Grieg Seafood skal være et ledende oppdrettsselskap ÅRSRAPPORT

Transkript

1 Grieg Seafood skal være et ledende oppdrettsselskap 2014 ÅRSRAPPORT

2 INNHOLD Nøkkeltall 3 Brev fra CEO 4 Grieg Seafood Rogaland (NO) 5 Grieg Seafood Finnmark (NO) 6 Grieg Seafood Hjaltland (UK) 7 Grieg Seafood BC (CAN) 8 Ocean Quality 9 Investor 10 Styrets beretning 11 Bærekraftsrapport 17 Eierstyring og ledelse 35 KONSERN Resultatregnskap 42 Balanse 43 Kontantstrømoppstilling 45 Endring i egenkapital 46 Noter 47 MORSELSKAP Resultatregnskap 97 Balanse 98 Kontantstrømoppstilling 99 Endring i egenkapital 99 Noter 100 Revisjonsberetning Å R S R A P P O R T

3 NØKKELTALL 2014 Omsetning (MNOK) Geografiske markeder Slaktevolum (GWE) BC tonn Shetland tonn Finnmark tonn Rogaland tonn Finansielle nøkkeltall ROCE * 10 % 12 % -6 % 7 % EK % 44,07 % 43,32 % 37,18 % 40,50 % NIBD ** EPS *** 1,3 3,9-1,33-1,11 NIBD / EBITDA 3,3 3,0-51,3 4,2 * Return on capital employed ** Net interest bearing debt *** Earnings per share G R I E G S E A F O O D

4 BREV FRA LEDELSEN ØKT PRODUKSJONSPOTENSIAL OG STERK POSISJON FOR VIDERE VEKST 2014 har vært et begivenhetsrikt og utfordrende år for Grieg Seafood. Lakseprisene har vært høye gjennom store deler av året, men ble redusert noe på grunn av generell volatilitet og begrensninger i det russiske markedet mot slutten av året. På oppdrettsanleggene har våre medarbeidere håndtert utfordringer knyttet til vinterstormer, varm sommer med høye sjøtemperaturer og lav tilvekst, samt forskjellig sykdom. Resultatet er noe nedsatt produksjon ved anleggene i Rogaland og på Shetland, og BC har iverksatt en vellykket snuoperasjon som har gitt økt biologisk stabilitet. Selskapet er i gang med solide tiltak som imøtegår utfordringene for de svakeste lokalitetene. Nye lisenser og uutnyttet produksjonspotensial på eksisterende lisenser utgjør grunnlag for videre vekst i Alle som driver med lakseoppdrett, vet at hver dag bringer nye utfordringer. Bransjen er utsatt for betydelig usikkerhet knyttet til biologisk produksjon, endringer i laksepris, politiske handelshindringer, samt finansiell risiko som endringer i renter og valutakurser. For Grieg Seafood handler det om å legge realistiske planer for å kontrollere risiko og unngå de største overraskelsene. Våre medarbeidere arbeider kontinuerlig og målrettet for å opprettholde en normalsituasjon der fisken er sunn, spiser godt og holder seg på plass i merden. Gode planer og rutiner er selve grunnlaget for å lykkes med denne innsatsen og å bevare en stabil og trygg plattform for vår produksjon. I 2014 gjennomførte Grieg Seafood en refinansiering som gir et godt grunnlag for videre vekst. Selskapet har også styrket egenkapitalen gjennom året. Grieg Seafood har som mål å bli den beste aktøren i våre fire regioner. Ved å gjøre tingene godt nok første gang og tilpasse oss til skiftende omstendigheter, skal våre medarbeidere kunne si til deres naboer, venner og familie at de er stolte av å jobbe i bransjens beste virksomhet i regionen. Kulturen som vi dyrker, fokuserer på stadige forbedringer og å fremheve dem som foreslår og iverksetter forbedringene. Gjennom å dele kunnskapen med andre i regionen og på tvers av hele konsernet, reduserer vi risikoen for negative overraskelser og øker samtidig sjansene for å lykkes både regionalt og globalt. Når vi lykkes, vet vi at resultatet kommer mange mennesker til gode. Oppdrettsfisk regnes som den mest lovende næringsressursen for verdens økende befolkning. En ønsket og nødvendig økning i produksjonen av laks vil avhenge av at vi kan øke produksjonen samtidig som vi ikke øker den negative påvirkningen på miljø og fauna. Når vi klarer dette, bidrar Grieg Seafoods medarbeidere til å skape verdier for verdenssamfunnet skal bli et godt år for Grieg Seafood. Vi skal fullføre en rekke igangværende prosjekter, blant annet en ny IT-plattform for å øke samhandlingen mellom lokaliteter, selskaper og regioner, skape grunnlag for benchmarking av våre resultater og vise fram det beste ved vår virksomhet. Vi skal også optimalisere forholdet mellom produksjon av settefisk og fisk i sjø, noe som vil føre til at alle regioner oppnår en tilstrekkelig smoltforsyningsgrad. Vi skal ta i bruk ny teknologi og nye sjølokaliteter, og vi skal oppgradere kapasiteten med fire nye konsesjoner i Finnmark, samt en ny KONSTITUERT ADM DIR ATLE HARALD SANDTORV lokalitet i Skottland. Med etableringen av Ocean Quality i det amerikanske markedet fra og med 2015 dekker salgsselskapet nå alle våre fire regioner. Grieg Seafoods viktigste mål er å forbedre konsesjonsutnyttelse og å redusere kostnader gjennom kontinuerlig forbedring av våre biologiske presentasjoner. Den strategiske prioriteringen framover er fortsatt å øke produksjonen på eksisterende lisenser i Norge, i tillegg til å fullføre den lovende snuoperasjonen på Shetland og BC. De langsiktige markedsforholdene er på vår side styrken i etterspørselen er ikke bare et spørsmål om laksepris, men snarere en konsekvens av økt tilgjengelighet i stadig flere markeder, nye produkter som gjør tilberedning enklere, og sist men ikke minst at laks er både velsmakende og sunn mat. På tilbudssiden ser vi nå økte leveranser fra Chile, men på lengre sikt blir det stadig vanskeligere å se at tilbudsveksten kan møte veksten i etterspørsel. Vi skal arbeide med mange spennende prosjekter sammen, og vi skal fortsette med å vise at Grieg Seafood er en god plass å jobbe. 4 Å R S R A P P O R T

5 GRIEG SEAFOOD ROGALAND AS Grieg Seafood Rogaland (GSFR) driver oppdrett av laks i Rogaland på 20 produksjonslisenser og to smoltlisenser. Selskapet har 137 ansatte i regionen. GSFR har aktivitet innenfor hele verdikjeden til lakseoppdrett, fra rognproduksjon til ferdig slaktet laks. Vår virksomhet er lokalisert i seks forskjellige kommuner i Rogaland og vi bidrar med betydelig lokal verdiskapning. 137 ansatte - 20 oppdrettsanlegg Hovedfokuset vårt er matfiskproduksjon, der den største verdiskapningen er. Vi har sterkt fokus på fiskevelferd og bærekraftig utvikling. Slaktevolum (GWE) ROGALAND Slaktevolum i tonn Salgsinntekt TNOK EBIT TNOK EBIT /kg GWE 6,10 9,60 2,64 6,52 10,2 G R I E G S E A F O O D

6 GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS Offentlige myndigheter setter strenge krav til lakseoppdrett i et av verdens vakreste naturområder. Grieg Seafood Finnmark AS (GSFF) tror på at respekt for miljøet og omgivelsene er nøkkelen til å lykkes med å skape verdier for selskapet og lokalsamfunnet. GSFF driver lakseoppdrett på 28 oppdrettslisenser. 190 ansatte - 24 oppdrettsanlegg I 2014 ble GSFF tildelt fire grønne lisenser. Dette er et grunnlag for god vekst i regionen. Selskapet består av administrasjon, en avdeling for vedlikehold og et produksjonsanlegg, samt oppdrettsvirksomhet. Selskapet sysselsetter 190 mennesker og bidrar dermed vesentlig til å skape verdier og arbeidsplasser i Finnmark, både direkte og gjennom underleverandører. GSFF har virksomhet i fem kommuner i Finnmark, og i Nordkapp driver selskapet verdens nordligste fiskeoppdrettsanlegg. I løpet av de siste årene har GSFF bygget opp betydelig kapasitet til å klekke ut yngel, med spesielt fokus på produksjon av storsmolt, noe som bidrar til å optimalisere selskapets produksjon. Fisken blir hovedsakelig eksportert til markeder i Det fjerne østen og EU. Produksjonskapasiteten er tonn sløyd vekt. Slaktevolum (GWE) FINNMARK Slaktevolum i tonn Salgsinntekt TNOK EBIT TNOK EBIT /kg GWE 7,80 9,39-0,88 3,44 10,44 6 Å R S R A P P O R T

7 GRIEG SEAFOOD HJALTLAND UK LTD Grieg Seafoods virksomhet på Shetland drives på 39 lisenser fordelt på fem områder. Dette gjør selskapet til den største lakseprodusenten på Shetland med sine 222 ansatte. Slakting gjøres av Lerwick Fish Traders Ltd., et heleid datterselskap av Grieg Seafood Hjaltland (GSFH). Lerwick Fish Traders Ltd. er en av de største pakke- og foredlingsbedriftene for laks på Shetland. Om lag 70 % av lakseproduksjonen leveres som rund fisk, og resten som ulike filetkvaliteter. Hovedvekten av fisken blir solgt på markeder i Storbritannia, men også Europa, Asia og Nord-Amerika er viktige markeder. 222 ansatte - 39 oppdrettsanlegg GSFH har et eget settefiskanlegg under bygging, som skal stå ferdig i løpet av Hjaltland vil med dette sikre selvforsyning av smolt. Produksjonskapasiteten er tonn sløyd fisk. Slaktevolum (GWE) SHETLAND Slaktevolum i tonn Salgsinntekt TNOK EBIT TNOK EBIT /kg GWE 4,20 2,07-4,89 0,4 10,51 G R I E G S E A F O O D

8 GRIEG SEAFOOD BC LTD Grieg Seafood etablerte virksomhet i British Columbia i 2001 og driver lakseoppdrett på vest- og østsiden av Vancouver Island. Oppdrettsvirksomheten er lokalisert til Esperanza Inlet, Nootka Sound, Clio Channel, Okisollo Channel og Sunshine Coast. 88 ansatte, 21 oppdrettsanlegg Selskapet har for tiden 21 oppdrettslisenser og et landbasert klekkeanlegg som ligger i Gold River. Produksjonskapasiteten på alle lisenser er om lag tonn sløyd fisk. De canadiske opprettsanleggene har utviklet en premium kvalitet på laks Skuna Bay Salmon anerkjent hos fine diningspisesteder i Nord-Amerika for sitt fokus på detaljer og kvalitet. Vår nærhet til markedene i USA, Canada og Asia gjør det mulig å tilby fersk fisk til våre kunder, med lavere transportkostnader og bedre kvalitet enn våre europeiske og chilenske konkurrenter. Grieg Seafood BC Ltd. tilstreber ansvarlig drift og vil oppfylle eller overoppfylle alle offentlige krav og reguleringer. Grieg Seafood BC Ltd. (GSF BC) er det første lakseoppdrettsselskapet i Nord-Amerika som formidler laks fra oppdrettsanlegg med uavhengig tilsyn fra sertifiseringsprogrammet Best Aquaculture Practises. GSF BC har også hatt tilsyn og blitt godkjent av programmet for ansvarlig utnyttelse av naturressurser, Aquarium of the Pacific s Seafood for the Future. Antall ansatte i 2014 var 88. Slaktevolum (GWE) BC Slaktevolum i tonn Salgsinntekt TNOK EBIT TNOK EBIT /kg GWE -7,60-1,15-2,37 2,87 5,05 8 Å R S R A P P O R T

9 OCEAN QUALITY AS Ocean Quality AS (OQ) er det norske salgsselskapet til Grieg Seafood ASA (60 %) og Bremnes Fryseri AS (40 %). Selskapet ble etablert høsten 2010 og har hovedkontor i Bergen. Ved utgangen av 2013 hadde selskapet 20 ansatte, hvorav 14 menn og seks kvinner. Hovedmålet til selskapet er å bli markedets foretrukne og tiltrodde leverandør av sjømat. Salgsorganisasjonen jobber etter en høy standard for leveranse av distribusjonstjenester til OQs kunder over hele verden. Kvaliteten på produktene og vår kundeservice fokuserer på følgende: Ferske og sunne produkter med ønskelig næringsinnhold Kundekrav, pålitelighet og helårsleveranser Full sporbarhet og fokus på matsikkerhet for ferdige produkter og råvarer Streng kvalitetskontroll og bærekraftig utnyttelse av råvarer Fiskehelse og hensyn til miljøet OCEAN QUALITY Omsetning MNOK EBIT MNOK 30,8 24,1 52,4 31,3 Driftsmargin 0,9% 0,8 % 2,4 % 1,60 % Se oceanquality.no G R I E G S E A F O O D

10 INVESTOR Største aksjonærer i Grieg Seafood ASA pr GRIEG HOLDINGS AS DNB NOR BANK ASA NORDEA BANK NORGE ASA KONTRARI AS YSTHOLMEN AS OM HOLDING AS GRIEG SEAFOOD ASA STATE STREET BANK AND TRUST CO. SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB DNB NOR SMB Analytikere som følger GSF-aksjen NORDEA MARKETS DNB NOR MARKETS HANDELSBANKEN ENSKILDA RS PARETO SECURITIES FIRST SECURITIES CARNEGIE ASA ABG SUNNDAL COLLIER FONDSFINANS SPAREBANK 1 MARKETS Kursutvikling Å R S R A P P O R T

11 STYRETS ÅRSBERETNING 2014 KONSERNETS VIRKSOMHET OG LOKALISERING Grieg Seafood ASA ( Selskapet ) er morselskapet i Grieg Seafood Konsern ( Konsernet ). Konsernet driver virksomhet innen produksjon og handel med bærekraftig oppdrett av laks og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Konsernet er en av verdens største fiskeoppdrettere av laks, og har en årlig produksjonskapasitet på rundt tonn sløyd vekt ved full kapasitetsutnyttelse. Konsernet har 100 konsesjoner og lisenser for lakseoppdrett og 5 konsesjoner for smoltproduksjon. Konsernet skal være en ledende aktør innen akvakultur. Den forretningsmessige utviklingen av Konsernet baserer seg på lønnsom vekst og bærekraftig bruk av naturen, samt å være en foretrukket leverandør til utvalgte kunder. Konsernet har virksomhet i Finnmark og Rogaland i Norge, i British Columbia i Canada (BC) og på Shetland (UK). Hovedkontoret er lokalisert i Bergen. Selskapet har vært notert på Oslo Børs siden juni HOVEDPUNKTER FOR har vært preget av et sterkt marked med høye priser gjennom året, men stopp av handel med Russland har ført til en lavere pris mot slutten av året enn det en kunne forvente. Produksjon av stillehavslaks avvikles og fokus rettes mot produksjon av atlantisk laks. Produksjonen i Grieg Seafood BC har vært spesielt god sammenlignet med Utviklingen ved årets slutt er nå i tråd med planen for normalisert drift og kostnadsnivå i løpet av Det arbeides systematisk med å redusere kostnadsnivået gjennom forbedret bærekraftig drift og økt kapasitetsutnyttelse Grieg Seafood Finnmark har fått tildelt 4 grønne konsesjoner. Salg av aksjene i SalmoBreed AS. REDEGJØRELSE FOR KONSERNREGNSKAP Konsernregnskapet er avlagt i henhold til internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS). RESULTAT Salgsinntektene ble MNOK i 2014 for Konsernet, en økning på 11% sammenlignet med året før. Totalt ble det slaktet tonn gw, en økning på tonn fra 2013, som tilsvarer en økning på 12% var preget av lav tilbudsvekst og gode priser gjennom hele året. Som en konsekvens av Russland sitt importforbud av norsk laks ble prisene mot slutten av året lavere enn forventet. Høyere økt produksjon fra Chile har også påvirket tilbudsveksten og prisene i slutten av året. Det lave slaktevolumet i BC som følge av furunkuloseutbruddet i 2012 har påvirket driftsresultatet negativt. Driftsresultatet før endring i verdijustering av biologiske eiendeler ble 341 MNOK, sammenlignet med 348 MNOK i Driftsresultatet inkluderer gevinst på salg av aksjer med 63,8 MNOK, hvorav gevinst fra salg av SalmoBreed utgjør 60,3 MNOK. Driftsmarginen før verdijustering av biologiske eiendeler ble 12,8% i 2014 mot 14,5% i Ebit pr kilo ble på 5,3 mot 6,0 i Reduksjonen i driftsresultatet sammenlignet med 2013 skyldes noe lavere oppnådde priser gjennom året enn sammenlignet med 2013 og høyere kost på slaktet fisk. Produksjonskostnaden er fortsatt høy i Fôrprisene har økt i 2014 som følge av utviklingen i råvareprisene og svekket norsk krone ved slutten av året. Fôrprisene er sensitive for både marine og vegetabilske råvarepriser, som varierer med sesongmessige fangst- og produksjonsforhold. Behandlingskostnader mot lus og beredskap for å håndtere og redusere konsekvensen til AGD (Amoebic Gill Disease) medfører fortsatt høy produksjonskostnad både for Norge og UK. Driftsresultatet etter verdijustering av biologiske eiendeler var 214 MNOK mot 616 MNOK i Netto finanskostnader var -56 MNOK mot -73 MNOK i Rentekostnadene er lavere enn i 2013 på grunn av positiv endring i rentesatsen, selv om netto rentebærende gjeld er høyere. I 2013 hadde Konsernet waiver fra de opprinnelige lånevilkårene på den pantsikrede gjelden frem til tredje kvartal Dette medførte en økt margin. Konsernet har vært godt innenfor de opprinnelige lånevilkårene i hele 2014, noe som har gitt lavere renter. Konsernet hadde positiv netto urealisert agioinntekt i 2014 på 46 MNOK mot 26 MNOK i 2013 som følge av kortsiktig utlån i GBP og CAD. Skattekostnad for året var 23 MNOK mot 114 MNOK i Den lave effektive skattesatsen på 14,2% for 2014 er på grunn av store permanente forskjeller på grunn av gevinst ved salg av aksjer. Hensyntar man skattefrie inntekter fra salg av aksjer, er den reelle effektive skattesats 23,5%. Effektiv skattesats for 2013 var på 20,9%. Konsernet er kommet i skatteposisjon og det er avsatt 51 MNOK ved utgangen av 2014 (1,5 MNOK for 2013) til betalbar skatt relatert til norsk del. Konsernets årsresultat etter skatt i 2014 var 138 MNOK mot 431 MNOK i GRIEG SEAFOOD ASA Morselskapets årsregnskap er avlagt i henhold til norske regnskapsprinsipper (NGAAP). Selskapet oppnådde et driftsresultat for 2014 på -36 MNOK (-32 MNOK). Økning i negativt resultat skyldes blant annet utløsning av opsjoner i løpet av 2014 til en høyere kost enn avsatt på grunn av økt aksjekurs ved utløsning. Selskapet har lån til døtre i utenlandsk valuta, som har gitt en positiv urealisert agio på netto 121 MNOK i 2014, mot 66 MNOK i Det er i 2014 inntektsført konsernbidrag på 34 MNOK (88 MNOK), som bidrar til det positive finansresultatet sammen med valutainntekten. G R I E G S E A F O O D

12 Styrets beretning 2014 Morselskapets resultat etter skatt for året var 59 MNOK mot et resultat på 90 MNOK i SEGMENTENE Rogaland Driftsresultat før verdijustering ble 77 MNOK, som tilsvarer 6,1 NOK/kg. Tilsvarende for 2013 var 145 MNOK (9,6 NOK/kg). Svekkelsen i resultatet skyldes lavere slaktevolum enn i 2013, på tonn. Det meste av slaktingen i Rogaland var i første halvdel av året. Uttakskosten er høy på grunn av utslakting fra lokaliteter som hadde PD (Pancreas Disease) i 2013 og AGD (Amoebic Gill Disease). Slaktevolumet ble også påvirket av nye tilfeller av PD i 2014, som medførte høy unormal dødelighet. Konsekvensen ble tonn lavere slaktevolum i 2014 enn planlagt. PD har også medført lavere produksjon i sjø. Det har også vært uvanlig høye sjøtemperaturer med negativ påvirkning på tilveksten i sommer. En underliggende kostnadsøkning, spesielt på fôr og behandlings- og beredskapskostnader for å redusere PD, AGD og andre biologiske utfordringer, medfører en økt produksjonskostnad. Rogaland benytter seg av leppefisk mot lus, noe som har vist seg å være effektivt. Det er betydelige kostnader som har påløpt, men som har gitt gode resultater i form av lavt lusenivå. Finnmark Driftsresultat før verdijustering ble 206 MNOK, som tilsvarer 7,8 NOK/kg. Tilsvarende for 2013 var 218, MNOK (9,4 NOK/ kg). Den siste generasjonen av ørret i Finnmark ble slaktet ut i første kvartal 2014 på eksternt slakteri på grunn av manglende eksportgodkjenning til Russland. Det medførte høyere slaktekostnad. Etter dette produserer Finnmark kun atlantisk laks. Finnmark har hatt problemer med kjønnsmodning spesielt i tredje kvartal, som medførte nedklassifisering og svakere prisoppnåelse i fjerde kvartal. Interne rutiner vil bli korrigert for å unngå tilsvarende hendelser i fremtiden. Finnmark hadde en rømming fra en lokalitet på totalt fisk. Det ble igangsatt gjenfangst for å redusere biologiske utfordringer mest mulig. GSF jobber kontinuerlig for å forbedre interne rutiner for å unngå at denne type avvik skal skje igjen. Produksjonen i sjø har vært tilfredsstillende gjennom hele året, med unntak på noen få lokaliteter med IPN (Infectious Pancreatic Necrosis). Finnmark er tildelt 4 grønne konsesjoner i Roy-Tore Rikardsen tiltrådte i juli 2014 som ny regiondirektør som etterfølger av Håkon Volden som gikk av på samme tidspunkt. Rikardsen har 15 års erfaring fra oppdrettsnæringen, de 6 siste som produksjonssjef sjø hos Lerøy Aurora i Troms. BC Driftsresultat før verdijustering ble -48 MNOK, som tilsvarer -7,8 NOK/kg, mot tilsvarende i 2013 på -8 MNOK (-1,2 NOK/kg). Det negative resultatet skuldes lavt slaktevolum på tonn, som er en reduksjon på 482 tonn fra året før. I sommer medførte algeoppblomstring i ett av produksjonsområdene til økt unormal dødelighet, som resulterte i 500 tonn lavere slaktevolum enn planlagt og økt nedskrivningskost på grunn av dødeligheten. BC har hatt produksjon av stillehavslaks hvor tilbudet har vært høyt og som har ført til svake priser og et vanskelig marked. Stillehavslaksen har vært frosset inn. Det er i 2014 totalt nedskrevet 22 MNOK på fryselageret mot 8 MNOK i Produksjonen av stillehavslaks avvikles i BC og det vil fra fjerde kvartal 2015 kun slaktes atlantisk laks. Andelen av stillehavslaks i 2014 var (33%), mens den fra 2015 vil være vesentlig lavere (6%). Med dagens høye priser på atlantisk laks, påvirker stillehavslaks lønnsomheten negativt. Det er iverksatt omfattende tiltak på settefiskanlegget i BC, som har gitt forbedring av drift og biosikkerhet på anlegget. Tiltakene ble iverksatt i primo 2013 og produksjonen i 2014 har vært stabil med unntak av ett utbrudd av furunkulose i januar 2014, som medførte at smolt ble destruert og bygningen ble brakklagt. Grieg Seafood BC iverksatte avtaler om eksterne smoltleveranser for å sikre tilstrekkelig backup på smolt for å unngå negative produksjonskonsekvenser ved nye sykdomstilfeller på settefiskanlegget. Dette medfører en større smoltkostnad enn normalt og behov for å destruere og skrive ned backup-smolt. Som resultat av backup-systemet på smoltleveranser har Grieg Seafood fått satt ut det antall smolt som var planlagt og forventer fortsatt et slaktevolum på rundt tonn i Shetland Driftsresultat før verdijustering på Shetland ble 81 MNOK, som tilsvarer 4,2 NOK/kg. Tilsvarende for 2013 var resultatet 27 MNOK (2,1NOK/kg). Den positive resultatøkningen skyldes hovedsakelig økt slaktevolum med tonn fra 2013 (46%). Ocean Quality UK Ltd ble etablert i andre kvartal 2014 og overtok salg av all fisk for Shetland, som også har bidratt til økte marginer for regionen. Snuoperasjonen på Shetland som ble iverksatt primo 2013 har gitt vesentlig forbedring både resultatmessig og i den biologiske situasjonen. Lakselusnivåene er vesentlig redusert, men det er fortsatt en utfordring. For å klare å holde lusenivået på et tilfredsstillende nivå har det medført høye behandlingskostnader. Det har ikke vært tegn til AGD på noen av lokalitetene i Sel er fortsatt en stor utfordring, samt gjelleproblemer, som har medført høy unormal dødelighet og høye nedskrivningskostnader gjennom året. Kostnadsnivået på Shetland er fortsatt høyt. Det arbeides aktivt med forbedringstiltak for å øke produksjonen og redusere kostnadene på Shetland fremover. Ferdigstillelsen av det nye settefiskanlegget går mot slutten og den første leveransen av smolt er planlagt våren Ocean Quality Konsern Ocean Quality AS er salgsselskapet som er eid av Grieg Seafood ASA (60%) og Bremnes Fryseri AS (40%). Selskapet ble etablert i 2010 og har hovedkontor i Bergen. Fra andre kvartal 2014 ble Ocean Quality UK Ltd etablert som et 100% eid datterselskap av Ocean Quality AS. Ocean Quality er en felleskontrollert virksomhet som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i Konsernet. Ocean Quality selger all fisk for Bremnes Fryseri AS og for Grieg Seafood Norge og UK. Konsernet hadde 30 ansatte, hvorav 22 menn og 8 kvinner. Driftsresultatet i Ocean Quality Konsern ble på 13 MNOK mot 8 MNOK for Omsetningen for 2014 var på MNOK mot MNOK i Volatile markedspriser har ført til vanskeligere og mer variable inntjeningsforhold for salgsleddet mot slutten 12 Å R S R A P P O R T

13 Styrets beretning 2014 av året. I tillegg har importforbud av norsk laks til Russland ført til at større volum har blitt re-allokert til andre markeder og at prisene ble lavere enn forventet i siste kvartal Et større volum fra Chile enn forventet har også medført noe lavere priser enn i 2013, men generelt har etterspørselen vært god i Ocean Quality Konsern sin egenkapital pr. 31. desember 2014 var på 40 MNOK (26 MNOK). FORSKNING OG UTVIKLING Grieg Seafood avsetter og benytter midler til forskning og videreutvikling hvert år. Dette skjer gjennom ulike aktiviteter; alt fra aktiv deltagelse i styringsgrupper i nasjonale forskningsprosjekt til lokale test- og utprøvingsprosjekter i regionene. Disse aktivitetene har fokus på å finne løsninger på biologiske og tekniske utfordringer på kort og/eller lang sikt, som igjen er med på å effektivisere daglig drift i anleggene våre. Konsernet arbeider med mange ulike prosjekter, alt fra forbedring av fiskehelse og velferd, effektiv drift av store enheter, fôringskontroll og optimalisering av settefiskproduksjon i store resirkuleringsanlegg. BALANSE Bokført verdi av Konsernets aktiva var MNOK pr. 31. desember 2014, sammenlignet med MNOK ved utgangen av Av dette utgjorde goodwill 109 MNOK og lisenser MNOK. Investeringer i varige driftsmidler er hovedsakelig relatert til investeringer i settefiskanlegg på Shetland og vedlikeholdsinvesteringer. Virkelig verdijustering av biomassen var positiv som følge av at forventede fremtidige salgspriser vil overstige påløpte produksjonskostnader. Konsernets egenkapital var MNOK pr. 31. desember Tilsvarende tall ved utgangen av 2013 var MNOK. Egenkapitalandelen var ved utgangen av året 44%, mot 43% for Positiv inntjening i 2014 bidrar til økt soliditet. FINANSIERING Konsernets netto rentebærende gjeld ble økt fra MNOK til MNOK ved utgangen av Dette er en økning på 159 MNOK. Konsernets kredittfasiliteter ble refinansiert i juni 2014 i et banksyndikat bestående av Nordea og Danske Bank. Det nye syndikatlånet er 5-årig og består av et terminlån på 900 MNOK med 10 års avdragsprofil, samt en revolverkreditt på 600 MNOK. Samtidig med opptrekk av det nye syndikatet ble det gamle syndikatlånet nedbetalt med totalt MNOK i Ved etablering av det nye syndikatlånet ble terminlån etablert med 900 MNOK. Revolverkreditten er trukket opp med 200 MNOK ved utgangen av årsslutt. Ytterligere trekkrettigheter utgjør 400 MNOK. Revolverkreditten i det nye syndikatet er klassifisert som langsiktig, da det ikke er betingelser om å fornye revolverkreditten hvert år. Det nye terminlånet er nedbetalt med 45 MNOK i Obligasjonslånet på 400 MNOK forfaller i sin helhet i desember Det er påbegynt et arbeid med å fornye obligasjonslånet. Konsernet benytter seg hovedsakelig av leasing ved investering i nye fôrflåter og annet operativt utstyr. Konsernet har en leasingramme på 350 MNOK, hvorav 290 MNOK er trukket opp. Konsernet har vært innenfor alle lånevilkårene i KONTANTSTRØM Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ble redusert med 160 MNOK til 157 MNOK i 2014 fra 317 MNOK i Økning i arbeidskapitalen er relatert til biomasseoppbygging og økte utestående fordringer, samt positiv inntjening på driften i Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2014 var -234 MNOK mot -147 MNOK i Investeringsutbetalinger relatert til anleggsmidler utgjorde 312 MNOK. I 2013 var tilsvarende beløp 164 MNOK. Netto kontantstrøm fra finansiering var 52 MNOK mot -249 MNOK i Det har vært netto opptrekk av gjeld som nevnt under finansiering, som gir en positiv kontantstrøm fra finansiering i 2014 sammenlignet med 2013, hvor det ble gjennomført netto nedbetaling. For 2014 ble det en netto endring i kontantekvivalenter på -25 MNOK. Disponibel kontantbeholdning var 144 MNOK pr. 31. desember GRIEG SEAFOOD ASA Morselskapet hadde en netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 106 MNOK mot 141 MNOK i Kontantstrøm fra investeringsaktivitet er negativ med 121 MNOK mot positiv 52 MNOK i Det har vært en nettoutbetaling av konsernfordringer i Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er -8 MNOK (-265 MNOK). I 2014 har det vært trukket opp ny langsiktig gjeld og det opprinnelige rentebærende lånet har blitt nedbetalt. For 2014 ble det en nettoendring i kontantekvivalenter på -22 MNOK. Disponibel kontantbeholdning var 96 MNOK pr. 31. desember FORTSATT DRIFT For 2014 oppnådde Konsernet et årsresultat på 138 MNOK etter skatt. Alle lånevilkår har vært oppfylt gjennom hele 2014 og Konsernet har betjent sin gjeld i henhold til finansieringsavtaler. Det utarbeides prognoser for de neste 3 årene, som viser en positiv og god kontantstrøm basert på konservative forutsetninger for lakseprisen. Styret mener at regnskapet gir et riktig bilde av Konsernets eiendeler og gjeld, finansielle posisjon og finansielle resultater. Basert på ovenstående redegjørelse for Konsernets resultat og stilling bekrefter styret i samsvar med norsk regnskapslov at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, og at denne forutsetningen er til stede. DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT I GRIEG SEAFOOD ASA Selskapets utbyttestrategi er et årlig utbytte på rundt 25% av resultat før biomassejusteringer, etter skatt. På grunn av sviktende resultater og oppbygging av arbeidskapital, er det ikke utbetalt utbytte siden Styret vil foreslå et utbytte på NOK 0,50 pr aksje tilsvarende omlag 25% av resultatet for Styret vil be generalforsamlingen om å videreføre fullmakten fra Morselskapet Grieg Seafood ASA hadde et årsoverskudd for 2014 på 59 MNOK. Styret foreslår overfor generalforsamlingen at Selskapets overskudd disponeres således: Avsatt til utbytte (NOK 0,5 pr aksje) Overført til opptjent egenkapital Total disponert 55 MNOK 4 MNOK 59 MNOK G R I E G S E A F O O D

14 Styrets beretning 2014 RISIKO OG RISIKOSTYRING Konsernet er utsatt for risiko knyttet til flere forhold; som biologisk produksjon, endringer i laksepris, politisk risiko for handelshindringer, samt finansiell risiko som endringer i renter, valutakurser og likviditet. Konsernets internkontroll og risikosituasjon er under kontinuerlig observasjon og forbedring. Arbeid for å redusere ulike risiko elementer har høy prioritet. Ledelsen har etablert et rammeverk for å styre og eliminere mest mulig av den risikoen som kan hindre at en når sine mål. Vi viser til dokumentet om prinsipper for eierstyring og selskapsledelse for Grieg Seafood ASA for mer utfyllende informasjon. FINANSIELL RISIKO Konsernet driver innenfor en bransje som har høy volatilitet, som fører til økt finansiell risiko har vært et stramt finansielt marked, som det også var i 2013, basert på at finansinstitusjoner har økte krav fra eksterne myndigheter for å tilfredsstille sine egne krav til soliditet og likviditet. Dette har medført mindre fri likviditet tilgjengelig i markedet og kravene til låntaker har økt. Finansiell og kontraktsmessig sikring vurderes løpende, i kombinasjon med driftsmessige tiltak. Ledelsen utarbeider rullerende likviditetsprognoser som går over tre år. Det tas her inn konservative lakseprisforutsetninger, og man beregner likviditetsbehovet med dette som utgangspunkt. Det er denne prognosen som ligger til grunn for behov for finansieringsramme. Med den finansieringen som Konsernet har ved årsskiftet, vurderes nivået på denne risikoen å være tilfredsstillende. Obligasjonslånet skal refinansieres i løpet av 2015 og administrasjonen har påbegynt arbeidet med å få på plass nytt lån innen første halvår Det er alltid en markedsrisiko tilknyttet en slik plassering. Den nye langsiktige finansieringen inkluderer en revolverkreditt på totalt 600 MNOK. Den er fleksibel, da man kan trekke opp innenfor 1 måned eller lengre periode, avhengig av Konsernets behov for likviditet. I 2014 har man trukket opp innenfor en 3-månedersperiode, som tilsvarer samme periode som renteswapavtalene er inngått for. En nærmere omtale av enkelte kategorier følger nedenfor. VALUTARISIKO Ved omregning av utenlandske datterselskapers resultatregnskap og balanse har Konsernet sin største eksponering mot CAD og GBP. Hovedstrategien er å redusere valutarisiko gjennom finansiering av virksomheten i lokal valuta. Alle langsiktige lån til datterselskapene fra mor er i lokal valuta. Langsiktige lån til datterselskapene blir betraktet som nettoinvestering, da lånene ikke skal tilbakebetales til mor. Datterselskapene vil ha behov for langsiktig finansiering i all fremtid. Valutaeffekt av nettoinvestering inngår i utvidet resultat (OCI) i Konsernet. Inntektene for den norske del er NOK og valutarisikoen er overført til salgsselskapet. Det samme gjelder for UK. For BC er inntekten i USD. For å redusere valutarisiko mellom USD og CAD blir det inngått valutakontrakter for å sikre volatiliteten. Ved årsskiftet er det inngått kontrakter med varighet til juni Valutasituasjonen blir løpende vurdert mot volatiliteten i valutaene. Den gjenværende nettoeksponeringen overvåkes regelmessig. Vi viser til note 3 for nærmere informasjon. RENTERISIKO Konsernet er eksponert mot renterisiko gjennom sine låneaktiviteter. Konsernet er utsatt for varierende rentenivåer i finansieringen av virksomhetene i alle regioner. Eksisterende lån er i hovedsak inngått med flytende rente. Det er imidlertid inngått egne fastrentekontrakter for å redusere renterisikoen. Konsernet har en policy om at en viss prosent av Konsernets rentebærende gjeld skal være sikret via renteswapavtaler. En gitt andel vil være flytende, mens en for resterende andel vil vurdere å gå inn og ut av sikringer. LIKVIDITETSRISIKO Selskapets egenkapitalandel har styrket seg i Rentebærende gjeld er økt fra 2013, som følge av høye investeringer i 2014 og oppbygging av biomasse. Ledelsen overvåker Konsernets likviditetsreserve bestående av lånefasilitet og bankinnskudd, samt kontantekvivalenter basert på forventede kontantstrømmer. Dette blir utført på konsernnivå i samarbeid med driftsselskapene. Ledelsen og styret arbeider mot å opprettholde en høy egenkapitalandel for å være godt rustet mot finansielle og operasjonelle utfordringer. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har Konsernet som målsetning å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen. Det ble gjennomført refinansiering i juni 2014, som har gitt Konsernet vesentlig økt fleksibilitet og finansierer Konsernets vekstplaner. OPERASJONELL RISIKO Håndteringen av den operasjonelle risiko har vært akseptabelt 2014, men styret ser at det er viktig å ha fokus på ytterligere forbedringer på den biologiske utvikling. Det ble iverksatt snuoperasjonen i 2013 på Shetland, som har gitt positiv utvikling i Sel og lus er fortsatt en utfordring på Shetland. Rutiner for håndtering av lus er iverksatt og er under kontinuerlig oppfølging. Det har ikke vært noen tilfeller av AGD i BC hadde et uhell med furunkuloseutbrudd i januar 2014, men etter det har produksjonen i settefiskanlegget gått svært bra. Utfordringen i BC er lavt oksygennivå i sjø med oppblomstring av alger, som har medført stor dødelighet i BC på sensommeren. Produksjonen i BC har ellers vært god. For Rogaland har det vært høye sjøtemperaturer som har medført lav tilvekst og utbrudd av PD, med påfølgende stor dødelighet. Finnmark har hatt god produksjon i løpet av året med unntak av kjønnsmodning, som medførte reduksjon i kvalitet. Policy for Konsernet er at det er nulltoleranse for rømning. Det har vært tre rømninger i Finnmark i Det er satt fokus på opplæring av ansatte for å få bedre biologisk kunnskap og interne rutiner. For ytterligere omtale av finansielle risikoer (valuta, renter, kreditt og likviditet), henvises til note 3 i konsernregnskapet. SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT Konsernets viktigste kostnadsdrivere, risiko og muligheter er i økende grad knyttet til måten vi håndterer vår påvirkning på miljøet, våre medarbeidere og lokalsamfunnene vi operer i. Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for 14 Å R S R A P P O R T

15 Styrets beretning 2014 bransjens levedyktighet. I 2013 gjennomførte Konsernet en vurdering for å tydeliggjøre prioriterte områder for bærekraft, som er fulgt opp videre i Prioriteringen skal sikre at vår innsats svarer til våre viktigste interessenters forventninger til oss, og samtidig er ressurseffektivt med tanke på vår strategi og langsiktige verdiskapning. Prioriteringen har også hensyntatt våre langsiktige forpliktelser gjennom Global Salmon Initiative. En fullstendig redegjørelse for Konsernets tilnærming, innsats, resultater og ambisjoner knyttet til prioriterte bærekraftsområder er tilgjengelig i Samfunnsansvars- og bærekraftsrapporten. Konsernets prioriterte bærekraftsområder som redegjøres for i rapporten er delt inn i hovedområder; ytre miljø, arbeidsmiljø og sosiale forhold. Innenfor ytre miljø er det fiskehelse, lus og rømming som er fokusområdene. Innenfor de myke faktorene er det HMS og arbeidsmiljø. Sosiale forhold er delt i tre hovedområder; kvalitet og matsikkerhet, ringvirkninger i lokalsamfunn og anti-korrupsjon. MEDARBEIDERE Av Konsernets 651ansatte ved utgangen av 2014 var 341 i Norge, 222 på Shetland og 88 i Canada. Styret vil gi honnør til de ansatte for godt arbeid i året som er tilbakelagt. Konsernet har overvekt av mannlige ledere og medarbeidere. Totalt er 523 menn og 128 kvinner ansatt i Konsernet. Medarbeiderpolicyen er å legge forholdene til rette for å beholde og tiltrekke seg kvalifiserte medarbeidere av begge kjønn. At Konsernet er et internasjonalt konsern, gjenspeiles også i det faktum at 36 ulike nasjonaliteter har ansettelse i Konsernet. Det er totalt 173 ansatte med opprinnelse fra annen nasjonalitet enn det landet man arbeider i. Det aksepteres ingen diskriminering relatert til kjønn, religion, kulturell og etnisk bakgrunn, funksjonshemning eller på andre områder. Målet er å drive virksomheten basert på likhet og respekt. Med tanke på menneskerettigheter og likebehandling er vi ikke utsatt for betydelig risiko. Det jobbes fokusert for å sikre likebehandling og unngå diskriminering. Korttidssykefravær for konsernet var 3,57% og langtidssykefravær 2,0%. For nærmere informasjon, se Samfunnsansvars- og bærekraftsrapporten under avsnitt om medarbeideres helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. All forvaltning av menneskelige ressurser blir håndtert lokalt i henhold til lokale regler og instrukser, og i samsvar med interne retningslinjer for Konsernet. Arbeidsmiljøet i Konsernet vurderes tilfredsstillende, samtidig som det arbeides aktivt for å redusere sykefravær og skader. GRIEG SEAFOOD ASA Morselskapet hadde 14 ansatte på hovedkontoret i Bergen, hvorav fem menn og en kvinne i ledende stilling. Korttidssykefravær i morselskapet var 0,84% og langtidssykefravær 0,0%. Det ble ikke registrert skader/ulykker i Selskapet i Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Grieg Seafood ASAs virksomhet utøves i henhold til norsk lovgivning og reguleringer for godt eierskap og selskapsledelse (NUES anbefaling). Selskapet har som målsetning å etterleve alle relevante lover og forskrifter, samt norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det samme gjelder alle andre selskaper tilhørende Konsernets kontrollsfære. Prinsippdokumentet som er vedlagt styrets årsberetning gjelder derfor så langt det rekker for alle selskaper innenfor Konsernet. ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER Vi erklærer etter beste viten at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2014 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av Konsernet og Konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til Selskapet og Konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer Selskapet og Konsernet står overfor. UTVIKLINGEN ETTER ÅRSSKIFTET Ved inngangen til 2015 var prisnivået relativt høyt, men i første kvartal har det vær stor volatilitet i prisene. Dette skyldes delvis MTB-utslakting i forbindelse med at det ble gitt midlertidig økt MTB for næringen i Norge, som går ut første kvartal Videre har det så langt vært en relativt mild vinter i Norge, noe som også har bidratt til økt produksjon. Bortfallet av det russiske markedet påvirker fortsatt prisen negativt. Denne effekten vil avta fremover. Den totale tilbudsveksten som forventes i 2015 er fortsatt lavere enn historisk etterspørselsvekst. En fortsatt svak kronekurs forventes også å bidra til høyere priser i Europa og i USA. Men volatiliteten i valutamarkedene er fortsatt høy. Ocean Quality utvider sin virksomhet til også å gjelde salg av Grieg Seafood sin fisk i BC. Dette er iverksatt fra og med Ocean Quality North America Inc. er eid 100% av Ocean Quality AS. Den biologiske situasjonen var vært god i starten av Dette gjelder spesielt for BC og Finnmark. Dårlig vær på Shetland har ført til noen tapte fôringsdager. FREMTIDSUTSIKTER Oppdrettsbransjen er svært volatil og det vil alltid være betydelig usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold. Effekten av importforbud til Russland ble en større effekt ved utgangen av året med lavere priser enn forventet i fjerde kvartal Resultatet er at større volum fortsatt må relokeres til Europa og Asia. Russland sin svake økonomi har endret forbrukermønsteret, som på sikt kan gi større usikkerhet for det europeiske markedet på tilbudsveksten. Det chilenske volumet har økt mer enn forventet og de har kommet raskere tilbake med et høyt volum. Samtidig er det bedre økonomi for den enkelte forbruker i USA, som kan gi høyere etterspørsel etter laks. Den totale tilbudsveksten som forventes i 2015 er fortsatt lavere enn historisk etterspørselsvekst. Vi ser en positiv endring av den enkelte forbrukers spisevaner, som går til å være mer rettet mot fersk fisk enn andre matvarer, og som på lang sikt kan gi en vedvarende høyere etterspørsel. Grieg Seafood forventer et slaktevolum i 2015 på tonn i henhold til eksisterende produksjons planer. Dette er en økning på tonn (11,2%) fra BC vil da være tilbake med et normalisert slaktevolum på rundt tonn. Produksjonen i BC har vært svært bra i 2014, noe som vil gi lavere kostnader på produksjon i sjø i På Shetland og i Finnmark vil slaktevolumet gå noe ned i Dette har sammenheng med tilpasning til sone- og lokalitetsstrukturene i disse regionene, G R I E G S E A F O O D

16 og vil føre til noe høyere kost i Slaktevolumet for de to regionene forventes å øke igjen i For Rogaland er det planlagt økt volum i Grieg Seafood Finnmark sin tildeling av 4 grønne konsesjoner legger grunnlaget for betydelig vekst i denne regionen. Grieg Seafood besluttet i 2014 å avvikle produksjon av stillehavslaks i BC, og fokusere virksomheten rundt produksjon av atlantisk laks i samtlige regioner. Grieg Seafood har et uutnyttet produksjonspotensial i eksisterende lisenser, i tillegg til den vekst som potensielt ligger i nye lisenser, herunder ved tildeling av grønne lisenser. Grieg Seafoods viktigste mål er å forbedre konsesjonsutnyttelse, samt redusere kostnader gjennom kontinuerlig forbedring av de biologiske prestasjoner. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer av interne rutiner og opplæring av ansatte. Hovedfokus fremover er fortsatt å øke produksjonen på eksisterende lisenser i Norge, i tillegg til å fullføre snuoperasjonene på Shetland og BC. Andreas Kvame er ansatt som ny CEO og vil begynne senest 1. juni Han har lang erfaring fra ledelse av større operative enheter i oppdrettsnæringen. Bergen, 23. mars 2015 STYRET I GRIEG SEAFOOD ASA 16 Å R S R A P P O R T

17 17 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT BÆREKRAFTSRAPPORT

18 18 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 HVORFOR BÆREKRAFT ER VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. Fiskeoppdretteres viktigste kostnadsdrivere, risiko og muligheter er i økende grad knyttet til måten vi håndterer vår påvirkning på miljøet, våre medarbeidere og lokalsamfunnene vi operer i. Systematisk arbeid med å sikre balansert bærekraft er derfor grunnleggende for å kunne legge til rette for langsiktig og lønnsom vekst, og er i økende grad en forutsetning for bransjens levedyktighet. Fiskeoppdrett er basert på forvaltning av felles naturressurser. God forvaltning av disse ressursene er av høy interesse for våre interessenter og essensielt for vår egen lønnsomhet. Det tydeligste eksemplet på dette er fiskebiologi og driftsutfordringer som sykdom lakselus og rømming som er viktig med tanke på det lokale økosystemet, samt for produktkvalitet, behandlingskostnader og svinn. For å drive fiskeoppdrett er man avhengig av at lokalsamfunnene ønsker å ha lakseoppdrett i sitt nærmiljø. Det er derfor viktig for oss at lakseoppdrett bidrar til å skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnene hvor laks produseres og foredles, både med tanke på miljøpåvirkning og med tanke på samfunnsmessige ringvirkninger. Vi er et aktivt medlem av Global Salmon Initiative (GSI). GSI er en gruppe på 17 selskaper, som representerer omkring 70 % av den globale produksjonen av laksefisk. Disse har forpliktet seg til samarbeid og åpenhet, for å oppnå et felles mål om å produsere et bærekraftig og sunt produkt som møter en voksende befolknings behov for proteiner, samtidig som negativ miljøpåvirkning reduseres og påvirkning på lokalsamfunnet forbedres. GSI-initiativet forplikter oss til flere ambisiøse mål: Minimere miljøpåvirkningen Sikre bærekraftig fór Forbedre vår påvirkning på samfunn og lokalmiljø Støtte økonomisk vekst og stabilitet Produsere et sunt og næringsrikt produkt på en bærekraftig måte I 2014 har vi, i samarbeid med de andre GSI-medlemmene, fortsatt arbeidet med å utvikle initiativets fokus. Dette har blant annet skjedd gjennom jevnlige møter mellom de administrerende direktørene i medlemsbedriftene. En prioritet i disse møtene har vært å utvikle felles måleindikatorer og tilnærminger knyttet til åpenhet og kommunikasjon. Global Salmon Initiative (GSI) GSI er en gruppe på 17 selskaper, som representerer over 70 % av den globale produksjonen av laksefisk. Disse har forpliktet seg til samarbeid og åpenhet, for å oppnå et felles mål om å produsere et bærekraftig og sunt produkt som møter en voksende befolknings behov for proteiner, samtidig som negativ miljøpåvirkning reduseres og påvirkning på samfunnet forbedres. FAO forventer at verdens befolkning øker til 9 milliarder innen 2025 Behovet for protein forventes å øke med 70% på verdensbasis Opprettsfisk kan sørge for daglig tilgang på mat for mer enn 500 millioner mennesker innen 2050

19 19 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 VÅRE PRIORITETER Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. Grieg Seafood har identifisert og definert våre viktigeste satsingsområder for bærekraft. Våre prioriterte bærekraftaspekt skal sikre at vårt arbeid med bærekraft fokuseres rundt områder som er av høy viktighet for våre nøkkelinteressenter og i tillegg er viktig for vår måloppnåelse og evne til langsiktig verdiskaping. Prioriteringen har også hensyntatt de langsiktige forpliktelsene GSI-medlemskap innebærer. Vår vesentlighetsvurdering Identifiseringen og prioriteringen av vesentlige bærekraftaspekt ble gjennomført i henhold til retningslinjene utarbeidet av Global Reporting Initiative (GRI) G4. En tverrfaglig gruppe inkludert representanter fra ledergruppen har vært involvert i utarbeidelsen og forankringen av dette arbeidet. Vurderingen, som ble gjennomført i 2013 og oppdatert for å hensynta GSI i 2014, tok utgangspunkt i en kartlegging av hvilke forventninger våre interessenter har til oss. De identifiserte bærekraftaspektene ble deretter rangert med tanke på viktighet for hver enkelt interessentgruppe, og en vurdering av potensiell risiko og muligheter knyttet til vår måloppnåelse og evne til langsiktig verdiskaping. Matrisen viser bærekraftaspektene som ble identifisert i vesentlighetsanalysen, og tydeliggjør våre prioriteringer. Alle aspektene i matrisen er ansett som viktige, mens aspektene øverst i høyre hjørne er vurdert som mest vesentlige. Denne rapporten beskriver vår tilnærming til å håndtere vesentlige bærekraftaspekt. For hvert vesentlige bærekraftaspekt beskrives våre hovedprinsipper, innsats, resultater og fremtidige mål og ambisjoner. Våre prioriterte bærekraftaspekt er: Matvaretrygghet og kvalitet Fiskehelse Lusebekjempelse Rømmingskontroll Ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø Anti-korrupsjon og integritet Ringvirkninger i lokalsamfunn Åpenhet og interessentdialog (denne delen) VIKTIG FOR INTERESSENTER Utslipp av organisk materiale og næringssalter Estetiske hensyn Ressurs- og klimaeffektiv foredling Mangfold blant ansatte Arealbruk og kapasitetsutnyttelse Forskning og Utvikling Veldedighet utenfor lokalsamfunn Klimaeffektiv administrasjon VIKTIG FOR GRIEG SEAFOOD Vesentlighetsanalyse for bærekraft Lusebekjempelse Utslipp av kjemikalier Rømmingskontroll Matvaretrygghet og kvalitet Antikorrupsjon og integritet Ansattes helse og sikkerhet Åpenhet og Arbeidsmiljø og interessentdialog Arbeidstakerrettigheter Krav til bærekraftig fôr Foretaksstyring og forutsigbarhet Fiskehelse

20 20 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 Åpenhet og interessentdialog i 2014 Vi jobber for å utvikle vår kommunikasjon slik at den til enhver tid møter informasjonsbehovet til våre interessenter. Dette fokuset henger også sammen med våre verdier; åpenhet, respekt og ambisjon. Vi er i dialog med våre interessenter gjennom ulike tiltak og tilnærminger. Figuren nedenfor gir en oversikt over noen av disse, og oppsummeringen under fremhever hvilke aspekter interessentene har vært mest opptatt av i dialogen med oss. Nasjonale og internasjonale myndigheter Investorer og kapitalforvaltere Eiere Grieg Seafood Kunder Leverandører Medarbeidere Lokale myndigheter og lokalsamfunn Interesseorganisasjoner nteressentdialog 2014

21 21 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 Eiere Vi har en kontinuerlig dialog med eiere om strategi og resultater. Dette inkluderer regelmessige møter med styret. Eierne våre er opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på risikofaktorer som lus, rømming og andre aspekter relatert til å holde fisk i live og ved god helse. Kunder Vi jobber for å forstå og møte våre kunders forventninger. Dette baseres ofte på direkte tilbakemeldinger eller undersøkelser. Våre kunder er spesielt opptatt av matvaretrygghet og kvalitet, gjerne gjennom tydelig sertifisering og tilnærming med tanke på miljøpåvirkning. Investorer og kapitalforvaltere Vi jobber også for å ha en kontinuerlig og åpen dialog med potensielle investorer og kapitalforvaltere blant annet gjennom denne årsrapporten, kvartalsvise presentasjoner og egne møter med potensielle investorer. På samme måte som våre eksisterende eiere er disse opptatt av langsiktig verdiskaping og avkastning, og setter derfor spesielt fokus på risiko som dødelighet, lus og rømming. Noen investorer sier også at de anser håndtering av disse spørsmålene som en viktig indikator for vår evne til fremtidig verdiskaping. Nasjonale og internasjonale myndigheter Vi har tro på åpen dialog med myndigheter i de landene vi opererer i og bidrar med synspunkter om områder som er viktige for oss. Vi ønsker også å møte alle forespørsler om møter og dialog. Nasjonale myndigheter har til nå satt spesielt fokus på utfordringer knyttet til biologi og langsiktig verdiskaping. Lokale myndigheter og lokalsamfunn Vår virksomhet er avhengig av aksept fra lokale myndigheter og lokalsamfunn. Dialog med lokalsamfunn foregår hovedsakelig med lokale interessentgrupper. I BC har vi et særskilt fokus på dialog med representanter for den lokale urbefolkningen. I disse områdene jobber vi derfor med First Nations for å sikre at problemstillinger knyttet til urbefolkning håndteres på en god måte. Lokalsamfunnene er ofte opptatt av lokal aktivitet og sysselsetting, men også påvirkning på felles naturressurser og landskapet. Medarbeidere Vi jobber for å forstå våre medarbeideres ønsker og forventinger, og ønsker å fokusere på opplæring og utvikling. Vi har flere initiativer knyttet til opplæring og utvikling, blant annet samarbeid med skoler, lærlingeordninger og tiltak for at våre ansatte skal få videreutvikle kompetanse og ferdigheter innen sine spesialfelt. Vi er også i dialog med fagorganisasjoner som representerer våre medarbeidere. I 2014 samlet vi i tillegg vår globale ledergruppe for å diskutere hva som bør prege Grieg Seafoods kultur. Våre medarbeidere er spesielt opptatt av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Interesseorganisasjoner Det er mange ulike interesseorganisasjoner og vi konsentrerer vår oppmerksomhet om de organisasjonene som konstruktivt søker forbedringer i næringen. Dette inkluderer blant annet flere miljøvernorganisasjoner. Som en del av vårt bidrag til utviklingen av GSI og ASC-standarden, har vi deltatt i en arbeidsgruppe som arbeider med problemstillinger knyttet til bærekraftig fôr. Dette arbeidet har inkludert dialog med en rekke interessenter, blant annet interesseorganisasjoner, som ble invitert til å dele sine synspunkter og forventninger rundt temaet. Interesseorganisasjonene er spesielt opptatt av vår påvirkning på økosystemet rundt våre operasjoner, bærekraftig fôr og matvaretrygghet. Leverandører Vi jobber kontinuerlig med leverandører for å sikre at disse jobber i henhold til våre krav til bærekraft. Dette gjelder spesielt for våre leverandører av fôr og bemanningsselskaper. I dette samarbeidet har vi spesielt fokus på at leverandørene følger krav knyttet til likebehandling. Leverandører er opptatt av at vi operer med integritet og setter tydelige, men realistiske krav, samt å arbeide for å bedre fisk-in-fisk-ut forholdet.

22 22 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 MATVARETRYGGHET OG KVALITET Det er ingen spor av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk, og ingen funn av lovlige rusmidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grensen. Hvorfor er det viktig for oss Produksjon av høykvalitets og trygg mat er vår viktigste oppgave. Matvaretrygghet og kvalitet er svært viktig for kundene våre. Laks- og ørretprodusenter må derfor kunne kontrollere kvaliteten på fisken fra egg til marked. Fravær av uønskede mikroorganismer og spor av kjemikalier og medisiner er en forutsetning for å kunne tilby kunden trygg mat. Våre hovedprinsipper Vi etterstreber å alltid levere produkter som lever opp til våre kunders høye forventinger om kvalitet. Dette krever full sporbarhet og streng kvalitetskontroll i alle ledd av produksjonsprosessen. For å skape trygghet rundt våre tilnærminger skal det være fokus på tydelig og åpen kommunikasjon om våre arbeidsmetoder og standarder. Vår innsats og resultater i 2014 Trygg mat av høy kvalitet må inneholde optimale næringsverdier og være fri for fremmedstoffer og sykdomsfremkallende elementer. Vi er underlagt et EU-pålagt overvåkingsprogram for oppdrettsfisk basert på EU Direktiv 96/23 EC. Her overvåkes det at vi holder oss under de anbefalte maksimumsgrenser for helseskadelige reststoffer i mat. Siden overvåkingen startet i 1998, har nivået av reststoffer ligget betydelig under de anbefalte maksimumsgrenseverdier for alle som har deltatt i overvåkingen.norsk institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) gjennomfører overvåkningen på vegne av Mattilsynet. I 2013 konkluderte NIFES i rapporten «Oppdrettsfisk er trygg mat» med at: «Det er ingen spor av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk, og ingen funn av lovlige rusmidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grensen.» I desember 2014 kom den Norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) med en konklusjon som opphevet en uttalelse de selv hadde gjort basert på en tilsvarende vurdering i 2006, og konkluderte; «Oppdrettsfisk har mindre reststoffer enn villfisk» og at «det er ikke lenger noen grunn til å tro at fertile kvinner og jenter bør begrense sitt forbruk av fet fisk fra et helseperspektiv» For å produsere trygg mat med høy kvalitet har Grieg Seafood innført standarder som overskrider myndighetenes omfattende krav til kvalitetskontroll og sporbarhet. Dette har vi blant annet gjort gjennom sertifisering av vår produksjonsstyring. Grieg Seafood Rogaland er sertifisert etter den omfattende Global G.A.P-standarden. På Shetland er Global G.A.P-arbeidet nesten ferdig, og vi har som mål å sertifisere dette anlegget i midten av I Finnmark er vi i ferd med å forberede sertifisering i henhold til Global G.A.P, og i BC er vi sertifisert i henhold til BAP, som er tilsvarende Global G.A.P. Disse standardene dekker hele verdikjeden og håndheves gjennom årlige revisjoner og uanmeldte inspeksjoner. Vi har også startet arbeidet med å sertifisere i henhold til Aquaculture Stewardship Council (ASC), på to steder i Finnmark, og er i ferd med å velge hvilke steder som skal sertifiseres i BC. Ved siden av Global G.A.P opererer Grieg Seafood etter standarder som; The British Retail Consortium, The Soil Association, Freedom Food, The Organic Food Federation, Protected Geographic Federation, SSPO, og Friend of the Sea. Salgsselskapet vårt, Ocean Quality, er sertifisert etter standardene Global G.A.P., Chain of Custody, og ASC Chain of Custody. Vi har et kontinuerlig fokus på forebyggende tiltak i produksjonsfasen, dette innebærer blant annet at vi sikrer en høy hygienisk standard. Vi jobber for å sikre god hygiene på båt, anlegg og prosessanlegg, blant annet gjennom å bygge kompetanse og bevissthet blant våre ansatte. Produksjonen følges også kontinuerlig opp av Mattilsynet. Et eksempel på dette er at prosessanleggets HACCP-system er kontrollert og godkjent av dem.

23 23 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 Verdikjede for matvaretrygghet Innkjøp Oppdrett Slakteri Salg & distribusjon Kunde Kvalitetskriterier for fór Sporbarhet gjennom Fishtalk Forebyggende helsetiltak og behandling Sporbarhet gjennom Fishtalk GLOBAL G. A. P.- sertifisering Forebyggende hygiene og kvalitetstiltak Sporbarhet gjennom Fishtalk og Maritech Risikovurderinger og forebyggende tiltak Standarder for transport og oppbevaring ASC Chain og Custody Kommunikasjon om tilnærming GLOBAL G. A. P.- sertifisering Systemer for å registrere og følge opp tilbakemeldinger fra kunder Godkjente HACCPsystem Mattilsynet overvåker reststoffer i fisken GLOBAL G. A. P.- sertifisering Produksjonssyringsprogrammet «Fishtalk» sikrer oss dokumentasjon på full sporbarhet fra innlegg av rogn til fisken er slaktet. Dette gir også full oversikt over alt fôr som er benyttet og eventuelle behandlinger fisken har hatt. I 2014 har GSF opprettet en teknisk gruppe for kvalitet som skal se på utfordringer knyttet til hygiene på våre prosessanlegg. Mikrobiologi er hovedfokus for denne gruppen, spesielt Listeria monocytogenes. Vi har også etablert månedlig rapportering for alle regioner. Andre tiltak i 2014 inkluderer at daglige rapporter er tilgjengeliggjort for ledergruppen. Dette inkluderer informasjon om slaktet fisk, graderingsprosent, grunner for nedgraderinger i kvalitet, kjernetemperatur og overvåking av lakselusnivåer. På Shetland har vi omorganisert slakteriet for å sikre at minimum utblødningstid oppnås, og introdusert nye systemer for veiing av fisken med moderne programvare som sørger for fleksibilitet i etikettdesign, og øker kassens tetthet til 30g / l. Dette ble gjort for å minimere antall kasseødeleggelser og førte i tillegg til daglige kvalitetskontroller av kassene. Våre ambisjoner og mål Vår tekniske gruppe for kvalitets vil fortsette arbeidet med å standardisere vår tilnærming til kvalitetsstyring for å sikre at vi benytter beste praksis, samt muliggjøre kunnskapsdeling og samarbeid. Som en del av dette vil vi arbeide for å utvikle felles tilnærminger til overvåking og virksomhetsstyring. Global G.A.P. er en frivillig internasjonal standard som omfatter god praksis for matproduksjon over hele verden, både innen landbruk og akvakultur. Feltene standarden tar for seg er matvaretrygghet, dyrevelferd, bærekraft, arbeidsforhold og sporbarhet. Fishtalk er et produksjonsstyringssystem med mange moduler. Grieg Seafood benytter Fishtalk til å registrere og rapportere sentrale og løpende produksjonsparametre fra rogn til slakting. Det legges også inn definerte måltall gjennom hele prosessen. Maritech er et datafangst system spesielt tilpasset slakteri- og salgsprosessen Aquaculture Stewardship Council (ASC) ASC ble stiftet I 2010 av WWF og IDH for å etablere globale standarder for bærekraftig sjømat produksjon. ASCstandardene setter krav til prosesser og grenseverdier for å minimere negative miljø- og sosiale effekter fra opprett. GSI medlemmer har forpliktet seg til å jobbe mot ASC innen 2020.

24 24 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 FISKEHELSE Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse g jennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetninger for å holde seg frisk. Hvorfor det er viktig for oss? Fiskehelse er viktig for å sikre bærekraftig ressursutnyttelse. God fiskehelse betyr at flest mulig fisk har det bra, vokser normalt og overlever gjennom hele livssyklusen. Det er viktig, og oppdretters plikt, å jobbe systematisk med fiskehelse gjennom forebygging slik at fisken får de beste forutsetningene for å holde seg frisk. Høy dødelighet har også stor negativ påvirkning på lønnsomhet. Våre hovedprinsipper: Vi skal ha en systematisk og langsiktig tilnærming for å oppnå god tilvekst og høy slaktekvalitet. Grunnlaget legges ved å sikre robust fiskehelse. Dette skal blant annet innebære at det utarbeides helhetlige fiskehelseplaner for hver region. Planene skal dekke smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier, og være regionstilpassede. Fiskehelseplanene skal revideres ved behov og minimum en gang i året. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid og åpenhet med andre aktører. på alle våre lokaliteter. I 2014 har vi levert resultater som viser at vi har kommet nærmere å oppfylle vår forpliktelse til å forbedre virksomhetsstyring knyttet til fiskehelse i hele konsernet. Vi har innført ukentlig rapportering på indikatorer som dødelighet, og daglige rapporter er tilgjengeliggjort for ledelsen i alle regioner. I 2014 har vi også nådd vårt mål om å rapportere dødelighet på en måte som gjør at vi kan sammenligne våre resultater med andre aktører. Dette gjøres ved å rapportere i henhold til måleindikatoren GSI har definert for dødelighet. En viktig del av overvåkingsarbeidet er også de myndighetspålagte fiskehelsekontrollene på alle våre lokasjoner. Dette inkluderer månedlig rapportering på fiskehelse, som blant annet omfatter registreringer av ytre skader, eventuelle diagnoser og dødelighet. Overvåkning er også tilpasset til de ulike regionene. I Rogaland utføres det eksempelvis gjellekontroller for påvisning av AGD to ganger hver uke i utsatte perioder. Figur 1: 12 måneders rullerende dødelighet beregnet som ett tall for 2014 (januar til desember) kalkulert den 31/ * Vår innsats og resultater i 2014 Vi jobber hver dag for å sikre at vi holder fisken frisk og i live. Forebyggende fiskehelsetiltak er avgjørende for suksess. Disse tiltakene inkluderer fiskehelseprogram, som i hovedsak består i å øke fiskens robusthet og evne til å takle stress og ytre påvirkninger, og dermed også redusere behovet for medisinske behandlinger. Andre forebyggende tiltak inkluderer for eksempel; besøksordrer, bruk av desinfeksjonsmidler og desinfiserende fotbad, rutiner for fjerning av død fisk og ekstern lagring. Vi isolerer for eksempel også anlegg ved å forby transport mellom anlegg uten at båten er desinfisert. Vi har også innført PCR-screening for tidligere oppdagelse av eventuelle parasitter, virus og bakterier. Et annet viktig forebyggende tiltak er etablering av forvaltningsavtaler for å opprettholde beste praksis med andre aktører i det samme området. Vi arbeider systematisk med overvåking av helsetilstanden *Dødelighet defineres som: Totalt antall dødsfall i sjø siste 12 måneder totalt antall forkastet fisk grunnet sykdom eller lignende som ikke inkluderes i slakteantallet / (endelig antall fisk i sjø forrige måned + totalt antall dødsfall i sjøen siste 12 måneder + totalt antall slaktet fisk siste 12 måneder + totalt antall forkastet fisk (grunnet sykdom eller lignende som ikke inkluderes i slakteantallet)) X 100

25 25 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 Verdikjede for fiskehelse Innkjøp Kvalitetsfôr Helsefórprogram Medsiner og vaksiner Oppdrett Helhetlige fiskehelseplaner per region Smitteforebyggende tiltak og vaksinestrategier Månedlige fiskehelsekontroller Lokalt samarbeid Registeringer i Fishtalk Figur 1 viser en oversikt over dødeligheten i hver region. I 2013 ble dødelighet rapportert som død biomasse per biomasse produsert. Fra 2014 rapporterer vi dette i form av individ i tråd med hvordan GSI har blitt enig om å rapportere dette. Grieg Seafood har mål om dødelighet på under 7%. I 2014 oppnådde vi dette målet for atlantisk laks i BC, selv om vi har vært utsatt for utfordringer knyttet til rovdyr, alger og Tenacibaulum. Det har også vært en positiv utvikling i de andre regionene, selv om våre ambisjoner dessverre ikke er nådd. Dødsårsakene har i hovedsak vært knyttet til skader fra sel, smoltkvalitet og gjelleutfordringer på Shetland, sykdommene PD og CMS i Rogaland, og IPN, Yersinia ruckeri og Tenacibaculum-utbrudd i Finnmark. Noen av tiltakene for å bekjempe sykdom og fremme fiskehelse innebærer medisinsk behandling. Tabell 1 viser Tabell 1. Antibiotikabruk (aktive substanser medisin (g) per tonn produsert biomasse) ANTIBIOTIKA GSF BC GSF F GSF R GSF UK gram/tonn 256 0,23 0,00 0,16 en oversikt over regional bruk av antibiotika. Selv om vi tar sikte på å unngå bruk av antibiotika, er det noen sykdommer som må behandles på denne måten, blant annet av hensyn til fiskens velferd. I 2014 har forbruket av antibiotika vært lavt. Et unntak er BC, selv om forbruket der er kraftig redusert i forhold til Vi arbeider nå med å legge konkrete planer for å redusere disse nivåene ytterligere i I Finnmark har vi brukt antibiotika i forbindelse med et Tenacibaculum-utbrudd. På Shetland ble vi nødt til å bruke antibiotika da vi mottok en smolt leveranse som var smittet med furunkulose. I begge disse tilfellene var antibiotikabehandlingene vellykkede. Rogaland har ikke hatt noen antibiotikabehandlinger i Våre ambisjoner og mål Vårt mål er å holde den gjennomsnittlige dødeligheten for konsernet til maksimalt 7%. For å nå dette målet vil vi gjøre nødvendige investeringer i områder som har høy dødelighet, og sørge for at vi lærer av intern og ekstern beste praksis for å holde fisken i live. Dette vil bli gjort gjennom vår nyetablerte tekniske gruppe for fiskehelse. Denne gruppen vil utvikle felles retningslinjer, samt sette klare mål og tilhørende realistiske og detaljerte planer for hvordan vi skal nå disse målene. Et viktig fokus vil være å redusere antibiotikabruken i Grieg Seafood Canada. Fiskehelsegruppen rapporterer direkte til den globale ledergruppen i konsernet.

26 26 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 LUSEBEKJEMPELSE Kort sagt er håndtering av lakselus avg jørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen Hvorfor er det viktig for oss Håndtering av lakselus er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet potensialet for negativ innvirkning på villaksbestanden samt oppdrettslaksens helse og velferd. Behandling av lus er også kostnads- og ressurskrevende og høye nivåer medfører lavere produktivitet og kvalitet. Feil håndtering av lakselus kan føre til resistente lus, som da vil kunne føre til naturlige begrensninger for videre vekst av næringen. Kort sagt er håndtering av lakselus avgjørende viktig for å sikre langsiktig bærekraft for næringen. Våre hovedprinsipper Våre lakselusnivåer skal være under norske myndigheters grenseverdier for lakselus i alle oppdrettsanlegg i Norge. Vi skal også jobbe for å overholde den samme standarden i de andre landene vi opererer. For å sikre at vi er under disse nivåene skal vi jobbe for alltid å være i forkant av luseutvikling gjennom kontinuerlig overvåking og respons. Arbeidet med å bekjempe lus skal også balanseres med et fokus på fiskevelferd samt å unngå resistens. Vi vil derfor om mulig prioritere ikke-kjemiske avlusingsmetoder. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid, koordinering og åpenhet med andre aktører. Vår innsats og resultater En sentral del av arbeidet for å forbygge og behandle lakselus er den myndighetspålagte systematiske overvåkningen av lusenivåer i alle våre oppdrettsanlegg. Laksen sjekkes for lus hver uke ved sjøtemperaturer over 4 Celsius. Ved sjøtemperaturer under 4 Celsius telles lakselus annen hver uke av hensyn til fiskens helse og velferd. På grunn av mindre press med hensyn til lakselus i BC, har vi en tilpasset rutine der. Basert på resultatene fra tellingene settes det i verk tilpassede tiltak. Eksempler på slike tiltak er å gjennomføre lusetelling flere ganger i uken ved høye lusenivåer, samt følsomhetstesting av lakseluspopulasjonene før behandling startes. mot tilgjengelige behandlingsmidler. Vi har derfor lagt vekt på å rullere bruken av kjemiske midler, samt å aktivt ta i bruk leppefisk. Grieg Seafood i Rogaland har god og lang erfaring med bruk av leppefisk. De naturlige forholdene ligger dessverre ikke til rette for tradisjonell bruk av leppefisk i de andre regionene, men vi har de siste tre årene jobbet med prosjekter for å prøve å utvikle bruken av rognkjeks både i Rogaland, Finnmark og på Shetland. Resultatene er lovende, men det er fortsatt noen utfordringer som må løses før rognkjeks er en effektiv metode for å holde lusene av laksen. Vi ser også på bruk av flere alternative ikke-kjemiske behandlinger.det finnes noen teknologiske tiltak som kan innføres som en del av lakselusbekjempelsen. I Finnmark og Shetland bruker vi for eksempel luseskjørt. Vi samarbeider med andre aktører i regionene der vi opererer for å holde lusenivåene lave. Figur 2 viser gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus i hver region av Grieg Seafood. Grieg Seafood har definert 0,5 kjønnsmodne hunnlus som en grenseverdi for gjennomføring av tiltak i hver region. Dette er strengere enn de nasjonale retningslinjene i Storbritannia og Canada. Lakselus er fortsatt vår største utfordring, men i tre av fire regioner har vi klart å holde lusenivået relativt konstant sammenlignet med Utfordringene knyttet til lakselus økte dessverre for Grieg Seafood Shetland i Dette ble delvis forårsaket av at vi hadde storfisk, samt gjelleproblemer på noen av lokasjonene som medførte at fisken på enkelte Figur 2: Gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus I 2014 har vi samlet en interregional teknisk gruppe for å diskutere beste praksis for å styre og overvåke lusenivåene. Denne gruppen vil fortsette å møtes jevnlig i Begrenset og rullerende bruk av kjemiske midler er svært viktig i lusebehandlingen, slik at vi unngår resistensutvikling

27 27 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 Verdikjede for lusebekjempelse Innkjøp Avlusningsmiddel Oppdrett Forebyggende tiltak Kontinuerlig overvåking av nivåer Balansering av kjemisk og ikkekjemisk behandling Registeringer og oppfølging i Fishtalk lokaliteter ikke tålte avlusingsbehandling. I Grieg Seafood BC står vi fortsatt overfor utfordringer knyttet til å håndtere lakselusnivåene i de periodene hvor villaks kommer inn mot kysten og opp i elvene og de tar med seg lakselus. I Rogaland har en kombinasjon av leppefisk og 100% rene nøter bidratt til å opprettholde et lavt lusenivå. God forvaltning av leppefisk har også vært viktig i dette arbeidet. Dette har blant annet inkludert gode gjemmesteder og fôring av leppefisk i perioder med lite lus. I 2014 har vi også styrket overvåkingen av lakselusnivåene gjennom månedlig rapportering og evalueringer på globalt ledergruppenivå. Figur 3 og figur 4 til høyre, viser mengden av aktive substanser som benyttes henholdsvis i badebehandling og i behandling gjennom fôr. Som vist i figur 2 hadde Finnmark det laveste lakselusnivået i 2014, men har samtidig brukt den største mengden av aktive substanser i forhold til produksjonsnivået. Dette skyldes flere forhold. En årsak er at leppefisk ikke er tilgjengelig i Finnmark, i motsetning til Rogaland. I tillegg ble vi i Finnmark tvunget til å gjennomføre enkelte «doble» behandlinger da den første behandlingen ikke ga ønskede resultater. Videre har det en konsekvens å alternere på bruken av virkestoff, spesielt ved bruk av kitin hemmerne til stor fisk som i Finnmark. I Shetland og Rogaland har behandlingene begrenset seg til fôr som inneholder lusebehandling til liten fisk, og dermed også mindre virkestoff enn i Finnmark. På Shetland er det et misforhold mellom lakselusnivåene og bruken av virkestoff. Grunnen til dette er at Shetland hovedsakelig har satset på bruk av hydrogenperoksyd (H2O2). H2O2 er et naturlig forekommende, men kraftfullt, oksidasjonsmiddel som brytes ned til H2O (vann) and O2 (oksygen) når det brukes i vann. Våre ambisjoner og mål Vi har satt oss som mål å ikke ha mer enn gjennomsnittlig 0,5 kjønnsmodne hunnlus på en lokalitet. Selv om dette er strengere enn kravet til lokaliteter utenfor Norge ønsker vi å jobbe mot det samme målet i hele konsernet. I Norge er målet enda lavere. For å sikre at vi oppnår vårt mål om å bekjempe lus og samtidig å unngå resistens skal vi i tiden fremover fortsette å gjøre nødvendige investeringer for å implementere Figur 3: Aktive substanser benyttet i badebehandling: mengden av aktive farmasøytiske ingredienser (API) som brukes (gram) per tonn produsert fisk (LWE). Figur 4: * Aktive substanser benyttet g jennom fôr: mengden av aktive farmasøytiske ingredienser (API) som brukes (gram) per tonn produsert fisk (LWE). de mest effektive behandlingsmetodene. I dette arbeidet vil vi ha et fokus på ikke-kjemiske behandlinger. Vi har justert våre planer for å håndtere lakselusnivåer, og vil ha et særlig fokus på å styre nivåene i Shetland. Også med tanke på luseutfordringen vil vi jobbe for å sikre felles måleindikatorer og mål som er sammenlignbare i alle deler av konsernet og med bransjen for øvrig. Vi jobber med å få godkjent flere behandlinger og har startet prosessen med en testsøknad for et nytt produkt i BC. Vi ser også på muligheten for å bruke ulike mekaniske/termiske metoder.

28 28 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 RØMMINGSKONTROLL Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. Hvorfor er det viktig for oss Rømming er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet mulig negativ påvirkning på ville fiskebestander og spesielt villaksen og sjøørreten. Rømming kan påvirke bransjens omdømme og rammebetingelsene for fremtidig vekst, samtidig som det utgjør et tap for selskapet. Våre hovedprinsipper Vi har nulltoleranse for rømming fra våre anlegg og jobber kontinuerlig for å forebygge rømming. For å tilrettelegge best mulig for dette arbeidet skal vi sikre høy teknisk stand på anlegg gjennom langsiktige investeringer og nødvendige ressurser. På merdkanten skal vi fortsette å jobbe kontinuerlig med rutiner og med å bygge relevant kompetanse og kapasitet. Vår innsats og resultater Norske myndigheter setter strenge krav til oppdrettere for å unngå rømming. Vi jobber kontinuerlig for å møte disse kravene. Rømningskontroll blir ytterligere forsterket gjennom kravene i Global G.A.P og i ASC-standarden som vi flere steder jobber mot å nå. I 2014 har vi fortsatt å utvikle våre produksjonsforutsetninger slik at vi unngår rømming og oppfyller økte krav fra myndighetene. På Shetland har vi kontinuerlig utskifting av utstyr når dette er nødvendig for å sikre at anleggene oppfyller de relevante standardene. I Finnmark har vi etablert nye landbaserte anlegg for produksjon av større smolt. Dette gir økt forutsigbarhet og kontroll innenfor merdene. Vi har også fortsatt arbeidet med å forbedre anleggskontroll og opplæring av medarbeidere som jobber med notposer for å unngå rømming. Det utføres faste inspeksjoner av at fartøy, fortøyninger og anlegg er i henhold til relevante forskrifter. Det utføres også tilleggskontroller etter perioder med utfordrende værforhold. Vi jobber for at ansatte som et minimum skal ha gjennomført rømmingskurs hvert andre år. Nyansatte får også opplæring om risikoanalyse og prosedyrer med driftsleder i løpet av første uke, og gjennomfører ikke arbeidsoperasjoner alene før en har tilegnet seg nødvendig kompetanse. I 2014 hadde vi en alvorlig hendelse på Teistholmen i Rogaland. Hendelsen oppstod da deler av anlegget var nær ved å havarere under en kraftig storm. Store ressurser ble satt inn for å beskytte fisken og unngå rømming i tett dialog med Mattilsynet. Som vist i tabell 2 har vi dessverre hatt tre rømmingshendelser i Finnmark i Av disse var to betydelige, en i ferskvann og en i sjø. Hendelsen i ferskvann ble forårsaket av rutinesvikt ved manglende dobbeltsikring. Det jobbes med å forbedre rutiner og sikre tilstrekkelig opplæring av alt personell for å unngå muligheten for gjentakelse. Den alvorlige hendelsen i sjø skyldtes et hull i en not som ble oppdaget ved levering av slaktefisk. Den siste rømmingshendelsen skjedde i forbindelse med avlusing og tørking av noten. Det ble funnet et lite hull i noten og gjenfangstprosedyrer ble umiddelbart satt i gang. Dette resulterte i gjenfangst av to fisk.

29 29 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 Verdikjede for rømmingskontroll Innkjøp Investeringer i anlegg og teknologi Oppdrett Forebyggende tiltak Regelmessige kontroller Opplæring og bevissthet blant ansatte Storsmolt Registreringer i Fishtalk Antall rømmingshendelser og antall fisk rømt (netto etter GSF enhet fanget fisk) Rogaland 0 Shetland 0 Finnmark 3 episoder, fisk rømt BC 0 Våre ambisjoner og mål Målet vårt er null tilfeller av rømming, og null rømt fisk. Et viktig middel for å oppnå dette er å til en hver tid sikre NYTEKstandard på anleggene. I tiden fremover skal vi fortsette å fokusere på forebyggende prosjekter, og som en del av dette sikre en systematisk tilnærming til rapportering av nesten hendelser og hendelser. Som med andre fokusområder vil vi arbeide for å lære av intern og ekstern beste praksis og sørge for at vi gjør nødvendige investeringer. Tabell 2: Antall rømmingshendelser og antall fisk rømt (netto etter fangst av fisk)

30 30 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 MEDARBEIDERES HELSE, SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg Hvorfor er det viktig for oss Det er vårt ansvar å sikre at våre medarbeidere er trygge og tilfredse på jobb. Samtidig er våre medarbeideres motivasjon også en grunnleggende faktor i å sikre produktivitet og lojalitet, og for å tiltrekke oss nye medarbeidere. I tillegg til våre fulltidsansatte i administrasjonen, på merdkanten og på prosessanleggene, har vi også ansvar for å følge opp leverandører og deltidsansatte som bidrar til produksjon og transport. Blant disse leverandørene kan det være risiko for uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Vi jobber derfor systematisk for å sikre vår virksomhet mot slike leverandører. Våre hovedprinsipper Sikring av ansattes helse og sikkerhet krever en god sikkerhetskultur, inkludert retningslinjer, prosedyrer og prosesser som virkemidler for å hindre og håndtere arbeidsrelaterte skader, sykdom, ulykker og dødsfall. Vi skal ha en arbeidsplass der våre ansatte trives og utvikler seg. Den overordnede HMS-målsetting er å unngå skader på mennesker, miljø og materiell. Vår null-filosofi kan best beskrives som; ulykker er ikke noe som skjer, men noe som forårsakes. Alle ulykker kan dermed forebygges. Vi skal derfor jobbe for en god sikkerhetskultur der den enkelte medarbeider har personlig risiko- og konsekvensforståelse. Gode arbeidsforhold og alle arbeidstakerrettigheter skal være ivaretatt iht. internasjonale og nasjonale konvensjoner. Vi skal også jobbe for at dette gjelder innleid arbeidskraft og leverandører. Spesielt skal vi jobbe systematisk for å unngå sosial dumping knyttet til vår produksjon. Vi skal kontinuerlig jobbe for å identifisere forbedringsområder og iverksette relevante tiltak, og prioritere ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak utover de lovpålagte oppgavene. Vår innsats og resultater Grieg Seafood skal være en arbeidsplass der de ansatte kan trives og utvikle seg. Grieg Seafood har i hele 2014 jobbet kontinuerlig for å forbedre våre ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Vi arbeider i henhold til myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet. Dette gjelder blant annet forebygging og oppfølging av sykefravær og ulykker som har forårsaket personskade. Grieg Seafood er opptatt av å sikre god opplæring og oppfølging av våre nyansatte. Formålet er å sikre at arbeidstaker: Blir kjent med de retningslinjer, prosedyrer m.m. som gjelder for den stillingen arbeidstakeren er ansatt i Integreres i bedriften på en god måte Følges opp i forhold til de oppgavene vedkommende skal utføre slik at både oppfølgingen og eventuelle avvik fra det som forventes kan dokumenteres Når vi ansetter noen, har vi klare forventninger til jobben vår nye arbeidstaker skal gjøre. Vi har forventinger om målrettethet, effektivitet, kvalitet, faglig leveranse og at personen blir en del av arbeidskulturen hos oss. Vår nye arbeidstaker har forventninger om å kunne bidra hurtigst mulig, men også om et meningsfylt arbeid med gode kolleger hvor relasjoner utvikles. Noen er opptatte av karriere og kunnskapsutvikling. Enkelte vil ha mye og andre lite ansvar, noen vil ha delegerte oppgaver, og andre mulighet til å bestemme over egen arbeidsdag, osv. Alle ønsker seg gode ledere som veileder og tilrettelegger for utvikling. Vi jobber også systematisk med oppfølging av bemanningsselskaper for å sikre at selskapets innleide ansatte ikke utsettes for sosial dumping gjennom arbeidskontrakter som ikke ivaretar relevante arbeidstakerrettigheter og krav til gode arbeidsforhold.

31 31 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 Tabell 3: Indikatorer for helse og sikkerhet i 2014 GSF enhet Dødsfall Antall skader som har medført fravær (LTI)* Sykefravær Langtids sykefravær Rogaland 0 1 3,15 1,95 Shetland 0 1 3,19 0,4 Finnmark 0 4 5,87 4,51 BC 0 0 0,56 0,9 ASA 0 0 0,84 0 * Antall arbeidsskader og arbeidsrelaterte, inkludert dødsfall, som fører til uegnethet for arbeid og fravær fra neste virkedag eller arbeidsskift Tabell 3 gir en oversikt over våre resultater med hensyn til helse og sikkerhet. Disse er rapportert i henhold til GSIs retningslinjer for å sikre sammenlignbarhet med andre i bransjen. Dette bidrar positivt til arbeidet med å nå målet som ble satt i fjor om å utarbeide en felles tilnærming til rapportering på sykefravær på tvers av konsernet. Vi har i 2014 gjort en målrettet innsats for å redusere sykefraværet i de regionene der dette historisk har vært høyt. Finnmark har hatt et høyt sykefravær i 2014, men har klart å redusere dette betraktelig, selv om fraværet fortsatt er høyest i konsernet. Reduksjonen skyldes i stor grad arbeidet med å skape en mer positiv arbeidskultur. Tilsvarende har den nye regionsjefen på Shetland fokusert på å skape et mer åpent og positivt arbeidsmiljø. Videre har vi på Shetland nå fått på plass en bedre helse og sikkerhetspolicy. Opplæring av ansatte på alle nivåer har også blitt foretatt i I Rogaland har vi gjennomført årlige internrevisjoner med fokus på HMS relaterte aspekter. Selskapets anleggsledere og linjelederne deltar på lederutviklingskurs. Videre er en HMSleder ansatt for å øke HMS-bevisstheten og videreutvikle rutiner. I Rogaland og Finnmark har vi også gjennomført medarbeiderundersøkelser i løpet av sommeren som en del av selskapets ledelsesverktøy. Dette er erfaringer som vi ønsker å lære av i resten av konsernet. På konsernnivå har vi samlet den globale ledergruppen for å diskutere hvordan vi skal jobbe sammen og hvordan våre ledere bør oppføre seg. Våre ambisjoner og mål Vi har en ambisjon om null skader og ulykker. Vi skal derfor fortsette å jobbe for å oppnå bedre bevissthet og rutiner i tiden fremover. Et viktig mål for 2015 er å redusere sykefravær i hele selskapet. I 2015 vil vi jobbe for å bygge en Grieg Seafood kultur som vektlegger tydelighet og tilbakemeldinger, både gode og dårlige. Vi tror at dette vil være viktig med tanke på trivsel, sykefravær og for å trygge sikkerheten. Vi har også som mål å utvikle våre ledere, og å sikre at våre ledere får de tilbakemeldingene de trenger for å forbedre sine prestasjoner.

32 32 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 ANTI-KORRUPSJON OG INTEGRITET Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Hvorfor det er viktig for oss? Integritet i alle virksomhetens ledd og aktiviteter bidrar til å sikre oss mot driftsforstyrrelser, sanksjoner og omdømmetap, og bidrar dermed til å beskytte virksomhetens verdiskaping til fordel for ulike interessentgrupper. Arbeidet med antikorrupsjon og integritet er også grunnleggende for å leve i tråd med våre verdier om åpenhet og respekt. Innenfor regeletterlevelse har vi særlig oppmerksomhet rettet mot regelverk for vår industri, samt antikorrupsjonsregelverk, konkurranserett og arbeidstakerrettigheter. Vi mener disse områdene er av kritisk betydning for å styrke vår næring generelt og beskytte vår virksomhet spesielt. Våre hovedprinsipper Vår virksomhet skal baseres på alminnelige/strenge normer for etikk og etterlevelse av relevant regelverk. Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. Vi skal ha interne kontrollrutiner for å beskytte både virksomheten og medarbeidere mot misligheter og brudd på lover og regler, og vi styrker virksomhetens forsvarsverk gjennom målrettet opplæring og kontroll. Vårt eksterne varslingsmottak og tydelige prosedyrer for oppfølging av varslinger er et viktig element i vårt forsvarsverk. Vår innsats og resultater For å fremme integritet, arbeider vi løpende med at våre hovedprinsipper skal bevare sin aktualitet med tanke på vårt risikobilde, og at disse prinsippene i størst mulig grad etterleves. Med integritet forstår vi ikke bare etterlevelse av lover og regelverk, men også løpende bevissthet om hvilken effekt våre strategier, aktiviteter og resultater har på våre omgivelser og interessenter. Vi tilstreber løpende, intern dialog mellom kolleger, ledere og interessenter for at våre valg og beslutninger skal være velbegrunnet og forstått. I 2014 oppdaterte vi våre etiske retningslinjer basert på en risikovurdering. Disse er gjort tilgjengelig for alle ansatte via vårt intranett. Vi har også etablert en ekstern varslingsfunksjon, der alle ansatte kan rapportere eventuelle problemer knyttet til etterlevelse av våre egne etiske retningslinjer og/eller relevante lover og forskrifter. I 2014 har vi også gjennomført tiltak for å redusere risikoen for interessekonflikter. Et eksempel på et slikt tiltak har vært å sikre at relevante medarbeidere og ledelsen på hver lokasjon rapporterer eventuelle relasjoner som kan påvirke deres habilitet og uavhengighet. Dette kan eksempelvis omfatte eierskap i, eller nære relasjoner med, en av våre leverandører. Som det fremgår av tabell 4 hadde vi ingen tilfeller av brudd på relevant lovgivning i 2014: GSF enhet Tilfeller av avvik Bøter ilagt (i USD) Rogaland 0 0 Shetland 0 0 Finnmark 0 0 BC 0 0 Våre ambisjoner og mål Vi skal kontinuerlig jobbe for at våre regelverk og policydokumenter setter fokus på våre viktigste risikoområder. Vi opprettholder vår ambisjon om å sikre at vi etterlever både interne og eksterne krav gjennom helhetlig opplæring, ledelse og måling. Et viktig element i dette arbeidet omfatter å øke informasjonsstrømmen om kritikkverdige forhold og andre forbedringsmuligheter. Vi aksepterer ikke korrupsjon eller bestikkelser for å fremme forretningsinteresser eller personlige mål. I 2015 vil vi arbeide for å øke bevisstheten rundt våre etiske retningslinjer, samt vår eksterne instans knyttet til varslinger og prosedyrer for oppfølging.

33 33 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 RINGVIRKNINGER I LOKALSAMFUNNET I BC jobber vi for å lytte og svare på bekymringene til urfolk som lever i våre lokalsamfunn, og vi er derfor også en bidragsyter til First Nations-initiativet. Hvorfor det er viktig for oss? Grieg Seafood kan påvirke lokalsamfunnene vi opererer i både positivt og negativt, samtidig er vi avhengig av velfungerende lokalsamfunn, og av gode forhold til våre naboer og vertskommuner. Positive ringvirkninger kan bidra til spredt bosetning, opprettholdelse og etablering av nye arbeidsplasser, utvikling av infrastruktur og inntekter til fellesskapet gjennom skatt. Negative ringvirkninger kan potensielt være økt aktivitet og redusert trafikksikkerhet på lokale veier, støy og lukt fra oppdrett og foredling, samt uønsket aktivitet rundt rekreasjonsområder/ fritidsboliger. Våre hovedprinsipper I 2014 har Grieg Seafood opprettholdt eksisterende initiativ for å skape positive ringvirkninger i våre lokalsamfunn. Vår økonomiske ringvirkning i våre lokalsamfunn har flere kanaler, og inkluderer lokale arbeidsplasser i Grieg Seafood, innkjøp fra lokale leverandører, og støtte til lokale formål. Tabell 5 under gir et innblikk i vår økonomiske påvirkning. Tabell 5: Ringvirkninger i lokalsamfunn (tall i NOK) GSF enhet Lokal sponsing Lokale innkjøp Total Rogaland Shetland Finnmark BC Et særlig fokus hos våre norske lokasjoner er å arbeide med skoler og elever for å skape bevissthet om mulighetene for en karriere innen fiskeoppdrett. I Rogaland har vi etablert et opplæringsopplegg sammen med videregående skoler i fylket. Grieg Seafood Rogaland har vært lærlingsbedrift i svært mange år og har positive erfaringer med dette. Ved å bidra som lærlingsbedrift kan vi bidra til lokal sysselsetting og opprettholdelse av kunnskapen i nærmiljøet. Lærlingordningen kan være en inngangsport til senere arbeidsmuligheter. I Rogaland blir våre produksjonsanlegg besøkt av skoler og barnehager flere ganger i året. Dette gjør vi for at barn og unge skal få innsikt i hvordan det er å jobbe med lakseoppdrett. I Finnmark har vi også et samarbeid med Nordkapp maritime tekniske skole for å øke rekrutteringen til næringen, gjennom å arbeide med studentene underveis i studiet. I Finnmark er vi også aktive mot barn- og ungdomsskolene i regionen. Vi organiserer blant annet havbruksdager for 8. klassinger på skoler i Alta og Loppa for å lære elevene om fiskeoppdrett om hvordan det er å jobbe med dette. Vi er også en av hovedsponsorene for Håp i havet. Dette er et forum som bringer sammen studenter, forskere, politikere og næringsliv for å diskutere mulighetene knyttet til fiske og havbruk i Norge. I BC jobber vi for å lytte og svare på bekymringene til urfolk som lever i våre lokalsamfunn, og vi er derfor også en bidragsyter til First Nations initiativet. I 2014 har vi også forsøkt å skape positive lokale ringvirkninger ved å opprettholde vårt fokus på å støtte lokale idrettslag og andre kulturelle organisasjoner med fokus på barn og unge. Tilskudd til gode formål i de lokalsamfunnene vi opererer i er også et viktig bidrag til å sikre positive ringvirkninger der vi opererer. Hver region gir tilskudd til formål relatert til barn og ungdoms fritidsaktiviteter, primært knyttet til idrett og kulturtilbud. I Rogaland, for eksempel, er vi hovedsamarbeidspartner til Griegløpet under Tomatfestivalen på Finnøy hvert år. Våre ambisjoner og mål I tiden fremover vil vi fortsette å støtte barne- og ungdomsaktiviteter. Vi vil også jobbe for å utarbeide en felles tilnærming til hvordan vi sikrer en positiv påvirkning og gode relasjoner til våre lokalsamfunn.

34 34 GRIEG SEAFOOD - BÆREKRAFTSRAPPORT 2014 Grieg Foundation Gjennom å være en del av Grieg Gruppen bidrar vi også med 25 % av et eventuelt utbytte til stiftelsen Grieg Foundation gjennom vår eier Grieg Holdings AS. Dette utbyttet går til internasjonale og nasjonale formål som blant annet SOSbarnebyer, Haukeland sykehus, kunst og kultur med mer. Grieg Foundations bistand er i hovedsak rettet mot: Medisinsk forskning og helse prosjekter generelt Musikk eller andre kulturelle formål Sport og utdanning

35 Eierstyring og ledelse 2014 PRINSIPPER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 1. INTRODUKSJON 1.1 REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Konsernets eierstyring og selskapsledelse er basert på Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sin anbefaling av 30. oktober Grieg Seafood Konsern har oppdatert eksisterende regler og definerte verdier i henhold til endringene i NUES VIRKSOMHET 2.1 GRIEG SEAFOOD ASA Selskapet er morselskapet i et konsern hvor selskaper som inngår i Konsernet driver virksomhet innen produksjon og handel med sjømat og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapets formål er å drive produksjon og salg av sjømat, samt virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette, herunder å investere i selskaper som driver produksjon og salg av sjømat, samt annen virksomhet som står i naturlig forbindelse med tilsvarende selskaper. Selskapet er stiftet og registrert i Norge og må overholde norsk lov, herunder selskapsrettslige og verdipapirrettslige lover og forskrifter. 2.2 GRIEG SEAFOOD ASAS VISJON OG OVERORDNEDE MÅL Konsernet har som målsetning å etterleve alle relevante lover og forskrifter, samt norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det samme gjelder alle andre selskaper tilhørende Konsernets kontrollsfære. Dette prinsippdokumentet gjelder derfor så langt det rekker for alle selskaper innenfor Konsernet. Konsernets kjerneverdier er å være åpen, respektfull og ambisiøs. Konsernet skal ledes etter følgende prinsipper: Vi skal være åpne og ærlige. Vi skal bli bedre for hver dag. Vi gjør det vi sier. Vi er positive og entusiastiske. Vi bryr oss. Konsernet har forpliktet seg til bærekraftig bruk av naturressursene og til å utvikle organisasjonen med god etisk standard. På disse områdene er det vedtatt mål og detaljerte planer for gjennomføring av tiltak. Fiskeoppdretteren har det totale ansvar for fiskens velferd og for at den til enhver tid kan oppholde seg i sitt naturlige miljø med optimale forhold. Konsernet velger lokaliteter med så dypt vann som mulig og med god vanngjennomstrømning. Konsernet har utarbeidet en egen helseplan som fastsetter hvordan alle operasjoner i produksjonen skal foregå. Fisken blir systematisk sjekket av veterinær. Konsernet legger stor vekt på forebyggende arbeid og rask reaksjon dersom sykdom eller lokal forurensing skulle oppstå. Dette er viktig både for å ivareta miljø og fiskehelse, men også for å sikre kvalitet og lønnsomhet i produksjonen. Arbeidet skjer i henhold til Konsernets egen helseplan. Det er iverksatt tiltak for å hindre rømming av oppdrettsfisk. Målet er å drive virksomheten slik at den ikke påfører miljøet permanent skade. Som bruker av naturressurser som rent vann og fôr fra villfisk har Konsernet et ansvar som går utover egen virksomhet. Konsernet stiller krav til våre fôrleverandører om at fôr skal være basert på bære-kraftige forekomster av råvarer til fôret. Fra og med 2013 er det utarbeidet egen bærekrafts rapport hvor det er pekt ut 8 områder som er Grieg Seafood sine høyeste prioriterte områder for bærekraft og samfunnsansvar. Prioriteringene ble gjennomført i henhold til retningslinjer utarbeidet av GSI(Global Reporting Initiative) som Grieg Seafood er medlem av. 2.3 LEDELSE AV SELSKAPET Kontrollen og ledelsen av Selskapet er delt mellom aksjonærene, representert gjennom generalforsamlingen, styret og administrerende direktør, og utøves i samsvar med gjeldende aksjelovgivning. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 3. KONSERNETS EGENKAPITAL OG UTBYTTEPOLITIKK 3.1 EGENKAPITAL Konsernet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig i forhold til Konsernets sykliske virksomhet. Styret har som mål at egenkapitalen skal alltid være i henhold til gjeldende lånevilkårene. G R I E G S E A F O O D

36 Eierstyring og ledelse UTBYTTE Konsernets mål er å yte en konkurransedyktig avkastning på investert kapital til aksjonærene gjennom utdeling av utbytte og øking i aksjeprisen, som er minst på samme nivå som andre selskaper med sammenlignbar risiko. Fremtidig utbytte vil være avhengig av Konsernets fremtidige inntjening, finansielle situasjon og kontantstrøm. Styret mener at utbytte som utdeles bør vise en utvikling som står i forhold til veksten i Konsernets resultater, samtidig som det tas hensyn til sunn og optimal egenkapital, så vel som adekvate finansielle ressurser for å legge til rette for fremtidig vekst og investeringer, og ønsket om å minimere kapitalkostnader. Styret anser det som naturlig at utbytte over en periode på flere år i gjennomsnitt utgjør 25-35% av Selskapets resultat etter skatt justert for resultateffekten av biomassejusteringer. 3.3 STYREFULLMAKT Styret vil be generalforsmalingen om å gi en generell fullmakt til å dele ut utbytte frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Ett utbytte vil være basert på konsernets til enhver tid gjeldende policy i henhold til punkt 3.2. Utbytte skal deles ut på grunnlag av det siste årsregnskapet som er godkjent innenfor de rammer som følger av allmennaksjelovens regler. Styret fastsetter fra hvilke dato selskapets aksjer handles eks utbytte. Styret har en generell fullmakt til å beslutte forhøyelse av Selskapets aksjekapital ved nytegning av aksjer med til sammen NOK , fordelt på inntil aksjer hver pålydende NOK 4. Fullmakten gjelder frem til 30. juni 2015 og erstatter fullmakt gitt av generalforsamlingen 11. juni Styret har en generell fullmakt til å erverve egne aksjer i selskapet i samsvar med bestemmelsene i allmennaksjelovens kap. 9 til et samlet pålydende av inntil NOK Selskapet skal minst betale NOK 4 per aksje og ikke mer enn NOK 40 per aksje ved erverv av egne aksjer. Fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling, dog senest 30. juni Selskapet vil følge anbefalingen ved nye forslag til styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelser og erverv av egne aksjer. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 4. LIKEBEHANDLING AV AKSJONÆRER. TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE 4.1 AKSJEKLASSE Selskapet har bare én aksjeklasse, hvor alle aksjene har samme rettigheter. Antall utestående aksjer i Selskapet pr er EGNE AKSJER Dersom Selskapet skal handle egne aksjer, skal anbefalingene følges. Selskapet har egne aksjer pr GODKJENNELSE AV AVTALER MED AKSJONÆRER OG ANDRE NÆRSTÅENDE PARTER Alle transaksjoner som ikke er uvesentlige mellom Selskapet og en aksjonær, et styremedlem eller en ledende ansatt (eller deres nærstående), skal underlegges verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Hvis vederlaget overskrider en tjuedel av Selskapets aksjekapital, skal slike transaksjoner godkjennes av aksjonærene i generalforsamlingen, i den grad det kreves etter Asal 3-8. Styremedlemmer og ledende ansatte skal informere styret dersom de har vesentlig interesse i en transaksjon som Selskapet er part i. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 4.4 KAPITALFORHØYELSER Ved eventuell fravikelse av aksjonærenes fortrinnsrett skal anbefalingene følges. 5. AKSJENES OMSETTELIGHET Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 6. GENERALFORSAMLING Aksjonærene representerer øverste beslutningsorgan i Selskapet gjennom generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling i Selskapet vil bli holdt hvert år innen utgangen av juni. I ordinær generalforsamling skal årsregnskap, årsrapport og utbytte vedtas, i tillegg til øvrige beslutninger som kreves under gjeldende lover og forskrifter. Styret kan innkalle til ekstraordinær generalforsamling på et hvilket som helst tidspunkt styret finner det nødvendig eller når slike møter kreves av gjeldende lover eller forskrifter. Selskapets revisor og enhver aksjonær eller gruppe av aksjonærer som representerer mer enn 5 % av Selskapets aksjekapital kan kreve at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling. Styret innkaller til generalforsamling minst 21 dager før møtet. Innkallingen og dokumentene som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er på samme tidspunkt tilgjengelig på Selskapets hjemmeside. Det samme gjelder valgkomiteens innstilling. Aksjonærer som ikke kan delta, kan 36 Å R S R A P P O R T

37 Eierstyring og ledelse 2014 stemme ved fullmektig. Fullmaktsskjema med mulighet for å markere stemmegivning for hver enkelt sak vil bli vedlagt innkallingen og det vil også være mulig å gi fullmakt til styrets leder eller Selskapets administrerende direktør. Selskapet vil offentliggjøre generalforsamlingsprotokoller på sine hjemmesider og vil også gjøre disse tilgjengelig for inspeksjon ved Selskapets forretningskontorer. Styret skal ikke ta kontakt med Selskapets aksjonærer utenfor generalforsamlingen på en måte som kan forskjellsbehandle aksjonærene på en urimelig måte eller som kan være i strid med gjeldende lover eller forskrifter. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 7. VALGKOMITÉ Generalforsamlingen besluttet 13. februar 2009 å etablere valgkomité. Denne er beskrevet i vedtektenes 8. Generalforsamlingen fastsatte samtidig en instruks for valgkomiteen. Nåværende valgkomité ble valgt på ordinær generalforsamling 11. juni 2014 og består av Marianne Johnsen (leder), Helge Nielsen og Tone Østensen. Minst 2/3 av medlemmene av valgkomiteen skal være uavhengig styret og kan ikke være medlem av styret. Administrerende direktør kan ikke være medlem av valgkomiteen. Valgkomiteen skal ha møter med styremedlemmene, administrerende direktør og relevante aksjeeiere. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 8. SAMMENSETNING 8.1 ANTALL STYREMEDLEMMER Styret har etter vedtektene inntil 7 medlemmer. 8.2 VALGPERIODE Styrets medlemmer velges for 2 år av gangen og velges av generalforsamlingen. 8.3 UAVHENGIGE STYREMEDLEMMER Styrets medlemmer presenteres i årsrapporten og på Selskapets hjemmeside. Her fremkommer medlemmenes kompetanse, forhold til hovedaksjonærer, samt en beskrivelse av hvem som anses som uavhengige. Oversikt over deltakelse på styremøtene er ikke inntatt i årsrapporten. Oversikt over styremedlemmenes eie av aksjer i Selskapet fremgår av relevant note i årsrapporten. Selskapet har ikke bedriftsforsamling. Selskapet har ikke andre avvik fra anbefalingene. Anbefalingenes krav til antallet uavhengige styremedlemmer etterleves. 9. STYRET 9.1 OPPGAVER OG PLAN Selskapet skal ledes av et effektivt styre som har kollektivt ansvar for Selskapets suksess. Styret representerer og står til ansvar overfor Selskapets aksjonærer. Styret fastsetter hvert år en plan for styrets arbeid. Styrets plikter omfatter utarbeidelse av Konsernets strategi og tilsyn med at den vedtatte strategien iverksettes, effektiv overvåkning av administrerende direktør, kontroll og overvåkning av Konsernets finansielle situasjon, internkontroll og Selskapets ansvar overfor og kommunikasjon til aksjonærene. Styret skal iverksette de undersøkelser som styret til enhver tid finner nødvendig for å utføre styrets oppgaver. Styret skal også iverksette slike undersøkelser som kreves av ett eller flere styremedlemmer. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 9.2 INSTRUKS Styret har fastsatt en instruks for styret og Selskapets administrative ledelse ( Ledelsen ) som inneholder mer detaljerte bestemmelser om styrets oppgaver, møter, administrerende direktørs arbeidsoppgaver vis á vis styret, møteplan for styret, deltakelse, protokollasjoner, taushetsplikt og konfidensialitet. Rollene til henholdsvis Styret og administrerende direktør er atskilt og det er en klar fordeling av ansvaret mellom disse. Det er utarbeidet en egen instruks for administrerende direktør. Han har ansvaret for Selskapets ledende ansatte. Styret viser særlig til varsomhet i saker som gjelder finansiell rapportering og godtgjørelse til ledende ansatte. I saker av betydning og hvor styrets leder er eller har vært aktiv engasjert, skal styrets nestleder lede diskusjoner i styret. Instruks for Styret og Ledelsen er sist revidert av styret 4. april ÅRLIG EVALUERING Styret vil årlig, i forbindelse med det første styremøtet i hvert kalenderår, evaluere sitt arbeid i det foregående året. 9.4 REVISJONSUTVALG Styret har opprettet et underutvalg på minimum 2 og maksimum 3 som velges blant styrets medlemmer, og har fastsatt et mandat for utvalget. Utvalget bistår styret i arbeidet med å oppfylle styrets tilsynsansvar ved å overvåke og kontrollere den finansielle rapporteringsprosessen, systemer for internkontroll og finansiell risikostyring, ekstern revisjon og prosedyrer for å sikre at Selskapet oppfyller lover og bestemmelser, samt egne fastsatte retningslinjer. G R I E G S E A F O O D

38 Eierstyring og ledelse KOMPENSASJONSUTVALG Styret har etablert et underutvalg på minst 2 medlemmer. Utvalget skal føre drøftelser med konsernsjef om de økonomiske betingelsene for denne. Utvalget skal gi innstilling til styret om alle forhold som gjelder de økonomiske betingelser for konsernsjef. Utvalget skal også holde seg orientert om og foreslå retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte i Konsernet. I tillegg er utvalget rådende organ for konsernsjef i forhold til kompensasjonsordninger som omfatter alle ansatte i betydelig grad, herunder Konsernets bonussystem og pensjonsordning. Personalpolitiske saker av uvanlig art eller saker som antas å innebære særlig stor eller merrisiko, bør forelegges utvalget. Utvalgets sammensetning vurderes årlig. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 10. INTERNKONTROLL OG RISIKOSTYRING Med internkontroll menes hva Konsernet gjennom organisering av virksomheten og rutiner gjør for å sikre sine og kundenes verdier, og ved forsvarlig drift og nå fastsatte mål. Måloppnåelse forutsetter også systematisk strategiarbeid og planlegging, identifisering av risikoforhold, valg av risikoprofil, samt etablering og gjennomføring av kontrolltiltak for å sikre at målene nås. Internkontroll er en kontinuerlig prosess som er iverksatt og overvåket av Selskapets styre, ledelse og øvrige ansatte. Internkontrollen utformes for å gi rimelig sikkerhet for måloppnåelse innen følgende områder: Målrettet, effektiv og hensiktsmessig drift. Pålitelig intern og ekstern rapportering. Overholdelse av lover og regler, samt interne retningslinjer. Selskapet har etablert et rammeverk for å styre og eliminere mest mulig av den risikoen som kan hindre at en når sine mål. Her er Selskapets policy for risikostyring beskrevet sammen med alle styrende prosesser innenfor finansområdet. Det pågår en risikovurdering av de vesentligste prosessene knyttet til transaksjonsprosessene. Beskrivelsene av transaksjonsprosessene er under utarbeidelse for hver region, hvor målene er å tydeliggjøre viktige nøkkelkontroller og etablering av disse. Dette innebærer at alle prosessene vurderes i forhold til sannsynligheten for at et avvik kan oppstå, og hvor stor den økonomiske konsekvensen vil være som følge av et eventuelt avvik. Ved å implementere kontroller i de enkelte regionene søkes det å redusere sannsynligheten for at det oppstår avvik som har høy økonomisk konsekvens. Konsernets kjerneverdier, eksterne retningslinjer og samfunnsansvar utgjør det ytre rammeverket for den interne kontrollen. Konsernet er desentralisert, og betydelig ansvar og myndighet er derfor delegert til de regionale driftsenhetene. Risikostyringen og internkontrollen er utformet for å ta hensyn til dette. Revisjonsutvalget informerer styret etter hvert møte. Revisor utarbeider en årlig gjennomgang av internkontrollen benyttet til finansiell rapportering. Revisors gjennomgang presenteres for revisjonsutvalget. Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på Konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter i noen grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen er utarbeidet på konsernnivå. Konsernet identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med Konsernets operasjonelle enheter. Styret har etablert skriftlige prinsipper for risikostyring knyttet til valutarisiko, renterisiko og bruk av finansielle instrumenter. Styret har fastsatt rutiner for rapportering i Konsernet: Ved inngangen til et nytt år vedtar styret et budsjett for dette året. Avvik i forhold til dette budsjettet rapporteres månedlig. Det utarbeides prognoser som går tre år frem i tid. Disse prognosene oppdateres hver måned. Hver region leverer hver måned en rapport som inneholder gitte KPI er. De viktigste KPI ene er EBIT/kg, fôrfaktor, produksjon, produksjonskost, slaktevolum, slaktekost og fiskehelse. Det gjøres analyser i forhold til budsjett og KPI er. Alle regionene oppsummeres i en rapport som presenteres for styret. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 11. GODTGJØRELSE TIL STYRET Forslag til godtgjørelse til styremedlemmer fastsettes av valgkomiteen. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke knyttet til Selskapets resultat. I 2014 valgte administrerende direktør å trekke seg fra sin stilling i oktober I den forbindelse har styreformann hatt en rolle som arbeidende styreformann. Det har ikke vært økt godtgjørelse til styreformann. Ingen av de øvrige Styrets medlemmer har særskilte oppgaver for Selskapet utover tillitsvervet. Godtgjørelsen skal fremgå av Selskapets og Konsernets årsregnskap. Avvik fra anbefalingen: Ingen. Som en del av internkontrollsystemet er det utarbeidet en fullmaktsmatrise som er koblet mot organiseringen av Konsernet. 38 Å R S R A P P O R T

39 Eierstyring og ledelse GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE 12.1 LEDENDE ANSATTE Konsernledelsen består av konsernsjef og finansdirektør. Konsernet har en utvidet ledergruppe som består av 10 personer. Dette er konsernsjef, driftsdirektør, finansdirektør, konsernregnskapssjef, fire regionledere (leder for oppdrettsvirksomheten i Rogaland, Finnmark, Shetland, British Columbia), ansvarlig for fôr/næring og ansvarlig for biologi. Retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Konsernet har som formål å kunne tiltrekke medarbeidere med den kompetansen som trengs samtidig som man skal kunne beholde nøkkelpersonell. Retningslinjene skal dessuten motivere medarbeiderne til å arbeide langsiktig for å nå Konsernets mål. Fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til Konsernets ledende ansatte er derfor basert på følgende retningslinjer: Lønn og annen godtgjørelse skal være konkurransedyktig og motiverende både for hver enkel leder og for alle i ledergruppen. Lønn og annen godtgjørelse skal være knyttet opp mot den verdiskapning som Selskapet genererer for aksjonærene. Prinsippene for lønn og annen godtgjørelse skal være enkle og forståelige både for ansatte, for aksjonærene og for allmennheten. Prinsippene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse skal dessuten være tilstrekkelig fleksibel til at det kan gjøres justeringer for den enkelte basert på oppnådde resultater og dennes bidrag til Konsernets utvikling. Lønn til ledergruppen består av en fast og en variabel del. I bonusordningen som er gjeldende kan variabel lønn under ordningen maksimalt utgjøre 5 måneders lønn. Informasjon om innholdet i bonusordningen er hvert år inntatt i Konsernets lederlønnserklæring, og fremgår av Konsernets årsrapport, note 8. Selskapets styre vedtok utdeling av kontantopsjoner basert på generalforsamlingens vedtak for rammen av opsjonsprogrammet. Siste godkjennelse av generalforsamlingen var 11. juni Styrets tildeling har vært godkjente 20. april 2007, 6. mai 2009, 27. mars 2012, 22. mars 2013 og 17. desember Konsernsjef, finansdirektør, driftsdirektør og de fire regionlederne er inkludert i opsjonsprogrammet. Opsjonsavtalene er inngått innenfor rammene av generalforsamlingens vedtak. Protokoll fra denne generalforsamlingen er tilgjengelig på Selskapets hjemmeside. Dette er fulgt opp med et fastsatt program for syntetiske opsjoner. Opsjonsavtaler med medlemmene av ledergruppen er inngått innenfor rammen av vedtak som er fattet. Kompensasjon for konsernsjef fastsettes av styret i styremøte. Fastsettelse av lønn for de øvrige medlemmer av ledergruppen fastsettes av konsernsjef. Konsernsjef skal drøfte sitt forslag til kompensasjon med styrets leder før kompensasjonen fastsettes. Generelle ordninger for tildeling av variable ytelser, herunder bonus og opsjonsordninger fastsettes av styret. Ordninger som innebærer tildeling av aksjer, tegningsrettigheter, opsjoner, andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utvikling av aksjekurs, fastsettes av Selskapets generalforsamling. Selskapet har ingen avvik fra anbefalingen SLUTTVEDERLAG Konsernsjefen er berettiget til 18 måneders etterlønn etter oppsigelse eller endringer i posisjons- eller ansettelsesforhold og 12 måneders lønn under sykdom. Det er også etablert en etterlønnsavtale for finansdriektør og driftsdirektør med 12 måneders etterlønn etter oppsigelse. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON 13.1 FINANSIELL INFORMASJON Selskapet skal til enhver tid gi sine aksjonærer, Oslo Børs og finansmarkedet generelt (gjennom Oslo Børs informasjonssystem) rettidig og presis informasjon. Styret skal sikre at kvartalsrapportene fra Selskapet gir et riktig og fullstendig bilde av Konsernets finansielle og forretningsmessige stilling, samt om Konsernets operasjonelle og strategiske målsetninger nås. Den finansielle rapporteringen skal også inneholde Konsernets realistiske forventninger til forretningsog resultatutvikling. Selskapet offentliggjør all informasjon på sin egen hjemmeside og ved pressemeldinger. Kvartalsrapporter, årsrapporter og pressemeldinger legges fortløpende ut på Selskapets hjemmeside i samsvar med Selskapets finansielle kalender. Selskapet skal opprettholde en åpen og aktiv policy for investorrelasjoner, og skal gi regelmessige presentasjoner i forbindelse med årlige og foreløpige resultater INFORMASJON TIL AKSJONÆRER Styret skal sørge for at det gis informasjon om vesentlige opplysninger av betydning for aksjonærene og aksjemarkedets vurdering av Selskapet, dets aktiviteter og resultater, og at slik informasjon gjøres offentlig tilgjengelig uten unødig forsinkelse. Offentliggjøringen skal skje på en pålitelig og fyllest-gjørende måte og ved bruk av informasjonskanaler som sikrer at alle har lik adgang til informasjon. All informasjon skal gis både på norsk og engelsk. Selskapet har rutiner som skal ivareta dette. Styrets leder skal sørge for at aksjonærenes synspunkt kommuniseres til hele styret. Avvik fra anbefalingen: Ingen. G R I E G S E A F O O D

40 Eierstyring og ledelse SELSKAPSOVERTAKELSE 14.1 KONTROLLSKIFTE OG OPPKJØP Selskapet har ikke etablert noen mekanismer som kan hindre eller avskrekke oppkjøpstilbud, med mindre dette har vært besluttet av generalforsamlingen med to tredjedelers flertall (av avgitte stemmer og representert aksjekapital). Styret vil ikke benytte styrefullmakt for å hindre et oppkjøps-tilbud uten generalforsamlingens godkjennelse etter at tilbudet er kjent. Dersom det fremsettes oppkjøpstilbud, skal ledelsen og styret påse at alle aksjonærer like behandles. Styret innhenter verdivurdering fra en kompetent uavhengig part og en anbefaling til aksjonærene om tilbudet bør aksepteres eller ikke. Eventuelt ulikt syn blant styrets medlemmer skal fremgå av uttalelse til oppkjøpstilbudet. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 15. REVISOR Styret via revisjonsutvalget arbeider for å ha et nært og åpent samarbeid med Selskapets revisor. Revisjonsutvalget innhenter årlig bekreftelse for at revisor oppfyller revisorlovens krav til uavhengighet og objektivitet Revisors plan for revisjonsarbeidet legges frem for revisjonsutvalget en gang hvert år. Revisjonsutvalget vurderer her særlig om revisor i tilstrekkelig grad utøver en tilfredsstillende kontrollfunksjon. Både Selskapets Ledelse og revisor forholder seg til retningslinjer gitt av Finanstilsynet vedrørende muligheten for å benytte revisor som rådgiver. Revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet. Revisjonskomiteen har i tillegg møte med revisor minst en gang hvert år for å gjennomgå revisors rapport om revisors syn på Konsernets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner. Styret avholder dessuten hvert år møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra ledelsen er til stede. Revisor deltar på møte med revisjonsutvalget ved behandling av relevante saker. Revisors godtgjørelse fremgår av relevant note i årsrapporten som viser godtgjørelsen fordelt på revisjon og andre tjenester. Avvik fra anbefalingen: Ingen. Bergen, 23. mars 2015 STYRET I GRIEG SEAFOOD ASA 40 Å R S R A P P O R T

41 KONSERNREGNSKAP GRIEG SEAFOOD ASA G R I E G S E A F O O D KONSERN 41

42 Konsolidert resultatregnskap Beløp i NOK Note Salgsinntekter Andre inntekter Andre gevinster/tap 7, Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Varekostnader Lønns- og personalkostnader 9, Andre driftskostnader 9, 27, Driftsresultat før avskrivninger og verdijustering av biologiske eiendeler Avskrivninger varige driftsmidler Avskrivninger konsesjoner og andre immaterielle eiendeler Driftsresultat før verdijustering av biologiske eiendeler Verdijustering biologiske eiendeler Driftsresultat Andel resultat fra tilknyttede selskaper Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Resultat tilgjengelig for aksjonærene i morselskapet Resultat per aksje (NOK) 14 1,25 3,90 Resultat per aksje utvannet (NOK) 14 1,25 3,90 Konsolidert totalresultat Beløp i NOK Årsresultat Poster uten skatteeffekt ved realisering som senere reverseres i resultatet: Valutaomregningsdifferanser datterselskaper Verdiendring av eiendeler tilgjengelig for salg Sum Poster med skatteffekt ved realisering som senere reverseres i resultatet: Valutaeffekt av nettoinvestering Skatteeffekt Netto effekt Utvidet resultat etter skatt Årets totalresultat Totalresultat tilordnet aksjonærene i morselskapet Å R S R A P P O R T KONSERN

43 Konsolidert balanse Beløp i NOK Eiendeler Note Goodwill Konsesjoner Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Lån til tilknyttede selskaper Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Varelager Biologiske eiendeler Kundefordringer 3, Andre kortsiktige fordringer Derivater og andre finansielle instrumenter 3, Kontanter og kontantekvivalenter 3, Sum omløpsmidler Sum eiendeler G R I E G S E A F O O D KONSERN 43

44 Egenkapital og gjeld Note Aksjekapital Egne aksjer Annen egenkapital - ikke resultatført Opptjent egenkapital Sum egenkapital Utsatte skatteforpliktelser Pensjonsforpliktelser Kontantopsjoner Lån Annen langsiktig gjeld Forpliktelser finansielle leiekontrakter 24, Sum langsiktig gjeld Kortsiktige lånefasiliteter 3, Kortsiktig del av langsiktige lån Kortsiktig del av forpliktelser finansielle leiekontrakter 24, Kontantopsjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig lønn og offentlige avgifter Derivater og andre finansielle instrumenter 3, Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 23. mars Å R S R A P P O R T KONSERN

45 Konsolidert kontantstrømoppstilling Beløp i NOK Note Driftresultat Betalte skatter for perioden Verdijustering biologiske eiendeler Ordinære avskrivninger 16, (Gevinst/)Tap ved salg av varige driftsmidler Resultatandel fra selskaper regnsk.ført etter EK-metoden Endring i varelager og biologiske eiendeler ex. fair value Endring i kundefordringer og andre fordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Endring i netto pensjons- og opsjonsforpliktelser Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Mottatt utbytte 12, Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler Nedbetaling/ tilgang i andre langsiktige fordringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (-Nedbetaling/) Opptrekk i kortsiktig rentebærende gjeld Opptrekk langsiktig rentebærende gjeld Opptrekk leasinggjeld Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld og leasing Andre finansposter Betalte renter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Valutaomregning kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter G R I E G S E A F O O D KONSERN 45

46 Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital Beløp i NOK Note Aksjekapital Egne aksjer Annen egenkapital - ikke resultatført Opptjent egenkapital Sum egenkapital Egenkapital Årsresultat Valutaomregningsdifferanser Netto investering Verdiendring aksjer holdt for salg Utvidet resultat Totalresultat for Sum egenkapital tilordnet aksjonærene for 2013 Sum endring i egenkapital for Egenkapital Årsresultat Valutaomregningsdifferanser Netto investering Verdiendring aksjer holdt for salg Utvidet resultat Totalresultat for Sum egenkapital tilordnet aksjonærene for 2014 Sum endring i egenkapital for Egenkapital Balanseført verdi på linjen "Egne aksjer" er lik pålydende av morselskapets beholdning av egne aksjer. Spesifikasjon av opptjent egenkapital Effekt av aksjebasert avlønning Erverv av egne aksjer *) Årets resultat - utdelt utbytte Total Balanseført verdi Endringer i Endringer i Balanseført verdi Spesifikasjon av annen egenkapital - ikke resultatført Aksjer holdt for salg Netto investering Valuta omregning Total Balanseført verdi Endringer i Endringer i Balanseført verdi *) Beløpet klassifisert under "Erverv av egne aksjer" er kostpris ut over pålydende. Se også note 23. Balanseført verdi *) Beløpet klassifisert under "Erverv av egne aksjer" er kostpris ut over pålydende. Se også note Å R S R A P P O R T KONSERN

47 NOTE 1 GENERELL INFORMASJON NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Grieg Seafood ASA er et integrert norsk sjømatselskap med virksomhet innenfor lakseoppdrett og videreforedling. Selskapet er et allmennaksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i C. Sundtsgt. 17/19, Bergen. Grieg Seafood ASA ble notert på Oslo Børs 21. juni Virksomheten i selskapet drives i Norge, Storbritannia og Canada. Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd med sine datterselskaper er alle hjemmehørende i Storbritannia. Grieg Seafood BC Ltd er hjemmehørende i Canada. De øvrige selskapene er hjemmehørende i Norge. Alle datterselskapene er eid 100%. Ocean Quality AS er salgsvirksomheten for Grieg Seafood ASA i Norge. Selskapet er et felleskontrollert selskap, med 60% eierandel. Se note 13 og 31 for mer informasjon om Ocean Quality AS. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre I det videre vil Konsern bli benyttet for å omtale informasjon relatert til Grieg Seafood ASA-konsernet, mens Selskapet blir brukt for å omtale morselskapet. Alle beløp er angitt i tusen NOK med mindre annet er spesifisert. Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til Grieg Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kostprinsippet med følgende modifikasjoner: biologiske eiendeler, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. A) NYE OG ENDREDE STANDARDER IMPLEMENTERT I 2014 Fra 1. januar 2014 er følgende standarder tatt i bruk, som påvirker regnskapet i større grad: IFRS 10 Konsoliderte finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede I de tilfeller hvor dette er vanskelig. IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger fokuserer på rettighetene og forpliktelsene til partene i ordningen mer enn den juridiske strukturen. Fellesordningene deles i to ulike slag: Felleskontrollerte driftsordninger og Felleskontrollerte virksomheter. Felles drift oppstår når deltakerne har rettigheter over eiendelene og er ansvarlig for forpliktelsene til ordningen. En deltaker i felles drift regnskapsfører sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Felles virksomhet oppstår når deltakerne har rettigheter knyttet til netto eiendeler i ordningen. Slike ordninger regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskap, strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres. B) NYE STANDARDER OG FORTOLKNINGER SOM ENNÅ IKKE ER TATT I BRUK En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger er pliktige for fremtidige årsregnskap. Blant de som konsernet har valgt å ikke tidliganvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor. IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser G R I E G S E A F O O D KONSERN 47

48 NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER samt sikringsbokføring. Den komplette versjonen av IFRS 9 ble utgitt i juli Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre kategorier: virkelig verdi over utvidet resultat, virkelig verdi over resultatet og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangsregnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. Egenkapitalinstrumenter skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi over resultatet. Foretaket kan velge å presentere verdiendringene over utvidet resultat, men valget er bindende, og ved senere salg kan ikke gevinst/tap reklassifiseres over resultatet. Verdifall som skyldes kredittrisiko skal nå innregnes basert på forventet tap i stedet for dagens modell der tap må være pådratt. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell forpliktelse, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat. IFRS 9 forenkler kravene til sikringsbokføring ved at sikringseffektiviteten knyttes nærmere ledelsens risikostyring og gir større rom for vurdering. Samtidig sikringsdokumentasjon kreves fortsatt. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2018, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. Standarden fordrer en inndeling av kundekontrakten i de enkelte ytelsesplikter. En ytelsesplikt kan være en vare eller en tjeneste. Inntekt regnskapsføres når en kunde oppnår kontroll over en vare eller tjeneste, og dermed har muligheten til å bestemme bruken av og kan motta fordelene fra varen eller tjenesten. Standarden erstatter IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2017, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 15. Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap. Konsolideringsprinsipper (A) DATTERSELSKAPER Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører. Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikkekontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til oppkjøp kostnadsføres når de påløper. Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (B) ENDRING I EIERINTERESSER I DATTERSELSKAPER UTEN TAP AV KONTROLL Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen. C) AVHENDING AV DATTERSELSKAPER Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. (D) TILKNYTTEDE SELSKAPER Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet. Resultatandel henført til tilknyttede selskap som er nært knyttet til konsernets drift og således inngår i verdikjeden til konsernet, er klassifisert på egen linje som inngår i konsernets driftsresultat. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på 48 Å R S R A P P O R T KONSERN

49 NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Regnskapene til tilknyttede selskaper omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen i på egen linje sammen med regnskapslinjen Andel resultat i tilknyttede selskaper. Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper, regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. (E) FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Grieg Seafood ASA har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden. Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene. Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Omregning av utenlandsk valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK, som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (i) balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen, (ii) resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen), (iii) omregningsdifferanser føres over utvidet resultat og spesifiseres separat. Ved salg av utenlandsk virksomhet nullstilles den tilhørende akkumulerte omregningsdifferansen, som i tidligere perioder er blitt regnskapsført i utvidet resultat. Akkumulert omregningsdifferense henført til den solgte virksomheten reverseres dermed i utvidet resultat. Dermed beregnes gevinst/ tap ved salget på grunnlag av null i omregningsdifferense. Denne gevinst-/tapsberegningen inngår i ordinært årsresultat Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Varige driftsmidler Tomter, bygninger og utstyr vurderes til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler. Påkostninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiften pådras. Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: - Bygninger/ fast eiendom år - Prod.anlegg/flåter/landstrøm 5-30 år - Nøter/mærder/fortøyninger 5-25 år - Andre driftsmidler 3 35 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som oppstår internt i konsernet balanseføres ikke. Goodwill og konsesjoner med ubegrenset økonomisk levetid vurderes årlig for verdifall. Testing av behov for nedskrivning utføres hyppigere dersom det foreligger indikasjoner G R I E G S E A F O O D KONSERN 49

50 NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER på verdifall. Konsesjoner som avskrives vurderes kun for verdifall dersom det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost, med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. For senere testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsesjoner Oppdrettskonsesjoner som har varig levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall, eller hyppigere når det foreligger indikatorer på at eiendelens balanseførte verdi kan ha blitt redusert. Konsernet vurderer følgende konsesjoner til å ha varig levetid: Konsesjoner tildelt med tidsubegrenset levetid, og der foretaket ikke har andre kontraktuelle begrensninger knyttet til anvendelse av konsesjonen. Konsesjoner tildelt med tidsbegrenset levetid, men der fornyelse fra konsesjonsholders side kan skje uten betydelige utgifter. Ved vurderingen av hva som anses som fornyelse uten betydelige utgifter legger konsernet vekt på følgende: Den aktuelle konsesjonen har tidligere blitt fornyet Bransjepraksis viser at denne typen konsesjoner alltid fornyes i angjeldende land. Fornyelse er ikke betinget av forhold utenfor foretakets kontroll, men bygger på overholdelse av generelle konsesjonsvilkår. Kostnader knyttet til løpende bruk av konsesjoner, samt kostnader knyttet til fornyelse, er lave i forhold til de fremtidige økonomiske fordeler som forventes å tilflyte foretaket etter fornyelsen. Konsesjoner som har begrenset utnyttbar levetid avskrives over den aktuelle tidsperioden. Dette gjelder vannrettigheter knyttet til settefiskvirksomhet og noen spesifikke matfiskkonsesjoner Andre immaterielle eiendeler Kjøpt kundeportefølje og programvarelisenser aktiveres til kostpris og avskrives over beregnet levetid. Kundeporteføljen aktiveres til historisk kostpris på kjøpsdato. Avskrivningene beregnes lineært over eiendelens beregnede levetid, som følger: - Kundeportefølje 6 år - Programvare 3-10 år Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). Finansielle eiendeler/forpliktelser Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse og revurderer klassifiseringen kun i hvis det er vesentlige endringer ved hver rapporteringsdato. A) LÅN OG FORDRINGER Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som andre fordringer i balansen. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av lån og fordringer. Objektive indikatorer er for eksempel: - kontraktsbrudd, som utsettelser og mangler ved betalinger, - sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering. Lån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. B) FINANSIELLE EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi. Verdiendringen inngår i konsolidert totalresultat. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investering i verdipapirer. Renter på verdipapirer tilgjengelig for salg beregnet etter effektiv rente-metoden føres over resultatet. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet når konsernets rett til utbytte er fastslått. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskonterte kontantstrømmer og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse 50 Å R S R A P P O R T KONSERN

51 NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives nedenfor. C) FINANSIELLE EIENDELER/FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET, INKLUSIV DERIVATER OG SIKRING Finansielle eiendeler holdt for handelsformål balanseføres til virkelig verdi, hvor verdiendringen føres over resultatet. Konsernet anvender ikke sikringsbokføring etter IAS 39. Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres netto under finansinntekter/ finanskostnader. Dette gjelder også derivater som er inngått ut fra sikringsintensjon. Eiendeler/forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom det forventes at de vil bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler/langsiktig forpliktelse. Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av ført inn- først ut metoden (FIFU). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. Biologiske eiendeler For selskap som anvender IFRS er regnskapsmessig behandling av levende fisk regulert av IAS 41, Landbruk. IAS 41 består av et hierarki av metoder for regnskapsmessig måling. Hovedprinsippet er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi. Modellen som Konsernet benytter deler fisken inn i tre vektkategorier og legger til grunn følgende: i) Fisk under 1 kg balanseføres til akkumulert kost. Her er beste estimatet for virkelig verdi antatt å være akkumulert kost. ii) For fisk mellom 1 og 4 kg innregnes en forholdsmessig andel av forventet fortjeneste. iii) Fisk over 4 kilo (slaktemoden fisk) blir verdsatt til netto salgsverdi beregnet med basis i at fisken ble slaktet/solgt på balansedagen. Dersom forventet salgsverdi er under forventet kost, vil dette innebære en negativ verdijustering av biologiske eiendeler og innregnes 100%. Ved fastsettelse av faktisk akkumulert kost ved den enkelte matfisklokalitet blir direkte kostnader (f.eks. fòr) allokert til den aktuelle lokalitet. Indirekte kostnader allokeres mellom lokaliteter ut fra fordelingsnøkler. Ved ekstraordinær dødelighet/svinn foretas nedskrivning av kost. Dette gjelder ved utover forventet normal dødelighet/svinn. Finanskostnader allokeres ikke til kost. Salgsprisene for slaktemoden fisk er basert på spot priser, mens pris for fisk mellom 1 til 4 kg er basert på forward-priser og/ eller den mest relevante prisinformasjon som er tilgjengelig for perioden fisken forventes å bli slaktet. Prisen/netto salgsverdi justeres for kvalitetsforskjeller (superior, ordinær, prod.), samt frakt og salgskommisjoner. Videre fratrekkes estimerte slaktekostnader. Volumet justeres for sløyesvinn, siden prisen måles for sløyd vekt. Endring i virkelig verdi av biologiske eiendeler resultatføres. Verdijusteringen presenteres på en egen linje; Verdijustering biologiske eiendeler. Kundefordringer Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Kundefordringer med betaling innenfor normale vilkår balanseføres til nominell verdi. Dersom betalingstiden er lenger, foretas en nåverdiberegning/nediskontering av kundefordringene. Avsetning for tap regnskaps føres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering, utsettelser og mangler ved betalinger, anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Avsetningen resultatføres under andre driftskostnader. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Aksjekapital Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lån finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. G R I E G S E A F O O D KONSERN 51

52 NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Utsatt skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel motregnes mot utsatt skatt i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Ytelser til ansatte PENSJONSFORPLIKTELSER Alle ansatte inngår i Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordning. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Premien kostnadsføres løpende over drift. Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie. Grieg Seafood Rogaland AS og Grieg Seafood Finnmark AS har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP). Konsernets økonomiske ansvar i forbindelse med denne ordningen er inkludert i pensjonsberegningene. AFP-ordningen følger reglene for offentlig sektor, og begge selskapene er medlem av LO/ NHO-ordningen. Beregningen av pensjonsutbetaling er basert på standard forutsetninger relatert til dødelighet og sykdom, i tillegg til faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den gamle AFP-ordningen er opphørt, og tidligere balanseført forpliktelse er derfor tilbakeført i Det gjelder ikke den andelen av forpliktelsen som er knyttet til de som allerede har tatt ut pensjon etter den gamle ordningen. Ved opphøret av den gamle AFP-ordningen har LO/NHO pålagt medlemsbedriftene å dekke opp underfinansiering av den gamle ordningen. Foretak som har vært medlem av LO/NHO må gjøre en avsetning for underdekningen, som skal innbetales over en 5-årsperiode. Kontantbasert avlønning Selskapet har en aksjebasert avlønningsplan med oppgjør i kontanter. Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsførers som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte (for eksempel mål for lønnsomhet eller salgsvekst). Opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot gjeld. Black & Scholes opsjonsprisingsmodell er benyttet ved verdsettelse. Selskapets forpliktelse er bokført som langsiktig forpliktelse hvis siste mulig innløsningsdag er mer enn ett år. Transaksjoner under felles kontroll Ved kjøp av virksomhet under felles kontroll har konsernet valgt å anvende IFRS 3 som regnskapsstandard. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves. Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Overskuddsdeling og bonusplaner Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse. Avsetninger Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når: det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser; det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikt for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad. Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres i konsernregnskapet. Inntekt resultatføres når den kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene vil tilflyte foretaket, dvs. når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og risiko/kontroll er gått over til kunden. 52 Å R S R A P P O R T KONSERN

53 NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Renteinntekter Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv rente. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats. Inntekt fra utbytte Utbytteinntekt fra investeringer som behandles etter kostmetoden eller tilgjengelig for salg, resultatføres når rett til å motta betaling oppstår. Utbytte fra selskaper som er behandlet etter egenkapitalmetoden resultatføres ikke. Utbytte føres her til reduksjon i balanseført verdi av investeringen. Leieavtaler FINANSIELLE LEIEAVTALER Leiekontrakter som beskrevet i IFRIC 4, vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentesats i de ulike periodene på balanseført leieforpliktelse. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som annen langsiktig gjeld. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad gjennom leieperioden på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført forpliktelser i hver periode. Varige driftsmidler anskaffet gjennom finansielle leieavtaler avskrives over den forventede levetid eller leieperioden dersom denne er kortere. Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet, bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted. Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført. Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet. Kontantstrømoppstilling Konsernets kontantstrøm utarbeides etter den indirekte metode, og viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investerings-aktiviteter. Resultat pr. aksje Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året. Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. OPERASJONELLE LEIEAVTALER Leieavtaler som beskrevet i IFRIC 4, der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Utbytte til selskapets aksjonærer Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. Lånekostnader Lånekostnader som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre lånekostnader kostnadsføres. Betingede eiendeler og forpliktelser Betingede forpliktelser er definert som: (i) mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser (ii) forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til en strøm av ressurser som omfatter økonomiske fordeler ut fra foretaket (iii) forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte. G R I E G S E A F O O D KONSERN 53

54 Note 3 Finansiell risikostyring FINANSIELLE RISIKOFAKTORER Konsernets aktiviteter medfører ulik type finansiell risiko; markedsrisiko (inkudert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på Konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter i noen grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen er utarbeidet på konsernnivå. Konsernet identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med Konsernets operasjonelle enheter. Styret har etablert skriftlige prinsipper for risikostyring knyttet til valutarisiko, renterisiko og bruk av Konsernets finansielle instrumenter. MARKEDSRISIKO (i) Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til CAD, USD, GBP og EUR. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler, samt forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. Sikringsbokføring er ikke lagt til grunn for valutaterminkontrakter og andre derivater. Verdiendring på terminkontraktene/øvrige derivater har dermed påvirkning på resultatet, siden disse regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, jf beskrivelse i regnskapsprinsippene Valuta NOK Andel % Valuta NOK Andel % Driftsinntekter NOK % % CAD % % USD % % GBP % % Sum (inkl. salgsinntekter, andre inntekter, gevinst/tap) % % Kundefordringer NOK % % CAD % % USD % % EUR % % GBP % % Sum % % Kontanter og kontantekvivalenter NOK % % CAD % % USD % % EUR % % GBP % % JPY % % Annen valuta % % Sum % % 54 Å R S R A P P O R T KONSERN

55 Leverandørgjeld NOK % % CAD % % USD % % GBP % % Sum % % Lån, ansvarlig lån, finansiell leasing og kassekreditt NOK % % CAD % % GBP % % Sum % % Salg utført av den norske enheten faktureres i NOK. Salg utført av selskapene i Canada skjer i USD, mens funksjonell valuta er CAD. Salg utført av selskapene i UK skjer i GBP, og funksjonell valuta er også GBP. Valutarisiko oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta. For å styre valutarisiko knyttet til fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler, samt forpliktelser, inngår enheter i Konsernet valutaterminkontrakter. Som beskrevet i avsnittet før tabellen ovenfor, forretas det ikke regnskapsmessig sikringsbokføring av disse terminkontraktene. Konsernet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Valutaeksponering fra Konsernets nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet har tidligere vært styrt vesentlig gjennom låneopptak i den relevante utenlandske valutaen. Konsernets banklån er nå i NOK. Bakgrunnen for dette er et ønske om at den finansielle rammens størrelse ikke skulle påvirkes av valutasvingninger, da alle banklån i syndikatet måles i NOK. Morselskapet har foretatt kortsiktig og langsiktig finansiering av datterselskapene. Finansieringen er foretatt i datterselskapenes funksjonelle valuta. All langsiktig finansiering er i realiteten å regne som egenkapitalfinansiering i datterselskapene, da det ikke skal tilbakebetales til mor. Valutagevinst/valutatap i morselskapet knyttet til disse langsiktige fordringene utgjør posten "valutaeffekt av nettoinvestering" i konsolidert totalresultat. Tallmessige effekter for 2014 og 2013 fremkommer nedenfor. Valutaeffekt fra nettoinvestering til datterselskapene er: Valutaendring Skatteeffekt Nettoeffekt bokført mot egenkapital Ved en valutastyrking av NOK på 10% mot USD, CAD, GBP og EUR på balansedagen , kan følgende effekter forventes på resultat etter skatt i TNOK: 10% endring mot Pengeposter - netto effekt på resultat etter skatt USD EUR GBP CAD Motsatt effekt vil oppnås dersom NOK svekker seg med 10% G R I E G S E A F O O D KONSERN 55

56 Valutaterminkontrakter Valutaterminkontrakter klassifiseres til virkelig verdi over resultatet og henholdsvis som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres som finanskostnader eller finansinntekter. Tabellene under viser Konsernets valutakontrakter pr og : Valutaterminkontrakter pr : Markedsverdi i TNOK Solgt Beløp Kjøpt Beløp Sikringskurs Markedskurs Forfallsintervall *) USD CAD ,1326 1, Total Valutaterminkontrakter pr : Markedsverdi i TNOK Solgt Beløp Kjøpt Beløp Sikringskurs Markedskurs Forfallsintervall *) USD CAD ,0621 1, CAD EUR 860 1,3460 1, Total 518 *) Forfall er oppgitt i intervall der det foreligger flere kontrakter. (ii) Prisrisiko Konsernet er eksponert for svingninger i spotpriser for laks, som i stor grad er styrt av det globale tilbudet av laks. Effekten av prisendringer er redusert gjennom geografisk diversifisering, men på grunn av den lange produksjonssyklusen kan det være vanskelig å reagere raskt på globale trender i markedspriser. Laks er i stor utstrekning handlet til spotpris, og et økt globalt tilbud av laks kan føre til et fall i spotprisen. Konsernet har i 2014 hatt finansielle kontrakter på laksepris gjennom FishPool. Konseptet for de finansielle laksekontraktene er at kjøper og selger avtaler en pris og fast volum for en fremtidig levering. Konsernet har i 2014 inngått kontrakter med salgsselskapet Ocean Quality AS, som igjen har sikret kontrakt med kunder. Ved årskiftet var det inngått tonn for 2015 fordelt jevnt utover året. Ledelsen vurderer løpende prismarkedet og muligheter for inngå priskontrakter. Pr hadde Konsernet inngått kontrakter for 2014 på 940 tonn. (iii) Kontantstrøm og renterisiko Ettersom Konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er Konsernets resultat og kontantstrømmer fra driftsaktiviteten i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for Konsernets kontantstrøm. Fastrentekontrakter brukes for å redusere denne risikoen. Lån med fastrente utgjør en uvesentlig del. Konsernet overvåker sin renteeksponering løpende. Konsernet beregner resultateffekter av en definert renteendring. For hver simulering brukes samme rentenivå for alle valutaer. Scenarioene kjøres kun for gjeldsforpliktelser som representerer en betydelig rentebærende posisjon. Sensitivitetskalkulasjoner gir følgende forventede verdier: Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultatet før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 14,2 i 2014 og MNOK 14,2 i 2013 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld gjennom 2014 og 2013, og er ikke hensyntatt inngåtte renteswapkontrakter. Beløp i NOK Økning/ reduksjon i rentepoeng Påvirkning resultat før skatt -/+ 1% -/ / Å R S R A P P O R T KONSERN

57 Renteswapavtaler Formålet med Konsernets risikostyring er å ha oversikt over den finansielle risikoen som til enhver tid eksisterer, og foreta bedriftsøkonomiske sikringer som gjør at en har bedre tid til å tilpasse seg de endringer som skjer. Ut i fra dette formålet har Konsernet valgt å ta i bruk renteswapavtaler for å etablere en bedre stabilitet i Konsernets samlede rentekostnader knyttet til lån med flytende rente. Konsernet har valgt at en viss prosent av Konsernets rentebærende gjeld - som er inngått til flytende rente mot bank o.a - til enhver tid skal være fastrentesikret via renteswapavtaler. En gitt andel vil alltid være flytende, mens en for resterende andel vil vurdere å gå inn og ut av sikringer. Dette vurderes fortløpende ut fra markedssituasjonen. Renteswapavtalene tar utgangspunkt i 2 og 4 år frem i tid, og man vurderer fortløpende om periodene skal rulleres. Tabellen under viser Konsernets renteswapavtaler i TNOK, samt markedsverdi per og : 2014 Grunnlag Kontraktsvarighet Markedsverdi Avtale Hovedstol Fast rente flytende rente inkludert Betaler fastrente - mottar flytende ,7 Nibor 3 mnd Betaler fastrente - mottar flytende ,34 Nibor 3 mnd Betaler fastrente - mottar flytende ,40 Nibor 3 mnd Total Grunnlag Kontraktsvarighet Markedsverdi Avtale Hovedstol Fast rente flytende rente inkludert Betaler fastrente - mottar flytende ,26 Nibor 3 mnd Betaler fastrente - mottar flytende ,34 Nibor 3 mnd Betaler fastrente - mottar flytende ,40 Nibor 3 mnd Total I likhet med valutaterminkontraktene er sikringsbokføring etter IAS 39 ikke lagt til grunn for renteswapavtalene. Verdiendring på renteswapavtalene har dermed påvirkning på resultatet, siden disse regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, jf beskrivelse i regnskapsprinsippene. Resultatført verdiendring (urealisert) klassifiseres som finansinntekt eller finanskostnad. Virkelig verdi finansielle eiendeler: Balanseført verdi pr av derivater og andre finansielle instrumenter fremkommer nedenfor (TNOK). Balanseført verdi er lik virkelig verdi. Positiv verdi er klassifisert som eiendel, mens negativ verdi er klassifisert som gjeld i balansen. G R I E G S E A F O O D KONSERN 57

58 Valutaterminkontrakter Renteswapavtaler (3 kontrakter på totalt MNOK 800 med forfall i 2016 og 2019) Finansielle laksekontrakter Sum finansielle instrumenter til virkelig verdi Eiendeler 2014 Kortsiktig 2013 gjeld Eiendeler Kortsiktig gjeld KREDITTRISIKO Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner, i tillegg til transaksjoner med sluttkunder, inklusiv utestående fordringer og faste avtaler. Konsernet har innført rutiner som sikrer at salg skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Som utgangspunkt selger Konsernet kun til nye kunder når "letter of credit" er forelagt, eller kunden betaler på forskudd. Kredittforsikring anvendes ved behov. For kunder med god betalingshistorikk overfor Konsernet vil salg inntil visse forhåndsavtalte størrelser gjennomføres uten sikkerhetsstillelse. Kundefordringer i Canada på MNOK 41,2 pr (MNOK 12,4 pr ) er på kunder med tilfredstillende betalingshistorikk. Kundefordringer i UK på MNOK 166,7 pr (MNOK 125,1 pr ) består i hovedsak av fordringer på Ocean Quality UK. Produksjonen i Norge selges i sin helhet til Ocean Quality AS, som videreformidler salg til eksterne kunder. Fra inkluderer dette også produksjonen i UK, der salget skjer til Ocean Quality AS sitt datterselskap i UK. Ocean Quality AS har som policy å sikre i all hovedsak sine kundefordringer gjennom kredittforsikring og bankgaranti. Bokført beløp av finansielle eiendeler representerer den maksimale kreditteksponeringen. Den maksimale eksponeringen for kredittrisiko pr var: Beløp i hele tusen Note Kundefordringer Andre fordringer Betalingsmidler Sum Andre fordringer er i hovedsak knyttet til forskuddsbetalinger og til gode merverdiavgift. Beløp i hele tusen Aldersfordeling av kundefordringer Ikke forfalt Forfalt måneder mer enn 3 måneder mer enn 1 år Sum pålydende verdi kundefordringer Endret avsetning for usikre kundefordringer Endret avsetning Å R S R A P P O R T KONSERN

59 LIKVIDITETSRISIKO Konsernet foretar en styring av likviditetsrisiko blant annet gjennom å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter, samt lukking av markedsposisjoner når dette vurderes hensiktsmessig. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har Konsernet som målsetning å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelig. Selskapets refinansierte sin finansieringsavtale med bank i juni 2014 og denne er nå basert på et pantelån på MNOK 900 og en flervaluta trekkfasilitet på MNOK 600, pr er denne trukket opp til MNOK 200. Denne trekkfasiliteten er klassifisert som langsiktig gjeld, da den forfaller sammen med forfall på pantelånet i juni Obligasjonslånet forfaller i 2015, og selskapet arbeider med å refinansiere innen første halvår For ytterligere informasjon om finansieringsavtalen, se note 24. Ledelsen overvåker Konsernets likviditetsreserve bestående av lånefasilitet (se note 24), samt kontanter og kontantekvivalenter (note 18) basert på forventede kontantstrømmer. Dette blir vanligvis utført på konsernnivå i samarbeid med driftsselskapene. Tabellen nedenfor spesifiserer Konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer. For informasjon om nedbetalingsprofil på Konsernets langsiktige gjeld, se note desember 2014 Avdrag langsiktig lån Renter lån - flytende Langsiktig trekkfasilitet Renter kortsiktig lån - flytende Finansielle leiekontrakter Renter finansielle leiekontrakter Leverandørgjeld Totale forpliktelser < 3 mnd 3 mnd - 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Total desember 2013 Avdrag langsiktig lån Renter lån - flytende Kortsiktig trekkfasilitet Renter kortsiktig lån - flytende Finansielle leiekontrakter Renter finansielle leiekontrakter Leverandørgjeld Totale forpliktelser < 3 mnd 3 mnd - 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Total Kortsiktige forpliktelser knyttet til leverandørgjeld løses ved tilgjengelig likviditet, tilgjengelig opptrekksmulighet på kortsiktig trekkfasilitet, samt positive kontantstrømmer fra drift. G R I E G S E A F O O D KONSERN 59

60 VURDERING AV VIRKELIG VERDI (i) Finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker (se note 12). Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen. Virkelig verdi av finansielle kontrakter på laksepris beregnes ved å benytte forwardpriser fra FishPool. (ii) Kundefordringer og gjeld Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser er vurdert å være tilnærmet bokført verdi, ettersom de fleste er gjenstand for flytende rentesats. (iii) Varebeholding levende fisk Fisk i sjø verdsettes til antatt virkelig verdi. Som følge av dette vil verdien av biologiske eiendeler sannsynligvis variere mer enn verdi av varelager som er basert på kost. Virkelig verdi varierer som følge av en rekke årsaker, inkludert volatilitet i prising av Atlanterhavslaks og faktorer relatert til produksjon, uforutsigbarhet i biologisk produksjon og endringer i sammensetningenav varebeholdningen. En sensitivitetsanalyse av prisene på laks pr og viser følgende effekt på Konsernets resultat etter skatt (MNOK). Ved en endring på -5 NOK pr kilo gir det en økt negativ verdiendring på grunn av forventet salgspris er under forventet kost og den negative verdien blir innregnet 100%. Dette gjelder kun for noen av lokalitetene for 2014 og desember 2014 Prisreduksjon pr. kilo Redusert resultat etter skatt NOK 1 NOK 2 NOK Prisøkning pr. kilo Økt resultat etter skatt NOK 1 NOK 2 NOK desember 2013 Prisreduksjon pr. kilo Redusert resultat etter skatt NOK 1 NOK 2 NOK Prisøkning pr. kilo Økt resultat etter skatt NOK 1 NOK 2 NOK KAPITALSTYRING Konsernet har som mål å sikre tilgang på kapital slik at Selskapet kan utvikles i henhold til sine vedtatte strategier. Dette innebærer at Grieg Seafood skal kunne fortsette å være en av de ledende aktørene innenfor sin bransje. Bransjen er historisk sett svært sensitiv for prissvingninger i markedet. På bakgrunn av dette vil resultatet kunne svinge betydelig fra år til år. Det er derfor et mål for virksomheten å opprettholde en forsvarlig fri likviditet. Styret anser det som naturlig at utbyttet over en periode på flere år i gjennomsnitt utgjør % av Selskapets resultat etter skatt, justert for resultateffekten av biomassejusteringer. Et utbytte skal imidlertid alltid vurderes opp mot hensynet til en sunn og optimal egenkapital. Pr hadde konsernet en netto rentebærende gjeld inkl. finansiell leasing på MNOK Denne finansieringen kommer hovedsakelig fra banker, i tillegg til obligsjonslån som ble tatt opp i Størrelsen på gjelden og alternative finansieringsformer evalueres fortløpende. 60 Å R S R A P P O R T KONSERN

61 GRIEG SEAFOOD ASA - KONSERN Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger Ledelsen må fastsette estimater og ta forutsetninger om fremtiden som påvirker både hvilke regnskapsprinsipper som anvendes og rapporterte beløp for eiendeler, forpliktelser, betingede forpliktelser i balansen, samt inntekter og kostnader for regnskapsåret. Estimater og underliggende forutsetninger gjennomgås og vurderes løpende, og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. De endelige resultatene kan avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i perioden estimatene endres. Estimert verdifall på goodwill, konsesjoner og varige driftsmidler Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill og konsesjoner, i tråd med regnskapsprinsipper angitt i note 2. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater for forventede fremtidige kontantstrømmer fra den kontantgenererende enhet, samt anvendelse av egnet diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Forventninger om fremtidige kontantstrømmer vil variere over tid. Endringer i markedsforhold og forventede kontantstrømmer kan forårsake tap ved verdifall i fremtiden. Verdien av langsiktig vekst i etterspørsel, konkurransesituasjonen, styrken av produksjonslinken i verdikjeden, og dermed også forventningene om langsiktig profittmargin, er også av betydning. De ulike parameterene vil kunne ha ulik betydning for verdiene av konsesjonene over tid. Endring i disse avgjørende forutsetningene vil medføre tilhørende nedskrivninger, eller reverseringer av nedskrivinger av konsesjonsverdiene i samsvar med de regnskapsprinsipper som ble redegjort for i note 2. Se også note 16 for en nærmere redegjørelse av tester i forbindelse med verdifall. Biologiske eiendeler I samsvar med IAS 41 vurderer Konsernet levende fisk til virkelig verdi fratrukket salgskostnader. En felles bransjegruppe er blitt opprettet bestående av de største lakseoppdrettsselskapene i Norge. Formålet med gruppen har vært å enes om en felles modell for estimering av virkelig verdi på biomasse i henhold til IAS 41. Modellen legger til grunn at det beste estimatet på virkelig verdi for fisk "over 4 kilo (slaktemoden fisk)", er netto salgsverdi beregnet med basis i at fisken ble slaktet/solgt på balansedagen. Dersom forventet salgsverdi er under forventet kost, vil dette innebære en negativ verdijustering av biologiske eiendeler. Salgsprisene for slaktemoden fisk er basert på spot-priser i de respektive markedene hvor gruppen har sin virksomhet. For slaktemoden fisk er markedspris beregnet som et gjennomsnitt av markedsprisene i uke 1 i 2015, som var fra Uke 52 er ikke tatt med, da det var mange helligdager og lite slakt. Pris for fisk mellom 1 til 4 kg er basert på forwardpriser og/eller den mest relevante prisinformasjon som er tilgjengelig for perioden fisken forventes å bli slaktet. Disse markedsprisene fluktuerer signifikant gjennom fiskens vekstperiode. Videre vil verdijustering av umoden fisk baseres på estimater for produksjonskost per kilo, forventede slaktekostnader, kvalitet og transportkostnader. Alle disse estimatene er beheftet med usikkerhet. Estimert inntekt eller tap ved rapporteringstidspunktet kan avvike vesentlig fra hva som blir endelig regnskapsført som inntekt eller tap ved salgstidspunktet. Urealisert verdijustering av biomasse har ingen betydning for kontantstrøm og påvirker ikke driftsresultatet før verdijustering av biomasse. Se note 3 for sensitivitetsanalyse og note 19 for informasjon om ekstraordinær dødelighet. 61 Å R S R A P P O R T KONSERN

62 Note 5 Selskaper i Konsernet GRIEG SEAFOOD ASA - KONSERN Grieg Seafood ASA konsernet består av følgende selskaper pr : Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd med sine datterselskaper er alle hjemmehørende i Storbritannia. Grieg Seafood BC Ltd er hjemmehørende i Canada. De øvrige selskapene er hjemmehørende i Norge. Alle datterselskapene er eid 100%. Ocean Quality AS er salgsvirksomheten for Grieg Seafood ASA i Norge. Selskapet er ett felleskontrollert selskap, med 60% eierandel. Se note 13 for mer informasjon om Ocean Quality AS. Konsernstruktur GRIEG SEAFOOD ASA 60% ERFJORD STAMFISK AS GRIEG SEAFOOD ROGALAND AS GRIEG SEAFOOD HJALTLAND UK LTD GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS GRIEG SEAFOOD CANADA AS OCEAN QUALITY AS HJALTLAND HATCHERIES LTD GRIEG SEAFOOD BC LTD HJALTLAND SEAFARMS LTD Segmentstruktur LERWICK FISH TRADERS LTD SHETLAND PRODUCTS LTD Collarfirth Salmon Ltd Fisholm Ltd Northern Aquaculture Ltd Skelda Salmon Ltd George Duncan Salmon Ltd ROGALAND (NOR) FINNMARK (NOR) SHETLAND (UK) BRITISH COLUMBIA (CAN) GRIEG SEAFOOD ROGALAND AS GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS GRIEG SEAFOOD HJALTLAND UK LTD GRIEG SEAFOOD BC LTD ERFJORD STAMFISK AS HJALTLAND HATCHERIES LTD OCEAN QUALITY AS From 2014, Ocean Quality handles UK SHETLAND PRODUCTS LTD 50% LERWICK FISH TRADERS LTD 62 Å R S R A P P O R T KONSERN

63 Note 6 Større oppkjøp Konsernet har ikke foretatt oppkjøp i 2014 eller Bokført verdi er relatert til oppkjøp i Konsernet før Merverdi goodwill Merverdier immaterielle eiendeler Merverdier varige driftsmidler Merverdi biologiske eiendeler Utsatt skatt på merverdier Bokført verdi av egenkapital på oppkjøpstidspunkt Anskaffelses-kost Anskaffelseskost Akk. avskrivninger pr Avskrivninger på merverdi i Avskrivninger på merverdi i Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Avskrivningsperiode 0-6 år 3-15 år Avskrivningsplan lineær lineær 63 Å R S R A P P O R T KONSERN

64 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 7 Segmentinformasjon Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra geografi basert på lokalisering av eiendeler. Konsernet har bare ett produksjonssegment; produksjon av oppdrettslaks. Geografisk vurderer ledelsen resultatene av produksjon i Rogaland - Norge, Finnmark - Norge, BC - Canada og Shetland - UK. Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på operasjonelt driftsresultat før verdijustering. Målemetoden ekskluderer effekten av engangskostnader, slik som restruktureringskostnader, advokatkostnader ved oppkjøp og nedskriving av goodwill og immatrielle eiendeler når nedskrivingen er et resultatet av en isolert hendelse som antas å ikke ville gjenta seg. Videre ekskluderer målemetoden effekten av aksjeopsjoner som gjøres opp i aksjer, samt urealiserte gevinster og tap på finansielle instrumenter. Kolonnen "Andre/elimineringer" inneholder resultat fra aktiviteter utført av morselskapet og andre ikke-produksjonsrettede selskaper i Konsernet, samt elimineringer av konserninterne transaksjoner. Konsernets kunder er delt inn i ulike geografiske markeder. Alt salget fra Norge går gjennom Ocean Quality AS, som er et salgsselskap i samarbeid med Bremnes Fryseri AS. Grieg Seafood ASA eier 60% av Ocean Quality AS (se note 13 for mer informasjon). Norge vises derfor samlet i forhold til geografisk marked. Fra 2. kvartal 2014 overtok Ocean Quality LTD alt salg fra GSF UK. Ocean Quality LTD er et nystiftet selskap i 2014 som eies 100% av Ocean Quality AS i Norge. BC selger fra egen salgsavdeling og distributør. Geografisk marked UK Norge BC Total 2014 Total 2013 EU % % UK % % USA % % Canada ,4 % % Russland % % Asia % % Andre markeder % % Sum % % 64 Å R S R A P P O R T KONSERN

65 Segmentinformasjon formidlet til konsernledelsen for de rapporteringspliktige segmentene: Geografiske segmenter Norge Norge Canada UK Andre/ Rogaland Finmark BC Shetland elimineringer *) Sum Salgsinntekter Andre inntekter Gevinst og tap v/salg av anleggsmidler Gevinst og tap v/salg av aksjer (se note 13) Andel resultat fra FKV/TS Driftskostnader før avskrivninger Operasjonelt driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger Operasjonelt driftsresultat før verdijustering Eiendeler (eksklusive tilknyttede selskaper) Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Konsern Gjeld Sum gjeld Konsern Operasjonelt driftsresultat for segmentene Operasjonelt driftsresultat før verdijustering Nedskrivning spesielle hendelser Verdijustering biologiske eiendeler Driftsresultat Andel resultat fra TS (se note 13) Netto finans (for spesifisering, se note 12) Resultat før skatt Beregnet skattekostnad Årsresultat *) Andre /elimineringer Andre poster inneholder resultat fra aktiviteter utført av morselskapet og andre ikke-produksjonsrettede selskaper i Konsernet. Det er elimineringer av interne transaksjoner mellom datterselskapene og morselskapet og andre poster som tilhører morselskapet. Gevinster og tap ved salg av aksjer gjelder gevinst ved salg av aksjer i SalmoBreed AS og Isopro AS. (se note 13) Andre inntekter er hovedsakelig oppgjør av forsikringer og andre tjenester som ikke er direkte produksjonsrellatert. Morselskapet eier software og annet kontorutstyr og har ekstern leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. G R I E G S E A F O O D KONSERN 65

66 Note 8 Erklæring om fastsettelse av lønn og ytelser til ledende ansatte Styrets retningslinjer og prinsipper for fastsettelse av lønn og andre ytelser for nøkkelansatte. I tråd med forskriftene til allmennaksjeloven har styret utarbeidet følgende erklæring om retningslinjer og prinsipper for fastsettelse av lønn og andre ytelser for nøkkelansatte. Grieg Seafood ASA sin avlønningspolitikk vil også fremover være basert på prinsippet om at Grieg Seafood skal tilby ansatte en kompensasjonspakke som er konkurransedyktig og i samsvar med lokale bransjestandarder. Der det anses formålstjenlig, kan denne inkludere insentivelementer, og grunnlønnen skal reflektere individuell ytelse. Komponentene i avlønningen vil være fast grunnlønn og andre faste avlønningselementer. Sistnevnte kan bestå av firmabil eller bilgodtgjørelse, telefon og elektronisk kommunikasjon, aviser og lignende fordeler. CEO sluttet i sin stilling 17 oktober Oppsigelsesperioden går ut 30. april I denne perioden får CEO utbetalt ordinær lønn. I tillegg til deltakelse i Selskapets ordinære gruppelivsforsikring og innskuddspensjonsordning opp til 12G, har CEO en særskilt lønnskompensasjon for pensjonsytelser >12G. CEO er medlem av gruppelivsforsikring og pensjonsordning under oppsigelsesperioden. I henhold til ansettelsesavtalen er CEO berettiget til løpende 18 måneders etterlønn uten feriepenger og uten rett til pensjonsrettigheter fra oppsigelsesperioden er opphørt. Opphørsdato regnes som tidspunktet fra oppsigelsestidens utløp. Etterlønn avkortes med det beløp som arbeidstaker mottar fra tilsvarende stilling hos ny arbeidsgiver i etterlønnsperioden. Konstituert CEO (CFO) får et fast lønnstillegg per måned frem til styret bestemmer noe annet eller til ny CEO tiltrer. Ny CEO vil tiltre senest 1. juni COO begynte 1. april COO og CFO er berettiget til 12 måneders etterlønn uten feriepenger etter oppsigelse eller endringer i ansettelsesforhold/posisjon. Etterlønnen kommer etter ordinær oppsigelsestid på 6 måneder. Grieg Seafood har et årlig bonussystem som er basert på en kombinasjon av inntjening og kost. For konsernledergruppen er den årlige bonusen maksimert til 5 månedslønner. En syntetisk opsjonsordning (heretter benevnt som kontantopsjon) for Selskapets ledergruppe ble innført som en videreføring av opsjonsordningen av Kontantopsjonsordningen stiller krav om deltakernes direkte aksjeeie gjennom hele perioden programmet gjelder. De opsjonsberettigede er forpliktet til å bruke 50% av netto gevinst av ordningen til kjøp av aksjer inntil aksjeeiet har nådd en verdi tilsvarende 50% av fast årslønn. Gevinsten ved kontantopsjonsordningen kan ikke overstige 12 månedslønner pr. opsjonstildeling. Utøvelseskursen blir tillagt 0,5% hver måned. En opsjon må utøves senest 24 måneder etter første utøvelsestidspunkt. Kontantopsjonsordningen tilsvarer totalt aksjer ved årsskifte etter utøvelse av opsjoner og tildelt opsjoner ved nyansettelse i For de siste opsjonene som er blitt tildelt i 2013 ( ) og 2014 ( ) er de opsjonsberettigede forpliktet å bruke 50% av netto gevinst av ordningen til kjøp av aksjer inntil aksjeeiet har nådd en verdi tilsvarende 100% av fast årslønn. Ellers gjelder de samme betingelsene som tidligere. Siste utøvelsestidspunktet for opsjoner som er blitt tildelt i 2014 er 12. juni I løpet av 2014 er opsjoner utgått. Avtroppende CEO har totalt kontantopsjoner ved årsskiftet. Siste utøvelsestidspunktet for CEO er ultimo mai 2015 med kontantopsjoner. Konstituert CEO/CFO og COO har kontantopsjoner hver. For informasjon om avlønning av konsernets ledelse, se note 9. For mer informasjon om opsjon, se note Å R S R A P P O R T KONSERN

67 Note 9 Lønn, honorar, antall ansatte osv. Note Lønn Arbeidsgiveravgift Aksjeopsjoner til direktører og nøkkelpersoner (inkl arbeidsgiveravgift) Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum Gjennomsnittlig antall ansatte Styrets retningslinjer og prinsipper for fastsettelse av lønn og andre ytelser til nøkkelansatte er beskrevet i note 8. Pr var det ikke gitt lån til ansatte i Konsernet. Akkumulerte kostnader knyttet til lønninger, pensjonsutgifter og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og til medlemmer av styret var i 2014: Opptjent, ikke utbetalt *) Opsjoner erklært gjennom året Andre Ytelser til ledende ansatte 2014 i NOK Lønn Bonus ytelser Sum Morten Vike (fratrådte som CEO ) Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO) Knut Utheim (COO fra ) Sum ytelser inklusiv arbeidsgiveravgift *) Opptjent, ikke utbetalte ytelser til tidligere CEO, se note 8 Styremedlemmer Per Grieg jr. 1) Terje Ramm - til ) Wenche Kjølås 2) Karin Bing Orgland 1) og 2) Asbjørn Reinkind 1) Ola Braanaas (fra ) Sum ytelser inkludert arbeidsgiveravgift Kostnadsføring av syntetiske opsjoner som ikke er erklært gjennom året inngår ikke i oppstillingen ovenfor. 1) Godtgjørelse for utført arbeid i kompensasjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Per Grieg jr. med TNOK 11, i utbetalingen til Asbjørn Reinkind med TNOK 11, i utbetalingen til Karin Bing Orgland med TNOK 6 og i utbetalingen til Ola Braanaas med TNOK 7. 2) Godtgjørelse for utført arbeid i revisjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Terje Ramm med TNOK 14, i utbetalingen til Wenche Kjølås med TNOK 34 og i utbetalingen til Karin Bing-Orgland med TNOK 19. Beløpene er inkludert arbeidsgiveravgift. G R I E G S E A F O O D KONSERN 67

68 Akkumulerte kostnader knyttet til lønninger, pensjonsutgifter og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og til medlemmer av styret var i 2013: Opptjent, ikke utbetalt Opsjoner erklært gjennom året Andre Ytelser til ledende ansatte 2013 i NOK Lønn Bonus ytelser Sum Morten Vike (CEO) Atle Harald Sandtorv (CFO) Sum ytelser inklusiv arbeidsgiveravgift Styremedlemmer Per Grieg jr. 1) Terje Ramm 2) Wenche Kjølås 2) Ingelise Arntsen (til ) Karin Bing Orgland (fra ) Asbjørn Reinkind 1) Sum ytelser inkludert arbeidsgiveravgift Kostnadsføring av syntetiske opsjoner som ikke er erklært gjennom året inngår ikke i oppstillingen ovenfor. 1) Godtgjørelse for utført arbeid i kompensasjonskomitèen er inkludert i utbetalingen til Per Grieg jr. med TNOK 10, i utbetalingen til Asbjørn Reinkind med TNOK 11 og i utbetalingen til Karin Bing Orgland med TNOK 7. 2) Inkludert i utbetalingen til Terje Ramm og Wenche Kjølås er TNOK 29 utbetalt som godtgjørelse for utført arbeid for revisjonskomitèen. Beløpene er inkludert arbeidsgiveravgift. Spesifikasjon av godtgjørelse til revisor Honorar revisjon Konsernrevisor Andre revisorer Andre attestasjonstjenester Konsernrevisor Andre revisorer 0 0 Skatterådgivning Konsernrevisor Andre revisorer Andre tjenester Konsernrevisor Andre revisorer Sum konsernrevisor Sum andre revisorer Sum Å R S R A P P O R T KONSERN

69 Note 10 Egenkapital og kontantbasert avlønning (opsjoner) Selskapet har en opsjonsordning for ledergruppen og regiondirektørene. Opsjonenes utøvelseskurs er børskurs ved tildeling oppjustert med 0,5% pr. måned frem til utøvelsestidspunktet. Fra 2009 er det utstedt kontantbasert opsjonsordning til ledergruppen og regionsdirektørene. Opsjonene ble tildelt og forfaller Det ble tildelt opsjoner i mars 2012 med siste forfall opsjoner var tildelt Siste tildeling var i 2014, henholdsvis 1.4 og 14.7 med totalt opsjoner. Siste forfallsdato er Det er 2 års forfall, med 50% utøvelse hvert år. Ansatte som er blitt ansatt etter første tildeling av opsjoner er blitt tildelt opsjon ved ansettelse. Black & Scholes opsjonsprisingsmodell er benyttet ved beregning av markedsverdi. Meglerforetak er benyttet for gjennomføring av beregningene. Tabellen under viser endringer i utestående opsjoner i 2013 og Oversikt 2014 Type opsjon Beholdning opsjoner Tildelte opsjoner Utøvde opsjoner Avsluttede opsjoner Utgåtte opsjoner Beholdning opsjoner Herav kontantopsjoner Morten Vike (CEO)* Kontantopsjon Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO) Kontantopsjon Knut Utheim (COO) Kontantopsjon Øvrige Kontantopsjon Totalt *) Morten Vike sluttet Samtlige opsjoner kan innløses frem til og med den Oversikt 2013 Type opsjon Beholdning opsjoner Tildelte opsjoner Utøvde opsjoner Avsluttede opsjoner Utgåtte opsjoner Beholdning opsjoner Herav kontantopsjoner Morten Vike (CEO) Kontantopsjon Atle Harald Sandtorv (CFO) Kontantopsjon Øvrige Kontantopsjon Totalt Å R S R A P P O R T KONSERN

70 Utløpsdato: År - mnd Utøvelseskurs NOK pr aksje pr Utøvelseskurs NOK pr aksje pr Tildeling: År - mnd , , , ,55 22, ,55 22, , , , Opsjoner Totalt Kontantbaserte opsjoner tilgjengelig for utøvelse Vektet gjennomsnittlig utestående kontraktstid ,48 8, Type opsjon Børskurs ved tildeling Beregnet verdi pr. opsjon v/tildeling Beregnet total verdi v/tildeling *) Total verdi av alle opsjoner pr Endring i avsetning UB- IB *) Utløst opsjon 2014 Akkumulert kostnad ført mot EK pr Bokført forpliktelse kontantopsjon pr Morten Vike (CEO)** EK-opsjon 13,20 3, Tidligere ansatte hvor opsjon er utgått EK-opsjon 23,00 5, Øvrige EK-opsjon 23,00 5, Morten Vike (CEO)** Kontantopsjon 6,83 1, Morten Vike (CEO)** Kontantopsjon 22,22 3, Atle Harald Sandtorv (CFO/konstituert CEO) Kontantopsjon 22,22 3, Knut Utheim (COO) Kontantopsjon 22,56 4, Øvrige opsjoner tildelt i 2010 Kontantopsjon 16,50 6, Øvrige opsjoner tildelt i 2012 Kontantopsjon 6,83 1, Øvrige opsjoner tildelt i 2013 Kontantopsjon 22,22 3, Øvrige opsjoner tildelt i 2014 Kontantopsjon 22,56 4, Øvrige opsjoner tildelt i 2014 Kontantopsjon 28,90 2, Totalt *) Beløpene er eksklusiv arbeidsgiveravgift. **) Morten Vike sluttet Samtlige opsjoner kan innløses frem til og med den G R I E G S E A F O O D KONSERN 70

71 2013 Type opsjon Børskurs ved tildeling Beregnet verdi pr. opsjon v/tildeling Beregnet total verdi v/tildeling *) Total verdi av alle opsjoner pr Endring i avsetning UB- IB *) Utløst opsjon 2013 Akkumulert kostnad ført mot EK pr Bokført forpliktelse kontantopsjon pr Morten Vike (CEO) EK-opsjon 13,20 3, Tidligere ansatte hvor opsjon er utgått EK-opsjon 23,00 5, Øvrige EK-opsjon 23,00 5, Morten Vike (CEO) Kontantopsjon 7,83 3, Morten Vike (CEO) Kontantopsjon 6,83 1, Morten Vike (CEO) Kontantopsjon 22,22 3, Atle Harald Sandtorv (CFO) Kontantopsjon 10,76 3, Atle Harald Sandtorv (CFO) Kontantopsjon 6,83 1, Atle Harald Sandtorv (CFO) Kontantopsjon 22,22 3, Øvrige tildelt i 2007 Kontantopsjon 7,83 3, Øvrige opsjoner tildelt i 2010 Kontantopsjon 16,50 6, Øvrige opsjoner tildelt i 2012 Kontantopsjon 6,83 1, Øvrige opsjoner tildelt i 2013 Kontantopsjon 22,22 3, Totalt *) Beløpene er eksklusiv arbeidsgiveravgift Klassifisering i regnskapet Periodisert kostnad fordeler seg slik: Endring i avsetning Andre avsetninger for forpliktelser Utløste opsjoner i løpet av året - - Lønn & sos. kostnader / bank Total kostnad eks. arbeisgiveravgift Arbeidsgiveravgift Skyldig offentlige avgifter Total kostnad inkl. arbeidsgiveravgift Lønn & sos. kostnader Kostnaden for kontantbasert avlønning i 2014 er TNOK Dette er resultatført som personalkostnad. Arbeidsgiveravgift avsettes løpende basert på virkelig verdi av opsjonene. Det er bokført utestående opsjoner med rettigheter til kontantoppgjør per 31. desember 2014 med TNOK hvorav TNOK 929 er klassifisert som kortsiktig da opsjonene forfaller i TNOK er langsiktig forpliktelse pr Utstedte opsjoner faller bort ved avslutning av ansettelsesforholdet. Estimater benyttet i beregningene ved tildeling av opsjoner Forventet volatilitet (%) Risikofri rente (%) Estimert kvalifiseringsperiode (år) Estimert kvalifiseringsperiode av opsjonene er basert på historisk data, og vil ikke nødvendigvis representere indikasjoner på fremtiden. For å estimere volatilitet har ledelsen anvendt historisk volatilitet for sammenlignbare børsnoterte aktiviter. 71 Å R S R A P P O R T KONSERN

72 Note 11 Finansielle instrumenter etter kategori Pr. 31. desember 2014 Nivå Utlån og fordringer Eiendeler til virkelig verdi over resultatet Derivater benyttet for sikringsformål Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Sum Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 2/ Lån til tilknyttede selskaper Kundefordringer Andre fordringer Derivater Kontanter og kontantekvivalenter Sum Nivå Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Derivater benyttet for sikringsformål Andre finansielle forpliktelser Sum Lån Forpliktelser finansielle leiekontrakter Pensjonsforpliktelser og kontantopsjoner Derivater Leverandørgjeld Sum Pr. 31. desember 2013 Nivå Utlån og fordringer Eiendeler til virkelig verdi over resultatet Derivater benyttet for sikringsformål Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Sum Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 2/ Lån til tilknyttede selskaper Kundefordringer Andre fordringer Derivater Kontanter og kontantekvivalenter Sum Nivå Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Derivater benyttet for sikringsformål Andre finansielle forpliktelser Sum Lån Forpliktelser finansielle leiekontrakter Pensjonsforpliktelser og kontantopsjoner Derivater Leverandørgjeld Sum Som det fremgår av note 3, foretas det ikke sikringsbokføring av derivater (valutaterminer og rentebytteavtaler). Hensikten med disse derivatene er imidlertid å redusere Konsernets eksponering knyttet til endringer i flytende rente og valutakurs. Derivatene balanseføres til virkelig verdi pr 31.12, og verdiendringen resultatføres. Nærmere informasjon fremkommer i note 3. Vurdering av virkelig verdi Tabellen ovenfor viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger: Nivå 1 - notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse. Nivå 2 - verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen. Nivå 3 - verdsettelsen basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger). 72 Å R S R A P P O R T KONSERN

73 Kredittverdighet i finansielle eiendeler Kredittrisiko i finansielle instrumenter som ikke er forfalt eller som ikke har vært gjenstand for nedskrivning vises ved intern klassifisering av historisk informasjon om brudd på kredittbetingelser. Se også nærmere omtale av kredittrisiko i note 3. Kundefordringer Motparter uten ekstern kredittvurdering Gruppe 1 *) Gruppe Gruppe Sum kundefordringer som ikke har vært gjenstand for nedskrivning *) Fra har all produksjon på Shetland blitt solgt via Ocean Quality UK. Kundefordring mot Ocean Quality UK pr er gruppert i gruppe 1 i oversikten. Bankinnskudd AAA 0 0 AA A 0 0 Sum bankinnskudd Lån til nærstående parter Gruppe Gruppe Gruppe Sum lån til nærstående parter Gruppe 1 - nye kunder/nærstående parter (mindre enn 6 mnd). Gruppe 2 - eksisterende kunder/nærstående parter (mer enn 6 mnd) som historisk ikke har brutt kredittbetingelser. Gruppe 3 - eksisterende kunder/nærstående parter (mer enn 6 mnd) som historisk har hatt ett eller flere brudd på kredittbetingelser. Alle tilgodehavende har blitt betalt fullt ut etter bruddene. 73 Å R S R A P P O R T KONSERN

74 Note 12 Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt fra tilknyttede selskaper 0 0 Andre renteinntekter Utbytte Endring urealisert gevinst/tap for valutaterminer og rentebytteavtaler Netto valutagevinster Andre finansinntekter 0 66 Sum finansinntekter Rentekostnader banklån og leasing *) Andre rentekostnader Endring urealisert gevinst/tap for valutaterminer og rentebytteavtaler Andre finanskostnader Sum finanskostnader *) Rentekostnader banklån og leasing inkluderer også realisert gevinst/tap knyttet til rentebytteavtalene. G R I E G S E A F O O D KONSERN 74

75 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 13 Investering i tilknyttede selskaper - Felleskontrollert virksomhet Ocean Quality AS er en felleskontrollert virksomhet med Grieg Seafood ASA og Bremnes Fryseri AS som aksjonærer. Grieg Seafood ASA sin eierandel er 60%. Ocean Quality AS ble etablert mot slutten av 2010 med formål å samordne salgsinnsatsen til aksjonærene. Ocean Quality AS forestår markedsføring og distribusjon av laks og andre sjømatprodukter som eierne produserer i Norge, samt Grieg Seafood ASA sin produksjon i UK. I tillegg driver selskapet med noe handel med sjømatprodukter fra tredjeparter. Deltagelse i den felleskontrollerte virksomheten er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Det sentrale i klassifisering av investeringen som felleskontrollert virksomhet er at overskuddsfordeling ikke er basert på aksjonærenes eierandel, men kun i forhold til inntjening på eget slaktet volum. Videre har ikke Grieg Seafood ASA kontroll eller makt over beslutninger som i betydeling grad kan påvirke avkastningen for Ocean Quality totalt sett, kun for sitt eget volum levert. Samarbeidsavtale mellom partene er nedfelt i aksjonæravtale. Tilknyttede selskaper og felles kontrollert selskap som er nært knyttet til Konsernets drift og inngår i verdikjeden til Konsernet, er klassifisert på egen linje i driftsresultatet. Balanseført 2014 Eierandel verdi Andel av årsresultatet Tilknyttede selskaper hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat Overføringer fra Selskapet (utbytte) Endringer i perioden Balanseført verdi Bokn Sjøservice AS 50,0 % Finnmark Brønnbåtrederi AS 49,9 % SalmoBreed AS (Solgt 2014) 27,5 % Isopro AS (Solgt i 2014) 20,0 % Sum tilknyttede selskaper hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat Felleskontrollert virksomhet klassifisert som drift Ocean Quality AS 60,0 % Sum felleskontrollert virksomhet hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat Tilknyttede selskaper klassifisert på egen linje etter drift Salten Stamfisk AS 34,0 % Sum tilknyttede selskaper klassifisert på egen linje etter driftsresultat Sum investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Balanseført 2013 Eierandel verdi Andel av årsresultatet Tilknyttede selskaper hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat Overføringer fra selskapet (utbytte) Endringer i perioden Balanseført verdi Bokn Sjøservice AS 50,0 % Finnmark Brønnbåtrederi AS 49,9 % SalmoBreed AS 27,5 % Isopro AS 20,0 % Sum tilknyttede selskaper hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat Felleskontrollert virksomhet klassifisert som drift Ocean Quality AS 60,0 % Sum felleskontrollert virksomhet hvor resultatandel inngår i Konsernets driftsresultat Å R S R A P P O R T KONSERN

76 Tilknyttede selskaper klassifisert på egen linje etter drift Salten Stamfisk AS 34,0 % Sum tilknyttede selskaper klassifisert på egen linje etter driftsresultat Sum investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Sammenfattet foreløpig finansiell informasjon om de enkelte tilknyttede selskapene, basert på 100 %. Alle selskaper følger samme regnskapsår som Konsernet. SalmoBreed AS og Isopro AS er solgt og ikke tatt med i oversikten Sum eiendeler Sum gjeld Sum egenkapital Drifts-inntekter Resultat før skatt Bokn Sjøservice AS Finnmark Brønnbåtrederi AS Salten Stamfisk AS Ocean Quality AS Sum eiendeler Sum gjeld Sum egenkapital Drifts-inntekter Resultat før skatt Bokn Sjøservice AS Finnmark Brønnbåtrederi AS SalmoBreed AS Isopro AS Salten Stamfisk AS Ocean Quality AS Salg av aksjer i tilknyttede selskaper SalmoBreed AS Isopro AS Sum Salgssum etter omkostninger Bokført verdi v/ salgstidspunktet Bokført gevinst Alle aksjene ble solgt i Bokført gevinst i konserent er inkludert i andre gevinster/tap i resultatregnskapet. Tilknyttet selskap - sammendratt finansiell informasjon Alle tilknyttede selskapene er regnskapsført etter NGaap. Regnskapene for 2014 er foreløpig tall, med unntak av Finnmark Brønnbåtrederi AS hvor regnskapet er godkjent av Generalforsamlingen. (Tall i TNOK) Bokn Sjøservice AS Finnmark Brønnbåtrederi Salten Stamfisk AS Sammendratt balansen Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Egenkapital Sammendratt resultatregnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finanskostnader Skatt Åresresultat etter skatt Utbytte mottatt fra tilknyttet selskap G R I E G S E A F O O D KONSERN 76

77 Felles kontrollert selskap - sammendratt finansiell informasjon Ocean Quality AS Konsern regnskapsføres etter NGaap. For 2013 var ikke selskapet et konsern. Regnskapet for 2014 er et foreløpig utkast. Forskjellen mellom NGAAP og IFRS vurderes som uvesentlig. Ocean Quality Sammendratt balansen Konsern AS (Tall i TNOK) Kortsiktige poster Kontantekvivalenter Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Finansielle forpliktelser Andre kortsiktige forpl.(inkl. leverandørgjeld) Sum kortsiktige poster Langsiktige poster Eiendeler Finansielle forpliktelser - - Annen gjeld Sum langsiktig poster Netto eiendeler Sammendratt resultatregnskap Salgsinntekter Avskrivninger Driftskostnader Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Skatt Resultat Utvidet resultat - Totalresultat Utbytte mottatt fra felleskontrollert virksomhet G R I E G S E A F O O D KONSERN 77

78 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 14 Resultat per aksje og utbytte per aksje Grunnlag for beregning av resultat per aksje Årsresultat (majoritetsandel) Antall aksjer pr Effekt av egne aksjer (ref. note 23) Antall aksjer gjennomsnittlig utestående gjennom året Justering for effekt av aksjeopsjoner 0 0 Utvannet antall aksjer gjennomsnittlig utestående gjennom året Resultat per aksje 1,25 3,90 Utvannet resultat per aksje 1,25 3,90 Foreslått utbytte per aksje 0, Å R S R A P P O R T KONSERN

79 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 15 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 2014 Virksomhetssted Antall Eier-/ Anskaffelses- Selskap aksjer stemmeandel kost Virkelig verdi DnBNOR Global Allokering Oslo <1% Finnøy Næringspark AS Finnøy 100 7,1 % Blue Planet AS Stavanger 1 2,6 % Norsk Villaksforvaltning AS Førde 5 15,2 % Ryfylkelaks AS Finnøy ,7 % Andre Sum anleggsmidler Virksomhetssted Antall Eier-/ Anskaffelses- Selskap aksjer stemmeandel kost Virkelig verdi DnBNOR Global Allokering Oslo <1% Finnøy Næringspark AS Finnøy 100 7,1 % Blue Planet AS Stavanger 1 2,6 % Norsk Villaksforvaltning AS Førde 5 15,2 % Ryfylkelaks AS Finnøy ,0 % Andre Sum anleggsmidler Avstemming av balanseført verdi Pr Verdiendring av aksjer til virkelig verdi (jf utvidet resultat) Tilgang av aksjer Salg av aksjer 0-23 Pr Herav klassifisert som anleggsmidler Investering i finansielle eiendeler tilgjengelig for salg per valuta NOK Sum Aksjene i Finnøy Næringspark AS er vurdert til virkelig verdi på TNOK 800 på bakgrunn av eksternt tilbud om kjøp av aksjeandel i selskapet. Eierandel i andre aksjer er ubetydelig og reflekterer virkelig verdi. Norsk Villaksforvaltning AS er en stiftelse stiftet i 2013 og Grieg Seafood ASA eier 15,2% av stiftelsen til anskaffelseskost TNOK 50. G R I E G S E A F O O D KONSERN 79

80 Note 16 Immaterielle eiendeler GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN 2013 Goodwill Konsesjoner oppdrett ubegrenset levetid Konsesjoner oppdrett begrenset levetid Andre immaterielle eiendeler Sum Balanseført verdi Valutaomregningsdifferanser Kjøp av immaterielle eiendeler Solgte immaterielle eiendeler Avskrivninger Valutaomregningsdifferanser avskrivninger Balanseført verdi Per Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Goodwill Konsesjoner oppdrett ubegrenset levetid Konsesjoner oppdrett begrenset levetid Andre immaterielle eiendeler Sum Balanseført verdi Valutaomregningsdifferanser Reklassifisering anleggsmidler Kjøp av immaterielle eiendeler *) Solgte immaterielle eiendeler Avskrivninger Valutaomregningsdifferanser avskrivninger Balanseført verdi Per Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi *) Kjøp av "konsesjoner oppdrett med ubegrenset levetid" gjelder kjøp av grønne konsesjoner i Finnmark (se også note 26) Konsesjonene er betalt i "Andre immaterielle eiendeler" består i hovedsak av programvare. 80 Å R S R A P P O R T KONSERN

81 Nedskrivningstest for goodwill og konsesjoner Goodwill og konsesjoner er ikke nedskrevet i 2014 eller Goodwill og konsesjoner med ubegrenset økonomisk levetid er gjenstand for en årlig nedskrivningstest. Nedskrivningstester utføres oftere hvis det foreligger indikatorer på verdireduksjon. Konsesjoner med begrenset levetid testes for nedskrivning bare hvis det foreligger indikatorer på verdireduksjon. Estimert bruksverdi benyttes som grunnlag for beregning av gjenvinnbart beløp. Nedskrivning skjer når bokført verdi er høyere enn det gjenvinnbare beløpet. Kontantgenererende enhet Virksomhets sted Bokført verdi av tilknyttet goodwill Bokført verdi av konsesjoner Sum BC - Canada Canada Finnmark Norge Shetland - UK UK Rogaland (inkl. Erfjord Stamfisk) Norge Sum verdi Goodwill er knyttet til oppkjøp av datterselskapene. Goodwill er allokert til Konsernets kontantgenererende enheter (CGU), identifisert i henhold til det segment de arbeider i. Det utføres en årlig nedskrivningstest av goodwill og konsesjoner. Gjenvinnbart beløp for en kontantstrømgenererende enhet er beregnet på bakgrunn av bruksverdi. Beregningene baseres på budsjettert fremtidig kontantstrøm før skatt, fra de respektive kontantstrømgenererende enhetene for en budsjettperiode på 3 år. Kontantstrøm utover 3-årsperioden er ekstrapolert ved bruk av den estimerte vekstraten beskrevet under. Den estimerte vekstraten harmonerer med forventet inflasjon. Forutsetningene som er brukt i kalkulasjonene er som følger: Enhet BC - Canada Finnmark Shetland - UK Rogaland Budsjettperiode 3 år 3 år 3 år 3 år Økning i inntekt i budsjettperioden 182 % 27 % 0 % 39 % Ebitda-margin 1) 19% - 20% 17% - 27% 15% - 19% 26% - 28% Ebitda-margin i terminalen 13 % 23 % 17 % 22 % Slaktevolum vekst - tonn 2) 150 % 24 % 4 % 72 % Avkastningskrav 3) 8,7 % 8,7 % 8,7 % 8,7 % Vekstrate 4) 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Som det fremkommer ovenfor er budsjettperioden/eksplisitt periode 3 år. Estimert økning i inntekt i budsjettperioden er dermed estimert inntektsøkning i 2017 sammenlignet med inntekten i Estimert fremtidig prisnivå beregnes med utgangspunkt i Fish Pool sine anslag om den fremtidige pris og hensyntatt kvalitetsreduksjon og frakt. Øvrige kommentarer/forklaringer knyttet til forutsetningene i nedskrivningstesten fremkommer nedenfor; historisk prisnivå og forwardmarkedet. 1) Budsjett EBITDA-margin. Marginen varierer i budsjettperioden. Dette skyldes blant annet variasjon i estimert produksjonsvolum. 2) Vekstraten i slaktevolum i budsjettperioden (nominell vekstrate). Over tid legges det til grunn tilsvarende vekst i produksjonsvolum. 3) Veid avkastningskrav til sysselsatt kapital før skatt. Kontantstrømprognosene er dermed også estimert før skatt. 4) Vektet gjennomsnittlig veksrate benyttet til å ekstrapolere kontantstrømmen utover budsjettperioden. I årene etter 2017 legges det til grunn at årlig reinvestering er lik årlig avskrivning. G R I E G S E A F O O D KONSERN 81

82 EBITDA-margin i budsjett og terminalen: Budsjettert EBITDA-margin er basert på tidligere resultater, forventet produksjonskost og forventninger om markedsutvikling. Det økte slaktevolumet er basert på en økning i utnyttelsen av eksisterende produksjonskapasitet, herunder på bakgrunn av ny smoltstrategi. I løpet av 2015 kan alle regionene produsere sin egen smolt. For BC og Rogaland er det lagt til grunn en vesentlig økning i slaktevolum i budsjettperioden. Det forventes at BC er i normal produksjon i 2015 etter at biologiske utfordringer på settefiskanlegget er blitt stabil og produksjonen i 2014 har vært normal på anlegget. Økt slaktevolum vil medvirke til økt inntjening i terminalen. Slaktevolum i terminalperioden forutsetter normal utnyttelse av dagens konsesjoner i de enkelte regionene. For Finnmark er slaktevolum forventet økt ved å endre i lokalitetstrukturen og således klare å utnytte konsesjonen bedre. Regionen er tildelt 4 grønne konsesjoner i Konsesjonsvolum for disse er delvis hensyntatt. For å igangsette produksjonen på de grønne konsesjonene må det gjennomføres ytterligere investeringer. Dette er hensyntatt. Forutsetninger i terminal tar utgangspunkt i budsjettet for 2017, men med noen korrigeringer for å hensynta EBIT/kg i benchmark og Konsernets egne historiske resultater. Benyttede diskonteringssatser er før skatt og gjenspeiler spesifikk risiko i forhold til relevante driftssegmenter. Sensitivitetsanalyse Bruksverdi er sensitiv for endringer i forutsetningene. De viktigste er avkastningskrav og Ebit pr kilo. Sensitivitetsanalysen omfatter hele perioden inklusiv terminalverdien. Konklusjonen av analysen er at det ikke er behov for nedskrivninger for noen av segmentene, med unntak av Shetland hvor det ut fra en isolert endring i forutsetninger med økning av 1,0%-poeng i avkastningskravet eller reduksjon Ebit pr. kilo (-1,-) NOK vil gi en nedskrivning på henholdsvis 122 MNOK og 159 MNOK. 82 Å R S R A P P O R T KONSERN

83 Note 17 Varige driftsmidler Bygninger/ Prod.anlegg/ Nøter/mærder/ Andre 2013 fast eiendom flåter/landstrøm fortøyninger driftsmidler Sum Balanseført verdi Valutaomregningsdifferanser Kjøp av varige driftsmidler *) Solgte varige driftsmidler Avskrivninger**) Valutaomregningsdifferanser avskrivninger Balanseført verdi Pr Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Balanseført verdi finansiell leiekontrakt inkludert over Avskrivning finansiell leiekontrakt inkludert over Bygninger/ Prod.anlegg/ Nøter/mærder/ Andre 2014 fast eiendom flåter/landstrøm fortøyninger driftsmidler Sum Balanseført verdi Valutaomregningsdifferanser Reklassifisering anleggsmidler Kjøp av varige driftsmidler *) Solgte varige driftsmidler Avskrivninger Valutaomregningsdifferanser avskrivninger Balanseført verdi Pr Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Balanseført verdi finansiell leiekontrakt inkludert over Avskrivning finansiell leiekontrakt inkludert over Herav balanseført verdi av tomter som ikke er avskrivbare *) Kjøp av varige driftsmidler Det er både i 2013 og 2014 gjennomført betydelige investeringer i blant annet smoltproduksjon for å redusere fremtidige produksjonskostnader. I tillegg omfatter investeringene generelle påkostningsinvesteringer. **) Endring av avskrivningstid på varige driftsmidler Det ble i løpet av 2013 gjennomført en vurdering av levetid på Konsernets varige driftsmidler. Justeringen av levetid til beste estimat er regnskapsført som en estimatendring over resultat. Netto effekt av ny vurdering økonomisk levetid medfører reduserte avskrivninger med ca. MNOK 40 pr. år. Da avskrivninger aktiveres på Konsernets beholdning biomasse, vil resultateffekt (før fair-value justering) av endret økonomisk levetid først få effekt etterhvert som biomassen slaktes ut. G R I E G S E A F O O D KONSERN 83

84 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 18 Kontanter og kontantekvivalenter Bundne bankinnskudd til ansattes skattetrekk Bundne bankinnskudd knyttet til clearing-konto for finansielle priskontrakter*) Andre kontanter og bankinnskudd Sum *) Bundne beløp er "base-" og "portofolio-"marginkrav relatert til finansielle laksepriskontrakter i den norske delen av Konsernet. Konsernets eksponering for valuta- og renterisiko er omtalt i note Å R S R A P P O R T KONSERN

85 Note 19 Biologiske eiendeler og annet varelager Tonn NOK Biologiske eiendeler Valutaomregningsdifferanser N/A N/A Økning som følge av kjøp av fisk Økning som følge av produksjon Reduksjon som følge av unormal dødelighet/svinn Reduksjon som følge av salg Verdijustering N/A N/A Verdijustering ifm virksomhetsovertakelse N/A N/A N/A N/A Verdijustering N/A N/A Balanseført verdi biologiske eiendeler Resultatført verdijustering av biologiske eiendeler Gevinst & tap fra priskontrakter Resultatført verdijustering biologiske eiendeler inkl. virkelig verdi av prissikringskontrakter For selskaper som anvender IFRS er regnskapsmessig behandling av levende fisk regulert i IAS 41 Landbruk. Basisprinsippet er at slike eiendeler skal måles til virkelig verdi. Virkelig verdi av biologiske eiendeler (fisk i sjø) for fisk fra 1-4 kilo er basert på forwardpriser og/eller den mest relevante prisinformasjon som er tilgjengelig for perioden fisken forventes å bli slaktet. Prisen justeres i forhold til hvor langt den har kommet i vekstsyklusen. Prisen justeres for kvalitetsforskjeller (superior, ordinær og produksjon), samt logistikkostnader. Volumet justeres for sløyesvinn. Fisk i sjø med snittvekt over 4 kilo (moden fisk) blir verdsatt til netto salgsverdi, med basis i at fisken ble slaktet på balansedagen. Salgsprisene for slaktemoden fisk er basert på spot-priser. Det legges til grunn at beste estimat for virkelig verdi for fisk under 1 kilo er antatt å være akkumulert kost. Fisk < 1 kilo er inkludert i gruppen med smolt og stamfisk i tabellen. For nærmere informasjon se prinsippnoten. Biologiske eiendeler status Antall fisk (1 000) Biomasse (tonn) Påløpt produksjons kost Bokført verdi Smolt/stamfisk/biomasse med rund vekt < 1 kg Biomasse med rund vekt 1-4 kg Biomasse med rund vekt > 4 kg Sum Biologiske eiendeler status Antall fisk (1 000) Biomasse (tonn) Påløpt produksjons kost Bokført verdi Smolt/stamfisk/biomasse med rund vekt < 1 kg Biomasse med rund vekt 1-4 kg Biomasse med rund vekt > 4 kg Sum Unormalt høyt svinn/dødelighet Virkelig verdi Verdijustering Verdijustering Tilvirkningskost Tilvirkningskost Virkelig verdi Rogaland Finnmark Shetland BC Sum G R I E G S E A F O O D KONSERN 85

86 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 20 Kundefordringer Kundefordringer nominell verdi Avsetning for usikre fordringer Kundefordringer Aldersfordeling av kundefordringene, samt Konsernets eksponering overfor kredittrisiko knyttet til utestående fordringer, vises i note 3. Kostnadsført tap på fordringer fremkommer nedenfor: Endring tapsavsetning kundefordringer Årets konstanterte tap 0 4 Innkommet på tidligere tapsavskrivninger Kostnadsført tap på fordringer GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 21 Andre kortsiktige fordringer Andre kortsiktige fordringer Merverdiavgift og lignende til gode Forskuddsbetalte utgifter Forsikringskrav Andre kortsiktige fordringer Andre kortsiktige fordringer G R I E G S E A F O O D KONSERN 86

87 Note 22 Skatt Spesifikasjon av skattekostnad Betalbar skatt Norge Betalbar skatt utland Betalbar skatt ikke avsatt i fjor Endring i utsatt skatt Norge - herav ikke videreført virksomhet Endring i utsatt skatt utland Skattekostnad Avstemming av skatt Resultat før skattekostnad Skatter beregnet etter nominelle skattesatser Kildeskatt Endring i utsatte skatteforpliktelser Skattemessige underskudd til fremføring, ikke innregnet Andre permanente forskjeller Skattekostnad Endring i bokført verdi av utsatt skatt Balanseført verdi Valutaomregning Skatteeffekt knyttet til valutaeffekt av nettoinvestering ført i utvidet resultat (jf note 3) Andre effekter Resultatført endring utsatt skatt i perioden Utsatte skatteforpliktelser på balansetidspunktet Vektet gjennomsnittlig skattesats ,17 % 20,91 % G R I E G S E A F O O D KONSERN 87

88 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Nominell skattesats i Norge er på 27%. Den nominelle skattesats for 2014 var i Canada 26% og på Shetland 20 %. På grunn av høye permanente forskjeller som skyldes salgsgevinst ved salg av aksjer i Norge er den gjennomsnittlige skattesats lavere enn nominell skattessats. For UK og BC er det underskudd som medfører en lavere nominell skattesats. Tabellene under viser sammensetningen av utsatt skatt. Skatteeffekten på skattbare og fradragsberettigede midlertidige forskjeller vises separat. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er motregnet. Både den norske, canadiske og britiske delen av konsernet har en netto utsatt skatteposisjon. Utsatt skatt og utsatt skattefordel innenfor Norge, Canada og Storbritannia kan motregnes. Utsatt skatt Konsesjoner Anleggsmidler Biologiske eiendeler Fordringer Varelager Utsatt kapitalgevinst Kortsiktig gjeld Sum 2013 Inngående balanse Resultatført i perioden Valutaomregningsdifferanser Andre effekter Effekt av foretaksintegrasjon Resultatført i perioden Valutaomregningsdifferanser Andre effekter Effekt av foretaksintegrasjon Utsatt skattefordel Underskudd til fremføring Anleggsmidler Pensjoner Fordringer Forpliktelser leasing Skattefradrag Andre forpliktelser Sum 2013 Inngående balanse Resultatført i perioden Omregningsdifferanser Andre effekter Effekt av foretaksintegrasjon Resultatført i perioden Omregningsdifferanser Andre effekter Effekt av foretaksintegrasjon Netto utsatt skatt All netto utsatt skatt er klassifisert som langsiktig gjeld. Betalbar skatt er klassifisert som kortsiktig gjeld Resultatført endring i netto utsatt skatt fremkommer som følger: Endring i utsatt skatt Norge Endring i utsatt skatt utland Resultatført endring i netto utsatt skatt GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Resultatføring i perioden for posisjoner som gir utsatt skatt Resultatføring i perioden for posisjoner som gir utsatt skattefordel Resultatført endring i netto utsatt skatt Underskudd til fremføring Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart underskudd fordeler seg på følgende juridiksjoner Norge UK Canada Det er ingen tidsbegrensning i fremføringsadgang i Norge og UK for fremførbart underskudd. 88 Å R S R A P P O R T KONSERN

89 Note 23 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapital: Per 31.desember 2014 er det aksjer i selskapet til pålydende NOK 4 per aksje. Samtlige aksjer utstedt av selskapet er fullt innbetalt. Det er en aksjeklasse hvor alle aksjene har samme rettigheter. Selskapet kjøpte i juni stk. egne aksjer til NOK 14,40 per aksje. Registreringsdato Type endring Endring i aksjekapital (TNOK) Pålydende (NOK) Sum aksjekapital (TNOK) Antall ordinære aksjer 4, Beholdning egne aksjer 4, OVERSIKT OVER DE STØRSTE AKSJONÆRER I Antall aksjer Eierandel Antall aksjer Eierandel GRIEG SEAFOOD ASA GRIEG HOLDINGS AS ,97 % ,97 % DNB NOR MARKETS ,87 % ,86 % NORDEA BANK NORGE ASA ,92 % ,97 % KONTRARI AS ,87 % ,87 % YSTHOLMEN AS ,62 % ,46 % OM HOLDING AS ,34 % ,34 % STATE STREET BANK AND TRUST CO ,17 % ,02 % GRIEG SEAFOOD ASA ,12 % ,12 % Sum største aksjonærer ,88 % ,00 % Andre aksjonærer med eierandel under 1% ,12 % ,00 % Sum aksjer ,00 % ,00 % AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE Styret: Per Grieg jr. *) ,44 % ,38 % Wenche Kjølås (Jawendel AS) ,00 % ,00 % Asbjørn Reinkind (Reinkind AS) ,11 % ,11 % Karin Bing Orgland - 0,00 % - 0,00 % Ola Braanaas - 0,00 % - 0,00 % Konsern ledelsen: Morten Vike (fratrådte som CEO ) ,07 % ,07 % Atle Harald Sandtorv (konstituert CEO) ,04 % ,01 % Knut Utheim (COO fra ) 0 0,00 % 0 0,00 % * Aksjene eies av følgende selskaper som er kontrollert av Per Grieg jr. og nærstående. Grieg Holdings AS ,97 % ,98 % Grieg Shipping II AS ,74 % ,74 % Ystholmen AS ,62 % ,46 % Grieg Ltd AS ,19 % ,19 % Kvasshøgdi AS ,90 % - 0,00 % Per Grieg jr. privat ,01 % ,01 % Sum aksjer ,44 % ,39 % 89 Å R S R A P P O R T KONSERN

90 Note 24 Lån og finansiell leie I juni 2014 ble konsernets bankgjeld refinansiert gjennom et banksyndikat bestående av Nordea og Danske Bank. Den nye finansieringsavtalen består av et pantelån på MNOK 900 og en langsiktig trekkfasilitet på MNOK 600. Konsernets rentebærende gjeld per 31. desember 2013 bestod av banklån, obligasjonslån og finansielle leieforpliktelser. Selskapets finansieringsavtale med bank var i 2013 basert på et pantelån på MNOK 656, og en flervaluta trekkfasilitet på MNOK 500. Denne trekkfasiliteten var klassifisert som kortsiktig gjeld, da den etter avtale ble rullert en gang i året, gitt at covenants-krav i låneavtale er overholdt/waiver var gitt. Se note 3 for ytterligere informasjon. Selskapet tok i 2012 opp et usikret obligasjonslån på MNOK 400, dette skal innfris i sin helhet i 2015 og er pr klassifisert som kortsiktig gjeld. Pr oppfyller selskapet alle lånevilkår. Lånevilkårene i ny finansieringsavtale består av et krav til bokført egenkapital på 35%, en rullerende NIBD/EBITDA andel på 5,0 dersom bokført egenkapitalandelen er høyere enn 40% og 4,5 dersom bokført egenkapital andelen er mellom 35% og 40%. Lånevilkårene for obligasjonslånet har krav til bokført egenkapitalandel på minst 30%, en bokført egenkapital på minst MNOK, arbeidskapital på minst MNOK 400 og likviditetsgrad høyere enn 1,3. Langsiktig lån og forpliktelser finansielle leiekontrakter (rentebærende gjeld) Gjeld til kredittinstitusjoner og obligasjonslån før amortiseringseffekt Langsiktig trekkfasilitet **) Forpliktelser finansielle leiekontrakter Sum Langsiktig ikke-rentebærende lån Ansvarlig lån Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld Sum Amortiseringseffekt av lån Sum lån og forpliktelser finansielle leiekontrakter (langsiktig gjeld) Kortsiktig rentebærende gjeld Kortsiktige lånefasiliteter **) Kortsiktig del av langsiktige lån Obligasjonslån *) Kortsiktig del av forpliktelser finansielle leiekontrakter Sum kortsiktig rentebærende gjeld *) Obligasjonslån forfaller i 2015 og er klassifisert som kortsiktig rentebærende gjeld i 2014 ** ) Selskapet hadde i 2013 en total kortsiktig trekkfasilitet på MNOK 500. Pr var denne trukket opp til MNOK 425. I ny finansieringsavtale inngått i juni 2014 inngår en langsiktig trekkfasilitet på MNOK 600. Pr er denne trukket opp med MNOK Netto rentebærende gjeld Sum langsiktig rentebærende gjeld, jf ovenfor Sum kortsiktig rentebærende gjeld, jf ovenfor Brutto rentebærende gjeld Kontanter og kontantekvivalenter Utlån til tilknyttede selskaper Netto rentebærende gjeld Avdragsprofil langsiktig gjeld Deretter Sum Ansvarlige lån Lån Langsiktig trekkfasilitet Finansielle leiekontrakter Sum G R I E G S E A F O O D KONSERN 90

91 Gjeld sikret ved pant: Gjeld til kredittinstitusjoner inkludert finansielle leiekontrakter Eiendeler stilt som sikkerhet Konsesjoner Varige driftsmidler Kundefordringer Varelager og biologiske eiendeler Investeringer i felleskontrollert virksomhet Sum eiendeler stilt som sikkerhet Pantstillelser omfatter også aksjer i datterselskaper. Bokført verdi av disse aksjene er NOK 0 i det konsoliderte regnskapet. Fast eller flytende rente Effektiv rente Sluttforfall (mnd/år) Kortsiktig del Langsiktig del Kortsiktig del Langsiktig del Beskrivelse av gjeld Valuta Grieg Seafood ASA Syndikatlån langsiktig NOK Flytende Prisgrid 06/ Syndikatlån - trekkrettigh NOK Flytende Prisgrid 06/ Obliasjonslån NOK Flytende Prisgrid 12/ Annet lån NOK Flytende Prisgrid 10/ Grieg Seafood Hjaltland SLAP GBP Flytende 0,0 % 12/ Eksportlån GBP Fast 3,20 % 04/ Forpliktelser finansielle leiekontrakter Ansvarlig lån Sum Balanseført verdi av konsernets lån pr. valuta: NOK GBP CAD Syndikatlån - langsiktig Syndikatlån - trekkrettighet Obligasjonslån Andre lån Finansielle leiekontrakter Ansvarlig lån Sum lån og finansielle leiekontrakt Gjennomsnittlig rente på lån og trekkrettighet Ved beregning av gjennomsnittlig rente på lån og trekkrettigheter er effekten av renteswap hensyntatt ,18 % 6,09 % Balanseført verdi og virkelig verdi av lån: Balanseført verdi Virkelig verdi Lån (langsiktig og trekkrettighet) Obligasjonslån Sum Balanseført verdi av andre lån er tilnærmet lik virkelig verdi. Selskapet refinansierte sin bankgjeld i juni Det er ikke skjedd noen endring i margin fra dette tidspunkt og virkelig verdi beregning av lån pr vil være lik bokført verdi. I selskapets beregnede virkelig verdi av lån pr ble det tatt utgangspunkt i et estimert påslag i rentemargin på 0,5% gitt refinansiering. Virkelig verdi av obligasjonslån pr og er basert på siste omsatt kurs ved handel i selskapets obligasjonslån i 2013 og Å R S R A P P O R T KONSERN

92 Note 25 Pensjonsforpliktelse Selskapene i Norge har pensjonsavtale for alle ansatte etter reglene for obligatorisk tjenestepensjon fra Pensjonsordningen omfatter i alt 341 personer pr 31. desember 2014, og 327 personer for Pensjonsordningen er finansiert og administrert gjennom et forsikringsselskap. Storbritannia har fra 2014 innført pensjonsordning for alle ansatte - NEST-ordning. Bedriften betaler 1% og den ansatte betaler 1%. Dette vil øke de neste årene med 3% andel fra bedriften og 5% andel fra den ansatte. Den ansatte kan velge om en ønsker å være medlem av ordningen. Det er 212 personer som er med i ordningen. Grieg Seafood Rogaland AS og Grieg Seafood Finnmark AS har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for 248 av sine ansatte. Konsernets økonomiske ansvar i forbindelse med denne ordningen er inkludert i pensjonsberegningene under. Fra 2010 er den gamle AFP-ordningen avviklet og alle medlemmene er gått over til ny AFP-ordning. Det er ingen som har tatt ut pensjon etter gammel ordning. Selskaper som har vært medlem av LO/NHO-ordningen må gjøre en avsetning for underdekningen fra og med årsregnskapet for Avsetning til underdekning for å avslutte AFP-ordning er pr kostnadsført i sin helhet da rest saldo på underdekningen er uvesentlig. Pr var det avsatt TNOK 323 som en del av pensjonsforpliktelsene i balansen. Konsernet hadde èn pensjonsordning i 2014 og Kostnaden dekkes over driften med varighet på 5 år. Pensjonsavtalen er til tidligere ansatt. Pensjonsforpliktelsene står i balansen til virkelig verdi. Kostnaden for 2014, TNOK 91 og for 2013, TNOK 89, er ført som lønnskostnad i regnskapet. Pensjonsforpliktelsene vil betales av Selskapet når de forfaller. Økonomisk ansvar i forbindelse med denne ordningen er inkludert i Konsernets pensjonsberegning Andre pensjoner til tidligere ansatte Avsetning til underdekning av avsluttet AFP-ordning Netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonskostnader fremkommer som følger Utbetalt driftspensjon i løpet av året Endring avsetning til driftspensjon Avsetning til underfinansiering av AFP-ordning LO/NHO-ordning Premie til AFP-ordning LO/NHO-ordning Premie til ny AFP-ordning Premie til innskuddsbasert pensjonsordning Årets netto pensjonskostnad Endring i pensjonsforpliktelsen Balanseført verdi Avsetning til underfinansiering av gammel AFP-ordning Endring avsetning til driftspensjon Balanseført verdi G R I E G S E A F O O D KONSERN 92

93 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 26 Annen kortsiktig gjeld Spesifisering av annen kortsiktig gjeld Påløpte kostnader*) Andre kortsiktige forpliktelser**) Annen kortsiktig gjeld *) Påløpte kostnader gjelder periodisering av driftskostnader, inklusiv påløpt forsikring. **) Inkludert i andre kortsiktige forpliktelser er kjøp av "grønne konsesjoner" på TNOK , der tilsagn ble endelig avklart ved årskiftet Note 27 Andre driftskostnader Vedlikehold Strøm og drivstoff Leiekostnader Forsikring Innkjøpte tjenester IT-kostnader Reisekostnader Markedsføringskostnader Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Inkludert i posten øvrige driftskostnader er emballasje, oksygen, kjemikalier, vaksine, transportkostnader, samt drivstoff. G R I E G S E A F O O D KONSERN 93

94 Note 28 Leieavtaler Operasjonelle leieavtaler - konsernselskap som leietaker: Konsernet leier lokaler, kaianlegg, båtplasser o.l. med varighet på leieforholdene på mellom 5 og 10 år. Konsernet leier også diverse utstyr og maskiner på oppsigelige leieavtaler. Konsernet må skriftlig si opp disse kontraktene, dersom eventuell oppsigelse skal være gyldig. Fremtidige samlede minimumsbetalinger knyttet til leieavtaler er som følger: Oversikt over fremtidig minimum leie (operasjonelle leieavt.) Innen 1 år 1-5 år Senere Sum Minimum leiebeløp Nåverdi av framtidig minimumsleie (diskonteringsrente 5%) % 113 % 141 % 125 % Leiebeløp som er kostnadsført i løpet av året Sum leiebeløp som er kostnadsført Finansielle leieavtaler - datterselskap som leietaker: Konsernet har inngått finansielle leieavtaler på utstyr som flåter, oppdrettsbåter, mæranlegg i tillegg til annet utstyr. Leieperioden for denne type utstyr er i hovedsak 7-8 år. Fremtidige samlede minimumsbetalinger knyttet til finansielle leieavtaler er som følger: Oversikt over fremtidig minimumleie (finansielle leieavtaler) Innen 1 år 1-5 år Senere Sum Fremtidig minimumsleie Fremtidige finanskostnader på finansielle leieavtaler Nåverdi av finansielle leieavtaler Leide eiendeler bokført som finansiell leasing Bokført verdi av leide eiendeler (utstyr, båter) Bokført verdi av leieforpliktelser G R I E G S E A F O O D KONSERN 94

95 GRIEG SEAFOOD ASA KONSERN Note 29 Offentlig tilskudd/forpliktelser Offentlige tilskudd: Det er i 2013 og 2014 ikke innvilget eller mottatt nye offentlige tilskudd. Betingede forpliktelser: Konsernet har ingen betingede forpliktelser ved årskiftet. Note 30 Nærstående parter Beløp i NOK Driftsinntekter Driftskostnader Finansinntekter Finanskostnader Mellomværende langsiktig Mellomværende kortsiktig Sum nærstående parter - i relasjon som aksjonær Sum nærstående parter - tilknyttet virksomhet Sum nærstående parter - felleskontr. virksomhet Sum Driftsinntekter Driftskostnader Finansinntekter Finanskostnader Mellomværende langsiktig Mellomværende kortsiktig Sum nærstående parter - i relasjon som aksjonær Sum nærstående parter - tilknyttet virksomhet Sum nærstående parter - felleskontr. virksomhet Sum Konsernet kjøper tjenester fra selskaper som er i samme konsern som sin største aksjonær, Grieg Holdings AS. Tjenestene inkluderer: - Tjenester knyttet til IKT og andre tjenester som kantine, resepsjon etc. leveres av Grieg Group Resources AS. Tjenestene prises etter armlengdeprinsippet. - Grieg Seafood ASA leier sine lokaler fra Grieg Gaarden AS. Leiebeløpet er priset etter armlengdeprinsippet. Driftsinntekter fra felleskontrollerte virksomheter gjelder omsetning av fisk fra norske selskaper solgt via Ocean Quality AS, samt omsetning av fisk fra Grieg Seafood UK til Ocean Quality UK. Finanskostnader til felleskontrollerte selskaper er kostnader relatert til tidlig oppgjør av utestående fordringer mot Ocean Quality AS. Kostnaden er ment å dekke rentekostnader knyttet til Ocean Quality AS sin factoringavtale, og klassifiseres derfor som finanskostnad. Ocean Quality AS er et salgsselskap eid i fellesskap med Bremnes Fryseri AS. Se også informasjon i note 7 og 13. Transaksjoner med andre nærstående parter i tilknyttede selskaper er kjøp av tjenester relatert til drift. Styret og ledelsen er nærstående parter. Se note 10 om aksjeopsjoner og note 23 om aksjer kontrollert av styremedlemmer og ledelsen. G R I E G S E A F O O D KONSERN 95

96 Note 31 Øvrig informasjon - regnskapskontroll fra Finanstilsynet Grieg Seafood har fra høsten 2014 hatt dialog med Finanstilsynet hvor det stilles spørsmål om konsernets regnskapsføring av investering i Ocean Quality AS. Grieg Seafood sin vurdering er at Ocean Quality er et felleskontrollert selskap som skal regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Årsregnskapet for 2014 reflekterer dette, se også nærmere i note 13. På tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet har Grieg Seafood ikke mottatt noe vedtak fra Finanstilsynet. Gitt at vedtak fra Finanstilsynet blir at Grieg Seafood har kontroll over Ocean Quality i samsvar med IFRS 10, innebærer dette at Grieg Seafood må endre regnskapsføring av investeringen i Ocean Quality fra egenkapitalmetoden til konsolidering. Nedenfor fremkommer estimert effekt på Grieg Seafood konsernregnskap for 2014 gitt konsolidering av Ocean Quality. Omarbeidelsen under er estimert effekt basert på NGAAP regnskapstall for Ocean Quality. Eventuelle IFRS effekter er ikke fult ut vurdert. Estimert effekt ved konsolidering av Ocean Quality AS Konsern Resultat GSF ASA Konsern GSF ASA Konsern inkl. OQ AS Estimert endring Endring i % Salgsinntekter % EBITDA % EBIT % Årets resultat % Årsresultat tilordnes: Aksjonærene i morselskapet % Ikke-kontrollerende eierinteresser Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Eiendeler % Egenkapital % Ikke-kontrollerende eierinteresser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld % Sum EK og gjeld Egenkapital andelen er estimert til 43% mot 44%. Estimert netto rentebærende gjeld blir MNOK mot MNOK. Omsetningen øker som følge av omsetningen for salg av fisk for Bremnes Fryseri AS blir en del av GSF ASA Konsern og blir ikke eliminert. Det kun marginen til Bremnes Fryseri AS og salg av fisk fra eksterne partnere som påvirker resultatet. Grieg Seafood ASA eier Ocean Quality AS med 60%, men andel resultat blir fordelt etter inntjeningen på slaktet volum. Ikke-kontrollerende eierinteresser vil reflektere Bremnes Fryseri AS sin andel av årets resultat fra Ocean Quality AS Konsern for Note 32 Hendelser etter balansedagen Grieg Seafood Finnmark AS hadde en rømning fra settefiskanlegget i Adamselv i Lebesby kommune i 2014 med totalt lakseyngel. Konsernets bærekraft rapport for 2014 omtaler forholdet nærmere. Selskapet kan risikere en mindre bot for dette forholdet. Det er ved avleggelse av regnskapet ikke mottatt noe krav. Konsernet er ikke kjent med noen juridiske tvisteforhold av betydning for bedømmelsen av konsernet. Det har forøvrig ikke inntruffet forhold etter balansedagen som er av vesentlig betydning for regnskapet for 2014 eller for bedømmelsen av konsernet forøvrig. G R I E G S E A F O O D KONSERN 96

97 97 Å R S R A P P O R T MORSELSKAP GRIEG SEAFOOD MORSELSKAP