Nytt løft for det marintekniske forskningsmiljøet i Trondheim

Transkript

1 Den tredje bølgen Nytt løft for det marintekniske forskningsmiljøet i Trondheim Trondheim har vært et internasjonalt ledende forskningsmiljø innenfor maritim virksomhet. På Tyholt finner man i dag avanserte marintekniske laboratorier for uttesting av skip og offhore-installasjoner for sikker utvinning av olje og gass samt testing av nye konsepter for utvinning av fornybar energi fra havrommet. Det forskes på utfordringene rundt flytende vindmøller, bølgekraftverk og undervannsturbiner for utnyttelse av havstrømmer, for å nevne noen teknologiområder. Miljøet på Tyholt består i dag av et Senter for Fremragende Forskning (SFF) der det deltar 50 forskere fra hele verden, CeSOS (Sentre for Ship and Ocean Structures), NTNUs institutt for marin teknikk som utdanner ca 100 sivilingeniører pr år og det SINTEF-baserte forskningsinstituttet MARINTEK med sine 200 ansatte som utfører anvendt forskning for industriaktører fra hele verden. Infrastrukturen på Tyholt har vært under stadig utvikling siden etableringen av Slepetanken for testing av skip i 1939 og byggingen av Havlaboratoriet i 1980 for uttesting av dagens oljeinstallasjoner. For å møte nye utfordringer med utforsking og utnyttelse av ressurser i havrommet ser en nå for seg et nytt stort løft med oppgradering av den maritime infrastrukturen i Trondheim. Hvorvidt det vil være riktig å oppgradere anleggene på Tyholt, bygge nye anlegg i nærheten av sjøen eller legge vesentlige deler av strukturene ute i havrommet, er noe av det som må klargjøres i et forprosjekt som nå er startet. Fordelen ved å ha anleggene på land er at det enkelt lar seg gjøre å skape kontrollerbare og repeterbare omgivelser, noe som er viktige betingelser for forskningen. Det vil dog kunne åpne helt nye muligheter dersom man også kan foreta studier i havrommet. Hvilke utfordringer vi vil møte og hvordan denne type forsøk skal gjennomføres i framtiden, er noe av det forprosjektet vil søke å finne svar på. Den første bølgen Den andre bølgen Den tredje bølgen I 1939 ble Skipsmodelltanken på Tyholt i Trondheim åpnet, takket være framsynte politikere som tok et skippertak sammen med verfts- og rederinæringen. Virksomheten har spart miljøet for store utslipp og næringen for titalls av milliarder i redusert brennstofforbruk. En ny nasjonal dugnad førte til at Marinteknisk Senter med Havbassenget åpnet i Her har vi utviklet kompetanse og teknologi som har vært uvurderlig for utbyggingen av oljevirksomheten offshore. Nå står Norge overfor et nytt nasjonalt løft: Hvordan skal vi overvåke et stadig mer hektisk og travelt havrom? Hvordan skal vi hente opp olje uten å ødelegge for fisket, naturen og fremtiden? Utbygging i de sårbare Nord-områdene stiller helt nye krav til teknologi, sikkerhet og miljø. 16:18:00]

2 Her er du: Den tredje bølgen / Visjonen / Å ta ansvar krever kunnskaper I Stortingsmeldingen om Nordområdene heter det: Vi har mangelfull kunnskap om havbunnen rundt Norge og tilhørende havområder med hensyn til økosystemer og ressurser. Vår største landsdel og ansvar Norge forvalter enorme havområder, 2 mill kvm, seks ganger Norges fastland og med store naturressurser. Store deler av disse havområdene er vanskelig tilgjengelig på grunn av lange avstander, ekstreme temperaturer, is og mangel på kunnskap om operative og miljømessige forhold. De miljømessige konsekvenser av ulykker og katastrofer vil være skjebnesvangre og uavhengig av på hvilken side av landegrensene det skjer. Utforskning og overvåkning Utforskning og overvåkning av de store havområdene krever ekspedisjoner slik som i romfarten, med spesifikke formål og oppgaver, overføring av data fra målestasjoner og sonder, fjernstyrte farkoster til luft og til sjøs. La oss slippe skipsulykker i våre farvann Transport av petroleumsprodukter til sjøs vil øke kraftig i Nordområdene og setter høye krav til både teknologi og operatører. Opplæring og treningsarenaer og sentre for simulering og utprøving av konsepter, operasjoner samt for utvikling av prosedyrer må derfor etableres. Nullutslipp er absolutte krav for oljeindustrien Konstruksjoner som skal plasseres i havet i Nordområdene må dimensjoneres for å tåle store påkjenninger. Slike konstruksjoner og anlegg må utprøves og kvalitetssikres på designstadiet. Komplekse marine operasjoner i isfarvann krever laboratorier hvor slike forhold kan simuleres. Konsekvensene av en ulykke og feilhåndtering av kritiske situasjoner vil kunne være katastrofale, både miljømessig og for Norge som energileverandør. Klimaendringer skaper store ødeleggelser langs kystene 16:19:35]

3 Langs kystene våre er det et mangfold av konstruksjoner, og nye typer vil se dagens lys i de neste 30 årene. De vil bli utsatt for stadig økende belastninger fra sjø og vind. Feil og driftsstans vil kunne få svært store konsekvenser både miljømessig og økonomisk. Det er et nasjonalt ansvar å skaffe kunnskaper om havets helsetilstand, overvåke havrommet og sette strenge krav til brukerne. Publisert 16. desember :19:35]

4 Her er du: Den tredje bølgen / Visjonen / Naturvitenskap er spennende Millioner av mennesker har krysset verdenshavene i tusenvis av år. I framtiden er det atskillig mer spennende å dukke ned i det. Hva drømmer unge mennesker om i dag? For hundre år siden reiste unge, eventyrlystne nordmenn til Amerika. Vidstrakte, fruktbare prærier ga et godt grunnlag for levebrød, og mange slo seg stort opp. Og turen var som en måneferd. Reisen over havet og inn i det nye landet var i seg selv noe å skrive hjem om - og bli husket for. Unge mennesker av i dag, hva har de å drømme om? Man kan saktens spørre om det er noe mer på kloden å utforske. Er det noen prærier igjen der ute? Har vi sett det som er å se? Vet vi alt som er å vite? Polområdene og det ukjente havrommet Noen av forgjengerne våre gikk ekstremt til verks i sin søken etter spenning. For hundre år siden søkte nordmenn mot polområdene, for å utforske ukjent land, men også for å sette rekorder. Nansen, Johansen, Amundsen og Sverdrup gjorde ting som ingen hadde klart før dem. De meislet navnene sine inn i polarhistorien for alltid. Men så ligger det altså fortsatt en gigantisk prærie der ute, som skjuler uløste gåter i hopetall: Havrommet. Havet går ned til meter og er dypere enn fjellene er høye. Gjennom havrommet flyter store strømmer som en slags klodens pulsårer og transporterer varme og næring til den ytterste utpost. Det er vår generasjons ansvar å inspirere våre barn og fortelle dem at de store uløste mysteriene ligger i havet, den største delen av vår klode. Publisert 15. desember :20:37]

5 Her er du: Den tredje bølgen / Visjonen / Teknologihovedstaden Vi skal utdanne fremtidens ingeniører og samordne kompetanse fra alle miljøer. Trondheim - Norges gamle vikingehovedstad - feiret sitt tusenårsjubileum i Vikingetidens oppdagelsesreiser startet i Trondheim. Amerika ble oppdaget av Leiv Eriksson, som startet sin vikingeferd i år 990 fra nettopp Trondheim. Norges Tekniske Høgskole i Trondheim ble åpnet i 1915 og har siden den gang utdannet bortimot samtlige sivilingeniører i Norge. I dag er Trondheim en av Europas største forsknings- og universitetsbyer med NTNU og SINTEF-gruppen, som sammen utgjør ca 5000 ansatte. MARINTEK er SINTEF-gruppens maritime spyd-spiss med lange tradisjoner innenfor utvikling og testing av skip og offshorekonstruksjoner. MARINTEK opererer de hydrodynamiske laboratorier på Tyholt. Hit kommer de store internasjonale aktørene for å få gode råd og prøve ut sine konstruksjoner. NTNU, Institutt for Marin Teknikk, ble i 2004, med MARINTEK som bidragsyter, utpekt til et Senter for Fremragende Forskning innenfor Ship and Ocean Structures i Norge, et 10-års program med stor vekt på vitenskapelige kvalifikasjoner og arbeid. SeaLab opereres av SINTEF Fiskeri og Havbruk og Avdeling Marin Miljøteknologi ved SINTEF Materialer og kjemi. SINTEF Fiskeri og havbruk skal bidra til å finne løsninger på utfordringer langs hele den marine verdikjeden fra biologisk grunnlag for marin produksjon, via oppdrett og fangst til foredling og distribusjon. SINTEF Marin Miljøteknologis hovedområder omhandler oljevernberedskap, beredskapsplanlegging, oljens effekt på det maritime miljø, overvåkning, remediering og renseteknologi. Det er ingeniørenes ansvar å mestre omgivelsene som deres konstruksjoner skal operere i. Publisert 15. desember :20:51]

6 16:20:51]

7 Her er du: Den tredje bølgen / Visjonen / Et inferno i hvitt og kulde Ingen kan i dag simulere de krevende forhold i Nordområdene. Tusenårsbølger og is I det største anlegget kan bølger opp til 3 meter i modellskala genereres, - større enn i noe annet havlaboratorium i verden. Forsøkslengden kan endres avhengig av konstruksjonenes størrelse. Anlegget er utstyrt med avanserte lasersystemer for måling av partikkelbevegelser i bølgetogene og med de mest avanserte nye teknikker for bevegelser, krefter og strukturell respons. Dette er laboratorier verden ikke har sett maken til. Drivis og isfjell er de store og mest lunefulle truslene mot både konstruksjoner og operasjoner i Nordområdene. I disse laboratoriene kan dette modelleres, og konstruksjonene vil bli utsatt for belastninger fra isen. Marine operasjoner i farvann med drivis setter store krav til dimensjonering av propulsjon og styresystemer, og til operasjonsprosedyrer. Slike operasjoner kan simuleres og utprøves i The World Ocean Space Center. Vind og terrengtopografi Realistiske vind og topografiske forhold kan simuleres i våre anlegg, - opp til tre ganger orkan styrke fra alle retninger og med riktig modellering av terrengtopografi og nærmeste kystområde med havner, terminaler, bygninger og anlegg. Undervannstopografi og strømforhold Installasjoner på havbunnen utsettes for store og variable strømkrefter som er svært avhengig av den lokale undervannstopografi. Modellering av slike fenomener og konsekvenser for konstruksjoner i sjøen og i kystsonen kan gjøres i våre laboratorier. Vi trenger dybde I laboratoriene i The World Ocean Space Center utnytter vi dybden i fjorden, ned mot 200 meter ved utprøving av slike konstruksjoner. Det vil redusere usikkerhetene betydelig i forhold til testing i 16:21:02]

8 eksisterende anlegg, fordi vi kan benytte større modeller. Dette gir oss også nye muligheter til å modellere mer komplekse, detaljerte og helhetlige strukturer, som vil gi betydelig bedre informasjon om hva store strukturer vil tåle også lokalt. De store anleggene og bruk av fjorden gir oss også muligheter til å utføre prototypetesting. Det er et nasjonalt ansvar å skaffe våre ingeniører og forskere de beste verktøy for å kunne møte fremtidens ukjente utfordringer. Publisert 15. desember :21:02]

9 Her er du: Den tredje bølgen / Visjonen / Fra kunnskap til industriell anvendelse Samspill mellom industri, forskning og utdanning skaper internasjonale vinnere. Industriens utfordring og muligheter I Norge og i Nordområdene forventes stor vekst i olje og gassaktivitetene med samtidige krav om opprettholdelse av bærekraftig høsting på den marine biomassen. Behovene vil være store for å samordne aktivitetene innenfor transport, olje og gassutvinning, fiskeri- og havbruk samt miljø og havovervåking. I spenningsfeltet mellom hensyn til miljø og sikkerhet og industriell vekst og internasjonalisering ligger det store muligheter for norsk næringsliv. De krevende forholdene i nord vil stimulere aktørene til nytenkning og kreativitet, langt utover de tradisjonelle grensene. Utviklingen av Nordområdene vil bli en krevende treningsarena der de mest innovative vil seire, hvor økte krav om sikkerhet og miljø ikke er en hindring, men en mulighet. Her kan norsk industri og kunnskapsmiljøer sammen utvikle den norske modellen og profilen til gagn for både næringsliv og samfunn. Industriaktørenes ansvar De norske industriaktørene har et felles ansvar for å mobilisere ungdommen og øke verdiskapningen for Norge. Behovet for dyktige ingeniører og fagfolk øker, og industrien må selv ta initiativ for å framstå som attraktiv. Det er nødvendig med felles løft for investering i effektiv og tiltrekkende infrastruktur, samt etablering av gode prosesser for samarbeid på tvers av etablerte kunnskapsstrukturer. Verdiskapningen må være tuftet på hensyn til sikkerhet og miljø, som bør være et konkurransefortrinn for norsk industri, og som skal kjennetegne den norske maritime næring. 16:21:15]

10 Arena for økt innovasjon Økt innovasjon gir konkurransedyktig industri og motiverte medarbeidere. Innovasjon skjer best i industrielle klynger der konkurrenter og samarbeidspartnere utfordrer hverandre. Å skape arenaer for slike innovasjonsprosesser er nødvendig. Universiteter og forskningsinstitutter er viktige aktører i en slik teknologisk smeltedigel. Vårt kunnskapssenter skal være en oase der både industriaktører og idéhavere finner hverandre og skaper produkter, systemer og konsepter som blir vinnere i verdensmålestokk. De fremtidige vinnerne er de som tør både å samarbeide og konkurrere med hverandre. Det maritime Norge trenger en ny type ingeniører, havromsingeniører, som både kan utnytte havrommet industrielt og samtidig bidra i forvaltningen av det. Forskningsinstitusjoner i mange europeiske land vil kunne opprette avdelinger i Senteret, hvor de sender sine forskere for opphold og samarbeid i lengre perioder. Senteret skal være så attraktivt at det vil tiltrekke seg de beste forskerne fra hele verden. Vi trenger et maritimt kunnskapssenter for norsk industri. Publisert 15. desember :21:15]

11 Her er du: Den tredje bølgen / Visjonen / Analyser viser at verdien av arbeidskraften utgjør nesten 90 pro-sent av nasjonalformuen. Muligheter for framtidige inntekter og velferd ligger med andre ord i verdien av arbeidsinnsatsen. The World Ocean Space Center vil bidra til å realisere Norges ambisjon som en kunnskapsnasjon, og da innenfor områder hvor vi har naturlige forutsetninger for å kunne lykkes. Senteret forutsettes finansiert i hovedsak med midler fra det offentlige. Deler av laboratorieinfrastrukturen, slik som måleteknikk, IKT og grunnutrustning, vil bli forsøkt delfinansiert av private aktører. Avhengig av valg av driftsform kan også deler av bygningsmassen finansieres via private aktører, dog i denne forbindelse vil det være behov for statlige garantier. Finansminister Kristin Halvorsen stadfestet i sitt foredrag på Samfunnøkonomenes valutaseminar 25. januar 2006: En bærekraftig utvikling forutsetter at Norge og andre land forvalter miljø- og naturressurser i et langsiktig perspektiv. Fra det marine miljø er svaret: The World Ocean Space Center. Publisert 15. desember :21:25]