FORFATTER(E) Trude Olafsen OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Trude Olafsen OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: Telefaks: E-post: Internet: Foretaksregisteret: NO MVA Resirkulering av utrangert utstyr og annet avfall fra oppdrettsvirksomhet - et forprosjekt. FORFATTER(E) Trude Olafsen OPPDRAGSGIVER(E) Norske leverandører til havbruksnæringen, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SFH80 A Åpen Tore Håkon Riple (NLTH), Aina Valland (FHL) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Document1 Trude Olafsen Ulf Winther ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Forskningssjef Ulf Winther I forprosjektet har man kartlagt utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen og det foreligger forslag om videreføring i et hovedprosjekt. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Akvakultur Aquaculture GRUPPE 2 Utrangert utstyr Discarded equipment EGENVALGTE

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING ORGANISERING OG KOORDINERING METODE RESULTATER KARTLEGGING MATFISK Type avfall og hva som skjer med det Mengder SETTEFISK Type avfall og hva som skjer med det Mengder SKJELLDYRKING Type avfall og hva som skjer med det Mengder HOLDNINGER TIL ULIKE OPPRYDDINGSORDNINGER Behov for engangsopprydding Holdning til en felles oppryddingskampanje Varige retursystemer LEVERANDØRER Mottak av utrangert utstyr hos leverandører Avfallsordninger hos leverandørene Holdninger til felles oppryddingskampanje Varige retursystemer ESTIMERING AV MENGDER Omfanget av oppdrettsvirksomhet Estimering av mengder av utrangert utstyr Undersøkelse rettet mot notbøterier/servicestasjoner for oppdrett (forkortes bøterier) Oppsummering AVFALLSBRANSJEN Kort beskrivelse av avfallsbransjen Avfall Norge Emballasjeretur og fôrsekkordning Kasserte redskaper fra fiskeri og havbruk TRENDER Matfisk Settefiskproduksjon Blåskjelldyrking Avfall til deponi endringer i regelverket Myndighetenes overordnede avfallspolitikk Erfaringer fra andre land OPPSUMMERING VURDERING AV VIDERE ARBEID OPPRYDDINGSKAMPANJE Kort beskrivelse av Hold Norge Rent og landbrukskampanjen Erfaringer Vurdering av kampanje i oppdrettsnæringen VARIGE RETURORDNINGER FORSLAG TIL HOVEDPROSJEKT Begrunnelse...48

3 Prinsipper til grunn for et hovedprosjekt Innhold hovedprosjekt Organisering av et hovedprosjekt Finansiering av hovedprosjektet Søknad om hovedprosjekt VEDLEGG 1. MEDLEMMER I AVFALLSFORUM NORD (WWW.AFFN.NO)...53

4 4 1 Sammendrag Det generelle inntrykket er at de fleste oppdrettsselskap og skjellselskap har det ryddig rundt anleggene sine, og at mesteparten av utrangert utstyr og avfall tas hånd om på en god måte. Likevel mener både Norske Leverandører til Havbruksnæringen (NLTH) og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) at næringen kan bli bedre på dette området. Begge organisasjonene ønsker å styrke det de betegner som næringens samfunnskontrakt, og ønsker å drive sin virksomhet slik at den er minst mulig til sjenanse for andre og at den drives ut fra miljøvennlige prinsipper. Organisasjonene ønsket derfor å gjennomføre et forprosjekt for å undersøke om det er grunnlag for å etablere et arbeid med det for øye å bidra til å etablere varige retursystemer, samt gjennomføre en tilsvarende ryddekampanje som landbruket har gjennomført de siste årene. En forutsetning for at man skal ta initiativ til en slik kampanje er at problemet må være av et visst omfang, slik at det er et forbedringspotensial til stede. I grove trekk ønsket man derfor å kartlegge både mengde og type avfall, samt se nærmere på eksisterende og mulige avfallsordninger. Et viktig mål med en eventuell kampanje vil være å bidra til at avfallsordninger som i størst mulig grad baserer seg på gjenvinning blir benyttet. Det skulle også undersøkes behovet for å etablere varige returordninger. Prosjektet har vært koordinert med et lignende initiativ når det gjelder utrangert fiskeredskap Kystens Returordninger. Retursystem for fiskeredskaper i plast. Metode Kartleggingen er basert på gjennomgang av offentlig statistikk, samt gjennomføring av ca 20 dybdeintervju med sentrale aktører: Matfiskoppdrettere (hovedvekt på laks og ørret) Settefiskprodusenter Skjelldyrkere Leverandører Avfallsmottakere Resultater kartlegging Dagens håndtering av avfall i en oppdrettsbedrift varierer, men i grove trekk foregår det slik figuren skisserer. Utrangert oppdrettsutstyr Hovedinntrykket er at selskapene har tilfredsstillende ordninger for å bli kvitt ordinært avfall. Det er likevel utfordringer knyttet til å bli kvitt utrangert oppdrettsutstyr av en viss størrelse og da særlig utstyr der hovedkomponenten er plast. Næringen etterlyser bedre ordninger både for opprydding og ombruk av utrangert plastutstyr i ulike varianter: Flytekrager av plast, nøter, tauverk, rør/rørdeler, blåser, pontonger etc. Verdi Metall (gangbruer etc.), båter ++ Må Elektronikk, kjemikalier Rest Diverse typer avfall Salg og avhending lokalt: Torskeoppdrett, lokal båtforening etc. Levering til godkjente aktører for farlig avfall ++ Levering til lokalt avfallsmottak kommunal eller privat aktør (i container) Det er nå høy utskiftingstakt av utstyr i næringen (særlig innen matfiskoppdrett) på grunn av god økonomi, krav om sertifisering, samt endringer i driftsopplegg. Det forventes derfor en spesiell SINTEF Fiskeri og havbruk AS

5 5 utfordring knyttet til å bli kvitt for eksempel flytekrager i plast. Oppdretterne rapporterer at det ikke er store mengder av gammelt, utrangert oppdrettsutstyr som det er behov for å rydde opp i, men mange av oppdretterne mener likevel at det kan være fornuftig med en kampanje for å få det enda finere rundt anleggene. De aller fleste støtter opp om å få etablert varige retursystemer for utrangert utstyr av plast. Ingen av selskapene som ble intervjuet stiller krav til dokumentasjon som viser hva som skjer med avfallet hos avfallsmottaker. Man stiller heller ikke krav til gjenvinning og har stor tillit til at avfallsselskapet håndterer avfallet på en god måte. Tabellen under viser estimater av mengder utrangert utstyr fra fiskeri- og havbruksnæringen med plast som hovedkomponent (tonn i 2007). Type utstyr Levert som ny redskap Avfall Oppstått mengde avfall Sendt til gjenvinning Annen disponering Notposer Oppdrett Flytekrager i plast Oppdrett 7 000* Fôrslanger Oppdrett ? Not, trål med mer Fiskeri Garn Fiskeri ? 500 Tauverk og liner Begge Flyteelementer, blåser mm. Begge ? 200 Total * 2007 er et år der det er levert mange nye flytekrager i plast i markedet. Kilde: Mepex AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS Forslag til videre arbeid Styringsgruppen for forprosjektet ønsker at det skal gjennomføres et hovedprosjekt, begrunnelsen for dette er følgende: Oppdrettsnæringen ønsker å ta et økt ansvar og bidra til gjenvinning av plast og metall fra oppdrettsvirksomhet. Ved å ta et ansvar kan man unngå uønskede rammebetingelser. Oppdretterne og leverandørene ønsker å etablere ordninger som gjør det mulig å bli kvitt utstyret på en enkel og billig måte, og på sikt oppnå en økonomisk gevinst. Bransjen ønsker, ovenfor omverdenen, å kunne dokumentere hva som skjer med utrangert utstyr. Oppdrettsnæringen ser på dette som en oppgave for hele fiskeri og havbruksnæringen og at et samarbeid også vil gi synergieffekter I hovedprosjektet vil man arbeide etter følgende prinsipper: Arbeidet skal være et bredt samarbeid i bransjen mellom alle organisasjonene i fiskeri- og havbruksnæringen. Bransjen skal sette standarder med hensyn til hvordan bransjen bør bli kvitt avfallet. Bransjen skal jobbe for løsninger som dekker hele kysten.

6 6 Det skal stilles høye miljømessige krav til løsningene, også når gjenvinningen skje i utlandet. Bransjen skal utvikle systemer for å beregne totale mengder avfall, innsamling og gjenvinning. Bransjen skal sammen jobbe kontinuerlig for at utstyr blir bedre og bedre egnet for ombruk og gjenvinning. Sporbarhet skal sikres for fraksjoner som krever eksporttillatelse. Retursystemene som etableres skal være robuste, det vil si tåle markeds- og råstoffsvingninger. Systemene som etableres skal være markedsbasert. Bransjen skal sørge for at bransjens løsninger samordnes med andre retursystemer for å oppnå synergier og enkelhet. Kommunikasjon med omverdenen vil være en vesentlig del av jobben. Det må allokeres nok ressurser til arbeidet; både menneskelig og finansielt. Hovedprosjektet bør inneholde følgende delprosjekter: 1) Etablere gode systemer for innsamling av statistikk 2) Støtte opp om og drive fram utviklingsprosjekter med fokus på gjenvinning av plast: A, Fiskeredskap og tau fra fiskeriene B, Not fra oppdrett C, Flytekrager, slanger og rør fra oppdrett 4) Lære mer av andre land 5) Utvikle en kommunikasjonsstrategi 6) Ombruk av utstyr 7) Utvikle modell for arbeidet etter at hovedprosjektet er avsluttet 8) Gjennomføre en oppryddingskampanje Det må presiseres at en kampanje ikke må starte før det er løsninger på plass for gjenvinning av utstyret. Det foreslås også organisering og finansiering av et hovedprosjekt.

7 7 2 Innledning Oppdrettsnæringen er mer og mer avhengig av positive holdninger til sin aktivitet både hos kommuner, blant politikere og hos opinionen generelt. Oppdrettsvirksomhet må derfor drives på en måte som skaper aksept hos folk flest. Et viktig moment blir da at det ser ryddig og ordentlig ut rundt anleggene både på land og på sjø. I noen tilfeller kan utstyr og anlegg kan bli etterlatt der det tidligere har vært oppdrettsvirksomhet. Utrangert utstyr og avfall bør i størst mulig grad leveres til gjenvinning slik at næringens miljøomdømme kan styrkes. Med oppdrett menes i dette dokumentet både oppdrett av fisk (laksefisk og andre arter) og dyrking av skjell. Undersøkelsen omfatter ikke foredlingsanlegg. Det generelle inntrykket er at de fleste oppdrettsselskap og skjellselskap har det ryddig rundt anleggene sine, og at mesteparten av utrangert utstyr og avfall tas hånd om. Likevel mener både Norske Leverandører til Havbruksnæringen (NLTH) og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) at næringen kan bli bedre på dette området. Begge organisasjonene ønsker å styrke det de betegner som næringens samfunnskontrakt, og ønsker å drive sin virksomhet slik at den er minst mulig til sjenanse for andre og at den drives ut fra miljøvennlige prinsipper. Landbruket har gjennomført en ryddeaksjon for å få fjernet utrangert utstyr. Ryddeaksjonen er organisert og knyttet opp til Hold Norge Rent. Oppdrettsnæringen ønsket gjennom dette forprosjektet å se nærmere på hvordan landbruket har organisert og gjennomført sitt arbeid slik at næringen kunne få et grunnlag for å vurdere om man skal etablere en lignende aksjon innen oppdrett. Organisasjonene var derfor av den oppfatning at det var fornuftig å etablere et forprosjekt for å undersøke om det er grunnlag for å etablere en tilsvarende ryddekampanje. En forutsetning for at man skal ta initiativ til en slik kampanje er at problemet må være av et visst omfang, slik at der er et forbedringspotensial til stede. I grove trekk ønsket man derfor å kartlegge både mengde og type avfall i forprosjektet. Undersøkelsen omfatter også hvilke avfallsordninger som i dag fungerer og hva slags ordninger som faktisk finnes, men ikke benyttes. Det var i tillegg et ønske om at man skulle skissere hvordan en eventuell kampanje bør gjennomføres og finansieres. Målsettinger Målsettingen med forprosjektet er todelt: 1. Gjennomføre en analyse som: Gir en oversikt over, og fremskaffer kunnskap om, utrangert utstyr og annet avfall fra oppdrettsvirksomhet langs kysten. Gir en oversikt over ulike disponeringsmåter for oppdrettsskjell, utrangert utstyr og annet avfall langs kysten Tydeliggjør fordeler og ulemper, kostnader og innsamlingssystemer/transport knyttet til hver enkelt disponeringsmåte. 2. Undersøke grunnlaget for å etablere en kampanje i oppdrettsnæringen der målet er å bidra til at avfallsordninger som i størst mulig grad baserer seg på gjenvinning blir benyttet. Det skal også undersøkes grunnlaget for å etablere varige returordninger. Del 2 har også som mål å skissere hvordan et slikt arbeid kan gjennomføres.

8 8 Avgrensninger Avfall og utstyr som har oppstår i forbindelse med ordinær drift har et tydelig eierskap. Det kan være andre utfordringer knyttet til avfall og utstyr i forbindelse med for eksempel konkursbo eller andre tilfeller der ordinær drift er avsluttet. Dette prosjektet vil i hovedsak omfatte avfall og utstyr som oppstår ved ordinær drift, men kunnskapen som frembringes i prosjektet vil også kunne være nyttig for opprettelse av eventuelle ordninger som skal ta hånd om avfall og utstyr etter opphør av ordinær drift. I et arbeid initiert av Fiskeri- og kystdepartementet 2006/2007 der representanter for næringen deltok, har man vurdert ulike ordninger for opprydding av eierløse blåskjellanlegg 1. I dette arbeidet ble organisasjonene bedt om å utrede nærmere mulighetene for å etablere ombrukog gjenvinningsordninger, noe som her er gjort. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge og Fiskeri- og kystdepartementet. 3 Organisering og koordinering Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av følgende: Norske leverandører til havbruksnæringen v/ Britt Hope (leder) Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening v/ Aina Valland Innovasjon Norge v/ Svein Hallbjørn Steien Fiskeridirektoratet v/ Helen Christiansen (observatør) Styringsgruppen har avholdt 3 møter og Peter Sundt, Mepex, har deltatt på 2 av møtene. Det er også avholdt presentasjoner av prosjektet på årsmøtene og halvårsmøter til NLTH. Etter oppstart av prosjektet kom det fram at det var startet opp et prosjekt med samme formål innen tradisjonelt fiskeri omtrent samtidig. Fiskeriinitiativet kom fra blant annet Fiskebåtredernes Forbund. Prosjektet heter Kystens Returordninger. Retursystem for fiskeredskaper i plast. Flere av organisasjonene var representert i styringsgrupper i begge prosjektene og prosjektene var delvis overlappende, delvis utfyllende. Det var åpenbart behov for at de to prosjektene koordinerte seg og de to prosjektlederne ble bedt av sine respektive styringsgrupper å sørge for en god koordinering. Det er gjort og samarbeidet mellom prosjektene har vært utmerket: Arrangert et felles informasjonsmøte under Aqua Nor Opprettet og driftet egen hjemmeside: Deltatt på hverandres styringsmøter Hatt arbeidsmøter Utvekslet informasjon og resultater Koordineringen har også gjort at prosjektet endret seg noe underveis, men i hovedtrekk vil rapporten gjenspeile prosjektets opprinnelige målsetting. Rapporten fra Kystretur prosjektet vil være utfyllende og supplerende til denne rapporten 1

9 9 4 Metode Kartleggingen er en sentral del av prosjektet det er gjennomført ca 20 dybdeintervju. Intervjuene er gjennomført på telefon. Intervjuobjektene er ledere eller mellomledere som har beslutningsmyndighet med hensyn på innkjøp/salg av utstyr. Følgende aktører har vært intervjuet: Matfiskoppdrettere (hovedvekt på laks og ørret) Settefiskprodusenter Skjelldyrkere Leverandører Avfallsmottakere Intervjuene er oppsummert i egne kapitler, og det er søkt å gi en oversikt over: Type avfall og hva som skjer med avfallet Mengder Trender Holdninger til videre arbeid Innledningsvis i arbeidet ble det avdekket at verken oppdrettere eller skjelldyrkere har registreringer som viser hva som leveres av utrangert utstyr eller avfall. Leverandørene er de som har best oversikt over hva som tilføres markedet av utstyr og det er leverandørenes opplysninger som ligger til grunn for estimater av mengder utstyr. Innledningsvis kom det også fram at det for en god del av avfallet benyttes veletablerte ordninger i det ordinære avfallssystemet. Dette gjelder for eksempel farlig avfall og elektriske komponenter. Med hensyn til estimering av mengder, valgte man relativt tidlig i prosjektet å fokusere på utstyrskomponenter som det kan være en utfordring å bli kvitt på en god måte (for eksempel på grunn av størrelse) og som også har et gjenvinningspotensial. Utstyr med hovedkomponenter av plast og metall pekte seg ut, og særlig plastfraksjoner, da metall har en verdi og ofte omsettes i lokale markeder.

10 10 5 Resultater kartlegging Med lokalt avfallssystem eller avfallsmottaker menes her profesjonelle avfallshåndterere som kommunale og interkommunale systemer, samt private aktører i avfallsmarkedet. 5.1 Matfisk Tabellen under viser data fra selskap der ansatte ble intervjuet. Intervjupersonene har i stor grad vært de matfiskansvarlige i sitt selskap eller region. Tabell 1 Fakta om oppdrettsselskap som har bidratt i undersøkelsen Selskap Produksjon i 2006 tonn Konsesjoner ant Lokaliteter tot ant Lokaliteter m/ fisk Stål- eller plastringanlegg Størrelse omkrets A Plast 60/ m Troms B Stål 24 * 24 m Sogn og Fjordane C Stål og plast 25 *25 m, 157 m Hordaland D Stål og plast 24 * 24 m, Trøndelag 90, 96, 120, 157 m E Stål og plast Rogaland Sum % på landsbasis Fylke Type avfall og hva som skjer med det Metall Hovedbestanddeler er store komponenter som merder, gangveier og flåter av stål. Av mindre metallkomponenter er kjetting, sjakler, sorteringsutstyr og pumper de viktigste. Det aller meste er rent metall, med unntak av flåter som kan ha hus og utstyr av andre materialer. Merder og gangveier finner avsetning lokalt, enten i form av flytebrygger, gjerne til småbåthavner, eller det leveres til en skraphandler/lokal renovatør. Enkelte oppgir at de også har solgt anlegg til en torskeoppdretter. Flere av de som er intervjuet på Vestlandet oppgir at de nå er i ferd med å erstatte en del av stålanleggene med plastanlegg. Likevel ser det ikke ut til å være et problem å bli kvitt stålanleggene. Stålflåter har ikke begynt å byttes ut enda da de har lang levetid. Kjetting og sjakler og lignende ombrukes på anlegget i stor grad. På et anlegg lager de for eksempel egne lodd ved å støpe inn utrangerte kjettinger i oljefat. Noen av anleggene sorterer ikke fisken og har heller ikke sorteringsutstyr. Inntrykket er at metallet finner avsetning hos en lokal avfallsmottaker. Det virker som om det er et sug i markedet etter metallfraksjonene, slik at det blir lett avsatt til annen bruk. Det er ulik praksis med hensyn til om oppdretter får betaling eller ikke, men hovedinntrykket er at det hentes vederlagsfritt.

11 11 Plast Plast er en sammensatt avfallsgruppe. De store komponentene er hovedkomponentene i plastmerder, nøter og til dels fôrslanger, mens mindre komponenter i hovedsak består av fôrsekker, tauverk og blåser. En del plastmerder finner avsetning hos torskeoppdrettere, mens andre finner avsetning lokalt til bruk i grøfter, avløp og lignende. De gamle ringene er for små til å kunne brukes til brygger, men de større ringene som er produsert de senere årene kan egne seg. Flere av intervjuobjektene oppgir at de nå er i ferd med å bytte ut gamle flytekrager av plast med nye og større ringer og/eller at de bytter ut stålanlegg med flytekrager av plast. Utskiftingstakten synes å være høy og flere oppdrettere gir uttrykk for at det kan bli vanskelig å finne en god avfallsløsning i alle merdene. Flere selskap har etablert samarbeid med merdleverandørene sine for å prøve å finne en løsning. Utfordringen er knyttet til at merdene bør kappes opp og kvernes opp på stedet før de fraktes til en eventuell gjenvinner. Det finnes ikke gode systemer for dette i dag. Nøter leveres i stor grad til notbøteri og det er bøteriet som har ansvaret for å bli kvitt utrangerte nøter (se resultater fra Kystretur-prosjektet kapittel 5.6.3). Flere oppdrettere oppgir at de betaler kostnaden notbøteriene har med å bli kvitt nota. Enkelte oppdrettere leverer også direkte til en avfallsmottaker. Rester av kobberholdig impregnering på utrangerte nøter kan representere en utfordring. I flere år har det vært returordninger for fôrsekker, og denne ordningen er den eneste bransjeordningen som så langt har vært etablert. I tillegg finnes system for flasker/ kanner/ brett og for plastfole, samt for EPS (isopor) fiskekasser, alt organisert av Emballasjeretur AS. En del tauverk finner lokal avsetning til brygger, båtforeninger etc. En del blir også kassert via det ordinære avfallssystemet, og det leveres også en del utrangert tau til notbøteriene. Utrangerte bøyer og blåser blir også i stor grad levert inn i det ordinære avfallssystemet. Fôrslanger oppgis å ha en levetid fra 2-4 år og flere selskap oppgir at de kappes opp, legges i en container og leveres til en lokal avfallmottaker. På spørsmål om ikke fôrslangene inneholder mye fôrfett, mener flere av selskapene at dette ikke er et problem. Kjemikalier Kjemikalier fra matfiskoppdrett består i hovedsak av olje og oljeprodukter fra båter og lignende. I tillegg kan det være noe rester av avlusingsmiddel og desinfeksjonsmiddel, men dette er såpass kostbart at oppdretter vil forsøke å bruke det opp. Rester av maursyre som brukes til å konservere død fisk kan også forekomme. Når det gjelder kobberholdig impregnering, vil dette være avfall som oppstår hos notvaskeriene, ikke hos oppdretterne. Det finnes knapt oppdrettere som vasker nøtene selv lenger og i hvert fall ikke nøter som er behandlet med kobberholdig impregnering. Nøter som er vasket inneholder fortsatt noe rester av kobber. Det bør undersøkes nærmere med hensyn til problemets omfang hos gjenvinnerne, når det gjelder evt eksporttillatelse ved eksport av utrangerte nøter for gjenvinning og muligheter for ytterligere rensing. Det vises til forprosjektet Kystens Returordninger. Retursystem for fiskeredskaper i plast og arbeidet de gjør i forbindelse med muligheter for gjenvinning av oppdrettsnøter og fiskeredskap. Totalt sett er det små mengder kjemikalierester som oppstår på anleggene. Kjemikalier leveres inn til godkjente retursystemer for farlig avfall. Flere av oppdretterne synes det er dyrt å bli kvitt avfallet.

12 12 Elektronikk Aktuell elektronikk er PCer, styringssystemer (eksempelvis fôringsanlegg), kameraer og overvåkingssystemer, lysstoffrør og lignende. Inntrykket er at også elektronikk går inn i etablerte retursystemer, enten ved at bedriften leverer utrangert utstyr til en lokal bedrift som selger elektronikk eller man leverer til en lokal avfallsmottaker som eksempelvis RenoVest i Vesterålen/Lødingen. Batterier Hovedinntrykket er at brukte batterier leveres til godkjente mottakssystemer for dette. Båt Inntrykket er at utrangerte arbeidsbåter finner avsetning i lokalmiljøet. Stålbåter har svært lang levetid, mens plastbåter har kortere. En oppdretter mente at små plastbåter kan være et problem å bli kvitt. Tabellen under oppsummerer noen av resultatene fra intervjuene. Tabell 2 Type avfall som oppstår på matfiskanlegg Avfallstyper Avfallstyper, detalj Materialer Levetid Kommentarer Metall Stålanlegg Stål Anlegg omsettes lokalt til for eksempel småbåthavner, etterspørsel selv om det skiftes ut mange anlegg nå (overgang til flytekrager av plast) Stålflåter Stål ++ > 20 Stålflåter er stort sett i bruk - det har ikke vært noen særlig utskifting enda Anker Stål 10 Anker og kjetting på bunn har lengre levetid enn utstyr på land/i overflata. Finner omsetning lokalt eller leveres til skraphandler Kjetting Stål 10 Kjetting ombrukes og/eller finner avsetning lokalt Sjakler etc Stål 10 Samme som for kjetting Sorteringsutstyr Stål 10 Enkelte anlegg sorterer ikke og har derfor ikke utstyret Pumper Stål Pumper har en del stål i seg, men også andre avfallsfraksjoner Plast Nøter PA (nylon) (5-10) Brukte nøter vurderes og kasseres av notbøterier. Noen har levert til Vegvesenet. Flytekrager av plast PEH 5-10 Nyere, større flytekrager av plast leveres til småbåthavner. Annen lokal avsetning er til avløpsrør og grøfter. Stor utskiftingstakt. Fôrsekker IA Gjenvinningsordninger etablert. Tauverk PP 5 Leveres til småbåthavner og annen privat bruk. Bøyer-blåser PVC+Skum 10 Ødelagte bøyer og blåser leveres til det lokale avfallsmottaket Fôrslanger PEH (2-3) Kappes opp og leveres til avfallsmottaker Betong Flåter Betong ++ > 20 Ikke vært noen særlig grad av utskifting enda. Kan knuses lokalt. Flåtehus og lignende i for eksempel tre leveres til lokal avfallsmottaker. Forankring Betong > 20 Blir ikke tatt opp Kjemikalier Olje/ oljeprodukter Variabelt Inngår i etablerte systemer for farlig avfall Avlusingsmiddel Variabelt Lite rester, inngår i etablert system for farlig avfall Desinfeksjonsmiddel Variabelt Lite rester, inngår i etablert system for farlig avfall Elektronikk PCer 5 Inngår i etablerte returordninger, enten lokal elektrisk forhandler eller avfallsmottaker Styringssystemer/overvåking 5 Inngår i etablerte returordninger, enten lokal elektrisk forhandler eller avfallsmottaker Kamera 5 Inngår i etablerte returordninger, enten lokal elektrisk forhandler eller avfallsmottaker Annet Båt Stål > 20 Selges eller gis bort lokalt Plast (10-20) Selges eller gis bort lokalt

13 Mengder Det er ingen av intervjuobjektene som har registreringer over mengde avfall og type avfall som produseres i eget selskap og de har heller ikke oversikt over hva som produseres av avfall i den regionen de hører til. Et selskap i Midt-Norge uttrykte bekymring over at det er mange flytekrager av plast som er byttet ut og som ikke er levert. Deres eget selskap har anslagsvis ringer som bør destrueres eller aller helst gjenvinnes. Ringene er i hovedsak 90-metringer og veier om lag 3 tonn hver. De har etablert et samarbeid med merdleverandøren for å finne fram til en løsning. Det samme har blitt rapportert i Nordland. I regnskapet kan de finne fram hva det koster å få levert en container med ulike former for avfall, men det finnes ikke registreringer ut over dette. Gode tall fra oppdretter foreligger ikke med hensyn til å kunne beregne mengde med avfall som oppstår for eksempel i en region eller på nasjonalt nivå. 5.2 Settefisk Tabellen under viser data fra selskap som ble intervjuet. Intervjupersonene er i stor grad ledere i sitt selskap eller region. Tabell 3 Oversikt over settefiskselskap som har vært intervjuet Selskap Produksjon Produksjon Antall anlegg Fylke mill stk tonn laks og ørret A Trøndelag B Nordland C Sogn og Fjordane D Trøndelag Sum % på landsbasis Type avfall og hva som skjer med det Tabell 4 viser en oversikt over de ulike avfallstypene fra settefiskanlegg. Deretter er hver avfallstype kommentert.

14 14 Tabell 4 Avfallstyper fra settefiskanlegg Nr Avfallstyper Avfallstyper, detalj Materialer Brukstid Kommentar (ikke utfyllende) 1 Metall Fôrautomater, fôrsiloer Aluminium, stål år Leveres til godkjent avfallsmottaker - i containere. Lagres første på anlegget Trapper Aluminium, stål år ds Gangbaner, rekkverk Aluminium, stål år ds Metallskaft Aluminium, stål år ds Lyktestolper Stål år ds Sorteringsmaskiner m / Aluminium, stål år ds tilbehør Pumper år ds Rør, bend o.l Stål år ds Ventiler år ds Takplater Aluminium, stål år ds 2 Plast Glassfiberkar Glassfiber år ds PE rørledning/ deler PE år ds PVC rør og deler PVC år ds Fuglenett Nylon 5 år ds Tau PP 5 år ds Fôrslanger PE år ds GUP rør GUP år ds Teltduker/ preseninger Polyamid år ds Kjemikalie kanner 5 år ds Fôrsekker IA ds Plastkanner 5 år ds Leveringsslanger 5 år ds 3 Betong Kar år Kan knuses lokalt Pumpekummer år Leveres til godkjent avfallsmottaker - i containere. Lagres første på anlegget Bygningsdeler år ds 4 Kjemikalier Olje/ oljeprodukter Inngår i etablerte systemer for farlig avfall Andre typer farlig avfall (se ds egen liste) 5 Elektronikk Varmepumper 5 år Inngår i etablerte returordninger Elmotorer (pumper) 5 år ds Batterier ds PLS (styringssystemer) 5 år ds Datamaskiner, skrivere o.l 5 år ds 6 Annet Trepaller Slam Fôrrester, Går til deponi ekskrementer Fôrrester utgått på dato Går til deponi Ensilasje Leveres til godkjent mottaksanlegg. Går til biodiesel, evt. ensilasjekonsentrat Metall Hovedbestanddeler er fôrautomater, fôrsiloer, trapper, gangbaner, rekkverk, sorteringsmaskiner m/ tilbehør, pumper, rør, bend o.l, ventiler og takplater. Det meste er rent metall og består av aluminium og stål (syrefast/ikke syrefast).

15 15 Hovedinntrykket er at metall leveres til avfallsmottakere som også henter annet avfall på anlegget. Et av intervjuobjektene leverer til en avfallsaktør som er spesialisert på metall, men fordi han ikke sorterer metallet må han betale for å få levert det. En annen sorterer ut metallet og får betalt. Inntrykket er at hvis man tar jobben med å sortere ut metallet, vil man kunne få noe betalt. Plast Plastavfall på settefiskanlegg er glassfiberkar, PE rørledning/ deler, PVC rør og deler, fuglenett, tau, fôrslanger, glassfiberrør, teltduker/ presenninger, kjemikaliekanner, fôrsekker, plastkanner og leveringsslanger. Plastavfallet består av en rekke ulike plasttyper som PE, PVC, nylon, glassfiber og polyamid. Fôrsekker hentes av avfallsmottakeren og går til gjenvinning. Et av selskapene oppgir at de er i ferd med å gå over fra småsekker til storsekk og at de forventer en reduksjon i mengde fôrsekker. Ellers er inntrykket at plast leveres i sammen med annet avfall til den avfallsmottakeren som selskapet har en avtale med. Oppdrettskar av glassfiber kan være en utfordring å bli kvitt. Et av intervjuobjektene mente at de hadde kar stående på hvert av anleggene sine. Kjemikalier Kjemikalier kan i grove trekke deles inn i olje- og oljeprodukter og diverse kjemikalier til drift (se tabell 5). På et settefiskanlegg vil det oppstå noe oljerester, men av beskjedent omfang. Når det gjelder kjemikalier vil dette stort sett brukes opp, men små rester kan oppstå. Kjemikaliene leveres til godkjente mottakere for farlig avfall og skal registreres i internkontrollsystemet.

16 16 Tabell 5 Kjemikalier som brukes i settefiskanlegg Brukt til drift/teknisk Brukt til medisin Brukt til konservering Perfectoxid Vaksine Maursyre Perfectoxid m/skum Hyposan (klor) Natriumhypokloritt (klor) FPC m/skum Cloroclean m/skum Finquel Natriumbikarbonat Formalin F Alphamax Slice Cloroclean Kaustic Soda Alkaskom stærk Aqua des Buffodine Virkon S Ultra Des Titan Hypo Halamid Redskapsvask, FK Kick- start Basol Biogel DM CID-S Virocid Alfa Laval Combi Aco Hygiene Skum Gigante Sanitisar Qac Kilde: Miljørapport fra oppdrettsbedrift Elektronikk Hovedinntrykket er at elektronikkomponenter leveres til lokal avfallsmottaker Diverse Dødfisk konserveres med maursyre og leveres til godkjent mottaker. Slam filtrert fra driftsvann leveres enten til deponi eller brukes sammen med husdyrgjødsel og spres på jordene. Selskapet som gjør det siste er klar over at dette er en metode som muligens ikke blir tillatt i fremtiden og det er tatt et regionalt initiativ i Sogn og Fjordane for å se på andre løsninger. Fôrrester utgått på dato leveres til avfallsmottaker.

17 17 Det daglige avfallet Et av de store oppdrettsselskapene er miljøsertifisert etter ISO standarden og har et system for innrapportering av en rekke kontrollpunkter knyttet til ytre miljø. Disse rapportene gir en oversikt over en del av det daglige avfallet som oppstår på et oppdrettsanlegg. I dette arbeidet er fokuset utrangert utstyr, men det kan likevel være nyttig å vite hvilke kontrollpunkter anleggene i selskapet skal innrapportere hver måned. Selskapet er i ferd med å innføre systemet, og det foreligger ikke tall langt bakover i tid Mengder Med unntak av ett selskap, har ingen selskap som ble intervjuet registreringer som viser mengde avfall som oppstår på anlegget. Selskapet som registrerer avfall er det miljøsertifiserte selskapet nevnt i forrige kapittel. Som nevnt er systemet i ferd med å bli etablert og rapporteringen er noe mangelfull. Likevel har vi fått tillatelse til å gjengi noen nøkkeltall. Nøkkeltallene kan benyttes til å simulere slik tabell 6 viser, men det må understrekes at tallene som kommer fram kun er egnet til å gi en størrelsesorientering og ikke må gjengis som eksakte tall. Tabellen viser hva to anlegg i selskapet leverte av avfall i 2006 og 2007 (kolonne 1-4), mens kolonne (5) viser rapportering fra 9 anlegg i I kolonne (6) har vi beregnet vi oppskalert mengden med avfall fra 9 anlegg til samme mengde avfall fra 227 settefiskanlegg fra laks og ørret. Tabell 6 Levert avfall fra et selskap som foretar registrering i henhold til ISO Anlegg 1 Anlegg 2 Totalt (9 av 29 anlegg) Total mengde Norge (L+Ø) 2006 (1) 2007 (2) 2006 (3) 2007 (4) 2007 (5) grove anslag så langt i 2007 (6) 1 Ensilasje levert liter mangler l 2 Produksjonsavfall levert Papir kg tonn Fôrsekker stk 120 (ball) stk Kompost kg tonn Restavfall kg tonn Annet kg tonn 3 Spesialavfall Spillolje liter l Batterier stk stk Dieselfiltre stk stk Annet Et viktig resultat av intervjuene var at kostnaden ved å kvitte seg med avfallet relativt sett ikke var så stor sammenlignet med omsetningen Under intervjuene rapporterte et selskap inn nøkkeltall for 5 anlegg i en region, det er mulig å bruke tallene til å foreta enkle simuleringer slik at man igjen kan danne seg et bilde av størrelsene man opererer med på landsbasis. Selskapet har gitt tillatelse til at tallene benyttes i rapporten. Forutsetninger: 5 anlegg

18 18 17 mill smolt 1700 tonn fisk Omsetning ca 130 mill til sammen Total avfallsmengde for disse selskapene ca 250 m 3 Pr anlegg ca 50 m 3 Kostnader avfall inkl ensilasje pr år for regionen ca kr Gjennomsnittskostnad alt avfall: 3000 kr/ m 3 Det vil gi ca 3000 m 3 avfall fra laks- og ørretproduserende settefiskanlegg totalt i Norge. En gjennomsnittskostnad på 3000 kr/ m 3 for å få levert avfallet gir en total kostnad på kr 9 millioner for å bli kvitt avfallet fra alle settefiskanlegg for laks og ørret langs kysten. Produksjonskostnaden ved å produsere 1 smolt var i 2005 kr 6,97 pr stk 2. Hvis vi bruker forutsetningene over, vil det koste i gjennomsnitt kr 0,04 pr produsert smolt å kvitte seg med avfallet. 2 Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser

19 Skjelldyrking Tre skjellselskap ble intervjuet og disse representerer til sammen 46 blåskjelltillatelser, det vil si 8% av total mengde med tillatelser (580 blåskjelltillatelser pr desember 2006). Innen blåskjelldyrking er en tillatelse lik en lokalitet, mens innen oppdrett av fisk kan flere tillatelser være knyttet til en lokalitet. Selskapene som ble intervjuet har aktivitet i Agder, Rogaland og Trøndelag. Til sammen høstet selskapene 360 tonn blåskjell i Type avfall og hva som skjer med det Tabell 7 viser ulike typer avfall fra dyrking av blåskjell. Dyrkingen foregår i systemer som i prinsippet kan deles inn i tre hovedtyper: A - Tradisjonelt blåseanlegg B - Bøyestrekkanlegg C - Røranlegg Blåskjellnæringen bærer preg av at de som har startet opp både kunnskapsmessig og finansielt har hatt ulike forutsetninger. Teknologiske løsninger og dermed type avfall som oppstår fra et anlegg er lite homogene. Vi har likevel valgt å gruppere anleggene i noen hovedtyper. To av intervjuobjektene er inne i en oppryddingsfase etter tidligere eiere. Tabell 7 Type avfall som oppstår ved blåskjelldyrking Nr Avfallstyper Avfallstyper, detalj Materialer Levetid Kommentar 1 Metall Høsteflåter Metall 20 år Kassert utstyr fra tidligere. Ubetydelig som oppstår ved ordinær drift Anker 20 år Leveres gratis hos godkjent avfallsmottaker 2 Plast Samlere 1) I hovedsak PA år Leveres til godkjente avfallsmottakere (containere) Konkurser gjør at det ligger en del i fjæra og på bunnen Oppdrift Type A Blåser a 200 l 2) PVC + skum 10 år 9,5 kg i gjennomsnitt Type B Blåser a 400 l PEH år 10,0 kg i gjennomsnitt Type C Plastrør PEH år En aktør har mye plastrør (7000 m) han trenger å bli kvitt, må kvernes opp Tauverk Bæreline (type A og PP eller 5 år Sannsynligvis ombruk - privat B) PP-Stål kombinasjonstau 3 Betong Forankring 20 år 4 Blåskjell Skall, innmat, groe, Organisk materiale Tas ikke på land med mer 5 Annet Elektronisk avfall Leveres ved godkjente anlegg Spillolje Leveres ved godkjente anlegg Batteri Leveres ved godkjente anlegg Arbeidsbåt Plast eller metall 1) Samlere - her brukes en mengde forskjellige typer - I all hovedsak benyttes notstrimler fra utkasserte oppdrettsnøter som loddes ned med kappet armeringsstål. Også såkalte svenskebånd. 2) En del benytter kasserte plastfat - disse er rimelige, men visuelt ugunstige. Benyttes i mindre grad nå enn tidligere.

20 20 Metall Det oppstår lite metallavfall fra blåskjelldyrking. Enkelte benytter metallanker og noen få har også høsteflåter bestående av metall. De fleste har imidlertid en arbeidsbåt som kan bestå av plast eller metall. Metall er det en viss verdi i, og hentes hos to av aktørene vederlagsfritt av profesjonelle avfallshåndterere. Plast Hvilken type plastkomponenter et blåskjellanlegg består av er noe avhengig av hva slags type anlegg man har valgt (A, B eller C). Blåser, plastrør og tauverk er typiske komponenter. Ett av intervjuobjektene oppgir at han har 7000 m med plastrør som han har behov for å bli kvitt på en fornuftig måte. Det er en av aktørene som rydder opp etter tidligere eier. Et annet selskap som også rydder opp, opplyser at de tar opp utrangerte yngelsamlere i form av notlin og svenskebånd, vasker det og fyller opp en container som igjen hentes av en lokal avfallsmottaker. Blåser kan være et problem og det er behov for å få et system som kverner opp blåsene slik at frakt til eventuelt gjenvinningsanlegg blir rimelig. Blåskjell Ingen av aktørene tar blåskjell på land under daglig drift eller opprydding. Ved restrømping sorteres ikke ukurante skjell vekk, men i prosessen er det en del skjell som faller av og legger seg på bunnen under anlegget. Med hensyn til å ta blåskjell på land fra dyrkingsanlegg, henvises det til arbeidet som er gjennomført i regi av Fiskeridepartementet og rapporten Opprydding i akvakulturnæringen med spesiell vekt på blåskjellnæringen 3. Der gis det en grundig redegjørelse for problemstillingen og et par av konklusjonene er følgende: Dersom det ikke er til skade for befolkning eller næringsutvikling, og ikke er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, vil blåskjellene kunne tilbakeføres til naturen, det vil si at de slippes fra yngelsamlerne til bunnen. Forutsetningene for tilbakeføringen er at miljøregelverket ikke er til hinder for dette. Det kan være hensiktsmessig å etablere en praksis hvor den som skal rydde opp i et konkursanlegg henvender seg til Fylkesmannen for å få en vurdering av egnet tilbakeføringsplass for blåskjellene. Dersom tilbakeføringen gjøres på en slik måte at blåskjellene føres tilbake levende, til sitt naturlige habitat, ansees dette normalt å ligge utenfor forurensningslovens virkeområde. Det man kan se for seg er at det oppstår ukurante og skadede skjell ved foredlingsanlegg. Nå skulle ikke dette arbeidet fokusere på foredlingsleddet, men det er viktig å være klar over at slike skjell vil det ikke være mulig å deponere på land. Skjell vil, etter all sannsynlighet bli karakterisert som våtorganisk avfall. Avfallsforskriftens kapittel 9 fastslår i 9-4 a) at: a) våtorganisk avfall, med unntak av rester av slikt avfall som det ikke er praktisk mulig å skille ut gjennom utsorteringsordninger. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak for det enkelte deponi. Utrangerte blåskjell er aktuelle og egnet for kompost, men i Norge er det bare 2 av 37 anlegg som tar i mot våtorganisk avfall. 3

21 21 Annet Elektronisk avfall, batterier og spillolje oppstår i beskjedent omfang og leveres inn til godkjente mottakere Mengder I 2006 leverte det ene selskapet som fortsatt driver opprydding ca 25 m 3 med uorganisk avfall. I 2007 regner de med ca 120 m 3, mens de antar at 2009 blir et normalår med ca 10 m 3. Stål, kjemikalier og oljerester går ikke inn i disse leveransene da de går inn i egne systemer. Anlegget betaler ca kr for en container i størrelsesorden m 3, noe som tilsvarer en kostnad for å bli kvitt avfallet på kr/ m 3. Det samme anlegget kunne opplyse om at de totalt sett har tatt opp ca yngelsamlere til en total kostnad av kr ,-.

22 Holdninger til ulike oppryddingsordninger Dette kapitlet er en oppsummering av spørsmål stilt i alle grupper av intervjuobjekter, det vil si både matfisk, settefisk og skjelldyrkere Behov for engangsopprydding Intervjuobjektene mener det er store forskjeller fra anlegg til anlegg hvorvidt man har en del gammelt utstyr liggende eller ikke. Intervjuobjektene mener at de selv har det ryddig på egne anlegg, men at det kan ligge en del hos andre. Generelt mener alle at næringen har blitt mye flinkere de senere årene. De fleste matfiskoppdrettere er av den oppfatning at metall elektronisk avfall og kjemikalier blir tatt hånd om på en god måte, men at det kan være en del utstyr av ulike plasttyper som ikke er tatt skikkelig hånd om. Innen settefisk kom det fram at det nå er større fokus på at det skal se presentabelt ut rundt anleggene med fast dekke (asfalt) og blomster. Hovedinntrykket er at det med jevne mellomrom gjennomføres oppryddinger, men at man har et forbedringspotensial både når det gjelder gjenvinning og hyppigheten av opprydding. Hovedinntrykket er at det er behov for opprydding hos skjelldyrkerne, og utrangert utstyr av ulike plasttyper utgjør mesteparten av avfallet Holdning til en felles oppryddingskampanje Mange hadde hørt om aksjonen i landbruket og selv om flere var noe tvilende til behovet for en oppryddingskampanje i oppdrettsnæringen, mente de fleste at det likevel kunne være lurt. Argumentene var knyttet til at dette ville gi næringen positiv oppmerksomhet og at det ville gi de som ikke hadde helt orden i eget hus et puff til å få ordnet opp. En av settefiskaktørene mener at dette er et ansvar den enkelte bedrift må ta, mens de andre synes bransjen burde ta et initiativ. En aktør gav uttrykk for at problemet ikke var bransjen, men håndtering av utstyret hos andre som har kjøpt utrangert oppdrettsutstyr. En annen gav uttrykk for at en slik kampanje bør ha fokus på økt gjenvinning. En oppdretter foreslo at man for metall, og muligens plast, burde hekte seg på landbrukets aksjon og få levert på de samme bilene når de likevel kjører forbi som han sa. Flere av selskapene mente at de ville benytte seg av en slik kampanje. Sannsynligvis har selskapene mer utrangert utstyr de trenger å bli kvitt enn det de oppgir tidligere i intervjuet. Skjelldyrkerne er mer delt i holdningene til å etablere og delta i en kampanje. Ett selskap er helt klar på at det kan være lurt og man ønsker og delta, mens et annet selskap ikke har tro på tiltaket Varige retursystemer Matfiskselskapene mente det var mulig å opprette varige retursystemer for plast (ringer, bøyer, pontonger, fôrslanger, nøter, båter, tau). Enkelte mente at du kan være aktuelt for metall også. De andre fraksjonene mente de blir tatt hånd om på en god måte. Settefiskaktørene mener at det finnes gode systemer for det aller meste, men at bransjen kan bli bedre på: Større gjenstander Glassfiberkar

23 23 Fôrsekker Rør Røravkapp Flexislanger Slam og slamhåndtering Mesteparten av komponentene på listen er ulike plastfraksjoner. Skjelldyrkerne ønsker seg varige retursystemer for plastfraksjoner (blåser, rør, samlere), men gir samtidig signaler om at slike systemer må være enkle og aller helst finansiere seg selv. 5.5 Leverandører Det er gjennomført 7 intervjuer av sentrale leverandører av utstyr til oppdrettsnæringen. Intervjuene av leverandørene bekrefter oppdretternes opplysninger på en rekke områder og det er derfor i intervjuene av leverandørene fokusert på leverandører som har produkter der hovedbestanddelene er enten metall eller plast, samt utstyr som oppdretterne har pekt på kan være en utfordring å bli kvitt. I og med at det særlig kan være en utfordring å bli kvitt utstyr av en viss størrelse, har leverandører som leverer utstyr til matfiskoppdrett blitt prioritert. Tabell 8 viser en oversikt over produkter som intervjuobjektene produserer. Opplysningene fra leverandørene er også brukt til å gi estimater på levetid på produktene (se tabeller side 13 og 15). Opplysningene fra leverandørene er brukt for å lage en del estimater for hva som tilføres markedet av utstyr pr år (se kapittel 5.6). Hovedinntrykket fra intervjuene av leverandørene er det samme som matfiskoppdrettere rapporterer både når det gjelder type utstyr og hva som skjer med utrangert utstyr. Det som er skrevet i kapittel bekreftes gjennom intervjuene med leverandørene. Tabell 8 Produkter produsert av selskapene som ble intervjuet Selskap Produkter A B C D E F G Flyteringer i plast Fortøyning Flyteringer i plast Fôrslanger Rør- og rørdeler (settefisk) Anker Kjetting Tau Bøyer Betongflåter Stålanlegg Bøyer Pontonger Beholdere klekkeri Stålanlegg Notvaskesystem Utstyr for dødfiskbehandling Sentralfôringssystem Stålflåter Metall Mesteparten av de store utstyrkomponentene av metall gis bort eller selges til annen bruk i lokalsamfunnet. En del metall hentes også vederlagsfritt av avfallsmottakere som har spesialisert seg på metall.

24 24 Plast Viser til kapittel om plast. I følge leverandørene er det en utfordring å finne gode gjenvinningsløsninger på utstyr basert på plast. Særlige utfordringer er knyttet til flytekrager plast, nøter, fôrslanger, rør/rørdeler, blåser etc. Utskiftingstakten i næringen er nå såpass høy at det oppstår en del utrangert utstyr av ulike plastmaterialer det kan være vanskelig å kvitte seg med på en god måte. Særlige utfordringer er knyttet til: Oppdeling av stort utstyr (eksempelvis flytekrager) Fraksjonering mye utstyr er sammensatt av flere typer materialer (eksempelvis nøter og blåser) Logistikkløsning til godkjent avfallsmottaker Prosjekter på gang Begge de største produsentene av flytekrager av plast jobber sammen med aktører i avfallsbransjen med å etablere løsninger for oppdeling, transport og gjenvinning. Særlige utfordringer for notbøteriene Mepex sin undersøkelse har hatt et særlig fokus på notbøteriene da de er sentrale både når det gjelder oppdrettsnøter og fiskeredskap. Notbøteriene tar imot oppdrettsnøter til notvask, reparasjon og kontroll, og hvis ikke nøtene tilfredsstiller visse krav, blir de kassert og oppstår som avfall hos notbøteriene. Det er også vanlig praksis å ta i mot kassert fiskeredskap fra næringen. En fullstendig redegjørelse for notbøterienes utfordringer gis i Mepex sin rapport. Her vil vi bare gjengi noen av hovedkonklusjonene: Notbøteriene opplever at det er ustabile tradere/ operatører som henter redskap til gjenvinning Det finnes liten grad av dokumentasjon hos notbøteriene med hensyn til gjenvinningen Alle bøteriene fokuserte mye på kobberslam, og at man ikke har fått til gode nok løsninger på dette Mange ønsker en totalløsning for kobberslam og redskap Se også kapittel der det refereres til Mepex sin undersøkelse. Andre typer avfall Andre typer avfall som farlig avfall, elektronikk og annet leveres til godkjente mottakere og utgjør små volum Mottak av utrangert utstyr hos leverandører Et av spørsmålene som ble stilt var om leverandørene tok i mot utstyr i retur fra oppdretterne. Hovedinntrykket er at det ikke skjer, men to selskaper hadde ordninger knyttet til henholdsvis flytekrager av plast og elektroniske komponenter. Et selskap samler inn brukbare elektroniske komponenter som repareres og brukes på nytt. Når det gjelder flytekragene av plast, opplyser merdleverandøren at disse har blitt kappet opp av oppdretter, pakket i storsekker og hentet av leverandør ofte i forbindelse med salg av nye merder. Oppdretter har blitt fakturert for arbeidet. Avfallsbedriften Nor-Miljø AS i Nordland var mottaker av storsekkene og de sendte det videre til Plastringen AS for gjenvinning. Problemer hos Plastringen gjorde imidlertid at ordningen stoppet opp. Flere av selskapene jobber imidlertid med ordninger for å kunne ta hånd om utrangert utstyr. Intervjuene har avdekket at det foregår prosjekter på å:

25 25 Gjenvinne utrangerte flytekrager av plast (flere prosjekter) Gjenvinne brukt tau Avfallsordninger hos leverandørene Et av spørsmålene var knyttet til avfallsordninger i egen bedrift. Alle leverandørene rapporterte at de hadde en veletablert ordning med et lokalt avfallsselskap. Avfallsselskapet setter ut containere og leverandørene kildesorterer avfallet. Leverandørene oppgir at ordningene fungerer godt og at de har tillit til at avfallet behandles forskriftsmessig. Ingen av leverandørene har noen form for tilbakerapportering fra avfallsmottaker om hva som skjer med avfallet. Stort sett betaler man for å ha en slik ordning, men inntrykket er at enkelte komponenter reduserer den totale kostnaden da den har en verdi. Et eksempel er metallavfall., der en leverandør får øre pr kg. Flere av leverandørene har små mengder med avfall da de stort sett utfører montering av komponenter kjøpt av underleverandører. Ingen av leverandørene har selv utrangert utstyr som det er behov for å ryddes opp i, og det ser derfor ikke ut til å være behov for engangsopprydding eller kampanje rettet mot leverandørleddet Holdninger til felles oppryddingskampanje Holdningene til en felles oppryddingskampanje blant leverandører, oppdrettsselskaper og skjelldyrkere varierer. Om lag halvparten av de som ble intervjuet var positive til en oppryddingskampanje og mener at det kan være viktig i forhold til å gi oppdrettsnæringen en positiv miljøprofil. Et av intervjuobjektene mente at det ikke lenger er snakk om de store mengdene med utrangert utstyr, men at det er irriterende det som finnes. Bedriftene som var positive mener de kan bidra med følgende: Gi ideer til hvordan komponentene kan skilles fra hverandre. Gi kundene (oppdrettsbedriftene og skjelldyrkerne) råd om hva som kan gjøres med utstyret med hensyn til ombruk/gjenvinning. Organisere mottaksplasser Av de som ikke ønsket en oppryddingskampanje, var et argument at en slik ordning må omfatte hele kysten og ikke bare oppdrett hvis det skal ha en effekt. Et annet selskap ville gjerne ha det bevist at utrangert utstyr er et problem, før man eventuelt blir med på en kampanje Varige retursystemer Leverandørene var opptatt av å få til varige retursystemer på utstyr laget av plast (merder, nøter, tauverk, fôrslanger, plastrør, etc.) og metall. Å få etablert ordninger for gjenvinning av plast var, i følge leverandørene, desidert viktigst. 5.6 Estimering av mengder I utgangspunktet er det tre metoder for å skaffe seg en oversikt over mengder utrangert utstyr 4 : 1) Avfallsstatistikkmetoden. Mengden beregnes ut fra registrerte mengder avfall som rapporteres til myndighetene fra avfallsselskaper og bedrifter 2) Varetilførselsmetoden. Avfallsmengden avledes ut i fra statistikk og estimater over produkter/varer som tilføres markedet ved import eller salg. For å beregne avfallsmengden tas det forbehold om produktenes levetid og andre faktorer som påvirker forholdet mellom produktmengde og avfallsmengde. 4 Kilde: Mepex AS

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS

Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS Prosjekt innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen Oppsummering av prosjektet og hovedkonklusjoner Peter Sundt, Mepex Consult AS Utrangert utstyr, Aqua Nor 19.08.09 1 Rapporten

Detaljer

Norsk Fiskeriretur en nasjonal returordning for fiskeriog oppdrettsnæringen av Øistein Aleksandersen

Norsk Fiskeriretur en nasjonal returordning for fiskeriog oppdrettsnæringen av Øistein Aleksandersen Norsk Fiskeriretur en nasjonal returordning for fiskeriog oppdrettsnæringen av Øistein Aleksandersen Nofir et direkte resultat av bransjeinitativ Ideen ble unnfanget på AquaNor 2007 Forprosjekt oppdrettsredskap

Detaljer

Innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen

Innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen FORPROSJEKT Sluttrapport 04.09.09 Innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen Prosjektansvarlig: Aqualine AS Prosjektleder: Mepex Consult AS Prosjektkode: akvarena 2008-01 Prosjektperiode:

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING Grimstad kommune PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING GRIMSTAD KOMMUNE HAVN Foto: Johnny Foss Sign. Inger Aaseby Skorstad Grimstad havn, plan for avfallshåndtering revidert 8.2.2012 Side 1 av 8 Innledning: Grimstad

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Eksempler på fareområder Anlegget kan bli skadet/få redusert levetid fra leverandør til leveringspunkt/lokalitet.

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Notvask som risikooperasjon

Notvask som risikooperasjon FHFs havbrukssamling, 23. september 2014 Notvask som risikooperasjon FHF-prosjekt 900983: Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø Presentert av Heidi Moe Føre, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014 Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014 Mengdeanslag kasserte fritidsbåter En fritidsbåt i Norge defineres som båt under 70`` (24m)

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF)

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Intensjon. TBF ønsker at havnen skal fremstå som ren og ryddig både på land og sjø. Havnen skal bære preg av at det er ordnede forhold Behandling av

Detaljer

Personsikkerhet i havbruk

Personsikkerhet i havbruk 1 Personsikkerhet i havbruk Alenearbeid Personalarm Finansiert av: FHF Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond Turid Myhre SINTEF Fiskeri og havbruk November 2006 2 Omkomne i havbruk, 1986-2005 Omkomne

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Torill Espedal

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 SFE180A094070 Åpen RAPPORT Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 Egil Lien SINTEFFiskerioghavbrukAS Flavbruksteknologi Desember

Detaljer

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 55 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD AS Bruk av

Detaljer

Bakgrunnen for dette prosjektet/foredraget er mengden utstyr som utrangeres hvert år, og potensialet for gjenvinning. Oppdatert estimat for mengder

Bakgrunnen for dette prosjektet/foredraget er mengden utstyr som utrangeres hvert år, og potensialet for gjenvinning. Oppdatert estimat for mengder Bakgrunnen for dette prosjektet/foredraget er mengden utstyr som utrangeres hvert år, og potensialet for gjenvinning. Oppdatert estimat for mengder utrangert utstyr i plast fra fiskeri og havbruk for 2011

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 3 Innledende forsøk... 3 4 Forsøksoppsett... 3 5 Gjennomføring... 4 5.1 Forberedelser... 4 5.2 Høytrykkspyling... 4 5.3 Styrketesting... 4 6 Resultater...

Detaljer

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015 Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015 Internasjonal leverandør - Etablert 1980 Aqualine ble stiftet 18. September 1980 Spesialkompetanse 47 faste ansatte, rundt 130 i høyaktivitets

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK-kurs FHL 2011.12.14 NYTEK - Utfordringer Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK fra først til sist Revisjon av standarden NS 9415 Revisjon av NYTEK-forskriften Rømmingskommisjonen

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG. 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef

MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG. 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef TITTEL PROSJEKTPLAN SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 E-post: fish@sintef.no

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling Sjekkpunkt ved utsett av fisk Montering av utstyr flytekrage, not, fortøyning og flåte Generelt Arbeides det systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av

Detaljer

Avfall i småbåthavner og marinaer

Avfall i småbåthavner og marinaer Avfall i småbåthavner og marinaer Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Kjersti Aastorp Hirth 27.08.2012 Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 20: Levering og mottak av avfall og lasterester

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Tilsyn ved Remiks Produksjon AS, oversendelse av tilsynsrapport

Tilsyn ved Remiks Produksjon AS, oversendelse av tilsynsrapport Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Magne Nesse 77 64 22 27 24.10.2013 2007/5822-71 460 Deres dato Deres ref. Remiks Produksjon AS Postboks 3304 9275 Tromsø Tilsyn ved Remiks Produksjon AS,

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen BÅTMOTOREN AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1264.01 2012.073.I.FMOA 2012/6895 30.03.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Båtmotoren

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Foranalyserapport Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Informasjon fra skolebesøk Fylkesrevisjonen har besøkt fire videregående skoler i Østfold for gjennomgang av status og rutiner på

Detaljer

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Estetisk uheldig - omdømme Fare for dyr og planter Usikre virkninger på helse Enorm vekst plast dominerer OF har vedtatt å arbeide for å redusere det marine

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Emballasjeretur kort fortalt: Har overtatt den operative driften Plastretur

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639)

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639) Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Sluppen Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Johan Tore Rødland Vår ref.: 2010/401 Deres ref: Telefon: 51568938 Arkivnr.: 461.3 Vår dato: 23.02.2010 Lemminkäinen Norge AS Karmøy Storasundveien

Detaljer

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Rapport 16/2009 Utgitt mars 2009 Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Edgar Henriksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Miljøverndepartementet Seksjon for kjemikalier og avfall P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB

Detaljer

I henhold til veiledning 99:04 fra Statens Forurensningstilsyn skal Fylkesmannen behandle søknaden ved å:

I henhold til veiledning 99:04 fra Statens Forurensningstilsyn skal Fylkesmannen behandle søknaden ved å: Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Torgeir Fahle, 75531597 21.8.2008 2005/6262 542.1 tfa@fmno.no Deres dato Deres referanse 17.6.2008 08/9892 Pundslett Laks

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Prosessen rundt NYTEK Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hvorfor NYTEK? Revidering og oppfølging av ordningen Tips og råd Spørsmål/svar Årsaker til rømming 2002 Kilde: Fiskeridirektoratet,

Detaljer

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Vi viser til Deres anmodning om å gi innspill til Fiskeri og Kystdepartementets brev

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Forvaltning av rømt fisk

Forvaltning av rømt fisk Forvaltning av rømt fisk Tor-Arne Helle Oslo 8.10.2014 Tema Tilnærming rømming Rømt laks - ansvarsområder Observasjoner avvik Forståelse av regelverk Videre arbeid Rømmingssituasjonen Utfordring og tilsynsstrategi

Detaljer

Forurensningstilsyn og avfall

Forurensningstilsyn og avfall Forurensningstilsyn og avfall Byggavfallskonferansen 2012 Einar Knutsen Klif Miljøforvaltningen Regjeringen Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT, ble opprettet i 1974 Miljøverndepartementet

Detaljer

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7818 Saksbehandler: Eli Mathisen Tilbakemelding på forespørsel om

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Saksbehandler: Thor Jostein Dahlstrøm Oppdatert avfallsvurdering av anodekull.

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

NOTAT. Fra : Øyvind Salamonsen Intern tlf. : +47 95 12 01 01. Forretningsenhet : AF Decom Prosjekt/nr. : 1405. Kopi til : Arkivkode : DM#568111

NOTAT. Fra : Øyvind Salamonsen Intern tlf. : +47 95 12 01 01. Forretningsenhet : AF Decom Prosjekt/nr. : 1405. Kopi til : Arkivkode : DM#568111 NOTAT Til : Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Att: Ingvil Grande Dato : 2014-07-10 Fra : Øyvind Salamonsen Intern tlf. : +47 95 12 01 01 Forretningsenhet : AF Decom Prosjekt/nr. : 1405

Detaljer

Status og muligheter: Ombruk. Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010. Erik Høines Bergfald Miljørådgivere

Status og muligheter: Ombruk. Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010. Erik Høines Bergfald Miljørådgivere Status og muligheter: Ombruk Nettverkssamling Forbruk og avfall. Sarpsborg 13-14 sept 2010 Erik Høines Bergfald Miljørådgivere Innhold -Hva er ombruk -Klimaeffekt av ombruk -Typer ombruk -Aktører -Rammeverk

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 871 858 632 Eies av (org.nr): 913 711 300 Besøksadresse: Vatnestrøm 4730 Iveland Telefon: 37 96 11 96 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post.limtre@moelven.no

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

Realitet. Vi ble anmeldt for forurensning

Realitet. Vi ble anmeldt for forurensning Vi ble anmeldt for forurensning Saken ble henlagt. Men det var en vekker for oss. Vi bestemte oss for å gi miljøspørsmål enda høyere prioritet. Realitet DET GÅR RYKTER NOEN SIER VI FORURENSER VI GJØR NOE

Detaljer

Gjenvinning av stål og metaller

Gjenvinning av stål og metaller Gjenvinning av stål og Gjenvinning av stål og Vi fremstår i dag som landets ledende aktør innenfor innsamling og behandling av stål, metall og kabel. Vi opererer 21 moderne produksjonsanlegg og har miljøriktige

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Biltunet verksted AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 872 951 172 0213.0065.01 2012.137.I.FMOA 2012/22564 09/11-2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

Miljøfarlig avfall. Rapport med resultater fra undersøkelse hos bilopphoggere, billakkeringsverksteder og bilverksteder April, 2003

Miljøfarlig avfall. Rapport med resultater fra undersøkelse hos bilopphoggere, billakkeringsverksteder og bilverksteder April, 2003 Miljøfarlig avfall Rapport med resultater fra undersøkelse hos bilopphoggere, billakkeringsverksteder og bilverksteder April, 2003 Sammendrag Naturvernforbundet Hordaland har gjennomført undersøkelse om

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 18.01.2006 Saksbehandler: Anne Sundet Tangen Vår ref.: 2006/184 Arkivnr: Namdal Plast AS 7750 Namdalseid Rapport etter tilsyn ved

Detaljer

Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter

Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter Sylvelin Aadland Prosjektleder LOOP Byggavfallskonferansen 28.-29. januar 2015 LOOP er et kompetansesenter og en samarbeidsarena

Detaljer

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen Enkeltoppdagelser og noe som går igjen Lars André Dahle Innhold Samsvar i forbindelse med utstedelse av anleggssertifikat Klasse 0 sertifikater for nøter Flåter - produktsertifiseringsbevis og sertifikater

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Viknaslipen AS

Rapport etter kontroll ved Viknaslipen AS Rapport etter kontroll ved Viknaslipen AS Virksomhet Virksomhetens Adresse Viknaslipen AS Hansvika 7900 RØRVIK Organisasjonsnummer 980775941 Tidsrom for kontrollen 04.11.2014 Deltagere fra virksomheten

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Vi henviser til orienteringsmøte 15.02. d.å. og tilkjennegir nedenfor våre foreløpige kommentarer. Vi imøteser en senere høring i sakens anledning.

Vi henviser til orienteringsmøte 15.02. d.å. og tilkjennegir nedenfor våre foreløpige kommentarer. Vi imøteser en senere høring i sakens anledning. Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo (Oversendt pr. e-post) Deres ref: Kari Aa Vår ref: Dato: RHa/2011/Endringer i 2. mars 2011 Avf.forskr. Vedr. mulige endringer i Avfallsforskriftens

Detaljer

Gjenvinning av offshoreinstallasjoner

Gjenvinning av offshoreinstallasjoner Gjenvinning av offshoreinstallasjoner Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2011 på 7.4 MRD Resultat før skatt på 404 MNOK Notert på Oslo Børs

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

Vedlegg A. Kravspesifikasjon fra oppdragsgiver. Transport og avsetning av gipsavfall. Saksnr.: 16 / 112

Vedlegg A. Kravspesifikasjon fra oppdragsgiver. Transport og avsetning av gipsavfall. Saksnr.: 16 / 112 Vedlegg A Kravspesifikasjon fra oppdragsgiver Transport og avsetning av gipsavfall Saksnr.: 16 / 112 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Beskrivelse av oppdraget... 3 1.1.1 Transport... 3 1.1.2 Responstid...

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

Kommunalt Mottak av farlig avfall. Bedrifter gratispassasjerer i offentlig renovasjon?

Kommunalt Mottak av farlig avfall. Bedrifter gratispassasjerer i offentlig renovasjon? Kommunalt Mottak av farlig avfall Bedrifter gratispassasjerer i offentlig renovasjon? Daglig leder ; Arve Veglo 12000 tonn avfall pr.år Dekk/Glass/Farlig Avfall Distrikt Møre/Romsdal/Sør og Nord Trøndelag.

Detaljer