Innhold. Forord av Randi Talseth. Den tøffe barndommen. Utfordrdinger for barn og foreldre i vår tid av Frode Thuen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Forord av Randi Talseth. Den tøffe barndommen. Utfordrdinger for barn og foreldre i vår tid av Frode Thuen"

Transkript

1

2

3 Innhold Forord av Randi Talseth Den tøffe barndommen. Utfordrdinger for barn og foreldre i vår tid av Frode Thuen Tidsnød som diagnose og foreldres valgfrihet som medisin blir det bedre barndom av slikt? av Agnes Andenæs Utstøtning eller inkludering. Søkelys og synspunkter på to ulike prosesser. av Edvard Befring Behov for endringer innen spesialundervisningen av Tor Hammer Vold mot mor er vold mot barn av Per Isdal Når livet kjennes umulig. Barn, ungdom og selvmordsadferd av Ingebjørg Hestetun Svangerskap- og fødselsrelaterte depresjoner og andre emosjonelle forstyrrelser av Stein Opjordsmoen Statistikk: Barn og unges levekår og velferd Etterord av Randi Talseth 3

4 Forord Voksne for Barn står ansvarlig for rapporten Barn i Norge for tredje år på rad. Organisasjonen arbeider for barn og unges behov og interesser relatert til psykisk helse. Organisasjonen arbeider også sosialpolitisk og har en viktig rolle som talerør for barn og unge. Rapportens hensikt er å peke på forhold vi mener må settes på dagsordenen, slik at barn og unges interesser blir ivaretatt. Illustrasjonsfoto: Trude Fredheim I perioden 1999 til 2006 skal psykisk helse være et prioritert område både helsepolitisk, faglig og administrativt i Norge. Opptrappingsplanen for psykisk helse som Stortinget har vedtatt for perioden, skal spesielt sørge for utvikling av tilbudet til barn og unge. Opptrappingsplanen har som formål å doble tilbudet til barn og unge som trenger behandling. Bare i forhold til dette vet vi da at barn og unge i Norge står uten tilbud. Videre stadfestes det at 20 prosent av alle barn trenger et forsterket tilbud i kortere perioder. Planen ønsker spesielt å øke psykososiale tjenester uten at det pr dd er definert nærmere hvilket tjenestenivå og innhold vi snakker om. 4

5 Randi Talseth Generalsekretær i Voksne for Barn Voksne for Barn er den eneste ideelle organisasjonen som arbeider spesielt for barn og unges psykiske helse. Organisasjonen har eksistert i 42 år og har også tidligere arbeidet med store og viktige saker for barns levekår både innenfor familielivet og relatert til offentlige tjenesters evne til å ivareta barn. De største sakene vi sammen med andre aktører har fått gjennomslag for er: lovforbud mot å slå barn innenfor familiens sfære forskrifter som gir barn rett til å ha med foreldre ved innleggelse på sykehus De siste årene har vårt fokus på barn av psykiatriske pasienter og deres behov for hjelp og støtte fått gehør hos myndighetene. Vi arbeider for å sikre barns vilkår både i det offentlige og private rom. Rapportene Barn i Norge har avspeilet dette ved bl.a. å sette saker som barn og skilsmisse, foreldres ansvar og rolle, kommunenes oppfølging av barn og unges psykiske helse i planarbeid, skolens psykososiale miljø og barn i statistikken på dagsordenen. Dette årets rapport følger i samme spor. Noen av de fremste fagfolkene innen områdene påpeker, i sine fagartikler, viktige tiltak for å bedre barns psykiske helse. Voksne for Barn vil takke alle for bidragene og for imøtekommende og velvillig innsats for at rapporten kan presentere så mange spennende aspekter. En spesiell takk går til professor Edvard Befring som er redaktør av rapporten! Med sin nyanserte kunnskap har han bidratt til at dette årlige rapportprosjektet har kommet vel i havn. Takk for fruktbart samarbeid, inspirasjon og kyndig kvalitetssikring! Voksne for Barn har, gjennom midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse, mottatt tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet slik at vi kan realisere rapporten. Vi er glade for at rapporten anses som viktig også her. Oslo, september Randi Talseth generalsekretær 5

6 Illustrasjonsfoto: Trude Fredheim

7 Frode Thuen er professor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, hvor han forsker på familier og barn og ungdom. Han var blant annet ansvarlig for den populærvitenskapelige TV-serien «Barndommens rike» som ble vist på NRK1 våren Den tøffe barndommen Utfordringer for barn og foreldre i vår tid En rekke tegn i tiden tyder på at barn og unges psykiske helsetilstand er blitt dårligere de senere årene. Dette har sammenheng med flere utviklingstrekk i samfunnet. For det første endrer samfunnet seg mye raskere enn tidligere. For det andre vokser dagens barn opp i en langt mer utydelig kultur enn tidligere generasjoner. For det tredje har det vært en enorm vekst i familieoppløsninger og etablering av nye famlierelasjoner. For det fjerde har tradisjonelle sosiale nettverk i stor grad forvitret. Og sist, men ikke minst, har det utviklet seg en kultur preget av konkurranse og prestasjoner som representerer en belastning både for vinnerne og taperne. Til sammen utgjør disse utviklingstrekkene noen av de sentrale utfordringene som barn og unge, og deres foreldre, står overfor i dag. Innledning Å vokse opp kan mange ganger være tøft. Slik har det nok alltid vært, og slik kommer det trolig alltid til å være. Men hver tid har sine bestemte utfordringer som barn og ungdommer står overfor, som de på et eller annet vis må finne ut av for å komme gjennom oppveksten på en god måte. I dette kapittelet skal jeg prøve å belyse noen av utfordringene som dagens unge møter. Først av alt: Mye tyder på at stadig flere barn og unge sliter. Undersøkelser de siste årene i de nordiske landene viser en urovekkende økning i psykosomatiske plager. I en av disse undersøkelsene fant man, i perioden mellom 1984 og 1996, en nesten dobling av barn med regelmessig hodepine, kvalme, muskelsmerter og andre psykosomatiske plager (Berntsen, 2001). Norsk statistikk viser dessuten en betydelig økning i bruk av alkohol og narkotiske stoffer blant ungdommer det siste tiåret (Sirus.no). Videre er det stadig flere barn og ungdommer som mobber eller blir mobbet på skolen (Olweus, 1999). Det mest dramatiske de siste par tiårene er likevel økningen i selvmord blant tenåringer (SSB.no). Til sammen tegner disse utviklingstrekkene et nokså dystert bilde av barns oppvekst i dagens Norge. Det er likevel viktig å påpeke at de fleste barn i vårt land har det godt. Faktisk gir 7

8 omkring 90 prosent av skolebarn i alderen 11 til 15 år uttrykk for at de er tilfredse med livet (Wold og medarbeidere, 1999 ). Til tross for dette er det altså en stadig større gruppe barn og unge som opplever ulike typer problemer. Og det er denne økningen i andelen barn med problemer, som gir grunn til bekymring. Egentlig er det et stort paradoks at stadig flere barn og unge får problemer i oppveksten. For det norske samfunnet har de siste tiårne hatt en enorm vekst i levestandard. De aller fleste, både barn og voksne, har i dag muligheter som tidligere generasjoner ikke engang ville drømme om. Den økonomiske utviklingen burde tilsi en reduksjon og ikke en økning i andelen barn og unge som får problemer. Det har dessuten de siste tiårene skjedd en positiv endring i samfunnets syn på barn og ungdom. De unge blir i dag tatt på alvor på en helt annen måte enn i tidligere tider. Dette kommer til uttrykk i ulike offentlige sammenhenger, for eksempel gjennom Plan- og bygningsloven som pålegger kommunene å ta hensyn til barns behov i all arealplanleggingen, og dessuten ved at mange kommuner har etablert egne ungdomsråd. Det kommer også til uttrykk i måten voksne kommuniserer med barn, både i familien, på skolen, og andre steder hvor barn og vokse samhandler. Tidligere foregikk samspill mellom barn og voksne i stor grad på de voksnes premisser. I dag foregår det langt oftere på barnas premisser. En slik dreining ser man også i forhold til idealer i barneoppdragelsen. Mens det grunnleggende målet med barneoppdragelsen tradisjonelt har vært å få barn til å bli gode samfunnsborgere, er målet i dag først og fremst å fremme barnets autonomi og selvutvikling. Tilsvarende har de tradisjonelle oppdragelsesprinsippene vært lydighet og straff, mens de i dag kjennetegnes langt mer av dialog og forhandling. Slike holdningsendringer skulle også tilsi at den psykososiale folkehelsen til barn og unge ville bli bedre. Når stadig flere barn og unge får problemer i oppveksten, skjer dette altså på tross av to sentrale utviklingstrekk som begge burde gi grunnlag for en positiv utvikling; økt levestandard og et mer psositivt syn på barn og unge. Noe av forklaringen på dette er trolig at det har skjedd en polarisering mellom de som klarer seg bra og de som klarer seg mindre bra, med andre ord at forskjellene mellom de unge er blitt større. Det store flertallet nyter sannsynligvis godt av den økte levestandarden og av de positive endringene i holdninger til barn og unge. Men ikke alle tar like mye del i velstandsutviklingen, eller opplever like mye å bli tatt på alvor. De positive utviklingstrekkene i samfunnet kommer altså ikke alle barn og unge til gode. For disse barna blir kontrastene til de mer vellykkete stadig mer iøynefallende, og bidrar i seg selv til å skape psykososiale problemer. Parallelt med positive utviklingstrekk finnes det også flere negative trekk ved samfunnsutviklingen, som i større eller mindre grad kan forklare økningen i psykososiale problemer blant de unge. En omskiftelig og utydelig kultur Noe av det som mest av alt skiller vår tid fra tid- 8

9 ligere tider, er den store endringshastigheten. Moter, trender, interesseområder, fritidsaktiviteter, teknologi, kommunikasjonsmidler og kommunikasjonsformer er i stadig forandring. Det som var populært og trendy i en periode, er i neste periode helt uinteressant eller harry og rånete. Og disse periodene synes å vare stadig kortere. De hurtige endringene gjør seg kanskje mest av alt gjeldende blant ungdom. Det krever temmelig mye av de unge å følge med i de stadige omskiftningene. For det første gjør det tilværelsen uforutsigbar. Hvordan kan et ungt menneske realistisk forestille seg livet om fem eller ti år, når verden helt sikkert kommer til å være ganske annerledes da? I tidligere tider var det først og fremst de unge selv som sto for forandringen, gjennom vekst og utvikling. Verden fortonet seg som rimelig stabil og forutsigbar. I dag må de unge forholde seg både til store indre og ytre forandringer samtidig. En måte å takle dette på, er å forsøke å begrense tidshorisonten. Man tar en dag om gangen, og tenker lite fremover. På sett og vis kan det være bra, i den forstand at man konsentrerer seg om å leve i øyeblikket. Men det er også viktig å lære seg til å legge planer for fremtiden, og se hva som skal til for å realisere fremtidige mål. Uten en bevisst forestilling om fremtiden, er det vanskelig å legge planer. Dermed får ikke de unge den nødvendige erfaringen i å planlegge for fremtiden. De hurtige forandringene fører også til at de unge kan få problemer med å utvikle en personlig identitet. Det er nemlig slik at vi i løpet av barndommen og ungdomstiden, i interkasjon med verden rundt oss, utvikler en erkjennelse av hvem vi er, hva vi tror på, hva vi liker kort sagt vår identitet. Når verden hele tiden skifter på sentrale områder, får vi ikke den stabile speilingen som er så viktig for identitetsutviklingen. Når denne utviklingen likevel går rimelig bra for de fleste, skyldes det at det tross alt er en del viktige elementer som vanligvis er nokså stabile, slik som foreldrene, de beste vennene, skolen, etc. Samtidig er det grunn til å tro at alt det som er ustabilt og omskiftelig gjør barn mer sårbare. Denne sårbarheten er særlig aktuell i de tilfellene hvor også familiesituasjonen og vennene er ustabile. Sosiologen Richard Sennet (1999) peker på et lignende forhold i forbindelse med nåtidens arbeidsmarkedet som er preget av hyppige omstillinger og kortsiktige engasjement. Mangelen på langsiktighet og stabilitet fører til at menneskenes grunnleggende karakter forvitrer. Vi blir på et vis mennesklige kameloner, som skifter farge etter omgivelsene. Men til forskjell fra dyrerikets kameloner, er det hos moderne mennesker ikke bare ytre kjennetegn som forandres med skiftende omgivelser. Vi endrer også verdier, holdninger og livsanskuelse alt det som konstituerer vår identitet eller karakter. I Woody Allens klassike film «Zelig» er det moderne menneskets evne til omstilling og tilpasnings ført helt ut i det absurde ved at hovedpersonen stadig skifter fysisk identitet, inklusiv etnisk rase og kjønn, med skiftende sosiale omgivelser. De hurtige endringene utgjør et kulturelt flimmer som omgir oss hele tiden. Når alt er i stadig forandring, er det vanskelig å feste blikket. Verden blir på et vis uoversiktlig og utydelig. Men det er ikke bare forandringene som gjør vår tid utydelig. Minst like viktig er at det finnes få entydige verdier og normer som er allmenngyldige. Religionen har på mange måter utspilt sin rolle som normgiver, selv om noen religiøse ritualer som for eksempel dåp og konfirmasjon, fortsatt har stor oppslutning. Dessuten er de politiske ideologiene stort sett døde. Dette fører til langt mindre tydelige politiske, økonomiske og kulturelle skillelinjer i samfunnet. Vi lever i en postmoderne tid hvor alt er relativt. Det finnes få absolutte sannheter, få udiskutable ting. Selv vårt biologiske kjønn er ikke lenger opplagt. Den transseksuelle Esben Pirelli Benestad reflekterer denne relativismen i sin ytterste konsekvens, når han/hun insisterer på å definere seg som både mann og kvinne. At han/hun også synes å oppnå stor popularitet, viser at vår tid er åpen for det meste. Det er mye positivt i det, ikke minst i forhold til grupper som ofte opplever fordømmelse eller diskriminering, slik som for eksempel homofile og innvandrere. Det postmoderne 9

10 samfunnet er på mange måter et tolerant og åpent samfunn. Men det har altså sin bakside i at det i liten grad tilbyr et normativt kart til å orientere seg etter. Og når de fleste kulturelle fyrtårn og varder er borte, er det lett å gå seg vill. Igjen er det barn og unge som møter den største utfordringen. De skal lære hva som er rett og galt og skikk og bruk, de skal utvikle sin egen smak og egne interesser, få holdninger og verdier, et menneskesyn og politiske oppfatninger. Hele denne sosialiseringsprosessen forutsetter at samfunnet formidler relativt klare og tydelige verdier og normer. Når disse er både omskiftelige og utydelige, er det vanskelig for de unge å finne fotfeste. Kanskje er vår tids fascinasjon av det ekstreme et svar på denne utydeligheten et forsøk på å tydeliggjøre i alle fall noe. Det er krevende å være venn og oppdrager på en gang Typisk nok er det de unge som trekkes mest til det ekstreme, enten dette dreier seg om underholdning, som for eksempel Chistopher Schou sitt «forfall-prosjekt», TV-serien Fear Factory, piercing alle mulige steder på kroppen, frivillig sulting og overspising i forbindelse med spiseforstyrrelser, eller ekstrem-sport som for eksempel basehopping, eller politisk ekstremisme i form av nynazisme. Alt dette har det til felles at det utfordrer vanlige oppfatninger om rett og galt, vakkert og stygt, sykt og sunt. Dette skaper kontraster i et ellers blast bilde. Det er noe de unge, og de voksne for den saks skyld, kan identifisere seg i forhold til, noe vi liker eller misliker, noe vi tror på eller tar avstand fra. Foreldrenes rolle Dersom foreldrene kunne overtatt noe av den betydningen religionen, ideologiene og de allmenngyldige normene tradisjonelt har hatt, ville det kanskje kompensert noe. Men også den moderne foreldrerollen er utydelig. Mange foreldre er mer som en kamerat eller venninne enn som en autoritetsfigur, for sine barn. Grensene mellom generasjonene viskes ut på mange områder. Tidligere var det klare forskjeller mellom barn, ungdommer og voksne med hensyn til for eksempel klesmoter og musikksmak. I dag brer ungdomskulturen seg i begge retninger. Så forskjellige ting som stringtruser for førskolebarn, og godt voksne kvinner og menn som omtaler seg selv som jenter og gutter, er begge uttrykk for denne ungdomsfikseringen. Det samme kan man kanskje si om pop- og rock-konserter som trekker publikum fra tre generasjoner. Det er krevende å være venn og oppdrager på en gang. Mange foreldre sliter med å finne den rette balansen, eller med å klare å skille mellom rollene. Noen takler det med å bli autoritære og stivbeinte. De er tydelige nok, men sjelden på en god måte. Andre veksler mellom ulike roller på en helt uforutsigbar måte, og blir derfor utydelige. Mens andre igjen velger å abdisere lenge før tiden ved å la de unge få gjøre mer eller mindre som de selv vil. Dette siste er på mange måter i tråd med dagens oppdragelsesideal, siden utvikling av autonomi og selvstendighet i en viss forstand forutsetter at de unge selv får bestemme. Den demokratiske forhandlingsoppdragelsen, som jeg tidligere har beskrevet som et positivt utviklingstrekk, har altså også sin bakside, nemlig at den bidrar til å gjøre foreldrerollen utydelig. Utviklingspsykologisk forskning har vist at det er to hoveddimensjoner i foreldrenes oppdragelse av barna, nemlig på den ene siden å gi støtte, i form av hjelp, oppmuntring, bekreftelse og stimulering, og på den annen side å regulere atferden, gjennom å skape struktur, føre tilsyn og gi korrektiv. Mens man tidligere i for liten grad vektla den første dimensjonen, på bekostning av den andre, er det i dag ofte omvendt. Men barn trenger begge deler. De trenger både støttende og tydelige foreldre som står for noe. Det siste handler om å være normgivere, noe som også innebærer å ta upopulære avgjørelser. Sannsynligvis trenger dagens barn dette mer enn noensinne, nettopp fordi samfunnet er så omskiftelig og komplekst med få 10

11 entydige retningslinjer å følge. Barn trenger foreldre som kan lose dem gjennom oppveksten på en trygg måte. Det gjør foreldrene best gjennom å være tydelige i barnas liv. Men tydelige foreldre er ikke det eneste barn og unge trenger. De trenger også foreldre som er tilstede i livene deres. En ting er at innflytelse krever interaksjon. Det betyr at dersom foreldrene skal kunne gi barna støtte og regulere deres atferd, må de også være sammen med dem. Og kvalitet i samspillet mellom foreldre og barn forutsetter kvantitet. De gode og meningsfulle samtalene, for eksempel, kommer ikke på bestilling, eller når det passer de voksne. De kommer når det passer barna, og da bør foreldrene være der. En annen ting er at tid sammen med foreldrene, og familien for øvrig, er en forutsetning for å kunne delta i ulike familieritualer. Dette er felles aktiviteter som har et mer eller mindre fastlagt og repeterende preg, som for eksempel middager med familien, søndagsturer, påskeog sommerferier, gebursdagsfeiringer, familieselskaper, julefeiring, og ulike spill og leker med familien. Forskning tyder på at ungdommer som deltar ofte i ulike familieritualer har bedre psykisk helse enn ungdommer som sjelden gjør slike aktiviteter med familien (Compan, Moreno & Pascual, 2002). At dette er viktig for de unge, bør ikke være noe overraskelse. Hvis vi som voksne tenker tilbake på vår egen barndom, er det for en stor del våre familieritualer vi husker: Hva vi pleide å gjøre om lørdagskveldene, i påsken, om somrene, på bursdagene, osv. Disse gjentagende handlingene og opplevelsene, variasjonene rundt det tilbakevendende temaet, er det som mest av alt konstituerer vår identitet og vårt selv. Dette er trådene i veven som utgjør livet vårt, det som knytter sammen de uendelige brokkene av erfaring og opplevelser, og skaper et helhetlig bilde. Uten slike ritualer ville vår fortid fortone seg som usammenhengende og fragmentert, og fremtiden ville være uforutsigbar. Men også i øyeblikket er de viktige: De skaper ofte glede og trygghet, og de uttrykker og befester vår tilhørighet og vårt fellesskap i familien. Dette er ressurser som bidrar til å beskytte, både barn og voksne, mot negative følelser og psykiske problemer. Spørsmålet er hvordan vi skal klare å opprettholde familieritualer etter hvert som ungdommene blir eldre. Og hvor lenge bør man prøve å opprettholde dem? At det kan være vanskelig å få en 15- eller 16-åring med på søndagstur for eksempel, eller på ferie for den saks skyld, er det mange som opplever. Men bør man av den grunn gi opp? Barna får vi uten bruksanvisning, uten klare og entydige regler om hva som er riktig til hvilken tid. Og familier har vidt forskjellig praksis med hensyn til når de lar barna selv bestemme om de skal være med på for eksempel ferier. Hvis vi kan si noe generelt, er det at mange foreldre ser ut til å gi slipp på barna tidligere enn nødvendig. Etter hvert som de kommer opp i tenårene, forsvinner de ofte fra familiemåltidene, turene, feriene, samværene hjemme i helgene, osv. Dette er en del av den løsrivelsen som alle unge skal igjennom. Men noen ganger går denne prosessen raskere enn det som godt er. Mange foreldre kan med fordel prøve å holde igjen, for å strekke denne prosessen. Det innebærer ikke at man nødvendigvis skal tvinge en motvillig 14- eller 15-åring med på søndagstur, eller andre aktiviteter med familien. I stedet for å tvinge ungdommene med på aktiviteter som foreldrene ønsker, kan en heller spørre dem om hva de ønsker å gjøre sammen med familien. Det forutsetter fleksibilitet og imøtekommenhet fra foreldrenes side. Dessuten er det viktig at foreldrene makter å skape en atmosfære og stemning rundt aktivitetene som gjør at de unge ønsker å delta. Et måltid, for eksempel, er ikke bare et måltid, men en møteplass for familien. Denne møteplassen kan barna oppleve som mer eller mindre relevant og givende, alt ettersom hvordan samspillet rundt bordet er. Når tenåringene velger seg bort fra disse møteplassene, kan det skyldes at de ikke opplever dem som givende i forhold til sine liv. Og sant nok, det er også mange ganger vanskelig å 11

12 møte ungdommer på deres premisser. Men mange foreldre aksepterer for lett at de unge velger seg bort fra familiens fellesskap. Kanskje kan det ha sammenheng med idealet om selvstendighet. Og kanskje også på grunn av dårlig samvittighet for at de har for liten tid til sine barn. Det er ille nok at jeg har så dårlig tid til dem, om jeg ikke også skal trenge mine ønsker på dem. Dermed gjør man de unge en bjørnetjeneste. For at de unge skal oppleve tiden sammen med familien som verdifull, er det en stor fordel å etablere gode møteplasser allerede når barna er små. Familier som aldri har pleid å spise middag sammen, for eksempel, vil oppleve at det er vanskelig å introdusere dette når barna kommer opp i tenårene. Det samme gjelder for andre familieaktiviteter. Her, som i andre sammenhenger, er det bedre å være føre var enn etter snar. Når familien splittes Stadig flere barn opplever familieoppløsning. Etter en sammenhengende økning i skilsmissetallene siden tidlig på 1970-tallet, skjedde det en utflating og tilbakegang fra midten av tallet. Men de siste par årene har trenden igjen snudd, og vi ser nå en ny økning. Dette er altså et annet negativt utviklingstrekk. Spørsmålet er hva denne utviklingen har å si for de unge. I den offentlige debatten ser det ut til at meningene er delte, og intensiteten i debatten har i perioder vært høy. Noen hevder at skilsmissebarn klarer seg minst like bra som andre barn, mens andre er opptatt av å understreke at de aller fleste barn får problemer i etterkant av et samlivsbrudd. Den systematiske forskningen, som har pågått i flere tiår, viser imidlertid at bildet er nokså nyansert (Amato & Keith, 1991, Emery, 1999). De aller fleste barn som opplever at mor og far går fra hverandre, klarer seg helt bra. Det vil si at de ikke utvikler psykiske problemer, atferdsvansker, narkotikamisbruk eller andre tilpasningsproblemer. Likevel er det mange som selv i voksen alder synes at det er leit at foreldre skilte seg. De har savnet faren, gruer seg til familiesammenkomster med begge foreldrene, og tror at de ville fått det bedre i oppveksten dersom foreldrene ikke hadde skilt seg. Slike negative oppfatninger er utbredt blant barn som ellers ikke lider under foreldrenes skilsmisse. I tillegg er det en gruppe på ca. 20 prosent som utvikler psykososiale problemer. Faktisk er det slik at blant barn og ungdommer som har et eller annet psykososialt problem, finner man dobbelt så ofte barn fra skilte familier som fra intakte familier. Risikoen for å utvikle problemer ser altså ut til å være dobbel så høy blant skilsmissebarna. De som særlig står i faresonen,er de som har foreldre som ikke klarer å samarbeide om barna. I slike tilfeller kommer barna lett i en lojalitetskonflikt som kan være svært skadelig for deres utvikling. De senere årene har barnefordelingssaker som bringes inn for retten steget kraftig. Dersom dette avspeiler en generell økning i andelen foreldre som har store konflikter etter samlivsbrudd, er dette i seg selv et urovekkende utviklingstrekk. Samlivsbrudd fører til mange nye familiekonstellasjoner. Den hurtigst voksende familietypen er stefamilien. Dette er familier som består av en stemor eller stefar, pluss en biologisk forelder og dennes barn. Noen steforeldre har egne barn, andre har det ikke. Noen bor fast sammen med stebarna, andre treffer dem i forbindelse med helge- og feriesamvær. Uansett, ser det ut til at barn som lever i stefamilier oftere har problemer enn barn i vanlige kjernefamilier. Det er flere grunner til det. For det første er mange av barna i stefamiliene skilsmissebarn, med den risikoen for skjevutvikling som det innebærer. Videre har stemødre og stefedre sjelden den samme naturlige foreldreposisjonen som biologiske foreldre. Rollen som stemor og stefar er dessuten mer utydelig og uklar sammenlignet med rollen som biologisk mor og far. Dette fører ofte til uklare og motstridende forventninger til dem som er steforeldre, både fra barna, de biologiske foreldrene, besteforeldre, venner og bekjente, og fra steforeldrene selv. Alt dette kan lett føre til problemer og konflikter i stefamiliene. Konflikter kan 12

13 dessuten lett oppstå i forhold til den andre biologiske forelderen. Særlig i de tilfellene hvor de biologiske foreldrene i utgangspunktet har vanskelig for å samarbeide, vil det at en stemor eller stefar kommer inn i bildet, kunne forsterke konfliktnivået. Når to foreldre ikke klarer å bli enige, er det enda vanskeligere for tre foreldre. En del stefamilier preges også av sjalusi. Det kan være barna som er sjalu på stemoren eller stefaren, eller det kan være omvendt. Noen ganger utvikler det seg et klassisk trekantsdrama i stefamilier, hvor et barn og dets stemor/stefar kjemper en bitter kjærlighetskamp om barnets biologiske forelder. I familier hvor det også er halvsøsken eller stesøsken, er det ytterligere mulighet for sjalusi. I takt med stigende antall stefamilier har interessen for slike familiekonstelasjoner økt, også fra forskningshold. Og forskningen gir grunnlag for i hvert fall ett rimelig konsistent svar: Stemødre og stefedre bør ikke prøve å være reserveforeldre. Som tidligere nevnt, er det to grunnleggende dimensjoner i foreldres oppdragelse av sine barn; støtte og regulering. Gode foreldre engasjerer seg aktivt i begge disse oppdragelsesdimensjonene. Steforeldre derimot, bør begrense seg til den første dimensjonen. De kan gjerne være på «tilbudssiden», om enn innenfor rimelighetens grenser. Men de bør i minst mulig grad være aktive på «forbudssiden». Den delen av oppdragelsen bør først og fremst de biologiske foreldrene ta seg av. Et så generelt prinsipp for hvordan man bør forholde seg til sine stebarn, gir naturligvis ikke noe konkret føring i hver enkelt situasjon. Som steforeldre må man, på lik linje med biologiske foreldre, stole på sine egne vurderinger. Men det blir kanskje lettere hvis man har et slikt overordnet prinsipp å ressonere utfra. Uansett byr livet i stefamilier ofte på større utfordringer enn livet i kjernefamilen. De fleste stefamiliene klarer det likevel på et vis, og mange opplever at det å være en stefamilie også kan være en berikelse. de senere tiårene skjedd en massiv oppløsning av de tradisjonelle sosiale nettverkene. Vi har på mange måter beveget oss fra et kollektivistisk til et individualistisk samfunn. Dette kommer til uttrykk i folks oppfatninger, holdninger og verdier, men også i våre handlinger og valg. For eksempel ser det ut til å være langt mindre dugnadsånd og oppslutning om felles aktiviteter i nærmiljøet, sammenlignet med tidligere. Mange familier har dessuten lite kontakt med sine slektninger. De tradisjonell sosiale nettverkene som var basert på den utvidete familien, slekten, og nærmiljøet, nettverk man ble født inn og vokste opp i, har i stor grad forvitret. Tilbake står individet, ofte med nokså løse og ustabile bånd til andre mennesker. De tette samfunnene hvor alle kjenner alle, på godt og vondt, er oppvekstarena for stadig færre barn. I dag bor de fleste barn og unge i byer eller bynære områder, hvor man ofte har svært begrenset Oppløsning av tradisjonelle nettverk Parallelt med økende familieoppløsning har det 13

14 oversikt over, eller kontakt med, sine naboer og slektninger. Mennesker som er fremmede for hverandre, bryr seg også lite om hverandre. Det var dette som var bakgrunnen for at Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale for en del år siden, etterlyste nabokjerringene, de som passer på og bryr seg. Tette og oversiktelige samfunn gir grobunn for sosial kontroll som er spesielt viktig i forhold til barn og unge. På den ene siden bidrar det til å begrense sosiale avvik, som for eksempel kriminalitet, narkotikamisbruk og vandalisme. På den annen side bidrar det til å skape tilhørighet, fellesskap, trygghet og identitet. Tette sosiale bånd har naturligvis også sine omkostninger. Stigmatisering, latterliggjøring, trakasering og sosial utstøting av de som går mot strømmen, de som skiller seg ut, er ikke uvanlig i tette samfunn. Mange unge har måttet betale den prisen. Den tette sosiale kontrollen var, og er fortsatt, et tveegget sverd. Noe verdifullt har likevel gått tapt når vi ikke lenger kjenner eller bryr oss om våre naboer, og når vi ikke lenger omgås våre slektninger regelmessig. Det gjelder særlig for barn og unge hvor den nære familien svikter. I de tilfellene vil fraværet av omsorg og kontroll i det sosiale nettverket for øvrig, forsterke foreldrenes mangler. De som har et dårlig utgangspunkt hjemmefra, lider altså mest under den manglende sosiale kontrollen i samfunnet. De får med andre ord dobbelt opp av belastninger. Dette er en klar kontrast til hvordan det var tidligere, hvor regelmessig kontakt med slekt og naboer på mange måter kunne kompensere for svikt og mangler i hjemmet. For å møte dette misforholdet har samfunnet bygget ut et profesjonelt apparat som kan supplere og overta når familien svikter. Barnevernet har selvsagt en viktig rolle, men det kan aldri erstatte det uformelle sosiale nettverket. På samme måte som andre tjenester rettet mot barn og barnefamilier, blir barnevernet vanligvis koblet inn først når et alvorlig problem har oppstått, og ofte som en reaksjon på massive problemer. Det sosiale nettverket har i mye større grad en funksjon i å styrke det enkelte barn og den enkelte families mestringsevner, og bidrar slik til å forebygge problemer. Det er denne forebyggende funksjonen som i stor grad reduseres ved at det uformelle sosiale nettverket erstattes av et profesjonelt apparat. Konkurransesamfunnet Et individualistisk samfunn innebærer også større vektlegging av selvhevding, prestasjoner og konkurranse. I stedet for fellesskap og solidaritet har vi fått egoisme. Medias enorme fokusering på økonomsk stoff, er uttrykk for dette. Lederlønninger, toppledere i næringslivet, og privatøkonomske råd, er eksempler på temaer som har hatt en sterk oppsving de senere årene. I enda større grad har det skjedd en økning i medienes oppmerksomhet om toppidrett og toppidrettsutøvere. Fokus på prestasjoner preger oss voksne, og det preger de unge. Mange forteller om en evig konkurranse om de dyreste og flotteste klærne, den fineste kroppen, det vakreste utseende, den kjekkeste eller peneste kjæresten, de kuleste foreldrene, de mest sporty aktivitetene, mest spennende feriene, etc. Når vi ikke lenger er noe i kraft av å være del av et fellesskap, er vår identitet knyttet til vår individualitet. Og da gjelder det å dyrke og fremheve våre individuelle egenskaper. Samtidig utsettes vi for konformitetspress, og det gjelder for de unge mer enn noen andre. En må ha det riktige klesmerket, like den rette musikken, ha de korrekte meningene. Dette fører til et krysspress mellom det individuelle og det kollektive, mellom å skape seg et jeg og et vi. Man vil være lik og ulik de andre på en og samme tid. Likheten oppnår man ved å uniformere seg, i reell og symbolsk forstand. Ulikheten oppnår man ved å utmerke og fremheve seg i forhold til de egenskaper og verdier som gjelder i ens miljø. I bestrebelsene på å bli sett og annerkjent, konkurrerer man om det meste. Denne evige rivaliseringen har sin pris. For det første er det alltid noen som taper. Og noen taper på de fleste områder. De blir tapere. Men også for de som klarer seg bra i konkurransen, er det et slit å 14

15 henge med. Alt blir gjenstand for vurdering og måling, fra alle hold, også fra en selv. Egenvurderingen er særlig viktig. For den handler om hvordan man ser på seg selv i forhold til andre. I en tid hvor prestasjoner har så stor betydning, blir denne sammenligningen av seg selv med andre, i stor grad basert på synlige prestasjoner. De som opplever å komme bra ut i sin egen vurdering, kjennetegnes av god selvtillit. De stoler på sine egne evner og ferdigheter. Å ha god selvtillit er viktig i en tid hvor man hele tiden må forholde seg til omstillinger og nye krav. Men god selvtillit er ikke nok. Enda viktigere er det å ha godt selvbilde. Det innebærer å godta seg selv og være tilfreds med seg selv, som den man er. Å være flink i idrett eller flink til å danse, eller til noe annet som barn og unge verdsetter, kan ha betydning for selvbildet, men det trenger ikke å ha det. Det finnes mange flinke folk som synes svært dårlig om seg selv. Selvbilde er altså noe annet enn selvtillit. Mens selvtillit handler om hva man kan, kjennetegnes selvbilde av hvem man er. På grunn av konkurranse- og prestasjonskulturen som vi lever under, blir det lett fokus på egenskaper som påvirker selvtilliten, nemlig prestasjonene. Og vi gjør det meste til observerbare prestasjoner. Følgende dagligdagse eksempel kan illustrere dette: En gutt på fire år klatrer for første gang opp i et tre, og roper til foreldrene like ved: Se, Se på meg! hvorpå foreldrene gir seg til å anerkjenne ham som flink og modig. Foruten å bli stolt, lærer gutten av foreldrenes respons at det å klatre i trær er noe man kan være mer eller mindre flink til, og noe som viser mot. Det er blitt en prestasjon. Og han får bekreftet prestasjonen. Selvbildet derimot, handler om opplevelsene, tankene og følelsene våre. Det handler om å oppleve respekt og anerkjennelse for den man er og ikke bare for det man gjør. Og det handler om å oppleve å bli tatt på alvor, om å bli forstått, om å føle seg verdsatt og elsket, og om å kjenne tilhørighet og fellesskap. Dette er dimensjoner som bare i begrenset grad blir påvirket av at vi berømmer et barns prestasjoner. For å styrke slike dimensjoner må vi først og fremst samhandle aktivt med barnet på en måte som understøtter barnets selvrespekt. Dette krever at vi bruker tid på dem. Samhandling, tid og respekt er altså nøkkelen til utvikling av et positivt selvbilde hos barn. Vårt oppjagete tempo gjør at mange barn og unge får for lite stimulering av selvbildet. Vektleggingen av prestasjoner gjør på sin side at mange unge får mye bekreftelse på det de gjør og får til. Følgen er at vi ser stadig flere barn og unge med god selvtillit, men med et heller dårlig selvbilde. Foreldrenes tiltro til egen kompetanse Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv. Og alle foreldre ønsker å gjøre det beste for sine barn. Dagens foreldregenerasjon er dessuten mer opplyst og kunnskapsrik når det gjelder barn og barns utvikling, enn foreldre noen gang har vært. Til tross for dette er det mange foreldre som sliter med skyldfølelse og utilstrekkelighet i forhold til sine barn. Eller kanskje skyldfølelsen og utilstrekkeligheten heller skyldes det høye kunnskapsnivået blant foreldre. Det er i alle fall grunn til å tro at jo mer kunnskap som finnes om hva som er bra og mindre bra i barneoppdragelsen, desto større forventninger legges på foreldrene. Resultatet kan lett bli stadig mer usikkerhet blant foreldre. Dette er særlig aktuelt når kunnskapen presenteres på en patriarkalsk måte, i form av belæring og moralisering. Selv om utviklingspsykologisk teori og forskning har identifisert en lang rekke faktorer og forhold som henholdsvis øker risikoen for, eller beskytter mot, utvikling av ulike psykososiale problemer, gir denne kunnskapen i liten grad konkrete føringer for hva som er best i den enkelte situasjon. Foreldre må derfor i de uttallige vurderingene og valgene de hver dag står overfor i samspill med sine barn, selv velge hva som er riktig. Teoretisk kunnskap kan naturligvis gi grunnlag for noen generelle prinsipper og strategier. Men de konkrete valgene kan man sjelden utlede fra teorier. Viktigere i så måte er foreldrenes holdninger og bevissthet i forhold 15

16 til sine barn og sin rolle som foreldre. For å sette det litt på spissen: Når foreldre er bekymret for om de er gode nok, trenger de ikke å bekymre seg. Da har de stort sett den beredskapen og bevisstheten som skal til for å treffe de riktige og kloke valgene. Foreldre som ikke bekymrer seg, burde derimot bekymre seg. De mangler kanskje noe av den ydmykheten som dagens foreldrerolle krever. For at ikke bekymringen skal bli lammende og destruktiv, men heller mobiliserende og konstruktiv, er det viktig å ha tiltro til egne vurderinger. Derfor bør all foreldreveiledning og støtte til foreldre, ha som overordnet målsetning å utvikle og styrke foreldrenes tiltro til egen kompetanse i forhold til sine barn. Det beste for barn er nemlig foreldre som er trygge på sin foreldrerolle. Det innebærer ikke at man alltid gjør det riktige, og aldri trenger å endre seg, men heller at man tørr å innrømme feil når man gjør feil, og at man har evne til å lære av sine feil. I en tid som endrer seg med ekspressfart, er det viktigere enn noensinne. Referanser Amato, Paul R. & Keith, B. (1991). Parental divorce and the well-being of children: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 110, Berntsson, L. (2001). Health and well-being of children in the five Nordic countries in 1984 and Doktoravhandling. Gøteborg: Nordiska hälsovårdhögskolan. Compan, E., Koreno, J. & Pascual, E. (2002). Doing things together: adolescent health and family rituals. Journal of Epidemiology, 56, Sennet, R. (1999). När karaktären krackelerer: personliga konsekvenser av at arbeide i den nya kapitalismen, Stockholm: Atlas. Wold, B., Hetland, J., Samdal, O., Torsheim, T., & Aarø, L.E. (1999). Helse, livsstil og skolemiljø blant barn og unge i Norge. Trender og internasjonale sammenligninger. HEMILrapport nr. 1999/4. Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Emery, Robert E. (1999). Postdivorce family life for children: An overview of research and some implication for policy. In R. A. Thompson & P. R. Amato (Eds.), The postdivorce family. Children, parenting and society (pp.3-28). London: Sage Publication. Olweus, D. (1999). Noen hovedresultater fra det nye Bergensprosjektet mot mobbing og antisosial atferd i skolen. Bergen: Hemil-senteret. 16

17 Illustrajsonsfoto 17

18 Agnes Andenæs er psykolog, dr.polit. og har skrevet bøker og en rekke artikler om moderne barne- og familieliv, både det vanlige og det mer utsatte. Hun har vært leder av prosjektet «Barn som blir plassert utenfor hjemmet risiko og utvikling», som blir presentert i artikkelen. Tidsnød som diagnose og foreldres valgfrihet som medisin blir det bedre barndom av slikt? Artikkelen presenterer resultater fra en undersøkelse om 6-12-åringer som barnevernet har plassert utenfor hjemmet. Bildet av disse barnas levekår brukes til å utfordre ideen om at det er det moderne, aktive livet som er den store trusselen mot barn. De plasserte barna kommer fra familier preget av økonomisk fattigdom, lav utdannelse og lite nettverk. Det er familier der problemet snarere er undersysselsetting enn oversysselsetting Innledning I den allmenne debatten om barndom og oppvekst blir den tidsmessige organiseringen av dagliglivet ofte utpekt som den store syndebukken. I diskusjonen rundt innføring av kontantstøtte var «tidsklemme» en gjenganger, og dette begrepet har gått inn i vokabularet vårt. Argumentasjonen er at voksne, særlig mor og far, ikke tilbringer nok tid sammen med barna sine. Med både mor og far i jobb blir dagliglivet for travelt, og barnet presses inn i et for strengt program. For de litt større barna trekkes også fram at de har for mange voksenstyrte 18

19 Illustrajsonsfoto: Samfoto aktiviteter på fritida. Overskrifter om stressede barn og spørsmål om vi har nok tid for barn skal mane til selvransakelse særlig hos foreldre. I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen av de beskrivelser av moderne barne- og familieliv som er i ferd med å bli til sannheter. Jeg vil hevde at det er grunn til å nyansere bildene, ikke for å bagatellisere tidsknapphet og travelhet, men for å tenke over de selvfølgelige forståelsene som legges til grunn.

20 Først skal vi imidlertid bli bedre kjent med en gruppe barn som det er knyttet så stor bekymring til at barnevernet har grepet inn, løftet barnet ut av sin egen familie og plassert det hos en annen familie eller på en barnevernsinstitusjon. Dette er barn som inngår i det landsomfattende Plasseringsprosjektet. 1 De vanligste begrunnelsene for at plasseringen fant sted var knyttet til foreldrene, med rusproblemer, vanskjøtsel, grensesettingsproblemer som vanlige merkelapper. I sju av ti saker var det også forhold knyttet til barnets væremåte, som atferdsvansker og skolefaglige problemer (gjaldt særlig gutter). Det handler altså om egenskaper ved foreldre eller barn, eller relasjoner innen familien (Christiansen & Havnen, 2002). Som forsker har jeg arbeidet i mange år med vanlige barndommer, og interessert meg for hvordan familielivet med små barn ser ut når det er jevnt bra. De senere årene har jeg beveget meg over mot familier som har større problemer med å leve opp til de kulturelle standarder for barneomsorg og familieliv. Hvordan lever barna i disse familiene? Sammen med andre forskere og øvrige medarbeidere har jeg gjennomført en undersøkelse av barn i alderen 6-12 år, som i en bestemt periode ( ) ble plassert utenfor hjemmet av barnevernet. Foreldrene til 109 av barna takket ja til å delta i undersøkelsen. Barna selv, deres foreldre, klasselærer på plasseringstidspunktet, saksbehandleren i den kommunale barnevernstjenesten og en omsorgsperson på stedet der barnet flyttet til (barnehjem, beredskapshjem eller fosterhjem), har fylt ut spørreskjemaer og/eller blitt intervjuet om barnets omsorgssituasjon og dagligliv ved plasseringstidspunktet. Denne undersøkelsen har gitt innblikk i noen virkelig utsatte barndommer som gir grunn til ettertanke. Kanskje er det på tide å utfordre den nokså dominerende forståelsen av familieliv og barndom: at den store trusselen mot barn er det moderne, aktive livet med mor og far i jobb, barn i barnehage og seinere på skole og skolefritidsordning, og organiserte fritidsaktiviteter på ettermiddagstid? Barnevernets familier: Alenemødre med lite penger og lav utdannelse Med bakgrunn i data fra Statistisk sentralbyrå har flere forskere vist at familier som mottar hjelpetiltak fra barnevernet, eller der barnevernet overtar omsorgen for barna, ofte er økonomisk og sosialt underpriviligerte, med lavere utdannelse og yrkesaktivitet og en bruttoinntekt som ligger godt under gjennomsnittet (Kristofersen, Clausen & Jonassen, 1996; Clausen, 2000). Vi ønsket å utdype innsikten i levekårene til de 109 barnas familier, ved å gi flere og mer detaljerte beskrivelser som er særlig relevante for barn og familier, for eksempel om boforhold, flytting og helse. På den måten kunne vi kanskje også bidra til å få kunnskap om levekår til å framstå som mer relevant for barnevernet, ved at økonomi, arbeid, bolig osv 1 Prosjektets fullstendige tittel: Barn som blir plassert utenfor hjemmet risiko og utvikling. Undersøkelsen ble finansiert av Norges forskningsråd, og gjennomført som et samarbeid mellom NOVA, Barnevernets utviklingssenter for Vestlandet, og det fylkeskommunale barnevern i alle landets fylker. Undersøkelsen er nærmere beskrevet i Andenæs m.fl. (2001). 20

21 ikke bare oppfattes som faktorer som påvirker barns utvikling, men inngår i den komposisjonen som er deres dagligliv. Før vi går videre: Det blir misvisende å snakke om «foreldre» i denne artikkelen, siden det stort sett dreier seg om mødre. Ett av ti av barna bodde sammen med både mor og far, mens de aller fleste sammen med mor, eventuelt mor og ny samboer. Det betyr at det i all hovedsak er mødrene som har hatt det daglige ansvaret for barnet, og fedrene er forholdsvis lite tilstede også som samværsfedre. Av de 96 barna som bor sammen med en av foreldrene, har 16 barn regelmessig samvær med den andre, det vil som regel si faren. Dette er foreldre med lav utdannelse; nesten to av tre av mødrene har ikke utdanning utover den obligatoriske ungdomsskolen. De har svak forankring i arbeidslivet ; tre av fem barn bor sammen med foreldre som ikke er i jobb, og for tre av fire av mødrene er trygd og/eller sosialhjelp viktigste inntektskilde. Som en følge av dette og andre forhold, har de det økonomisk trangt; over halvparten av familiene har betalingsproblemer ofte eller av og til, og under halvparten av familiene disponerer bil. Den vanskelige økonomiske situasjonen har blant annet bidratt til å skape en lite stabil bosituasjon; to av tre av barna bor i bolig som familien ikke eier selv, og 17 av barna lever i en familie som det siste året mistet boligen på grunn av økonomiske problemer. Over halvparten av barna har flyttet fire ganger eller mer foreløpig og to av tre av barna har flyttet i løpet av det siste året. Alle de 109 barna er elever i barneskolen, og halvparten av dem har byttet skole det siste året. Også andre barn flytter, men det er som regel knyttet til forbedringer i familiens situasjon; bedre jobb for far, leilighet med flere rom, beliggenhet nærmere besteforeldre osv. I Norge eier nesten alle barnefamilier boligen sin, og inngangsbilletten til boligmarkedet er høy. Små og usikre inntekter, slik disse familiene har, skaper en ustabil bosituasjon for barna, og gjør det vanskeligere å finne tilhørighet i en skoleklasse, og utvikle vennskap i nabolaget. Det er vanlig å inkludere helse i levekårsundersøkelser, og også her hoper belastningene seg opp. Omtrent halvparten av mødrene har «sykdom/lidelse/virkning av skade eller funksjonshemming av mer varig natur» som er statistikkens betegnelse. Fra andre undersøkelser i Norden vet vi at barn i familier med lav inntekt, lav utdannelse og arbeidsløshet er verst rammet av langtidssykdommer og av psykosomatiske plager (Berntsson, 2000). Også i de nordiske velferdsstatene er det altså en helsemessig risiko å ha dårlig råd. Det siste vi skal se på, er foreldrenes sosiale relasjoner, med vekt på hvilken støtte det kan være å hente i nettverket. Vi vet at barnefamilier flest kan regne med mye støtte, av både praktisk og følelsesmessig art. Norske undersøkelser forteller om hyppig kontakt mellom foreldre og barn også når barna er blitt foreldre, med en stor strøm av hjelp og støtte fra de eldre til de yngre (Hagestad, 1991). Det er vanlig med overnatting hos mormor, søndagsfamiliemiddag hos farmor, ny parkdress i julepakken fra besteforeldre. Dette blir det ikke snakket så mye om, men det merkes når det uteblir. Under halvparten av foreldrene til de 109 plasserte barna har familie som oppleves som støttende, og bare en av tre foreldre har venner eller naboer som oppleves som støttende begge deler ifølge saksbehandler. Opplevelse av støtte fra andre personer er riktignok mindre eksakte størrelser enn det andre vi har sett på. Men det ser i hvert fall ikke ut til at den materielle armod kompenseres av et nettverk med mye ressurser og støtte. Det finnes unntak, men hovedtendensen ligger ikke der. Som nevnt var den vanligste familietypen alenemor med barn, men de fleste av mødrene har startet foreldrekarrieren sammen med barnets far. Man kunne tenke seg at barnets far kunne være en støtte, selv om man ikke lenger delte hverdagen. Vi har derfor spurt mødrene hvordan de har opplevd sin medforelder. Har han vært en støtte i foreldreoppgaven, en belastning, har det vekslet, eller ikke vært noe spesielt? Omtrent en av fire sier at han har vært en 21

22 støtte, en like stor andel sier at han har vært en belastning. Resten svarer at det ikke har vært noe spesielt i noen retning. Og svarene kan vanskelig avfeies med at mødrene er spesielt kravstore. Andre deler av intervjuet med de samme mødrene forteller om fedre som er utvist fra landet etter å ha slått henne mens hun var gravid, som sitter i fengsel på grunn av vold, som ruser seg så de overhodet ikke er å regne med, som gang på gang bryter avtaler som involverer ungene osv. Det er mye som tyder på at dette er problemer som har vært vesentlige for det familielivet som mødrene har strevd med å skape. Ifølge saksbehandlerne lever halvparten av barna i familier der det er eller har vært vold og konflikter mellom foreldre/omsorgspersoner. Slike svar Inkluderende og kan tolkes som at ivaretakende skolemiljøer er av de volden går begge veier, og at både mor og far slår. Slik forhold som virker er det imidlertid ikke, heller ikke i beskyttende på disse familiene. Vi barn i risiko stilte ikke egne spørsmål om vold i familien, utover denne avkrysningsmuligheten. Likevel tøt det ut i telefonintervjuene vi hadde med saksbehandlerne selv om det heller ikke der var et eget tema. Innimellom de andre beskrivelsene av familiene og beslutningsprosessene dukket det opp; om far som slår mor, om mors nye samboer som slår mor, om mors tidligere samboer som fremdeles truer osv. Vold mellom de voksne handler først og fremst om at menn slår kvinner og barn, her som ellers. Vi kamuflerer dette om vi bruker begreper som samlivskonflikt og familievold. Dette er voldsutøvelse som barna blir eksponert for, dels direkte og dels indirekte gjennom det volden gjør med moren deres. Det er ikke så lett for henne å beholde selvrespekt og myndighet når redselen for å bli slått sitter i kroppen. Rutiner binder sammen levekår og det levde liv Det er ikke alle punktene i gjennomgangen av levekår som er like avgjørende, og man kan tåle å skåre lavt på noen. For eksempel kan man greie seg utmerket uten bil om man bor sentralt og kan låne bil av andre om det trengs. Betalingsproblemer trenger heller ikke være så alvorlig hvis det er i tida rett før studielånet kommer. Det er den massive opphopningen av belastninger i disse familiene som gjør inntrykk. Dessuten avtegner det seg et bilde av familier som i stor grad lever et liv «på utsiden» av det fellesskapet vi andre deltar i. Særlig gjelder det når foreldrene ikke har noen forankring i arbeidslivet. Forskere i flere land har vist at barnevernstiltak er koplet til fattigdom. Likevel fortsetter man å se plassering av barn som en følge av individuelle patologier hos en liten gruppe foreldre og særlig mødre. For å holde fast på kunnskapen om familienes materielle og sosiale fattigdom, er det viktig at vi omtaler barnevernsbefolkningen også med det språket som levekårforskningen tilbyr, og ikke begrenser oss til den terapi-inspirerte terminologien. Den har også sin plass, men hvis den monopoliserer bildet, er det så mye vi ikke får se. En av saksbehandlerne tenker med gru tilbake på en av sakene som hun overtok ansvaret for kort tid før barnet ble plassert. Dette var en sak som på et tidligere tidspunkt var blitt henlagt. Den gang ble det konkludert med at det var «god tilknytning og godt samspill mellom mor og barn». Samtidig var det betydelige atferdsproblemer og ustabile forhold i hjemmet, noe som hadde trengt en mer omfattende undersøkelse. For barnevernets del er det flere som har påpekt at tiltakene blir for smalspektret (Penn & Gough, 2002). De fleste intervensjoner som går under betegnelsen «familiestøttende tiltak» fokuserer på emosjonell støtte og på kvaliteten mellom mor og barn og særlig på morens væremåte overfor barnet, sier forskerne. Også av den grunn er det nødvendig å dvele ved hvordan voksen- og barnelivene arter seg når 22

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei.

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei. Siste trinn, Torill. Tenk det, nå har vi snakket oss gjennom mange trinn. Når vi så på at det er nyttig for instruktørene i alle fall, som igjen kan være en god samtalepartner for foreldrene. Men i denne

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren

Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Professor Frode Thuen Høgskolen i Bergen Samfunnet kan «gripe inn» på ulike måter

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon De sykt flinke Ole Rikard Haavet dr. med., spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Fastlege, Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Disposisjon Kasus (gjennomgående)

Detaljer

Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering.

Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering. Å være ung! Om tilhørighet og marginalisering. Fokusområder: Kjennetegn ved ungdomstiden Ungdomskultur og unges levekår Ungdom og rusproblematikk Tilhørighet Marginalisering Mulighetsperspektivet Ungdom

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer