(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

Transkript

1 (12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A61K 31/496 (06.01) A61K 4/06 (06.01) A61P 31/18 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr (86) Int.inng.dag og søknadsnr PCT/US0/06277 (22) Inng.dag (8) Videreføringsdag (24) Løpedag (30) Prioritet , US, 60/,767 (41) Alm.tilgj (4) Meddelt (73) Innehaver Bristol-Myers Squibb Co, P O Box 4000, US-NJ PRINCETON, USA (72) Oppfinner Pin-Fang Lin, 0 Barn Hill Lane, US-CT06111 NEWINGTON, USA Beata Nowicka-Sans, 0 Barn Hill Lane, US-CT06111 NEWINGTON, USA Gregory Yamanaka, 22 Brookview Lane, US-CT0647 MIDDLETOWN, USA (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse 1-benzoyl-4-[2-[4-metoksy-7-(3-metyl-1H-1,2,4-triazol-1-yl)-1H-pyrrolo[2,3-c]pyridin-3-yl]- 1,2-dioksoetyl]-piperazin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og minst et annet middel, anvendt for behandling av AIDS eller HIV-infeksjon samt farmasøytisk preparat omfattende samme (6) Anførte publikasjoner WO A1 (7) Sammendrag Oppfinnelsen omfatter farmasøytiske sammensetninger og fremgangsmåter for anvendelse av forbindelse I i kombinasjon med andre midler for behandling av pasienter med AIDS eller HIV-infeksjon.

2 1 KRYSS-REFERANSE TIL RELATERTE SØKNADER Denne søknaden krever prioritet fra U.S. provisional application USSN 60/.767, innlevert 24. mars 04. BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN 1 HIV-1 (human immunsviktvirus-1)-infeksjon forblir et medisinsk hovedproblem, med et estimat på 42 million mennesker infisert verden over ved slutten av 02. Antallet tilfeller av HIV og AIDS (ervervet immunsvikt syndrom) har økt raskt. I 02 ble omtrent million nye infeksjoner rapportert og 3,1 million mennesker døde av AIDS. For tiden omfatter tilgjengelige medikamenter for behandling av HIV ti nukleosid reverstranskriptase (RT)-inhibitorer eller godkjente enkle pillekombinasjoner: zidovudin eller AZT (eller Retrovir ), didanosin eller DDI (eller Videx ), stavudin eller D4T (eller Zerit ), lamivudin eller 3TC (eller Epivir ), zalcitabin eller DDC (eller Hivid ), abacavir succinat (eller Ziagen ), tenofovir disoproxil-fumaratsalt (eller Viread ), emtricitabin (eller Emtriva ), Combivir (inneholder 3TC og AZT), Trizivir (inneholder abacavir, 3TC og AZT); tre ikke-nukleosid reverstranskriptaseinhibitorer: nevirapin (eller Viramune ), delavirdin (eller Rescriptor ) og efavirenz (eller Sustiva ), åtte peptidomimetiske proteaseinhibitorer eller godkjent formuleringer: sakinavir (eller Invirase eller Fortovase ), indinavir (eller Crixivan ), ritonavir (eller Norvir ), nelfinavir (eller Viracept ), amprenavir (eller Agenerase ), atazanavir (Reyataz ), fosamprenavir (eller Lexiva), Kaletra (inneholder lopinavir og ritonavir) og én fusjonsinhibitor enfuvirtid 2 30 (eller T- eller Fuzeon ). Hver av disse medikamenter kan bare forbigående begrense viral replikasjon hvis anvendt alene. Imidlertid, når anvendt i kombinasjon, har disse medikamenter en inngående effekt på viremi og sykdomsprogresjon. Faktisk er betydelige reduksjoner i dødsrater blant AIDS-pasienter nylig dokumentert som en konsekvens av den utstrakte anvendelsen av kombinasjonsterapi. Til tross for disse imponerende resultater misslykkes 30 til 0% av pasienter til slutt med kombinasjons medikamentterapier. Utilstrekkelig medikament potens, ikke egnethet, begrenset vevs penetrering og medikamentspesifikke begrensninger innen visse celletyper (f.eks. de fleste nukleosidanaloger kan ikke være

3 2 fosforylert i hvilende celler) kan redegjøre for den ufullstendige undertrykkingen av sensitive virus. Videre fører den høye replikasjonsraten og raske turnover av HIV-1 kombinert med den frekvente innføringen av mutasjoner til de tilsynelatende medikamentresistente variantene og behandlingssvikt når suboptimale medikamentkonsentrasjoner er til stede (Larder og Kemp; Gulick; Kuritzkes; Morris-Jones et al; Schinazi et al; Vacca og Condra; Flexner; Berkhout og Ren et al; (Ref. 6-14)). Således er det kontinuerlig behov for nye forbidelser og fremgangsmåter for behandling av HIV-infeksjon. 1-Benzoyl-4-[2-[4-metoksy-7-(3-metyl-1H-1,2,4-triazol-1-yl)-1H-pyrrolo[2,3- c]pyridin-3-yl]-1,2-dioksoetyl]-piperazin (forbindelse 1) er en HIV-1-bindingsinhibitor som demonstrerer kraftig antiviral aktivitet mot en rekke laboratorie og kliniske stammer av HIV-1 (se U.S. patentsøknad US , publisert 6. nov. 03). 1 Forbindelse 1 virker ved å selektivt forhindre binding av det ytre virale kappeprotein gp1 til sin cellulære reseptor CD4. Binding av gp1 til CD4 er det første trinnet i viral inntreden og er distinkt fra den påfølgende interaksjonen med en kjemokinreseptor (CCR eller CXCR4) eller virus-celle fusjon hendelse. Ved å hemme denne interaksjonen blokkerer forbindelse 1 virale opptak til celler. BESKRIVELSE IFØLGE OPPFINNELSEN 2 Oppfinnelsen omfatter farmasøytiske sammensetninger og deres anvendelse ved behandling av HIV-infeksjon og AIDS. Et aspekt ved oppfinnelsen er 1-benzoyl-4-[2-[4-metoksy-7-(3-metyl-1H-1,2,4- triazol-1-yl)-1h-pyrrolo[2,3-c]pyridin-3-yl]-1,2-dioksoetyl]-piperazin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og minst et annet middel, anvendt for behandling av AIDS eller

4 HIV-infeksjon valgt fra gruppen bestående av nukleosid-hiv-reverstranskriptaseinhibitorene didanosin, emtricitabin og zalcitabin, ikke-nukleosid-hiv-reverstranskriptaseinhibitorene delavirdin og efavirenz, HIV-proteaseinhibitorene ritonavir og sakinavir og HIV-fusjonsinhibitoren enfuvirtid, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor EC0 forholdet mellom nevnte piperazinforbindelse til nevnte andre middel er 1:1, 1:2, eller 2,:1, for behandling av HIV infeksjon hos en human pasient. Et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er farmasøytisk preparat omfattende en terapeutisk effektiv mengde av 1-benzoyl-4-[2-[4-metoksy-7-(3-metyl-1H-1,2,4-triazol-1- yl)-1h-pyrrolo[2,3-c]pyridin-3-yl]-1,2-dioksoetyl]-piperazin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og minst ett annet middel, anvendelig for behandling av AIDS eller HIV-infeksjon valgt fra gruppen bestående av nukleosid-hiv-reverstranskriptaseinhibitorene didanosin, emtricitabin og zalcitabin, ikke-nukleosid-hiv-reverstranskriptaseinhibitorene delavirdin og efavirenz, HIV-proteaseinhibitorene ritonavir og sakinavir og HIV-fusjonsinhibitoren enfuvirtid, eller farmasøytisk akseptable salter derav, og en farmasøytisk akseptabel bærer, hvor EC0 forholdet mellom nevnte piperazinforbindelse til nevnte andre middel er 1:1, 1:2, eller 2,:1. Kombinasjon, koadministrering, samtidig, og lignende betegnelser med henvisning til administrering av forbindelse 1 med minst et anti-hiv-middel betyr at komponentene er del av en kombinasjons antiretroviral terapi eller meget aktiv antiretroviral terapi (HAART) som forstått av praktiserende leger i området AIDS og HIVinfeksjon. Terapeutisk effektive betyr mengden av middel nødvendig for å gi en meningsfull pasient fordel som forstått av praktiserende leger i området AIDS og HIVinfeksjon. Generelt er målene til behandling undertrykking av viral-ladning, restaurering og bevaring av immunologisk funksjon, forbedret livskvalitet og reduksjon av HIV-relatert sykdom og dødelighet. Pasient betyr en person infisert med HIV-viruset og egnet for terapi som forstått av praktiserende leger i området AIDS og HIV-infeksjon. Behandling, terapi, kur, HIV-infeksjon, ARC, AIDS og relatert betegnelser blir anvendt som forstått av praktiserende leger i området AIDS og HIVinfeksjon.

5 4 1 Oppfinnelsen omfatter alle farmasøytiske akseptable saltformer av forbindelse 1. Farmasøytisk akseptable salter er de hvor motionene ikke bidrar betydelig til den fysiologisk aktiviteten eller toksisiteten av forbindelsene og som sådan funksjon som farmakologiske ekvivalenter. I mange tilfeller har salter fysiske egenskaper som gjør dem ønskelige for formulering, slik som oppløselighet eller krystallinitet. Saltene kan fremstilles i henhold til vanlige organiske teknikker ved anvendelse av kommersielt tilgjengelig reagenser. Egnete anioniske saltformer omfatter acetat, acistrat, besylat, bromid, klorid, citrat, fumarat, glukuronat, hydrobromid, hydroklorid, hydrojodid, jodid, laktat, maleat, mesylat, nitrat, pamoat, fosfat, succinat, sulfat, tartrat, tosylat og xinofoat. Oppfinnelsen omfatter også alle solverte former av forbindelse 1, spesielt hydrater. Solvater bidrar ikke betydelig til den fysiologiske aktiviteten eller toksisiteten av forbindelsene og som sådan funksjon som farmakologiske ekvivalenter. Solvater kan dannes i støkiometriske mengder eller kan dannes fra adventivt løsningsmiddel eller en kombinasjon av begge. Én type av solvat er hydrat. Noen hydratiserte former omfatter monohydrat, hemihydrat og dihydrat. Biologiske fremgangsmåter 2 30 Forbindelse 1 demonstrerte synergistiske eller additiv-synergistiske HIV-antiviral aktivitet når anvendt sammen med en rekke andre antivirale midler, som beskrevet nedenfor. Virus og cellelinjer. T-cellenlinjene MT-2 og PM-1 ble oppnådd gjennom AIDS forsknings- og referansereagensprogrammet ( the AIDS Research and Reference Reagent Program ), NIAID, og ble medvirket henholdsvis av Dr. D. Richman og Dr. R. Gallo. Begge cellelinjer ble dyrket i RPMI 1640 medium supplert med % føtalt bovint serum, 2 mm L-glutamin og splittet ( sub-cultured ) to ganger pr. uke. LAI-stammen av HIV-1 ble oppnådd fra Fred Hutchinson Cancer Research og Bal-stammen var fra NIH. Begge virus stokker ble amplifisert og titeret i MT-2-celler (LAI) og PM-1-celler (Bal) ved anvendelse av et virus infiseringsforsøk. Kjemikalier. Forbindelse 1, didanosin, efavirenz og enfuvirtid ble syntetisert ved anvendelse av publiserte eller kjente reaksjoner, Ritonavir, sakinavir og delavirdin ble ekstrahert fra kommersielle formuleringer de foreskrevne medikamentene og renset ved

6 anvendelse av publisert eller vanlige teknikker. Zalcitabin ble oppnådd fra National Institutes of Health. Emtricitabin ble anskaffet fra fra Moravek Biochemicals. 3-[(4- fluorbenzyl)metoksykarbamoyl]-2-hydroksyakrylsyre (forbindelse 2) og 2-(2,2)-dimetyl-- okso-[1,3]-dioksolan-4-yliden)-n-(4-fluorbenzyl)-n-metoksyacetamid (forbindelse 3) er beskrevet i US patent Renheter av anti-hiv-midler var større enn 9% bortsett fra for AMD-30 (>90%), Sch-D (80%) og UK (>90%). Medikament mottakelighet og cytotoksisitetsforsøk. For medikament mottakelighetsforsøk ble MT-2-celler infisert med HIV-1-LAI (eller PM-1-celler med HIV-1-Bal) ved en MOI på 0,00 og utsådd i 96-brønners mikrotiter plater (0,1 x 6 celler/ml) inneholdende seriefortynninger av testforbindelser. Medikamentkombinasjonene ble satt opp ved anvendelse av forhold av de to medikamentene på 1:1, 1:2, og 2,:1 ganger EC 0 -verdien bestemt for hvert medikament i tidligere multiple forsøk. Hvert medikamentforhold besto av et array på 3-ganger seriefortynninger og ble utført i kvadruplikat. Platene ble inkubert ved 37 o C/% CO 2. MT-2-cellene infisert med HIV-1-LAI ble inkubert i dager. På dag fem etter infeksjon ble l fra hver brønn høstet og kvantifisert ved et reverstranskriptase (RT)-forsøk eller i prøver som involverer ikke-nukleosid RT-inhibitorer, et MTS-forsøk. PM-1-cellene infisert med HIV-1-Bal og anvendt for å studere kombinasjonene med CCR-inhibitorer ble inkubert i seks dager. På dag seks etter infeksjon ble l fra hver brønn høstet, - og 0-ganger fortynnet og kvantifisert ved p24-forsøk. Cytotoksisitetsforsøk ble utført ved anvendelse av ikkeinfiserte celler, eksponert for de samme medikamentkombinasjonene og inkubert i seks dager. Cellelevedyktighet ble bestemt ved et MTS-forsøk. CC 0 -verdiene ble beregnet ved anvendelse av den eksponentielle formen av median effekt ligningen som nevnt nedenfor for beregning av EC 0. Analyser av medikament kombinasjonseffekter. For bestemmelse av CI-verdier ble medikamenter fortynnet i et fiksert forhold og multiple forhold ble analysert. Medikamentet seriefortynninger spente om et område av konsentrasjoner nær EC 0 -verdien for hver forbindelse, slik at ekvivalente antiviral-aktiviteter kunne sammenlignes. Konsentrasjonsresponskurver ble beregnet for hvert individuelt medikament og hver kombinasjon ved anvendelse av median effekt ligningen. Ligningen ble tilpasset ved anvendelse av en ikke-lineær regresjons rutine (Proc Nlin) i PC SAS versjon 8,01 (SAS Institute Inc., SAS Versjon 8,01, Cary, NC: SAS Institute Inc., 1990).

7 6 EC 0 -verdier for hvert medikament ble bestemt fra det enkelte medikamentforsøk, ved anvendelse av median effekt ligningen, Fa = 1/[1+ (ED 0 /medikamentkonsentrasjon) m ]. I denne ligningen står Fa for fraksjon påvirket, og representerer fraksjonen av viral-ladning som er inaktivert. For eksempel indikerer Fa på 0,7 at viral-replikasjon har vært hemmet med 7% i forhold til ikkemedikamentkontrollene. ED 0 er medikamentkonsentrasjon som er forventet å redusere mengden av virus med 0% og m er en parameter som reflekterer stigningen av konsentrasjonsresponskurven. For å bedømme antivirale effekter av forskjellige medikament kombinasjonsbehandlinger ble kombinasjonsindekser (CIer) beregnet i henhold til Chou og Rideout. Kombinasjonsindeksen ble regnet ut som CI = [D] 1/[Dm]1+ [D] 2/[Dm] I denne ligningen er [Dm]1 og [Dm]2 konsentrasjonene av medikamenter som individuelt ville produsere et spesifikt nivå av effekt, mens [D]1 og [D]2 er konsentrasjonene av medikamenter i kombinasjon som ville produsere sammenivåav effekt. Teoretisk er additivitet underforstått hvis CIen er lik en, synergi hvis CIen er mindre enn en og antagonisme hvis CIen er større enn en. Imidlertid indikerer omfattende erfaring med kombinasjonsundersøkelser at det er iboende laboratorie-variabler som må tas i betraktning i tolkning av CIene. I bestefall kan vi konstruere et område som inneholder lignende verdier for CIen, gitt støyen i dataene. I denne rapporten er disse områder angitt i parenteser etter hvert punktestimat av CIen. For eksempel når vi rapporterer en CI på 0,3 (0,46, 0,60) betyr dette at vårt beste estimat av CIen er 0,3, men på grunn av støy i dataene er også verdier fra 0,46 til 0,60 rimelig verdier for CIen. Dette området, 0,46 til 0,60, faller fullstendig under verdien på 1,0 og således er alle sannsynlige verdier for CIen mindre enn 1,0. Derfor kan vi slutte til synergistisk adferd for dette tilfelle. Hvis området faller fullstendig ovenfor 1,0 ville vi slutte til antagonistisk adferd. Hvis området ble til omfatter 1,0 ville vi slutte til additivitet.

8 7 Ved å utføre kombinasjonsforsøket nedenfor ble EC 0 for forbindelse 1 og hver sammenlignbare forbindelse bestemt under behandlingen for hver undersøkelse og anvendt i de påfølgende dataanalyser. De bestemte verdiene er i overensstemmelse med våre tidligere publiserte data og er vist i tabell 1. Tabell 1. Anti-HIV-aktivitet av forbindelsene anvendt i tomedikamentkombinasjonsundersøkelser. Forbindelse EC0 (μm) Høyeste konsentrasjon anvendt (μm) Forbindelse 1 0,0001-0,0003 0,1 Zalcitabin 0,034 1 Didanosin 0, Emtricitabin 0,02 30 Efavirenz 0,001 0,1 Delavirdin 0,02 0, Sakinavir 0,00 3,0 Ritonavir 0,007 3,0 Enfuvirtid 0,001 0,9 T-1249 AMD-30 0,00 0,8 SchC 0,0009 0,9 SchD UK-427,87 Forbindelse 2 0,079 4,0 Tomedikament-kombinasjoner av forbindelse 1 med nukleosid reverstraskriptaseinhibitorer. Nukleosid RT-inhibitorer ble kombinert med forbindelse 1 i et konsentrasjonsområde nær EC0-verdien for hver forbindelse, slik at ekvivalente antiviral-aktiviteter kunne sammenlignes. Alle estimater ble regnet ut ved anvendelse av SAS Proc NLIN og en to-parameter logistisk. Data er presentert i tabell 2 som kombinasjonsindeksener og de asymptotiske konfidensintervallene for RT-inhibitorer ved forskjellige molforhold (se materialer og fremgangsmåter). Nukleosid RT-inhibitorer viser

9 8 synergistisk til additiv-synergistisk antivirale effekter i kombinasjon med forbindelse 1. Ingen signifikant antagonisme av anti-hiv-aktivitet er observert. Ingen forbedret cytotoksisitet ble støtt på ved de høyeste konsentrasjonene testet med hvilken som helst av medikamentkombinasjonene, som målt ved MTS-reduksjonsforsøk. Tabell 2. Tomedikament-kombinasjoner ved anvendelse av forbindelse 1 og nukleosid reverstranskriptaseinhibitorer. Molarforhold b (EC 0 - Kombinasjonsindekser av % HIV-hemming forhold) a (konfidensintervall) 0% 7% 90% Zalcitabin 1:0 (1:1) 0,8 (0,46, 0,69) 0,61 (0,43, 0,78) 0,69 (0,39, 1,00) 1: (1:2,) 0, (0,47, 0,63) 0,6 (0,44, 0,68) 0,6 (0,43, 0,86) 1:40 (2,:1) 0,24 (0,22, 0,26) 0,18 (0,16, 0,) 0,14 (0,12, 0,17) Emtricitabin 1:0 (1:1) 0,42 (0,3, 0,0) 0,49 (0,37, 0,61) 0,60 (0,38, 0,83) 1:00 (1:2,) 0,19 (0,1, 0,22) 0,3 (0,26, 0,44) 0,67 (0,36, 0,99) 1:80 (2,:1) 0,11 (0,09, 0,12) 0,26 (0,21, 0,31) 0,67 (0,44, 0,89) Didanosin 1:00 (1:1) 0,31 (0,29, 0,32) 0,16 (0,1, 0,17) 0,08 (0,08, 0,09) 1:000 0,27 (0,23, 0,31) 0,31 (0,24, 0,38) 0,3 (0,23, 0,48) 1:800 (2,:1) 0,1 (0,11, 0,19) 0,31 (0,22, 0,40) 0,6 (0,31, 0,98) a Forhold av forbindelse 1 til sammenlignbar forbindelse. Totalresultat Synergistisk Synergistisk Synergistisk b en nedre grense av det asymptotiske konfidensintervallet større enn 1 indikerer antagonisme, en øvre grense på mindre enn 1 indikerer synergisme ogen verdi på 1 inneholdt i intervalet indikerer additivitet. 9% konfidensintervallene er vist i parentes og representerer et mål for variabilitet i dataene. 1 Tomedikament-kombinasjoner av forbindelse 1 med ikke-nukleosid reverstraskriptaseinhibitorer. Resultatene presentert i tabell 3 viser at den kombinerte effekt av forbindelse 1 med efavirenz og delavirdin er synergistisk. Ingen forbedret cytotoksisitet ble observert ved de høyeste konsentrasjonene testet med hvilken som helst av medikamentkombinasjonene. Tabell 3. Tomedikament-kombinasjoner ved anvendelse av forbindelse 1 og ikkenukleosid reverstranskriptaseinhibitorer. Molarforhold (EC 0 -forhold) a Kombinasjonsindekser av % HIV-hemming b (konfidensintervall) 0% 7% 90% Efavirenz 1:2, (1:1) 0,70 (0,0, 0,89) 0,47 (0,30, 0,64) 0,32 (0,13, 0,0) 1:6,2 (1:2,) 0,47 (0,28, 0,6) 0,46 (0,21, 0,70) 0,4 (0,06, 0,83) 1:1 (2,:1) 0,2 (0,36, 0,69) 0,39 (0,21, 0,7) 0,30 (0,08, 0,1) Delavirdin Totalresultat Synergistisk

10 9 Tabell 3. Tomedikament-kombinasjoner ved anvendelse av forbindelse 1 og ikkenukleosid reverstranskriptaseinhibitorer. Molarforhold (EC 0 -forhold) a Kombinasjonsindekser av % HIV-hemming b Totalresultat (konfidensintervall) 0% 7% 90% 1:8,33 (1:1) 0,90 (0,7, 1,06) 0,49 (0,38, 0,61) 0,28 (0,18, 0,39) 1:,8 (1:2,) 0,7 (0,42, 0,71) 0, (0,36, 0,7) 0,7 (0,26, 0,89) Synergistisk 1:3,33 (2,:1) 0,64 (0,49, 0,78) 0,46 (0,31, 0,60) 0,34 (0,17, 0,0) a Forhold av forbindelse 1 til sammenlignbar forbindelse. b en nedre grense av det asymptotiske konfidensintervallet større enn 1 indikerer antagonisme, en øvre grense på mindre enn 1 indikerer synergisme og en verdi på 1 inneholdt i intervalet indikerer additivitet. 9% konfidensintervallene er vist i parentes og representerer et mål for variabilitet i dataene. Tomedikament-kombinasjoner involverer forbindelse 1 og HIV-proteaseinhibitorer. Generelt er proteasekombinasjoner med forbindelse 1 synergistisk til additiv-synergistisk. Ingen cytotoksisitet ble observert ved de høyeste konsentrasjonene anvendt i hvilken som helst av disse kombinasjons antiviral-forsøk. Resultater fra denne tomedikamentkombinasjons undersøkelsen er oppsummert i tabell 4. 1 Tabell 4. Tomedikament-kombinasjon ved anvendelse av forbindelse 1 og proteaseinhibitorer. Molarforhold (EC 0 -forhold) a b Kombinasjonsindekser av % HIV-hemming (konfidensintervall) 0% 7% 90% Ritonavir 1:33,3 (1:1) 0,60 (0,49, 0,72) 0,61 (0,4, 0,77) 0,70 (0,41, 0,99) 1:83,3 (1:2,) 0,4 (0,4, 0,63) 0,8 (0,44, 0,71) 0,73 (0,46, 1,00) 1:13,3 (2,:1) 0,23 (0,, 0,26) 0, (0,17, 0,24) 0,19 (0,14, 0,24) Sakinavir Totalresultat Synergistisk 1:33,3 (1:1) 0,31 (0,28, 0,33) 0,31 (0,28, 0,3) 0,32 (0,26, 0,38) 1:83,3 (1:2,) 0,60 (0,2, 0,67) 0,67 (0,6, 0,79) 0,77 (0,6, 0,97) Synergistisk 1:13,3 (2,:1) 0,39 (0,33, 0,4) 0,9 (0,46, 0,72) 0,90 (0,8, 1,22) a Forhold av forbindelse 1 til sammenlignbar forbindelse. b en nedre grense av det asymptotiske konfidensintervallet større enn 1 indikerer antagonisme, en øvre grense på mindre enn 1 indikerer synergisme og en verdi på 1 inneholdt i intervalet indikerer additivitet. 9% konfidensintervallene er vist i parentes og representerer et mål for variabilitet i dataene. Tomedikament-kombinasjoner av forbindelse 1 med entry-inhibitorer. Resultatene presentert i tabell indikerer at kombinasjonen av forbindelse 1 med AMD-30 er sterkt synergistisk ved 0 og 7% hemningnivåene, med tendens til additivitet ved 90%. Det er derfor klassifisert som moderat synergistisk. Ingen signifikant cytotoksisitet ble observert ved den høyeste konsentrasjonen av de kombinerte medikamenter.

11 Tabell. Anti-HIV-aktivitet fra en tomedikament-kombinasjon ved anvendelse av forbindelse 1 og entry-inhibitorer Tomedikament-kombinasjoner av forbindelse 1 med en HIV-integraseinhibitor. Resultatene presentert i tabell 6 indikerer at kombinasjonen av forbindelse 1 med forbindelse 2 (referanseeksempel) er moderat synergistisk. Ingen betydelig cytotoksisitet ble observert at den høyeste konsentrasjonen på de kombinerte medikamenter. Tabell 6. Anti-HIV-aktivitet fra en tomedikament-kombinasjon ved anvendelse av forbindelse 1 og forbindelse 2 (referanseeksempel) 1 Molarforhold (EC 0 -forhold) a Kombinasjonsindekser av % HIV-hemming b (konfidensintervall) 0% 7% 90% BMS-383 1:80 (1:1) 0,48 (0,39, 0,8) 0,1 (0,37, 0,6) 0,4 (0,31, 0,76) 1:0 (1:2,) 0,44 (0,36, 0,3) 0,1 (0,37, 0,6) 0,9 (0,34, 0,8) 1:32 (2,:1) 0,0 (0,36, 0,63) 0,70 (0,44, 0,97) 1,00 (0,41, 1,9) a Forhold av forbindelse 1 til sammenlignbar forbindelse. Total-resultat Molarforhold (EC 0 - Kombinasjonsindekser av % HIV-hemming b (konfidensintervall) Totalresultat forhold) a 0% 7% 90% Enfuvirtid 1: (1:1) 0,47 (0,40, 0,4) 0,3 (0,42, 0,6) 0,60 (0,39, 0,81) 1:2 (1:2,) 0,48 (0,37, 0,60) 0,60 (0,40, 0,80) 0,7 (0,3, 1,1) Synergistisk 1:4 (2,:1) 0,3 (0,29, 0,40) 0,47 (0,37, 0,7) 0,63 (0,40, 0,86) a Forhold av forbindelse 1 til sammenlignbar forbindelse. b en nedre grense av det asymptotiske konfidensintervallet større enn 1 indikerer antagonisme, en øvre grense på mindre enn 1 indikerer synergisme og en verdi på 1 inneholdt i intervalet indikerer additivitet. 9% konfidensintervallene er vist i parentes og representerer et mål for variabilitet i dataene. Moderat- Synergistisk b en nedre grense av det asymptotiske konfidensintervallet større enn 1 indikerer antagonisme, en øvre grense på mindre enn 1 indikerer synergisme og en verdi på 1 inneholdt i intervalet indikerer additivitet. 9% konfidensintervallene er vist i parentes og representerer et mål for variabilitet i dataene. Farmasøytisk sammensetning og anvendelige fremgangsmåter Forbindelse 1 hemmer HIV-binding, et essensielt trinn i HIV-replikasjon, ogkan være anvendelige for behandlingen av HIV-infeksjon og de påfølgende patologiske tilstander slik som AIDS eller ARC. Som vist ovenfor er forbindelse 1 aktiv sammen med

12 en rekke andre midler og kan være spesielt fordelaktig i HAART og andre nye kombinasjonssammensetninger og terapier. Forbindelse 1 vil generelt bli gitt som en farmasøytisk sammensetning og den aktive bestanddelen av sammensetningen kan omfattes av forbindelse 1 alene eller forbindelse 1 og minst et annet middel anvendt for behandling av AIDS eller HIVinfeksjon. Sammensetningene vil generelt være laget med en farmasøytisk akseptert bærer eller konstituent og kan inneholde konvensjonell eksipienter. Sammensetningene er laget ved anvendelse av vanlige formuleringsteknikker. Oppfinnelsen omfatteralle konvensjonelle former. Faststoff- og væske-sammensetninger er foretrukket. Noen faststoff-former omfatter pulvere, tabletter, kapsler og pastiller. Tabletter omfatter tyggbart, bufret og forlenget frigjøring. Kapsler omfatter enterisk belagte og forlenget frigjørings kapsler. Pulvere er både for oral anvendelse og rekonstituering i løsning. Pulvere omfatter lyofilisert og flashsmelte pulvere. I en faststoffsammensetning er forbindelse 1 og hvilket som helst antiretroviralt middel til stede i doseenhetsområder. Generelt vil forbindelse 1 være i et enhetsdoseområde på 1-00 mg/enhet. Noen eksempler på doser er 1 mg, mg, 0 mg, mg, 00 mg og 00 mg. Generelt vil andre antiretrovirale midler være til stede i et enhetsområde lignende til midler av den klassen anvendt klinisk. Typisk er dette 0,2-00 mg/enhet. Væsker omfatter vandige løsninger, siruper, eliksirer, emulsjoner og suspensjoner. I en væskesammensetning er forbindelse 1 og hvilket som helst antiretroviralt middel til stede i doseenhetsområder. Generelt vil forbindelse 1 være i et enhetsdoseområde på 1-0 mg/ml.noeneksemplerpådoserer1mg/ml,mg/ml,2mg/ml,0mg/mlog0 mg/ml. Generelt vil andre antiretrovirale midler være til stede i et enhetsområde lignende til midler av den klassen anvendt klinisk. Typisk er dette 1-0 mg/ml. Oppfinnelsen omfatter alle konvensjonelle administreringsmetoder; orale og parenterale (injisert intramuskulært, intravenøst, subkutant) metoder er foretrukket. Generelt vil doseringsregimet være lignende andre antiretrovirale midler anvendt klinisk. Typisk vil den daglige dosen være 1-0 mg/kg kroppsvekt daglig for forbindelse 1. Generelt er mer forbindelse nødvendig oralt og mindre parenteralt. Det spesifikke doseringsregimet vil imidlertid bestemmes av en lege ved anvendelse av sondere medisinsk bedømmelse.

13 12 Oppfinnelsen omfatter også abvendelser hvor forbindelse 1 er anvendt i kombinasjonsterapi. Det er, forbindelse 1 kan anvendes sammen med, men separat fra, andre midler anvendelige for behandling av AIDS og HIV-infeksjon. Noen av disse midler omfatter HIV-bindingsinhibitorer, CCR-inhibitorer, CXCR4-inhibitorer, HIVcellefusjonsinhibitorer, HIV-integraseinhibitorer, HIV-nukleosid reverstranskriptaseinhibitorer, HIV-ikke-nukleosid reverstranskriptaseinhibitorer, HIVproteaseinhibitorer, spirings og modningsinhibitorer, immunomodulatorer og antiinfektiver. I disse kombinasjonsfremgangsmåtene vil forbindelse 1 genereltbligittien daglig dose på 1-0 mg/kg kroppsvekt sammen med andre midler. De andre midlene vil generelt bli gitt i de mengdene anvendt terapeutisk. Det spesifikke doseringsregimet vil imidlertid bestemmes av en lege ved anvendelse av sondere medisinsk bedømmelse. Tabell 7 lister opp noen midler anvendelige for behandling av AIDS og HIVinfeksjon, som er egnet for foreliggende oppfinnelse. 1 Tabell 7. ANTIVIRALER Ritonavir (proteaseinhibitor) Sakinavir (proteaseinhibitor) Zalcitabin Fuzeon (Enfuvirtid, T-) DuPont Merck Abbott MEDIKAMENTNAVN PRODUSENT INDIKASJON Efavirenz (DMP 266) (-)6-klor-4-(S)- cyklopropyletynyl- 4(S)-trifluor- metyl-1,4-dihydro- 2H-3,1-benzoksazin- 2-on, STOCRINE (ikke-nukleosid RTinhibitor) Hoffmann- LaRoche Hoffmann-LaRoche Roche/Trimeris HIV-infeksjon, AIDS, ARC HIV-infeksjon, AIDS, ARC HIV-infeksjon, AIDS, ARC HIV-infeksjon, AIDS, ARC med AZT HIV-infeksjon, AIDS, viral fusjonsinhibitor

14 13 PATENTKRAV 1. 1-benzoyl-4-[2-[4-metoksy-7-(3-metyl-1H-1,2,4-triazol-1-yl)-1H-pyrrolo[2,3- c]pyridin-3-yl]-1,2-dioksoetyl]-piperazin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og minst et annet middel, anvendt for behandling av AIDS eller HIV-infeksjon valgt fra gruppen bestående av nukleosid-hiv-revers-transkriptaseinhibitorene didanosin, emtricitabin og zalcitabin, ikke-nukleosid-hiv-revers-transkriptaseinhibitorene delavirdin og efavirenz, HIV-proteaseinhibitorene ritonavir og sakinavir og HIV-fusjonsinhibitoren enfuvirtid, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor EC0 forholdet mellom nevnte piperazinforbindelse til nevnte andre middel er 1:1, 1:2, eller 2,:1, for behandling av HIV infeksjon hos en human pasient Farmasøytisk preparat omfattende en terapeutisk effektiv mengde av 1-benzoyl-4- [2-[4-metoksy-7-(3-metyl-1H-1,2,4-triazol-1-yl)-1H-pyrrolo[2,3-c]pyridin-3-yl]-1,2- dioksoetyl]-piperazin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og minst ett annet middel, anvendelig for behandling av AIDS eller HIV-infeksjon valgt fra gruppen bestående av nukleosid-hiv-revers-transkriptaseinhibitorene didanosin, emtricitabin og zalcitabin, ikke-nukleosid-hiv-revers-transkriptaseinhibitorene delavirdin og efavirenz, HIV-proteaseinhibitorene ritonavir og sakinavir og HIV-fusjonsinhibitoren enfuvirtid, eller farmasøytisk akseptable salter derav, og en farmasøytisk akseptabel bærer, hvor EC0 forholdet mellom nevnte piperazinforbindelse til nevnte andre middel er 1:1, 1:2, eller 2,:1. 2