Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 12:30

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 68/13 RS 76/13 RS 77/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Høring - Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging Høring - Lovfesting av medvirkningsordning for ungdom 2013/ /2490 PS 69/13 Anmodning om økt bosetting av flyktninger 2013/2197 PS 70/13 Forslag til inndekking av forventet merforbruk /2507 Sak vedr endring av selskapsavtale Envina kan bli ettersendt. Mulig andre saker Side3

4 PS68/13Referatsaker Side4

5 DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT høringsliste Deresref Vårref Dato 12/ Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging En arbeidsgruppe i regi av Samferdselsdepartementet har utarbeidet en rapport om bruk av kompensasjon for dyrka mark og natur som virkemiddel ved bygging av samferdselsprosjekter. Kompensasjon handler i denne sammenheng om å kompensereftsisk for viktige funksjoner i jordbruks- og naturområder som går tapt, ikke om økonomisk kompensasjon til grunneiere. Det kan for eksempel være å opparbeide dyrket mark av minst like god kvalitet på et annet sted, eller opparbeide nytt/flytte et naturområde. Rapporten "Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging" finnes på SD hjemmesider under høringer. Her finnes også underlagsrapportene: Litteraturstudie: kompensasjon av jordbruks- og naturområder (Multikonsult, Skog og landskap og Naturrestaurering 2013) Kategorisering og vurdering av mulig omfang av kompensasjon for natur og jordbruksområder i samferdselsprosjekter (Rambøll 2013) Flytting av oppdyrket jordsmonn for reetablering av jordbruksarealer (Bioforsk 2013) Vi ber om eventuelle synspunkter på rapporten innen den 6. oktober Alsen - Andre-Torper Avdelingsdirektør Siri Gilbert Seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Strategi- miljø- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg administrasjonsavdeli ngen Siri Gilbert NO-0030 Oslo Org no. postmottakgsd.dep.no Side5

6 Høringsliste: Departementene Jernbaneveket Kystverket Vegdirektoratet Avinor A/S Forsvarsbygg Mattilsynet Miljødirektoratet NVE Statens landbruksforvaltning Fylkesmennene Kommunene Fylkeskommunene KS NHO LO Bellona Fagus Greenpeace Norge Norges bondelag Norsk bonde- og småbrukarlag Norges jeger- og fiskerforbund Norges naturvernforbund Framtiden i våre hender Natur og ungdom Sabima Zero WWF Side6

7 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Lovfesting av medvirkningsordning for ungdom - Høring Kommunal- og regionaldepartementet sender i samarbeid med Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ut et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom. I høringsnotatet ber departementet kommuner og fylkeskommuner fortelle oss hvilke erfaringer de har med ulike typer ungdomsmedvirkning og hva de mener en lovfestet medvirkningsordning for ungdom bør inneholde. Vi foreslår ingen lovbestemmelser, men skisserer kort noen problemstillinger vi ønsker høringsinstansenes synspunkter på. Liste over høringsinstanser ligger vedlagt, men høringen er også åpen for andre enn de som står på denne listen. Vi ber høringsinstansene vurdere om andre berørte instanser bør få tilsendt dette høringsbrevet. Det er særlig viktig at kommuner og fylkeskommuner sørger for at ungdomsrådene og lignende medvirkningsorganer for ungdom får anledning til å avgi en separat høringsuttalelse. Alle uttalelser blir publisert på departementets nettsider. Høringsuttalelser kan sendes postmottak@krd.dep.no merket sak 13/1969. Frist for innsending av uttalelser er satt til 25. november Med hilsen Sølve Monica Steffensen eksepdisjonssjef Siri Halvorsen avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Nina Britt Berge NO-0032 Oslo Org no postmottak@krd.dep.no Side7

8 HØRINGSINSTANSER Departementene Fylkeskommuner Fylkesmenn Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet Kommuner Registrerte politiske partier Sametinget Longyearbyen lokalstyre Riksarkivet Riksrevisjonen Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Brønnøysundregisteret Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helsedirektoratet NAV Riksantikvaren Skattedirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Vegdirektoratet Barneombudet Forbrukerombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet Sivilombudsmannen Datatilsynet Helsetilsynet Klima- og forurensningsdirektoratet Konkurransetilsynet Finanstilsynet Mattilsynet Forbrukerrådet Kommunal landspensjonskasse Kommunalbanken Statens pensjonskasse Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Innovasjon Norge SIVA Selskapet for industrivekst Handelshøyskolen BI Høgskolen i Bodø Side 2 Side8

9 Høgskolen i Oslo Norges forskningsråd Norges handelshøyskole NHH NTNU Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Arbeidsgiverforeningen Spekter Finansnæringens arbeidsgiverforening Finansnæringens hovedorganisasjon Hovedorganisasjonen Virke KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Næringslivets hovedorganisasjon Sparebankforeningen Verdipapirfondenes forening Akademikerne Delta Fagforbundet Fellesforbundet Finansforbundet Landsorganisasjonen i Norge NITO Norsk sykepleierforbund Unio Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske legeforening Den norske revisorforening Den norske tannlegeforening Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Friluftsrådenes landsforbund Norges Kulturvernforbund Norsk journalistlag Norsk presseforbund Norsk psykologiforening Norsk redaktørforening Side 3 Side9

10 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 16/ Formannskapet 69/ Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter i saken: 1 S Anmodning om økt bosetting av flyktninger Vedlegg 1 Anmodning fra IMDI Saksopplysninger Viser til anmodning fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) datert , med forespørsel om å bosette 15 flyktninger årlig i perioden Den nasjonale bosettingssituasjonen tilsier at kommunene i Norge må øke antall bosettinger i tillegg til at nye kommuner må starte slikt arbeid. Alternativet er flere asylmottak og/eller at den frivillige bosettingsmodellen Norge har i dag må opphøre. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden , og har utarbeidet «strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere» for samme periode. Kommunen har pr i dag vedtak om bosetting av gjennomsnittlig ti flyktninger årlig. I 2012 ble det bosatt 16 flyktninger. Dette reduserer snittet for de gjenværende tre årene til åtte flyktninger. I 2013 har kommunen bosatt disse åtte. Kommunen er derfor «i rute» med bosettingsarbeidet, og vil sannsynligvis få mulighet til å ta imot noen flere i løpet av høsten. Side10

11 Boligsituasjonen For å nå kommunens plantall for bosetting i er det hovedsakelig kjøp av boliger som har bidratt til å fremskaffe husrom. Kjøp av boliger har vært nødvendig da flyktninggruppen har blitt betydelig utvidet. Det bor nå 47 personer i Midtre Gauldal som er bosatt som flyktninger siden Det er kun 14 av disse som har fått fornyet sin opprinnelige husleiekontrakt på tre år med kommunen. De resterende 34 har kommet hit i løpet av de siste tre årene, slik at deres første husleiekontrakt fortsatt er gyldig. Det er utfordringer med å skape rullering i de kommunale boligene for flyktninger som har bodd i tre år eller mer. Støren har et presset boligmarked, og flyktninger med ønske om å flytte fra sin kommunale bolig stiller relativt svakt. Erfaringene tilsier at de fleste utleiere foretrekker å leie ut til andre grupper. Fremleie har nylig blitt tatt i bruk som en metode for å hjelpe flyktninger ut av sin kommunale bolig. Da skrives det en tidsbestemt kontrakt mellom kommunen og utleier. Når den avtalte perioden er utløpt blir det opp til utleier og flyktning å fornye avtalen uten kommunen som mellomledd. Det er mulig å bygge boliger for bosetting av flyktninger flere steder i kommunen. EKT har blant annet jobbet mot løsninger i Soknes leir og Engan leir, men arbeidet er midlertidig stanset på grunn av manglende planavklaring. Videre er det mulig å bygge på sentrumsnære tomter i Soknedal. Kommunen vil nå åpne for «selvbosetting etter avtale». Dette innebærer at en flyktning som har fått vedtak om opphold i Norge, men venter på en bosettingskommune, selv kan forsøke å finne seg en bolig i Midtre Gauldal. Dersom vedkommende lykkes med dette skal kommunen kontaktes og kvalitetssikre boligen. Kommunen tar så kontakt med IMDi som fatter vedtak om bosetting på ordinært vis. Slike bosettinger regnes med i kommunens plantall. Midtre Gauldal er videre invitert til et prosjekt i regi av Husbanken med fokus på god og effektiv bosetting av flyktninger. Aktuelle tema er bruk av de finansielle virkemidlene fra Husbanken, strategisk planlegging og økt gjennomstrømming i kommunal boligmasse. Kommunen har takket ja til deltakelse for å se på forbedringspotensial i det eksisterende arbeidet. Flere flyktninger har det siste året kommet i fast arbeid. Disse oppfordres til å spare på BSU-konto og til å søke om startlån fra Husbanken slik at de skal ha mulighet til å kjøpe egen bolig. Kvalifisering NAV ved flyktningtjenesten arbeider med kvalifisering av flyktningene har vært et positivt år med tanke på å ha flyktninger i kvalifisering og få dem videre over i arbeid eller utdanning. Av 30 voksne flyktninger bosatt i perioden er pr 1. august i introduksjonsprogram, 7 i arbeid og 4 i utdanning/kvalifisering. I arbeidet med kvalifisering står introduksjonsprogrammet sentralt. Introduksjonsprogrammet har en varighet inntil 2 år og har fokus på norsk, samfunn og arbeidsliv. Tiltakene er derav norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis/arbeidspraksis i bedrifter og arbeidsrettede kurs. På nasjonalt nivå gikk omtrent 50 % over til arbeid eller ordinær utdanning (videregående eller høyere) etter fullført introduksjonsprogram i Av de resterende 50 % er det flere som er i et løp på grunnskolenivå eller som fortsetter i arbeidsrettede tiltak i regi av NAV. Resultatene i Midtre Gauldal kommune tilsvarer de nasjonale. Kvaliteten på introduksjonsprogrammet er av avgjørende betydning for å få flyktninger over i arbeid/utdanning. Det arbeides kontinuerlig for å forbedre innholdet i introduksjonsprogrammet. Det er et særlig fokus på å fremskaffe praksisplasser som gir en kvalitativ god opplæring med muligheter for ordinært arbeid. Her ønsker kommunen å utvikle målrettede løp i samarbeid med næringsliv hvor innholdet i introduksjonsprogrammet kan tilpasses behovet for arbeidskraft. Side11

12 En av nøkkelfaktorene for å lykkes med introduksjonsprogrammet er tett oppfølging. Dette forutsetter at flyktningtjenesten har tilstrekkelige ressurser til å følge opp den enkelte, samt å arbeide utadrettet og koordinere samarbeidet med andre enheter som er involvert. Flyktningtjenesten har et oppfølgingsansvar for flyktninger inntil fem år etter bosetting. Siden 2011 har gruppen flyktninger økt med 50 prosent. Voksenopplæringen Flyktningene starter på norskopplæring etter bosetting, og går der 6 timer pr dag. Det betyr at det er voksenopplæringen som jobber tettest på gruppen etter bosetting. De har over flere år utviklet en solid kompetanse på undervisning av voksne minoritetsspråklige. I tillegg jobber enheten med å få flyktninger ut i språkpraksis i bedrifter, og gir språklig og arbeidsrettet oppfølging på arbeidsplassen. Norskopplæringen er delt inn i to grupper for to nivåer, begge i grunnleggende norsk. Dersom elever går forbi disse nivåene er det aktuelt å kjøpe skoleplass på Melhus. Det jobber fire lærere i 2,29 årsverk. Klasserommene har plass til 7 og 13 elever. I skoleåret 2012/2013 har klasserommene vært tilnærmet fulle og norskopplæringen vil snart vokse seg ut av nåværende lokaler. Dette gjelder også ut fra gjeldende vedtak. Det betyr at norskopplæringen har behov for mer plass, og det bør iverksettes tiltak for å imøtekomme denne utfordringen. Norskopplæringen ønsker seg imidlertid ikke bort fra GSK ettersom nærheten til videregående/bibliotek/kulturhus er heldig både for kvalifisering og integrering. Midler til å ansette lærere er ikke et problem ettersom norsktilskudd øker med antall elever. Ved mottak av flere flyktninger vil vi få mulighet til å differensiere undervisningen og gi opplæring i tre grupper. Gruppene blir dermed mer homogene og undervisningen bedre tilpasset for den enkelte. Skole/barnehage Støren barneskole har mange minoritetsspråklige elever hvorav de aller fleste er barn av arbeidsinnvandrere. Også barneskolen har nå utviklet god kompetanse innen dette området og arbeidet er i stadig utvikling. Støren barneskole har en innføringsklasse for fremmedspråklige som fokuserer på å lære norsk så raskt som mulig, i tillegg til at elevene skal delta i sine ordinære klasser. På Soknedal skole er det noen få barn med minoritetsspråklig bakgrunn, men skolen har ingen innføringsklasse. Ved Støren ungdomsskole arbeides det for å etablere en innføringsklasse, og det er tilsatt lærer med spesiell kompetanse for å undervise minoritetsspråklige. Barnehagene på Støren er presset og har normalt ikke kapasitet til å ta inn barn utover de som har rettigheter etter barnehageloven. Flyktninger kan bosettes når som helst på året, og har umiddelbart behov for barnehageplass. At barna får starte i barnehagen så snart som mulig er særlig viktig med tanke på språkutvikling og forberedelse til skolegang. Videre skal foreldrene vanligvis inn i introduksjonsprogram før barna har rett til barnehageplass. Dette skaper en utfordring på Støren. Barnehagene i Soknedal har imidlertid plass til å ta inn flere barn. Helsestasjonen Helsestasjonen bruker relativt mye tid på oppfølging av flyktninger. Flyktningene har gjerne behov for ekstra veiledning om for eksempel helse, kosthold, påkledning, osv. Særlig barnefamilier har stort behov for oppfølging. Side12

13 Helsestasjonen har i fått overført midler tilsvarende en 20 prosent stilling for å følge opp flyktninger. I perioden er dette økt til 30 prosent på grunn av bosetting av flere gravide/barn. Til sammenligning Rennebu kommune har tidligere ikke bosatt flyktninger, men skal fra 2013 bosette 10 flyktninger årlig. Melhus kommune har siden 2004 bosatt 15 flyktninger årlig, og er nå anmodet om å øke antallet til 30. Anmodningene er gjort på bakgrunn av befolkningsantall. Se tabell i vedlegg 1 for å sammenligne med flere kommuner i Midt-Norge. Vurdering Flyktninger som sitter i asylmottak har fått vedtak om opphold i Norge må få en kommune å bo og leve i. Med den frivillige bosettingsmodellen er det opp til hver enkelt kommune å vurdere sine forutsetninger. Dagens situasjon tilsier at de fleste kommuner må ta flere flyktninger enn de gjør pr i dag dersom dagens ordning med frivillighet skal opprettholdes. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden , og har utarbeidet en «strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere» for samme periode. Rådmannen vil derfor ikke ta stilling til bosetting fra 2016, men drøfte utfordringer og muligheter knyttet til økt bosetting i årene Tabell: Tabellen refererer til hypotetiske bosettingstall for perioden både ut fra gjeldende vedtak og ut fra en eventuell økning til 15 bosettinger årlig. Midtre Gauldal kommune har hatt en meget lav andel familiegjenforente, men kan forvente flere i årene som kommer. IMDi estimeres 0,25 familiegjenforente pr bosatte flyktning. Gjeldende vedtak Økning til 15 bosettinger årlig Antall bosettinger Forventet antall Antall bosettinger Forventet antall År familiegjenforente familiegjenforente ,5 10 2, ,5 15 3, ,5 15 3, ,5 15 3,75 SUM ,75 Basert på gjeldende vedtak i perioden kan vi totalt forvente at det blir bosatt 50 flyktninger inkludert familiegjenforente (24 av disse er allerede bosatt). Dersom kommunen skal øke til 15 bosettinger årlig kan vi totalt forvente at det blir bosatt 69 flyktninger innenfor samme periode. Side13

14 Flaskehalsen i bosettingsarbeidet er fremskaffelse av boliger, og det er vanskelig å forutsi fremtidige muligheter. Boligmangelen er så langt løst ved kjøp av boliger men det forventes å få til en større rullering i kommunale boliger. Fremleie og selvbosetting etter avtale kan bidra til at det private leiemarkedet i større grad leier ut til flyktninger. Aktiv bruk av husbankens ordninger kan hjelpe flyktninger som har kommet i fast arbeid med å kjøpe egen bolig. Boligbygging på Støren kan muliggjøres når det er gjort nødvendige planavklaringer, og videre bør muligheter for bygging og bosetting i Soknedal utredes nærmere. Skoler og barnehager på Støren har mange minoritetsspråklige elever. De har derfor et større apparat og god kompetanse, samtidig som omfanget er en utfordring. Å bosette flyktninger i Soknedal kan bidra til å minke presset på Støren. Samtidig blir en større del av kommunen tatt i bruk, noe som vurderes som positivt. Det er ønske om å videreutvikle introduksjonsprogrammet slik at det i større grad kan utformes for å dekke ulike behov for arbeidskraft i kommunen. Det bør iverksettes tiltak for å løse plassmangelen på norskopplæringen. For øvrig vil det være pedagogisk positivt å ta imot flere flyktninger ettersom det blir mulig å opprette en tredje gruppe. Økt antall bosettinger vil kreve flere ressurser til bosettings- og oppfølgingsarbeid. Også med dagens vedtak er oppfølgingsapparatet presset, da antallet flyktninger har økt betydelig. Lønnsmidler dekkes av integreringstilskuddet som kommunen får ved bosetting av flyktninger. Pr i dag er det 1,5 årsverk i flyktningtjenesten på NAV. I tillegg finansieres en prosent stilling på helsestasjonen, og en 15 prosent miljøarbeider. Voksenopplæringen lønner lærere fra norsktilskuddet kommunen får for elever med rettigheter til opplæring i norsk og samfunnsfag. Bosetting av flyktninger representerer også arbeidskraft til kommunen. I en tid med lav arbeidsledighet er dette positivt ettersom mulighetene for overgang til arbeid blir større. Prognosene viser dessuten at samfunnet vil ha behov for flere arbeidstakere innen en rekke yrker i årene fremmover. Bosetting av flyktninger bidrar til å gjøre Midtre Gauldal til en flerkulturell og mangfoldig kommune. Det gir kommunens innbyggere mulighet til å få kunnskap om andre kulturer og et utvidet perspektiv på dagens samfunn. Rådmannen er positiv til økning i antall bosettinger til 15 flyktninger årlig, under forutsetning av at oppfølgingsapparatet får tilstrekkelige ressurser til å gjøre et godt kvalifiserings- og integreringsarbeid. Økonomiske konsekvenser Kostnader og økte stillingsressurser i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktninger finansieres av integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring, og skal ikke belaste kommunens økonomi for øvrig. Side14

15 Rådmannens innstilling Det legges frem to forslag for votering Forslag A Punkt 1: Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden Det vil da bosettes 16 flyktninger i gjenstående periode. Punkt 2: Antall faste stillinger på flyktningtjenesten økes med 0,5 årsverk fra Helsestasjonen får en fast overføring på en 20 prosent stilling. Økning i stilling dekkes av integreringstilskuddet, ansvarsområde flyktning Forslag B Punkt 1: Midtre Gauldal kommune bosetter ytterligere 15 flyktninger i årene , i tillegg til de 16 som gjenstår innenfor eksisterende vedtak. Punkt 2: Antall faste stillinger i flyktningtjenesten økes med ett årsverk med umiddelbar virkning. Helsestasjonen får en fast overføring på en 30 prosent stilling. Økning i stillinger dekkes av integreringstilskuddet, ansvarsområde flyktning Side15

16 1 PostadrPsse Postbok'z 2438 Siuoper 700.'; Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Besoksadres.se Pete:- Eqce 2 (1nngang fr3 Kjøpmannsgata) MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Rådhuset Komm.nr.: Støren www. Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann "ie-dost; ;Dost(d)!mdi,no Sentralbord: ",,rpraks 3",-3` 7.4 DERES REF VÅR REF DATO Orn, Anmodning om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 samt tilleggsanmodning for 2013 OG IMDier kjent med at Midtre Gauldal har et langtidsvedtak for bosetting ut I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, behøves både på landsbasis og i vår region betydelig flere vedtaksplasser enn vi pr dag disponerer. Vi ber derfor Midtre Gauldal kommune om å utvide vedtaket slik at det kan mottas 15 flyktninger både i 2013 og Samtidig ber vi kommunen om å bosette 15 flyktninger også hvert av årene 2015 og Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse som ventet på å få flytte til en kommune. Ca. 700 av dem er barn i familier overføringsflyktninger skal i 2013 gjenbosettes direkte fra landet de oppholder seg IMDi anmoder landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å Side16

17 gjennomføre bosettingsarbeidet. bindende. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider no Tilskudd Å fremskaffe egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I boligmeldingen varsler regjeringen at det nå kan gis inntil 40 prosent utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf eller ved til firma ost.trondheim husbanken.no Se også For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodning og tilleggsanmodning så raskt som mulig og senest innen 31. oktober Vedtaket bes sendt pr. post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til IMDIMidtNor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Utfyllende opplysninger om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med saksbehandler 3ean Hitimana, jhi@imdi.no, tlf ved IMDi Midt- Norge hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Midtre Gauldal kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet \x, Marit Elin Eide regiondirektør Jean Hitimana seniorrå'dgiver Vedlegg: - Bakgrunn for anmodningen - Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak 2013 og anmodninger for hhv og 2015/2016 Side17

18 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 70/ Kommunestyret Saksbehandler: Frode Larssen Forslag til inndekking av forventet merforbruk 2013 Dokumenter i saken: 1 S Forslag til inndekking av forventet merforbruk 2013 Vedlegg 1 Prognose pr Note 6 fra Årsregnskapet 2012 Saksopplysninger Prognose for 2013 pr viser et merforbruk på Kr. 14,0 mill. Det er gjort avsetninger på Kr. 2,0 mill. knyttet til barnehagevedtaket I prognosen, som er bygd på regnskaper pr , er premieavvik på pensjonsordningen hensyntatt med en inntektspost på Kr. 5,3 mill. Det regnskapsmessige merforbruket er m.a.o. beregnet til Kr. 8,7 mill. Premieavviket er beregnet basert på estimat fra den ene av kommunens pensjonsleverandører. Dette estimatet er anvendt for begge pensjonsordninger (både KLP og Statens Pensjonskasse). Det understrekes at dette estimatet er beheftet med betydelig usikkerhet og endelig beregning først vil foreligge i desember måned. Prognose regnskapsmessig merforbruk Kr. 8,7 mill. Det forventede regnskapsmessige merforbruket foreslåes inndekket som følger: Side18

19 1. Økt skatteinngang. Skatteinngangen i kommunens budsjetter er basert på prognoser fra KS. KS s opprinnelige prognoser forutsatte en vekst i skatteinngangen fra 2012 til 2013 på 3,1% Skatteinngangen i 2012 var på Kr. 108,1 mill. De siste tilgjengelige tall for skatteinngangen (pr. mai) indikerer en vekst på 5,9%. Det vil ikke foreligge nye skatteanslag før Statsbudsjettet kommer i oktober. Forutsettes en vekst i skatteinntektene på 5,9% fra 2012 til 2013 innebærer dette en merinntekt i skatteinngangen på Kr. 3,0 mill. Disse forventninger legges til grunn og det forventes dermed at Kr. 3,0 mill. av merforbruket vil kunne bli inndekket av økte skatteinntekter. 2. Ubundne driftsfond. Som det vil fremgå av den vedlagte kopi av note 6 fra årsregnskapet 2012, hadde kommunen ved årsskiftet til sammen Kr. 14,8 mill. i forskjellige ubundne driftsfond. De største av disse ubundne driftsfondene er p.t. som følger: - Bufferfond pengeplasseringer Kr. 4,9 mill. - Flyktningetilskudd Kr. 3,6 mill. - Pensjon Kr. 2,8 mill. Det merforbruk som ikke kan dekkes inn igjennom forventede økte skatteinntekter, inndekkes ved bruk av ubundne driftsfond, her Kr. 5,7 mill. Økonomiske konsekvenser Driften i 2013 forventes å forbruke mer enn de budsjetterte inntekter. De siste beregninger kan tyde på økte skatteinntekter i Kommunen har for øvrig et beskjedent handlingsrom til å dekke inn det forventet merforbruket, ut over å måtte bruke av de ubundne driftsfond. Bruk av de ubundne driftsfond svekker kommunens buffere. Basert på ovennevnte vil kommunens samlede ubundne driftsfond ved årets utløp være i størrelsesorden Kr. 8 mill. Rådmannens innstilling Det beregnede regnskapsmessige merforbruket for 2013 på Kr. 8,7 mill. foreslås inndekket slik: 1. Økte skatteinntekter Kr. 3,0 mill. 2. Merforbruk som ikke dekkes av økt, forventet skatteinngang, dekkes ved bruk av ubundne driftsfond Kr. 5,7 mill. Fond som foreslås brukt til dekning er: - Bufferfond pengeplasseringer Kr. 4,9 mill. - Egenandel forsikring Kr. 0,2 mill. - R2 ekstrabevilling 2010 Kr. 0,3 mill. - Fond omstilling Kr. 0,3 mill. Side19

20 Side20

21 Regnskap pr og resultatprognose for Side21

22 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side 3: Generelle kommentarer Side 3: Generelle kommentarer til inntektene Side 4: Regnskapet - hovedtall Side 4: Prognose for 2013 Side 5: Inntektene regnskap og prognose Side 6: Kommentarer til avvik i inntektene Side 7: Driftsresultat pr. rammeområde Side 8: Spesifikasjon pr. rammeområde Side 9: Kommentarer fra enhetene Side 11: Fravær 2 Side22

23 Generelt: Juni måned er generelt en rolig periode og dette gjenspeiles på alle kommunens område. Aktiviteten faller i barnehage og skole og ferieavviklingen starter både for den politiske ledelse og administrasjonen. Det beregnede merforbruket øker nå, til tross for en forbedring innen pleie og omsorg. Utgiftsøkningen skyldes nå at det er stipulert ekstra utgifter til drift av Støren Barnehage. Jfr. Kommunestyrets vedtak Inntektene: Skatteinngangen. Pr er skatteinntektene bokført med Kr. 56,0 mill. Dette er Kr. 1,4 mill. mer enn på samme tid i (Endring på 2,5%). KS s opprinnelige prognose for skatteinntektene er lagt til grunn. Denne viser en skattevekst på 3,1% i forhold til De siste beregninger indikerer en skattevekst på hele 5,9% på landsbasis. Hvis dette blir gjeldende, vil det kunne bety merinntekter for vår kommune i størrelsesorden Kr. 3 mill. i MVA-kompensasjonen er nå beregnet å bli Kr. 0,16 mill. større enn tidligere beregnet. Økningen skyldes forskyvninger i investeringene i forhold til budsjett. Konsesjonskraft. Prognosen fra Gauldal Energi er undret i forhold til tidligere. Renter og avdrag. Prognosene for renter og avdrag er ikke vesentlig endret siden mai. Finansplasseringene har en negativ totalavkastning i juni måned. Ved utløpet av juni er den akkumulerte avkastningen på Kr. 4,0 mill. Børsene har opplevd et sterkt fall i juni måned og det vil måtte bokføres et tap på Kr. 0,8 mill. for denne måneden. I årsprognosen er det av forsiktighetshensyn ikke beregnet noen avkastning ut over den realiserte avkastningen på Kr. 4,0 mill. Utbyttet fra TrønderEnergi for 2012 er i hensyntatt med Kr. 5,9 mill, noe som er Kr. 0,9 mill. større enn budsjettert. Økt utbytte kompenserer dermed for fall i finansavkastningen. 3 Side23

24 Regnskapet: Ved utløpet av juni måned viser regnskapet et driftsoverskudd på Kr. 21,9 mill. mot budsjettert Kr. 22,6 mill. For utfyllende kommentarer til regnskapene, henvises det til halvårsrapporten. Regnskap pr Hovedtall fra regnskapene Regnskap Budsjett Avvik Frie disponible inntekter Andre inntekter Finansinntekter/-utgifter Fonds Dekning av tidligere års merforbruk Til fordeling drift Rammefordelt Driftsoverskudd Prognosen: Prognosen viser ved utløpet av juni et forventet merforbruk på Kr 14 mill. i inneværende år. Driftsunderskuddet er beregnet til Kr. 8,7 mill. Hovedtallene i prognosen ser slik ut: Prognose Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsunderskudd Korreksjon for premieavvik (R9) Beregnet merforbruk Side24

25 Inntektene: (Alle tall i Kr ) Budsjett Regnskap pr Prognose Oppr. Endret Regnskap Budsjett Avvik Hele året Avvik A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd MVA-kompensasjon Investeringskompensasjon Sum Frie disponible inntekter B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum Andre inntekter C. Finansinntekter/-utgifter Renteutgifter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum Finansinntekter/-utgifter D. Fonds Sum Fonds E. Dekning av tidligere års merforbruk Sum Dekning av tidligere års merforbruk F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) G. Rammefordelt H. Driftsresultat (F+G) Side25

26 Kommentarer til avvikene i prognoseinntektene i forhold til budsjett. Frie disponible inntekter: Nedgangen på Kr. 0,7 mill. skyldes forventninger om et noe mindre totalt rammetilskudd på Kr. 1,8 mill. med fradrag av økte skatteinntekter med Kr. 0,8 mill og Kr. 0,3 mill. i økt momskompensasjon. Andre inntekter: Nedgangen i inntektene på Kr. 0,1 mill. skyldes forventninger om lavere oppnådde strømpriser i kommunens salg av konsesjonskraft. Netto finansposter: Det negative avviket på Kr. 3,3 mill. skyldes i alt vesentlighet at det i prognosen opereres med avdrag på lån i.h.t. til lånenes avdragsplan, mens det i budsjettene er forutsatt minimumsavdrag, noe det må tas stilling til (og evt. formaliseres) i slutten av året. Fonds: Det positivet avviket på Kr. 5,3 mill. skyldes i sin helhet premieavvik på pensjonsordningene. Premieavviket er en kunstig forbedring av resultatene. Premieavviket medfører ingen utbetalinger, men kun en økning i kommunens gjeld. Pensjonspremie og premieavvik. Merpremie og premieavvik beregnes fortløpende på bakgrunn av lønnsutgiftene. I forhold til tidligere er det kun små justeringer, merpremien er beregnet til Kr. 1,5 mill. (R8) og premieavviket (inntektsvirkning) er på Kr. 5,3 mill. (R9). 6 Side26

27 Driftsresultat pr. rammeområde: Pr. rammeområde Avvik 1 Folkevalgte og stab Oppvekst Kultur, fritid og voksenopplæring Pleie og omsorg NAV, Helse og familie Næring, plan og forvaltning Eiendom og kommunalteknikk Spesielle tiltak og tjenester Finansielle transaksjoner Netto driftsunderskudd Side27

28 Spesifikasjon for det enkelte rammeområde: Budsjett Prognose Opprinnelig Nytt forslag Hele året Avvik 1 Folkevalgte og stab Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Oppvekst Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Kultur, fritid og voksenopplæring Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Pleie og omsorg Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat NAV, Helse og familie Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Næring, plan og forvaltning Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Eiendom og kommunalteknikk Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Spesielle tiltak og tjenester Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Finansielle transaksjoner Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Totaler for hele kommunen Sum utgifter Sum inntekter Nto driftsresultat Side28

29 Kommentarer fra enhetene: R1: Ingen endringer i forhold til mai-prognosen R2: Støren Barneskole: Regnskap viser et merforbruk for skolen på kr Refusjon for gjesteelever, kr , er imidlertid ikke ført inn i regnskapet. SFO har et mindre-forbruk på kr Enheten har dermed et samlet merforbruk på kr Enheten vil ikke kunne dekke inn hele beløp til inndekning, kr , da dette vil føre til at klasser får for mange elever, eller at juridisk bindende vedtak om spesialpedagogiske hjelp i barnehage/spesialundervisning ikke iverksettes. Støren barnehage: Her er det gjort avsetning for Kommunestyrets vedtak om barnehageplass til barn uten rettigheter. Beløpet er stipulert til Kr. 2 mill. i 2013 Soknedal/Hauka. Området har et mindreforbruk for vårhalvåret. For høsten vil det bli en klasse mer på skolen, og det vil bli ei avdeling til i barnehagen. Dette vil kreve mer ressurser, slik at området vil være i balanse ved årsslutt. Singsås: Oppvekstområdet ligger over anbefalt forbruk etter juni måned. Barnehagen har ingen vikarmidler i sitt budsjett.det vises her til tidligere kommentarer.det brukes svært lite vikar, men det er ikke mulig å klare seg helt uten dersom vedtatt bemanningsnorm skal ivaretas. I skolen er det budsjettert med mer i sykelønnsref. og gjesteelevsref. enn det som pr dato er kommet inn. Det er pr dato ikke foretatt ei omfordeling skolene imellom ihht ressursfordelingsmodellen. Elevtallet ved skolen øker litt fra høsten-13. Skolen har et svært lite vikarbudsjett. Det er prioritert å legge ut flest mulig timer gjennom året slik at en kan få til noe deling i basisfaga i tillegg til at spes.undervisninga må ivaretas. Budal: På skolesiden er det ennå ikke tatt budsjettjusteringer mellom skolene for høsthalvåret, men det ser ut som skolen kan gå i null. Men blir det en minus, skyldes det det lovlige overforbruket som skolen hadde i vårhalvåret. For barnehagen har vi et overforbruk og det skyldes en del sykdom i vårhalvåret. Selv om barnehagen har tatt inn minimalt med vikarer, så må de ta inn slik at hverdagen blir forsvarlig. Resten av overforbruket er at barnehagen har finanisert spes.ped som skulle gått over skolen sitt budsjett. Det vil bli regulert i august. Støren Ungdomsskole: Vi ligger i rute, lite eller intet avvik å melde. Mye det samme som for mai, og faktisk ser det ut til at vi vil ha en liten pluss i lomma etter 7/12 av året, før høstens 5/12 tar til. R3: Ingen endringer i forhold til mai-prognosen 9 Side29

30 R4: Innen Pleie og Omsorg, er det forventende merforbruket nå redusert til Kr. 9 mill. (en reduksjon på Kr. 1,0 mill) Dette skyldes at det innen hjemmetjenesten har vært redusert innleie av personell ved fravær. R5: NAV: Status pr viser et mindreforbruk dersom vi ser bort ifra ansvarområder som skal gå i balanse ved årets slutt. Det skyldes blant annet at vi har hatt en ledig lønnshjemmel inntil juli i år. I tillegg har vi pr. juni for få deltakere inn i Kvalifiseringsprogrammet, noe som vi mener vil endre seg i løpet av høsten. Rapporterer derfor om budsjettbalanse ved årets slutt. Helse og familie: Ingen endringer i forhold til mai-prognosen R6: Lønnskostnader for enhetsleder bør heretter føres på funksjon 301 eller administrasjon (120). Vakant stilling som planlegger minimum 4 måneder. Disse midlene spares/ omdisponeres Utviklingsprosjekter: Alle 3 prosjekt er påstartet Kpl Samfunnsdel - forventes overskredet med kr Kdelpl Støren - forventes overskridelser Digitaliseringsprosjekt - er godt igang, og lønnsmidler brukt (Kjerstin. Dette kommer ikke fram i regnskapet. R7: -En del lønnsposter for bla skole og barnehage er overskredet, dette ser vi i sammenheng med endringen/flytting av vaktmester og renholdspersonell. Dette skal vi ha full gjennomgang på første onsdag etter ferien, sammen med O.Storli - leieinntekter er ikke fakturert for Størenhallen og Idrettsparken, Idrettsparken har en elev som det leies lokaler for som faktureres en gang pr år - Sykelønnsrefusjoner og refusjon for varig vernet arbeid er det etterslep på - Husleier for Rådhuset blir fordelt på slutten av året. Ellers ligger EKT innenfor vedtatt ramme Selvfinansierende prosjekter (VA) er forutsatt å gå i 0. R8: Reguleringspremie pensjon er beregnet til Kr. 1,5 mill. Andre områder forventes å gå i balanse. 10 Side30

31 Fravær: Det samlede fraværet ved utløpet av juni er på 8,5%. For nærmere kommentarer henvises det til halvårsrapporten. 11 Side31

32 Side32