Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Transkript

1 Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Resultatvurdering av forrige planperiode - oppsummering 6 2 UTVIKLINGSTREKK Trender Aktivitetsarenaer Aktivitet 19 3 FØRINGER 21 4 UTFORDRINGER OG MULIGHETER Utfordringer og muligheter for aktivitetsarenaer Utfordringer og muligheter for aktivitet 29 5 MÅL OG STRATEGIER Strategier for gode aktivitetsarenaer Strategier for økt aktivitet 43 6 HANDLINGSPLAN Plan for aktivitetsarenaer (anleggsplan) Plan for aktivitet 58 REFERANSER 61 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

3 Foto: Nils J. Maudal 1 INNLEDNING Temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv bygger på den vedtatte bystrategien mot 2036 «Byvekst med kvalitet, større smartere sunnere». Planen rulleres normalt hvert fjerde år og skal gi retning for kommunens arbeid innenfor fagfeltet samt beskrive de spesifikke mål, ambisjonsnivå og tiltak som prioriteres i perioden. Rammene for arbeidet med denne rulleringen ble stadfestet i bystyrekomite for kultur, idrett og byliv i mars Med bakgrunn i forrige temaplans grundige prosess er det ved denne rulleringen kun gjort enkle tilpasninger i gjeldende strategier, mens tiltak og målsettinger er forsøkt konkretisert og spisset for å sikre innbyggerne gode muligheter til å være fysisk aktive hele livet. Planen legger opp til en videreutvikling av kommunens engasjement innenfor tilrettelegging for økt aktivitet og en tilpasset anleggsutvikling. Det er tatt spesielt hensyn til innspill fra de frivillige aktørene innenfor idrett og friluftsliv, og andre. Temaplanens tilhørende økonomiske rammer fastsettes hvert år gjennom økonomiplanprosessen. Iverksettelse og styring av konkrete tiltak vil bli ivaretatt i årlige virksomhetsplaner for de berørte virksomheter og foretak. 4 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

4 1.1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLANPERIODE Resultatvurderingen av forrige planperiode er gjort noe kortere enn normalt, da rullering av planperioden er fremskyndet med et år. Tiltak og resultater er vurdert i kategoriene strategisk nivå, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Strategisk nivå Målene i temaplanen ble til parallelt med bystrategien mot De valgte strategiene for måloppnåelse ble derfor presise og spesifikke for sine hovedområder. Rådmannen er av den oppfatning at gjennomførte tiltak i forrige planperiode har gitt god måloppnåelse, og at strategiene i hovedsak bør videreføres. Fysisk aktivitet Strategien med tilrettelegging for egenorganisert aktivitet i nær tilknytning til der folk bor, har kommet til syne igjennom oppgraderte og nye nærmiljøanlegg ved Brandenga skole, Aronsløkka skole, Vestbygda skole, Gulskogen skole, Danvik skole og Åssiden skole. I Drammen park er det planlagt ny utvidelse av aktivitetsområdet mot vest. I elveparken er det etablert en trimløype gjennom offentlig/ privat/frivillig samarbeid mellom Drammen Idrettsråd (DIR), Sparebanken Øst og Drammen kommune. Den økonomiske støtteordningen Målrettet økonomisk satsning (MØS) er videreført i perioden og har vært katalysator for det samarbeidsmønsteret som nå er etablert mellom kommunen og det frivillige. Idrettens arbeid med «Inkludering IL» og DNT Drammen og omegns arbeid med «Aktiv i friluft» er godt etablert i perioden. Ung leder er videreført som et kurs for engasjert ungdom som vil bidra i frivillige organisasjoner. Der bygges det kompetanse og nettverk på tvers av interesser. Brukerundersøkelsene som er gjennomført i perioden, viser at innbyggerne er fornøyd med parkanleggene i byen, og at nye nærmiljøanlegg benyttes i større grad enn før. Idrett Den prioriterte anleggsplanen for perioden inneholder tre flerbrukshaller (Brandenga, Fjell og Øren) og et erstatningsanlegg for friidrett (Berskog). Flerbrukshall på Øren er under bygging, og planleggingen av Brandenga og Fjell er godt i gang. Reguleringsplan for Marienlyst vil danne grunnlag for videre arbeid med friidrettsanlegg på Berskog. Det er utredet forskjellige alternativer for etablering av erstatningsanlegg på Berskog i samsvar med mulig utbygging av travbaneområdet. Kunstgress/kunstisbane på Konnerud er realisert i perioden og vil bli ferdigstilt oktober Alle nærmiljøanleggene som var planlagt bygget/rehabilitert i perioden, er gjennomført (Brandenga, Aronsløkka, Vestbygda, Gulskogen, Danvik og Åssiden skoler, samt «Dumpa» gjennom Fjell 2020). Rehabiliteringer som er gjennomført i perioden: Marienlyst kunstgress/kunstisbane har fått nytt kunstgress. Brakerøyabanen er omgjort fra grus til kunstgressbane (gjenbruk fra Gamle gress). Fjellbanen har fått nytt kunstgress i I har Drammen sendt inn 57 nye spillemiddelsøknader, hvorav 29 er nærmiljøanlegg og 28 ordinære anlegg. 15 av søknadene er fra lag og foreninger. Av ordinære anlegg er det anlegg for fotball, is og ski, hall, o-kart, belysning og turveier, klubbhus og sanitæranlegg. Det er i perioden gjennomført en tilpasning av hallrefusjonsordningen som medførte at lag som eier egne haller, får tilskudd i stedet for refusjon. Denne omleggingen er blitt godt mottatt av idrettslagene. Brukerundersøkelser med spørsmål om bruk av idrettsanlegg viser at brukerne er tilfreds med de anlegg som finnes, men at det er ønskelig med økt kapasitet i ukedagene (særlig på innendørsanlegg). Friluftsliv I perioden er det startet en offensiv oppgradering av stier og løypenett for å møte nye klimatiske forhold, spesielt vinterstid. Det er kommet to nye friluftsparker i perioden, Blektjern og Hamborgstrømskogen. Begge er tiltenkt viktige roller som lærings- og opplevelsesarenaer for barn og unge, og som arenaer for inkludering. Det pågående skilt- og merkeprosjektet har gjort friluftstilbudet mer kjent og tilgjengelig. I friluftslivets år 2015 ble det lagt til rette for bred deltakelse i friluftslivet med en egen friluftsstafett hvor det var ca registrerte deltakere. Foto: Drammen kommune Brukerundersøkelser viser at brukerne er veldig fornøyde med tilretteleggingen av friluftsområdene rundt byen både sommer og vinter. Aktivitetstall fra utfartsparkeringene viser en stadig større bruk av skiløyper og friluftsområder, men med noe variasjon, som kan forklares med vær- og føreforhold. 6 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

5 Foto: Oddleiv Apneseth 2 UTVIKLINGSTREKK Kapittelet oppsummerer den kunnskapen som er innhentet i forbindelse med tidligere rullering av planen. I tillegg er det supplert med kunnskap og trender som har tilkommet i gjeldende planperiode. Sammenfatningen er gjort med ståsted lokalt i Drammen, og det er dratt paralleller mellom Drammen og nasjonal forskning. Siden tidligere rulleringer er kommunereformen satt på dagsorden, og det jobbes aktivt med fremtidens kommunestruktur i regionen. En ny kommunestruktur vil gi både muligheter og utfordringer for tjenestetilbudet innenfor dette planverket. Drammen kommunes egen digitaliseringsstrategi er vedtatt i forrige planperiode. Strategien vil gi drahjelp i arbeidet med å modernisere tjenestetilbudet, og dette vil potensielt forenkle brukernes hverdag. Inn mot denne planperioden har Buskerud Idrettskrets jobbet for at Drammen skal få en sentral rolle ved etableringen av Olympiatoppen Sør-øst. Ved planlagt oppstart vil avdelingslederen plasseres på Marienlyst, som også blir et faglig tyngdepunkt for nettverksorganisasjonen. Drammensskolen har i forrige planperiode lagt opp til en hverdag hvor alle skoleelever skal ha én times fysisk aktivitet hver dag i løpet av skoledagen. Barnehage, skole, senter for oppvekst og introduksjonssenteret har vedtatt «læringsløp Drammen», som skal bidra til å utvikle barns fulle potensial fra de er 0 til18 år. Det er i denne sammenheng inngått samarbeidsavtaler mellom enkelte skoler og idrettslag for å bidra til at dette målet blir nådd. 8 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

6 2.1 TRENDER Det er trendy å være i aktivitet, og vi skal gjerne fortelle hverandre om det på sosiale medier. Samtidig øker ulikhetene i aktivitetsnivå. Med bakgrunn i datafangst kan det hevdes at aktivitetsnivået i befolkningen går nedover (Departementene, 2005). Det er gjort funn som tilsier at vi blir mer stillesittende, og at redusert hverdagsaktivitet som for eksempel å bruke kroppen som fremkomstmiddel, er en av hovedårsakene til lavere aktivitetsnivå (Breivik m.fl., 2011). Bildet må derimot nyanseres noe når vi samtidig ser at trening på fritiden er økende blant den aktive delen av befolkningen. Dette indikerer en polariseringstendens der de aktive stadig blir mer aktive, og de inaktive blir mer passive. Dette bildet forsterkes ytterligere av den massive tilretteleggingen for skjermaktiviteter. Nye spill som pokemon-go stimulerer til aktivitet ute i friluft og viser en ny trend på spillfronten. Helsedirektoratet anbefaler 30 minutter moderat fysisk aktivitet for voksne og 60 minutter moderat fysisk aktivitet for barn per dag. Blant seksåringer (jenter) er det bare 13 % som tilfredsstiller dette kravet, og inaktiviteten øker med alderen. Hele 57 % av jenter på 15 år er aktive mindre enn en time om dagen. Tilsvarende tall for gutter på 15 år er 42 % (Helsedirektoratet, 2012). For å nå målet om fysisk aktive med god helse i befolkningen i 2036 bør oppmerksomheten være rettet mot de poten sielt aktive i befolkningen. Undersøkelser gjort på nasjonalt nivå viser at kun 17 % av den voksne delen av befolkningen oppfyller kravet om 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag. 69 % av befolkningen driver trening eller mosjon minst hver 14. dag, og 76 % oppgir at de kunne tenke seg å drive regelmessig med fysisk aktivitet (Ommundsen og Aadland, 2009). Figuren på neste side gir indikasjoner på hvilke strategier og målgrupper som bør få oppmerksomhet hvis målet om god helse blant hele befolkningen i 2036 skal nås. Det er blant de passive og de inaktive at helseeffekten vil være størst hvis vi lykkes med tiltaks- og aktiviseringsstrategien. De mest effektive tiltakene vil da resultere i at de potensielt aktive beveger seg mot høyre på grafen på neste side. 10 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

7 Oppfyller anbefalingene 17% Oppfyller ikke 83% Potensielt aktiv 23% Aktiv i dag 69% Ikke potensielt aktiv 8% Det antas at Drammen er sammenlignbart med resten av landet i disse undersøkelsene. Med bakgrunn i ovennevnte statistikk avdekkes det et stort potensial for å øke aktiviteten i befolkningen. Det er med andre ord, og som diagrammene til venstre viser (Ommundsen og Aadland, 2009), en stor andel potensielt aktive som ønsker å begynne med regelmessig mosjon. Lykkes vi med å aktivisere de potensielt aktive, kan dette gi stor folkehelsegevinst (stor kost/nytte-verdi) for befolkningen i Drammen. minutter Andelen som oppfyller helsemyndhetenes anbefaling av den voksne befolkningen i Norge. Kilde: Ommundsen & Aadland, 2009 stor helseeffekt Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 passive inaktive aktive idrett aktivitetsnivå idrett mosjon hverdagsaktivitet Forskningen viser at aktivitetsnivået varierer gjennom livsløpet (Breivik mfl., 2011). Det er også påvist at inaktivitet har sammenheng med sosiokulturelle og sosioøkonomiske faktorer. En tidligere plan ( ) har rettet oppmerksomhet mot grupper i befolkningen som statistisk er mindre aktive enn andre. Det er både aktive og potensielt aktive i alle deler av befolkningen. Det er enkelte barrierer for deltagelse i fysisk aktivitet, og disse trenger bevisste tilpasninger. Enkelte potensielt aktive kan trenge hjelp til å finne en aktivitet de mestrer og kan trives med. I inneværende planperiode har andelen av befolkningen med annen etnisk bakgrunn økt og er nå på over 25 %. Tilrettelegging for aktivitet må gjenspeile denne fordelingen. Bevissthet og kunnskap om hvem som er potensielt aktive innenfor denne gruppen, og hvordan vi når dem, er viktig. Det oppgis at mangel på tid er hovedårsaken til at vi ikke er mer fysisk aktive (Ommundsen og Aadland, 2009). Mangel på informasjon og sosialt nettverk i aktivitetsmiljøene er også store barrierer uavhengig av befolkningsgrupper. Når det gjelder motivasjon, er overskudd den viktigste faktoren for å være fysisk aktiv (Ommundsen og Aadland, 2009, Breivik m.fl., 2011). For Drammensere er det viktig å forebygge helseplager. I en undersøkelse gjennomført på 10. klassetrinn her i Drammen viser det seg at selvtillit er viktigst for motivasjonen. Dette gjenspeiles i valg av aktiviteter, der styrketrening er mest utbredt blant tiendeklassinger (Drammen kommune, 2012). Illustrasjonen viser polariseringstendens mellom inaktive og aktive Kilde: Drammen kommune 12 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

8 2.2 AKTIVITETSARENAER Fotballanlegg (bane/hall) Gymsal i skole Idrettshall/flerbrukshall Lysløype Vekt-/styrketreningsrom Park- og grøntområde i tettsted/by Svømmehall/basseng Privat helsestudio/treningssenter Større utmarksarealer Turstier/turløyper % Prosent av befolkningen over 15 år som år trener en eller flere ganger i uka år år år 60 - år Hvordan bruker ulike aldersgrupper idrettsanleggene? Kilde: Breivik m.fl., 2011 Drammen er i vekst, og områder vil fortettes og utvikles videre (eksempler er Sundland, Gulskogen, og Åssiden). Drammen kan deles i åtte bydeler med ulike egenskaper og ulikt innhold. I kunnskapsgrunnlaget er det utarbeidet kart over bydelene med anleggsstatus, innspill fra det frivillige på behov samt en vurdering av potensialet i området. For denne perioden vil det utarbeides digitale oversikter over bydelene med tilbud og muligheter. Urbanisering og fortetting av dalbunnen i Drammen fører til et stadig økende press på arealer som i dag benyttes til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Tilgjengelighet til arenaer i nærmiljøet har påvirkning på aktivitetsnivået. Småbarn har en aksjonsradius på ca. 50 m, ungdom 1000 m, eldre 300 m og barn i følge med voksen 400 m (Departementene, 2005). Flere mennesker bosatt i sentrum gir økt transportbehov. For å bidra til økt aktivitet er det behov for trygge adkomster og sammenhengende gangforbindelser som gjør alternativene til bil mer attraktive. Små oppholdsarenaer langs gangforbindelser øker attraksjonsverdien og bidrar til at lokale aktivitetsarenaer kommer nærmere der folk bor. I Drammen har vi 367 registrerte små og store anlegg som er tilrettelagt for aktivitet (kommunale og private). Disse krever vedlikehold og etter hvert rehabilitering for å innby til aktivitet. Idrettshaller og gymsaler er de anleggene barn og unge benytter seg av i størst grad (Breivik mfl., 2011). Når det gjelder voksne og eldre, er det turstier som benyttes mest. Dekningsgraden for store idrettsanlegg per innbygger i Drammen har vært stabil og er lavere enn landsgjennomsnittet den siste perioden (Norges idrettsforbund, 2012). Idretten i Drammen har spilt inn anleggsbehov for flere særanlegg i tillegg til generelt mer hallkapasitet. Idretten har i medvirkningsprosessen og tidligere pekt på muligheten for offentlig frivillig-samarbeid om investeringer i nyanlegg (OFS). Enkelte idrettslag som eier og drifter egne, større anlegg, har erfaringsmessig hatt økonomiske utfordringer knyttet til driften. Norges Fotballforbund har utarbeidet en statusrapport på fotballbaner i Drammen. Den vil være med å danne grunnlag for videre prioritering av utvikling og rehabilitering av anlegg i fremtiden. Tabellen til venstre viser prosentandel som har benyttet et gitt anlegg en eller fere ganger i uken fordelt på aldersgrupper (nasjonalt nivå). 14 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

9 Det jobbes allerede i dag systematisk med oppgradering av nærmiljøanleggene i tilknytning til skolene. I bystrategien er det en vedtatt strategi under både «gode nærmiljøer» og «grunnskolen» om skolen skal være arena for aktivitet. Alle nærmiljøanleggene ved ungdomsskolene har blitt fornyet i forrige periode. Det er en uttalt strategi for Drammen kommune at når eksisterende gymsaler ved skoler må oppgraderes grunnet elevtallsvekst, skal det bygges flerbrukshaller i håndballbanestørrelse som idretten kan benytte på kveldstid. Dette gir en mer effektiv utnyttelse av anleggene gjennom hele døgnet. Egenorganisert aktivitet utøves stadig i nye former. Det er viktig å balansere mellom definert bruk og fleksibilitet for å invitere flest mulig inn på de åpne aktivitetsarenaene. Det er erfart at brukere kjører / blir kjørt til attraktive anlegg lokalisert utenfor sitt område i stedet for å benytte seg av løkkene i nærområdet. Lekeplassen i Drammen park er et eksempel på dette. Drammen har store skogsarealer med tur- og skiløyper på begge sider av byen. Det urbane friluftslivet er stadig mer populært, og tilrettelegging av bynært friluftsliv har effekt på folkehelsa og positiv innvirkning på klima og miljø. Det jobbes med å få innbyggerne til å bruke fritiden i marka der de bor, og å tilrettelegge for fysisk sammenheng mellom by og natur. Skilting og markedsføring av eksisterende friluftstilbud bidrar til at flere inspireres til aktivitet. Friluftsorganisasjonene og eldrerådet med flere påpeker viktigheten av gode turveier på vinterstid. Friluftslivet har blitt mer mangfoldig og omfatter alt fra det tradisjonelle friluftslivet til det moderne og ekstreme friluftslivet. Trenden tyder på at vi bruker aktivitetsformer til å bygge identitet, og at vi i mye større grad er individualister og benytter oss av ulike aktivitetsformer i kortere perioder. 16 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

10 2.3 AKTIVITET Fysisk aktivitet i skolen, barnehagen og SFO blir vektlagt i stadig økende grad. Dette henger sammen med forskning som viser sammenheng mellom gode prestasjoner i skolen og graden av fysisk aktivitet blant barn og unge (Fisker, 2009). Det legges nå opp til mer aktivitet i løpet av barns hverdag i kommunale institusjoner. Skolen er en arena der alle kan nås, og er derfor meget viktig i folkehelsearbeidet. Positive opplevelser og gode vaner som barn kan ha betydning for aktivitetsnivået senere i livet. Mestringsfølelse i aktivitetsarenaer kan ha overføringsverdi og positiv innvirkning på andre områder. Gode opplevelser og kunnskap om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv kan gi grunnlag for barnas aktivitetsvaner videre i livet og motvirke senere inaktivitet. Som motpol kan inaktivitet føre til livsstilsproblemer og uønskede helseeffekter hos enkeltindivider som samfunnet må korrigere på et senere tidspunkt. Det kan stilles spørsmål ved om slik «behandling av symptomer» koster samfunnet mer enn forebygging som satser på bedre helse. Drammen ligger over landsgjennomsnittet på ulike livstilssykdommer, sykefravær og antall arbeidsledige. Fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på helsen. Andelen eldre øker, og fysisk aktivitet kan bidra til en økt livskvalitet også i dette stadiet av livsløpet. Frivilligheten er en stor bidragsyter til aktivitetsskaping i samfunnet. Aktiviteten i idretten i Drammen har de siste årene vært stabil, med ca klubber med til sammen ca medlemmer. I tillegg er det ca medlemmer i bedriftsidretten. DNT Drammen og omegn har hatt en økning de siste ni årene. De har nå ca medlemmer og rekrutterer fra hele regionen. Blant byens ti treningssentre er det ca medlemmer. I Drammen er det også mange små og store arrangement for både bredde og topp som skaper aktivitet. Antall aktivitetstilbud øker, og konkurransen mellom tilbudene blir større. Idretten har sett et stadig større markedspotensiale, og stadig flere idrettslag dreier mot en profesjonalisering av egen drift og nye samarbeidsformer med andre aktører. Egne idrettsfritidsordninger er et eksempel på nye samarbeidsformer mellom skole og idrett som bidrar til økt aktivitet blant barn. Et vellykket eksempel på at idretten selv tilbyr egne idrettsfritidsordninger, er tilbudet på Øren i regi av Drammen Ballklubb (DBK). Aktivitetstiltak generelt bidrar til tilhørighet, samhold og stolthet for innbyggerne i Drammen. Effekten av et økende aktivitetsnivå og engasjement rundt aktivitetstilbudene kan være samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte utgifter til korrigerende helsetiltak. Toppidrett er for mange en viktig motivasjonskilde til aktivitet, og mange har forbilder fra toppidretten som bidrar til at man enten starter med aktivitet eller forblir i en aktivitet man har vært inne i. Drammen kommune har hatt et bevisst forhold til toppidrett som et ledd i merkevarebyggingen for Drammen. Klubber som Strømsgodset Idrettsforening (SIF), Drammen Håndballklubb (DHK) og Glassverket Idrettsforening (GIF) bidrar til det kulturelle mangfoldet i bybildet og er med å skape stolthet for byen. 18 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

11 Foto: Oddleiv Apneseth 3 FØRINGER Bystyrets vedtak om ny bystrategi av 18. juni 2013 i sak 73/13 gir følgende mål og strategier innenfor fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Se egen figur på neste side. Temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv består av operasjonalisering av strategier for en fireårsperiode, samt tiltaksplaner for arenaer og aktivitet. Gjennomføring av tiltak synliggjøres i Drammen kommunes økonomiplan. 20 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

12 3.1 NYE NASJONALE FØRINGER FRA FORRIGE PLAN KOMMUNEPLAN - BYSTRATEGI VISJON Kunnskapsgrunnlag Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Folkehelseloven (2014) Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen mestring og muligheter Idrettspolitisk dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv natur som kilde til helse og livskvalitet Strategi Buskerud fylkeskommune for idrett og friluftsliv i Buskerud (2014) Buskerudidrettens strategiplan Statlig idrettspolitikk i en ny tid «Fjørtoftrapporten» IDRETT (bredde og topp) Strategi Aktivitet Strategi Aktivitetsarena Strategi Aktivitet FRILUFTSLIV Strategi Aktivitetsarena REKRUTTERING TIL AKTIVITET Strategi Aktivitet Strategi Aktivitetsarena 3.2 GJELDENDE LOKALE FØRINGER Bystrategien: Drammen 2036 Kunnskapsgrunnlag Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Temaplan for hele, sosial omsorg høringsutkast Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Drammen Plan for Den kulturelle skolesekken (DKS) Plan for overgang barnehage/skole Levekårsplan (presentasjon) Levekårsplan Frivillighetspolitisk plattform Digitaliseringsstrategi Fjell 2020 Skole kompetanseplanen «læringsløp Drammen» Ordinære anlegg Nærmiljø/ Friluftsliv Prioriteringsliste for kommunale aktivitetsarenaer Rehab. av anlegg Aktivitetsskapning Aktivitetstiltak/ MØS Andre aktivitets/ anleggstiltak 3.3 ØKONOMIPLAN Løft for fysisk aktivitet 440 millioner til idrett, aktivitet, park, natur og friluftsliv Bystyrets vedtatte idrettsløft vil bli gjennomført i økonomiplanperioden. Store investeringer er ny kunstis/kunstgressbane på Øren, flerbrukshaller ved Brandengen, Øren og Fjell skoler, fotballhall, aktivitetsområde for ungdom ved Drammen park, nærmiljøanlegg og bedre tilrettelegging av turveier og skiløyper. Totalt planlegges det å investere 350 millioner kroner i idrettsanlegg og 90 millioner kroner i anlegg og områder for park, natur og friluftsliv i perioden. Investeringene er en oppfølging av den helhetlige strategien om å bedre folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet for alle grupper ved å tilgjengeliggjøre stadig flere aktivitetsarenaer. ØKONOMIPLAN Kobling mellom bystrategi og dette plandokumentet inkludert kobling til handlingsplan og økonomiske prioriteringer i økonomiplanarbeidet 22 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

13 Foto: Oddleiv Apneseth 4 UTFORDRINGER OG MULIGHETER Det langsiktige målet i bystrategien om at Drammens innbyggere skal være aktive og være ved god helse legges til grunn for videre strategiarbeid. Alle innbyggerne skal gis gode muligheter til å utøve fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv hele livet. Dette krever en tilpasset strategi med målrettede tiltak. Det er utfordrende å få alle drammensere til å være fysisk aktive på en slik måte at de trives og har god helse. Drammen kommune ser muligheter i å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet særlig for barn og unge. 24 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

14 4.1 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITETSARENAER Konkrete utfordringer for den videre strategien vil være å sikre arealer som kan benyttes til både organisert og egenorganisert aktivitet. Dette gjelder både ivaretakelse av de arealer som i dag benyttes til dette formålet, samt å sikre tilstrekkelig og riktig lokaliserte arealer for nye arenaer. Bruken av bynære områder må håndteres på en gjennomtenkt måte med tanke på befolkningsvekst og tilhørende fortetting. Drammen skal kunne tilby den organiserte idretten et godt tilbud som er tilpasset sammensetningen i befolkningen. Dette er vesentlig fordi breddeidretten bidrar til innlæring av aktivitet særlig hos barn og unge. Det er i dag en relativt lav anleggsdekning per innbygger i Drammen sammenliknet med andre store bykommuner. Tilrettelegging for både topp- og breddeaktivitet, organisert og egenorganisert, og et stort mangfold av behov i de ulike anleggene er en utfordring. De fleste friluftsarenaer oppfattes som en naturlig del av nærmiljøet og den bynære marka. Noen former for friluftsliv krever derimot store inngrep i naturen, og det blir viktig å ivareta naturvern på den ene siden og ny tilrettelegging for allsidighet og økt bruk på den andre siden. Kunnskap om barrierer og motivasjonsfaktorer i enkelte grupper er viktig for tilrettelegging av aktivitet. Ved å ha fokus på de potensielt aktive kan vi bidra til å redusere polariseringen og oppnå større folkehelseeffekter, samt nå målet om god helse hos alle i befolkningen. Drammen kommune har gjennom sin omfattende tjenesteproduksjon muligheter til å søke synergieffekter mellom utvikling av bygg og tilrettelegging for idrettsanlegg. Muligheter for flerbruk og et mangfoldig aktivitetstilbud, samt estetikk, renhold, belysning og ev. åpningstider og bemanning har betydning for kvaliteten og bruken av anleggene. Idretten selv spiller inn at utvidede åpningstider i hallene i helger, særlig i Drammenshallen, vil øke mulighetene for aktivitet i byen. I løpet av de siste årene har det kommet ny teknologi på markedet som kan benyttes ved turgåing og eksempelvis sykling i naturen. Mange av disse har allerede blitt populære å bruke. Noen eksempler på slike er turregistreringen «TellTur», el-sykkel, fatbike, Pokémon Go og QR-koder. Virkemidlene kan gjøre det enklere å forberede seg til tur og bidra til å øke interessen for friluftsliv, spesielt blant nye brukergrupper og potensielt aktive. Drammen kommunes friluftslivsområder vil innen utgangen av 2017 kartlegges og verdsettes. Arbeidet er knyttet opp mot det nasjonale målet i den statlige friluftslivspolitikken om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers. Formålet med kartleggingen er å øke kunnskapsgrunnlaget om arealenes friluftsverdi. Den kartbaserte dokumentasjonen vil være nyttig for å kunne ivareta et bredt spekter av områder med ulike kvaliteter, som gir befolkningen muligheter til å utøve friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. 26 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

15 Sammenheng mellom friluftsarenaene og tilgangen til dem er avgjørende for hvor mye de blir brukt. Å bo i områder med gode aktivitetsarenaer er attraktivt og bidrar til økt livskvalitet. Det er ulikheter i levekår mellom bydelene, og ivaretakelse av arealer for aktivitet kan bidra til å utjevne slike ulikheter. Både friluftslivet og idretten har selv foreslått samarbeidsløsninger med Drammen kommune for å få realisert anlegg. Denne modellen er av idretten kalt offentlig frivillig-samarbeid (OFS). Denne temaplanen vil derfor legge til rette for optimale samarbeidsformer for planlegging, bygging og drift av fremtidige idrettsanlegg. 4.2 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITET Forskningen på samfunnsutviklingen som er vist i kunnskapsgrunnlaget til denne planen, viser at det er for stor grad av inaktivitet i deler av befolkningen. En fortsatt polarisering av aktivitetsnivået i befolkningen kan bidra til at terskelen for å bli mer aktiv blir høyere. Det å være bevisst i virkemiddelbruken for å tilrettelegge for nye brukere i aktivitetsarenaene og samtidig ivareta de som allerede er aktive, er en utfordring for Drammen kommune. Det gledelige er at undersøkelser (Ommundsen og Aadland, 2009) viser at viljen til å bli mer aktiv er stor, og dette tyder på at det er mulig å få flere aktive drammensere. Det å ha de som i dag er potensielt aktive som hovedmålgruppe, er derfor viktig for arbeidet videre. I tillegg viser undersøkelser at aktivitetsvaner varierer gjennom livsløpet, og det er viktig å gi befolkningen muligheter for aktivitet i alle faser av livet. Særlig viktig er det å gi barn og unge mulighetene til å lære seg gode aktivitetsvaner som de da tar med seg senere i livet. Økt kjøpekraft blant en del av befolkningen fører til at de private aktivitetstilbudene dreier mer mot de som kan betale for å utøve sin aktivitet. Et økende antall av befolkningen i Drammen er under fattigdomsgrensen (Asplan Viak, 2011) og har behov for tilbud uten store økonomiske barrierer (terskelproblematikk). Det å redusere ulikhetene i det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er en utfordring i seg selv. For å skape, opprettholde og utvikle aktivitet trengs det gode aktivitetsledere. Mennesker med kompetanse på hva som trengs for å gi et tilbud som er attraktivt for både de potensielt aktive og de aktive til å delta på. Det er de frivillige som i hovedsak besitter kapasitet og kompetansen innenfor dette i dag. Eksempler på slik kapasitet og kompetanse internt i Drammen kommune er eksempelvis gymlærere, fysioterapeuter og aktivitetsleder i virksomhet kultur. 28 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

16 Det sosiale miljøet og opplevelsen i anleggene er avgjørende for trivsel og at brukere fortsetter med aktivitetene. Inkludering, samt normer og regler, har betydning for å ivareta brukere. Særlig i de åpne anleggene har normer og uskrevne regler betydning for følelsen av tilhørighet og trivselsopplevelsen for den enkelte. Kunnskap om hvor man kan drive fysisk aktivitet, og hvilke variasjonsmuligheter anleggene har, kan bidra til å rekruttere nye brukere. Den sosiale statusen og strukturen på tilbudene har betydning for attraktiviteten. Det er i dag et allsidig tilbud av aktiviteter som tilbys befolkningen i Drammen. Det er i liten grad noen effektiv samlet fremstilling av alle aktivitetstilbud eller noen elektronisk informasjonsplattform som viser det totale tilbudet. I vår egen kommunale tjenesteproduksjon er det i dag stort potensial for bedre informasjonsutveksling på tvers av sektorene. Et eksempel på informasjon til innbyggere i dag er mosjonskatalogen (trykt katalog) som sammenstiller tiltak i regi av kommunale aktører, tiltak i samarbeid med frivillige aktører og tiltak drevet av det frivillige. En fortsatt satsning på utvikling av nærmiljøet rundt skolene kan være med å skape gode relasjoner i nærmiljøet og bidra til mer aktivitet. Det er allerede gjort positive erfaringer med forskjellige fritidsordninger i nær tilknytning til skolene. Idrettslag ønsker i stadig større grad å gi aktivitetstilbud på dagtid. Idrett og skole bør i slike tilfeller finne hensiktsmessige samarbeidsmodeller der det ligger til rette for det. Det er i hovedsak tre ulike varianter: idrettstilbud som et integrert tilbud i SFO, som et substitutt til SFO en eller flere dager i uka, og IFO som et selvstendig alternativt tilbud til SFO. For å få ut potensialet i aktivitetslederkompetansen som det frivillige besitter, er det viktig med gode samarbeidsmodeller og forutsigbare rammevilkår. Dette har vært utprøvd gjennom en av strategiene i gjeldende plan: «Drammen kommune skal igjennom målrettet økonomisk satsning (MØS) bidra til at barn og unge med ulik kulturell bakgrunn møtes til fysisk og idrettslig aktivitet». Strategien har resultert i økonomisk støtte til tiltak som inkludering idrettslag og aktiv i friluft. Dette er tiltak hvor hovedmålet er å skape aktivitet. Drammen kommune har et potensial i egen organisasjon for å kunne optimalisere ressursbruken og stimulere flere til aktivitet. I en stor organisasjon som Drammen kommune er det i så måte vesentlig med samarbeid på tvers av sektorene og kjennskap til hverandres tilbud. Dette krever arenaer for samhandling og felles koordinering, samt utvikling av effektive verktøy for å informere om aktuelle tilbud i nærmiljøet. Buskerud Idrettskrets har en visjon som skal gi energi og retning for alle som jobber i og for idretten «Idrettsglede for alle». Bakgrunnen for visjonen er at samspillet i norsk idrett ofte blir presentert som en trekant (se figur), ungdomsfrafallet og spissen i toppen står for de få som utgjør eliteidretten. Firkanten som er plassert foran trekanten, representerer skolen, i det minste grunnskolen, og favner alle norske barn. Grunnen til dette er at det i Drammen er vedtatt at alle elevene ved skolene skal ha 60 minutters daglig fysisk aktivitet. For å realisere visjonen er det viktig at det etableres bærekraftige modeller for et samarbeid mellom det offentlige og idretten. 30 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

17 TRENDER MULIGHETER UTFORDRINGER Vekst og kommunesammenslåing (samfunn) Bruke nærmiljøet som arena for aktivitet for å skape tilhørighet og relasjoner i nærheten av der folk bor. Stort, uoversiktlig og lite eierskap til utviklingen. Kan bli store avstander mellom folk og anlegg. Større behov for koordinering av informasjon. Modernisering og digitalisering (samfunn) Økt andel med annen etnisk bakgrunn (samfunn) Ny kunnskap og teknologi og større mulighet for at flere kan være aktive. Mange hjelpemidler og motivasjonsfaktorer som bidrar til enklere måloppnåelse. Tilpassing av anlegg og aktiviteter gir økt mangfold av muligheter for fysisk aktivitet. Nye måter å bruke park og friluftsområder på. Spennende utvikling på spillfronten, som for eksempel Pokémon Go Tilpasse og tilrettelegge for et større mangfold og holde oversikt over utvikling og ny teknologi. Samkjøre og koordinere prioriteringer. Krevende å skape engasjement blant foreldre etter normal norsk idrettsmodell. Unngå segregering i aktivitetstilbudet. Sikre inkludering igjennom frivillige organisasjoner. 4.3 MÅLGRUPPER Målet i bystrategien er å ha aktive drammensere. En viktig målgruppe blir de potensielt aktive. Det er et stort mangfold innenfor denne gruppen: barn og unge, gutter og jenter, ungdom, eldre, personer med funksjonsnedsettelse og flerkulturelle. Målrettet arbeid for å senke barrierer for å være aktiv er viktig i dette arbeidet. Under er en fremstilling av barrierer og mulige tiltak for å senke terskelen for aktivitet: Samarbeid og engasjement (organisasjonsnivå) Formidling og potensielt aktive (organisasjonsnivå) Bedre tilbud for flere. Drammen er en stor by med mange aktører med felles mål som ønsker å ta et samfunnsansvar. Samhandling gir bedre tilbud til innbyggerne og større muligheter for synergieffekter. Alle bidrar med sitt. Lett, raskt og rimelig å formidle tilbud. Økt bruk av tilbud. Det er mange tilbud i Drammen som flere hadde hatt glede av dersom de hadde kjent til dem. Mulig å promotere aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Selv om det er felles mål, kan det være ulike hensikter med målet. Det kan være en utfordring å finne struktur på samhandlingen og bli enig om en effektiv og god samhandlingsform. Utfordringen er at det er for mange muligheter. Mye informasjon kommer ikke frem til de riktige personene (de inaktive). For mye informasjon gjør det vanskelig å prioritere hva som er viktig for den enkelte. BARRIERER Fysiske ferdigheter Økonomi Kulturforskjeller Tilgjengelighet, f.eks. elva, avstander, høyder mm. BEVISSTE TILPASNINGER Allsidig grunnlag, allsidig aktivitetstilbud, tilpassede aktiviteter Kontingentfritak, utlevering/utlån av utstyr, rimelige tilbud Kompetanseheving, tilpassede tilbud Infrastruktur, tilbud i nærheten av der folk bor, busstilbud sentrum marka Profesjonalisering (organisasjonsnivå) Polarisering og «kamp» mot stillesitting(skjerm) (individnivå) Økt kjøpekraft (individnivå) Store idrettslag utvikler seg. Godt utgangspunkt for samarbeid. Likeverdige aktører som er stabile og kjenner egne premisser og egen kapasitet. Mange potensielt aktive og mange gode tilbud. Aktivitetsglede, allsidighet, mestringsfølelse og kompetanse bidrar til et solid og bredt grunnlag for å være aktive hele livet. Økt kjøpekraft har ført til økt tilbud som krever betaling. Delingskultur, større mangfold i tilbud og utstyr. Ulikheter på organisasjonsnivå bidrar til ulike behov og vanskeligheter med å overholde rettferdighetsprinsippet organisasjoner imellom. Det kan oppstå geografiske skjevheter i tilbud. De aktive blir stadig mer aktive, og de inaktive blir mer passive. Terskelen for aktivitet blir for høy. Resultat- og prestasjonspress. Det er for enkelt å bli sittende foran en skjerm som har tilrettelagte spill for ungdom. Kan bidra til «klasseinndeling» på aktiviteter. Utstyrspress, mange som ikke har råd. Kommunens utfordring å balansere med «gratis» tilbud. Kjennskap til tilbudene Det sosiale Tid Overskudd Motivasjon Foreldreengasjement Informasjon, gode formidlingskanaler Inkluderende arbeid Nært, fleksibelt, åpent Fokus på hverdagsaktivitet Attraktive tilbud Foreldreinvolvering Aktive eldre (individnivå) Eldrebølgen gir mange nye brukere av spesielt turstier og naturområder. Masse ressurser i spreke eldre med overskudd. Behov for ytterligere tilrettelegging særlig om vinteren, da fremkommeligheten til fots er lav. 32 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

18 Foto: Oddleiv Apneseth 5 MÅL OG STRATEGIER På bakgrunn av bystrategien, trender, utfordringer, muligheter, resultatvurdering av forrige plan og innspill i medvirkningsprosessen er det sett på hva som kan videreføres, utvikles og fornyes i perioden. Fra bystrategien trekkes noen satsingsområder frem: Byvekst med kvalitet et aktivt liv i nærmiljøet Alle skal gis muligheten til å utøve idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet hele livet STØRRE: bygge, drifte og vedlikeholde med vekt på økt bruk SMARTERE: tverrfaglig samhandling i struktur for å inkludere potensielt aktive SUNNERE: trivsel, tilhørighet og allsidighet i aktivitet 34 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

19 Byvekst med kvalitet et aktivt liv i nærmiljøet I økonomiplanen for er målet for budsjettforslaget «Aktive Drammen med gode overganger og helhetlige tjenester». Hensikten med temaplanen er å se utvikling av aktivitet i et fireårig perspektiv. For å sikre kvalitet i arbeidet på tvers av tjenester og frivillige organisasjoner vil det bli utarbeidet en modell for samarbeid. Modellen skal gi en merverdi for kommunen og samarbeidsaktørene. Den skal bygge et felles fundament som gir forståelse og klar rollefordeling. Sammen skal det jobbes mot et mål om aktive drammensere med god helse i Aktivt livsløp er oversatt fra det canadiske uttrykket «Physical literacy», som direkte oversatt kan kalles grunnleggende fysiske ferdigheter. Drammen er kommet så langt i satsingen på aktivitet, folkehelse og sunnhet at det er behov for et beskrivende ord på sastingen. Aktiv + vitale hele livet = aktivt livsløp. Det er ikke en statisk tilstand, men en positiv prosess med stadig utvikling av den enkeltes potensial. Dersom vi allerede som barn er motivert til bevegelse, trygge på å utforske og kompetente til å utføre, vil det føre til at vi blir motivert til ytterligere bevegelse. Dette gir et godt fundament og grunnlag for et aktivt liv. For at du skal ha et langt liv med god helse, kreves grunnleggende fysiske ferdigheter i tidlig alder og en driv etter å utforske, øve og mestre, og et ønske om å strekke seg videre. Aktivitetsmønsteret endres i de ulike livsfaser. Livsløpsperspektivet er viktig å ha med i arbeidet for tilrettelegging av aktivitet. Tilbudet i nærheten av der man bor, bidrar til lavere terskel for deltagelse og større grad av tilhørighet og involvering i nærmiljøet. Modellen kalles derfor aktivt livsløp-modellen. Hensikten med modellen er å gi barn og unge ferdighetsgrunnlag som bidrar til at de kan benytte seg av idretts- og friluftsmulighetene som finnes. Både friluftsliv og idrett er lært adferd. Partene kan bygge et fundament for barna som de kan ta med seg videre i livet. Alle skal gis muligheten til å utøve idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet hele livet For at alle skal ha mulighet til aktivitet i hele livsløpet, trengs det et mangfold av tilrettelegging og tilbud. Mangfoldet fremkommer av strategimatrisen og er konkretisert videre i handlingsprogrammet. STØRRE bygge, drifte og vedlikeholde med fokus på økt bruk Anleggsutvikling i en by med nøktern økonomistyring krever prioritering og mest mulig effektiv bruk av midlene. Vi skal med andre ord skape mest mulig aktivitet per krone vi disponerer. En bevisstgjøring på dette vil bidra til at det er en felles forståelse for valg av hvordan det skal tilrettelegges på aktivitetsarenaer. Samarbeidsmodeller kan i mange tilfeller være en god løsning. I enkelte tidsperioder er det stort press på bruk av anlegg og andre perioder er det liten etterspørsel og mye ledig kapasitet. På dette området har vi potensial til økt bruk. Inspirasjon til anleggsutvikling kan hentes fra SMARTERE tverrfaglig samhandling i struktur for å inkludere potensielt aktive Det er mange aktører som jobber for aktive drammensere. Samtidig er det mange som ønsker å være mer aktive enn det de er i dag. Dette er to grunnleggende forutsetninger for å lykkes med å få flere i aktivitet. For at organisasjoner og virksomheter skal kunne orientere seg om muligheter og samkjøre tiltak, er det viktig med arenaer for dialog og samhandling. For at enkeltpersoner skal vite hvilke muligheter de har og bli inspirert og motivert, er det hensiktsmessig å samkjøre formidling og enes om noen få, gode formidlingsplattformer. I en by som blir større, med kommuner som slår seg sammen og en befolkning i vekst, er er behovet stadig større for en tydelig struktur på samarbeid. Det gjør det lettere for aktørene å bidra, og grunnlaget for å skape synergieffekter øker. SUNNERE trivsel, tilhørighet og allsidighet i aktivitet Med disse verdiene i søkelyset kan vi i fellesskap skape aktivitetsglede og grunnlag for aktive innbyggere. Positive opplevelser, samhold og fysisk robusthet kan forebygge mobbing, ensomhet og mistrivsel. Det kan også hindre frafall i aktivitet med stort kropps- og konkurransepress og prestasjons- og resultatorientering. 36 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

20 Bystrategien satt i matrise: STRATEGIER STRATEGIER FOR AKTIVITETSARENAER STRATEGIER FOR ØKT AKTIVITET 5.1 STRATEGIER FOR GODE AKTIVITETSARENAER MOT 2036 HOVEDOMRÅDE Idrettsløftet 1.1 Det bygges kommunale idrettsanlegg som bidrar til økt aktivitet i tråd med politiske mål Drammen kommune bygger kommunale idrettsanlegg i bydelene for å nå målet om økt aktivitet i befolkningen. Når det bygges kommunale idrettsanlegg, skal det søkes etter synergieffekter for mest mulig bruk. Anleggsprioriteringene skal drøftes med Drammen idrettsråd, jf. egen samarbeidsavtale. IDRETTSLØFTET Innbyggerne gis bedre muligheter til å utøve idrett hele livet FRILUFTSLØFTET Innbyggerne gis bedre muligheter til å utøve friluftsliv hele livet 1.1 Det bygges kommunale idrettsanlegg som bidrar til økt aktivitet i tråd med politiske målsettinger 1.2. Samarbeide med nabokommunene om å realisere anlegg for idrett og fysisk aktivitet 1.3 Avtalemessig samarbeid med toppidrettsklubber for å sikre hensiktsmessige rammebetingelser 1.4 Ivareta initiativ fra private og frivillige aktører som bidrar til økt mangfold (f. eks. OFS-anlegg) 1.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftslivet i nærmiljøet samt god tilgjengelighet til marka 2.1 Sikre og utvikle gode forhold for idrett i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner 2.2 Videreføre samarbeidet med Drammen idrettsråd, som samordner idrettens interesser og ivaretar breddeidretten 2.3 Tilstrebe idrettsarrangement med aktivitetsbasert innhold 2.4 Legge til rette for mer fysisk aktivitet ved skolene slik at én times fysisk aktivitet i skolehverdagen oppnås 2.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner 1.2 Samarbeide med nabokommuner om realisering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet Større særanlegg som er kostnads- og arealkrevende, bør sees i sammenheng med behovet i regionen for øvrig. Drammen er en liten kommune i areal og er relativt tett befolket sammenlignet med sine nabokommuner. Samarbeid om utvikling og drift av ulike særidrettsanlegg vil bidra til at regionen som helhet får en større bredde i sitt aktivitetstilbud. I neste planperiode er kommunestruktur også på dagsorden. 1.3 Avtalemessig samarbeid med toppidrettsklubber for å sikre hensiktsmessige rammebetingelser Drammen kommune tilrettelegger i dag for toppidretten gjennom egne avtaler. Toppidretten gir viktige bidrag til byutviklingen i Drammen og bidrar betydelig i det kulturelle tilbudet. Den inspirasjon som toppidretten gir, er viktig for byens omdømme og identitetsbygging. Drammen kommune ønsker et fortsatt bevisst forhold til toppidrettens rolle i bysamfunnet og vil styrke dette arbeidet gjennom tydelig støtte til etablering av OLT Sørøst med hovedsete på Marienlyst. OLT Sørøst vil jobbe ut fra visjonen «Sammen om de store prestasjonene» og legge stor vekt på regionalt, tverrfaglig og tverridrettslig samarbeid til beste for morgendagens toppidrettsutøvere. HVERDAGSAKTIVITET Økt aktivitet i nærheten av der folk bor, og i tilknytning til skolene og i idrettslagene, med særlig vekt på barn og unge (både organisert og egenorganisert) 1.6 Ut fra skolens og bydelens behov prioriteres utbygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg med særlig vekt på barn og unge 1.7 Etablere sammenhengende grøntstruktur i nærmiljøet til skolene 1.8 Drift, vedlikehold og rehabilitering med vekt på økt bruk 2.6 Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon 2.7 Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten og forebygge helseplager for alle grupper av befolkningen 2.8 Satse på formidling av tilbud 1.4 Ivareta initiativ fra private og frivillige aktører som bidrar til økt mangfold (f.eks. OFPS-anlegg) Det er viktig å se nye private (kommersielle) og frivillige initiativ som en mulighet. Slike initiativ bør sees i sammenheng med eksisterende tilbud. Dersom kommunen, frivilligheten og private aktører samarbeider, kan flere tiltak realiseres. Frivillige initiativ kan være idrettslag som ønsker å realisere et anlegg eller inngå et offentlig frivillig-samarbeids prosjekt (OFS) med Drammen kommune. Strategimatrise fordelt på hovedområder aktivitetsarena og aktivitet 38 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

21 Friluftsløftet 1.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftslivet i nærmiljøet samt god tilgjengelighet ut til marka Friluftsliv skal være en premiss i byutviklingen i tråd med prosjekter som Bynært friluftsliv, Buskerudbyen og Futurebuilt. Drammen satser på bynært friluftsliv med ønske om at drammensere vil bruke fritiden i marka der de bor. Det skal legges vekt på fysisk sammenheng mellom bysentrum og natur rundt byen. Planer for bruk er et viktig tema for å være i forkant av eventuelle brukerkonflikter, særlig mellom det tradisjonelle og det moderne friluftslivet. Balansen mellom vern og bruk må ivaretas i samarbeid med relevante organisasjoner. Det skal gjennomføres en målrettet økonomisk satsing på oppgradering av friluftsfasiliteter i bydelene basert på behovsanalyse og konkrete tiltakspakker. Rekruttering til aktivitet 1.6 Ut fra skolens og bydelens behov prioriteres utbygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg med særlig vekt på barn og unge Satsing på hverdagsaktivitet i nærmiljøet er et virkemiddel for å nå flest mulig av befolkningen. Det er mye positivt ved det å ha tilbud i nærheten av der folk bor: tilhørigheten, tilgjengeligheten, tilliten til skolen, idrettslaget og tryggheten ved det kjente. Skolen og det lokale idrettslaget i bydelen er naturlige samlingspunkt i nærmiljøet, og det er stor kost/nytte-effekt ved å ha aktivitetsarenaer som kan benyttes både på dagtid og kveldstid. 1.7 Etablere sammenhengende grøntstruktur i nærmiljøet til skolene Grøntstruktur med stier og gang- og sykkelveier som knytter nærmiljøet, skolen og marka sammen, kan stimulere alle beboerne til hverdagsaktivitet. Det at det er trygt og gå til skolen og til kollektivknutepunkt, gjør at det bilfrie alternativet er mer attraktivt. Trygge skoleveier er viktig for å stimulere til aktivitet i nærmiljøet til skolene. Tilgjengelighet for ungdom og de som ikke kjører bil, vil gjøre dem friere til å benytte seg av aktivitetsarenaene uten å være avhengige av transport. Store høydeforskjeller krever smarte løsninger, og trygge overganger i trafikkerte veier gir flere tilgang til aktivitetsarenaer. Benker og sosiale møteplasser underveis inspirerer og gjør terskelen for en tur lavere og opplevelsen rikere. En viktig oppgave er å ivareta og forsterke/nyskape aktivitetsarenaer generelt, særlig i fortettings- og transformasjonsområder. 1.8 Drift, vedlikehold og rehabilitering med vekt på økt bruk I forarbeidene til temaplanen er det avdekket behov for fremtidige rehabiliteringer av idretts- anlegg i Drammen. Mange av anleggene begynner å nærme seg utløpet av sin levetid (gjelder særlig kunstgressanlegg som ble anlagt for ca. 10 år siden). Drammen kommune og Drammen idrettsråd er enige om at rehabilitering av idrettsanlegg skal prioriteres etter faktisk teknisk tilstand, helsemessig effekt og antall brukstimer. 40 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

22 5.2 STRATEGIER FOR ØKT AKTIVITET MOT 2036 Idrettsløftet 2.1 Sikre og utvikle gode forhold for idrett i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner Systematisk arbeid med å øke idrettkompetanse i alle ledd i frivillig og kommunal sektor kan stimulere til aktivitetsskaping på eget initiativ i idrettens organisasjoner. Utvikling av samarbeidsløsninger mellom eksempelvis skole og idrettslag har vist seg å gi meget gode effekter. Ved de store idrettsparkene er det ønskelig med et fortsatt tett utviklings- og driftssamarbeid med det idrettslaget som er hovedbruker av aktivitetsarenaen. 2.2 Videreføre samarbeidet med Drammen Idrettsråd, som samordner idrettens interesser og ivaretar breddeidretten Drammen kommune har et godt samarbeid med Drammen Idrettsråd og ønsker å videreføre samarbeidsavtalen med idretten. Det er særlig viktig for Drammen kommune å kunne forholde seg til idrettsrådet som et samlende organ for idretten i kommunen. Dette samarbeidet bidrar blant annet til en helhetlig tilskuddsoverføring, koordinert aktivitetsinnsats og utvikling av nye aktivitetstiltak. Et årshjul kan være et hjelpemiddel for å forenkle administrasjonen. 2.3 Tilstrebe idrettsarrangement med aktivitetsbasert innhold Drammen by har blitt stadig mer populær for store arrangementer. Det er derfor viktig at vi har et bevisst forhold til hva vi ønsker å oppnå med store arrangementer i byen. Det bør være en miks av elitearrangementer (som skisprinten) og breddearrangementer som bidrar til egenaktivitet hos deltakerne. 2.4 Legge til rette for mer fysisk aktivitet ved skolene, slik at én times fysisk aktivitet i skolehverdagen oppnås Drammen kommune styrer sin anleggsutvikling (idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, lekeplasser med mer) inn mot skolene og deres nærområder for å bidra til at barn og unge får enkel tilgang på aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud som bidrar til målet om mer fysisk aktivitet i skolen. Friluftsløftet 2.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner Hver bydel har sine friluftskvaliteter som beboerne bør ha eierskap til og stolthet for. Systematisk arbeid med å øke friluftskompetanse i alle ledd i frivillig- og kommunal sektor kan stimulere til aktivitetsskaping i friluftslivets organisasjoner. Utvikling av samarbeidsløsninger mellom Drammen kommune og friluftsorganisasjonene vil potensielt gi gode muligheter for økt aktivitet. Det er allerede etablert samarbeidsprosjekter med gode resultater (eksempelvis Blektjern friluftspark og skilt- og merkeprosjekt). 42 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

23 Rekruttering til aktivitet 2.6 Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon Drammen kommune har igjennom sitt tjenestetilbud gode muligheter til å påvirke innbyggernes adferd igjennom hele livsløpet. Tilrettelegging for hverdagsaktivitet og naturopplevelse har en dokumentert helse- og trivselseffekt. Gjennomføring av aktivitet i eksempelvis barnehage og skole vil kunne inkludere alle, stimulere til mestringsfølelse, bidra til positive erfaringer hos barn og unge, og gi grunnlag for gode vaner senere i livet. Formidling av tilbud for eldre og andre brukere av kommunale tjenester kan stimulere til økt aktivitet. Ved anlegging av ny infrastruktur som veier, bygg og parker kan det legges til rette for både organisert og uorganisert aktivitet (et godt eksempel er Bruparken). 2.7 Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten og forebygge helseplager for alle grupper av befolkningen I Drammen er det mye kompetanse på gode løsninger for idrettsaktivitet i fritidsordninger (IFO-tilbud på Konnerud er et godt eksempel). En felles strategi på tvers av sektorene oppvekst og idrett er ønskelig knyttet til fremtidens SFO/IFO-tilbud. Hver skole bør finne løsninger som passer for å nå målet om mer aktivitet i skolen. Et bevisst forhold til hvilke muligheter som er i nærområdet, både av aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud, skaper grunnlag for gode lokale tilpasninger. 2.8 Satse på formidling av tilbud Formidle kunnskap om aktivitetsarenaer, og aktivitetstilbud og styrke kommunikasjonskanaler er virkemidler for å rekruttere flere til aktivitet. En felles digital plattform for informasjon vil forenkle hverdagen for brukerne. 44 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

24 Foto: Oddleiv Apneseth 6 HANDLINGSPLAN Ved rullering av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det gjort en gjennomgang av hva som skal videreføres, utvikles og fornyes i denne planperioden i tråd med bystrategien. Kapittel 6 omhandler ambisjoner og tiltaksplaner for perioden. Ambisjonene er satt opp i en matrise med samme struktur som strategiene (se figur på neste side). Temaene er fordypet i tekstdelen. Anleggsplan er gjengitt i tabell 1 6. Aktivitetsplan er gjengitt I tabell 7 9. Drammen kommune vil søke etter de tiltak som gir mest mulig aktivitet for hver investerte krone, inkludert en vurdering av fremtidige driftskostnader. Prosessen med denne årlige prioriteringen vil bli gjennomført i samarbeid med sentrale samarbeidsaktører (Drammen idrettsråd). I tillegg ønsker vi samarbeid med tilsvarende råd for friluftslivsorgansiasjonene,. Endelig årlig prioritering vil danne grunnlag for konkrete tiltak i økonomiplan samt søknad om spillemidler. 46 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

25 AMBISJONSNIVÅ FOR AKTIVITETSARENAER AMBISJONSNIVÅ FOR AKTIVITET Alle skal gis mulighet til å utøve idrett hele livet videreutvikle offentlig/frivillig/privat samarbeid med vekt på idrettsanlegg utvikle hovedprosess for anleggsutvikling være pådriver for interkommunalt samarbeid på større kostnadskrevende anlegg utrede kommunal mellomfinansiering av spillemidler for frivillige aktørers anleggsinitiativ Tildele egenorganisert treningstid for barn og ungdom prioriteres, til for eksempel «åpen hall» oppgradering av utstyr i haller støtte arbeidet med etablering av Olympiatoppen sør-øst i Drammen videreføre samarbeidsavtalen med Drammens Idrettsråd utvikle årshjul med administrative frister og arenaer som hjelpemiddel for koordinering og samarbeid samordne informasjon om idrettsmuligheter videreføre Inkludering IL som et tverrfaglig kraftsenter for å inkludere flere i idrettslag utvikle et utlånsregime for utstyr senke terskelen for deltagelse i idrettsaktivitet gjennom et allsidig tilbud Nye ambisjoner for perioden utrede om ordningen for kommunal mellomfinansiering av spillemidler (for optimalisering av aktivitetsarenaer) videreutvikle offentlig/frivillig/privat samarbeid, med vekt på friluftsparker, driftsavtaler, skilting og merking, informasjonstavler m.m oppkjøp av grøntområder og utvikling av bynære grøntkorridorer tilrettelegge for å ta i bruk nye friluftsområder (Friluftsløftet) utvikle hovedprosess for anleggsutvikling utrede kommunal mellomfinansiering av spillemidler for frivillige aktørers anleggsinitiativ. tilrettelegge for ulike brukergrupper i marka, spesielt eldre, flerkulturelle og folk med funksjonsnedsettelse, for eksempel «destinasjon Spiralen». kartlegge og verdisette friluftsområder. Alle skal gis mulighet til å utøve friluftsliv hele livet etable et lokalt friluftsråd. utvikle årshjul med administrative frister og arenaer som hjelpemiddel for koordinering og samarbeid samordne informasjon om friluftsmuligheter etablere aktiv i friluft som program med hensikt å fungere som et tverrfaglig kraftsenter for og inkludere flere i friluftslivet utvikle et utlånsregime for utstyr Alle skal gis mulighet til å være hverdagsaktive i nærmiljøet hele livet etablere infrastruktur for hverdagsaktivitet i bydelen med skolen som samlingspunkt for fritidsaktiviteter. tilrettelegging i nærmiljøet med særlig vekt på potensielt aktive lage sosiale samlingssteder som stimulerer til aktivitet i nærheten av der folk bor etablere anlegg som stimulerer til aktivitet i alle offentlige prosjekter videreutvikles offentlig/frivillig/privat samarbeid med vekt på allsidige og innovative løsninger på åpne aktivitetsanlegg samarbeid med frivillige organisasjoner ivaretas i planen til skole i «læringsløp Drammen», planen til HSO «Skap gode dager», sosialtjenestens satsing på «Alle skal med» og områdesatsingen «Fjell 2020» samarbeid mellom lokale breddeidrettslag og den enkelte skole i Drammen for gjennomføre en times fysisk aktivitet i skolehverdagen, samt samarbeid om skolefritidsordninger samordne og tilgjengeliggjøre informasjon om hverdagsaktivitet etablere et by- og nærmiljøarrangement med aktivitetsbasert innhold samarbeid med frivilligheten om veiledere/ støttespillere for egenorganisert ungdomsaktivitet i bydelene drive holdningsarbeid med verdiene trivsel, tilhørighet og allsidighet videreutvikle et felles regime for gjenbruk, utlevering, utlån og leie av utstyr etablere en modell for aktivitet hele livet, inspirert av det canadiske begrepet «physical literacy» satse på aktivisering av barn og unge gjennom intensjonsavtaler skole/sfo/barnehage/il/ friluftslivsorganisasjonene samarbeide med andre for å sikre gode utlånsregimer på utstyr utvikle en modell for samarbeid for fysisk aktive drammensere i nærmiljøet hele livet. (Aktivt livsløp-modellen) støtte arbeidet med etablering av Olympiatoppen Sør-øst i Drammen Videreutvikles realisere samarbeidsmodeller for anlegg og aktivitet (hovedprosess og årshjul) formidle aktivitetstilbud med vekt på bruk av ny teknologi justere fordeling av halltid støtteordninger til lag og foreninger Videreføres økonomisk støtteordning som bidrar til aktivitetskapning (MØS) samarbeidsavtalen med DIR tilpasset drift og tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv avtalebasert forhold til toppidrettsklubber I ambisjonsmatrisen er det oppsummert operasjonalisering av bystrategien innen idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet for henholdsvis aktivitetsarenaer og aktivitet. 48 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

26 6.1 PLAN FOR AKTIVITETSARENAER (ANLEGGSPLAN) I dette kapittelet konkretiseres strategiene for aktivitetsarenaer. Det omhandler planer for nye anlegg og rehabiliteringer av eksisterende anlegg i perioden. Forslagene er både kommunale og private og har kommet inn gjennom blant annet medvirkningsprosessen til planarbeidet, og som et resultat av en analyse over hvilke anlegg man allerede har, og hvilke anlegg det kan være ønskelig å realisere. Kulturdepartementet stiller som krav for tildeling av spillemidler til anlegg, at tiltaket skal være politisk forankret i egen handlingsplan. Frem til 2018 er Drammen definert som et pressområde. Det betyr at man får 15 % ekstra midler til bygging av nye anlegg. Drammen kommunes prioritering av anlegg gjøres i samarbeid med Drammen Idrettsråd for idrettsanlegg, og DNT Drammen og Omegn i forbindelse med utvikling av friluftsarenaer i byen. I perioden ønsker vi å etablere et lokalt friluftsforum som kan fungere som et samlet talerør for alle friluftsorganisasjonene i Drammen. Friluftsorganisasjonene foreslår å etablere Friluftslivets hus for å samle fagmiljøet i større grad. Drammen kommune og Drammen idrettsråd er enige om at rehabilitering av idrettsanlegg skal prioriteres etter faktisk teknisk tilstand, helsemessig effekt og antall brukstimer. Rammebetingelser for toppidretten ivaretas som tidligere gjennom egne særavtaler, og koblingen mellom bredde- og toppidrett vil styrkes gjennom arbeidet med etablering av Olympiatoppen Sør-øst i Drammen. Foto: Drammen kommune Offentlig/frivillig/privat samarbeid (OFS/OFPS) Drammen kommune realiserer anlegg for å nå målet om fysisk aktivitet i befolkningen. Etterspørselen etter aktivitetsarenaer er større enn kapasiteten til å iverksette og gjennomføre tiltak. Behov for anlegg skaper initiativ hos andre aktører. Dersom kommunen, frivilligheten og private aktører samarbeider, kan flere tiltak realiseres. Drammen kommune ønsker å være imøtekommende og løsningsorientert overfor initiativ fra aktører som bidrar til å øke mangfoldet av tilbud i byen. Interkommunalt samarbeid Kommuner og idrettslag samarbeider i dag om særegne og/eller kostnadskrevende anlegg på tvers av kommunegrensene. Disse anleggene får mulighet for økt tilskudd på opp til 30 % ekstra spillemidler som interkommunalt anlegg. Ordningen kan forsvinne ved kommunesammenslåing. Kommunen vil være pådriver for at Buskerud fylkeskommune og kommunene i Buskerud sammen finner gode modeller for samarbeid. Mellomfinansiering av spillemidler Mange frivillige aktører ønsker å utvikle, eie og drifte egne anlegg. Kommunen kan stimulere til dette ved å mellomfinansiere spillemidler, da slik finansiering viser seg å være en byrde for lag og foreninger. Et slikt tiltak bidrar til å styrke og støtte frivillig initiativ, som igjen fører til at Drammen kan få flere tilrettelagte arenaer for fysisk aktivitet. Hovedprosess Det utarbeides en skjematisk hovedprosess for anleggsutvikling i Drammen for å danne et optimalt grunnlag for samarbeid mellom partene. Prosessen skal synliggjøre alle trinnene i anleggsutvikling for aktørene og muligheter for ulike former for samarbeid. 50 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

27 Tildeling av treningstid i kommunale haller Fordeling av treningstid i kommunale idrettshaller og gymsaler er et kommunalt ansvar. For å sikre best mulig rettferdig fordeling har Drammen Idrettsråd, sammen med administrasjonen i kommunen, kommet frem til følgende kriterier: Innendørsidretter har prioritet foran definere utendørsidretter. Trening for barn år bør prioriteres i perioden Trening for ungdom år prioriteres i perioden Treningstid for eliteserielag med egen avtale med DK bør legges før kl eller etter kl på hverdager. Voksenidretten tildeles treningstid etter klokken Bedriftsidretten henvises primært til Berskoghallen. Oppkjøp av grunn og kartlegging av friluftsområder Bynære friluftsparker som på Blektjern og Hamborgstrømskogen, med tilrettelegging for det enkle friluftslivet, kan videreutvikles. Drammen kommune har i lengre tid ervervet grunn til frilufts- og rekreasjonsformål. Denne politikken foreslås videreført. Drammen vil jobbe med utvikling av helhetsorientert friluftsplanlegging (fra kommuneplanens arealdel til detaljplaner). Planleggingen skal resultere i tiltaksplaner som realiseres i samarbeid med friluftslivsorganisasjonene. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder bidrar til bevissthet rundt ulike kvaliteter og muligheter i Drammensmarka. Tilrettelegging for ulike brukergrupper og sosiale møteplasser Det har vist seg at «åpen hall»-konseptet treffer ungdom. Tilgjengelig hall for egenorganisert ungdomsaktivitet bidrar til en sosial møteplass som inspirerer til aktivitet. Å være i aktivitet i friluft er enkelt og rimelig. Likevel kan det være behov for spesifikk tilrettelegging som for eksempel stier for turgåere vinterstid og funksjonelle anlegg til nye idretter og aktivitetsformer som dukker opp. Idretten spiller inn at de ønsker at Drammen kommune påpeker viktigheten av et justert regelverk for å kunne utvikle fremtidens idrettsanlegg overfor sentrale myndigheter. Et nærmiljø med gode turmuligheter og gangforbindelser, særlig til marka og mellom skole og hjem, legger til rette for hverdagsaktivitet. Turrunder med sosiale møteplasser, sitteplasser, utsiktspunkter og andre attraksjoner underveis stimulerer til aktivitet. Friluftsporten Spiralen er et godt utgangspunkt for integrering og lavterskelaktivitet i friluft, og kommunen vil prioritere å utvikle området enda mer for dette. Ved utvikling av offentlige områder kan det legges inn elementer som stimulerer til aktivitet. Et eksempel er kulene i gågata og skateparken under motorveibrua. Infrastruktur for aktivitet i nærmiljøet Drammen ønsker å bygge fleksible anlegg med synergieffekter med skole, idrett, kultur og nærmiljø. Hver skole trenger ikke ha de samme tilbudene, men kan finne gode lokale løsninger. Haller kan for eksempel ha ulike egenskaper med ulike spesialanlegg for turn, klatring, kampsport, dans, styrketrening, skyting eller andre tilbud. Uteområdene er spesielt viktige for den egenorganiserte aktiviteten og bør være så allsidige at brukerne kan utvikle basisferdigheter der. Drammen kommune sørger for helhetlig planlegging av arealbruk i tilknytning til skolene. Fortsatt satsing på nærmiljøanlegg i tilknytning til skolene. Grøntstruktur mellom skole og marka ivaretas og videreutvikles for å øke attraktiviteten. Anleggsplan Som grunnlag for søknad om spillemidler er anlegg som potensielt kan realiseres i planperioden eller senere, listet opp i tabellene på de neste sidene. Tabellene er delt opp på følgende måte: Tabell 1: Anleggsplan for ordinære idrettsanlegg (uprioritert rekkefølge) Anlegg Sted Anleggseier Modell - realisering Idrettshall Børresen DK DK Idrettshall Brandenga DK DK Idrettshall Fjell DK DK Lysanlegg skiløype Stibolten Hvalsdammen DK DK Lysanlegg skiløype 5 km Nord Konnerud DK DK Multihall Marienlyst DK DK Ombygging gress til kunstgress Åskollen DK DK Ombygging gress til kunstgress Åssiden DK DK Skiløype/turvei Skoger/Knive DK DK Skiløype Konnerud-Andorsrud DK DK Skiløype/sykkelsti Vestskogen(Selvik bruk) DK DK Skiløype/turvei Åskollen Eikhaugen DK DK Skiløype/turvei Almedalsv Hadelandsd DK DK Skiløype/turvei Konnerud Stegla DK DK Skiløype/turvei Gjerpenkollen DK DK Skiløype/turvei Gulskogen Baklia DK DK Skiløype/turvei Austad/Galterud DK DK Turvei Verkenselva DK DK Amerikansk fotballbane Berskaug DK IK Baseballbane Uavklart DK IK Cricketbane Berskaug DK IK Friidrettshall Berskaug DK IK Friidrettsstadion Berskaug DK IK Ishall Marienlyst DK IK Skytebane, feltskyting Uavklart Uavklart IK Treningsanlegg for skiskyting Uavklart Uavklart IK Garderobebygg Konnerud Konnerud Klubb Ombygging grus til kunstgress Konnerud(Sletta) Konnerud Klubb Roklubbhus Bragernes Dr. roklubb Klubb Snøkanonanlegg Haukåsbakken Dr. slalåm Klubb Trailbane Uavklart Klubb Klubb Undervarme Åskollen Åskollen GIF Klubb Turnhall/basishall Marienlyst DK OFS Fotballhall 60 x 40 Gulskogen SIF OFS Fotballhall 60 x 40 Åssiden Åssiden IF OFS Idrettshall nr. 2 Åskollen/GIF GIF OFS Idrettshall nr. 2 Konnerud KIL OFS Ombygging gress til kunstgress Skoger Skoger OFS Ridehall Uavklart Klubb OFS Skiskytterarena Konnerud Dr. Strong OFS Curlinghall Uavklart Drafn OFS Garderobebygg Gulskogen Gulskogen DK OPS BMX-bane Uavklart DK Uavklart Utendørs basketballbane Uavklart DK Uavklart Kampsporthall Uavklart Klubb Uavklart Friluftslivets hus Drammen DNT Drammen Uavklart Utsiktstårn Skimten Skimten Uavklart Uavklart OFS offentlig frivillig-samarbeid, IK - interkommunalt anlegg, OPS offentlig privat-samarbeid 52 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

28 Tabell 2: Anleggsplan for nærmiljøanlegg/friluftsanlegg (uprioritert rekkefølge) Anlegg Sted Anleggseier mill. kr. Kunstgressbaner (2 x 7) Gulskogen DK 5,0 Fresbeegolfanlegg Strømsø DK 0,3 Friplassen Utvalgte skoler DK 5,0 Badeplass/aktivitetsanlegg Stordammen DK 2,0 Skileik med lys Østre Skanse DK 0,1 Skiløype Røysjø Knutestul DK 1,0 Skiløype Konnerud Andorsrud DK 1,5 Skiløype og turvei Knive Røysjømarka DK 1,5 Lysløype Drafnkollen Galterud Drafn 1,0 Skiløype til Hellashytta Mælen DK 0,5 Skiløype rundt vannet Stegla DK/Skiold 0,5 Lysløype Haddelandsdammen Konnerud DK 1,0 Lysløype Skjelsbekk Kølabånn DK 1,0 Skileik Drafnkollen Drafn 0,5 Skileik Skiold-hytta Skiold 0,5 Turvei Elvemoen Hasco DK 1,5 Turvei Verkenselva/Stord. DK 3,5 Turvei-fullføring Åssiden elvepark DK Turvei/løype Gulskogen Vannverksd. DK 1,0 Turvei Galterudkleivene DK 0,5 Tursti Stordammen DK 0,5 Turvei Gyldenløve Tollboden DK 0,5 Turvei H.Hansensvei Finn Bl. DK 0,5 Turvei Lensmannsløkka Gomp. DK 0,5 Løyper og turstier Bydelene DK 1,5 Bro-/bryggeforbindelse Holmennokken DK Lyssetting av turstier Drammen DK Gangbaner i myr/våtmark Drammen DK Friområde v/stordammen Fredli Konnerud DK Labbeløyper Drammen DK 0,5 Kunstgressbane i Strømsgata 3 Drammen DK 1,5 Ballløkke Løkkebergparken Vel/ DK (OFS) 1,0 Balløkke Bragernes Losjeplassen Drammen Strong 1,0 Balløkke Tomineborgveien Drammen Strong 1,0 Tarzanløype Buståsen Buståsen DBK 0,5 Diverse O-kart og turkart Drammen Klubber 0,9 Sandvolleyballbane Uavklart Privat 0,5 Mosjonssti Skiold-hytta Skiold 0,5 Utvide ballplass Skiold-hytta Skiold 0,3 Utvikling skileikanlegg Skoger idrettspark Skoger IL 0,8 Sandvolleyballbane Gulskogen idrettspark SIF 0,5 Tiltak skiltplan Marka DOT/ DK 1,0 Minigolfanlegg Drammen Privat 0,8 Kyststi videreutvikling Drammensfjorden IK Ekstremsportanlegg Drammen DK/IK Freestylehopp Vannverksdammen DSK 0,5 Dagsturhytte Drammen Privat Ombygging til kunstgress Nærmiljøanlegg Konnerud DK/OFS 3,0 Aktivitetsanlegg Spiralen DK 3,0 Aktivitetspark På utsiden av Konnerudhallen KIL 0,2 Utvikling av Tomineparken Tomineborgdalen Drammen Strong Utbedring Gamledammen Toppen av Kjøsterudjuvet DK 1,0 Klatreanlegg Bydeler DK 0,5 Diverse aktivitetsanlegg Drammen DK 2,0 Smett og gangveier Ved skoler DK 0,3 Bro og turvei Langesøy DK Turvei og aktivitetsanlegg Havneområdet Tangen DK 1,5 Aktivitetsløype Nordbykollen DK 0,5 UU av friluftsanlegg Drammen DK Toalettanlegg på friluftsanlegg Drammen DK 1,5 Klopplegging Drammen DK 0,5 fortsetter på neste side 54 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

29 Tabell 3: Rehabilitering av anlegg Anlegg Sted Eier Finansiering Mill. kr Nytt kunstgress Åssiden DK DK 4,0 Nytt kunstgress Åskollen DK DK 4,0 Nytt kunstgress Konnerud hovedbane DK DK 4,0 Nytt kunstgress Kjappen (nærmiljøanlegg) DK DK 1,5 Drammensbadet utearealer Marienlyst DK DK Diverse skiløyper Uavklart DK DK Nytt plastdekke i K-70 Gjerpenkollen GK Privat Rehabilitering nærmiljøanlegg Drammen DK DK Rehabilitering turstier Drammen DK DK Lys i Drammenshallen Marienlyst/Drammenshallen DK DK Sportsgulv Drammenshallen Marienlyst/Drammenshallen DK DK Tabell 4: Aktivitetsplan Tiltak Eier Målgrupper MØS inkludering IL DIR/DK Potensielt aktive, barn og unge, flerkulturelle, funksjonshemmede MØS Aktiv i friluft DNT/DK Potensielt aktive, barn og unge, flerkulturelle, funksjonshemmede MØS Ungdomsstunt og Åpen hall DK/DIR Ungdom MØS egenorganisert aktivitet DK Potensielt aktive barn og unge MØS ungt lederskap DK/DIR/DNT Engasjerte ungdom Aktivitetstiltak Fjell 2020 DK/DIR/DNT Livsløpsperspektiv Arrangement skisprint BVD/KIL/DK Folkefest Arrangement elvefestival BVD/DK (BIK) Folkefest Arrangement Globus DK/BVD Folkefest Arrangement Idrett for alle BVD/DK/DIR Folkefest Arragement Midt i Drammen BVD/DK/NIF Folkefest Arrangement bydelene Skolene/frivilligheten Beboere i bydelene Større aktivitetsarrangement Arrangør Sykkelritt/sandvolleyball etc. Støtte til drift av DIR DIR/DK Barn og unge Støtte til drift av lokalt friluftsråd DNT/DK Alle innbyggere, unge som eldre Bynært friluftsliv (prosjekter) DNT/DK/BFK Alle innbyggere, unge som eldre Digital infoplattform om aktivitet DK Alle Tilskuddsordning (revideres) DK ved VNI Barn og unge Gullmiddag Ordfører Gullvinnere i NM, EM, VM, OL Stipend DK ved VNI Unge, lovende idrettsutøvere Skole/IL/Barnehagesamarbeid DK/DIR/DNT Barn og unge med familie Tverrfaglig aktivitetsforum i DK DK Brukere av kommunale tjenester Sommerferietilbud DIR/DK Barn og unge under fattigdomsgrensen Svømmeopplæring Svømmeklubben Ikke svømmedyktige barn og unge Utstyr i anleggene DK/DIR/DNT For å øke attraksjonen Busstilbud til friluftsdestinasjoner DK For å øke tilgjengeligehet til marka Skattekammeret Kirkens bymisjon/dk/dnt/dir Utstyrsbibliotek Livslystfestivalen Eldrerådet/DK med flere Seniorer Tabell 5: Drammen idrettsråds prioriterte anleggsplan Kommunale anlegg Kommentar 1 Flerbrukshall på Øren Under bygging 2 Kunstis/kunstgressbane på Øren i Flerbrukshall på Brandenga i Friidrettsbane og hall på Berskaug i 2017 Erstatningsanlegg hvis Marienlyst bygges ut 5 Flerbrukshall på Fjell i 2018 Ikke behov for dobbelthall 6 Fotballhall på Åssiden i Nye kunstgressbaner Ved ombygging av gressbaner 8 Hall for matteidretter Egen hall eller mindre flater i annen hall. OFS- og OPS-anlegg Kommentar 1 Fotballhall Kan bidra til raskere fremdrift 2 Ny flerbrukshall ved Konnerudhallen Behov meldt inn fra KIL 3 Ny flerbrukshall ved Glassverkhallen Behov meldt inn fra GIF 4 Ny turnhall Behov meldt inn fra DTF Interkommunale anlegg Kommentar 1 Ishall Bør realiseres på Marienlyst 2 Friidrettshall Berskog Som utvdielse av Berskoghallen 3 Amerikansk fotball / baseball 4 Skiskytteranlegg Kan ligge i nabokommune Rehabilitering av kunstgress / andre anlegg Kommentarer 1 Konnerud kunstgressbane i Åssiden kunstgressbane i Åskollen kunstgressbane i 2019 Tabell 6: Prioritert anleggsplan Ordinære anlegg Kommentar Friidrettsanlegg på Berskog Avhengig av Marienlyst Flerbrukshall Øren Under bygging Flerbrukshall Brandenga Under planlegging Flerbrukdshall Fjell Under planlegging Kunstis/kunstgress Øren Vedtatt, under planlegging Fotballhall Åssiden Planlagt 2019 Nærmiljøanlegg Hallermoen Øren Bragernes Konnerud Åskollen Skoger Friluftsanlegg Friluftsløftet del 1 Klimatilpasning av turløyper Turvei Utbedring Gamledammen Oppkjøp av grunn Åskollen/Nordbykollen Drammen Knivåsen Røysjø Åssiden Drammen Kommentar Tilknytning til skole Tilknytning til skole Tilknytning til skole Tilknytning til skole Tilknytning til skole Tilknytning til skole Rehabilitering Åssiden kunstgressbane Konnerud kunstgressbane Utskifting av gamle gress Åskollen kunstgressbane Nytt dekke Nytt dekke Mulig gjenbruk i Skoger Nytt dekke 56 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

30 6.2 PLAN FOR AKTIVITET Samarbeid mellom kommunale tjenesteleverandører Dette kapittelet konkretiserer strategier for aktivitet. Det omhandler planer for eksisterende og nye tiltak, samt tiltenkte satsinger/prosjekter som kan bidra til at flere har muligheten til å utøve idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet. Samarbeid med idretten Drammen kommune har lang tradisjon for samarbeid med idretten. Det foreligger en samarbeidsavtale som videreføres i denne planperioden. Drammen kommune støtter idretten for å bidra til aktivitetsskaping (tilskuddsordninger, målrettet økonomisk satsning (MØS), refusjonsordning, fordeling av treningstid etc.) og måloppnåelse. Drammen kommune er en støttespiller for det frivillige i bruken av tilskuddsportalen. Det er behov for et tydeligere skille mellom profesjonelle aktivitetstjenester som fritidsordninger, kurs og arrangement, og aktivitetstilbud på frivillighetens egne premisser. Det er også viktig å øke den interne rolleforståelsen i aktuelle virksomheter i Drammen kommune om samhandling med frivillige aktører. I tillegg til lokale breddeidrettslag kan større foreninger med spesialisering på enkelte basisferdigheter, f.eks. turistforeningen, svømmeklubben og turnforeningen bidra til at flere får denne typen kompetanse. I rulleringsprosessen er det kommet innspill om samarbeid om svømmeopplæring. Generelt er det viktig at Drammen kommune har en bevisst holdning til tilbud som er konkurrerende med frivillige aktørers tilbud, for ikke å undergrave dette arbeidet. Det deles ut årlig stipend til unge, lovende idrettsutøvere i tett samarbeid med Drammens Idrettsråd. Drammen kommune har startet en tradisjon med å hedre gullmedaljevinnere fra Drammen i NM, EM, VM og OL med et eget årlig arrangement. Årshjul Det er mange frister og faste administrative oppgaver i løpet av et år. For å gi en bedre oversikt utarbeides det et elektronisk årshjul som et hjelpemiddel til aktører som jobber med aktivitet. Informasjon om tilbud Det er forslag om utvikling av formidlingskanaler, samling av informasjon om muligheter og spissing av tiltak mot ulike målgrupper for å få flere fra potensielt inaktive til å bli aktive. Det foreslås en workshop om temaet for å involvere brukerne og finne gode løsninger. Samarbeid med friluftslivet Det er ønskelig med en videreutvikling av samarbeidet vårt med friluftsorganisasjonene, og at koordineringen med de aktuelle kommunale virksomhetene blir bedre. Tilbakemeldinger fra turistforeningen lokalt her i Drammen tyder på at det er behov for tydeligere struktur for samarbeid mellom kommunen og friluftslivsorganisasjonene etter modell fra idretten. Temaplanen foreslår å arbeide for etableringen av et lokalt friluftsråd som kan bidra til økt samhandling både innen anleggsutvikling og i ordinær friluftsaktivitet. Temaplanen foreslår også å etablere en samarbeidsmodell mellom friluftslivet og skolene for å sikre gode læringsarenaer for barn og unge i naturen. Tjenesteproduksjonen til Drammen kommune bidrar i seg selv til å skape aktivitet igjennom den normale driftssituasjonen (eksempelvis skoler, fysioteket, barnehager og SFO). Det er ønskelig med økt samarbeid mellom barnehage/skole og det frivillige for å skape gode aktivitetsopplegg for alle barnehage- og skoleelever. «Konnerud-modellen» er et eksempel på et samarbeid der ansatte i Konnerud idrettslag står for aktivitetstilbud i skolen og bygger bro mellom aktørene i bydelen. Dette har vist seg å fungere bra og har avstedkommet nye samhandlingsmønstre med det frivillige som det er ønskelig å videreutvikle. I dette forslaget til plan for aktivitetsskapende tiltak er tilnærmingen at kommunen setter opp tydelige mål for den aktiviteten som eventuelt skal motta økonomiske midler. Ved skole-/idrettslagsamarbeidet er det utarbeidet intensjonsavtaler mellom partene. Dette samarbeidet kan videreutvikles. Drammen kommune støtter opp om møtearenaen «I samme båt», der skole og idrettslag og andre aktuelle aktører samles for å utvikle samarbeidet. Aktiv i friluft og Inkludering IL Inkludering IL og Aktiv i friluft er idrettens og friluftslivets samarbeidsmodell for å inkludere flere aktive inn i dagens tilbud. Arbeidet har etablert seg og er modent for å styrkes som et fast program som fungerer som et knutepunkt mellom kommunen og de frivillige. I et slikt samarbeid skal partene koordinere tiltak, utveksle erfaringer og forankre tiltakene i egne rekker, slik at det skapes synergieffekter. Arrangement Drammen kommune satser videre på noen få store elitearrangementer og skal videre være en pådriver for aktivitetsbasert innhold i andre breddearrangementer. «Globus» og «Idrett for alle» er to nye arrangementer i 2016 som stimulerer til aktivitet. Kommunen er imøtekommende overfor aktører som ønsker å etablere og øke mangfoldet av aktivitetstilbud i Drammen. Ved å ha arrangement for ulike målgrupper i nærmiljøet kan dette bidra til økt bruk. Særlig gjelder dette fremstøt rettet mot ungdom for å øke attraksjonsverdien. Det kan i tillegg være behov for fasilitatorer som hjelper og veileder ungdom, slik at de kan drive med aktivitet på egne premisser. Et godt eksempel på dette er «åpen hall»-prosjektet på Galterud. Utlån av utstyr Utvikling av utlånsregimer for utstyr kan bidra til at terskelen for deltagelse i aktivitet blir redusert. Drammen kommune vil kartlegge hvilke ordninger for utlån som eksisterer i dag, samt bidra til å utvikle effektive utlånsordninger for utstyr, slik at så mange som mulig kan delta i aktivitet. Skattekammeret er et konsept fra Oslo som skal tilpasses og utvikles slik at det blir et bærekraftig og godt regime som fungerer lokalt. Flere lag og foreninger har spilt inn at de ønsker å delta på dette. Aktivitetsplan I planen for aktivitet løftes tiltak som er klart definerte/vedtatte, og som tidligere er knyttet til årlige økonomiske bevilgninger i økonomiplanen. Tiltak for økt aktivitet kan være direkte målrettede økonomiske tilskudd (MØS), bidrag til arrangementer, innretning på tilskuddsordninger, samarbeidsløsninger mellom aktører og andre aktivitetstiltak. 58 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

31 REFERANSER Referanseliste Asplan Viak (2011) «Analysegrunnlag». Breivik G., Sand S. T., Rafoss K., Tangen J. O., Thorén A., Bergaust T. E. og Stokke K. B., (2011) «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet». Departementene (2005) «Handlingsplan for fysisk aktivitet ». Drammen kommune (2009) «Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ». Drammen kommune (2012) «Bynært friluftsliv - Kunnskapsgrunnlag». Drammen idrettsråd (2013) Rapporter: «Medlemstallgrupper» avlest på: Fisker H. J. (2009) «Unges friluftsliv i Danmark i det 21. århundre» Folkehelseinstituttet (2012). «Folkehelseprofil 2012 Drammen». Helsedirektoratet (2012) «Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge 2008 og 2009». Kulturdepartementet (2012) «Idrettsmeldingen Den norske idrettsmodellen». Meld. St. 26 ( ). Kulturdepartementet (2013) Rapporter: Norges idrettsforbund (2012) «Anleggsrapport». Ommundsen og Aadland (2009) «Fysisk inaktive voksne i Norge». Foto: Drammen kommune Statistisk sentralbyrå (2011) «Levekårsundersøkelsene ». VEDLEGG 1: KUNNSKAPSGRUNNLAG 60 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV