(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "(12) Oversettelse av europeisk patentskrift"

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F2B /06 (06.01) F01B 23/ (06.01) F01K 2/ (06.01) F03G 7/04 (06.01) F24J 3/08 (06.01) F2B 27/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , US, P (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver Regents of the University of Minnesota, 00 Westgate Drive, Suite 160, St. Paul, Minnesota , US-USA (72) Oppfinner SAAR, Martin O., 1916 Princeton Avenue, St. PaulMinnesota, US-USA RANDOLPH, Jimmy Bryan, 46 Blaisdell Avenue, MinneapolisMinnesota 419, US-USA KUEHN, Thomas H., 4 Williams Wood Road, MahtomediMinnesota 11, US-USA (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Karbondioksidbaserte, geotermisk energigenereringssystemer og fremgangsmåter relatert til disse (6) Anførte publikasjoner JP-A US-A US-A US-A US-A US-A US-A

2 1 Karbondioksidbaserte, geotermisk energigenereringssystemer og fremgangsmåter relatert til disse BAKGRUNN [0001] I lys av global klimaendring og som svar på et voksende ønske om å redusere avhengigheten av utenlandske oljeforsyninger, blir fornybare energisystemer, så som vind-, sol- og geotermisk baserte systemer, i stadig større grad forsket på og utviklet. Mange slike systemer har imidlertid bare begrenset potensial som følge for eksempel av høye kostnader, generell prosessineffektivitet, mulige miljøbelastninger og liknende. [0002] Det er derfor behov for kostnadseffektive fornybare energisystemer som ikke bare er effektive, men også kan forbedre miljøet. Et slikt energisystem er for eksempel omhandlet i US 06/ A OPPSUMMERING [0003] Oppfinnerne ser behovet for å tilveiebringe et kostnadseffektivt karbondioksidbasert geotermisk energisystem som, i noen utførelsesformer, gir økte fordeler for miljøet ved å sekvestrere og inneslutte overskudd av karbondioksid. I én utførelsesform tilveiebringes et system omfattende én eller flere injeksjonsbrønner for å komme til ett eller flere reservoarer som har en første temperatur, hvor det ene eller de flere reservoarene befinner seg under én eller flere takbergarter og kan kommes til uten bruk av storskala hydrooppsprekking, idet hver av den ene eller de flere injeksjonsbrønnene har en injeksjonsbrønnreservoar-åpning; én eller flere produksjonsbrønner, som hver har en produksjonsbrønnreservoar-åpning, hvor et ikke vannbasert arbeidsfluid kan bli forsynt til den ene eller de flere injeksjonsbrønnene ved en andre temperatur som er lavere enn den første temperaturen og eksponering av det ikke vannbaserte arbeidsfluidet for den første temperaturen kan produsere oppvarmet, ikke vannbasert arbeidsfluid i stand til å gå inn i hver av den ene eller de flere produksjonsbrønnreservoar-åpningene; og et energiomformingsapparat forbundet med hver av den ene eller de flere injeksjonsbrønnene og den ene eller de flere produksjonsbrønnene, hvor termisk energi inneholdt i det oppvarmede, ikke vannbaserte arbeidsfluidet kan bli omdannet til elektrisitet, varme eller kombinasjoner av dette, i energiomformingsapparatet. [0004] I forskjellige utførelsesformer befinner hver av den ene eller de flere injeksjonsbrønnene og hver av den ene eller de flere produksjonsbrønnene seg i samme

3 kanal og systemet omfatter videre ett eller flere injeksjonsrør og ett eller flere produksjonsrør i forbindelse med kanalen. [000] I forskjellige utførelsesformer omfatter systemet videre en ikke vannbasert arbeidsfluidkilde, så som karbondioksid (f.eks. superkritisk karbondioksid) som kan skaffes fra et kraftverk (f.eks. et etanolanlegg eller et kraftverk basert på fossilt brennstoff) eller et fabrikkanlegg. I én utførelsesform omfatter energiomformingsapparatet én eller flere ekspansjonsanordninger og én eller flere generatorer, én eller flere varmevekslere eller en kombinasjon av dette. I én utførelsesform kan den ene eller de flere generatorene forsyne elektrisitet til en strømleverandør og systemet omfatter videre strømleverandøren. I tillegg kan, i én utførelsesform, hver av den ene eller de flere varmevekslerne forsyne varme til en varmeleverandør og systemet omfatter videre varmeleverandøren, så som en direkte direktebruksleverandør eller en jordvarmepumpe. [0006] I én utførelsesform omfatter systemet videre én eller flere kjøleenheter i fluidforbindelse med den ene eller de flere produksjonsbrønnene og den ene eller de flere injeksjonsbrønnene. [0007] I én utførelsesform tilveiebringes en fremgangsmåte omfattende å aksessere ett eller flere undergrunnsreservoarer som har en naturlig temperatur, det ene eller de flere reservoarene beliggende under én eller flere takbergarter; tilføre et ikke vannbasert arbeidsfluid (f.eks. karbondioksid, så som superkritisk karbondioksid) inn i det ene eller de flere reservoarene; eksponere det ikke vannbaserte fluidet for den naturlige temperaturen for å produsere oppvarmet fluid; og utvinne termisk energi fra fluidet, uten bruk av storskala hydrooppsprekking. [0008] I forskjellige utførelsesformer inneholder det oppvarmede fluidet også fluid som naturlig forekommer i det ene eller de flere reservoarene. I én utførelsesform har hver av den ene eller de flere takbergartene en permeabilitet i området fra omtrent -16 m 2 til omtrent 0 m 2 og hvert av det ene eller de flere reservoarene har en porøsitet i området fra omtrent én (1) % til omtrent 0% og en permeabilitet i området fra omtrent -16 m 2 til omtrent -6 m 2, og hvert av det ene eller de flere reservoarene har en naturlig temperatur på mellom omtrent - C og omtrent 0 C. [0009] I én utførelsesform blir termisk energi anvendt for å produsere elektrisitet, for å varme opp et arbeidsfluid i én eller flere varmevekslere, for å forsyne kondensert fluid til det ene eller de flere reservoarene, for å forsyne nedkjølt fluid til det ene eller de flere reservoarene, for å forsyne akselkraft til én eller flere pumper eller kompressorer, eller en kombinasjon av dette. I forskjellige utførelsesformer blir elektrisiteten produsert enten

4 3 1 ved å forsyne det varme fluidet til én eller flere ekspansjonsanordninger eller ved å forsyne arbeidsfluidet oppvarmet i den ene eller de flere varmevekslerne til den ene eller de flere ekspansjonsanordningene, idet den ene eller de flere ekspansjonsanordningene produserer akselkraft til én eller flere generatorer, som igjen produserer elektrisiteten. [00] I én utførelsesform tilveiebringer arbeidsfluidet oppvarmet i den ene eller de flere varmevekslerne varme til direkte bruk, til grunnvannsvarmepumper, til en Rankinekraftsyklus eller en kombinasjon av dette. I forskjellige utførelsesformer omfatter fremgangsmåten videre å velge undergrunnsreservoaret; transportere en ikke vannbasert arbeidsfluidkilde til et område nær ved injeksjonsbrønnen; omdanne den ikke vannbaserte arbeidsfluidkilden til et ikke vannbasert arbeidsfluid; og forsyne varmeenergien til en kunde. [0011] Den geotermiske energien oppnådd ved anvendelse av de hittil ukjente systemene og fremgangsmåtene som beskrives her kan bli anvendt til en rekke forskjellige formål, herunder, men ikke begrenset til, elektrisitetsproduksjon og/eller direkte bruk (f.eks. akvakultur, drivhus, industri- og landbruksprosesser, feriesteder, rom- og fjernoppvarming (brønner til bygninger) og/eller jordvarmepumper. Videre kan undersystemer bli anvendt for å trekke ut energi ved avtagende temperaturer, slik at én enkelt geotermisk ressurs kan bli anvendt for flere formål. [0012] Muligheten til også å geologisk sekvestrere karbondioksid fra forskjellige kilder og anvende den for å generere energi og, eventuelt, lagre overskudd av karbondioksid, innebærer at de hittil ukjente systemene og fremgangsmåtene som beskrives her også kan tjene som et hjelpemiddel for å redusere global oppvarming. I tillegg kan de hittil ukjente utførelsene som beskrives her øke et karbonsekvestreringsbasert inntektspotensial fra salg av karbonkvoter i karbonfangst- og tilsvarende markeder. 2 3 KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE [0013] Figur 1 er et forenklet skjematisk diagram av et energigenereringssystem ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. [0014] Figur 2 er et forenklet skjematisk diagram av et alternativt energigenereringssystem ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. [001] Figur 3 er et forenklet skjematisk diagram av et annet alternativt energigenereringssystem ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. [0016] Figur 4 er et forenklet skjematisk diagram av nok et annet alternativt energigenereringssystem ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. [0017] Figur er et snitt gjennom Minnesotas riftsystem (MRS).

5 4 1 2 [0018] Figur 6 er et forstørret riss av en andel av figur tatt innenfor boksen 6-6 i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. [0019] Figur 7 er en illustrasjon av en geologisk struktur anvendt for en numerisk modell av et kraftproduksjonssystem ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. [00] Figur 8 er en geologisk modell som viser dimensjoner og konsentrasjon av oppløst stoff i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. [0021] Figur 9 er en illustrasjon av et eksempel på geometrisk oppbygning i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. [0022] Figur er en graf som viser temperatur som funksjon av avstand fra en injeksjonsbrønn til en produksjonsbrønn for et porøst medium i et geotermisk karbondioksid-(co 2 )-sky-(cpg - Carbon dioxide Plume Geothermal)-system og forskjellige sprekkavstander i et konstruert geotermisk system (EGS - Enhanced Geothermal System) i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. [0023] Figur 11 er en graf som viser varmeutvinningsrate som funksjon av tid for et porøst medium i et CPG-system og forskjellige sprekkavstander i et EGS-system i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. [0024] Figur 12 er en graf som viser varmeutvinningsrate som funksjon av tid for et CPG-system sammenliknet med et vannsystem i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. [002] Figur 13 er en graf som viser densitet som funksjon av avstand fra injeksjonsbrønn til produksjonsbrønn for et CPG-system sammenliknet med et vannsystem i samsvar med utførelsesformer av oppfinnelsen. [0026] Figur 14 er en graf som viser Rayleigh-tall som funksjon av avstand fra injeksjonsbrønn til produksjonsbrønn for et CPG-system sammenliknet med et vannsystem i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. [0027] Figur 1 er en graf som viser Prandtl-tall som funksjon av avstand fra injeksjonsbrønn til produksjonsbrønn for et CPG-system sammenliknet med et vannsystem i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. 3 DETALJERT BESKRIVELSE [0029] Den detaljerte beskrivelsen begynner med en definisjonsdel etterfulgt av en kort oversikt over tradisjonell geotermisk energiteknologi, en beskrivelse av utførelsesformene, en eksempeldel og en kort konklusjon. [00] I én utførelsesform tilveiebringes nye karbondioksidbaserte geotermisk energigenereringssystemer, dvs. CPG-(Carbon Plume Geothermal)-systemer og -

6 fremgangsmåter. Med de nye systemene og fremgangsmåtene som beskrives her kan geotermisk energi nå tilveiebringes ved lavere reservoartemperaturer og på andre steder enn varme, tørre bergformasjoner, uten å belaste området rundt med bruk av storskala hydrooppsprekking. Bruk av et karbondioksidbasert geotermisk system tilveiebringer videre et hjelpemiddel for å sekvestrere og lagre overskudd av karbondioksid, heller enn å slippe det ut i atmosfæren. 1 2 Tradisjonell geotermisk energiteknologi [0031] Geotermisk energi er varmeenergi lagret inne i Jorden (eller en hvilken som helst annen planet), som kan "utvinnes" til forskjellig bruk, inkludert for å produsere elektrisitet, til direkte bruk, eller til jordvarmepumper. Geotermiske energikilder er forholdsvis konstante siden varmeenergi fornyer seg i løpet av menneskelige tidsskalaer etter å ha blitt "utvunnet", og krever heller ingen lagre annet enn jordgrunnen. [0032] Potensielle anvendelser av tradisjonell geotermisk energi er i alminnelighet temperaturavhengige, med hierarkiske systemer som utnytter én enkelt geotermisk ressurs for flere formål. Dagens vannbaserte geotermiske systemer (dvs. tradisjonelle vannbaserte konstruerte geotermiske systemer (EGS) og tradisjonelle ikke-egs vannbaserte), som anvender vann som arbeidsfluid, krever veldig høye temperaturer. For eksempel krever elektrisitetsproduksjon ved vannbaserte geotermiske kraftverk typisk temperaturer som kan overstige C. Direkte bruk, så som akvakultur, drivhus, industri- og landbruksprosesser, feriesteder, rom- og fjernoppvarming (brønner til bygninger) fra slike systemer anvender mer moderate temperaturer fra omtrent 38 C til C når vann er det underjordiske geotermiske arbeidsfluidet. Jordvarmepumper for bolig- og næringsbygg fra vannbaserte geotermiske systemer, som kan anvende et sekundært varmevekslingsfluid (f.eks. isobuten) for å overføre geotermisk varmeenergi fra jordgrunnen til bruk, krever i alminelighet temperaturer mellom omtrent 4 C og 38 C. 3 Definisjoner [0033] Betegnelsene eller forstavelsene "underjordisk" eller "grunn" eller "undergrunn" henviser her til steder og/eller geologiske formasjoner under Jordens overflate. [0034] Betegnelsen "in situ" henviser her til en naturlig eller opprinnelig posisjon eller beliggenhet for et geologisk trekk, som kan være over bakken eller i undergrunnen, slik at det befinner seg på et sted hvor det opprinnelig ble dannet eller avsatt av naturen og har forblitt hovedsakelig uforstyrret over tid, slik at det er i hovedsakelig samme opprinnelige tilstand. Et geologisk trekk kan være en bergart, et mineral, et sediment, et

7 6 1 2 reservoar, en takbergart og liknende, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Et geologisk trekk anses videre å forbli "in situ" etter mindre, kunstige inngrep gjort for å danne og/eller posisjonere komponenter, for eksempel kanaler så som injeksjonsbrønner og/eller produksjonsbrønner, inne i, rundt eller i nærheten av trekket. Et trekk anses også å forbli "in situ" etter mindre menneske-utførte inngrep, så som å bevirke til at en styrbar eller begrenset mengde bergart, mineral, sediment eller jordsmonn løsgjøres som følge av det mindre, kunstige eller naturlige inngrepet. Til forskjell anses et trekk ikke å forbli "in situ" etter noen som helst type storskala, kunstige inngrep, herunder storskala hydrooppsprekking (for eksempel for å danne et kunstig reservoar), eller menneskeutførte inngrep, så som permanent deformasjon av et geologisk trekk, jordskjelv og/eller skjelvinger etter storskala hydrooppsprekking, som alle kan ha ytterligere uheldige innvirkninger på grunnvannsløp, habitater og menneske-skapte konstruksjoner. [003] Med "storskala hydrooppsprekking" menes her en kjent metode for å skape eller danne kunstige sprekker og/eller forkastninger i et trekk, så som en bergart eller delvis konsoliderte sedimenter, typisk under drift av et konstruert geotermisk system (EGS). Se for eksempel US-patentet 3,786,88 til Potter, som anvender vann for hydraulisk oppsprekking av bergart for å danne et termisk geologisk reservoar fra hvilket fluid blir transportert til overflaten. Storskala hydrooppsprekking er kjent å skape utilsiktede fluidstrømningsløp som kan resultere i fluidtap eller "kortslutninger", som i sin tur reduserer geotermisk oppvarmingseffektivitet for arbeidsfluidet. Storskala hydrooppsprekking kan også forårsake (mikro)seismisitet og skader på naturlige og/eller kunstige strukturer. [0036] Med en "bergart" menes her et forholdsvis hardt, naturlig dannet mineral, en samling av mineraler, eller forsteinet materiale. En samling av bergarter omtales gjerne som en "bergformasjon". Forskjellige typer bergarter har blitt identifisert på Jorden, og inkluderer, for eksempel, vulkanske, metamorfe, sedimentære og liknende. En bergart kan eroderes eller bli gjenstand for massebevegelse og bli til sediment og/eller jordsmonn nær ved eller i en avstand på mange kilometer fra sin opprinnelige beliggenhet. [0037] Med et "sediment" menes her et kornet materiale erodert av naturkrefter, men enda ikke til en slik grad at det har blitt "jordsmonn". Sediment kan finnes på eller inne i jordskorpen. En samling av sedimenter omtales gjerne som en "sedimentær formasjon". Et sediment er vanligvis ukonsolidert, selv om "delvis konsoliderte sedimenter" ofte bare omtales som "sedimenter" og derfor anses som inkludert innenfor definisjonen av sediment.

8 7 1 2 [0038] Med "jordsmonn" menes her et kornet materiale omfattende et biologisk aktivt, porøst medium. Jordsmonn finnes på, eller som del av, jordskorpens øverste lag og utvikler seg gjennom forvitring av faste materialer, så som konsoliderte bergarter, sedimenter, isbremorener, vulkansk aske og organisk materiale. Selv om den ofte anvendes synonymt med betegnelsen "jord", er jord teknisk sett ikke biologisk aktivt. [0039] Med et "fluid" menes her en væske, gass eller en kombinasjon av dette, eller et fluid som eksisterer over det kritiske punktet, dvs. et superkritisk fluid. Et fluid er i stand til å strømme, utvide seg og/eller tilpasse seg en form til sine fysiske omgivelser. Et fluid kan omfatte et naturlig forekommende fluid, et arbeidsfluid eller kombinasjoner av dette. Eksempler på fluid inkluderer, for eksempel, luft, vann, saltløsning (dvs. saltvann), hydrokarbon, CO 2, magma, edelgasser eller enhver kombinasjon av dette. [0040] Med et "naturlig forekommende fluid" menes her et fluid som naturlig befinner seg i en bergformasjon eller sedimentær formasjon. Et naturlig forekommende fluid inkluderer, men er ikke begrenset til, vann, saltholdig vann, olje, naturgass, hydrokarboner (f.eks. metan, naturgass, olje) og kombinasjoner av dette. Karbondioksid kan også forefinnes naturlig i en bergformasjon eller sedimentær formasjon og er således et naturlig forekommende fluid i dette tilfellet. [0041] Med et "arbeidsfluid" menes her et fluid som ikke forkommer naturlig i en bergformasjon eller sedimentær formasjon og som kan gjennomgå en faseendring fra gass til væske (energikilde) eller væske til gass (kuldemedium). Et "arbeidsfluid" i en maskin eller i et lukket sløyfesystem er den trykksatte gassen eller væsken som driver maskinen. Et arbeidsfluid inkluderer, men er ikke begrenset til, ammoniakk, svoveldioksid, karbondioksid og ikke-halogenerte hydrokarboner så som metan. Vann blir anvendt som et arbeidsfluid i tradisjonelle (dvs. vannbaserte) varmekraftsystemer. Et arbeidsfluid inkluderer et fluid i en superkritisk tilstand, som termen forstås av fagmannen. Forskjellige arbeidsfluider kan ha forskjellige termodynamiske og fluiddynamiske egenskaper, som resulterer i forskjellige kraftomformingseffektiviteter. [0042] Med "porerom" menes her et hvilket som helst rom som ikke er fylt med fast materiale (bergart eller mineral). Porerom kan være rommet som dannes mellom korn og/eller rommet som dannes av sprekker, forkastninger, revner, kanaler, huler eller en hvilken som helst annen type ikke fastformig rom. Porerom kan være koblet eller ukoblet og det kan, men trenger ikke, utvikle seg over tid som følge av endringer i fastformig romvolum og/eller -størrelse (som kan komme fra reaksjoner, deformasjoner etc.). Et porerom er fylt med fluid, som termen forstås av fagmannen.

9 8 1 2 [0043] Med en "CO 2 -sky" menes her en storskala (fra meter til flere kilometer til flere titalls kilometer i diameter) CO 2 -forekomst inne i underjordiske porerom (som definert over), hvor en betydelig prosentandel av fluidet i porerommet er CO 2. [0044] Med et "reservoar" eller "lager-bergformasjon" eller "sedimentær lagerformasjon" menes her en bergformasjon og/eller sedimentær formasjon i stand til å lagre en mengde fluid hovedsakelig "permanent", som den termen forstås innen de geologiske fagene. [004] Med "geotermisk varmestrøm" menes her en hvilken som helst form for varmeoverføring i undergrunnen og består av ledende og/eller advektiv (noen ganger omtalt som konvektiv) og/eller strålingsbasert varmeoverføring, selv om strålingsbasert varmeoverføring typisk er ubetydelig i undergrunnen. En "lav" varmestrøm anses i amlinnelighet å være mindre enn omtrent 0 milliwatt per kvadratmeter. En "moderat" varmestrøm anses i alminnelighet å være minst fra omtrent 0 til omtrent 80 milliwatt per kvadratmeter. En "høy" varmestrøm anses i alminnelighet å være høyere enn 80 milliwatt per kvadratmeter. [0046] Med en "injeksjonsbrønn" menes her en brønn eller et borehull som eventuelt kan være fôret (dvs. kledd) og som kan inneholde ett eller flere rør gjennom hvilke en fluidstrøm (typisk i en nedadgående retning) for å slippe ut dette fluidet i undergrunnen ved et gitt dyp. En injeksjonsbrønn kan eksistere i et samme borehull som en produksjonsbrønn. [0047] Med en "produksjonsbrønn" menes her en brønn eller et borehull som eventuelt kan være fôret (dvs. kledd) og som kan inneholde ett eller flere rør gjennom hvilke et fluid kan føres (typisk i en oppadgående retning) for å transportere fluider opp fra undergrunnen til (nær) jordens overflate. En produksjonsbrønn kan eksistere i et samme borehull som en injeksjonsbrønn. [0048] Med et "konstruert geotermisk system" (EGS - Enhanced Geothermal System) menes her et system i hvilket et menneskeskapt (dvs. kunstig) reservoar er dannet, vanligvis gjennom hydrooppsprekking av undergrunnen, dvs. dannelse av sprekker for å skape rom som kan inneholde betydelige mengder fluid. Slike kunstige reservoarer er typisk mye mindre enn naturlige reservoarer. [0049] Med et "tradisjonelt vannbasert geotermisk system" menes her et geotermisk system som anvender vann som (underjordisk) arbeidsfluid. Dette kan være i naturlige reservoarsystemer eller i hydrooppsprukkede systemer (dvs. EGS-systemer). [000] Med "tradisjonell CO 2 -basert EGS" menes et tradisjonelt EGS-system som anvender karbondioksid som arbeidsfluid. 3

10 9 1 2 Beskrivelse av utførelsesformer [001] I én utførelsesform genererer et system 0 energi fra en kilde, så som en karbondioksid-(co 2 )-kilde 1 ved anvendelse av en CO 2 -sekvestreringskomponent 112 og en geotermisk energiproduksjonskomponent 114, som vist i figur 1. I én utførelsesform er energien som genereres termisk energi (dvs. varme), selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. I én utførelsesform blir energien som produseres brukt til å generere elektrisitet, som vist i figur 1. I en alternativ utførelsesform blir energien trukket ut som varme, som vist i figur 2. I atter andre utførelsesformer blir energien anvendt for å tilveiebringe elektrisitet og varme, som vist i figur 3, eller for å tilveiebringe varme for å drive en separat kraftsyklus, så som en organisk Rankinesyklus, som vist i figur 4. Andre variasjoner og utførelsesformer er mulig, som vil bli beskrevet her. [002] Kilden (f.eks. CO 2 -kilden 1) kan være et hvilket som helst passende fluid (inkludert et fluid inneholdende faste stoffer, i oppløst eller uoppløst form, i stand til å absorbere termisk energi fra sine omgivelser, og videre frigjøre termisk energi som beskrives her. I de fleste utførelsesformer kan kilden være en avfallsstrøm fra et kraftverk, så som et fossilfyrt kraftverk (f.eks. kullkraftverk, naturgassanlegg og liknende), eller en hvilken som helst type installasjon i stand til å produsere brensel, så som biobrensel (f.eks. et etanolanlegg) eller en hvilken som helst type fabrikkanlegg, så som en sementprodusent, stålprodusent og liknende. I én utførelsesform er fluidet videre i stand til å transporteres gjennom hvilke som helst passende innretninger (f.eks. rør, forskjellige transportmidler, så som lastebil, skip eller jernbane) over en ønsket avstand. Selv om kilden, så som CO 2 -kilden 1, i de fleste tilfeller kan bli anvendt "som den er", kan i noen tilfeller videre bearbeiding bli utført før CO 2 -kilden 1 tilføres til en kompressor 132 for å produsere et arbeidsfluid, så som kald CO 2 138, som vist i figur 1. For eksempel kan noen avfallsstrømmer kreve avvanning og/eller tørking. I én utførelsesform blir CO 2 -kilden 1 lagret på stedet eller et annet sted i en tidsperiode. I én utførelsesform er det kalde CO 2 'et 138 superkritisk CO 2. [003] I én utførelsesform er systemet 0 utplassert på et sted (dvs. i en posisjon) tilpasset for å gi tilgang til en målformasjon, der målformasjonen omfatter en takbergart 118 beliggende over et reservoar 1 som vist i figur 1. I én utførelsesform har reservoaret 1 en naturlig temperatur som er høyere enn en temperatur i arbeidsfluidet. I utførelsesformen vist i figur 1 påvirkes den naturlige temperaturen i reservoaret 1 av geotermisk varme 124 som strømmer opp nedenfra.

11 1 2 [004] Et øvre lag 116 kan befinne seg over takbergarten 118 og reservoaret 1 som vist i figur 1. Det øvre laget 116 kan omfatte et hvilket som helst antall lag og typer av naturlige avsetninger og/eller formasjoner. For eksempel kan det øvre laget 116 inneholde ett eller flere trekk så som et reservoar (f.eks. reservoar 1) eller en takbergart (f.eks. takbergart 118) som har trekkene beskrevet her. I én utførelsesform inneholder det øvre laget 116 i tillegg eller alternativt ytterligere områder egnet for injeksjon av arbeidsfluidet, så som kaldt CO vist i figur 1. I én utførelsesform kan det øvre laget 116 i tillegg eller alternativt videre omfatte hvilke som helst typer bergarter, inkludert bergarter eller sedimenter i lag, bergformasjoner eller sedimentære formasjoner og liknende, eller hvilke som helst kombinasjoner av dette. I én utførelsesform kan det øvre laget 116 i tillegg eller alternativt omfatte et øvre lag eller lag av sediment og/eller jordsmonn av varierende dybde. Permeabiliteten og/eller porøsiteten til det øvre laget 116 kan variere sterkt, så lenge boringen kan utføres for å sette inn injeksjonsbrønnen 136 og produksjonsbrønn 160 som beskrevet nedenfor, uten bruk av storskala hydrooppsprekking. [00] I én utførelsesform kan det øvre laget 116 inkludere en rekke forskjellige geologiske trekk, herunder, men ikke begrenset til, jordsmonn, sand, jord, sediment og liknende, eller kombinasjoner av dette. Det øvre laget 116 kan videre ha et bredt spekter av dybder (dvs. "tykkelser") tilstrekkelig til å sikre at arbeidsfluid som tilføres inn i reservoaret 1 forblir i den ønskede tilstanden, så som en superkritisk tilstand. I én utførelsesform er dybden til det øvre laget 116 minst 0 meter (m) eller mer, opptil én (1) kilometer (km), videre inkludert mer enn én (1) km, så som opptil tre (3) km, fire (4) km, fem () km, eller mer, så som opptil km eller over 1 km, inkludert ethvert variasjonsområde mellom disse, så som én (1) til fem () km, under jordens overflate (dvs. nedenfor eller innenfor en gitt topografi i et område, som kan, men ikke trenger være eksponert for atmosfæren). I de fleste utførelsesformer forventes det imidlertid at målformasjonene befinner seg mellom omtrent 800 m og omtrent fire (4) km under jordoverflaten. [006] Faktorer som kan betraktes ved valg av reservoardyp kan også variere i henhold til lokal geologi (f.eks. spesifikk bergartstype, geotermiske varmestrømningsrater, undergrunnstemperaturer), tilgang til arbeidsfluid (f.eks. karbondioksid fra kraftverk som brenner fossilt brennstoff, etanolanlegg), bore- og driftskostnader og sosialpolitiske forhold (f.eks. hvor forbrukerne befinner seg, konstruksjoner, elektrisitetsnettbeliggenheter og liknende).

12 [007] Målformasjonen, omfattende takbergarten 118 og reservoaret 1, kan dannes av en rekke forskjellige bergartstyper, herunder, men ikke begrenset til, vulkansk bergart, metamorf bergart, kalkstein, sedimentær bergart, krystallinsk bergart og kombinasjoner av dette. I én utførelsesform er målformasjonen et sedimentasjonsbasseng med en tilnærmet skålform eller konveks form som vist i figur 4. I andre utførelsesformer har målformasjonen en annen form, så som den tilnærmede kuppelformen eller konkave formen som vist i figurene 1-3, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til fasongene vist i figurene 1-4. I én utførelsesform er målformasjonen et saltvannsakvifer eller en saltvannsfylt bergformasjon (f.eks. reservoaret 1) inneholdende et naturlig forekommende fluid som begrenses eller hindres i å vandre oppover som følge av tilstedeværelsen av takbergarten 118. Det vil videre forstås at en målformasjon kan inneholde en forkastning som kan forskyve målformasjonen eller en andel av målformasjonen, og med det danne en geologisk felle, som termen forstås av fagmannen. I en annen utførelsesform er målformasjonen et reservoar inneholdende naturgass og/eller olje og/eller ferskvann. [008] I én utførelsesform blir CO 2, så som kaldt CO som vist i figur 1, anvendt som arbeidsfluid i kombinasjon med et reservoar 1 beliggende i hvert fall omtrent 0,1 km til omtrent 4 km dypt. En slik kombinasjon kan minimere lekkasje oppover av arbeidsfluidet, siden ytterligere takbergarter 118 kan forefinnes mellom reservoaret 1 og jordens overflate. I tillegg kan høyere naturlige reservoartemperaturer (dvs. over omtrent 70 C) og høyere trykk (dvs. over omtrent 8 MPa) møtes ved slike dyp. Større dyp kan også øke sannsynligheten for tilstedeværelse av oppløste salter og andre mineraler i det naturlig forekommende fluidet, som kan redusere sannsynligheten for at slikt naturlig forekommende fluid ellers ville være anvendelig for drikke- og vanningsformål. [009] Takbergarten 118 vist i figur 1 er et geologisk trekk med veldig lav permeabilitet, dvs. under omtrent -16 m 2. En slik lav permeabilitet lar takbergarten 118 i det vesentlige fungere som et stengsel for fluid inneholdt i reservoaret 1 under. Permeabilitet kan også avhenge, delvis, av dybden (dvs. tykkelsen) til takbergarten 118, samt dybden til det øvre laget 116 over. Porøsiteten til takbergarten 118 kan variere sterkt. Som er kjent for fagmannen, selv om en bergart er sterkt porøs, dersom hulrom i bergarten ikke er koblet, kan ikke fluider inne i de lukkede, isolerte porene bevege seg. Så lenge takbergarten 118 fremviser en permeabilitet som er lav nok til at den er i stand til å hindre eller begrense fluidlekkasje fra fluid i reservoaret 1, er derfor ikke porøsiteten til takbergarten 118 begrenset.

13 [0060] Tykkelsen til takbergarten 118 kan variere, men er i alminnelighet betydelig mindre enn tykkelsen til det øvre laget 116. I én utførelsesform har det øvre laget 116 en tykkelse i størrelsesorden, eller til 0, opptil 00 ganger tykkelsen til takbergarten 118, videre inkludert ethvert variasjonsområde derimellom, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset i så måte. I én utførelsesform kan tykkelsen til takbergarten 118 variere fra omtrent én (1) cm opp til omtrent 00m eller mer, for eksempel mellom omtrent fem () cm og 00m, så som mellom omtrent én (1) m og omtrent 0m. I én utførelsesform representerer takbergarten 118 flere enn én takbergart 118, slik at flere takbergarter forefinnes som helt eller delvis dekker hverandre og sammen kan fungere som en takbergart 118 for å hindre eller redusere oppoverlekkasje av arbeidsfluidet fra reservoaret 1. [0061] Reservoaret 1 kan være ett eller flere naturlige underjordiske bergreservoarer i stand til å inneholde fluider. I én utførelsesform er reservoaret 1 et tidligere dannet kunstig reservoar eller en andel av et tidligere dannet kunstig reservoar, som for eksempel skiferformasjoner som er igjen etter skiferoppsprekking for hydrokarbonfjerning. I én utførelsesform er reservoaret 1 også i stand til å lagre karbondioksid på en hovedsakelig "permanent" basis, som denne termen forstås av fagmannen. I de fleste utførelsesformer er reservoaret 1 tilstrekkelig porøst og permeabelt til å være i stand til å sekvestrere fluider, så som karbondioksid, og til å motta og holde på geotermisk varme 124. I motsetning til tradisjonelle konstruerte geotermiske systemer, er det ikke et krav at reservoaret 1 er et varmt, tørt bergreservoar, som denne termen forstås av fagmannen, selv om, som angitt her, et slikt reservoar eventuelt kan bli anvendt. [0062] I én utførelsesform er reservoaret 1 tilstrekkelig permeabelt til å tillate flerrettede veier for spredning eller strømning av fluid med forholdsvise høye hastigheter, inkludert sideveis spredning eller strømning. Tilstedeværelsen av takbergarten 118 over reservoaret 1 forbedrer ytterligere spredningsevnen til reservoaret 1. I én utførelsesform varierer porøsiteten til reservoaret 1 fra mellom omtrent fire (4) % til omtrent 0% eller mer, for eksempel opp til omtrent 60%. [0063] Reservoaret 1 er også tilstrekkelig permeabelt til å la fluider strømme forholdsvis enkelt, dvs. med en hastighet fra omtrent 0,1 til omtrent 0 liter/minutt (L/min). I én utførelsesform har reservoaret 1 en permeabilitet fra omtrent -16 m 2 til omtrent -9 m 2, eller høyere, for eksempel opptil omtrent -6 m 2.

14 [0064] I et eksempel på utførelse har reservoaret 1 en porøsitet på minst omtrent 4% og en permeabilitet på minst omtrent -1 m 2, og takbergarten 118 har en maksimal permeabilitet på omtrent -16 m 2. (Se også eksempel 1). [006] Reservoaret 1 kan ha en hvilken som helst passende naturlig temperatur. I én utførelsesform er den naturlige temperaturen i reservoaret 1 minst omtrent 90 C, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. I én utførelsesform er det naturlige temperaturer på under 90 C, så som ned til 80 C eller 70 C, videre inkludert ned til C, inkludert et hvilket som helst variasjonsområde derimellom. Naturlige temperaturer på over 90 C er også mulig, idet maksimaltemperaturen kun begrenses av mengden geotermisk varme 124 som forsynes og reservoarets 1 evne til å fange og holde på den geotermiske varmen 124. Det er mulig at temperaturer høyere enn omtrent 0 C kan foreligge i reservoaret 1. [0066] I én utførelsesform oppnås en spesifikk ønsket naturlig temperatur ved å variere dypet til injeksjonsbrønnen 136 eller produksjonsbrønnen (dvs. utvinningsbrønnen) 160. I én utførelsesform oppnås høyere naturlige temperaturer ved å øke dypet til injeksjonsbrønnen 136, sammen med eller uten økning av dypet til produksjonsbrønnen 160. Til forskjell fra tradisjonelle geotermiske energisystemer som anvender vann som arbeidsfluid, er imidlertid de naturlige temperaturene som anvendes for å generere energi i de nye, ikke vannbaserte geotermiske systemene som beskrives her, i mengder tilstrekkelig til å generere elektrisitet, for eksempel, mye lavere. [0067] Dypet til reservoaret 1 kan variere som angitt over. I tillegg kan den totale størrelsen til reservoaret 1 også variere. [0068] Den geotermiske varmen 124 kan strømme med en hvilken som helst passende rate, inkludert med en høy rate som sees i "områder med høy geotermisk varmestrøm ", som begrepet forstås av fagmannen. Tradisjonelle vannbaserte systemer er kjent å kreve høy geotermisk varmestrøm i de fleste tilfeller. Som følge av dette, sammenliknet med tradisjonelle systemer som anvender vann som arbeidsfluid, kan de nye systemene som beskrives her operere på et bredere utvalg av steder, herunder områder med lav og moderat geotermisk varmestrøm. Dessuten, til forskjell fra tradisjonelle vannbaserte systemer som kan velge å operere i områder som inneholder lite naturlig vann (f.eks. sydvest i Amerika), og således kreve import av vann, baserer de nye systemene som beskrives her seg ikke på vann som arbeidsfluid, og importerer derfor ikke vann til bruk som arbeidsfluid. Det må forstås at områder med middels eller lave geotermisk varmestrømningsrater også kan bli anvendt.

15 [0069] I tillegg har vann i et tradisjonelt EGS-system en tendens til å reagere i stor utstrekning med bergarter og forårsake mineralutfelling og/eller soppløsningsreaksjoner i veggbergarter. Til forskjell forventes hovedsakelig ren CO 2 (for eksempel CO 2 i midten av CO 2 -skyen 122) å forårsake veldig begrensede eller ingen reaksjoner mellom bergart/mineral og fluid. Noen begrensede reaksjoner kan forekomme i (den smale) skilleflaten mellom H 2 O og CO 2. Omfattende vekselvirkninger mellom fluid og mineraler/bergarter kan ofte ha uheldige virkninger som følge av endrede fluidstrømningsløp, siden strømningsbegrensninger kan dannes som følge av utfelling av mineraler/bergarter/sedimenter med "kortslutning" som følge av oppløsning av mineraler/bergarter/sedimenter. Imidlertid kan begrensede reaksjoner kan ha gunstige innvirkninger i form av bedre permeabilitet og/eller porøsitet. [0070] Som angitt over omfatter systemet 0 i figur 1 en CO 2 - sekvestreringskomponent 112 og en geotermisk energiproduksjonskomponent 114. CO 2 - sekvestrering oppnås ved å forsyne CO 2 -kilden 1 til en eventuelt innlemmet kompressor 132 for å produsere komprimert CO (dvs. CO 2 med en temperatur fra omtrent null (0) til omtrent 0 C og et trykk fra omtrent tre (3) til omtrent syv (7) MPa). Det komprimerte CO 2 'et 111 kan eventuelt bli ført gjennom en første kjøleenhet 134 for å produsere et arbeidsfluid, så som kaldt CO (dvs. mettet flytende CO 2 med en temperatur lavere enn omtrent C og et trykk fra omtrent tre (3) til omtrent syv (7) MPa), før det kommer inn i injeksjonsbrønnen 136, som vist i figur 1, hvor det strømmer i en hovedsakelig nedadgående retning under jordoverflaten. Når det slippes ut ved en injeksjonsbrønnreservoar-åpning 170 gjennomtrenger det kalde CO 2 'et 138 reservoaret 1 og danner en CO 2 -sky. Når det eksponeres for temperaturene i reservoaret 1 (som er høyere enn temperaturen til det kalde CO 2 'et 138), absorberer det kalde CO 2 'et 138 varme fra reservoaret 1 og forårsaker således en oppovervandrende CO 2 -sky 122, som, i én utførelsesform, kan bli advektert sideveis som følge av strømninger av grunnvann inne i reservoaret 1, som vist i figur 1. I én utførelsesform finner sideveis vandring sted i tillegg eller alternativt som følge av at CO 2 -skyen sprer seg, etter hvert som ytterligere CO 2 forlater injeksjonsbrønnen 170. [0071] CO 2 -skyen 122, som også kan inneholde en mengde naturlig forekommende fluid (delvis oppløst i CO 2 -skyen eller innlemmet som enkeltbobler eller fluidlommer), migrerer, blir transportert (for eksempel i et lukket sløyfesystem som beskrevet her) og/eller strømmer og/eller sprer seg mot produksjonsbrønnen 160, og kommer inn en produksjonsbrønnreservoar-åpning 172 som varm CO (dvs. fluidformig CO 2 med en temperatur høyere enn omtrent C). CO 2 -skyen 122 kan bevege med en hvilken som

16 helst passende hastighet på en hovedsakelig horisontal måte gjennom reservoaret 1. I én utførelsesform beveger CO 2 -skyen 122 seg med en hastighet fra omtrent 0,1 til omtrent én (1) m/dag, for eksempel omtrent 0,4 til omtrent 0,6 m/dag, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. Når CO 2 -skyen 122 kommer til produksjonsbrønnreservoar-åpningen 172 som varm CO 2 140, kan den bli transportert og/eller ved hjelp av oppdrift bevege i en hovedsakelig oppadgående retning mot jordoverflaten. I utførelsesformen vist i figur 1 kommer det varme CO 2 'et 140 inn i en ekspansjonsanordning 142 og produserer akselkraft 144 som kan bli forsynt til en generator 146 for å produsere elektrisitet 148 og til kompressoren 132. [0072] Varm CO 2 (dvs. gassformig CO 2 med en temperatur mellom omtrent null 0 og omtrent C og et trykk mellom omtrent tre (3) og omtrent syv (7) MPa) blir også trukket ut fra ekspansjonsanordningen 142 for bruk i systemet 0, for å forsyne en del av den nødvendige lasten som anvendes under drift, og således tilveiebringe en "kraftsyklus". Følgelig blir det varme CO 2 'et forsynt til den andre kjøleenheten 12, hvor avgass 14 (oppvarmet luft eller vann eller vanndamp) slippes ut, mens nedkjølt CO 2 17 kan bli forsynt til den første kjøleenheten 134 for å gjenta kraftsyklusen, eventuelt etter å passert gjennom en pumpe 16. [0073] En rekke forskjellige arbeidsfluider kan bli anvendt i de nye systemene og fremgangsmåtene som beskrives her. Arbeidsfluidet som anvendes i karbondioksidsekvestreringskomponenten 112 i systemet 0 vist i figur 1, er kaldt CO fra en CO 2 -kilde 1. Et slikt arbeidsfluid kan videre inneholde innblandede fremmedstoffer. Til forskjell kan arbeidsfluidet anvendelig i den hovedsakelig jordoverflate-baserte geotermiske energiproduksjonskomponenten 114 i systemet 0 være et hvilket som helst passende sekundært arbeidsfluid, som vil forstås av fagmannen. (Se figurene 2-4). I én utførelsesform kan arbeidsfluidet for enten CO 2 -sekvestreringskomponenten 112 eller geotermisk energiproduksjonskomponenten 114 være et ikke vannbasert fluid, dvs. et hvilket som helst fluid som er termodynamisk mer gunstig enn vann (dvs. har et høyere kondenseringstrykk og høyere dampdensitet ved omgivelsestemperatur). I én utførelsesform blir ett eller flere superkritiske fluider brukt som arbeidsfluid for én eller begge av komponentene 112 og 114. [0074] I en konkret utførelsesform blir superkritisk karbondioksid anvendt som arbeidsfluid i CO 2 -sekvestreringskomponenten 112 og/eller den geotermiske energiproduksjonskomponenten 114. Superkritisk karbondioksid har høyere densitet enn andre arbeidsfluider, så som gassformig karbondioksid, slik at en større mengde kan lagres i et mindre volum, slik at systemeffektiviteten øker. I tillegg, og spesielt for CO 2 -

17 sekvestreringskomponenten 112, har superkritisk karbondioksid gunstige kjemiske egenskaper og vekselvirkningsegenskaper med vann (så som saltvann), som er kjent for fagmannen. Superkritisk karbondioksid kan også bli anvendt under kaldere forhold, sammenliknet med vannbaserte geotermiske systemer, siden det har et lavere frysepunkt på omtrent - C (sammenliknet med omtrent 0 C for vann) avhengig av trykket. Et karbondioksidbasert system kan således bli anvendt i temperaturer som er mye lavere enn 0 C, for eksmepel ned til - C eller - C eller - C eller lavere, ned til omtrent - C, inkludert ethvert variasjonsområde derimellom. En større temperaturdifferanse mellom varmesluket (atmosfæren eller omgivelsesluft) og varmekilden (reservoaret 1) øker også systemets totale effektivitet. Bruken av karbondioksid, i én utførelsesform, som arbeidsfluid i CO 2 -sekvestreringskomponenten 112 muliggjør sekvestrering av karbondioksid. [007] I én utførelsesform blir arbeidsfluidet i CO 2 -sekvestreringskomponenten 112 (f.eks. kald CO 2 138) sluppet direkte inn i reservoaret 1 hvor det blir til en CO 2 -sky 122, som tillates strømme gjennom naturlige porer, sprekker og kanaler som finnes i reservoaret 1 i området mellom injeksjonsbrønnreservoar-åpningen 170, hvor ded til slutt blir til varm CO 2 140, før den går inn i en produksjonsbrønnreservoar-åpning 172 i produksjonsbrønnen 160, som vist i figur 1. Et slikt strømningsmønster omtales her som en "åpen" strømningskrets. I denne utførelsesformen kan arbeidsfluidet fortrenge og/eller blande seg med eventuelt naturlig forekommende fluid som finnes på stedet. I denne utførelsesformen lettes varmeveksling mellom reservoaret 1 og arbeidsfluidet (f.eks. kaldt CO 2 138) og utvinningen av varmeenergi økes, sammenliknet med et "lukket" system der arbeidsfluidet bare vandrer gjennom rør utplassert i reservoaret 1 mellom injeksjonsbrønnreservoar-åpningen 170 og produksjonsbrønnreservoar-åpningen 172. I tillegg blir eventuelt fluidtap som finner sted i en åpen krets bare sekvestrert i reservoaret 1. I én utførelsesform anvendes en delvis åpen krets. I én utførelsesform anvendes en lukket krets. Injeksjonsbrønnreservoar-åpningen 170 og produksjonsbrønnreservoar-åpningen 172, produksjonsbrønnen 160 er, i én utførelsesform, beliggende tilstrekkelig langt fra hverandre til å muliggjøre tilstrekkelig oppvarming av det kalde CO 2 'et'en 138 til den ønskede temperaturen. [0076] Kompressoren 132 kan omfatte hvilke som helst én eller flere passende kompressorer kjent for fagmannen. I én utførelsesform kan en hvilken som helst passende type pumpe erstatte kompressoren 132. I én utførelsesform anvendes ingen kompressor 132, for eksempel når CO 2 -kilden 1 blir forsynt ved et tilstrekkelig høyt trykk (dvs. høyere enn omtrent seks (6) MPa). I én utførelsesform anvendes ingen

18 kompressor 132 (eller pumpe), og den første kjøleenheten 134 er en fortetter som forsyner en mettet væske ved omgivelsestemperatur og samsvarende metningstrykk (f.eks. CO 2 ) for injeksjon inn i injeksjonsbrønnen 136, og maksimerer således densiteten til arbeidsfluidet samt termosifongeffekten inne i injeksjonsbrønnen 136. [0077] I én utførelsesform, når omgivelsestemperaturen stiger, og således det samsvarende metningstrykket også stiger i fortetteren eller den andre kjøleenheten 12, vil reduksjonen i væskedensiteten som forsynes til injeksjonsbrønnen redusere den hydrostatiske trykkhøyden i injeksjonsbrønnen. I én utførelsesform, som vil bli beskrevet eksempeldelen, kompenserer overraskende det høyere kondenseringstrykket for effekten av denne reduserte densiteten ved et nivå tilstrekkelig å opprettholde trykket i det dype berghulrommet (dvs. reservoaret 1) uansett endringer i overflatebetingelser uten bruk av en kompressor 132 (eller pumpe). En slik utførelse muliggjør reduserte oppstarts- og driftskostnader. [0078] Bruk av den første kjøleenheten 134 sikrer at alt karbondioksidet som injiseres inn i injeksjonsbrønnen 136 vil være flytende ved samme trykk og temperatur, uavhengig av om det kommer fra CO 2 -kilden 1 eller som nedkjølt CO 2 17 fra kraftsyklusen. Hvilke som helst én eller flere passende typer kjøleenhet kan bli anvendt som den første kjøleenheten 134. Den første kjøleenheten 134 minimerer videre pumpeeffekten nødvendig for å øke trykk i injeksjonsbrønnen 136, siden mindre effekt er nødvendig for å pumpe en væske til et høyere trykk enn en gass. Bruk av den første kjøleenheten 134 bidrar også til å maksimere eventuell naturlig termosifongeffekt som gjør seg gjeldende (dvs. passiv varmeveksling basert på naturlig konveksjon som sirkulerer væske), ved å forsyne injeksjonsbrønnen 136 med kaldt CO til enhver tid, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. I én utførelsesform er det ingen første kjøleenhet 134. I én utførelsesform er den første kjøleenheten 134 en fortetter som kjøles av et hvilket som helst passende kjølemiddel, for eksempel med en vannbasert frostvæskeløsning (f.eks. glykol), idet kjølemiddelet i sin tur kjøles av omgivelsesluft i fortetteren. [0079] Injeksjonsbrønnen 136 kan være en hvilken som helst passende type kanal som lar arbeidsfluidet bevege seg hovedsakelig nedover. I én utførelsesform omfatter injeksjonsbrønnen 136 flere enn én injeksjonsbrønn. Avhengig av et gitt steds varmeutvinningshistorie og av de geologiske forholdene i området (f.eks. geologiske lag ved dypet, geotermiske temperaturer og varmestrømningsrater), så vel som de sosialpolitiske forholdene (for eksempel brukere og/eller elektrisitetsnettet, tilgjengelighet av og avstand til CO 2 -kilden etc.), kan flere injeksjonsbrønner plasseres i mønstre og injisere arbeidsfluidet (CO 2 ) ved forskjellige dyp og rater for å maksimere

19 energiutmatingen fra kraftverket, maksimere CO 2 -sekvestrering, minimere uttømming av varme i undergrunnen eller en kombinasjon av dette. [0080] I én utførelsesform omfatter injeksjonsbrønnen 136 og produksjonsbrønnen 160 én enkelt kanal eller aksel med to eller flere rør som strekker seg fra denne. I denne utførelsesformen ligger "injeksjonsrørene" dypere enn "produksjonrørene". [0081] Likeledes kan produksjonsbrønnen 160 være en hvilken som helst passende type kanal som lar arbeidsfluidet bevege seg hovedsakelig oppover. I én utførelsesform omfatter produksjonsbrønnen 160 flere enn én produksjonsbrønn. Som med injeksjonsbrønnen 136, kan mønstre, dyp og CO 2 -utvinningshastigheter for produksjonsbrønnen 160 være optimalisert. [0082] I én utførelsesform omfatter injeksjonsbrønnen 136 flere enn én injeksjonsbrønn fordelt på forskjellige steder og én eller flere produksjonsbrønner 160 er mer sentralt plassert. I denne utførelsesformen kan væske ved omgivelsestemperatur som kommer ut fra den første kjøleenheten 134 bli forsynt til stedene til de forskjellige injeksjonsbrønnene 136 gjennom små rør skråstilt i tyngdefeltet (f.eks. høy densitet, lav volumstrømningsmengde) med lite eller ingen varmeisolasjon nødvendig. Den varme dampen, så som det varme CO 2 'et 140 i produksjonsbrønnen 160, forsynes mer direkte til geotermisk energiproduksjonskomponenten 114, hvor rørstørrelsene kan måtte være større for å tillate den høyere volumstrømningsmengden og varmeisolasjonen som er nødvendig. [0083] Beliggenheten av injeksjonsbrønnen 136 i forhold til produksjonsbrønnen 136 kan bli bestemt på en hvilken som helst passende måte, inkludert ved å betrakte geologiske data, for eksempel fra U.S. Geological Survey, vedrørende den aktuelle målformasjonen, og utføre datamodellering, for eksempel som beskrevet i eksempeldelen, for å kunne predikere og optimalisere forhold inne i reservoaret 1, slik at, for eksempel, produksjonsbrønnreservoar-åpningen 172 til produksjonsbrønnen 160 befinner seg i et punkt hvor CO 2 -skyen 122 har tilstrekkelig høy temperatur til å bli til varm CO I én utførelsesform har injeksjonsbrønnen 136 og produksjonsbrønnen 160 en innbyrdes avstand tilstrekkelig til å sikre at arbeidsfluidet (f.eks. det kalde CO 2 'et 138) øker i temperatur med minst omtrent C fra injeksjonsbrønnreservoar-åpningen 170 og produksjonsbrønnreservoar-åpningen 172. En slik avstand kan være en sideveis avstand, en vertikal avstand eller en kombinasjon av dette. [0084] I én utførelsesform blir rollene til injeksjons- og produksjonsbrønnen, henholdsvis 136 og 160, reversert etter en tidsperiode for å forbedre den underjordiske varmevekslingen inne i reservoaret 1. I én utførelsesform blir injeksjons- og

20 produksjonsbrønnene reversert med noen få måneders mellomrom eller omtrent én (1) gang i året opp til omtrent hvert femte () år, eller en hvilken som helst periode derimellom. [008] Ekspansjonsanordningen 142 kan omfatte en hvilken som helst passende type ekspansjonsanordning 142 kjent for fagmannen, herunder en hvilken som helst type turbin, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. I motsetning til tradisjonelle vannbaserte geotermiske systemer som produserer lavtrykksdamp ved høye volumstrømningsmengder, er bruk av en tradisjonell turbin i CO 2 -baserte geotermiske energisystemer og fremgangsmåter med høyere trykk som beskrives her en mulighet, heller enn et krav. [0086] I én utførelsesform er ekspansjonsanordningen 142 én eller flere stempel/sylinder-anordninger. I én utførelsesform er ekspansjonsanordningen 142 én eller flere spiral-, skrue- eller rotasjonskompressorer laget for å kjøre i revers som motorer. I én utførelsesform omfatter ekspansjonsanordningen 142 flere enn én ekspansjonsanordning 142. I én utførelsesform kjører flere ekspansjonsanordninger 142 parallelt, idet noen kjører pumper eller kompressorer direkte og andre produserer elektrisk kraft for salg. [0087] Generatoren 146 kan være en hvilken som helst passende generator kjent for fagmannen, for å generere elektrisitet 148. Den andre kjøleenheten 12 kan være en hvilken som helst passende type kjøleenhet som er kjent for fagmannen. I én utførelsesform er den andre kjøleenheten 12 et tørrkjøletårn der avgassen 14 slippes ut i omgivelsesluften. I én utførelsesform er den andre kjøleenheten 12 et våtkjøletårn der avgassen 14 slippes ut i luften ved også å fordampe et volum av vann. I én utførelsesform blir et tørrkjøletårn anvendt under kaldere forhold og et våtkjøletårn blir anvendt under varmere forhold. Bruk av et våtkjøletårn under varmere forhold kan øke anleggets effektivitet, som er kjent for fagmannen. [0088] Pumpen 16 vist i figur 1 er også valgfri og kan være en hvilken som helst passende type pumpe 16 som er kjent for fagmannen, for å bevege det avkjølte CO 2 'et 17 (f.eks. direkte løft, fortrengning, hastighet, oppdrift, gravitasjon og liknende) som forlater den andre kjøleenheten 12 før det returnerer til den første kjøleenheten 134. [0089] I en alternativ utførelsesform blir reservoaret 1 også brukt som en kjøleenhet for å kjøle varm CO 2 som forlater ekspansjonsanordningen 142, idet passende rør og pumper er tilveiebragt, som er kjent for fagmannen. [0090] I én utførelsesform tilveiebringes et geotermisk energisystem omfattende et underjordisk fluidtransporteringssystem omfattende en inngangskanal (inn i reservoaret)

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 217368 B2 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B42D / (06.01) Patentstyret Avviker fra Patent B1 etter innsigelse (21) Oversettelse publisert.04. (80) Dato for

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 240726 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H0K 3/36 (2006.01) H0K 3/42 (2006.01) H0K 3/46 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.03.17 (80)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 88493 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G06F 1/00 (06.01) H01L 23/34 (06.01) G06F 1/ (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.04.22 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2128505 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. F16L 9/12 (2006.01) F16L 3/14 (2006.01) F16L 11/127 (2006.01) F24F 13/02 (2006.01) H05F 3/02 (2006.01) Patentstyret

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 270722 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F21V 23/02 (06.01) F21S 8/02 (06.01) F21V 23/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03. (80) Dato

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2384729 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61G /12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.04.08 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 218466 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B67C 3/26 (06.01) B6D 47/ (06.01) B67C 7/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.02. (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP28769 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 28769 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F17D 1/18 (06.01) F16L 3/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.04. (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2216387 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C10L 5/44 (2006.01) C10L 5/14 (2006.01) C10L 5/36 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.05.06

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 237066 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E06C 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP22342 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22342 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F2D 23/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2310382 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07D 401/12 (2006.01) A61K 31/4412 (2006.01) A61P 35/00 (2006.01) C07D 401/14 (2006.01) C07D 403/12 (2006.01)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 11438 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04B 1/343 (06.01) B63B 29/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert.02.23 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 261673 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60H 1/32 (06.01) B60H 1/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.01.12 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 246764 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F2C 3/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.13 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2261144 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6G 21/00 (06.01) B6G 21/08 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.07.08 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2708433 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B61B 1/02 (2006.01) B61B 12/02 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.01.12 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2274977 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A01K 83/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02.17 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 21847 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24F 7/08 (06.01) F24F 11/04 (06.01) F24F 12/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.12.02 (80)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 213696 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 9/32 (2006.01) B23K 9/28 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.04.07 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 08940 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6D 2/2 (06.01) A47G 19/34 (06.01) B6D 83/06 (06.01) G01F 11/26 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2148223 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01V 3/ (06.01) G01V 3/24 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.03.04 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2082973 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6D 81/34 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.06.02 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 17118 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60M 1/06 (06.01) B60M 3/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.09.29 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2311023 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. G09F 17/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02.17 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2096736 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02K 1/32 (2006.01) H02K 3/24 (2006.01) H02K 9/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2011.09.0

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2445326 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. H05K 5/02 (2006.01) B43K 23/12 (2006.01) B43K 24/06 (2006.01) H01R 13/60 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 21976 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24J 2/1 (06.01) F16L 11/22 (06.01) F16L 9/14 (06.01) F16L 9/13 (06.01) F24J 2/46 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2178851 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07D 261/08 (2006.01) A61K 31/42 (2006.01) A61P 3/06 (2006.01) C07D 413/12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 233326 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F01K 17/04 (06.01) F01K 23/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2491293 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F17C 3/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.11.2 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2217383 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B0B 12/00 (06.01) B0B 11/00 (06.01) G01F 11/02 (06.01) G01F 1/07 (06.01) G07C 3/04 (06.01) Patentstyret (21)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 242166 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G06K 19/077 (06.01) G06K 19/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 24012 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B2C 1/00 (2006.01) B2C 1/06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.12.22 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2373400 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B01D 3/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13..21 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2114970 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07F 9/58 (2006.01) A61K 31/44 (2006.01) A61P 1/00 (2006.01) A61P 11/06 (2006.01) A61P 19/02 (2006.01) A61P

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 223094 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A43B 7/32 (06.01) A43B 7/12 (06.01) A43B 7/34 (06.01) A43B 13/12 (06.01) A43B 13/41 (06.01) B29D 3/14 (.01) Patentstyret

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2770 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2770 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 3/00 (06.01) C21D 6/00 (06.01) C21D 9/04 (06.01) C22C 38/00 (06.01) C22C 38/44 (06.01) Patentstyret

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 222 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F16F 1/376 (06.01) F16F 1/373 (06.01) F16F 1/08 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.02.18 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 230294 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F02M /00 (06.01) B60K 1/01 (06.01) F02D 19/06 (06.01) F02M 21/02 (06.01) F02M 37/00 (06.01) F02M 43/00 (06.01)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2148670 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 31/137 (2006.01) A61P 25/04 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.04.02 (80) Dato for

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2218496 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B01F 3/04 (06.01) B01F 1/00 (06.01) G01N 2/6 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.09. (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 9863 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04B 2/96 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.09.09 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2097141 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A62B 35/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.08.19 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2403381 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A47C 3/ (06.01) A47C 7/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03.31 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2317621 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02G 3/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.02.02 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2246634 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24F 11/02 (2006.01) F24F 3/044 (2006.01) F24F 11/00 (2006.01) F24F 13/04 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2011486 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 9/20 (2006.01) A61K 31/44 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.09.17 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2268 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A41D 27/28 (06.01) A41D 1/06 (06.01) A41D 3/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.12.09 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2231500 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B66F 9/00 (2006.01) B60P 1/02 (2006.01) B60P 3/022 (2006.01) B62B 3/065 (2006.01) B66D 1/00 (2006.01) B66F 9/06

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 21181 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F16L 2/00 (2006.01) F16L 33/26 (2006.01) H01P 1/04 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.10.28

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 7044 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61K 36/18 (06.01) A61K 33/04 (06.01) A61K 33/18 (06.01) A61K 33/ (06.01) A61K 36/22 (06.01) A61K 36/28 (06.01)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2272978 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C12Q 1/68 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.08.13 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22473 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H01H 23/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.0.04 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP236146 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 236146 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04B 1/64 (06.01) E04B 1/61 (06.01) E04B 1/68 (06.01) E04C 2/ (06.01) E04F 13/ (06.01) Patentstyret

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2630328 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E21B 43/12 (2006.01) E21B 43/14 (2006.01) E21B 43/20 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.04.13

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 28644 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60R 9/08 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.03.04 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 20789 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B61D 1/00 (06.01) B61D 17/ (06.01) B61D 23/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.06.04 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2672278 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01R 1/067 (2006.01) G01R 1/04 (2006.01) G01R 19/1 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.04.20

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22442 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G07B 1/00 (11.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13..28 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2216871 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. H02J 7/00 (2006.01) H01R 13/22 (2006.01) H01R 13/62 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.09.08

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 238426 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01S 1/68 (06.01) B63C 9/32 (06.01) F41B 13/00 (06.01) F41B 1/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2243894 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04F /06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.01.26 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift. Avviker fra Patent B1 etter innsigelse (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2175588 B2 (19) NO NORGE (51) Int Cl. H04L 12/14 (2006.01) H04L 29/08 (2006.01) Patentstyret Avviker fra Patent B1 etter innsigelse (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2146022 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04F /06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.11.03 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2264391 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F27D 3/1 (2006.01) C21B 7/12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.11.18 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2603 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B01D 3/14 (06.01) B01D 3/62 (06.01) F24J 2/00 (14.01) F24J 3/08 (06.01) F28D /00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 229688 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B29B 17/02 (06.01) D21B 1/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.11.18 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2213923 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F16L 19/02 (06.01) F16L 19/028 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift 1 3 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2207775 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07D 401/12 (2006.01) A61K 31/5377 (2006.01) A61P 3/06 (2006.01) C07D 401/14 (2006.01) C07D 413/14 (2006.01)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2146836 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A47G 9/ (06.01) B26D 3/00 (06.01) B26D 3/28 (06.01) B29C 44/6 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 260833 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02G 3/14 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.02.23 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2246321 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 9/20 (2006.01) A61K 31/135 (2006.01) C07C 211/42 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2011.12.12

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2477830 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60K 1/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.12.02 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2371 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B21C 37/1 (06.01) B21D 39/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.06. (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2171197 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E0G 1/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12..01 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2563678 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2563678 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B65D 6/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.01.19 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22670 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02G 3/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.07.13 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP918 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 918 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H02J 7/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.03 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 216340 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60C 11/11 (06.01) B60C 11/03 (06.01) B60C 11/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.12.03 (80)

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22332 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B21C 1/00 (06.01) B21C 9/00 (06.01) B21C 9/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.03.11 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2252286 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 31/357 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.01.16 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2321 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6B 9/02 (06.01) B6B 2/14 (06.01) B6B 1/16 (06.01) B6B 1/26 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 11.11.28

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 196721 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61L 9/04 (06.01) A61B 19/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.02.06 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 22799 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61K 31/23 (06.01) A61K 31/047 (06.01) A61K 31/231 (06.01) A61K 31/232 (06.01) A61K 31/3 (06.01) A61K 31/93 (06.01)

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2093737 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. G08B 29/06 (2006.01) G08B 29/12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.03.10 (80) Dato for

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 198722 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C23C 4/06 (06.01) C23C 4/18 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.02.13 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2184 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2184 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24F 7/02 (06.01) E04D 13/03 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.08.18 (80) Dato for Den

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 273 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B41J 2/175 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.05.12 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 1974881 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B27B 19/00 (06.01) A61B 17/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2003466 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01S /02 (2010.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.07.14 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2233844 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F24D 3/ (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.12.1 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 0693 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6D 88/02 (06.01) B6D 88/12 (06.01) B6D 90/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.0.0 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2012637 B1 NORGE (19) NO (1) Int Cl. A47K 13/00 (2006.01) Patentstyret (4) Oversettelse publisert: 20.08.09 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2147876 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B6G 21/20 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02. (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2497702 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B62H 3/02 (06.01) B62H /00 (06.01) B62M 6/80 (.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 1.03.16 (80) Dato

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2113323 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23B 31/02 (2006.01) B23B 31/20 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2012.11.19 (80) Dato for Den

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 20130 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 211333 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B28B 7/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.04.08 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer