SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komitè næring, kultur og miljø /10 POE Kommunestyret

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komitè næring, kultur og miljø /10 POE Kommunestyret /10 POE Saksansv.: Paal Øieren Arkiv:K2-K40 : Arkivsaknr.: 10/601 Hjorteviltplan , elg, Kongsvinger kommune Vedlegg: HVP elg_kongsvinger.pdf Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 U Landbruksleder Paal Øieren 3 I Austmarke Driftsplanområde 2 I Brandval Finnskog elgvald 6 I Skakland-Vestsiden viltstellområde v/jens-erik Onsrud 4 I Stømner og Spetalen elgvald Speismark 5 I Rafjellet /Kuberget elgvall Høringsbrev - Hjorteviltplan , Kongsvinger kommune Høring: Hjorteviltplan Kongsvinger kommune Høringsvar - Hjorteviltplan kommentar Høringsbrev - Hjorteviltplan Høringsuttalelse: Hjorteviltplan Kongsvinger kommune elg Svar: Hjorteviltplan , Kongsvinger kommune Saksopplysninger: Høringsutkastet ble sendt til 6 vald og regioner i tillegg til nabokommuner inkl. fylkeskommunen den 1. mars 2010 med svarfrist 9. april. Det kom svar fra 5 vald inkl. en elgregion. Planen er utformet av NINA naturdata i tett samarbeid med viltansvarlig i kommunen. NINA naturdata var ute etter en aktiv kommune innen elgforvaltningen i landet og som i tillegg brukte det landsomfattende Hjorteviltregisteret helt ned på jaktlagsnivå. Med det som bakgrunn tilbød de seg å stille gratis sekretærhelp sammen med viltfaglig bistand til rådighet for å lage en plan. Planen vil også bli en mal for norsk standard for kommunal elgforvaltning. Ellers bygger faktagrunnlaget på statistikk fra Sett elg, Hjorteviltregisteret og tall fra Statistisk Sentralbyrå. Forslaget ble diskutert i felleskap med valdlederne 21. februar, og i kontaktutvalget for vilt og fisk i møte 4. mars. Høringsinstansene ble spesielt bedt om å kommentere punkt 5 og 6. Når saken er ferdigbehandlet i kommunestyre vil det gjenomgående bli brukt bilder fra Kongsvinger, for å gjøre planen enda mer lokal og leseverdig. I tillegg får vi trykt den opp gratis i 50 eks.

2 Vurdering: Høringsinstansene er enige i de faktorer som påvirker bestandsutviklingen. Et vald er inne på at det statistiske grunnlaget er relativt lite. Samtidig påpeker flere vald at det er variasjoner mellom forvaltningsområdene innen kommunen. Planen er et overordnet dokument for elgforvaltningen i hele kommunen. Det er tallfestet korte- og langsiktige mål på viktige områder det er riktig å holde fokus på. Som igjen skal gjøre det lettere å etterprøve målene for å se om vi er på rett veg i forhold til det som er vedtatt av kommunestyre. Jeg vil understreke viktigheten av at kommunen i forståelse med valdene setter opp målsettinger som er retningsgivende for valdområdene, der elgforvaltning, storsamfunnet og landbruket er hensyntatt. Det gjør det lettere for valdene når de lager sine 5 års planer. Bakgrunnstallene er fra 1995 og fram til i dag. Det er et godt grunnlag å støtte seg på, når en skal gjøre betraktninger rundt forvaltningen. Det er mulig de som har kommentert at grunnlaget er relativt lite har sett på side 12, under mål-parameter. Der er det lagt inn en forutsetning bl.a. på 3 år for å beskrive dagens tilstand. Det er riktig og slik vil det alltid være at de enkelte forvaltningsområdene har sine lokale variasjoner å forholde seg til. De vil ikke komme fram i en slik plan. Enkelte av valdene har kommentert at slike forhold som beitegrunnlaget, beitetrykk, beiteskader burde vært registrert på kort og lang sikt før en trekker konklusjoner og setter målsettinger. Ja, det hadde vært ønskelig om vi allerede i dag hadde de registreringene på bordet, men slik er det nå ikke. Vi er i startfasen med beiteregistreringer, og første omdrev for hele kommunen vil trolig være klar om 3-4 år. Jeg sammenligner situasjonen litt med det å lære seg å bruke en datamaskin. En kan ikke vente noen år på en enda bedre maskin før en tar i bruk dagens teknologi. Skulle ytterligere kunnskap om matfatet til elgen gi oss nye opplysninger vil de bli tatt i inn i planen så snart de foreligger. Dagens matfat til elgen sammenlignet med 1970 og 80- tallet, har minsket i kvalitet og omfang. Det kan kort beskrives slik. Det store antallet av flatehogster i 1950 og 60- årene gav mye god elgmat og vi kunne dermed husholdere en stor stamme. Dagens skogbruk har forandret beitetilgangen med bakgrunn i at det ikke hogges så store flater og at det er blitt mer lukkede hogstformer, som igjen ikke produserer så mye elgmat som tidligere. Ungskogarealene som tidligere utgjorde de gode beitene er vokst over elgkjeften. Et annet trekk ved dagens skogbilde er også at dagens hogster delvis foregår lengre fra skogsbilveg og høyere oppe i liene på dårligere boniteter. Det gir også dårligere kvalitet på beite, sammenlignet med tidligere tider. Hver høst får jeg inn meldinger om åkerelg som spiser opp havreåkeren. I enkelte tilfeller er det blitt gitt skadefellinger for å redusere elgstammen i området. I de siste år har jeg merket en økning av slike henvendelser. Jeg har derfor henstilt valdene om å legge avskytningen mer over på kuer. Rovviltet, dvs. ulv og bjørn i dette tilfellet er med og påvirker elgstammen. Ulv og spesielt revirhevdene ulv medfører en sterk reduksjon av stammen i områder der de holder til. Min erfaring fra disse områdene er at det sitter dyktige elgforvaltere som raskt tar høyde for dette og reduserer sin totalkvote i dialog med kommunen. Skulle lignende skje i andre områder har jeg samme tillit til disse valdstyrene. Det med bakgrunn i at det ikke er noen som ønsker å skyte i stykker sin elgstamme. Valdene er bevisst sitt ansvar med lokalforvaltning og balanserer dette med den stammen de har til rådighet, inklusive

3 det ekstra ulvelaget de har med seg. Med det mener jeg å si at slik en ser situasjonen i dag er det ikke påkrevet å ta inn noe mer i avsnitt 6.3 i denne 5 års perioden. Når det gjelder trafikkulykker med bil og tog er det ei sentral oppgave kommunen tar på alvor. Rettighetshaverne har også et stort og viktig ansvar å holde elgtettheten på et forsvarlig nivå, som flere vald har kommentert. Speismark, Stømner og Spetalen elgvald og Elgregionråd Øst skriver i tillegg: Vei- og banemyndighetene har et stort ansvar med å bidra til å redusere antall ulykker ved blant annet utføre sikringstiltak. Rafjellet Kuberget elgvald skriver også: Reduksjon av påkjørsler i de områder hvor en erfaringsmessig har mest kryssing av veiene. Samarbeid med krav til Statens Vegvesen. Kommunen, rettighetshaverne og veg og banemyndighetene har i felleskap et ansvar for å få til et aktivt samarbeid med tanke på å få ned antall ulykker på veg og bane. Foreslår derfor at det i punkt 6.3 kommer med et avsnitt som lyder slik: Kommunen tar i 2010 initiativ til et samarbeid med rettighetshavere og veg og banemyndigheter for å diskutere konkrete tiltak som vil føre til færre ulykker langs Kongsvinger- og Solørbanen og RV 2. Flere av valdene har kommentert i høringen at det ikke er tatt med et avsnitt om hjort i denne planen. Til det er det å si at jeg ser på denne som et rent opus for elgen. Så får hjorten komme i en lignende plan når det blir aktuelt. Synes det virker ryddigere sett inn i framtidens viltforvaltning. Hjortestammen teller i dag mellom dyr som i alt vesentlig grad oppholder seg i nordre del av kommunen, på begge sider av Glomma. I tillegg bør den forvaltes av Grue og Kongsvinger i fellesskap med egen forvaltningsplan etterhvert i og med at det er en felles stamme. Inntil vi er kommet så langt deler kommunen ut kvoter til de vald som har grunnlag for hjortejakt. Det ble åpnet for hjortejakt i fjor, og det ble skutt 4 av 6 tildelte dyr. Austmarka driftsplanområde savner innholdsregister på side 2 i planen, som vil gjøre planen mer ryddig. Det er jeg enig i. Videre etterlyser de felles avskytningsregler for hele kommunen. Ut ifra prinsippet om stammevis forvaltning (les lokal forvaltning) av elgstammen, synes jeg ikke kommunens viltansvarlige skal blande seg bort i det. Med bakgrunn i at det kan variere fra fra vald til vald for å oppnå de målsettinger som settes. Når det gjelder krav til bestandsområdene, punkt 6.4 side 14 er det synspunkter. Speismark, Stømner og Spetalen og Elgregionråd Øst v/jens Chr. Delphin og Lorentz Sæthern skriver: Analysen som er gjort viser ikke entydig at vi generelt har for mye elg og vi er uenig i de generelle og bastante konklusjonene som at elgstammen skal reduseres i alle bestandsområder. Austmarka driftsplanområde ved Terje Lindkjølen skriver: I det området som ADO disponerer synes stammen å være velbalansert i relasjon til ADO`s avskytningsplan ( ). Eventuelle tiltak synes å være overflødige. Rafjellet/Kuberget elgvald v/trond Berger skriver: Det er ikke gitt at elgbestanden er for stor i Kongsvinger,- i forhold til sommer/vinterbeite. På vårt vald mener vi å være på et greit nivå. Sett elg statistikk og avskytningsprosent indikerer at balansen er tilfredstillende. I høringsdokumentet er det lagt til grunn at alle problemer skal løses ved å redusere stammen, herunder: trafikkulykker/påkjørsler og beiteskader. Beiteskader er ennå ikke dokumentert/konstatert i vesentlig omfang. Videre skriver de: Å bestemme seg nå, våren 2010 for at bestanden skal stabiliseres på 950 dyr blir å fatte på for spinkelt grunnlag. Skakland- Vestsiden viltstellområde ved Jens Erik Onsrud skriver: Det eneste vi har å bemerke er at vi ikke ønsker noen nedskyting av elgbestanden på vårt område. Vi har hatt en rimelig stabil elgstamme i mange år og vi mener at den er omtrent så stor den bør være.

4 Brandval Finnskog elgvald ved Reidar Steffenstorpet skriver: Det er for eksempel ikke slik at det er tilregnlig med en kontrollert nedskyting av stammen alle steder i kommunen, snarere tvert i mot for Brandval Finnskog elgvald. Jeg skjønner godt at det byr på motforestillinger når en skal begynne å redusere en stamme. Nå er det slik at trenden over tid viser nedgang på flere viktige områder: andel kuer med kalv, sett kalv per ku, sett kalv per kalveku. Slaktevekter over tid viser også svak nedgang. Nedgang er det også i antall elg sett per jegerdagsverk siden 2005, som antyder at stammen muligens er på vei ned. Ser vi på gjennomsnittlig antall elg skutt de 3 siste årene (446) med tellende areal (903 km 2 ) finner vi at det felles omkring 0,49 elg per km 2 i Kongsvinger. Sammenlignet med Hedmark hvor det felles 0,3 elg per km 2 (side 9, 10 og 11). Og med grunnlaget over tilfanget og kvalitet på maten er det mange underbygde faglige trender som peker i retning av at vi samlet sett har for stor stamme. Men det betyr ikke det samme som at det gjelder hele kommunen, men for enkelte områder. Så kommer et meget viktig tillegg, nemlig samfunnsperspektivet som viser en økende trend i antall ulykker for elg med bil/tog. Det koster samfunnet årlig store summer. I tillegg er det flere elg som forviller seg ned i bebyggelsen og skaper problemer. En styrt snuoperasjon av en slik utvikling er både tid- og ressurskrevende. Ut i fra det vi vet om elgstammen i Kongsvinger må vi stille oss spørsmålet; hvordan vil vi ha elgstammen år fram i tid? For så i dag å gjøre noen grep, for å komme i gang med prosessen. I utsendte høringsnotat ble vinterbestanden beregnet til 1238 dyr. Her ble det brukt feil tall i formelen vedrørende den naturlige dødelighetsraten i %. Ny beregning viser en vinterbestand på ca dyr (side 6 under punkt 4.1.1). Planen legger på kort sikt opp til en vinterstamme på ca dyr (2014). Det gir en reduksjon i bestanden på ca. 8 %. I kommende 5 års periode betyr det samlet ca. 95 dyr, eller omregnet til ca. 19 dyr per år, som tas ut i tillegg til dagens kvote. I det langsiktige målet i 2025 er vinterstammen satt til 950 dyr. Dette tallet er bare med og angir en retning langt fram i tid, og er selvsagt meget usikkert og må ikke ses på som et bastant mål. Det skal diskuteres mye elgforvaltning rundt kaffebålene, i møterom og lages mange 5 års planer før den tid. Til da er det sikkert også andre forutsetninger og hendelser som har gjort at vi må ta andre grep. Med det prøver jeg å si at en ikke skal legge all sin tyngde i diskusjonen på nåværende tidspunkt. Etter en totalvurdering av dagens kunnskap rundt elgstammen burde planen være faglig godt dokumentert for den retningen som er valgt. Det sett i sammenheng med ansvaret kommunen har i forhold til lokal elgforvaltning, storsamfunnet og landbruket for øvrig. Hvis det kommer ny kunnskap som i vesentlig grad forandrer forutsetninger vi bygger på i dag blir det vurdert på nytt og behandlet. I hvertfall blir det nye diskusjoner om 5 år da denne utløper; innad i viltforvaltningen, blant rettighetshavere og med komitè og kommunestyre. Rådmannens INNSTILLING Kongsvinger kommune gir sin tilslutning til Hjorteviltplan for elg , med følgende tilføyelser: I punkt 6.3 : Kommunen tar i 2010 initiativ til et samarbeid med rettighetshavere og veg og banemyndigheter for å diskutere konkrete tiltak som vil føre til færre ulykker langs Kongsvinger- og Solørbanen og RV 2. Innholdsregister tilføyes på side Komitè næring, kultur og miljø

5 KOMN-012/10 INNSTILLING: Kongsvinger kommune gir sin tilslutning til Hjorteviltplan for elg , med følgende tilføyelser: I punkt 6.3 : Kommunen tar i 2010 initiativ til et samarbeid med rettighetshavere og veg og banemyndigheter for å diskutere konkrete tiltak som vil føre til færre ulykker langs Kongsvinger- og Solørbanen og RV 2. Innholdsregister tilføyes på side 2. Innstillingen er enstemmig.

6 Kommunestyret Thor Ringsbu, KrF, hadde følgende endringsforslag til tabell 1 i Hjorteviltplanen: Det settes et kortsiktig og langsiktig mål for felling av kalv og ungdyr (1 ½ år) samlet. Dette settes til %, og fordelingen kalv/ungdyr avgjøres av det enkelte driftsplan-område. Forslaget ble forkastet med 18 (Ap 3, H 4, Frp 6, V 1, Sp 2, SV 2) mot 14 (Ap 6, H 1, KrF 1, SV 1, PP 5) stemmer. Thor Ringsbu, KrF, hadde følgende endringsforslag til pkt Tilføyelsen i innstillingen bør endres slik: RV 2 strykes. I stedet skrives: riksvegstrekningene i kommunen. KS-063/10 VEDTAK: Kongsvinger kommune gir sin tilslutning til Hjorteviltplan for elg , med følgende tilføyelser: I punkt 6.3 : Kommunen tar i 2010 initiativ til et samarbeid med rettighetshavere og veg og banemyndigheter for å diskutere konkrete tiltak som vil føre til færre ulykker langs Kongsvinger- og Solørbanen og riksvegstrekningene i kommunen. Innholdsregister tilføyes på side 2. Vedtaket er gjort med 31 (Ap 9, H 5, Frp 5, V 1, Sp 2, SV 3, PP 5 og Krf 1) mot 1 (Frp) stemmer. Rett utskrift Dato: Kopi til: Landbruksavdelingen Teknisk forvaltning