Miljøstyring. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 Miljøstyring Sør-Trøndelag fylkeskommune November

2 2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden august-november Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Torbjørn Berglann /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen /s/ Prosjektmedarbeider - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 3

4 Sammendrag Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av hvordan overordnede miljømål er implementert i STFKs plan- og styringssystem, og hvordan igangsatte prosesser og tiltak støtter opp under fylkestingets vedtatte målsettinger. Undersøkelsens problemstilling er: Har den administrative ledelsen i STFK implementert overordnede miljømål i plan- og styringssystemet? Problemstillingen belyses med utgangspunkt i tre ulike politiske vedtak, som på ulikt vis omhandler integrering av miljømål i det ordinære plan- og styringssystemet. Faktagrunnlaget i rapporten er innhentet ved intervju og dokumentgjennomgang. Rapporten gir først en framstilling av miljøsatsingen i STFK i to perioder; og Deretter beskrives tiltak som er relatert til miljø- og klimapolitikken. Revisors vurdering er at miljøsatsingen i perioden i stor grad ble avviklet i forbindelse med at handlingsplan for LA21 ble avviklet rundt årtusenskiftet. LA21 skulle være en bærende strategi, men er så godt som usynlig i økonomiplanene og årsrapportene som er gjennomgått. Miljøspørsmålet er i all hovedsak berørt i generelle vendinger. Administrasjonen har, gjennom den daværende fylkesrevisjonens gjennomgang av handlingsplanen for LA21, fått en tilbakemelding om manglende oppfølging av politiske vedtak. Rapportens konklusjoner ble åpenbart ikke tatt til etterretning. Perioden innledes med at BMS ble innført. BMS skal blant annet gi et bredere rapporterings- og dermed styringsgrunnlag enn rene økonomisk parametere. Gjennomgangen i rapporten indikerer at heller ikke BMS førte til at miljø- og klimaspørsmål fikk plass i plan- og styringssystemet, til tross for at noe av tanken med å legge ned handlingsplanen for LA21 var at planens overordnede målsettinger skulle ivaretas gjennom BMS. Først gjennom et fylkestingsvedtak i 2006 kom indikatoren «Påvirkning på ytre miljø» inn i BMS. Revisor konstaterer at administrasjonen ikke har gitt indikatoren konkret innhold, til tross for at det er rundt tre år siden politisk nivå vedtok å innføre indikatoren. Revisors anser at administrasjonen ikke har prioritert å utarbeide en anvendelig indikator i tilstrekkelig grad. Resultatet av den manglende rapporteringen er at det ikke har vært mulig å gi et bilde av status på området, og i hvilken grad administrasjonen har fulgt opp fylketingets vedtak. De seinere årene har fylkestinget fattet flere vedtak, som kan forstås å avløse ovennevnte vedtak fra Et vedtak om miljøsertifisering kan oppfattes som en ny start for STFK på miljøområdet. Fra 2005 og utover har fylkestinget gradvis stilt krav til administrasjonen, gjennom vedtak om «grønn» innkjøpspolitikk, miljøsertifisering, fysisk miljø i skolen og miljøindikatorer i BMS. Vedtakene har delvis kommet til syne i strategiplanene og årsrapportene. Revisor vurderer likevel ikke administrasjonens oppfølging i perioden som en implementering av overordnede miljømål i plan- og styringssystemet. Vurderingen bygger på gjennomgangen av de nyere strategiplanene. Planene har en rekke generelle formuleringer, men et fåtall konkrete tiltak. Dersom det tas høyde for fylkesrådmannens notat i forbindelse med oppfølgingen miljø- og klimavedtaket i strategiplan framgår det at det nå arbeides med en del konkrete tiltak. Disse kan sies å støtte opp under fylkestingets vedtak på en del områder. Det gjelder for eksempel arbeidet med klimaplan, og samarbeidet med Trondheim kommune og Statens vegvesen om kollektivtrafikken i Trondheim. Et gjennomgående resultat er at miljømålsettingene vises i plansystemet, men at det ikke rapporteres om resultatene. Etablering av BMS-indikator for påvirkning på ytre miljø, med påfølgende rapportering er fortsatt ikke etablert. De to siste årene har miljø- og klimaproblematikk blitt viet en vesentlig større plass i strategiplanene, særlig på et overordnet nivå. I årsrapportene blir det likevel klart at det fortsatt ikke rapporteres på overordnede miljømålsettinger, eller i BMS. Fylkestingets vedtak om miljøsertifisering av STFK ble relativt raskt fulgt opp med sertifisering av fylkeshuset. Oppfølgingen vurderes å være i tråd med fylkestingets vedtak, og følgelig støtte opp under en av målsettingene. Sertifiseringen av den øvrige organisasjonen ligger ikke an til å gå like - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 4

5 raskt. Tatt i betraktning at det er om lag tre år siden vedtaket om miljøsertifisering ble fattet, anser revisor administrasjonens oppfølging som lite tilfredsstillende. Miljøkraftgruppa ble nedsatt tidlig i 2008, og avsluttet arbeidet i vår. Gruppas arbeid har resultert i en tiltaksliste, som sentrale personer i ledelsen i STFK ikke har felles oppfatning av om skal gjennomføres eller ikke. Det gir en usikkerhet omkring listas status, som etter revisors vurdering er uheldig. Videre indikerer intervjuene at gruppa kan være lite kjent utenfor fylkeshuset. En tredje faktor som bidrar til uklarhetene rundt miljøkraftgruppa er fylkesrådmannens forventninger til gruppa. Forventningene er omfattende, og går til dels betydelig ut over det arbeidet som gruppa har utført. Etter revisors vurdering er en rekke av elementene på fylkesrådmannens liste så vidt omfattende at de er umulige å gjennomføre innenfor fristen. Det er viktig at administrasjonen avklarer ansvarsforholdene rundt fylkesrådmannens liste over forventninger til miljøkraftgruppa. Det framgår av rapporten at STFK gjennomført tiltak både i bygg- og eiendomstjenesten og i innkjøpstjenesten. Det er lite i plan- og styringsdokumentene som tyder på at miljøtiltakene på disse to områdene kan relateres til handlingsplanen for LA21, eller til andre overordnede miljømål. Det ser heller ut for at lovverket (innkjøp) og økonomi (bygg og eiendom) har vært motivasjonen for å iverksette tiltak. Intervjuene viser at enkelte ledere ikke synes de har fått klare styringssignaler innenfor klima- og miljøområdet, og at de heller ikke oppfatter at det har vært noen særlig endring de seinere årene. Disse intervjuene indikerer et manglende samsvar mellom STFKs miljøambisjoner de to siste årene, og kunnskapen om disse på enhetene. Revisor konkluderer med at handlingsplanen for LA21 ikke ble implementert i plan- og styringssystemet, slik den skulle i følge fylkestingets vedtak fra Videre at administrasjonen i STFK ikke har maktet å implementere overordnede miljømål i plan- og styringssystemet på et seinere tidspunkt. Strategiplanene de to siste årene omhandler miljø- og klimaspørsmål i større grad enn tidligere. Revisor anser det som nødvendig å klargjøre hva som skal skje med fylkesrådmannens liste over forventninger til miljøkraftgruppa. På enkelte områder, som innenfor samferdselssektoren, bygg og eiendom og innkjøp, foregår det arbeid som må antas å støtte opp under fylkestingets vedtak på flere områder. Revisors innvending er ikke innholdet i arbeidet, men manglende systematikk. For å kontrollere hvorvidt man når vedtatte mål, og eventuelt justere kursen underveis, er det viktig med systematikk. Her synes det klart at STFK bør forsterke innsatsen. Med utgangspunkt i resultatene fra forvaltningsrevisjonen av fylkeskommunens oppfølging av handlingsplanen for LA21, vil revisor gi en generell anbefaling om at fylkesrådmannen bør tilrettelegge for en systematisering av miljø- og klimaarbeidet. Dette for å sikre at de overordede målsettingene nås. Mer spesifikt, og som et ledd i systematiseringen, anbefaler revisor at STFK prioriterer arbeidet med å utvikle indikatoren «påvirkning på ytre miljø» i BMS. Videre anbefaler revisor at fylkesrådmannen foretar en avklaring av hva som skal skje med miljøkraftgruppa og med listen over forventninger til gruppas arbeid. En slik avklaring vil bidra til å opprettholde STFKs miljøprofil, slik den framkommer i politiske vedtak. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 5

6 SAMMENDRAG INNLEDNING Brundtland-kommisjonen, Fredrikstad-erklæringen og LA Miljø og klima Rapportens oppbygging PROBLEMSTILLING, REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriterier Metode MILJØ- OG KLIMAPROBLEMATIKK I PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET Perioden Oversikt over sentrale hendelser og vedtak i perioden "LA 21 Handlingsplan for Sør-Trøndelag fylkeskommune" Miljø- og klimaspørsmål i økonomiplaner og årsrapporter Perioden Oversikt over sentrale hendelser og vedtak i perioden Balansert målstyring Miljø- og klimaspørsmål i BMS Miljø og klima i strategiplaner og årsrapporter Revisors vurdering MILJØ- OG KLIMAPROBLEMATIKK I PRAKSIS Miljøsertifisering Miljøkraftgruppa Miljø- og klimaarbeid som følge av andre styringssignaler Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon Anbefalinger KILDER VEDLEGG 1) REVISJONSKRITERIER VEDLEGG 2) FYLKESRÅDMANNENS FORVENTNINGER TIL MILJØKRAFTGRUPPA VEDLEGG 3) MILJØKRAFTGRUPPAS TILTAKSLISTE VEDLEGG 4) MILJØ OG KLIMA I ÅRSRAPPORTER, ØKONOMI- OG STRATEGIPLANER Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 6

7 1 Innledning Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) vedtok i februar 2008 å bestille forvaltningsrevisjon av fylkeskommunens miljøsatsing 1. Av saken framgår det at man ønsker at undersøkelsen skal rettes mot "vurderinger av hvordan overordnede miljømål er implementert i organisasjonens plan- og styringssystem, og hvordan igangsatte prosesser og tiltak støtter opp under fylkestingets vedtatte målsettinger". For å gi et bilde av hovedlinjene på miljø- og klimaområdet de siste 20 årene, gir vi en oversikt over noen sentrale hendelser. Disse hendelsene har, direkte og indirekte, hatt betydning for STFK. 1.1 Brundtland-kommisjonen, Fredrikstad-erklæringen og LA21 Det var i rapporten fra den FN-oppnevnte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) fra siste halvdel av 1980-tallet, Vår felles framtid, at begrepet bærekraftig utvikling ble lansert. Begrepet henspeiler på en samfunnsutvikling som tilfredsstiller våre behov i dag uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov eller ressursbruk, og som også tar hensyn til generasjonene som kommer etter oss 2. FN har fulgt opp rapporten på flere områder, blant annet gjennom FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i På konferansen vedtok man en handlingsplan for det 21. århundre, Agenda 21. I Agenda 21 ble verdens lokalsamfunn oppfordret til å ta ansvar for jordas utvikling, og for samfunnsutviklingen, ved å utarbeide en handlingsplan for miljø i det 21. århundre, Lokal Agenda 21 (LA 21). I februar 1998 gikk "Landskonferansen for Lokal Agenda21" av stabelen i Fredrikstad. Deltakerne kom fra frivillige organisasjoner, statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Formålet med konferansen var å mobilisere til en satsing på LA21-arbeid i Norge. Slutterklæringen fra konferansen, Fredrikstaderklæringen, ble vedtatt av 273 norske kommuner og av samtlige fylkeskommuner de neste 5 årene. I erklæringen heter det blant annet: "Vi vil mobilisere innbyggerne, organisasjonene og partene i arbeidslivet til aktiv medvirkning i lokale Agenda 21-prosesser og etablere egnede møteplasser og nettverk legge til grunn at arbeidet for en bærekraftig utvikling er et ansvar for alle samfunnssektorer sikre at arbeidet for bærekraftig utvikling preges av langsiktighet, systematikk og ønske om kontinuerlig forbedring. gjøre kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og rapporteringsdokumenter til praktiske og forpliktende verktøy i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling. Følge opp lokalsamfunnets arbeid knyttet til bærekraftig utvikling f.eks. ved bruk av miljøindikatorer." STFK sluttet seg også til Fredrikstaderklæringen. Erklæringen fikk betydning for arbeidet med en handlingsplan for LA21, noe vi kommer tilbake til i kapittel Miljø og klima Miljø og klima er begrep som henger tett sammen, men med ulik betydning. I det følgende vil vi presisere hva som legges i begrepene i denne sammenhengen. Miljø er omgivelser, eller ytre forhold, som dyr, mennesker eller planter lever under. Miljøvern er følgelig vern av omgivelsene, eller eksistensgrunnlaget for levende organismer. Gjennom de siste tiårene har innholdet i begrepet blitt utvidet, og miljø er i dag et begrep som ofte benyttes sammen med andre begrep; sosialt miljø, arbeidsmiljø, miljøforurensing osv. 1 Sak KU 12/ Kilde: Prosus - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 7

8 Klima er opprinnelig en meteorologisk term, og er et uttrykk for syntesen av alt vær gjennom en lengre periode (Caplex.no). I miljøsammenheng er klima forbundet med klimagasser og drivhuseffekt. Klimagasser er gasser som bidrar til drivhuseffekten. Drivhuseffekten fører til en økning i temperaturen på jorda, med påfølgende issmelting, økt havnivå og endring i klimaet. FNs klimapanel (etablert i 1988) er et ekspertpanel, som har utgitt fire større rapporter med vurderinger av klimaendringene, og hvilke konsekvenser de vil medføre. Panelets foreløpig siste rapport ble utgitt i Mens miljøvern i Norge rundt 1970 var preget av forurensnings- og naturvernspørsmål (SSB 2007: side 250), har klimaspørsmålet fått vesentlig større plass de siste årene. I denne rapporten er miljøbegrepet begrenset til å omfatte det ytre miljøet. Sosialt miljø og arbeidsmiljø inngår dermed ikke i dette miljøbegrepet. Det til tross for at Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om hvordan virksomheter skal etablere systemer for å sikre det fysiske arbeidsmiljøet. I loven er det systemene som er i hovedfokus, ikke miljøet. Biologisk mangfold og arealforvaltning er også begrep som er nært forbundet med miljø- og klimabegrepene. Disse områdene er i liten grad omtalt i rapporten. I det følgende benyttes klima i hovedsak om utslipsproblematikk, mens miljø benyttes mer om lokal forurensing. 1.3 Rapportens oppbygging I neste kapittel presenteres undersøkelsens problemstilling. Videre hvilke kriterier revisor legger til grunn for rapportens vurderinger, konklusjoner og anbefalinger, og hvordan opplysningene er innhentet. Det er de administrative systemene for å ivareta fylkestingets miljømålsettinger som er undersøkelsens hovedtema. Disse belyses i kapittel tre. Først går vi gjennom perioden , deretter perioden Gjennomgangen følges av revisors vurdering. I kapittel fire ser vi nærmere på hvilket arbeid som er igangsatt som følge av signaler fra plan- og styringssystemet. Videre ser vi på om det er igangsatt arbeid på klima- og miljøområdet som følge av andre styringssignaler. Også her avsluttes kapitlet med revisors vurdering. Kapittel fem er viet fylkesrådmannens høringssvar. Rapportens kapittel seks inneholder revisors konklusjon og anbefalinger. Deler av datamaterialet som ligger til grunn for deler av rapporten følger som vedlegg, enten i original utgave, eller bearbeidet av revisor. 2 Problemstilling, revisjonskriterier og metode På bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling retter undersøkelsen seg mot administrasjonens iverksetting av miljømålsettinger. Undersøkelsens problemstilling er: Har den administrative ledelsen i STFK implementert overordnede miljømål i plan- og styringssystemet? For å konkretisere problemstillingen ytterligere, har vi definert noen av begrepene som benyttes i bestillingen og i problemstillingen: I følge bestillingen skal undersøkelsen omhandle implementeringen av overordnede miljømål i plan- og styringssystemet. Implementering er synonymt med iverksetting. Å implementere i et plan- og styringssystem må forstås som mer enn bare å nedfelle handlinger skriftlig. Slik begrepet oppfattes her betyr det å 1) operasjonalisere de overordnede miljømålene, 2) nedfelle dem i strategiplaner og 3) innarbeide dem i BMS, eller andre styringsdokument, slik at det 4) kan rapporteres til politisk nivå om miljøarbeidet. Med overordnede miljømål forstås politiske visjoner om en framtidig ønsket tilstand. Eksempler på slike mål er fylkestingets tilslutning til Fredrikstaderklæringen og Fylkestingets målsetting om reduksjon i utslipp av klimagasser. Plan- og styringssystemet til STFK består av strategiplanene, halvårlige og årlige rapporteringer, gjennomføring og analyse av bruker- og medarbeiderundersøkelser og BMS. Systemet er både et administrativt verktøy, og et middel for å sikre at politiske vedtak blir iverksatt. I det følgende vil plan- og styringssystemet forstås som strategiplanen, årsrapportene og BMS. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 8

9 Slik revisor tolker problemstillingen, dekker den også bestillingens spørsmål om hvordan igangsatte prosesser og tiltak støtter opp under fylkestingets vedtatte målsettinger. 2.1 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er målestokken i en forvaltningsrevisjon, og skal hentes fra såkalte autoritative kilder. Dette er kilder som har fullmakt til å fastslå hvordan tilstanden på et område skal være. Typiske revisjonskriterier er lovverk og politiske vedtak. Revisors vurderinger og konklusjoner bygger på en sammenholdning av opplysningene fra undersøkelsen med revisjonskriteriene. På bakgrunn av bestillingen er samtlige revisjonskriterier hentet fra politiske vedtak vedrørende implementering av miljømål i plan- og styringssystemet. FT 79/00: Vedtak om å integrere sentrale miljømål i det ordinære plan- og styringssystemet FT 12/03: Vedtak i forbindelse med fylkestingets behandling av fylkesrevisjonens rapport "Lokal Agenda 21 i Sør-Trøndelag fylkeskommune": "Fylkestinget slutter seg til fylkesrevisjonens vurderinger og konklusjoner, og ber fylkesrådmannen om å sikre at målsettinger innenfor rammen av Lokal Agenda 21 ivaretas i fylkeskommunens oppgaveutførelse, og at mål og resultat blir synliggjort og vurdert innenfor fylkeskommunens styringssystem." FT 70/06: Vedtak om miljøindikator i BMS: Måleindikatorer til den kritiske suksessfaktoren påvirkning på ytre miljø utvikles i prosjektet Innføring av miljøledelse i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det er fattet andre vedtak i fylkesting, fylkesutvalg og samferdsel-, areal- og miljøkomiteen som angår miljø- og klimaspørsmål. Disse kommer vi tilbake til seinere i rapporten. 2.2 Metode For å innhente opplysninger har vi gått gjennom relevante dokumenter; STFKs årsmeldinger, strategiplaner og annet materiale i perioden Videre er det foretatt intervju med nøkkelpersoner, som må antas å ha oversikt over miljøarbeidet på fylkeskommunens arbeidsområder. Følgende personer intervjuet: Fylkesrådmann Økonomidirektør Rådgiver på Regional utvikling, areal/miljø, og leder for "miljøkraftgruppa" Rådgiver ansatt for å arbeide med klimaplanen Leder for samferdselsavdelingen, regional utvikling Leder for næringsutvikling, regional utvikling Leder for plan/utvikling, regional utvikling Leder for jus- og innkjøpstjenesten Rådgiver på bygg/eiendom, medlem av miljøkraftgruppa Rådgiver ved fagenhet for videregående opplæring, medlem av miljøkraftgruppa Konstituert fylkesbibliotekar Assisterende rektor, Meldal videregående skole Rektor ved Malvik videregående skole Rektor ved Adolf Øiens skole Alle som er intervjuet har fått lese gjennom referatet og foreta eventuelle endringer, slik at referatet skal bli i tråd med vedkommendes syn. 3 Miljø- og klimaproblematikk i plan- og styringssystemet Dette kapitlet er inndelt i tre underavsnitt: Oversikten over hvordan miljø- og klimaproblematikken er behandlet i STFK er inndelt i to perioder, og er behandlet i hver sine avsnitt. Den første perioden går - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 9

10 fra 1996, da man påbegynte arbeidet med handlingsplanen for LA21 i STFK, til og med 2003, som var det siste året før BMS ble innført. Den neste perioden går fra 2004 til Etter gjennomgangen av de to periodene følger revisors vurdering i et eget avsnitt. Sentrale vedtak for begge periodene( og ) er framstilt grafisk i figuren under. Figur 1) Sentrale miljø- og klimavedtak i STFK, Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 10

11 3.1 Perioden Innledningsvis i dette avsnittet presenteres en oversikt over arbeidet med miljø- og klimaspørsmål i STFK i perioden For å gi et bilde av hvilke overordnede miljømål fylkestinget har ønsket å implementere i plan- og styringssystemet presenteres deretter handlingsplanen for LA21. Deretter gjennomgås behandlingen av miljø- og klimaspørsmål i STFKs årsrapporter og økonomiplaner i perioden Oversikt over sentrale hendelser og vedtak i perioden : Det første initiativet vedrørende LA 21 kom i juni 1996, da fylkestinget i forbindelse med behandling av fylkesplanen ( ) vedtok at det skulle utarbeides både en fylkesdelplan for miljøpolitikk og en handlingsplan. I desember samme år ble vedtaket fulgt opp i forbindelse med budsjettbehandlingen, da det ble vedtatt at Regional agenda 21 skulle være innfallsvinkelen til fylkesdelplan for miljøpolitikk/handlingsplan. Vedtaket om fylkesdelplan ble ikke fulgt opp. 1998: STFK sluttet seg til Fredrikstaderklæringen (FT-sak 33/98). 2000: I fylkesplanen for Livskvalitet i en endringstid (2000) ble det vedtatt at Lokal Agenda 21 skal være det bærende elementet i all virksomhet som planen tar opp. 2000: I en sak til fylkestinget rapporterte fylkesrådmannen at rådmannsnivået i liten grad hadde maktet å sette LA 21 på dagsordenen for de øvrige delene av fylkeskommunens virksomhet. Parallelt med handlingsplanen for LA 21 satte fylkeskommunen Balansert målstyring (BMS) og Totalkvalitetsmodellen (EFQM) som overordnede rammer for fylkeskommunens styrings- og rapporteringssystem. I disse rammeverkene er det et mål- og rapporteringsområde som omhandler virksomhetens samfunnsmessige resultater og konsekvenser. Dette var bakgrunn for at fylkestinget, etter forslag fra fylkesrådmannen, vedtok å avslutte handlingsplanen for LA 21 som egen plan, og integrere den i fylkeskommunens ordinære plan- og rapporteringssystem. 2002: Fylkesdelplan for arealbruk og transport: Ny giv for Trondheimsregionen (2030) "LA 21 Handlingsplan for Sør-Trøndelag fylkeskommune" I handlingsplanen for LA21 konkretiseres felles tiltak for alle enhetene i fylkeskommunen, i tillegg til noen spesielle tiltak knyttet til de ulike virksomhetene. I handlingsplanen opereres det med 5 hovedmålsettinger. Under hver av disse er det satt opp tiltak: 1. Skape miljøholdinger Tiltakene dreier seg om å skape holdninger til forbruk i administrasjonen ("grønt kontor"), stimulere til økt friluftsliv, redusere biltrafikk og lage miljøplaner på de videregående skolene. 2. Miljøvennlig forvaltning av fylkeskommunale bygg og eiendommer Tiltakene på dette området omhandler krav om miljøkriterier ved valg av tomt, miljøkriterier i materialvalg til fylkeskommunale bygg, valg av miljøvennlige produkter, "grønn kantinedrift", "grønt renhold" og prioritering av vedlikehold framfor nybygg og/eller nykjøp. 3. Miljøvennlig arealforvaltning Tiltakene er rettet mot helhetlig regional forvaltning av uberørte naturområder, videreføring av eksisterende arbeid med biologisk mangfold og å ivareta kulturarven for å sikre mangfoldet i miljø- og kulturuttrykk. 4. Miljøvennlig transportmønster Tiltakene går ut på økt avgangshyppighet i samferdselssektoren, frysing av takster og lavere priser, utarbeiding av en samlet plan for transportsektoren i Trondheimsregionen der målet er å forsere kollektivsatsingen, å stille miljøkrav til transportselskapene om kjøring med miljøvennlig materiell og å jobbe for en elektrifisering av Trønderbanen. 5. Grønt næringsliv På dette området er tiltakene å sette miljøkriterier ved tildeling av ulike typer midler, å utvikle reiselivet i grønnere retning og å videreutvikle prosjekter innen miljøbasert næringsutvikling i Sør-Trøndelag. I fylkestingets vedtak ble enhetene oppfordret til å inkorporere handlingsplanen i sin virksomhet. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 11

12 Det var opprinnelig hensikten at handlingsplanen for LA21 skulle rulleres hvert år. Dette ble ikke gjort, og planen ble avsluttet ved årtusenskiftet. I forbindelse behandlingen i fylkestinget (FT-sak 79/00) ble det reist spørsmål ved hensiktsmessigheten av å ha en egen plan knyttet til LA21. I samme sak viste man til Fredrikstaderklæringen, der det heter at de tilsluttede skal gjøre kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og rapporteringsdokumenter til praktiske og forpliktende verktøy i arbeidet for bærekraftig samfunnsutvikling. Videre ble det vist til fylkesplanen for , der bærekraftig utvikling var et sentralt i premiss. Det ble hevdet at fordelen ved å knytte arbeidet med bærekraftig utvikling opp mot det ordinære plan- og styringssystemet var at bærekraft i større grad ble synliggjort som integrert del av virksomheten. Det ble også vist til totalkvalitetsmodellen (EFQM-modellen), som fylkestinget vedtok innført i fylkeskommunen i 1998, og balansert målstyring, som i flere år hadde vært planlagt som styringsverktøy i fylkeskommunen. I begge disse styringsverktøyene er det et mål- og rapporteringsområde som omhandler samfunnsmessige resultater og konsekvenser. Fylkesrådmannen konkluderte med at arbeidet for bærekraftig utvikling skulle integreres i den øvrige virksomheten, og at ansvarliggjøring skulle skje gjennom lederavtaler, tiltak som følges opp i budsjettprosessen, og synliggjøring av resultat i rapporteringssystemet. Fylkestinget vedtok innstillingen, der det også ble understreket at balansert målstyring må tilrettelegges slik at innsats og resultater på området ble synliggjort. Den daværende fylkesrevisjonen gjennomførte en forvaltningsrevisjon av handlingsplanen for LA21 i I rapporten fra fylkesrevisjonen heter det at: Fylkesrevisjonen ser en fare for at målsettingene i LA 21 ikke vil bli prioritert innenfor rammen av BMS. Dette bekreftes av økonomiavdelingen, som antyder at LA 21 er et spesialtema som må følges opp gjennom spesialanalyser (Fylkesrevisjonen, STFK: side 16). Den videre oppfølgingen av vedtaket fra 2003 framgår av gjennomgangen av perioden Miljø- og klimaspørsmål i økonomiplaner og årsrapporter Vi har gått gjennom fylkesplanene, årsrapportene og økonomi- og strategiplanene fra perioden , for å se hvorvidt det henvises til LA21, til andre overordnede miljømål, eller til miljø- og klimaspørsmål i det hele tatt. Resultatet av gjennomgangen presenteres under 3. Tabell 1) Miljø og klima i økonomiplaner, Målformuleringer Konkrete tiltak Som det framgår av tabellen over vises det til to konkrete miljø- og/eller klimatiltak i økonomiplanene for årene og De øvrige omtalene av emnet er på et mer generelt nivå. Tabell 2) Miljø i årsrapporter, Målformuleringer Konkrete tiltak I årsrapportene i denne perioden er det vist til en målformulering i samferdselssektoren. Målet omhandler samferdselssystemet. Formuleringen er den samme i 2002 og De to tabellene over indikerer at STFK i liten grad har implementert LA21, eller andre overordnede miljømål, i plan- og styringssystemet. I intervju kan ikke økonomidirektøren peke på spesielle årsaker til at vedtaket fra 2000, om implementering av LA21 i det ordinære plan- og styringssystemet, ikke har blitt fulgt opp. Han sier at det ble ikke gjort noe spesielt på miljø i styringssystemet. Videre sier 3 Revisor vil understreke at tabellformen gir en forenklet framstilling av virkeligheten. Kategoriseringen i målformuleringer og konkrete tiltak kan i noen grad være avhengig av øyet som ser. Revisor vil derfor påpeke at tabellene gir en indikasjon på situasjonen. En fyldigere gjennomgang av innholdet i årsrapportene og økonomi-/strategiplanene finnes i vedlegg 4. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 12

13 han at vedtaket fra 2000 ble lagt til side gjennom vedtaket i fylkestinget i 2006, og at man dermed har startet på nytt. I oppstartsmøtet sier lederen av miljøkraftgruppa om handlingsplanen for LA21 at den ble en plan på siden av plan- og styringssystemet; den ble ikke integrert i daværende økonomiplan. 3.2 Perioden Også dette avsnittet innledes med en oversikt over de mest sentrale hendelsene og vedtakene på området. Deretter følger en framstilling av BMS-systemet, som ble innført i Denne følges av en gjennomgang av miljø- og klimaspørsmål i strategiplaner og årsrapporter Oversikt over sentrale hendelser og vedtak i perioden : Fylkestinget vedtar grønn innkjøpspolitikk. 2006: Samferdsel- areal og miljøkomiteen gjør vedtak om miljøsertifisering av STFKs enheter. 2006: Indikator for påvirkning på ytre miljø tas inn i BMS. 2006: Fylkestinget gjør vedtak om energi og fysisk miljø i de videregående skolene. Vedtaket omhandler blant annet vannbåren varme, og andre krav til bygningsmassen, relatert til miljø og økonomi. 2007: Fylkestinget vedtar ulike tiltak for å redusere klimautslipp og skadelig miljøpåvirkning i forbindelse med høring av NOU 2006: : Fylkestinget diskuterer oppfølging av strategiplan , og gjør vedtak om tiltak for å redusere klimautslipp og redusere skadelig miljøpåvirkning. 2008: Fylkestinget vedtar «Program for miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Tromdheimsregionen» Balansert målstyring I desember 2003 vedtok fylkestinget balansert målstyring (BMS) som styringssystem for strategi og styring. BMS ble innført i deler av fylkeskommunen i 2004, og omfattet hele STFK fra De første fasene av dette arbeidet var i gang allerede rundt årtusenskiftet. I følge strategiplanen for , er ett av formålene med BMS å etablere et styringsverktøy som balanserer mellom ulike viktige områder i en organisasjon. Et annet formål er å styre mer strategisk og helhetlig. I en omtale av BMS heter det at: Balansert målstyring (BMS) har som formål å gi ledelsen et verktøy for å styre gjennomføring av virksomhetens strategi og måle resultatoppnåelsen av strategiske målsettinger. Dette gjøres blant annet ved å utvide det tradisjonelle fokuset på økonomiske målindikatorer til i langt større grad å identifisere og følge opp driverne bak de økonomiske resultatene. BMS skal på denne måten danne et bindeledd mellom strategi og handling og bidra til at virksomheter lykkes i å nå sine strategiske mål. 4 En del av arbeidet med BMS er dermed å lage et målhierarki, som organisasjonens handlinger skal reflektere. STFKs ambisjon er å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Videre er verdigrunnlaget: Vi skal gjøre hverandre gode. På bakgrunn av de overordnede målene har man utarbeidet styringskort, som angir styringsperspektiv og strategiske mål. Videre er de strategiske målene inndelt i flere kritiske suksessfaktorer. En kritisk suksessfaktor er en faktor som er avgjørende (kritisk) for at det strategiske måles skal oppfylles. De kritiske suksessfaktorene er i sin tur konkretisert i måleindikatorer. Noen måleindikatorer kan være kvantitatitve (hvor mange kommuner deltar i innkjøpsordningen?), mens andre indikatorer er kvalitative, og kan være sammensatt av svarene på en rekke spørsmål (for eksempel medarbeidertilfredshet - systemer). De fem styringsperspektivene i STFK er: kunder/brukere, regional 4 Pricewaterhouse Coopers (2005). - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 13

14 utvikling, interne prosesser, økonomi og medarbeidere, læring og fornying 5. Enhetene i STFK er så inndelt i fire virksomhetsområder, opplæring, tannhelse, regional utvikling og administrasjon og støttetjenester. For å innhente data til BMS gjennomfører STFK ulike undersøkelser gjennom året. I tillegg baseres noe av rapporteringen innen de videregående skolene på nasjonale undersøkelser, som for eksempel Elev-inspektørene 6. Figur 2) Forenklet utgave av årshjulet i STFK 7 Prosessen med datainnsamling, rapportering, analyser av rapportene, utarbeiding av ny strategiplan osv. er framstilt over Miljø- og klimaspørsmål i BMS Vi gikk tidlig i prosjektfasen gjennom BMS-rapporteringen vedrørende indikatoren påvirkning på ytre miljø. Det er ikke rapportert på indikatoren siden fylkestinget ba om at den skulle tas inn i BMS. Lederen av miljøkraftgruppa sier i oppstartsmøtet at det må utvikles gjennomgående mål. Fylkesrådmannen viste i samme møte til at man har ett gjennomgående mål; reduksjon av CO 2 med 50 %. Videre sier han at det er komplisert å finne felles indikatorer til BMS for hele spekteret av 5 STFK: Plan for intern kontroll og styring 6 STFK: Strategiplan Laget med utgangspunkt i STFKs årshjul Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 14

15 enheter og tjenester. Revisor har ikke fått forståelse av at det er igangsatt arbeid med å definere slike indikatorer. I intervjuet med økonomidirektøren kommer det fram at også han vurderer det som problematisk å finne fram til miljøindikatorer i BMS. Han sier at det å ta inn miljø eller klima som eget perspektiv i BMS er vurdert som lite hensiktsmessig: Miljø omfatter så mange områder, og skal STFK lykkes må man få det inn på alle disse. Økonomidirektøren viser også til at STFK har fått konkrete miljømål, særlig gjennom arbeidet med utslippsreduksjon. Økonomidirektøren sier videre at STFK ikke har ønsket å ha noen egen miljøavdeling: Alle delene av STFKs virksomhet skal styrkes på miljøområdet. Dette er tatt opp i den nyeste strategiplanen. En av rådgiverne sier også at det er problemer med å finne gode indikatorer som er målbare for miljømål for alle enhetene i STFK, men at det jobbes med dette. Når indikatorene er på plass, skal de legges inn i styringskortet. Ett eks. på indikator kan være om enheten har blitt sertifisert som Miljøfyrtårn 8, noe som er målbart og er et kvalitetsstempel for virksomhetene i STFK. I intervju med rådgiveren fra bygg og eiendomstjenesten får vi opplyst at energiforbruket i byggene kan følges opp gjennom systemer som er utviklet av tjenesten. Energidata hentes automatisk. Han sier at tjenesten mangler ressurser til å følge opp og analysere innsamlede data. I dag er det den enkelte skole som har ansvaret for dette. Rådgiveren sier at det ikke finnes system som ivaretar tilbakerapportering og kommunikasjon på dette området i STFK i dag Miljø og klima i strategiplaner og årsrapporter Også for denne perioden har vi forenklet framstillingen av hvordan miljø- og/eller klimaspørsmål er behandlet, ved å sammenfatte denne i tabellform 9. Tabell 3) Miljø i økonomiplaner, Målformuleringer (11) Konkrete tiltak (6) Tabellen over viser at omfanget målformuleringer har økt i de to nyeste vedtatte strategiplanene. Tallene i parentes i kolonnen er basert på fylkesrådmannens notat til ledergruppa i STFK, datert februar Notatet ble lagt fram som vedlegg til sakspapirene da fylkestinget behandlet oppfølgingen av klima- og miljøtiltak i strategiplanen for (FT-sak 3/08). Innledningsvis i notatet heter det at: Notatet viser hvordan fylkesrådmannen tenker å følge opp fylkestingets vedtak og er en begynnelse på en handlingsplan i forhold til hvordan vi bør ta tak i klima- og miljø utfordringen i Sør-Trøndelag fylkeskommune. strategiplan Tabell 4) Miljø i årsrapporter, Målformuleringer Konkrete tiltak Tallene fra årsrapportene viser at miljø- og klimaspørsmål er lite synlige, men at det har skjedd en økning I notatet er det foreslått ulike tiltak. Disse inngår i tabell tre, på tross av at de opprinnelig ikke var en del av fra null til 4 mellom 2006 og Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for små og mellomstore virksomheter, der formålet er å heve miljøprestasjonen. Gjennom de siste ti årene har Miljøfyrtårn utviklet seg fra å være et kommunalt program i Kristiansand til å bli en nasjonalt anerkjent ordning. Miljøfyrtårn omfatter nå også klimaproblematikken. (Kilde: miljofyrtarn.no) 9 Se vedlegg 4 for en mer fullstendig framstilling av innholdet i planene. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 15

16 3.2.5 Revisors vurdering Det tilligger ikke revisor å vurdere politiske beslutninger. Revisor vil likevel peke på at miljøsatsingen fra siste halvdel av 1990-tallet i stor grad ble avviklet med avslutningen av handlingsplan for LA21. Dette ser ut til å gjelde både politisk og administrativt nivå. Den sparsomme oppmerksomheten som ble rettet mot klima- og miljøspørsmål i styrende dokumenter fra år 2000 og de påfølgende 3-4 år støtter påstanden. Til tross for at også fylkesplanen for perioden la til grunn at LA21 skulle være en bærende strategi, er denne strategien er så godt som usynlig i økonomiplanene og årsrapportene fra perioden. Miljøspørsmålet er i all hovedsak berørt i generelle vendinger. Administrasjonen har, gjennom fylkesrevisjonens gjennomgang av handlingsplanen for LA21, fått en tilbakemelding om manglende oppfølging av politiske vedtak. Rapportens konklusjoner ble åpenbart ikke tatt til etterretning. Den andre perioden som gjennomgås i rapporten innledes med at BMS ble innført. BMS skal blant annet gi et bredere rapporterings- og dermed styringsgrunnlag enn rene økonomisk parametere. Den foregående gjennomgangen indikerer at heller ikke BMS førte til at miljø- og klimaspørsmål fikk plass i plan- og styringssystemet, til tross for at noe av tanken med å legge ned handlingsplanen for LA21 var at planens overordnede målsettinger skulle ivaretas gjennom BMS. Først gjennom et fylkestingsvedtak i 2006 kom indikatoren «Påvirkning på ytre miljø» inn i BMS. Revisor konstaterer at administrasjonen ikke har gitt indikatoren konkret innhold, til tross for at det er rundt tre år siden politisk nivå vedtok å innføre indikatoren. Fra fylkesrådmannsnivå blir det blir påpekt at det er komplisert å finne en god indikator for hele STFKs virksomhet. Revisor vil vise til at staten har utgitt en veileder med forslag på området, som kunne vært benyttet som utgangspunkt for å utvikle indikatorer i STFK. Etter revisors vurdering viser dette at administrasjonen ikke har prioritert arbeidet med å utarbeide en anvendelig indikator i tilstrekkelig grad. Resultatet av den manglende rapporteringen er at det ikke har vært mulig å gi et bilde av status på området, og i hvilken grad administrasjonen har fulgt opp fylketingets vedtak. Politiske vedtak avløser som regel tidligere vedtak, så også på miljø- og klimaområdet. I nyere tid har fylkestinget fattet flere vedtak, som kan forstås som avløsere for det tidligere omtalte vedtaket fra Vedtaket om miljøsertifisering 10 kan, som økonomidirektøren påpeker, oppfattes som en ny start for STFK på dette området. Fra 2005 og utover har fylkestinget gradvis stilt krav til administrasjonen, gjennom vedtak om «grønn» innkjøpspolitikk, miljøsertifisering, fysisk miljø i skolen og miljøindikatorer i BMS. Vedtakene har delvis kommet til syne i strategiplanene og årsrapportene. Revisor vil likevel ikke vurdere administrasjonens oppfølging i perioden som en implementering av overordnede miljømål i plan- og styringssystemet. Den vurderingen bygger på gjennomgangen av de nyere strategiplanene. Planene har en rekke generelle formuleringer, men et fåtall konkrete tiltak. Dersom det tas høyde for fylkesrådmannens notat i forbindelse med oppfølgingen miljø- og klimavedtaket i strategiplan framgår det at det nå arbeides med en del konkrete tiltak. Disse kan sies å støtte opp under fylkestingets vedtak på en del områder. Det gjelder for eksempel arbeidet med klimaplan, og samarbeidet med Trondheim kommune og Statens vegvesen om kollektivtrafikken i Trondheim. Et gjennomgående resultat i dette kapitlet er at miljømålsettingene vises i plansystemet, men at det ikke rapporteres om resultatene: Det samlede inntrykket fra den første perioden, , er at administrasjonen ikke implementerte de overordnede miljømålene fra LA21 i STFKs plan- og styringssystem. I denne perioden ble LA21 avviklet. STFK implementerte ikke miljømålsettingene i verken plan- eller styringssystem. Dersom man legger til grunn vedtaket om at overordnede miljømålsettinger skal inn i plan- og styringssystemet, gjenstår fortsatt etablering av BMS-indikator for påvirkning på ytre miljø, med påfølgende rapportering. De to siste årene har miljø- og klimaproblematikk blitt viet en vesentlig 10 Miljøsertifisering innebærer at en virksomhet går gjennom en miljøanalyse. Dersom de oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres virksomheten. Det finnes ulike sertifiseringsstandarder. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat, som støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Internasjonalt er standardene ISO og EMAS utviklet for å lage miljøledelsessystem. Begge er internasjonale, de har nesten identiske krav og begge kan sertifiseres. Miljøledelsessystem er et styringssystem som skal bidra til at en virksomhet når målene for miljøarbeidet. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 16

17 større plass i strategiplanene, særlig på overordnet nivå. I årsrapportene blir det likevel klart at det fortsatt ikke rapporteres på overordnede miljømålsettinger, eller i BMS. 4 Miljø- og klimaproblematikk i praksis Som det framgår av det foregående, har det formelle plan- og styringssystemet i begrenset grad vært utformet med henblikk på å gi tilbakemeldinger til administrasjonen og til politisk nivå om miljø- og klimamålsettinger. Som det også framgår er det en rekke referanser til miljø- og klimamålsettinger i STFKs plandokument. For å gi et mer helhetlig bilde av virksomheten på området har en del av denne forvaltningsrevisjonen derfor bestått i å kartlegge status for et utvalg av de tiltakene som nevnes i strategiplanene. I dette kapitlet tar vi først for oss arbeidet med tiltakene. Her har vi særlig lagt vekt på arbeidet med miljøsertifisering og miljøkraftgruppa. Arbeidet her er særlig relevant, fordi begge omfatter samtlige virksomheter i STFK. I tillegg ser vi på hvilke styringssignaler som har gått ut fra rådmannsnivået på miljø- og klimaområdet, utenom plan- og styringssystemet; ledersamlinger, rektormøter, eller annet. Revisors vurdering avslutter kapitlet. 4.1 Miljøsertifisering Vedtaket om miljøsertifisering etter ISO ble fattet i I vedtaket heter det at første skritt mot sertifisering etter ISO-normen er miljøfyrtårnsertifisering. Fylkeshuset ble miljøfyrtårnsertifisert i På spørsmål om hvordan fylkeskommunen ligger an i prosessen med sertifiseringen sier fylkesrådmannen at STFK ikke er avhengig av å bli sertifisert etter ISO 14001, fordi Miljøfyrtårn gir like stor effekt. Videre at Miljøfyrtårn, i motsetning til ISO 14001, har mer fokus på resultater enn systemer. Han sier også at Miljøfyrtårn medfører en kontinuerlig diskusjon om faktiske forhold. Fylkesrådmannen mener at det er bevissthet rundt miljø- og klimaspørsmål i organisasjonen, men at det bør arbeides mer med dette. Videre sier han sier at hele organisasjonen nå jobber med sertifisering. Lederen av miljøkraftgruppa peker på at det foregår et omfattende arbeid på de videregående skolene, slik at alle skal være sertifisert seinest medio Økonomidirektøren var leder for gruppa som sertifiserte fylkeshuset. Han sier at arbeidet med sertifiseringen av skolene har tatt noe lengre tid enn planlagt: Man er nå i gang med de første skolene. Systemet for sertifisering er på plass, og STFK har tre veiledere under opplæring, som skal tilbys skolene når de er ferdige med sin kursing. Han sier også at STFK har utfordringer på de skolene som er så dårlige at de kanskje skal nedlegges. Der er det heller ikke hensiktsmessig å drive miljøgodkjenning. De øvrige skal godkjennes. Miljøfyrtårn vurderes som konkret og greit å forholde seg til. Gjennom sertifiseringsprosessen får STFK kjennskap til hvor det er problemer. Noen kjenner man allerede, men sertifiseringen er en parallell måte å jobbe det på. Også økonomidirektøren deler fylkesrådmannens oppfatning om at enhetene ikke nødvendigvis skal sertifiseres etter ISO Han sier at fylkestinget har akseptert at administrasjonen bruker andre standarder. Han sier at ISOnormen er for lite konkret for STFK. Rådgiveren i bygg- og eiendomstjenesten sier at det finnes et EU-direktiv som sier at alle bygg skal energisertifiseres. Han sier videre at sertifisering etter miljøfyrtårn ikke er helt det samme. I EUdirektivet heter det at alle offentlige bygg skal energimerkes, omtrent på samme måte merkingen av hvitevarer. STFK har ikke kommet i gang med dette. Rådgiveren sier at det ikke er utdannet personell til å foreta denne sertifiseringen. Ansvaret for sertifiseringsprosessen i de videregående skolene er lagt til jus- og innkjøpstjenesten. Leder for tjenesten opplyser at status for arbeidet er at Byåsen og Meldal videregående skoler er sertifisert. Det videre sertifiseringsarbeidet vil i første omgang bli igangsatt ved de skolene som oppfyller forskriftskravene [i HMS-forskriften, revisors anm.]. For de resterende skolene som ikke oppfyller forskriftkravene vil dette bli vurdert i samsvar med skolebruksplan 3. Assisterende rektor på Meldal videregående skole sier i intervju at det er vanskelig å gjennomføre en helt parallell prosess for alle skolene, og at det derfor blir en utfordring å få alle sertifiserte innen utgangen av Han sier at det første som må gjøres er å få oversikt over skolens HMS-system. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 17

18 Alle ansatte i skolene i STFK har tilgang til EQS 11, og systemene på alle skolene. Her skal opplysningene om HMS-systemene ligge. Assisterende rektor har ikke inntrykk av at skolene har kommet så langt på dette området. Han sier at målet bør være at alle skjemaer skal hentes ut fra EQS. Assisterende rektor på Meldal videregående skole forteller at skolen har vært miljøsertifisert siden Arbeidet med dette begynte allerede før tusenårsskiftet. Gjennom miljøfyrtårnsertifiseringen oppdaget skolen at det måtte gjøres noe med systemene. Skolen så at den kunne få til bedre struktur og system, og begynte å jobbe med et HMS-system, der også verneombudene og arbeidsmiljøutvalget ble involvert. Skolen har siden blitt resertifisert som miljøfyrtårn i 2005 og Assisterende rektor sier at skolen nå jobber med "grønt flagg", et prosjekt som er rettet mot elevene. Hovedområdet for prosjektet i år er kildesortering. Assisterende rektor sier at skolen gjennom dette arbeidet fått på plass egen miljøstasjon, og han mener at det er høy miljøbevissthet blant elevene. De to andre skolelederne som er intervjuet kjenner ikke til når Miljøfyrtårnsertifiseringen skal gjennomføres. En av dem har ønsket å forsere sertifiseringen, og mener at det er behov for en halv stilling for å få skolen sertifisert. Dette fordi det er viktig at de som jobber med miljøfyrtårnsertifiseringen kjenner skolen godt. Den andre lederen avventer signal fra fylkesrådmannen for oppstart av sertifiseringen. Vedkommende kjenner ikke til hvem som er ansvarlig eller hvem som skal ta initiativ til sertifiseringsprosessen. 4.2 Miljøkraftgruppa Miljøkraftgruppa ble opprettet på initiativ fra fylkesrådmannen, gjennom et notat om oppfølging av klima- og miljøvedtaket fra I sakens første ledd, heter det: "Fylkestinget tar fylkesrådmannens notat om oppfølging av klima-miljøvedtaket til orientering" 12. I fylkesrådmannens notat heter det om "miljøkraftgruppa": "En fylkeskommunal intern miljø- og klimagruppe (Miljøkraft gruppen) er etablert. Gruppens mandat er å sørge for fremdrift ift fylkeskommunens interne aktivitet for å nå vårt miljø- og klimaoppdrag: Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø. Gruppen får også ansvar for å utrede fylkeskommunens evner til å gå foran med et godt eksempel i forhold til miljø og klimautfordringene vi står overfor. Miljøkraftgruppen får ansvar for å lage en intern milepælsplan med en tidfestet oversikt over når gruppen regner med å ha gjennomført miljø- og klimatiltakene vedtatt i fylkestinget i Sør- Trøndelag. ( ) Fylkesrådmannen ønsker i tillegg at gruppen skal komme opp med andre miljøtiltak fylkeskommunen kan gjennomføre for å vise at fylkeskommunen ønsker å gå foran som et godt eksempel." Gruppa har utarbeidet en liste (vedlegg 3) med 34 tiltak, hvorav 14 er vedtatt i strategiplan Om de øvrige tiltakene heter det at de "kan vurderes". Fylkesrådmannens forventninger til innholdet i milepælsplanen følger som vedlegg (vedlegg 2). I oppstartsmøtet opplyser lederen av gruppa at mandatet til gruppa var å utarbeide forslag til strategiplan innen 1. mai -08. Lederen sier videre at man ikke har ønsket å utarbeide et eget plandokument, men et enkelt A4-ark. I tillegg er det utarbeidet et mer detaljert ark som viser hva ulike grupper i STFK bør gjøre i -08 og inn mot -09. Lederen av gruppa opplyser at miljøsertifiseringsprosjektet er en del av gruppas forslag. I følge lederen av miljøkraftgruppa har gruppa pushet på enhetslederne: De må ta ansvar for gjennomføringen selv. Prioritering, bevissthet og miljøsertifisering er blant de mest sentrale elementene i forslaget fra gruppa. Fylkesrådmannen sier i oppstartsmøtet at dokumentet fra miljøkraftgruppa er vedtatt i rådmannens ledergruppe, og at tiltakene skal gjennomføres. Videre at dette inngår i det ordinære arbeidet på enhetene. I intervju sier 11 EQS er et nettbasert kvalitetssystem, som benyttes i STFK. 12 FT-sak 3/08 - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 18

19 økonomidirektøren at tiltakene ikke nødvendigvis skal gjennomføres, men at kostnadene først må vurderes mot effektene. Lederen for samferdsel i regional utvikling peker også på den økonomiske siden av tiltakene som miljøkraftgruppa har foreslått. Han sier videre at det er viktig å være realistisk i forhold til de økonomiske rammene også på dette området. På spørsmål om hvordan samferdselsavdelinga har forholdt seg til lista fra miljøkraftgruppa sier lederen at tiltakene som gjelder samferdsel i strategiplanen og på miljøkraftgruppas liste over tiltak er Regional utviking sitt bidrag. Han mener at miljøkraftgruppa bidrar til å skjerpe fylkeskommunen på miljøsida, og opprettholde en bevissthet rundt miljø- og klimaspørsmål. En av rådgiverne, som også er medlem av miljøkraftgruppa, sier i intervju at miljøsatsinga er likestilt med andre mål og tiltak for fylkeskommunen, og at det er den daglige driften som oftest prioriteres. Det medfører at miljøsatsinga kan drukne i andre viktige oppgaver. Rådgiveren peker også på at de overordnede målene kan stå i motsetning til de økonomiske realitetene: Økningen i bussprisene kan vanskeliggjøre fokuset på miljøsatsingen. Ett av tiltakene på miljøkraftgruppas liste, som også står i strategiplan , er at det skal utarbeides miljøkriterier for innkjøp. Dette er konkretisert til at de totale utslippene av klimagass skal tas inn som en del av innkjøpsvilkårene. Innkjøpstjenestens leder opplyser i intervju at avdelinga ikke har tilstrekkelig kompetanse til å beregne eller legge inn klimagassutslipp som kriterium ved anskaffelser. Hun sier videre at dette vil bli vurdert nærmere i forbindelse med gjennomføring av et eget prosjekt. Samtlige av de intervjuede som har arbeidssted i fylkeshuset kjenner til miljøkraftgruppa og gruppas arbeid. På de videregående skolene er det én av skolelederne som kjenner gruppa. De to andre kjenner ikke gruppas arbeid. Lederen som kjenner til miljøkraftgruppa har ikke hatt lista oppe til diskusjon, eller annen behandling på skolen. Det blir satt i gang på signal fra fylkesrådmannen. Konstituert leder for fylkesbiblioteket kjenner gruppa, men ikke detaljene i gruppas arbeid. 4.3 Miljø- og klimaarbeid som følge av andre styringssignaler I intervjuene har vi vært interesserte i å kartlegge andre styringssignaler enn de som sendes ut gjennom plan- og styringssystemet. Et eksempel kan være nasjonale føringer som berører den aktuelle tjenesten, eller lokalpolitiske signaler. Lederen for næringsutvikling på regional utvikling sier at gruppas arbeid hovedsakelig foregår ut fra politiske signal og bestillinger. Hun sier videre at det økte fokuset på arbeidet innen klima- og miljø er et resultat av den politiske plattformen til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Næringsgruppa deltar i Miljøbussatsingen, som er en satsing i samarbeid med flere andre offentlige instanser. I tillegg sier lederen at miljø- og klimaspørsmål er aktuelle i forbindelse med arbeidet på olje-/gassområdet og fornybar energi og miljøteknologi. Dette er hovedområder i den nye felles fylkesplanen, og vil på den måten få et økt fokus fremover. Lederen for jus- og innkjøpstjenesten sier at i forskrift om offentlige anskaffelser, som omhandler innkjøp over kr , heter det at miljøhensyn kan tas. Videre har fylkestinget fattet vedtak om at det skal stilles miljøkrav ved anskaffelser. Lederen sier at avdelingen ikke har tilstrekkelig kompetanse for å stille gode miljøkrav til de ulike produktene. Jus- og innkjøpstjenesten deltar i en miljøgruppe sammen med flere fylkeskommuner hvor blant annet kompetansen på miljøområdet blir hevet. Lederen for tjenesten opplyser at hun er medlem i den sentrale arbeidsgruppen. I tillegg deltar tjenesten i et prøveprosjekt initiert av Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI. STFK deltar som et av fem fylker. DIFI har etablert et eget nettsted for miljøinnkjøp, som innkjøpstjenesten benytter. Politikerne stiller også krav til innkjøp på andre områder, som etikk og sosial dumping. Lederen for tjenesten sier at det medfører at de ansatte også må ha kompetanse om disse områdene for å være i stand til å stille, og likeså følge opp av kravene blir etterlevd. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 19

20 Innkjøpstjenesten har, i følge lederen for tjenesten, ikke mottatt spesielle signaler fra rådmannsnivået når det gjelder miljø og klima. Hun sier at hun anser det som innkjøpstjenesten ansvar å se hvilke signaler som gis både sentralt fra staten og fra politisk nivå i STFK. Hun sier videre at avdelingen ikke har laget egne retningslinjer på området, og at det kan være aktuelt å innhente ekstern bistand for å utarbeide nærmere retningslinjer. Det er utarbeidet en innkjøpsstrategi for STFK. I strategien legges det vekt på utvikling av leverandørene: STFK skal vi gjennom et bevisst arbeid søke å utvikle nåværende og fremtidige leverandører. Lederen for jus- og innkjøpstjenesten sier at leverandørene er interesserte i miljøkrav for sine produkter for å delta i konkurransen. Innkjøpstjenesten må og legge til rette for at det finnes flere leverandører som kan konkurrere om anbudsrunder for å få konkurranse, derfor tilbyr avdelingen gjennomgang av evalueringen av den enkelte anbudsrunde med leverandørene. Lederen av tjenesten sier at leverandørene høster erfaringer på denne måten, slik at de er bedre forberedt i neste runde. Innkjøpstjenesten gjennomfører og kurs for leverandører blant annet innen regelverket for offentlige anskaffelser. I bygg- og eiendomstjenesten sier rådgiveren at tjenesten er storforbruker av ressurser, og derfor har mange insitamenter for å være miljøriktig. Han sier at tjenestens mål er å redusere forbruket. Et eksempel på dette er å ha fokus på arealeffektivitet. Man ønsker å være forsiktig med å installere teknisk avanserte eller kostnadsintensive virkemidler som for eksempel varmepumpe, biokjeler eller solceller. Han forklarer dette med at skolene nærmest er selvdrevne, og ofte ikke har mulighet til å etablere tilstrekkelig kunnskap om tekniske installasjoner i egen organisasjon. Han sier videre at byggog eiendomstjenesten svært ofte ser at inntjeningen på slike installasjoner blir dårlig. Bygg- og eiendomstjenesten er og opptatt av er å holde energien innenfor husveggene, derfor er fokus også rettet mot bedre isolering og tetting. Dette er tiltak som virker energireduserende uansett hvordan bygget brukes eller driftes. I hovedsak gjelder dette for planlegging og bygging av nye bygg. I eldre bygg er yttervegg, gulv og tak ikke så enkle å gjøre noe med tanke på isolering, kuldebroer og vindtetting, og han sier at man i disse byggene fremdeles må anvende avansert teknologi. På miljøsida har bygg- og eiendomstjenesten laget en prosjekteringsanvisning. Rådgiveren sier at den har samme vinkling som den nye byggeforskriften, men går lenger både med tanke på energikrav og - tiltak. Prosjekteringsanvisningen stiller krav til hvordan bygget skal bygges. Bygge- og eiendomstjenesten har en rammeavtale med ENOVA som sier at når STFK har investert 100 mill i energitiltak refunderes 10 %. Lederen for samferdselsavdelingen i regional utvikling viser til fylkeskommunens målsetting om 30 % reduksjon av CO 2 utslippet i forhold til 1990-nivået innen 2020, når vi spør om hvilke styringssignaler avdelingen har fått utenom plan- og styringssystemet. I tillegg sier han at det er etablert en lavutslippssone i Trondheim sentrum, som vil kreve en del fra STFK. Videre sier han at det stilles krav gjennom Euro 5, som er en EU-standard. Den omfatter avgasskrav til kjøretøy, blant annet at partikkelfilter blir standard. Lederen for samferdselsavdelingen sier at miljø gradvis har kommet mer inn i tenkningen innenfor samferdsel. Det er både en følge av lokale og sentrale føringer. I fjor ble det innført en NOx-avgift 13 på 15 kr fra statlig hold, for båter med en viss motorkraft. Rederiene betaler avgiften til staten, og søker deretter STFK om refusjon for disse utgiftene. Fylkestinget har vedtatt at dersom rederiene oppnår en reduksjon i NOx -utslippene, får de en kompensasjon fra STFK. Kompensasjonen tilsvarer reduksjonen i NOx -utslipp x 15 kr. pr. kilo. Et annet eksempel på miljøtenkningen er de nye båtene som er anskaffet til strekningen Trondheim - Vanvikan. Der la STFK press på ruteselskapet i anskaffelsesprosessen. Dersom rederiet valgte lette båttyper kunne man oppnå reduksjon i utslippet på %. Dette ble lagt som en viktig premiss i forhandlingene. Videre sier han at det er utarbeidet miljøkrav i avtalene med busselskapene, som blant annet omhandler miljøsertifisering, drivstoff, miljøvennlig kjøremønster med mer. Annet drivstoff til kollektivtrafikken vil fases inn etter hvert som teknologien blir foretningsmessig lønnsom. 13 Nox= Nitrogenoksid, en nitrogenforbindelse som bidrar til forsuring. NOx bidrar også til overgjødsling. - Miljøstyring i Sør-Trøndelag fylkeskommune - 20