Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer"

Transkript

1 Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer Gamle bygninger med nye klimainstallasjoner = energisluk? Tor Helge Dokka & Inger Andresen, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk. Innledning Eldre bygninger har ofte dårlig isolerte konstruksjoner og vinduer, og er samtidig ofte veldig utette, med tilhørende stor infiltrasjon. Dette fører til bygg med stort oppvarmings- og energibehov. Nye moderne yrkesbygg er bedre isolert og har en tettere klimaskjerm, men har samtidig oftest energikrevende ventilasjons-, oppvarmings-, kjøle- og belysningsinstallasjoner. Tross bedre isolasjonsstandard og mer tett klimaskjerm er energibruken i moderne yrkesbygg (kontorbygg, skoler, helsebygg, o.l) omtrent lik eller høyere enn i eldre bebyggelse 1. Kobler man en eldre bygning med dårlig isolert og utett klimaskjerm sammen med kravet til moderne klimatisering i form av oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning, vil slike bygninger kunne bli potensielle energisluk. Når man samtidig vet at en alt større andel av byggeaktiviteten i Norge blir ombygging, rehabilitering og ny bruk av eldre bygg, ser man at det er viktig med fokus på energieffektive løsninger for slike byggeprosjekter. Denne artikkelen prøver å gi noen retningslinjer og råd om hvordan man kan oppnå energieffektive og miljøvennlig byggerier, når man bygger om eldre bygninger til ny bruk. Det er viktig å finne gode helhetlige løsninger som tar utgangspunkt i mulighetene til den gamle bygningen. Det er også viktig å ta hensyn til arkitektoniske og verneverdige sider ved den eksisterende bygningen, noe som kan være en stor utfordring bl.a. ved oppgradering av klimaskjermen. I andre tilfeller kan vernehensyn og energieffektive løsninger gå hånd i hånd.

2 Figur 1 Eksempel på dominerende ventilasjonsinstallasjoner i et gammelt bygg. Muligheter i mange eldre bygg Noen av mulighetene som kan utnyttes i gamle bygninger er: Mye termisk masse, dvs. tunge varmelagrende konstruksjoner i tegl, mur og betong, som kan brukes bevisst til klimatisering av bygget. Høye vinduer som gir god dagslystilgang. Stor takhøyde som er gunstig både når det gjelder luftkvalitet og termiske forhold. Eksisterende bygningsmessige kanaler (oftest avtrekkskanaler) som kan brukes i et naturlig-, hybrid- eller mekanisk ventilasjonsanlegg. Få og utprøvde materialer som gir liten forurensing til inneklimaet. Problemer og utfordringer i eldre bygg Vanlige problemer med gamle hus er: Dårlig isolert tak, gulv og yttervegger. Dårlig isolerte og trekkfulle vinduer. Verneverdige eksteriør (fasader) og interiør, som gjør det vanskelig å etterisolere bygninger, og eller skifte ut til bedre vinduer. Utilstrekkelig ventilasjon, og dårlig termisk komfort tilpasset ny bruk av bygget Fukt-, råte- og muggproblemer pga. av utette tak, dårlig drenerte grunnmurer og utilstrekkelig ventilerte kalde kjellere/kryprom. Uklok etterisolering kan øke problemet. Nye interne belastninger og nye krav til komfort gir stort behov for tekniske føringsveier, især ventilasjonskanaler. Dette kan være, og er ofte, et stort problem å få til i eldre verneverdige bygninger. Volumiøse og dominerende ventilasjonsinstallasjoner, som skjemmer interiøret (se figur 1) og i enkelte tilfeller eksteriøret til bygget. Dette er særlig et problem i verneverdige bygg. Etterisolering

3 Teknisk forskrift gir krav til U-verdi for yttervegger på maksimum 0,22 W/(m 2 K) for yttervegger og 0,15 W/(m 2 K) for tak og gulv. Ytterkonstruksjonene i eldre bygg har som regel langt dårligere varmeisolasjon. Etterisolering av yttervegger kan ofte være en spesiell utfordring på grunn av vernekrav eller estetikk. Det er også et forholdsvis kostbart tiltak. Etterisolering av golv og tak er som regel enklere, men vil ha temmelig liten energispare-effekt dersom bygget har mange etasjer (transmisjonsvarmetapet gjennom yttervegger vil da være dominerende). Ved vurdering av etterisoleringstiltak bør man ikke kun se på konstruksjonenes isolasjonsverdi i seg selv, men også tenke på konsekvenser for estetikk, verneverdi, innemiljø, og fukt/kondensfare. I tillegg må man vurdere alternative, avbøtende energisparetiltak. Hvis etterisolering av ytterkonstruksjonene er vanskelig eller av ulike grunner ikke ønskelig, slik at man ikke kan oppfylle U- verdi-kravet i byggeforskriften, kan man benytte seg av muligheten for å beregne energirammer eller varmetapsrammer for bygget. På denne måten kan man f.eks. la være å etterisolere yttervegger hvis man benytter høyisolerende vinduer eller et energi-effektivt ventilasjonssystem. Figur 2 Rehabilitert fasade i Christian Krogsgate 32. Utvendig etterisolering var her uaktuelt av vernehensyn. Innvendig etterisolering ble vurdert som lite hensiktsmessig fordi det ville gi liten energisparegevinst (små arealer, store kuldebroer) i forhold til kostnadene. Utbedring av vinduer En stor del av varmetapet i eldre bygg skyldes gjerne trekk gjennom uttette spalter mellom vinduskarm og ramme og mellom karm og vegg. Dette kan enkelt utbedres ved å montere nye tettelister mellom karm og ramme og dytt mellom karm og vegg. Eldre bygg har ofte vinduer med ett lag glass, dvs. at man har en U-verdi som ligger langt over kravet til nybygg (U-verdi rundt 5,0 W/(m 2 K) i forhold til et krav på 1,6 W/(m 2 K) for rom med innetemperatur over 20 C). Dersom det av ulike grunner ikke er ønskelig å skifte vinduet eller ruten (pga. estetikk,

4 vernehensyn, tekniske vanskeligheter, etc), kan montering av en ekstra rute innvendig være et godt alternativ. Hvis mulig, anbefales det å bruke en forseglet rute med LE-belegg og argongass som den indre ruten. Man kommer da ned i en U-verdi på 1,2 W/(m 2 K), som er godt under kravet til vinduer i nybygg. Dette kan være et aktuelt avbøtende tiltak hvis man ikke ønsker å etterisolere ytterveggen for å tilfredsstille kravet i byggeforskriften. Hvis man velger å benytte kun ett lag glass i den innvendige ruten, bør man velge et glass med LE-belegg for å oppnå en vesentlig forbedring av varmeisolasjonen. Koblede ruter og varevinduer vil også redusere trekkproblemer, samt gi mulighet for å legge solavskjermingen mellom rutene. Utvendig solavskjerming er mest effektiv for å hindre problemer med overoppheting og behov for kjøling. Utvendig solavskjerming blir imidlertid ofte et dominerende arkitektonisk element. Hvis den eksisterende fasaden har en spesiell karakter eller verneverdi, ønsker man derfor gjerne å unngå utvendig solavskjerming. Det nest beste med hensyn til å hindre overoppvarming, er å legge solavskjermingen mellom vindusrutene. Ved montering av varevindu eller koblet rute, er dette mulig. Enhver solavskjerming vil redusere utsyn og dagslystilgang til rommet. Derfor vil en regulerbar solavskjerming være det beste. Man kan også benytte solavskjermingen til å reflektere dagslyset opp mot taket og lenger inn i rommet. Utnyttelse av høye vinduer til dagslys Eldre bygg har ofte stor takhøyde og høye vinduer med innadskrånende vindussmyg, noe som gir gode dagslysforhold i bygget. Dette bør tas vare på og utnyttes. Flere undersøkelser har vist at god dagslystilgang innendørs har stor innvirkning på menneskers trivsel og helse. Spesielt viktig er dette vinterstid, da vi oppholder oss mye innendørs og dagslystilgangen generelt er dårlig. Figur 3 Vindu i et gammelt bygg med innadskrånet smyg som gir gode dagslysforhold i rommet. Dagslyset kan også utnyttes til å spare energi til elektrisk belysning. Man kan installere systemer med dagslyssensorer som slår av eller dimmer den elektriske belysninger i takt med dagslystilgangen. Dette vil ikke bare redusere energibruk til belysning, men vil også redusere energibruk til kjøling, noe som kan være av stor betydning for bygg med store internvarmelaster fra lys og utstyr, som f.eks. kontorbygg.

5 Ny bruk av eldre bygg vil ofte føre til at man benytter lokaler som tidligere ikke har vært benyttet til rom for varig opphold, f.eks. kjellerrom. Disse har ofte små vindusarealer, liten takhøyde, og dermed dårlige dagslysforhold. Det kan være aktuelt med spesiell tiltak, f.eks. dagslyshyller eller lyskanaler, for å få til tilfredsstillende dagslysforhold i slike lokaler. Utnyttelse av termisk masse, passiv kjøling Med termisk masse menes tunge bygningskonstruksjoner som er eksponert mot romluften. Eksempler er betongdekker uten nedsenket himling, betonggulv med tynt gulvbelegg (liten varmemotstand), vegger i betong, tegl eller lettklinkerbetong. Effekten av termisk masse er at temperatursvingninger dempes, og at det blir en faseforskyvning mellom maks varmelast og maks temperatur. Endel eldre bygg har tunge etasjeskillere og skillevegger og fasader i tegl. Hvis ikke disse bygges inne eller isoleres innvendig, kan man bruke disse konstruksjonenes varmelagringsevne til å dempe temperatursvingninger, redusere kjølebehovet, og til å overføre varme fra dagen (varmeoverskudd) til natten hvor det vanligvis er oppvarmingsbehov. Figur 5 viser temperaturforløp i et normalt cellekontor på 12 m² med lett konstruksjon (lettvegger, nedsenket himling og teppe på gulv) og ett med tung konstruksjon (eksponert betonghimling og tynt gulvbelegg). Som vi ser er maksimaltemperaturen 2-3 C lavere i det tunge rommet, og temperaturforløpet er mer stabilt over døgnet. Temperaturforløp tungt og lett rom Operativ temperatur ( C) Klokkeslett Tungt rom Lett rom Figur 4 Temperaturvariasjon i et tungt- og et lett kontorrom. Mye termisk masse (tunge konstruksjoner) fører også til at man reduserer behovet for mekanisk kjøling betraktelig, og i enkelte tilfeller kan man unngå mekanisk kjøling i sin helhet. Selv om det er mange gunstige effekter ved utnyttelse av termisk masse, er det også noen ulemper: Ved temperatursenking om natten eller i helgen, vil temperaturen senkes sent og det går tregt å få temperaturen opp til komfortnivå etter senking (dette er selvsagt avhengig av installert oppvarmingseffekt). Effekten av temperatursenking er derfor dårligere enn for ett lett bygg. Eksponert betong, og tildels tegl og lettklinkerblokker, er harde overflater som absorberer lyd i liten grad. Dette gir lengre etterklangstid i slike rom, og kan derfor føre til dårligere akustikk. Dette er særlig et problem i store rom

6 (lengre etterklangstid enn små rom), mens det sjelden er noe problem i kontorer (cellekontor) som er normalt møblert. På gulv vil eksponert betong, eller betong med tynt gulvbelegg kunne føles kaldt hvis skotøy ikke brukes. Utnyttelse av stor takhøyde Mange eldre bygg, særlig bygg fra 1950-tallet og eldre har i utganspunktet stor takhøyde og dermed også stort romvolum. Dette ble før brukt bevisst for å få akseptabel luftkvalitet og termisk komfort i lokaler med stor men ofte variabel personbelastning. Særlig kan man finne dette i eldre skoler og andre forsamlingslokaler. Stor takhøyde og stort romvolum kan sies å ha to effekter: En tidsavhengig effekt; når personer kommer inn i et stort rom vil det ta lengre tid før stasjonær (tidsuavhengig) konsentrasjon og temperatur nås enn i et lite rom. Dvs. at store rom har en større buffereffekt for variabel personbelastning (og andre belastninger). En stratifiseringseffekt; i høye rom vil varmluftstrømmer fra personer og annet utstyr (f.eks. PC) føre til at forurensning og varme stiger opp mot himlingen. Hvis det ikke er lufttilførsel høyt i rommet (som det vanligvis er ved konvensjonell omrøringsventilasjon) vil dette føre til en stratifisering i rommet, med høyere konsentrasjon og temperatur i øvre del av rommet i forhold til den nedre delen av rommet (oppholdssonen). Denne effekten er størst når lufttilførselen til rommet er lavt i rommet, og luftavtrekk fra rommet er plassert høyt i rommet. Dette prinsippet kalles fortrengningsventilasjon, og er ofte brukt i rom med stor personbelastning (møterom, klasserom, etc.). Figur 5 Viser målt CO 2 konsentrasjon i en konserthall som funksjon av høyde over gulvet (Palonen et al.). CO 2 konsentrasjon er ca. tre ganger så høy i avtrekket ved himling som i oppholdssonen ( meter over gulvet). Konserthallen har fortrengningsventilasjon og relativt stor takhøyde. Ulempen med stor takhøyde og stort romvolum er fare for lengre etterklangstid og dermed dårligere akustikk. Varmebehovet vil også øke noe i oppvarmingssesongen, pga. at varmen samler seg ved taket. Alternative ventilasjonsløsninger I mange eldre bygg vil det være meget problematisk å installere et konvensjonelt mekanisk ventilasjonsanlegg, med dets krav til tekniske føringsveier.

7 Konvensjonell mekanisk ventilasjon med store luftmengder og høyt trykktap fører ofte til høyt energibehov til transport (vifter), oppvarming og kjøling av lufta. Alternative ventilasjonsløsninger der man forsøker å redusere luftmengdebehovet, redusere behovet for luftbehandling, og redusere behovet for tekniske føringsveier, bør vurderes spesielt ved nybruk-prosjekter. Figur 6 Eksempel på en alternativ ventilasjonsløsning, hvor luften tas direkte inn gjennom fasaden, og forvarmes i en konvektor før den tilføres rommet. Oppsummering For å få et energieffektivt bygg med godt inneklima er det viktig at man har en integrert angrepsmåte der man ser ventilasjon, bygningskropp, belysning, o.l. i sammenheng. Typisk fremgangsmåte ved integrert design er: Se om det er praktisk mulig å redusere/eliminere kuldebroer og å bedre isolasjonsevnen til vinduer uten at dette går utover verneverdige og arkitektoniske hensyn. Dette er viktig for å unngå kalde gulv (kuldebroer) og kaldras fra vinduer, men også for å gjøre bygget mer energieffektivt. Reduser luftmengdebehovet ved å: bruke lavemiterende (lavt forurensende materialer), reduser kjølebehovet og dermed luftmengdebehovet, bruk et ventilasjonsprinsipp med høy ventilasjonseffektivitet, bruk av overstrømingsløsninger til korridorer, toaletter, kopirom, o.l. Bruk fortrengningsventilasjon (friskluft tilført i gulvhøyde med lav impuls/hastighet og 2-4 C undertemperatur) som er meget gunstig med hensyn på god luftkvalitet i pustesonen (høy ventilasjonseffektivitet) og som også fjerner varme fra rommet effektivt. Fortrengningsventilasjon sammen med stor takhøyde er meget gunstig. Minimer horisontale luftføringsveier i så stor grad som mulig. Se om det er mulig å ha føringsveier og lufttilførsel i forbindelse med fasaden. Figur 9 gir eksempel på en tilluftskonvektor hvor luften kan tas direkte inn gjennom fasaden. Bruk overstrømningløsninger fra rom med høyt krav til luftkvalitet (kontorer, klasserom, møterom, etc.) til rom med mindre krav til luftkvalitet (korridorer, trapperom, toaletter, kopirom, o.l.). Slik kan man utnytte bygningskroppen som luftføringsvei og gjenbruke behandlet luft. Minimer internlaster og solbelastning i kjølesesongen i så stor grad som mulig. Moderne belysningssystemer og solavskjerming gjør det mulig å redusere denne varmebelastningen til et minimum. Se om det er mulig å greie seg uten mekanisk kjøling, ved å redusere varmebelastningen, utnytte termisk masse, og bruke nattventilasjon (frikjøling).

8

Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer

Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer Gamle bygninger med nye klimainstallasjoner = energisluk? Tor Helge Dokka & Inger Andresen, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk.

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Fungerer det etter hensikten? Tor Helge Dokka, Inger Andresen, Tommy Kleiven SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Hva er doble fasader? ytterfasade innerfasade

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

3 Artikkel 2: Eksempler på hybrid ventilasjon

3 Artikkel 2: Eksempler på hybrid ventilasjon 8 3 Artikkel 2: Eksempler på hybrid ventilasjon 3.1 Bakgrunn I State of the Art rapporten /1/, utarbeidet i prosjektet IEA Annex 35 Hybvent, presenteres 22 pilotbygninger med hybrid ventilasjon. Ti av

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608

Detaljer

Velkommen til. Norsk murdag 2009

Velkommen til. Norsk murdag 2009 Velkommen til Norsk murdag 2009 12. mars Thon Hotel Vika Atrium Norsk murdag 2009 1 Velkommen Kim Robert Lisø forskningssjef Norsk murdag 2009 2 Program for dagen Velkommen Utfordringer og løsninger knyttet

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Gir VAV for dårlig innemiljø? Gir VAV for dårlig innemiljø? Finn Drangsholt Høgskolen i Oslo Hvorfor VAV/behovsstyring Redusere energibruken i tomme rom til et minimum Optimalisere energibruk i forhold til aktivitet/prosesser og tilstedeværelse

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00

Veidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Veidekke Distrikt Indre Østland Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Dagens Veidekke Skandinavisk aktør Totalmarked 350 milliarder NOK 5-6 % markedsandel 6.300 ansatte Omsetning 20 milliarder

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

LUFTBASERT KJØLEHIMLING

LUFTBASERT KJØLEHIMLING LUFTBASERT KJØLEHIMLING Meta Luftbasert Kjølehimling Fleksibilitet i utførelse, form og farge. www.meta.no 1 Kjølehimling Fordeler i forhold til tradisjonelle systemer: alt i ett himling med riktig akustikk,

Detaljer

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer 3 1 Innledning Denne rapporten er basert på fire artikler om hybrid ventilasjon, publisert i tidsskriftet NORSK VVS. Disse artiklene er igjen basert på State of the art rapporten utarbeidet i IEA 1 Annex

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Fasader i glass. Som holder hva vi lover

Fasader i glass. Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Forskningsrådet Glass og Fasadeforeningen SAPA, St Gobain, Solskjermingsgruppen, Entra, Avantor, Omega Termografering, HIOA,

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva

Detaljer

1 Torshov Kvartal 3 B/L

1 Torshov Kvartal 3 B/L 1 Torshov Kvartal 3 B/L Protokoll fra ordinær generalforsamling i Torshov Kvartal 3 B/L ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Passiv klimatisering FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Avantor ASA

Passiv klimatisering FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Avantor ASA TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Sluttrapport nov. 2006

Sluttrapport nov. 2006 Sluttrapport nov. 2006 Terrassehusene - Stjørdall Rehabilitterri ing med fforrmål l 50% rreduksjjon av enerrgi ifforrbrrukett Stjørdals landemerke fra 1970, de tre meget synlige terrasseblokkene i lia

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

Passiv klimatisering FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Avantor ASA

Passiv klimatisering FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Avantor ASA TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Etter 2010. Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011

Etter 2010. Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011 1 Kursdagane 2011 Oppgradering av eksisterande bygningar, mulegheiter og begrensningar Amanuensis Arvid Dalehaug, Institutt for bygg, anlegg og transport NTNU Redusert energibruk ved tiltak på bygningskroppen

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal

Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Husby Borettslag skal bygge totalt 51 nye leiligheter på Stjørdal. Leilighetskomplekset er fordelt på to blokker, plassert

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1 Sol Ute, Sol Inne Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS M 1 Fasaden sammen med helheten Fasaden Påvirker Temperatur Dagslys Energi Operativ temperatur i sola Visuell

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk 16 4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk Denne artikkelen vil ta for seg behovet for kontrollstrategier og styringssystemer

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Etasjeskillere i betong Spenncon Home Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Spenncon etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Betong er et naturmateriale som

Detaljer

Termisk masse. tunge byggematerialer kan redusere energibehov til kjøling. teknikk

Termisk masse. tunge byggematerialer kan redusere energibehov til kjøling. teknikk Termisk masse tunge byggematerialer kan redusere energibehov til kjøling Tekst: Dr. ing., sivilark. MNAL Tommy Kleiven Foto: T. Kleiven, Scanpix og YAYmicro Nobels Fredspris ble i 2007 tildelt Al Gore

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN PROSJEKTRAPPORT OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN Oppfølging og visualisering mht. energibruk, inneklima og brukeratferd Magnar Berge, 2014-10-20 INNHOLD 1 Bakgrunn... 3 2 Prosjektpresentasjon... 3 2.1

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Passivhus til plusshus, bolig og næringsbygg. 09.02.2015 INNHOLD 1) Asplan Viak kort introduksjon 2) Powerhouse

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer