EXAMENSARBETE. Det sosiale miljøets innflytelse på ungdommers aktivitetsnivå og deltagelse i idrett

Transkript

1 EXAMENSARBETE 2005:33 HV Det sosiale miljøets innflytelse på ungdommers aktivitetsnivå og deltagelse i idrett en pilot studie Siv-Marita Andersen Luleå tekniska universitet Hälsovetenskapliga utbildningar Sjukgymnastprogrammet Institutionen för Hälsovetenskap Avdelningen för Sjukgymnastik 2005:33 HV - ISSN: ISRN: LTU-HV-EX--05/33--SE

2 Abstrakt...3 Bakgrunn...4 Hensikt...6 Problemstillinger...6 Material og metode...7 Inklusjonskriterier... 7 Litteratursøk... 7 Undersøkelsesgruppen... 7 Spørsmålsskjemaet... 7 Analyse... 8 Etisk aspekter...8 Resultat...9 Bakgrunnsfaktorer... 9 Motivasjonsskilder Motivasjonsfaktorer Foreldrenes aktivitetsnivå sammenlignet med elevenes Foreldrenes engasjement Diskusjon...16 Metodediskusjon Resultatdiskusjon Konklusjon...23 Anerkjennelse...23 Referenser...24

3 Det sosiale miljøets innflytelse på ungdommers aktivitetsnivå og deltagelse i idrett -en pilot studie The social enviroments influence on youths activitylevel and participation in sport a pilot study Siv Andersen Abstrakt Flere undersøkelser har vist en generellt forverret helse blant ungdommer. Mange ungdommer slutter med idrett i års alderen og studier har vist at mindre enn halvparten av ungdommer i den svenske grunn- og videregående skole var fysisk aktiv innen idrett og 15 % hverken aktiv innen idrett eller på annen måte. Det blir da viktig å skaffe seg kunnskaper om hvordan vi kan få igang flere barn og unge, også utenfor skolen. I barndomsårene er foreldrenes påvirkningskraft stor på flere områder, det hører da også med å undersøke hvilken rolle foreldrene spiller i ungdomsårene/tenårene. Hensikten med studien var å kartlegge ungdommer i års alderens opplevelse av hvilken betydning ulike personer i deres omgivelser hadde for deres utøvelse av fysisk aktivitet og da spesielt hvilken rolle foreldrene spilte. Undersøkningsgruppen bestod av 53 elever fra en mellomstor by og en mindre by i Nord-Sverige, som besvarte et spørreskjema. Studien viste at totalt valgte 38 prosent foreldre/foresatte, 36 prosent eget initiativ og 17 prosent venner som absolutt viktigste motivasjonskilde. 68 prosent av de aktive elevene hadde aktive foreldre og 9,5 prosent av de inaktive elevene hade inaktive foreldre. Konklusjonen viser da at flere av elevene i denne studien var aktive på eget initiativ, men de fleste lot seg i stor grad påvirke av hovedsaklig foreldre/foresatte og venner. For de fleste elevene spilte foreldrene en rolle som motivasjonskilde og i deres fysisk aktive liv. For denne undersøkningsgruppen gjaldt også til en viss grad påstanden om at fysisk aktive foreldre gir fysisk aktive barn. Nøkkelord: Engasjement, foreldre, fysisk aktivitet, motivasjon, påvirkningskraft, tenåringer. 3

4 Bakgrunn Det har gjennom årenes løp vært en endring av fokus innen fysioterapi og behandling. Nå for tiden innebærer fysioterapi ikke bare reduksjon av symptomer, men også å fremme helse. Ordet helse har fått en bredere betydning, når det snakkes om helse mener man ikke lenger bare fraværet av sykdom, men også et nivå av fysisk, mental og sosial trivsel og velvære [1]. Begrepet livskvalitet har en lang historie, men selve opprinnelsen av termen livskvalitet kan spores til 1960-tallet. Da lå fokuset på å finne andre måter å måle samfunnets velferd på enn utifra et økonomisk syn. Det ble da snakk om kvalitet i livet og at det var minst like viktig som kvantitet og burde dermed også måles. Velferdsmålinger ble satt igang i flere deler av verden, ikke minst her i Norden [2]. I senere tid har livskvalitet blitt definert som en betegnelse for livsverdi, alt fra kroppslig velbefinnende til muligheten for å være aktiv innen en form for meningsfull virksomhet (ofte i kontrast til rent medisinske forhold) [3]. I litteraturen defineres fysisk aktivitet blant barn og ungdom som ulike kroppsbevegelser under skoledagen, fritiden eller til og fra skolen, all aktivitet der du blir minst like anstrengt som når du går fort og blir andpusten eller svett. Det kan f.eks. være sykling, dans, en spaserturer, idrett, mosjon eller friluftsliv [4]. Fysisk aktivitet har i flere studier vist seg å ha store positive effekter på helse og livskvalitet. Trening gir bedre holdbarhet i bindevevsstrukturer, økt myskelstyrke, bedre kondisjon, bedre balanse og økt bevegelse i leddene samt beskyttelse mot skader i bevegelsesorganene [5]. Morris et al [6] har siden 50-tallet studert fysisk aktivitets innvirkning på risikoen for hjerte- og karsykdommer og bevist opp til flere ganger at fysisk trening øker kroppens kapasitet og minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes mellitus og øker cellenes resistens ved Type 2 diabetes. Flere studier i senere tid kunnet bekrefte deres resultater og konklusjoner [5-9]. Et annet økende problem i verden er fedme, både hos barn og voksne. Overdreven vektøkning hos barn er en flerfaktors prosess, der både dårlig sammensatt kost og aktivitetsvaner hos barn og foreldre spiller en stor rolle. Flere undersøkelser har også vist en generelt forverret helse blant ungdommer [5,10-13]. Disse resultatene er viktige fakta å dra frem i lyset, i og med at hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme er de raskest økende velferdssykdommene jevnt over i verden 4

5 [5,6,10-12,14]. I puberteten finnes det gode forutsetninger for å oppnå økt skjelettmasse og beintetthet, som igjen minsker risikoen for osteoporose senere i livet [5,15] Det er bl.a. pga dette det er så verdifullt å gi barn et positivt og motiverende forhold til fysisk aktivitet. Den fysiske aktiviteten kan føre med seg flere andre positive faktorer som bl.a. økt livskvalitet, velbefinnende, økt energi, selvtillit, kroppsbevissthet og -kunnskap og økt sosial omkrets [16]. En studie gjort av svenske Folkhälsoinstitutet [4]) viste at mindre enn halvparten av ungdommer i den svenske grunn- og videregående skole var fysisk aktiv innen idrett og 15 % verken aktiv innen idrett eller på annen måte. Barns fysiske aktivitet før og under skolegang skal legge grunnlaget for et fysisk aktivt og helsebringende liv. Nettopp barndomsårene har flere studier konkludert som ytterst viktig og avgjørende for området fysisk helse, også senere i livet [14,10,17]. De barn som var mest aktiv hadde friskere blod profiler sammenlignet med de mindre aktive barnene [14]. Inaktive barn er bevist mer utsatt for sykdommer, bl.a. de nevnt tidligere og for tidlig død [4,5,7,9]. Hippokrates oppfordret oss for over 2000 år siden til fysisk aktivitet og mente at det var bra for helsen, skjønt ikke i for store mengder. Hard eller ensidig trening kan gi både akutte skader og belastningsskader, men kan igjen forebygges bl.a. gjennom ordentlig oppvarmning [5]. Treningsmengde er et aktuelt tema for tiden, etter at det den seneste tiden har skjedd en økning av SCD (excersise-related sudden cardiac death) blant både unge og voksne atleter. Årsaker som overtrening, overbelastning pga av økt press eller som følge av doping har vært fremme i media, men forskningen har ikke funnet noen sammenheng. En tidligere studie fra USA skrev at det forekom mellom 1-5 tilfeller av SCD per 1 million atleter årlig. Blant unge atleter (<35 år) var hovedårsaken definert og arvelig hjerte- og karsykdom [18]. En nyere studie gjort i Sverige viste at et tyvetalls personer mellom år ble rammet av SCD mellom I flere av tilfellene som følge av ulike hjertesykdommer eller elektriske forstyrrelser i ellers tilsynelatende frisk hjertemuskulatur. Slike forstyrrelser kunne være medfødt eller som følge av f.eks. en infeksjon [19]. Det kan synes å være en urovekkende tendens blant ungdommer å slutte med idrett i års alderen, opptil 35 % slutter hvert år [11,17]. I USA viste en studie at ca 25 millioner barn mellom 5

6 6-16 år drev med noen form for organisert sport, men så mange som 80 % falt fra i års alderen [20]. Årsakene til dette fenomenet er ikke like lett å konstatere og er veldig individuelt, men litt generellt kan det nevnes årsaker som for stort press eller for lite motivasjon fra foreldre, økt konkurransepress, prestasjonsangst, endret interesse eller mål, dårlig selvtillit, mangel på motivasjon, moro, glede eller fornøyelse [5,11,17,20]. I studien gjort av Ryska [17] viste det seg at fornøyelsen som aktivitet/trening ga, også var den største årsaken til at unge begynte eller fortsatte med aktiviteter eller trening. Andre høyt listede årsaker kan være å forbedre resultater og ferdigheter, lære noe nytt, ha det gøy, være i "god form" og bli utfordret på et fysisk og psykisk nivå [5,20]. Folkhälsoinstitutets [4] hensikt var å forandre samfunnets innstilling til fysisk aktivitet og åpne for nye muligheter til å øke elevenes aktivitet under skoledagen. En annen studie viste at selv om elevene i den svenske skolen hadde en høy deltagelsesprosent under skolens gymnastikktimer, oppnådde bare halvparten det anbefalte nivået for fysisk aktivitet. Det viste seg også at 80 % av elevene deltok først og fremst for å oppnå en bra karakter [21]. Dette igjen viser at vi må jobbe mer eller endre taktikk for å få fram trening og aktivitet som en livsstil og ikke bare noe man må gjennom på skolen. Det blir da viktigere å skaffe seg kunnskaper om hvor man skal vende seg eller hvordan man skal gå frem for å motivere flere barn og ungdommer til å røre mer på seg, også utenfor skolen. I barndomsårene er foreldrenes påvirkningskraft stor på flere områder, bl.a. innen interesse for lek og aktivitet, og bør ikke på noen måte undervurderes [5,10,11,13,20,22, 23]. Det hører da også med å undersøke hvilken rolle foreldrene spiller i ungdomsårene. Hensikt Hensikten med prosjektet var å kartlegge ungdommer i års alderens opplevelse av hvilken betydning ulike personer i deres omkrets hadde for deres utøvelse av fysisk aktivitet og da spesielt hvilken rolle foreldrene spiller. Problemstillinger Hvor stor påvirkningskraft har foreldrene og omgivelsene på ungdommers aktivitetsnivå eller valg av idrettsgrener? Finnes det et samband mellom fysisk aktive foreldre og fysisk aktive barn? 6

7 Material og metode Inklusjonskriterier Eleven skulle være tilstede ved undersøkelsen. Informanten måtte beherske det svenske skriftspråket og være mellom år. Litteratursøk Artikkelsøkningen foregikk i Ebsco Host med søkekombinasjonene physical activity AND parents AND children, motivation AND physical activity AND young og extreme sports. I medline med søkekombinasjonen physical activity AND diabetes AND Type 1 diabetes OR Type 2 Diabetes og group pressure. Annen litteratur ble funnet blant forfatters private bøker, tidsskrifter eller som referanse i leste artikler. Inklusjonskriteriene var norsk, svensk, dansk og engelsk språklige artikler nyere enn 10 år. Undersøkelsesgruppen 55 elever i 9. klasse ved en ungdomsskole i en liten by (ca innbyggere) og en mellomstor by (ca innbyggere) i Nord-Sverige ble rekruttert gjennom rektoren ved respektive skole og spurt om å delta i spørreundersøkelsen. Fordelingen var slik at det var 30 elever (13 jenter og 17 gutter) i den mindre byen og 25 elever i den mellomstore byen (10 jenter og 15 gutter). Det ble 2 frafall i den mindre byen, en valgte å ikke delta og den andre ble ekskludert pga av useriøse svar av en grovere karakter. Ingen av elevene oppga noen form for sykdom eller handikapp. Tretten prosent svarte at de røyket og 21 prosent at de brukte snus ingen signifikant kjønns- eller stedsforskjell. Spørsmålsskjemaet Skjemaet bestod av 18 spørsmål angående deres fysiske aktivitetsnivå, frekvens og valg av aktivitet, inspirasjonskilder, foreldrenes aktivitetsnivå og engasjement. Spørsmålene var i hovedsak standardisert og utarbeidet av svenske Folksam, Högskolan för lärarutbildning, Idrottshögskolan, Karolinska Institutet, Korpen og Riksidrottsförbundet i forbindelse med rapporten Liv 90 [24] og av Folkhälsoinstitutet i forbindelse med rapporten Sätt Sverige i rörelse 2001: förskolan/skolan [4]. Tre spørsmål ble utarbeidet av forfatteren selv og testet ut 7

8 ved en ungdommsskole. Spørreskjemaet er ikke reliabilitetstestet. De som ikke har besvart visse spørsmål eller delspørsmål presenteres som intern frafall. Spørsmålsskjemaet ble besvart av 53 elever av det totale antallet (N=55) i undersøkelseklassene. Av disse var 58,5 prosent gutter (N=31) og 41,5 prosent jenter (N=22). Analyse Resultatet av spørreundersøkelsen ble analysert og bearbeidet i dataprogrammet SPSS for Windows 11.0 og Windows. Et t-test bruktes som signifikanstest og signifikansnivået ble satt til p=0,05. Etisk aspekter Om informanten selv ikke ønsket å delta eller etter påbegynt besvaring valgte å avbryte og dermed også avstå fra deltagelse i studien. Det ble gjort klart ved undersøkningstilfellet at all deltagelse var frivillig og anonymt på gruppenivå. Resultatet har blitt bearbeidet på gruppenivå slik at ingen individ kan identifiseres. 8

9 Resultat Bakgrunnsfaktorer Blant de spurte elevene anga totalt 79 prosent (N=42) at de var fysisk aktive innen en form for idrett eller mosjonstrening, mens 21 prosent (N=11) drev ikke med noen form for trening på fritiden. Blant de som var fysisk aktiv oppga 60,5 prosent (N=32) at de var medlem i en idrettsforening og konkurrerte, mens 15 prosent (N=8) drev med idrett på egen hand eller sammen med venner. De mest frekvente angitte grenene var fotball (24,5 %) og basket (22,6 %). Tabell. 1. Driver du med noen form for idrett på din fritid? Svarsfrekvensen fordelt blant kjønnene. KJØNN Jente Gutt Valid Valid Nei Ja, på egen hand eller sammen med venner Ja, i en idrettsforening men konkurrerer ikke Ja, i en idrettsforening og konkurrerer Total Nei Ja, på egen hand eller sammen med venner Ja, i en idrettsforening og konkurrerer Total Frekvens Prosent 6 27,3 2 9,1 2 9, , ,0 5 16,1 6 19, , ,0 På spørsmålet om aktivitetsnivå og hverdagsaktiviteter utenfor skolen, som f.eks. å gå i trapper, spaserturer, sykling, dans etc, skulle elevene angi hvor aktive de var i løpet av årstiden vår, sommer, høst og vinter. Angående våren svarte totalt 42 prosent (N=22) at de var aktive 1-2 timer per dag, 21 prosent (N=11) var aktive 3 timer eller mer per dag, 19 prosent (N=10) mindre enn 30 min per dag og 17 prosent (N=9) var nesten ikke fysisk aktive, og elevene i den mellomstore byen var stort sett mer aktiv enn elevene i den mindre byen. Under sommeren svarte totalt 53 prosent (N=28) at de var aktive 3 timer eller mer per dag og 7,5 prosent (N=4) var nesten ikke fysisk. Et flertall av guttene (58 %) var aktive 3 timer eller mer per dag mens under halvparten av jentene (45,5 %) oppnådde dette nivået. I løpet av høsten svarte totalt 42 prosent (N=22) at de var aktive 1-2 timer per, 25 prosent (N=13) svarte mindre enn 30 min per dag, 23 prosent (N=12) 3 timer eller mer og 10 prosent (N=5) var nesten ikke fysisk aktive. Det var ingen signifikant forskjell mellom kjønnene, mens igjen viste 9

10 elevene i den mellomstore byen seg mer aktiv enn i den mindre byen. Om vinteren svarte totalt en tredjedel (34 %) at de var aktive 1-2 timer om dagen, 26,5 prosent (N=14) svarte at de var aktive 3 timer eller mer per dag, samme antall var nesten ikke fysisk aktive og 13 prosent (N=7) svarte mindre enn 30 min per dag. Det var en signifikant forskjell mellom kjønnene (p=0,011), nesten halvparten av jentene (45,5 %) var nesten ikke aktive om vinteren, mot 13 prosent av guttene. Spørsmålet angående treningsmengde og friluftsliv var delt inn i tre deler: Hardt anstrengningsnivå (høy puls, andpusten og svett) Middels anstrengningsnivå (det skal gå å føre en samtale med noen) Lavt anstrengningsnivå (f.eks. langsomme spaser- og sykkelturer) Femtiåtte prosent anga at de 3 ggr eller fler/uke oppnådde et hardt anstrengningsnivå. Drøyt en tredjedel av elevene (37,7 %) oppnådde et middels anstrengningsnivå uregelmessig, 22 prosent oppnådde det 1 gang/uke, 15 prosent 2 ggr/uke og 15 prosent 3 ggr eller fler/uke. Nesten en tredjedel (32 %) lå på et lavt anstrengningsnivå uregelmessig og 26,5 prosent svarte 3 ggr eller fler/uke. Det var en signifikant forskjell mellom kjønnene på lavt anstrengningsnivå (p=0,018), en høyere prosentdel av guttene var uregelmessig aktive (40 %) enn jentene (22,5 %), mens flere av jentene var aktive 3 ggr eller fler/uke (50 %) enn guttene (10 %). Motivasjonsskilder På spørsmålet om hvem elevene mente inspirerte/motiverte dem til å være fysisk aktiv, kunne elevene velge å angi flere motivasjonskilder og skulle da rangere de avgitte svarene med 1 for viktigste, 2 for nest viktigste osv. Alle anga viktigste motivasjonskilde, 51 prosent (N=27) valgte å angi en nest viktigst kilde og 21 prosent (N=11) valgte å angi en tredje viktigste kilde. Totalt valgte 38 prosent foreldre/foresatte, 36 prosent eget initiativ og 17 prosent venner som absolutt viktigste motivasjonskilde (tabell 2). 10

11 Tabell 2. Hvem har inspirert deg til å være fysisk aktiv Svarsfrekvensen på viktigste kilde, fordelt blant kjønnene. KJØNN Jente Gutt Valid Valid Foreldre/foresatte Venner Eget initiativ Ingen Total Foreldre/foresatte Annet familiemedlem Venner Trener/leder for idrettsforening Eget initiativ Ingen Total Frekvens Prosent 6 27,3 5 22, ,5 1 4, , ,2 2 6,5 4 12,9 1 3,2 9 29,0 1 3, ,0 Hos de som valgte å angi en nest viktigst motivasjonskilde kom venner høyest opp på listen med 33 prosent. Etter det kom foreldre/foresatte (30 %), eget initiativ (15 %), trener/leder for idrettsforening (11 %), annet familiemedlem (7%) og media (4%). Hos de som valgte å angi en tredje viktigste motivasjonskilde scoret foreldre/foresatte høyest med 27 prosent. Etter det kom skolen/gymlærer og trener/leder for idrettsforening likt med 18 prosent. Resultatet viser at foreldrene i denne gruppen har stor påvirkningskraft på sine barn og motiverer de til å være fysisk aktiv innen idrett og trening. Venner spiller også en stor rolle som motivasjonskilde, mens andre familiemedlemmer, skolen, idrettsforeninger og media motiverer minst. Motivasjonsfaktorer De elevene som var aktive, enten innenfor organisert idrett eller mosjonstrening, ble bedt om å angi de to mest betydningsfulle og de to minst betydningsfulle årsakene til at de var aktive og trente. Høyest på listen over mest betydningsfulle årsakene (fig.1) kom det er sunt med 39,5 prosent. Det var en signifikant forskjell mellom kjønnene på svaralternativet forbedre resultater (p=0,020), 26,5 prosent av guttene mot 5,5 % av jentene valgte dette som en betydningsfull årsak. 11

12 Sosial verdi 21% Godt å bevege på seg 28% Forbedre resultater 33% Det er sunt 39,5% Fig. 1. Mest betydningsfulle årsakene til hvorfor de trener/mosjonerer. Internt bortfall=1. Den absolutt minst betydningsfulle årsaken (fig.2) mente 53 prosent var for å oppleve naturen. Det fans en signifikant forskjell mellom kjønnene på svarsalternativet det er sunt (p=0,043), det var kun gutter som valgte det som minst betydningsfull årsak. Utløp for leklysten 24,5% Pga vekten Opprettholde/høye anseende 26,5% 26,5% Naturopplevelse 53% Fig. 2. Minst betydningsfulle årsakene til hvorfor de trener/mosjonerer. De som ikke trente eller mosjonerte ble også bedt om å oppgi de 3 viktigste årsakene til hvorfor de valgte å ikke gjøre det (fig.3). Det fantes en spredning på de 24 svaralternativene, men den viktigste grunnen viste å være at de hadde for lite tid (13 %). 12

13 Finnes ikke noe som passer mine interesser 4% Vet ikke hva jeg vil gjøre 6% Har ikke lyst 7,5% Orker ikke 9,5% Har ikke tid 13% Fig.3. De viktigste årsakene til hvorfor de ikke trente/mosjonerte. Intern bortfall=1. Foreldrenes aktivitetsnivå sammenlignet med elevenes Elevene ble bedt om å oppgi ikke bare sitt eget aktivitetsnivå, men også om foreldrene deltok i idrett eller mosjonstrening (fig.4). Utfra elevenes besvarelsen var 7 prosent (N=4) av foreldrene medlem i en idrettsforening og konkurrerte, 19 prosent (N=10) var medlem men konkurrerte ikke, 53 prosent (N=28) drev med idrett på egen hånd eller sammen med venner og 21 prosent (N=11) drev ikke med noen form for idrett på fritiden. Totalt sett var 79 prosent (N=42) av elevene aktive, det samme gjaldt også foreldrene (79 %). Antallet inaktive elever var da 11 personer (21%) og det samme gjaldt også her foreldrene (21%). Inaktive foreldre med aktive ungdommer Aktive foreldre med inaktive ungdommer Inaktive foreldre med inaktive ungdommer 11% 11% 9,5% Aktive foreldre med aktive ungdommer 68% Fig. 4. Fordelingen av aktive og inaktive elever/foreldre. 13

14 Foreldrenes engasjement Engasjement fra foreldrene gikk i all hovedsak ut på å kjøpe og betale nytt utstyr til elevene når de trengte eller ønsket dette og å skysse de til og fra trening (fig.5). Over halvparten (51%) betalte hele utstyret og 22,5 prosent (N=12) betalte delvis for nytt utstyr. Det var en signifikant forskjell mellom kjønnene i responsen på påstanden Mine foreldre betaler mitt utstyr (p=0,028), 37 prosent av guttene mente det stemte delvis, mot 9,5 prosent av jentene. Forelder/foresatt betaler mitt utstyr Forelder/foresatt kjøper alltid nytt utstyr til meg Forelder/foresatt er aldri med å trener/mosjonerer 4 18 Stemmer delvis Forelder/foresatt er med når mulig Stemmer helt Forelder/foresatt er alltid med på reiser/turneringer 4 22 Forelder/foresatt skysser meg til og fra trening Fig. 5. Frekvens fordelingen på de 6 (av totalt 12) påstandene som ga størst utslag. Internt bortfall=2-5. Mine foreldre/foresatte egasjerer seg aldri 5 7 Jeg må selv betale mitt utstyr 1 7 Jeg arver det meste av mitt utstyr av eldre søsken Forelder/foresatt fungerer som personlig trener Stemmer delvis Stemmer helt Forelder/foresatt er medlem i samme idrettsforening 6 9 Forelder/foresatt er trener i idrettsforeningen Fig. 6. Frekvens fordelingen på de 6 (av totalt 12) påstandene som ga minst utslag. Internt bortfall=3-5 Det ble også spurt om hvordan og hvor mye foreldrene engasjerte seg i elevenes utøvelse av idrett eller mosjonstrening og om hvor mye elevene ville de skulle engasjere seg. 14

15 Stort sett var elevene fornøyde med foreldrenes engasjement og deltagelse, 51 % (N=27) mente de skulle fortsette på samme vis og i samme mengde som de hade gjort til nå (tabell 4), 32 prosent (N=17) var delvis enig i dette. Nesten 4 prosent (N=2) ville at foreldrene skulle engasjere seg mindre og 19 prosent (N=10) var delvis enig i dette. Syttisyv prosent (N=41) var helt uenig i denne påstanden. Tabell 3. Internt bortfall=2 Bør foreldrene engasjere seg mer? Tabell 4. Internt bortfall=1 Bør foreldrene fortsette i samme mengde? Valid Missing Total Stemmer helt Stemmer delvis Stemmer ikke Total System Frekvens Prosent 6 11, , , ,2 2 3, ,0 Valid Missing Total Stemmer helt Stemmer delvis Stemmer ikke Total System Frekvens Prosent 27 50, ,1 8 15, ,1 1 1, ,0 15

16 Diskusjon For bedre oversikt har diskusjonsdelen blitt delt inn i to deler, en metode- og en resultatdiskusjonsdel. Metodedelen tar for seg diskusjonen om bruk av spørreskjemaer, populasjonen, utvalget, rekrutteringen og svarsfrekvensen. I resultatdelen vil denne undersøkelsens reultater bli diskutert, på egen hånd og opp mot tidligere studier. Metodediskusjon Det finnes mange måter å innhente data fra mennesker på, intervju og spørreundersøkselse er noen av de. Spørreundersøkelser ligner mye på de personlige intervjuene, bortsett fra den store prinsipielle forskjellen at ved bruk av et spørsmålsskjema noterer undersøkelsesindividet selv sine svar og ingen forstyrrende intervjuer finnes med i bildet. Dette kan iblant lede til at personen kanskje svarer mer ærlig enn ved et intervju, der trangen til å forskjønne situasjonen eller svarene kan bli for stor. Spørreundersøkselser kan deles inn i to undergrupper, postskjema og gruppeskjema [25]. Postskjemaer sendes ut til undersøkelsesindividene med intern eller ekstern post. En ulempe ved bruk av postskjema i mitt tilfelle, var den store økonomiske utgiften det ville ha medført. En annen ulempe er at en har ingen garanti for hvor stor svarfrekvensen blir, hvor mange som fyller ut skjemaet og sender det tilbake. Gruppeskjemaer derimot er ganske enkle å bruke i studier ved f.eks. skoler, der en har hele undersøkelsesgruppen samlet på et sted, og en kan foreta utdeling, besvaring og innsamling i et og samme tilfelle. En annen fordel er at den som distribuerer skjemaet kan gi en bedre informasjon om studien og svare på evt. spørsmål. Det er da også ytterst viktig at den personen motiverer gruppen til å virkelig svare og gjøre dette på en tilfredsstillende måte, dvs ærlig og seriøst. Selv om spørreskjemaer oftest leder til mer ærlige svar, er det kanskje ikke alltid tilfelle ved bruk av gruppeskjemaer hos ungdommer i en skoleklasse. De kan bli sittende sammen i grupper eller så nære hverandre at de kan se hva den andre svarer, noe som kan skape f.eks. usikkerhet som igjen gjør at eleven ikke svarer helt sannferdig. Om en skal kunne gjøre uttalelser og dra konklusjoner utifra ens arbeid, er det viktg at en har et representativt utvalg av populasjonen til undersøkselsen. Det betyr at hver og en av de utvalgte representerer en del av befolkningen på en slik måte at hele utvalget blir en miniatyr av 16

17 populasjonen, for de skal representere alle de andre [25]. Resultatet i dette arbeidet og de konklusjoner som kan dras her, gjelder i hovedsak de to klassene i de to kommunene studien ble gjennomført i. Når en skal gjøre et utvalg av individer til en undersøkelse, er ofte det første spørsmålet hvilken del av befolkningen man har i sikte med sin studie. Valget falt på ungdommer i årsalderen dels pga at tidligere studier hadde vist at nettopp i årsalderen sluttet mange ungdommer med idrett, og at de var så pass gamle at de kunne forstå alvoret med en slik undersøkelse og svare for selv seg, uten at man skulle være tvungen til å gå via foreldrene. Når umyndige barn er innblandet skal en vanligvis alltid innhente tillatelse fra foreldrene, men i dette tillfellet ble konklusjonen at det ville bli altfor tidkrevende, kostbart og komplisert å gjennomføre, men derimot kunne rektoren ta ansvaret og gi tillatelse. Spørsmålene var av en ufarlig karakter, som ikke berørte følsomme eller dypt personlige områder. Rekrutteringen ble dermed gjort gjennom rektorene ved respektive ungdomsskoler. Hver rektor ble informert om selve studien og dets hensikt, og så spurt om deltagelse og rekruttering av elever i 9. klasse. På denne måten ble utvalget til dels tilfeldig, det var ikke jeg som valgte ut individene. Svarsfrekvensen i studien var høy (96,4 %), noe som kan komme av at jeg stilte opp i klassen ved en vanlig undervisningstime og informerte, delte ut og samlet inn spørreskjemaet inn igjen selv. Det ble kanskje da vanskeligere å la være å delta. En annen årsak kan også være at emnet interesserte gruppen. Det frafallet som var (N=2) ble også forklart i metode-avsnittet, en ble ekskludert pga av useriøse svar av en grovere karakter og en valgte å ikke delta. Årsaken til at personen valgte å avstå, var for at denne følte at hun/han ikke forstod alle spørsmål godt nok for å kunne gi et sannferdig svar. Noen av spørsmålene kunne dermed kanskje vært formulert annerledes og mer tilpasset ungdommers språk, i stedet for så formellt. Dette gjelder ff.a spørsmålene angående anstrengelsesnivå i spørsmål nr.5-6 og frasen för att få utlopp för min leklust i spørsmål nr.12 og 13. Det ville nok vært av større verdi for studien å brukt ord som gøy, morsomt, fornøyelse el. 17

18 Dette var framfor alt en språkglipp fra min side. Mitt morsmål er norsk, men jeg er vant til å snakke og forstå svensk, siden jeg har gjort undersøkelsen i Sverige. Fordelingen av gutter og jenter i denne studien ble noe ujevn, men det er i forkant vanskelig å styre og kontrollere dette når en legger ansvaret for utvalget hos en annen, i dette tilfellet rektoren. Utvalget ble da også gjort på enklest mulig måte, nemlig klassevis istedet for enkeltvis. Hadde man istedet gjort utvalget enkeltvis kunne man på forhånd bestemt f.eks. jevn fordeling mellom kjønnene. Antallet deltagende elever i de to byene ble også noe ulikt pga av at i den mellomstore byen var ikke klassene større enn 25 elever per klasse, til forskjell fra i den mindre byen. Resultatdiskusjon I min studie framkom det at 79 prosent av elevene var aktive innen en form for idrett eller mosjonstrening. Dette er en vesentlig høyere prosentandel enn det Folkehälsoinstitutet [4] kom fram til i sin studie. Der viste det seg at under 50 prosent av elevene i grunn- og videregående skole var fysisk aktiv. Det er positivt at så mange var aktive, men er mitt resultat bare en tilfeldighet? Eller tør man håpe på at det kan gjelde en større del av Sverige også? Muligheten for at det er en tilfeldighet er nok desverre stor i denne undersøkelsen. Undersøkelsesgruppen er relativt liten og senere informasjon viser at nettopp en av skolene ligger i et område som er meget aktiv innen basket, 44 prosent av elevene der spilte basket. Som nevnt tidligere kan noen også bli fristet til å pynte litt på svarene. På den annen side framkom det også i min studie at 21 prosent av de spurte elevene verken var aktiv innen idrett eller på annen måte. Folkehälsoinstitutets [4] undersøkelse tilsa at 15 % ikke var aktive. Det fører videre diskusjonen om tilfeldighet, og i så fall også hvem som er nærmest det reelle antallet? Flesteparten av elevene var fysisk aktiv flere timer iløpet av dagen om våren (63 %), sommeren (83 %), høsten (65 %) og vinteren (60,5 %). Det viste seg at det fantes en forskjell mellom de to byene, elevene i den mellomstore byen var genrellt mer aktive enn elevene i den mindre byen, spesiellt om våren og høsten. Guttene viste seg å være litt mer aktive enn jentene (d=12,5 %) om sommeren og nesten en tredjedel mer om vinteren (d=32 %). Studier har tidligere vist at i 18

19 grunnskolen er gutter mer akive enn jenter [4,26] og at de fleste av de som slutter med idrett i tenårene er jenter [11]. Hvorfor det er slik er vanskelig å konstatere, men det kan ha noe med at gutter genrellt har mer testosteron og et større behov for utløp av energi enn jenter og dermed er mer aktiv. Bl.a driver flere gutter med ekstremsporter som f.eks. snowboard, fjellklatring, terrengsykling og skateboard [26]. Mange får i tenårene andre eller flere intresser og mange jenter har dermed ikke tid til lek. Utseende blir en viktigere del og både gutter og jenter må finne sin identitet og gruppe her i livet. Det skaffes nye eller flere venner og omgangskretser og påvirkingen fra disse er sterk. Det oppstår lett gruppetrykk, blir større og sterkere krav for vennskap. Det er nettopp i denne fasen at så mange faller fra idrett, korps ol. og tar avstand fra det som i følge ungdommens normene ikke lenger er kult, tøft eller in [27]. Studier har vist at barn har en egen sofistikert kultur som skiller seg fra den voksne verden, med egne regler og sosiale konvensjoner. Det finnes et tydelig hirearki blant elevene der egne regler og strategier for konfliktløsning finnes. Vellykket integrering og et godt forhold til medelever og andre ungdommer resulterer ofte i bedre selvtilitt. På et praktisk nivå er vennskap viktig for barn og ungdommer for å kunne håndtere livet på utsiden av klasserommet, for venner gir praktisk hjelp, støtte og bekreftelse når det trengs [28]. På spørsmålet om hvem elevene anså som største motivasjonskilde, svarte 38 prosent sine foreldre/foresatte, 36 prosent eget initiativ og 17 prosent syntes vennene var den største kilden. Som nest største motivasjonskilde var det de samme tre som gikk igjen, bare i en annen rekkefølge. Selv som tredje viktigste kilde ble foreldrene nevnt og fikk flest prosent (27 %). Først her begynte skolen og idrettsforeningen å komme med (18 %). Totalt sett mente 95 prosent av alle elevene at foreldrene på et eller annet nivå spilte en rolle innen motivasjon. At foreldrene kom så høyt på listen totalt kan være en bekreftelse på at foreldrene fortsatt spiller en viss rolle i sine barns aktive liv. Selv når de begynner å ta egne valg, påvirkes de fortsatt av sine foreldre. Og dette er en verdifull kunnskap, både for skolen, foreninger og foreldrene selv. At skolen og idrettsforeningene kom så lavt hos disse ungdommene, er nesten skremmende og et signal om at begge deler må jobbe mer med sin motivering og rekruttering av ungdom. Skolen skal jo som nevnt i bakgrunnen bl.a. skape et godt grunnlag for et fysisk aktivt og helsebringende liv, hva sier det da oss når et fåtall av disse elevene synes skolen, først som tredje viktigste kilde, har motivert de til å være fysisk aktive? Som allerede nevnt tidligere spiller venner i denne alderen en sterk 19

20 rolle i hverandres liv, og det er godt å se at det også kan gi flere positive effekter. Det fantes en viss forskjell mellom kjønnene i valg av viktigste kilde, 45,5 prosent av jentene syntes det var de selv på egen hånd som hadde fattet interesse for idrett og trening (guttene=29%), mens 45 prosent av guttene syntes det var foreldrenes fortjeneste (jentene=27%). Kan det være slik at jenter modnes tidligere enn gutter? Blir jenter virkelig tidligere selvstendig eller er det slik at de føler at de tar sine egne avgjørelser uten påvirkning fra andre i omgivelsen. En annen studie kom fram til at foreldrene hadde større påvirkningskraft på deres døttre enn på deres sønner [29]. Personlig hadde jeg forventet at media skulle spille en større rolle enn det viste seg. Ungdommer påvirkes på mange andre områder av det de ser på tv eller eller leser i magasiner. Flere studier har funnet et samband mellom økt internettbruk, TV-titting og spill, minsket fysisk aktivitet og overvekt, mens andre studier har misslyktes med å finne en sammenheng [12]. Det kunne vært intressant å visst om hvor mye tid elevene i min undersøkelse tilbringte framfor fjernsynsapparatet, kanskje kunne jeg ha funnet en sammenheng mellom minsket TV-titting og økt fysisk aktivitet? I min studie viste det seg at den viktigste årsaken til at elevene var fysisk aktiv, var for at det var sunt og bra for kroppen. Nesten 40 prosent mente dette og 28 prosent for at det var godt å kjenne kroppen i bevegelse, og sammen med at bare et fåtall hadde svart pga utseende, vekt og anseelse, er det virkelig et positivt reultat. Men igjen kommer spørsmålet: Er det slik jevnt over i Sverige eller er det bare disse ungdommene som har så sunne innstillinger til dette? Det var ingen større forskjell mellom de to byene i denne studie, men en kan fundere over hvilke resultater man ville fått om man f.eks. hadde delt ut halve spørreskjemaet til en skole i Stockholm, Göteborg eller Malmö. Ville man sett større forskjeller da eller ville det gitt omtrent samme resultat? At 33 prosent også syntes at forbedring av resultatene motiverte de til å fortsette, kan nok ha en sammenheng med at så høy andel som over 60 prosent drev med idrett på et konkurrerende nivå. Da har man den konstante driven om å bli bedre og holde tritt med konkurrentene [20,26]. Over halvparten (53%) mente at den minst betydningsfulle årsaken til at de trente var at det ga anledning til å oppleve naturen. Om det er en spesiell årsak til at så mange synes dette ikke er viktig vites ikke, men det kan funderes om innetrening på treningssenter har tatt over for det å løpe ute i skogen. Overraskende nok hadde ytterst et fåtall valgt alternativet for å få utløp for lekelysten som en viktig faktor. Som nevnt tidligere i metodediskusjonen, kan det hatt noe med en missforståelse i språket å gjøre. Tidligere forskning har vist at moro, glede og fornøyelse var 20

21 de gjennomgående viktigste årsakene til at ungdom drev med idrett og trening [17,20]. Når da nesten en fjerdedel i denne undersøkelsen derimot betrakter den som minst viktigst, kan en sette spørsmålstegn ved det. Når det kom til de som ikke trente eller mosjonerte og årsakene til hvorfor, hadde de overraskende nok rett og slett ikke tid til det. En kan undre seg over hva en åring bedriver tiden med, siden han eller hun ikke har tid å være fysisk aktiv. Igjen dukker spørsmålet om en mulig sammenheng med økende internettsurfing, TV-titting og spill opp. Er de virkelig så opptatt med noe annet tidkrevende, som ikke krever fysisk bevegelse av kroppen, eller er det bare en lettvint unnskyldning? Og gjelder ikke det de voksne like mye som ungdommer i så fall? Ofte har en hørt når en har vært ute i praksis at noen sier de så gjerne skulle trent eller gjort noe annet fysisk, men de har bare ikke tid eller energi. Det er et faktum at hverdagen i våre tider består av mer stress og mindre tid til en selv enn før, men det er også et faktum at fysisk aktivitet og trening gir bl.a. økt energinivå, forbedret søvnkvalitet og velvære og gjennom det en avslappende effekt for kroppen [7,8,9,16]. I min undersøkelse kom det fram at totalt var også 79 prosent av elevenes foreldre var fysisk aktive innen idrett eller mosjonstrening. Det er litt av et sammentreff at antallet aktive og inaktive foreldrer og barn er likt. Ved nærmere studie av resultatet viste det seg at 68 prosent av de fysisk aktive elevene hadde aktive foreldre og nesten 10 prosent av de inaktive elevene hadde også inaktive foreldre. Det er en signifikant forskjell og man kan kanskje driste seg til å si at i denne gruppen gir i en stor grad fysisk aktive foreldre fysisk aktive barn. Tidligere studier har tydelig vist at foreldrenes fysiske aktivitetsnivå og vaner er relatert til og signifikant påvirker barnas fysiske aktivitetsnivå. Barn er ofte mer aktive om deres foreldre er aktive. [12,13,29]. Det har også vist seg at det finnes et sterkt samband mellom inaktive foreldre og inaktive barn [12]. Om man drar inn den viktigste inspirasjonsfaktoren her, kan en også se en sammenheng. Er så mange av elevene i denne studien aktiv pga påvirkning av sine aktive foreldre? Er det hele en tilfeldighet? Skyldes valget av foreldre som viktigste inspirasjonsfaktor pga den høye prosantandelen fysisk aktive foreldre og ungdommer eller spiller foreldrene så stor rolle i ungdommenes valg og aktivitetsnivå? Det framkom også at den mest frekvente måten foreldrene engasjerte seg i elevene utøvelse av idrett eller trening på, var gjennom å kjøpe og betale for nytt utstyr, gi de skyss til og fra trening 21

22 eller ved å stille opp på matcher eller turneringer. Det var en signifikant forkskjell i svarene mellom gutter og jenter på påstanden mine foreldre betaler mitt utstyr, dette stemte for fler av guttene enn jentene. Kan det ha noe med at gutter sliter ut utstyr fortere, deltar i idrett som krever mer utstyr enn jentene? Jobber jentene og tjener egne penger eller er guttene bare generelt flinkere å få foreldrene til å betale? En kan igjen stille spørsmål ved om det er pga dette at foreldrene spiller så stor rolle som motivasjonfaktor? Og da spesielt for guttene siden fleste av dem svarte nettopp foreldrene som viktigste motivasjonskilde. Det som også kan diskuteres om det er inntekten som avgjør hvor mye en kan satse på sine barn, og har det i så fall ikke tatt en litt feil retning? Fortsatt var det en del foreldre som engasjerte seg gjennom å møte opp på matcher/konkurranser, turneringer eller reiser. En viss del var også med å trente sammen med barna og litt under en tredjedel fungerte også som personlig trener for barna. Ca 18 % av elevene følte fortsatt at foreldrene ikke engasjerte seg i det hele tatt. Det kan vel tenkes at en god del av disse var av de inaktive elevene. En kan da spørre seg om det er en relevant årsak at disse elevene ikke var aktive pga manglende engasjement fra foreldrene? En studie har vist at det er et sterkt samband mellom foreldrenes engasjement og barnas aktivitetsnivå, da spesielt mellom økt engasjement og økt aktivitetsnivå [29]. Kan det ikke da tenkes at det fungerer på samme måten andre veien også? Det viste seg jo også at over 11 prosent mente helt klart at foreldrene burde engasjere seg mer, mens over 28 prosent mente det stemte delvis. Ellers var elevene stortsett fornøyd med foreldrenes mengde av engasjement, mens under 4 prosent mente foreldrene engasjerte seg for mye. Var disse blant de inaktive eller blant de som konkurrerte? Disse problemstillingene er viktig for framtidige studier og forskning om vi sikkert skal vite hvordan man motiverer til fysisk aktivitet hos barn og ungdom. Dette er også verdifull informasjon og kunnskaper for oss fysioterapeuter, siden vår jobb ikke lenger bare går ut på å behandle symptomer, men også å fremme helse. Det skulle også vært intressant å gjort en lignende undersøkelse i Norge og så sammenlignet med resultatet fra Sverige. Resultatet kan ha stor betydning for skolen, idrettsforeninger, foreldre etc, for hvordan vi kan få igang våre barn tidlig og hvordan vi får allerede fysisk aktive ungdommer til å fortsette være aktive. Ikke for å gjøre alle om til toppidrettsutøvere, men for at på sikt kunne forebygge noen av 22

23 disse velferdsykdommene som fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer som har fått så godt tak i oss. Den fysiske aktiviteten kan ha flere positive faktorer som bl.a. økt livskvalitet, velvære, økt energinivå, selvtillit, kroppsbevissthet og -kunnskap, økt sosial omkrets etc. Videre studier på emnet behøves. Konklusjon Flere av elevene i denne studien var aktive på eget initiativ, men de fleste lot seg i stor grad påvirke av hovedsaklig foreldre/foresatte og venner. For nesten alle elevene spilte foreldrene en rolle som motivasjonskilde og i deres fysisk aktive liv. For denne undersøkelsesgruppen gjaldt også påstanden om at fysisk aktive foreldre gir fysisk aktive barn til en viss grad. Anerkjennelse Jeg vil gjerne takke følgende: Alle elever som deltok i studien og rektorene ved respektive skoler Anita Melander-Wikman, veileder Gunvor Gard, eksaminator Mats Engström, teknisk support (SPSS). Denne studien er gjort med økonomisk støtte fra det svenske Riksidrottsförbundet. 23

24 Referenser Alfredsson, J. (2002). Livskvalitetsmätningar, något för folkhälsoarbetet? en inledande diskussion baserad på en litteraturgenomgång. Rapport från Samhällsmedicin Gävleborg 2002:2. Landstinget Gävleborg. 3. Janlert, Urban (2000). Folkhälsovetenskapligt lexikon. Natur och Kultur: Stockholm. 4. Strandell A., (2002) Sätt Sverige i rörelse 2001: förskolan/skolan. Stockholm: Folkhälsoinstitutet; Folkhälsoinstitutet (1996), Vårt behov av rörelse. Folkhälsoinstitutet och Förlagshuset Gothia AB 6. Paffenbarger, R. S. Jr., Blair, S.N. & Lee, I-M. (2001) A history of physical activity, cardivascular health and longevity: the scientific contributions of Jeremy N Morris, DSc, DPH, FRCP. Internationa Journal of Epidemiology; 30: Kirk, A., Higgins, L., Hughes, A., Fisher, M., Mutrie, N., Hillis, S. & MacIntyre, P. (2001) A randomised, controlles trial to study the effect of exercise consultation on the promotion of physical activity in people with Type diabetes:a pilot study. Diabetic medicine, 18, Lännergren, J. (1998) Fysiologi. Studentlitteratur: Lund 9. Batty, G.D., Shipley, M.J., Marmot, M. &Smith, G.D. (2002) Physical activity and causespecific mortality in men with Type 2 diabetes/impaired glucose tolerance: evidence from the Whitehall study. Diabetes medicin, 19, Etelson, D., Brand, D., Patrick, P., et al.(2003) Childhood obesity: Do parents recognize this health risk? Obesity Research; 11: pp Wang, C.K.J., Chatzisarantis, N.L.D, Spray, C.M. & Biddle, S.J.H. (2002) Achievements goal profiles in shcool physical education: Differences in self-determination, sport abilty beliefs, and physical activity. British Journal of Educational Psychology; 72, Fogelholm, M., Nuutinen, O., Pasanen, M., Myöhänen, E. & Säätelä, T. (1999). Parentchild relationship of physical activity patterns and obesity. International Journal of Obesity, 23, Kalakanis, L.E., Goldfield, G. S., Paluch, R.A. & Epstein, L. H. (2001) Parental activity level and patterns of activity in obese children. Research Quaterly for Exercise and Sport, 72, (3), Sääkslathi, A., Numminen, P., Salo, P., Tuominen, J., Helenius, H. & Välimäki, I. (2004). 24

25 Effect of a Three-Year Intervention on Children s Physical Activity from Age 4 to 7. Pediatric Exercise Kinetics Publishers, 16, Karlsson, M., Ahlborg, H., Magnusson, H. & Karlsson, C. (2003) Fysisk aktivitets påverkan på benmassan och antalet uppkomna frakturer hos barn och vuxna. Nordisk fysioterapi, 7: Biddle, S. J. H., Sallis, J. F. & Cavill, N. (1998) Young and active? Young people and health-enchancing physical activity: Evidence and implication. London: Health Education Authority 17. Ryska, T.A. (2003) Enjoyment of evaluative physical activity among young participants: The role of self-handicapping and intrinsic motivation. Child Study Journal; 4, Vol Futterman, L.G. & Myerburg, R. (1998) Sudden death in Athletes: An uppdate. Sports Med, Nov; 26 (5): Wisten, A. (2005) Sudden cardiac death among the young in Sweden, From epidemiology to support of the bereaved. Department of Public Health and Clinical Medicine Umeå University, Umeå, Sweden. 20. Walker, H. (1993) Youth sports:parental concerns. Physical educator, , vol. 50, Issue Malmberg, S., Nurmi, K., Beckung, E. (2003) Fysisk aktivitet: en enkätstudie om deltagande i ämnet idrott och hälsa samt fysisk aktivitetsnivå. Nordisk fysioterapi, 7: Kimiecik, J.C. & Horn, T.S. (1998) Parental beliefs and children's moderate-to-vigorous physical activity. Research Quarterly for Exercise and Sport, 69, Welk, G.J., Wood, K. & Morss, G. (2003) Parental influences on physical activity in children: An exploration of potential Mechanisms. Pediatric Exercise Science; 15, Engström, L.M., Ekblom, B., Forsberg, A., Kock, M. & Seger, J. (1993) Livstil- Prestation-Hälsa (Liv 90, rapport 1). Stockholm: Folksam, Högskolan för lärarutbildning, Idrottshögskolan, Karolinska Institutet, Korpen & Riksidrottsförbundet 25. Trost, J. (2001) Enkätboken. Studentlitteratur: Lund 26. Pate, R.R., Trost, S.G., Levin, S. & Dowda, M. (2000). Sports participation and healthrelated behaviors among US youth. Arch Pedtriatict Adolescent Medicin, Sep;154(9): Cockburn, C., Clarke, G. (2002) Everybody is looking at you! :Girls negotiating the femininity deficit they incur in physical education. Women s Studies International Forum, Vol. 25, No. 6, pp

26 28. Cullingford, C. & Morrison, J. (1997) Peer group pressure within and outside school. British Educational Research Journal; Feb, vol 23, issue 1, p 61, 20 p 29. Davison, K.K. (2004) How parents influence their daughters activity. Journal of Physical Education, recreation & dance, Feb; Vol. 75, issue 2, p7 26

27 Frågeformulär Vedlegg 1 Den sociala omgivningens påverkan på ungdomars aktivitetsnivå och idrottande 1. Kön 2. Röker du? 3. Snusar du? 4. Ägnar du dig åt någon idrottsverksamhet på din fritid? Pojke Ja Ja Ja, i en idrottsförening och tävlar Ja, i en idrottsförening, men tävlar ej Ja, men på egen hand eller tillsammans med kamrater Nej Flicka Nej Nej Ange idrottsgrenar... Motion I vilken omfattning ägnar du dig avsiktligt åt motions, idrotts- eller friluftsverksamhet? (OBS! Gäller fritiden och du får endast räkna med det som överstiger 20 min aktivitet per gång) Ta ställning till nedanstående tre ansträngningsnivåer (fråga 5, 6 och 7). Sätt ett kryss för varje fråga. 5. Hård ansträngningsnivå (du har hög puls och blir andfådd och svettig). Aldrig Oregelbundet 1 gång/vecka 2 ggr/vecka 3 ggr eller fler/vecka Vanligaste aktivitet

28 6. Medelhög ansträngningsnivå (Ansträngningsnivån skal vara sådan att det hjälpligt skulle gå att föra ett samtal med någon) Aldrig Oregelbunden 1 gång/vecka 2 ggr/vecka 3 ggr eller fler/vecka Vanligaste aktivitet 7. Låg ansträngningsnivå, t.ex. lugna promenader och cykelturer Aldrig Oregelbunden 1 gång/vecka 2 ggr/vecka 3 ggr eller fler/vecka Vanligaste aktivitet Daglig aktivitet Nu har du redogjort för hur mycket du avsiktligt motionerar. Hur fysiskt aktiv är du vanligtvis utanför skolan utan att direkt motionera? Du ska här räkna sysslor, trappgång, dans, promenad eller lättare cykelturer till och från skolan, gå ut med hunden etc. Ange den tid du i genomsnitt är aktiv per dag. I det fall du gör vissa saker mer sällan, räkna ända ut hur mycket det blir per dag. OBS! Räkna inte in det du gör i skolan! Fyll i ett kryss för varje årstid. 8. Är nästan inte alls fysiskt aktiv Vår Sommar Höst Vinter 9. Mindre än en halvtimme per dag timmar per dag timmar eller mer per dag Inställning till idrott och motion

29 (OBS! Ni som inte motionerar eller idrottar går direkt till fråga nr. 14) 12. Du som motionerar eller idrottar, varför gör du det? Vilka av dessa motiv är mest betydelsefulla för dig? Välj ut två! För att se spänstig och vältränad ut För att det är skönt att få känna kroppen i rörelse För att det är nyttigt För att träffa och umgås med andra människor/kamrater För att bibehålla kroppsvikten eller bli av med övervikt För att det ger en speciell känsla av välbefinnande För att förbättra mina resultat För att få utlopp för min leklust För att bibehålla eller höja mitt anseende utåt För att det ger tillfälle till naturupplevelse 13. Vilka av dessa motiv är minst betydelsefulla för dig? Välj ut två! För att se spänstig och vältränad ut För att det är skönt att få känna kroppen i rörelse För att det är nyttigt För att träffa och umgås med andra människor/kamrater För att bibehålla kroppsvikten eller bli av med övervikt För att det ger en speciell känsla av välbefinnande För att förbättra mina resultat För att få utlopp för min leklust För att bibehålla eller höja mitt anseende utåt För att det ger tillfälle till naturupplevelse 14. Du som inte motionerar eller idrottar. Vilka är de Har inte lust