Arbeid og bolig. Fagseminar v/ Kirkens Bymisjon Tysværtunet Sesjon Bolig

Transkript

1 Arbeid og bolig Fagseminar v/ Kirkens Bymisjon Tysværtunet Sesjon Bolig

2 1. Samarbeidsprosjekt om boligsosialt arbeid i Karmøy og Haugesund Hva er en god bosituasjon, og hva er god booppfølging? fra kunnskapsoppsummering under utarbeidelse ved Nasjonal kompetansetjeneste Rus- og Psykisk lidelse.

3 Boligsosialt arbeid Et perspektiv Flere teoretiske tilnærminger Flere metodiske tilnærminger Flere fag

4 Alt fra kommunens innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til individuelle tiltak som kan øke den enkeltes forutsetninger for å mestre sin bolig- og livssituasjon.

5 Å bistå individene i å erverve nødvendige ressurser og redusere hindringene i boligsituasjonen, slik at flest mulig kan skaffe og opprettholde en god bolig og god boligsituasjon. (L.M. Ulfrstad, 2011)

6 Formål med prosjektet Å utarbeide en oversikt over kommunenes boligsosiale arbeid og hvordan kommunene i dag løser sine boligsosiale utfordringer. Å belyse ulike tiltak og virkemidler som kan bidra til at vanskeligstilte får en bedre bo-situasjon.

7 Å se nærmere på sammenhenger mellom boligformidling og tjenesteyting. Å utvikle rutiner og praksis som kan bidra til virkningsfulle boligsosiale tiltak. Å utvikle et samarbeid omkring det boligsosiale arbeidet i kommunene.

8 Samarbeidet Felles refleksjon rundt dagens boligsosiale arbeid. Identifisere og formulere felles utfordringer Bidra til utarbeidelse av nye strategier og finne gode løsninger sammen Økt brukervennlighet ved å samordne forvaltning, retningslinjer for boligtildeling og tjenesteformidling Legge grunnlag for videre samarbeid omkring det boligsosiale arbeidet i kommunene, også etter prosjektet.

9 8 tema i prosjektet Organisering og forankring Roller og ansvar Oppfølging i bolig Fremskaffelse av bolig Tildeling av bolig Samarbeid Kompetanse og holdninger Boligsosiale virkemidler

10 Tilføre ny kunnskap Kunnskapsoppsummering/ litteraturstudie relatert til kommunenes utfordringer Mål: Utvikle en felles faglig plattform Større faglig forståelse Å løse utfordringene med grunnlag i nyeste fagligog forskningsbasert kunnskap.

11 Hva ser vi? Det kreves god vertikal samordning mellom Politikk Planer Tjenestepraksis - for at kommunene skal lykkes med å hjelpe vanskeligstilte grupper med bolig.

12 Krever enhetlig tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivåer. Vi må se tekniske tjenester som boligformidling, eiendom og vedlikehold i sammenheng med helsetjenester og sosial tjenesteyting.

13 Resultater Kommunene har fått oversikt over hvilke deler av organisasjonen som har oppgaver tilknyttet det boligsosiale arbeidet. Beskrivelse av intern oppgavefordeling og hvordan tjenestene utføres Konkrete anbefalinger for videre utvikling av det boligsosiale arbeidet

14 Påbegynt arbeid i forhold til anbefalingene Organisasjon/Politisk Oppgaver/Tjenester Samarbeid Holdninger Kunnskap Opplæring

15 Prosjektet avsluttes Arbeidet fortsetter i begge kommuner Samarbeidet mellom kommunene fortsetter

16

17 Nasjonal kompetansetjeneste for ruslidelse og psykisk lidelse Nytt nasjonalt senter som skal oppsummere, kvalitetssikre og formidle kunnskap og erfaring fra ROP-feltet. Tjenesten kommer 14. november http// - informasjon, kunnskaps- og kompetanseformidling, diskusjonsforum.

18 Prioriterte områder for kompetansetjenesten Holdninger Bolig Meningsfylt aktivitet/arbeid Sosiale nettverk Samhandling Behandlingsmodeller Målgrupper: Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling, i psykisk helsevern og kommunens helse- og omsorgstjenester inkludert NAV, og brukere/pasienter og deres pårørende.

19 Hva er en god bo-situasjon? Hva er god oppfølging? For beboer For kommunen/tjenesteytere For bygda/byen/innbyggerne/naboer

20 Bolig som menneskerett Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over FNs menneskerettserklæring

21 Hva er en god bolig? Samme krav som vi alle har til våre boforhold - egen nøkkel - husleiekontrakt - bevare din selvstendighet - privatlivets fred - ha stor innflytelse på alt som skal foregå i hjemmet - kunne sette ditt eget preg på hjemmet og omgivelsene - skal være med på å bestemme når det passer at tjenesteytere kommer hjem til deg. Vi må forholde oss til de rammene som husleieloven gir. Vi må ha regler i tråd med husleieloven.

22 Formelle krav Funksjonelle krav Størrelse/areal (min.40 m2) Antall rom Romfunksjon (bad, kjøkken, sov) Adkomst (egen) Byggets formål (helårsbolig) Lokalisering (boligformål) Eget territorium Sted for sosiale relasjoner Selvstendighet Privatliv Innflytelse Sosial og følelsesmessig tilknytning

23 Bolig eller hjem Bolig formelle krav viser til et fysisk/materielt objekt dvs. en ting Hjem funksjonelle krav viser til psykologiske og emosjonelle forhold livet i boligen dvs. en prosess

24 Bolig? Hjem?

25 Hvem definerer? Hva er forskjellen?

26 Skal skal ikke skal Å tenke varige botilbud for personer med sammensatte problemer og rusavhengighet, hvor målet ikke er rusfrihet - er en relativt ny og faglig utfordrende tanke

27 Ulike typer tilrettelagte boliger Samlokaliserte boliger (med og uten fellesarealer) Boliger tilknyttet oppfølgingsteam Bofellesskap med dagtjenester Bofellesskap med heldøgnetjenester Bosenter Boliger med institusjonsdrift

28 Kan alle bo? Noen har behov for omfattende tjenester for å kunne bo godt og trygt. Da er tjenestetilbudet mer vesentlig enn type bolig Alle kan bo det er tjenestene det kommer an på

29 En god bolig et varig hjem Beboerne skal få bli boende i den boligen de har, og i det hjemmet de har skapt seg Ved endret oppfølgingsbehov må vi endre/tilpasse oppfølgingstjenestene ikke flytte den hjelpetrengende! NB! Varig varierende behov for hjelp

30 Leieforhold Fra et faglig ståsted er det ønskelig med varige og stabile bo-forhold Leiekontrakter etter husleielovens 11.1 (varige leieforhold) Uheldig at de fleste bo-tiltak for personer med omfattende tjenestebehov er etablert etter 11.2 (midlertidige leieforhold) Kan lett få preg av midlertidige rehabiliteringstiltak

31 Greier vi bosette alle? Det finnes noen brukere som kommunene ikke vil være i stand til å gi et tilfredsstillende bo-tilbud. (Rapport fra SINTEF Helse (2007) om ressurskrevende brukere innen psykisk helsearbeid) Botilbud som drives i samarbeid mellom kommunene og helseforetakene kan være mulige løsninger. (i følge samme rapporten) Utfordrer det tradisjonelle skillet mellom første- og andrelinjeoppgaver, og med tanke på samhandlingsreformen er det ønskelig å opprette flere slike samdriftsprosjekter.

32 Bofellesskap eller ikke? For de med store egne utfordringer (sammensatte lidelser), blir bofellesskap og de andre beboernes utfordringer ofte en tilleggsbelastning. Samlokaliserte boliger kan være et alternativ fordi ressurser til bo-oppfølging og eventuell annen oppfølging kan nyttes mer effektivt. For noen vil kombinasjonen av egen leilighet, og en mulighet for felleskap være bra.

33 Fellesskapsløsninger krever at beboerne har noenlunde felles bakgrunn og problembelastning og det kan være vanskelig å finne brukere som passer inn. Bofellesskap kan være nyttige for ungdom som har behov for et mer helhetlig omsorgstilbud.

34 Evalueringen av Prosjekt bostedsløse (Ytrehus m.fl.2008) : beboere som har omfattende rusmiddelmisbruk eller er i rehabilitering etter rusbehandling ønsker i hovedsak ikke felleskapsløsninger i bolig.

35 Dersom kommunen ikke har personer med felles behov og problemer som ønskes løst gjennom å bygge et fellesskap rundt dem, bør en heller vurdere andre løsninger enn bofellesskap.

36 Men Noen vil ha behov for tettere omsorg enn det egne separate boliger kan gi. For at et bofellesskap skal fungere optimalt, må en planlegge grundig og særlig tenke på sammensetningen av beboergruppa.

37 Forutsetninger ved etablering av bofellesskap Gjennomdiskutert målsetting/metodikk Gjennomtenkt sammensetning av brukere (også i lys av målsetting) Oppfølgningstjenestene (ambulante eller tilstedeværende) må kunne ha mulighet for å intensivere tilstedeværelse, observasjon og oppfølging i perioder der beboere har uhensiktsmessig rusatferd eller økt psykisk symptombelastning.

38 Konstruerte fellesskap og stigmatisering Påtvunget fellesskap Kollektivisering Opprettet gruppe (gis de samme egenskaper/karakterfeil) - konstruert/kunstig fellesskap (uten fellesskapsfølelse) Merkelapp-hus De som bor der er spesielle Stigmatisering

39 Ghettofisering/NIMBY Vurdere plassering, flere alternativ Unngå rus-boligfelt Ikke skape unødige nabokonflikter Tenke bomiljø/område-belastning Hvor mange innbyggere med særskilte behov kan et bomiljø makte å ta opp i seg /integrere? (eks. levekårsundersøkelser) Boligløsningene bør være så fleksible at de kan tjene andre formål enn det de opprinnelig var planlagt for.

40 Hva er god oppfølging? Oppfølgingen bør være individuell, fleksibel og tilstrekkelig. Tilbudet bør dekke brukernes behov gjennom hele døgnet Formålet må være å skape trygghet Det må være samarbeid med andre tjenestesystemer hvis beboer har behov for flere typer tjenester i hjemmet. (Skog Hansen og Øverås, 2007)

41 Hva er bo-oppfølging? Råd og veiledning om det å skaffe seg bolig, lån/tilskudd og finne frem til velferdsytelser. Bistand til praktiske gjøremål som å betale husleie og holde orden på privatøkonomien (økonomisk bo-oppfølgig) Bidra til sosial kontakt og aktivisering Hjelp til å holde avtaler

42 Hjelp til vedlikehold og renhold av boligen Personlig assistanse ved innkjøp etc. Hjelp til regelmessige måltider og personlig pleie NB! Grensen mellom bo-oppfølging og omsorg/pleie kan (og bør) være flytende

43 Individuelt tilpasset oppfølging Kartlegging av hvilket tjenestebehov den enkelte har er helt avgjørende for at personen skal klare å beholde boligen sin over tid Flere studier peker på at individuelt tilrettelagt oppfølging er den viktigste faktor for å forebygge utkastelser Brukerintervjuer gir grunnlag for samme konklusjon; manglende tilpasset oppfølging er en av hovedårsakene til ustabil bosituasjon Vi kan derfor konkludere med at det å sikre tilstrekkelig og tilpasset oppfølging og tjenester er avgjørende for bostabilitet.

44 Effekten av integrert oppfølging Botiltak (residental programs) som har oppfølgingstjenester med samtidig fokus på rusproblemene og de psykiske lidelsene, kommer bedre ut de som har liten grad av integrert oppfølging. (Brunette, Mueser og Drake, USA 2004)

45 De vanligste utfordringene Manglende kartlegging av beboers oppfølgingsbehov Manglende kompetanse (om beboers utfordringer) Liten/manglende forståelse for brukernes komplekse liv og helsetilstand Uklar ansvarsfordeling og manglende samarbeid mellom tjenesteenheter (spesielt mellom psykisk helsevern og rusomsorgen) Hjelpernes opplevelse av at mange ikke vil ha hjelp NB! Handler ofte om at beboer ikke kan nyttiggjøre seg tjenestetilbudet slik kommune/organisasjon har utformet det!

46 Rusdimmensjonen skaper holdningsmessige utfordringer Hva er akseptabel levemåte for mennesker som skal motta hjelp og støtte fra det offentlige? Hvilke føringer kan/bør/skal vi legge for hvordan hjelpemottakere skal bo og leve?

47 Suksesskriterier Tydelig målsetting for tjenesten Gjennomtenkte holdninger Balanse mellom aksept og krav Tydelige og stabile tjenesteytere God og relevant kunnskap God støtte fra spesialisthelsetjenesten Aksept fra naboer og samarbeidsparter Utvidet skadereduserende fokus (inkluderer tjenesteyternes trygghet/sikkerhet)

48 Det stabiliserer boforholdet når oppfølgingen er rettet mot å skape et hjem det sørges for ivaretakelse av helse rehabilitering og rusfrihet blir tonet ned personale kompenserer for sviktende egenomsorg, og samtidig har strategier for å styrke egenomsorgsevnen hos beboerne.

49 Oppfølgingstjenester til beboere i aktiv rusing må ha Kunnskap om rusproblematikk (årsaker, virkninger, rusmidler, ruseffekter m.m.) Kunnskap om (rus)psykoser og psykiske lidelser generelt. Observasjonskunnskap/erfaring!

50 Bolig som samsone Dialog rundt brukere som har behov for tjenester både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten Hvordan kan vi sammen bidra til at bruker får en god bosituasjon? Begge er avhengige av at den andre gjør en god jobb!

51 Hva gjør vi? Oppsummerer erfaringer, forskning og brukeropplevelser Utvikler og deler ny kunnskap Kartlegger den enkeltes behov Tilpasser boligtilbud og oppfølging individuelt Sikrer kontinuitet og fleksibilitet i våre tjenester..begynner fra toppen igjen

52 Ny kunnskap, pågangsmot og positiv innstilling se muligheter!

53 Takk for oppmerksomheten