Saksliste for SRY- møte 29. januar 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksliste for SRY- møte 29. januar 2014"

Transkript

1 Saksliste for SRY- møte 29. januar 2014 Sted: Utdanningsdirektoratet, møterom 3 Møteramme: kl. 12:00-15:30 Lunsj: kl. 11:30 1. Godkjenning av dagsorden 2. Godkjenning av referat fra møtet Vedtakssaker Oppfølging av St. meld. 20 Sak fra SRYs arbeidsgruppe for stortingsmelding 20 Oppfølging av tiltak St. meld 20 Tiltak nr. 61 etter dialog med partene, utlyse et forskningsprosjekt om samsvaret mellom opplæringstilbudet i fag- og yrkesopplæringen og etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet Tiltak nr. 62, vurdere å gi faglige råd større innflytelse over utforming av læreplaner på Vg3 Tiltak nr. 66 kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående opplæring v/udir 4. Orienteringssaker 2 faglige råd inviteres til SRY- møte for presentasjon av rådets arbeid Faglig råd for helse- og oppvekstfag Faglig råd for design og håndverk Draft minutes of DGVT Vilnius and summary peer review report Samfunnskontrakten- Muntlig orientering om status for arbeidet v/sekretær 5. Eventuelt 6. Dagsorden for neste SRY-møte, 4. mars 2014 LOs lokaler 7. Evaluering av møtet SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: internett

2 Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: E-post: Vår dato: Vår referanse: 2013/93 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte Dato: Sted: Thon Hotel Opera, Oslo Tilstede: SRY Carl E. Rønneberg, NHO Rolf Jørn Karlsen, LO Ragnar Gregersen, LO Kristian Ilner, NHO Christine Meling, KD Liv Holm Heide, EO Forfall: Svein Oppegaard, NHO Margaret Westgaard, KS Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet Yngve Tufteland, NHD Mette Henriksen Aas, LO Turid Semb, FAD Tor-Arne Solbakken, LO Astrid Moen Sund, Utdanningsforbundet Kari Hoff Okstad, Spekter Roy Venge Tollefsen, KS Jorunn Teien Leegaard, KS Inger Lise Blyverket, Virke Bente Søgaard, YS Observatør Siv Andersen, SIU Utdanningsdirektoratet Anne Katrine Kaels Olav Reiersen Karl Gunnar Kristiansen SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: internett

3 Side 2 av 3 1. Godkjenning av dagsorden Vedtak: Dagsorden ble godkjent uten merknader. Disse sakene ble meldt inn under eventuelt: Orientering om invitasjon til møtet i nasjonalt fagskoleutvalg Orientering fra SRY arbeidsgruppe - Internasjonalisering 2. Godkjenning av referat fra møtet Vedtak: Referat fra møtet godkjent uten merknader. 3. Vedtakssaker SRY-sak Meld. St.20 SRYs arbeidsgruppe - forslag til behandling og prioriteringer av tiltak i meldingen. SRY besluttet i møtet at SRYs arbeidsgruppe for oppfølging av Meld. St. 20 skulle vurdere forslagene til involvering som er satt opp i matriseoversikt fra Utdanningsdirektoratet. Arbeidsgruppen ble også bedt om å anbefale en prioritering av de ulike tiltakene. Gruppen hadde vurdert direktoratets forslag til matrise for involvering og satt opp et forslag til arbeidsplan for når de ulike tiltakene kan behandles. Arbeidsgruppens forslag til involvering ble drøftet på møtet. Det ble uttrykt bekymring over at det store antall tiltak i fremdriftsplanen kan overskygge oppmerksomheten om de store og overordnede sakene. En måte å løse denne utfordringen på kan være å se flere tiltak i sammenheng og gruppere disse i hovedutfordringer. Arbeidsgruppen ble bedt om å vurdere denne behandlingsformen. Vedtak: SRY slutter seg til arbeidsgruppens notat til involvering og fremdriftsplan for behandling av tiltak knyttet til Meld. St. 20. Forut for behandlingen av de ulike tiltakene vil SRYs medlemmer få anledning til å spille inn problemstillinger som belyses i direktoratets saksfremstillinger. 4. Orienteringssaker Fag- og svenneprøven Prøvenemndene og klagenemndenes arbeid SRY besluttet i møtet å sette opp fag- og svenneprøven Prøvenemndene og klagenemndenes arbeid som orienteringssak. Utdanningsdirektoratets avdeling for vurdering orienterte om regelverk og gjennomføring av fag- og svenneprøven. Videre ble det orientert om klagenemndenes regelverk og arbeid. Orientering om arbeidet i faglige råd De faglige rådene arbeider med å lage utviklingsredegjørelser for de ulike fagene, et arbeid som også omhandler en vurdering av tilbudsstrukturen i de enkelte utdanningsprogrammene. På denne bakgrunn har SRY tidligere besluttet å invitere lederne i de faglige rådene til å presenterer deres arbeid. Faglig råd for elektrofag (Svein Harald Larsen) og Faglig råd for bygg- og anleggsfag (Jørgen Leegård) presenterte rådenes arbeid og sentrale utfordringer knyttet til det fremtidige arbeidet. Rådenes presentasjoner er publisert på SRYs hjemmeside. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: internett

4 Side 3 av 3 5. Eventuelt Orientering om invitasjon til møtet i nasjonalt fagskoleutvalg Nestleder Rolf Jørn Karlsen informerte om at SRY er invitert til møte med Fagskoleutvalget 16. desember 2013 som har fått i oppdrag å utrede fremtidig norsk fagskoleutdanning. Fagskoleutvalget ønsker innspill til arbeidet. Fra SRY deltar Rolf Jørn Karlsen, Kristian Ilner og Kari Hoff Okstad på møtet. SRYs medlemmer ble oppfordret til å oversende innspill og kommentarer som bør fremmes for utvalget til Olav Reiersen i Utdanningsdirektoratet. Orientering fra SRY arbeidsgruppe - Internasjonalisering Astrid Sund informerte om arbeidet i SRYs arbeidsgruppe for internasjonalisering. Gruppen arbeider med et seminar for medlemmene i de faglige rådene i Videre orienterte Sund om arbeidet i styringsgruppen for EQVET. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: internett

5 Vår saksbehandler: SRY arbeidsgruppe v/ Kristian Ilner Vår dato: Vår referanse: 2014/118 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte Dato: Sted: Utdanningsdirektoratet SRY-sak Dokument Innstilling Oppfølging av tiltak- St. meld.20 Til behandling Vedtak formuleres etter behandling av saken i SRY Bakgrunn for saken I møte mellom Arbeidsgruppen (Astrid Sund, Utdanningsforbundet, Rolf Jørn Karlsen, LO og Kristian Ilner, NHO), Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet 13. januar 2014, ble partene enige om å konsentrere tiltaksforslagene til oppfølgingen av stortingsmeldingen under overordnede problemstillinger. Arbeidsgruppen har derfor sortert de ulike tiltakene i meldingen under tre overordnede og prioriterte problemstillinger. I tillegg er tiltak som ikke passer inn under problemstillingene sortert under overskriften andre tiltak. Gjennomgang av tilbudsstrukturen Partens innflytelse på læreplanene Større fleksibilitet i opplæringen Hensikten er å legge bedre til rette for gode diskusjoner i SRY-møtene. Det betyr ikke at tiltak som faller utenfor disse problemstillingene (andre tiltak) ikke skal behandles. Følgende overordnende problemstillinger fremmes til diskusjon i SRY møtet Spørsmålene under problemstillingene er ikke uttømmende: 1. Gjennomgangen av tilbudsstrukturen. Hvordan skal fagene i de ulike programmene kunne svare til arbeidslivets behov? Hvordan bør programmene se ut i forhold til fagsammensetningen? Hvem skal ha ansvar for de enkelte fagene? 2. Partenes innflytelse på læreplanene. Hvordan sikre gode rammer for rådenes mandat? Hvordan sikre at rådene har tettere kontakt med brukerne av fagene i arbeidslivet? Hvordan sikre at partene får nødvendig innflytelse på fagene i samspill med myndigheter og sekretariat? Hvordan sikre at læreplanene er helhetlige og ivaretar både den skolebaserte og den bedriftsbaserte opplæringen på en god måte? 3. Større fleksibilitet i opplæringen. Hvordan sørge for god bruk av vekslingsmodeller? Hvordan sørge for at flere lærlinger får tilbud om fleksibelt særløp med mulighet for å komme tidligere i bedrift enn læreplanen tilsier? Hvordan sikre en fornuftig bruk av praksisbrev? Hvordan sørge for at bedrifter som tar inn ungdom i fleksible modeller sikres godt samspill med skolene? Hvordan sikre nok opplæringsarenaer for fleksible løp (både skolebasert og bedrifts basert)? SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: internett

6 Side 2 av 4 Hvordan sørge for gode rammebetingelser for utvikling og gjennomføring av ulike vekslingsmodeller? Hvordan sikre en fornuftig bruk av praksisbrev? Hvordan sørge for at bedrifter som tar inn ungdom i fleksible modeller sikres godt samspill mellom skolene og bedriftene? Hvordan sikre nok opplæringsarenaer for fleksible løp (både skolebasert og bedriftsbasert)? SRY arbeidsgruppens forslag til overordnede og prioriterte problemstillinger og tiltak knyttet opp til problemstillingene: Overordnede og Tiltak som sees i sammenheng med overordnet og prioritert prioriterte problemstilling problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen Tiltak 43. Styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet Tiltak 61. Etter dialog med partene, utlyse et forskningsprosjekt om samsvaret mellom opplæringstilbudet i fag- og yrkesopplæringen og etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet Tiltak 44. Gjennomgå tilbudet av små og verneverdige fag Tiltak 54. Samle erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen Partens innflytelse på læreplanene Tiltak 62. Vurdere å gi faglige råd større innflytelse over utformingen av læreplaner på Vg3 Større fleksibilitet i opplæringen Tiltak 27. Foreta en gjennomgang av opplæringslovens kapittel 4A med sikte på at kapitlet skal bli lettere tilgjengelig og gi en god oversikt over voksnes rettigheter til opplæring Tiltak 63. Kartlegge utstyrssituasjonen i videregående opplæring, for å sikre kvalitet i opplæringen Tiltak 33. Forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet, innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev som et ordinært tilbud innenfor tilbudsstrukturen, og etablere praksisbrev innenfor flere fagområder i samarbeid med partene i arbeidslivet Tiltak 34. Komme tilbake til hvilke inntakskriterier som skal ligge til grunn for praksisbrevet Tiltak 39. Prøve ut modeller for kvalifisering mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygging Tiltak 55. Styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom å legge til rette for tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv Tiltak 60. Gjennomføre forsøk med alternativer til Vg3 i skole for elever som ikke får læreplass Tiltak 46. Ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for medier og

7 Side 3 av 4 kommunikasjon innenfor strukturen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer Tiltak 57. Gi elevene tidligere innføring i yrkene ved å åpne for at felles programfag på Vg2 kan splittes, og at valgfrie programfag knyttes mer til det enkelte eller grupper av lærefag Tiltak 58. Endre forskrift til opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av opplæringen i prosjekt til fordypning bør foregå i bedrift Andre tiltak Tiltak 17 Gjennomgå læreplanen for utdanningsvalg for å tydeliggjøre fagets egenart og gi elevene bedre innsikt i arbeidsliv og krav til utdanning, herunder kjønnsutradisjonelle fag- og yrkesvalg Tiltak 18. Utarbeide en veileder for faget utdanningsvalg som blant annet tydeliggjør forskjellen mellom dette faget og arbeidslivsfag. Veilederen vil også omfatte kjønnsutradisjonelle fagvalg Tiltak 17+. Gjennomgå læreplanen for utdanningsvalg ( ) Tiltak 18. Utarbeide en veileder for faget utdanningsvalg ( ) Tiltak 4. Videreføre en nasjonal satsing for å øke lærernes og instruktørenes vurderingskompetanse og styrke sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering Tiltak 15. Bidra til kompetanseutvikling for rådgivere med vekt på kjønnsutradisjonelle valg Tiltak 19. Vurdere kompetanseutvikling for lærere og rådgivere i fagene arbeidslivsfag og utdanningsvalg, inkludert informasjon om elevers muligheter til å velge kjønnsutradisjonelt Tiltak 31. Gjennomføre tilsyn for perioden med tanke på om det legges til rette for at opplæringen er forsvarlig for den enkelte innenfor rammen av regelverket Tiltak 45. Omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program Tiltak 48. Stimulere til etablering av y-veier fra flere fagområder med lokalt opptak og tilrettelegging ved høyskoler og universiteter, særlig innenfor helse- og oppvekstfag Tiltak 59. Arbeide aktivt for flere læreplasser i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser Tiltak 63. Etablere et indikatorsett for gjennomføring av videregående opplæring, tilbud og etterspørsel etter læreplasser og sysselsetting av fagarbeidere Tiltak 67. Fortsette den langsiktige satsingen på kompetanse- og utviklingstiltak

8 Vedtak Vedtak formuleres etter behandling av saken i SRY Side 4 av 4

9 Vår saksbehandler: SRY arbeidsgruppe for St. meld.20 v/ Astrid Moen Sund Vår dato: Vår referanse: 2014/118 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte Dato: Sted: Utdanningsdirektoratet SRY-sak Dokument Innstilling Tiltak nr Forsking knyttet til tilbudsstruktur i fag -og yrkesopplæringen Til behandling Vedtak besluttes etter drøfting i møtet Bakgrunn for saken Etter vedtak i SRY møtet 12. juni ble det satt ned en arbeidsgruppe som har arbeidet med å forberede diskusjon i SRY knyttet til Meld. til St. 20 ( ) På rett vei. SRY møte 12. september konkluderte med at alle tiltakene i stortingsmeldingen er viktige og interessante, men mener at det på grunn av ressurssituasjonen i rådene må foreta en prioritering av tiltakene. I SRY-møtet 5. desember 2013 la arbeidsgruppen fram en oversikt over alle tiltakene meldingen, med forslag til prosess for behandling i SRY i SRY ba om at arbeidsgruppen skulle foreta en prioritering i h.h.t. diskusjonen på møtet. Denne saken omhandler stortingsmeldingens forslag knyttet til å styrke kunnskapsgrunnlaget om videregående opplæring. I meldingen heter det: Departementet vil vurdere å gi de faglige rådene større innflytelse på utformingen av læreplaner på Vg3. Etter departementets vurdering vil tildeling av økte oppgaver til de faglige rådene kunne utnytte bedre kunnskapen til partene i arbeidslivet i styringen av fag- og yrkesopplæringen. Som et ledd i utviklingen av en slik beslutningsstruktur vil departementet etter dialog med partene opprette et forskningsprosjekt som grunnlag for gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn I Meld. til St. 20 ( ) På rett vei, legger departementet til grunn at enkelte deler av fagog yrkesopplæringen ikke fungerer godt nok når det gjelder gjennomføring med fag- eller yrkeskompetanse, rekruttering til lærefag og verdsetting på arbeidsmarkedet. Selv om grunnopplæringen i stor grad utdanner ungdom med kompetanse som verdsettes av arbeidsmarkedet, fungerer ikke overgangen til arbeidsmarkedet godt nok for alle deler av fag- og yrkesopplæringen. Det er særlig utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag, design og håndverk og helse- og oppvekstfag som fungerer svakt når det gjelder rekruttering til lærefagene, gjennomføring med yrkeskompetanse og rekruttering til og verdsetting på arbeidsmarkedet. Selv om det i løpet av de siste 20 årene er blitt gjort en rekke endringer, består fag- og yrkesopplæringen likevel av en relativt stabil grunnstamme av lærefag. Samtidig har arbeidsmarkedet gjennomgått vesentlige endringer i den samme perioden. Behovet for kunnskap om grunnforskning på fag- og yrkesopplæringen og framskrivninger av kompetansebehov på makronivå er også relativt godt dekket. Det finnes forskningsprosjekter i Forskningsrådets program Utdanning 2020 og flere forskningsmiljøer i universitets- og SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: internett

10 Side 2 av 2 høgskolesektoren og instituttsektoren som dekker behovet for grunnforskning. Det er også en rekke forskningsrapporter bestilt av Utdanningsdirektoratet og organisasjonene som er viktig i denne sammenheng, for eksempel Fagopplæring på nye felt (FAFO 2010) og Bruk av fagkompetanse i arbeidslivet (FAFO 2008). Det skal utlyses et forskningsoppdrag, og SRY inviteres med dette til å gi innspill til hvordan et slikt oppdrag bør organiseres og til hva fokusområdene bør være. Noen stikkord til diskusjonen: - Det forutsettes at det bygger på eksisterende forskning om fag- og yrkesopplæring, hvilke rapporter mener organisasjonene i SRY er viktig? - Bør det være særlige kjerneområder som vektlegges jf. Stortingsmeldingens fokus på «nye» fag i fagopplæringa, eller bør oppdraget omfatte alle utdanningsprogrammene? - Hvordan operasjonaliserer vi «arbeidslivets behov»? Et eget register jf. forslaget i meldinga? Innspill fra hovedorganisasjonene? Vedtak Vedtak besluttes etter drøfting i møtet

11 Vår saksbehandler: Sekretariatet for SRY og Faglige råd Vår dato: Vår referanse: 2014/118 Deres dato: Deres referanse: Til Faglige råd Partenes innflytelse på utformingen av læreplaner Vg3 Bakgrunn for saken Meld. til St. 20 ( ) har som ett av mange tiltak å vurdere partenes innflytelse på utformingen av læreplaner Vg3. SRY behandlet saken i sitt møte og konkluderte med at sekretariatet utformer et oppdrag til faglige råd om større innflytelse over utforming av læreplaner på Vg3. Meld. til St. 20 ( ) - Vurdere å gi faglige råd større innflytelse over utformingen av læreplaner på Vg3 Fag- og yrkesopplæringen har tradisjonelt vært styrt av det faglige og profesjonelle skjønnet til partene i arbeidslivet. De overordnede rammene for opplæringstilbudet er etablert i forbindelse med utdanningspolitiske reformer, som Reform 94 og Kunnskapsløftet. I takt med at fag- og yrkesopplæringen er blitt integrert i det offentlige utdanningssystemet, har kravene til formalisering økt. I 2011 utarbeidet Utdanningsdirektoratet egne retningslinjer for samarbeidet med partene i arbeidslivet. Formålet var å gjøre samarbeidet bedre, effektivisere saksbehandlingen og øke bruken av kunnskap i fag- og yrkesopplæringen. I dagens system gjøres det mange faglig-administrative vurderinger av opplæringens innhold gjennom partssamarbeidet nasjonale utdanningsmyndigheter. I St meld 20 heter det: Departementet vil vurdere å gi de faglige rådene større innflytelse på utformingen av læreplaner på Vg3. Etter departementets vurdering vil tildeling av økte oppgaver til de faglige rådene kunne utnytte bedre kunnskapen til partene i arbeidslivet i styringen av fag- og yrkesopplæringen. Kort historikk I forbindelse med behandling av St.meld.nr 30 ( ) Kultur for læring, ble det bestemt at det skulle utvikles kompetanseplattformer for hvert lærefag som er en beskrivelse av fagets arbeidsfunksjoner og krav til kunnskaper og ferdigheter. Plattformene ble brukt som grunnlag for utvikling av nye læreplaner, og de var sentrale for utvikling av det faglige innholdet i læreplanene. De faglige rådene fikk i oppdrag å bidra til at kompetanseplattformene ble utviklet i de lærefagene som de hadde ansvar for. En viktig forutsetning for utvikling av læreplaner for yrkesfagene i Kunnskapsløftet var at de skulle utvikles på fagenes premisser. For å få læreplanene så arbeidslivsrelevant som mulig ble det derfor gått bredt ut med en oppfordring til partene i arbeidslivet/bransjeorganisasjoner om å bistå direktoratet slik at representanter fra bedrifter/ virksomheter kom inn med sin kompetanse i læreplangruppene. Etter at læreplanene hadde vært gjennom en omfattende høringsrunde på 3 måneder ble relevante høringsuttalelser innarbeidet og det ble foretatt en kvalitetssikring av hver enkelt læreplan før den ble fastsatt. Gjeldende retningslinjer og regelverk for partenes innflytelse Forslaget i Meld. til St. 20 ( ) forutsetter at utvikling av læreplaner fortsetter etter de samme linjer og rutiner som er beskrevet over. Det er foretatt noen forenklinger av Retningslinjene for utforming av læreplaner som fastsatt av KD i november Videre er det utviklet et eget Rammeverk for grunnleggende ferdigheter som ble fastsatt av KD i januar SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: internett

12 Side 2 av 2 Dette rammeverket beskriver hvordan de grunnleggende ferdighetene skal ivaretas i læreplanene. I 2011 (revidert i 2013) ble det fastsatt retningslinjer for samarbeid mellom SRY, de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet. Her blir det blant annet beskrevet rutiner for partenes ansvar og deltakelse i arbeidet med kvalitetsutvikling og fornying av lærefagene gjennom at de på gitte tidspunkt kan komme med forslag til endringer i blant annet læreplanene. Mandat for de faglige rådene ble justert i forkant av inneværende oppnevningsperiode ( ). Rådene ble gjennom justering av mandatet gitt større innflytelse på opplæringen jfr. punkt 3 og 4 i mandatet. 3. Partene i arbeidslivet skal gjennom de faglige rådene ha innflytelse på hele opplæringen i faget. På den delen av opplæringen som foregår i bedrift/virksomhet skal partenes forslag vektlegges spesielt. Gjennom de faglige rådene skal partene på ethvert tidspunkt kunne gi råd og innspill til innholdet i læreplanene. 4. De faglige rådene skal følge den faglige utviklingen innenfor rådets område og tilgrensende områder. Ved behov skal rådet ta initiativ til nyetablering, omlegging og nedleggelse av utdannelser. Det faglige rådet skal to ganger i løpet av oppnevningsperioden sende en redegjørelse om ovennevnte. Arbeidet skal baseres på forskning, analyser og prognoser. Redegjørelser for tilgang på læreplasser skal inkluderes. Arbeidet skal ses i sammenheng med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og informasjonssystemet for læreplaner. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide oppdrag i tråd med retningslinjene for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet. De faglige rådene utarbeider utviklingsredegjørelser for det enkelte utdanningsprogram. Basert på redegjørelsene skal Utdanningsdirektoratet vurdere forslag til endringer. På den delen av opplæringen som foregår i bedrift/virksomhet skal partenes forslag i forhold til mandatet for de faglige rådene vektlegges spesielt. Oppdrag- Faglige råds vurdering av innflytelsen på utforming av læreplaner Vg3 I utviklingen av fag- og yrkesopplæringen har partene hatt stor innflytelse. Det er fra flere hold ytet et ønske om sterkere eierskap og forpliktelser fra partene i arbeidslivet til læreplanene på Vg3. Dette er også nedfelt i Meld. til St. 20 ( ). Hva man legger i begrepet eierskap og forpliktelser bør diskuteres i de faglige rådene. Mandatet til faglige råd understreker at for den del av opplæringen som foregår i bedrift/virksomhet skal partenes forslag vektlegges spesielt. I mandatet heter det videre at de faglige rådene to ganger i oppnevningsperioden skal lage utviklingsredegjørelser for sine respektive utdanningsprogram, der endringer i blant annet læreplanene og tilbudsstruktur er elementer i oppdraget. SRY ber om at de faglige rådene drøfter/ vurderer problemstillingen og gir innspill som kan danne grunnlag for videre behandling i SRY. Innspillene sendes Annam Yasin innen Er faglige råds innflytelse på utforming av læreplaner VG3 ivaretatt i gjennom mandatet for rådene? Er det ønskelig ar rådene skal foreslå kompetansemål, innhold i læreplaner og dokumentasjonskriterier for egne fag? Skal rådene fastsette retningslinjer for gjennomføringen av fag-/svennebrev for egne fag? I så fall bør rådene rådføre seg med egne bedrifter/virksomheter eller andre eksterne parter med særskilt kunnskap, og invitere til å gi synspunkter til rådene gjennom skriftlige innspill, diskusjonsmøter eller work shops? Har rådsmedlemmene tilstrekkelig ressurser (tid og kompetanse) til å påta seg et større ansvar for læreplaner VG3?

13 Vår saksbehandler: SRY arbeidsgruppe for St. meld.20 v/ Astrid Moen Sund Vår dato: Vår referanse: 2014/118 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte Dato: Sted: Utdanningsdirektoratet SRY-sak Dokument Innstilling Tiltak 62 - Partenes innflytelse på utformingen av læreplaner Vg3 Til behandling Vedtak besluttes etter drøfting i møtet Bakgrunn for saken Etter vedtak i SRY møtet 12. juni ble det satt ned en arbeidsgruppe som har arbeidet med å forberede diskusjon i SRY knyttet til Meld. til St. 20 ( ) På rett vei. SRY møte 12. september konkluderte med at alle tiltakene i stortingsmeldingen er viktige og interessante, men mener at det på grunn av ressurssituasjonen i rådene må foreta en prioritering av tiltakene. I SRY-møtet 5. desember 2013 la arbeidsgruppen fram en oversikt over alle tiltakene meldingen, med forslag til prosess for behandling i SRY i SRY ba om at arbeidsgruppen skulle foreta en prioritering i h.h.t. diskusjonen på møtet. Denne saken omhandler stortingsmeldingens forslag knyttet til partenes innflytelse på utformingen av læreplaner Vg3. Meld. til St. 20 ( ) - Vurdere å gi faglige råd større innflytelse over utformingen av læreplaner på Vg3 Fag- og yrkesopplæringen har tradisjonelt vært styrt av det faglige og profesjonelle skjønnet til partene i arbeidslivet. De overordnede rammene for opplæringstilbudet er etablert i forbindelse med utdanningspolitiske reformer, som Reform 94 og Kunnskapsløftet. I takt med at fag- og yrkesopplæringen er blitt integrert i det offentlige utdanningssystemet, har kravene til formalisering økt. I 2011 utarbeidet Utdanningsdirektoratet egne retningslinjer for samarbeidet med partene i arbeidslivet. Formålet var å gjøre samarbeidet bedre, effektivisere saksbehandlingen og øke bruken av kunnskap i fag- og yrkesopplæringen. I dagens system gjøres det mange faglig-administrative vurderinger av opplæringens innhold gjennom partssamarbeidet nasjonale utdanningsmyndigheter. I St meld 20 heter det: Departementet vil vurdere å gi de faglige rådene større innflytelse på utformingen av læreplaner på Vg3. Etter departementets vurdering vil tildeling av økte oppgaver til de faglige rådene kunne utnytte bedre kunnskapen til partene i arbeidslivet i styringen av fag- og yrkesopplæringen. Kort historikk I forbindelse med behandling av St.meld.nr 30 ( ) Kultur for læring, ble det bestemt at det skulle utvikles kompetanseplattformer for hvert lærefag som er en beskrivelse av fagets arbeidsfunksjoner og krav til kunnskaper og ferdigheter. Plattformene ble brukt som grunnlag for utvikling av nye læreplaner, og de var sentrale for utvikling av det faglige innholdet i læreplanene. De faglige rådene fikk i oppdrag å bidra til at kompetanseplattformene ble utviklet i de lærefagene som de hadde ansvar for. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: e-post: internett

14 Side 2 av 3 En viktig forutsetning for utvikling av læreplaner for yrkesfagene i Kunnskapsløftet var at de skulle utvikles på fagenes premisser. For å få læreplanene så arbeidslivsrelevant som mulig ble det derfor gått bredt ut med en oppfordring til partene i arbeidslivet/bransjeorganisasjoner om å bistå direktoratet slik at representanter fra bedrifter/ virksomheter kom inn med sin kompetanse i læreplangruppene. Etter at læreplanene hadde vært gjennom en omfattende høringsrunde på 3 måneder ble relevante høringsuttalelser innarbeidet og det ble foretatt en kvalitetssikring av hver enkelt læreplan før den ble fastsatt. Gjeldende retningslinjer og regelverk for partenes innflytelse Forslaget i St meld 20 forutsetter at utvikling av læreplaner fortsetter etter de samme linjer og rutiner som er beskrevet over. Det er foretatt noen forenklinger av Retningslinjene for utforming av læreplaner som fastsatt av KD i november Videre er det utviklet et eget Rammeverk for grunnleggende ferdigheter som ble fastsatt av KD i januar Dette rammeverket beskriver hvordan de grunnleggende ferdighetene skal ivaretas i læreplanene. I 2011 (revidert i 2013) ble det fastsatt retningslinjer for samarbeid mellom SRY, de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet. Her blir det blant annet beskrevet rutiner for partenes ansvar og deltakelse i arbeidet med kvalitetsutvikling og fornying av lærefagene gjennom at de på gitte tidspunkt kan komme med forslag til endringer i blant annet læreplanene. Mandat for de faglige rådene ble justert i forkant av inneværende oppnevningsperiode ( ). Rådene ble gjennom justering av mandatet gitt større innflytelse på opplæringen jf punkt 3 og 4 i mandatet. 3. Partene i arbeidslivet skal gjennom de faglige rådene ha innflytelse på hele opplæringen i faget. På den delen av opplæringen som foregår i bedrift/virksomhet skal partenes forslag vektlegges spesielt. Gjennom de faglige rådene skal partene på ethvert tidspunkt kunne gi råd og innspill til innholdet i læreplanene. 4. De faglige rådene skal følge den faglige utviklingen innenfor rådets område og tilgrensende områder. Ved behov skal rådet ta initiativ til nyetablering, omlegging og nedleggelse av utdannelser. Det faglige rådet skal to ganger i løpet av oppnevningsperioden sende en redegjørelse om ovennevnte. Arbeidet skal baseres på forskning, analyser og prognoser. Redegjørelser for tilgang på læreplasser skal inkluderes. Arbeidet skal ses i sammenheng med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og informasjonssystemet for læreplaner. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide oppdrag i tråd med retningslinjene for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet. De faglige rådene utarbeider utviklingsredegjørelser for det enkelte utdanningsprogram. Basert på redegjørelsene skal Utdanningsdirektoratet vurdere forslag til endringer. På den delen av opplæringen som foregår i bedrift/virksomhet skal partenes forslag i forhold til mandatet for de faglige rådene vektlegges spesielt. Til diskusjon: I utviklingen av fag- og yrkesopplæringen har partene hatt stor innflytelse. Det er fra flere hold ytet et ønske om sterkere eierskap og forpliktelser fra partene i arbeidslivet til læreplanene på Vg3, opplæring i bedrift. Dette er også nedfelt i stortingsmeldingen. Hva man legger i eierskap og forpliktelser bør diskuteres. Mandatet til faglige råd understreker at for den del av opplæringen som foregår i bedrift/virksomhet skal partenes forslag vektlegges spesielt. I mandatet heter det at de faglige rådene to ganger i oppnevningsperioden skal lage utviklingsredegjørelser for sine respektive

15 Side 3 av 3 utdanningsprogram der endringer i blant annet læreplanene og tilbudsstruktur er elementer i oppdraget. Er faglige råds innflytelse på utforming av læreplaner VG3 ivaretatt i gjennom mandatet for rådene? Er det ønskelig ar rådene skal foreslå kompetansemål, innhold i læreplaner og dokumentasjonskriterier for egne fag? Skal rådene fastsette retningslinjer for gjennomføringen av fag-/svennebrev for egne fag? I så fall bør rådene rådføre seg med egne bedrifter/virksomheter eller andre eksterne parter med særskilt kunnskap, og invitere til å gi synspunkter til rådene gjennom skriftlige innspill, diskusjonsmøter eller work shops? Vedtak Vedtak besluttes etter drøfting i møtet

16 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

17 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. januar

18 Innhold Innhold 1. Innledning Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet kunne lese som grunnleggende ferdighet Å kunne lese som grunnleggende ferdighet kunne regne som grunnleggende ferdighet Å kunne regne som grunnleggende ferdighet kunne skrive som grunnleggende ferdighet Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

19 1. Innledning 1. Innledning Til grunn for rammeverket ligger St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring, Innst. S. Til nr. grunn 268 ( ): for rammeverket Innstilling ligger fra St.meld. Kirke-, nr. utdannings- 30 ( ) og forskningskomiteen Kultur læring, om Innst. Kultur S. for nr. læring 268 ( ): og Stortingets Innstilling behandling fra Kirke-, av denne utdannings- innstillingen. og forskningskomiteen om Kultur for læring og Stortingets behandling av denne innstillingen. Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Rammeverket for skal å bistå brukes i arbeidet av læreplangrupper med å utvikle som og revidere er oppnevnt læreplaner av Utdanningsdirektoratet for å for bistå Kunnskapsløftet i arbeidet med (LK06). å utvikle og revidere læreplaner for fag i for fag i Læreplanverket Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 3 3 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

20 2. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, kunne lese, kunne regne og kunne skrive. digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Hva er grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet? Hva er grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. kunne vise sin kompetanse. hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til utvikle elevenes kompetanse faget, og hvordan disse ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte og varierende Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte og i varierende grad læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått faget, og hvilken grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen faget. funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter? Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen i hver av dem på fem nivåer. Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, og det skal hver av dem på fem nivåer. Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, og det skal brukes som verktøy og referanse for utvikle og revidere læreplaner for fag Læreplanverket for Kunnskapsløftet og bidra til synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra brukes som verktøy og referanse for å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og bidra til å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra fagenes egenart og formål. fagenes egenart og formål. tilknytning til definisjoner av de fem ferdighetene er det utviklet matriser som I tilknytning til definisjoner av de fem ferdighetene er det utviklet matriser som konkretiserer progresjonen ferdighetene. Matrisene er beskrevet på nivåer og ikke på konkretiserer progresjonen i ferdighetene. Matrisene er beskrevet på nivåer og ikke på trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk fagene. Cellene matrisene beskriver trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk i fagene. Cellene i matrisene beskriver hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder bruke digitale ferdigheter, hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder å bruke digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter og kunne lese, kunne regne og kunne skrive. muntlige ferdigheter og å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Hvordan skal Rammeverk for grunnleggende ferdigheter brukes? Hvordan skal Rammeverk for grunnleggende ferdigheter brukes? Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for bistå arbeidet med utvikle og revidere læreplaner LK06. Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle og revidere læreplaner i LK06. Definisjoner og progresjonsbeskrivelser rammeverket skal nedfelles og reflekteres Definisjoner og progresjonsbeskrivelser i rammeverket skal nedfelles og reflekteres i læreplaner for fag. Når læreplangruppene skal beskrive grunnleggende ferdigheter det læreplaner for fag. Når læreplangruppene skal beskrive grunnleggende ferdigheter i det enkelte fag og formulere kompetansemål med integrerte ferdigheter, skal definisjoner og enkelte fag og formulere kompetansemål med integrerte ferdigheter, skal definisjoner og matriser fra rammeverket ligge til grunn, og de skal tilpasses fagets egenart og formål. matriser fra rammeverket ligge til grunn, og de skal tilpasses fagets egenart og formål. Det vil si at den enkelte læreplangruppe må vurdere hvilke celler de ulike matrisene Det vil si at den enkelte læreplangruppe må vurdere hvilke celler i de ulike matrisene som skal integreres, og hvordan dette skal formuleres læreplanen. som skal integreres, og hvordan dette skal formuleres i læreplanen. 4 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

21 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Hva er digitale ferdigheter? Digitale Hva er digitale ferdigheter ferdigheter? vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig Digitale ferdigheter og forsvarlig vil si å kunne for å bruke løse praktiske digitale verktøy, oppgaver, medier innhente og ressurser og behandle informasjon, hensiktsmessig skape og forsvarlig digitale produkter for å løse og praktiske kommunisere. oppgaver, Digitale innhente ferdigheter og behandle innebærer også informasjon, å utvikle skape digital digitale dømmekraft produkter gjennom og kommunisere. å tilegne seg Digitale kunnskap ferdigheter og gode strategier innebærer for nettbruk. også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et Digitale arbeidsliv ferdigheter og et samfunn er en i viktig stadig forutsetning endring. Den for digitale videre utviklingen læring og for har aktiv endret deltakelse mange i av et premissene arbeidsliv og for et lesing, samfunn skriving, i stadig regning endring. og Den muntlige digitale uttrykksformer. utviklingen har Derfor endret er mange digitale av ferdigheter premissene en for naturlig lesing, skriving, del av grunnlaget regning og for muntlige læringsarbeid uttrykksformer. både i og på Derfor tvers er av digitale faglige emner. ferdigheter Dette en gir naturlig muligheter del av for grunnlaget nye læringsstrategier, for læringsarbeid men både stiller i og også på økte tvers krav av faglige til dømmekraft. emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder i digitale ferdigheter: Tilegne Ferdighetsområder og behandle i innebærer digitale ferdigheter: å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til Tilegne å søke og etter, behandle navigere innebærer i, sortere, å kunne kategorisere bruke ulike og tolke digitale digital verktøy, informasjon medier og ressurser til hensiktsmessig å søke etter, og navigere kritisk. i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å Produsere sette sammen, og bearbeide gjenbruke, innebærer omforme å kunne og videreutvikle bruke digitale ulike verktøy, digitale medier elementer og ressurser til produkter, til å sette sammen, for eksempel gjenbruke, sammensatte omforme tekster. og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide Kommunisere i læringsprosesser, innebærer å kunne og bruke til å presentere digitale verktøy, egen kunnskap ressurser og og kompetanse medier til å til ulike samarbeide mottakere. i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig Digital dømmekraft måte, og å innebærer ha et bevisst å kunne forhold bruke til personvern digitale verktøy, og etisk medier bruk og av ressurser Internett. på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Hvordan utvikles digitale ferdigheter? Utvikling Hvordan av utvikles digitale digitale ferdigheter ferdigheter? innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Utvikling av Videre digitale innebærer ferdigheter det innebærer å benytte digitale å lære seg verktøy, å bruke medier digitale og ressurser verktøy, medier til å tilegne og ressurser. seg faglig Videre kunnskap innebærer og det til å uttrykke benytte digitale egen kompetanse. verktøy, medier I dette og ligger ressurser det også til å tilegne en økende seg grad faglig av kunnskap selvstendighet og til og å uttrykke dømmekraft egen i kompetanse. valg og bruk av I dette digitale ligger verktøy, det også medier en og økende ressurser grad ut av fra selvstendighet bruksområdet. og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. 5 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

22 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområde Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Leser hypertekst og enkel interaktiv informasjon og bruker bilde- og ikonbasert navigasjon. Skriver enkle tekster på tastatur og lager enkle digitale sammensatte tekster. Kjenner til enkel digital kildebruk og opphavsrett. Gjør enkle digitale søk, og leser og tolker informasjon fra digitale kilder. Bruker enkle digitale ressurser og verktøy for informasjonsbehandling og læring. Lager digitale sammensatte tekster med ulike elementer og enkle digitale formkrav. Bruker enkel digital kildebruk og opphavsrett, også ved gjenbruk og videreutvikling. Velger og vurderer informasjon og søkestrategier fra digitale kilder. Bruker ulike digitale verktøy og ressurser for informasjonsbehandling og læring. Lager digitale sammensatte tekster med lenket innhold. Forstår og bruker digitale formkrav i egne tekster. Refererer til digitale kilder og bruker regler for opphavsrett. Filtrerer, omformer og sammenstiller informasjon fra digitale kilder. Bruker relevante søkeverktøy og behersker søkestrategier i arbeid med fag Produserer og redigerer digitale sammensatte tekster. Referer til og vurderer digitale kilder i aktuelle faglige situasjoner. Innhenter og organiserer løpende oppdatert digital informasjon. Bruker avanserte søkestrategier og kilder i arbeid med fag. Velger og bruker digitale verktøy ut fra behov, digitale formkrav, arbeidsform og mottakere. Forvalter opphavsrett på egne digitale produkter. Behersker digital kildehenvisning. Kommunisere Bruker enkle digitale verktøy og medier i presentasjon og kommunikasjon. Digital dømmekraft Følger enkle regler for digital samhandling. Kjenner til enkle regler for personvern på Internett. Bruker et utvalg digitale verktøy og medier i presentasjon og kommunikasjon. Bruker grunnleggende nettvett og har kunnskap om regler for personvern på Internett. Bruker ulike digitale verktøy og medier for å formidle et budskap både i en-til-en og i gruppekommunikasjon. Bruker nettvett og følger regler for personvern på Internett og i sosiale medier. Bruker digitale medier og verktøy for å formidle et budskap presist for kommunikasjon og dokumentasjon. Bruker Internett og sosiale medier forsvarlig. Velger, vurderer og bruker digitale kommunikasjonsverktøy og medier ut fra ulike faglige behov. Har evne til etisk refleksjon og vurdering av Internett og sosiale medier som kommunikasjons- og informasjonskanal Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

23 2.2 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet 2.2 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet Hva er muntlige ferdigheter? Hva er muntlige ferdigheter? Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det Muntlige ferdigheter innebærer skape mening gjennom lytte, tale og samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger og å samordne verbale og andre delferdigheter. betyr mestre ulike språklige handlinger og samordne verbale og andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når Det betyr videre kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en taler selv. en taler selv. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte. arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte. Ferdighetsområder i muntlige ferdigheter: Ferdighetsområder muntlige ferdigheter: Forstå og vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter og Forstå og vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter og innebærer å lytte, tolke og vurdere muntlig tekst og vise respekt for den som taler. innebærer lytte, tolke og vurdere muntlig tekst og vise respekt for den som taler. Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte i både spontan og forberedt Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte både spontan og forberedt tale. tale. Kommunisere omfatter det å utrykke meninger, drøfte problemstillinger og strukturere Kommunisere omfatter det utrykke meninger, drøfte problemstillinger og strukturere og tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold og formål. og tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold og formål. Reflektere og vurdere omfatter å lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre og Reflektere og vurdere omfatter lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre og fremme egne meninger i spontane og forberedte samtaler. fremme egne meninger spontane og forberedte samtaler. Hvordan utvikles muntlige ferdigheter? Hvordan utvikles muntlige ferdigheter? Utviklingen av muntlige ferdigheter starter i tidlig småbarnsalder, og opplæringen i Utviklingen av muntlige ferdigheter starter tidlig småbarnsalder, og opplæringen skolen må derfor bygge på og videreutvikle ferdighetene. Gjennom utviklingen av skolen må derfor bygge på og videreutvikle ferdighetene. Gjennom utviklingen av muntlige ferdigheter i opplæringen blir kunnskap tilegnet og formidlet i alle fag. Muntlige muntlige ferdigheter opplæringen blir kunnskap tilegnet og formidlet alle fag. Muntlige ferdigheter gir muligheter til å gå inn i ulike roller ved å veksle mellom faglig og ferdigheter gir muligheter til gå inn ulike roller ved veksle mellom faglig og dagligdags kommunikasjon. dagligdags kommunikasjon. Muntlige ferdigheter blir utviklet gjennom aktivt deltakelse for å kunne bli i stand til å Muntlige ferdigheter blir utviklet gjennom aktivt deltakelse for kunne bli stand til mestre muntlige sjangre i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Denne mestre muntlige sjangre stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Denne utviklingen er knyttet til innhold, språk og uttrykksmåter som kjennetegner de ulike utviklingen er knyttet til innhold, språk og uttrykksmåter som kjennetegner de ulike fagene. På de laveste nivåene fører opplæringen fram til å kunne uttrykke egne fagene. På de laveste nivåene fører opplæringen fram til kunne uttrykke egne meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, ta ordet meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, ta ordet etter tur i en samtale, og lytte og gi respons til andre. Opplæringen på høyere nivå leder etter tur en samtale, og lytte og gi respons til andre. Opplæringen på høyere nivå leder fram til å kunne ytre seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike fram til kunne ytre seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike kunnskapsområder, forstå og ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, og vurdere egne ferdigheter. kunnskapsområder, forstå og ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, og vurdere egne ferdigheter. 8 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Referat fra SRY-møte 1 2014

Referat fra SRY-møte 1 2014 Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: 23 30 12 10 E-post: kgk@udir.no Vår dato:5.2.14 Vår referanse: 2013/93 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 1 2014 Dato: 29.1.2014 Sted:

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Referat fra SRY-møte 4 2014

Referat fra SRY-møte 4 2014 Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: 23 30 12 10 E-post: kgk@udir.no Vår dato:20.6.14 Vår referanse: 2014/114 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 4 2014 Dato: 18.6.2014

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Referat fra SRY-møte 4 2012

Referat fra SRY-møte 4 2012 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 27 14 E-post: ahb@udir.no Vår dato: 26.9.2012 Vår referanse: 2011/119 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 4 2012 Dato: 6.9.2012 Sted:

Detaljer

SRY-møte 1-2011. Tilstede: Dato: 24.02.2011 Sted: Spekter, Oslo Godkjent referat

SRY-møte 1-2011. Tilstede: Dato: 24.02.2011 Sted: Spekter, Oslo Godkjent referat Vår saksbehandler: Tor-Åge Brekkvassmo Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: tor-age.brekkvassmo@udir.no Vår dato: 28.03.2011 Vår referanse: 2009/2446 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1-2011 Dato: 24.02.2011

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Referat fra SRY-møte 7 2014

Referat fra SRY-møte 7 2014 Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: 23 30 12 10 E-post: kgk@udir.no Vår dato:9.12. 14 Vår referanse: 2014/114 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 7 2014 Dato: 4.12.2014

Detaljer

Referat fra SRY-møte 5 2014

Referat fra SRY-møte 5 2014 Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: 23 30 12 10 E-post: kgk@udir.no Vår dato:30.9.14 Vår referanse: 2014/114 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 5 2014 Dato: 10.9.2014

Detaljer

Utkast til referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY)

Utkast til referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Utkast til referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2009, Hotel Gabels Hus, Oslo Tilstede: SRY Espen Lynghaug, NHO Øystein Gudbrands, LO (vara for Rolf Jørn Karlsen) Bente

Detaljer

Referat fra SRY-møte 5 2012

Referat fra SRY-møte 5 2012 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 27 14 E-post: ahb@udir.no Vår dato: 8.11.2012 Vår referanse: 2011/119 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 5 2012 Dato: 1.11.2012

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Referat fra SRY-møte 6 2013

Referat fra SRY-møte 6 2013 Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: 23 30 12 10 E-post: kgk@udir.no Vår dato: 8.11.2013 Vår referanse: 2013/93 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 6 2013 Dato: 31.10.2013

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel

Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel Tilstede: SRY Espen Lynghaug - NHO Rolf Jørn Karlsen LO Mette Henriksen Aas, LO Marit Kristensen, YS Liv Ragnhild

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Referat fra SRY-møte 2 2013

Referat fra SRY-møte 2 2013 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 27 14 E-post: ahb@udir.no Vår dato: 07.05.2013 Vår referanse: 2013/93 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 2 2013 Dato: 19.4.2013

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Referat fra rådsmøte nr. 6

Referat fra rådsmøte nr. 6 Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 24.01.2014 Vår referanse: 2013/583 Deres dato: Deres referanse: Medlemmer i det faglige råd Referat fra rådsmøte nr. 6 Dato: 04.12.13 Tid: 09:00

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

SRY-møte 4-2010. Tilstede: Dato: 28. oktober Sted: Stavanger. Godkjent referat

SRY-møte 4-2010. Tilstede: Dato: 28. oktober Sted: Stavanger. Godkjent referat Samarbeidsrådet for yrkesopplæring Kolstadgata 1. 0607 OSLO. Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Vår saksbehandler: Tor-Åge Brekkvassmo Direkte tlf: 23 30 12 40 E-post: tor-age.brekkvassmo@udir.no Vår dato:

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Saksliste for SRY- møte 4. mars 2014

Saksliste for SRY- møte 4. mars 2014 Saksliste for SRY- møte 4. mars 2014 Sted: LO s lokaler Møteramme: kl. 10:00-15:00 1. Godkjenning av dagsorden 2. Godkjenning av referat fra møtet 29.01.2014 3. «Søkere til læreplass en kartlegging av

Detaljer

SRY-møte 5-2011. Tilstede: Dato: 09.09.2011 Sted: Hotel Mercure Josefshof Vienna, Wien Utkast til referat

SRY-møte 5-2011. Tilstede: Dato: 09.09.2011 Sted: Hotel Mercure Josefshof Vienna, Wien Utkast til referat Vår saksbehandler: Tor-Åge Brekkvassmo Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: tor-age.brekkvassmo@udir.no Vår dato: 09.09.2011 Vår referanse: 2011/119 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5-2011 Dato: 09.09.2011

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Referat fra SRY-møte 6 2014

Referat fra SRY-møte 6 2014 Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: 23 30 12 10 E-post: kgk@udir.no Vår dato:30.10. 14 Vår referanse: 2014/114 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 6 2014 Dato: 29.10.2014

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013

Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013 Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 04.02.2013 Vår referanse: 2013/583 Deres dato: Deres referanse: Medlemmer i det faglige råd Innkalling til rådsmøte nr. 1/2013 Dato: 12.02.13 Tid:

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Innkalling til rådsmøte 17. oktober 2012/ FRNA

Innkalling til rådsmøte 17. oktober 2012/ FRNA Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 19 E-post: mvm@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 08.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/499 Deres referanse: Innkalling til rådsmøte 17. oktober

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 83 E-post: kari.fyhn@utdanningsdirektoratet.no Dato: 15.2.2013 Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) 13. februar 2013 kl. 11:30-15:30

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Referat møte i Faglig råd for design og håndverk 18. & 19. april 2013

Referat møte i Faglig råd for design og håndverk 18. & 19. april 2013 Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 22.4.2013 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til Rådsmedlemmer faglig

Detaljer

Nasjonal oppstartsamling Implementering av retningslinjer for realkompetansevurdering. Torsdag 5. juni 2014 Radisson Blu Oslo Airport

Nasjonal oppstartsamling Implementering av retningslinjer for realkompetansevurdering. Torsdag 5. juni 2014 Radisson Blu Oslo Airport Nasjonal oppstartsamling Implementering av retningslinjer for realkompetansevurdering Torsdag 5. juni 2014 Radisson Blu Oslo Airport Samfunnsmandatet Regjeringa har som visjon at Noreg skal vere eit leiande

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Vår dato: 10.08.2011 Vår referanse: 2011/84 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Dato: 25.08.11 Tid: 11:00 15:00 Sted: Rica Oslo Hotell, Europarådetsplass

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer