Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana

Transkript

1 Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Rana kommune Miljøvernsjefen Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2013

2 INNLEDNING... 3 ORGANISERING... 3 ØKONOMI... 4 LUFTKVALITET I MO I RANA... 4 KILDER, SPREDNING OG INNHOLD I STØVET... 9 SPREDNINGSBEREGNING... 9 PARTIKKELATLAS KJEMISK ANALYSE AV STØVET MOLAB HELSE OG LUFTKVALITET FHI S ANBEFALING FOR DET VIDERE ARBEID MÅLING OG ANALYSE AV SITUASJONEN MÅLESTASJON MOHEIA MÅLESTASJONER FOR NEDFALLSSTØV TILTAK FOR BEDRE LUFTKVALITET AKUTT LUFTFORURENSING TILTAKSLISTE LITTERATUR

3 INNLEDNING Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er utarbeidet i et samarbeid mellom industriens bedrifter i Mo i Rana, Statens vegvesen og Rana kommune. Tiltaksplanen har fokus på de forskjellige kilder til svevestøvet. Tiltaksplanen for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er et svar på krav i forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet. Forskriften angir krav om målinger, beregninger, rapportering, tiltaksvurdering og gjennomføring av tiltak for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Bakgrunnen for denne revisjon er i utgangspunktet en status og gjennomgang av eksisterende tiltak, samt vurdering av nye. Rana kommunes mål En overordnet målsetting i Kommuneplanens strategiske del for Rana kommune er å sikre livskvalitet og naturgrunnlag gjennom fravær av forurensning. Å ha en god luftkvalitet er viktig av hensyn til miljø, helse, livskvalitet, biologiske mangfold og omdømme. Av hensyn til mennesker, natur og samfunnsutvikling er det derfor viktig å ha god luftkvalitet. Rana kommune har vedtatt følgende mål innen dette arbeid: Livskvaliteten for innbyggerne i kommunen skal ikke være påvirket av dårlig luftkvalitet. Støvutslipp som medfører helseskadelige forhold skal reduseres til et minimum. Bolig- og oppvekstområder skal ikke være påvirket av svevestøv eller nedfallsstøv. Det biologiske mangfoldet skal ikke påvirkes av luftforurensning og tilførsel av miljøgifter. De vedtatte grenseverdiene for luftkvalitet skal overholdes og ikke overskrides flere ganger en tillatt. Kommunen skal lede an i dialogen med industrien, Statens Vegvesen, og kommunale aktører rundt forbedring av den lokale luftkvaliteten. Formålet med Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er å peke på hvilke tiltak som bør/skal iverksettes for å innfri ovenstående mål og derigjennom å innfri de kravene forurensningsforskriften setter til lokal luftkvalitet med fokus på svevestøv PM10 1. I det videre pekes det på årsaker til luftforurensingen (PM10) og tiltak som kan være med på å bedre denne. Arbeidet med identifisering av kilder og tiltak er basert på data, rapporter og erfaring. Rapportene som det refereres til er hovedsakelig fra perioden Organisering Arbeidet med Tiltaksplanen er ledet av miljøvernkontoret i Rana kommune og gjennomført i samarbeid mellom industriens bedrifter, Statens vegvesen og Rana kommune. Følgende har vært involvert i arbeidet med tiltaksplanen: Rana kommune, helseavdelingen Rana kommune, teknisk avdeling Statens vegvesen, region nord, distrikt Rana Fesil Rana Metall AS Celsa Armeringsstål AS 1 Forurensningsforskriften, Kapittel 7, vedlegg 5. 3

4 Glencore Manganese Norway AS Mo Industripark AS Rana Gruber AS SMA Mineral Øijord & Aanes AS Mo Industritransport Transportsentralen Økonomi Finansiering av måleprogrammet 2013: Industrien (50%), Statens Vegvesen (25%) og Rana kommune (25%): 1 støvbøtte 1 stasjon for svevestøv 1 værstasjon Kvalitetssikring, dataoverføring, rapportering Utgifter NILU for leie av web-hotell Utgifter NILU for oppringning målestasjon PM10 Finansiering per år (2013): Rana kommune 25% Statens vegvesen 25% Industriens bedrifter: 50% Celsa Armeringsstål AS 0,25 Fesil Rana Metall 0,25 Glencore Manganese Norway AS 0,25 SMA Mineral AS 0,08 Rana Gruber AS 0,08 Mo Industripark 0,08 Til sammen per år 100 Rana kommune finansierer et utvidet måleprogram bestående av 4 støvbøtter Rana kommune finansierer måling av PM2,5 i en periode på 12 måneder ( ). Luftkvalitet i Mo i Rana I tillegg til reduksjon av svevestøv er det utfordringer med å få redusert nedfallsstøvet. Luftovervåkingsprogrammet for svevestøv ble startet august 1989 med opprettelse av en stasjon for registrering av svevestøv på Gruben kirkegård. I juli 1998 ble det i tillegg målt svevestøv på Mo Kirkegård. 1. mai 2002 ble nytt luftovervåkningsprogrammet igangsatt med kontinuerlig overvåkning av svevestøv. I denne forbindelse ble overvåkningen av svevestøv på Mo flyttet fra Mo kirkegård til Moheia Idrettsplass. Målestasjonen på Gruben kirkegård ble lagt ned i juli Jf. Forurensingsforskriften er det hjemmel for 2 målestasjoner i Mo i Rana. Det ble det registrert 0 overskridelser på Gruben i 2009, året før målestasjonen ble lagt ned. Status I en årrekke er det registrert en positiv trend i døgn med overskridelser og årsmidlet mengde svevestøv (Hunnes, 2012). I perioden 2006 til 2011 ble dager med overskridelser av svevestøv PM10 i Mo i Rana, redusert fra 94 til 12 dager. I 2012 ble det målt 38 overskridelser, 2012 ble året med flest overskridelser siden 2007 (43 overskridelser). 4

5 Årsmidlet mengde svevestøv på 25 µg/m³ er det høyeste som er målt siden 2008 (Hunnes, 2012). Årsgrenseverdien på 40 µg/m³ er ikke overskredet på stasjon Moheia (jf. figur 1). Tiltaksarbeidet har bidratt til et positivt resultat og i 2013 er det 1 september registrert historisk lave gjennomsnittlige konsentrasjoner av svevestøv PM10. Figur 1. Dager med overskridelser og årsmidlet mengde svevestøv på stasjon Moheia i perioden Figur 2 viser den målte konsentrasjonen av PM10 på Moheia i hele I 2012 ble det registrert 11 timesmidler over 200 µg/m³ på Moheia. Fem av disse ble registrert ved kraftig vind. Figur 2 Målte timesverdier av PM10 på Moheia i 2012 (Hunnes 2012) På dager eller i perioder med overskridelser vises ofte flere utfordringer til svevestøvproblematikken. Overskridelsene i 2012 er fordelt på enkelt dager og i perioder av flere sammenhengende dager eller uker. I overgangen fra vinter til vår, april, ble det registrert 8 døgnoverskridelser. På høsten, oktober ble det registrert 5 overskridelser og i en lengre periode med kalde og tørre dager uten snø, ultimo november til ultimo desember, ble det registrert 17 overskridelser. I perioden 26 april til 28 august ble det ikke registrert døgnoverskridelser av svevestøv PM10 (Hunnes, 2012). På dager med overskridelser registreres ofte høye/høyeste konsentrasjoner kl , «Rushtida». I større byer - der trafikk er utfordringen - vil støvkonsentrasjoner som oftest være høyest på ettermiddagen, der det er flest biler på veien. I teorien kan støvet konsentreres i veien i perioder med lite trafikk på kvelden og natten, og større mengder virvles i rushtida (jf. figur 3). 5

6 Figur 3. Overskridelse fredag 14 desember (NB! Windspedd X 10) Det er registrert utfordringer relatert til tidspunkt, vindretning og vindhastighet. Tiltak må prioriteres mot områder/kilder der alle tre forhold spiller inn. Oppvirvling av støv forebygges gjennom forskjellige støvreduserende og støvdempende tiltak i området industriparken og E6 (Ø. ØSØ og SSØ for stasjonen på Moheia), i sentrum og bynære områder er viktige tiltak. Tungmetaller i svevestøv Ut fra analyser av innholdet i svevestøvet (Folkehelseinstituttet 2010) har Folkehelseinstituttet (FHI) oppfølging av et utvalg tungmetaller (Figur 4). Figur 4. Konsentrasjon av utvalgte metaller i svevestøvet på stasjon Moheia. Ut fra analyser av innholdet i svevestøvet i 2007 ga Folkehelsa ga sine anbefalinger om oppfølging av et utvalg tungmetaller. Følgende metaller er målt på svevestøvfilterene: Kadmium Krom Mangan Sink Bly Figur 5 viser konsentrasjon av utvalgte metaller i svevestøvet på stasjon Moheia. 6

7 Konsentrasjonen av mangan og sink har økt noe, mens de øvrige tungmetallene i svevestøv ligger på samme nivå som de to siste årene. Figur 5. Konsentrasjonene av de mest fremtredende forbindelsene i analysene. Vindretning Vindretning er avgjørende for konsentrasjonen av svevestøv som måles på Moheia. I 2007 blev det foretatt måling av svevestøv PM10 på flere lokaliteter (Lyngheim, St.Hanshaugen, Talvikparken, Mobekken, Selfors, Moskjæran, Langneset og Revelen) (Hunnes, 2007). På samtlige av de lokaliteter som ble målt, var den gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonen lavere enn på stasjon Moheia. Det tyder på svevestøvmåleren på Moheia er plassert riktig. På stasjon Moheia er svevestøvkonsentrasjonen høyest når vindretningen er fra ØSØ og Ø, dvs. at de høyeste støvkonsentrasjonene kommer fra bedriftene i Mo Industripark og tomteområdet sør for bedriftene. Men det er også betydelige veier plassert i disse sektorene. Figur 6 viser at de gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonene i ØSØ og SSØ er de høyeste om er målt i perioden fra og med De gjennomsnittlige konsentrasjonene i sektoren VSV til og med N, er de laveste som er blitt målt. Økningen i svevestøvkonsentrasjonen i ØSØ som også er en av de dominerende vindretningene, har ført til høyere gjennomsnittskonsentrasjon over året samt at antallet overskridelser har økt. 7

8 Figur 6. Gjennomsnittlig konsentrasjon (µg/m³) av svevestøv på stasjon Moheia i de ulike vindretninger i perioden 2008 til På timebasis er det registrert høye konsentrasjoner fra andre vindretninger enn ØSØ, men det generelle bilde viser likevel at utfordringer og tiltak bør prioriteres mot kilder i området Ø, ØSØ og SSØ (jf. Figur 6). Vindhastighet Endringer i vindhastighet kan gi variasjoner i konsentrasjonen av svevestøv. Jf. figur 7 kan endring i vindhastighet og oppvirvling av støv resultere i høye konsentrasjoner av svevestøv. Dette fenomen Figur 7. Registrering av data: (PM10, vind hastighet, vind retning, fuktighet og temperatur) 27 november 2012, overskridelse av pm10. (NB! Windspedd X 10). Støvnedfall Årsmidlet støvnedfall i 2012 har økt på Mo kirkegård, Hammeren og Moheia sammenlignet med På de andre stasjoner har det vært uendret (Hunnes, 2012). Årsmidlet støvnedfall i 2012 på stasjon Mo kirkegård og Moheia kan karakteriseres som høyt. De øvrige stasjonene viser et lavt årsmidlet støvnedfall (figur 7). 8

9 Figur 7 Årsmidlet støvnedfall på samtlige stasjoner fra (Hunnes, 2012) Kilder, spredning og innhold i støvet Spredningsberegning Ved bruk av AIRQUIS gjennomførte NILU i 2005 en spredningsberegning for PM10 i Mo i Rana (Tønnesen, 2008). Beregnet konsentrasjonsnivå ble sammenlignet med målte verdier. Beregningene ble gjennomført for fire kategorier, en samlekategori for trafikkgenerert støv, vedfyring og bakgrunnskonsentrasjoner, industriutslipp gjennom skorsteiner og diffuse utslipp fra industri (jf. Tabell 1). Tabell 1: Årlige utslipp av svevestøv i modellområdet fordelt på fire hovedkilder (tonn/år). Tønnesen, 2008 Kildegruppe Vedfyring 72 Vegtrafikk 14,7 Industriutslipp, skorsteiner 298,2 Industriutslipp, diffuse kilder Utslipp av svevestøv (tonn/år) 363,9 Tabell 2 viser at industriutslippene har liten betydning for luftforurensning ved Rana Sykehus og Ytteren, mens det ved Moheia, Gruben og Mo sentrum er diffuse utslipp som gir den største belastningen. Tabell 2: Konsentrasjonsbidrag beregnet etter korrigert modell i de 5 beregningspunktene. Døgnmiddelverdier av svevestøv. Observerte verdier på Moheia og Gruben er vist i parentes. Middel, alle kilder Middel vegtrafikk Middel Skorstein Middel diffuse Moheia Gruben Sentrum V. Sykehuset Ytteren 33,3 14,3 16,5 10,3 4,84 30,2 (19,2) 6,5 4,8 6,5 10,2 4,8 5,0 2,7 2,6 0,02 0,01 21,8 6,8 7,4 0,08 0,02 9

10 Maksimalt alle kilder Maksimalt vegtrafikk Maksimalt Skorstein Maksimalt diffuse 109,0 (124,6) 69,4 (75,6) 63,5 41,3 19,6 29,5 16,2 33,2 41,3 17,9 24,4 19,1 13,4 1,3 0,6 77,3 61,1 29,6 6,7 1,3 Beregninger av konsentrasjon fordelt på 3 grupper av kilder indikerer at det er de diffuse utslippene fra industrien som bidrar mest til overskridelsene (Tønnesen, 2008). Dette gjelder spesielt for de områdene i Mo der målinger har dokumentert overskridelse av grenseverdiene av luftkvalitet. Videre indikerer beregningene at området vest- sørvestover fra målestasjonen på Moheia, ned mot jernbanestasjonen, også kan ha overskridelse av grenseverdiene. For Selfors, Båsmoen og Ytteren viser beregningsresultatene at grenseverdien for svevestøv er overholdt (Tønnesen, 2008). Partikkelatlas I 2008 ble det foretatt kildekarakterisering av 23 vesentlige punkter til støvspredning i Mo industripark (Hulbekkmo/Hunnes, 2008). Prøvene ble analysert på partikkelstørrelse, kjemisk innhold og utseende. Opplysningene danner til sammen et partikkelatlas for støvkildene i industriparken. Det ble foretatt en gjennomgang av mulige kilder til støv med de største bedriftene i industriparken. I tillegg til kildene som er i forbindelse med produksjon, er det også tatt med håndtering av produkter og biprodukter (slagg). De partiklene som ble funnet kan deles opp i 3 hovedkategorier ut fra utseende: røykpartikler, kan være metallurgisk røyk eller røyk fra forbrenningsprosesser kuleformede partikler og bearbeidede partikler Røyk og kuleformede partikler er hovedsakelig dannet i prosesser med høy temperatur. Det kan se ut som det kjemiske innholdet i begge disse kategoriene har den samme kjemiske sammensetningen. Det er rimelig å anta at røyk er sammensatt av kuleformede nanopartikler. De bearbeidede produktene kommer hovedsakelig fra slagg- og ferdigvarehåndteringen. De kjemiske elementene som er funnet i de ulike kildene viser at flere bedrifter har utslipp av samme metall (jf. Tabell 3). Undersøkelsene viser at mangan finnes i alle prøver fra RDMN (Glencore), men metallet finnes også i prøver fra Celsa. Støv av slagg fra Celsa og RDMN inneholder mange av de samme elementene som støv fra SMA. Når de i tillegg ser lik ut, er det vanskelig å skille disse prøvene fra hverandre. Sink er kun funnet i partikler fra Celsa, stålverket. I støvet fra Fesil er det kun funnet SiO (jf. Tabell 3). 10

11 Tabell 3: Kjemisk innhold i partiklene fra de ulike SEM - undersøkelse av støv I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av 16 filtre som er blitt prøvetatt i forbindelse med døgn med overskridelser av luftkvalitetskriteriet på 50 µg/m³ (Hunnes, 2010). Undersøkelsen ble foretatt i perioden 1/1 1/ Filtrene ble undersøkt vha. SEM (scanning elektronmikroskop) og resultatene ble sammenlignet med «Partikkelatlaset». SEMundersøkelsen er basert på visuelle målinger av volum og ikke av vekt. Svevestøv er definert som partikler med gjennomsnittlig diameter under 10 µg/m³. Filtrene inneholdt partikler med stor variasjoner i størrelser. De vil derfor gi store utslag på vektbasis. Som eksempel vil en partikkel på 10 µg utgjøre samme volum som 1000 partikler med diameter 1 µg etc. I tillegg har man partikler med forskjellige tettheter (Hunnes, 2010). Metallurgiskrøyk er svært synlig da partikkelkonsentrasjonen er svær høy, men på grunn av den lave vekten vil denne i mindre grad bidra til de høye svevestøvkonsentrasjonene på Moheia. Derimot vil relativt få bearbeidede partikler med en diameter på nærmere 10 µg utgjøre en betydelig vekt på svevestøvfiltrene (Hunnes, 2010). SEM undersøkelsen i 2010 (Hunnes, 2010): Slagg/bearbeidede partikler ble funnet på samtlige filter Det ble funnet sandpartikler på 14 av 16 filter På 6 av 16 filter ble det funnet metallurgisk røyk/kuleformede partikler fra både Fesil, Celsa og Glencore. Funn av partikler fra Fesil på 14 av 16 filter. Funn av partikler fra Celsa (over tak) på 6 av 16 filter Det ble funnet salt (NaCl) på to av prøvene som trolig kan knyttes til salting av veier Det ble funnet metallurgisk røyk/kuleformede partikler på samtlige filter bortsett fra ett. Metallurgisk røyk kan i seg selv ikke forårsake overskridelser selv om filtrene som er undersøkt kan inneholde mange røykpartikler. Grunnen er at metallurgisk røyk (<0,5 µm) består av svært små partikler med liten vekt. Bearbeidede partikler og sandkorn er større partikler (hovedsakelig over 0,5 µm). Undersøkelsen viser at slike partikler er til stede ved samtlige overskridelser av luftkvalitetskriteriet. Undersøkelsen viser også at bearbeidede partikler og sandkorn også registreres på målestasjonen ved andre vindretninger enn Ø og 11

12 ØSØ, dvs. vindretninger som ikke kommer fra industriparken (Hunnes, 2010). Dette var spesielt i forbindelse med samtlige overskridelser i april 2010 (jf. Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over visuelle funn på volumenbasis. Partikkelatlaset og SEM-undersøkelsen beskriver sammenhengen mellom kilde/kildene og målestasjonen. I flere tilfelle inneholder støvet fra forskjellige kilder de samme elementer - det problematiserer identifikasjon av kilder ut fra elementene. SEM undersøkelsen viser også utfordringer med hensyn til partikler som ikke er en del av partikkelatlaset, NaCl og sand. Sand utgjør i perioder en større andel av svevestøvet (Hunnes, 2010). Kjemisk analyse av støvet Molab 2007 I perioden juni 2006 til februar 2007 ble det gjennomført en utvidet kjemisk analyse av svevestøvet i Mo i Rana (Hunnes 2007). Svevestøvet ble analysert på en rekke grunnstoffer og PAH-forbindelser. Analysen viste at svevestøv i hovedsak består av følgende forbindelser: Silisium, sink, kalsium, jern, natrium, aluminium, bor, mangan, barium, kalium, magnesium, svovel og bly (figur 8). Det kun gitt en årlig grenseverdi på bly på 0,5 µg. Grenseverdien angitt som en tiltaksgrense for beskyttelse av menneskets helse. (jf. Forurensningsforskriften kap. 7). Konsentrasjonen av bly i undersøkelsen var under tiltaksgrensen. Helse og luftkvalitet Folkehelseinstituttets (FHI) vurderinger av situasjonen i Mo i Rana Metaller anses å være viktig for det helseskadelige potensialet til svevestøv. Kunnskapen er imidlertid mangelfull for flere metaller, men mye tyder på at kombinasjonen av flere ulike metaller er viktig for evnen til å gi helseskade. I hvilken grad forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller bidrar til helseskader utløst av svevestøv er uklart. Dette vil avhenge av i hvilke konsentrasjoner og form (oksider, ioner med ulik ladning) metallene foreligger, foruten metallenes innebygde helseskadelige potensial. Noen vurderinger er imidlertid foretatt av Folkehelseinstituttet i forbindelse med en presentasjon ved Folkemøte om luftkvalitet i Mo i Rana Nedenstående er et sammendrag av FHI s vurdering og anbefalinger: Mangan Helseeffekter: Viktig sporelement, men skadelig i store doser. Virker på nervesystemet, spesielt ved innånding (observert effekter ved 0,1 1mg/m3), innånding av høye konsentrasjoner kan gi betennelsesreaksjoner i lungene. 12

13 Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,2-0,75 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007). WHOs retningslinje og norske helsemyndigheter: 0,15 mg/m3 i luft Nivåene av mangan i Mo i Rana er fortsatt høyere enn ønskelig, men lavere enn det som er påvist å gi. Bly (Pb) Helseeffekter: Skader nervesystemet, forstyrrer bloddannelse. Barn og ufødte barn mer sensitive enn voksne. Situasjonen i Mo i Rana: Luft 0,17 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007) Analyse av bly i villsopp, bær og grønnsaker fra Rana viser ingen helserisiko EU/WHO: 0,5 mg/m3 grense for tiltak. Norske helsemyndigheter vurderer å anbefale maks 0,1 mg/m3 i luft. Blodnivåer: 1 mg/m3 vil kunne gi ca 50 mg/l (Shaanxi, Kina: 600 syke barn hadde 500 mg/l) Nivåene av bly i Mo i Rana ligger under det man anser som helseskadelig, men man bør følge med på og fortsatt redusere utslipp av bly. Sink (Zn) Helseeffekter: Viktig sporelement. Sinkmangel forbundet med mange helseeffekter (eksem, nedsatt fruktbarhet, dårlig immunfunksjon) Vi får det i oss både via mat og luft, spesielt i arbeidsmiljø. Bundet til svevestøv. Svært høye doser kan ha negative effekter på hjerte-karsystem og lunger ( metallfeber ). Vet lite om langtidseffekter, ikke koblet til forekomst av kreft. Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,5-3 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007) Til sammenligning vanligvis under 1 mg/m3 i uteluft. Ikke satt noen internasjonale eller norske retningslinjer. Nivåene av sink i Mo i Rana ligger høyere enn landsgjennomsnittet, men er neppe å anse som helseskadelige. Krom Helseeffekter: Viktig sporelement (Cr III), seksverdig form (Cr VI) giftig. Lungekreft, astma- /lungelidelser, kan skade nyrer, lever. Finnes i store mengder overalt, men mest som Cr III Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 12 ng/m3 total Cr (svevestøvrapport Molab 2007). Cr VI (19% i flg WHO) ca 2,3 ng/m3 Norske helsemyndigheter: 0,1 ng/m3 i luft (gjelder Cr VI) NB: Røyking kan gi opptil flere 100 ganger høyere eksponering enn uteluft! Nivåene av krom i Mo i Rana er fortsatt høyere enn ønskelig, og det anbefales tiltak for å redusere nivåene. Beryllium (Be) Helseeffekter: Beryllium er kreftfremkallende og har negativ effekt på lungene, kan fremkalle allergier. Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,01-0,02 ng/m3 Be, (svevestøvrapport Molab 2007) Vanskelig å si om beryllium representerer en reell helserisiko i Mo i Rana. Nivåene bør derfor reduseres. Kadmium Helseeffkter: FHI anbefaler fortsat å følge med på kadmium. 13

14 Konsentrasjonen av kadmium er såpass høy at den overskrider Miljødirektoratets nedre vurderingsterskel, selv om den er lavere enn WHOs retningslinjer og målsetningsverdien i Norge. Folkehelseinstituttet tror de overnevnte metallene er de viktigste, men vil ikke utelukke at andre metaller også kan representere et problem. Eksponeringen for PAH, målt med BaP som indikator, er langt lavere enn i Oslo og synes ikke å representere en risiko av betydning. De målte konsentrasjonene i Mo i Rana ligger klart under fastsatte målsetningsverdier for BaP i 2013 (Flere av de aktuelle metallene som krom, nikkel, kadmium, arsen og også PAHforbindelser er kreftframkallende). Hva angår konsentrasjonen av nikkel og arsen er risikoen for utvikling av lungekreft neglisjerbar. FHI s anbefaling for det videre arbeid Det skal fortsatt være fokus på å redusere utslipp fra industrien, spesielt mangan og krom da disse metallene ligger noe høyere enn ønsket (muligens høyere risiko for helseeffekter). Vurdere nærmere utslipp og eventuell fare ved eksponering for beryllium siden dette er et kreftfremkallende stoff. Bly og kadmium ligger under helseskadelige nivåer, men man bør fortsette å følge nøye med på disse stoffene. Angående tidligere analyse av svevestøv har FHI gjort betraktninger på gjennomsnittsverdien av PM2,5 på 37% av PM10 (FHI, 2010). FHI mener den lave prosentandelen PM2,5 på Moheia kan være et holdepunkt for at en del svevestøv ikke kommer fra forbrenningsprosesser, men skyldes avblåsning av grovere støv fra slaghaugene i industriparken (FHI 2007). Folkehelseinstituttet anbefaler å undersøke dette nærmere for å kunne si noe sikkert. Mindre partikler har i langt større grad sammenheng med sykelighet i nedre luftveier og i områder der gassutvekslingen foregår. Lavere konsentrasjoner av PM2,5 synes å forårsake høyere risiko for helseeffekter enn det man finner ved tilsvarende konsentrasjon av PM10 2 (ibid). Det er svært sannsynlig at det er forskjeller mellom ulike typer partikler med hensyn til deres evne til å utløse helseeffekter, men her er kunnskapen mangelfull og videre forskning er nødvendig for å kunne vurdere hvilke typer partikler/partikkelegenskaper som er mest helseskadelige (Schwarze, 2010). Måling og analyse av situasjonen Svevestøvkonsentrasjonene måles kontinuerlig ved målestasjonen på Moheia. Målestasjonen er knyttet opp mot internettet, og kan følges online på Stasjonen ved Moheia fritidspark viser luftkvaliteten i de sentrale områdene i tiltaksområdet. I området er det gater, fritidsanlegg, boliger, barnehager, skoleanlegg, eldreboliger mv. Denne stasjonen er den mest belastede stasjonen. Målestasjon Moheia I forbindelse med den utvidete undersøkelsen av svevestøvet i Rana, målte Molab svevestøv på PM10 på flere lokaliteter i Mo i Rana (Hunnes 2007). Målingene ble foretatt i tidsrommet april juli. Til sammen er 8 ulike lokaliteter undersøkt. Følgende steder ble målt: Lyngheim, St. Hanshaugen, Talvikparken, Mobekken, Selfors, Moskjæran, Langneset og Revelen. Parallellmålinger viste svært god overensstemmelse mellom den stasjonære og portable måleren, en indikator på at målingene er av god kvalitet. Det ble ikke målt overskridelser av luftkvalitetskriteriet på døgnbasis på noen av de stedene som ble målt. På samtlige av de lokalitetene som ble målt, var den gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonen lavere enn på stasjon Moheia. Dette tyder på at målestasjonen på Moheia er plassert i området med høyest

15 støvkonsentrasjon. Av de stedene som ble målt var det Talvikparken som var mest lik stasjonen på Moheia både i gjennomsnittlig konsentrasjon over måleperioden og gjennomsnittlig konsentrasjon i de ulike vindretningene (Hunnes, 2007). Bilde: Kart over Mo i Rana med oversikt over stasjonen for måling av svevestøv. Målestasjoner for nedfallsstøv Tiltaksutredningen har fokus på reduksjon i mengde svevestøv, likevel er det ønskelig å registrere nedfallsstøvet, da nivået av svevestøv har sammenheng med nedfallsstøv. Målestasjoner for nedfallsstøv måler støvet som er av en slik størrelse at det faller til bakken raskt. Nedfallsstøv måles i vekt/areal (g/m2 pr. 30 døgn). Støvbøttene er i 2013 plassert på Mo kirkegård, Hammeren, Gruben, Moheia, og St.Hanshaugen. Tiltak for bedre luftkvalitet Avgrensning av tiltaksområdet Spredning av støv er i stor grad avhengig av de topografiske forholdene (Tønnesen, Dag, 2008). Med Mofjellet i sør, spres utslipp fra hovedkildene i østlig og vestlig retning. Den prosentvise fordelingen av vindretninger i er fremstilt som vindrose i Figur 1. De dominerende vindretninger i samtlige år har vært østlige og vestlig vinder. Det er lite av luftforurensningen som spres nordover mot Selfors, Ytteren eller Båsmoen. Heller ikke Åga eller Hauknes er innenfor tiltaksområdet (Tønnesen, Dag, 2008). I forhold til kommunens totale areal på ca 4500 km 2, er problemområdet lite utstrakt i areal. Det er likevel et tett befolket område, med ca innbyggere som kan bli berørt (pr. 2012). Figur 8 viser et kart over tiltaksområdet. Avgrensningen er enkel i vest, med klar avgrensning mot Ranfjorden. I øst er det mer uklart hvor grensen er riktig å trekke. Forurensningen er avtagende østover, men Rana Kommune har i samråd med NILU valgt å trekke grensen så langt opp på Gruben som til Statoilstasjonen. 15

16 Figur 8. Mo i Rana - kart over tiltaksområdet. Tiltak i energisektoren Mo Fjernvarme omformer overskuddsvarmen fra industrien til fjernvarme som byens innbyggere, bedrifter og Rana kommune bruker til oppvarming. Overskuddsenergien kommer fra prosessbedrifter i Mo Industripark. Fesil Rana Metall AS står for 95 prosent av denne energien, mens Glencore Manganese Norway AS står for 4 prosent. De resterende 0,9 prosent er spissfyring på ekstra kalde dager med lett fyringsolje. Her omdannes det opp mot 83 GWh årlig, og dette tilsvarer energibehovet til eneboliger. Av de større fjernvarmeanleggene i Norge er det kun Mo Fjernvarme som har overskuddsenergi som sin hovedkilde for varmeproduksjon. Med sin produksjon sparer Mo Fjernvarme naturen for tonn CO2 i 2012, samt 22 tonn NOx og 13 tonn SO2 (Kilde: Mo fjernvarme). Tiltak ved industribedriftene Anbefalingene fra folkehelseinstituttet om å redusere nivået av en rekke tungmetaller i Mo i Rana, er et viktig fokusområde i det videre tiltaksarbeid med å redusere støvet fra industrien. Mye er blitt gjort for å redusere utslipp fra industrien, blant annet strenge rensekrav til store kilder, lokalisering av utslippene. Flere bedrifter har de siste årene fått endret sine utslippstillatelser: Celsa nytt primærrenseanlegg støvrenseanlegg, kvikksølvrenseanlegg 2008 Glencore kvikksølvrenseanlegg 2008 SMA Mineral støvrenseanlegg 2008 Fesil Rana metall fluorutslipp eliminert 2011 Rana Gruber (overrisling, asfaltering ) Eksempler på andre tiltak: effektivisering/optimalisering av industriprosessene, utskifting av ovner, bruk av fjernvarme og tiltak i form av feiing for å redusere vegstøv på industriområdet redusere forurensningen ytterligere. Flere tiltak er blitt gjennomført av industriens bedrifter de siste årene og nye rutiner er innført og satt fokus på. 16

17 Asfaltering innenfor Mo Industripark I Mo Industripark er det stor aktivitet som genererer mye støv. Lagring av råvarer, slaggbehandling, kjøring mv. skaper støv, og ikke minst oppvirvling av det som fra før ligger på bakken. Mo Industripark AS, som drifter områdene i parken, ser gjennom mange års erfaring at det er viktig å unngå store, åpne ubehandlede flater. Disse bør tildekkes, evt. asfalteres. Ved asfaltering kan støvet letter samles opp. Flere bedrifter har planlagt asfaltering av sine områder, og også Mo Industripark har tiltak på dette området. Grøntanlegg? Tiltak veitrafikk Støvreduserende og støvdempende tiltak på veier har fått større betydning innen tiltaksarbeidet de senere år. På dager med overskridelser er det ofte relasjon mellom tidspunkt for stor trafikkmengde og høye konsentrasjoner av svevestøv. Støvreduserende og støvdempende tiltak skal forbedres og kvaliteten av arbeidet som gjennomføres evalueres kontinuerlig. Støvreduserende og støvdempende tiltak på vei Veivasking Formålet med veivasking er å redusere svevestøvet som produseres ved at løs masse fra asfaltslitasje, biler og omgivelsene som blir liggende i veibanen knuses til svevestøv og virvles opp i luften. Tiltaket har derfor virkning på konsentrasjonen av svevestøv (PM10). Veivasking bør kombineres med bruk av magnesiumklorid som støvbindende middel for best mulig resultat. Dette saltet er benyttet som støvbinder for grusveier i 25 år med stor suksess. Tiltaket er mest aktuelt i perioder med lite nedbør, og i slike perioder skal tiltaket utføres minst to ganger i uken for å hindre at svevestøv akkumuleres i og rundt veibanen. Veivasking er aktuelt i områder/veier som er mest utsatt for luftforurensing i form av svevestøv. Det kan også være aktuelt med et mer omfattende program for vaskning uavhengig av værforholdene, for å holde den samlede opplagrede mengden av veistøv nede. Magnesiumklorid (MgCl) Magnesiumklorid benyttes til støvdemping og til støvbinding. Forsøk med bruk av 15 % magnesiumklorid løsning lagt ut som lake i Trondheim har gitt positiv effekt på konsentrasjonen av svevestøv PM10. Tyske forsøk viser at 20 % magnesiumkloridløsning gir best støvdempende effekt. Det er indikasjoner på at effekten av magnesiumklorid er størst på veger med lav hastighet og i kombinasjon med renhold av vegbanen. Magnesiumklorid kan brukes på trafikkerte veier i byen på E6 og FV12. Akutt luftforurensing Det ble på slutten av 2010 gitt lovhjemmel gjennom vegtrafikkloven ( 7.1) til at vegeier (Statens vegvesen og kommunene) kan iverksette midlertidige tiltak for å redusere luftforurensningen i enkelte soner for ulike tidsrom. Da trafikken i Mo i Rana forårsaker mye oppvirvling av støv i perioder er det hensiktsmessig å gjennomføre en rekke tiltak mot akutt forurensning. Tiltak som bør vurderes er hastighetsreduksjon, gjennom en miljøfartsgrense. Miljøfartsgrense innebærer å redusere hastigheten på deler av hovedveiene, på dager med tørt vær og i perioder med fare for høy luftforurensning, for å redusere oppvirvling av veistøv. Det bør tas initiativ til å erstatte skilt med fast hastighetsangivelse med elektroniske skilt på hovedveinettet slik at hastigheten kan endres basert på trafikksituasjonen og forurensningsnivået. Piggdekk En kommune kan ved forskrift innføre gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fastsatt gebyrsone, dersom omfang og utbredelse av miljøproblemer knyttet til piggdekkbruk krever 17

18 det. Piggdekk gir økt slitasje på veibanen og genererer mer veistøv. Omfang og innhold av tiltaket bør utredes i områder der det vil ha størst effekt - langs gjennomfartsårene og langs større veier med mye trafikk. Rana kommune Rana kommune er en stor aktør innen ulike områder som direkte og indirekte påvirker både luftkvaliteten og utslipp av klimagasser. Kommunen har en viktig rolle i å vise vei for mer miljøvennlige løsninger. Ikke bare fordi de har verdi i seg selv, men også fordi kommunen må kunne vise til egne resultater for å framstå troverdig når en politikk utformes medvirkning for andre. Som ansvarlig forurensningsmyndighet og utviklingsaktør, kan Rana kommune også ta på seg rollen å prøve ut nye løsninger og teknologier for å teste ut effekter. Per i dag har Rana kommune ikke utstyr til å håndtere frostfeiing på vinterføre. I perioder med tørre kalde dager registreres høye konsentrasjoner av svevestøv. Rana kommune som vei- og anleggseier er avhengig av utstyr som kan gjennomføre tiltak og strakstiltak i perioder med overskridelser. Luftkvalitet og planlegging Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Kommunen kan gjennom «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging» forebygge negative helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Informasjonstiltak I perioder hvor det er flere overskridelser, er det særlig viktig at de aktuelle aktørene drøfter situasjonen, tiltak og informerer befolkningen. Det er en viktig oppgave å informere innbyggerne for å skape trygghet og tillit til arbeidet med luftkvalitet. Det er viktig for arbeidet og innbyggerne, at vi utfra kunnskap som er produsert og tilgjengelig får skapt et felles og realistisk bilde av utfordringene. Åpenhet er essensielt for arbeidet og Rana s omdømme. Utskifting av gamle ovner Vedfyring bidrar til småpartikulære utslipp på kalde dager. Informasjon om rentbrennende ovner bør være en av kommunens videre oppgaver, slik at innbyggere investerer i ny ovn. Miljødirektoratet har anslått at virkningen av å erstatte gammel med ny vedovn gir 65 prosent reduksjon i utslipp av svevestøv. Videre tiltak tas opp som tema i kommunens klima og energiplanlegging. 18

19 Tiltaksliste Tiltakslisten suppleres etter hvert det kommer nye tiltak eller endringer. Tiltak Ansvarlig Kostnad Kommentar Feiing av veien K/SVV/MIP 950 kr. pr. time 3 Vasking av vei Støvdemping av veibane og veiskulder Holdningsskapende arbeid K/SVV/Industriens bedrifter K/SVV/Industriens bedrifter K/SVV/Industriens bedrifter Finansiering av feiebil K/SVV/Industriens bedrifter 900 kr. pr time Prioritering av intensiv feiing av vei i perioder med overskridelser (vinter-vår, høst-vinter og vinter perioden) Vasking av veier i perioder med mye støv. Gjennomføres i perioder med mye støv. Rettet mot bedring av luftkvaliteten generelt; piggfridekk, sykkel/gå kampanje, varmepumpe, hastighets kampanjer ,- Finansiering av mellomstor feiebil til helårsbruk, spesielt frostfeiing. Isåing/asfaltering av arealer K/SVV/Industriens bedrifter. Redusere støvkildene, hindre støvflukt Hastighetsreduksjon K/SVV Vurderes innført i perioder med overskridelser. Kvalitetssikring av strøsand K/SVV/MIP Vurdere kvaliteten av strøsand som anvendes på veien og gå- og sykkelvei. Piggdekkgebyr K/SVV Kartlegge piggdekk andelen og utrede ordning som kan føre til piggdekkgebyr. 3 Prisen er beregnet av Rana kommune 19

20 Vedlegg 1 Tiltak som gjennomføres el. er gjennomført pr BEDRIFT TILTAK STATUS Celsa Oppgradering av antrasittanlegget Nytt filteranlegg på de 2 lagertankene i Celsa Optimalisere slaggbehandlingen Forstudie gjord men ingen etterfølgende tiltak. Forsøk med vanntåkekanoner planlagt til Celsa Vanning og bruk av klor/kalsium ved skraplagringsområdet Planlagt å sette i drift innendørs skraplager 1:e kvartal Celsa Asfaltering av lagerområde Asfaltering på lagerområde i Harsco Kloring og vanning av arealer som ikke er asfaltert Harsco Vanning og kloring Pågående Mo industripark (Mip) Mip Mip Mip Mip Asfaltering av mindre enkeltområder (Asfaltering av slitedekker kommer i tillegg) Forbedring av feierutiner på veier og plasser, bl.a. gjennom utvidet samarbeide med de øvrige virksomheter. Innleie av ekstra feiebil med mulighet for feiing i frostperioder. Vårrydding med bl.a. døgnkontinuerlig feiing. Målsetning er at tyngdepunktet skal være gjort innen 1. mai Klorkalsium på veier og grøfter der dette er mulig Mip Opparbeiding av nytt område for flytting av slaggbehandling Mip Vanning på enkelte områder Ved behov. Mip Overrisling av ikke benyttet areal i Svortdalen for å forhindre støvflukt Fesil Feiing av uteområder (med vann) annen hver dag i sommerhalvåret Harsco, Deltakelse i feieprogram Glencore, Fesil, Celsa, SMA havna gjort høsten Nylegging 2010: 3.900m2. Nylegging 2011: 9.900m2. Det samarbeides i form av et felles feieprogram. Vårryddingen startet og pågår for fullt.: - 3 stk feiebiler (rengjøring veier og plasser) - gravemaskin m/børste rengjør plenarealer - gravemaskin rensker grøfter og vegskuldrer (lastes opp og kjøres bort med lastebil) Kloring er igangsatt på enkelte områder. Vegskuldrer/grøfter vil bli kloret etter hvert som de er ferdig rensket med gravemaskin. Pågår. Isådd og asfaltert i Mo Handelspark. SMA Mindre lass på biler, Krav om tette Gjennomføres 20

21 SMA SMA SMA Transportsentralen Transportsentralen Glencore kasser, og med oppbygging av karmer Hyppigere kosting / feiing av uteområder Montert vanndyser over innkjøringsband råvarer for å fukte steinen før den siktes ved tørr masse. Redusere høyde på steinrankene. Sørge for å få lasten slik at ingenting "forlater" lasteplan under kjøring. Holde fartsgrensene Vanndysene settes på hvis massene er tørre / tørt vær. Unngår mye støv ved utsikting av subb. Fokus: Diskutert på årsmøte. Gjennomføres Bruk av kjemikalier ved behov på Blir gjort uteområder som ikke er asfaltert Glencore Fange opp støv ved opplasting av metall på bil også innendørs opplasting Blir gjort ved bruk av vannkanon Glencore Forbedre oppsamlingen av støperøyk Gjennomført Glencore Asfaltering foran smelteverket Asfaltering av deler av slagg veien vurderes i 2012 Glencore Øijord & Aanes (Ø&A) Ø&A Rana Gruber (RG) Bruk av slagg med kontrollert fuktighet Rengjøring av areal for slaggbehandling Også med i feieprogrammet over egne arealer, Kloring vanning ved behov, vanningsanlegg på plass I Utvide vanningsanlegget Nytt PLS styrt vanningsanlegg er satt i drift. RG Etablere feieprogram Fast feieprogram, ukentlig feiing. Utføres av Anleggsservice. RG har hatt avtale med lokal bedrift ang. feiing av asfalterte veier/områder i Vika siden vår RG Tildekking av lager som ikke kan vannes Mindre arealer blir tatt sommer 2012? RG har rutiner på det ikke skal lagres i områder som ikke er dekt av overrislingsanlegget. RG Utvide vanningsanlegget RG s overrislingsanlegg ble utvidet i 2011 til også å dekke all lagringsområder av slig. I 2012 er det montert nye dyser i overrislingsanlegget for sikre bedre spredning og unngå lekkasjer (søl på en og samme plass) 21

22 RG Tildekking eller innsåing av ubenytta areal Rydding av uteareal, for bla. sikre orden og renhold. Utstyr dekkes ikke med støv, utstyr lagres i telt, og området kan feies. Uteareal er innsådd. RG Asfaltering av veier med mye trafikk RG har asfaltert store områder, både veier og lagringsområder for å unngå støving. Statens vegvesen (SVV) Rana Kommune (RK) RK RK Kosting/feiing av veger og gang- og sykkelveger etter vinteren for å samle opp strøsand og annet Begrense strøing punktstrøing (bakker, veikryss). Hyppigere feiing og rengjøring av veier i høysesong Hyppigere feiing av sentrumsnære områder og høgtrafikkerte veier Ekstra tidlig feiing. Har endret rutiner slik at vårfeiinga i Mo i Rana prioriteres og er først på lista. Flere feierunder utover sommeren. Høstfeiing er gjennomført i september i forbindelse med asfaltering. 1 stor vannbasert feiebil/sugebil 1 stk. slepefeier 1 Citycat i sentrum, gågata Kost på hjullaster - brukes i fuktig vær. Høstfeiing prioriteres. Feiing er gjennomført i forbindelse med asfaltering. RK Ta tak i støvsituasjonen i Vikaområdet RK har tatt initiativ til møte vedr. støvsituasjonen i Vika. RK koordinerer det videre arbeid og tar kontakt med enkelte bedrifter høsten/vinteren SVV Vårfeiing Vårfeiing prioriteres. Feiing må tilpasses værforholdene SVV Høstfeiing Høstfeiing er prioritert for å fjerne støv RK Starte vårfeiing så tidlig som mulig. Gjennomføring av vårfeiing i samarbeid med de andre aktører (SVV/MIP) prioriteres. Feiing må tilpasses værforholdene RK Høstfeiing er gjennomføres Høstfeiing er prioritert. Gjennomføres og koordineres i samarbeid med SVV og MIP 22

23 Tiltak ved ulike produksjonsbedrifter BEDRIFT TILTAK STATUS CELSA Innkjøp av bedre skrap og bedre rensing av Kjøper ikke inn bedre skrap skrapet for urenheter men kjør mer screening enn tidligere for å få bort urenheter. CELSA Optimalisere avsug. Nye tiltak ved øseovnen Forstudie ikke besluttet. Harsco Knuseanlegget er delvis lukket Rana Metall Redusere diffuse støvutslipp fra produksjonsbygningen Informasjon/kommunikasjon BEDRIFT TILTAK STATUS MIP Koordinering og ledelse av støvgruppe Pågår (industribedriftene) Transportsentralen Dialog med oppdragsgivere omkring støvreduserende tiltak ved oppdrag Litteratur Folkehelseinstituttet, Mo i Rana analyse av svevestøv,2007. (06/ ). Folkehelseinstitutets vurdering av behovet for videre tungmetallovervåkning i Mo i Rana, (09/ ). Hulbekkmo/Hunnes, Kildekarakterisering av utslippspunkter i Mo industripark, 2008, Molab as Hunnes, Eli, Luftovervåking i Rana, årsrapport 2012, Molab as. Hunnes, Eli, Måling av svevestøv på flere lokaliteter i Mo i Rana, 2007, Molab as Hunnes, Eli, Utvidet kjemisk analyse av svevestøv, 2007, Molab as Hunnes, Eli, SEM undersøkelse av støv fra Moheia i 2010, Molab as Tønnesen, Dag, Beregning av svevestøvkonsentrasjoner i Mo i Rana, NILU, 2008 Schwarze, Per, Svevestøvforurensning i Mo i Rana uttalelse om PM2,5,