Samfunnssikkerhet. - Styrket brannberedskap til sjøs. Nr Det utenkelige skjedde da Gudrun raste over Sverige

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnssikkerhet. - Styrket brannberedskap til sjøs. Nr. 02-2005. Det utenkelige skjedde da Gudrun raste over Sverige"

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Styrket brannberedskap til sjøs Det utenkelige skjedde da Gudrun raste over Sverige - Den aboslutte sikkerhet finnes ikke - Må ha beredskap mot strømbrudd Nytt fra Norden Portrettet Kalender Nytt frå biblioteket Kort og godt

2 Forsiden Forsiden: Fra en beredskapsøvelse om bord i hurtigruteskipet Midtnattsol. (Foto: Scanpix) Juni Juli Krisehåndtering Kalender Innhold M T O T F L S M T O T F L S juni Tjenestemenn fra Sør-Korea besøker Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt for å lære om organisering og operasjon av det norske sivilforsvarssystemet (Oslo). 14. juni Samhandlingsøvelse for den øverste ledelse i Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet samt representanter fra næringslivet (Oslo). 15. juni Informasjonsmøte om 110-sentralene og nytt nødnett (Sørmarka). 16. juni Fylkesberedskapsrådet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag øves i krisehåndtering. 17. juni De utenlandske militærattachéenes årlige tur, besøk hos DSB med fokus på norsk sivil beredskap juni Brannsjefkonferansen 2005 (Levanger). 25. juni Justissektorens dag (Stavern) september Barents Rescue DSB vil ha styrket brannberedskap til sjøs Den absolutte sikkerhet finnes ikke. Sven Ullring leder av Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur 6-7 Gudrun - orkanen som raserte strømforsyningen i Syd-Sverige - Det norske nettet ikke robust nok Må ha beredskap mot strømbrudd Økt IKT-avhengighet betyr økt sårbarhet Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) i Stavanger - Mykje kunnskap på éin stad Crismart svensk nasjonalt senter for krisehåndteringsstudier Portrettet: Anne-Louise Eksborg 18 - De tykke permers æra er over Om plan for beredskap og krisehåndtering i Tromsø 19 Kort og godt Nytt frå biblioteket Nytt fra Norden 20 Min sikkerhetshverdag Rita Ottervik DSB har som samfunnsoppdrag systematisk å identifisere og synligg jøre forhold som kan påvirke samfunnssikkerheten. I dialog og samarbeid med andre myndigheter og virksomheter arbeider DSB for at den enkelte treffer nødvendige beredskapsforberedelser innenfor sitt eget ansvarsområde. Erfaringene etter flodbølgekatastrofen, synligg jort g jennom Reinåsutvalgets rapport, viser likevel at det kan inntreffe hendelser som man ikke har forutsett. Det er viktig at samfunnet har en generell og fleksibel kriseberedskap som er i stand til å møte et bredt spekter av krisehendelser. Flodbølgekatastrofen er, om aldri så tragisk for de rammede, isolert sett en enkeltstående beredskapshendelse. Man bør ikke i for stor grad generalisere de erfaringer som er g jort i etterkant. Etter mitt syn bør man ikke, med grunnlag i flodbølgekatastrofen, foreta grunnleggende endringer i prinsippene for norsk krisehåndtering. Særlig er det viktig at ansvarsprinsippet videreføres. Det er viktig å trekke lærdom av erfaringene etter flodbølgekatastrofen, men hendelsen, og de håndteringsmessige utfordringene man sto ovenfor, er på langt nær representative for de beredskapsmessige utfordringer som andre typer hendelser kan medføre. Vi må ikke bygge en beredskap for å møte gårsdagens hendelser. Ambisjonen må være en nasjonal kriseberedskap som kan møte ulike typer hendelser, fra sammenbrudd i teknisk infrastruktur og store industriulykker, til pandemier og naturkatastrofer. Beredskapsordninger må være robuste slik at de også evner å håndtere kriser som utvikler seg langsomt og foregår over lang tid. Det er viktig at beredskapen er kunnskapsbasert med basis i forskning innen risiko- og sårbarhetsforhold. Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur, som legger frem sin innstilling til høsten, vil i denne sammenheng gi et viktig bidrag til økt kunnskap om og forståelse av risikobildet i Norge. Jon Lea

3 Scanpix DSB vil styrke brannberedskapen til sjøs 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) foreslår at det etableres en landsomfattende beredskap for brannvesenets redningsinnsats til sjøs (RITS). Direktoratet har utredet en ordning hvor alle deler av kysten kan nås med brannveseninnsats fra land. Normalt bør det ikke være mer enn to timers responstid til de mest trafikkerte deler av norsk økonomisk sone. RITS-ordningen ble etablert med bakgrunn i brannen om bord i Scandinavian Star. - Skipets egen besetning, sammen med forebyggende tiltak, er hovedpilaren i brannsikkerheten ombord i et skip. Bistand fra landbasert brannvesen er kun et supplement til innsats av egen besetning, og er aktuelt kun i særlig kritiske situasjoner, sier avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen i DSB. Bistand fra landbasert brannvesen er kun et supplement til innsats av egen besetning Siden 1994 har fem kommunale brannvesen, i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø, vært forberedt på å måtte yte slik særskilt redningsinnsats til sjøs. - Ved å utvide RITS-ordningen fra fem til sju brannvesen vil røykdykkere, g jennom transport med helikopter eller båt, kunne settes inn på alle deler av kysten innen akseptabel tid, sier Mørch Andersen. DSB mener at en fremtidig landsdekkende beredskap må være avtalebasert og omfatte følgende brannvesen: Oslo, Larvik, Stavanger, Bergen, Trondheim eller Ålesund, Bodø og Tromsø eller Hammerfest. Løsningen innebærer en utvidelse med to brannvesen til sju og bytte av Kristiansand med Stavanger. DSB mener at beredskapen styrkes ved i fremtiden å satse på Stavanger fremfor Kristiansand. - Ordningen bør, både av beredskapsmessige og økonomiske hensyn, ikke omfatte mer enn åtte brannvesen. Etableringskostnadene for de nye brannvesenene og de samlede vedlikeholdsutgiftene foreslås dekket av staten g jennom øremerkede midler, sier Mørch Andersen Bakgrunnen for RITS-ordningen er brannen i passasjerfergen Scandinavian Star i 1990 der 158 mennesker mistet livet. I kjølvannet av tragedien endret Stortinget i 1993 brannvernloven. Landets brannvesen ble pålagt å yte bistand ved branner og andre ulykkessituasjoner i sjøområder, innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. I 1994 iverksatte direktoratet den særskilte beredskapsordningen for redningsinnsats til sjøs basert på brannvesenene i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø. Eksisterende brann- og redningsberedskap i de fem kommunene er stilt til rådighet for norsk redningstjeneste, og g jennom økonomiske tilskudd har det vært mulig å etablere en spesiell landbasert brann- og redningsberedskap for skip i nød. Brannmannskaper skal på kort varsel kunne settes inn i brannslokking og redningsinnsats på skip Ordningen innebærer at en innsatsstyrke på seks brannmannskaper på kort varsel skal kunne settes inn i brannslokking og redningsinnsats på skip. Det er en av hovedredningssentralene som skal be om bistand. Gjennom de siste ti årene har direktoratet tildelt de fem brannvesenene til sammen mer enn sju millioner kroner til opplæring, øvelser og noe utstyr for å bidra til at de skal kunne yte særskilt brannog redningsinnsats dersom skip skulle be om hjelp. Den særskilte beredskapsordningen RITS styrker i vesentlig grad den norske redningstjenestens muligheter til å yte innsats i kritiske brannsituasjoner om bord i skip. Økt skipstrafikk, både risikotransport og cruisetrafikk er forhold som DSB har vektlagt i utredningen som er oversendt Justis- og politidepartementet. DSB vil i tillegg, i løpet av 2006, starte en utredning av om ordningen kan utvides til å g jelde særskilt innsats ved andre ulykker og branner både på sjø og land.

4 4 - Den absolutte sikkerhet Scanpix - Det å ha vann i springen er en vital samfunnsfunksjon hvor vi er bortskjemte her hjemme. - Vi ønsker ikke å leve i et overbeskyttet og overkontrollert samfunn. Kravet til sikkerhet må derfor balanseres med borgernes ønske om frihet. Likevekt kan aldri oppnås den absolutte sikkerhet og den absolutte frihet finnes ikke. Uttalelsen kommer fra Sven Ullring, leder av Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur (USKI). Utvalget ble etablert ved kongelig resolusjon 29. oktober 2004 og består av ti medlemmer med kunnskap og erfaring fra ulike sektorer. - Vårt mandat er i hovedsak å kartlegge landets kritiske infrastruktur og vurdere virkemidler for sikring av denne. Vi skal kartlegge og vurdere virksomheter som har betydning for rikets sikkerhet, og vurdere statens eierskap knyttet til kritisk infrastruktur, sier Ullring Kritisk infrastruktur defineres som de objekter, systemer og tjenester som er så viktige for samfunnet at deres manglende funksjonalitet eller ødeleggelse vil medføre svekkelse av rikets sikkerhet, alvorlig svekkelse av den nasjonale økonomi, alvorlig svekkelse av statens myndighetsutøvelse, betydelig tap av liv og helse og/eller betydelig tap av den nasjonale trygghetsfølelse. Bred kartlegging - Det tar tid å mobilisere et utvalg, sette seg inn i oppgaven og tilrettelegge avtalebøkene. Vi kom ordentlig i gang først i slutten av januar, forteller Ullring. Allikevel er USKI langt på vei: 150 ulike organisasjoner, myndigheter og virksomheter har blitt kontaktet per brev, og så langt er nærmere 50 møter avholdt. - Det er viktig å starte bredt med kartleggingen. Det er ikke mulig å sitte i et lukket rom og jobbe med disse problemstillingene. Ved å etablere kontakt med de virksomheter og myndigheter som berøres av vårt arbeid, vil vi kunne foreslå tiltak som er forankret. Halvparten av tiden går med til kartlegging. I forbindelse med utstrakt møtevirksomhet nasjonalt og internasjonalt, får vi innspill fra en mengde offentlige og private virksomheter.

5 Det er ikke mulig å sitte i et lukket rom og jobbe med disse problemstillingene 5 finnes ikke I tillegg får vi meget god støtte fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Nærings- og Handelsdepartementet (NHD). Utenlandsk eierskap kan få ringvirkninger for vår nasjonale sikkerhet Vanskelig balansegang - Vitale nasjonale interesser må ivaretas på en hensiktsmessig måte. I den sammenheng er balanse et nøkkelord. Vi ønsker ikke å leve i et overbeskyttet og overkontrollert samfunn. Kravet til sikkerhet må derfor balanseres med borgernes ønske om frihet. Likevekt kan aldri oppnås den absolutte sikkerhet og den absolutte frihet finnes ikke, slår Ullring fast. - Flere sektorer i samfunnet kan sies å være kritiske. Hvorfor er infrastruktur spesielt viktig? - Infrastruktur er blant annet tele, kraft og vann. Disse, og mange andre samfunnsoppgaver styres og drives ved hjelp av datateknologi. Den teknologiske utviklingen medfører altså nye utfordringer, og svikt i for eksempel telekommunikasjonene kan få alvorlige konsekvenser. Ikke bare for deg og meg som privatpersoner, men også for en rekke viktige samfunnsfunksjoner. - Her bør vi imidlertid ikke glemme håndteringen av Y2K-problemet det vil si redselen for at alt IT-utstyr ville bryte sammen når klokken tikket over til Det ble brukt betydelige ressurser på å forberede seg på en krise som aldri kom. Var det et reelt behov for alle disse forberedelsene, eller kunne man ha lagt listen noe lavere? Hvordan fastslå hva som er et tilstrekkelig sikkerhetsnivå? Vannforsyning - Vårt arbeid er en fortsettelse av arbeidet i Sårbarhetsutvalget, og deres rapport er et meget godt grunnlag for vårt arbeid. Vi har derfor selvfølgelig hatt et møte med Kåre Willoch, og støtter hans uttalelse om at sårbarheten i kritisk infrastruktur er alvorlig. - Dette g jelder særlig IKT, men også elektrisitet, vann og andre samfunnsviktige funksjoner. Som følge av den teknologiske utviklingen må samfunnet ruste seg mot nye utfordringer og tenke nytt hva g jelder sikkerhet. Folk flest er kjent med hverdagslige småkriser som strømbrudd og virusangrep på hjemme-pc-en, men de færreste tenker på de virkelig store krisene. Sårbarheten i kritisk infrastruktur er alvorlig Eksempelvis er det å ha vann i springen en vital samfunnsfunksjon, hvor vi er bortskjemte her hjemme. I denne sammenheng siterer Ullring et av utvalgsmedlemmene, Toril Hofshagen fra NORVAR. Hun har fortalt at vi har nok ferskvann i Norge til å dekke hele verdens behov (basert på at et menneske bruker 200 liter vann per dag). - Sårbarhetsutvalget mente at vannkraftressursene bør forbli kontrollert av det offentlige. Deler du dette synet? - Jeg forstår synspunktene, men det er for tidlig å konkludere. La meg si det slik: Når hensynet til sikkerhet kommer inn i bildet, så er ikke effektivitet enerådende. Privatisering og globalisering De senere år har flere statlige virksomheter blitt skilt ut og solgt. De fleste selskapene har viktige nasjonale beredskapsoppgaver, og det er viktig at beredskapen opprettholdes på samme nivå som før privatiseringen. Et annet trekk ved utviklingen er at næringslivet står overfor økende grad av globalisering. Denne utviklingen reiser spørsmål om hensynet til rikets sikkerhet ivaretas på en god nok måte. - Utenlandsk eierskap er ett av temaene USKI tar opp. Hvordan lovverket på dette området bør se ut er for tidlig å si noe om, men at utenlandsk eierskap kan få ringvirkninger for vår nasjonale sikkerhet, er det liten tvil om. Både globalisering og privatisering er derfor sentrale nøkkelord vi har med oss i arbeidet, og som vi vil kommentere nærmere når vår rapport foreligger. - Den teknologiske utviklingen medfører nye utfordringer. Svikt i for eksempel telekommunikasjonene kan få alvorlige følger for en rekke viktige samfinnsfunksjoner, sier Sven Ullring.. Tung ekspertise Sven Ullring er særdeles godt fornøyd med sammensetningen av utvalget. Alle jeg har med meg på laget, inklusiv sekretariatet, har faglig tyngde på sine områder. Både enkeltvis og samlet er de viktige bidragsytere i vårt arbeid. - Kartleggingen og en felles forståelse for ståsted er avg jørende for at vi skal kunne komme dit vi vil, mener Ullring. Blir vi ikke enige om hvor vi er i dag, finner vi heller ikke løsninger på hvordan vi skal komme dit vi vil i morgen! I begynnelsen av august orienterer USKI justisministeren om status og enkelte sentrale problemer. Endelig rapport skal være ferdig i januar

6 6 Det utenkelige skjedde da Gu I begynnelsen av desember i fjor arrangerte länsstyrelsen i Kronoberg i Sverige en kriseøvelse hvor scenarioet var et ti dager langt strømavbrudd som rammet innbyggere. Kraftbransjen rynket på nesten og syntes at dette var å ta for kraftig i. Så ille kunne det ikke gå. Den skulle bare visst hva som kom til å hende. Sydkraft Nøyaktig en måned senere natten til 9. januar slo orkanen Gudrun til med en kraft og styrke som langt overgikk scenarioet i øvelsen. Det utenkelige, det som ingen trodde var mulig, skjedde. At opprydningsarbeidet skulle komme til å strekke seg over flere måneder, var det absolutt ingen som tenkte seg muligheten av. Fortsatt pågår oppryddingen for fullt. Sammenbrudd i infrastruktur Skogen, spesielt granskogen, knakk sammen som fyrstikker og forårsaket sammenbrudd i infrastrukturen i store deler av Småland - i elforsying, i telekommunikasjoner, i jernbane- og vegnett osv. Kronobergs län ble spesielt hardt rammet. Jernbanens stamlinje mellom Växsjö og Kalmar var for eksempel stengt i tre uker. De første dagene var nesten en halv million kunder uten strøm og kunder uten telefonforbindelse. En måned seinere var fortsatt kunder uten strøm. Noen mindre De første dagene var nesten en halv million kunder uten strøm bygder hvor det ikke var mulig å få fram nødaggregater var fortsatt midlertidig evakuert. Etter ni-ti uker var det fortsatt områder som ikke hadde fått strømmen tilbake. Skogen, spesielt granskogen, knakk sammen som fyrstikker og forårsaket sammenbrudd i infrastrukturen i store deler av Småland - i elforsnying, i telekommunikasjoner, i jernbane- og vegnett mil kraftlinjer skadet Svenska Kraftnet (tilsvarende Statnett) anslo at mil kraftlinjer ble skadet. Deler av lokal- og regionnettet i Småland ble fullstendig utradert og må bygges opp ig jen. Sydkraft er desidert største nettselskap i de berørte områdene. På det meste var av selskapets kunder strømløse km av nettet ble skadet, og ca km så sterkt skadet at det må skiftes helt ut fortrinnsvis nedgravd, der dette er mulig. Sydkrafts kostnader er anslått til halvannen milliard svenske kroner hvorav ca 250 millioner kroner i avbruddserstatning til kundene. Oppryddingen krever liv Hva de totale samfunnskostnadene vil bli, er det ingen som ennå har overblikk over. Følgekostnadene er enorme ikke minst i form av tapte liv og skader på grunn av arbeidsulykker under det svært vanskelige oppryddingsarbeidet som ennå vil pågå for fullt i lang tid framover. To personer omkom direkte eller indirekte på grunn av Gudrun. Under oppryddingsarbeidet er allerede ni personer omkommet og ca 100 skadet. - Vi frykter at tallet blir lagt høyere ikke bare under selve skogryddingen, men også i trafikken, sier informasjonssjef Michael Sundholm ved länsstyrelsen i Kronoberg. Veinettet er ikke over alt dimensjonert for den økte belastningen som følger med oppryddingsarbeidet. Veiene tåler tre-fire tunge tømmertransporter i et normalår, men ikke det mangedobbelte. Sundholm mener det er nesten umulig å forutse og forberede seg på et skadeomfang som under Gudrun. Det er ikke uvanlig med sterke stormer eller orkaner. De spakner imidlertid som regel når de kommer inn mot kysten, men ikke

7 Gudrun utviklet seg til en informasjonsog troverdighetskrise 7 drun raste over Sverige Gudrun. Orkanen fortsatte med uforminsket styrke inn over land og meiet ned nesten alt som kom i hennes vei. Eldre så vel som nye kraftanlegg måtte gi tapt. I noen områder var nettet fornyet med tykke og isolerte ledninger som skulle stå for en støyt. De skulle tåle at ett og annet tre faller over ledningene, uten at dette fører til strømbrudd. - Men de tålte ikke at nesten en hel liten skog ramlet ned over ledningsnettet, sier Sundholm. Kommunikasjonskrise Om lite eller ingen ting kunne g jøres for å unngå katastrofen, var det verre med nettselskapenes informasjon, eller rettere sagt mangel på informasjon under krisen. - Gudrun utviklet seg til en informasjons- og troverdighetskrise. De store selskapenes kundesentre taklet ikke situasjonen. Dels fordi de ikke hadde oversikt, og dels fordi ikke er vant til og utdannet til å takle en krisesituasjon, sier Sundholm. - Vi må kunne stille høye krav om at leverandører av samfunnskritiske funksjoner lever opp til det informasjonsbehovet som oppstår ved et slikt langvarig strømbrudd eller andre alvorlige hendelser. Det er åpenbart at blant annet Sydkraft og Telia ikke klarte å levere nødvendig informasjon, slik at vi på en rimelig måte kunne sammenfatte og danne oss et bilde av aktuelle situasjonen. Forbedret beredskap Gudrun vil helt opplagt få konsekvenser for beredskapsplanleggingen i kommuner og næringsliv. Mange virksomheter har allerede begynt å diskutere om de kan stole på den offentlige infrastrukturen til enhver tid og i enhver situasjon. Flere har begynt å forbedre sin egen beredskap for å kunne møte en ny krisesituasjon. Det er billigere enn kostnadene som en ny krise med svikt i den offentlige infrastrukturen kan medføre. - Det norske nettet ikke robust nok Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er bekymret for tilstanden i det lokale kraftnett, spesielt i Østlandsområdet som har de elste anleggene. Investeringstakten må økes for å redusere sårbarheten. - Vi har påpekt dette overfor Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har ansvaret for forsyningssikkerheten, slik at samfunnet sikres en stabil og god elektrisitetsforsyning, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB. Han mener at et uvær av langt mindre styrke og intensitet enn Gudrun, kan forårsake omfattende brudd i kraftforsyningen med store skadevirkninger for samfunnsmaskineriet. - Vi er i god dialog med NVE og enige om et opplegg, bl.a. med felles tilsyn. Selv om ansvaret for forsyningssikkerheten ligger under en annen myndighet, så skal vi bry oss. DSB skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet, spesielt innenfor viktig og kritisk infrastruktur. Elektrisitetsforsyningen er et slikt område, understreker han. DSB har, g jennom sine regionkontorer, tilsynet med energiverkenes etterlevelse av regelverket som skal hindre personskader som følge av berøring av strømførende anlegg. Årlig g jennomføres ca 200 tilsyn med energiverk. Gjennom disse tilsynene får DSB et godt bilde av tilstand og robusthet til de kritiske komponentene ved anleggene år regnes som teknisk levealder for de fleste kritiske komponenter, før de bør skiftes ut. Mange kraftanlegg på Østlandet har komponenter som langt overskrider denne levetiden. Derfor er det nødvendig å øke investeringstakten for å redusere sårbarheten i elforsyningen, sier Suhrke. Uvær som Gudrun er det umulig å gardere seg mot. Dersom orkanen hadde kommet inn over Norge for fullt, ville den forårsaket store skader også her i landet. Heldigvis rammes vi ikke av slike kraftige uvær hvert år, men Suhrke peker på klimaforskernes spådommer om at ulike former ekstremvær vil bli mer vanlig i fremtiden. Investeringstakten må økes for å redusere sårbarheten i elforsyningen - Det må også kraftbransjen ta hensyn til og konsekvensene av, sier han, men tror at Gudruns herjinger i Sverige har vekket bransjen her i landet. Suhrke er glad for at flere har begynt å interessere seg for sårbarheten i elektrisitetsforsyningen, og ser fram til resultater av SINTEFs planlagte forskningsprosjekt om indikatorer og systemer for overvåking og analyse av denne sårbarheten.

8 Elsäkerhetsverket 8 - Må være forb - Storparten av det sentrale og regionale norske kraftnettet er solid og vedlikeholdes bra, mens bildet nok er mer blandet for de lokale distribusjonsnettene. Uansett er det umulig å gardere seg mot virkningene av ekstremvær som orkanen Gudrun som rammet Sverige. Alle må ha beredskap for å tåle at strømmen kan bli borte. Avdelingsdirektør Bjørn Wold ved konsesjons- og tilsynsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tror at vi her i landet kunne blitt rammet like hardt som svenskene, dersom Gudrun hadde slått til for fullt over de sentrale østlandsområdene. Gudrun feide forbi Sørlandet hvor abonnenter mistet strømmen natt til 9. januar, men alle fikk den tilbake i løpet av få timer. - Storparten av det sentrale og regionale norske kraftnettet er solid og vedlikeholdes bra, men det er umulig å gardere seg mot virkningene av orkaner som Gudrun som hjeret Sverige i vinter. - Vi er ikke ukjent med orkaner her i landet. Nettet langs kysten og i fjellområdene er dimensjonert for å stå i mot slike situasjoner, og g jør det stort sett, men det er mer uvanlig med slike ekstreme værsituasjoner innenlands, legger han til. Økt IKT- avhengighet betyr økt sårbarhet Hva betyr en stadig økende bruk av IKT for samfunnets sårbarhet? Fokuserer vi for mye på dagligdagse hendelser som gir relativt liten skade? Vet vi nok om de hendelsene som potensielt kan gi svært store skader? Er vi robuste nok til å takle en massiv svikt i samfunnskritisk IKT? Disse, og mange andre spørsmål vil forskningsprosjektet BAS-5 forsøke å gi svar på. Beskyttelse av samfunnet Forskningsserien BAS (beskyttelse av samfunnet) er en serie forskningsprosjekter mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og sektormyndigheter. DSB har vært den mest sentrale samarbeidspartneren siden oppstart i I 1997 konkluderte FFI med at spesielt fire sektorer er kritiske for samfunnet: kraftforsyning, telekommunikasjon, transport og ledelse/informasjon. Svikt på disse områdene vil kunne medføre svikt i de fleste andre samfunnsfunksjoner. Den generelle BAS-rapporten ble fulgt opp med BAS-2 (telekommunikasjon), BAS-3 (kraftforsyning) og BAS-4 (transport). Forskningsprogrammet BAS-5 startet i 2004, og vil vare frem til høsten BAS-5 tar for seg IKT-sårbarhet. - BAS-5 skal undersøke hvordan sårbarhet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan påvirke viktige nasjonale samfunnsinteresser og funksjoner, forteller rådgiver Kjetil Sørli i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det er et mål at prosjektet bidrar til kompetanseoverføring og bygging i ulike fagmiljøer. Konkrete tiltak Prosjektet skal komme med konkrete forslag til hvordan sårbarheten kan reduseres, for å understøtte myndighetenes sikring av samfunnskritiske funksjoner. Tiltak kan være tekniske, organisatoriske, metodemessige og markedsmessige. Fordi IKT-systemer er i konstant endring, er det et mål at tiltakene skal være tidsbestandige. - IKT er ryggraden på alle viktige samfunnsområder, hevder Sørli. Sårbarheten har derfor økt i takt med samfunnets avhengighet av IKT. Myndighetene må stille spørsmål om hvor sårbare vi har blitt, og hva vi kan g jøre for å redusere sårbarheten.

9 eredt på at strømmen kan bli borte Ekstremvær - Forskere og klimaeksperter spår mer ekstremvær i fremtiden. Hvilke konsekvenser får det for beredskapen i kraftforsyningen? - Selskapene er forpliktet til å ha nett som tåler harde påkjenninger og følges opp av NVE på dette området. Hvor solid er likevel vanskelig å kvantifisere. Bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser og jevnlige øvelser er med på å definere akseptable robusthetsnivåer. Det vil være uforsvarlig kostbart og antagelig heller ikke teknisk mulig å bygge et overføringssystem som vil tåle alle typer ekstreme påvirkninger. Kraftselskapene skal ha en reparasjonsberedskap som g jør at de raskt skal kunne reparere skader, men vi må alle være forbedt på at strømmen kan bli borte. Alle må ha beredskap for å tåle at strømmen kan bli borte i perioder, og de som er kritisk avhengig av strøm må selv sørge for å ha en reserveforsyning. - Også i normaltider, er investeringstakten for lav og vedlikeholdet for dårlig? - I enkelte deler av landet er nettets tilstand litt blandet, men generelt mener vi at det ikke er grunn til bekymring. NVE forbereder nå en ny reguleringsperiode for nettselskapene med spesiell vekt på investeringer. - Men DSB er bekymret over økende sårbarhet i kraftforsyningen fordi kritiske komponenter i nettet er dårlig vedlikeholdt og burde vært byttet ut. De er i drift langt utover normal levetid? - Vi er kjent med DSBs bekymring og er fornøyd med at direktoretet har grepet tak i disse problemene. Vi er god dialog og skal komme fram til felles forståelse, sier Wold. - Har liberaliseringen av kraftmarkedet ført til et mer sårbart nett er nettselskapene mer opptatt av bunnlinjen i egne regnskaper enn av nødvendig vedlikehold og investeringer? - Selskapene har ansvar for både en god bunnlinje og en god beredskap. En av årsakene til liberaliseringen var at politikerne mente at kraftforsyningen var overdimensjonert og unødig kostbar. Endringene har nok hittil kommet oss alle til gode. Samfunnets krav til en sikker forsyning har imidlertid økt de siste årene, samtidig med at overkapasiteten er spist opp og systemet utnyttes mye sterkere enn før. Dette har ført til at vi nå er meget bevisst på at beredskapen ikke svekkes, men heller utvikles i takt med tidens krav. Både NVE og DSB har et ansvar for å sørge for dette - Mange selskaper leier nå i stor grad inn folk til vedlikeholds- og beredskapsarbeid. Dette er kvalifiserte fagfolk. Ulempen er at de kan mangle lokal kunnskap, og at de samme folkene kan være disponert for flere selskaper, noe som kan slå uheldig ut ved svært store utfall. - Så her heiser NVE et gult varselflagg? - Det har vi g jort lenge, sier avdelingsdirektør Bjørn Wold. 9 Finans og energi Fungerende IKT-systemer er avg jørende for å drive samfunnet. Det er knyttet en høy grad av tillit og forventning til at tjenestene blir levert. For eksempel er el- og telesektorene helt avhengige av IKT. Et bortfall av kritiske IKT-tjenester i disse sektorene kan få svært dramatiske konsekvenser for samfunnet som helhet og for oss som individer. Heldigvis har dette aldri skjedd i stort omfang, og vi har ingen opplysninger om at det vil skje på kort sikt, sier Sørli. Det er likevel viktig for myndighetene å være i forkant og undersøke om IKT-avhengighet g jør oss sårbare som samfunn. kan få, mener Sørli. Vi vet for eksempel at det bygges opp kompetanse for å angripe andre land elektronisk. Er dette også kapasiteter som terrororganisasjoner kan tilegne seg? Og hva hvis klimaet endrer seg slik at kritiske IKT-systemer blir mer utsatt for naturhendelser? Scanpix - Svært mye av oppmerksomheten rundt IKTsikkerhet er rettet mot dagligdagse hendelser, for eksempel virus og hacking. Slike hendelser har høy sannsynlighet, men fører til små eller ingen skader på kritiske samfunnsfunksjoner. Det er derfor nødvendig å stille spørsmål om hvilke konsekvenser ekstraordinære hendelser

10 10 Mykje kunnskap på éin stad Ivar Urheim/UiS Ein sentral forskar i samarbeidet er professor Terje Aven, UiS. Vi har fått ein organisasjon som kan halde oversikt over aktuelle prosjekt, koble ulike fagpersonar og g jere det lettare for oss å vite kva prosjekt vi kan og bør delta i. Tverrfagleg arbeid - Gjennom SEROS kan vi arbeide tverrfagleg langt sterkare enn før fordi senteret knyter til seg fagpersonar og miljø på prosjektbasis. Tverrfagleg samarbeid, til dømes innan risiko-, samfunns- og økonomifag er utruleg viktig, og kanskje vår viktigaste konkurransefordel. Gode folk og sterkt fagmiljø g jer det lett å selje fagkombinasjonen, seier Aven. - Ein draum er i ferd med å bli realisert om dette utviklar seg til ein aktiv møteplass for fagleg utvikling og diskusjon, legg professor Kjell Harald Olsen til. Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) i Stavanger er eit nasjonalt forskingsmiljø og arbeider med nasjonale og internasjonale forskingsprosjekt. SEROS har som mål å bli eit leiande internasjonalt senter og vil arbeide med eit breitt spekter av prosjekt i næringsliv og samfunn basert på ei sterk forankring i teori og metodar for risikoog usikkerheitsstyring. - SEROS spring ut frå Universitetet i Stavanger (UiS) og Rogalandsforsking, og tanken er å bruke senteret som paraplyorganisasjon for forsking og andre utviklingsprosjekt for fagmiljøa, seier leiar Hermann S. Wiencke. - Vi legg til rette for ei profesjonell og effektiv organisering og drift av prosjekt i høve til marknaden. Dermed kan forskarane fritakast for administrative oppgåver og konsentrere seg om det faglege. DSB og UiS DSB og Universitetet i Stavanger har ein tre-årig samarbeidsavtale. Begge partar arbeider for å utvikle kunnskap om samfunnstryggleik og beredskap, og med å formidle slik kunnskap på breitt grunnlag. Målet med avtalen er å legg je til rette for samhandling og samarbeid som kan vere til nytte for begge partar og som fremmer utviklinga innan fagområdet. Tverrfagleg samarbeid, til dømes innan risiko-, samfunns- og økonomifag er utruleg viktig, og kanskje vår viktigaste konkurransefordel - Samarbeid med offentlege styresmakter er viktig slik at vårt fagmiljø og kunnskap vert kobla til relevante prosjekt innan samfunnstryggleik og utvikling. Akkurat no er SEROS/ UiS engasjert i BAS 5, seier Wiencke. - Det viktigaste er at samarbeid med ulike instansar og miljø får konkrete resultat i form av rapportar og utgreiingar. Det er ikkje nok å samarbeide på papiret, understrekar Wiencke. BAS 5 er eit forskingsprosjekt som granskar korleis sårbarheita i IKT-systema kan påverke viktige samfunnsinteresser. - I prosjektet inngår utvikling og kvalitetssikring av eigna risiko- og sårbarheitsmetodikk, og her har UiS si hovudoppgåve. Meir om BAS 5 på side 8. Ei anna oppgåve er å prioritere tiltaka, slik at ein startar med dei viktigaste systema og dei mest effektive tiltaka. Framover vert det svært viktig å ha slik kunnskap at ein kan påverke utforming og utbygging av nye system, presi-

11 Kva meiner studentane? Studentane utg jer ein vesentleg del av eit universitet. Samfunnssikkerhet har spurt nokre om kvifor dei valde UiS og samfunnstryggleik og kva dei ser som viktige tema innan dette feltet dei næraste fem åra. 11 Hermann Steen Wiencke, daglig leiar. serer Aven. Det vert arbeidd med utgreiingar innan kraftforsyning, olje og gass-, finans- og helsesektoren for å teste ulike metodar. - Doktorgradsutdanninga innan risikostyring og samfunnstryggleik er ein av dei viktigaste aktivitetane på området, med ca. 15 doktorgradsavhandlingar i arbeid. Mykje av forskinga skjer her, og vi har ambisjonar om ytterlegare styrking. Vi håpar på eit samarbeid med eksterne miljø, som DSB, understrekar Aven. Samfunnstryggleikstudiet DSB vurderer å etablere ei trainee-ordning og stipendordning til mastergradsoppgåve innan samfunnstryggleik og beredskap. - Dette hadde vore kjempefint for studentane våre, seier Kjell Harald Olsen, ved samfunnstryggleiksstudiet. Studiet tek kvart år opp ca 30 studentar, med halvparten kvar innan samfunnsvitskapleg og teknisk-naturvitskapleg retning. Ein draum er i ferd med å bli realisert om dette utviklar seg til ein aktiv møteplass for fagleg utvikling og diskusjon Studentane seier dette er eit hardt studie, men at dei aldri før har lært så mykje. - Kommunar og anna offentleg verksemd kan velje mellom gode folk, reklamerer professor Odd Einar Olsen, kollega til Kjell Harald. Via oppgåveskriving til mastergraden kan offentlege og private verksemder få utført tyngre utgreiingsarbeid på høgt nivå. Eit moderne og internasjonalt universitet Universitetet i Stavanger (UiS) er Noregs femte universitet, har ca 8000 studentar, 910 tilsette og et mangfald av undervisnings-, forsknings- og utviklingsaktivitetar. Studietilbod og forskningsaktivitetar er utvikla i nært samarbeid med omg jevnadane, og spenner frå grunnstudiar til doktorgradsstudiar, etter- og vidareutdanningstilbod, og er organisert i tre fakultet: - det humanistiske, - det samfunnsvitskapelege - det teknisk-naturvitskapelege Nærleiken til petroleumsverksenda har vore stimulerande for utvikling av forskning og undervisning. Det same g jeld for andre delar av næringslivet, for ikkje å gløyme privat og offentleg verksemd. Stønaden inkluderer òg økonomiske bidrag til utvikling av universitetet. Kevin Medby (26) - Det var heilt tilfeldig at eg valde å ta mastergraden min innan samfunnstryggleik. Eg hadde cand.mag i samfunnsøkonomi, og ynskte noko anna. Samfunnstryggleik verka interessant og spennande, pluss at det er eit relativt nytt fagfelt slik det vert undervist her. -Masteroppgåva mi handlar om beredskap og tryggeleik innan vassforsyninga, og etter mitt syn er det eit område det må satsast på framover. Marit Solheim (25) - Eg har samfunnsplanlegging frå Volda, og ville ha ein mastergrad. Då eg fann samfunnstryggleik i studiehandboka, var det eigentleg g jort. Det er eit spennande og interessant fagområde, og masteroppgåva mi tek for seg DSB sine tilsyn med departementa. - Hendingar den siste tida, auka mobilitet og andre endringar i samfunnet viser kor viktig og naudsynt det er å vere i forkant og å ha beredskapsplanar. Kirsti Gerhardsen (30) - Med ein bachelor innan personal/leiing og samfunnsfag, ynskte eg å få spesialkunnskap særlig innan HMS. Samfunnstryggleiksstudiet har vist meg at det er andre ting som er minst like interessante og spennande som HMS. Dessutan er samfunnstryggleik langt meir enn HMS. - Eg er oppteken av media si rolle under ei krise, særleg korleis/eventuelt om media påverkar folk si oppfatning av sjølve krisa. Simon Grapes (27) - I utgangspunktet hadde eg ulike grunn- og mellomfag, og var usikker på kva eg skulle finne på. Det var difor heilt tilfeldig at eg valde samfunnstryggleik. Viktige områder for samfunnstryggleik framover er mange. For mitt vedkomande er det korleis ein kan skjerme einskildmennesket mot til dømes terror og naturkatastrofar og kva store organisasjonar som FN kan g jere med det. Dette er òg temaet for mi masteroppgåve.

12 12 - Kva er viktig å ta vare på? Scanpix - Det er eitt av spørsmåla eg håper prosjektet skal g je nokre svar på. Det skjer mange og samtidige endringar, industrien blir stadig meir internasjonal med omsyn til lovverk og konkurransesituasjon. - Internasjonalt skjer det endringar på tilsynssida og innanlands i Avinor. Alle peiker på at tryggleiken skal oppretthaldast/betrast, men kva er det då viktig å ta vare på, og kva må endrast på? Vi håper å kunne konkretisere omgrepet tryggleik i forhold til transportsektoren i ein endringssituasjon. Alle peiker på at tryggleiken skal oppretthaldast/betrast, men kva er det då viktig å ta vare på? Øivind Solberg er òg oppteken av desse spørsmåla. Doktorgradsstudiet hans tek for seg korleis risikoanalyse, risikoaksept og risikostyring kan nyttast både tverrsektorielt og innanfor kvar einskild transportsektor. Han ser nærare på blant anna tryggleiken i luftfarten i Noreg, men har også farleg godstransport innanfor alle transportsektorar som tenkte tilfelle. - Målet er å kunne seie noko om korleis ROSanalysar kan brukast som planleggings- og vedtaksstøtte for å oppretthalde tryggleiken. Frå Avinors kontrollsentral i Røyken. Ein av dei største endringsprosessane som skjer innan samfunnstryggleik i dag, er deregulering av offentleg sektor. Kva samfunnskritiske funksjonar er viktig for samfunnet framleis å ha under politisk styring og kontroll? Dette er eitt av spørsmåla som Berit Tjørhom stiller i sin doktorgradsstudie ved Universitetet i Stavanger (UiS). Ho ser nærare på safety management innan transportsektoren med flyindustrien som case. Målet er å identifisere ulike risikoindikatorar som kan påverke tryggleiken. Forskingsarbeidet er ein del av eit prosjekt finansiert av Noregs Forskingsråd sitt RISIT-program (Risiko og Sikkerhet i transportsektoren). Prosjektet skal vere ferdig i Kva er det viktig å vere oppmerksam på for å oppretthalde tryggleiken i ein endringssituasjon? - Prosjektet høyrer inn under Noregs Forskingsråd sitt RISIT program. Sidan desember i fjor har eg vore mellombels engasjert av Havarikommisjonen (HSLB), i tilknyting til ei utgreiing om flysikkerheit og endringar i luftfartssystemet. Spørsmålet er svært aktuelt i Noreg når ein tenkjer på alle endringane innan flytrafikken dei siste åra, til dømes flytting av Luftfartstilsynet, privatisering av AVINOR, auka konkurranse, deregulering og så vidare. - Vert heilskapen teken godt nok vare på når det er fleire tunge aktørar med i bildet, alle med sin egen agenda? Kven sit til slutt med ansvaret, spør Solberg.

13 13 Truverdig krisehandtering Scanpix Bjørn Ivar Kruke har koordinering av krisehandteringa i store og komplekse humanitære kriser som tema for si doktorgradsstudie. Han har valt å sjå nærare på situasjonen i Darfur, og skal vere ferdig i Dette er ei tung krise, og eg ser særleg på kva slags koordineringsfunksjonar som er naudsynte mellom dei ulike aktørane for å betre situasjonen for sudanesarar på flukt i eige land, seier Bjørn Ivar Kruke. Det er mange humanitære organisasjonar på banen i ein konfliktsituasjon som dette. - Difor vert det avg jerande å oppnå ei trygg og truverdig krisehandtering slik at tilg jengelege ressursar vert utnytta best mulig, ressursar som til dømes utrustning, pengar og medarbeidarar. I slik krisehandtering blir evna til kommunikasjon, fleksibilitet, organisering og ikkje minst improvisasjon viktig, seier han. I slik krisehandtering blir evna til kommunikasjon, fleksibilitet, organisering og ikkje minst improvisasjon, viktig - Det er naudsynt med koordinering av innsatsen til dei humanitære organisasjonane for å betre situasjonen for sudanesarar på flukt i eige land. - Eg har hatt kontakt med Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum. Personellet eg har snakka med, og som er knytt til DSB sine innsatsteam, har desse ressursane i stort monn. Dette er personell som har erfaringar med krisehandtering, erfaringar som bør nyttast meir, når dei kjem heim etter ferdig oppdrag, avsluttar Bjørn Ivar Kruke.

14 14 -Ingen snarveier til god kris Krisehåndtering er vanskelig. Det er også vanskelig å lære av kriser og forbedre krisehåndteringssystemene. En krise kan ikke bare håndteres etter sjekklister. Det finnes ingen snarveier. - I en krisesituasjon dreier det seg om å handle raskt. Det er nødvendig med god beredskap, bra organisasjon og bra rutiner, men det alene er ikke tilstrekkelig. Det må også være en kultur for operative systemer og virksomhet. Personellet som skal håndtere situasjonen, må kjenne hverandre, være samkjørte og kunne samarbeide under stress, sier Crismarts leder, dosent i statsvitenskap Eric Stern. Under en krise vil det alltid være behov for improvisasjoner. God beredskap er en god Dette er Crismart Crismart svensk nasjonalt senter for krisehåndteringsstudier, ble etablert 1. juli 2000 og er en del av Forsvarshøyskolen i Stockholm. Crismart består av en kjernegruppe med et dusin forskere ved Fosvarshøyskolen samt og et internasjonalt nettverk med ca 100 analytikere i over 10 land i Europa. Crismart skal bygge broer mellom forskere og praktikere for å forbedre den nasjonale og europeiske krisehåndteringen. Oppgaven består i å utvikle kompetanse, utdanne og spre kunnskap om nasjonal og internasjonal krisehåndtering. Temaene spenner over mange samfunnssektorer og krever ofte sivil/militært samarbeid. Crismart analyserer og dokumenter svenske og internasjonale erfaringer og samler konklusjonene i en database en hendelsesbank. Basen brukes for utvikling av beredskap og krisehåndtering. Basen inneholder lærdommer og erfaringer fra kriser som er handtert på en bra måte så vel fra kriser som er handtert mindre bra. Forskningen fokuseres på hvordan beslutningene fattes og hvordan de kommuniseres. plattform for gode improvisasjoner, men når retningslinjer og systemer ikke finnes i tilstrekkelig grad, så må personellet jobbe i et vakuum. Det skaper usikkerhet. Av redsel for å g jøre feil, blir folk tilbakeholdne og forsiktige. Da løses heller ikke problemet godt nok. - Sverige har i stor grad en desentralisert krisehåndtering med mangelfull samordning. Den sentrale krisehåndteringen har, som resultat av dette, vært preget av mye tilfeldigheter og ad-hoc løsninger, sier Stern. Politikerne har ment at krisehåndteringen skal være mest mulig desentralisert og ikke ha en sentral ledelse. Dette er i ferd med å endres. Sverige er på vei mot mer sentralisert ledelse. Det avg jørende er at man har et kompetent krisehåndteringsapparat som er vant til å jobbe sammen og som vant til å jobbe i stressede situasjoner Redusert beredskap Tsunamien i sør-øst Asia 2. juledag avslørte svakheter i den svenske beredskapen, men Stern mener at bildet er mer komplisert enn som så. Han er klar over at det er politisk ukorrekt å si det, men hevder at den svenske beredskapen faktisk er bedre enn man fikk inntrykk av. Katastrofen

15 ehåndtering 15 Alle foto Scanpix inntraff på verst mulige tidspunkt, og man sto overfor et ukjent problem. Få mennesker i Sverige visste hva tsunami var. I den grad man visste noe, trodde man at dette var noe som g jaldt andre land. Man tenkte ikke på at flere tusen svensker kunne være berørt. Katastrofen skjedde på et tidspunkt med redusert beredskapsnivå. Samfunnsmaskineriet gikk på lavgir i forbindelse med julehelgen. Folk hadde fri og var opptatt av å slappe av og besøke familie og venner. Fokuset var med andre ord helt andre steder. - Beredskapen ville vært betydelig bedre, om katastrofen hadde inntruffet på et annet tidspunkt om den hadde skjedd midt på dagen på en vanlig arbeidsdag og ikke 2. juledag, sier Eric Stern. En foreløpig lærdom er derfor at lavtidsberedskapen må høynes betydelig og den må kunne aktiveres raskt. Siste ord om tsunamien, og følgene for svensk kriseberedskap og krisehåndtering er langt fra sagt, men Stern advarer mot raske slutninger og mot å tro at bare strukturelle endringer kan skape et bedre system. - Når saker og ting ikke går som vi ønsker, er det forlokkende å skrive om det organisatoriske kartet. Slike reformer passer best til Power Point-presentasjoner og grafiske illustrasjoner i mediene, sier Stern. For å kunne lære av tsunamien kreves det prosesser av en helt annen type og som det er vanskelig å påskynde. For å lære av en krise, er det nødvendig meget nøye å undersøke hva som faktisk skjedde og hvorfor. Beredskapen ville vært betydelig bedre, om tsunamien hadde inntruffet på et annet tidspunkt og ikke 2. juledag - Det er nødvendig å rekonstruere beslutningsog kommunikasjonsprosessene. Deretter kan de sentrale aspektene ved krisen legges under et analytisk forstørrelsesglass, slik at både fordeler og ulemper ved krisehåndteringssystemet klarlegges. Dette krever mye tid og arbeid, sier Stern. - Raske strukturelle endringer løser ingen problemer, hvis det ikke samtidig tilføres mer ressurser og ny kompetanse. Det avg jørende er at man har et kompetent krisehåndteringsapparat som er vant til å jobbe sammen og som vant til å jobbe i stressede situasjoner. Krisekommunikasjon Under store kriser og uønskete hendelser må kommunikasjonen med involverte parter og med omverdenen håndteres sentralt. Krisekommunikasjonen etter Estoniakatastrofen i 1994 var rett og slett dårlig. Siden er kunnskapen om krisekommunikasjon betydelig forbedret. Både etter diskotekbrannen i Göteborg og drapet på utenriksminister Anna Lindh gikk det atskillig bedre. Terrorangrepet mot The Twin Towers 11. september 2001 var i utgangspunkt ingen nasjonal katastrofe, men det svenske folket følte seg likevel rammet. Statsminister Gøran Person klarte da å kommunisere med befolkningen på rett måte - med de riktige ordene. - Det kunne blitt veldig feil om han ikke hadde maktet dette og ikke sagt de rette tingene og brukt de rette ordene, mener Stern. Samarbeid med Norge Crismart arbeider over hele Europa og deltar i mange forskningsprosjekt over landgrensene, også de nordiske land, men bare i begrenset grad i Norge. Stern ønsker bedre kontakt og involvering fra norske forskningsmiljøer. - Vi har god kontakt med DSB og andre praktikere, men har ikke kommet like langt i samarbeidet om kriseforskning. Vi vet at det finnes kompetanse på om det området i Norge, men har forg jeves forsøkt å finne norske forskermiljøer som er interessert i slikt samarbeid, sier han. Krisehåndtering er vanskelig og de enkelte land har begrenset erfaring og kompetanse. Derfor er det viktig å samarbeide over landegrensene for å utveksle erfaringer. Det er viktig å kunne dokumentere for å lære av hverandre.

16 16 >>> portrettet Motor i svensk krisebere - Det er bra å bli minnet om at vi nordboere, som tror at vi er så veldig effektive, ikke er best i alle situasjoner. At Italia og italienerne reagerte raskest av alle nasjoner på tsunami-katastrofen i julen, var derfor en vel fortjent lærepenge for oss. Anne-Louise Eksborg (57 år) generaldirektør for den svenske Krisberedskapsmyndigheten (KBM) hadde nok helst sett en raskere reaksjon fra svensk side, men gir g jerne blomster til italienerne for deres innsats. - De visste hva tsunami var, noe vi knapt g jorde. Italia hadde dessuten et system for å hjelpe borgere utenfor landets grenser. Vi har absolutt noe å lære av også landene rundt Middelhavet. Ann-Louise Eksborg er kjent som en markant og profilert leder av Krisberedskapsmyndigheten. - Vår oppgave er å være motor i systemet, sier hun om sin og KBMs rolle. En myndighetssjef skal være lojal, men må likevel kunne ha synspunkter Hun reserverer litt seg mot å bli omtalt som vakthund, men når det er grunn til det, så sier Eksborg klart i fra. Med faglige tyngde. Det har skapt debatter, men hun passer seg vel for ikke å bli oppfattet som illojal over reg jeringen som er hennes oppdragsgiver. En artikkel av Eksborg i avisen Dagens Nyheter kort tid etter tsunamien vakte oppsikt og diskusjon. Den ble av mange oppfattet som en kritikk av reg jeringens håndtering av krisen. - Det var det ikke, og det hadde jeg ikke grunnlag for. Kritikken rettet seg mot at reg jeringen og reg jeringskanselliet ikke hadde vist tilstrekkelig vilje til å øve krisehandtering sammen med andre myndigheter. Når det oppstår en krisesituasjon, slik som ved tsunamien, så får reg jeringen en sentral rolle. Da er det verdifullt på forhånd å ha øvd sammen. - En myndighetssjef skal være lojal, men må likevel kunne ha synspunkter. KBM er reg jeringens forlengede arm til andre myndigheter, men også disse myndigheters forlengede arm til reg jeringen. Oppdager vi svakheter i systemene, så må reg jeringen få vite det, sier hun. - Det skal vær høyt under taket, men vi må forholde oss til at det er politikerne som bestemmer og trekker opp linjene. Det er uproblematisk, men en åpen debatt før beslutningene tas hører med og er nyttig. Eksborg har påpekt at det, etter hennes mening, ikke finnes et felles beredskapssystem for Sverige i fredstid. Det finnes ingen knapp å trykke på, slik at maskineriet dras i gang. I KBMs årsrapport for i fjor om samfunnets kriseberedskap, påpekes at samfunnet har en dårlig evne til å håndtere store kriser. - Kriser krever rask handling, men det betinger ig jen at planlegging, delegering og finansiering er i orden, sier hun og forklarer: - Det er fullt mulig å delegere myndighet og bestemme hvilke myndigheter som skal håndtere de situasjoner som oppstår, men så klart er det ikke i dag. Ulike myndigheter kan bedømme og vurdere situasjonene ulikt. Reg jeringen kan imidlertid avklare hvem som har rett og plikt til å dra i gang, når situasjonen g jør det nødvendig om det skal være politiet, helseog sosialmyndighetene, strålevernet, luftfartsmyndighetene, osv - eller reg jeringen selv. I årsrapporten påpeker KBM også alvorlige svakheter i beredskapen innenfor elforsyning, IKT- og telekommunikasjon. - Svikt på disse områdene vil lamme hele samfunnet. IKT-sikkerheten er for dårlig, men her er det også en balansegang mellom ønsket sikkerhet og det praktiske. Teknisk sett kan sikkerheten forbedres til ønsket nivå, men systemene blir da tilsvarende kompliserte og vanskelige å handtere. Vi er mer effektive enn for 50 år siden, men samtidig mye mer sårbare - Vi er mer effektive enn for 50 år siden, men samtidig mye mer sårbare, sier hun. KBM driver og/eller finansierer en betydelig forskningsvirksomhet. Akkurat nå støttes 45 prosjekter på en eller annen måte av KBM som årlig bruker omlag 50 millioner kroner til forskning En stor del av dette kanaliseres g jennom Crismart (se artikkel side 14-15) - All forskning dreier seg om å forbedre samfunnets kunnskap om kriser og samfunnssikkerhet. Forskningen er viktig for å bygge kunnskap. - Vi i Norden har vanskelig for å forestille oss at vi kan utsettes for et større terroranslag. Er vi for naive? - Sannsynligheten er kanskje ikke er så høy, men terroranslag kan ikke utelukkes. Om anslaget ikke rettes mot svenske interesser, kan det rettes mot utenlandske interesser her i landet - amerikanske, russiske, jødiske osv. - Enkeltmennesket skal ikke gå rundt og være redd. Det er det ikke grunn til, men samfunnet har ansvar for å bygge opp beredskap for å kunne møte situasjonen, dersom den skulle oppstå, sier Ann-Louise Eksborg. Hun har vært sjef for KBM siden Sverige fikk det året et nytt system for kriseberedskap. Eksborg ble tilbudt jobben som generaldirektør for den nye Krisberedskapsmyndigheten. Etter å ha rådført seg med familien og i løpet av en helg å ha tenkt g jennom tilbudet, takket hun ja.

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Risikovurdering og Beredskap Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Hva er beredskap? Hverdagsberedskap vs. kriseberedskap Håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader:

Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande merknader: Konsept Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ Filnavn: C:\ephorte\pdfserverdocproc\rhfephor Dykkar ref. Vår ref. Dato 2014/7 14/142 - ÅST 04.02.2014 Høyring - framtidig AMK-struktur i Helse Nord Vi viser

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Jula med Dagmar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Jula med Dagmar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Jula med Dagmar Nordisk helseberedskapskonferanse Ålesund, 31. august 2012 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Foto: Kjell Herskedal/Scanpix Det er sannsynleg at noko

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012 Mål og strategier kommunikasjonsstrategi 2009 2012 innledning Kommunikasjonsstrategien gir retningslinjer for hvordan DSB skal jobbe med kommunikasjon, og omfatter DSBs totale informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet,

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling.

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Gro Åsnes Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Fremtidens brannvesen

Fremtidens brannvesen Fremtidens brannvesen Dagens situasjon og utfordringar for kommunale brannvesen deltidskorps Grete Nesheim 1 Kvinnherad brannvern Tatt utgangspunkt i : Areal: 1137 km 2 Folketal: 13 200 Brannstyrkar: 8

Detaljer

Med fleire bein å stå på.

Med fleire bein å stå på. Med fleire bein å stå på. Forventningar til den nye fylkesplanen Ulsteinvik 15.05.08 Magne Gurskevik Kleven Maritime Adm dir Ståle Rasmussen Avdeling Myklebust ca 130 tilsette Avdeling Kleven ca 215 tilsette

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Av Johannes Kasa, Power & Energy AS

Av Johannes Kasa, Power & Energy AS Av Johannes Kasa, Power & Energy AS Sammendrag Dette innlegget er et forsøk på å dele noen tanker om tid som er gått, og om spørsmål inn i ny framtid--. Med ca.40 forskjellige år i elforsyningen, har etter

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Alternativ kommunikasjon Menneske har en annen måte å kommunisere på

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer