i vindusposten et magasin for Pensjonist Partiet Oslobyrådet må låne penger Fratas årlig kr ,- av pensjonen

Transkript

1 i vindusposten et magasin for Pensjonist Partiet Helse, velferd og omsorg Nr. 1/ årgang 6 Oslobyrådet må låne penger Fratas årlig kr ,- av pensjonen

2 K O N TA K T S I D E N i vindusposten Nr årgang 2 Pensjonistpartiet Prinsensgate 3A 0152 Oslo Tlf: Mobil: E-post: post@pensjonistpartiet.no Ansvarlig utgiver: Pensjonistpartiet Redaktør: Terje Wold Redaksjonell leder: Frede Sund Redaksjon: Frede Sund Terje Wold Odd Victor Jørgensen Turid Weberg Berit Minge Signerte artikler representerer ikke nødvendingvis Pensjonistpartiets mening. Forfattere er selv ansvarlig for innhold og de meninger som fremholdes. Usignert innehold er redaksjonelt. Utgivelseplan: Nr. 1/ medio mars Nr. 2/ medio juni Nr. 3/ medio august Nr. 4/ medio november Bilder: Om ikke annet er oppgitt er bildene egenprodusert eller hentet fra Forside: Layout & Trykk av: Norvald Strands veg 43, Siva 2212 Kongsvinger Tlf post@glomdaltrykkeri.no Hvordan komme i kontakt med Hovedstyret: Fung.leder Fung.pol.n.leder / Kassere Org.nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem 1.varamedlem 2.varamedlem Terje Wold Tlf terje@rosenborg-park.no Odd Jørgensen Turid E Weberg Berit Minge Kari Berthelsen Anna Steen Ronny Ramsland Cecilie Haeseler Frede Sund Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf odd@agderferie.no ture-we@online.no beritmi@online.no kari-ber@online.no anna.steen@mimer.no ronny.ramsland@telenor.com cecilie.h@live.no frede.sund@pensjonistpartiet.no Pressekontakter: Leder og politisk nestleder Web- redaktør: Odd Jørgensen Tlf odd@agderferie.no Kontrollkomite: Odd A. Sæthre ( Østfold ) Steinar Haraldsen ( Vestfold ) Torill Gran Larsen ( Oslo ) odda-sa@online.no steinar.haraldsen@kveldsro.org tagra@online.no Valgkomite: Mona Berg Brustad Jan Georg.Iversen Lillian D Bromseth Ola Øygard Torgrim Nordgarden Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf mbbrusta@online.no jan-g-iv@online.no dbromse@online.no ola_oygard@hotmail.com torgrim@nordgarden.net hel-sver@online.no odd.salvesen@agder-telenett.no dag.olsen@flink.no Tlf: post@pensjonistpartiet.no Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf ragnar.dahl@bfo.no odd@agderferie.no j-oreld@online.no frankwhansen@c2i.net tohal2@online.no gjert-av@online.no einar@oslonett.no mbbrusta@online.no nordal@torstensen.org terje@rosenborg-park.no pedersen@sf-nett.no kari-ber@online.no steinar.haraldsen@kveldsro.org beritmi@online.no Æresmedlemskomite: Elisabeth A. Sveri ( Akershus ) Odd A. Salvesen ( Vest- Agder ) Dag Are Olsen ( Sør- Trøndelag ) Partikontor: Prinsensgt.3 A, 0152 Oslo Postboks 6, Sentrum, 0101 Oslo Fylkesledere: Akershus: Aust-Agder Hedmark Hordaland Møre og Romsd. Nordland Oslo Oppland Rogaland Sør-Trøndelag Telemark Vest-Agder Vestfold Østfold Ragnar Dahl Odd V. Jørgensen Jan Oreld Frank W. Hansen Toralf Halvorsen Gjert-Are Valberg Einar Lonstad Mona B. Brustad Nordal Torstensen Terje Wold Berit Pedersen Kari Berthelsen Steinar Haraldsen Berit Minge

3 Hei partivenner tallet øker. Fra oktober 2010 til 15 februar 2011 har vi startet 4 nye lokalag. Dette synes jeg er bra, men vi skal ikke stoppe med det! Det er ikke mange i partiet som kjenner meg. Jeg heter Terje Wold er 67 år og kommer fra Trondheim. Dessverre sliter vi med å komme inn i varmen til de store landsdekkende mediane, men vi jobber videre for å bli hørt. Jeg har arbeidet i fengselsvesenet i ca.37 år. Har drevet med fagforeningsarbeid i mange år og var vararepresentant for AP i bystyret i Trondheim i en periode. Er fylkesleder i SørTrøndelag Pensjonistparti, styreleder i et sameie og til slutt er jeg vararepresentant i Trondheim kommunale pensjonistforening. Som fungerende partileder er det viktig for meg at vi blir synlige,slik at medlems- LEDER På grunn av at partileder måtte kaste inn håndkledet så var det ikke noe valg, da er det politisk nestleder som må overta. Innen politikken er jeg opptatt av mange viktige saker. Under skolevalget i 2009 kom en skoleelev med følgende spørsmål. Er irriterende lei av politikere som lover gull og grønne skoger før hvert valg, for deretter å si at det var ikke det jeg mente. Vi i Pensjonistpartiet står for det vi lover! 3 Terje Wold Ha en trivelig dag, Terje W. Brev til Asker Kommune Asker Kommune Politisk og administrativt sekretariat Postboks Asker Hvalstad, 25 januar 2011 Jeg viser til min søknad om å bli meddommer, og ditt brev datert , hvor det fremgår at kommunestyret skal avgi sin innstilling til søknadene i møte 15 februar i år. Jeg ser nå til min forbauselse at det er en øvre aldersgrense på 70 år for å bli meddommer. Selv er jeg 70 år. Jeg ser også at det i Budstikka nå i januar 2011 er flere innlegg som finner dette krav urimelig. Videre ser jeg i Aftenposten 24. januar iår at dommere i Arbeidsretten (Gunnvald Gussgård) er 77 år. Hvorfor denne forskjellen? Selv var jeg i fullt arbeid inntil jeg fylte 68 år som driftsdirektør i et skipsrederi. Jeg hadde rundt 60 reisedager i året, bare i utlandet og stort sett i Asia og Amerika. Da jeg sluttet i rederiet for 2 år siden, etablerte jeg mitt eget aksjeselskap, og arbeider nå som konsulent. Mitt arbeid består i å implementere et internett, web-basert, management/ kvalitet/sikkerhets-system i rederier verden rundt. Jeg er utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom, jeg er fysisk og psykisk i god form, og føler meg meget diskriminert hvis grunnen til at jeg ikke kan arbeide som meddommer er at jeg har fylt 70 år. Kåre Allum Vennligst legg dette brev sammen med min søknad om å bli meddommer. Med vennlig hilsen Kåre Allum

4 4 Jeg sitter her og lurer på hvordan jeg skal begynne og tenker tilbake ett år. bare er bemannet mandag og torsdag har vi da hatt noe besøk. Det er faktisk ett år siden vi pakket sammen på det gamle kontoret og flyttet det til Prinsensgt. Et lite hjertesukk: Når dere sender ut post i konvolutter med PP s logo og gamle adresse, så stryk over adressen og skriv deres egen adresse på konvolutten. Det tok ikke lang tid å få alt på plass, men det tok desto lenger tid å få det tekniske til å fungere. Vi får mange returer, og det er ikke like lett alltid å vite i hvilket fylke de forskjellige små stedene ligger. Takk for hjelpen med det! I løpet av dette året har vi måttet skifte ut både computer og kopimaskin, så nå ( for å sitere en tidl. Vi skriver 15. februar i dag. høyreleder ) går alt så meget De siste dagene har vært bedre! ganske kalde. Må si jeg lengter etter våren. Vi har hatt noen HS møter på kontoret, men det er Med våren er det også tid trangt. Da vi ikke har for Landsmøte. Vi var så lagerplass andre steder må fornøyde med fjorårets en del lagres - ja nettopp på Landsmøtested at vi har bekontoret. stilt på det samme hotellet på Gardermoen i år også. Østfold skal være vertskap. For en måned siden fikk vi tilbud om å overta større Dato: 21. og 22 mai. kontorlokaler i samme gangen, Vedtak om flytting ble Vel møtt på LM gjort i siste HS-møte Der vil vi få et stort rom på 32 I mellomtiden får vi stå kvm og et på 12.. Der håper på. Det er valg i år og flere vi å få til et hyggeligere av lokal-og fylkeslagene er møterom selv om vi må allerede ferdig med sine lagre litt også der. nominasjonsmøter. Noen har allerede begynt valg Jobben på kontoret har kampen. Det blir både en ført til bred kontakt med spennende og krevende tid. mange av dere. Det har vært LYKKE TIL! mange hyggelige samtaler med mennesker som tidhilsen Berit ligere bare har vært navn. (Turid koser seg i Det som har slått meg flere Spania i vinter) ganger er at det er så lett å få god kontakt med dere. Håper at dere fortsatt ringer og mailer når dere har noe på hjertet. Stikk gjerne oppom kontoret hvis dere er i Oslo. Selv om kontoret HJØRNE PA R T I K O N T O R E T PARTIKONTORETS Vel møtt på LM. 2011

5 For godt til å være sant? I VINDUSPOSTEN Her kommer prioriterte saker vedrørende eldreomsorg fra AP i Disse saker skal prioriteres de neste årene. Husk eldre er umyndiggjort i deres nominasjon til stortingsvalget. Ingen personer i pensjonsalder er nominert. Er dette igjen brutte valgløfter? 1. Økt sykehjemsplasser. 2. Mer hjemmeomsorg 3. Verdighetsgaranti. 4. Aktivitet og kultur. Lover nye plasser Norge skal få minimum nye sykehjemsplasser de neste seks årene hvis Arbeiderpartiet får gjennomslag for sin politikk. Det blir behov for like mange nye ansatte i helse- og omsorgssektoren i samme periode. 5 økt kvalitet og større fokus på innholdet. Mer hjemmeomsorg Videre utbygging av de hjemmebaserte tjenestene utgjør en vesentlig en del av planen. Tallet på gamle eldre vokser raskt. Er nye plasser en reell bedring av dekningsgraden, eller er det et minimum for å ta unna et voksende behov? Mange syke eldre vil ikke bo i institusjon. De vil bo hjemme og få den omsorgen de trenger der. Det skal vi respektere. Det handler om verdighet, sier Hanssen. Det er en reell kapasitetsøkning som sikrer at flere enn i dag får plass på sykehjem. Og er det ikke nok, ligger det implisitt i planen vår at der skal bygges enda mer, sier helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) til Aftenbladet. Han lover at hjemmebaserte omsorgstjenester både skal få større plass og mer oppmerksomhet i eldreomsorgen. Han understreker imidlertid at partiets eldreplan ikke bare innebærer flere sykehjemsplasser, men også Verdighetsgaranti En vesentlig del av tiltakene Ap ønsker å gjennomføre de kommende årene hører inn under verdighetsgarantien som den rød-grønne regjeringen ble enig med Venstre og Kristelig Folkeparti om i sommer. Det skal legges fram et forslag for Stortinget om å vedta en lov og forskrift som regulerer de eldres rettigheter, blant annet til boform, kosthold, pleie og omsorg, enerom og lindrende behandling mot livets slutt. ha mulighet for å leve aktive og innholdsrike liv, også de som på grunn av sykdom og funksjonshemming har vanskelig med å ta seg fram til de ordinære kulturarenaene, sier Bjarne Håkon Hanssen. Aktivitet og kultur Aps eldreplan inneholder imidlertid ikke bare målsetninger om pleie og omsorg, men også aktivitet og meningsinnhold i alderdommen. 24 milliarder Regningen for Arbeiderpartiets eldreplan beløper seg til flere titalls milliarder kroner i tilleggsbevilgninger. Arbeiderpartiet lover nye tilskuddsordninger for eldresentra, besøkstjenester og andre former for møteplasser. Og bevilgningene til den kulturelle spaserstokken skal tredobles, fra dagens 20 millioner til 60 millioner kroner. Utbyggingen av nye sykehjemsplasser vil alene koste minst 24 milliarder kroner, bekrefter statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Tre firedeler skal finansieres av kommunene. Resten skal staten betale direkte. Når plassene står klare, kommer tilleggsutgiftene til selve driften av institusjonene. Kjell Sandanger Eldre skal ha tilgang til Leder Asker Pensjonistparti gode kulturtilbud og de skal

6 LESERINNLEGG Vi har sovet i timen 6 Vi kan takke oljen for vårt velstandssamfunn. Likevel har ikke oljen bare vært til velsignelse for Norge. Hvorfor? Når penger bare renner inn i statskassen, blir vi sløve. Vi vanlige borgere av dette landet har sovet i timen i alt for mange år. Hvorfor bekymre seg så lenge vi kan reise til Syden, spille golf, nyte godt drikke og se fotball på TV? Politikerne ordner opp! Mon det? Hvordan kan de rød-grønne fremdeles få oppslutning på meningsmålingene? Det må være fordi de fleste norske kvinner og menn lar humla suse. Det vil vi angre på! da vi ikke har noe?! Foreløpig kalles vi verdens rikeste land. Når Jens er ute på sine mange og lange turer er det fint å ha noe å skryte av. Det og miljølandet Norge! Når han en sjelden gang nedlater seg til å snakke til oss, er det når han kan skryte av noe. Hvis ikke, er det andre som må på banen. Nå må vi våkne, si i fra, bry oss. Hva hjelper det å ha milliarder på bok, hvis landet råtner opp innenfra? Vi har en Riksrevisor som påpeker det ene etter det andre. Blir det rettet på? Nei. Vi hører ikke mer, det blir tiet i hjel som alt annet. Når det sies at vi er så rike, er det sant? Vi må spare. Vi har ca milliarder på bok avhengig av børsene. Neste generasjon må også Kanskje kommer den dagen få noe etter oss. Høres fint, ikke sant? Men hvordan ser sannheten ut? Hva koster: Vedlikehold og utbygging av jernbanen - Vedlikehold og utbygging av veier Vedlikehold/bygging av skoler Vedlikehold/bygging av sykehus m/nytt medisinsk utstyr Bygging/vedlikehold av pleiehjem, sykehjem, omsorgsboliger En eldreomsorg som skinner Kriminalbekjempelse/ flere ansatte i politiet Utskifting av vann- og kloakkrør Opprydding av miljøgriseri, båtvrak langs kysten Og Mongstad? Tove Steinbo Jeg har ikke tallene, og ber dem som har beløpene oppgi dem så alle kan få se sluttsummen. Jeg tror vi vil gå med underskudd. Er det en arv vi er stolte av å etterlate oss?! Tove Steinbo Forfatter og kursholder, Oslo Oslobyrådet må låne penger for å klare sine investeringer! v/ Fylkeleder i Oslo Pensjonistparti Einar Lonstad. Oslobyrådet (H + FrP) må nå låne penger for å kunne investere i skoler, sykehjem og barnehager. Likevel må det kuttes for nesten 500 millioner kroner for å få regnestykket til å gå opp. Dette betyr at driftsbudsjettet blir strammere, som igjen gir mindre og dårligere tilbud for de som er mest avhengig av hjelp i det daglige, uttaler Einar Lonstad, fylkesleder i Oslo Pensjonistparti. Det hjelper ikke å investere/ bygge nye sykehjem eller omsorgsboliger de neste fire årene når kommunen ikke har råd til å drifte disse nyervervelsene, sier Einar Lonstad. Etter min mening er et første krav på en god eldreomsorg og en verdig alderdom at det er tilstrekkelig bemanning tilstede dag og natt. Dette oppnås ikke når bydelene, som har ansvar for våre sykehjem, totalt må kutte til sammen 200 millioner kroner. Her ligger det i kortene at stillinger må kuttes! Årets budsjett er et av tidenes sparebudsjett, som igjen gir økte forskjeller og rammer urettferdig for de som trenger en hjelp mest, uttaler Einar Lonstad. Einar Lonstad.

7 Lurt igjen? Dette kommer på toppen av en ny pensjonsordning hvor mange også føler seg lurt. Senest i VG 21. januar forsikret hele nasjonens Robin Hood, finansminister I høst opplevet mange tusen Sigbjørn Johnsen, at ingen nordmenn en voldsom opp- med pensjoner over justering av verdien på sin kroner skulle få økt skatt. bolig. Men en oppjustering Lurt igjen! Mange tusen av bunnfradraget skulle med pensjoner langt under dette har fått økt skatt. forhindre økt formueskatt. Med andre ord samme oppskrift som da Toppskatten ble innført. Først da innslagspunktet for de som skulle ha denne toppskatten ble frosset mens inntektene steg hvert år innså vi hvor mange tusen nye skattebetalere som etterhvert måtte betale denne ekstra skatten. Her er det blitt så galt at Finanskomiteen fortsatt jobber med overgangsordninger for de av pensjonistene som har kommet verst ut. Men det er vel heller ingen grunn til å tro at det kommer så mye ut av det. Før vi eventuelt får se det. Nå har AP posisjonert John Fredriksen seg for samme opplegget Asker med boligen din. For den kommer til å skrives opp vesentlig i verdi hvert eneste år fremover. Og om du ikke har formueskatt på grunn av den i dag varer det ikke lenge før du er der. Mitt navn er Egil Gabrielsen og jeg har siden jeg ble pensjonist i 2003 bodd i England da min kone er engelsk. Siden jeg flyttet etter å solgt alt av verdier i Norge så har jeg ikke hatt noe problemmer med skatten som har blitt betalt til England som jeg syns er helt rettferdig da alle fordeler har jeg i England. Jeg ser at pensjonister som er bosatt i Spania har fått fritak fra skatt til Norge så hvorfor ikke her? Jeg prøver alt da jeg ikke synes at det er rettferdig og nå prøver jeg dere også om Nå har Norge forlangt at jeg dere kan gjøre noe!!!! skal betale skatt 15% til dem som jeg synes er helt urime- Det hadde hvert kjekt om lig da jeg fremdeles vil ikke dere kan prøve å ta dette få noen goder av dette,sist opp med de rette innstangang jeg hva i Norge måtte sene. jeg til doktoren og måtte jeg Håper på svar betale kr. 400,Jeg har kontaktet skatteeta- Hilsen fra en ten i Norge og de innsisterer utvandret normann at jeg betaler skatten,jeg har Egil Gabrielsen også kontaktet den engelske skatteetaten men har ikke fått noe svar enda. Våre eldre på sykehjem blir ofte lurt til å ta sine medisiner! ves til enhver tid. Som oftest Jeg tror bedre bemanning, blir medisinering foretatt bedre fagkunnskap i forhold gjennom maten. til det å gi medisiner faktisk Det er skremmende å vite at hadde fått tallene ned på ca. 17 prosent av pasientene Et annet spørsmål som dette området, sier Einar i skjermede enheter og ca. også bør reises er om de Lonstad. Vi må huske på at 11 prosent i somatiske avpårørende blir informert de pasientene det gjelder, delinger ved våre sykehjem om dette. Hva med de som ikke er umyndiggjort. blir tvangsmedisinert, sier sjelden eller aldri får besøk, Samtidig har de sin rett i å Einar Lonstad. Det å lure en som ikke har faste pårøpasient er tvang. All tvang rende. skal dokumenteres veldig nøye og journaler skal skriv/ Einar Lonstad, Fylkesleder i Oslo Pensjonistparti si nei til medisiner. Men et dilemma oppstår da ved at ofte medisiner er livsviktige. Tvangsmedisinering er det eneste alternativ. LESERINNLEGG Avgiftspartiet, AP, har klart det igjen. Vi er blitt lurt. Ikke bare en gang, men minst to ganger i løpet av noen måneder. Kildeskatt ED England 7

8 LESERINNLEGG PENSJONER I LAND VI SAMMENLIGNER OSS MED 8 Nå har den nye brosjyren ETTER 40 ÅRS ARBEIDE om pensjoner nådd de fleste FÅR MAN I ITALIA 90% i dette land. AV LØNNEN I PENSJON. Pensjonen blir betalt ut 12 Brosjyren forteller greit om ganger i året, og i tillegg hva forsøksperson Kjell får kommer julehandelpeni årlig pensjon dersom han sjonen som er den 13. altså har tjent og jobbet utbetaling av to pensjoner i i 40 år. desember. Ved avgang følgende aldre blir utbetaling: 63 år ca kr 67 år ca år ca Men uansett så er pensjonen for de best stilte ca.66 % av lønnen, dog ikke mer en 7,1 G d.v.s at en lektor med videre utdanning ikke får full uttelling. MEN HVA OM VI SER TIL ANDRE LAND, LAND SOM DET ER NATURLIG Å SAMMENLIGNE OSS MED, SOM REGJERINGEN SIER? Jo, det snakkes ikke om eksempelvis Sverige og Danmark, som har folkepensjonsalder 65 år og ikke 67 som oss. Men la oss se på et annet land i det farlige EU området, nemlig ITALIA. I ITALIA er det siden 2009 brukt 13,4 % av Bnp mot Sveriges 7,9% til pensjoner. PENSJONSALDEREN er 58,2 for menn og 57,4 for kvinner. Regnet med alle og man har betalt i 35 år, går mann av ved 58 år, du kan stå til du er 65. I Sverige er avgang 63,9 for menn og 63,3 for kvinner. Italienske pensjoner reguleres hvert år i januar med den forventede konsumpris indeksen. Man øker pensjonene slik at de følger inflasjonsutviklingen, slik at eldre mennesker har samme kjøpekraft år etter år. LEGENE er gratis i Italia, staten betaler. Livsoppholdende medisiner er gratis, for andre reseptbelagte medisiner betaler pensjonister 20%. På parasett og lignende tabletter betales som andre. Pensjonister betaler for tannleger, de er like dyre som i Norge, men pensjonistene får 40% rabatt. Alle statlige museum er gratis for folk over 65 år. Offentlige kommunikasjon som buss, metro og tog gis minst 40% rabatt til pensjonister og samme på teater film og lignende. 80% rabatt er innført i Venezia også båt, og i Lucca og Bologna er det gratis buss for folk over 65 år. Så vi kan vel si vi har mye å jobbe med her i det rike landet. Hva med en komité om pensjonsrettigheter i PP? pensjonsrettigheter i PP? KÅRE SØRBY

9 FRATAS årlig KR AV PENSJONEN KVINNER år RAMMES MEST? Etter endret livssituasjon får hun 6 G fra Hun har 2 poengår før 1992, har ikke omsorgspoeng, og får 2 G som minstesikring. Delingstall utelates. Den nye loven rammer med tilbakevirkende kraft en mindre gruppe. Trolig mest kvinner, og hardest de som nå er i alderen år. Statistisk sentralbyrå har beregnet tapet for enslige til å bli opp til kr årlig (2009-kroner og ut fra inntekt 1 til 6 G). Lise får kr pr mnd (2,4 G). Hun skulle hatt kr (3,1 G). Tapet på kr pr mnd «0,7 G) er mye penger. Veldig mye i området for minstepensjon. Til sammenlikning vil en som aldri har tjent 1 krone få kr pr mnd i pensjon (2,0 G og regnet i 2009-kroner). Lise taper kr pr mnd regnet i 2009-kroner, og er ett eksempel. Hun er født i 1963, har passet på å få 20 år med minst 1 G (ble 1,5 G i snitt) som personinntekt. Lise fratas 64% av tilleggs-/ inntektspensjonen, og hun blir garanti pensjonist. Men rettmessig er pensjonen 29% større enn den som vil bli utbetalt. Det er neppe veldig mange i samme tapsområdet som Lise. Men å bli fratatt kr eller kr pr mnd er også mye. Dette tapsområde omfatter langt flere. (Grense er inntekt 4,0 G). Stortinget var ikke informert om grunnlovsproblemer da loven - i strid med Grunnloven - ble vedtatt. Det var derimot forsikret, i brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/ statsråden, til Fremskrittspartiet, at grunnlovsvernet var ivaretatt. Brevet var svar på en etterlysning av vurdering av grunnlovsvernet i saken. I motsetning til Lise er det en del som har sine 20 beste år først, og de dårlige til slutt. Disse får tap på tilsvarende måte. Herunder er de som etter noen år med redusert arbeidsevne og Statsråden kan neppe klanliten inntekt går mot uføre dres for å ha ført Stortinget og lav uførepensjon. bak lyset i denne sak han hadde arver. For det har gått som en rød tråd helt sitil sammen utgjør penden Pensjonskommisjonens sjonstaperne en mindre og dager at grunnlovsprobleavgrenset gruppe. met er utelatt. LESERINNLEGG Stortinget vedtok i 2009 ny lov om alderspensjon. Vedtaket var i strid med Grunnloven 97 ~ Ingen lov maa gives tilbagevirkende kraft". 9

10 LESERINNLEGG 10 Justisdepartementets lovavdeling drøftet i Notat av 7. mai 2003 momenter som hver for seg kunne skape problem i forhold til Grunnloven. Momentsummen er så tung at den nye loven må anses å være grunnlovsstridig. Det Lovavdelingen omtaler er nettopp det som rammer Lise. innfasing av nye opptjeningsregler. For denne andre del kan ikke Lovavdelingen se at det vil volde grunnlovsmessige problem. For den første del må en forstå det slik at om det er momenter med grunnlovsproblemer, kan og bør dette ordnes opp i ved f eks garantitillegg. Eller ved en fripolise som også nevnes. sikkerhet for å beholde tilvant levestandard. har tiet og samtykket. Felles er at ingen gjør noe. Lise er uten mulighet for å tilpasse seg den nye situasjonen. De 20 årene med 1,5 G i snitt kan ikke leves på ny. Med besteårsregelen, som hun hadde innrettet seg etter, gir årene 6 G i snitt. Domstolene må avgjøre at loven er i strid med Grunnloven. Det synes ikke å være annen løsning. Men Stortinget burde selv ha ordnet opp, og ved en forskrift gitt taperne sin rettmessige pensjon. Og derved også unngått en ny grunnlovssak. Det er ikke lenge siden Høyesterett underkjente to saker, rederiskatt og billigsalg av festetomter, som grunnlovsstridige. Urimelig utslag for begrensede grupper er et viktig moment. Her skriver Lovavdelingen: ~ Naturlig Lovavdelingens holdning nok kan det hende at ensynes bl a å fremgå av det kelte elementer i reformen Grunnlovsproblemer ble som sies om et av momenutelatt også i høringsnotatene som rammer Lise: Det vil gi særlig urimelig, og tet fra Arbeids- og inklude- vil neppe foreligge noe reelt kanskje utilsiktede, utslag ringsdepartementet. Da det behov for å gå så drastisk til for visse, begrensede grupper. Det er først og fremst i var åpenbart at det foreslåt- verks ved en reform. slike tilfe ller at grunnlovste ville stride mot Grunnloven 97, ble det ved en Inngrepets omfang er et av strid kan tenkes å volde enkel og kort høringsuttamomentene. Lovavdelingen problem. lelse varslet om dette. sier: Ved grunnlovsvurdering vil det være et moment Lise tilhører en slik begrenset gruppe. 0t.prp.nr.37 Om lov om hvor betydelig rettsstillinendringer i folketrygdloven gen endres til skade for de Lovavdelingen sier også viser at det ikke ble tatt trygdede. Det økonomiske at en ordning der en uten hensyn til høringsuttalelsen. tapet vil her være det sennoen form for kompensadet ble den røde tråd. trale. sjon helt setter strek over Tråden fortsetter i innlise vil tape kr årlig alle opptjente poeng for grupper av personer med stillingen til Stortinget fra (2009-kroner), og komme arbeids- og sosialkomiteen nær minstesikringsgrensen. lang opptjeningstid, og som har vesentlig reduserte. Men her har FremskrittsTapet er veldig stort. muligheter til å ta igjen det partiet mange merknader tapte, vil klart skape probleom den store urimelighet mer i forhold til Grunnlosom rammer pensjonstahvor plutselig inngreven 97. perne, f.eks Lise. Det er pet rammer er et annet også lagt vekt på de som har moment. Om dette sies det: Lise blir fratatt 2/3 av poenhatt de beste årene først, og Et moment ved grunngene. Ingenting av det tapte som ikke makter å yte så lovsvurderingen er hvor mye i siste del. plutselig inngrepet rammer. kan tas igjen. En lovendring som griper Enighet om at GrunnloAt det er grunnlovsprobleinn i bestående rettsposimer er ingen merknad om. sjoner så raskt at det ikke er ven ble brutt. Langt mer Det kan skyldes statsrådens muligheter for å tilpasse seg om grunnjovsbruddet er skrevet ved flere brev til forsikring. den nye situasjonen, vil lettere bli stemplet som sterkt Stortingets presidentskap, Kontroll- og konstitulovavdelingens vurdering urimelig eller urettferdig sjonskomiteen, Stortingets kan på en måte sees som enn om det gis en lengre to deler. Den ene er om overgangsordning. I denne partigrupper, Statsministeproblemer det kan være sammenheng har det betyd- ren, aktuelle departementer og andre. Ingen har sagt seg i forhold til Grunnloven. ning at det grunnleggende Den andre er om overformålet med folketrygdens uenige i at lovvedtaket strider mot Grunnloven. Noen gangsregler og gradvis tilleggspensjon er å skape Pensjonskommisjonen har i sin tilrådning utelatt alle problemene. Facebook. For å få økonomi og slagkraft kan de berørte samles i et forbund for pensjonstapere. F eks er Facebook egnet for å komme raskt i gang. Hvem kan og vil starte? Av EINAR TVEIT pensjonist

11 FREMTIDENS ENERGI NOE MER ENN FORNYBAR? I VINDUSPOSTEN I dagens samfunn går debatten om fornybar energi kontra fossilt brennstoff. Det snakkes altså om vindkraft,bølgekraft og fossekraft kontra brenning av kull, uran, olje og gass. Det enkleste av de siste er faktisk uran og atomkraftverk,hadde det ikke vært for faren for nedsmelting som i Tsjernobyl og den lange tiden det går før de radioaktive avfallsstoffene er borte. Men kunne vi tenke oss et slags atomkraftverk som ikke var farlige da, og ikke hadde noe radioaktivt avfall som må lagres over årtusener? Thorium er et grunnstoff som kan brukes til energiproduksjon og det vil fjerne de aller fleste ulemper som hittil har vært forbundet med kjernekraftverk, mener mange forskere. Både det europeiske forskningsinstituttet Cern og flere norske forskere mener at thorium vil være en energikilde i mange år fremover. Det hevdes at problemer med thoriumkraftverk er meget små i forhold til tradisjonelle kjernekraftverk Det er ikke bygget noe thorium kraftverk så vidt jeg vet, men det er helt sikkert at det ikke skal kunne få en nedsmelting i følge forskere. Årsaken til at nedsmelting er umulig, er at prosessen i 11 Forsmark i Sverige et thoriumbasert kraftverk igangsettes av en såkalt akselerator. En akselerator er en kraftig partikkelkanon, og den knuser blykjernene ved å skyte partikler inn i dem og dette frigjør store mengder nøytroner som rettes mot thoriumbrenselet. Brenselet, thorium 232, absorberer nøytroner og gjennomgår da en prosess som fører til at det dannes uran 233. Det er uran 233 som er det spaltbare materialet. Når dette materialet spaltes, frigjøres energi som kan brukes til å produsere elektrisitet. det skje noe galt i løpet av prosessen, stenges akseleratoren og atomspaltingen vil da stanse umiddelbart. Derfor operer man ikke med noe kritisk masse der nøytroner kan løpe løpsk. Sør-Norge så tenk om vi kunne starte opp et forsøk på dette, for så og selge teknologien og thoriumet til andre land som i dag har vanlige atomkraftverk eller trenger mer elektrisitet. Etter noen år vil det i et thoriumkraftverk ligge igjen en mengde forbrent thorium blandet med bly og som ikke kan brukes i energiproduksjonen eller i skitne bomber. Folk i Finmark ville føle seg tryggere med thoriumkraftverk på Kola halvøya enn hva de gjør i dag for ikke å snakke om folk i København, som kan se over til Barsebäck i Sverige. Avfallet må fjernes og innen Kåre Sørby Leder Hvaler Pensjonistparti år vil det ha et ufarlig radioaktivt nivå. Så her er det ikke snakk om deponier med farlig materialer i tusenvis av år. Det kan ikke brukes i våpenproduksjon, til å produsere spaltbart materiale for bruk i atomvåpen. Prosessen i en thoriumreaktor drives av energien i akseleratoren og det hele er helt avhengig av at akseleratoren kan levere energi, slik at nøytroner kan skytes I Norge er det mye thorium, mot thoriumbrenslet. Skulle ca tonn, midt i

12 BARNEVERN Pensjonistpartiet vil bruke all sin kraft i arbeidet med å forbedre leve- og livsvilkårene for de som har minst og har det vanskeligst. 12 Derfor har Pensjonistpartiet sterke meninger om barnevernet, som har ideelle målsettinger, men som i en årrekke har lidd av store mangler og svakheter. Årsakene til dette handler i hovedsak om lav status og politiske prioriteringer fra toppnivå. Kort om barnevernet Barnevernloven pålegger alle kommuner å ha en barneverntjeneste. Denne skal blant annet gi råd og veiledning til foreldre og familier, foreta undersøkelser og treffe vedtak etter loven. Den skal forberede saker til fylkesnemnda, iverksette og følge opp vedtak. undersøkes det om barnet har en god nok omsorg og trygge nok oppvekstvilkår hjemme. Hvis ikke, skal barnevernet sammen med foreldrene og eventuelle andre instanser vurdere hva som skal til for at situasjonen blir tilfredsstillende for barnet/barna og sette i gang tiltak av de barna som fikk hjelp av barnevernet i 2009, fikk dette i form av f. eks besøkshjem, barnehage eller SFO. Økonomisk hjelp ble også benyttet. Denne ble brukt til tilskudd til ferier, deltakelse i fritidstilbud, stevner, skoleturer og høytider. Barnevernets utvikling de siste tiår Barnevernet har i mange tiår vært et område innen den totale offentlige sosiale omsorg med lite fokus fra media og det offentlige. Et lite nostalgisk tilbakeblikk går til den tiden vi hadde jurist og journalist Gerd Benneche i Dagbladet som I 2009 fikk i alt holdt et våkent øye med barn hjelp fra barnevernet. barnevernet og slo ned på Antallet viser en økning på mangler. Hvor er dagens 5,3 % fra forrige år. Av disse skarpskodde kritiske juristiltakene er ca barn ter og journalister som bl.a. under barnevernets omsorg. følger med i hva som skjer (tallet er fra 2008). i barnevernet? For ikke å si som taler barnas sak? Hvor I 2009 satte barnevernet i er ombudet og ministeren, gang undersøkelnår det påpekes mangler i ser. En undersøkelse skal barnevernets fungering? senest innen 3 måneder avgjøre om det skal settes i Hvordan har statsrådene i verk tiltak, eller om saken barne/familie/departemenskal henlegges. Når barnetene engasjert seg i barns vernet mottar en melding, oppvekstvilkår? Man kan fra foreldre eller andre, trygt si at interessen har Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. vært laber. Det har alltid vært et lite departement lengst nede på statuslisten. Og nå er det slått sammen med likestilling og integrering. Så nå får barnevernet enda mindre plass og fokus. Det er ikke in å stå på for barn. Særlig ikke for de minste av de små. Der skal det spares, i ett av verdens rikeste land! Det er mange myter om barnevernet. Både foreldre og andre bruker barnvernet til å skremme egne og andres barn, om de er uskikkelige. Så er det et faktum at barnevernet til tider må arbeide i konflikt. Det er når barnevernets og foreldrenes vurdering av barnets situasjon ikke er sammenfallende. Da som alltid, trenger barnevernet trygge, erfarne fagarbeidere. Her kommer også sterke følelser inn i bildet. Savnet har gjennom lange tider vært, tilstrekkelig antall fagutdannet personell i barnevernet. Veiledning, etter- og videreutdanning og annen form for kompetanseheving innen barnevernet, trengs kontinuerlig. Lønnen bør stå i et rimelig forhold til det ansvar og den utsatte posisjon en barnevernarbeider ofte er i. Tilstrekkelig antall fosterhjem for barn under omsorg er selve bærebjelken i barnevernet. Vilkårene for fosterforeldre på områdene, økonomi, oppfølgning,

13 veiledning, kompetanseheving og avlastning m.v. må komme opp på et forsvarlig nivå. Forbedringer i vente? I en pressemelding den 7. februar 2011 sier Statsråd Tora Aasland at det er søkt om 674 nye stillinger til det kommunale barnevernet. Regjeringen har bevilget 240 millioner til 387 nye stillinger i I tillegg er det søkt om over 36 millio- som er foreslått, sørge for ressurstilførsel, på alle plan hvor dette trengs, for at barnevernet over hele landet kan fungere etter hensikten. Det stadig økende barneantall, og det økende antall årlige meldinger til barnevernet må møtes med tilstrekkelig antall fagpersonell som kan foreta undersøkelsene innen tidsfristene, tilstrekkelige midler til å sette i gang tiltakene, fosterforeldre som er tilfredse med sin status og sine arbeidstakerrettigheter, og tilpassete forsterkete tilbud. (Private sådanne må være underlagt statlig regelverk, jevnlige kontroller og tilsyn.) Det er ikke nok å plusse på en liten klatt her og der, etter mange års forsømmelser. Familiene og barna som trenger hjelp fra barnevernet er ikke dem som har spissest albuer og som roper høyest. Barnevernet har behov for et betydelig løft og en kraftig opprustning i alle ledd hva status og økonomi og kompetanse angår. Kilder: PPs prinsipp og handlingsprogram Barne-, likestillings- og innkluderingsdepartementet, regjeringen.no. SSB Statistisk årbok 2010 Egne erfaringer fra ca 30 år innen feltet. Samtaler med fosterforeldre BARNEVERN Trygge institusjoner og omsorgsenheter for barn og unge som har behov for sterkere rammer rundt seg, må være på plass i rett tid som loven sier. ner til kompetansehevende tiltak. Hvorvidt noen av disse millionene innvilges, sier statsråden ingenting om. Sluttkommentar Definisjon av barn, BLD. Personer under 18 år. I januar 2010 hadde Norge registrerte bosatte barn, det er 23 prosent av Norges befolkning. Ingen snakker om barne- og ungdomsbølgen. Pensjonistpartiet mener at Regjeringen og aktuelle statsråder må ta inn over seg befolkingsstrukturen, og holde seg orientert om utviklingen. Barnevernet bør overvåkes og kvalitetssikres. I stedet for å straffe barnevernet, 13

14 A K T U E LT S T O F F SAMHANDLINGSREFORMEN, STORTINGSMELDING NR Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Hovedmålet å redusere den kraftige kostnadsveksten som har vært i sykehusenes utgifter. Samhandlingsreformen tar opp et hovedproblem i samfunnet, da livsstilssykdommen som er vår største helse- og velferdspolitiske utfordring. Det legges vekt på pasienten i fokus med kvalitet og forebygge sykehusinnleggelser. Utfordringer vil være å legge forholdene til rette slik at pasientene ikke blir kasteballer og unngå svingdørspasienter, spesielt gjelder dette eldre som blir skrevet ut for raskt. Forpliktende samarbeide mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er en stor utfordring. En annen utfordring vil være å tilb.. kvalitativt gode helsetjenester, jfr. Fritt sykehusvalg. Samhandlingsreformen er en kommunehelsereform. Medisinen skal være å styre store deler av behandlingen fra sykehus og over til kommunene, i organisering av distriktsmedisinske sentra - DMS og forsterke sykehjem. Lokalsykehusmodellen kan dermed stå i fare ved en slik DMS-modell. Det som opplagt vil være en annen. stor utfordring for reformen vil være kommunestrukturen. Små kommuner vil: neppe kunne klare de oppgavene reformen legger opp til, her vil det nok bli nødvendig med et godt og lovfestet interkommunalt samarbeid organisert etter en samkommunemodell. Hvordan skal man få dette til? - Finansieringsansvaret flyttes delvis fra stat til kommune - Kommunens økonomi skal styrkes - men det kommer ikke friske Hvorfor kommer reforpenger med reformen! men nå? - Fastlegeantallet er tenkt Jo, det er for å blant annet: økt betraktelig - det er - Redusere kostnadsvekberegnet 2000 nye - og sten - eller mer helse fastlegenes listepasienfor hver krone tantall reduseres (maks - Rett behandling på rett 1000 nivå " - Kommunene pålegges - Unngå at pasientene nye oppgaver knyttet til blir «kasteballer» ot rehabilitering og fore~edusere svingdørspabygging. Opprettelse av sientene i vesentlig grad DMS'er (distriktsmedivedumhandling sinske sentra). - Bedre samarbeide mel- De små kommunene lom primærhelsetjenesblir tvunget inn i et ten og spesialisthelsesamarbeide og samtjenesten handling.

15 Spørsmålene som blir relevant å stille ved en slik reform som er planlagt satt ut i livet i 2012 blir blant annet: Hvilke problemer kan oppstå underveis? Ser vi på det foreslåtte finansieringsansvaret først? I dag kan man si at det er et «Svarteperspill». Kommunene tjener på at pasientene ligger lengst mulig på sykehus, mens sykehusene tjjener på en raskest mulig utskriving. Opplegget er tenkt at kommunen får overført 20% av sykehusenes bevilgning, men skal betale delvis for pasienter innlagt i sykehus (20%) og betale 100% for utskrivningsklare pasienter. A K T U E LT S T O F F Hvordan er det mulig å gjennomføre teorien i praksis? Hva med sykepleiere/ omsorgsarbeidere. Utdanningskapasiteten er ikke god nok og vi vet dessuten at bare ca. 6% nyutdannede sykepleiere ønsker å arbeide i sykehjem. De andre yrkesgruppene som fysioterapeuter, ergoterapeuter/psykologer - Hva med disse faggruppene. Alle disse faggruppene ønsker å ha et fagmiljø og støtte seg til. Det krever støre enheter, anslagsvis innbyggere for å få dette til. Dessuten vil det kreve andre lønnsbetingelser og muligheter for faglig og karrieremessig utvikling for å kunne øke den nødvendige rekrutteringen til alle disse yrkene. Svakheten ved denne reformen er at den ikke inneholder kalkyler over hva dette vil koste. Utfordringene vil ligge i: Det ligger ikke lovnad om - Utvikling av systemer Dette innebærer at kom«friske» penger totalt sett. og holdninger munene må utvikle egen - Sikre pasientene tilbud kompetanse og kapasitet til Reformen har store muligpå rette nivå å behandle flere pasienter heter for at den genererer - Sikre at alle har samme innen kommunen. et nytt og uoversiktelig rett til helsetjenester byråkrati med hva det - Økt kompetanse Er kommunene i den innebærer av betydelige - Etikk og kvalitet må situasjonen at de har denne økonomiske kostnader. være en vesentlig drivkompetansen, det kvalifikraft i helsetjenesten serte personellet til å sette Reformen kan bli like kost- Tilgjengelig spesialistdenne reformen ut i livet bar som sykehusreformen helsetjeneste om 2 år. av Sykehusene skulle - Bryte tradisjonelle drives etter foretaksmodelinnleggeljesmønstre Det forventes 2000 nye len og gi en økonomisk - Samhandlingen uteblir fastlegestillinger, det utdan- balanse. Resultatet er årlige dersom det ikke følger nes 600 pr.år. Fra milliardoverskridelser, kutt øremerkede midler begynte 1800 leger i spesia- i behandlingstilbud og lange med listhelsetjenesten, men bare ventelister. - Reformen må være 250 i kommunehelsetjenesfullfinansiert før impleten. Det vil ta mange år før mentering målet vil være nådd. 15 Hjertesaken til daværende Hansen var: - Kommunene skulle være med på å ta regningen for sykehusopphold - Fastlegen skulle ha færre pasienter og antallet fastleger skulle økes og legene skulle tvinges ut i kommunehelsetjenesten anses nå som uaktuelle eller skyves ut på ubestemt tid. Noen mener sågar at reformen må kvalitetssikres for å forhindre at man får en ny NAV reform. Turid E. Weberg Org. nestleder

16 LESERINNLEGG OPPINIONEN VåR TIDS MANGEHODEDE TROLL? 16 I dagens mediesamfunn synes dette trollet, også kanskje den femte statsmakt, å være halvblind med skylapper og utstyrt med selektiv hørsel. Hvorfor dette postulat og hva får en pensjonist til å interessere seg for slik? Jo, de siste årene ser en hvordan den yngre garde deltar mer og mer i diskusjoner i det offentlige rom, og hva er bedre enn at den oppvoksende slekt er våken og gir sitt besyv med. Denne ungdommelige iver og innsatsvilje har dog et lite aber, nemlig at de lett lar seg rive med av motebevegelser i tiden. Går en litt tilbake i tid var Greenpeace sin kamp mot sel- og hvalfangst det helt store og ungdommen var med på aksjoner mot selfangst- og hvalfangstinfrastruktur og fartøyer, til man fant ut at våre strender ble overfylt av fiskespisende sel som tok levebrødet fra fiskerne. Selv lenge etter dette var det vanskelig å overbevise ungdom i de mange land som var oppildnet av skipperen på Greenpeace. De nasjoner som klagde mest på barbarisk norsk hvalfangst hadde vel så mye dyreplageri i sin egen bakgård, for ikke å snakke om hvordan de behandlet sine nasjonale minoritetsgrupper, men dette ble borte i hysteriet, som er nettopp det som betegner slike massebevegelser. På 1980-tallet fattet Margaret Thatcher interesse for signaler fra media om forurensning, dens mulige innvirkning på våre fremtidige livsbetingelser på jorden og hvor lite vi visste om sammenhengene, og ikke minst la hun masse penger i størrelsesorden millioner av pund på bordet og ba sine forskere sette i gang. Da ble forskning på vårt klima det helt store og særlig ungdommene kastet seg over ødeleggelsen av deres fremtid som de betegnet de oppsiktsvekkende resultater som dukket opp. Vi husker alle hvor uglesette kvinner ble som sprayet håret fordi drivgassen på boksene presumptivt ødela osonlaget og utsatte oss for solforbrenning. Dette var bare starten på klimabevegelsen, som ble utløst av stadige signaler fra klimaforskere som nå plutselig sto i forskningens, verdens og ikke minst finansieringsviljens fokus. Klimaforskningen bredte seg raskt og ble til en verdensomspennende, politisk aktivistbevegelse av enorme dimensjoner som misbrukte og vred på resultatene fra klimaforskningen fordi det etter hvert også var vokst opp et byråkrati og en industri rundt klimaspørsmålene som skulle fores. Skulle det derfor vise seg at hovedteorien om at vi mennesker har skapt klimaendringene ved å slippe ut store mengder CO2 som så fører til stigende temperatur og økt nedsmelting av isbreene ikke stemte, ville det føre til at en masse mennesker mister jobbene sine. Det blir derfor fremstilt som bagatellmessig når de to kurvene Al Gore viste i sin film om at økt temperatur og CO2 i atmosfæren synes å følge hverandre, mens reaksjonen skjer i motsatt rekkefølge, temperaturstigning skjer først og så øker CO2 og at det tilfeldigvis er ca 800 år i mellom kurvene blir også utelatt! Når slike ting har forblitt uimotsagt i media til tross for mange signaler fra forforskerne fant ut at for å skere som har trukket seg opprettholde denne forsfra sine stillinger fordi deres kningsinteressen, var det én motforestillinger er blitt ting de ikke måtte hevde, nektet medtatt som i IPCC, eller legge frem som resultat Greenpeace og andre, har vi eller bare så vidt antyde, fått en politisk klimabevenemlig at det synes ikke å gelse som er blitt politisk og være noe problem. gått over grensen mot ekstremisme eller fanatisme. Ingen fornuft eller realisme når inn til deltagerne med korrigerte fakta, selv ikke historiske og geologiske sådanne som påviser en stor grad av tvil eller feil ved fakta, grunnlaget for datamodeller og IPCCs statistikkbruk og derved slutninger. Men hva så med hjemlige utøvere og aktører i klimapolitikken, ikke minst våre politikere og mediene. Hva kan vi si om dem, gir de nødvendig rom for mulig tvil? Er de ærlige i sine fremstillinger av situasjonen og forskningsresultatene, slik som at IPCC regnet flere hundre år feil mht nedsmeltingen av breene i Himalaya, eller resultater fra forskere som viser at gjennomsnittstemperaturen de siste ti år har sunket, ikke steget og som våre egne har påvist, at mengden is i nordområdene har økt? Er de villige til et aldri så lite spørsmålstegn ved hovedtesen om menneskeskapt global oppvarming ved økt utslipp av CO2? Jeg er redd svaret er nei. De har ikke gitt tilstrekkelige utsagn om tvil der det nå stadig kommer frem flere og flere tvilere som ser dette er mulig uten å miste jobb, renommé, familie, ekteskap eller endog livet.

17 Det er brukt trusler, løgner, utenomsnakk og skremselspropaganda, som det å kalle NVEs vanlige høyspentmaster for Monstermaster og andre måter å stoppe prosjektet på, bare ikke sannheten. Den er nemlig at for å spare utslippskvoter av CO2 ønsker man å bytte ut gasskraft med innenlandskraft på en del oljeplattformer, uten å tenke på at den gass de ikke brenner blir eksportert og forbrent i importlandet. Således blir det totale utslipp det samme og vi ser hvor langt ute på landet våre politikere er med sine klimakvoter. rødgrønne, som har skjedd tidligere, Kraftverket som er CO2 fritt, leveres fullfinansiert og med alle garantier. Dette kommer i tillegg til alle bestikkelses- og gaveavsløringene de siste ukene, som snart har avkledd samtlige statsråder, inklusive Statsministeren, selv om han ikke finner igjen sølvserviset, og også har saken med inside til sin forlover i DnB Nor på samvittigheten. Så på tross av at vår herostratisk berømte korrupsjonsjeger Eva Joly avviser gaver til kr som småtterier, vil jeg påstå at våre statsråder som skulle passe på landet og ikke minst sitt folks liv og levnet, nå ikke står til troende. Jeg nevner med vilje vårt folks liv, for sist onsdag 22. september hadde VG en artikkel s.13 om faren for at vår klode kan bli rammet av en ekstrem eksplosjon på solen når den i 2013 når sitt Det også Utviklingsminister maksimale aktivitetsnivå. Sist gang var i 1859 med Solheim har glemt under store ødeleggelser, men denne diskusjonen, er at følgene for jordens teknolohan i over to måneder har giske infrastruktur i dag ved hatt liggende en løsning den massive elektromagnepå alle disse problemene i sin skrivebordsskuff uten tiske strålingen dette vil føre med seg vil være katastrofal tydeligvis å fortelle verken for alle typer elektro- og statsminister eller Olje- og kommunikasjonsnett. Industriminister om den. Løsningen er et gasskraftverk på 400MW som kan stå ferdig to år etter kontraktsunderskrift på Kollsnes ved Bergen. Tilbyderen DSME fra Sør-Korea, en av verdens største kraftutbyggere, har kjøpt byggelisensen fra det norske teknologiselskapet Sargas, som også lekket denne informasjon til VG 13ds, tross fare for at selskapet blir straffet av de Trusselen ansees så stor at forsvarsminister Fox i UK innkalte til en ekstraordinær pressekonferanse 21. september. Hva er så reaksjonen hos våre ministre, har de sommerferie ennå eller lener de seg tilbake og stoler på vår hjemlige ekspert Pål Brekke som mener det ikke er så stor sannsynlighet? Så hvem stoler man på, Brekke og våre avkledde statsråder fra de siste ukers avsløringer, eller studier i regi av Electric Infrastructure Security Council og NASA, som hevder risikoen for en slik katastrofal storm med verdensomspennende virkning er nær 100 %? Uansett ville det vært mye mer betryggende at vår statsminister erkjente at trusselen finnes, for øvrig mye større og nærmere enn den globale oppvarmingen han allerede har gitt bort over 12 milliarder bare i regnskogsfond til. Han burde også i en slik tale skissere regjeringens plan for befolkningen og mottiltak for å minske skadene, om det er mulig. Når han så først er i gang med å fortelle hvordan hans regjering tar vare på oss, bør han også ta med noen ord til de som ikke vanligvis ser på eller abonnerer på National Geographic eller andre vitenskaplige tidsskrift, om den kjempemeteoren/kloden som vil være en trussel for vår klode om ca 7 år og på samme måte som med solstormene, fortelle hva regjeringen kan gjøre for vår sikkerhet i gitte scenarioer. Med et lite forbehold, siden jeg ikke har sett norsk TV på en god uke, må jeg si at jeg er veldig sjokkert hvis det ikke foreligger noen kommentarer fra regjeringskollegiet om de to siste trusler mot vår klode, i så nær fremtid, og jeg ville også bli mer betrygget om noen i det samme kollegium uttrykte en veloverveid tvil om at klimaendringene som måles skyldes menneskeskapt CO2 og at man isteden vil bruke disse midlene til å redde jordens svakeste fra sult og sykdom og ikke hindre deres utvikling mot et industrielt samfunn under dekke av at det skader klimaet. F. Sund Major (R) Pressetalsmann Akershus og Asker Pensjonistparti LESERINNLEGG I de siste månedene har vi hatt store diskusjoner om behovet for monstermaster gjennom billedskjønne Hardanger eller en rådyr undervannskabel til unnsetning av Bergens befolkning når strømforbruket er på topp. 17

18 P E N S J O N S AV TA L E Sammendrag fra overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Spania til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue 18 Kongeriket Norges Regjering og Kongeriket Spanias Regjering, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue, er blitt enige om følgende: Artikkel 1 Personer som omfattes av overenskomsten Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater. Artikkel 2 Skatter som omfattes av overenskomsten 1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og av formue som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves. 2. Som skatter av inntekt og av formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretaket, så vel som skatter av verdistigning. 3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er: a) I Norge: i. inntektsskatt til staten; ii. inntektsskatt til fylkeskommunen; iii. inntektsskatt til kommunen; iv. formuesskatt til staten; v. formuesskatt til kommunen; vi. skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og vii. skatt på honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet; (i det følgende kalt «norsk skatt»); a) I Spania: i. inntektsskatten på fysiske personer (Impuesto sobre la Renta de las Personas Fisicas); ii. inntektsskatten på selskaper (Impuesto sobre el Sociedades); iii. formuesskatten (Impuesto sobre el Patrimonio); og iv. lokale skatter på inntekt og formue (Impuestos locales sobre la Renta y el Patrimonio);

19 (i det følgende kalt «spansk skatt»). 4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. Artikkel 3 Alminnelige definisjoner 1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning: a) «Norge» betyr territoriet til Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor, i overensstemmelse med folkeretten og den interne lovgivningen, Kongeriket Norge utøver eller kan i fremtiden utøve myndighet eller suverene rettigheter; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland; b) «Spania» betyr territoriet til Kongeriket Spania, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Spanias sjøterritorium, hvor, i overensstemmelse med folkeretten og den interne lovgivningen, Kongeriket Spania utøver 2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er eller kan i fremtiden utøve myndighet eller suverene definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenrettigheter; hengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har c) «en kontraherende stat» og «den annen kontrahei henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn rende» stat betyr Norge eller Spania slik det fremgår av sammenhengen. til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den d) «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i annen sammenslutning av personer; denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i e) «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver annen lovgivning i denne stat. enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person; P E N S J O N S AV TA L E f) «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat; g) «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat; h) «kompetent myndighet» betyr: i. i Norge, finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham; ii. i Spania, økonomi- og finansministeren eller den som har fullmakt fra ham; i) «statsborgere» betyr: i. alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat; ii. alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat; 19

20 d) hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale. P E N S J O N S AV TA L E 3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende i den stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete. Artikkel 6 Inntekt av fast eiendom 1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom. 20 Artikkel 4 Skattemessig bopel 1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium, og omfatter også staten selv og dens lokale eller regionale forvaltningsmyndigheter. Men uttrykket omfatter imidlertid ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i eller formue som befinner seg i denne stat. 3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom. 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Artikkel 11 Renter 1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. 2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler: 2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den a) han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han dispokontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i nerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakestater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de ren er den virkelige rettighetshaver til rentene skal den sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes for livsinteressene); bruttobeløp. b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold; c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;