Meld. St. 6 ( )

Transkript

1 Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/liv Marie Opstad Molde,

2 En helhetlig integreringspolitikk Del 1: Levekår og deltakelse Del 2: Fellesskap og tilhørighet 1. Mangfold og fellesskap 8. Fellesskap 2. Bakteppe 9. Diskriminering 3. Arbeid 10. Statsborgerskap 4. Barnehage og utdanning 11. Innflytelse og frivillighet 5. Helse- og omsorg 12. Kriminalitet 6. Oppvekst og familie 13. En helhetlig krim.politikk 7. Bolig og bosetting 14. Økon. og adm. forhold 2

3 Sentrale utredninger NOU 2011:14 Bedre integrering Mål, strategier, tiltak NOU 2011:7 Velferd og migrasjon Den norske modellens framtid NOU 2010:7 Mangfold og mestring Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet (Østbergutvalget) 3

4 1. Mangfold og fellesskap Innvandring mer mangfoldig befolkning Muligheter og utfordringer Rettigheter og plikter Bruke sine ressurser og ta del i fellesskapet Norge - del av en stadig mer globalisert verden Norge trenger kompetanse og arbeidskraft Norges største ressurs er den humane kapital > utgangspunktet for integreringspolitikken! 4

5 2. Bakteppe 2.1 Migrasjon 2.2 Innvandrere og barna deres Innvandret 1970: 1,5 % av befolkningen Innvandret >2012: 13,1 % 2012: Bosatte innvandrere; 11 % av befolkn norskfødte (2 % av befolkningen) Over 219 land, halvparten fra Europa 5

6 3. Arbeid 3.2 Grunnleggende kvalifisering Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Introduksjonsloven (Rundskriv Q-20/2012) : Fra 300 til 600 timer + evt t i tillegg Revidert læreplan og nettbaserte læremidler Nye obligatoriske prøver Introduksjonsordninga (nyankomne flyktninger/fam.) Personer år med behov for grunn leg. kvalifisering 3.3 Bedre bruk av innvandreres komp. og arbeidskraft Godkjenning av utenlandsk utdanning 6

7 Arbeid 17 tiltak, bl.a. Innføre «Jobbsjansen» - prioritere kvinner Handlingsplan for bedre bruk av innvandrernes kompetanse i arbeidslivet Ny tilskuddsordning med utviklingsmidler for å styrke kommunenes arbeid med introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Utrede hvordan en kan heve kompetansen til lærere som underviser i norsk og samf.kunnskap for voksne innvandrere Utrede hvordan en bedre kan kombinere intro-program med grunnskole og vgo for voksne Utrede om introduksjonsloven kan endres - på flere punkt 7

8 4. Barnehage og utdanning 4.1 Mål og prinsipper for utdanningssystemet Mangfold og flerspråklighet som ressurs skal verdsettes Verdier som demokrati og toleranse skal formidles Alle skal føle seg sett, inkludert og verdsatt Tidlig innsats Tilpassa barnehagetilbud Tilpassa opplæringstilbud i grunnopplæringa Språkkartlegging av nyankomne elever Grunnleggende ferdigheter og/eller norskferdigheter til voksne 8

9 Mål og prinsipper, forts. Langvarig andrespråksopplæring Systematisk arbeid med barnas språklæring og språkutvikling Barnehagepersonalet bør ha nødvendig kompetanse i språkstimulering i en flerspråklig barnehagehverdag Lærer bør ha innsikt i hva det vil si å ha norsk som andrespråk og tilpasse opplæringa i alle fag Alle generelle tiltak i utdanningsløpet skal ta hensyn til det flerkulturelle mangfoldet i befolkningen og ivareta minoritetsperspektivet! 9

10 4.2 Utfordringer i utdanningssystemet Om lag 11 % av alle elever i grunnopplæringa har innvandrerbakgrunn I grunnskolen er om lag halvparten med innvandrerbakgrunn født i Norge Mange lykkes bra i utdanningssystemet mer motiverte for skolegang arbeider mer med lekser ambisjoner om høyere utdanning økende antall studenter på universitet og høyskoler 10

11 Utfordringer, forts. I grunnopplæringa oppnår flere av minoritetsgruppene like gode eller bedre resultater enn gjennomsnittet for alle elever Særlig norskfødte elever med innvandrerforeldre Men: større avstand mellom elever som lykkes og ikke lykkes. Elever med innvandrerbakgrunn: Snakker for dårlig norsk (7 av 10, jf Kom.Rap ) oppnår i gjennomsnitt svakere karakterer får dårligere resultat på nasjonale prøver har større frafall i vgo (Kaldheimutvalget) 11

12 Rett til særskilt språkopplæring elever har særskilt norskopplæring i grunnskolen i M&R (4,5 % av alle elever) Derav 117 barn av asylsøkere (8 %) 990 av elever med særskilt norsk (68 %) følger læreplan i grunnleggende norsk 282 elever (19 %) går i egne grupper/ innføringsklasser, derav 34 asylsøkerbarn 422 av elevene (29 %) har morsmålsopplæring og/eller tospråklige fagopplæring og/eller annen tilrettelagt opplæring 12

13 Rett til særskilt språkopplæring Oppl. 2-8 (gr.sk.), 3-12 (vgo) og privatskolelova 3-5 Grunnskolen: 79 elever får bare morsmålsopplæring (5,4 %) 81 elever får bare tospråklig fagopplæring (5,5 %) 90 elever får både morsmål og tospråklig fagopplæring (6 %) 172 elever får annen tilrettelagt opplæring (12 %) Samla sum ( ): 422 elever (29 %) Få klagesaker i M&R på rett til særskilt språkopplæring 13

14 Utfordringer, forts. Nødvendig med tiltak for å bedre norskferdighetene Kompensere for sosioøkonomisk bakgrunn øke andelen av min.språkl. barn i b.hage, særlig for de yngste styrke personalets kompetanse bedre norskferdighetene og læringsutbyttet i gr.opplæringa redusere frafallet i vgo ta bedre i vare elever som kommer til Norge mot slutten av grunnskolen uten norskkunnskaper og med liten skolebakgrunn Jf. Udir sin høring inntak til vgo høringsfrist 25. april

15 4.3 Flerspråklighet og mangfold en ressurs for samfunnet Det å beherske morsmålet gjør det enklere å lære nytt språk Eksamen i 14 fremmedspråk i vgs som elev eller privatist Tilby tospråklige, digitale læringsressurser Nettstedet (37 språk - NAFO) Fremmedspråk på u.trinnet spansk, fransk, tysk og andre fremmedspråk Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen Idèhefte for skolen: «Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen» 15

16 4.4. Kompetanseløft Språklig og kulturelt mangfold må være en naturlig del av barnehagens og skolens virksomhet. Ansatte må ha nødvendig kompetanse for å ivareta alle barn, unge og voksne Flerkulturell pedagogikk Andrespråksdidaktikk Regelverk og sentrale styringsdokument Behov for å styrke kompetansen hos barnehagemyndighet og barnehagepersonalet lærere, skoleledere og skoleeiere Regjeringen vil styrke kompetanseutviklingen på det flerkulturelle området i hele utdanningssektoren Midler til både etter og videreutdanning 16

17 4.5 Tilbud til barn i førskolealder 4.6 Rett til barnehageplass Et godt barnehagetilbud til alle barn Antall min.språkl. barn i bhg har økt, men fremdeles lavere deltakelse enn for andre barn, særlig blant 2- og 3 åringer Ønske om flere yngre min.språklige barn i barnehage God og aktiv informasjon om bhg-tilbudet, gitt på helsestasjon Åpne barnehager og gratis korttidsopphold i barnehagen Rett til bhg-plass siden 2009 Maksimalpris og inntektsgradert foreldrebetaling en del av regjeringens politikk Regjeringen er opptatt av å nå alle førskolebarn Sikre at de behersker norsk så godt som mulig ved skolestart Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage (KD) 17

18 4.5.2 Språk i barnehagen Språkstimulering, jf. rammeplanen Kvaliteten på bhg-tilbudet avgjørende Bhg skal støtte barns bruk av morsmålet, og samtidig arbeide aktivt for å fremme barns norskspråklige kompetanse Viktig at personalet har kompetanse i språklig og flerspråklig utvikling Kartleggingsverktøy i språk utfordringer hos min.spr. barn Forutsetter kunnskap om flerspråklighet og om flerspråklig utvikling Veileder om språkkartlegging og språkstimulering (Udir) Statlig tilskudd til kommunene til tiltak for å bedre språkforståelsen blant min.spr. barn i førskolealder God morsmålsutvikling og grunnleggende norskkunnskaper > bedre skolestart 18

19 4.5.3 Kvalitet i førskoletilbudet - Personalets kompetanse Den viktigste forutsetningen for at barnehage skal være en inkluderende arena for lek, omsorg, danning og læring å sikre en god overgang fra b.hage til skole Førskolelærerutdanningen skal sikre at styrere og ped. ledere har nødvendig kompetanse Mangel på pedagogiske ledere i dag - en utfordring! Nasjonal kompetansesatsing (NAFO) Komp.hevingstiltak for assistenter, inkl. flerkulturell pedagogikk Etterutdanning for minoritetsspråklige assistenter Videreutdanning for førskolelærere i flerspråklig utvikling Basiskompetanse i arb.livet og arb.plassbasert førsk.lærerutdan. (ABF) 19

20 4.5.4 Gratis korttidsopphold (kjernetid) i barnehage Fra 2006: Forsøk med gratis kjernetid i barnehagen Forberede barn på skolestart Bidra til sosialisering Bedre norskkunnskapene 2012: Oslo Drammen Bergen (Evalueres i 2014) Gratis opphold i barnehage 20 t/u Systematisk språkstimulering Tiltak for foresatte Gratis kjernetid et virkemiddel i områdesatsing Utdanning er sentralt for å hindre at dårlige levekår, lavinntekt og fattigdom går i arv 20

21 4.6. En god skole for alle Skolens utfordringer Forskjeller i læringsutbytte m/uten innv.bakgrunn 3-deling av karakter i grunnskolen: Best: Elever uten innvandrerbakgrunn I midten: Norskfødte med innvandrerbakgrunn Dårligst: Elever som selv har innvandret Kompensatoriske tiltak (Oslo) Skoler med mange innvandrerelever Rapporterer om mer mobbing Underrepresentert i klager til FM (oppl. kap. 9a) 21

22 4.6.2 Godt læringsutbytte Grunnleggende ferdigheter lese, skrive, regne, digitale ferdigheter Strategi for u.trinnet klasseledelse, lesing, skriving, regning «Leseløft » (Kulturdep.) Nasjonal, helhetlig lesepolitikk for å styrke lesekompetansen og demokratiet Nasjonalbiblioteket > folkebiblioteka Rett til særskilt språkopplæring 22

23 Godt læringsutbytte, forts. Udir vil utarbeide en strategi for å sikre bedre info og veiledning om opplæring for min.spr. elever Inkl. info og veiledning om rettigheter Mangel på tilrettelagte læremidler i mange fag Særlig for nyankomne elever Tilskudd til utvikling og produksjonen av læremidler Nettbaserte tospråklige LEXIN-ordbøker på flere språk Læremiddelbase: MINO ( Kartleggingsverktøy i språk (NAFO) Kartleggingsprøver til bruk i læreplan i gr.leggende norsk Kartleggingsprøver på ulike språk 23

24 Godt læringsutbytte, forts. Fra h-2010: 8 timer leksehjelp i uka for trinn De som deltar mest i leksehjelpen, er barn med foreldre som har lav utdanning fra lavinntektsfamilier med et annet fødeland enn Norge. Evaluering 2012 (NOVA): Utfordrende å få leksehjelpen til å virke sosialt utjevnende og gi god støtte i læringsarbeidet for alle grupper barn Fra h-2013: 1 time med kulturskoletilbud i skole/sfo Gratis og frivillig for elevene Bidra til økt mangfold og inkludering i kulturskoletilbudet 24

25 4.6.3 Godt læringsmiljø 9a: Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Positive relasjoner elev-elev og lærer- elev Kultur for læring blant elevene Godt samarbeid skole hjem Elever med innvandrerbakgrunn presterer vesentlig bedre på skoler med godt læringsmiljø Fravær av krenkelser, mobbing og diskriminering er en forutsetning for å få til gode læringsmiljø Forebyggende arbeid for å redusere mobbing og trakassering retter seg mot alle elevgrupper Det er manglende kunnskap om min.spr. elevers læringsmiljø Regjeringen vil derfor styrke kunnskapsgrunnlaget 25

26 Godt læringmiljø, forts. «Bedre læringsmiljø» (Udir) Manifest mot mobbing (KD) Foreldrenes positive holdning til utdanning og læring og forventninger til skoleprestasjoner stor innvirkning på elevenes motivasjon og innsats Skoleledere har plikt til å legge til rette for et godt skole-hjem samarbeid og for dialog og foreldrenes aktive medvirkning Bruk av tolk NAFO har prøvd ut flere modeller for foreldresamarbeid FUG har utarbeidet materiell på flere språk 26

27 4.6.4 Nyankomne elever og asylsøkere Utfordrende for skolen Vanskelig å sikre at elevene både lærer et nytt språk og klarer å følge opplæringen på sitt alderstrinn 2012: kommuner/fylkeskom. kan opprette særskilte opplæringstilbud for nyankomne elever Innføringsklasser inntil 2 år Lære eleven tilstrekkelig norsk til å kunne få utbytte av ordinær opplæring Udir 2012: «Veileder Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever» Ordningen vil bli evaluert 27

28 Nyankomne elever NOU 2010:7 Mangfold og mestring foreslår at ungdom i aldersgruppa år som kommer til Norge før de fyller 18, bør få rett til vgo Høring Inntak til vgo (høringsfrist ) : Komp.utv.program for skoleledere, skoleeiere og lærere i kommuner med asylmottak Regjeringen vurderer spørsmålet om rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder Rett til vgo for ungdom under 18 år som søker asyl eller opphold på annet grunnlag 28

29 4.6.5 Gjennomføring av vgo Et mål å få flere unge til å bestå og fullføre vgo Svakere språkferdigheter og gj.snittlig lavere karakterer fra gr.skolen gjør min.spr. elever til en utsatt gruppe for frafall Høyere frafall blant gutter enn jenter Høyere frafall på yrkesfag enn allmennfag Sammenheng mellom innvandringsbakgrunn og andel som fullfører og består vgo (SSB 2012) Andel av elever som fullfører og består innen 5 år : 69 % av alle elever 67 % av norskfødte med innvandrerforeldre 50 % av innvandrerungdom 29

30 Gjennomføring i vgo, forts. Betydning for elevenes fullføringsgrad: Grunnskolekarakterer Foreldrenes utdanningsnivå Botid i Norge Problemer med å få læreplass 2012: Samfunnskontrakt for flere læreplasser Undertegnet av KD og partene i arbeidslivet Mål å øke antall nye læreplasser med 20 % innen 2015 Vil utvide ordningen med tilskudd til lærlinger med særskilte behov til å inkludere min.spr. elever med kort botid i Norge Styrking av den flerkulturelle kompetansen blant rådgiverne 30

31 4.7 Voksenopplæring Opplæringslova kap 4A: Grunnskoleopplæring for voksne Landet: 90 % innvandrere M&R: 265 deltakere, derav 244 innv. (92 %) Spesialundervisning for voksne Landet: 11 % innvandrere M&R: 385 deltakere, derav 9 innv. (2 %) Vgo for voksne: 22 % innvandrere på landsbasis Introduksjonslova: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Deltakarar landet: (1. halvår 2012) Deltakarar M&R: ca (5,6 %) 31

32 Voksenopplæring, forts. Mange innvandrere har kompetanse og arbeidserfaring fra hjemlandet som de ikke kan dokumentere Voksne med rett til vgo har rett til realkompetansevurdering og kompetansebevis Kan føre til avkortet opplæringsløp i vgo Yrkesprøving (dokumentere yrkeskompetanse) Kartleggingsintervju Fagintervju Praktisk yrkestest 32

33 4.8 Høyere utdanning Økt mulighet for å få en sikker jobb Viktig for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller Flere norskfødte med innvandrerbakgrunn enn andre som studerte i 2011 Flest jenter Flest innvandrere på følgende studier: Medisin, odontologi, juss, ingeniørutdanning Det arbeides med å rekruttere flere studenter med innvandrerbakgrunn til lærer- og førskolelærerutdanning Viktig med gode rollemodeller i bhg/skole for barn og unge 33

34 Tiltak Regjeringen vil Sette i verk et kompetanseløft på det flerkulturelle området for ansatte i b.hage, grunnskole/vo og vgo Legge til rette for at flere elever skal kunne utvikle og dokumentere sin flerspråklige kompetanse, bl.a. ved å utvide antall språk for privatisteksamen i vgo Utvikle det statlige nettstedet Videreutvikle kartleggingsprøver knyttet til læreplan i gr.leg. norsk og kartleg.prøver på ulike språk Utrede hvordan sikre at barn 3-5 år som ikke er i bhg, får tilbud om stimulering i norsk språk 34

35 Tiltak, forts. Videreføre tilbudet om gratis kjernetid i b.hage som et virkemiddel i områdesatsinga Sikre at info og veiledn.materiell om opplæring av min.spr. elever når ut til ansvarlige i utdan.sektoren Styrke kunnskapsgrunnlaget om minoritetsspråklige elevers læringsmiljø Forbedre kunnskapsgrunnlaget om ulike innføringstilbud og vurdere behovet for ytterligere tilpasning for elever som kommer til Norge sent i skoleløpet med liten skolegang 35

36 Tiltak, forts. Heve kompetansen for rådgivere i skolen med vekt på kjønnslikestilling og behovene til elever med innvandrerbakgrunn Vurdere virkemidler som kan bidra til at flere min.spr. elever får læreplass Utvide tilskuddsordningen for lærlinger md særskilte behov til også å omfatte de med svake norskferdigheter og kort botid i Norge Utarbeide nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i grunnskole og vgo 36

37 Tiltak, forts. Rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn til lærerutdanningene Videreføre satsingen på å utdanne flere tospråklige lærere. 5. Helse og omsorg 37

38 6. Oppvekst og familie 6.1 Oppvekst og levekår Fattigdom blant barn Deltakelse i fritidsaktiviteter 6.2 Et godt barnevern Vold i nære relasjoner Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 38

39 7. Bolig og bosetting Kap 7 og Raskere bosetting av flyktninger Fra asylmottak til en kommune Bosetting av enslige mindreårige flyktninger 8. Fellesskap 8.1 Tillit og tilhørighet Verdier - menneskerettighetene og demokrati 39

40 9. Diskriminering Kap Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling Direkte og indirekte diskriminering Rasisme Handlingsplan mot diskriminering 10. Statsborgerskap Krav om gjennomført opplæring i norsk og prøve i samfunnskunnskap 11. Innflytelse og frivillighet 40

41 Kap Kriminalitet 13. En helhetlig integreringspolitikk 13.1 Likeverdige off. tjenester Tolk og tilpasset informasjon Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 14.Økonomiske og administrative forhold Vedlegg: Bakgrunns- og referanselitteratur 41