Fikk gårdsarv av pasient lege fikk kraftig advarsel

Transkript

1 Fikk gårdsarv av pasient lege fikk kraftig advarsel tv2.no/a/ STRIDENS KJERNE: Dette gårdsbruket i Høydalsmo i Telemark skulle legen og kona arve ifølge pasientens testament. Ofte Uppigard er en gammel slektseiendom på rundt 1650 dekar. (Foto: Privat) Pasient testamenterte verdifull slektsgård til legen sin som også var hjelpeverge for pasienten. Lena Kleveland Statens helsetilsyn har valgt å gi legen Reidar Gjøtterud (66) en kraftig advarsel på bakgrunn av en arvestrid med en familie fra Telemark. Tilsynet mener Gjøtterud har utvist en adferd som svekker tilliten til legestanden. Som behandlende lege og hjelpeverge for pasienten burde han ha gitt avkall på arven da testamentet ble opprettet, skriver tilsynet i sitt vedtak. Skulle arve slektsgård Rundt begynnelsen av 90-tallet opprettet en kvinne fra Telemark og hennes sterkt handikappede sønn flere gjensidige og overlappende testamenter. I det fjerde og siste testamentet som blir opprettet i 1993 står det blant annet at legen Gjøtterud og hans kone skal arve et gårdsbruk etter lengstlevende. Ifølge helsetilsynet hadde Gjøtterud som hjelpeverge for sønnen samtlige testamenter til oppbevaring, og var kjent med innholdet i disse. I tilsynets vedtak henvises det til Helsepersonellovens 9, andre ledd, hvor det står at helsepersonell «må (...) ikke 1/5

2 motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi». God samvittighet Legen selv sier at han tar advarselen til etterretning, og at han ikke kommer til å klage på vedtaket. Dette til tross for at jeg er sterkt uenig i slik saken er fremstilt, og i vedtaket, sier Gjøtterud til tv2.no i en e- post. Jeg har nå et sterkt ønske om å legge denne saken bak meg, fordi den i lang tid har vært en stor belastning for meg og mine. 66-åringen forteller videre at han hele veien har hatt god samvittighet i forhold til det han har gjort, og at det har vært godt å oppleve støtte fra mange som har kjent saken godt. LES OGSÅ: Kjendisadvokat Mona Høiness vant bitter arvestrid Visste ikke om testamentet Arvestriden med familien fra Telemark startet først i 2008, da kvinnens sterkt handikappede sønn døde. Ifølge søskenbarnet Per Ofte kjente ikke slektningene til at det eksisterte testamenter. Da slektsarvingene ble orientert om innholdet i testamentet, ble flere av dem svært overrasket over at ekteparet Gjøtterud skulle arve slektsgården. 2/5

3 3/5

4 SØSKENBARN: Per Ofte var fetter til den avdøde testatoren. Han sier familien var overrasket over at ekteparet Gjøtterud skulle arve slektsgården. (Foto: Privat) De hadde hyppig kontakt med min tante og hennes sønn over mange år, men vi synes likevel det var rart at de skulle arve gården, forteller Per Ofte (75) til tv2.no. Han er fetter av kvinnens sønn, og valgte på vegne av familien å ta ut stevning mot ekteparet Gjøtterud for å få testamentet kjent ugyldig. Lege, hjelpeverge og god venn Saken endte omsider i Vest-Telemark tingrett i Under rettssaken mente Gjøtterud at det måtte trekkes et skille mellom hans roller som familievenn, hjelpeverge og lege. Legen og hans kone ble kjent med kvinnen, hennes ektemann og deres sønn, da de flyttet til Vinje kommune i Telemark i Gjøtterud jobbet da som kommunelege, og etter hvert ble de to familiene gode venner. I 1978 blir han behandlende lege for familien. I 1989 dør ektemannen og kvinnen blir alene med parets handikappede sønn. I 1991 blir Gjøtterud hjelpeverge for sønnen. De var mye på gården, og var nok en god støtte for min tante, vedkjenner Per Ofte, og legger til at han personlig ikke kjente Reidar Gjøtterud og kona særlig godt. Han hadde et godt forhold til min tante som var veldig avhengig av hjelp, både legehjelp og annet. Ifølge helsetilsynets vedtak skal et vitne i saken ha sagt at legen hadde lovet kvinnen å skaffe en institusjonsplass til sønnen dersom han fikk arve gårdsbruket. Enige om forlik Dommen i Vest-Telemark tingrett falt i familiens favør. Testamentet ble kjent ugyldig og ekteparet anket dommen. Men før saken kom til lagmannsretten, ble partene enige om et forlik. Saken ble etter ønske fra min motpart avsluttet med rettsmekling før lagretten, sier Gjøtterud til tv2.no. Av rettsmeklingen fremgår det at hovedpremisset for tingrettsdommen baserer seg på et utsagn fra et enkelt vitne. Utsagnet ble aldri sagt, det var partene enige om ved rettsmeklingen. Dette bekreftes i tilsynets vedtak, at partene i forliket ble enige om at det ikke var riktig at legen «tok initiativ til å få gårdsbruket testamentert til [seg] i bytte mot institusjonsplass.» Dommen er feil Etter mitt og min advokats syn, ble derfor dommen feil. Likevel bruker Helsetilsynet denne dommen som premiss for sine vurderinger, påpeker Gjøtterud. Han mener at Helsetilsynet ser bort fra at en lege også kan være privatperson med nære og gode relasjoner til personer over lang tid. Testatorene var nærmest som en familie for meg og min familie gjennom mange år. 4/5

5 Orket ikke mer Søskenbarnet Per Ofte forteller på sin side at familien inngikk forliket fordi de var usikker på om de orket å være med på en ny rettsrunde etter at Gjøtterud anket tingrettsdommen. Det var jo også et økonomisk spørsmål, dersom vi skulle gå på et tap hvordan vi skulle fordele saksomkostningene, sier han. Under forliksmøtet la ekteparet Gjøtterud frem flere forslag. Til slutt følte jeg at jeg kunne leve med det som lå på bordet, forteller Ofte. Ekteparet Gjøtterud frafalt retten til å overta gårdsbruket mot at familien Ofte måtte betale kroner i saksomkostninger for dem. Videre måtte de betale kroner til Gjøtteruds kone, samt kroner til veldedige formål. I respekt for testatorens siste vilje, holdt jeg fast ved at testamentet var gyldig, forklarer Gjøtterud om hvorfor han anket. Og i tråd med testatorens vilje, som ga alle sine penger til Frelsesarmeen, så har jeg gitt hele min del av arven til veldedige formål. 5/5