Fremtidens driftssentral

Transkript

1 Nyhetsbrev nr 2 Juni 2012 Innhold: - Kort siden sist - rosjekter med relevans for Fremtidens Driftsentral - Resultater - Forskningsplan Jonas Wäfler - Forskningsplan Kornschnok Dittawit Kort siden sist Som nevnt i forrige nyhetsbrev i januar ble prosjektet "Fremtidens driftssentral" er for alvor startet rundt årsskiftet ved at siste kontrakt fra våre partnere ble underskrevet i midten av desember I prosjektet har vi ikke klart å rekruttere en egen hd/post.doc. til institutt for Elkraft. Det kom inn relativt få søknader og ingen hadde gode nok kvalifikasjoner. For å bøte på dette deltar en av post.doc'ene ved instituttet, Vijay Venu Vadlamudi (presentert i forrige nyhetsbrev) på deltid i prosjektet. I tillegg er prosjektet tilført ressurser fra Trøndenergi ved at tidligere nettdirektør Rolf Michelsen disponerer deler av sin tid til prosjektet. Rolf har nå rollen som prosjektleder i Fremtidens Driftssentral. Våre hd-kandiater og post. doc.er nå kommet godt i gang og i dette nyhetsbrevet presenteres planer og resultater for noen av disse. Det har også blitt produsert en del stoff (artikler, notat) som du finner vedlagt nyhetsbrevet. Nyhetsbrev nr Side 1 av 6

2 rosjekter med relevans for prosjektet Fremtidens Driftsentral I regi av The Norwegian Smartgrid Centre er det i løpet av siste år blitt etablert flere prosjekter hvor drift av kraftsystemet inngår. Det er gitt en oversikt over de ulike prosjektene i tabellen nedenfor. rosjekt Tidshorisont Beskrivelse Demo Steinkjer Smart Energi Hvaler Demo Lyse DeVID Demonstrasjon og verifikasjon av intelligente distribusjonsnett Fremtidens driftssentral - Next- The next generation control centres Kort-medium Kort-medium Kort-medium Medium Langsiktig Utrulling av smart teknologi (AMS, instrumentering I nettstasjoner, kommunikasjon, IT-systemer ) infrastruktur som kan benyttes som lab./case i ulike prosjekt samt formidling av resultater fra utrulling, drift av infrastrukturen. Utrulling av smart teknologi (AMS, instrumentering I nettstasjoner, kommunikasjon, IT-systemer ) infrastruktur som kan benyttes som lab./case i ulike prosjekt samt formidling av resultater fra utrulling, drift av infrastrukturen. Utrulling av smart teknologi (AMS, instrumentering I nettstasjoner, kommunikasjon, IT-systemer ) infrastruktur som kan benyttes som lab./case i ulike prosjekt samt formidling av resultater fra utrulling, drift av infrastrukturen. Test og verifikasjon av smart grid use cases. rosjektet inneholder en egen arbeidspakke vedr. smartere nettdrift Vitenskaplig prosjekt som primært utføres av hd/post.doc. kandidater supplert av bidrag fra bl.a. SINTEF Energi. rosjektet adresserer status og scenarier for fremtidens driftssentral og studerer utvalgte tema prioritert ut fra relevans og kandidatenes forskningspotensiale. Som tabellen viser har de ulike prosjektene ulike karakter og tidshorisont. Demoprosjektene er (selv om de er planlagt å gå over mange år), mer praktiske og kortsiktige i sin natur. I tabellen er beskrivelsen lik for de tre demoprosjektene på et overordnet nivå, men det er et krav at de skal være komplementære m.h.t. fokus områder, teknologi, funksjonalitet osv. Et poeng i forhold til Fremtidens Driftssentral er at dette prosjektet kan benytte resultater og data fra de andre prosjektene. Nyhetsbrev nr Side 2 av 6

3 Resultater I et prosjekt som Fremtidens Driftssentral med hder og post.doc.er som utførende, er vitenskapelige artikler hovedproduktet. En moderne doktorgrad avhandling består gjerne og en artikkelsamling som bindes sammen av en sammendragsrapport (20-50 sider). I første halvår er det laget 7 notat/artikler innenfor 3 hovedtema: Lastestimering og korttidsprognosering ved hjelp av AMS data: An integrated approach to data cleansing and load prediction Boye A. Høverstad, Axel Tidemann, Helge Langseth and inar Öztürk Department of Computer and Information Science, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway Load-scheduling and HEVs in the Smart Grid [Extended abstract] Eirik Daleng Haukedal, Boye A. Høverstad, Axel Tidemann, inar Öztürk Norwegian University of Science and Technology ålitelighet i Smartgrids Challenges in Smart Grid Reliability Studies Vijay Venu Vadlamudi, Norwegian University of Science and Technology, Rajesh Karki, University of Saskatchewan, Gerd H. Kjølle, Kjell Sand, SINTEF Energy Research A Combined Structural and Dynamic Modelling Approach for Dependability Analysis in Smart Grid Jonas Wäfler, oul E. Heegaard,Norwegian University of Science and Technology Reliability-based Appraisal of Smart Grid Challenges and Realization Vijay Venu Vadlamudi, Norwegian University of Science and Technology Rajesh Karki, University of Saskatchewan Interoperabilitet i Smartgrids Technical Report Reviews on IEC CIM and DMTF CIM V2.0 (CIM - Common Information Model) Kornschnok Dittawit, Department of Telematics Architecture for Home Energy Management System Kornschnok Dittawit, Finn Arve Aagesen, Norwegian University of Science and Technology Artikler og notater vedlagt dette nyhetsbrevet. I tillegg er det utarbeidet et utkast til et notat i samarbeid med DeVID-prosjektet vedr. "Smart grid referansearkitektur og use cases" Dette notatet omhandler også problemstillingen interoperabilitet. Notatet er vedlagt. Nyhetsbrev nr Side 3 av 6

4 Research Overview Jonas Wäfler hd Candidate Department of Telematics The nature of the future power grid can only be guessed at the current moment of time. However, it seems to be save to assume that information and communication technology (ICT) will play an essential role in it, which introduces strong mutual dependencies between the power grid and the ICT infrastructure. The failing of either the power grid or the ICT infrastructure affects the other strongly. And even worse, the recovery from the failed state of one requires the working of the other. Therefore, there is a strong need for including the ICT infrastructure and its interplay with the power grid in the overall dependability analysis of the future power grid. The driving question for my research is: How can we make sure that the wide introduction of ICT in the power grid does not decrease the overall dependability of the power supply? Or in other Figure 1: Source Kirschen Bouffard 2009 [1] words, the path from the normal state to the combined abnormal state over B and C in Figure 1 should have a lower probability then the path from the normal state to the electrically abnormal state over A. To answer this question I focus on methods for modeling and analyzing dependability used in ICT and apply them to smart grid. Current Work Currently, I am working on a modeling approach for the dependability analysis, which combines structural and dynamic models. Structural models scale very well but have strong modeling assumptions and are not able to represent system dynamics. Dynamic models on the other hand, are very flexible and can be used to model dependencies and dynamics in the system but have the disadvantage of rapid growing complexity if the system becomes larger. The combination of both allows benefiting from their complementary advantages. This permits to achieve an analytical solution for some classes of problems, which are commonly solved by simulation. An analytical solution has the advantage over the simulation that the solution is exact and not only an approximation and once the analytical solution is derived, the numeric solution can be computed very quickly. Definition Terms like dependability, reliability and availability are used differently in ICT and in power engineering. We use the definition from [2] which is the standard in our field. It defines dependability of a system as the ability to avoid service failures, which are more frequent and more severe than is acceptable. It comprises several quantifiable attributes among others availability and reliability, which are defined as readiness for correct service and continuity of correct service, respectively. By ICT we refer to all information and communication technologies including classic process control systems such as SCADA. Nyhetsbrev nr Side 4 av 6

5 Research Overview Kornschnok Dittawit hd Candidate Department of Telematics Home Energy Management System The future power grid calls for involvement of various stakeholders including the demand side or the customers. Customers which could act either as consumers or producers need to adapt to the change and shift their power usage behaviors. To encourage and motivate such adjustments, incentives to customers will be needed. One effective approach which is likely to be in effect in the near future is the inclusion of management functions and decision support features in household appliances as well as the introduction of in-home sensors. With the increased awareness of power utilities and appliance manufacturers, a well-placed foundation will be needed to ensure function extensibility and interoperability among all newly produced devices. The objective of this research is to design a Home Energy Management System (Home EMS) that will allow customers to monitor and control energy usage as well as to define rules and policies to support day-to-day energy use. The designed Home EMS should follow existing standards and practices such as IEC : Common Information Model extensions for distribution and Smart Grid Architecture Model (SGAM) framework. Research plan and status Year Description Status* 1 - Identify Smart Grid components in Home EMS - Design Home EMS architecture - Develop Home EMS ontology 2 - Specify component interactions and functions during operating and management states - Verify the designed Home EMS against the requirements (e.g. meter requirements) 3 - Devise a method to handle user-defined rules and policies 4 - Implement a prototype Home EMS - Evaluate the prototype C Deliverables No. Deliverable Status* Reviews on IEC CIM and DMTF CIM Detailed long term hd research plan At least four conference papers (titles/conferences TBD) - Architecture for Home EMS - Operation and management in Home EMS - Handling rules and policies in Home EMS - Home EMS implementation * C = completed, = in progress, = not started C Nyhetsbrev nr Side 5 av 6

6 rosjektet "Fremtidens driftssentral" er et samarbeidsprosjekt mellom IME-instituttene Elkraftteknikk - Datateknikk - Telematikk Kontakt: Rolf Michelsen Rolf.Michelsen@tronderenergi.no (prosjektleder) Deltagende bedrifter: Nyhetsbrev nr Side 6 av 6