Oppland Venstres fylkesårsmøte februar 2013 Quality Hotel Strand, Gjøvik MØTEBOK

Transkript

1 Oppland Venstres fylkesårsmøte februar 2013 Quality Hotel Strand, Gjøvik MØTEBOK (Laget )

2 Deltagerliste Nr. Navn Delegasjon 1 Ingunn Trondsgård Dovre 2 Helle Hundevadt Dovre 3 Ingjerd Thon Hagaseth Etnedal 4 Olav Olstad Gausdal 5 Øyvind Houge Gausdal 6 Christin Guldahl Madsen Gjøvik 7 Anders Mathisen Gjøvik 8 Tore Nestaker Gjøvik 9 Pål Aasmundrud Gjøvik 10 Jo-Terje Sagrusten Høyesveen Gjøvik 11 Ole Dæhlen Gran 12 Paul Dæhlen Gran 13 Kine Schjerverud Gran 14 Roger Granum Lillehammer 15 Pål Helge Vorkinn Lillehammer 16 Wenche Lund Lillehammer 17 Arne Edsberg Lillehammer 18 Johan Schei Lillehammer 19 Terje Rønning Lillehammer 20 Terje Kongsrud Lillehammer 21 Tor Ivar Grina Lunner 22 Maren Hurum Lunner 23 Toril Nedberge Klevmark Lunner 24 Knut Aastad Bråten Nord-Aurdal 25 Ole Aastad Bråten Nord-Aurdal 26 Hilde Tveiten Døvre Nord-Aurdal 27 Camilla Oden Nord-Fron 28 Mari Homestad Nord-Fron 29 Berulf Vaagan Ringebu 30 Liv Stormorken Ringebu 31 Gunn Berit Odlo (vara) Ringebu 32 Juel Sagbakken Søndre Land 33 Ragnar Johansen Søndre Land 34 Eivind Brenna Vestre Slidre 35 Kjersti Brevik Møller Vestre Toten 36 Knut Ladegård Vestre Toten 37 Lene Melbye Østre Toten 38 Aina Reiss-Jacobsen Østre Toten 39 Peder Jarle Amlie Østre Toten 40 Ellen Barlund Østre Toten 41 Laila Anette Skåden Øyer 42 Ketil Kjenseth Fylkesstyret 2

3 43 Helga Feste Hunter Fylkesstyret 44 Lars Haakenstad Fylkesstyret 45 Jo Stuve Oppland UV Trond Enger Hans Otto Glomseth Sissel Glomseth Venstre HO Østre Toten/observatør Østre Toten/observatør 3

4 Program (med forbehold om tidsforskyvninger) Lørdag 9. februar Kl Kl Registrering og kaffe Åpning av årsmøtet v/ fylkesleder Ketil Kjenseth Velkommen til Gjøvik v/ lokallagsleder Pål Aasmundrud Godkjenning av innkalling og dagsorden (Sak 01/13) Konstituering (Sak 02/13) Valg av møteledere Valg av leder og to medlemmer til fullmaktsnemnd Valg av møtesekretærer Valg av tellekorps Valg av redaksjonsnemnd Valg av to personer til å underskrive protokollen Kl Leders tale (Sak 03/13) v/ fylkesleder Ketil Kjenseth Debatt Kl Lunsj Kl Politiske uttalelser (Sak 04/13) Kl Tema: Valgkamp v/ Terje Rønning, organisatorisk nestleder Oppland Venstre Gruppearbeid Vedta plan for valgarbeidet (Sak 05/13) Godkjenning av protokoll fra årsmøtet 2012 (Sak 06/13) Godkjenning av årsmelding 2012 (Sak 07/13) Evaluering av nominasjonsprosessen stortingsvalg 2013 (Sak 08/13) - innledning v/ Pål Aasmundrud, medlem av nominasjonskomiteen Godkjenning av regnskap 2012 (Sak 09/13) Budsjett for 2013 (Sak 10/13) Fastsetting av kontingent 2014 (Sak 11/13) Kl Pause m/kaffe Kl Politiske uttalelser (Sak 04/13) Kl Innkomne saker (Sak 12/13) 1. Oppland Unge Venstre: forslag om vedtektsendring representasjon fra UV 2. Oppland Unge Venstre: forslag om vedtektsendring Unge Venstres representasjon på fylkesårsmøte Kl Politiske uttalelser (Sak 04/13) 4

5 Kl Kl Møtet avsluttes for dagen Middag og sosialt samvær på hotellet Søndag 10. februar Kl Frokost Kl Politiske uttalelser (Sak 04/13) Kl Kort fra Venstre sentralt valgkamp og miljø v/ Trond Enger, generalsekretær i Venstre Kl Venstres stortingsvalgprogram 2013 (Sak 13/13) Fylkesårsmøtet behandler programkomiteens forslag. Innledning v/ fylkesleder og medlem av nominasjonskomiteen, Ketil Kjenseth Kl Kl Pause m/ kaffe Valg av landsmøteutsendinger til Venstres landsmøte april (Sak 14/13) Valg av 2 nye vararepresentanter til styret (Sak 15/13) Valg av valgnemnd til årsmøtet 2014 (Sak 16/13) Valg av VO-utvalg (Sak 17/13) Politiske uttalelser (Sak 04/13) Kl Lunsj og hjemreise 5

6 Årsmøteprotokoll 2012 (Sak 06/13) Årsmøte Oppland Venstre februar 2012, Fagernes Lørdag 11. februar Opprop av alle delegatene 11:00 Åpning av årsmøtet v/ leder Eivind Brenna Velkommen til Nord-Aurdal v/ lokallagsleder Bente Brenna Stolte og glade over at årsmøtet holdes på Fagernes. Fortalte om Valdres historie, reiseliv og næring m.m. Godkjenning av innkalling og dagsorden (S-1/12) Vedtak: Godkjent Konstituering (S-2/12) Valg av møteledere: Vedtak: Ulf Rogneby, Olaf Ofstad, Helga Feste Hunter og Helle Hundevadt. Valg av leder og to medlemmer til fullmakts nemnd Vedtak: Sissel Glomseth, Ståle Hansen og Ola Dæhlen Valg av møtesekretærer Vedtak: Christin Guldahl Madsen og Hanne Byfuglien Valg av tellekorps Vedtak: Steinar Moldal og Bente Brenna Valg av redaksjonsnemnd Vedtak: Terje Rønning, Therese Øybrekken, Anders Mathisen, Eli Marit Fuglesteg, Regine Boym, Valg av to personer til å underskrive protokollen Vedtak: Ketil Kjenseth og Unn Sethne Møteleder Ulf Rogneby: Gir ordet til leder for leders tale. Leders tale (S-3/12) Resultatet av fjorårets arbeid og valg ble fremlagt. Venstre har hatt en veldig god medlemsutvikling nasjonalt de siste årene, vi regner med å passere medlemmer i løpet av (Det var ca i 2002). Valget i 2011 var et av de beste valg vi har gjort, 6,8 % i skolevalget, 4. størst av partiene. Unge V gjorde en kjempejobb i forbindelse med dette. Det beste kommunevalget siden Vi fikk inn 79 nye kommunestyremedlemmer, 9 ordførere og mange varaordførere. Vi kom inn i mange nye kommuner, stemmer. Det er viktig å stille lister i flere kommuner, dette gir stemmer. 6

7 Fylkestingsvalget var også det beste ever. De andre partiene; H, Ap og V gikk frem ved valget, de øvrige partiene gikk tilbake. Hvorfor lykkes dette: Hardt arbeid lønner seg. Planlegging, skolering og gjennomføring. Samme slagord, profil og saker. Markerte kandidater. Godt samarbeid internt i partiet. Gode saker, liberale verdier treffer tidsånden. Trine-faktoren slo til; dyktig, inkluderende og varm person. Politikken; Gode gjennomarbeidede saker. 3 viktige saker på dette årsmøtet: Velferdstilbudet i kommuner og sjukehus. Hva slags tilbud skal vi ha? Høyhastighetsbane og samferdsel. Regjeringssamarbeidet frem mot neste valg. Velferd: Samhandlingsreformen Sykehustilbudet i Oppland, 3 scenarier som SI har foreslått frem til 2025; Beholde dagens modell, ett akuttsykehus i hvert fylke, et felles akuttsykehus i Oppland og Hedmark Gjøvik, Lillehammer og Hamar Sykehus legges ned. Høyhastighetsbane: Et godt klimagrep Løser mange av samferdselsproblemene på Østlandet Viktigst: Det politiske grepet som har størst utviklingspotensial for Oppland Ønske: Venstre i regjering er garantist for at høyhastighetsbanen blir realisert. Venstre i det politiske landskapet: 90 år siden V hadde statsminister Sentrumsregjering er uaktuelt nå. Sentrum/Høyre er mulig Ap/Venstre avvises av Ap Borgerlig flertall skal gi borgerlig regjering. Frp? Vi må være villige til samarbeid for å få gjennomslag for vår politikk. Kommentarer: Arne Christian Stryken: Klimameldingen bør vi ta opp i form av en uttalelse, han har lagd et utkast til dette. Dobbeltspor til Lillehammer er viktig, kan sees i sammenheng med høyhastighetsbane, men dobbeltspor må realiseres raskt. Det er en forventning om at dette skal realiseres. Mikkel Dobloug: Veldig bra gjennomgang av leders tale. Vil gratulere med et godt valg i Oppland. Vi har vist at vi er trygge på vår politikk. God skolering, LPN; valgresultatene er ikke tilfeldig. Vi har opplevd en medlemsvekst, vant den nasjonale vervekampanjen i Oppland. Viktig at vi kan gjøre politikken vår tilgjengelig, vi må bruke den digitale hverdagen. Vi må fornye oss i Oppland, åpenhet og skape demokratiske prosesser. Gjøre nominasjonsprosessen til noe morsomt innad i partiet. Det er viktig at vi får frem 1 kandidaten raskt. Forslag til det nye styret; Nominasjonsvalg, alle som vil kan stille opp. Dette er bedre enn en nominasjonskomite som er lukket. Landbrukspolitikken kan V bli bedre på, dette er viktig. Hva er norsk landbruk i dag? Kraftfor fra Latin- Amerika. Hva er miljøperspektivet ved dette? Politikk må skapes av fakta ikke myter og påstander. Må bruke den norske naturen. Lyntog, skal vi ha, dette må vi ta eierskap til i V. Hvordan skal vi i V legge opp løpet frem mot valget i Vi må ha ny regjering. Blir det borgerlig eller rødgrønt; det er dette velgerne lurer på. 7

8 Godkjenning av protokoll fra årsmøtet 2011 (S-4/12) Vedtak: Enstemmig godkjent Godkjenning av styrets årsmelding for 2011 (S-5/12) Legges frem av sekretær Terje Kongsrud. Han går igjennom status for medlemmer og lokallag. Fylkesstyret og deres aktivitet. Kommune- og fylkestingsvalg. Politiske saker; temamøte om landbruk på Sillongen, stortingets rovdyrforlik og mye fokus på jernbaneutbygging. Fylkestingsgruppa har bestått av Sanna Sarromaa og Eivind Brenna, vara Ketil Kjenseth og Helga Feste Hunter. Lokalpolitisk nettverk, representasjon Venstres kunnskapskampanje, Oppland på nett m.m. Bjørg Lien tok ordet; Ville takke Ola Elvestuen for hjelpa til å stille lister i kommuner i valget, ønskelig at dette kommer med i årsmeldinga. Fylkestingets årsmelding: Fylkestinget har hatt 6 møter, og fylkestingsgruppa har hatt som mål å være aktive i alle møter i fylkesting, fylkesutvalg, internasjonal komite og Østlandsamarbeidets samferdselsutvalg og internasjonale utvalg. De ser det som sin oppgave å sette på dagsorden de saker som Venstre har som mål å påvirke. Hundevadt; Er det alternative regionale handlingsprogram spredt til lokallagene? Eivind mener det er sendt til lokallagslederne, hvis ikke bør Terje sende det ut sammen med referat fra årsmøtet. Stryken: Politisk klima, hvordan vurderer dere det? Eivind opplever at det er en større vilje enn i forrige periode til å dra med seg flere partier. Ap er blitt mer interessert i å dra med seg flere partier. Klimaplan: Mye papir, lite konkret. Satset mye på biodiesel, så bestemte regjeringen at det ikke skulle være reduserte satser på dette. Vindmøller i Oppland, Vannkraftutbygging. Vedtak: Det har kommet et endringsforslag fra Bjørg Lien; En spesiell takk til Ola Elvestuen for hjelp med listestilling i valget. Enstemmig godkjent med endring. Frist for innlevering av forslag til politiske uttalelser Godkjenning av regnskap for 2011 (S-6/12) Kasserer Helle Hundevadt: Gjennomgår regnskapet. Vedtak: Enstemmig godkjent Budsjett for 2012 (S-7/12) Kasserer gjennomgår budsjettet. Vedtak: Budsjettet har forholdt seg til regnskapet for Endringsforslag fra Terje Rønning om å videreføre godtgjøring til sekretær. Profesjonell organisasjon, må jobbe godt hele tida ikke bare rett før valget. Forslag om ,- til godtgjøring. Viset; Ideen er god men mener vi bør styrke egenkapitalen for eksempel ved kontingent økning. Feste Hunter: Forskjell på valgår og andre år Stryken: Styret får fullmakt til å vurdere internt om det skal brukes penger på sekretær. Vedtak: Forslaget fra Terje Rønning vedtatt mot 5 stemmer. Fastsetting av kontingent 2013 (S-8/12) Dobloug foreslår kontingent økning til 75,-. Vedtak: Endringsforslaget vedtatt mot 8 stemmer. 8

9 Politiske uttalelser (S-15/12) Red.nemnda redegjør for forslagene som har kommet inn: De har forslag på 3 tema som de forsøker å lage; Sykehus, regjering og bane. Bakgrunnen er leders tale i dag. De regner med å ha 1 ferdig til 18-tida i dag. Stryken: Vi bør også ha miljø. Vi kan ikke være bekjent av på et årsmøte og ikke ha en uttalelse om miljø. Han foreslår derfor 4 uttalelser, hvorav den siste er miljø. Red.nemnda ser at det kunne vært uttalelse på miljø og skole, men har valgt å satse på de 3 ovennevnte. Brenna: Miljø er god, men banespørsmålet er for så vidt også miljøpolitikk. Men siden vi er i Valdres, ber han om at vi tar med «Regjeringen overser Oppland». Ubalansen når det gjelder statlige arbeidsplasser er helt påfallende mellom Oppland og Hedmark. Sittende regjering er heller ikke særlig flinke til å desentralisere statlige arbeidsplasser. Møteleder foreslår at vi først avgjør antall uttalelser. Dobloug foreslår 4 temaer og 5 uttalelser. Rønning: Sykehus, regjering, bane + 2 uttalelser? Møteleder: Vi tar kun antall nå. Granum: Vi skal kommunisere noe med omverdenen, max 3 uttalelser. Kjenseth: Det å kommunisere er viktig, men et lite antall gjør det ikke lettere å kommunisere. Det er viktig at vi har nok uttalelser å kommunisere med omverdenen. Vedtak: 5 uttalelser vedtatt mot 3 stemmer. Innkomne saker (S-9/12) En bedre helsepolitikk for den enkelte Per A. Thorbjørnsen, leder Venstres velferdsutvalg Eivind Brenna introduserer Per A. Thorbjørnsen: Han berømmet ledelsen og Thorbjørnsens håndtering av den vanskelige saken som oppstod i Rogaland Venstres årsmøte forrige helg. Det viktigste en politiker gjør er å være ombud for innbyggerne. Bruker eks.: en kvinne med cerebral parese som har sin svigerinne som BPA, og får vedtak fra kommunen om at hun ikke kan velge henne. Han sendte da spørsmål til administrasjonen og spurte om dette var riktig. Dyrk ombudsrollen. Alle vi som er lokalpolitikere kan ta saker til Stortinget og få til endringer til det beste for innbyggerne. Reformverden: Sykehjemsreformen Ansvarsreformen Opptrappingsplan psykisk helse NAV- reformen Fastlegereformen Opptrappingsplan rus Lovpålegg: krisesenter Samhandlingsreformen Det er formidabelt hva som har skjedd av endring når det gjelder institusjoner. Samhandlingsreformen: Stavanger: 9

10 Medfinansiering 98 millioner / regnskap? Utskrivningsklare pasienter 31 millioner / regnskap? Kompetanse / forebygging / forskning Hvis det går skeis vil det være kommunene som skal ta regningen. En statlig reform som kan påføre kommunene store kostnader. Har etablert en egen enhet som tar i mot sykehuspasienter med tanke på rehabilitering. Bygge lokalmedisinsk senter. Velferd: V må satse mer på det sosiale og helsemessige aspektet. Vi må gjenreise oss som et velferdsparti. Det er kun rus vi har markert oss på. Dette er egentlig marginalt. De andre partiene har jo jobbet med helse kontinuerlig. Fikk mandat fra Landsmøtet 2011 til å jobbe med en velferd. En gruppe ble nedsatt som Thorbjørnsen ledet. Velferdssamfunnets utfordringer: Et økende forventningspress Enorm kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten En stadig eldre befolkning Endringsbehov i offentlig sektor. En liberal tilnærming: Folk som blir vist tillit tar ansvar. Spesialisthelsetjenesten: Bedre samarbeid og styrking av primærhelsetjenesten. Må ha nasjonal sykehusplan. Ambulanser må ha A-ambulanser og B-ambulanser for å ha nok Øyeblikkelig hjelp funksjon i kommunene. Dette må vi begynne å forberede oss på nå. Må ha pilotprosjekter i noen kommuner. Debatt: Viset: Dette er et etterlengtet fokus som ble presentert nå. Det er et stadig økende fokus på rettighetsfestet utvikling ikke hva du har behov for, men hva du har rett på. Hensyn til den medisinskteknologiske utviklingen, vi må gå inn og prioritere der. Hvor langt skal utviklinga gå, i forhold til hva Norge har kapasitet til å håndtere. Ferdigbehandlet utskrivningsklare pasienter, her skjedde den reelle oppgavereforma fra sykehus til kommunene. Dette hadde stor økonomisk betydning for kommunene. De kommunene som ikke har fått forberedt seg vil bruke alle pengene til å betale for utskrivningsklare pasienter. De vil da ikke få anledning til å bygge opp tilbudet som trengs. Slutt å gi garantier på kommunenes vegne. Kjenseth: Helse har ved de siste valgene vært den aller viktigste saken for velgerne, Pasienten må være i fokus. Helsevesenet må tilpasses i større grad til pasienten. Det må bli lettere å være pårørende. Pasientinfo må bli bedre. Byråkratiet vokser dobbeltbyråkrati; Statlige etater helseforetak og kommunene. Brenna: Lokalmedisinsk senter på Fagernes til 220 mill, samarbeid mellom de 6 Valdreskommunene. Hvem styrer denne viktige samhandlingsreformen jo det er administrasjonen, politikerne er i liten grad på banen. Ola Dæhlen: Viste avisutklipp om pasient som kunne fått vesentlig bedre behandling dersom primærtjenesten hadde fungert bedre. 10

11 Lien: Dokumentet er veldig uferdig, må ha større fokus på det forebyggende. Vi må ha en nøkkelrolle i Venstre i lokaliseringsdebatten ang. sykehus. Hovi: Vil slå et slag for det private næringslivet. Jobber i en privat bedrift for sykelig overvekt. Langt billigere å kjøpe tjenester privat enn å etablere nye kommunale tjenester. Kjenseth fikk et avsluttende innlegg. Per A. Thorbjørnsen oppsummerte. Syntes det var en god og interessant debatt. Dokumentet skal jo inn i stortingsprogrammet og er på ingen måte ferdig bearbeidet. Valg av nytt styre (S-10/12) Leder i valgkomiteen Bjørg Lien redegjorde for forslaget Sittende ledertrio ønsket å tre tilbake. Da har valgkomiteen jobbet med forslag til nytt styre. Ketil Kjenseth, Maren Hurum, Ole Aastad Bråthen, Ingrun Trondsgård og Bjørg Lien har sittet i valgkomiteen. Ketil Kjenseth som var leder av valgnemnda ble aktuell som ny leder, da trådte han ut av valgkomiteen og Bjørg Lien ble ny leder. Forslag fra valgnemnda: Ketil Kjenseth - leder Helga Feste Hunter - politisk nestleder Terje Rønning - organisatorisk nestleder Terje Kongsrud sekretær Christin Guldahl Madsen kasserer Hanne Byfuglien styremedlem Mikkel Dobloug styremedlem Eivind Brenna deltar på styremøter i kraft av å være fylkestingsrepresentant Nathalie Espelund representant fra Unge Venstre Vara: Lars Haakenstad Ingjerd Thon Hagaseth Hans Ingwald Gamst Laila Anette Skåden Torill Klevmark Vedtak: Enstemmig vedtatt Valg av revisor (S-11/12) Erik Fagerheim fra Østre Toten som revisor. Vedtak: Enstemmig vedtatt Valg av utsendinger til landsmøtet (S-14/12) Bjørg Lien redegjør for delegater. Vi har 8 delegater fra Oppland. Forslag fra valgnemnda: Personen som velges som fylkesleder; Ketil Kjenseth Fylkestingsgruppa ved Eivind Brenna og Sanna Sarromaa Nytt styre: Terje Rønning, Terje Kongsrud, Christin Guldahl Madsen, Fra Kommunene: Olav Olstad og Ole Dæhlen. Vara: 11

12 Ringebu; Berulf Vågan Vestre Toten; Knut Ladegård Nord-Aurdal: kommunestyrerepresentant Nord-Fron: kommunestyrerepresentant Det har vært en diskusjon rundt at det er kun 2 kvinner, det har de tenkt på, flere kvinner har takket nei. I fjor var det flere kvinner som kunne vært aktuelle i år. Forslag fra Unge Venstre om at Regine Boym settes inn i stedet for Sanna Sarromaa Forslag fra Helle Hundevadt om at kommunene med varaplasser finner kvinner i den grad det er mulig. Terje Kongsrud foreslår at vi venter med avstemminga til etter at styret er vedtatt siden 4 av de foreslåtte er i det nye styret. Viset støtter forslaget om at Unge Venstre skal representeres Guldahl Madsen støtter ikke forslaget til Unge Venstre. Brenna foreslår Sanna på 1. varamannsplass hvis Unge Venstre får hennes delegat plass. Dobloug: Vi må verve flere medlemmer, da får vi flere delegater. Viktig at Unge Venstre får delegatplass. Vedtak: Unge Venstres Regine Boym ble valgt med flertall i stedet for Sanna Sarromaa. Valg av nominasjonsnemnd (S-12/12) Ifølge vedtektene skal styret oppnevne dette. Dette bør det nye styret raskt gripe fatt i. Valg av programnemnd (S-13/12) I følge vedtektene skal styret oppnevne dette. Dette bør det nye styret raskt gripe fatt i. Det nye styret må også komme med innspill sentralt til ny nestleder innen Prioritering av politiske uttalelser presentert av red.nemnda: Sats på høyhastighetsbane Noreg treng ei liberal regjering Oppland må ha fullverdige akuttsykehustilbud Klimanøytralt samfunn Skole Debatt: Feste Hunter vi trenger mer næring og utvikling, det er viktig at vi prioriterer uttalelsen «Regjeringen overser Oppland». Stryken: Forutsetter at klimameldingen må tas med inn «Klimanøytralt samfunn» Døvre: Støtter Feste Hunter sitt innlegg. Viktig å peke på utfordringene til innlandet; næringsutvikling må til får å få bærekraftige samfunn i fremtida. Brenna: Klimanøytralt kan settes opp mot «Regjeringen overser Oppland» Kjenseth: Regjeringa gjør for lite for Oppland, det er viktig å melde. Tilfeldighetens råskap som gjelder og Hedmark Ap er mye sterkere enn Oppland Ap. Stryken: Ønsker å beholde uttalelsen om klima. Hundevadt: Synes Regjeringa overser Oppland er viktig å ha med. Vedtak: Eivind Brennas forslag vedtatt, dvs. Regjeringen overser Oppland fremfor Klimanøytralt samfunn Søndag 14.februar 12

13 09:00 Politiske uttalelser (S-15/12) Red.nemnda presenterer sine 5 uttalelser Forslag fra Unge Venstre; Større valgfrihet i skolen ingen endringer. Regjeringen overser Oppland Noreg treng ei liberal regjering Endringsforslag fra Brenna; Borgerlig flertall skal gi borgerlig regjering. Vedtak: Flertall for red.nemndas forslag. Tale til årsmøtet v/ Venstres leder Trine Skei Grande Hovedtema: Venstre kultur- og skolepolitikk (S-16/12) Gjennomgikk valgresultatet. Det liberale DNA: Fremtidsrettet, nytenkende, inkluderende, tolerant, rettferdig. Liberal kulturpolitikk: Ytringsfrihet, makt og demokrati Ta vare på historien, museum og kulturminnevern Finansiering er også makt Profesjonelle og amatører Frivillighet Språk Prinsipper og æren i politikken. 4 viktige grep for fremtida: 1. Et klimavennlig samfunn: Fra rød til grønn skatt Forskning, teknologi og næringsliv Samferdsel Klassisk naturvern villaks, monstermaster og fjorder Egen klimamelding 2. En skole for kunnskap og like muligheter Gjenreis respekten for læreren Styrke lærerrollen Avbyråkratisere skolen Storstilt satsing på forskning 3. Et kreativt og verdiskapende Norge: Forenkling 25% reduksjon i næringslivets skjemavelde, etablering av et regelråd. Selvstendig næringsdrivende gjennomgang av vilkårene for enkeltpersons foretak, sosiale rettigheter spesielt Offentlig virkemiddelapparat tiltak for å sikre risikovennlig kapital 4. Varm velferd når du trenger det. Reell frihet forutsetter frihet fra nød, fattigdom og ulikhet. 13

14 Barnefattigdom Barnevern Rusomsorg rus har blitt vår tids synd Samhandlingsreformen 2021 Et liberalt folkeparti 15 % partiet. Venstres alternative statsbudsjett: Omprioriterer 17 mrd. kr. om lag like mye på skatte- og utgiftssiden Hvordan suksess i 2013 lokalt: Politikkutvikling Synlighet; Kampanjemetoden lokalt, arrangere åpne temamøter, Lyttende stands Aktiv mediejobbing Milepæler i 2012: LPN 2 samlingshelger i mars Send innspill til Program 2013 Fylker og nominering av kandidater til 2013 Landsmøte april på Fornebu Vårkampanje: Velferd Sommersamling juli Grimstad Stortingskandidater Debatt: Brenna: Takker Trine for et fantastisk foredrag. Vi må få vår «barnehagesak» som folk forbinder direkte med V. En mulig tydelighet kan være at V er Høyhastighetspartiet. Utviklingspotensialet er fantastisk. Hundevadt: Blir stolt og glad over å være i V når hun hører på Trine. Imponert over kunnskapen men også reisevirksomheten. Vi trenger at noen ser utover neste stortingsperiode. De andre partiene tenker så kortsiktig. Dobloug: Tar oss i organisasjonen på alvor. Mye av det hun sa er noe som har kommet fra organisasjonen. Må få på plass en digital plattform som skal erstatte Venstre+. Stryken: Glitrende og kraftfull tale. Likte at hun understreket viktigheten av kunnskap. Døvre: Tusen takk, Trine. Flere «gåsehudsøyeblikk». Setter stor pris på den korte vegen inn til kjerna i partiet. Lien: Det var et veldig godt innlegg, bevisstgjøring av den stolte historia V har. Statsministerkandidat. Tingstad: Føler seg veldig godt mottatt både i Lillehammer og her. Tilgjengelig kunnskap er ikke det samme som anvendt kunnskap. Regjeringen er en saksbehandling-regjering, tar ingen store grep. Langsiktige miljøløsninger er viktig. Kongsrud: Liker å være på stand og på årsmøte. Artig å stå på stand og få så mange gode og positive tilbakemeldinger fra folk om ledelsen vår. Filmturisme må tas opp i Stortinget. Internasjonale filmer må også lages i Norge, og det er det visst et Stortingsvedtak fra 2005, han kommer til å sende en epost hvor han ber V se på dette. Hundevadt: Heimevernsskolen på Dovre står i fare for å bli flyttet til Elverum, hun appellerer til Trine om å hjelpe dem med dette. For denne skolen er svært viktig for Dovre 70 arbeidsplasser. Få Trine til å hjelpe til med å få verneverdige fag i skoler Hjerleid. Trine: Vi må gjøre ting sammen og henge sammen. Vi må utnytte de fordelene vi har med korte linjer. Dovre må sende en mail ang. Heimevernsskolen. De holder nå på å forhandle om å få et nytt 14

15 medlemsregister. Dere må bestemme dere for førstekandidat, og levere masse godt til Programkomiteen. Valdres Venstre: Knut Aastad Bråthen; Paraplyorganisasjon for Valdres. Stiftet med Trine som gudmor. Forslag til virksomhetsplan (S-17/12) Hundevadt: Det ble diskutert i styret på fredag, at det er lurt at det nye styret utarbeider dette. Vedtak: Enstemmig vedtatt at det nye styret gjør dette. Politiske uttalelser (S-15/12) Rønning: Regjeringa overser Oppland: Denne har de jobbet mye med, og regner med at det er denne som tar lengst tid å behandle i årsmøtet. Det ble en lang debatt med mange innlegg. En rekke endringsforslag. Kjenseth: Det er jeg som har lagd denne uttalelsen. En del er uavklart i partiet. Vi faller utenfor de store vekstområdene i Norge som er kyst-norge. Dette er en invitasjon til å se på de store politiske områdene. Vi har forgubbing. Skjønner at red.nemnda har slitt med dette. Universitetet i Agder; «Vi hadde landets beste høyskole, nå har vi fått landets dårligste universitet.» Hva er det Oppland trenger? Kutt uttalelsen etter statlige arbeidsplasser og jobbe videre politisk med det øvrige innholdet som blir viktige debatter. Vedtak: Forkaste uttalelsen: nedstemt mot 5 stemmer. Vedtak: Red, nemndas forslag mot Liens forslag: Liens forslag vedtatt enstemmig. Sats på Høyhastighetsbane: Rønning: Den er sydd sammen fra litt forskjellige. Stryken: Fornøyd med formuleringene. Endringsforslag: Få med det med dobbeltspor til Lillehammer. Vedtak: Enstemmig med Strykens endringsforslag. Therese Øybrekken: På vegne av Nord-Fron V, de vil gjerne være vertskap for årsmøtet neste år. De vil i så fall samarbeide med de andre lokallagene i Midtdalen. Dette må fylkesstyret vurdere. Oppland må ha et fullverdig akuttsykehustilbud: Brenna: Sykehusdebatten kommer til å gå fremover. Ingen spesiell grunn til at Hedmark og Oppland skal løse dette sammen. I går bestemte Sp på sitt fylkesårsmøte at de vil ha ett akuttsykehus i Innlandet, det vil ikke vi vi vil ha et eget i Oppland. Viset: Fokus på Oppland, og ikke hvorvidt vi skal opprettholde Foretaksmodellen. Feil å ha fokus på Foretaksmodellen hvis vi skal ha fokus på Oppland. Forslag om å stryke 2. og 3. avsnitt. Bytte rekkefølge på de to siste avsnittene. Mathisen: Jeg vil sterkt råde til å ha fokus på Foretaksmodellen pga. Innlandet er et stort geografisk område. Dette handler om strukturmodellen i Innlandet. Viset: Mener Foretaksmodellen bør være en egen uttalelse. Det bør i så fall Oppland V sende inn til Landsmøtet for behandling. Lien: Oppland V har vært veldig opptatt av Foretaksmodellen. Oppland V må være kritisk til Foretaksmodellen. Legge ned sykehus i Oppland og opprettholde 4 sykehus i Hedmark. Våre sykehus blir nedlagt fordi Hedmark ikke klarer å gjøre noe med sin sykehusstruktur. Det nye styret må svare på Høringsuttalelsen om sykehus som er ute nå for å tilkjennegi V syn. Kjenseth: Jeg synes vi skal føye til Oppland før V, siden det er vi som mener det. Kongsrud: Oversiktlig og grei uttalelse. Siste avsnitt: Si noe om avstand til sykehus i stedet for å si noe om sentralt/usentralt. Hundevadt: Hvis Foretaksmodellen er fokus må vi endre overskriften. Brenna: Hovedbudskapet kommer frem i overskriften. Udemokratisk slik det er i dag. Viktig å vinkle på den overskriften vi har. Vi må tåle at dette er sammensatt. 15

16 Vedtak: Red.nemndas forslag mot Visets forslag: Red.nemndas forslag vedtatt mot 8 stemmer. Styret må evt. endre overskrift hvis de mener det. Større valgfrihet i skolen: Espelund: Må endre struktur i skolen, med flere valgmuligheter innen fag. Hundevadt: Synes den er for lang. Trenger man å gjenta i strekpunkter. Foreslår å stryke strekpunktene. Espelund: Mener det er greit om vi kutter ut strekpunktene. Vedtak: Flertall for endringsforslaget til Hundevadt. Avslutning av årsmøte Kjenseth: Ambisjoner som vi kan realisere i det nye styret. Det er korte frister for en del saker sentralt, så vi må sette oss sammen raskt. Valdres Venstre lurt. Flere regioner bør vurdere dette for deltagelse og politikkskaping. Lettere å bli med hvis vi er større miljø, da kan det også være lettere å få med flere. Hvis vi skal bli flinkere på Kampanjer så er det også bedre å være flere. Vi må finne et system på dette. LPN er godt eksempel. Nominasjonsprosess; oppgave for styret å ta fatt på. Vi må ikke lage oss for dårlig tid på dette. Vi må vise frem at vi har mange gode kandidater. Snart valgkamp, flere finner at de kan være med gjennom sosiale medier og lignende. Forteller om kvinnesvømming i Gjøvik som et eksempel. De 4 fokusområdene må vi fortsette med, men må tilpasse det til Oppland og lokallagene. Helse og næring skal vi ha fokus på. Vi skal snakke om folkehelse ikke samhandlingsreformen. Styret må opprette utvalg innenfor kjerneområdene. 2-3 slike utvalg må komme raskt i gang med arbeidet. Frem mot 2020 trenger vi en dugnad for å si noe om regionen vår sentralt. Er veldig fornøyd med uttalelsene vi har fått. Har fått innspill på at arbeidet rundt dette kan bli bedre. Dette skal vi bli bedre på til neste år. Takker for et godt årsmøte, særlig til Valdres Venstre som stod som arrangør. Gjøvik Unn Sethne Ketil Kjenseth 16

17 Politiske uttalelser forslag (Sak 04/13) Få fart på biogassen i Oppland og Norge Produksjon av biogass og bioenergi kan bli en ny næringsvei i Oppland og Innlandet. I dag blir store ressurser enten ikke utnyttet eller de blir eksportert til Sverige og Danmark. Oppland fylkeskommune utarbeider for tiden en ny, regional plan for klima- og energi i Oppland. Nasjonalt jobbes det med en nasjonal biogasstrategi. Oppland Venstre mener det er viktig å sette seg mål for å øke produksjonen av biogass og utnytte lokale avfallsressurser: Norge skal innen 2020 produsere 2 TWh biogass fra organisk avfall, husdyrgjødsel og annet organisk materiale. Minst 50 % av biogassen skal nyttiggjøres som drivstoff og all biorest skal nyttiggjøres til gjødsel og jordforbedringsformål. I Oppland skal vi innen 2020 produsere 200 GWh biogass fra organisk avfall, husdyrgjødsel og annet organisk materiale. For å sikre at biogass fra de ulike råvarene i størst mulig grad produseres og utnyttes lokalt i Norge er det nødvendig med nye tiltak og virkemidler. Vi oppfodrer til følgende: Investeringstilskuddet for bygging av anlegg må løftes til 50 % for gårdsbaserte og industrielle anlegg som skal ta imot husdyrgjødsel og annet avfall fra landbruket. Støtteordninger for oppgraderingsanlegg og fyllestasjoner for drivstoff må styrkes. Det må etableres en støtteordning under Innovasjon Norge for tilskudd til biorestlagre. I tillegg bør det vurderes en støtteordning under Jordbruksavtalen for bruk av biorest og kompost i jordbruket. Når dagens Enova-program for biogass utløper må det etableres et nytt program som dekker hele verdikjeden. Tilskuddet som ble innført i fjor, i jordbruksoppgjøret, må løftes fra 15 til 50 kr/tonn levert husdyrgjødsel Det må bevilges mer midler til forskning og utvikling til hele verdikjeden for biogassproduksjon og bruk av biogass og biorest. dagens avgiftsfritak må forlenges i minst 10 år Engangsavgiften for kjøretøy: gasskomponentens vekt må ikke telles i grunnlaget for beregning av avgift (tilsvarende som for hybrid) Det offentlige må gå foran med innkjøp av biogass til flåtetransport som bussdrift og renovasjon. 17

18 Ja til et profesjonelt forsvar Tiden har løpt fra det vernepliktsbaserte mobiliseringsforsvaret. Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer vil best møtes av et profesjonelt forsvar. Under Den kalde krigen gav et vernepliktsbasert forsvar mening. Tilgangen på nok mannskaper var avgjørende, det var relativt kort opptreningstid og det mobiliseringsbaserte totalforsvaret var det som best kunne møte den mest aktuelle trusselen: En sovjetisk invasjon av norsk territorium. Det norske forsvaret i 2013 jobber under helt andre rammevilkår. Alle de mest sannsynlige scenarioene man trener på, det være seg suverenitetshevding i Nordområdene, terrorisme på norsk jord, høyintensive og kortvarige trefninger eller fredsopprettende oppdrag ved bruk av ekspedisjonsstyrker har én ting til felles: Stående og topptrente styrker er nødvendige, og avanserte våpensystemer med tilsvarende lang opptreningstid er avgjørende. Da er ikke vernepliktige mannskaper og 12 måneder førstegangstjeneste svaret. Svaret er frivillige mannskaper, som får skikkelig betalt, og som ikke reiser hjem når omsider har mestret oppgavene. Opplæringstiden for soldater blir stadig lenger, og for enkelte vernepliktige kan tiden i operativ tjeneste være så kort som tre måneder før man dimitteres. Dette er ikke en fornuftig bruk av knappe forsvarsressurser. At stadig færre blir kalt inn til tjeneste er også et selvstendig argument mot å videreføre det vernepliktsbaserte forsvaret. Et moderne trusselbilde fordrer en økende profesjonalisering av Forsvaret, hurtigere responstid og større fokus på avanserte våpensystemer. For de fleste av Forsvarets operative avdelinger vil det i et forsvarsøkonomisk perspektiv være mer lønnsomt både i kroner og i operativ evne å ha vervede på kontrakt fremfor årlige innrykk av vernepliktige. Utviklingen har da også gått i denne retningen over lenger tid, og stadig færre vernepliktige blir kalt inn til obligatorisk førstegangstjeneste. De fleste av våre NATO-allierte har for lengst gått over til profesjonelle forsvar. Forsvarets forskningsinstitutt anbefaler nå at Norge gjør det samme, blant annet for å bøte på det som i dag er en kritisk mangel på kampklare bakkestyrker. Oppland Venstre vil derfor profesjonalisere Forsvaret. Dette vil frigjøre betydelig med ressurser som kan investeres i ytterligere styrking og spissing av operativ kapasitet, samtidig som man gir større frihet til den enkelte borger. Verneplikten bør gjøres sovende, og bevares som grunnlovshjemmel som eventuelt kan vekkes til live om den forsvarspolitiske situasjonen skulle tilsi det. 18

19 LA DE SÅRBARE HAVOMRÅDENE FORBLI OLJEFRIE Eventuelle olje- og gassressurser i havområder med store og såbare naturverdier bør ligge i fred. Oppland Venstre mener kursen framover for Norge må være å bli et fyrtårn innen ny fornybar energi - ikke å bli enda mer avhengige av miljøskadelig petroleumsvirksomhet. Den rødgrønne regjeringen utreder nå om havområdene rundt Jan Mayen og den sørøstlige delen av Barentshavet bør åpnes for leting og potensielt utvinning av olje og gass. Havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har så langt ikke blitt åpnet, men flere regjeringsmedlemmer snakker nå høyt om at de ønsker en konsekvensutredning med tanke på oljeutvinning i området i neste stortingsperiode. Av hensyn til miljøet og kommende generasjoner mener Oppland Venstre at alle disse bør få varig vern mot petroleumsvirksomhet. All petroleumsaktivitet innebærer alvorlig risiko for fiske- og fuglebestander som hekker eller gyter i området, og som repesenterer en viktig del av det norske biologiske mangfoldet. I arktiske strøk er det ekstra vanskelig å ha tilfredsstillende oljevernberedskap, noe som forsterker miljørisikoen. Enhver tenkelig holdbar løsning på klimatrusselen krever dessuten mindre forbruk av fossile energikilder som olje og gass. Norges viktigste klimabidrag må være en storstilt satsning på utvikling av miljøvennlig teknologi og ny fornybar energi. Å gi oljeindustrien grønt lys i havområder som inneholder store miljøverdier og naturressurser er å gå baklengs inn i framtida. Statens egne miljøfaglige etater, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), fraråder petroleumsaktivitet ved Jan Mayen og store deler av Barentshavet sørøst. En samlet miljøbevegelse krever også at begge disse områdene forblir lukket for petroleumsnæringen. Oppland Venstre mener disse stemmene må lyttes til, ikke minst i en tid der olje- og gassvirksomheten på den norske sokkelen allerede er skyhøy, samtidig som verden virkelig trenger miljøpolitisk lederskap. Olje- og gassutvinning står i dag for en fjerdedel av Norges klimagassutslipp. Til tross for petroleumsnæringens egne påstander, er det heller ikke bedre for miljøet å utvinne olje og gass på norsk sokkel enn i noen andre deler av verden. Det internasjonale energibyrået (IEA) har dessuten beregnet at en stor del av de fossile energiressursene som finnes i dag må bli liggende i bakken om vi skal klare å bremse den globale oppvarmingen. Å fortsette dagens utvinningstempo på norsk sokkel er derfor i strid med både norske og internasjonale klimamålsettinger. Venstre går i år til valg på en ny, grønn og borgerlig regjering. Det er en forutsetning at en regjering Venstre deltar i, fører en mer miljøvennlig politikk enn den sittende regjeringen, blant annet ved å kutte utslipp av klimagasser i Norge, verne verdifull natur og gjøre det enklere og billigere å leve miljøvennlig. En av de absolutt viktigste sakene for Venstre å få gjennomslag for i en ny regjering, er at de mest sårbare havområdene i Norge blir vernet mot miljøskadelig petroleumsaktivitet. Det gjelder særlig områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men også rundt Jan Mayen og sørøstlige deler av Barentshavet, samt kystnære områder i Skagerrak og utenfor Møre. 19

20 Omstillingen fra en fossilbasert økonomi til en lavutslippsøkonomi må skje før eller senere. Oppland Venstre mener Norge har mye å tjene på å sette fart på omstillingen nå, framfor å vente lengst mulig. Dette krever at vi nå setter foten ned for olje- og gassutvinning i de mest sårbare havområdene. 20

21 JA til atomvåpenforbud! Det finnes i dag globalt. I 2011 brukte verden ca. 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. USA, som ledende land innenfor industrien, brukte 61,3 milliarder alene. Dette er i et land hvor finanskrisen er sterk, og sosiale utgifter kuttes ned. De neste ti årene er det beregnet at 5500 milliarder dollar vil brukes. Det er tilsvarende FNs ordinære budsjett i 200 år, eller nok til å nå FNs tusenårsmål 25 ganger. 6. August 1945 slapp USA atombomben «Little Boy» over Hiroshima. Fisjonen av bomben omdannet omtrent 600 milligram uran til energi, og hendelsen står fortsatt i dag som en av de mest grusomste angrep i historien. Det ble registrert med kraftige brannskader på en dag. Dette kan sammenlignes med Haukelands, Norges ledende sykehus innenfor brannskader, årlige 700. Trykkbølgen som fulgte skapte luftembolier i lungene til innbyggerne, gjenstander fløy ukontrollert gjennom luften, og menneskene som overlevde har opplevd en stor grad av misdannelser, kreft og til den dag i dag nedsatt psykisk helse. Dette viser i midlertidig bare en side av konsekvensene ved bruk av atomvåpen: Når hjelpemannskapene fra Norges Røde Kors endelig ankom stedet, var 90 % av bygningene ødelagt, 270 av 300 leger døde, og strålingen altfor kraftig til at det var forsvarlig å oppholde seg i området i lengre tid. Grunnleggende humanitære rettigheter som helseomsorg var og er med andre ord umulige å opprettholde under krigføring med atomvåpen. Våpenbransjen har også utviklet seg til å bli et problem for u-land. For å produsere en atombombe, er man avhengig av store mengder uran, og forekomstene av dette er store i områder som Nord- Mali. Her kjemper regjeringen og tuaregene om hvem som skal kontrollere området, grunnet store mineralressurser. I tillegg til væpnede konflikter, forurenser også uranet grunnvannet, og får dermed i tillegg store konsekvenser for lokalbefolkninger. Videre vil en atombombe ødelegge resten av miljøet; hvis kun 0,1 % av det globale atomvåpenarsenalet eksploderer vil det føre til et globalt landsbrukssammenbrudd. Ozonlaget vil bli langvarig og alvorlig uttynnet. Smittsomme sykdommer, epidemier, miljøkonflikter og sultkatastrofen vil kunne ta livet av en milliard mennesker alene. Støvet fra mindre enn hundre atomeksplosjoner vil forhindre opp mot 10 % av sollyset fra å nå jordens overflate. Hvis alle atomvåpnene som finnes på globalt nivå brukes, vil 150 millioner tonn røyk bli skutt ut i stratosfæren, det vil bli 45 % mindre regn globalt sett, og en gjennomsnittlig nedkjøling på -7 C til -8 C. Med tanke på at det ved den forrige istiden for over år siden var kun -5 C, er dette katastrofalt. I dag har USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea egne atomvåpen. 5 ytterligere land har amerikanske atomvåpen. 23 land, inkludert Norge, er del av en atomvåpenallianse. Dominoeffekten er åpenbar: Har noen land atomvåpen, vil alle ha atomvåpen for å sikre seg at de kan gjengjelde et eventuelt angrep. En atomkrig mellom Pakistan og India i dag, ville føre til en global nedkjøling, med de konsekvensene at det ville blitt en nedsatt matproduksjon på ca. 10 %. Over lengre tid vil dette skape en mat-krise, og som vanlig, vil de fattigste rammes først. Oppland Venstre mener derfor vi må innføre et totalforbud mot atomvåpen for å hindre disse konsekvensene, og sikre at en slik tragedie aldri vil skje. Et forbud vil ikke fjerne alle våpnene med en gang, men det vil være en start mot en verden uten fare for atomkrig. 21

22 Til kamp for lærerutdanning i Oppland Oppland Venstre vil at vi i Oppland skal tørre å sette oss noen viktige mål og ambisjoner i skolepolitikken: 1) Ha Norges beste skole 2) Dyrke fram Norges beste lærerutdanning. Begge deler er mulig. Og svært viktig. Oppland er det eneste fylket i Norge som ikke har allmennlærerutdanning. Det er betimelig å spørre om noen har sovet i timen. De politiske varsellampene bør blinke rødt. Ifølge SSB står vi med mer enn 365 ufaglærte lærere i grunnskolen i Oppland. I bare halvparten av kommunene i Oppland er alle lærere faglært. I tillegg er gjennomsnittsalderen høy på lærerne i Oppland. Mange skal erstattes de neste årene. Ved lærerutdanningen på høgskolen i Hedmark er halvparten av studenten fra Hedmark, mens tredve prosent kommer fra Oppland. Dette viser hvor viktig det er å ha en egen lærerutdanning i fylket for å rekruttere et stort nok antall. SSB anslår at vi kan komme til å mangle over lærere i Norge allerede i Det blir hard kamp om de beste lærerne. Vi har et svært sterkt pedagogisk miljø ved Høgskolen i Lillehammer (HiL), med professorater, doktorgradsstudenter og et forskningsmiljø. Det er masterstudier i flere pedagogiske retninger og et av Norges ledende studier innen skoleledelse. Høgskoler med doktorgradsrett kan opprette masterstudier. I praksis betyr dette at HiL kan opprette en femårig lærerutdanning, slik vi ser konturene av for framtidig lærerutdanning i Norge. Slik kan Oppland og HiL komme både i posisjon og i tet. Initiativet ligger faktisk hos oss selv. Venstre mener det haster med å få på plass et nytt fond for forskning og høyere utdanning som erstatning for Universitetsfondet. En femårig lærerutdanning må prioriteres på topp når det skal fordels midler fra dette fondet. Alle kommuner i Oppland og ikke bare høgskolene-kommunene Gjøvik og Lillehammer må bidra til spleiselaget med å opprette det nye fondet. Vi oppfordrer også staten ved Fylkesmannen om å bidra med skjønnsmidler for å styrke fondet. 22

23 Forslag til uttalelse til fylkesårsmøtet i Oppland Venstre NTP Det er viktig for Oppland at samferdselsutbyggingen løser kortsiktige og langsiktige utfordringer. God infrastruktur er viktig for å utvikle Opplandssamfunnet og gode klimaløsninger er nødvendige for å sikre miljøet for framtidige generasjoner. En sterkere satsing på jernbane er helt nødvendig for å løse utfordringene. Innafor Europa og Kina og andre land med finansieringsmulighet så satses det nå aktivt på tog. EU vil tredoble sitt lyntognett innen 2030; for å styrke næringslivets konkurransekraft og redusere klimautslipp. Oppland Venstre mener at Norge må satse stort på jernbane for å løse de langsiktige miljøutfordringene vi står overfor. Gjøvikbanen må inn i NTP med midler til oppgradering for å få ned kjøretidene til og fra Oslo. Venstre mener at ikke bare togene men også utbygging av banen må anbudsutsettes. IC fram til Lillehammer er overmodent og må inn i NTP. En sammenkobling av Gjøvik- og Dovrebanen må utredes i perioden. Høyhastighetsutbygging av strekningen Oslo-Gjøvik-Lillehammer- Trondheim/Ålesund kan gi store utviklingsmuligheter for Oppland. Dette bør være den prioriterte høyhastighetsutbyggingen før Samtidig med satsing på jernbane er distrikter med dårlig kollektiv tilbud avhengig av gode veier for å redusere avstandsulemper og antall ulykker. Hovedveier som Oppland Venstre vil prioritere i kommende 8 årsperiode: E 6 må fullføres fram til Otta. E 16 må fullføres sørfra fram til Slidre. Rv 4 bygges ut gjennom Nittedal og fram til Jaren. Alle nye hovedveier bygges med midtdeler. Alle erfaringer viser nå at midtdeler reduserer møteulykkene som dominierer dødsstatestikken. Det er også nødvendig å satse på gang og sykkelveier i distriktnorge. Fylkesveier som må få en oppgradering: Rv 33 fra Tonsåsen til Skreifjellet Rv 34 fram til Svingvoll. Skåbuveien må fullføres med statlige rassikringsmidler. Gang og sykkelveier er viktig for trygghet på skoleveien, folkehelsen og gode bygdemiljøer. Derfor er det en prioritert oppgave å øke utbyggingen i forhold til dagens nivå. 23

24 Ber riksrevisjonen se på sykehusutredning i Innlandet Oppland Venstre oppfordrer Riksrevisjonen om å foreta en gjennomgang av Helsedirektoratets veiledning for bygging av sykehus IS 1369 og prosessen for en mulig avvikling av 3 akuttsykehus i Oppland. Videre vil vi be helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre om å vedta et mandat for et nytt storsykehus i Innlandet som forankrer prosessen som nå går i Sykehuset Innlandet HF mye tydeligere. Fra helseforetakene ble opprettet i 2002, har den økonomiske innsatsen økt fra vel 50 mrd kr til i dag godt over 115 mrd kr i spesialisthelsetjenesten. En enorm utvikling. Strukturen med regionale foretak har endret seg og Samhandlingsreformen er trådt i kraft. Men fortsatt er 2 av Norges største geografiske fylker, Hedmark og Oppland, det eneste sykehusforetaket som innbefatter 2 hele fylker med til sammen 46 kommuner og 8 akuttsykehus. Dette er ett av Norges største foretak, uansett virksomhet. Vi mener det er et gedigent eksperiment og beklager at det ikke er en statlig underveisevaluering av dette. Det er ikke gitt at en byggeveileder for bygging av ett sykehusbygg, fra 2004, er tilstrekkelig som veileder for en prosess som involverer avvikling av minst 3 sykehus, konsekvensene for 46 kommuner og beredskapssituasjonen for et helt fylke uten akuttsykehus. Statens veileder for bygging av sykehus skiller seg fra øvrige veiledere for statlig investeringer. Med så store, komplekse samfunnsprosesser vi nå ser konturene av med sykehussaneringene i Oppland og Hedmark er det uholdbart at prosessen ikke er forankret verken hos en statsråd, i et departement eller i en nasjonal sykehusplan. Kravet til lokalpolitisk medvirkning må heves betraktelig og bli mer forpliktende. Kravet til samfunnsmessige utredninger, ved eventuell anleggelse av en ny by og kravet til samferdsel og infrastruktur må styrkes vesentlig. Tidsperspektivet for slike prosesser bør klargjøres og krav om å utrede flere alternativer enn et prematurt 0-alternativ og drømmeløsningen må vurderes. Venstre er opptatt av at man i større grad ser på Opplands behov for helsetilbud og samfunnsutvikling. Sykehuset Innlandet HF har en plan om at i 2025 skal et nytt sykehus stå klart ved Mjøsbrua. Det kommer en ny helthetlig plan i 2013 ikke bare for somatikk rundt Mjøsa, men helheten i psykiatri, prehospitale tjenester, rehabilitering og desentraliserte tilbud. Tynset og Kongsvinger var ikke med i fjorårets utredning. SI vil ikke ha med flere alternativer enn et storsjukehus i kommende utredningsfaser. 24

25 Forslagsstillere: Ketil Kjenseth og Helle Hundevadt Venstre for Hjerleid Oppland Venstre vil opprettholde Hjerleid som skolested for et videregående skoletilbud i Nord- Gudbrandsdal. Hjerleid har lang tradisjon som skolested. I tillegg er det et kompetansemiljø for håndverksfag der og det har preg av å være en liten næringshage i en region som er mye basert på primærnæringene og offentlig sektor. Både elever, kommende elever og det lokale næringslivet støtter helhjertet opp om Hjerleid som skolested. Dette miljøet er viktig å beholde og utvikle. En avvikling av det videregående skoletilbudet ved Hjerleid vil svekke øvrig aktivitet der. Oppland Venstre vil ta til orde for mer bruk av den såkalte vekslingsmodellen i yrkesfagtilbudet i videregående skole i Oppland. Hjerleid framstår som et skolested og kompetansemiljø hvor vekslingsmodellen vil kunne fungere svært godt. Overgangen fra grunnskole til videregående skole er en av milepælene i tenårene. Å opprette et tilbud ved ungdomsskolen på Dombås mener vi ikke oppfyller elvenes forventninger til skolested og studietilbud. Det blir dessuten et ensidig til bud om studiespesialisering, uten yrkesfag. Å avvikle tilbud om videregående opplæring helt nord for Otta kan Oppland Venstre ikke akseptere. Vi ser at dette er økonomisk gunstig for Oppland fylkeskommune, men samtidig veltes både store utgifter samt bo- og reiseulemper over på tenåringer. Vi vil derfor opprettholde Hjerleid som skolested. Vekslingsmodellen Med vekslingsmodellen menes et løp der opplæringen er organisert med vekselvise perioder i skole og lærebedrift. Vekslingsmodellen er et alternativ til hovedmodellen 2+2 (to år i skole og to år i lærebedrift) og som ble innført etter Reform- 94. Den integrerte opplæringen i skole og bedrift antas som en bedre modell, og gjør det enklere for eleven å se sammenheng mellom teori og praksis i læreløpet. Et viktig prinsipp er at elevene tidlig i utdanningsløpet skal få en større andel fordypning innen fagområdet de har valgt (lærefaget), og at opplæringen skal foregå på den læringsarenaen som er best egnet for opplæring i aktuelt tema/kompetansemål. Dette oppnås ved at eleven veksler mellom opplæring i bedrift og skole gjennom hele det fireårige opplæringsløpet. Det anses som en nødvendig forutsetning for en utprøving av vekslingsmodellen at det benyttes en gjennomgående dokumentering i hele opplæringsløpet. 25