Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana"

Transkript

1 Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Rana kommune Miljøvernsjefen Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2013

2 INNLEDNING... 3 ORGANISERING... 3 ØKONOMI... 4 LUFTKVALITET I MO I RANA... 4 KILDER, SPREDNING OG INNHOLD I STØVET... 9 SPREDNINGSBEREGNING... 9 PARTIKKELATLAS KJEMISK ANALYSE AV STØVET MOLAB HELSE OG LUFTKVALITET FHI S ANBEFALING FOR DET VIDERE ARBEID MÅLING OG ANALYSE AV SITUASJONEN MÅLESTASJON MOHEIA MÅLESTASJONER FOR NEDFALLSSTØV TILTAK FOR BEDRE LUFTKVALITET AKUTT LUFTFORURENSING TILTAKSLISTE LITTERATUR

3 INNLEDNING Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er utarbeidet i et samarbeid mellom industriens bedrifter i Mo i Rana, Statens vegvesen og Rana kommune. Tiltaksplanen har fokus på de forskjellige kilder til svevestøvet. Tiltaksplanen for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er et svar på krav i forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet. Forskriften angir krav om målinger, beregninger, rapportering, tiltaksvurdering og gjennomføring av tiltak for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Bakgrunnen for denne revisjon er i utgangspunktet en status og gjennomgang av eksisterende tiltak, samt vurdering av nye. Rana kommunes mål En overordnet målsetting i Kommuneplanens strategiske del for Rana kommune er å sikre livskvalitet og naturgrunnlag gjennom fravær av forurensning. Å ha en god luftkvalitet er viktig av hensyn til miljø, helse, livskvalitet, biologiske mangfold og omdømme. Av hensyn til mennesker, natur og samfunnsutvikling er det derfor viktig å ha god luftkvalitet. Rana kommune har vedtatt følgende mål innen dette arbeid: Livskvaliteten for innbyggerne i kommunen skal ikke være påvirket av dårlig luftkvalitet. Støvutslipp som medfører helseskadelige forhold skal reduseres til et minimum. Bolig- og oppvekstområder skal ikke være påvirket av svevestøv eller nedfallsstøv. Det biologiske mangfoldet skal ikke påvirkes av luftforurensning og tilførsel av miljøgifter. De vedtatte grenseverdiene for luftkvalitet skal overholdes og ikke overskrides flere ganger en tillatt. Kommunen skal lede an i dialogen med industrien, Statens Vegvesen, og kommunale aktører rundt forbedring av den lokale luftkvaliteten. Formålet med Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana er å peke på hvilke tiltak som bør/skal iverksettes for å innfri ovenstående mål og derigjennom å innfri de kravene forurensningsforskriften setter til lokal luftkvalitet med fokus på svevestøv PM10 1. I det videre pekes det på årsaker til luftforurensingen (PM10) og tiltak som kan være med på å bedre denne. Arbeidet med identifisering av kilder og tiltak er basert på data, rapporter og erfaring. Rapportene som det refereres til er hovedsakelig fra perioden Organisering Arbeidet med Tiltaksplanen er ledet av miljøvernkontoret i Rana kommune og gjennomført i samarbeid mellom industriens bedrifter, Statens vegvesen og Rana kommune. Følgende har vært involvert i arbeidet med tiltaksplanen: Rana kommune, helseavdelingen Rana kommune, teknisk avdeling Statens vegvesen, region nord, distrikt Rana Fesil Rana Metall AS Celsa Armeringsstål AS 1 Forurensningsforskriften, Kapittel 7, vedlegg 5. 3

4 Glencore Manganese Norway AS Mo Industripark AS Rana Gruber AS SMA Mineral Øijord & Aanes AS Mo Industritransport Transportsentralen Økonomi Finansiering av måleprogrammet 2013: Industrien (50%), Statens Vegvesen (25%) og Rana kommune (25%): 1 støvbøtte 1 stasjon for svevestøv 1 værstasjon Kvalitetssikring, dataoverføring, rapportering Utgifter NILU for leie av web-hotell Utgifter NILU for oppringning målestasjon PM10 Finansiering per år (2013): Rana kommune 25% Statens vegvesen 25% Industriens bedrifter: 50% Celsa Armeringsstål AS 0,25 Fesil Rana Metall 0,25 Glencore Manganese Norway AS 0,25 SMA Mineral AS 0,08 Rana Gruber AS 0,08 Mo Industripark 0,08 Til sammen per år 100 Rana kommune finansierer et utvidet måleprogram bestående av 4 støvbøtter Rana kommune finansierer måling av PM2,5 i en periode på 12 måneder ( ). Luftkvalitet i Mo i Rana I tillegg til reduksjon av svevestøv er det utfordringer med å få redusert nedfallsstøvet. Luftovervåkingsprogrammet for svevestøv ble startet august 1989 med opprettelse av en stasjon for registrering av svevestøv på Gruben kirkegård. I juli 1998 ble det i tillegg målt svevestøv på Mo Kirkegård. 1. mai 2002 ble nytt luftovervåkningsprogrammet igangsatt med kontinuerlig overvåkning av svevestøv. I denne forbindelse ble overvåkningen av svevestøv på Mo flyttet fra Mo kirkegård til Moheia Idrettsplass. Målestasjonen på Gruben kirkegård ble lagt ned i juli Jf. Forurensingsforskriften er det hjemmel for 2 målestasjoner i Mo i Rana. Det ble det registrert 0 overskridelser på Gruben i 2009, året før målestasjonen ble lagt ned. Status I en årrekke er det registrert en positiv trend i døgn med overskridelser og årsmidlet mengde svevestøv (Hunnes, 2012). I perioden 2006 til 2011 ble dager med overskridelser av svevestøv PM10 i Mo i Rana, redusert fra 94 til 12 dager. I 2012 ble det målt 38 overskridelser, 2012 ble året med flest overskridelser siden 2007 (43 overskridelser). 4

5 Årsmidlet mengde svevestøv på 25 µg/m³ er det høyeste som er målt siden 2008 (Hunnes, 2012). Årsgrenseverdien på 40 µg/m³ er ikke overskredet på stasjon Moheia (jf. figur 1). Tiltaksarbeidet har bidratt til et positivt resultat og i 2013 er det 1 september registrert historisk lave gjennomsnittlige konsentrasjoner av svevestøv PM10. Figur 1. Dager med overskridelser og årsmidlet mengde svevestøv på stasjon Moheia i perioden Figur 2 viser den målte konsentrasjonen av PM10 på Moheia i hele I 2012 ble det registrert 11 timesmidler over 200 µg/m³ på Moheia. Fem av disse ble registrert ved kraftig vind. Figur 2 Målte timesverdier av PM10 på Moheia i 2012 (Hunnes 2012) På dager eller i perioder med overskridelser vises ofte flere utfordringer til svevestøvproblematikken. Overskridelsene i 2012 er fordelt på enkelt dager og i perioder av flere sammenhengende dager eller uker. I overgangen fra vinter til vår, april, ble det registrert 8 døgnoverskridelser. På høsten, oktober ble det registrert 5 overskridelser og i en lengre periode med kalde og tørre dager uten snø, ultimo november til ultimo desember, ble det registrert 17 overskridelser. I perioden 26 april til 28 august ble det ikke registrert døgnoverskridelser av svevestøv PM10 (Hunnes, 2012). På dager med overskridelser registreres ofte høye/høyeste konsentrasjoner kl , «Rushtida». I større byer - der trafikk er utfordringen - vil støvkonsentrasjoner som oftest være høyest på ettermiddagen, der det er flest biler på veien. I teorien kan støvet konsentreres i veien i perioder med lite trafikk på kvelden og natten, og større mengder virvles i rushtida (jf. figur 3). 5

6 Figur 3. Overskridelse fredag 14 desember (NB! Windspedd X 10) Det er registrert utfordringer relatert til tidspunkt, vindretning og vindhastighet. Tiltak må prioriteres mot områder/kilder der alle tre forhold spiller inn. Oppvirvling av støv forebygges gjennom forskjellige støvreduserende og støvdempende tiltak i området industriparken og E6 (Ø. ØSØ og SSØ for stasjonen på Moheia), i sentrum og bynære områder er viktige tiltak. Tungmetaller i svevestøv Ut fra analyser av innholdet i svevestøvet (Folkehelseinstituttet 2010) har Folkehelseinstituttet (FHI) oppfølging av et utvalg tungmetaller (Figur 4). Figur 4. Konsentrasjon av utvalgte metaller i svevestøvet på stasjon Moheia. Ut fra analyser av innholdet i svevestøvet i 2007 ga Folkehelsa ga sine anbefalinger om oppfølging av et utvalg tungmetaller. Følgende metaller er målt på svevestøvfilterene: Kadmium Krom Mangan Sink Bly Figur 5 viser konsentrasjon av utvalgte metaller i svevestøvet på stasjon Moheia. 6

7 Konsentrasjonen av mangan og sink har økt noe, mens de øvrige tungmetallene i svevestøv ligger på samme nivå som de to siste årene. Figur 5. Konsentrasjonene av de mest fremtredende forbindelsene i analysene. Vindretning Vindretning er avgjørende for konsentrasjonen av svevestøv som måles på Moheia. I 2007 blev det foretatt måling av svevestøv PM10 på flere lokaliteter (Lyngheim, St.Hanshaugen, Talvikparken, Mobekken, Selfors, Moskjæran, Langneset og Revelen) (Hunnes, 2007). På samtlige av de lokaliteter som ble målt, var den gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonen lavere enn på stasjon Moheia. Det tyder på svevestøvmåleren på Moheia er plassert riktig. På stasjon Moheia er svevestøvkonsentrasjonen høyest når vindretningen er fra ØSØ og Ø, dvs. at de høyeste støvkonsentrasjonene kommer fra bedriftene i Mo Industripark og tomteområdet sør for bedriftene. Men det er også betydelige veier plassert i disse sektorene. Figur 6 viser at de gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonene i ØSØ og SSØ er de høyeste om er målt i perioden fra og med De gjennomsnittlige konsentrasjonene i sektoren VSV til og med N, er de laveste som er blitt målt. Økningen i svevestøvkonsentrasjonen i ØSØ som også er en av de dominerende vindretningene, har ført til høyere gjennomsnittskonsentrasjon over året samt at antallet overskridelser har økt. 7

8 Figur 6. Gjennomsnittlig konsentrasjon (µg/m³) av svevestøv på stasjon Moheia i de ulike vindretninger i perioden 2008 til På timebasis er det registrert høye konsentrasjoner fra andre vindretninger enn ØSØ, men det generelle bilde viser likevel at utfordringer og tiltak bør prioriteres mot kilder i området Ø, ØSØ og SSØ (jf. Figur 6). Vindhastighet Endringer i vindhastighet kan gi variasjoner i konsentrasjonen av svevestøv. Jf. figur 7 kan endring i vindhastighet og oppvirvling av støv resultere i høye konsentrasjoner av svevestøv. Dette fenomen Figur 7. Registrering av data: (PM10, vind hastighet, vind retning, fuktighet og temperatur) 27 november 2012, overskridelse av pm10. (NB! Windspedd X 10). Støvnedfall Årsmidlet støvnedfall i 2012 har økt på Mo kirkegård, Hammeren og Moheia sammenlignet med På de andre stasjoner har det vært uendret (Hunnes, 2012). Årsmidlet støvnedfall i 2012 på stasjon Mo kirkegård og Moheia kan karakteriseres som høyt. De øvrige stasjonene viser et lavt årsmidlet støvnedfall (figur 7). 8

9 Figur 7 Årsmidlet støvnedfall på samtlige stasjoner fra (Hunnes, 2012) Kilder, spredning og innhold i støvet Spredningsberegning Ved bruk av AIRQUIS gjennomførte NILU i 2005 en spredningsberegning for PM10 i Mo i Rana (Tønnesen, 2008). Beregnet konsentrasjonsnivå ble sammenlignet med målte verdier. Beregningene ble gjennomført for fire kategorier, en samlekategori for trafikkgenerert støv, vedfyring og bakgrunnskonsentrasjoner, industriutslipp gjennom skorsteiner og diffuse utslipp fra industri (jf. Tabell 1). Tabell 1: Årlige utslipp av svevestøv i modellområdet fordelt på fire hovedkilder (tonn/år). Tønnesen, 2008 Kildegruppe Vedfyring 72 Vegtrafikk 14,7 Industriutslipp, skorsteiner 298,2 Industriutslipp, diffuse kilder Utslipp av svevestøv (tonn/år) 363,9 Tabell 2 viser at industriutslippene har liten betydning for luftforurensning ved Rana Sykehus og Ytteren, mens det ved Moheia, Gruben og Mo sentrum er diffuse utslipp som gir den største belastningen. Tabell 2: Konsentrasjonsbidrag beregnet etter korrigert modell i de 5 beregningspunktene. Døgnmiddelverdier av svevestøv. Observerte verdier på Moheia og Gruben er vist i parentes. Middel, alle kilder Middel vegtrafikk Middel Skorstein Middel diffuse Moheia Gruben Sentrum V. Sykehuset Ytteren 33,3 14,3 16,5 10,3 4,84 30,2 (19,2) 6,5 4,8 6,5 10,2 4,8 5,0 2,7 2,6 0,02 0,01 21,8 6,8 7,4 0,08 0,02 9

10 Maksimalt alle kilder Maksimalt vegtrafikk Maksimalt Skorstein Maksimalt diffuse 109,0 (124,6) 69,4 (75,6) 63,5 41,3 19,6 29,5 16,2 33,2 41,3 17,9 24,4 19,1 13,4 1,3 0,6 77,3 61,1 29,6 6,7 1,3 Beregninger av konsentrasjon fordelt på 3 grupper av kilder indikerer at det er de diffuse utslippene fra industrien som bidrar mest til overskridelsene (Tønnesen, 2008). Dette gjelder spesielt for de områdene i Mo der målinger har dokumentert overskridelse av grenseverdiene av luftkvalitet. Videre indikerer beregningene at området vest- sørvestover fra målestasjonen på Moheia, ned mot jernbanestasjonen, også kan ha overskridelse av grenseverdiene. For Selfors, Båsmoen og Ytteren viser beregningsresultatene at grenseverdien for svevestøv er overholdt (Tønnesen, 2008). Partikkelatlas I 2008 ble det foretatt kildekarakterisering av 23 vesentlige punkter til støvspredning i Mo industripark (Hulbekkmo/Hunnes, 2008). Prøvene ble analysert på partikkelstørrelse, kjemisk innhold og utseende. Opplysningene danner til sammen et partikkelatlas for støvkildene i industriparken. Det ble foretatt en gjennomgang av mulige kilder til støv med de største bedriftene i industriparken. I tillegg til kildene som er i forbindelse med produksjon, er det også tatt med håndtering av produkter og biprodukter (slagg). De partiklene som ble funnet kan deles opp i 3 hovedkategorier ut fra utseende: røykpartikler, kan være metallurgisk røyk eller røyk fra forbrenningsprosesser kuleformede partikler og bearbeidede partikler Røyk og kuleformede partikler er hovedsakelig dannet i prosesser med høy temperatur. Det kan se ut som det kjemiske innholdet i begge disse kategoriene har den samme kjemiske sammensetningen. Det er rimelig å anta at røyk er sammensatt av kuleformede nanopartikler. De bearbeidede produktene kommer hovedsakelig fra slagg- og ferdigvarehåndteringen. De kjemiske elementene som er funnet i de ulike kildene viser at flere bedrifter har utslipp av samme metall (jf. Tabell 3). Undersøkelsene viser at mangan finnes i alle prøver fra RDMN (Glencore), men metallet finnes også i prøver fra Celsa. Støv av slagg fra Celsa og RDMN inneholder mange av de samme elementene som støv fra SMA. Når de i tillegg ser lik ut, er det vanskelig å skille disse prøvene fra hverandre. Sink er kun funnet i partikler fra Celsa, stålverket. I støvet fra Fesil er det kun funnet SiO (jf. Tabell 3). 10

11 Tabell 3: Kjemisk innhold i partiklene fra de ulike SEM - undersøkelse av støv I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av 16 filtre som er blitt prøvetatt i forbindelse med døgn med overskridelser av luftkvalitetskriteriet på 50 µg/m³ (Hunnes, 2010). Undersøkelsen ble foretatt i perioden 1/1 1/ Filtrene ble undersøkt vha. SEM (scanning elektronmikroskop) og resultatene ble sammenlignet med «Partikkelatlaset». SEMundersøkelsen er basert på visuelle målinger av volum og ikke av vekt. Svevestøv er definert som partikler med gjennomsnittlig diameter under 10 µg/m³. Filtrene inneholdt partikler med stor variasjoner i størrelser. De vil derfor gi store utslag på vektbasis. Som eksempel vil en partikkel på 10 µg utgjøre samme volum som 1000 partikler med diameter 1 µg etc. I tillegg har man partikler med forskjellige tettheter (Hunnes, 2010). Metallurgiskrøyk er svært synlig da partikkelkonsentrasjonen er svær høy, men på grunn av den lave vekten vil denne i mindre grad bidra til de høye svevestøvkonsentrasjonene på Moheia. Derimot vil relativt få bearbeidede partikler med en diameter på nærmere 10 µg utgjøre en betydelig vekt på svevestøvfiltrene (Hunnes, 2010). SEM undersøkelsen i 2010 (Hunnes, 2010): Slagg/bearbeidede partikler ble funnet på samtlige filter Det ble funnet sandpartikler på 14 av 16 filter På 6 av 16 filter ble det funnet metallurgisk røyk/kuleformede partikler fra både Fesil, Celsa og Glencore. Funn av partikler fra Fesil på 14 av 16 filter. Funn av partikler fra Celsa (over tak) på 6 av 16 filter Det ble funnet salt (NaCl) på to av prøvene som trolig kan knyttes til salting av veier Det ble funnet metallurgisk røyk/kuleformede partikler på samtlige filter bortsett fra ett. Metallurgisk røyk kan i seg selv ikke forårsake overskridelser selv om filtrene som er undersøkt kan inneholde mange røykpartikler. Grunnen er at metallurgisk røyk (<0,5 µm) består av svært små partikler med liten vekt. Bearbeidede partikler og sandkorn er større partikler (hovedsakelig over 0,5 µm). Undersøkelsen viser at slike partikler er til stede ved samtlige overskridelser av luftkvalitetskriteriet. Undersøkelsen viser også at bearbeidede partikler og sandkorn også registreres på målestasjonen ved andre vindretninger enn Ø og 11

12 ØSØ, dvs. vindretninger som ikke kommer fra industriparken (Hunnes, 2010). Dette var spesielt i forbindelse med samtlige overskridelser i april 2010 (jf. Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over visuelle funn på volumenbasis. Partikkelatlaset og SEM-undersøkelsen beskriver sammenhengen mellom kilde/kildene og målestasjonen. I flere tilfelle inneholder støvet fra forskjellige kilder de samme elementer - det problematiserer identifikasjon av kilder ut fra elementene. SEM undersøkelsen viser også utfordringer med hensyn til partikler som ikke er en del av partikkelatlaset, NaCl og sand. Sand utgjør i perioder en større andel av svevestøvet (Hunnes, 2010). Kjemisk analyse av støvet Molab 2007 I perioden juni 2006 til februar 2007 ble det gjennomført en utvidet kjemisk analyse av svevestøvet i Mo i Rana (Hunnes 2007). Svevestøvet ble analysert på en rekke grunnstoffer og PAH-forbindelser. Analysen viste at svevestøv i hovedsak består av følgende forbindelser: Silisium, sink, kalsium, jern, natrium, aluminium, bor, mangan, barium, kalium, magnesium, svovel og bly (figur 8). Det kun gitt en årlig grenseverdi på bly på 0,5 µg. Grenseverdien angitt som en tiltaksgrense for beskyttelse av menneskets helse. (jf. Forurensningsforskriften kap. 7). Konsentrasjonen av bly i undersøkelsen var under tiltaksgrensen. Helse og luftkvalitet Folkehelseinstituttets (FHI) vurderinger av situasjonen i Mo i Rana Metaller anses å være viktig for det helseskadelige potensialet til svevestøv. Kunnskapen er imidlertid mangelfull for flere metaller, men mye tyder på at kombinasjonen av flere ulike metaller er viktig for evnen til å gi helseskade. I hvilken grad forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller bidrar til helseskader utløst av svevestøv er uklart. Dette vil avhenge av i hvilke konsentrasjoner og form (oksider, ioner med ulik ladning) metallene foreligger, foruten metallenes innebygde helseskadelige potensial. Noen vurderinger er imidlertid foretatt av Folkehelseinstituttet i forbindelse med en presentasjon ved Folkemøte om luftkvalitet i Mo i Rana Nedenstående er et sammendrag av FHI s vurdering og anbefalinger: Mangan Helseeffekter: Viktig sporelement, men skadelig i store doser. Virker på nervesystemet, spesielt ved innånding (observert effekter ved 0,1 1mg/m3), innånding av høye konsentrasjoner kan gi betennelsesreaksjoner i lungene. 12

13 Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,2-0,75 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007). WHOs retningslinje og norske helsemyndigheter: 0,15 mg/m3 i luft Nivåene av mangan i Mo i Rana er fortsatt høyere enn ønskelig, men lavere enn det som er påvist å gi. Bly (Pb) Helseeffekter: Skader nervesystemet, forstyrrer bloddannelse. Barn og ufødte barn mer sensitive enn voksne. Situasjonen i Mo i Rana: Luft 0,17 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007) Analyse av bly i villsopp, bær og grønnsaker fra Rana viser ingen helserisiko EU/WHO: 0,5 mg/m3 grense for tiltak. Norske helsemyndigheter vurderer å anbefale maks 0,1 mg/m3 i luft. Blodnivåer: 1 mg/m3 vil kunne gi ca 50 mg/l (Shaanxi, Kina: 600 syke barn hadde 500 mg/l) Nivåene av bly i Mo i Rana ligger under det man anser som helseskadelig, men man bør følge med på og fortsatt redusere utslipp av bly. Sink (Zn) Helseeffekter: Viktig sporelement. Sinkmangel forbundet med mange helseeffekter (eksem, nedsatt fruktbarhet, dårlig immunfunksjon) Vi får det i oss både via mat og luft, spesielt i arbeidsmiljø. Bundet til svevestøv. Svært høye doser kan ha negative effekter på hjerte-karsystem og lunger ( metallfeber ). Vet lite om langtidseffekter, ikke koblet til forekomst av kreft. Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,5-3 mg/m3 (svevestøvrapport Molab 2007) Til sammenligning vanligvis under 1 mg/m3 i uteluft. Ikke satt noen internasjonale eller norske retningslinjer. Nivåene av sink i Mo i Rana ligger høyere enn landsgjennomsnittet, men er neppe å anse som helseskadelige. Krom Helseeffekter: Viktig sporelement (Cr III), seksverdig form (Cr VI) giftig. Lungekreft, astma- /lungelidelser, kan skade nyrer, lever. Finnes i store mengder overalt, men mest som Cr III Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 12 ng/m3 total Cr (svevestøvrapport Molab 2007). Cr VI (19% i flg WHO) ca 2,3 ng/m3 Norske helsemyndigheter: 0,1 ng/m3 i luft (gjelder Cr VI) NB: Røyking kan gi opptil flere 100 ganger høyere eksponering enn uteluft! Nivåene av krom i Mo i Rana er fortsatt høyere enn ønskelig, og det anbefales tiltak for å redusere nivåene. Beryllium (Be) Helseeffekter: Beryllium er kreftfremkallende og har negativ effekt på lungene, kan fremkalle allergier. Situasjonen i Mo i Rana: Luft: 0,01-0,02 ng/m3 Be, (svevestøvrapport Molab 2007) Vanskelig å si om beryllium representerer en reell helserisiko i Mo i Rana. Nivåene bør derfor reduseres. Kadmium Helseeffkter: FHI anbefaler fortsat å følge med på kadmium. 13

14 Konsentrasjonen av kadmium er såpass høy at den overskrider Miljødirektoratets nedre vurderingsterskel, selv om den er lavere enn WHOs retningslinjer og målsetningsverdien i Norge. Folkehelseinstituttet tror de overnevnte metallene er de viktigste, men vil ikke utelukke at andre metaller også kan representere et problem. Eksponeringen for PAH, målt med BaP som indikator, er langt lavere enn i Oslo og synes ikke å representere en risiko av betydning. De målte konsentrasjonene i Mo i Rana ligger klart under fastsatte målsetningsverdier for BaP i 2013 (Flere av de aktuelle metallene som krom, nikkel, kadmium, arsen og også PAHforbindelser er kreftframkallende). Hva angår konsentrasjonen av nikkel og arsen er risikoen for utvikling av lungekreft neglisjerbar. FHI s anbefaling for det videre arbeid Det skal fortsatt være fokus på å redusere utslipp fra industrien, spesielt mangan og krom da disse metallene ligger noe høyere enn ønsket (muligens høyere risiko for helseeffekter). Vurdere nærmere utslipp og eventuell fare ved eksponering for beryllium siden dette er et kreftfremkallende stoff. Bly og kadmium ligger under helseskadelige nivåer, men man bør fortsette å følge nøye med på disse stoffene. Angående tidligere analyse av svevestøv har FHI gjort betraktninger på gjennomsnittsverdien av PM2,5 på 37% av PM10 (FHI, 2010). FHI mener den lave prosentandelen PM2,5 på Moheia kan være et holdepunkt for at en del svevestøv ikke kommer fra forbrenningsprosesser, men skyldes avblåsning av grovere støv fra slaghaugene i industriparken (FHI 2007). Folkehelseinstituttet anbefaler å undersøke dette nærmere for å kunne si noe sikkert. Mindre partikler har i langt større grad sammenheng med sykelighet i nedre luftveier og i områder der gassutvekslingen foregår. Lavere konsentrasjoner av PM2,5 synes å forårsake høyere risiko for helseeffekter enn det man finner ved tilsvarende konsentrasjon av PM10 2 (ibid). Det er svært sannsynlig at det er forskjeller mellom ulike typer partikler med hensyn til deres evne til å utløse helseeffekter, men her er kunnskapen mangelfull og videre forskning er nødvendig for å kunne vurdere hvilke typer partikler/partikkelegenskaper som er mest helseskadelige (Schwarze, 2010). Måling og analyse av situasjonen Svevestøvkonsentrasjonene måles kontinuerlig ved målestasjonen på Moheia. Målestasjonen er knyttet opp mot internettet, og kan følges online på Stasjonen ved Moheia fritidspark viser luftkvaliteten i de sentrale områdene i tiltaksområdet. I området er det gater, fritidsanlegg, boliger, barnehager, skoleanlegg, eldreboliger mv. Denne stasjonen er den mest belastede stasjonen. Målestasjon Moheia I forbindelse med den utvidete undersøkelsen av svevestøvet i Rana, målte Molab svevestøv på PM10 på flere lokaliteter i Mo i Rana (Hunnes 2007). Målingene ble foretatt i tidsrommet april juli. Til sammen er 8 ulike lokaliteter undersøkt. Følgende steder ble målt: Lyngheim, St. Hanshaugen, Talvikparken, Mobekken, Selfors, Moskjæran, Langneset og Revelen. Parallellmålinger viste svært god overensstemmelse mellom den stasjonære og portable måleren, en indikator på at målingene er av god kvalitet. Det ble ikke målt overskridelser av luftkvalitetskriteriet på døgnbasis på noen av de stedene som ble målt. På samtlige av de lokalitetene som ble målt, var den gjennomsnittlige svevestøvkonsentrasjonen lavere enn på stasjon Moheia. Dette tyder på at målestasjonen på Moheia er plassert i området med høyest 2 14

15 støvkonsentrasjon. Av de stedene som ble målt var det Talvikparken som var mest lik stasjonen på Moheia både i gjennomsnittlig konsentrasjon over måleperioden og gjennomsnittlig konsentrasjon i de ulike vindretningene (Hunnes, 2007). Bilde: Kart over Mo i Rana med oversikt over stasjonen for måling av svevestøv. Målestasjoner for nedfallsstøv Tiltaksutredningen har fokus på reduksjon i mengde svevestøv, likevel er det ønskelig å registrere nedfallsstøvet, da nivået av svevestøv har sammenheng med nedfallsstøv. Målestasjoner for nedfallsstøv måler støvet som er av en slik størrelse at det faller til bakken raskt. Nedfallsstøv måles i vekt/areal (g/m2 pr. 30 døgn). Støvbøttene er i 2013 plassert på Mo kirkegård, Hammeren, Gruben, Moheia, og St.Hanshaugen. Tiltak for bedre luftkvalitet Avgrensning av tiltaksområdet Spredning av støv er i stor grad avhengig av de topografiske forholdene (Tønnesen, Dag, 2008). Med Mofjellet i sør, spres utslipp fra hovedkildene i østlig og vestlig retning. Den prosentvise fordelingen av vindretninger i er fremstilt som vindrose i Figur 1. De dominerende vindretninger i samtlige år har vært østlige og vestlig vinder. Det er lite av luftforurensningen som spres nordover mot Selfors, Ytteren eller Båsmoen. Heller ikke Åga eller Hauknes er innenfor tiltaksområdet (Tønnesen, Dag, 2008). I forhold til kommunens totale areal på ca 4500 km 2, er problemområdet lite utstrakt i areal. Det er likevel et tett befolket område, med ca innbyggere som kan bli berørt (pr. 2012). Figur 8 viser et kart over tiltaksområdet. Avgrensningen er enkel i vest, med klar avgrensning mot Ranfjorden. I øst er det mer uklart hvor grensen er riktig å trekke. Forurensningen er avtagende østover, men Rana Kommune har i samråd med NILU valgt å trekke grensen så langt opp på Gruben som til Statoilstasjonen. 15

16 Figur 8. Mo i Rana - kart over tiltaksområdet. Tiltak i energisektoren Mo Fjernvarme omformer overskuddsvarmen fra industrien til fjernvarme som byens innbyggere, bedrifter og Rana kommune bruker til oppvarming. Overskuddsenergien kommer fra prosessbedrifter i Mo Industripark. Fesil Rana Metall AS står for 95 prosent av denne energien, mens Glencore Manganese Norway AS står for 4 prosent. De resterende 0,9 prosent er spissfyring på ekstra kalde dager med lett fyringsolje. Her omdannes det opp mot 83 GWh årlig, og dette tilsvarer energibehovet til eneboliger. Av de større fjernvarmeanleggene i Norge er det kun Mo Fjernvarme som har overskuddsenergi som sin hovedkilde for varmeproduksjon. Med sin produksjon sparer Mo Fjernvarme naturen for tonn CO2 i 2012, samt 22 tonn NOx og 13 tonn SO2 (Kilde: Mo fjernvarme). Tiltak ved industribedriftene Anbefalingene fra folkehelseinstituttet om å redusere nivået av en rekke tungmetaller i Mo i Rana, er et viktig fokusområde i det videre tiltaksarbeid med å redusere støvet fra industrien. Mye er blitt gjort for å redusere utslipp fra industrien, blant annet strenge rensekrav til store kilder, lokalisering av utslippene. Flere bedrifter har de siste årene fått endret sine utslippstillatelser: Celsa nytt primærrenseanlegg støvrenseanlegg, kvikksølvrenseanlegg 2008 Glencore kvikksølvrenseanlegg 2008 SMA Mineral støvrenseanlegg 2008 Fesil Rana metall fluorutslipp eliminert 2011 Rana Gruber (overrisling, asfaltering ) Eksempler på andre tiltak: effektivisering/optimalisering av industriprosessene, utskifting av ovner, bruk av fjernvarme og tiltak i form av feiing for å redusere vegstøv på industriområdet redusere forurensningen ytterligere. Flere tiltak er blitt gjennomført av industriens bedrifter de siste årene og nye rutiner er innført og satt fokus på. 16

17 Asfaltering innenfor Mo Industripark I Mo Industripark er det stor aktivitet som genererer mye støv. Lagring av råvarer, slaggbehandling, kjøring mv. skaper støv, og ikke minst oppvirvling av det som fra før ligger på bakken. Mo Industripark AS, som drifter områdene i parken, ser gjennom mange års erfaring at det er viktig å unngå store, åpne ubehandlede flater. Disse bør tildekkes, evt. asfalteres. Ved asfaltering kan støvet letter samles opp. Flere bedrifter har planlagt asfaltering av sine områder, og også Mo Industripark har tiltak på dette området. Grøntanlegg? Tiltak veitrafikk Støvreduserende og støvdempende tiltak på veier har fått større betydning innen tiltaksarbeidet de senere år. På dager med overskridelser er det ofte relasjon mellom tidspunkt for stor trafikkmengde og høye konsentrasjoner av svevestøv. Støvreduserende og støvdempende tiltak skal forbedres og kvaliteten av arbeidet som gjennomføres evalueres kontinuerlig. Støvreduserende og støvdempende tiltak på vei Veivasking Formålet med veivasking er å redusere svevestøvet som produseres ved at løs masse fra asfaltslitasje, biler og omgivelsene som blir liggende i veibanen knuses til svevestøv og virvles opp i luften. Tiltaket har derfor virkning på konsentrasjonen av svevestøv (PM10). Veivasking bør kombineres med bruk av magnesiumklorid som støvbindende middel for best mulig resultat. Dette saltet er benyttet som støvbinder for grusveier i 25 år med stor suksess. Tiltaket er mest aktuelt i perioder med lite nedbør, og i slike perioder skal tiltaket utføres minst to ganger i uken for å hindre at svevestøv akkumuleres i og rundt veibanen. Veivasking er aktuelt i områder/veier som er mest utsatt for luftforurensing i form av svevestøv. Det kan også være aktuelt med et mer omfattende program for vaskning uavhengig av værforholdene, for å holde den samlede opplagrede mengden av veistøv nede. Magnesiumklorid (MgCl) Magnesiumklorid benyttes til støvdemping og til støvbinding. Forsøk med bruk av 15 % magnesiumklorid løsning lagt ut som lake i Trondheim har gitt positiv effekt på konsentrasjonen av svevestøv PM10. Tyske forsøk viser at 20 % magnesiumkloridløsning gir best støvdempende effekt. Det er indikasjoner på at effekten av magnesiumklorid er størst på veger med lav hastighet og i kombinasjon med renhold av vegbanen. Magnesiumklorid kan brukes på trafikkerte veier i byen på E6 og FV12. Akutt luftforurensing Det ble på slutten av 2010 gitt lovhjemmel gjennom vegtrafikkloven ( 7.1) til at vegeier (Statens vegvesen og kommunene) kan iverksette midlertidige tiltak for å redusere luftforurensningen i enkelte soner for ulike tidsrom. Da trafikken i Mo i Rana forårsaker mye oppvirvling av støv i perioder er det hensiktsmessig å gjennomføre en rekke tiltak mot akutt forurensning. Tiltak som bør vurderes er hastighetsreduksjon, gjennom en miljøfartsgrense. Miljøfartsgrense innebærer å redusere hastigheten på deler av hovedveiene, på dager med tørt vær og i perioder med fare for høy luftforurensning, for å redusere oppvirvling av veistøv. Det bør tas initiativ til å erstatte skilt med fast hastighetsangivelse med elektroniske skilt på hovedveinettet slik at hastigheten kan endres basert på trafikksituasjonen og forurensningsnivået. Piggdekk En kommune kan ved forskrift innføre gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fastsatt gebyrsone, dersom omfang og utbredelse av miljøproblemer knyttet til piggdekkbruk krever 17

18 det. Piggdekk gir økt slitasje på veibanen og genererer mer veistøv. Omfang og innhold av tiltaket bør utredes i områder der det vil ha størst effekt - langs gjennomfartsårene og langs større veier med mye trafikk. Rana kommune Rana kommune er en stor aktør innen ulike områder som direkte og indirekte påvirker både luftkvaliteten og utslipp av klimagasser. Kommunen har en viktig rolle i å vise vei for mer miljøvennlige løsninger. Ikke bare fordi de har verdi i seg selv, men også fordi kommunen må kunne vise til egne resultater for å framstå troverdig når en politikk utformes medvirkning for andre. Som ansvarlig forurensningsmyndighet og utviklingsaktør, kan Rana kommune også ta på seg rollen å prøve ut nye løsninger og teknologier for å teste ut effekter. Per i dag har Rana kommune ikke utstyr til å håndtere frostfeiing på vinterføre. I perioder med tørre kalde dager registreres høye konsentrasjoner av svevestøv. Rana kommune som vei- og anleggseier er avhengig av utstyr som kan gjennomføre tiltak og strakstiltak i perioder med overskridelser. Luftkvalitet og planlegging Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Kommunen kan gjennom «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging» forebygge negative helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Informasjonstiltak I perioder hvor det er flere overskridelser, er det særlig viktig at de aktuelle aktørene drøfter situasjonen, tiltak og informerer befolkningen. Det er en viktig oppgave å informere innbyggerne for å skape trygghet og tillit til arbeidet med luftkvalitet. Det er viktig for arbeidet og innbyggerne, at vi utfra kunnskap som er produsert og tilgjengelig får skapt et felles og realistisk bilde av utfordringene. Åpenhet er essensielt for arbeidet og Rana s omdømme. Utskifting av gamle ovner Vedfyring bidrar til småpartikulære utslipp på kalde dager. Informasjon om rentbrennende ovner bør være en av kommunens videre oppgaver, slik at innbyggere investerer i ny ovn. Miljødirektoratet har anslått at virkningen av å erstatte gammel med ny vedovn gir 65 prosent reduksjon i utslipp av svevestøv. Videre tiltak tas opp som tema i kommunens klima og energiplanlegging. 18

19 Tiltaksliste Tiltakslisten suppleres etter hvert det kommer nye tiltak eller endringer. Tiltak Ansvarlig Kostnad Kommentar Feiing av veien K/SVV/MIP 950 kr. pr. time 3 Vasking av vei Støvdemping av veibane og veiskulder Holdningsskapende arbeid K/SVV/Industriens bedrifter K/SVV/Industriens bedrifter K/SVV/Industriens bedrifter Finansiering av feiebil K/SVV/Industriens bedrifter 900 kr. pr time Prioritering av intensiv feiing av vei i perioder med overskridelser (vinter-vår, høst-vinter og vinter perioden) Vasking av veier i perioder med mye støv. Gjennomføres i perioder med mye støv. Rettet mot bedring av luftkvaliteten generelt; piggfridekk, sykkel/gå kampanje, varmepumpe, hastighets kampanjer ,- Finansiering av mellomstor feiebil til helårsbruk, spesielt frostfeiing. Isåing/asfaltering av arealer K/SVV/Industriens bedrifter. Redusere støvkildene, hindre støvflukt Hastighetsreduksjon K/SVV Vurderes innført i perioder med overskridelser. Kvalitetssikring av strøsand K/SVV/MIP Vurdere kvaliteten av strøsand som anvendes på veien og gå- og sykkelvei. Piggdekkgebyr K/SVV Kartlegge piggdekk andelen og utrede ordning som kan føre til piggdekkgebyr. 3 Prisen er beregnet av Rana kommune 19

20 Vedlegg 1 Tiltak som gjennomføres el. er gjennomført pr BEDRIFT TILTAK STATUS Celsa Oppgradering av antrasittanlegget Nytt filteranlegg på de 2 lagertankene i Celsa Optimalisere slaggbehandlingen Forstudie gjord men ingen etterfølgende tiltak. Forsøk med vanntåkekanoner planlagt til Celsa Vanning og bruk av klor/kalsium ved skraplagringsområdet Planlagt å sette i drift innendørs skraplager 1:e kvartal Celsa Asfaltering av lagerområde Asfaltering på lagerområde i Harsco Kloring og vanning av arealer som ikke er asfaltert Harsco Vanning og kloring Pågående Mo industripark (Mip) Mip Mip Mip Mip Asfaltering av mindre enkeltområder (Asfaltering av slitedekker kommer i tillegg) Forbedring av feierutiner på veier og plasser, bl.a. gjennom utvidet samarbeide med de øvrige virksomheter. Innleie av ekstra feiebil med mulighet for feiing i frostperioder. Vårrydding med bl.a. døgnkontinuerlig feiing. Målsetning er at tyngdepunktet skal være gjort innen 1. mai Klorkalsium på veier og grøfter der dette er mulig Mip Opparbeiding av nytt område for flytting av slaggbehandling Mip Vanning på enkelte områder Ved behov. Mip Overrisling av ikke benyttet areal i Svortdalen for å forhindre støvflukt Fesil Feiing av uteområder (med vann) annen hver dag i sommerhalvåret Harsco, Deltakelse i feieprogram Glencore, Fesil, Celsa, SMA havna gjort høsten Nylegging 2010: 3.900m2. Nylegging 2011: 9.900m2. Det samarbeides i form av et felles feieprogram. Vårryddingen startet og pågår for fullt.: - 3 stk feiebiler (rengjøring veier og plasser) - gravemaskin m/børste rengjør plenarealer - gravemaskin rensker grøfter og vegskuldrer (lastes opp og kjøres bort med lastebil) Kloring er igangsatt på enkelte områder. Vegskuldrer/grøfter vil bli kloret etter hvert som de er ferdig rensket med gravemaskin. Pågår. Isådd og asfaltert i Mo Handelspark. SMA Mindre lass på biler, Krav om tette Gjennomføres 20

21 SMA SMA SMA Transportsentralen Transportsentralen Glencore kasser, og med oppbygging av karmer Hyppigere kosting / feiing av uteområder Montert vanndyser over innkjøringsband råvarer for å fukte steinen før den siktes ved tørr masse. Redusere høyde på steinrankene. Sørge for å få lasten slik at ingenting "forlater" lasteplan under kjøring. Holde fartsgrensene Vanndysene settes på hvis massene er tørre / tørt vær. Unngår mye støv ved utsikting av subb. Fokus: Diskutert på årsmøte. Gjennomføres Bruk av kjemikalier ved behov på Blir gjort uteområder som ikke er asfaltert Glencore Fange opp støv ved opplasting av metall på bil også innendørs opplasting Blir gjort ved bruk av vannkanon Glencore Forbedre oppsamlingen av støperøyk Gjennomført Glencore Asfaltering foran smelteverket Asfaltering av deler av slagg veien vurderes i 2012 Glencore Øijord & Aanes (Ø&A) Ø&A Rana Gruber (RG) Bruk av slagg med kontrollert fuktighet Rengjøring av areal for slaggbehandling Også med i feieprogrammet over egne arealer, Kloring vanning ved behov, vanningsanlegg på plass I Utvide vanningsanlegget Nytt PLS styrt vanningsanlegg er satt i drift. RG Etablere feieprogram Fast feieprogram, ukentlig feiing. Utføres av Anleggsservice. RG har hatt avtale med lokal bedrift ang. feiing av asfalterte veier/områder i Vika siden vår RG Tildekking av lager som ikke kan vannes Mindre arealer blir tatt sommer 2012? RG har rutiner på det ikke skal lagres i områder som ikke er dekt av overrislingsanlegget. RG Utvide vanningsanlegget RG s overrislingsanlegg ble utvidet i 2011 til også å dekke all lagringsområder av slig. I 2012 er det montert nye dyser i overrislingsanlegget for sikre bedre spredning og unngå lekkasjer (søl på en og samme plass) 21

22 RG Tildekking eller innsåing av ubenytta areal Rydding av uteareal, for bla. sikre orden og renhold. Utstyr dekkes ikke med støv, utstyr lagres i telt, og området kan feies. Uteareal er innsådd. RG Asfaltering av veier med mye trafikk RG har asfaltert store områder, både veier og lagringsområder for å unngå støving. Statens vegvesen (SVV) Rana Kommune (RK) RK RK Kosting/feiing av veger og gang- og sykkelveger etter vinteren for å samle opp strøsand og annet Begrense strøing punktstrøing (bakker, veikryss). Hyppigere feiing og rengjøring av veier i høysesong Hyppigere feiing av sentrumsnære områder og høgtrafikkerte veier Ekstra tidlig feiing. Har endret rutiner slik at vårfeiinga i Mo i Rana prioriteres og er først på lista. Flere feierunder utover sommeren. Høstfeiing er gjennomført i september i forbindelse med asfaltering. 1 stor vannbasert feiebil/sugebil 1 stk. slepefeier 1 Citycat i sentrum, gågata Kost på hjullaster - brukes i fuktig vær. Høstfeiing prioriteres. Feiing er gjennomført i forbindelse med asfaltering. RK Ta tak i støvsituasjonen i Vikaområdet RK har tatt initiativ til møte vedr. støvsituasjonen i Vika. RK koordinerer det videre arbeid og tar kontakt med enkelte bedrifter høsten/vinteren SVV Vårfeiing Vårfeiing prioriteres. Feiing må tilpasses værforholdene SVV Høstfeiing Høstfeiing er prioritert for å fjerne støv RK Starte vårfeiing så tidlig som mulig. Gjennomføring av vårfeiing i samarbeid med de andre aktører (SVV/MIP) prioriteres. Feiing må tilpasses værforholdene RK Høstfeiing er gjennomføres Høstfeiing er prioritert. Gjennomføres og koordineres i samarbeid med SVV og MIP 22

23 Tiltak ved ulike produksjonsbedrifter BEDRIFT TILTAK STATUS CELSA Innkjøp av bedre skrap og bedre rensing av Kjøper ikke inn bedre skrap skrapet for urenheter men kjør mer screening enn tidligere for å få bort urenheter. CELSA Optimalisere avsug. Nye tiltak ved øseovnen Forstudie ikke besluttet. Harsco Knuseanlegget er delvis lukket Rana Metall Redusere diffuse støvutslipp fra produksjonsbygningen Informasjon/kommunikasjon BEDRIFT TILTAK STATUS MIP Koordinering og ledelse av støvgruppe Pågår (industribedriftene) Transportsentralen Dialog med oppdragsgivere omkring støvreduserende tiltak ved oppdrag Litteratur Folkehelseinstituttet, Mo i Rana analyse av svevestøv,2007. (06/ ). Folkehelseinstitutets vurdering av behovet for videre tungmetallovervåkning i Mo i Rana, (09/ ). Hulbekkmo/Hunnes, Kildekarakterisering av utslippspunkter i Mo industripark, 2008, Molab as Hunnes, Eli, Luftovervåking i Rana, årsrapport 2012, Molab as. Hunnes, Eli, Måling av svevestøv på flere lokaliteter i Mo i Rana, 2007, Molab as Hunnes, Eli, Utvidet kjemisk analyse av svevestøv, 2007, Molab as Hunnes, Eli, SEM undersøkelse av støv fra Moheia i 2010, Molab as Tønnesen, Dag, Beregning av svevestøvkonsentrasjoner i Mo i Rana, NILU, 2008 Schwarze, Per, Svevestøvforurensning i Mo i Rana uttalelse om PM2,5,

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2013 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013 Arkiv: K23 Arkivsaksnr: 2014/289-5 Saksbehandler: Allan Berg Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Rana kommune Miljøvernsjefen Vedtatt i kommunestyret 18. november 2008 1. Bakgrunn... 3 1.1. Innhold... 3 1.2. Organisering... 3 2. Kommunens ansvar...

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 Til: Johnny Fløy Kopi til: Mette Pedersen Fra: Terje Farestveit KU FOR VERVET TROMSØ LUFTFORURENSING Kommuneoverlegen

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

LUFTKVALITETEN. i Stavanger

LUFTKVALITETEN. i Stavanger LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport 2013 1 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 4 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet 4 1.3 Helseeffekter

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.11.2013 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.11.2013 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.11.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

Søknad fra Miljøteknikk Terrateam AS om ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - høringsuttalelse fra Rana kommune.

Søknad fra Miljøteknikk Terrateam AS om ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - høringsuttalelse fra Rana kommune. Miljødirektoratet Postboks 5672 7485 TRONDHEIM Mo i Rana, 23.06.2015 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2015/779-11 K23 MILJØ/HSH Søknad fra Miljøteknikk Terrateam AS om ny tillatelse til virksomhet

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy Drammen kommune Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy 2014-03-14 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Grenseverdier og helserisiko 5 2 Tolkning av luftsonekart

Detaljer

Tom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS

Tom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Tom Myran Støvnedfall. FORSET GRUS AS Sluttrapport (prosjektet fortsetter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet 20. august 2015 Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Konsekvensutredning av forskriftsendring - Innskjerping av grenseverdier for svevestøv (PM10 og PM2,5) Hovedbudskap Formålet med

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen

Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen NILU: OR 63/23 NILU: OR 63/23 REFERANSE: O-121 DATO: SEPTEMBER 23 ISBN: 82-425-1493-3 Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 22 Leif Otto Hagen 1 Innhold Side Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger

Detaljer

Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011

Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011 Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011 Oppsummeringsrapport Region øst November 2012 Miljøfartsgrense 1 Forord Vegslitasje og oppvirvling av veistøv er en av de største kildene til svevestøv (PM 10 ) i norske

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03. Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

Svar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)

Svar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Per Kristian Krogstad 77 64 22 25 4.10.2011 2010/2909-24 460 Deres dato Deres ref. 15.9.2011 Generalsekretær Geir Endregard Norges Astma- og Allergiforbund

Detaljer

Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa

Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa NILU: OR 6/2003 NILU: OR 6/2003 REFERANSE: O-102022 DATO: FEBRUAR 2003 ISBN: 82-425-1423-2 Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa 1 Innhold Side Sammendrag...

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler Vegdrift 2014 Teknakonferanse 3. og 4.nov Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler Foto: Carl-Erik Eriksson Miljøenheten - Tore Berg Svevestøv Prinsens gate 6A (ÅDT = 25000) Vintersesongen

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg

Detaljer

Velkommen til beboermøte for Sørenga

Velkommen til beboermøte for Sørenga Velkommen til beboermøte for Sørenga HAV Eiendom Bjørvika Infrastruktur Sørenga Utvikling Hva vil skje på Sørenga fremover? Byggetrinn 5: Innflytting 3. kvartal 2015 Byggetrinn 6: Innflytting 4. kvartal

Detaljer

Transport i by konferanse, 20.09.2005. Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå?

Transport i by konferanse, 20.09.2005. Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå? Transport i by konferanse, 20.09.2005 Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå? Anne Gislerud,, Oslo kommune Lovpålagt reduksjon- gjeldende regelverk

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK Beregnet til Tronrud Engineering AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Mars, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

Detaljer

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR

Detaljer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Miljøenheten Bedre Byluft 12.april 2016 Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Foto: Geir Hageskal Tore Berg, Miljøenheten Trondheim kommune OK 2013-15 2016 Strengere grenseverdier

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2008 Industrien i Grenland 2 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2008, viste 30 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 µg/m 3 pr. døgn) for

Detaljer

Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?

Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Bedre byluft forum seminar, 25. november 2015 Britt Ann K. Høiskar, Dam Vo Thanh,Ingrid Sundvor, Gabriela Sousa Santos, Dag Tønnesen, NILU Innhold Luftsonekart:

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

Fjernvarmeanlegget Harstad. - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger

Fjernvarmeanlegget Harstad. - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger Fjernvarmeanlegget Harstad - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold denne delen 1. Feil gjort av Trondheim Energi: Kommentarer til

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

Eiendomsskatt og næringspolitikk. Skremmende erfaringer fra Rana kommune

Eiendomsskatt og næringspolitikk. Skremmende erfaringer fra Rana kommune Eiendomsskatt og næringspolitikk Skremmende erfaringer fra Rana kommune Foredrag for Ranaregionens Næringsforening 27. november, 2014 Kjell Sletsjøe, CEO Rana Gruber AS 1. Eiendomsskatt verker og bruk

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

LUFTFORURENSNING I OSLO

LUFTFORURENSNING I OSLO LUFTFORURENSNING I OSLO RUNAR OVESEN BYMILJØETATEN MILJØDIVISJONEN 30. MAI 2013 Organisasjonen: En miljøvennlig by Luftmålinger Støyskjerming Dynamisk gatebelysning Piggdekkgebyr Renhold Vårrengjøring

Detaljer

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015 Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen og

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud 14 OPPDRAG Bergen Luftvurdering Bjørnsonsgate 29 OPPDRAGSNUMMER 667421 OPPDRAGSLEDER Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO UTFØRT AV: noragn KONTROLLERT AV: seleax Vurdering av luftkvaliteten

Detaljer

Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1. 2013-10-21 Oppdragsnr.: 5124575

Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1. 2013-10-21 Oppdragsnr.: 5124575 Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1 2013-10-21 Revisjon: J05 J05 2013.10.21 For bruk JNOLS KJB JNOLS J04 2013.06.18 For godkjenning hos oppdragsgiver

Detaljer

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 Ulsberg - Støren - Lokal luftkvalitet OPPDRAGSNUMMER 11927001 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14 LUFTVURDERINGER

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Anmodning om etterlevelse av lovverk for lokal luftkvalitet

Anmodning om etterlevelse av lovverk for lokal luftkvalitet NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26 Tlf: (+47) 23 35 35 35 Faks: (+47) 23 35 35 30 Org nr: 939 634 754 MVA naaf@naaf.no www.naaf.no Kommunestyrerepresentanter

Detaljer

STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS

STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS HØNEFOSS, 14.11.2013 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Arnemannsveien Hønefoss AS planlegger bolig- og forretningsbebyggelse på Øya-området ved Hønefossen. Snøhetta

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-12/13648-33 30353/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 7/13 15.01.2013 Enstemmig Funksjonshemmedes

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1.

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1. Oslo kommune Bymiljøetaten Notat Utarbeidet av: Miljødivisjonen i Bymiljøetaten Dato: 26.11.213 Saksbehandlere: E-post: Christine Oppegaard og Erik Aune christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no erik.aune@bym.oslo.kommune.no

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger Lundbo barnehage, Hamar 23.september 2013 www.vso.is Borgartún 20 +354 585 9000 105 Reykjavík vso@vso.is Lundbo barnehage, Hamar S:\2013\13224\v\Hljóðvist\Greinargerð\13224_130228_Greinargerd-NO.docx Agust

Detaljer

Grenseverdier og nasjonale mål

Grenseverdier og nasjonale mål Grenseverdier og nasjonale mål Bakgrunn for prosjektet Behov for å iverksette flere og kraftigere tiltak for å redusere helsebelastningen forårsaket av luftforurensning Strengere grenseverdier vil gi insentiver

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland Customer: Date: Cowi.. Reference: Author: DOC-P-A- Marius Flatin, Project Engineer purenviro.com Title: Beregning av skorstein elektrosentral Flesland keywords: Utslipp, spredningsberegninger, Aermod Summary:

Detaljer

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Miljøvernavdelingen Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Helene Mathisen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Hvorfor bryr vi oss med det? Støv

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Side 1 av 5 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer