Fylkesrådet Møteinnkalling

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 117/14 FT 118/14 FT 119/14 FT 120/14 FT 121/14 FT 122/14 FT 123/14 FT 124/14 FT 125/14 FT 126/14 FT 127/14 FT 14/3950 Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole 13/ /39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt 14/ /217/1 - Salg av boliger på Jønsberg 14/4886 Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg 14/668 Hedmark fylkeskraft AS - vedtektsendringer og styresammenstening 14/5141 Plan for inkludering og likestilling i Hedmark /5580 Etablering av Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS 13/258 Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden /5188 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlem for 2 år /4923 Skogselskapet i Hedmark - oppnevning av representant i styret 14/4943 Osloregionens Europakontor - valg av vararepresentanter til representantskapet

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Geir Aalgaard SAK 117/14 Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. 2. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen. 3. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. 4. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond.

4 Sak 117/14 Vedlegg: - Salgskontrakt med vedlegg - Situasjonskart Storsteigen videregående skole Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 117/14 Saksutredning Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole Sammendrag Alvdal kommune vedtok i sak 22/13 den 25. april 2013 ny reguleringsplan «RV 3 Kvernbekkdalen Steimosletta». Reguleringsplanen regulerer utskifting av broen over Glomma, samt noen endringer på RV 3 før og etter broen. I den sammenheng skal deler av veitraseen på RV 3 justeres på begge sider av broen. Denne justeringen medfører at berørte grunneiere må avstå noe eiendom til Statens vegvesen. Hedmark fylkeskommune må avstå en tomannsbolig som i dag står tett inntil RV 3. Tomannsboligen skal rives av Statens vegvesen. I tillegg må Hedmark fylkeskommune avstå noe areal i forbindelse med traseendringene. Partene har vært i forhandlinger, og er omforent om salgskontrakt. Kontrakten må godkjennes av fylkestinget før den er gyldig. Innledning og bakgrunn Reguleringsplanen «RV 3 Kvernbekkdalen Steimosletta» vedtatt av Alvdal kommune påvirker eiendomsgrensene til Storsteigen videregående skole. Bakgrunnen for det er at RV 3 kommer litt nærmere skolen. I tillegg skal det etableres en busslomme ved skolen for å gi enda bedre sikkerhet for myke trafikanter. Hedmark fylkeskommune var i løpende dialog med Statens vegvesen under utarbeidelse av forslaget til reguleringsplan. Rektor ved Storsteigen var en av representantene fra Hedmark fylkeskommune som deltok i dialogen med Statens vegvesen slik at Storsteigen videregående skole ble minst mulig berørt av endringene og samtidig fikk ihensyntatt elevenes trafikksikkerhet. Saksopplysninger fakta Eiendommen som skal avhendes er en tomannsbolig som er en del av den bygningsmassen som står på gnr/bnr 7/85 (Storsteigen videregående skole). Tomannsboligen inngår derfor som en del av eiendomsmassen som disponeres av Storsteigen videregående skole. Tomannsboligen ble oppført i 1950 og har i all hovedsak vært benyttet som utleiebolig til ansatte ved Storsteigen videregående skole. Boenhetene er leid ut per i dag, men leietakere er varslet at de må flytte ut innen utgangen av juni 2014 på grunn av at boligen må rives. Denne prosessen er ivaretatt av rektor ved Storsteigen som også formelt er utleier. Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune ble omforent om takstmann som takserte eiendommen. I henhold til vedlagte takst ble eiendommen taksert til kroner ,-. Denne taksten er lagt til grunn i vedlagte kontrakt. Statens vegvesen må også benytte deler av tilstøtende areal som anleggsområdet i anleggsperioden. Dette området er større en det arealet som varig skal avhendes til Statens vegvesen. Arealet som blir benyttet i anleggsprosessen og areal som varig blir overført til Statens vegvesen, fremkommer av vedlagte kart til kjøpekontrakten. Rektor ved Storsteigen er også involvert og holdes løpende orientert.

6 Sak 117/14 Det vil bli kompensert for eventuelle skader dette medfører for Hedmark fylkeskommune. Partene har i kjøpekontrakten blitt enige om premissene for hvordan dette skal løses. Videre har partene blitt enige om stripeareal langs RV 3 som avhendes til Statens vegvesen. Arealet fremkommer av vedlagte situasjonskart til kjøpekontrakten. Statens vegvesen må rive tomannsboligen for å få gjennomført vedtatte veiprosjekt. Dette er en kostnad som Statens vegvesen skal dekke. Statens vegvesen skal også innløse en naboeiendom gnr/bnr 7/220 til Storsteigen videregående skole. Hedmark fylkeskommune har blitt enige med Statens vegvesen om at deler av det arealet som ikke blir varig tatt i bruk av Statens vegvesen på den eiendommen, skal overføres til Hedmark fylkeskommune. Denne overføringen skal være en kompensasjon for det arealet som fylkeskommunen må avhende til veiformål. Dette arealet utgjør ca. 880 kvm og vil inngå i det endelige oppgjøret mellom partene i henhold til kjøpekontrakten. Det endelige sluttoppgjøret må gjennomføres når nye eiendomsgrenser er oppmålt, samt erstatninger som skal utbetales er klart. I Hedmark fylkeskommune er det fast praksis på å utarbeide dokumentasjon på alle bygninger som skal rives. Selv om tomannsboligen ikke skal rives av Hedmark fylkeskommune er det utarbeidet skriftlig dokumentasjon på denne tomannsboligen. Bakgrunnen for dette er at det er kjent at tomannsboligen skal rives når eiendommen overtas av Statens vegvesen. Hvis Hedmark fylkeskommune ikke ønsker å avhende eiendommen kan Statens vegvesen, i henhold til vedtatt reguleringsplan, ekspropriere eiendommen. Da vil det prosessen ta lengre tid, og verdien på eiendom som må avstås blir satt ved skjønn. Utfallet av dette skjønnet er ikke gitt på forhånd. Vurderinger Hedmark fylkeskommune må enten frivillig, eller gjennom ekspropriasjon avhende eiendom på Storsteigen videregående skole i henhold til vedtatt reguleringsplan av Alvdal kommune. For å få til en løsning som er best mulig for alle parter, har det vært mest hensiktsmessig å forhandle med Statens vegvesen om en frivillig avståelse. Utgangspunktet for forhandlingene er den omforente taksten som ble utarbeidet for tomannsboligen. Taksten reflekterer markedsverdien tomannsboligen ville hatt hvis eiendommen skulle blitt lagt ut på det åpne markedet for salg og videre benyttet som bolig. Salgssummen reflekterer derfor antatt markedsverdi. Når det gjelder eventuelle erstatninger for skader etc. som følge av arbeide med RV 3 har partene blitt enige om at denne problemstillingen tas opp når arbeidene er ferdigstilt. Det vurderes som den beste løsningen all den tid det først da har oversikt over omfanget av skader etc. Alternativet til å inngå salgskontrakt med Statens vegvesen er at Statens vegvesen må ekspropriere eiendommen i henhold til vedtatt reguleringsplan for området. Dette anses ikke som noen god løsning for partene.

7 Sak 117/14 Konklusjon Avhending av eiendommer av denne størrelse må vedtas av fylkestinget før de kan avhendes. Fylkesrådet anbefaler Fylkestinget å godkjenne vedlagte salgskontrakt mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen om avhending av tomannsbolig, og tomt på Storsteigen videregående skole. I tillegg godkjenner fylkestinget i henhold til kontrakten å erverve ca 880 kvm tomt tilbake fra Statens vegvesen. Avståelsen er nødvendig for at Statens vegvesen skal få gjennomført endringer på RV 3 i Alvdal. Det anbefales at fylkesrådet delegeres fullmakt til å signere salgskontrakten, samt formelt overføre eiendommen til Statens vegvesen når endelig oppmåling er foretatt. Da endelig oppgjør skjer først når veiprosjektet er ferdig og nye grenser er oppmålt. Det anbefales at fylkesrådet delegeres fullmakt til å forhandle om sluttoppgjøret for eiendomstransaksjonene. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Hilde Merete Godager SAK 118/ /39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. b) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. c) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. d) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond. Vedlegg: - 2 situasjonskart over eiendommen som viser hhv. beliggenhet og reguleringsstatus Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 118/14 Saksutredning 0425/39/611 - Solør videregående skole, avd. Sønsterud - Salg av rektorbolig med tilhørende tomt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har avhendet de fleste boliger som har vært i fylkeskommunens eiendomsportefølje, med unntak for enkelte boliger som ligger til enkelte skoler. Sistnevnte gjelder i hovedsak boliger som ligger til tidligere landbruksskoler. Det er en målsetting for eiendomsforvaltningen i Hedmark fylkeskommune å effektivisere areal og arealbruk. Eneboliger som er regulert til boligformål tillates som hovedregel ikke nyttet i fylkeskommunens tjenesteproduksjon. Rektorboligen ved Solør videregående skole disponeres i dag til bolig. Det er ikke lenger vanlig med boplikt og tilbud om tjenesteboliger til ansatte. Hedmark fylkeskommune har derfor ikke lenger behov for boligen. Særlig på grunnlag av disse forhold foreslås rektorboligen avhendet. Saken fremmes for Fylkestinget fordi Fylkesrådet ikke har fullmakt til å avhende rektorboligen. Saken reiser spørsmål om Fylkestinget kan godkjenne salg av rektorboligen med tomt, tomtestørrelsen, samt gi Fylkesrådet fullmakt til å gjennomføre salget direkte til eksisterende leietaker, samt sørge for at kjøper får tinglyst bruksrett til eksisterende veg over fylkeskommunens skoletomt. Saksopplysninger fakta Rammer for avhending av fast eiendom Fylkestinget er den formelle eier av fylkeskommunens bygningsmasse. Myndighet til salg av boliger med tilhørende tomt som ikke kan karakteriseres som «mindre», jf. reglement om delegert myndighet, er ikke delegert. Det er således Fylkestinget som må godkjenne et eventuelt salg. Tilsvarende forholder det seg ved etablering av evigvarende rettigheter på fylkeskommunens eiendom, slik som f.eks. en stedsevarig adkomst/vegrett. Rektorboligen er søkt fradelt. Søknad om fradeling av eiendommene ble sendt Åsnes kommune 17. mars Dersom rektorboligen tillates fradelt, vil det bli begjært oppmåling. Eksisterende opparbeidet boligtomt utgjør ca. 2 mål. Endelig størrelse vil bli fastsatt i forbindelse med kommunens oppmåling og i samråd med rektor og eiendomssjef. Det er, med grunnlag i anbudskonkurranse, innhentet en boligsalgsrapport (tilstandsrapport med verdi- og lånetakst). En slik apport er særlig valgt av hensyn til trygghet for kjøper og selger, og dessuten fordi eier selv ikke har disponert boligen. Markedsverdien er av takstmann vurdert til kroner ,-.

10 Sak 118/14 Om boligen og beliggenheten Rektorboligen ved skogskolen, Sønsterud 25, 2280 Gjesåsen, er oppført i Opparbeidet tomt er på ca. 2 mål. Den ble i følge rektor ved skolen kjøpt av Landbruksdepartementet i 1981 til bruk som tjenestebolig for rektor og ble brukt til dette formål frem til Bruttoarealet (BTA) utgjør ca. 112 m2. På tomten er det ellers oppført en garasje på ca. 44 m2 BTA. Rektorboligen har i følge fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan ingen spesiell verneverdi. Som det vises på vedlagte kart ligger rektorboligen i utkanten av skoletomta og i tilknytning til et mindre boligområde. Dette området, inkl. rektorboligen, er regulert til boliger og således ikke til offentlig formål slik resten av skoletomta er. Adkomst til rektorboligen går som til de øvrige boliger på nevnte boligområde, over skoletomta. Rektorboligen er tilknyttet offentlig vann og har eget kloakkanlegg. Det hviler ingen tinglyste heftelser på skoletomta utover enkelte servitutter som gjelder veg, jordskifte og kraftlinjer. Om bruk Solør videregående skole disponerer, med grunnlag i en internhusleiekontrakt, all bygningsmassen som hører under fylkeskommunens tre undervisningslokasjoner i Solør. Siden 1995 er rektorboligen, med grunnlag i fremleiekontraker, brukt som gjennomgangsbolig for ansatte ved Sønsterud. I følge rektor kan rektorboligen avhendes. Rektor har anbefalt at rektorboligen selges med opparbeidet tomt til eksisterende framleietaker, som i følge rektor har vært lærer ved skolen i ca. 7 år. Framleier ønsker å erverve rektorboligen, og er kjent med at sak om avhending vil bli forelagt for Fylkestinget i juni Leieforholdet er ikke avviklet. Solør videregående skole har tidligere hatt henvendelser om opprettelse av hybelhus i tilknytning til rektorboligen. Skolen anser det vil være uheldig om det skulle bli etablert næringsvirksomhet i konkurranse med eget elevinternat på Sønsterud. Skolen anbefaler derfor at det ved et ev. salg tinglyses klausul på tomta om at den i fremtiden ikke skal brukes som hybelhus. Inntektene ved salget Skolen foreslår at inntektene ved salget benyttes til ekstraordinære, bygningsmessige investeringer i undervisningslokaler ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud. Vurderinger Avhending Det er som nevnt ikke lenger vanlig med boplikt og/eller tilbud om tjenesteboliger i Hedmark fylkeskommune. Rektorboligen er regulert til boligformål og nyttes til bolig. Rektorboligen er ikke egnet til bruk i fylkeskommunens tjenesteproduksjon, og kan heller ikke uten videre benyttes til slikt formål. Boligutleie er ikke en av fylkeskommunens kjernevirksomheter. Det er således ikke lenger behov for boligen. Avhending vil medføre at eier/utleiers forpliktelser bortfaller.

11 Sak 118/14 Forpliktelsene omfatter blant annet huseieransvaret, forvaltningskostnader og utvendig vedlikehold. Tatt i betraktning at det er en målsetting å effektivisere areal og arealbruk for å oppnå kostnadsbesparing, bør rektorboligen avhendes. Det er videre et spørsmål hvor mye areal som kan følge en eventuell avhending uten at dette får konsekvenser for skolens framtidige arealbehov. Opparbeidet tomt tilknyttet rektorboligen er i dag på ca. 2 mål. Arronderingsmessige og praktiske hensyn kan imidlertid tilsi at nærmere 3 mål avhendes. Ettersom oppmåling foreløpig ikke har funnet sted, anbefales det at Fylkesrådet får fullmakt til å ta stilling til en hensiktsmessig tomtestørrelse. Grunnet store skogarealer og rektorboligens beliggenhet er det ikke sannsynlig at salg av ca. 3 mål boligtomt vil være til hinder for ev. utvidelse av skolen på et senere tidspunkt. I Hedmark fylkeskommune har det blitt praktisert at leietakere som har disponert en fylkeskommunal bolig i lengre perioder, tilbys kjøp til takst når boligen skal avhendes. Eksisterende framleietaker har disponert eiendommen i ca. 7 år, og Fylkesrådet anser derfor ut fra likhetshensyn at direktesalg til takst bør tilbys eksisterende framleietaker. Dersom eksisterende leietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud, legges eiendommen ut for salg i markedet til høystbydende. Bruk av salgsinntekter Kostnadene ved å tilrettelegge for salg bæres av fylkeskommunen som har initiert salget, jf. avhendingslovens 2-6, 1. og 2. ledd. Kostnadene ved salg trekkes fra salgsinntekten. Skolen har i e-post datert 13. mars 2013 anbefalt at inntektene ved salg benyttes til investeringer i undervisningslokaler ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud. Fylkesrådet merker seg innspillet, men anser at inntektene må benyttes til investeringer i den rekkefølge de er prioritert i økonomiplan. Sluttoppgjøret bør således avsettes på ubundet kapitalfond. Adkomst Ettersom adkomstveg til rektorboligen går over skoletomta, kan det, dersom tidligere vegrettsavtale ikke blir godkjent av kommunen, bli nødvendig å etablere ny vegrettsavtale. Slik avtale bør kjøper om ønskelig få tinglyst som en stedsevarig rettighet på fylkeskommunens grunn, for å sikre at ev. fremtidige erververe av skoletomta ikke i god tro utsletter vegretten. Av praktiske årsaker anbefales det at Fylkesrådet får fullmakt til å inngå slike avtaler. Klausulering Skolen har anbefalt at det tinglyses en heftelse på salgsobjektet som innebærer forbud mot at det etableres konkurrerende virksomhet på den utskilte eiendommen/salgsobjektet. En slik klausulering vil bare få betydning for det tilfellet at eiendommen etter søknad fra ny kjøper tillates omregulert til næringsvirksomhet. Fylkesrådet er enig i at en slik etablering vil være uheldig, men finner det vanskelig effektivt å kontrollere slike forhold. Fylkesrådet anser derfor at slik klausulering ikke skal finne sted.

12 Sak 118/14 Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte drøfting legger Fylkesrådet saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til a) å avhende rektorboligen ved Solør videregående skole, avd. Sønsterud til eksisterende framleietaker til takst, ev. avhende rektorboligen til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietaker ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. e) å ta stilling til hvor stor tomt som skal inngå i salget av rektorboligen. f) ved behov å etablere og tinglyse eventuell vegrett til rektorboligen. g) å signere kontrakt vedrørende salg av rektorboligen. 2. Sluttoppgjør for eiendomsoverdragelsen avsettes på ubundet kapitalfond.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Hilde Merete Godager SAK 119/ /217/1 - Salg av boliger på Jønsberg Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger fram saken for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond. Vedlegg: Situasjonskart som viser boligenes beliggenhet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 119/14 Saksutredning 0417/217/1 - Salg av 3 boliger ved Jønsberg videregående skole Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har avhendet de fleste boliger som har vært i fylkeskommunens eiendomsportefølje med unntak for enkelte boliger som ligger til enkelte skoler. Sistnevnte gjelder i hovedsak boliger som ligger til tidligere landbruksskoler. Jønsberg videregående skole disponerer all bygningsmassen som hører under Jønsberg. Det er oppnådd enighet med skolen om at eneboligene kalt Jønsbergstue søndre (Jønsbergvegen 269), Jønsbergstue nordre, (Jønsbergvegen 267), samt tremannsboligen Bretta (Jønsbergvegen 304/306), kan utgå av skolens leieportefølje. Saken reiser spørsmål om boligene kan selges, verneverdighet, adkomst, vann og kloakk som det må tas hensyn til i forbindelse med et eventuelt salg. Som det vil fremgå av det følgende anser Fylkesrådet det hensiktsmessig å avhende disse boligene. Saken fremmes for Fylkestinget fordi Fylkesrådet ikke har fullmakt til å avhende boligene. Saksopplysninger fakta Det er en målsetting for eiendomsforvaltningen i Hedmark fylkeskommune å effektivisere areal og arealbruk. Det er i Hedmark fylkeskommune ikke lenger vanlig å kreve boplikt i forbindelse med tilsetningsforhold, herunder å tilby tjenesteboliger. Det er således ikke lenger behov for slike boliger. Eneboliger som er regulert til boligformål tillates som hovedregel ikke nyttet i fylkeskommunens tjenesteproduksjon. Avhending av boligene som leies ut til boligformål, vil medføre en arealeffektivisering og kostnadsbesparing for Hedmark fylkeskommune. Rammer for avhending av fast eiendom Fylkestinget er den formelle eier av fylkeskommunens bygningsmasse. Myndighet til salg av boliger med tilhørende tomt som ikke kan karakteriseres som mindre, er ikke delegert. Det er således Fylkestinget som må godkjenne et eventuelt salg. Tilsvarende forholder det meg etablering av evigvarende rettigheter på fylkeskommunens eiendom, som f.eks. adkomstrett.

15 Sak 119/14 Boligene med opparbeidede tomter er søkt fradelt. Det er gitt tillatelse til fradeling etter jordlova. Sak om fradeling etter plan- og bygningsloven er under behandling i Stange kommune. Dersom boligeiendommene tillates fradelt, vil det bli begjært oppmåling. Ca. størrelse og grenser for boligtomtene er foreslått i samråd med Jønsberg videregående skole. Endelig størrelse vil bli fastsatt i forbindelse med kommunens oppmåling. Det er innhentet boligsalgsrapport på eiendommene som inneholder takstmanns vurdering av markedsverdi. Jønsbergvegen 267 er taksert til kroner ,-. Jønsbergvegen 269 er taksert til kroner ,- og Jønsbergvegen 304/306 er taksert til kroner ,-. Om boligene og beliggenheten Jønsbergstuene (nordre og søndre) er to eneboliger som er oppført i ca De er hver på ca. 125 m2 BTA, kfr. beliggenheten på vedlagte kart. Fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan anser at boligen har en forholdsvis høy verneverdi. Jønsbergstue søndre er ifølge en vurdering foretatt hos nevnte fylkessjef i en dårligere forfatning enn Jønsbergstue nordre. Uthuset ved Jønsbergstue nordre er på ca. 55 m2 BTA og har også en høy verneverdig(verneklasse 4 til 5) i følge fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan. (Verneklasse 4 vil her si at bygningen først kan endres eller ombygges etter faglig godkjenning fra kulturvernmyndighet. Verneklasse 5 vil her si at bygningen ikke bør endres eller ombygges og at eieren skal innhente faglig vurdering fra kulturvenmyndighet før endringer eller vedlikehold utføres.) Uthuset ved Jønsbergstue nordre er restaurert iht. antikvariske prinsipper. Uthuset ved Jønsbergstue søndre er revet. Tremannsboligen som er benevnt Bretta er oppført i ca og utgjør ca. 711 m2 BTA, kfr. beliggenheten på vedlagte kart. Boligen har to boenheter i 1. etasje og en i 2. etasje. I følge fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan har Bretta en lavere verneverdi, -verneklasse 3. (Verneklasse 3 vil her si at bygningen kan endres eller ombygges etter godkjenning av kommunal myndighet som innhenter faglig godkjenning fra kulturvernmyndighet). Uthuset som er oppført på den opparbeidede boligtomten er på ca. 35 m2 BTA. Om bruk Skolen har forestått framleie av boligene og mottatt inntektene fra utleien. Eksisterende framleietakere på Jønsbergstue søndre og Jønsberg nordre har bodd i boligene hhv. siden og En av framleietakerne på Bretta har disponert den ene leiligheten siden De øvrige to framleietakere har disponert hver sin leilighet i mindre enn 3 år. Framleietakerne er varslet om at boligene er planlagt solgt og at de vil få tilbud om å overta boligene til takst, samt at sak om avhending vil bli forelagt for Fylkestinget i juni Leieforholdene er ikke avviklet.

16 Sak 119/14 Adkomst, vann og kloakk Adkomst til boligene er over fylkeskommunens grunn. Det er ikke oppnådd enighet med naboer om alternativ adkomstveg. Hedmark fylkeskommune må derfor etablere en avtale om bruksrett til eksisterende veg som kjøper får tinglyst som en stedsevarig rettighet på fylkeskommunens grunn. Det må likeledes etableres en avtale som regulerer drift og vedlikehold av adkomstvegen. De tre boligene er alle tilkoblet Jønsberg interne vannledning som igjen er tilkoblet kommunal ledning. Avløp fra Bretta går likeledes til Jønsbergs interne nett før tilkobling til kommunal ledning. Det må således også skrives en kontrakt som regulerer ansvarsforholdene vedrørende Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger i forbindelse med salg av boligene. Vurderinger Tjenesteboliger er ikke lenger nødvendig for fylkeskommunens tjenesteproduksjon. De aktuelle boligene er avsatt til boligformål og er heller ikke egnet til annen bruk enn bolig. Bygningsmassen som hører under Jønsberg er stor og omfatter ca m2 BTA og totalt 28 bygninger. Siden det er en målsetting å effektivisere areal og arealbruk, bør derfor de tre boligene avhendes. Det er opplyst at alle framleietakere har fått tilbud om å overta boligene til takst. Dette har vært praktisert i tilfeller hvor leietakere har disponert en fylkeskommunal bolig over lengre tid. Eksisterende framleietakere i Jønsbergstuene har disponert eiendommen i hhv. ca. 10 og ca. 26 år, og Fylkesrådet anser derfor at direktesalg til takst bør tilbys eksisterende framleietaker. Bretta består imidlertid av 3 boenheter. Når det gjelder Bretta anser Fylkesrådet at det ikke er aktuelt å seksjonere før salg. Det er således ikke aktuelt å tilby alle tre framleietakere overtagelse av Bretta til takst. Det er for øvrig kun en av framleietakerne som har disponert en av leilighetene i lengre tid, ca. 10 år. Fylkesrådet anser det imidlertid ikke rimelig at vedkommende av den grunn kan få forkjøpsrett til hele boligen. Bretta bør derfor legges ut for salg i det åpne markedet. Eksisterende leiekontrakter overdras sammen med boligen slik avhendingslovas 8-6 annet ledd gir anledning til. Ettersom fylkessjef for samferdsel, kulturminner og plan anser at alle boligene er verneverdige, bør det gjøres oppmerksom på dette i ev. salgsprospekt og/eller i salgskontrakter. Boligene er imidlertid ikke vernet, men vilkår kan bli satt av kommunen i forbindelse med ev. søknadspliktige tiltak på boligene. Kostnader med å klargjøre eiendommene for salg bæres av fylkeskommunen i samsvar med avhendingslovens 2-6, 1. og 2. ledd. Fylkesrådet anbefaler at boliger som legges ut for salg i det åpne marked bør administreres av megler. Tilsvarende gjelder for oppgjør.

17 Sak 119/14 I forbindelse med et ev. salg vil det være nødvendig å etablere særskilte avtaler som regulerer kjøpernes adkomst til boligen over fylkeskommunens grunn, samt tilkobling til Jønsberg interne vann og kloakkledninger. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte drøfting, hvor særlig hensynet til arealeffektivitet er vektlagt, legger Fylkesrådet saken frem for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet gis fullmakt til å avhende Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre), 269 (Jønsbergstue søndre) og Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) med tilhørende tomter, samt ta stilling til en hensiktsmessig størrelse på disse. 2. Fylkesrådet gis fullmakt til å selge Jønsbergvegen 267 (Jønsbergstue nordre) og Jønsbergvegen 269 (Jønsbergstue søndre) til takst direkte til eksisterende framleietakere, eventuelt avhende boligene til høystbydende i markedet dersom eksisterende framleietakere ikke aksepterer fylkeskommunens tilbud. 3. Bretta seksjoneres ikke. Fylkesrådet gis fullmakt til å legge ut og selge Jønsbergvegen 304/306 (Bretta) i det åpne marked. Husleiekontrakter som gjelder Bretta overføres ny eier sammen med eiendommen. 4. Fylkesrådet gis fullmakt til å gi kjøpere av ovennevnte boligeiendommer en stedsevarig tinglyst rett til bruk av eksisterende adkomstveg til boligene, samt utferdige avtaler vedrørende ev. nødvendig tilslutning til Jønsbergs interne vann- og kloakkledninger. 5. Fylkesrådet gis fullmakt til å signere salgskontrakter og nødvendige avtaler som angitt i punkt 4 ovenfor. 6. Sluttoppgjøret for eiendomsoverdragelsene avsettes på ubundet kapitalfond.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Knut Erik Manstad SAK 120/14 Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Saksnr.: Utvalg Møtedato 120/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt eie og utvikle eiendommen Fylkeshus Fylkesrådet vil følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut Fylkeshus 2. Vedlegg: - Notat fra Siv.ing Knut Jahr AS, datert 8. mai 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 120/14 Saksutredning Hedmark fylkeshus 2 - Strategiske valg Innledning og bakgrunn Statens vegvesen har sagt opp sin leieavtale med Hedmark fylkeskommune for Fylkeshus 2 i brev av , med virkning fra Konsekvensen av at Statens vegvesen ikke viderefører leiekontrakten med Hedmark fylkeskommune, er at det ikke vil være noen leietaker i Fylkeshus 2, og dermed bortfall av leieinntekter på ca 4,2 mill kroner per år i 2013-kroner, fra kontraktens utløp 1. april Saksopplysninger fakta Dagens situasjon Fylkeshus 2 ble oppført i Fylkeshus 2 ble prosjektert og oppført som et solid, generelt og fleksibelt kontorbygg. Eiendommen har en sentral og iøynefallende beliggenhet, og fremstår som del av en solid, markant og helhetlig bygningsmasse. Fylkeshus 2 har et bruttoareal på m2. Kostnaden for oppføring av Fylkeshus 2 var ca kr 13 mill. kroner, som inflasjonsjustert til dagens kroneverdi vil tilsvare ca 60 mill. kroner. Teknisk standard Utover vanlig vedlikehold er bygningen oppgradert med nytt ventilasjonsanlegg, tilknyttet fjernvarmeanlegg, heisene er oppgradert, og vinduene er skiftet ut. For øvrig begynner en del komponenter, som golvbelegg og elektrisk anlegg mm. å nærme seg utløpet av sin levetid, og må påregnes skiftet ut i årene som kommer. Funksjonell standard Toalettene i etasjene har behov for en oppgradering. Ved en oppgradering bør en legge til rette for at toalettene blir universelt utformet. Heisene i Fylkeshus 2 tilfredsstiller ikke krav til universell utforming. Leieavtaler når Statens vegvesen flytter ut Det er utarbeidet et prospekt for eiendommen med tanke på utleie. Fylkesrådet har gjort skriftlige henvendelser til Forsvarets Personell og vernepliktsenter, Fylkesmannen i Hedmark og Hamar kommune om at Fylkeshus 2 blir ledig fra 1. april 2015, orientert om kvaliteten på bygningen, samt potensialet i eiendommen.

20 Sak 120/14 Alternativer Det er gjort vurderinger av alternativer: 1. Fylkeskommunalt eierskap med utleie av Fylkeshus 2 slik det står 2. Salg av Fylkeshus 2 i april 2015 slik det står Forutsetninger Verdien av Fylkeshus 2 er beregnet som funksjon av leieinntekt og nettoavkastningskrav. Jfr. vedlagte notat fra Siv.ing Knut Jahr AS. Det understrekes at det uansett vil være markedssituasjonen på det tidspunkt bygget eventuelt legges ut for salg som avgjør verdien. Nettoavkastingskrav (kapitaliseringsrente) Fylkeshus 2: 7 % (med langsiktig leieavtale) Nettoavkastingskrav (kapitaliseringsrente) Fylkeshus 2: 10 % (uten leieavtale) Det er gjort kontantstrømsberegninger av begge alternativ over 20 år. For ingen av alternativene er det hensyntatt fremtidige investeringer eller oppgraderinger. Eierkostnadene, 15 % av husleia, er trukket ut før beregning av verdi av bygget, samt beregning av kontantstrøm for eieralternativet. Driftskostnader forutsettes på vanlig måte dekket av leietaker, slik at det er kun kapitalandelen som legges til grunn i beregningene. Usikkerhet Usikkerhet i saken er knyttet til om det lar seg gjøre å skaffe ny(e) leietakere i bygget fra 1. april 2015, og om eventuelle leieavtaler er kortsiktige eller langsiktige. Dette vil påvirke beregningene av leieinntekter, samt i høy grad verdien av bygningen ved salg. Beregningen av alternativet at fylkeskommunen eier og leier ut Fylkeshus 2, legger til grunn at Fylkeshus 2 er utleid. For salgsalternativet angis anslått verdi av bygget både med og uten langsiktige leieavtaler. Usikkerhet knyttet til salg, er som nevnt over, markedssituasjonen på det tidspunkt bygget eventuelt legges ut for salg. Fylkeskommunalt eierskap med utleie av Fylkeshus 2 slik det står Det er i kontantstrømsberegningen forutsatt at Fylkeshus 2 er leid ut fra april 2015, og med utgangspunkt i at bygget leies ut slik det står. Kostnader for eventuelle fremtidige oppgraderinger vil tillegges husleie med en andel fortjeneste, og vil føre til en bedre kontantstrøm. Det anbefales at en eventuell oppgradering av Fylkeshus 2 utstår inntil en har ny leietaker på plass for at lokalene skal kunne tilpasset dennes behov. Alternativet vil gi en samlet positiv nåverdi (dagens kroneverdi) som sum av kontantstrøm over 20 år på ca 107 mill kroner.

21 Sak 120/14 Salg av Fylkeshus 2 i april 2015 slik det står Det er forutsatt salg av Fylkeshus 2 slik det står i april Det er medregnet tilhørende tomt, og andel av eksisterende parkeringsplasser, men ikke potensialet for et byggetrinn 3. Det er lagt til grunn en avkastning av salgskapital tilsvarende lånerente, da fylkeskommunen som alternativ til låneopptak kan ta opp tilsvarende mindre lån til finansiering av andre investeringer. Beregningen legger videre til grunn at den årlige avkastningen skal være disponibel til andre formål, tilsvarende husleieinntekt for eiealternativet. Salgspris for Fylkeshus 2 slik det står og med langsiktig leieavtaler, anslås til i størrelsesorden 73 mill kroner. Sum av kontantstrøm i nåverdi av dette alternativet over 20 år vil være positiv på ca 59 mill kroner. Salgspris for Fylkeshus 2 slik det står og uten leietakere, anslås til i størrelsesorden 51 mill kroner. Sum av kontantstrøm i nåverdi av dette alternativet over 20 år vil være positiv på ca 41 mill kroner. Alternativene i tabellform Alternativ Anslått salgssum Nåverdi av kontantstrøm 20 år Middelverdi per år Fylkeskommunalt eierskap og utleie 107 mill kroner 5,4 mill kroner Salg av Fylkeshus 2 med langsiktige leieavtaler 73 mill kroner 59 mill kroner 2,9 mill kroner Salg av Fylkeshus 2 uten leietakere 51 mill kroner 41 mill kroner 2,1 mill kroner Vurderinger Økonomiske forhold Fylkesrådet anser at Fylkeshus 2, som er beliggende sentralt i Hamar, ikke vil bli stående tomt over lengre tid. Bygget har allerede i dag en relativt god standard, men har et behov for oppgradering i årene som kommer, avhengig av hvilken standard en leietaker ønsker. Kostnader for eventuelle oppgraderinger vil tillegges husleie med en andel fortjeneste, og vil føre til en bedre kontantstrøm. Fylkesrådet mener at oppgradering av Fylkeshus 2, bør utstå inntil det foreligger en avtale med ny leietaker. Beregningene i et 20 - års perspektiv viser at det mest gunstige alternativet er å forestå utleie av eget bygg. Dette alternativet har en positiv nåverdi av kontantstrøm på ca. 107 mill kroner forutsatt at bygget er leid ut.

22 Sak 120/14 Et salg av bygget med langsiktige leieavtaler vil ha en positiv nåverdi av kontantstrøm på ca. 59 mill kroner, som er 48 mill kroner lavere enn alternativet å eie bygget og leie ut. Et salg av bygget uten leietakere vil ha en positiv nåverdi av kontantstrøm på ca. 41 mill kroner, som er 66 mill kroner lavere enn alternativet å eie bygget og leie ut. Ut fra et økonomisk perspektiv, kan ikke Fylkesrådet anbefale et salg av eiendommen. Strategiske vurderinger Ut over de økonomiske aspekter mener Fylkesrådet at det i et strategisk perspektiv er viktig å beholde hele den sentralt beliggende eiendommen, med enhetlig arkitektur, solide bygninger, samt potensialet knyttet til et eventuelt fremtidig byggetrinn 3, i offentlig eie for å styrke Hamars mulighet til å bli et fremtidig regionsenter ved en eventuell forvaltningsreform. Konklusjon Fylkesrådet anbefaler at Hedmark fylkeskommune fortsatt skal eie og utvikle eiendommen Fylkeshus 2. Fylkesrådet vil følge opp de initiativ som er gjort for å leie ut Fylkeshus 2 til fortrinnsvis en stor aktør. Det gås samtidig bredere ut i markedet for å leie ut Fylkeshus 2.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/668-3 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt SAK 121/14 Hedmark fylkeskraft AS - vedtektsendringer og styresammenstening Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Formålsbestemmelsen for Hedmark fylkeskraft endres til: «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». 2. Rapportering Fylkestinget holder fast på at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer Hedmark Fylkeskraft AS og Eidsiva energi AS. 3. Styresammensetning styret videreføres med tre medlemmer hvorav ett styremedlem skal ha kompetanse innenfor økonomi/finansforvaltning Fylkestinget godkjenner at det velges vara til styret. Fylkestinget godkjenner at det betales styregodtgjørelse. Fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Det opprettes ikke valgkomite for HFKAS 4. Styret bestemmer hvilke rådgivere de ønsker å benytte.

24 Sak 121/14 Vedlegg: - Brev fra styret datert 17. januar 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 Sak 121/14 Saksutredning Hedmark fylkeskraft styrevedtak - styresak 30/13 Sammendrag Styret i Hedmark fylkeskraft AS (HFKAS) tar opp en del forhold rundt selskapet i et brev til fylkesrådet, som de ønsker behandlet i fylkestinget. Forslagene er en endring av formålsbestemmelsen for selskapet, utvide styret med to personer og ha varamedlemmer til styret, opprette valgkomite, legge opp til direkte rapportering til fylkestinget og vurdere et rådgivende organ for styret. Innledning og bakgrunn Eierskap Hedmark fylkeskommune Fylkestinget har vedtatt prinsipper for eierskap og eierstyring i Hedmark fylkeskommune i sak 10/2008. Der ga fylkestinget tilslutning til at fylkesrådet er Hedmark fylkeskommunes eierorgan. Det betyr at fylkesrådet har den løpende oppfølgning av selskaper, og har myndighet til å behandle mindre endinger i vedtekter og velge personer til styrer, med unntak av der Hedmark fylkeskommune er eneeier. Større saker som vedrører selskaper hvor Hedmark fylkeskommune er eier, skal fylkesrådet forberede og legge fram for fylkestinget. Fylkestinget opprettholdt at fylkesordfører skal være Hedmark fylkeskommunes representant på generalforsamlinger, og at det må være rutiner for samhandling mellom fylkesordfører og fylkesrådet. Fylkesrådets vurdering er at de spørsmålene som tas opp må behandles i fylkestinget. De fem forslagene som kommer fra styret drøftes hver for seg. Forslagene om endring av formålsbestemmelse og ny rapporteringspraksis har noen berøringspunkter, og blir behandlet først. Eidsiva Energi AS og Hedmark fylkeskraft AS Hedmark fylkeskommune har en tosidig målsetning med å eie Eidsiva energi AS. For det første skal selskapet utvikle viktig infrastruktur for regionen. Dernest skal selskapet generer overskudd som kan brukes på Hedmark fylkeskommunes tjenester. I forbindelse med fusjon av energiselskaper i 2004 ble Hedmark fylkeskommunes eierskap endret ved at aksjene i Eidsiva Energi AS ble overført til HFKAS, som er 100 % eid av Hedmark fylkeskommune. HFKAS ble opprettet for å ha en viss avstand mellom fylkeskommunens økonomi og den kapitalbase som ble bygget opp som følge av eierskapet i Eidsiva energi AS. Motivet var at Hedmark fylkeskommune måtte «tenke seg om» i forbindelse med disponering av midler i HFKAS. Dette ble gjort blant annet av hensyn til å kunne møte framtidige utfordringer med å skaffe kapital til enten å erverve aksjer fra aksjonærer som ønsker å selge eller for å bidra med mer kapital i tilfelle selskapet trenger tilført egenkapital fra eierne. På det tidspunktet var det viktig å ha mulighet til å kjøpe aksjer hvis aksjer ble lagt ut for salg. Det ble også sett på som viktig at Hedmark fylkeskommune (formelt er det Hedmark Fylkeskraft AS som eier aksjene, men her omtales Hedmark Fylkeskraft AS og fylkeskommunen av praktiske hensyn under ett) har finansiell mulighet til å opprettholde sin viktige rolle som største eller en av de største aksjonærene i

26 Sak 121/14 Eidsiva Energi AS. Det gir Hedmark fylkeskommune større mulighet til å påvirke utviklingen i regionen. Saksopplysninger fakta, med vurderinger Ny formålsbestemmelse Styrets forslag til ny formålsbestemmelse har følgende ordlyd: «Selskapets formål er å eie aksjer, og sikre eierandelen, i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapet skal forvalte sine likvide midler på en slik måte at selskapet har kapital tilgjengelig for å realisere formålet.» Dagens formålsbestemmelse er at HFKAS skal «eie aksjer i energiselskaper og annen virksomhet som har naturlig tilknytning til dette». Formålsbestemmelsen gir styret i Hedmark fylkeskraft et smalt oppdrag, og det var et bevisst valg da selskapet ble etablert. Motivasjonen for formålsbestemmelsen var å sikre at Hedmark fylkeskommune med denne eierorganiseringen fortsatt hadde full kontroll med eierskapet i Eidsiva energi AS. HFKAS skulle ikke ha selvstendige oppfatninger om utøvelse av eierskap i Eidsiva energi AS og hvordan kapitalen som til en hver tid var i HFKAS skulle disponeres. Det var Hedmark fylkeskommunens ordinære organer skulle legge premisser og avgjøre dette. Det lå i denne tenkningen å sikre at det ble oversiktlig og tydelig hvem som hadde ansvar og plikter i forhold til eierutøvelsen i Eidsiva energi. Forslaget til endring av formålet har to nye punkter «sikre eierandel» og «Selskapet skal forvalte sine likvide midler på en slik måte at selskapet har kapital tilgjengelig for å realisere formålet». Med disse endring vil Hedmark fylkeskraft få et noe større selvstendig ansvar for at det er midler tilgjengelig for å kjøpe seg opp i Eidsiva energi AS. Samtidig vil kapitalen i HFKAS bli mer innrettet på et mulig aksjekjøp eller kapitaltilførsel i Eidsiva energi AS enn i dag. Med den opprinnelige formålsbestemmelsen har det vært fylkesrådet og fylkestinget som har gjort vurderingen om hvor mye som kan disponeres til drift og investeringer, og hvor mye som skal være tilgjengelig i HFKAS for et mulig aksjekjøp. Fylkesrådets vurdering er å holde fast på at fylkesrådet og fylkestinget skal avgjøre hvordan HFKAS sin kapital skal disponeres. Det betyr at fylkesrådet vil anbefale at endringen som foreslås om «å sikre Eierandel» blir supplert med, «gi grunnlag for utbytte til eier» i formålsbestemmelsen. Fylkesrådet støtter styrets forslag om at det skal stilles krav til forvaltningen av «likvide midler». Fylkesrådets forlag til ny formålsbestemmelse blir: «Selskapets formål er å eie aksjer i energivirksomhet og annen virksomhet. Selskapets midler skal gi grunnlag for utbytte til eier og sikre eierandelen i Eidsiva energi AS. Selskapet skal forvalte sine likvide midler for en best mulig avkastning til en moderat risiko». Ny rapporteringsordning «Styret tilrår en mer systematisk rapporteringsordning fra selskapet til eier Hedmark fylkeskommune.

27 Sak 121/14 Dette er viktig med tanke på en mer bevisst eierstyring av Eidsiva hvor også fylkeskommunen gjennom Hedmark Fylkeskraft AS tar en mer aktiv rolle». Videre skriver styret: «Styret foreslår en ordning med en skriftlig rapportering til fylkestinget pr. år. I tillegg anbefales at det gis en muntlig orientering fra styreleder, slik at fylkestinget til sammen får en rapportering hvert halvår. Det kan f.eks. legges opp til en skriftlig rapportering i første halvår og en muntlig i andre halvår. På denne måten kan fylkestinget ta stilling til eventuelle problemstillinger/avklaringsbehov i forkant av generalforsamlingen i selskapet, ved at det legges frem en sak til behandling i tilknytning til den skriftlige rapporteringen fra selskapet». I fylkestingssak 10/08 vedtok fylkestinget hovedprinsippene for fylkeskommunens eierskap, og konklusjonen var at «Fylkestinget gir fylkesrådet myndighet til å stå for den løpende oppfølging av fylkeskommunens eierskap.». Videre ble det vedtatt at «fylkesrådet fremme årlige eierberetninger for fylkestinget». For fylkesrådet er det viktig at fylkeskommunens eierskap og rapportering til fylkestinget følges opp på en enhetlig måte. Hvis det skal gjøres unntak fra den rutine som er lagt opp må det begrunnes særskilt. Kommuneloven 20, 2. ledd slår fast fylkesrådets ansvar overfor fylkestinget i en parlamentarisk modell: «Kommunerådet og fylkesrådet skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet og at de vedtak som er truffet blir iverksatt. Kommunerådet og fylkesrådet skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll». Når styret i HFKAS foreslår at de skal utarbeide og legge fram skriftlige og muntlige rapporter direkte til fylkestinget, innføres det en praksis, som ikke er i tråd med kommunelovens bestemmelser. I den årlige eierskapsmeldingen til fylkestinget legger fylkesrådet fram en helhetlig gjennomgang av alle selskapene Hedmark fylkeskommune eier. Fylkesrådet mener det er gjennom eiermeldingen den viktigste informasjonen og avklaring av strategier må komme. Informasjon utover det, må som hovedregel være at fylkesrådet legger til rette for informasjon. Fylkesrådet deler styrets anbefaling om å være mer bevisst eierstyring av Eidsiva, men stiller spørsmål om det er riktig at det er styret i Hedmark fylkeskraft som skal ha en mer aktiv og direkte rolle. Aksjene i Eidsiva energi eies av Hedmark fylkeskraft AS, men formålet til selskapet har kun vært å eie aksjene. Dette var et bevisst valg da eierformen ble bestemt. Det var Hedmark fylkeskommune, gjennom fylkesråd og fylkesting, som skulle utøve eierskapet i Eidsiva energi. Denne formålsbestemmelsen anbefaler fylkesrådet i hovedsak blir videreført, jfr drøfting tidligere i saken. Det betyr at fylkesrådet fortsatt skal ha den aktiv eieroppfølgning av Eidsiva energi AS, og at det er fylkesrådet som skal legge til rette for eierinformasjon til fylkestinget. For fylkesrådet er det viktig å understreke at styrelederne i HFKAS og Eidsiva energi AS vil være naturlige innledere sammen med fylkesrådet i slike sammenhenger. Fylkesrådet anbefaler derfor at eierskapsmeldingen til fylkestinget fortsatt er hovedrapporteringen når det gjelder selskaper, som også inkluderer HFKAS og Eidsiva energi AS.

28 Sak 121/14 Utvidelse av styret og varamedlemmer Styret anbefaler at styret utvides fra tre til fem styremedlemmer. De to nye vil styret skal inneha annen kompetanse enn politisk kompetanse, og at det oppnevnes varamedlemmer til styret. En utvidelse av styret ligger innenfor dagens vedtekter, som åpner for et styre på 3-5 medlemmer. Uansett er det fylkestinget som må ta stilling til om styret skal utvides til fem medlemmer. Fylkesrådet er enig i begrunnelsen styret har for å trekke inn styremedlemmer med kompetanse på finansforvaltning. HFKAS forvalter store verdier, og med endringen i formålet som det nå legges opp til vil styret få et tydeligere fokus på avkastning på kapitalen. Styret peker også på et behov for en mer systematisk oppfølgning av Eidsiva energi AS som begrunnelse for å utvide styret. Fylkesrådet har tidligere i saken anbefalt at eieroppfølgning av Eidsiva energi AS fortsatt skal ligge hos fylkesrådet. På bakgrunn av et fortsatt relativt smalt oppdrag anbefaler fylkesrådet at styret videreføres med tre medlemmer, men at et styremedlem bør ha kompetanse på finansforvaltning. Når det gjelder varamedlemmer til styret støtter fylkesrådet dette forsalget. Her må vedtektene endres, for dette er ikke vedtektsfestet tidligere. Fylkesrådet ser det som naturlig at et styre som skal rekruttere eksterne styremedlemmer må ha styregodtgjørelse. Det kan diskuteres om styremedlemmene som er rekruttert fra fylkestinget skal ha godtgjørelse. Fylkesrådet er imidlertid av den oppfatning at det må være ansvaret og arbeidsbelastningen som må avgjøre om det skal være godgjøring, og ikke hvor styremedlemmet er rekruttert fra. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådet at hele styret skal ha godtgjørelse. Størrelse på godtgjørelsen må sees i sammenheng med ansvaret og arbeidsbelastningen. Fylkesrådet vil anbefale at fylkesrådet og valgnemnda i samråd med styreleder sammen finner fram til et hensiktsmessig nivå på styregodtgjørelsen. Valgkomite Styret anbefaler eier å opprette en valgkomite. Forslaget begrunnes slik: «Uten valgkomite mener styret at det vil bli vanskelig å få fram aktuelle eksterne kandidater på en effektiv og formålstjenlig måte. Opprettelse av egen valgkomite bør vedtektsfestes». Hvorfor brukes valgkomite? Valgkomite er en måte å organisere styrevalg, og det er særlig der det er flere aksjonærer at valgkomite brukes. En valgkomite opptrer på vegne av aksjonærfellesskap, men den skal sikre en styresammensetning som ivaretar selskapets behov og aksjonærens ønsker. I saken om eierskapsprinsipper fra 2008 var det pekt på at selskaper burde ha valgkomite, men det ble ikke gjort noe skille på heleide og deleide selskaper. Valgkomite er også i tråd med prinsipper for god eierstyring. Staten bruker for eksempel ikke valgkomite i Avinor, NSB og Posten, med begrunnelse i at staten er eneeier. Hedmark fylkeskraft er et heleiet selskap, og det betyr at det er fylkestinget som skal peke ut styremedlemmer, som så formelt velges på generalforsamling. I fylkestinget er det valgnemnda som fremmer forslag på kandidater som fylkestinget skal velge. Valgnemndas opprinnelige funksjon har vært å se helheten i fylkestingets ulike valg og fordeling av verv i forhold til partifordeling i fylkestinget. Men over lang tid har valgnemndas oppgave utviklet seg til også å