HØRINGSUTKAST. Kommunedelplan - Energi- og klima. Utgave: 0. Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSUTKAST. Kommunedelplan - Energi- og klima. Utgave: 0. Dato: 2011-11-10"

Transkript

1 HØRINGSUTKAST Kommunedelplan - Energi- og klima Utgave: 0 Dato:

2 Kommunedelplan - Energi- og klima 2 DOKUMENTINFORMASJON Kommune: Rapportnavn: Kommunedelplan - Energi- og klima Utgave/dato: 0 / Arkivreferanse: - Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Leveranse: Energi- og klimaplan som kommunedelplan iht veileder fra Enova Tore-Jan Gjerpe Rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddbjørg Vatndal, Inge kristiansen og Tore-Jan Gjerpe Nils Asllatt Kildedam

3 Kommunedelplan - Energi- og klima 3 1 Innhold 1. Innledning Plan Lovgrunnlag Formålet med Energi- og klimaplanen Planprogrammet Medvirkning og fremdrift Høring KORT OM UTVIKLINGEN I KOMMUNEN Utvikling i folketall og prognoser Bosettingsmønster og boligforholdene Næringsliv og næringskultur Kommunikasjon GRUNNLAGET FOR ENERGI- OG KLIMAARBEID Globalt Nasjonalt klimaarbeid Fylkeskommunalt klimaarbeid Kommunalt energi- og klimaarbeid Energikilder og systemer Energikilder...17 Vannkraft...17 Vindkraft...17 Jord- luft-, sjø- og grunnvarme...17 Sol...17 Bioenergi Energisystemer...18 Stasjonær energi...18 Mobil energi...18

4 Kommunedelplan - Energi- og klima 4 5 klimagassutslipp Stasjonære utslipp Mobilt utslipp Avfall Produksjon, forbruk og utvikling Produksjon Stasjonært energiforbruk...21 Energibruk i bygg...22 Energibruk i kommunale bygg Mobilt energibruk...25 Transport på land/luft...25 Transport på sjø...25 Jordbruk...25 Fiskeflåten Holdningskapene arbeid Potensiale for energiproduksjon Vannkraft...27 Aktuelle områder for utbygging av småkraftverk i Vindkraft Analyse Prognose for fremtidig energibruk Analyse/tiltak innenfor bygg (stasjonær energi) Private boliger Kommunale bygg Næringsbygg Gate og utebelysning Økt bruk av mer CO2-nøytralt drivstoff...33 Tiltak i transportsektoren er: Analyse/tiltak for fiskeflåten Avfall Vindkraft...36

5 Kommunedelplan - Energi- og klima 5 Store vindparker...36 Mindre lokale vindmøller Vannkraft Småskalakraftverk Vannkraft tidevann Holdningsskapene arbeid VEDLEGG Ordforklaringer til Energi- og klimaplan Aktuelle tiltak på kommunale bygg HANDLINGSDEL Overordnede mål Delmål Tiltak BIBLIOGRAFI Bibliografi...48

6 Kommunedelplan - Energi- og klima 6 1. INNLEDNING 1.1 Plan Behandling Sak dato Kommunestyret - vedtak om oppstart planarbeidet xxxx Planprogrammet- høring og offentlig ettersyn Planprogram fastsettelse Møte i styringsgruppa Møte i referansegruppa Førstegangs behandling, formannskapet nov -11 høring og offentlig ettersyn. referansegruppa - presentasjon og drøfting av revidert utkast Nov - des 11 Behandling av høringsinnspill, bearbeide planutkast Des -11 Behandling i formannskap Des -11 Endelig behandling i kommunestyret Des Lovgrunnlag I september 2009 ble kommunene pålagt å utarbeide egen energi- og klimaplan gjennom Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Forskrift om energiutredninger trådte i kraft og ble revidert , og slår fast at det skal utarbeides energiutredninger for alle landets kommuner. Planen er en delplan under kommuneplanen som er hjemlet i Plan og bygningsloven. 1.3 Formålet med Energi- og klimaplanen Viktige mål med Energi- og klimaplanen er å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. Det er også et sentralt mål å sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Energi- og klimaplanen skal være en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi og klima i et kommunalt perspektiv. Den skal være et grunnlag for de beslutninger som involverer energibruk og klimaspørsmål i kommunen.

7 Kommunedelplan - Energi- og klima 7 Energi- og klimaplanen skal være en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi og klima i et kommunalt perspektiv. Den skal være et grunnlag for de beslutninger som involverer energibruk og klimaspørsmål i kommunen. Planens overordnede må er: Planen skal belyse områder som har relevans for energi og klima: Energibruk i kommunen Klimagassutslipp fra de ulike sektorene i kommunen Tilgang på lokale fornybare ressurser Vurdering av fremtidig energi- og klimaløsninger Tiltak og handlingsplan Forslag til handlingsplan viser flere typer tiltak. For større tiltak anbefales det at det tas initiativ til samarbeid med private og andre offentlige instanser i løpet av planperioden. Planens målsetninger må innarbeides i andre kommunale planer. ønsker at Energi- og klimaplanen skal være dynamisk dokument som skal brukes aktivt i for å fremme effektiv energibruk og overgang til lokale, fornybare energiressurser. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i Enovas veileder 2. Denne Planen er delt inn i 3 deler: DEL 1 FAKTA OG KARTEGGING Faktabeskrivelse og kartlegging av dagens energisystem, herunder klimagassutslipp, energibruk, produksjon, ressurser og distribusjon. DEL 2 ANALYSE Analysedelen som skal se på ulike alternativer for framtidig utvikling i kommunen Analyse av fakta samt diskutere ulike alternativer for utvikling av energi og sparetiltak samt reduksjon av klimagasser. DEL 3 HANDLINGSDEL Mål og tiltak er nedfelt i handlingsdelen

8 Kommunedelplan - Energi- og klima Planprogrammet Planprogramet avklarte hvordan planarbeidet skulle gjennomføres, og er en viktig del av planen. I planprogrammet skal det avklares hva som er de viktigste spørsmålene i planarbeidet, hvilke tema som skal konsekvensutredes og hvordan planarbeidet skal legges opp blant annet med hensyn til medvirkning. 1.5 Medvirkning og fremdrift Fordi dette er en kommunedelplan skal Plan- og bygningslovens krav til bred medvirkning følges. Loven stiller krav om medvirkning i hele planprosessen, og ikke bare i forhold til sluttproduktet. Det er også et krav fra ENOVA at planarbeidet skal ha god politisk forankring og at det skal være bred deltagelse i planarbeidet. Formannskapet har oppnevnt en styringsgruppe og en referansegruppe for planarbeidet Styringsgruppa består av rådmann, teknisk sjef og næringskonsulent Referansegruppa består av: Inge Kristiansen, Byggforvalter Erik Herland, Representant for ungdom Asle Berntsen, Representant for Nordkyn Kraftlag Alf Hansen, Representant for Fiskeri Sture Olsen, Representant for Industri Planen har vært tema i etatsjefsmøte der utkast til plan er presentert og planens betydning for etatene er presentert og drøftet. Fordi planen rulleres samtidig med kommuneplanen vil planforslaget bli presentert og drøftet som eget tema på de 4 folkemøter som skal avholdes i kommunen under høringsperioden. Det er også avklart at planen skal inngå som en del av skolens arbeid med miljø i løpet av vinteren Høring Det er innkommet totalt 4 høringsuttalelser. Innspillene er vurdert og i stor grad innarbeidet i dette utkastet.

9 Kommunedelplan - Energi- og klima 9 Følgende har kommet med merknader til planprogrammet (uthevet skrift) nr NAVN Dato 1 Fylkesmannen i Finnmark Finnmark Fylkeskommune Sametingets miljø- og kulturvernavdeling 4 Reindriftsforvaltningen NVE 6 Statens Vegvesen, Region Nord FEFO 8 Marianne Herland/Kommunal barnerepresentant 9 Laggo Vel 10 Mehamn Idrettslag 11 Naturvernforbundet 12 Bellona 13 Natur og ungdom 14 Langfjorden Fiskarlag 16 Fagforbundet Kort oppsummert har det fremkommet at fylkeskommunen er positiv til at det utarbeides egen delplan. Reindriftsnæringa påpeker dens sårbarhet for inngrep, tiltak og ferdsel. Høringsuttalelsene er oppsummert i et eget dokument som er vedlagt fastsatt planprogram. 2 KORT OM UTVIKLINGEN I KOMMUNEN 2.1 Utvikling i folketall og prognoser har hatt negativ befolkningsvekst siden I denne perioden har det vært en reduksjon i folkemengden fra 1680 til 1011 i Fremskrives folkemengden, basert på antagelser om fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet (innenlands flytting) og nettoinnvandring og en middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) vil ha om lag 823 innbyggere i Imidlertid har det % vi vært en betydelig vekst i folketallet i 2011.

10 Kommunedelplan - Energi- og klima Bosettingsmønster og boligforholdene er verdens nordligste fastlandskommune med et areal på 3105 KM². Kommunens administrasjonssenter er Mehamn. Det har vært en markert nedgang i folketallet de siste 20 årene og er pr på 997 fordelt på 750 i Mehamn, 115 i Gamvik 90 på Skjånes og 42 i små veiløse bygder i Tanafjorden. Den spredte bosetningen vanskeliggjør infrastruktur og tilbud innen kommunale tjenester. Ser man på i et overordnet geografisk perspektiv består Gamvik kommune av et åpent storslått subarktisk storskalalandskap som stikker halvøya ut som en stor bred flat men taggete tunge ut i sjøen mot Barentshavet og stuper ned i Tanafjorden mot øst og mot Laksefjorden i vest. Landskapet er åpent med lange siktlinjer som blir brutt av stedvis kupert, kollet landskap. Landskapstrekk som fast fjell, koller, vegetasjon og stedvis vann bryter opp landskapet på en harmonisk måte og påvirker landskapskarakteren. Fjerne fjelltopper gir landskapet størrelse. Helt overraskende og kontrasterende, finnes det skjerma lune daler med bjørkeskog. I ytterkanten og mot øst i dette landskapet ligger Gamvik og langs sjøen ligger det 4 mindre bosetninger plassert der det er best le mot vind for folk og båter. Bosetningene er relativt tett, men med lang avstand mellom bosetningene. I Hopsfjorden er det lunere og der ligger bosetningen spredt. I den vestre delen av halvøya ligger Lebesby kommune. Mens den eldste og sjøsamiske bosetning holdt til i fjordene, er det naturligvis kort avstand til rike fiskefelt, som er årsaken til at det ble etablert bosetninger ytterst mot havet. Slik er det fortsatt. Villreinen har brukt Nordkynhalvøya i årtusener noe vi ser merker etter i de tallrike Bogestillinger fra både eldre og yngre steinalder. Fra tallet har tamreinen videreført bruken av beiteområdene. I har både reinbeitedistrikt 9 og 13 sommerbeite. Reindriftsutøverne har adgang til å benytte motorferdsel i forbindelse med gjeting, flytting og samling av rein både på bar mark og på snø. Det skal ikke være rein i kommunen i tidsrommet 1.november til ca 1.mai. Kommunen har 23 lakse- og sjørøyeførende elver. I kommuneplan for er hovedfokus å utvikle fiskeriene og stoppe utviklingen med nedgang i folketallet. 2.3 Næringsliv og næringskultur Gamvik er en typisk fiskerikommune der næringslivet er bygd opp omkring fisket. Avhengigheten av fiske er fortsatt svært stor. Kommunen har store levekårsutfordringer blant annet knyttet til høy arbeidsledighet og lave inntekter.

11 Kommunedelplan - Energi- og klima 11 Tjenesteyting er den største næringen i kommunen. Deretter kommer helse og sosialtjenester, sekundærytelser, samt jordbruk, skogbruk og fiske, der fiske er det dominerende. Det landes over 6000 tonn fisk årlig på fiskebrukene. Kommunen har i dag seks aktive fiskebruk, noe som er et betydelig bedre utgangspunkt enn mange andre kommuner som er mer sårbare på grunn av færre fiskebruk i drift. Antallet aktive fiskere i kommunen har hatt en kraftig nedgang de siste årene. Byggene til fiskeindustrien er av ulik teknisk kvalitet. Oppvarmingen har både vært basert på oljefyringsanlegg og elektrisitet. Det har tidligere vært stort oppdrettsvirksomhet på Skjånes, men denne ble avviklet etter krav fra statlige myndigheter fordi Tanafjorden er lakseførende. I den forbindelse ble det avsatt egne midler for å stimulere til ny næringsvirksomhet på Skjånes. Det drives i dag ikke noen form for marin oppdrett i kommunen. Det har tidligere vært drevet mye kombinasjonsnæring jordbruk fiske, da særlig i Hopsfjorden. Fortsatt er det et levende landbruk på Nervei med 3 sauebruk. Det har blitt satset en del på reiseliv de siste årene, og dette har hatt en positiv utvikling. 2.4 Kommunikasjon Som i de fleste andre kommuner i Finnmark er avstandene lange og det offentlige kommunikasjonstilbudet er begrenset. Det er daglig bussforbindelse til Kjøllefjord og 3 dager pr uke til Ifjord og videre til Lakselv, men antall passasjerer er lavt. Bussen har størst betydning for post og varetransport. Mehamn lufthavn er regional lufthavn innenfor det norske kortbanenettet med 4 daglige ankomst og avganger med fra med fly. Passasjerantallet var i 2010 på 24275, som er en økning på 2.8 % fra året før. Antall biler per innbygger er i Finnmark på ca 540, noe som er under landsgjennomsnittet. I Gamvik er antallet ca 450. Det er registrert 245 beltekjøretøy i kommunen. 3 GRUNNLAGET FOR ENERGI- OG KLIMAARBEID 3.1 Globalt Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står over for. Ca 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunal virksomhet.

12 Kommunedelplan - Energi- og klima 12 Klimagasser og drivhuseffekt kan visualiseres slik: Figur 1 Mekanismene bak drivhuseffekten. kilde cicero Menneskeskapte utslipp fra produksjon, transport, oppvarming, avfallsbehandling og landbruk bidrar til at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren er økende. Gassene kalles drivhusgasser fordi de slipper gjennom det meste av energien fra sola, samtidig som de bremser tilbakestrålingen fra jorda. Økte konsentrasjoner av klimagasser fører til en stigning i temperaturen i nedre delen av atmosfæren. Selv om de eksakte virkningene av drivhuseffekten er uvisse (eller kanskje nettopp derfor), må dette regnes som en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Tabell 1 Årlig middeltemperatur på den nordlige halvkule siste 1000 år. Kilde Mann et. al 1999

13 Kommunedelplan - Energi- og klima 13 En stigning i den globale gjennomsnittstemperaturen vil få store økologiske virkninger. Noen steder kan det bli varmere og tørrere, mens andre steder kan få et kaldere eller fuktigere klima. Været kan bli mer ustabilt. Det vil bli endrede forutsetninger for jordbruk og endrede vekstvilkår for skogene. Det biologiske mangfoldet kan bli utarmet, fordi mange arter vil ha problemer med å tilpasse seg nytt klima på så kort tid. Det er forventet at havnivået kan heve seg opptil ca 1 meter. Havnivåhevningen vil sammen med mer ekstremt vær og større variasjoner øke risikoen for flom og springflo. Det kan igjen føre til problemer med kloakkhåndtering, ferskvannsforsyning og bruk av bygninger og infrastruktur i lavereliggende områder. Dette kan i høy grad angå tettstedene i. FNs klimapanel mener det er sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og deler av den globale temperaturøkningen vi har hatt de siste 100 årene. Klimapanelet sier i sine rapporter at det er behov for tiltak som kan redusere utslipp av klimagasser. Grunnlaget for de enkelte lands arbeid med klimaspørsmål ligger i klimakonvensjonen fra FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i Riokonvensjonen ble fulgt opp av Kyotoprotokollen i I Kyotoprotokollen forpliktet i-land seg til en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser på 5% i forhold til nivået i 1990 fram til De viktigste Klimagassene er: Karbondioksid (CO₂) Metan (CH₄) Lystgass (N2O). Av mindre betydning for Gamvik er: Hydrogen-Fluor-Karboner (HFK) Per-Fluor-Karboner (PFK) Svovel heksafluor (SF₆) 3.2 Nasjonalt klimaarbeid I utarbeidet Miljøverndepartementet Stortingsmelding 34 Norsk klimapolitikk, som er en oppdatering og videreføring av tidligere stortingsmeldinger vedrørende norsk klimapolitikk fra Sentrale målsetninger for norsk klimapolitikk er iht. Stortingsmelding 34:/5/ Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Norge skal redusere utslipp av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 til 2020 Kyotoforpliktelsen skal skjerpes med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990 nivået Statlige mål fokuserer blant annet på å: Dempe veksten og flate ut energiforbruket på sikt Øke satsningen på energiøkonomiseringen Legge om til mer bærekraftig energibruk der nye fornybare energikilder (utenom vannkraft) skal dekke en stor den av det økte stasjonære energiforbruket. Planlegge et energieffektivt utbyggingsmønster mht. transport og energiforsyning Kilde: Klimaplanlegging 2008

14 Kommunedelplan - Energi- og klima 14 Figuren viser de mest aktuelle satsningsområder for energiomlegging. Fjernvarmeanlegg Infrastruktur til fjernvarme Pelletsanlegg Vindmøller Luft-vann varmanlegg Luft-luft varmeanlegg Småkraftverk NVE har i brev datert anbefalt kommuner og områdekonsesjonærer å samle energiutredning og Energi- og klimaplanen i et dokument så fremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Enova Enova er et statsforetak, eid av Olje- og Energidepartementet. Den overordnede målsetningen med Enova er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har definert følgende fem hovedområder som omfatter miljøeffektiv energiomlegging. Mindre behov for energi Effektiv energibruk Økt varmeproduksjon basert på avfallsforbrenning og spillvarme Økt produksjon av fornybar energi Miljøvennlig bruk av naturgass Kilde: Veileder1 Enova i samarbeid med KS og Statens Forurensningstilsyn 2007:7

15 Kommunedelplan - Energi- og klima 15 Energi 21 Som et ledd i fortsatt utvikling i forskning og teknologier, ble Energi 21 etablert i 2007 på mandat fra Olje- og energidepartementet for å utarbeide en strategi for forskning og utvikling på energisektoren som ble ferdigstilt i februar Kilde: Energi 21 sin visjon er: Norge-Europas energi- og miljønasjon fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse Mål for Energi 21: En helhetlig, langsiktig industridrevet strategi som omfatter hele energisektoren Aktørene samlet om et felles mål Forankre forskningstemaene hos industrien, med målsetning om økt verdiskaping gjennom teknologiutvikling Med utgangspunkt i Energi 21 ble det i februar 2009 opprettet 8 forskningssentre innen energi og klima. Det dekker områdene CO₂ håndtering, sol, havvind, bioenergi og energieffektivisering. Det skal satses på utdanning og grunnleggende anvendt forskning. I strategidokumentet er målet at Energi 21 skal bygge opp under nasjonale mål i energipolitikken, miljøpolitikken og næringspolitikken og binde disse sammen. De skal forske på effektiv energibruk innenfor bygninger, husholdninger og industri. Det skal satses på mer klimavennlig kraft innenfor vannkraft, vindkraft og solenergi. Videre skal det satses på forskning innenfor CO₂ nøytral oppvarming som skal omfatte både bioressurser, utnyttelse av varme fra omgivelsene og spillvarme. Utfordringene i dag er blant annet god tilpasning av både lokale og regionale energisystem og det internasjonale kraftsystemet. Kilde: Strategi for Energi 21 s. 5,8 Norske kommuner eier 25 prosent av alle næringsbygg i Norge og står for en tredjedel av energibruken innen sektoren. Kilde: Veileder1 Enova i samarbeid med KS og Statens Forurensningstilsyn 2007:7 3.3 Fylkeskommunalt klimaarbeid I fylkesplan for Finnmark er visjoner og strategier for utvikling av energi i eget fylke forankret under punktet Næringspolitikk. Det inkluderer delmål om å utvikle Barentshavet til å bli tyngdepunktet i den norske olje- og gassindustrien. Således omhandler 7 av 9 utviklingsstrategier for energi i Fylkesplanen utvikling innen oljeog gassindustri. 2 av utviklingsstrategiene omhandler tilrettelegging for utvikling av fornybare ressurser:

16 Kommunedelplan - Energi- og klima 16 Finnmark skal være et foregangsfylke for utvikling av nye former for integrerte nærprosjekter basert på energi Finnmark skal legge til rette for næringsutvikling basert på vind, bølge og tidevannsenergi Fylkeskommunen fremhever de store mulighetene for vindkraft som finnes i Finnmark. I den forbindelse prioriterer Fylkeskommunen lokalt eierskap og oppbygging av lokal kompetanse, men stiller forventninger om at staten legger til rette for transportstruktur for distribusjon av elkraft fra fornybare kilder. I juni vedtok Fylkesutvalget at det skal utarbeides en energi- og klimaplan for Finnmark Fylkeskommune (saksnr. 09/30). Arbeidet med energi- og klimaplan startet i juni 2009 og utkast var forventet ferdig juni I oktober 2009 godkjente Fylkestinget fylkeskommunens ENØK plan for De omfatter 17 av de største skolebygningene i Finnmark Fylkeskommune. Målet med gjennomføringen av ENØK planen er å redusere energiforbruket, bedre utnyttelsen av den til enhver tid rimeligste energikilde og øke kvaliteten på inneklimaet. Den skal vedtas av Fylkestinget. 3.4 Kommunalt energi- og klimaarbeid Den norske klimapolitikken har fokus på de mulighetene som kommunene har for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp i Norge. Kommunene har stor påvirkningsmulighet i egne bygg og bedrifter, gjennom påvirkning på annen industri og gjennom holdningsskapende arbeid i kommunen. Kommunale klimaplaner har vært en del av den nasjonale klimastrategien siden 1998 Kommunen er lokal planmyndighet og kan gjøre enkeltvedtak innenfor saksområder som omhandler klima og energi. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent og en stor byggeier og innkjøper. Innenfor disse områder kan kommunen legge til rette for mer effektiv energibruk og klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Den har også en viktig rolle i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke til en positiv energi- og klimapolitikk i lokalsamfunnet. Ved å involvere kommunene i energi- og klimaplanarbeidet kan det gi et betydelig bidrag til det globale klimaarbeidet.

17 Kommunedelplan - Energi- og klima 17 4 ENERGIKILDER OG SYSTEMER Vannkraft 4.1 Energikilder Vannkraften står i dag for ca. 19% av all elektrisitetsproduksjon i verden. I Norge kommer om lag 99 prosent av total elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Norge er en stor vannkraftprodusent, også i internasjonalt perspektiv, og er størst i Europa med en årlig produksjon på ca. 120 TWh, foran Sverige og Frankrike som hver produserer ca 65 TWh vannkraft. Aktiviteten i dag dreier seg mest om opprustning og fornyelse av eldre vannkraftanlegg, bygging av småkraftverk (mindre enn 10 MW), samt utbygging av noen større anlegg. I tillegg kommer aktiviteter ved drift, vedlikehold og fornying av konsesjoner. Med økt fokus på klimaeffekter fra energiproduksjon vil vannkraft være en svært viktig ressurs fremover siden vannkraft bidrar lite til klimagassutslipp. Vindkraft Vi skiller som regel mellom store vindparker med store turbiner der man er avhengig av gode overføringslinjer for eksport av kraft, og mindre lokale vindmøller (småskala vindkraft under 100kW) som kombineres med annen energiproduksjon for å oppnå stabilitet. Jord- luft-, sjø- og grunnvarme Små varmepumpe henter varme fra luft, jord, fjell, grunnvann eller sjø. Ved hjelp av en mindre mengde elektrisk energi avgis varmen ved høyere temperatur tilpasset oppvarmingsbehovet. Sol Teknologien i dag er basert på store og små solcellepanel. I arktiske strøk vil dette kun være et tilskudd til annen energi og mest aktuelt i hytteområder. Bioenergi Bioenergi gir varme eller elektrisitet gjennom forbrenning av ved, planterester og annet organisk materiale (biomasse) samt metangass fra husdyrhold. Naturgass gir vesentlige reduksjoner i utslipp av miljøskadelige forbindelser ved forbrenning, sammenlignet med annen fossil brensel. I tillegg har gassen forbrenningsmessige fordeler, som gjør gassen til en populær energikilde siden den er CO₂ nøytral. Myndighetene har nå lagt opp til en satsing på innenlands bruk av gass. For Finnmark og Nord-Norge har også Snøhvitutbyggingen utenfor Hammerfest gjort temaet høyaktuelt. GassNOVA har startet utredning av LNG (CNG) som drivstoff for skip i stedet for tungolje og diesel som er mye mer forurensende enn gass. Kogenerering, hvor det samtidig produseres to nyttbare energiformer fra en og samme energikilde, kan være interessant i ulike tilfeller. Her vil imidlertid behovet termisk varme og

18 Kommunedelplan - Energi- og klima 18 el eller termisk varme og mekanisk energi, være avgjørende for valg av løsning. Det er i dag mulighet å få tak i anlegg fra noen få kilowatt og opp til flere hundre megawatt. 4.2 Energisystemer Energisystemer er systemer og infrastruktur som finnes i kommunen for distribusjon av energi. Det kan deles inn i stasjonær og mobil energi. Stasjonær energi Kan deles inn i 3 kategorier: Mobil energi Elektrisitet med tilhørende distribusjonsnett Fjernvarme med tilhørende distribusjonsnett Varmeanlegg basert for enkeltbygninger Dette omfatter tungolje, diesel, gass, bensin og parafin ved, treavfall og avlut, kull, koks og petrolkoks. Som diagrammet under viser utgjør de en liten del av den totale energibruken. Tungolje og kull er helt borte. Ved, diesel, parafin, bensin og gass ligger på et stabilt lavt nivå. 5 KLIMAGASSUTSLIPP Klimagassutslippene deles gjerne inn i stasjonære utslipp og mobile utslipp. 5.1 Stasjonære utslipp Dette er klimagasser som kommer fra husholdning, kommunale bygg og industri. Her inngår også metangass fra avfallsfyllinger 5.2 Mobilt utslipp Dette er klimagasser som kommer fra transport både på land og sjø og fiskeflåten

19 1000 tonn CO2 Ekvivalenter Kommunedelplan - Energi- og klima Kommune og sektorfordelt utslipp av CO Vardø 2003 Vadsø 2011 Guovda 2012 geaidnu Alta Kautok eino 2014 Loppa 2015 Hasvik Kvalsun Måsøy d 2019 Nordka pp 2020 Porsang er Porsáng u Porsank i 2021 Kárásjo hka Karasjo k 2022 Lebesb y Berlevå Gamvik g 2025 Deatnu Tana Unjárga Båtsfjor Nesseb d y Annen mobil forbrenning Veitrafikk Andre prosessutslipp Landbruk Avfall Oppvarming utenom industri Industri og bergverk Finnmark med gass Hammerfest med gass Sør- Varang er 2004 Hamme rfest Uten Gass Kilde: Lokal energiutredning Nordkyn Kraftlag AL Diagrammet viser utslipp av CO₂ omregnet i ekvivalenter i de enkelte kommuner i Finnmark. Av de totale utslippene i Finnmark på tonn, utgjør 75 % ( tonn) gassvirksomheten på Melkøya. Gamvik har utslipp på 6000 tonn CO₂ ekvivalenter pr innbygger og utgjør bare 1,3 % av det samlede utslipp i fylket når man ser bort fra olje- og gassvirksomheten. 1/3 kan henføres til jordbruket (ikke medregnet reindrift) 2/3 kommer fra veitrafikken og annen mobil forbrenning.

20 Kommunedelplan - Energi- og klima 20 6 AVFALL ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder husholdningsavfall. Kilde: Statistikk fra SSB Statistikkbank 2010 Miljøstatus i Norge (www.miljostatus.no) Siden slutten av nitti-tallet har deponering av våtorganisk avfall vært forbudt, og fra juli 2009 er det også forbudt å deponere annet organisk avfall, dvs alt biologisk nedbrytbart avfall for eksempel mat- og hageavfall, papir, kartong og trevirke. Avfall deles gjerne inn i hovedgruppene: Biologisk avfall som i hovedsak utgjøres av matavfall. Brennbart avfall omfatter papir, kartong og lignende. Restavfall utgjør resten av avfall som må bearbeides videre før det kan nyttiggjøres via gjenvinning. Det interkommunale selskapet Finnmark Miljøtjeneste AS i Lakselv er ansvarlig for søppelhåndteringen i. Det finnes en miljøstasjon i Mehamn for ulike typer avfall. I tillegg er det søppeltømming ukentlig. Husholdningsavfallet fra renovasjonsdunken som inneholder røde, grønne og hvite poser blir i dag kjørt til Billefjord i Porsanger for optisk sortering. Grønne poser matavfall blir fraktet til Skibotn (682 km) Avfallsservice har åpen rankekompostering. Metangassen blir ikke nyttiggjort. Røde poser papp og papir blir levert til Finnmark Miljøvarme i Billefjord vegg i vegg med Finnmark Miljøtjeneste. FMV produserer briketter til sentralvarmestasjonene i Lakselv, Karasjok og Alta. Der forbrennes avfallet og blir til oppvarming av offentlig bygg. Rensingen av avgassene skjer med bruk av kalk som binder opp de miljøskadelige stoffene.

21 Kommunedelplan - Energi- og klima 21 Restavfallet blir kjørt til Boden Energi i Sverige (890 km) Det produseres fjernvarme og elektrisk energi for nærområdet Boden. Kilde: Finnmark Miljøtjeneste, Statistikk for 2009 Avfall fra fiskeindustrien har vært ulikt behandlet i ulike tider. I disse tider er man gått fra dumping i sjøen til utnyttelse fiskeavfall. Man er i ferd med å bygge opp løsninger der rogn og lever fraktes til Vardø og utnyttes. Fiskehoder går til Kvalsund for tørking 7 PRODUKSJON, FORBRUK OG UTVIKLING 7.1 Produksjon Det foregår i dag ingen produksjon av energi i, verken stasjonær eller mobil. 7.2 Stasjonært energiforbruk Kilde: Lokal energiutredning Nordkyn Kraftlag AL

22 Kommunedelplan - Energi- og klima 22 Det mest omfattende energisystemet i er elektrisitetsnettet med Nordkyn Kraftlag som eneste leverandør av elektrisitet. Det er i hovedsak elektrisitetsforbruket som har steget i denne perioden. Fra Nordkyn Kraftlags Lokal energiutredning for Gamvik kommune 2010 beskrives status for energibruken i kommunen fram til Målt og temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk viser en liten økning de tre siste årene. Økningen i energiforbruk til primærnæringen skyldes større bygningsmasse og økt produksjon. Gatebelysning utgjør ca kWh Med bakgrunn i fossilt energibruk i 2008 og temperaturkorrigert forbruk i 2009 er det laget en flat framskrivning av energiforbruket på totalt 29 GWh. Enovas forslag om temperaturkorrigering ansees som lite relevant på kysten av Finnmark da temperatur og vind gir en annen effektiv temperatur enn bare temperatur. Det er ikke montert denne type måleutstyr i noen av de kommunale byggene. 35,0 Energiprognose 30,0 Fossile energikilder fra 2008 og temperaturkorrigert el fra 2009, framskrevet til Alle tall i GWh 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Historisk Prognose 0, Tungolje og spillolje 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,4 1,2 1,3 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Bensin, parafin 0,3 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Gass 0,1 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Ved, treavfall og avlut 3,0 3,1 2,8 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 El- Tempkorrigert 23,2 22,9 22,4 23,2 24,4 24,4 24,4 24,4 24,4 Sum 28,2 27,9 27,3 27,5 28,7 28,7 28,7 28,7 28,7 Kilde: Lokal energiutredning Nordkyn Kraftlag AL I utgjorde stasjonær energi til sammen 39,3 GWH, som er en økning fra 2005 på 3,4 GWH. Dette skyldes overgang fra mobil energi til El-energi 2oo Energibruk i bygg I tidligere tider var det tørket torv og små partier med bjørkeskog i fjordbunnen og innover i dalene, som ga varme i gammer, goatti, lavvo og hus. Etter 1945 kom gjenreisningshusene i bindingsverk. Gjenreisninga ble avsluttet i Gamvik før mineralull ble tatt i bruk i veggene.

23 Kommunedelplan - Energi- og klima 23 Torv til oppvarming tok slutt på 50 tallet da elektrisitetsverk ble bygd ut på innlandet og ute på Nordkyn, og linjenett ble ført frem til bebyggelsene. Men ustabilt nett og delvis lave priser på fossilt brensel, førte til at mange fortsatt brukte parafin- og oljekaminer frem til langt ut på 90 tallet. I boliger som ble bygget på 70 og 80 tallet, ble det ofte bygd oljefyrt sentralfyringsanlegg med radiatorer. Det tradisjonelle levesettet med naturalhusholdning innebærer at mange fortsatt fyrer med ved som tillegg. Salget av ved har økt de siste årene, men utgjør en begrenset del av energiforbruket, og representerer mest hygge, men også sikkerhet ved utfall av elektrisitet. Noen av boligene i har i dag installert luft/luft varmepumpe. Det er kun oppført et fåtall nye boliger i kommunen de siste 15 årene. Energibruk i kommunale bygg Generelt har en relativ gammel bygningsmasse som består av rådhus, samfunnshus, skoler, barnehager, idrettshall, bibliotek, og helseinstitusjon. I tillegg finnes 3 typer omsorgsboligkompleks. Det er 3 stk 12 m basseng i kommunen. I Gamvik og Skjånes er de en integrert del av skoleanlegget. I Mehamn er basseng og idrettshall i eget bygg tilknyttet skolen. I alle offentlige bygg som ble oppført etter krigen og frem til 70 tallet ble oppvarmingen basert på vannbåren varme (radiatorer) og oljefyrt sentralfyringsanlegg. Kommunens helsesenter ble oppført i Det er gjennomført flere tiltak for samlokalisering de siste årene og flere bygg er solgt. Vedlikehold og oppgradering av offentlig bygg har vært mye forsømt. Kraftig nedgang i folketall, innebærer at de 3 skolene i kommunen er dårlig utnyttet. Tilgjengelig areal pr. elev er høyt. Generelt kan det hevdes at potensialet for energiøkonomisering er stort for den kommunale bygningsmasse. Dette kan primært knyttes til dårlig bygningsmessige materialbruk og løsninger, og ikke minst relativt dårlig vedlikehold. I Mehamn ble det tidlig på 80 tallet installert en større varmepumpe sjø/vann for oppvarming av skole og idrettshall. Driftsproblemer førte til at den ble sanert etter 10 år. I Mehamn ligger helsesenteret, omsorgsboliger, idrettshall og skolen i nær tilknytning til hverandre og har felles varmeanlegg basert på el kjele på skolen. Eldre typer gymnastikksaler og basseng er integrert i skolene på Skjånes og i Gamvik, både salene og bassengene er relativt godt utnyttet også av bygdefolket. Disse bassengene blir tidvis stengt for å redusere energikostnader. I Mehamn er det eget idrettsbygg med basseng og idrettshall. Gjennom en tiltakspakke fra Enova i 2009 ble det bevilget kr ,- tik å gjennomføre følgende tiltak i dette bygget: Sparedusjer, energisparende varmtvannstank, isolering av rør, ventiler, pumper etc., innregulering og vannrensing/vannbehandling i varmeanlegg, termostatiske radiatorventiler, shunt-/utetemperaturregulering. Den ene fløyen på Mehamn skole blir nå totalrenovert og er delvis tatt i bruk. Arbeidet omfatter etterisolering, skifte av vinduer og dører til passivhusstandard, nytt

24 Kommunedelplan - Energi- og klima 24 ventilasjonsanlegg og SD anlegg i tillegg til ny belysning og behandling av alle overflater. Arbeidet skal avsluttes vinteren Det er høy fokus på optimale energivennlige løsninger. Kommunens svært vanskelige økonomiske situasjon, tilsier at det er usikkert når neste fløy kan rehabiliteres Det nevnte SD anlegg skal også betjene de kommunaitekniske anlegg og belysning. Samfunnshus i Gamvik og Skjånes inngår i skolebygningene som er en rasjonell utnyttelse av bygningene. Samfunnshuset i Mehamn utnyttes ikke optimalt, og tiltak for å redusere temperaturen og ventilasjonsanlegg er iverksatt, men anlegget er gammelt og bør skiftes. Ventilasjonsanlegget leverer også til rådhuset. Både samfunnshuset og rådhuset har også dårlige vinduer og er dårlig isolert. Rådhuset er arealmessig sett, svært godt utnyttet. Kilde: Årsoversikt fra byggforvalter over energiforbruk kommunale bygg i Ulike energikilder i kommunale bygg Navn Elektrisk Elektrisk og olje Kommentar Skjånes skole: Gamvik skole: x x Mehamn skole: x elektrokjele passert på Mehamn skole Rådhus: x Helsesenter: x elektrokjele passert på Mehamn skole og oljebrenner på Internatet for omsorg boligene Bibliotek x Varmepumpe ble montert i 2008 Mehamn barnehage x

25 Kommunedelplan - Energi- og klima 25 Gamvik museum x Idrettshall x elektrokjele passert på Mehamn skole Kirker/kapell x 7.3 Mobilt energibruk Transport på land/luft Hurtigrute og godsbåter var de viktigste transportmedier for varer, gods, inklusive fisk, og passasjertransport fram til midten av 70 tallet. Gradvis så man en omlegging av godstransport fra sjø til land. Fly har overtatt mesteparten av passasjertransporten sammen med utbygging av veiene som har påvirket økt bruk av personbiler. De 3 siste årene går bare en brøkdel av varer og gods via sjø. Det aller meste av godstransport er overtatt av trailere og godsbiler. Empirisk data slår fast at sjøveis varetransport gir betydelig mindre miljøutslipp enn veitransport. Det er ikke regnet ut utslipp fra flytrafikken. Transport på sjø Det er så å si umulig å få oversikt over energiforbruk og utslipp fra skipstrafikken som trafikkerer kystlinjen av kommunen da det ikke er gjort eksakt kartlegging av denne. Fiskeflåten i Finnmark utgjør en meget liten del av den totale fiskeflåten i Norge. Likevel er det viktig for kommunen å ha i tanker at en stor del av fisket foregår utenfor vår kommune. Det kan sammenlignes med kommuner som har få innbyggere og få biler, men som har ferdselsårer som f. eks riks- og fylkesveier som skaper forurensning. Jordbruk Kommunen har jordbruk i Ivarsfjord og på Nervei. Fiskeflåten Fiskeflåten i Finnmark utgjør en meget liten del av den totale fiskeflåten i Norge. Likevel er det viktig for kommunen å ha i tanker at en stor del av fisket foregår utenfor vår kommune. Det kan sammenlignes med kommuner som har få innbyggere og få biler, men som har ferdselsårer som f. eks riks- og fylkesveier som skaper forurensning.

26 Kommunedelplan - Energi- og klima 26 Fartøygruppe, oppfisket tonn og drivstoff i kroner totalt i Norge Drivstoffbruk pr oppfisket tonn Pelagiske trålere Ringnotsnurpere (SUK-gruppen) 21,36 27,49 Kystnotfartøy under 11-21,35 Kystnotfartøy under 11 mete Diverse trålere Kystreketrålere Torsketrålere/Reketrålere havfiskefartøy kystfiskefartøy under 21 27,9 kystfiskefartøy under 15 20,9 kystfiskefartøy under 11 14,9 kystfiskefartøy under 11 meter Tot. Fiskeslag tonn Drivstoff, 1000kroner Kilde: Fiskeridir. Endelige tall for lønnsomhet for fiskeflåten 2009 Det er sentralt å merke seg at de store fartøygruppene får drivstoff til opptil 50 % prisreduksjon i forhold til de mindre fartøygruppene. Forbruk av drivstoff pr 1000 kg fisk blir derfor vesentlig høyere enn denne tabellen viser, jfr. lavutslipputvalgets konklusjoner 8 HOLDNINGSKAPENE ARBEID Å skape gode holdninger og bevissthet om riktig energibruk er sentralt for å lykkes i energi og klimaarbeid. Ikke minst gjelder dette barn og unge. Vi må derfor ha fokus på å engasjere de slik at de blir opptatt av å ta vare på miljøet. De er også morgendagens forbrukere og ledere. Barn og unge er levende opptatt av miljø, og de har en viss påvirkningskraft på sine foreldre og andre nære omgivelser. De er derfor viktige både som energibrukere og påvirkere. Både foreldrene og skolen har viktige roller å fylle når det gjelder å bygge gode holdninger hos barn og unge. Barn er nysgjerrige, vitebegjærlige og liker å lære. Det er opp til oss å benytte muligheten til å lære dem de riktige tingene. Skolens rolle Skolen er barnas viktigste kilde til kunnskap. Både gjennom den daglige undervisningen og andre aktiviteter skolen deltar i, kan unge lære mye om energi og klima. Det finnes en rekke tilbud som skolene kan delta i og som kan integreres som en del av undervisningen i tråd med lærerplanen. Kommunene som eier av barne- og ungdomsskolene har her en viktig rolle i å gi holdningsskapende arbeid om energi og klima en sentral plass i undervisningen.

27 Kommunedelplan - Energi- og klima 27 9 POTENSIALE FOR ENERGIPRODUKSJON 9.1 Vannkraft NVE har tidligere gjort en overordnet registrering og analyse av potensialer for småskala vannkraft i. Dette er små elver med relativ stabil vannføring og man ser for seg kun små inngrep i naturen. Denne kartleggingen viser et potensial på ca 40 GWh. Av dette utgjør småkraftverk, under 1000 kw med en utbyggingspris på under 3 Kr/kWh, ca 3 GWh. Potensialet øker med ca 10 GWh, om man godtar en utbyggingspris inntil 5 Kr/kWh NVE gikk ikke videre med dette, men i 2010 tok det regionale selskapet Finnmarkskraft utgangspunkt i dette og vurderer nå å søke om bygging av 3-4 mindre anlegg i Gamvik kommune. Finnmark Kraft har inngått en intensjonsavtale om førsterett til å utnytte vind- og vannressursene på grunn tilhørende FEFO. De vurderer vassdrag fortløpende. Foreløpig har de sett på Ivarsfjord. Svartholla og Rafjordvassdragene i. Smielva er utredet og tidligere konsesjonssøkt. De har fått avslag på sin konsesjonssøknad, men Nordkyn Kraftlag vurderer å anke avslaget..

28 Kommunedelplan - Energi- og klima 28 Aktuelle områder for utbygging av småkraftverk i Kilde: FinnmarkKraft AS

29 Kommunedelplan - Energi- og klima Vindkraft Fra Adamselv til Kjøllefjord/Mehamn går det i dag 66 kv eltrasé. Denne planlegges styrket. Fordelingsnett til Nervei, Skjånes og Gamvik har i dag god kapasitet. Det har lenge vært høy fokus på vindkraftutbygging på Nordkyn. Kjøllefjord vindpark ble igangsatt i Vindparken ligger på Gartefjellet sør for Kjøllefjord og har en installert effekt på 40 MW. I Gamvik og Lebesby kommuner foreligger det flere planer om utbygging av vindkraft. På Skjøtningberghalvøya nord for Kjøllefjord har Norsk Miljøkraft meldt inn Skjøtningberg vindkraftverk. Det planlegges å installere inntil 160 vindturbiner à 2,5 MW. For tilknytning til eksisterende kraftledning planlegges en ny ca 80 km lang 220 kv kraftledning fra vindkraftverket til Adamselv. Fred. Olsen Renewables har planer om to vindkraftverk i området. I april 2005 ble konsesjonssøknad sendt til NVE for en utbygging av Laksefjorden vindmøllepark på Olnilsavikfjellet i Lebesby kommune med en installert effekt på 100 MW. Laksefjorden vindmøllepark er tenkt knyttet til sentralnettet i Adamselv med en ny 132 kv ledning. Fred. Olsen Renewables har fremmet konsesjonssøknad for vindpark på både Digermulen og Laksefjorden, hver med en effekt på 100 MW. På begge steder planlegges det ca 50 vindturbiner. Nettilknytning av vindparken på Digermulen, er planlagt skal skje via en ny ca 6 km lang kraftledning frem til eksisterende 66 kv-ledning og videre en ny ca 20 km lang kraftledning til Adamselv med en ny 132 kv ledning. Nettilknytning av Laksefjorden vindpark skal skje via en ny 60 km lang kraftledning fra Laksefjorden vindpark til Adamselv. Kraftledningen vil i hovedsak følge traseen til eksisterende 66 kv-ledning mellom Kjøllefjord og Skaidi. NVE har mottatt melding fra Statkraft Development AS om Nordkyn vindpark med en installert effekt på inntil 750 MW, den vil ligge delvis i både Lebesby og Utbygging vil kreve bygging av en ny 220 kv ledning til Adamselv. Dersom flere av disse vindparkene, inkludert Nordkyn vindpark, får konsesjon og besluttes utbygget vil det oppstå et behov for samordning av nettilknytningen av vindparkene. Dagens linjekapasitet er nærmest fullt utnyttet, og videre utbygging av vindkraft på Nordkyn forutsetter bygging av overføringslinje Balsfjord Skaidi og videre til Varangerbotn. 10 ANALYSE 10.1 Prognose for fremtidig energibruk Energi basert på elektrisitet, dominerer i kommunen, som ellers i fylket. Selv om kommunen er over elektrifisert, så legger ikke myndighetene opp til en ukritisk overgang til andre energibærere, uten at det tas hensyn til allerede etablert infrastruktur. Det å kunne utnytte eksisterende infrastruktur før nye investeringer foretas, vil ofte gi et mer rasjonelt og

30 Kommunedelplan - Energi- og klima 30 samfunnsøkonomisk energisystem. I forhold til elektrisitetsnettene i Finnmarkskommunene, innebærer det en vurdering av andre energibærer, ved utbygging av nye områder eller forsterkninger. I tillegg er det et stort potensial for å tenke alternativt, når alder og tilstand gjør at e-verkene allikevel må reinvestere i eksisterende nett. Ut fra nye energikrav og befolkningsframskrivningen i kommunen, jfr. kommuneplanen, er det mest sannsynlig at både energiforbruk og klimagassutslipp vil stabiliseres eller bli lavere fram mot Historisk har det vært en økning i forbruket fra Det skyldes i all hovedsak en økning i det stasjonære elektrisitetsforbruket. Diagrammet på side 13 (Fig 5) viser at det stasjonære energiforbruket vil holde seg på 29 GWh i årene framover. I forutsetningen er det gjort en flat framskrivning med basis i fossile energikilder pr og temperaturkorrigert el-forbruk i % av det totale el-forbruket forbrukes i kommunesenteret Mehamn. Det er her man finner de store kraftforbrukerne som har nærhet til hverandre. Disse kan være interessante med tanke på andre energiformer. En kartlegging av varmemarkedet og kjøle/frysemarkedet vil avdekke andre energiformer eksempelvis vind, jordvarme, sjøvann eller LNG. Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet 10.2 Analyse/tiltak innenfor bygg (stasjonær energi) Private boliger Husholdningene alene forbruker ca 55 % av all stasjonær energi. Av dette utgjør elforbruket ca 83 %. Statistikken viser en liten økning de siste årene, økningen kommer i elforbruket. Diagrammet på side 13 (Fig 5) viser at det stasjonære energiforbruket vil holde seg på 29 GWh i årene framover. Vi har begrenset informasjon om energiforbruk og energitap i boligene i. Vi kan slå fast at bygningsmassen generelt blir stadig eldre og i dårligere stand pga mye fraflytting og manglende nybygging. Endring og prognosene tilsier at flere avvikler oppvarming med olje/parafin og antagelig reduserer bruken av ved, sannsynligvis pga mindre egen hugst. Gjennomsnittstemperatur i er blant de laveste i hele landet og i tillegg har vi svært mye vind. Dette tilsier en større gevinst ved energiøkonomiserende tiltak her enn i landet for øvrig. Omfanget av rehabilitering og etterisolering er ikke kartlagt, fordi det ikke stilles krav om byggemelding ved skifte av vinduer, etterisolering og andre energiøkonomiserende tiltak. Relativt få dager med temperaturer under -10 tilsier god effekt på bruk av små luft/luft varmepumper. Dette har også ført til at relativt mange har installert slike pumper. Både Gamvik, Mehamn og Skjånes har man tett bebyggelse som ligger nær sjø, noe som tilsier et godt utgangspunkt for fjernvarmeanlegg med basis i varmepumpe for sjø/vann

31 Kommunedelplan - Energi- og klima 31 kombinert med el kjele eller gass. Mehamn har 71 % av det totale elforbruket (inkl. næringsbygg/industri) Problemer er imidlertid at relativt få boliger har oppvarming basert på vannbåren varme. Erfaring fra andre fiskevær i Finnmark har vist at det har vært vanskelig å få etablert større felles fjernvarmeanlegg. Et godt alternativ er å stimulere 3-5 huseiere som allerede har satset på vannbåren varme, til å gå sammen om et fjernvarmeanlegg, da primært basert på en varmepumpe i sjø eller grunnvann og/eller enkle rentbrennende og kompakte anlegg for ved eller flisfyring. Samlet sett er det på ulike energiøkonomiserende tiltak som skifte av vinduer, etterisolering og tiltak på VVS anleggene, gevinsten er størst. Enova sine tilskuddsordninger er også innrettet mot dette. Når dette helt klart gir økonomisk gevinst for huseier, er det ikke lett å svare på hvorfor det ikke gjennomføres flere slike tiltak. I Sverige tilbys innbyggere og bedrifter energi- og klimarådgiving fra kommunalt ansatte rådgivere. Den statlige Energimyndigheten finansierer ordningen, som fører til at det er god tilgang på kompetente rådgivere lokalt. Hos oss er det ganske lang avstand til de som stimulerer til å iverksette tiltak. En relativt høy alder på befolkningen kan ha betydning, og mangel på faglærte i byggebransjen, kan antagelig forklare mye. Aktuelle tiltak er: Kreve at bygninger og anlegg skal forsynes med vannbåren varme. (foreslått i kommuneplanen Jfr.PBL 11-9) Formidle Informasjonsmateriale fra statlige etater Mer informasjon i media Lokale informasjonsmøter og kurs Arbeide for at Nordkyn Kraftlag gir økonomisk støtte til kjøp av varmepumper Kommunale bygg Den viktigste kostnadsbæreren for både kapitalkostnader og driftskostnader knyttet til bygningsmassen vil være selve antallet m2 som bygges / driftes. Bedre utnytting av kommunale bygg er derfor en stor utfordring når folketallet går ned. Særlig gjelder dette skolene, som er dimensjonert for betydelig flere elever enn i dag. Innholdet i dagens opplæring er i stadig endring. Både ny pedagogikk, læringsadferd og samhandling med omgivelsene er basert på en annen bruk av arealene. Det legges større vekt på fleksibilitet, mobilitet og varierte gruppestørrelser. Det krever klare målsettinger om arealbruken. Skolen i Mehamn er nå bygd om og flere funksjoner er plassert der, bl. annet biblioteket. Men fortsatt er det kapasitet for betydelig flere elever. Skolene i Gamvik og på Skjånes har i

32 Kommunedelplan - Energi- og klima 32 også svært dårlig utnyttelse av arealene, men det er vanskelig å stenge av deler av byggene slik varmeanleggene i dag fremstår. Det finnes ikke lengre en fast arealnorm for undervisningsarealer. Det er opp til kommunen å avgjøre hvilket kvalitetsnivå og hvilken arealnorm den skal vurdere å planlegge skoleanlegg ut fra. Noen kommuner opererer med normtall og disse ligger mellom 7 og 9 m2 nettoareal på elev. I Gamvik er arealbruken slik: (arealer som primært benyttes til andre formål, er trukket ut) Gamvik Mehamn Skjånes Antall elever (24) Nettoareal pr elev (41) Dersom det etableres barnehage på Skjånes høsten 2011, vil antall barn øke til 24 og nettoareal pr. elev være 41. Beregnet nettoareal er ikke eksakte, men må anses som veiledende. Selv om arealbehovet pr. elev nødvendigvis må ligge høyere på en mindre skole, er det grunnlag for å hevde at alle skolene i kommunen er svært dårlig utnyttet. Sammenslåing av skoler vil naturligvis gi stor energi gevinst, men er primært et politisk tema. Bevissthet til energibruk er viktige ikke bare hos ledere og driftspersonale, men hos alle ansatte og brukere av kommunens bygg. Varmepumper basert på vann bør være en prioritert investering for alle større kommunale bygg. Primært bør det satses på grunnvannsbrønner, men varmepumpe i sjøen må vurderes for Mehamn. Med generelt store vindressurser ønsker kommunen å forsøke ut mindre vindmøller på en del kommunale bygg for direkte oppvarming av vannmagasin for oppvarming. Disse kan plasseres enten på tak eller på master i tilknytning til byggene. Målkrav I denne plan er det satt opp målkrav på reduksjon av energibruk i kommunale bygg på min 10 %. Det totale energiforbruket for kommunale bygg lå i 2010 på kwh. (2,8 Gwh) I handlingsdelen til denne planen er det foreslått tiltak for kommunale bygg som samlet sett gir en reduksjon i energiforbruk kwh (1,5 Gwh) Aktuelle tiltak er: Kreve at bygninger og anlegg skal forsynes med vannbåren varme. (foreslått i kommuneplanen Jfr.PBL 11-9)

Gamvik Kommune Kommunedelplan energi- og klima planprogram. www.gamvik.kommune.no. Utgave: 1. Dato: 2011-02-23

Gamvik Kommune Kommunedelplan energi- og klima planprogram. www.gamvik.kommune.no. Utgave: 1. Dato: 2011-02-23 Kommunedelplan energi- og klima planprogram Utgave: 1 Dato: 2011-02-23 planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: planprogram Utgave/dato: 1 / 2011-02-23 Arkivreferanse Gamvik 10/724

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

ENKEL MODELL AV VERDEN

ENKEL MODELL AV VERDEN 2011 ENKEL MODELL AV VERDEN Sola driver systemet. Balansert vekselvirkning mellom dyreverden og planteverden. O 2 E CO 2 O 2 /CO 2 CO 2 /O 2 E O 2 E Organisk materiale omformes til fossilt brensel i løpet

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Finnmarkskonferansen 5. september 2012 Konsernsjef Auke Lont Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Klima og miljø Verdiskaping Nettmeldingen underbygger Statnetts

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer