T/,~Tt~ -/?6~- ~,s%q qa 4rne O~u. 7~&~ TiQr. 8aa~~ ~fl~~7~(ç o7ç. 1Y~ ~ 7 ic&tl~ (2(~ ~o ~Çat. RkLslzykker ~ n~-s-s. ToL~~6. b.3ck(r) p~s-?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "T/,~Tt~ -/?6~- ~,s%q qa 4rne O~u. 7~&~ TiQr. 8aa~~ ~fl~~7~(ç o7ç. 1Y~ ~ 7 ic&tl~ (2(~ ~o ~Çat. RkLslzykker ~ n~-s-s. ToL~~6. b.3ck(r) p~s-?"

Transkript

1 8aa~~ ~fl~~7~(ç o7ç. 1Y~ ~,s%q qa 4rne O~u RkLslzykker ~ n~-s-s. b.3ck(r) p~s-?1~~63q(t) ~ 7 ic&tl~ (2(~ ~o ~Çat. ~~~CO (flat.44 ~ Ve,r~ ft44~e~) 4aAA.& T4~C-LflpJte4~frdaetfl g n- ( tfa.2er~omj7 T/,~Tt~ -/?6~- 2s L t /2 7~&~ TiQr /5 3~ /~/y,fl4 -~ ToL~~6 Y 7-~-. Il Y

2 i G k~ I -~- (~ s k d g T~rt~i(t9eqr.k.f.?~. ~;/ Z~ber1 c

3

4 4J~.rtt1- FORRETNINGSMENN I TØNSBERG 1670 ca Som vi har sett, er forholdene i Tønsberg i tiden 1670 ca i det hele sma og faf~i e. Der er visstnok mange som driver selvstendig handel og skibsfart, men efter en meget liten malestokk og uten å samle større formue. Av forretningsmenn, som efter Anders Madsens død, uten a kunne sammenlignes med ham, raker nevneverdig op over det almin eli e, lave nivå, er Mads Gre ersen, Henrich Mo ensen (Stoltenberg), Jacob Bull, Vincents Stoltenberg og ans Larsen Seeber de vikti s e. Mads Gregersen. Mads Gregersen, f. ~,., var sønn av Anders Madsens bror, Gregers Madsen og hustru Lisebeth Pedersdatter (d. 22. apri 1711). Mads var tolder i Tønsberg i arene fra 1691 til 1702, da han blev efterfulgt av1 ltsmichelsenkrøer. ter arbrorens død i (rdq~r? 1670 overtok han ledelsen av forretningen pa enken Karen Stran~ J gers vegne og ledet den med sikker hand gjennem alle stormer helt til hennes død i 1698, «saledes at de forhvervede midler ikke for% Siliiaskedes, men meget forøkedes». Samtidig drev han skibsrederi for egen regning, dels alene og dels sammen med broren Anders Gregersen (f. 1672, d. 1709), der ftto~e~etj~pman, skipper og reder. Ved skiftet efter Karen Stranger fikk Mads Gre: gersen kreierten St. Jørgen og Madsegarden, hvor han senere bodde, undtatt i arene , da han opholdt sig pa en av sine garder på landet.1 Han opgav snart sitt eget skibsrederj til broren, og nedla i 1702 ogsa sitt tolderembede. Som forretningsmann var Mads Greger: sen vesentlig forvalteren, forsiktig og nøkternj~yeiende, men uten videre initiativ. Hans nettoformue blev ved skiftet i 1733 opgjort til 2726 rdl.; den bestod vesentlig i jordegods, panteobligasjoner i skib og faste eiendommer og selve Madsegården, som han i levende live hadde tilskjotet sin svigerinne og husholderske, Kirsten Jensdatter, for I 000 riksdaler. Ved testamente fikk hun Teie pa Nøtterøy med engeplassen Jakobsrød. For øvrig blev formuen, da den avdøde var barnløs, delt mellem tallrike arvinger av hans og hustruens slekt.2 Kontrib. for Tønsberg RA. 2 Skifteprot. Il, side 441 fig. Fo rretn ingsm enn i Ton s b erg 1670 ca Mads Gregersen fortjener ellers særlig a minnes som en od borger med varmt hjerte for det almene vel. Da det gamle Bjarne u unssons hospita enge a de igget øde, lot Mads og hans hustru det bygge op igjen på den gamle tomt; det kalles senere «Mads Gredersens hospital)) eller ((fattig us». 5 utningen av si liv (1732) skjenket han garder i an svær. Nordre og Søndre Evje, til et legat til innkjøp av klær til fatti e i Tønsberg; det blev senere slatt sammen med Anders Madsens og hustrus store legat (se side 118). Han o rettet o sa et legat til innk~ø,q~j ~~ av bibler o reli iose bøker til utdelin blandt fattige i Vale prestegjeld, hvor h r rs ÅL) JA ~ ~i Henrik erner, var sogneprest. Da pre: Ij ~ ~, sten ve t. Laurentii kirke i Tønsberg pa denne!f ~ 1 ~ tid ikke hadde nogen prestegård og ofte hadde ~Ç,_~fr4I vanskelig ved a finne losji, lot Mads Gregersen ~ og hustru i aret 1704 o føre et 2;etasjes hus pa den grevskapet tilhørende prostitomt i nær eten Mad,Gr~crs~s seg L av St. Laurentii kirke til embedsbolig for so~ne: 2 presten. Til kirj~p_g& e kalk og dis av sø v, et kostbart rødt ate~felæde med gullgaloner, en rekk~æifie~kr m. m. m. Se nærmere under St. Laurentii kirke. Da Mads Gregersen og hustru, Karen Pedersdatter, var barn% løse, ~fiiwimer Anders Madsens slekt i Tønsberg ikke fra dem, niëir Fra h~e~tior Anders og dennes hustru Kirsten Jensdatter samt søsti ene Dorthe og Karen Gregersdøtre, som alle efterlot sig barn.

5 Henrich Mogensen. Henrich Mogensen (S oltenber ), sønn av borgermester Mogens Henrichsen (Stoltenberg)2 og Magnhild Jakobsdatter (se s. 249). var Ander ~ e ersens o hustrus 3 barn, Karen, Mads, Stig, Karen Pe) i) i nille og Elisabeth, førte navnet Gronhoff. Den eldste, Karen, blev gift med SP hx 4-ni yw 1PJ~Z L7 VZ. kjobmann i Larvik Jens Clemmesen, men bodde fra 1738 i Tønsberg. Deres barn førte navnet Samsing. Mads Grønhoff var kjobmann i London, men døde i Tønsberg 1768; Stig var kjobniann i Asgardstrand. Karen Pernille blev gift med Vincents Stoltenberg, og Elisabeth, Mads Gregersens fosterdatter, med resten Henrik Gerner. Se bi. a. Skifteprotokoll for Tønsberg 11, fol. 441 flg. 2 Slekten nedstammer måskje fra den pater Henriehus Monsson, som i årene nevnes som guardian ved Minoriterklostret i Tønsberg (I, s. 237), og som kan ha vært farfar til borgermester Mogens (Mons) Henrichsens far, kirkes verge Henrich Mogensen (Monsen), som levde i første halvdel av löoosårene. Navs nene Mons og Mogens (Monsen og Mogensen) brukes til stadighet om hinannen om alle eldre medlemmer av denne slekt. 22 Tensbergs historie II. 338 Tønsbergs historie født i Tønsberg 1649 og gift med Anne Jensdatter, overtok farens skibsrederi i temmelig forgjeldet forfatning, men drev det godt op under de gode tider i slutten av det 17. århundre og var i 1690s årene ubetinget Tønsbergs største skibsreder (se s ). Senere tiakk han sig mere ut av skibsfarten og eide ved sin død i 1705 bare skibet St. Oluf, som blev taksert til riksdaler. Boets nettoformue blev ved skiftet den 7. juli 1706 satt til 6770 riksdaler. Han var m. a. o. ubetinget den mest velhavende mann i Tønsberg på den tid. Hans iboende gard i St. Laurentil kirkesogn pa Store Langgate, som med stall og fehus, kjølne, bryggerhus, gårdsrum. tomt og sjøbod, strakte sig helt ned til sjøen, blev taksert til 700 rdl.,1 d. v. s. like høit som Madsegarden. Videre eide han en gard i 2 stokkverk med bryggerhus, bakerovn, stall og fehus straks nors denfor Rådhuset i Vor Frue kirkesogn, taksert til 300 rdl.. og en annen gård i samme sogn, hvor tolder Laurits Miehelsen Krøger bodde, og som blev satt til 400 rdl. Dessuten eide han bondegardene Manum, Aker, Eldre, Mellem Låne, og Vestre Lane i Sem sogn, Narverød, Lofseik, Unneberg, Søndre Basberg og Gauterod i Slar gen, Nedre Møgenes og Gjeldstad i Skjee sogn i Stokke m. m., i alt 14 gårder, foruten en mengde kreaturer, særlig pa avlsgårdene Manum og Aker. Av hans og Anne Jensdatters 16 barn levde, da boet blev regis strert, kun 5 sønner og 3 døtre.2 Jacob Bull. Jacob Bull, stamfaren til Tønsbergsslekten Bull, var en yngre bror av sorenbirkeskriver Heinrich Bu113 (side ). Han var en tid ved handelen i Flensborg, men flyttet i ar 1700 til rrønsberg hvor han den 23. des tok borgerskap som handelsmann. Han må visstnok ha medbragt nogen formue fra sitt hjemsted; ti han skaffet sig snart en gard pa vestsiden av Nedre Langgate, der hvor Hotel Royal nu ligger, og drev herfra både trelasthandel, skibss rederi og krambodhandel. Efter skattelistene å dømme var han alles rede i 1712 en av de mest formuende borgere i Tønsberg, og i 1720 Tønsberg skifteprot. 1, fol. 345 flg. 2 Nemlig: Hr. Jens Henrichsen som da var kapellan pa Jevnaker; Monsr. Mogens Henriebsen, som var myndig ved farens død. Om hans virksomhet og triste skjebne har vi tidligere fortalt (side 322); Jacob (22 år); Eilert (15 år); Vincents (12 år). Av døtrene levde den eldste, Magnhild (29 år), som ugift hjemme hos moren; Karen var gift med skipper Bøje Theisen i Kristiansand og Ingeborg med tolder Laurits Michelsen Krøger i Tønss berg. 3 Heinrich Bull og hustru, Anna Peters, efterlot sig en sønn Jacob som Mcv officer og døde ugift i Sandeherad 1761.

6 Fo rretn i ngsm enn i Ta n s berg 1670 ca stod han i denne henseende kun tilbake for den forhenværende handelsmann Herman Melhop pa Store Langgate. Betegnende for de små forhold i Tønsberg pa denne tid er det, at Herman Melhops formue anslåes til i 900 og Jacob Bulis til I 200 rdl. Ved siden av Jacob Bull star Jens Povelsen Smidt, likeledes med riksdaler. Nærmest efter dem kommer skipper Hartvig Jeremiassen o Hans Larsen Seeberg, hvis formuer begge settes til I 000 rdl. Formuene har natur igvis vært adskillig større i Vw C ig eten. (Jfr. note 1, nederst). I 1720~ og l730sårene var Jacob Bull utvilsomt den største forretningsmann i Tønsberg. Hans store tremaster, ((De 12 levende brødre)) (148 1.) blev i arene ført av Eilert Henrichsen (Stoltenberg), senere av sønnen Frants Bull, den 9. i rekken av hans bom. I l730aårene var han ogsa hovedreder for skibet ((De tvende brødre» (133 1.), som blev ført av sønnen Andreas (Anders). Jacob Bull var pa denne tid, efter tollregnskapene a dømme, ubes tinget den største trelasthandler i~ Han sender f. eks, i 1733 med ((De tvende Brødre)) 3 skibsladninger bjelker, deler, bjerkes ved, hjultømmer og juffers til Holland; 3 andre mindre ladninger av samme slags frakter han i Husumsskipperen Haye Knudsens smake (2712 I.), likeledes til Holland, og en til England i Anders Christens sen Schiærves skib Ebenezer (40 I.). Dessuten sender han trelast og salt til Danmark i en liten Tjomesskute. Delene far han fra Hynne, Kolkinn og Gran sager i et samlet antall av Herman Melho var visstnok innvandret fra Danmark i slutten av arene og hadde slått sig op ved handel. Under krigen opgav han sin forretning og levde siden av sine midler i sin gard på Store Langgate, hvortil hørte «urte%, frugt~ og træhauge», som la «lige overfor gaarden». Han cide 3 enge. lokker, Damlokken, Kamlokken og Samlokken. Var gift 2 ganger, annen gang med Dorothea Orlof, som tidligere hadde ~ært gift med Anders Langøe og med ham hadde en datter, Marthe, g. m. eapitain Initnant tilsjos Isak Normann. Ved te~ta. mente av 25. sept opgav Hermaii Melhop og Dorthe Orlof sin husholdning og flyttet til Isak Normann, og ved samme testamente blev det bestemt, at den lengst levende av dem skulde sitte i uskiftet bo. cd deres død skulde all deres eiendom på 200 rdl. nær, som skulde gå i arv til Hcrman Melhops slekt i Danmark, tilf alle Isak \ormann og hans hustru Marthe Lange eller deres barn. Herman Melhop overlevde og~a sin annen hustru og døde i 1734, vel 87 år gammel. Hans nettoformue blev ved skiftet opgjort til 3291 rdl., og da Marthe Langoe (Lange) imidlertid var død, tilfalt arven hennes og Isak Normanns barn. Andreas, Anne Catharine, Dor. thea, Karen og Mariane Normann, alle mindreårige. Se Skifteprot. 11, fol. 486 b. 2 Næst efter Jaeob Bull var der i Tønsberg ingen som utskibet mere trelast enn Jens Povelsen Smidt (Smith), som i årets løp gjorde 4 reiser på Danmark med grandeler, bjerkeved, bjelker, lekter og båndstaker i sitt skib Fortuna (35 I.). derav 1700 bord fra Skjelbrei og Hollenstvet sager. Vineents Stoltenberg anmeldte i hele året bare 2 ladninger til London med skibet Sara (58 I.), skipper John Davie av 340 Tønsbergs historie Til Jaeob Bulls gard pa Nedre Langgate hørte også krambod: men krambodhandelen var neppe meget innbringende i denne tid, da borgerne i stor utstrekning forsynte sig selv med de nødvendige varer, dels direkte fra utlandet, dels hos skipperne på havnen, og da de mange sma skippere og skuteeiere i byen synes å ha drevet handel også i deres hjem med innførte varer. Ikke desto mindre var Jacob Bull efter Herman Melhops død i 1734 byens mest for~ mående borger. Han må ha vært en overmate kraftig, utholdende og dyktig mann som i de ytterst stormfulle og pinaktige tider han levde i, greide a holde sitt skib sa vel oven vanne. På hans gamle dager bragte uhell til sjøs, navnlig forliset av hans to fartøier på hjemvei fra Amsterdam 1743, ham store tap. Han mistet ved denne lçilighet ogsa to sønner, den før nevnte skibsfører Andreas Bull og hans yngste bror Martinus, som var med på reisen som «cahytjunge)). Frants Bull blev derimot reddet og var senere skibss fører til sin død. Han Mr i slutten av 1740:årene som sådan på Middelhavet med skibet Nathaniel? Senere førte han Peder Mallings brigantin Fortuna.

7 rorrernzngsmenn i i onsberg 1670 ca hauge med hskedam udi, beliggende pa opsiden av gaten likeover: for gården». Ved forretningen møtte enken, Maritha (Martha) Orbech, f. i Ringebu 1686, død i Tønsberg 1770, med sønnene Ditlef og Frants Bull. Hun var eldste datter av sogneprest til Ringebu i Gudbrandsdalen, Otto Hansen ørbech og Maren Orlo,. i øns: berg i januar 1749, 87 ar gi. Jacob Bull hadde i ekteskapet med Martha ørbech 19 barn, 16 sønner og 3 døtre. Da Kristian VI i 1733 opholdt sig pa Jaris: berg, blev Jacob Bull med 12 sønner i alderen fra 7 til 27 ar presen: tert for ongen og i ~e en anledning tilsagn om kongens særlige yndest og be~akenhet. I Vincenls Stoltenberg. Virzcen(s Stol(enberg var født i Tonsber den 13. an som yngste sonn av kjøbmann Henrich Mooensen o Anne Jensdatter (se side Vincents var ved farens død 11 ar gammel. Han ektet den 27. august 1722 Karen Petronelle Andersdatter Gronhoff. ~. i Tønsberg den 4. mars 1704 død sammesteds den 15. an incents to ten crg eide i Tønsberg egen gard pa Stor L n ate, pa sydsiden av Madsegarden, rett op for den sakalte Schroder; tomt.2 som han hadde kjøpt i 1727 av tolder Mads Gregersen. Her holdt han en me et velassortert forretnin med alle slags selgelige varer, omtrent som landhandlerc nu for tiden. Han efter: han en o til en høide som tidligere hadde ~ært ukjent i Tønsberg. Til a be nne med hadde han en konkurrent i Jacob Bull; men efter dennes uhell i 1743 var det ingen som kunde kappes med ham, og nettop i 1740:arene oparbeidet han sin handel i Tønsberg til den uten sammenligning største i byen. Avsetningen ma ha vært livlig; ti han mottar varer fra alle kanter og til alle tider av aret. I januar 1751 far han over land en stor sending fra Kristiania av jernspenner, synaler, messingsaker, kramsøm, gardinringer, finger: heller, oblater, hengelåser, messingsadelknapper, lerret, sardug, bendler m. m. Den 14. april kommer et skib fra Amsterdam med for: skjellige varer i kurver, fat, kasser, pakker og matter, som tobakk, seilduk, bekkhvitt, toppsukker, kandis, fiken, jernspader, tvunden silke, florettbånd, staltrad, benknapper, messing, kardemo~~~~ Jfr. H. 3. Sult, En gren av østlands; eller Tonshergslægten Bull (1917), og «Stamtavle over den tønsbergske slægt Bull» i rniïii~kript, utarbeidet av frk. Maren Ambjørnsen. 2 Sehroder.tomten strakte sig i lengden fra Store Langgate ned til Stranden og i bredde fra tverrgaten ved Herman Melhops gard til ved s.3~ (Oaed. rummet ved Mads Gregersens gård. Se Pantebok Il!. fol Jacob Bull innehadde i den tid han var borger i Tønsberg, for: skjellige tillitshverv. Han var i 1712 taksereborger. Senere blev han stempletpapirforvalter og kirkeverge. Han døde i aret 1749 og var da ifølge ministerialboken 73 ar gi.; men er han, som det opgis, født i 1672, ma han ha nadd en alder av 77 ar. Han blev begravet i Mariakirken den 15. april. Av registreringsforret; ningen over dødsboet fra 1756 fremgar, at hans gard pa Nedre Lang; gate bestod av en hovedbygning med 8 værelser, 2 kjøkkener, krambod, «skrivekontor», bryggerhus, matbod, fehus til 5 kuer, stall til 2 hester, svinestall, sjøbodbygning med 3 hoder, en stor losse: gård, et gardsrum med brønn og en ((temmelig stor urte; og frukt: Neweastle, og en til Danmark med en århuskreiert på 24 lester. Han tok sine bord fra Boen og Skjee sager, loofl i alt. Nær op til ham kom skipperne Hartvig Jere miassen. Lars Hoff og Miehel Wulf som på sine egne skuter utførte, de to første 900, den siste 500 deler, foruten annen trelast, til Danmark. Bortsett fra Jacoh Bull og Vineents Stoltenberg er det bare Sti Wulf i Melsomvik og ved en enkelt leilighet, Sr. Ole Aasmundsen av Tonsherg som utforer varer i andres fartoier. Personalhist. Tidsskr. 1909, s. 272, hvor Jacoh BulIs sønnesønn, kjobmann i Fredriksstad, Peter An sen rafi, er trykt; den inneholder flere oplvsninger om hans slekt. 2 Den 17. april 1748 blev han i Middel: havet på reise fra Livorno i Italia, opbragt av et engelsk krigsskib og fort til Mohan. hvor skibet og en del av ladningen blev erklært for god prise; men heldigvis var skibet assurert i Marseille. i hvis assuransehøker

8 Tonsbergs historie.1 Vinccnts Stoltenberg. Efter maleri iiih. R. \Vol Thorne. Oslo. Foreg~enJes hustru. I(.,ren I etronelle renhoff. liter maleri oil,. R. \told Ihorne. slo. store borster. 28 bunter puntsom, kramsom, trad etc.; den 14. mai kommer fra Kristiania 10 oksehoder viertel franskvin, den 15. mai med en hollenderskipper fra Amsterdam 3112 skippd. hoi, og samme dag med en ostfriser 8000 uglassertc taksten, 2000 mur: sten og 3 ankere franskvin. I annen halvdel av mai kommer flere sendinger hoi fra Amsterdam. Den 7. juni bringer en tjomeskipper fra England en e mel, puntlær og blar. Senere i juni kommer med forskjellige skippere fra England kiersev, bav, chalon, blar, metallknapper. knappenalsbrev, h~etemel m. m. Fra Frankrike, særlig Bordeaux, kommer den 9. og 10. juni samt den 8. og 2.3. juli med 4 Tonsberg:skib vin i store fustasjer, brennevin i piper, vin: eddik i mindre fustasjer, champagne i bouteiller, sirup, kaffe, risen: gryn, ingefær, indigo, rosiner, s~ isker. fiken, valnotter, epler og pærer, samt forskjellige manufaktur: og galanterivarer som bom: ullstoi, sirts, lerret. silke. hansker, stromper. solhatter m. m. Og saledes ~idere aret igjennem. \incents Stoltenberg var ikke alene en stor kjobmann, men o~sa personl v vi i og odgjorende. Det er betegnende for hans hjertelag. at han ofte kausjonerer for medborgere som ber ham om det, særlig for embeds: og bestillingsmenn som behover kausjon for a kunne overta sine stillinger. Han var visstnok den første kjobmann i Tønsberg som gav pa horg i stor stil til bønder og byfolk, og har derved bidratt esentlig til det store opsving detali handelen i Tønsberg tok omkring midten av det 18. arhundre. Særlig i de hungersnodstider misvekstarene bragte, var d~w~e hans virksomhet til virkelig velsignelse for distriktet; den skjedde ikke uten store ofre som var nær ved a brinçe ham i økonomiske vanskeligheter. Han omtaler selv i slutten av oktober 1743 <den vidtløftighet min ringe handling, i særdeleshed i de sidste dyre aaringer, har bragt mig udi ved at soge credit for at under: støtte omliggende bønder, foruden anseelige summer jeg haade for og i den ti har udestaaende hos andre og for en stor del kan ansees for uviss». Det bevarte oljemaleri av \ incents Stoltenberg viser ham som en også til det ytre mc et anseelid mann. kiædt efter tidens mode med allongeparykk, hvitt halsbind, mork brokadesvest og grå kjole med store knapper. Hustruen Karen Petronelle Gronhoff, var bror: s se s. j37, n. 1). De efterlot sig sen: nene Henrik St., sogneprest ti s, g. in. SaraMaTPlaäfraTons: berg. Mathias St., sogneprest til \ ale. og Gregers St.. kjobmann i Tønsberg. ç a.j 79e4r, 4- i Rentekammeret. li> regnskaper, Tonsber og Holmestrand RA.

9 )tt I,Jnac~cI 5..*IIaI~JIIe Andre kjobrnenn i Tønsberg omkr Næst efter Vincents Stoltenberg kommer, efter tollregnskapene fra 175O~arene a domnie, Andreas Wulfsberg og Hans Thilligner~, som begge ma ha hatt en ety e ig omse ning, da de, likesom Vincents Stoltenberg, allerede i 1751 mottar alle slags varer fra Holland, England og Frankrike sa vel som fra innenlandske havner, med forskjellige fartoier, omenn i ringere mengder enn han. Næst efter dem kommer «Madame, salig Strands» og Peder Maling4, som likeledes begge driver kramhandel med mange forskjellige slags importerte varer, dog efter en mindre malestokk enn de fores gaende. Andre driver en mere spesialisert handel. Ditlef Bul f. eks., som var den sjette i rekken av Jacob Bulis mange sønner og drev handel i sin gard i Nordbyen, den samme som nu gar under navn av «Hvistendahl;garden» (Nordbyen 2), mottar sommeren 1751 to ladninger fra Frankrike, dels manufakturvarer som bomulls~ toi. grovt lerret, band, silketorklær, silkedamask og papir, dels spiselige varer som kalhoder, valnotter, syltet ingefær m. m. kjuhmann.\ndreas \Vuifsberg~ bror av personeilkapellan og skoleholder i fon tr. hr. Niels.\ncltrsen W., ;ar født, Eiker in ted, rimelig~ is engang i 1780.arene. Han hiev i 1745 viet til ertrud Marie Fredt (f. i i onsber 1719). Av deres mange barn hle~ datteren Anne Marie. i Tbg. 1747, d. i fredriksstad 21. aug. ISU]. ift med Jacob Bulis sonnesonn, kjøbmann og engtisk konsul i Fredriksstad lktcr Andreassen Bul! (f. itonsberg 23. sept 1743, d. i Fredriksstad IS. juli 1811).. fr. Norsk Personalhist. Tidsskr. 1, s Hans Thilligner døde 65 ar I og ar saledes i 1750 en forholdsvis ung mann pa 35 ar. Fians første hustru. Ntaren Solberg, døde i 1765, kun 20 år gi. Aret efter (1766) ektet han Marie Mancin, enke efter Hans Larsen Seeber. Thilligner bodde i ehen gard pa Nedre Langgate og hadde sin krambod der, men eide dess~ uten (1707) en t,ard pa Store Langgate og et lite hus i Tjøme gaten, som han dog senere solgte. \ ed sin død eide han, foruten gården på Nedre Langgate, også Stenen og «kongsgarden» i Tønsberg samt garden Aibv på \ eierland. Boets netto formue biev ed skiftet i 1781, med fradrag av usikre restanser, satt til 5667 riks~ daler. Ar~ inger ar enken og 3 barn av første ekteskap, nemlig sønnen Eilert Thi1~ ligner, som var skipper, men biev s~kelig og døde 1792, 42 år gi., samt døtrene Karen Henrika. g. m. skibskaptein Halvor Eliesen fra Kragerø, og Maren Kathrine, ugift. Så kaltes Anne Hansdatter Seeher, enke efter Hans Strand, som døde i Tønsberg 1751, nær 35 år gi. 4 Peder Malling var innvan ret fra Kailundborg på Sjælland, ektet i Tønsberg Petronelle Sophie Juel (d. i Lilliesand 7/7 1775), enke efter skibsfører ~\ndreas Buli, gikk to ganger fallitt og biev tolivisitør i Liliesand, hvor han døde Norsk Personalhist. Tidsskrift 1, s Han var født i Tønsberg 1711, ektet omkr Justine Margrethe Manein, f. på Nob terov prestegård 1707, d. i Tønsberg 1777, datter av sogneprest til Nøtterøy, Nieolai Manein og Sophie Amalie Cramer. Selv døde han i Tønsberg 1787 og blev bisatt i St. Laurentii kirke 28. juni s. å., «midt i meliemste gang i kirken». Efterlot ingen børn. Forretn ingsmenn i Tønsberg 1670 ca I! i: p 1 Å III :i ~r rt

10 vel som fra Danmark og hertugdommene, og har sikkerlig drevet handel med dem i Tønsberg. Hans Larsen Seeberg. Den rikeste mann i Tønsber~ ved midten av det 18. årh. var Tkke nogen av de ovenfor omtalte, men Hans Larsen Sees berg, f. i Tønsber 1690 av foreldre Lars ansen cc erg) og nger Christensdatter, od sammesteds 1738, 68 2 ar gammel. attekommisjonen av 1743 anslo hans formue til ca r mens han selv opgav Kommisjonens anslag var dog neppe for høit. Formuen raket langt op over alle andres i Tønsberg pa den tid, og da der ikke er bevart skifter hverken efter hans foreldre eller efter ham selv, er det ikke mulig noie å fastslå, hvorledes han fra først av har erhvervet den. Selv kalles han i almindelighet «han: delsmann»; men hans krambodhandel var ubetydelig. Vi ser dog av skattelistene fra den store nordiske krigs tid, at j~en, Lars Han: sen Seeber d ar l.,var e v s q vdere i 346 Tønsbergs historie T nsber, selv om han i sa henseende stod tilbake bade for Herman Melhop og Jacob Bull. Ikke langt efter faren kom Hans Larsen selv so derfor rimeli v har fat en r ed sin hustru Mar rete Albretsdatt r Lan,~ som han ektet i I okt kjøpte han av Christopher Thues dødsbo dennes gard pa Store Langgate, likeoverfor St. Laurentii kirkegard for 840 rdl.2 Ved farens død 1720 måtte han dele arven efter ham me flere søsken, bl. a. med broren Christen Larsen Seeberg som ikke pa forhand besatt nogen formue og ogsa senere levde i meget beskjedne kår. Hans Larsen Seeberg øket derimot sin formue jevnt og sikkert ved spekulasjon i skibsparter og faste eiendommer, men især gjennem en utstrakt lanevirksomhet, som han fortsatte uavbrutt helt til sin død i Han var som en bank for Tonsber og omegn og lånte penger ut pa ski sparter og faste eiendommer, gårder og tomter i Tønsberg, Holmestrand og Asgårdstrand o. a. st., langsiktige lan og kortsiktige forretningslan, sma og store, fra op til 100, 200, 500 rdl. eller mere i et utrolig stort antall. Renten var nok i almin: delighet 6 rosent pa f~ï~eiendommer, men v~tnok høiere hvor risikoen var større. Hvor høie renter Seeberg til enhver tid har tatt, vet vi ellers ikke, da renten ytterst sjelden blir opgitt i pante: registrene. ~ (i~5 O i-f~7~ )t&tå4p~ ~ ~ds~t.~4-ea_.~ 6ct~44,,~,ç Hans Larsen Se efterlot sig ved sin død flere barn, den ç,., ;~iblandt sønnene Albret og Anders Seeberg, som bodde i farens gamle gårder på Nedre og øvre Langgate. ~~ ~ 1 En «Margrcte Lang, salig Hans Jørgensens» hørte til de større skattvdere i Tønsberg i sziii~gen av 17. århundre. 2 Panteb. Il, fol. 258.,/s-nt4 d~4~4~ -,

11 IKKE OG SKOLE Menighetsforholdcne i Tønsberg blev i dette tidsrum gjenstand for flere viktige forandringer. Ved sogneprest N. M. Buntzows forflyttelse til Nøtterøy 1679 (se s. 146) blev St. Laurentii kirke: sogn i Tønsberg forent med Sem so~nekall til ett prestegjeld under én felles sogneprest, og til denne stilling blev sognepresten i Sem, hr. Miehel Miehelsen Holst, utnevnt samme ar. Han flyttet straks til Tønsberg, hvor han fikk bolig i den gamle prostegard (~Residen: sen») ved Laurentiuskirken. Den gamle Sems prestegard som la skrås overfor Sem kirke, blev derp inn ratt under Jarlsberg hovedgard, i henhold til en overenskomst som revska ets a: væren e eier.. Gyldenløve, allerede i desember 1678 hadde inng tt med sogneprest o st. Prestehusene ved Sem blev dog ikke straks nedrevet, men forfalt, som det synes, litt efter litt. Ennu i 1702 stod nogen lafter igjen uten tak; men de var helt for: svunnet i Med Residensen i Tønsberg fulgte de to løkker, Munkeløkken og øde Smidsrod, garden Kimestad i Borre med bygsel, samt den i lensbrevet fastsatte avgift av grevskapet til Laurentii kirke (s. 145). Av Karen Strangers legat på 300 rdl. var der dessuten blitt tillagt presten ved Laurentiuskirken 8 rdl. arlig for a lese den 23. Davids salme efter rekene hver onsda. Av Lucie Hansdatters legat oppe; bar han 5 rdl. 1 ort og 5 sk. arlig mot samtidig å lese den 146. Davids salme, og av bykassen 12. rdl. arlig for å lese bønner i Laurentiuskirken hver morgen og aften. Den samlede faste penge; inntekt sognepresten nød i Tønsberg utgjorde saledes nu godt og vel 121 rdl. Av Sems sognekall oppebar presten som fast innkomst prestetienden med 75 tønner havre, 5 tønner 3 kvarter blandkorn V. F. Gyldenloves memorandum i saken, dat. 18. des. 1678, er innført i «Sems kaldsbog» av sogneprest E. Kierulf. 2 Mag. Ths. Gerner til biskop Peder Hersleb 13/8 1737, Kr,a. Bispearkiv, Innkomne Saker, pk. 31, StA. 348 Tonsbergs historie og Il rdl. i «ostepenger», d. v. s. som erstatning for de til kallet hørende «tiendeoster» (se s. 140), samt av Jarlsberg hoved: gard: 12 tonner 2 kvarter havre og 2 tonne bygg. Hertil korn sa betalingen for de minisferielle hand: linger, offer m. m. Det var forutsetnin: gcn. at sognepresten til hjelp ved betjeningen av det store kai) skulde holde en personell ka pcl land. hvad han ogsa le fl lig gjorc~e. )1. h. t. çuds. tjenesten i de 3 til kallet horende kirker ordnet man sig saledes, at tier i somnierha Ivaret fra pin n -pr og prost. lag. 1 hom.is I lonriksen Gerner. I her maleri I,,. h dr ns d il raid bi ~ng. Drammen. 5cua_ I u,jn,,cn a~ oktober blev holdt guds: tjeneste i alle tre kirker hver sønn: og helligdag, i Slw cn kirke kl. 8 om mor~enen. i St. Laurentii o~ Sem kirker mellern kl. 11 ou 12; men efter særlig till~sning kunde dette byttes ørn, I vinterhalv: aret fra 1. nov. til pinsedag blev der i Slagens kirke kun holdt guds: tjeneste hver annen søndag, i St. Laurentii og 5cm kirker derimot hver sondat,~ otsa om ~ interen,

12 Til a begynne med synes den nye ordning a ha fungert tilfreds stillende; men i slutten av arhundret hører vi, at sognepresten i det store kall ikke har nogen prestegard ; han er henvist til a leie sig hus i Tonsberg; det falt vanskelig for ham a finne et passende losji, og han matte ofte flytte. Sogneprest \\interberg klager bitterlig over dette.2 Hvor er sa den gamle prostegard blitt av? Den ma enten være forfalt eller brent. Rimeligvis er den strøket mcd ved Laurentiuskirkens brand i 1683; ti da Ma. Ths. r er k m til Tønsberg i 1702, hadde tomten allerede i mange ar ligget øde, og I Den sakaltc kapellangard som la nærmest ved skolcn. sonnenfor Laurentius kirken, var pa samme tid i sa slett forfatninz at det ikke ansaes for mulig å reparere den. Sc tings~ idne Bvtingsprot. XIII. fol Skrivelse til greven. d. ithg. 16 II I6~)S i Jarlshergs ho edgards arkiv K i r k & ~, g s k i I i 349 i den annen. Alternativt skulde der ogsa katekiseres i den ene kirke hver ons: dag og holdes preken i den annen hver fredag. Sognes presten og kapellanen skul: dc dele innkomstene mel; 1cm sig. saledes at sogne; p1 esten fikk 2 tredjedeler. kapellanen I tredjedel av dem. H~er kirke skulde ha sin egen kirkeverge og sin egen økonomi. I 1767 blev det residerende kapellani ophevet. sa sognepresten fikk inntektene alene, Til gjengjeld skulde skole; mesteren ved byens lige skole ho e nsan -,rcken hver sonn~ ~ ig; dag mot en godtgjorelse av en sa «ikke det ringeste til, at der hadde vært nogen bygning». Da var det at tolder Mads Gre~ersen og hustru kom sognepresten til hjelp. Efter innhentet tillatelse hos greven lot han om sommeren 1704 pa prostitomten opbvgge «et bekvem Hus og Trælaftsbygning med nyt Teiltag, tvende Loft hoit. samt hehorige afdelte Værelser. Stuer og Kamre oven og neden, saa og en grundmuret hvælvet Kjælder under den nordre Stue, en ny Skorsten og Bagerovn i Kjøkkenet». I studerekammeret var der innsatt en jernkakkelovn med o~ nsror. Bygningen ~ar bordklædd og forsynt med svaler. som vendte inn mot gardsrummet; dette sa vel som den tilhorende have ~ar innhegnet med et plankeverk. Det hele blev overdratt sotzneprcstcmhedet uten annen forpliktelse enn a betale 2 rd~rlig til Ure en som grunnleie. Den første sogneprest som tok garden i hesiddelse. )lag. Thomas Gerner lot dessuten o føre ~a tomten 3 mindre er. hrvggerhus. vedsk jul og uthus. som h~ er ny sogneprest matte kjøpe av formannen og holde i stand pa egen bekostning. Ved sogneprest Ths. Gerners død i 1739 blev Laurentiuskirken igjen~ f~kilt fra 5cm og hcnlagt til \ or Frue menighet. Fra nu av skulde der kun være ett sogn og én menighet, Tønsberg. som skulde hetjenes av en sogneprest og en residerende kap&iïln. Den nye sogneprest i 5cm. Johan Soelherg. fikk kongens tillatelse til a bo i Laurentiuskirkens,restegard til sin død som inntraff i 175!. hvor efter den blev prestebolig for sognepresten i Tønsberg. Da den nye sogneprest til 5cm. hr. David Fave. derved blev huslos, lot bøndene i Sem og Slagen pa sin bekostning opfore en ny prestebolig med uthusbygning pa plassen Kongseik, som greven stillet til radighet i dette oiemed. Ved St. Laurentii so.~ns adskillelse fra 5cm og forening med Frue kirkeso n til én meniohet 1739 var man nadd til den naturlii,c ordnin.~ som man senere blev staende ved. Det var for utsetnint,en at der fremdeles skulde holdes gudstjeneste i begge kirker, som skulde betjenes av en sogneprest og en residerende kapellan.?sar der pa sønn og helligdager blev holdt hoimesse i den ene kirke, skulde der samme dag alternativt holdes aftensang (,avehre~et. dat. F~ nsherg er innfort i Sems «Ældste Kaldsbog» av Mag. Thomas ( ~ Ved foreningen av St. Laurentii og \ or Frue sogner til én menighet blev garden Kimestad i l3orre. som tidligere hadde tilhørt sogne: prestenihedet ved St. I.aurentii kirke, lagt til 5cm sognekall og fulgte senere Kongseik pre.4tegard inntil ls2o. da den [dcv utlagt til enkesete. mens det tidligere enkesete, Lorte. Mcv innlemmet i den nye prestegard. \ ed delingen i 1739 er rimeligvis ogsa Mollerhauglokken. ogsâ kalt Vor l:rue kirke lokke. blitt lagt til Sem sogneprestt mhede. hvor dtn senere henla helt til 1q33,

13 22 r I., som skulde utbetales ham av sognepresteny Ved ovcrhoff; iettsdom a~ 9. mars 1757, som hle~ stadfestet ved hoiesterettsdorn av 5. febr. 1759, blev det fastslatt. at B~tangens behoere i kirkelig henseende hørte til Tønsberg menighet og Vor Frue kirke. ii~insett t WF~ilkEtinglag de hle~ leqnet. e er hvor de betalte sine jorde~ bok sa ~ gifte r. I ladestedet Holmestrand blev der i henhold til kongelig hevilg: ning av 24. okt bygget en kirke av innvanerne selv med bidrag av Griffenfeldt ~ skjenet lovrdl. tifoiemedet, foruten messe; hagel, kalk og disk. Efter oprettelsen av Vallo saltverk blev der i opfort en kirke pa Vallo, som hlev innviet av biskop Christian Sehmidt den 4. desember \ ed reskript av 5. des var det blitt palagt sognepresten i Sem ((at alternere med gudstjenesten i Slagen og \ allo annekskirker. saa de hveranden søndag- bruges. og hovcdkirken (nemlig Sem, som ligger næsten i midten hver s on da ç». Om menighetslivel i Tønsberg melder kildene ikke meget. Prestene tilhørte gjennem den lengste del av tidsrummet den orto: &ksere7eing, som la hovedvekten pa renhet i læren. De tok sig W c t~ Bcru. Rcscript r I. s i 1739). I. c. III. s. 19]. Kirke og kole 351 ved klokkernes og skolens hjelp av kri stendomsundervis: ningen. og sørget ved hvppige k~ie isasjoner i -jr ene ~holdekrtvet til kun n skap i relij. onen pa et forhold, r -. + ~ is hoit niva. De.~,~ 4 oparheidet ogsa en I. temmel i ti k ir,fr kelig disiplin, som ç a. viser sig i den - ~ li-); regelinessi~e kirke gang og kommunion. l, - I 1730:arene 0 ir. sogneprest Gerner, - ~t kommunikante fies tall bare i St. I ~ntiimenigl~et ~ir 170 arlig. Det ~Tl si.~i~e}raktisk apasson~vs,r» fra Tonsberg Nu i østsiden, kirke Por rund V I i, talt, alle, soret~tdde alderen til det, søkte Guds bord. Denne kirkelige disiplin var ellers felles for hele prostiet for ikke a si hele landet, og den vedblev a holde sig lenge efter at ortodoksismens enevelde var forbi. Ennu i 1810 hører vi, at der i hele Tonshero menighet ikke fantes en eneste, som uten s - e li runn hadde forsømt sakramentets bruk. I hele rostiet var der kun én sadan, en kvinn i Ramnes som, tross aminnelser, ikke hadde nvdt nadveren. Den pietistiske retning fra Fredrik IV s tid nadde ogsa Norge og vant et foreløbig overtak under den pietistiske konge Kristian VI ( ), men fikk ikke nogen makt i Tonsberu. Der fantes her neppe no en utpreget ietistisk rest. Blandt kapellanene var visstnok den pietiske og tillike hernhutisk pavirkede Henrik Gerner; men han var her kun i vel halvannet ar i sin ungdom, og det var ørst efter sin forflyttelse til \ ale sogneprestembede 1732, at hans prestelige virksomhet under pavirkning av hans barndoms: En pasjonsviser med de samme billeder og innskrifter bii~ i 1752 gitt til Langestrands kirke av Knud Morch, se Larviks Historie, s ], hvor innskrif~ t, flo nr dionoitt

14 352 Tønsbergs historie og ungdomsvenn, den daværende sogneprest til Sandeherad. Chri: stian Langemaeh Leth, tok en avg ort,ietistisk retning. Den vek: kelse de to prester frembragtc gjennern prekener og personlig pavirkning, nadde ogsa til Tønsberg. og bredte sig videre ut over grevskapene, selv flere prester korn med, bi. a. den daværende kapellan i Hedrum, senere biskop Ole Tidemand. «Det varede ikke længe,» skriver Flenrik Gerner i sin selv biografi «furend vi saae Frugt af ~ort Arbe~ de, o~telsignelse i vore Embe og der skede en temmelig stor Op vækkelse. Det beg~ndte i Sande HerÆ d. t~or Hr. Leth var Sognepræst og bredte sig alt efter Haandcn mere og mere ud i Laurvigen, Tønsberg, W aale, og de Omliggende Grændser, da Stokmcste: [ens Sporsmaal begvndte at blive tomme: lig almindeligt, hvad skal jeg giore, at jeg kan blive salig?» I len d k in der dog. mener Gerner selv, ((ikke saa meget ~ 7 ud dcraf som mange ventede, og som kingos s,lmclx k I ~2 Nu i i b1 M ustun, det i Begvndelsen hav c Anseende til.» 1,evegelsen la s14 i.uen. da de to den ut: gikk fra, efter fa an forløp blev kalt til presteemheder i Kjohenhavn: men de ~edh1ev ogsa derfra a oprettholde forbindelsen med sine forrige embedsbrodre og menig: heter i grevskapene, og der satt visstnok mere i deres )~ 79 f ~irksomhet her enn Gerner selv trodde. Hernhutenc hadde gjen: Z /j/ \ nem hele c~sten av det 18. arh. nogen tilhengere i Tønsberg, ( t J Holmestrand, Vale og Andcbu ni. fl. steder. Da Hans Nielsen Hau4e i 1797 reiste gjennem Jarlsberg gre skap OL herunder navn: lig besokte Holmestrand og Tønsberg. «fandt je.1.» skriver han selv. «endeel çudfr~gtige Mennesker, der vare l~e.niner etter Presterne Leths o~ Gerners arbeide: de fleste af dem forenedes med mig. ~ Ellers fremkalte den pietistiske andsretning. særlig etter inn forelsen av konfirmasjonen i en ennu større interesse for kristendomsundervisningen enn tidligere, I den sakalte «publique» eller ((danske skole», som fra 1740 avloste den eldre latinskole som byens eneste offentlige skole, var saledes kristendomsunder~ isnin gen hovedsaken, og det var først under innflytelse av den rasjo \ glc Mcrk ærdi I-scdtr os angaaer I lenrie (Jerner etc., I Inn, \ ta ~ ita (K t 772. s. 7 Hg. I laos Nielsen Ilange ; Rci Ltitz:tt II:ende ~ utt. av Il. G. Ileuutveit ~sg ()Iut Kolsrud (Km. 1014). ss i I, Kirke og skole 353 nalistiske åndsretning og oplysningsbevegelsen som satte inn hen: imot tidsrummets slutning, at der, navnlig av menn som den orto: dokse biskop Christian Schmidt og den rasjonalistiske biskop F. J. Bech, samt prester og skolemenn som Sigvart Simonsen, L. Angell, F. Ph. Hopstocli. M. W. Münster m. fl., blev gjort noget av betydning for a skape en videregaende undervisning..se nær: mere under ((den publique skole>.

15 Art, ~oni dc~ ovenfor omhandt~e si hjem tog han, formo- 7c~iv5,~e,e ~- dentlig med Skibsleflighed, til cholnsesrrand hvorfra han tilfods van drede nedigjennem Grevskaberne til ~~sandsynligvis har han under sit Ophold i Drammen hørt, at der i disse Egne skulde findes ~1 alvorlige Kristne, og med disse vilde han nu stifte Bekjendtskab. $. ï I.7sç ;~~?& Hvordan han fandt Forholdene, derom vil vi lade ham selv berette:.1 Jarlsberg Grevskab fandt jeg endel gudfrygtige Mennesker, der vare Levninger efter Presterne Leths og Gerners Arbeide; de Fleste af dem forenedes med mig 1). Disse to Prester skal her kortelig om.tales. Knstùzn Langemach Lei/i, dansk af Fødsel, blev i Aaret 1732 Sogneprest til Sana e/ierred, hvor han kun virkede i 4 Aar, da han nemlig i 1736 blev- forfiyttet til Kjøbenhavn som Prest og Professor, i hvilken Stilling han døde Henrik Gerner, ligeledes dansk af Fødsel, blev 1729 Pers2nelkapellan i Tønsberg, 1732 Sogneprest i~tviale og 1738 Sogneprest og Stiftsprovst i Kjøbenhavn, til hvilket Embede han blev kaldet paa sin Ven Leths Anbefaling. I 1749 maatte han soge Afsked fra denne sin Stilling, da han paa Grand af sin udprægede herrnhutiske Retning 2) paadrog sig Ubehageligheder og var i det Hele ilde anseet hos (visse Personer, som havde Autoritet og Myndighed. Efterat have tilbragt 7 Aar i Tydskland i Brødre menighedens Tjeneste vendte han i 1756 tilbage til Norge, hvor han døde i Tønsberg Af disse to Mænd, der fra Børneaarene havde staaet i Venskabsforhold til hinanden, var Leth den mest begavede, ligesom han ogsaa først kom til en dybere Opfatning af Kristendom men; af ham blev nu atter Gerner paavirket. Som Prester i Nær heden af hinanden «fornyede vi ikke alene vort gamle Venskab, siger Gerner, «men især blev jeg ved ham opmuntret til at sørge for min ) I1ai~ges Reiser, Pag ) Ligefremme Afvigelser fra den orthodoxe Lære kan neppe peavises hos hast 92 A. CHR. BANG egen og de mig anbetroede Sjele med mere Alvorlighed, cml hidtil var skeet. Vi konfererede jævnlig derom med hverandre, og jeg kdm i en Skole, som jeg hidtil ikke havde været i, da jeg saa, at det til at være en Evangeliets Tjener og tro Sjeleserger ikke var nok at have studeret Theologien, - - men at dertil behøvedes Visdom berovenfra, Naade og den Helligaands Oplysning og Salvelse, og at man selv havde erfaret det, man vilde vidne om for Andre. Snart begyndte ogsaa en temmelig stor Opvækkelse. Bevægelsen begyndte i Leths Prestegjæld Sandelierred og bredte sig alt efterhaanden mere og mere ud i Laurvigin, To nr berg, Vaale og de omliggende Grændser, da Stokmesterens Sporsmaal begyndte at blive almindeligt: hvad skal jeg gjøre, at jeg kan blive salig? Gerner arbeidede med stor Nidkjærhed, «reiste omkring Hus fra Hus og talede med hver Person i hele Sog net. Han fandt da en utrolig Mængde Mennesker, som ikke vidste, hvormange Guder der var, endsige at de skulde have vidst, hvem der havde forlost dem, og hvad de haabede at blive salige ved; Nogle sagde, at der var tre Guder, andre fem, og andre igjen, at de vidste det ikke. Vrekkelsen varede «i nogle Aar ; flere af de «nærgræftd sende Prester sluttede sig til og arbeidede med~ de flittige Hyrder gave hverandre Raad og overlagde, «hvorledes vi til Sjelenes Gavn og Jesu Riges Ophyggelse bedst kunde føre vore Embeder; og Alle, hver efter sin Grad og Naade, havde det øiemærke. at de vilde frelse sig selv og dem, som borte dem». Som det har gaaet med saa mangen aandelig Bevægelse, saaledes ogsaa med denne Nogle kom til en sand Omvendelse; «ved den Herre Jesu Kristi sande og salige Erkjen delse» kom de «til noget Grundigt og Tilforladeligt, saa de vidste, hvad de vilde, og hvem de hørte til», og i Dødens Stund cfuldkom men forsikkrede om deres Naadevalg og Salighed gik deres Forløser i Mode». Andre derimod kom ikke længere end til «blotte Rørelser og Bevægelser, hvilke, som de vare hastig komne, saa gik de og snart over igjen». Og atter Andre, der ei i ydtnyg Tro vilde «tage deres Tilfiugt til ham, som er kommen for at gjøre saligt alt det, som er fortaht», henfaldt til Lovtrældom, «til de selv bleve kjede deraf og gave Alting over, da de havde Intet for deres Umage og Arbeide). Af Vækkelsen kom der saaledes ikke saa Meget ud, -. som Mange ventede, og som det i Begyndelsen havde Anseende til. Baade Leth og Gerner stod efter deres Afreise fra Egnen i Brev vexling med de Vakte i Grevskaberne. Efter Gerners Tilbagekomst til Norge prædikede han engang i sin gamle Menighed Vaale, hvor mange Hjerter endnu hængte ved ham; men følgende Aar fik han fra Kirkeinspektionskollegiet Paalæg om at afholde sig fra Prædikener

16 HAUGE~iG HANS.SAMTID 93 Forsamlinger at kå1de~. Sen~rå le ej~\han i Stilhed i Tønsberg; hans personlige Omgang niaa alilgevel have han sin Betydning for det kristelige Liv i Byen og Omegn I). Dette var den aandelige Bevægelse i Grevskaberne, af hvilken der endnu ved Hauges Besøg i 1797 forefandtes Levrnnger. Ogsaa denne havde etteinxfleljped et herrnhutjsk Anstrøg. Ved.Foreniz~gen med Hauge kom da Retningen md i en_si~jj~sbevægelse 0 flenrilcgerners «Vita og Fata. o. s. v. Daaes «Aktmæssige Bidrag* atbeol. Tidsskrift. Vil, 344. Sorensen «Lidt om Sandeften-ed før i Tiden. Kristiania 1872, Pag. 59 fg.

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Sølvskatten for Tjøme.

Sølvskatten for Tjøme. Sølvskatten for Tjøme. Fordeling af 6800 Speciedaler i Sőlv, som i Főlge den af Laűrvigs Grevskabs Amts Comission gjorte Ligning bliver at űdrede af Sandeherrets Tinglaűg űnder forbe meldte Amt som Indskűdte

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Biografien om Edvard Munch

Biografien om Edvard Munch Stein Erik Lunde Biografien om Edvard Munch Livets dans Gyldendal Innledning Jeg gikk bortover veien med to venner så gikk solen ned. Himmelen ble pludseli blodi rø og jeg følte et pust av vemod en sugende

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at:

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at: Skolens historie Beitstad skole har fra gammelt av hatt en sentral plass i Innherred. Tidlig i historien hører vi at folk herfra har utmerket seg som foregangsmenn. Blant annet ser vi dette ved at Beitstad

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Gjert Lind Hansen, f. 27 FEB 1819 på Ørsnes i Vågan. Fikk barn med med Johanna Kristine Johannesdatter, f. ca 1817/1819 på Rystad i Gimsøy, d. 19 FEB 1895 på Kilan i Flakstad, 1 gravlagt 30 APR 1895

Detaljer

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes

Falkbergetmesse. I Inngang. 1. mai 2014, Røros kirke. Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes Falkbergetmesse 1. mai 2014, Røros kirke L: Liturg M: Menighet A: Alle I Inngang Preludium Bergstadkoret: Brursalme for An-Magritt og Johannes T: Johan Falkberget; M: Tone Hulbækmo Inngangssalme Salmer

Detaljer

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Knut..... Kristiansen............ Lilleberg....................................................

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM

NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM 2012 Foto: Majala Tamber NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM 2012 Vi har den store glede å få invitere til Nordisk Slotts- og Herregårdssymposium 2012 i Norge.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING DIFI Test Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag)

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Jeg har liggende en gammel kontrakt for en tidligere husmannsplass som hørte til mitt hjemsted Østre Åmot. Dokumentet er nesten

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Oktober 2015 Søndag 11. oktober: Skilsmisse er tema i alle landets statskirker. Teksten er fra Markus 10, 2-9; «Det Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille». Vi hadde

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Messens indledning. Syndsbekendelse

Messens indledning. Syndsbekendelse Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Dansk Messens liturgi

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD. 17 mar 2013. Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen

Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD. 17 mar 2013. Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen Forfedre av Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD 17 mar 2013 Publisert av Søren H Ødegården Borgenbråten 101 Borgen Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD 1 Aksel Andersen JOHNSEN RAKKESTAD ble født Rakkestad i

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

som er Herre og gjør levende

som er Herre og gjør levende 76 som er Herre og gjør levende Gud, den kjærlighet som kommer fra deg og som strømmer gjennom meg er både personlig og kosmisk. Jeg kan ikke - og vil ikke - holde på den for meg selv. Jeg må bare la den

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Kristin Lavransdatter

Kristin Lavransdatter Sigrid Undset Kristin Lavransdatter Kransen 1920, 1996, 2005, 2010 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2011 ISBN 978-82-03-19889-2 Bibliotekutgave

Detaljer

Forfedre av. Agnete Aronsdotter

Forfedre av. Agnete Aronsdotter Forfedre av Agnete Aronsdotter 17 aug 2013 Publisert av Else Marie Eriksen Side 1 1 Agnete Aronsdotter Fødselsdato: 6 nov 1847 Gen: 1 2 Aron Johansson Fødselsdato: 15 mar 1826 3 Maria Hansdotter Fødselsdato:

Detaljer

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell

Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Opplegg for Lysmesse i Røros kapell Dato: 9. desember 2012 Klokkeslett: 11:00; oppmøte 10:00 (NB!) Husk å ta med konfirmantkappe! (Meld fra til Harald prest på forhånd dersom du ikke har fått kappe ennå!)

Detaljer

Privatarkiv nr.11, Knoff-familien. Knoff-familien

Privatarkiv nr.11, Knoff-familien. Knoff-familien Privatarkiv nr.11, Knoff-familien Knoff-familien Genealogi og biografi. Annet materiale vedr. familien Knoff: offisielle dokumenter, biographica, fotografier og avisutklipp. Dagbøker. Nidrosiana. Brev.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bringsen. Klaver. Note Fra koral til barcarole, s.82. CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15

Bringsen. Klaver. Note Fra koral til barcarole, s.82. CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15 Bringsen 1930 Klaver Note Fra koral til barcarole, s.82 CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15 Manuskripter i Nasjonalbiblioteket Mus.ms. 9670 "Bringsen". [4] s. Springar nedtegnet

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Indremisjonsforbundets Barne- og ungdomsavdeling Søre Bildøy, 5353 Straume Tlf. 56 31 42 40 E-post: imf@imf.no www.imf-ung.no

Indremisjonsforbundets Barne- og ungdomsavdeling Søre Bildøy, 5353 Straume Tlf. 56 31 42 40 E-post: imf@imf.no www.imf-ung.no Indremisjonsforbundets Barne- og ungdomsavdeling Søre Bildøy, 5353 Straume Tlf. 56 31 42 40 E-post: imf@imf.no www.imf-ung.no Disse oppgavene er hentet fra tidligere runder av Salomo-konkurransen. Salomokonkurransen

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden.

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden. EUKARISTIEN DEN HELLIGE MESSE Menighetsagende for SKG-Region Vest. Se Hymnarium for musikk til messeleddene. Menighetssvar med fet skrift. MESSENS INNLEDNING INNTOG MED SALME INNGANGSORD +I Faderens og

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

COGNACLAUGET XO. - tur til cognac 6. til 9. juni 2012

COGNACLAUGET XO. - tur til cognac 6. til 9. juni 2012 COGNACLAUGET XO NORWAY - tur til cognac 6. til 9. juni 2012 Et reisebrev fra Morten, Rune og Kay Tore ONSDAG 6. juni: Nok en gang startet vi tidlig om morgenen 6. juni på Rygge med Ryan Air med kurs mot

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Forfedre til: Side 1 av 6 Torgrim Nyland

Forfedre til: Side 1 av 6 Torgrim Nyland Forfedre til: Side 1 av 6 1. Generasjon 1. ble født i Mar. 5, 1917 i 69/44, Vardal, Oppland, Norge og døde i Mar. 29, 1993 i 14/73, Nord Aurdal, Oppland, Norge. Andre begivenheter i livet til Gravlagt

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer