Norsk tidsskrift. Nr for. Ernæringsarbeid i Tanzania. anbefalinger for. brød og korn

Transkript

1 Norsk tidsskrift for Nr Ernæringsarbeid i Tanzania Kreftstrategien anbefalinger for kostfiber til barn serie kostråd: brød og korn

2 Toleranse er avgjørende for pasienter med nedsatt gastrointestinal funksjon - tenk sondenæringer Utviklet for optimal toleranse hos pasienter med nedsatt gastrointestinal funksjon og malabsorpsjon 100% Myseprotein for å bedre tømming av magesekken og redusere reflux 1,2,3 1) Rolandelli RH et al. J.L. Rombeau, R.H. Rolandelli. W.B. Saunders Company, ) Khoshoo V et al. J Ped Gastroent Nutr. 1996, 22: ) Fried MD et al. J Ped. 1992,120: ) Montejo JC et al. Int Care Med 2010; 36: )Protein Quality Evaluation. Report of the Joint FAO/WHO Consultation, ) S. A. McClave et al. JPEN J Parenter Enteral Nutr May-Jun;33(3): % av fettet består av MCT-fett for en bedre fordøyelse og absorpsjon og redusert risiko for fettmalabsorpsjon 4 Lav osmolaritet - for bedre GI toleranse og lavere forekomst av diare 5 Peptidbasert for å håndtere diaré 6 Når man vil oppnå et raskt behandlingsresultat. Nestlé Kundservice: NOURISHING PERSONAL HEALTH

3 Kjære lesere Norsk tidsskrift for Nr Denne høsten har det skjedd mye spennende i ernæringsfeltet. Vi har forsøkt å vise et lite utvalg i denne utgaven av tidsskriftet. Den 3. oktober ble de nyeste nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR) lansert i København. Det vakte oppsikt at anbefalingen for energi fra fett ble økt, og nå er på prosent av energi-inntaket. I følge Wulf Becker er dette en følge av at arbeidsgruppen har tatt i bruk systematiske reviewer for å komme fram til de nye anbefalingene. Prosessen med evidensbaserte anbefalinger har vært arbeidskrevende, som du kan lese mer om i Beckers artikkel. Det er særlig andelen av energi fra en-umettet fett som kan økes, uten at det gir noen negativ effekt på helsa. Merk at energiprosentene er relative. Det betyr altså ikke at alle bør spise mer fett, slik VG meldte samme dag. Andelen av energi fra fett vil for eksempel også øke dersom man reduserer inntaket av sukker. Hvis vi sammenligner de nye anbefalingene med data fra siste NORKOST, er det inntak av mettet fett som fortsatt er for høyt. Inntaket av mettet fett bør dermed reduseres for de fleste av oss. Det blir en utfordring for Helsedirektoratet å kommunisere budskapet om økt anbefaling for energiprosent fra fett, samtidig som de fleste bør spise mindre mettet fett. Lettere blir det ikke når forskning.no, aftenposten og en rekke andre medier sprer nyheten fra danske forskere om at vegetabilsk olje ikke er noe sunnere enn smør. Ikke rart at forbrukerne er forvirret. Det har vært mer fokus på forebyggende ernæringsarbeid denne høsten. I regi av Norsk Selskap for Ernæring (NSE), ble årets høstseminar arrangert på Litteraturhuset i Oslo. Temaet for seminaret var ernæring i et folkehelseperspektiv. Redaksjonen var tilstede, og fikk med seg at en regelmessig måltidsrytme var assosiert med bedre karakterer hos ungdom på videregående skole. Debatten om skolemat og skolefrukt holdes varm. Vi bringer leserne også noen glimt fra den internasjonale ernæringskonferansen i Granada, der det globale perspektiv ble diskutert. Få med deg artikkelen om den nasjonale kreftstrategien og erfaringer med handlingsplanen for et bedre kosthold i befolkningen. Det er imponerende å lese om alle tiltak som faktisk er blitt satt i gang, samtidig som det gis konkrete føringer for veien videre. Vi har fått positive tilbakemeldinger på den nye versjonen av Nytt fra forskningen, der utvalgte artikler av norske forskere blir omtalt. Send oss gjerne tips om artikler som ernæringskollegaer kan ha glede av. God Jul, Christine Postadresse: Norsk tidsskrift for ernæring Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Postboks 1046 Blindern 0316 Oslo e-post redaksjon: tidsskriftet@keff.no Redaktører: Christine Henriksen Hanne Bjørg Slettahjell tidsskriftet@keff.no Adresseendringer: Heidi Hatledal Henanger tidsskriftet@keff.no Øvrige redaksjonsmedlemmer: Kaja Helland-Kigen kaja@melk.no Hilde Mollestad Tveit Reistad hilde.mtveit@gmail.com Vigdis Flaaten vigdis.flaaten@ahus.no Heidi Hatledal Henanger Heidi8613@gmail.com Linn Bøhler linnboehler@hotmail.com Kristine Stray Aurdal kristinesaurdal@gmail.com Erik Arnesen erikarnesen@hotmail.com Ingvild Steen Nøding Ingvild@melk.no Trykk/design: Merkur-Trykk as Opplag ISSN: Neste nummer utgis 10. mars Manusfrist 10. februar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell. Fotografier på forsiden: Foto: Opplysningskontoret fra melk - melk.no Foto: Foto: Tony Taylor stock, shutterstock.com Foto: Foto: Ivan Montero Martinez, shutterstock.com Foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn.no Norsk forening for ernæringsfysiologer Leder: Marianne Molin Medlemskontakt: styret@nfe.no Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet Leder: Anne C. Torbergsen, styret@keff.no Ønsker du å abonnere? Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Et abonnement koster kr 300,- for adresser i Norge og kr 400,- for adresser i utlandet. Ta kontakt med oss på / 1 3 Ernæring 3

4 FAKTA: Ved laktoseintoleranse er det ikke nødvendig å utelate alle meieriprodukter fra kostholdet Alt du trenger å vite om laktoseintoleranse: Her finner du nyttige verktøy: - Laktosekalkulator - Mat- og symptomdagbok - Opplæringsfilm - Fagartikler om laktoseintoleranse INTOLERANSE Lær mer om laktoseintoleranse: Skann QR-koden eller se

5 Innhold reportasjer: Kaffe og hjertehelse 6 Spis grovere og sunnere 12 Fullkorn, kostfiber og barn 16 Hanne Juul årets kef Reisebrev: Lille Salima fra det bortglemte kontinentet 26 På ernæringsoppdrag i hovedstaden Fagområdet ernæring i Oslo kommune, Helseetaten 28 Internasjonal ernæringskonferanse i Granada 32 Temadag for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Atlantis Medisinske Høgskole og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo kommune 34 BOKomtale Forskningskommunikasjon Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere 25 Faste sider: Nytt fra forskningen 46 Nytt fra KEFF 48 Nytt fra NFE 48 Oversikt over gjennomførte masteroppgaver 49 Konferanser og møter Erfaringer med handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen Nasjonal kreftstrategi Fokus på helhet och kvalitet Nekrolog: Liv Jorun Førli 43 Ernæring i et folkehelseperspektiv / 1 3 Ernæring 5

6 helseeffekter av kaffe Kaffe og hjertehelse Kaffe var en gang i tiden luksusvare, i dag er det for mange en nødvendighet. Kaffens historie er også full av kontroverser og uoverensstemmelser, ikke minst når det gjelder dens helseeffekter. Av Erik Arnesen, 2013 medlem av redaksjonen Norge har et av de høyeste kaffeforbrukene i verden i 2011 ble det importert nesten 10 kilo kaffebønner per innbygger, ifølge International Coffee Organization (ico. org). Dette tilsvarer omtrent 0,5 prosent av all kaffe som ble produsert i verden, selv om Norge bare har 0,07 prosent av verdens befolkning. Mesteparten av den brente kaffen importerer vi fra Sverige. I Norkost 3-undersøkelsen var gjennomsnittsinntaket av kaffe rundt 590 ml blant menn og 450 ml blant kvinner, høyere i aldersgruppene fra 40 år og oppover. Ettersom forbruket er såpass høyt, har de eventuelle helseeffektene av kaffe stor betydning for folkehelsa. Forskere har undersøkt sammenhenger mellom kaffe og hjertesykdom, diabetes, ulike typer kreft, Parkinsons og Alzheimers sykdom, og en rekke andre helsetilstander (1, 2). Kaffe mot gallestein. Kaffe mot tarmkreft. Grønn kaffe mot fedme. Kaffe mot blodpropp. Kaffe mot depresjon. Som disse avisoverskriftene viser, ser det ut til at kaffe kan beskytte mot langt mer enn gruff. Denne artikkelen skal i hovedsak handle om kaffe og risiko for hjerte- og karsykdom, som er den største dødsårsaken i Norge. Er kaffe godt eller dårlig for hjertet? Først blir nyere epidemiologisk forskning på kaffe og hjerte- og karsykdommer omtalt, deretter skal noen mulige mekanismer belyses nærmere, særlig kaffens effekter på kolesterolet. Lavere risiko ved moderat inntak Tidlige case-kontroll-studier viste en sammenheng mellom kaffeinntak og risiko for hjerteinfarkt. Prospektive kohortstudier har derimot som regel gitt mer nøytrale resultater (3-5). Den nyeste metaanalysen av denne forskningen ble publisert i Circulation kort tid før denne utgaven av tidsskriftet gikk i trykk (6). Denne så på doserespons-sammenhenger mellom kaffe og risiko for hjerte- og karsykdom (koronarsykdom, slag, hjertesvikt og død av hjerte- og karsykdom) i prospektive studier. Studier med atrieflimmer, aterosklerose, hypertensjon, stive årer eller blodpropp som endepunkt, ble ekskludert. Inntak av kaffe ble delt inn i fire kategorier: lavest, tredje høyest (ca. 1,5 kopp/dag), nest høyest (ca. 3,5 kopper/ dag) og høyest inntak (ca. 5 kopper/dag). I tillegg gjorde de en kontinuerlig dose-respons-analyse. 35 prospektive studier inkludert i metaanalysen. Totalt inneholdt disse studiene 1,28 millioner deltakere, og nesten kardiovaskulære hendelser. Median oppfølgingstid var 10 år. Med unntak av tre studier ble kaffeinntak kun undersøkt ved baseline. Sammenliknet med de som drakk minst kaffe (dvs. i snitt 0 kopper kaffe per dag), var relativ risiko for kardiovaskulære hendelser 0,89, 0,85 og 0,95 blant de som hadde hhv. tredje høyeste, nest høyest og høyest inntak. Baseline sykdom kan være en konfunderende faktor som fører til såkalt revers kausalitet. Stratifisering etter hypertensjon eller hjerteinfarkt ved baseline, røykestatus, publikasjonsår, studiekvalitet, kostholdsundersøkelsesmetode, slag vs. hjerteinfarkt som utfall, land, kjønn og type kaffe (koffeinholdig eller koffeinfri) endret ikke resultatene. Risikoen for koronarsykdom var også redusert blant de som drakk kaffe sammenliknet med de som ikke drakk kaffe, med 11, 10 og 7 prosent lavere risiko for hhv. tredje høyeste, nest høyeste og høyeste inntakskategori. Likeledes var risikoen for slag redusert med 11, 20 og 5 prosent i de respektive kategoriene. Dose-respons-analysen viste også en signifikant, U-formet sammenheng mellom kaffeinntak og risiko for hjerte- og karsykdom, koronarsykdom og slag (se figur 1). Lavest relativ risiko ble altså observert ved et moderat kaffeinntak (3-5 kopper per dag). Et høyt kaffeinntak (6 kopper per dag eller mer) var ikke forbundet med hverken økt eller redusert risiko når de justerte for røyking og andre kovariater. Ding et al. trekker fram mange mulige mekanismer som kan forklare de gunstige sammenhengene; et høyt innhold av potensielt helsefremmende komponenter, effekter på insulinsensitivitet, risiko for type 2-diabetes og inflammasjon. På den annen side finnes det også antatt negative effekter av kaffe, slik som akutte økninger i blodtrykk og høyere homocysteinnivåer. Kombinasjonen av positive og negative effekter er med andre ord det som gjør sammenhengen mellom kaffeinntak og hjerte- og karsykdom U-formet. «Ved et moderat kaffeforbruk, kan de gunstige effektene være større enn de ugunstige,» skriver de. Interessant nok fant Ding et al. at studier som var publisert opptil år 2000 generelt ikke fant noen signifikant sammenheng mellom kaffeinntak og koronarrisiko, mens nyere studier har funnet redusert risiko. Dette kan skyldes at kokekaffe har blitt byttet ut med filterkaffe, og at de / 1 3 Ernæring

7 Figur 1. Relativ risiko (sort linje) for hjerte- og karsykdom, med konfidensintervall (grå linjer). Illustrasjon basert på Ding et al., 2013 (6). tidlige studiene hadde færre deltakere og lavere kvalitet. Resultatene av meta analysen gjelder altså ikke nødvendigvis ved inntak av kokekaffe eller presskannekaffe. Tidligere i høst publiserte også Liu et al. (7) en kohortstudie som vakte oppsikt i mediene. Denne fant at fire kopper kaffe per dag var forbundet med økt generell dødsrisiko hos de under 55 år, men ikke med risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer. Mange ulike komponenter En kopp kaffe inneholder trolig over 1000 ulike kjemiske forbindelser og bioaktive stoffer, hvorav mange fortsatt er ukjente. Kvantitativt sett er det likevel koffein, diterpenene cafestol og kahweol, klorogensyre og andre polyfenoler, som er av fysiologisk betydning (8). Innholdet av disse stoffene varierer betydelig med kaffesort og tilberedning. Koffein har mange ulike effekter, men i hovedsak stimulerer det sentralnervesystemet, og bidrar til å redusere trøtthet og reaksjonstid. I store doser fører det også til søvnproblemer og rastløshet, og kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser (litteraturen om det sistnevnte er motstridende; se nedenfor). Mesteparten av det vi vet om koffeinets effekter kommer fra studier hvor ren koffein har vært gitt til fastende personer som har avstått fra koffein i en lengre periode, og som dermed har lite koffein i blodet fra før. Resultatene fra disse kan derfor være problematisk å generalisere til typiske kaffeforbrukere som inntar koffein flere ganger om dagen (9). Utover polyfenolene i kaffe, som blant annet har antioksidanteffekter, har også farmakologiske effekter av koffein i seg selv også vært foreslått som en forklaring på hvorfor kaffe kan beskytte mot hjerte- og karsykdom (8). Det er lite som tyder på at koffein påvirker kolesterolnivåene eller har noen antioksidanteffekt i blodet, men koffein har muligens antiinflammatoriske funksjoner. I hvilken grad ulike typer kaffe påvirker inflammasjon hos friske mennesker, er imidlertid ikke så klart. Litteraturen er motstridende, blant annet på grunn av forskjeller i dose (10-14). Lene Frost Andersen og medarbeidere gjorde en analyse av Iowa Women s Health Study, en prospektiv kohortstudie som pågikk fra 1986 til 2001 (n = ). De fant der en sammenheng mellom kaffeinntak og en signifikant lavere risiko for død av inflammasjonssykdommer som diabetes, Parkinsons, kols, m.m. (33 prosent lavere risiko ved 4-5 kopper/dag, 32 prosent lavere ved 6 kopper/dag) (15). Bidrar trolig ikke til hjertearytmi Inntak av koffein kan øke utskillelsen av adrenalin, noe som igjen kan føre til hjertearytmier. Det er likevel ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom koffein eller kaffe og arytmi, skal vi tro flere kliniske studier (16-18). Selv blant de som inntok så mye som 650 milligram koffein per dag, fant ikke Conen og medarbeidere noen signifikant mg per kopp/glass Filterkaffe Pulverkaffe Espresso Te Cola Red Bull, Battery 50 Kakao 15 økt risiko for atrieflimmer hos kvinner (19). En eldre kohortstudie fra Sverige fant heller ingen signifikant risiko blant middelaldrende menn (20). Det har vært antydet en noe lavere risiko for arytmier ved økende inntak av kaffe hos både kvinner og menn, unge og gamle (21). Koffeinholdige energidrikker har imidlertid blitt rapportert i sammenheng med hjerterytmeforstyrrelser m.m., også blant barn og unge (22). Ikke økt blodtrykk over tid Epidemiologiske studier har funnet både økt og redusert risiko for høyt blodtrykk av kaffe (23). Mange studier viser at regelmessig inntak av koffein i tablettform øker blodtrykket signifikant, mens kaffe har bare små effekter (24). Blant pasienter med høyt blodtrykk ser kaffe (1,5-2 kopper) ut til å ha en effekt på blodtrykket etter minutter (25), noe som kan tenkes å trigge kardio vaskulære hendelser i timene etter inntak av kaffe (26). Et «kronisk» inntak øker imidlertid ikke blodtrykket over tid, noe som tyder på at kaffedrikkere utvikler toleranse. Det har ikke vært vist økt risiko for hjerte- og kardødelighet blant personer med høyt blodtrykk som drikker kaffe regelmessig (25). En nyere dansk kunnskapsoppsummering (2), konkluderer med at: Der er overbevisende evidens for, at der ikke er sammenhæng mellem indtag af filterkaffe og udviklingen af iskæmisk hjertesygdom eller forhøjet blodtryk i observerende undersøgelser. Antioksidanter At kaffe er den største kilden til antioksidanter i det norske kostholdet (27) skyldes sannsynligvis innholdet av fenolene klorogensyre og katekiner. In vitro- og dyrestudier indikerer at disse kan binde seg til LDL-partikler og beskytte dem mot oksidasjon i blodårenes Tabell 1 Koffeinmengde per kopp/glass (Hermansen et al., 2012; Norsk Kaffeinformasjon; McGee, 2004; snl.no). Arabica-kaffe har noe lavere innhold av koffein enn robusta-kaffe. 0 4 / 1 3 Ernæring 7

8 helseeffekter av kaffe endotellag (8). Dette ble også indikert i en liten, kortvarig studie blant unge japanske menn som drakk tre kopper med relativt sterk kaffe per dag (28). En forskergruppe ved universitetet i Memphis, Tennessee i USA, ga 16 unge menn og kvinner ved tre anledninger svart kaffe med og uten koffein, eller vann (470 ml), for å undersøke hvorvidt kaffe kunne hemme økningen med oksidativt stress etter inntak av en kaloririk milkshake (laget av helmelk, iskrem og kremfløte). De fant ingen effekt av kaffe på verken malondialdehyd, hydrogenperoksid eller Trolox-ekvivalenter, som er markører for oksidativt stress og antioksidantkapasitet i blodet (29). Andre relevante biomarkører, som isoprostaner eller glutation, ble ikke undersøkt. Kaffe og kolesterol Dag Thelle, Egil Arnesen og Olav H. Førde rapporterte i New England Journal of Medicine i 1983 at kaffeinntak var sterkt og doseavhengig forbundet med kolesterolnivåer blant deltakerne i Tromsø-undersøkelsen (30). Ikke alle undersøkelser fant noen slik korrelasjon. Studier utført i Skandinavia viste positive sammenhenger mellom kaffe og kolesterol i blodet, men ikke studier fra bl.a. USA (31). Senere viste Tromsøgruppen eksperimentelt at kolesterolnivåene steg etter inntak av kokekaffe, men ikke like mye etter inntak av filterkaffe (32). Årsaken til forskjellen mellom kokekaffe og filterkaffe var da ikke kjent. Kolesteroløkende komponenter Kaffebønner inneholder fettstoffer, eller oljer, som frigjøres fra brent og malt kaffe ved hjelp av kokende vann når bønnene kvernes under høyt trykk. Disse er med på å danne kaffens crema, «skummet» eller boblene på toppen. Nyttige (?) fakta om kaffe Det finnes 70 ulike typer kaffeplanter, men de viktigste er Coffea Arabica og Coffea canephora (også kjent som robusta). Dyrkningen av kaffe oppsto sannsynligvis i Kaffa-provinsen i Etiopia. Ordet kaffe har ikke noe med at det kommer fra Kaffa-provinsen å gjøre. Kaffe stammer fra det tyrkiske ordet kahve, som igjen kommer fra det arabiske qahwa, som trolig betyr vin eller en form for brygg. Visste du at kaffebønner ikke er bønner, men frø fra den kirsebæraktige frukten fra kaffeplanten? Kaffebønner ble trolig bragt til Europa av kjøpmenn og pilgrimmer i det 17. århundre. Englands første kaffehus åpnet trolig i Europeerne så først på kaffe som et legemiddel mot alt fra gikt til skjørbuk (50). Kaffe ble opprinnelig ikke søtet med sukker. Melk ble heller ikke tilsatt kombinasjonen av melk og kaffe ble faktisk trodd å føre til spedalskhet! Koffein er det mest brukte atferdsstimulerende middel i verden. Er kaffe vanndrivende? Det stemmer at koffein kan øke urinsyntesen, men den lett vanndrivende effekten av kaffe avtar ved langvarig kaffeforbruk. Kaffe (og te) bør ifølge Harold McGee (51) ideelt sett lages med vann med et moderat mineralnivå og en nær nøytral ph. Figur 2: Innhold av fettstoffer (cafestol og kahweol) i 100 ml kaffe, i synkende (2, 48, 49) rekkefølge. Oljen består av de fettløselige diterpenene cafestol og kahweol. Nederlandske og tyske forskere viste i 1994, uavhengig av hverandre, at det er nettopp cafestol og kahweol som forårsaker økt total- og LDL-kolesterol. «Kaffe-mysteriet» var løst (33). Cafestol og kahweol er kanskje de mest LDL-stimulerende komponentene i kostholdet (34), hvorav cafestol er den mest potente. HDL-kolesterolet blir ikke påvirket signifikant. Det har vært rapportert i noen studier at kolesterolnivåene øker noe mer av cafestol hos menn enn hos kvinner (35). Kokekaffe og presskannekaffe inneholder mest cafestol og kahweol på grunn av den høye temperaturen og tiden den malte kaffen er i kontakt med vannet. Filterkaffe inneholder mye mindre, ettersom oljene fester seg til papirfilteret. Innholdet innenfor ulike typer kaffe varierer veldig (se Figur 2), avhengig av blant annet temperatur og brenningsgrad: Det er mer cafestol i lysbrent kaffe, som det drikkes mest av i Norge (36). Innholdet av cafestol er også høyere i Arabica-bønner enn i robusta-bønner (37). Norske forskere har funnet at cafestol og kahweol reduserer aktiviteten til LDLreseptorene in vitro, noe som gir økt LDL-kolesterolnivå i blodet (38). Cafestol påvirker uttrykkingen av flere gener som blant annet er med på å regulere kolesterolmetabolismen (39). Noen har på den annen side spekulert i om cafestol og kahweol kan beskytte mot kreft (se 1; 40). Ufiltrert kaffe øker kolesterolet En metaanalyse fra 2001 fant en dose-respons-sammenheng mellom kaffeinntak og total- og LDL-kolesterol / 1 3 Ernæring

9 (med hhv. 0,3 og 0.17 mmol/l i snitt), men effekten var mye større hos personer med hyperkolesterolemi. Blant personer uten hyperkolesterolemi økte totalkolesterolet i gjennomsnitt med 0,17 mmol/l, og LDL-kolesterolet med 0,11 mmol/l. I studier hvor deltakerne drakk filterkaffe, økte kolesterolnivåene svært lite. En multippel regresjonsanalyse fant at 86 prosent av variasjonen i LDLkoleste roløkninger kunne forklares av deltakernes alder, antall kopper kaffe, tilberedningsmetode (koke- vs. filter kaffe), koffeininnhold og hyperlipidemi (41). Boekschoten og medarbeidere rapporterte imidlertid at responsen på total- og LDL-kolesterol etter inntak av cafestol og kahweol var lite reproduserbar (42). Hos 50 nederlandske studenter målte de kolesterolnivåene før og etter de tok kapsler med kaffeoljer i fem uker. Etter en treukers wash-outperiode gjentok de intervensjonen. Blodprøver fra 32 av deltakerne ble analysert. Totalkolesterolet steg i snitt med 24 prosent etter den første intervensjonen, og med 18 prosent etter den andre. LDL-kolesterolet steg med hhv. 29 og 20 prosent, mens HDLkolesterolet ikke steg signifikant. Det var ingen signifikant korrelasjon mellom de individuelle total- og LDL-kolesterolendringene etter den første og andre perioden. Den intra-individuelle variasjonen i responsen på cafestol og kahweol var med andre ord høy. Kan kapselkaffe øke kolesterolet? De senere år har maskiner som brygger kaffe ved hjelp av kaffekapsler eller puter blitt veldig populære (45). Kapslene eller putene inneholder finmalt kaffe som er pakket inn i plast, aluminium eller et papirfilter. Varmt vann pumpes så gjennom kaffekapselen under trykk og ned i koppen. Siden forbruket av kapselkaffe er høyt, er det relevant å vite hvilken effekt det har på koles- terolet. Dette synes å Figur 3: Kaffepute av typen Senseo. Foto: Wikimedia Commons. være lite undersøkt, men Norsk kaffeinformasjon har sammen med Universitetet i Oslo forsøkt å se nærmere på dette. - Vi er i siste fase av denne studien nå. Intensjonen er å ha en kaffe-helse dag når alle resultater er klare og analysert av ekspertene, forteller daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon, Marit Lynes, i en e-post. Så vidt undertegnede vet, finnes det kun én artikkel om cafestol/kahweol i kapselkaffe i den vitenskapelige littera turen, publisert i et nederlandsk legetidsskrift (46). Forskerne fra Wageningen Universitet undersøkte innholdet i kaffe laget fra kaffeputer ( pods ), filterkaffe og kokekaffe ved hjelp av gasskromatografi. Analysene (Tabell 2) viste at cafestolog kahweolinnholdet i de ulike kaffeputene var ubetydelig, og på samme nivå som i filterkaffe, til tross for at filteret i putene er mye tynnere enn vanlig kaffefilter. Kokekaffe hadde omtrent 100 ganger mer cafestol og kahweol. De konkluderte derfor med at kaffe fra slike puter sannsynligvis har en uvesentlig effekt på kolesterol nivåene til forbrukerne. Ifølge Nestlé inneholder deres Nescafé Dolce Gusto-kapsler 1-2 prosent fettstoffer, noe som stemmer overens med den nederlandske undersøkelsen (47). Konklusjon Kaffens effekter på helsen har alltid vært omstridt, men har i nyere tid kommet i positivt lys når det gjelder hjerte- og karsykdommer. De noe motstridende funnene skyldes trolig at type kaffe og tilberedningsmetode spiller en betydelig rolle. Det ser særlig ut til å være fornuftig unngå ufiltrert kaffe. Trenden med presskannekaffe kan gi grunn til bekymring. Kan filterkaffe øke kolesterolet? Etter at nevnte metaanalyse av Jee et al. (41) ble publisert, fant Strandhagen og Thelle (43) i en kontrollert studie at totalkolesterolet økte signifikant hos mange av deltakerne også ved inntak av filterkaffe (omtrent fire kopper/ dag i fire uker). Videre fant de at det å avstå fra filterkaffe i tre uker, førte til signifikant lavere kolesterolnivåer (-0,22-0,36 mmol/l), noe som også ble vist i en norsk studie av Christensen og medarbeidere (44). Disse to studiene hadde flere deltakere, og dermed mer statistisk styrke, enn mange av de eldre studiene som ble gjennomgått av Jee et al. Som Strandhagen og Thelle nevner (43), kan kvaliteten på kaffefilteret også tenkes å spille en rolle. Figur 4. Kaffe har både positive og negative effekter. Oppslag i Dagbladet fra to dager i august Kaffetype Diterpener, mg/l (95 % konfidensintervall) cafestol kahweol Kaffeputer (n = 5) 0,76 (0,69 0,82) 0,85 (0,77 0,94) Filterkaffe (n = 4) 0,76 (0,63 0,88) 0,81 (0,63 0,99) Kokekaffe (n = 4) 72,5 (48,5 96,4) 71,5 (45,0 98,1) Tabell 2. Cafestol og kahweol i kaffe fra kaffeputer, filterkaffe og kokekaffe. Fra Boekschoten et al., / 1 3 Ernæring 9

10 helseeffekter av kaffe Enkelte komponenter i kaffe kan isolert sett ha negative effekter, men det finnes lite epidemiologisk grunnlag for å si at kaffe som sådan er skadelig. Dagens kunnskapsgrunnlag kan riktignok ikke generaliseres til alle mennesker, ettersom mesteparten av forskningen er utført på friske. Kaffe er et komplekst produkt og har mange sider «het som helvete, svart som djevelen, ren som en engel og søt som kjærlighet», som hertugen av Talleyrand ( ) sa. Derfor er det heller ikke uventet at kaffe kan ha uensartede virkninger på ulike tilstander. Riksen og medarbeidere hevder at kaffe kan utløse hjerteinfarkt og øke infarktstørrelsen hos enkelte pasientgrupper, men at det ikke fremmer aterosklerose i den generelle befolkningen (26). De mener at kaffe, på grunn av koffeininnholdet, kan ha ugunstige akutte effekter på hjertet blant annet forbigående økt blodtrykk, årestivhet og redusert vasodilatasjon. Samtidig erkjenner de at det ikke er vist negative helseeffekter på lang sikt. Nøyaktig hvem som er mer eller mindre sårbare for disse akutte effektene er lite kjent, og et spørsmål det kan være verdt å forske mer på. Mulige interessekonflikter: Denne artikkelen produsert ved hjelp av en god del Nescafé Gull Referanseliste Se fullstendig referanseliste på ntfe.no 1) Butt, S. M. & Sultan, M. T. Coffee and its Consumption: Benefits and Risks. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2011;51(4): ) Hermansen, K. et al. Kaffe, sundhed og sygdom København: Vidensråd for forebyggelse. 3) Kawachi, I., Colditz, G. A. & Stone, C. B. Does coffee drinking increase the risk of coronary heart disease? Results from a meta-analysis. British Heart Journal. 1994;72(3): ) Ding, M. et al. Long-Term Coffee Consumption and Risk of Cardiovascular Disease: A Systematic Review and a Dose-Response Meta-Analysis of Prospective Cohort Studies. Circulation Forhåndspublisert på nett 7. november. DOI: /CIRCULATIONAHA ) Liu, J. et al. Association of coffee consumption with all-cause and cardiovascular disease mortality. Mayo Clinic Proceedings. 2013;88(10): DOI: /j.mayocp ) Bonita, J. S. et al. Coffee and cardiovascular disease: In vitro, cellular, animal, and human studies. Pharmacological Research. 2007;55(3): ) Gavrieli, A. et al. Caffeinated coffee does not acutely affect energy intake, appetite, or inflammation but prevents serum cortisol concentrations from falling in healthy men. Journal of Nutrition. 2011;141(4): DOI: /jn ) Andersen, L. F. Consumption of coffee is associated with reduced risk of death attributed to inflammatory and cardiovascular diseases in the Iowa Women s Health Study. American Journal of Clinical Nutrition. 2006;83(5): ) Chelsky, L. B. et al. Caffeine and ventricular arrhythmias. An electrophysiological approach. JAMA. 1990;264(17): ) Conen, D. et al. Caffeine consumption and incident atrial fibrillation in women. American Journal of Clinical Nutrition (3): ) Wilhelmsen, L., Rosengren, A. & Lappas, G. Hospitalizations for atrial fibrillation in the general male population: morbidity and risk factors. Journal of Internal Medicine. 2001;250(5): ) Klatsky, A. L. Coffee, Caffeine, and Risk of Hospitalization for Arrhythmias. The Permanente Journal. 2011;15(3): ) Seifert, S. M. Health Effects of Energy Drinks on Children, Adolescents, and Young Adults. Pediatrics. 2011;127(3): ) Zhang, Z. et al. Habitual coffee consumption and risk of hypertension: a systematic review and meta-analysis of prospective observational studies. American Journal of Clinical Nutrition. 2011;93(6): ) Noordzij, M. et al. Blood pressure response to chronic intake of coffee and caffeine: a meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Hypertension. 2005;23(5): ) Mesas, A. E. et al. The effect of coffee on blood pressure and cardiovascular disease in hypertensive individuals: a systematic review and meta-analysis. American Journal of Clinical Nutrition. 2011;94(4): ) Riksen, N. P., Rongen, G. A. & Smits, P. Acute and long-term cardiovascular effects of coffee: Implications for coronary heart disease. Pharmacology & Therapeutics. 2009;121(2): ) Yukawa, G. S. et al. Effects of coffee consumption on oxidative susceptibility of low-density lipoproteins and serum lipid levels in humans. Biokhymiya. 2004;69(1): ) Bloomer, R. J., Trepanowski, J. F. & Farney, T. M. Influence of Acute Coffee Consumption on Postprandial Oxidative Stress. Nutrition and Metabolic Insights. 2013;6: DOI: /NMI.S ) Thelle, D. S., Arnesen, E. & Førde, O. H. The Tromsø Heart Study Does Coffee Raise Serum Cholesterol? New England Journal of Medicine. 1983;308: ) Carson, C. A. et al. Coffee consumption: relationship to blood lipids in middle-aged women. International Journal of Epidemiology. 1994;23(3): ) Førde, O. H. The Tromsø heart study: coffee consumption and serum lipid concentrations in men with hypercholesterolaemia: an randomised intervention study. British Medical Journal. 23;290(6472): ) Heckers, H., Göbel, U. & Kleppel, U. End of the coffee mystery: diterpene alcohols raise serum low-density lipoprotein cholesterol and triglyceride levels. Journal of Internal Medicine. 1994;235(2): ) Urgert, R. & Katan, M. B. The cholesterol-raising factor from coffee beans. Annual Review of Nutrition. 1997;17: ) Weggemans, R. M. et al. Differences between men and women in the response of serum cholesterol to dietary changes. European Journal of Clinical Investigation. 1999;29(10): ) Zhang, C., Linforth, R. & Fisk, I. D. Cafestol extraction yield from different coffee brew mechanisms. Food Research International. 2012;49(1): ) IARC. Coffee, Tea, Mate, Methylxanthines and Methylglyoxal. IARC Monographs on the evaluation of carcinogenic risk to humans. 1991;51. 41) Jee, S. H. et al. Coffee Consumption and Serum Lipids: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Clinical Trials. American Journal of Epidemiology. 2001;153(4): ) Boekschoten, M. V. et al. Reproducibility of the serum lipid response to coffee oil in healthy volunteers. Nutrition Journal. 2003;2:8. DOI: / ) Strandhagen, E. & Thelle, D. S. Filtered coffee raises serum cholesterol: results from a controlled study. European Journal of Clinical Nutrition. 2003;57(9): ) Christensen, B. Abstention from filtered coffee reduces the concentrations of plasma homocysteine and serum cholesterol a randomized controlled trial. American Journal of Clinical Nutrition. 2001;74(3): ) Ottesen, G. Kapselgull for kaffetrakteren. Dagens Næringsliv :36. 46) Boekschoten, M. V. et al. Verwaarloosbare hoeveelheden cholesterolverhogende diterpenen in koffie gezet met de koffiepadzetmethode bij vergelijking met ongefilterde kookkoffie [artikkel på nederlandsk]. Nederlands Tijdschrift voor Geneeskunde. 2006;150: ) Persen, K. Professor advarer mot helsefarlig kaffetrend. TV2.no / 1 3 Ernæring

11 Fresubin dessert fruit FRISKT OG FRUKTIG NÆRINGSTILSKUDD MED 50% MOSET FRUKT NYHET! Nå på refusjon 200 kcal og 9 g protein per 125 g beger signatur.no

12 kostrådene Spis grovere og sunnere Av Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn Helsedirektoratet anbefaler at man spiser minst 75 gram fullkorn (sammalt mel) ved et daglig energiinntak på 10 MJ (2400 kalorier). Kostholdsundersøkelsen Norkost 3 (1) viste at norske kvinner i gjennomsnitt spiste omtrent 50 gram og norske menn omtrent 70 gram fullkorn per dag. I tillegg utgjorde fullkorn bare drøyt 20 % av den totale mengden kornprodukter (brød, kornvarer og kaker) som ble inntatt. Det totale inntaket av fullkorn og andelen fullkorn av totalt mengde kornprodukter inntatt er dermed vesentlig lavere enn anbefalt. Brød og andre kornprodukter har en solid forankring i norsk kost. «Matpakkelandet» Norge er kanskje ikke mest kjent for sine flotte lunsjer, men den gode, gamle matpakken hører så absolutt hjemme i et sunt kosthold. Grove kornprodukter bør til sammen gi omtrent 70 gram sammalt mel eller fullkorn per dag for kvinner, og 90 gram for menn. For personer som er fysisk aktive og har et høyt energiforbruk, anbefales det å spise enda mer. Det finnes per i dag ikke forskning som slår nøyaktig fast hvor høyt inntak av grove kornprodukter som gir best uttelling i forhold til å oppnå mest mulig helsegevinst. Men etter som inntaket til nordmenn per i dag ikke en gang når opp til anbefalingen, bør første prioritet være å oppnå disse. Lavkarbo til skade Dessverre ser det ut til å være en beklagelig utvikling i nordmenns brødvaner. Brød er den viktigste kilden for å få i seg fullkorn. En undersøkelse gjennomført for Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) i 2013 viste at hele 32 % av de spurte oppgir å spise mindre brød enn før, og hovedgrunnen oppgis å være bekymring for helsen (1). Se tabell 1. I aldersgruppen år er det hele 36 % som oppgir å spise mindre brød. Uten at sammenhengen er undersøkt nærmere, er det rimelig å anta at det kan være «lavkarbobølgen» som står bak denne negative effekten på det norske folks brødforbruk. Det gledelige er imidlertid at undersøkelsen viser at hele 48 % oppgir at de spiser grovere brød enn før. Brød inneholder forskjellige mengder sammalt mel eller fullkorn etter alt etter hvilke type brød som velges. Brødskalaen et sunt hjelpemiddel Som et hjelpemiddel for å veilede norske forbrukere til lettere å kunne velge grove og sunne brødtyper, har bakerbransjen utviklet merkeordningen «Brødskalaen». Denne gir gjennom enkel symbolikk informasjon om hvor mye grovt mel et brød inneholder. Merkeordningen er delt inn i fire skaleringer, som viser prosentvis mengde sammalt mel, hele korn og kli i brød eller annet bakverk. Fint brød har opp til 25 % sammalt mel, hele korn og kli, i halvgrovt er innholdet %, grovt brød har %, mens ekstra grovt brød har % sammalt mel, hele korn og kli (2). Hvordan få nok fullkorn? For å få i seg det anbefalte dagsbehovet for grove kornprodukter kan man for eksempel spise: Fire brødskiver med stor andel sammalt mel, for eksempel merket grovt eller ekstra grovt med «Brødskalaen» En tallerken grov kornblanding og to skiver fullkornsbrød En tallerken havregrøt og en porsjon fullkornspasta eller fullkornsris To tallerkener havregrøt To skiver ekstra grovt brød, det vil si bakt med 100 % sammalt mel, gir cirka 50 gram fullkorn. Fire brødskiver hvor 0-25 % % % % Figur 1. Brødskala-symbolene Foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn.no / 1 3 Ernæring

13 Helsemyndighetenes grove kostråd: Spis grove kornprodukter hver dag. Foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn.no halvparten av melet er siktet og halvparten er sammalt mel, gir også cirka 50 gram fullkorn. Havregryn og noen grove kornblandinger kan også gi 100 % fullkorn. En porsjon havregrøt kokt på 1 dl havregryn gir cirka 40 gram fullkorn, og en halv desiliter havregryn med melk eller yoghurt gir cirka 20 gram fullkorn. Men, grove kornprodukter trenger ikke bare være brød eller kornblanding. For eksempel inneholder pasta varierende mengder av fullkorn. Fullkornspasta til middag i tillegg til grove kornprodukter til de andre måltidene vil derfor gjøre det enklere å oppfylle Helsedirektoratets kostråd for inntak av fullkorn. Bygg har høyt innhold av såkalte β-glukaner. Foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn.no Helseeffekter av fullkorn Grove kornprodukter har et betydelig høyere innhold av kostfiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter enn raffinerte kornprodukter. Fordi hele kornet inngår i sammalt mel får man med seg alle næringsstoffene vi finner i kornet. Det er dokumentert sammenheng mellom inntak av fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer og for eksempel redusert risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og kreft i tykk- og endetarm. Systematiske kunnskapsoppsummeringer i rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» (3) har sett på helseeffekten av næringsstoffer som kornprodukter er en viktig kilde til i kostholdet, som fiber, salt, folat og selen. De offentlige kostrådene er hovedsakelig basert på vurderinger av innholdet av disse næringsstoffene, og da spesielt fiber. I tillegg er det i rapporten lagt vekt på grundige vurderinger av helseeffektene til fullkorn som er gjort av danske og amerikanske helsemyndigheter. Rapporten konkluderer med at det er overbevisende eller sannsynlig dokumentasjon for følgende sammenhenger mellom inntak av fullkorn og kroniske sykdommer: Inntak av fullkorn og kostfiber reduserer risiko for hjerte- og karsykdom Inntak av kostfiber reduserer risiko for type 2-diabetes Inntak av fiberrike matvarer reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm Inntak av salt og natrium øker risiko for høyt blodtrykk og blodtrykksrelatert sykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag Inntak av salt, saltede og saltkonserverte matvarer øker risiko for kreft i magesekk Inntak av matvarer som inneholder folat, reduserer risiko for hjerte- og karsykdom og kreft i bukspyttkjertelen Inntak av matvarer som inneholder selen reduserer risiko for prostatakreft Et høyt inntak av matvarer med lav energitetthet reduserer risiko for overvekt og fedme Et høyt inntak av matvarer med høy energitetthet øker risiko for overvekt og fedme Frukt, grønnsaker og fullkorn reduserer risiko for metabolsk syndrom Matvarer med folat reduserer risiko for kreft i bukspyttkjertelen Inntak av grove kornprodukter kan altså ha positiv og forebyggende effekt på risikoen for mange livsstilsykdommer som rammer oss som følge av vårt levesett. Salt et problem Brød kan imidlertid også være en viktig bidragsyter til salt i kostholdet. I følge helsenorge.no er den største saltkilden i norsk kosthold industribearbeidede matvarer. Disse bidrar med % av saltinntaket i kostholdet vårt. Fra rene råvarer (som kjøtt og fisk) får vi cirka10 % salt, mens det saltet vi tilsetter under matlagning og ved bordet utgjør cirka %. De matvaregruppene som bidrar med mest salt i kostholdet er kjøttprodukter og brødvarer. Det er viktig å være oppmerksom på at industribakt brød ofte inneholder tre ganger så mye salt som hjemmebakt brød Tabell 1. Forbrukerholdninger til mat med spesiell vekt på brød og korn. Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn 2013 Spiser du mer, mindre eller samme mengde brød som før? Antall Prosent Mer 55 5 % Som før % Mindre % 0 4 / 1 3 Ernæring 13

14 kostrådene Opplysningskontoret for brød og korn har arrangert konkurransen Fremtidens skolebrød siden Øistein Høyde Braanen, Anders Grundt og Fredrik Daun fra KG i Oslo sammen med landslagsbaker Amund Skrutvold står bak Pacchetto - vinnerbidraget i Foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn.no (4). Her kan bransjen gjøre en jobb for folkehelsen, og det jobbes i dag med denne problemstillingen. Allerede har det kommet flere brød med redusert saltinnhold på markedet. Forskningsgrunnlaget På grunnlag av andre typer kunnskapsoppsummeringer har helsemyndighetene i USA, Danmark og Sverige tidligere gitt mengdeanbefalinger for inntak av fullkorn (4). Danske myndigheter anbefaler fire porsjoner fullkorn per dag, eller minst 75 gram fullkorn per 10 MJ (2400 kalorier). De norske anbefalingene for fullkorn er i stor grad basert på den danske vurderingen. Deres kvantitative anbefalinger er også gjort på grunnlag av nordiske forhold. Ikke sunnere med spelt Det har blitt hevdet fra flere, også fra bakerbransjen, at kornslag som spelt og bygg er sunnere enn andre kornslag. I følge «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» er det ikke mulig å bekrefte dette basert på de vitenskapelige studiene som foreligger i dag. Foreløpig har vi heller ikke nok kunnskap til å kunne gi detaljerte anbefalinger for inntaket av ulike kornslag. Men det er gjort flere interessante studier på kornsorter. For eksempel har Nofima (5, 6, 7) gjort spennende studier på helseeffekter av bygg og havre og innhold av såkalte β-glukaner. β-glukaner er en gruppe kostfiber som finnes i kornslag som bygg og havre. Et β-glukan består av glukosemolekyler som er kjedet på en måte som gjør at det ikke brytes ned av enzymene i tynntarmen. Det har vært kjent en stund at β-glukaner kan ha gunstig effekt på kolesterol- og blodsukkernivået vårt. Nå viser flere studier at β-glukaner også kan virke positivt på immunforsvaret, men mekanismene bak denne potensielle immunmodulerende virkningen er ennå ikke avdekket. Forbrukere bør få vite hva vi allerede vet om betydningen av grove kornprodukter i et sunt kosthold, men det er også behov for mer forskning på dette feltet. Raske og trege karbohydrater Dessverre ser det ut til å være vanskelig å forklare forbrukerne forskjellen på raske og trege karbohydrater. Raske karbohydrater, som finnes i for eksempel sukker og lyst brød, gir rask blodsukkerstigning og metter ikke så lenge. Trege karbohydrater, som finnes i for eksempel grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, gir et mer stabilt blodsukkernivå og en mer langvarig metthetsfølelse. Dessverre er bildet av karbohydrater i media lite nyansert, noe som kan være forvirrende for forbrukere. Skoleverk og barn og unge OBKs målsetting for å snu nedgangen i brødforbruket og øke forbruket av grove brød og kornprodukter har blant annet inkludert barn og unge via skolen. Å bygge kunnskap og sikre et sunt kosthold hos barn og unge krever interesse og engasjement, og gode vaner dannes i ung alder. For eksempel har OBK arrangert flere konkurranser for skolebarn, med tema som for eksempel å utvikle nye og sunne skolebrød. Lykkes vi å sikre at Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger for brød og korn omsettes i gode og sunne frokoster, matpakker og kveldsmat, er mye gjort. Referanseliste 1. Nordmenns brødvaner, Opplysningskontoret for brød og korn, Bilder/Matpolitikk/Hvor_grovt_er_brodet. pdf 3. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, 2011, Helsedirektoratet, IS Energi-og-naeringsstoffer/Salt 5. Rieder, A., Knutsen, S.H., Ballance, S., Grimmer, S. og Airado-Rodriguez, D Cereal beta-glucan quantification with calcofluor-application to cell culture supernatants. 6. Rieder, A., Holtekjølen, A.K., Sahlstrøm, S. og Moldestad, A Effect of barley an oat flour types and sourdoughs on dough rheology and bread quality of composite wheat bread. 7. Samuelsen, A.B., Rieder, A., Grimmer, S., Michaelsen, T.E. og Knutsen, S.H Immunomodulatory Activity of Dietary Fiber: Arabinoxylan and Mixed-Linked Beta-Glucan Isolated from Barley Show Modest Activities in Vitro / 1 3 Ernæring

15 Ernæringsprodukter Ring ERNÆRING Vi tilbyr alle refusjonsgodkjente ernæringsprodukter, både næringstilskudd og sondemat. Ta kontakt og få varene levert kostnadsfritt over hele landet, direkte hjem til brukeren. Klinisk ernæringsfysiolog (kef) Mediq har egen kef; Kristine L orange. Hun svarer gjerne på dine spørsmål. Vi dekker også områdene Inkontinens Kateter Stomi Diabetes Sårprodukter Ernæring...Committed to your care Oslo Medicus Plesner Pilestredet 7 Tlf Gjøvik Remed Strandgt. 17 Tlf Hamar Medicus Plesner Torggt. 1 Tlf Tønsberg Helsehuset Kammegt. 4 Tlf Strømmen Medicus Plesner Strømsveien 61 Tlf Fana Mediq Norge Apeltunveien 2 Tlf Mail: kundeservice@mediqnorge.no

16 kostrådene Fullkorn, kostfiber og barn Helseeffekten av kostfiber er vel dokumentert for voksne, men kunnskapene er begrenset når det gjelder sammenhengen med barns helse. Studier på barn har tatt opp problemstillinger vedrørende fedme, diabetes og forstoppelse. Mye tyder på mange barn får i seg for lite kostfiber. De nylige lanserte anbefalingene for barn fra Nordisk Næringsanbefalinger 2012 sier at barn skal ha et kostfiberinntak som tilsvarer 2-3 g/mj fra 2 års alder, og med en gradvis økning til nivået for voksne er nådd. Dette er satt til g/dag eller 3g/MJ. Den beste kilden for kostfiber både for barn og voksne er fullkornprodukter. Av Wenche Frølich, professor i mat- og ernæringsvitenskap Universitetet i Stavanger. wenche.frolich@live.no Fullkorn er den beste kilden til kostfiber for både barn og voksne. Foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn.no Barns matvaner de voksnes helse Hvor tidlig i livet vil den maten vi spiser sette sine spor og ha effekt på vår fremtidige helse? I hvor stor grad påvirker barns kostvaner risikoen for utvikling av livsstilssykdommer som blant annet fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer senere i livet? Vi vet i dag at den livsstilen og de kostvanene vi etablerer i barn- og ungdomstiden, overføres i stor grad til voksenlivet. For som det så klart ble utrykt på en kongress om barns kostvaner Eat now, pay later! For lite kostfiber i barns kost Mye tyder på at mange barn får i seg for lite kostfiber. Dessverre finnes det begrenset med undersøkelser som forteller hvor mye kostfiber barn i ulike aldersgrupper spiser. Derfor har det vært vanskelig for myndighetene både i Norden og internasjonalt å gi eksakte anbefalinger for hvor stort inntaket av kostfiber blant barn bør være, og en trinnvis anbefaling på ulike alderstrinn har vært benyttet. Fiber og helse Forskere over hele verden er enige i at kostfiber har stor betydning for helsen. Det er blant annet godt dokumentert at kostfiber har effekt på en rekke kroniske sykdommer hos voksne, men vi vet / 1 3 Ernæring

17 derimot betydelig mindre om kostfibers effekt på barns helse. Både fedme og diabetes blir i dag sett på som et økende problem, også hos barn. Forstoppelse er et annet stort problem hos mange barn i vår del av verden, en lidelse som kan påvirke et barns livskvalitet, og som et resultat av dette, deres prestasjoner på skolen. Disse lidelsene er vist å kunne ha sammenheng med for lite kostfiber i kosten. Men hva er kostfiber, hvor finnes denne kostkomponenten, og hva er det vitenskapelige grunnlaget for dens sammenheng med helse? Hva er kostfiber? Det har tatt lang til å komme frem til en definisjon på kostfiber, og definisjonen har endret seg ettersom forskningen har utviklet seg. Til å begynne med mente man at kostfiber var helt ufordøyelig, men ved nærmere studier viste det seg at noen av kostfiberkomponentene til en viss grad kunne bli nedbrutt under fordøyelse. På 70-tallet ble det lansert en kostfiberhypotese (1) som satte kostfiber i sammenheng med ikke-infeksiøse sykdommer som er karakteristiske for vestlige kulturer. Lansering av en definisjon på kostfiber ble forsøkt som «den delen av den vegetabilske maten som blir fordøyet i svært begrenset grad». Men definisjonen fikk ikke internasjonalt gjennomslag, og diskusjonen om hva kostfiber var fortsatte. Mange år med betydelig internasjonal forskning ble utført for eventuelt å Kan fedme, overvekt og forstoppelse ha en sammenheng med for lite kostfiber i kostholdet? Foto: Ivan Montero Martinez, shutterstock.com bekrefte eller avkrefte kostfiberhypotesen. I dag er det vitenskapelig dokumentert at kostfiber kan påvirke en rekke fysiologiske prosesser både i tynntarmen og tykktarmen. Det er nettopp på grunn av kostfibrenes spesifikke fysiologske effekter at det har vært viktig å komme frem til en felles internasjonal definisjon. Disse effektene er blant annet kortere passasjetid i tarmen, økt avføringsmengde, påvirkning av kolesterol, beskyttende effekt på utvikling av diabetes 2 og lavere kroppsvekt. I Europa er man i dag enige om en definisjon på kostfiber (Commission directive 2008/100/EC). Det er en bred definisjon som omfatter alle karbohydratkjeder med minst tre enheter og som hverken brytes ned eller tas opp i tynntarmen. Inkludert er også komponenter av ikke-karbohydratnatur (lignin) som er nært assosiert med karbohydratpolymerer i celleveggen. Den europeiske definisjonen for kostfiber sammenfaller i stor grad med den internasjonale definisjonen som har blitt fastsatt av CODEX (2). Det har pågått et intensivt arbeid for å komme frem til en felles internasjonal metode for å kunne analysere kostfiber i samsvar med definisjonen. En slik metode er godkjent av AOAC som er en internasjonal organisasjon som godkjenner metoder. (AOAC ( ). Det antas at cirka 70 % av kostfibrene i tradisjonelle matvarer nedbrytes i tykktarmen. Etter EU-direktivet er den gjennomsnittlige energiverdien for kostfiber 2 kcal per gram, altså halvparten av det som fordøyelige karbohydrater gir (3). Hvor finnes kostfiber? Kostfiber finnes i vegetabilske matvarer, som fullkornprodukter, rotfrukter, belgvekster, grønnsaker, frukt, bær og nøtter. Disse matvarene består av mange ulike typer kostfiber som gir et variert inntak av de ulike kostfiberkomponentene. Kostfiber finnes derimot ikke i animalske matvarer. Ettersom kostfiber forekommer naturlig i maten, finnes det assosiert til kostfiber en rekke næringsstoffer som mineraler, vitaminer og bioaktive stoffer, som inntaket også vil øke av dersom man spiser kostfiberrike matvarer. De ulike matvaregruppene inneholder ulike mengder av kostfiber, men har også ulik fibersammensetning. Dette gjelder ikke bare i ulike matvare- For mer info samt oppskrifter: Distributør: Alma Norge AS / 1 3 Ernæring 17

18 kostrådene grupper, men også innen samme matvaregruppe. For eksempel inneholder fullkorn av rug cirka 20 % kostfiber, mens fullkornsris bare inneholder 5 % kostfiber, og disse kornsortene er også satt sammen av ulike kostfiberkomponenter. Kostfiber fra ulike matvarer påvirker følgelig vår helse på ulike måter. Det er derfor viktig å variere inntaket av ulike kostfiberrike matvarer for å få optimal helseeffekt (4). Naturlige forekommende kostfiber versus isolerte og syntetiserte Kostfiber er en naturlige forekommende del av vegetabilske matvarer, men kan også kjøpes som ulike fraksjoner isolert fra råvarene (eksempelvis kli) eller syntet iserte fiber (eksempelvis resistent stivelse fra høyamylose-mais eller inulin fra sikori). Det er ennå uklart hvilken vitenskapelig dokumentasjon som vil kreves for at isolerte og syntetiserte fibre skal kunne defineres som kostfiber, og dermed kunne deklareres som dette i matvarene. Det er heller ikke vist om isolerte kostfiberkomponenter har samme fysiologiske effekt som når de naturlig forekommer i råvarene. Kan man få for mye kostfiber? Kostfiber som finnes naturlig i maten gir oss et variert inntak av kostfiber. Dette innebærer at det ikke er noen fare for å få i seg for mye av spesifikke fiberkomponenter fra de naturlige matvarene. Når det derimot gjelder syntetiserte fiberkomponenter, kan høye inntak av disse i isolert og konsentrert form ha uønskete effekter. Man får heller ikke tilskudd av de assosierte næringsstoffene fra disse fibrene, som ved naturlig kostfiberrike matvarer. Brød og korn de beste kostfiberkildene I Norge er de naturlige kildene for kostfiber hovedsakelig brød og andre kornvarer, som gir omtrent 50 %, frukt og bær, som gir cirka 20 %, grønnsaker, som gir cirka 15 %, og poteter og belgfrukter som gir cirka 10 %. Resten av kostfibrene kommer fra tilsetninger, ofte som isolerte fiberfraksjoner. Det er følgelig kornprodukter, og da fullkornproduktene, som er de beste kildene for kostfiber i kosten vår. Dette gjelder både for barn og voksne. Ettersom sammensetningen av kostfiber varierer i betydelig grad mellom de ulike kornsortene, vil et variert forbruk av ulike korn sorter gi kostfiberkomponenter med ulike helsemessige effekter. Det er også viktig å velge hovedsakelig fullkornvariantene for å oppnå best mulig helseeffekt (5). Fullkorn og grove brød Et av rådene som ulike lands myndigheter har gitt har vært: Vil du spise sunt, spis Kostfiberrike matvarer inneholder ulike mengder av kostfiber men har også ulik fibersammensetning. Fullkorn av rug er en kilde som er rik på kostfiber. Foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn.no brød til alle måltider og helst fullkornbrød (6). Men hvordan defineres fullkorn (7)? I Nøkkelhullet blir fullkorn definert som hele kornet og som forarbeidet korn (knust, malt eller lignende) hvor innholdet av endosperm, kli og kim kan separeres under formaling, men deretter blandes slik at forholdet er som i den intakte kjernen. Fullkornsdefinisjonen dekker følgende cerealer/kornslag: hvete, spelt, rug, havre, bygg, mais, ris, hirse, durra og andre sorghum-arter. Villris og quinoa omfattes ikke av begrepet. Andel fullkorn i et produkt skal regnes ut på total tørrstoffbasis i produktet. Veileder for Nøkkelhullet er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Helsedirektoratet, Livsmedelsverket i Sverige og Fødevarestyrelsen i Danmark, og ble sist oppdatert 22. juni Det er nødvendig å merke seg at Bakerbransjens Brødskala har en annen måte å beregne andel fullkorn i et produkt på enn måten det gjøres på for myndighetenes merking med Nøkkelhullet. Dette resulterer i en høyere andel fullkorn for mange produkter enn ved beregning som angitt i Nøkkelhullveilederen. Fullkorn- og fiberinntak hos barn, lavere enn anbefalt Den første landsdekkende kostholdsundersøkelsen som ble gjort i Norge på skoleelever var i Den ble fulgt opp i 2000 på et landsrepresentativt utvalg med 4-åringer og elever i 4. og 8 klasse (henholdsvis 9- og 13 åringer), og fikk navnet UNGKOST-2000 (9). For 4-åringene var inntaket av brød cirka 90 g/dag for jenter og cirka 100 g/dag for gutter. Ingen brødtyper skilte seg ut som dominerende: mellomgrovt brød og grovt brød stod for henholdsvis 40 % og 30 %, mens fint brød (loff) stod for 20 %. Inntaket av andre kornprodukter var g/dag. Heller ikke hos de eldre barna var noen brødtype dominerende. For 4. klasse utgjorde inntaket av mellomgrovt cirka 40 % av inntaket, mens fint brød og grovt brød stod begge for 30 %. For 8.klassingene var fordeling en tredjedel av hver av de tre brødtypene. For jentene var inntaket av brød cirka 110 g/dag for begge klasser, men inntaket for gutter var cirka 140 g/dag i 4.klasse og cirka 150 g/dag for 8. klasse. I en landsomfattende undersøkelse fra 2005 (10) blant 2-årige barn, var inntaket cirka 130 g/dag, / 1 3 Ernæring

19 Kostfiber kan defineres som alle karbohydratkjeder med minst tre enheter og som hverken brytes ned eller taes opp i tynntarmen. Ligning inkluderes også. Foto: Opplysningskontoret for brød og korn - brodogkorn.no fordelt mellom grovt og mellomgrovt. Barna spiste i tillegg også grøt og kornblandinger. Det er gjort få undersøkelser på hvor mye kostfiber barn i ulike aldersgrupper spiser. De nevnte undersøkelsene viste at inntaket av kostfiber blant både gutter og jenter var på 14 og 16 g/dag både i 4. og 8. klasse, noe som er lavere enn det som anbefales. For 2-åringene var kostfiberinntaket for jenter og gutter henholdsvis 11.5 og 12 g/ dag, også dette noe lavere enn anbefalt. Barn og fullkornprodukter Det finnes ingen offisiell anbefaling på hvor mye fullkorn man bør spise, men i de nye Nordiske Næringsanbefalingene (11) trekkes fullkornprodukter frem når det gjelder matvarebasert råd. Om man baserer seg på de helseeffektene som fullkorn gir, anbefales et inntak av fullkorn på 75 gram per 10 MJ (2400 kcal). Dette tilsvarer 70 g/dag for kvinner og 90 g/dag for menn. For at man skal komme opp i denne mengden er det viktig at en stor del av de kornproduktene vi spiser er fullkorn. I de nordiske studiene (danske, finske og norske) tyder det på at inntaket i de gruppene som spiser mest fullkorn ligger på dette nivået. Forskningen som ligger til grunn for denne anbefalingen er utført på voksne, men kan i prinsippet følges helt ned til 4 års alder. Som tidligere nevnt er fullkornprodukter en rik kilde til både mineraler, vitaminer og bioaktive stoffer, og bidrar dessuten til at de anbefalingene som gis for kostfiber kan oppfylles. Det betyr ikke at vi bare skal spise kornprodukter med 100 % fullkorn, det bør være en variasjon både når det gjelder innhold av fullkorn og ulike kornsorter i produktene. For barn fra 2 års alder bør man dessuten ikke spise for mye fullkornprodukter, da det kan virke i negativ retning på fordøyelsen. Kostfiberinntaket er for lavt Det finnes i dag ingen eksakt anbefaling på hvor mye kostfiber barn i ulike aldersgrupper bør spise. Anbefalinger som har vært gitt for barn har bygget på et arbeid utført av en europeisk ekspertgruppe EPGHAN (12). Det optimal inntaket for spedbarn er i dag ikke kjent. For barn fra 1-2 års anbefales et inntak på 2-3 g/mj. Dette tilsvarer fra 1-2 års et kostfiberinntak på 8-12 g/dag og for barn i alderen 2-5 år g/dag. Fra skolealder bør kostfiberinntaket øke gradvis i løpet av ungdomsårene til det anbefalte nivået for voksne på g/dag, eller tilnærmet 3 g/mj. De nylige lanserte anbefalingene for barn fra Nordisk Næringsanbefalinger 2012 (13) angir ikke verdier for den gradvise økningen, men sier at barn skal ha et kostfiberinntak som tilsvarer 2-3 g/mj fra 2 års alder og med gradvis økning til nivået for voksne er nådd, og som er satt til g/dag eller tilnærmet 3 g/mj. Kostfibers effekt på barns helse Studier utført på voksne viser en signifikant redusert risiko med hensyn til fedme, diabetes og forstoppelse ved et økt kostfiberinntak. Det trenges derimot flere vitenskapelige studier utført på Det anbefales at eldre barn og ungdom øker inntaket av kostfiber gjennom fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker. Foto: Kuttelvaserova Stuchelova, shutterstock.com barn på ulike aldersgrupper for å kunne trekke de samme konklusjoner med hensyn til disse fysiologiske effektene. Studier har vist at barn som har et tilstrekkelig fiberinntak spiser mer fullkornprodukter, grønnsaker og frukt (14) og dermed også får et høyere inntak av vitaminer, mineraler og bioaktive stoffer. Dette er gunstig for sammensetningen av barns kosthold. Kostfiber og forstoppelse hos barn Forstoppelse er et økende problem hos barn, og i de senere år er det publisert en rekke studier på barn, som viser en klar sammenheng mellom et lavt inntak av kostfiber og høy forekomst av forstoppelse. Å øke inntaket av kostfiber fra fiberrike matvarer er derfor mange lands første valg ved behandling av denne lidelsen (15). Selv om man i dag ikke har kunnskap nok til å vise hvilke typer av fiber som er mest effektive, viser studiene som er utført at alle typer av kostfiber bidrar til å opprettholde en god tarmfunksjon og bidrar til å redusere og behandle forstoppelse. Kostfiber og kroppsvekt 0 4 / 1 3 Ernæring 19

20 kostrådene Frekvensen av fedme har i de senere år økt i et alarmerende tempo over hele verden i alle aldersgrupper. Svært overvektige barn forblir som regel overvektige også som voksne, ofte med betydelig sykdomsfrekvens. Selv om vi vet at genetisk disposisjon er en viktig risikofaktor for fedme, finnes det en rekke ytre faktorer som kan redusere risikoen. Det har vært foreslått at et økt inntak av kostfiber kan redusere vekten (16). Data fra en stor europeisk undersøkelse støtter dette (17). I denne studien er det kostfiber fra fullkorn, og ikke fra frukt og grønnsaker, som reduserer vekten signifikant. Flere studier viser også at en kost med et høyt fettinnhold og lite kostfiber øker faren for overvekt blant barn (18). NHANES-studien fra , hvor også barn ble studert, viste også en redusert risiko for overvekt og fedme ved et høyere forbruk av fullkorn, noe som ble satt i forbindelse med innhold av kostfiber i fullkorn (19). På den annen side har andre studier ikke kunnet vise noen sammenheng med fiber og fedme. Kostfiber og diabetes hos barn Fedme er vist å være assosiert med økt risiko for diabetes, og kostfiber ser ut til å ha en forebyggende effekt hos voksne. Det er en økende frekvens av type 2-diabetes blant barn og unge, men det finnes svært begrensede data for barn på dette området. Studier som er utført på ungdom har vist en økt insulinsensitivitet ved høyt inntak av fullkorn, spesielt gjelder dette hos unge med stor overvekt (20). Kan barn få for mye fullkorn og fiber? Fullkornprodukter og kostfiber metter godt. Dette er bra ikke bare for voksne, men også for barn. Man skal imidlertid være klar over at små barn (under 4 år) ikke orker så store mengder fullkorn og kostfiber. Inneholder kosten altfor mye kostfiber kan dette derfor resultere i at barnet blir for fort mett og ikke får i seg tilstrekkelig energi, som i verste fall kan føre til at barnet ikke legger på seg tilstrekkelig. Det har også vist seg at barn under 4 år kan ha begrenset evne til å tolerere for mye fiber. Noen barn reagerer med løs avføring, mens andre kan få det motsatte. Mengden kostfiber et barn tåler varierer fra barn til barn, og spesielt er det de aller minste barna som ikke tåler for mye fullkorn og kostfiber. Det er derfor viktig å prøve seg frem og ikke overdrive. Det er å foretrekke at grovheten i brødet til barn varierer. Spesielt gjelder dette for dem under 4-5 år. som også kan spise finere brød innimellom. Brød som inneholder rundt 50 % sammalt mel kan for mange være et godt valg (21). Noen studier har vist at små barn som får vegetarkost vokser noe dårligere, men det er usikkert som dette skyldes inntak av kostfiber (22). I dette, Referanseliste men også andre studier hvor barn har fått et relativt høyt inntak av kostfiber fra en blandet kost, kan man ikke se negativ innvirkning på tilveksten. For eldre barn og ungdommer er det viktig å øke inntaket av kostfiber, ettersom dette er av stor betydning for helsen. Selv om kostfiber fra fullkornprodukter er den beste kilden for kostfiber, er det viktig at man også får tilstrekkelig med kostfiber fra frukt og grønnsaker. 1. Burkitt D, Trowell HC. Refined carbohydrate foods and diseases. Some implications of dietary Fibre. Academic Press London Scientific Report of EFSA. Outcome of the Public consultation on the Draft Opinion on Dietetic products, Nutrition, and Allergies (NDA) on Dietary Reference Values for carbohydrates and dietary fibre EFSA Journal 2010; 8(5): (European Food Safety Authority. Scientific opinion on dietary reference values for carbohydrates and dietary fibre. EFSA Journal 2010; 8(3): Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to dietary fibre. EFSA Journal 2010; 8: Frølich W, Åman P., Tetens I., Whole grain foods and health a Scandinavian perspective, Food and Nutrition Research, : Becker W, Busk L, Mattisson I, Sand S. Råd om fullkorn bakgrund och vetenskapelig underlag. Livsmedelsverket 2012, rapport nr Frølich W, Åman, P. Whole grain for whom and why? Food & Nutr. Res. 2010; 54:5056-DOI: 10, 3402/ fnr.v54i Øverby NC, Andersen LF, UNGKOST- 2000, Sosial- og Helsedirektoratet, Avdeling for ernæring, Lande B, Andersen L F, Kosthold blant 2-åringer. Landsomfattende kostholdsundersøkelse. Sosial- og Helsedirektoratet Mejborn H, Biltoft-Jensen A, Trolle E, Tetens I Fuldkorn. Definition og vidensgrundlag for anbefaling af fuldkornsindtag i Danmark (Whole grain. Definition and scientific background for a recommendation for whole grain intake in Denmark). Available at: Rapporter/Fuldkorn%20definition%20og%20vidensgrundlag.pdf (Accessed February 2012). 12. Aggett PJ, Agostoni C, Axelsson I, Edwards CA et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2003; 36(3): Nordic Council of Ministers. The 5th edition of Nordic Nutrition Recommendations 2012,Part 1: Focus on quality of the whole diet. Nord 2013: Kranz S, Mitchell DC, Siega-Riz AM, Smickiklas-Wright H. Dietary fiber intake by American preschoolers is associated eat more nutrient-dense Diets. J Am Diet Assoc. 2005; 105: Kranz S, Brauchla M, Slavin JL, Miller KB. What do we know about Dietary Fiber intake in Children and Health? The effects of Fiber intake on Constipation, Obesity and Diabetes in Children. Adv Nutr. 2012; 3(1): Slavin JL, Dietary fiber and body weight. Nutr. 2005; 21: Du H, van der A DL, Boshuizen HC, Forouhi NG et al. Dietary fiber and subsequent changes in body weight and waist circumferences in European men and women. Am J Clin Nutr. 2010; 91: Johnsen L, Mander AP, Jones LR, et al. Energy-dense, low fiber, high-fat dietary pattern is associated with increased fatness in childhood. Am J Clin Nutr. 2008; 87(4): O Neil CE, Nicklas TA, Zanovec M, et al. Consumption of whole grains is associated with improved diet quality and nutrient intake in children and adolescents: the National Health and Nutrition Examination Survey, Public Health Nutr. 2011; 14: Steffen LM, Jacobs DR, Murtaugh MA, et al. Whole Grain Intake is associated with Lower Body Mass and Greater Insulin Sensitivity among Adolescents. Am J Epidemiology. 2003; 158(3): Livsmedelsverket. Bra mat för barn 0-5 år handledning för barnhälsovården. Version februar Edwards CA, Parrett AM, Dietary fibre in infancy and childhood. Proc Nutr Soc 2003; 62: / 1 3 Ernæring

21 Et nytt medlem i Infatrinifamilien! Infatrini Peptisorb - peptidbasert ernæring tilpasset spedbarn med dårlig tilvekst og toleranseproblemer Kcal 200 PER 200 ml AA/ DHA Protein 5.2 g Infatrini Peptisorb er et nytt produkt for spedbarn med både gastrointestinale toleranseproblemer og dårlig tilvekst. Inneholder hydrolysert protein fra myse og en optimal blanding av fett (50 % MCT fett og 50 % LCT fett) for bedre toleranse og absorpsjon. 1-7 Infatrini Peptisorb har samme beviste effekt for innhentingsvekst som Infatrini. 8-9 I likhet med Infatrini er Infatrini Peptisorb beriket med nukleotider og med de langkjedede fettsyrene DHA og AA. Lav osmolalitet (350 mosmol/kg H20) for god toleranse. 10 Forpakning: 200 ml plastflaske Minste salgsenhet: 4 x 200 ml Varenummer: Infatrini Peptisorb er et næringsmiddel for spesielle medisinske formål for bruk i ernæringsbehandling av sykdomsrelatert underernæring og dårlig tilvekst hos spedbarn med gastrointestinale toleranseproblemer. Skal brukes under medisinsk tilsyn etter nøye vurdering av alle mulige former for næringstilførsel, inkludert amming. Fullverdig ernæring for spedbarn fra fødselen opptil 9 kg (eller til 18 måneder). Referanser: 1. Grimble GK et al. Clin Sci 1986; 71: Zaloga GP. Nutr Clin Prac 1009; 5: Billeaud C et al. Eur J Clin Nutr 1990: 44; Brun AC et al. Clin Nutr Sept 2011;doi: /j.clnu Fried MD et al. J Pediatr 1992; 120: Bentley D et al. Paediatric Gastroenterology and Clinical Nutrition 2002, London,UK:Remedica Publishing. 7. Goulet O et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2004; 38: Clarke SE et al. J Hum Nutr Diet 2007; 20(4): Evans S et al. J Hum Nutr Diet 2006; Great Ormond Street Hospital for Children NHS Trust. Third Edition, September 2000.

22 aktuelt ansikt Hanne Juul årets kef 2012 Av Hanne Juul, klinisk ernæringsfysiolog Hilde Mollestad Tveit Reistad, redaksjonsmedlem På KEFF-konferansen 2013 ble klinisk ernæringsfysiolog Hanne Juul kåret til årets kef Hanne Juul beskrives i utnevnelsestalen som en dame med svært høy integritet, modig, tar et steg på utsiden ser alltid saken fra en annen vinkel, har kvalitet på alt som leveres, smart, dyktig, flink, troverdig, tålmodig, snill og omsorgsfull, og ikke minst en som vil gjøre ting ordentlig til det beste for de fleste. Tilfeldig at valget ble ernæring Hvordan fikk du interesse for ernæringsfaget? - Jeg har alltid hatt interesse for realfag, samtidig som jeg ønsket å jobbe helserelatert. At det ble ernæring var litt tilfeldig, men hadde nok sammenheng med at moren min jobbet på Biokjemisk institutt, som den gangen lå vegg i vegg med ernæringslinjen, og at hun tipset meg om denne utdannelsen, forteller Juul. Etter videregående jobbet Hanne Juul et år som pleiemedhjelper på Radiumhospitalet. Deretter gikk hun et år på landbruksskole. Begge deler var nyttige erfaringer å ta med seg da hun begynte på ernæringslinjen på Universitetet i Oslo i 1981 og videre på linjen for næringsterapi i Göteborg. I 2010 tok hun master i helseadministrasjon ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo. Nylig har hun også tatt noen fag i tverrfaglig veiledning på Universitetet i Stavanger. Hanne Juuls interesse for realfag og at hun ønsket å jobbe helserelatert resulterte i en utdannelse innen ernæring. Siden 1985 har hun gjort en dyktig jobb som kef ved Stavanger Universitetssykehus. Foto: Turid Bratthammer Alene som kef på Stavanger Universitetssykehus fra 1985 Hanne Juul jobbet som eneste kliniske ernæringsfysiolog (eller dietetiker, som det den gang het) i fem år før hun fikk sin første kollega. - Det var utrolig godt å få en å samarbeide med. I ettertid vil jeg nok si at det å jobbe alene som kef var såpass tøft at slagordet minst to (som en gang ble lansert i KEFF) er et fornuftig mål å strekke seg etter. Et av mine første møter med en overordnet person på sykehuset husker jeg godt. Han sa, da jeg presenterte meg for ham første gang, at jeg liker ikke sånne dietetikere, jeg. Det var trolig ikke så alvorlig ment, men akkurat da følte jeg meg ikke så stor og jeg følte at faggruppen vår ikke var særlig velkommen heller. Jeg tror kanskje det kan forklare litt om den følelsen jeg ofte har hatt i jobben av å måtte forsvare fagets eksistens i sykehusvesenet, sier Juul. - Jeg har gjort meg noen refleksjoner rundt dette med vårt fag sin plass i helsevesenet. De fleste yrkesgrupper har en egen identitet knyttet til sitt fag. Sykehusvesenet har gjennom historien vært preget av medikratiet (legestyret). Mange andre yrkesgrupper innen sykehusvesenet har nok også måttet forholde seg til dette, men jeg har lurt på om kliniske ernæringsfysiologers situasjon har vært ekstra krevende. Vi kan oppfattes som en subspesialitet innen medisinen som på sett og vis opererer på legenes arena samtidig er vi en annen og ny yrkesgruppe med egen identitet og fagspesialitet. Kan dette ha gjort det ekstra vanskelig å ha leger som overordnede? - Jeg har hatt ledere som ikke visste at de var det, og jeg har hatt ledere som har sagt rett ut at de ikke vil prioritere ledelse. Dette har gjort det krevende å skulle lede egen seksjon når jeg i praksis har måttet lede uten en overordnet linje og uten føringer, støtte, myndighet og mandat, forteller hun. Forhåpningsfull for fremtiden - Når jeg ser fremover blir jeg imidlertid mer forhåpningsfull. Jeg ser tydelige tendenser til mer samarbeid på tvers av profesjoner og at ernæringsfaget får større og bredere offentlig oppmerksomhet. Dessuten ser jeg nå at ulike profesjoner ønsker å eie ernæringsfaget, og sånn sett kan vi jo si at det er blitt et prestisjefag. Dette må vi se på som positivt. Likevel må vi være tydelige på at det er vi som har den høyeste faglige kompetansen innen klinisk ernæring og følgelig ligger definisjonsmakten for hva som er god kvalitet på klinisk ernæringsfaglig praksis hos oss. Den klinisk ernæringsfaglige tjenesten skal være forankret hos oss, sier Juul. En del av begrunnelsen for utnevnelsen årets kef er at Hanne Juul har jobbet / 1 3 Ernæring

23 standhaftig for flere stillinger for kliniske ernæringsfysiologer, samt bidratt til å jobbe frem ernæringssatsningen på Stavanger Universitetssykehus (SUS). Seksjonen har nå 6,8 stillinger fordelt på 8 personer, noe som ifølge Juul har vært både krevende og spennende å jobbe frem. - På grunn av at vi ikke kan vise til direkte inntjening eller at virksomheten stopper opp uten oss, blir det ekstra utfordrende å skulle argumentere for flere stillinger. Synlighet av tjenesten og tverrfaglig samarbeid er nøkkelord i denne sammenhengen. Det blir krevd av oss at vi viser stor grad av endringsvilje og samhandling. Da er det viktig at vi deltar på de arenaer der nye føringer for helsetjenesten legges og beslutninger tas. Til og med det å komme på organisasjonskartet på sykehuset har vært en møysommelig prosess. Nå som jeg sitter i lederteamet i den avdelingen vi tilhører, ser jeg at jeg har mye større påvirkningskraft og kan fremme våre saker på en helt annen måte enn før, sier hun. - Selv om det er en lang vei å gå når det gjelder implementering av ernæringsstrategi på SUS, har vi oppnådd en viktig ting nemlig bredt samarbeid på tvers av profesjoner, divisjoner og institusjoner. Tett samarbeid med blant annet Universitetet i Stavanger og etter hvert kommunene, har vært sentralt i dette. Vi har en engasjert og dyktig sykepleiegruppe hos oss som har etablert ernæringsgruppen og praksisnær forskningsgruppe der fokuset er ernæring og dokumentasjon. Min deltagelse i disse gruppene, og undervisningsvirksomheten min knyttet til dette, er givende og spennende oppgaver som jeg tror er viktige for å fremme ernæringssatsingen og synliggjøring av faget vårt. Samtidig er det viktig å erkjenne at ernæringsarbeidet omfatter mye mer enn den kliniske delen. Vi trenger å engasjere flere faggrupper, samtidig som vi må være tydelige på hva som faller inn under den enkelte faggruppes kompetanseområde og rolle, forteller Juul. Hjertesaker Noen hjertesaker for Hanne Juul er å synliggjøre ernæringsbehandlingen og å gjøre hverandre gode. Hanne Juul ble årets kef i 2012 og beskrives blant annet som en dame med svært høy integritet, modig og som tar et steg på utsiden. Her fra Nordmarka. Foto: Tora Juul - Det er viktig å synliggjøre ernæringsbehandling som en del av øvrig pasientbehandling og at vår kompetanse brukes optimalt. Kliniske ernæringsfysiologer skal iverksette ernæringsbehandling til pasienter som har særlige behov for ernæringstiltak, mens gjennomføring og oppfølging av tiltakene ofte skal gjøres av andre yrkesgrupper. Derfor er det viktig at vi prioriterer opplæring av annet helsepersonell for å gjøre dem kvalifisert til ernæringsarbeid. God ernæringspraksis innebærer å bevisstgjøre, ansvarliggjøre og dyktiggjøre organisasjonen slik at den enkelte medarbeider kjenner målene, sitt bidrag til å nå målene og har den riktige kompetansen til å utføre sine oppgaver, sier hun. - Jeg er stolt over å lede en seksjon som består av svært dyktige og kompetente medarbeidere og som kjennetegnes av god kvalitet i tjenesten. Min personlige lederteori er at vi skal gjøre hverandre gode, uten at noen skal bli gode på bekostning av andre. Jeg har sterk tro på at ved å tenke vi i stedet for jeg, vil hver og en tjene på det. Jeg ønsker også at vi skal være en god praksisplass for studenter og at vi skal være gode rollemodeller for de som skal starte sin yrkeskarriere som klinisk ernæringsfysiolog, forteller Juul. Samfunnsengasjert En annen del av begrunnelsen for at Hanne Juul ble årets kef er hennes engasjement i styrer/prosjekter. Hun er til nå den som har sittet lengst i KEFF-styret, har vært medlem i statens ernæringsråd, vært styremedlem i et 3-årig interkommunalt ernærings- 0 4 / 1 3 Ernæring 23

24 aktuelt ansikt prosjekt i regi av Helsedirektoratet, og vært sekretær i Stavanger Universitetssykehus sin kostholdskomité fra Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og hatt tro på at det nytter å påvirke for å oppnå endring i ønsket retning. Samtidig er jeg samvittighetsfull og ganske tålmodig egenskaper som har gjort at jeg har tatt på meg oppgaver som krever langsiktig tenkning og strategisk arbeid. Hvis vi skal få etablert et tilfredsstillende klinisk ernæringsfaglig tilbud til hele befolkningen, må det jobbes innen flere områder enn de rent kliniske oppgavene. Derfor har jeg også engasjert meg i arbeid av mer strukturell og overordnet karakter, forteller hun. Masteroppgave i helseledelse Arbeidet med masteroppgaven God ernæringspraksis? En kvalitativ studie av forhold som hemmer og fremmer implementering av ernæringsscreeningsverktøyet NRS 2002 i sykehus og kostnad-nytteanalysen Forebygging og behandling av underernæring. Potensial for kostnadsbesparelser? ligger også til grunn for utnevnelsen årets kef. - Masteroppgaven min er i helseledelse, og ikke i klinisk ernæring, men det var naturlig for meg å velge et tema knyttet til ernæring, sier Juul. Etter at det ble startet et pilotprosjekt med å innføre ernæringsscreening på SUS, brukte hun data fra dette prosjektet som en del av oppgaven. Hun intervjuet avdelingssykepleiere på SUS og i Helse Bergen om deres oppfatning av hva som hemmer og fremmer sykepleieres bruk av ernæringsscreeningsverktøyet, og ville sjekke ut om de barrierer som tidligere er beskrevet også har lokal gyldighet. Hun ville i tillegg undersøke om det fremkom andre faktorer enn dem som allerede er kjent. Primært var ønsket å se implementeringen i et ledelsesperspektiv. - En interessant problemstilling er hvordan en slik implementering best kan gjøres top-down som et pålegg fra ledelsen eller bottom-up som et initiativ tatt av personer eller grupper på lavere nivå i organisasjonen. Min studie indikerer at en kombinasjon av godt planlagt top-down -styring med tydelig ledelsesforankring, kombinert med Det å synliggjøre ernæringsbehandlingen og å gjøre hverandre gode er noen av Hannes Juuls hjertesaker. Bildet er fra da Ernæringsgruppa på SUS hospiterte ved sykehuseti Aalborg i april Foto: Oddveig Kleppe deltagende bottom-up -tilnærming, er nødvendig for å få til en vellykket implementering av ernæringsstrategi i kliniske sykehusavdelinger. Det engasjementet som ligger i en bottom - up -prosess har vist seg å ha større effekt på implementering enn det man tidligere har erkjent, men vil ikke alene kunne sikre god ernæringspraksis over tid. Da er ledelsesforankring helt avgjørende. Dette beskriver jeg i artikkelen Kartlegging av underernæring i sykehus i Nordisk sygeplejeforskning nr , som bygger på data fra masteroppgaven, forteller Juul. - Et annet sentralt tema for meg var å se på ansvarsfordeling når det gjelder ut redning og behandling av underernæring i sykehus. Avdelingssykepleierne oppfattet det slik at legene har delegert mye av ansvaret for ernæringsbehandling til sykepleierne og helsefagarbeiderne. Jeg påpeker at det ikke er noe klart skille mellom det som defineres som ernæringsbehandling og det som defineres som pleie og service ( matomsorg ) innen ernæringsarbeidet. Derfor blir det en utydelig ansvars- og oppgavefordeling og delegering av oppgaver uten at det nødvendigvis er forsikret om at den som utfører oppgaven har den kompetansen som kreves for dette. Jeg har laget et forslag til arbeidsflyt der samhandling mellom ulike yrkesgrupper er et viktig element i dette. Vi må erkjenne at de fleste som jobber med ernæring på sykehus ikke er kliniske ernæringsfysiologer og at vi er helt avhengige av å samarbeide med disse for å oppnå godt ernæringsarbeid i alle ledd, sier hun. - En annen ting som kom tydelig frem i min undersøkelse, var betydningen av at legene etterspør og bruker de ernæringsrelaterte dataene sykepleierne innhenter. Legenes manglende engasjement, etterspørsel og bruk av ernæringsrelaterte data, er en hemmende faktor for sykepleiernes innføring av ernæringsscreening. Sykepleierne opplevde det som meningsløst å registrere og dokumentere pasientens ernæringsstatus hvis det ikke får behandlingsmessige konsekvenser. Gode dokumentasjonssystemer for ernæring og diagnosekoding for underernæring fremmer sykepleiernes bruk av ernæringsscreeningen, forteller Juul. Avdelingssykepleierne ga også beskrivelser som indikerte at ernæringsfaget skiller seg fra andre fagfelt når det gjelder kravet til faglig begrunnelse og kunnskapsbasering. Personlig erfaring og personalets holdninger til ernæring ble vektlagt i utvelgelsen av personell som skulle utføre ernæringsarbeid. De som skulle være pådrivere og ressurspersoner på avdelingen, skulle være entusiastiske til ernæring. - Hva vil da skje den dagen entusiasmen eller entusiasten for ernæring ikke er der lenger, spør Juul. Kostnad-nytteanalysen Forebygging og behandling av underernæring. Potensial for kostnadsbesparelser? er allerede referert til og brukt politisk en rekke ganger. - I kostnad-nytteanalysen tok jeg utgangspunkt i mulige kostnadsbesparelser ved forebygging og behandling av under ernæring i norske sykehus. Jeg viste hvorfor den beregningen som tidligere er gjort gir et alt for lavt tall for potensiell kostnadsbesparelse, sier Juul. Takker gode samarbeidspartnere Har du annet du vil formidle til leserne våre? - Jeg er svært stolt og glad for å ha fått prisen Årets kef 2012 og for å ha vært med å bidra til å synliggjøre og fremme statusen til klinisk ernæring i Norge. Dette hadde ikke vært mulig uten å samarbeide med gode kollegaer i både egen og andre yrkesgrupper, både på SUS og på andre arbeidsplasser, og ikke minst i KEFF. Takk til alle gode samarbeidspartnere! / 1 3 Ernæring

25 bokomtale Forskningskommunikasjon Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere Av Kaja Helland-Kigen, medlem av redaksjonen Audun Farbrot 1.utgave. Cappelen Damm AS, sider. «Forskningskommunikasjon» er den første håndboken i dette temaet skrevet for norske forhold, og den legger vekt på å gi konkrete råd og tips for kommunikasjon av forskning. Forfatteren Audun Farbrot er fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Han har mange års erfaring fra arbeid med forskningskommunikasjon mot norske og internasjonale målgrupper. «Forskningskommunikasjon» er delt inn i fem deler. Den første delen gir en innføring i teori og praksis for forskningskommunikasjon. Del to tar for seg samarbeid mellom rådgivere og forskere ved kommunikasjon av forskning. Denne delen er først og fremst skrevet for dem som skal hjelpe andre, for eksempel forskere og eksperter, med å kommunisere sin kunnskap. Her gis det tips til hvordan man kan utfordre og motivere forskere til å dele sin kunnskap. Del tre tar for seg budskap, mål og målgrupper, og gir tips for hvordan man best mulig skal kunne tilpasse og gjøre budskapet interessant for målgruppen man ønsker å nå. Del fire ser på ulike formater og kanaler for kommunikasjonen, fra kronikker og debattinnlegg til sosiale medier. Den femte og siste delen tar for seg utvalgte spesielle emner. Her omtales blant annet råd for internasjonalt arbeid med forskningskommunikasjon, hvordan man kan skape tillitt til forskningen, evaluering av arbeidet man gjør og hvordan lage en god strategi for forskningskommunikasjon. Nettside: Boken inneholder mye ren tekst, men deler av stoffet er trukket ut i faktabokser, figurer og lister med kulepunkter. Målgruppen for «Forskningskommunikasjon» er forskere og masterstudenter, samt de som jobber med kommunikasjon ved for eksempel universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og kunnskapsbedrifter. 0 4 / 1 3 Ernæring 25

26 reisebrev Lille Salima fra det bortglemte kontinentet Av Marte Ottesen, foreleser i emnet «global ernæring i Tanzania» for Bjørknes Høyskole På markedet. Foto: Marte Ottesen Det er underlig å tenke på at den kalde vinterlufta som vi for tiden trekker ned i lungene her hjemme i Norge, er den samme atmosfæren som ei lita jente på landsbygda i Tanzania puster i akkurat nå. Temperaturen er forskjellig så klart. Samtidig som vi fryser fingre og tær av oss i 20 minus er heteslag en større risiko der, når sola står som høyest på himmelen. Fjernt og uvirkelig å skulle forholde seg til midt i julestria, kanskje. Likevel er den overordnede situasjonen i Tanzania og andre fattige land i Afrika sør for Sahara, verdt å dvele litt ekstra ved nettopp i disse dager. Tanzania er tross alt ikke så langt unna. Det kan virke som en fristende tanke, på mindre enn et døgn å kunne forflytte seg til varmere klima og kunne nyte tropetilværelsen mens vinterstormene herjer her hjemme. Totalt snudd på hodet vil imidlertid den verden være som møter deg der. Sett at du faktisk hadde satt deg på flyet til Tanzania i kveld og endt opp med å stå utenfor og banke på døra hos lille Salima og familien hennes i morgen. Hvis det finnes noen dør da. Det er det nemlig ikke alle som har i dette området. I stedet roper man hodi og venter på å bli invitert inn. Bjørknes Høyskole tilbyr på årlig basis valgemnet «Global ernæring i Tanzania» som del av sitt bachelorprogram i ernæring. All undervisning og praksis tilknyttet emnet foregår i Tanzania. Målet er å gi studenter som interesserer seg for denne fagretningen førstehånds erfaring med ernæringsrelatert utviklingsarbeid med tanke på senere å kunne jobbe for internasjonale hjelpeorganisasjoner og andre globale ernæringsaktører. I tillegg får de praktisk øvelse og veiledning i bruk av kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Feltarbeidet, som utgjør en svært sentral del av emnet, er i seg selv ment å gi et nyttig bidrag til større utviklingsprosjekter som pågår i området fra før. Overordnet sett gir oppholdet i Tanzania studentene et unikt innblikk i global ernæringsproblematikk, som anses nyttig uansett hva man velger å bruke denne kompetansen til senere. Det at familien til lille Salima mangler dør på den lille jordhytta si, er i grunnen det minste problemet. De har andre og viktigere bekymringer å beskjeftige seg med. Far mistet sitt inntektsbringende arbeid for 5 år siden, da den lokale jordeieren erstattet manuell arbeidskraft med bruk av landbruksmaskiner donert fra et av de rike landene i nord - et eksempel på hvordan utviklingsmidler kommer bare få til gode og skaper større skiller mellom fattig og rik. Han er nå uten jobb, og driver rundt uten mål og mening. Det er ingen som vet helt når far i huset er hjemme. Han dukker bare opp inn imellom for å få seg litt mat og søvn. Mor selger søtpoteter på det lokale markedet. Med sine åtte barn har hun mange munner å mette. Hun har én sønn og syv døtre, og lille Salima på ett år er yngst. Mor har et brennende ønske om i alle fall å sende den ene sønnen på videregående skole når han blir gammel nok. Det er han hun setter sin lit til når det gjelder å sikre alderdommen, og / 1 3 Ernæring

27 derfor er det også viktig at han får spist seg mett før resten av familien når dagens ene hovedmåltid settes på bordet. Søstrene og hun selv spiser det som blir igjen etter at far og sønn har forsynt seg med de beste bitene, som kjøtt og fisk når det en sjelden gang blir servert. Likevel, det at familien har lite å rutte med, setter ingen begrensing på gjestfriheten. De byr villig vekk på det lille de har. Skolebesøk. Foto: Marte Ottesen For døtrene sine har ikke foreldrene noen spesielle ambisjoner. De får hjelpe til hjemme til de gifter seg og skal stifte egen familie. Statistisk sett vil 1-2 av dem ende opp som tenåringsmødre med en usikker framtid, slik rundt en fjerdedel av tanzanianske ungjenter på landsbygda i Tanzania gjør blant annet som følge av at seksuelle overgrep er vanlig og sjelden rettsforfulgt. I så tilfelle vil det nyfødte barnet også bli bestemors ansvar å fostre opp, og den velkjente nedadgående spiralen hvor en underernært og selv umoden ungjente føder et underernært barn, som i sin tur vokser opp og føder nok et underernært barn, er i gang... Lille Salima er bare ett år gammel. I teorien har hun verden for sine føtter og alle muligheter åpne. I praksis er sannsynligheten stor for at hun vil ende opp blant de 850 millioner menneskene som sulter og de 1,3 milliarder av jordens befolkning som lever under fattigdomsgrensa. Det gjør noe med en person å se slik fattigdom på nært hold. Man ser straks sin egen livssituasjon i et nytt perspektiv og det får en til å lure på hvordan dette i det hele tatt kan være mulig, i en verden så rik på ressurser og med så mange oppegående mennesker til å forvalte dem? I Norge omgir vi oss i dag med slik avansert teknologi og så absurd mye Lokale fiskere. Foto: Marte Ottesen Antropometri i praksis. Foto: Marte Ottesen penger i fond at vi ikke egentlig har begrep om hvor mye det er? I vår del av verden er det blitt den nye normalen å kunne fråtse i mat og materialisme. Vi er heldige som har disse godene. Samtidig har vi et spesielt ansvar for de som ikke har de samme mulighetene bare fordi de er født på feil sted. Ønsker vi å endre situasjonen, så kan vi faktisk det. Det er bare så lett å glemme de andre når vi haster til og fra i den hektiske hverdagen, opptatt med vårt. Så lenge vi ikke har gitt opp drømmen om å skape forandring er det imidlertid mange måter å vise engasjement på. Det betyr ikke nødvendigvis å gi avkall på den trygge tilværelsen her hjemme og satse alt på frivillig arbeid. Vi bør likevel være villig til å dele de godene vi har tilegnet oss gjennom århundrer, på de fattige landenes bekostning. Med de ressursene og den teknologiske kompetansen som er tilgjengelig for oss i dag, har vi som del av verdenssamfunnet ingen unnskyldning for ikke å gjøre et felles løft for en mer rettferdig fordeling. Om ikke annet, bør vi sørge for å stemme fram politikere som tar verdens fattigdomsproblemer på alvor. 0 4 / 1 3 Ernæring 27

28 HELSEETATEN I OSLO KOMMUNE På ernæringsoppdrag i hovedstaden Fagområdet ernæring i Oslo kommune, Helseetaten Landets hovedstad er en interessant arbeidsplass for kliniske ernæringsfysiologer. Fagområdet ernæring i Helseetaten er blitt oppfordret til å gi noen glimt fra arbeidet i Oslo kommune. Av Vigdis Brit Skulberg i samarbeid med Sigrid Johnsen Vesteng, Marianne Brønner, Eva Rustad og Kristine Stray Aurdal, kliniske ernæringsfysiologer Martine Post, folkehelsekonsulent, Oslo kommune, Helseetaten Høsten 2013 er tre kliniske ernæringsfysiologer ansatt i faste stillinger i Helseetaten. I tillegg arbeider to kliniske ernæringsfysiologer og en medarbeider med master i folkehelsevitenskap og bachelor i samfunnsernæring i hvert sitt prosjekt. Kort om Oslo kommune Oslo kommune har kommunale og fylkeskommunale ansvarsområder. Tekstboks 1 og 2 oppsummer tallmateriell som er del av bakteppet for arbeidet i fagområdet ernæring. I tillegg til bydelene er det ca. 30 etater og foretak i Oslo kommune. Sykehjemsetaten har ansvaret for 55 private og Tekstboks 1 Tall som beskriver Oslo kommune (1) Ca innbyggere 15 bydeler, den minste og største bydelen har henholdsvis og innbyggere innbyggere i aldersgruppen 0-19 år innbyggere er eldre enn 67 år 30,4 prosent av innbyggerne har innvandringsbakgrunn kommunale sykehjem med ca heldøgnsplasser og 700 dagplasser. Velferdsetaten har ansvaret for blant annet kommunale tilbud til rusmiddelavhengige, og gjennomførte Prosjekt ERT, som tidligere er beskrevet i tidsskriftet (3). Helseetaten omtales nedenfor. Utfordringer i Oslo Befolkningen i Oslo har generelt god helse og gode levekår, men sammenlignet med landet for øvrig er det større andel Tekstboks 2 Tall per for tjenestetilbud i Oslo kommune (1) I alt 332 årsverk ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ca. 800 kommunale og private barnehager med ca årsverk Eldresentrene i bydelene har registrerte brukere I alt personer mottok hjemmetjenester fra bydelen Bydelsoverlege er ansatt i hver bydel, og antallet legeårsverk var 615 Antall fysioterapiårsverk var 548 rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske problemer (2). Det er store forskjeller i levekår, for eksempel når det gjelder barnefattigdom eller forventet levealder. Rundt 2010 var levealdersforskjellen 8,8 år for menn og 6,9 år for kvinner, når bydelene med høyest og lavest levealder sammenlignes (4). De fylkesvise forskjellene i levealder var i samme periode 3,4 år for menn og 2,6 år for kvinner. Videre har Oslo som hovedstad og storby utfordringer knyttet til flyktningers og innvandreres helse (2). Undersøkelsen Skolebarns vekt i Oslo 2004 viser at i de vestlige bydelene er mellom 15 og 19 prosent av barna i alderen 8-12 år over vektige, mens i østlige bydeler er mellom 26 og 29 prosent overvektige (5). Utfordringene her er eksempler på forhold i kommunen som kan ha betydning for aktiviteter innen fagområdet ernæring. Kort om Helseetaten Helseetaten består blant annet av avdelingene allmennlegevakt, tannhelsetjenester, psykososiale tjenester og folkehelse- og omsorgsavdelingen. Tekstboks 3 beskriver hovedoppgaver som gjelder for etaten, inkludert fagområdet ernæring. Tekstboks 3 Hovedoppgaver for Helseetaten Helseetaten skal blant annet: Bidra til utvikling av en god kommunehelsetjeneste i Oslo Ivareta en støtte- og rådgivningsfunksjon overfor bydelene Drive utviklingsarbeid innen områdene helse, pleie og omsorg Bistå med implementering, koordinering og oppfølging av overordnede handlingsplaner og vedtak innen helsesektoren Koordinere folkehelsearbeidet Være kommunens fagetat på helseområdet / 1 3 Ernæring

29 Kort om fagområdet ernæring Fagområdet ernæring inngår i seksjon for folkehelsearbeid i folkehelse- og omsorgsavdelingen. Ansvarsområdene til seksjonen er byomfattende arbeid innen miljørettet helsevern, smittevern, koordinering av Folkehelseplan for Oslo, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, foreldreveiledning, svangerskaps- og barselomsorg, fysioterapi og ernæring. Med forankring i budsjettdokumenter for Oslo kommune skal fagområdet bidra til å: Forebygge feil- og underernæring hos eldre Fremme et godt kosthold blant andre målgrupper som kan være utsatt for feil- og underernæring Følge opp Folkehelseplan for Oslo når temaet er kosthold F.v. Sigrid Johnsen Vesteng, Vigdis Brit Skulberg og Marianne Brønner utgjør de faste ansatte i ernæringsgruppa i Helseetaten. Foto: Kristine Stray Aurdal Dialog og samarbeid på tvers i egen etat og med fagmiljø og ressurspersoner innenfor og utenfor Oslo kommune er en forutsetning i arbeidet. Se tekstboks 4 for eksempler på arenaer for fagområdet. Tekstboks 4 Eksempler på arenaer for fagområdet ernæring Hjemmetjenesten Eldresenter Sykehjem Boliger for personer med utviklingshemming Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Frisklivssentraler Barnehager Ansatte i prosjektstillinger tilknyttet ernærngsgruppa i Helseetaten, f.v. Martine Post, Kristine Stray Aurdal og Eva Rustad. Foto: Geriatrisk ressurssenter ulike kilder når det er spesielle tiltak eller idéer som ønskes utprøvd, og bredt samarbeid vektlegges i hele prosessen. Prosjektansatte skal kunne konsentrere seg om utviklingsarbeidet, men også være en del av miljøet. med kurset og anbefaler andre barnehager å være med (n=545). Så godt som alle hadde fått motivasjon til å bruke mer sjømat i barnehagen (98 prosent), og kunne anbefale andre å delta på nye Fiskesprellkurs (99 prosent). Fagområdet fungerer som et team ledet av fagansvarlig. Denne arbeidsformen innebærer stor grad av samspill om oppgavene som skal løses. Samtidig har den enkelte medarbeideren ansvaret for å følge opp konkrete oppgaver innen bestemte områder. På denne måten blir det et stimulerende fagmiljø som fremmer kvalitet og gode arbeidsmetoder, i tillegg til å redusere sårbarhet ved eventuelt fravær. Utviklingsarbeidet skjer i stor grad gjennom prosjekter. Midler søkes fra Glimt fra arbeidet Fiskesprell og mat i barnehagen Oslo kommune deltar i den nasjonale satsningen Fiskesprell. Oppfølgingen er lagt til Helseetaten og forankret i Folkehelseplan for Oslo. Høgskolen i Oslo og Akershus er samarbeidspartner. Fra 2009 til 2013 er det holdt Fiskesprell for ansatte fra ca 280 private og kommunale barnehager. Evaluering for de fire første årene viser at deltakerne er godt fornøyde I tillegg til Fiskesprellkursene har ansatte i barnehagene siden 2004 fått tilbud om en årlig samling der temaet er mat i barnehagen. Tilbud til helsestasjons- og skolehelsetjenesten Prosjektet Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ( ) For å styrke arbeidet med klinisk ernæring i kommunen, bevilget Helsedirektoratet midler til et 2,5-årig 0 4 / 1 3 Ernæring 29

30 HELSEETATEN I OSLO KOMMUNE Figur1: Helseetaten har opprettet flere nettsider og utviklet materiell om ernæring for ulike tjenesteområder i kommunen. Det lille ekstra retter seg spesielt mot småspiste eldre. En rekke brosjyrer er også utviklet for dem som jobber med barn, i barnehager eller helsestasjoner. Foto: Helseetaten ernæringsprosjekt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Oslo kommune. Gjennom prosjektet ble det prøvd ut en modell for hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan være en ressurs for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i alle bydelene fikk tilbud om råd- og veiledningstjeneste, materiell, nettsider og kompetansehevende tiltak. Tilbudene har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kostholdsveiledningen av foreldre og barn gjennom: Økt kunnskap Mulighet til å diskutere ernæring med fagperson Kvalitetssikring av ernæringsfaglig informasjon Utarbeidelse av materiell og nettsider Nettverksbygging Samhandling innen fagfeltet ernæring Flere evalueringer ble gjennomført i prosjektperioden, og viser at tilbudet fra klinisk ernæringsfysiolog ble godt mottatt. Helsesøstrene ga uttrykk for at de hadde stor nytteverdi av kompetansehevende tiltak og materiell og nettsider som var utarbeidet i prosjektet, samt muligheten til å drøfte relevante problemstillinger med klinisk ernæringsfysiolog. Evalueringene viser at helsesøstre og ledende helsesøstre ønsket tilbudene fra klinisk ernæringsfysiolog som en fast ordning. Modellen som ble utprøvd kan ha overføringsverdi til andre kommuner og interkommunale ordninger. Sluttrapporten med beskrivelse av modellen er lagt ut på nettsidene til Helseetaten. Etter at prosjektet var gjennomført, opprettet Helseetaten en fast stilling for klinisk ernæringsfysiolog blant annet for å videreføre tilbudet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I dag gis det tilbud om besøk av klinisk ernæringsfysiolog på fagmøter, helsesøster kan ta kontakt for ernæringsfaglig veiledning, og det videreutvikles materiell og nettsider. Prosjektet Omsorg i sunn mat og friske tenner ( ) Prosjektet Omsorg i sunn mat og friske tenner ble gjennomført i samarbeid med Tannhelsetjenesten Oslo KF i Oslo kommune, og Helsedirektoratet ga økonomisk støtte. Et fagseminar om kosthold og tannhelse ble holdt for helsesøstre i skolehelsetjenesten, tannpleiere og ansatte i barnevernstjenesten. Tanken var å gi faglig påfyll om kosthold og tannhelse, og skape arenaer for erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av bydelene. Seminaret ble fulgt opp med en samling for ledere innen de samme tjenestestedene, og behovet for å møtes på tvers av tjenestestedene om kosthold og tannhelse ble igjen understreket. Høsten 2013 videreføres erfaringene fra prosjektet med en ny samling for helsesøstre, tannpleiere og ansatte i barnevernstjenesten, der kosthold og tannhelse står på programmet. Pågående prosjekter Trå lekkert Da nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring forelå, ønsket Helseetaten å bidra til at de nederste trinnene i ernæringstrappen skulle bli kjent av ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. Midler ble søkt og innvilget av Helsedirektoratet til prosjektet Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn, som skal avsluttes sommeren 2014 etter å ha pågått i to år / 1 3 Ernæring

31 En kompetansehevingspakke for bruk i pleie- og omsorgstjenesten utarbeides for nettpublisering, og det første innholdet er nylig lagt ut på Helseetatens nettsider. Hjemmetjenesten er valgt som prioritert målgruppe, og ansatte har bidratt aktivt i utprøving av materiell. Prosjektets kliniske ernæringsfysiolog er tatt godt i mot av hjemmetjenesten, som har gitt tydelig uttrykk for nytten av en ernæringsfaglig ressurs. Løft for bedre ernæring I 2013 ble satsningen Løft for bedre ernæring satt i gang gjennom et hovedprosjekt og to delprosjekter. Målet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten og gi mer mat i magen til brukerne. Satsningen finansieres med midler fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, og er et samarbeid mellom Helseetaten og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo. Hovedprosjektet er lagt til Geriatrisk ressurssenter i Helseetaten, og skal tilby kompetansehevende tiltak for ansatte i hjemmetjenesten med utgangspunkt i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet. I samarbeid med kliniske ernæringsfysiologer ved Oslo Universitetssykehus planlegges det kurs ved Geriatrisk ressurssenter der tema vil være spesialkoster. Det samarbeides tett med prosjektet Trå lekkert, og blant annet er materiell som utvikles for kompetansehevingspakken kommet til nytte. Delprosjekt om lokalt ernæringsarbeid er lagt til Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo. Bydelene fikk tilbud om midler til lokalt ernæringsarbeid for å fremme matglede og mer mat i magen til eldre som er i faresonen for underernæring. Flere av de lokale prosjektene samarbeider tett med klinisk ernæringsfysiolog i hovedprosjektet og prosjektet Trå lekkert. Delprosjekt Fellesmåltid ved eldre senter skal utprøve en modell for gjennomføring av fellesmåltid for eldre. Tilbud gis til en utvalgt målgruppe, og skal bidra til at de opplever måltidsfellesskap og spiser mer mat. Målet er å styrke helsen for å klare hverdagens aktiviteter og holde seg sprek i eget hjem. Prosjektleder har samarbeidet tett med Furuset seniorsenter, hjemmetjenesten og seniorveiledertjenesten i Bydel Alna, og sluttrapport skal foreligge høsten Mat i boliger for voksne med utviklingshemming Praktiske matlagingskurs etterspørres av ansatte som arbeider i boliger for voksne med utviklingshemming. I 2012 ble det avsatt midler sentralt i kommunen for gjennomføring av dagskurs i praktisk matlaging i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Matlagingskurset ble etterfulgt av samlinger for erfaringsutveksling og faglig påfyll om ernæring. I alt 76 ansatte fra 14 bydeler var påmeldt. Evalueringen fra matlagingskursene viser at over 80 prosent var godt fornøyd med innholdet, og omtrent alle kunne anbefale andre kolleger å delta på et tilsvarende kurs. Deltakerne uttrykte at de hadde hatt nytte av å ta del i hverandres praktiske erfaringer, og å få ernæringsfaglig påfyll. Tiltaket er videreført i Annet arbeid Nettsider og materiell om ernæring Helseetaten har opprettet flere nettsider om ernæring for ulike tjenesteområder i kommunen. Ansatte innen ulike tjenestesteder i bydelene ønsker ernæringsmateriell for å informere og veilede ulike målgrupper og til hjelp ved internundervisning. Materiell uten reklame og med kommunen som avsender er etterspurt, og ernæringsgruppa har utarbeidet brosjyrer og plakater når behov er avdekket. Alt materiell er lagt ut på nettsidene til Helseetaten for nedlastning, noe som ansatte i kommuner utenfor Oslo, helsefagstudenter og andre interesserte setter pris på. Se www. helseetaten.oslo.kommune.no Studenter er topp Gjennom et flerårig samarbeid med Mathjelpen, studentorganisasjonen for ernæringsstudenter ved Universitetet i Oslo (UiO), har barnehager og eldresenter i Oslo fått tilbud om ernæringsforedrag. Flere bachelor- og masterstudenter i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet oppgaven sin med tema som Helseetaten har ønsket belyst nærmere. To masteroppgaver i klinisk ernæring fra UiO er gjennomført ved Utviklingssenter for sykehjem på initiativ fra Helseetaten. Høsten 2013 har en internshipstudent ved Institutt for helse og samfunn, UiO skrevet en oppgave om ernæring ved frisklivssentraler. Videre planlegger to UiO-studenter master i helsepsykologi der temaet er bruk av grønnsaker i barnehagen, noe som fagområdet ernæring ønsker å få belyst fra et atferdsperspektiv. Inspirasjon for andre kommuner Stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» viser til at få kliniske ernæringsfysiologer i kommunene er en utfordring i et samhandlingsperspektiv når kommunene skal ha et større ansvar for oppfølging av pasienter og brukere (6). Med økt behov for ernæringskompetanse på kommunenivå som følge av Samhandlingsreformen, anbefaler meldingen at praksisplasser opprettes i kommunehelsetjenesten for studenter i klinisk ernæring. Fagområdet ernæring ser fram til å få flere kolleger og ernæringsstudenter i landets kommuner, og håper at aktiviteter og erfaringer fra Oslo kommune kan være til nytte og inspirasjon. Kontaktinformasjon Fagområdet ernæring har en felles e-postadresse: mat@hel.oslo.kommune.no Fagansvarlig ernæring, Vigdis Brit Skulberg, treffes på telefon Referanseliste 1. Oslostatistikken. utviklings-og-kompetanseetaten.oslo. kommune.no/oslostatistikken/ 2. Folkehelseplan for Oslo. Oslo kommune Arntzen Bø RL. Klinisk ernæringsfysiolog innen rusfeltet: - Prosjekt ERT (ernæring, rus og tannhelse). Norsk tidsskrift for ernæring 2/ Berntsen Norgård K. Fortsatt store forskjeller i levealder i Oslo. Statistisk sentralbyrå. Samfunnsspeilet 4/ Oslohelsa. kommune.no/folkehelse/oslohelsa 6. Utdanning for velferd. Meld. St. 13 ( ). Det kongelige kunnskapsdepartement. 0 4 / 1 3 Ernæring 31

32 konferanse Internasjonal ernæringskonferanse i Granada I midten av september gikk den 20. internasjonale ernæringskonferansen arrangert av International Union of Nutritional Sciences (IUNS) av stabelen i Granada i Spania. I løpet av en uke med faglig program fra morgen til kveld skulle ernæringsfagfolk fra hele verden få ny kunnskap. Av Kaja Helland-Kigen, medlem av redaksjonen Totalt var det rundt 4000 deltakere på konferansen, inkludert en del fra Norge. Slagordet til konferansen var «Joining Cultures through Nutrition». Konferansen pågikk fra september i Granada, en by med over innbyggere i Sør-Spania. Mange spennende foredrag Konferansen varte i seks dager, og bød på sju plenumsforelesninger, 32 spesialforelesninger, 90 forelesninger fordelt på åtte ulike parallellsesjoner, fire debatter, 24 sesjoner med presentasjon av abstracts, 36 sponsede symposier og 16 satellittsymposier. Åtte ulike parallellsymposier Blant parallellsymposiene kunne man velge mellom åtte ulike retninger, og man kunne enten følge en retning hele uken eller blande litt selv. De åtte retningene var «Advances in nutrition research», «Nutrition through life course», «Public health nutrition and environment», «Nutrition and management of disease», «Nutrients and nutritional assessment», «Functional foods and bioactive compounds», «Food culture practices and nutritional education» og «Agriculture, food science and safety». Her var det altså noe for enhver smak, og bare å benke seg til i Granada conference and exhibition centre fra klokken 8 til klokken 19 for å få med seg alt. Middag i tyrefekterarenaen Siste kvelden ble det arrangert en felles gallamiddag i Plaza de Toros, en tyrefekterarena i Granada. Det var ingen okse og matador i ringen den kvelden, men derimot dekket opp til middag for konferansens deltakere. Her ble det servert en treretters middag, og måltidet ble selvfølgelig innledet av litt spansk tapas og øl. Les mer: Den internasjonale ernæringskonferansen ble i år holdt i Granada i Spania. Her fra åpningsseremonien. Foto: IUNS 20 ICN / 1 3 Ernæring

33 En unik protein- sa mensetning Det er forskjell på sondeløsninger... Nye Nutrison med dokumentert raskere ventrikkeltømming 1,2,3 for bedre toleranse En patentert proteinblanding fra Nutricia: Animalske og vegetabilske proteinkilder * En forbedret aminosyreprofi l 4 Påvist å gi raskere ventrikkeltømming Nye Nutrison med sammensetning for bedre toleranse! NYHET NYHET * 35% myse, 25% kasein, 20% soya og 20% erter Referanser: 1. Abrahamse E et al. Gastric non-coagulation of enteral tube feed yields faster gastric emptying of protein in a dynamic in vitro model. PP239, Clin Nutr 2012; 7, Suppl 1; Nutricia Advanced Medical Nutrition. Data on fi le van den Braak C et al. A novel protein mixture containing vegetable proteins renders enteral tube feeds non-coagulating after in vitro gastric digestion. Clin Nutr 212, org/ /j.clnu FAO/WHO/UNU Expert Consultation on Protein and Amino Acid Requirements in Human Nutrition (2002: Geneva, Switzerland). Protein and amino acid requirements in human nutrition: report of a joint FAO/WHO/UNU expert consultation. 2007; WHO technical report series; no 935. Nutricia Norge AS Holbergsgt. 21 N-0166 Oslo Tlf Fax e-post nutricia@nutricia.no

34 temadag Temadag for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Atlantis Medisinske Høgskole og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo kommune Atlantis Medisinske Høgskole og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo arrangerte i mai 2013 to temadager om ernæring for hjemmeboende eldre. Lisa Ha, førsteamanuensis, Atlantis Medisinske Høgskole Anette Skarpaas. høgskolelektor, Atlantis Medisinske Høgskole Nancy Odden, førsteamanuensis, Atlantis Medisinske Høgskole Mat og måltider hos hjemmeboende eldre For mange eldre er funksjonell uavhengighet viktig. Å være i stand til å handle inn mat, tilberede mat og spise mat på egenhånd er viktig for den enkelte. En endring i livssituasjonen kan være et brytningspunkt fra å være uavhengig, til å bli avhengig av hjelp til mat og måltider. Det er blitt mer vanlig at eldre blir boende hjemme og mottar hjemmetjenester når den funksjonelle kapasiteten reduseres (1). Siden flere eldre med nedsatt funksjon blir boende hjemme, kan også flere ha behov for hjelp med å anskaffe og tilberede mat. Middagen regnes ofte som dagens hovedmåltid, og middagen er som oftest det måltidet som bidrar prosentvis mest til dagens energiinntak. Middagen er ofte synonym med et varmt måltid. Middagen kan bestå av en proteinkilde som kjøtt, egg eller fisk og en stivelseskilde som potet, ris eller pasta, grønnsaker og ofte en tilhørende saus, rømme eller smeltet smør. I norsk mattradisjon er det vanlig at stivelseskilden er kokt potet. Vaner og tradisjoner har stor betydning for den eldres valg av mat og måltider (1). Man bør derfor ha kjennskap til den eldres matvaner og motivasjon for matvarevalg, for å kunne gi målrettede råd til den eldre personen. Det er mangelfull informasjon om de eldre hjemmeboendes middagsvaner. I en pilotstudie gjennomført av Atlantis Medisinske Høgskole (AMH) høsten 2012 (ikke publiserte data), ble middagsvaner og ernæringsstatus hos 13 eldre hjemmeboende som mottok hjelp fra hjemmetjenesten undersøkt. I studien var det 92 % av deltagerne som spiste varm middag (8 spiste middag daglig, 3 spiste middag 5-6 ganger per uke, 1 spiste 3 ganger i uken), og 1 spiste ikke varm middag. Man fant at blant eldre som spiste middag minst 3 ganger i uken, så var det ingen som var i ernæringsmessig risiko i henhold til MNA (Mini Nutritional Assessment). Det var ingen deltagere som spiste middag sjeldnere enn 3 ganger i uken, så det mangler data om ernæringsstatus hos denne gruppen. Planlegging av temadagen Det var allerede etablert et samarbeid mellom AMH og Utviklingssenteret for hjemmetjenester (UHT) i Oslo. UHT har jobbet med å øke ernæringsfokuset i bydelene. UHT hadde også et ønske om kostveiledning til de eldre, spesielt med hensyn til middagsalternativer. AMH var interessert i å planlegge et fremtidig eldreprosjekt med rekruttering av eldre brukere av hjemmetjenesten, for å kartlegge ernæringsstatus. Samtidig var det behov for mer praktisk erfaring med, og undervisning i, ernæringssituasjonen til hjemmeboende eldre for studentene ved AMH. Vi bestemte oss derfor for å arrangere en temadag for eldre. Fokuset for temadagen skulle være næringsrik kost og energiberikning av mat for å forhindre underernæring, og denne informasjonen skulle gis til de eldre. Det ble planlagt at MNA undersøkelser og intervju om middagsvaner av de eldre også skulle foretas på samme dag, og AMH studentene skulle gjennomføre dette. UHT etablerte kontakt med bydeler som var interesserte i å delta i prosjektet. Vi valgte til slutt bydel Bjerke og bydel Østensjø. Dette programmet for temadagen ble satt: kl. 10 De eldre ankommer. Hver eldre blir møtt av sin student, og den eldre forholder seg til denne studenten resten av dagen. Tilbud om kaffe og kjeks. Velkommen ved UHT og AMH. kl MNA undersøkelse og intervju om middagsvaner kl Pause kl Servering av lunsj kl Foredrag ved studentene kl Avslutning kl De eldre blir hentet og kjørt hjem I Bjerke bydel var det UHT som stod for koordinering av transport av de eldre. Det ble bestilt drosjer, og det ble satt opp en henterute. Ansatte fra UHT var med i drosjene ved henting. Leie av lokaler ble ordnet av UHT, og man valgte Tonsenhagen velhus. I Østensjø bydel leide man konferansesalen på Langerud sykehjem til temadagen. Fagutviklingssykepleier satte opp listen for transport av de eldre. På temadagen ble det i et eget rom plassert vekter, målebånd og stadiometer for å utføre veiing og høydemåling samt måling av legg- og overarmsomkrets. Vi ville at lunsjen skulle være i tråd med / 1 3 Ernæring

35 foredragets fokus, nemlig næringsrik kost som er enkel og rask å tilberede. Det ble valgt å servere 4 halve brødskiver med næringsrikt pålegg. Maten ble kjøpt inn av studenter og faglærere, og på temadagen ble maten påsmurt av studenter, lærere og ansatte ved UHT. Studentene ved AMH I forbindelse med et obligatorisk gruppearbeid på det siste semesteret i det 3-årige bachelorstudiet i ernæring ved AMH, ble dette prosjektet introdusert. Dette prosjektet var et av alternativene blant flere gruppeoppgaver som studentene kunne velge mellom, og 25 studenter meldte sin interesse for å jobbe med dette emnet. Studentene ble delt inn i 5 grupper hvor én gruppe hadde ansvaret for å utarbeide et spørreskjema om middagsvaner, og én gruppe hadde ansvaret for lære seg MNA grundig og gi opplæring til de øvrige studentene. To grupper hadde ansvaret for foredraget som skulle holdes for de eldre. En gruppe hadde ansvaret for å utarbeide skriftlig informasjon (folder med tekst og bilder) til utdeling til de eldre. Hver gruppe bestod av 4-5 studenter, og det var tre faglærere (kliniske ernæringsfysiologer) som fungerte som veiledere. Studentene skulle undersøke de eldre ved hjelp av hele MNA skjemaet, både del I og del II. Studentene utviklet et spørreskjema med både åpne og lukkede svaralternativer angående middagsvaner. Spørreskjemaet skulle kartlegge hyppighet av inntak av middag, matvarevalg, sammensetning og porsjonstørrelser. De tok utgangspunkt i spørreskjemaet som ble anvendt i pilotprosjektet som ble gjennomført høsten Middag ble definert som et varmt måltid som inntas etter kl. 12. To grupper studenter hadde i oppgave å forberede en presentasjon med følgende fokusområder: 1) næringsrik mat, 2) energiberikning av mat, 3) proteiner og 4) vitamin D. Det ble også tatt opp andre emner i presentasjonen som mellommåltider, inntak av væske og fiber. Presentasjonen ble laget ved hjelp av powerpoint. Studentene ble også oppfordret til å bruke matvarer som de kunne vise fram og sende rundt til deltagerne. Studentene hadde en generalprøve på presentasjonen foran faglærere og studenter innen temadagene. Bildene er hentet fra temadagen for eldre der tema var næringsrik kost og energiberikning av mat. Personene med grønne t-skjorter er studenter fra AMH. Foto: AMH 0 4 / 1 3 Ernæring 35

36 temadag Det skriftlige infomateriellet ble også gjennomgått av studenter og faglærere innen dette ble kopiert opp og delt ut. Rekruttering av eldre Hjemmetjenesten i bydelene rekrutterte de eldre til deltagelse på temadagen. Det var utarbeidet et informasjonsskriv til de ansatte og et til de eldre. I bydel Bjerke var det UHT som ga informasjon om prosjektet til hjemmetjenesten. I bydel Østensjø ble denne informasjonen gitt av fagutviklingssykepleier. Vi hadde til hensikt å inkludere både eldre i ernæringsmessig risiko, men også eldre som ikke var i ernæringsmessig risiko. Følgende inklusjonskriterier ble satt: Eldre hjemmeboende (65 år eller eldre) som mottar hjemmetjenester. Eldre i ernæringsmessig risiko, og eldre som ikke var i ernæringsmessig risiko. Eksempler på eldre i ernæringsmessig risiko: BMI < 20 kg/m 2, bor alene (ektefelle på sykehjem, mistet ektefelle), nylig vært innlagt på sykehus, hatt vekttap (klærne sitter løsere på kroppen), nedsatt matlyst, blitt mindre mobil eller blitt mer isolert. Eksklusjonskriterier var alvorlig syke, alvorlig kognitiv svikt eller demens, eller svært nedsatt funksjon, mobilitet, hørsel eller svelgfunksjon. De eldre ble av hjemmetjenesten informert muntlig om prosjektet, og det ble også delt ut skriftlig informasjon. Den eldre skulle gi informert samtykke til deltagelse og signere et samtykkeskjema. Den eldre som takket nei til å delta på temadagen krysset av for nei takk til deltagelse på samtykkeskjemaet slik at hjemmetjenesten kunne gjennomføre MNA på disse personene. Hensikten var å også få data på de eldre som ikke deltok, for å kunne vurdere om disse hadde en annen ernæringsmessig status enn de eldre som deltok. Det ble utviklet et rapportskjema som studentene skulle fylle ut i etterkant av samtalen med hver eldre person, med vurdering av ernæringstilstand samt forslag til tiltak og oppfølging. Disse rapportene skulle sendes til hjemmetjenesten for registering i deres journalsystem, og for vurdering av tiltak og oppfølging. Hver tredje eldre i risiko for underernæring Temadagene i Bjerke bydel og i Østensjø bydel ble gjennomført henholdsvis den og På Tonsenhagen velhus deltok 11 eldre, og det var 4 personer fra UHT tilstede samt 23 studenter og 3 faglærere fra AMH. Det var også sykepleierstudenter til stede som var utplassert i hjemmetjenesten. På Langerud sykehjem var det 19 eldre som deltok, og det var i tillegg 2 personer fra UHT til stede og fagutviklingssykepleier fra bydel Østensjø. Det deltok også sykepleierstudenter som var utplassert i bydelen. Det var til sammen 20 eldre som ble forespurt om deltagelse, men som takket nei. Fire eldre hadde meldt seg på, men de meldte om frafall grunnet sykdom. Det deltok tilsammen 30 eldre. Gjennomsnittlig (SD) alder var 84,5 (6,1) år. Det var 21 kvinner og 9 menn som deltok. Det ble ikke gjennomført veiing på en av de eldre da han satt i rullestol, og det ble vanskelig å forflytte ham til stolvekt. Kvinnene veide i gjennomsnitt (SD) 62,7 (3,4) kg og mennene veide gjennomsnittlig 81,5 (5,0) kg. Dette ga en gjennomsnittlig (SD) BMI på 24,8 (1,3) kg/m 2 hos kvinner og 27,4 (1,4) kg/ m 2 hos menn. Det var 11 personer som ble klassifisert som underernærte eller i risiko for underernæring (MNA skår 23,5). Dette tilsvarte 36,7 % av deltagerne. Av disse var fire underernærte (MNA skår > 17). De øvrige 19 skåret i gjennomsnitt over 23,5 poeng på MNA og ble klassifisert som ikke i ernæringsmessig risiko. Av deltagerne var det 26 som bodde alene, og fire bodde sammen med sin ektefelle. De eldre oppga å spise i gjennomsnitt (SD) middag 6,7 (0,7) ganger i uken. I gjennomsnitt (SD) spiste de potet 4,7 (2,4) ganger i uken, kjøtt 2,9 (1,8) ganger i uken, fisk 2,5 (1,2) ganger i uken og Fjordland 1,4 (2,0) ganger i uken. Det var ingen forskjell mellom risikogruppene i hyppighet av inntak av de nevnte matvarene. 14 av de eldre oppga at de spiste Fjordland produkter minst 1 gang i uken. Ti av de eldre oppga at de behøvde hjelp til å lage mat, og gjennomsnittlig inntak av Fjordland produkter var høyere i denne gruppen enn i gruppen med eldre som ikke behøvde hjelp med å lage mat. Behov for mer veiledning og oppfølging av hjemmeboende eldre Det ble gjennomført to temadager med fokus på næringsrik kost og forebygging av underernæring for eldre hjemmeboende som mottok hjemmetjenester. Hver tredje eldre var i ernæringsmessig risiko i henhold til MNA. Generelt hadde deltagerne høy gjennomsnittlig alder, det var flere kvinner enn menn og en høy andel var aleneboende. Deltagerne oppga at de spiste middag så å si daglig, og omtrent halvparten av de eldre benyttet seg ikke av Fjordland produkter i det hele tatt. Dette kan tyde på at det var et selektert utvalg eldre som deltok på temadagene med hensyn til middagsvaner (ifølge UHT ble Fjordland produkter anvendt i større grad enn hva som ble oppgitt blant de eldre i denne undersøkelsen). Det ble ikke foretatt en systematisk evaluering av temadagene, men den muntlige tilbakemeldingen fra de eldre har utelukkende vært positiv. De eldre har vært fornøyde og takknemlige for at temaet ernæring er satt i fokus. Det synes som om det er flere hjemmeboende eldre som har et behov for og et ønske om en gjennomgang av eget kosthold med fagpersoner. Det kan derfor være nødvendig med en evaluering av kompetansehevende tiltak innenfor ernæring blant ansatte i pleie-og omsorgstjenesten. Dette for å vurdere om ernæringsrelaterte kompetansehevende tiltak kommer brukerne til gode, og hvorvidt personer med ernæringsfaglig bakgrunn kan bidra til at ernæringsarbeidet i pleie-og omsorgstjenesten kan bli enda bedre. Utviklingssenteret for hjemmetjenester, Oslo har også hatt en presentasjon av Temadagen på sine hjemmesider: utviklingssenter_for_hjemmetjenester_/ article html Referanseliste 1. Edfors E, Westergren A. Home-Living Elderly People s Views on Food and Meals. J Aging Res 2012;2012: / 1 3 Ernæring

37 handlingsplan for bedre kosthold Erfaringer med handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen Av Knut Inge Klepp, Helsedirektoratet Tidligere i år publiserte WHO sin evalueringsrapport fra handlings-planperioden. Helsedirektoratet har også lagt fram sin Sluttrapport om arbeidet i planperioden. Hovedmålet med Handlingsplanen var å bedre kostholdet i hele befolkningen i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for ernæring og bidra til å redusere sosiale forskjeller i kosthold. Handlingsplanen var den første i sitt slag i Norge og presenterte regjeringens tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold. Handlingsplanen var tverrdepartemental, og 12 departementer samarbeidet om utvikling og implementering av planen. Underveis i arbeidet har man fått god hjelp av ulike aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå innen offentlig, privat og frivillig sektor. En gruppe av 13 nasjonale og internasjonale eksperter har under ledelse av WHO-kontoret for Europa gjennomgått norsk ernæringspolitikk med et spesielt fokus på Handlingsplanen. Funnene viser at det er igangsatt og gjennomført i alt 71 av 73 tiltak innen de 10 ulike innsatsområdene. Blant viktige tiltak i planperioden er «Kostrådsrapporten», hvor oppdaterte og mer kvantifiserte kostråd legger grunnlaget for ernæringsarbeidet fremover, gratis skolefrukt for ungdomstrinnet og utvikling og implementering av Nøkkelhullet, Kokebok for alle, Fiskesprell, faglige retningslinjer og styringsverktøy som Kosthåndboka. Alle tiltakene har vært støttet av omfattende kommunikasjonstiltak i ulike kanaler. Planen har vært et viktig verktøy for å fremme ernæringsarbeidet og vise bredde og kompleksitet i arbeidet på sentralt og regionalt/lokalt nivå. Flere tiltak er evaluert eller oppsummert. I tillegg til at noen mål og tiltak var vagt formulert, er det en evalueringsutfordring at utvikling og gjennomføring av tiltak tar tid slik at mange resultater først foreligger i ettertid av planperiodens utløp. Til tross for en positiv utvikling med økt inntak av frukt og grønnsaker, matoljer og fisk og minsket inntak av sukker i planperioden, er det et stykke igjen til kostholdsmålene er nådd. Fremdeles er inntaket av mettet fett, salt og sukker for høyt, og også arbeidet for økt forbruk av grønnsaker, frukt, fisk og grove kornvarer må fortsette. WHOs eksperter påpeker blant annet at det er viktig å videreføre arbeidet med å øke kompetansen blant forbrukerne, styrke det lokale ernæringsarbeidet, bedre ernæringskompetansen i helsetjenesten og arbeide fram flere ernæringsrelaterte tiltak som kan utjevne sosiale forskjeller i helse. Anbefalinger for videre arbeid bygger på erfaringer og resultater fra handlingsplanperioden, føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan, nye helselover fra 2012, samt på føringer fra Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar. Det konkluderes med at det er viktig å videreføre store løpende innsatser som å styrke virkemiddelbruken for å fremme sunne matvarevalg, øke kunnskapen om mat og helse, styrke lokalt ernæringsarbeid og øke ernæringskompetansen i utdannings sektoren og blant nøkkelgrupper som ansatte på serveringssteder. Videre er det fortsatt behov for å styrke og kvalitetssikre ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kompetanseheving. Endelig anbefales det at arbeid overfor ulike grupper i befolkningen, inkludert innvandrergrupper, må styrkes og at løpende oppgaver innen overvåking, dokumentasjon, utredning, iverksetting og kommunikasjon må videreutvikles. Rapportene og anbefalingene ligger her: Sider/default.aspx 0 4 / 1 3 Ernæring 37

38 nasjonal kreftstrategi Nasjonal kreftstrategi Av Anne Hafstad, prosjektdirektør, Nasjonal kreftstrategi, Helsedirektoratet Kjell Magne Tveit, strategidirektør, Nasjonal kreftstrategi, Helsedirektoratet Hvert år diagnostiseres det nå mer enn nye krefttilfeller i Norge, og mer enn mennesker lever med diagnosen kreft. Forekomsten er økende og det vil bli stadig flere som lever med kreft. Årsakene er sammensatt. Befolkningen øker, og andelen eldre i befolkningen øker. Risikoen for kreft øker med stigende alder. Det oppdages også flere krefttilfeller nå en tidligere fordi det er bedre diagnostikk og fordi vi har nasjonale screeningprogrammer som fanger opp kreft tidligere enn før. Samtidig er behandlingen blitt mer skreddersydd og bedre enn tidligere. Det er god kvalitet i norsk kreftomsorg. Sammenliknet med andre land har vi for eksempel gode overlevelsestall for flere kreftformer, men vi kan bli enda bedre. Ny strategi. Det er i 2013 laget en omfattende ny nasjonal strategi for kreft. Helsedirektoratet har et overordnet ansvar for gjennomføringen av deler av planen, men det er primært i alle deler av helse- og omsorgstjenesten at arbeidet må gjøres. Arbeidet fordrer bredt og godt samarbeid med en rekke eksterne aktører, først og fremst de regionale helseforetakene, ulike helseforetak, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, fastlegene/ Legeforeningen, KS, Kreftforeningen og faggruppene for ulike kreftformer. I Sammen - mot kreft, Nasjonal kreftstrategi er det definert fem hovedmål: 1. En mer brukerorientert kreftomsorg. 2. Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp. 3. Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging. 4. Flere skal overleve og leve lenger med kreft. 5. Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende. I strategien er det beskrevet en rekke delmål som gir en tydelig retning for hvilke tiltak som forventes iverksatt for å nå de overordnede målene i strategien. Vi vil i det følgende utdype noen av utfordringene under hvert av hovedmålene. 1. En mer brukerorientert kreftomsorg. I dette ligger at pasientene skal trekkes mer aktivt inn i beslutninger om behandlingen, de skal få større forutsigbarhet og bedre informasjon om egen sykdom og sykdomsforløp. En rekke tiltak er iverksatt mer generelt, som også vil komme kreftpasienter til gode. Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet God kvalitet trygge tjenester slår fast målet om at tjenestene skal bli mer brukerorientert. Det betyr at behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunktet for beslutninger og tiltak. I stortingsmeldingen om digitale tjenester i helse og omsorgssektoren, Én innbygger én journal, er målet at digitale tjenester på nett skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenestene enklere, og bidra til at befolkning en opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Det er et klart mål i kreftstrategien at pasientene til enhver tid skal vite hvem de skal henvende seg til når det gjelder egen sykdom og eget pasientforløp. Pasientperspektivet vil stå sentralt i det videre arbeidet med implementering av kreftstrategien og det skal gjennomføres regelmessige brukererfaringsundersøkelser på kreftområdet. 2. Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp. I dette ligger det at pasientene skal oppleve at tjenestene henger sammen uten unødige ikke medisinske forsinkelser. Målet er at 80 prosent av kreftpasientene skal starte behandling innen 20 virkedager etter at henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten. Det skal etableres gode systemer for rask og presis utredning og diagnostikk av ulike typer kreft. Dette skal blant annet gjøres gjennom etablering av flere multidisiplinære team ved sykehusene. Brystdiagnostiske sentra står sentralt i utredning og behandling av kvinner med brystkreft, og det etableres nå prostatasentre. Kreftpasienter går ofte gjennom komplekse pasientforløp hvor de veksler mellom fastlegen, sykehus og andre kommunale helse- og omsorgtjenester. Innen spesialisthelsetjenesten er de ofte i kontakt med flere behandlingssteder og avdelinger. Dette kan føre til at kreftpasienter opplever tjenesten som fragmentert. For at pasientforløpet skal fungere godt kreves god samhandling, logistikk og kommunikasjon mellom de ulike behandlingsstedene og behandlingsnivåene. Det skal etableres flere kreft- eller forløpskoordinatorer i kommunene og ved sykehus som utreder og behandler kreftpasienter. I tillegg har fastlegen en plikt som medisinskfaglig koordinator for sine pasienter. Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling skal bidra til høy kvalitet og likeverdig tilbud til pasienter i hele landet. Handlingsprogrammene utarbeides i et samarbeid mellom Helsedirekto / 1 3 Ernæring

39 ratet, fagmiljøene, helseregionene og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Per november 2013 foreligger 15 handlingsprogram som skal være normerende for behandling av ulike kreftformer, og som skal oppdateres minst en gang i året. 8 nye er under utarbeidelse. Handlingsprogrammene skal utvides til ikke bare å omfatte behandling, men også fastlegens rolle, pasientforløp, seneffekter, rehabilitering og spesielle forhold rundt eldre kreftpasienter. 3. Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging. I dette ligger videreføring av det forebyggende arbeidet innen tobakk, ernæring, fysisk aktivitet og alkohol. Dette gjelder både befolkningsrettede tiltak for å forebygge at den enkelte etablerer vaner som kan gi økt risiko for kreft, og forebygging i alle deler av helse- og omsorgstjenesten med tanke på å endre helseskadelig adferd og dermed forhindre utvikling av kreft. Norge stiller seg bak WHO s mål om 25 prosent reduksjon i for tidlig død av NCD-sykdommene kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og KOLS innen 2025, og arbeidet i kreftstrategien må sees i sammenheng med mål og tiltak i NCD-strategien som ble lansert i august Forebygging av kreft har en rekke fellestrekk med de andre sykdommene i NCD-strategien. I folkehelsemeldingen God helse felles ansvar, er det fastsatt nasjonale folkehelsemål. Der fremgår det at Norge skal være et av de tre land i verden som har lengst levealder, en befolkning som opplever flere leveår med god helse og trivsel, reduserte sosiale forskjeller, og vi skal skape et samfunn som fremmer helse i befolkningen. Kreftforebygging vil være sentral for å nå disse målene. I tillegg til folkehelsemeldingen foreligger det en rekke strategier og dokumenter som gir klare føringer for styrket forebyggende innsats. Det tobakksforebyggende arbeidet skal følges opp i tråd med Nasjonal strategi for arbeidet med tobakkskader , En framtid uten tobakk. Arbeidet med implementering av de nasjonale kostrådene, Nøkkelhullmerket og saltstrategien skal styrkes og videreføres. Arbeidet for mer fysisk aktivitet i befolkningen skal styrkes, blant annet gjennom en nasjonal kampanje for fysisk aktivitet i Stortingsmeldingen om en helhetlig ruspolitikk Se meg! Fra 2012 skal følges opp. Felles for all forebyggende virksomhet er at det må satses bredt på befolkningsrettede tiltak med blant annet lovgivning, prispolitikk, tilgjengelighet og kampanjer, samt mer forebygging i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Ikke minst er stimulering til tiltak som ligger utenfor helsetjenesten og som bidrar til utjevning av sosial ulikhet i helse viktig. Befolkningen må få bedre informasjon om at dårlig kosthold med mye fett og sukker og lite fiber, frukt og grønt øker risikoen for kreft. I helsetjenesten må utsatte grupper få samme informasjon, men også tilbud om bistand til å endre sine kostholdsvaner i mer helsefremmende retning. Det må i tillegg legges til rette for at sunne valg er enkle valg. Sammen mot kreft Nasjonal kreftstrategi Sammen - mot kreft er den nye nasjonale strategien for kreft, laget i Foto: Helse- og omsorgsdepartementet Også screening er et sentralt virkemiddel. Målet med de nasjonale screeningprogrammene mot kreft er å oppdage forstadier til kreft eller kreft i et tidlig stadium for å redusere sykelighet og dødelighet. I Norge er det etablert to nasjonale screeningprogram mot kreft mammografiprogrammet og masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Det pågår også et prøveprosjekt for tykktarmskreft. Helsedirektoratet skal utarbeide en nasjonal strategi og styringsstruktur for nasjonale screeningprogram. 4. Flere skal overleve og leve lenger med kreft. Målet er at Norge skal være blant de landene med høyest 5-års overlevelse etter kreft og lavest dødelighet, og at kreftpasienter i Norge skal tilbys diagnostikk, utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering på høyt internasjonalt nivå. I dette ligger blant annet at det må sikres tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten til å møte utfordringene med stadig flere kreftpasienter. Videre må det sikres god nok kvalitet i behandlingens ulike faser. Norge skal bli et foregangsland på kreftforebygging innen tobakk, ernæring, fysisk aktivitet og alkohol. Foto: rangizzz, shutterstock.com Kreftpasienter behandles i hovedsak med kirurgi, strålebehandling og legemidler. Ofte vil man i behandlingen av en kreftsykdom bruke en kombinasjon av disse behandlingsformene. I Norge er kreftkirurgien i noen grad 0 4 / 1 3 Ernæring 39

40 nasjonal kreftstrategi sentralisert, noe som har gitt gode resultater blant annet ved endetarmskreft, brystkreft og lungekreft. Helsedirektoratet skal i løpet av 2014 ha en gjennomgang av kreftkirurgien i Norge. Strålebehandling blir stadig mer individualisert og tilpasset hver enkelt pasient ved bruk av CT, MR og PET. Målet er å øke effekten og minimalisere bivirkninger. Bruk av legemidler i kreftbehandling har økt betraktelig de siste ti-femten årene fordi stadig nye effektive medisiner blir tilgjengelige. Nye behandlingsformer har ført til bedre overlevelse, færre tilbakefall og bedre livskvalitet for mange som lever med kreft. For at også fremtidens kreftbehandling skal gi like gode og bedre resultater enn i dag, må Norge ta i bruk ny teknologi, nye behandlingsmetoder og nye legemidler. Dette krever gode systemer for innføring av ny behandling. Det er etablert et nytt system for metodevurdering i spesialisthelsetjenesten i Helsedirektoratet. Det nye systemet skal føre til at tilgjengelig kunnskap om nye behandlingsmetoder og legemidler kan utnyttes raskere. Tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er den viktigste forutsetningen for god kvalitet og likeverdige tilbud i kreftomsorgen. I strategien ligger tydelige føringer på at det i strategiperioden skal sikres tilgang på legespesialister innenfor relevante fagområder, og det skal sikres kvalifiserte sykepleiere og annet helsepersonell. Det skal etableres flere kvalitetsregistre på kreft, og det skal utvikles nye kvalitetsindikatorer for kreft. Dette er tiltak som skal bidra til økt kvalitet og bedre oversikt over effekten av behandlingen som gis norske kreftpasienter. Kreftstrategien har som mål at flere skal overleve og flere skal leve lengre med sin kreftsykdom. Foto: frantab, shutterstoc.com Også psykososial oppfølging er en sentral del av det totale tilbudet til kreftpasienter og deres pårørende, og dagens arbeid skal videreføres og styrkes. Det skal også rettes spesiell oppmerksomhet på ernæring. Kreftpasienter har særlig risiko for underernæring både før diagnosetidspunktet, i behandlings perioden og ved evt. progresjon av sykdommen. Vekttap gir redusert toleranse for behandlingen, dårligere behandlingseffekt og overlevelse. Sentralt i strategien er derfor betydningen av å behandle ernæringsproblemer og vekttap parallelt med kreftbehandlingen. 5. Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende. Kreftpasienter har ofte langvarig kontakt med helsetjenesten. Det er nødvendig å etablere behandlings-, rehabiliterings-, og oppfølgingsløp tilpasset den stadig voksende gruppen av kreftpasienter. Kreftbehandling kan være en stor belastning og påvirke fysisk og psykisk helse over lang tid. Rehabiliteringstiltak som ivaretar pasientenes fysiske og psykososiale behov bør være en planlagt og mest mulig integrert del av behandlingsforløpet. Tyngdepunktet av tjenester vil for de fleste pasientene ligge i kommunen. For en mindre gruppe pasienter med spesielle plager og behov vil spesialisthelsetjenesten være sentral. I årene fremover må kommunene bygge ut nødvendige tilbud for å ivareta behovet for rehabilitering. Det skal i strategiperioden legges til rette for at rehabilitering er integrert i forløpet for kreftpasienter, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette legges nå inn i handlingsprogrammene mot kreft som beskrevet tidligere i denne artikkelen. Det skal videre legges til rette for at frivillige og likemenn kan delta mer aktivt i kreftomsorgen. Vardesentre er etablert ved Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og St. Olavs hospital. Sentrene er etablert i et tett samarbeid mellom Kreftforeningen og sykehuset, og det er et uttalt mål å etablere flere slike sentre. Vardesentrene er en arena for og møteplass for kreftrammede, pårørende og helsefaglig personell med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. De siste årene er det bygd ut et spesialisert tilbud i lindrende behandling på landsbasis. Det er utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Handlingsprogrammet gir anbefalinger om palliativ behandling og omsorg både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt anbefalinger om organisering av tjenestene. Så godt som alle helseforetak har nå team for lindrende behandling. Alle helseregioner har etablert kompetansenettverk med ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling. På kommunalt nivå er det etablert lindrende enheter og palliative senger i sykehjem. Mange steder er det iverksatt kompetansehevende prosjekter. Arbeidet med lindrende behandling og omsorg ved livets slutt gjennom kompetansehevende tiltak, gjerne som interkommunale løsninger, skal videreføres og styrkes. litteraturliste Helse- og omsorgsdepartementet. Sammen mot kreft. Nasjonale kreftstrategi (2013). Meld. St. 10 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. God kvalitet - - trygge tjenester. Meld. St. 9 ( ) Digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten. Én innbygger én journal. WHO: Global Action Plan for the Prevention and Control of Noncommunicable diseases (NCDs) ). Helse- og omsorgsdepartementet. NCD-strategi For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. (2013). Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakkskader «En framtid uten tobakk» (2012). Meld. St. 30 ( ) Se meg. En helhetlig ruspolitikk (2011). WHO: Global Action Plan for the Prevention and Control of Noncommunicable diseases (NCDs) ) / 1 3 Ernæring

41 Nya nordisk näringsrekommandationer 2012 Fokus på helhet och kvalitet Den femte upplagan av de nordiska näringsrekommendationerna, NNR 2012, lanserades i början av oktober på ett seminarium i Köpenhamn. Där gavs en översikt av arbetsprocess, huvudbudskap och nyheter i rekommendationerna jämfört med den tidigare upplagan från Arbetet startade 2009 och har letts av en nordisk arbetsgrupp med finansiering från Nordiska Ministerrådet. Information om projektet finns på projektets webbplats ( och Av Wulf Becker, Livsmedelsverket, Nordiska arbetsgruppen för NNR 2012 Bakgrund Syftet med revideringen har varit att gå igenom och värdera ny forskning som tillkommit sedan den tidigare upplagan av NNR från 2004 och att göra en samlad bedömning av behovet av förändringar. Huvudfokus har varit på områden där ny forskning tillkommit och som är av särskild betydelse för de nordiska länderna. Det gäller t.ex. fett- och kolhydratkvalitet, protein, alkohol, vitamin D, kalcium, folat (folsyra), jod och järn. I NNR 2012 läggs också mer fokus på vilken betydelse kostens sammansättning som helhet och vissa specifika livsmedel har för hälsan. NNR 2012 ger rekommendationer om intag av olika näringsämnen, matvanor och fysisk aktivitet som tillgodoser näringsbehovet och kan bidra till att minska risken för hjärt- och kärlsjukdom, övervikt, typ 2-diabetes och cancer. Arbetsprocess Mer än 100 nordiska experter har varit engagerade i arbetet med att ta fram NNR Revideringen av NNR baseras på en genomgång och värdering av den vetenskapliga litteraturen vad gäller samband mellan vad vi äter och påverkan på vår hälsa. Det gäller såväl näringsintag och hur mycket vi äter av olika livsmedel, som matvanor och ätmönster. För vissa näringsämnen och områden av särskilt nordiskt intresse och där mycket ny forskning kommit, har man gjort systematiska litteraturöversikter (systematic review, SR), medan man gjort en lättare revidering av andra kapitel. De systematiska litteraturöversikterna har värderats av externa granskare, och i vissa specifika frågor har en vetenskaplig referensgrupp konsulterats för att ge bättre överblick. Systematisk litteraturöversikt En systematisk litteraturöversikt (SR) syftar till att identifiera, kvalitetsgradera och göra en samlad värdering av resultat från studier utifrån en definierad frågeställning, t.ex. sambandet mellan en kostfaktor och risken för en sjukdom. NNR 2012 baseras på flera SR som gjorts av nordiska experter. Översikterna baseras på litteratursökningar som täcker perioden Litteraturöversikterna gjordes enligt den SR-guide som NNR5-arbetsgruppen tog fram (se www. nnr5.org). En SR består av ett antal steg som baseras på olika moment och kriterier: Definierad frågeställning och detaljfrågor om samband mellan intag av (eller biomarkör för intag), t.ex. ett näringsämne och olika hälsoeffekter Fördefinierade urvalskriterier, t.ex. studietyp, population, studielängd, antal deltagare, bortfall, kostdata Tydligt beskriven, reproducerbar metod för litteratursökning, använda söktermer, vilka databaser som ingått, tidsperiod, eventuella begränsningar (språk) Systematisk litteratursökning som syftar till att identifiera alla studier som kan uppfylla urvalskriterierna Granskning av abstract Värdering av studiekvalité (A, B, C, enligt checklista) för artiklar som uppfyller urvalskriterierna Systematisk presentation av de ingående studiernas design och resultat Samlad värdering och gradering av bevisvärdet I NNR 2012 ingår sammanlagt 14 SR. Antalet abstract som identifierades i databassökningarna varierade mellan drygt 300 till 14000, medan antalet artiklar som kvalitetsgraderats och ingick i SR var mellan 17 och drygt 620. Vidare ingår flera översikter, bland annat om samband mellan kostmönster och olika hälsoutfall. De systematiska litteraturöversikterna och översikterna publiceras i den vetenskapliga tidskriften Food & Nutrition Research, och artiklarna är tillgängliga gratis via nätet. Från SR till rekommendationer De olika SR och översikterna har använts av arbetsgruppen som huvudsakliga underlag för att ta fram NNR Även resultaten i den tidigare upplagan från 2004 har vägts in. Granskningsprocess Alla SR och reviderade kapitel har granskats av externa referenter. Efter att kommentarer beaktats har kapitlen lagts ut för så kallad öppen konsultation i olika omgångar där vem som helst har kunnat lämna sina synpunkter via ett webb-baserat formulär. Arbetsgruppen har därefter värderat de inkomna synpunkterna och vägt in dessa i de slutgiltiga versionerna av kapitlen, i vad mån de bedömts vara vetenskapligt motiverade. Arbetsgruppens ställningsta- 0 4 / 1 3 Ernæring 41

42 Nya nordisk näringsrekommandationer 2012 Nordic Nutrition Recommendations 2012 Part 1 gande och eventuella ändringar kommer också att publiceras, vilket är en del i den transparenta processen. Detta förfarande har bidragit till en rad förbättringar och förtydliganden i slutversionen. Nyheter i NNR 2012 NNR 2012 fokuserar på helheten i kosten och ger rekommendationer om näringsämnen och fysisk aktivitet som främjar en god hälsa på både kort och lång sikt. Nutritionsforskning har traditionellt strävat efter att identifiera specifika mekanismer och hälsoeffekter av enskilda näringsämnen. Men de flesta livsmedel innehåller många näringsämnen och bioaktiva ämnen som samspelar med varandra. I NNR 2012 har därför mer tonvikt lagts vid att utvärdera olika livsmedelsgrupper och kostmönster och vilken roll de har i att förebygga de stora kostrelaterade folksjukdomarna. Näringsämnen Ett stort antal vetenskapliga studier har publicerats sedan förra utgåvan av NNR Nordic Nutrition Recommendations 2012 Part 1 Summary, principles and use (2004). Experterna har gått igenom den nya forskningen och gjort en samlad bedömning av bevisläget. Resultatet visar att grunden för de gamla rekommendationerna i de flesta fall har stärkts. I vissa fall har det funnits anledning att ändra rekommendationerna. De viktigaste förändringarna är: Mer fokus på vilken typ av fett och kolhydrater man bör äta än hur mycket, och vilka livsmedel som bidrar med fett och kolhydrater. Utrymmet för enkelomättat fett, som finns i till exempel olivolja, rapsolja och nötter, har ökats från E% till E%. På grund av detta justeras rekommendationen för det totala fettintaget till E% (tidigare E%). Rekommendationen för kolhydratintaget ändras till E% (tidigare E%). Rekommendationerna för protein anges både som E% och gram per kg kroppsvikt. Rekommendationen för äldre har höjts från E% till E%. Rekommenderat intag av vitamin D har höjts från 7,5 µg/d till 10 µg/d för barn över två år och vuxna, och till 20 µg/d för personer över 75 år. Rekommenderat intag av selen har höjts från 40 till 50 µg/d för kvinnor och från 50 till 60 µg/d för män, samt från 55 till 60 µg/d för gravida och ammande. Fett Utrymmet för enkelomättat fett har utökats något. Det vetenskapliga underlaget visar att byte av en del av det mättade fettet mot enkelomättat fett från vegetabila livsmedel bidrar till att minska risken för hjärt- och kärlsjukdomar. Detsamma gäller för fleromättat fett, men rekommendationerna är oförändrade, dvs E%, varav minst 1 E% I NNR 2012 sin rapport kan du lese mer utfyllende om de nye anbefalingene. Foto: Nordisk Ministerråd som n-3-fettsyror. Intaget av mättat fett bör begränsas till högst 10 E%, medan intaget av transfettsyror bör vara så lågt som möjligt. Rekommendationen för det totala fettintaget har därför justerats till E%, baserat på de rekommenderade intervallerna för de olika kategorierna av fettsyror. Kolhydrater Hälsoeffekterna av kolhydrater i kosten är relaterade till typen av kolhydrater och livsmedel. Kolhydrater från fullkorn, hela frukter, grönsaker, baljväxter, nötter och frön bör bidra med huvuddelen av kolhydraterna. Rekommendationerna för kostfiber är i stort sett oförändrade (>3 g/mj) och betonar att de bör tillgodoses med naturligt fiberrik kost som grönsaker, fullkorn, frukt och bär, baljväxter, nötter och frön. Begränsningen av intaget av tillsatt socker till högst 10 E% kvarstår. Detta är viktigt för att säkerställa ett tillräckligt intag vitaminer, mineralämnen och kostfibrer (näringstäthet), samt för att bidra till ett hälsosamt kostmönster. Det gäller speciellt för barn och personer med lågt energiintag. Konsumtion av sockersötade drycker har satts i samband med ökad risk för typ 2-diabetes och viktökning. Frekvent konsumtion av sockerhaltiga livsmedel bidrar vidare till att minska risken för karies. Begränsningen av tillsatt socker ligger även i linje med livsmedelsbaserade rekommendationen att begränsa intaget av sockerrika drycker och livsmedel. Några rekommendationer för glykemiskt index (GI) ges inte då det vetenskapliga underlaget bedömts som otillräckligt. Intervallet för den totala mängden kolhydrater har utökats något, från E% till E%. Detta är en delvis en följd av förändringarna i intervallet för det fett. Men ligger även i linje med kostmönster som associerats med minskad risk för kroniska sjukdomar. Ett rimligt intervall för totalt kolhydratintag är emellertid beroende av flera faktorer, t.ex. livsmedelskällor och mängden och typen av fettsyror i kosten / 1 3 Ernæring

43 Fysisk aktivitet Daglig fysisk aktivitet rekommenderas som del av en hälsosam livsstil i kombination med en balanserad kost. Det finns också rön som pekar på att långvariga perioder av stillasittande varje dag ökar risken för kroniska sjukdomar. Därför bör stillasittande begränsas. Vuxna rekommenderas minst 150 min per vecka med måttlig-hög intensitet eller minst 75 minuter per vecka med hög intensitet. Ytterligare fysisk aktivitet kan bidra till att minska risken för viktuppgång. För barn rekommenderas minst 60 minuter medel-till högintensiv fysisk aktivitet varje dag. Mer än 60 minuters daglig aktivitet ger ytterligare positiva hälsoeffekter. Användning NNR utgår ifrån matvanor och livsmedelsutbud i de nordiska länderna, och tar hänsyn till de viktigaste hälsoproblemen. NNR har ett brett användningsområde. De är primärt avsedda för planering och värdering av koster för olika grupper. Ett kapitel handlar om hur man kan använda NNR som ger en översikt av och exempel på olika användningsområden - planering och värdering av koster, utarbetande av kostråd, berikning, produktutveckling, undervisning och information. Publicering I samband med lanseringen i Köpenhamn publicerades en sammanfattning av rekommendationerna NNR Part 1: Summary, principles and use. Den fullständiga publikationen summerar det vetenskapliga underlaget till de enskilda rekommendationerna. Boken kommer att publiceras av Nordiska Ministerrådet, både i bokform och som elektronisk utgåva. Nekrolog Liv Jorun Førli Liv Jorun Førli er død. Hun døde på en studiereise i Istanbul den 10. oktober Liv Jorun studerte ernæring ved Universitetet i Oslo fra Hun jobbet ved laboratoriet på Avdeling for ernæringsvitenskap etter studiet. I tok hun ernæringslinjen i Gøteborg. Hun hadde et vikariat i Sverige i ett år, før hun begynte som dietetiker i Finnmark. I 1991 startet Liv Jorun som klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet. Etter å ha jobbet pasientrettet i mange år, viet hun seg etter hvert til forskningen. Hun tok PhD-graden i 2001 og hadde i årene etterpå flere postdoc-prosjekter. I 2009 vant hun en av tre Best Abstract-priser på Espen-konferansen i Wien. Tittelen på hennes doktoravhandling var Nutritional status and dietary support in candidates for lung transplantation. Avhandlingen belyser sider ved underernæring hos kandidater for lungetransplantasjon og nytten av kostintervenering både på sykehus og etter oppfølging hjemme. Liv Jorun var født i 1943 som nummer tre i en søskenflokk på fire. Hun hadde sine røtter i Flesberg med delt oppvekst og barndom på Nord Førli i Flesberg og Drammensveien i Oslo. Familien flyttet til Heggeli i Liv Jorun bodde på Heggeli etter at hun kom tilbake til Oslo. Liv Jorun var levende opptatt av å fremme og videreutvikle ernæringsfaget. Vi takker for mange års innsats på Rikshospitalet og Oslo Universitetssykehus. Torhild Birkeland Anne Høidalen referanseliste Nordic Nutrition Recommendations Part 1: Summary, principles and use. norden.org/en/publications/publikationer/ nord Artikkelen har tidligere vært publisert i tidsskriftet Dietistaktuellt, november / 1 3 Ernæring 43

44 referat fra høstseminar Ernæring i et folkehelseperspektiv I regi av Norsk Selskap for Ernæring (NSE) ble årets høstseminar arrangert på Litteraturhuset i Oslo i midten av november. Temaet for seminaret var ernæring i et folkehelseperspektiv. Av Ingvild Steen Nøding, medlem av redaksjonen Hege Ulveland, klinisk ernæringsfysiolog og instituttleder ved Institutt for fysisk aktivitet, ernæring og folkehelse på Norges Helsehøyskole Campus Kristiania, var konferansier for dagen og ønsket velkommen til seminaret. Sunn mat på arbeidsplassen Første foredragsholder var Tine Mejlbo Sundfør, leder for behandlingsavdelingen og klinisk ernæringsfysiolog ved Synergi Helse og høyskolelektor ved Norges Helsehøyskole Campus Kristiania. Hun snakket om betydningen av sunn mat på arbeidsplassen. Kostholdet påvirker helsen vår, som igjen har en innvirkning på produktivitet og sykefravær. Arbeidsplassen kan og bør være en arena for kostholdsrelatert folkehelsearbeid, og med de rette midler kan arbeidsplassen bidra til bedre helse og utjevning av sosiale forskjeller i befolkningen. Sundfør refererte til Arbeidsmiljøloven, der det blant annet står at arbeidsgiver skal tilrettelegge for en helsefremmende arbeidssituasjon. Det er i tillegg ukjent for mange at det finnes offentlige dokumenter for anbefalinger for mattilbudet på arbeidsplassen. For skiftarbeidere er det spesielt viktig med fokus på sunt kosthold, da de har økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, noen krefttyper og lettere psykiske lidelser. De negative effektene av skiftarbeid kan imidlertid reduseres betraktelig dersom man har et helsefremmende kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og god søvnhygiene. Tine Mejlbo Sundfør fortalte om viktigheten av sunn mat på arbeidsplassen, der enkelte grupper er spesielt utsatt. Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Kaffe og helseeffekter Siv Kjølsrud Bøhn, post doc. ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo snakket om kaffe og helseeffekter. Innledningsvis kunne hun fortelle at åtte av ti nordmenn drikker kaffe hver dag, og at Norge har en av topplasseringene i kaffedrikking internasjonalt. Det har de siste årene vært stor interesse for forskning på kaffe på verdensbasis. Mens funn fra eldre studier er noe sprikende, er derimot forskningen på kaffe og helse som har blitt utført på 2000-tallet mer sammenfallende. Nyere studier har vist flere positive effekter av kaffe på de store folkesykdommene. Det er god dokumentasjon for at kaffe reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, en rekke typer kreft og diabetes. Den optimale dosen i forhold til redusert risiko for hjerte- og karsykdom ser ut til å være 3-5 kopper daglig. Når det gjelder kreft, har forskningen vist at kaffe blant annet beskytter mot kolorectal- og leverkreft. Det er god dokumentasjon for at kaffe er gunstig for forebygging av diabetes, men sprikende funn når det gjelder hvilken effekt kaffe har på behandling av diabetes. Kjølsrud Bøhn avsluttet med å si at det kanskje bare er et tidsspørsmål for når kaffe inkluderes i kostholdsanbefalingene. En diett for alt? Annechen Bahr Bugge, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), holdt et foredrag med tittelen «Spis deg sunn, slank, sterk, smart, sexy - en diett for alt?». Vi ser en økt interesse for kropp, helse og kosthold i samfunnet. Stadig flere er opptatt av å ha et sunt kosthold. Samtidig ser vi også en økende andel av befolkningen som er besatt av å spise sunt, en tilstand som kalles ortoreksi. Dagens matkultur stiller store krav til den enkeltes evne til selvkontroll, og våre matvalg blir i stor grad styrt av kropps- og helseangst. Det finnes flere motedietter enn noen gang tidligere, og mange av dem strider mot kostrådene til Helsedirektoratet. Listen over nei-mat blir stadig lengre. Dette kan ses på som en reaksjon mot moderne matproduksjon og spisevaner / 1 3 Ernæring

45 Nå skal maten blant annet være naturlig, økologisk og fri for tilsetningsstoffer, og stadig flere mennesker er sin egen kostholdsterapeut. Sjømatens betydning i kostholdet vårt Siste foredrag før lunsj ble holdt av Ingvild Eide Graff, forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), hvor hun satte fokus på sjømatens betydning i vårt kosthold. Det er et kompleks bilde som møter oss i media med tanke på sjømat og mattrygghet, mye fordi risikojournalistikk selger. Eide Graff påpekte at vi gjennom et internasjonalt regelverk er forpliktet til å overvåke innholdet av fremmedstoffer i oppdrettsfisk i Norge. Mattilsynet har ansvar for kontrollsystemet og prøvetakingen, mens analyser av aktuelle prøver, samt rapportering gjennomføres av NIFES. Analysene som er gjennomført så langt har vist lave nivåer av fremmedstoffer i ulik oppdrettsfisk, og nivåene ligger langt under EUs grenseverdier. Når det gjelder oppdrettslaks, har den i dag mindre innhold av dioksiner og dioksinlignede PCB enn for noen år siden. Overvåkningen sikrer at oppdrettsfisk er trygt å spise. Eide Graff snakket i tillegg om fisken som kilde til flere viktige næringsstoffer, blant annet vitamin D, jod og marine omega-3 fettsyrer. Undersøkelser har vist at mange nordmenn får i seg for lite vitamin D. Gravide bør dessuten være ekstra påpasselig med å få i seg nok jod. Paradoksalt nok er det slik at kvinner ofte reduserer inntaket av sjømat i svangerskapet, selv om studier har vist sammenheng mellom inntak av sjømat og mental helse, risiko for fødselsdepresjon og barnas IQ. Aktiv ungdom med overskudd? Førstemann ut etter lunsj var Tonje Holte Stea, førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring på Universitetet i Agder. Tittelen på hennes foredrag var «Aktiv ungdom med overskudd?». Bakgrunnen var en kartlegging av kostholds- og aktivitetsvaner og omfang av spiseforstyrrelser blant ungdom mellom år i Agder. Undersøkelsen viste at 7 av 10 ikke oppfylte de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, samtidig som 1 av 10 ikke var fysisk aktive i det hele tatt. Christine Henriksen fortale om viktigheten av et riktig kosthold hos barn. Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Omtrent halvparten av ungdommene hadde dessuten symptomer på forstyrret spiseatferd. Når det gjaldt måltidsmønster kom det blant annet frem at kun 20 prosent av ungdommene spiste både frokost, lunsj, middag og kveldsmat daglig. Undersøkelsen viste at det var en signifikant sammenheng mellom gode skolekarakter og inntak av regelmessige måltider. Det ble også sett en sammenheng mellom inntak av sunn mat, frukt og grønnsaker og gode karakterer, samtidig som man så en sammenheng mellom dårlige karakterer og inntak av usunne matvarer. Avslutningsvis nevnte Holte Stea at tiltak burde iverksettes for å fremme fysisk aktivitet blant ungdom. Samtidig burde det bli lagt mer vekt på fordelene ved inntak av regelmessige måltider og mer fokus på forstyrret spiseatferd blant skoleungdom. Barns kosthold og ernæringssituasjon Christine Henriksen, førsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo, snakket om norske barns kosthold og ernæringssituasjon i dag. Barn trenger riktig kosthold for å vokse, ha en sunn vekt, for å unngå mangelsykdommer og for bedre humør, læring og konsentrasjon. Kostholdet i barndommen påvirker risiko for utvikling av sykdommer senere i livet. For spedbarn er anbefalingen at de skal fullammes i seks måneder, men undersøkelser viser at kun mellom to til ni prosent følger dette rådet. EFSA har i en rapport konkludert med at det er trygt å innføre fast føde mellom fire til seks måneders alder for spedbarn i Europa, samtidig som de fremhever at det heller ikke er noen grunn til å innføre fast føde før seks måneder dersom barnet vokser som normalt. Fullamming i seks måneder kan gi økt risiko for mangel på vitamin B 12, jod og jern, men hovedsakelig for utsatte grupper, som barn av mødre som spiser lite fisk og meieriprodukter eller som er vegetarianere. Når det gjelder småbarn, skal man være spesielt oppmerksom på næringsstoffinntaket hos utsatte grupper. Dette gjelder barn med matallergi, barn på restriktive dietter som ikke er allergiske, barn som ikke får tilskudd av vitamin D om vinteren, og barn som får for lite næringstett mat. I jungelen av kostholdsråd Siste foredragsholder var Helle Margrete Meltzer, avdelingsdirektør for Avdeling for miljøgifter kilder og risiko ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hennes foredrag omhandlet utfordringer ved å bedrive kostholds- og ernæringskommunikasjon i jungelen av motedietter og forskjellige råd. Offentlige publikasjoner som «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» og «Nordiske kostanbefalinger (NNR)» blir nesten usynlige i mangfoldet av mat- og ernæringsbøker som finnes på markedet. Selv om vi som ernæringsfagfolk har mye kunnskap om kosthold og helse, er det samtidig mye vi ikke vet ennå. Vi erfarer alle at maten vi spiser virker på oss, i større eller mindre grad. Nettopp derfor er det så viktig å opptre med ydmykhet i vår rolle som ekspert. Dersom mennesker føler seg bedre av å gå på en bestemt kost eller diett, og sverger til en kostholdsteori i strid med helsemyndighetens kostråd, må man likevel lytte til erfaringene og historiene til disse menneskene og vise dem respekt. Meltzer oppfordret ernæringsfagfolk til å legge teorien til side og i stedet se på hva slags matvarer de ulike kostholdsretningene innebærer. På denne måten kan vi bygge broer mellom dem som har ulikt syn på kosthold, og heller se på hva vi er enige i. Dagen ble avsluttet med oppsummerende ord fra konferansier Hege Ulveland, etter et vel blåst seminar. Da er det bare å glede seg til neste års høstseminar. 0 4 / 1 3 Ernæring 45

46 forskning Nytt fra forskningen Det publiseres mange bra ernæringsartikler av norske forfattere. Her er et utvalg av lesverdige publikasjoner som har kommet på trykk i internasjonale tidsskrifter siden sist. Redaksjonen gratulerer så mye til alle dyktige forskere. Av Christine Henriksen, redaktør Omega-3 og risiko for koronar hjertesykdom Strand og medarbeidere (1) har sett på sammenhengen mellom inntak av omega-3 fettsyrer og risiko for akutt hjerteinfarkt hos pasienter i en sekundær preventiv studie (WENBITstudien). Forfatterne har tidligere vist at det ikke var noen samvariasjon mellom omega- 3-fettsyreinntak og koronare hendelser i pasientgruppen. På bakgrunn av nyere studier, valgte de å se på undergrupper av deltagere med ulik grad av nedsatt glukosetoleranse. Inntak av omega-3 fettsyrer ble målt ved hjelp av et frekvensspørreskjema (FFQ), og inntaket ble uttrykt som prosent av totalt energiinntak. Resultatene viste at økt omega-3-inntak var assosiert med redusert risiko for akutt hjerteinfarkt blant pasienter med type 2 Diabetes Mellitus (HR=0,38; 95% CI: 0,18-0,80). I gruppene med redusert eller normal glukosetoleranse fant de ingen signifikant samvariasjon med risiko for akutt hjerteinfarkt. Derimot var risikoen for en fatal hendelse signifikant økt (HR=4,79; 95% CI: 1,05-21,90) hos deltagere med normal glukosetoleranse. Forfatterne mener at sammenhengen mellom omega-3-inntak og hjerteinfarkt hos pasienter med normal glukosetoleranse bør undersøkes nærmere, og at man ikke kan utelukke en negativ effekt. Professor Christian Drevon ved Universitetet i Oslo har følgende kommentar til artikkelen: Data gjelder altså en prospektiv studie relatert til kostinntak av omega 3 fettsyrer fra pasientgrupper med ulik glukosekonsentrasjon. De sprikende resultatene er ikke lette å tolke, og bør ses i lys av at de er hentet fra en intervensjonsstudie som gjaldt farmakologiske doser av B-vitaminer (folat, B 6 og B 12 ) som sekundærprofylakse for kardiovaskulær sykdom. I tillegg foreligger kun kostdata som grunnlag for inntak, uten verdier for omega 3 fettsyrer målt direkte i blodet. -Dette gjør at man ikke bør endre de kostråd som allerede gis i dag, avslutter Drevon Omega-3 og risiko for akutt hjerteinfarkt hos pasienter i en sekudærpreventiv studie er et at områdene med nye forskningsresultater. Foto: Zbigniew Guzowski, shutterstock.com Meieriprodukter og type 2 diabetes Aune og medarbeidere (2) har utført en systematisk review og en dose-respons meta-analyse av studier som er fokusert på sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og risiko for diabetes type 2. Sytten studier fra ulike deler av verden ble inkludert i analysen. Dose- respons-analysen viste en invers sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og risiko for diabetes 2, relativ risiko (RR) = 0,93. Det var forskjell på ulike typer meieriprodukter: Lett- og skummetmelk, ost og yoghurt ga redusert RR, mens inntak av helmelk eller melk totalt viste ingen sammenheng med risiko for diabetes. Forskerne mener at funnene kan forklares med at meieriprodukter er viktige kilder til kalsium, magnesium, vitamin D og myseprotein, og at effekten av ulike typer meieriprodukter bør undersøkes nærmere. Vitamin D-respons og genetikk Didriksen og medarbeidere (3) har undersøkt effekten av vitamin D- tilskudd på serum 25-(OH) vitamin D, sett i sammenheng med genetikk og KMI. Dataene i artikkelen kommer fra tre intervensjonsstudier med vitamin D relatert til bentetthet (n = 258), insulinsensitivitet (n = 91) og depresjon (n = 219). Deltagerne fikk tilskudd med 500 µg vitamin D to ganger ukentlig i 6-12 måneder. Serum 25-(OH) vitamin D ved studiestart var assosiert med SNP-er (single nucleotide polymorfisms) i vitamin D-bindende protein / 1 3 Ernæring

47 (DBP) og i CYP2R1, som er med på å aktivisere vitamin D i nyrene. Personer med genetisk laveste utgangsverdier, hadde også den laveste serum- responsen etter tilskuddsperioden. Det samme gjaldt personer med høy KMI. Undersøkelsen støtter opp under tanken om at behandling med vitamin D-tilskudd bør tilpasses individuelt, og følges opp med blodprøver. Foreldrenes adferd påvirker barnas grønnsaksspising Lind Melbye og medarbeidere (4) har undersøkt hvordan foreldrenes adferd henger sammen med barns inntak av grønnsaker i en tverrsnittsstudie av 963 foreldre og 796 barn i års alder. Studien ble gjort ved 18 skoler i Stavangerområdet. Til foreldrene ble det brukt en norsk versjon av et validert spørreskjema: Comprehensive Feeding Practices Questionnaire (CFPQ). Barna fylte ut to spørreskjemaer: ett om grønnsaksinntak og ett om holdninger og tanker om grønnsaksinntak. Resultatene viste at foreldrenes opptatthet av balanse og variasjon var positivt assosiert med barnas grønnsaksinntak. Det samme var tilfelle hvis grønnsaker var tilgjengelig hjemme Høy grad av foreldrekontroll for eksempel i forhold til søtsaker var derimot assosiert med lavere inntak av grønnsaker hos barna. Siden både foreldre og barn ble undersøkt, kunne forskerne også se at noen effekter av foreldrenes adferd var mediert via barna, mens andre typer adferd virket direkte på matvarenivå. Pølser øker risikoen for kolorektal kreft hos norske kvinner Parr og medarbeidere (5) har undersøkt effekten av rødt kjøtt på risikoen for kolorektal kreft i en kohort bestående av mer enn norske kvinner. Inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt ble undersøkt med hjelp av et matvarefrekvensskjema (FFQ), og matlagingsmetoder ble registrert i en undergruppe med kvinner. Kvinnene var i alderen år ved inklusjon, og ble fulgt i opptil 13 år. Resultatene viste at inntak av bearbeidet kjøtt ga en signifikant økt risiko for kreft i proksimal og distal kolon, samt rektum. Kategorien bearbeidede kjøtt inkluderte pølser, hamburgere og kjøttboller, men det var i alle hovedsak pølser som ga negativt utslag. Det var ingen sammenheng mellom inntak av rent kjøtt (rødt eller hvitt) eller matlagingsmetoder for noen av kreftformene. Studien nyanserer kunnskapen om kjøttinntak og kreft hos norske kvinner. Amming beskytter ikke mot cøliaki Størdal og medarbeidere (6) har studert effekten av amming på risikoen for cøliaki i en populasjonsbasert kohort-studie, den norske Mor-barn studien. Hele barn ble fulgt med regelmessige spørreskjema om amming og introduksjon av glutenholdig mat fra fødsel til 18 måneder. Av disse hadde 320 fått diagnosen cøliaki, i følge Norsk pasientregister, som kun inkluderer lege-diagnostiserte kasuser. Resultatene viste at risikoen for cøliaki var hele 27 % høyere blant barn som startet med gluten etter 6 måneders alder. Barna som fikk cøliaki var i gjennomsnitt ammet lenger enn de andre barna. Resultatene støtter ikke gjeldende hypotese om at gluten bør introduseres under en paraply av amming. Referanseliste Kosthold, livsstil og effekt på hjernen Walhovd og medarbeidere (7) har publisert en studie om sammenhengen mellom utvalgte kostholds- og livsstilsfaktorer og endringen av hjernebarkens tykkelse på hjernes cortex (hjernebarken). Forskerne fulgte 203 friske voksne mennesker i alderen 23 til 87 år. Tykkelse på cortex ble målt ved studiestart og etter 3,6 år, for å følge hjernens naturlige aldringsprosess. Ulike fettsyrer og vitamin D ble målt i tørkede bloddråper samlet på filterkort (DBS-metoden). Resultatene viste at høyere nivå av DHA og vitamin D, samt fysisk aktivitet, var assosiert med en redusert tynning av cortex. Høy KMI og høy konsentrasjon av plasma kolesterol var assosiert med tynnere cortex. Effektene var uavhengige av hverandre, og hadde ingen sammenheng med alder. Effekten av kolesterol var kun signifikant for menn. Studien peker på potensielle faktorer som kan påvirke hjernens aldringsprosess i gunstig og ugunstig retning. 1. Strand E, Pedersen ER, Svingen GFT et al. Dietary intake of n-3 long-chain polyunsaturated fatty acids and risk of myocardial infarction in coronary artery disease patients with or without diabetes mellitus: a prospective cohort study. BMC Medicine 2013, 11: Aune D, Norat T, Romundstad P et al. Dairy products and the risk of type 2 diabetes: a systematic review and dose-response meta-analysis of cohort studies. Am J Clin Nutr : Didriksen A, Grimnes G, Hutchinson MS, et al. The serum 25-hydroxyvitamin D response to vitamin D supplementation is related to genetic factors, BMI, and baseline levels. Eur J Endocrinol November 1, Melbye EL, Øgaard T, Øverby NC et al. Associations between parental feeding practices and child vegetable consumption. Mediation by child cognitions? ppetite Oct;69: Parr CL, Hjartåker A, Lund E, Veierød MB.Meat intake, cooking methods and risk of proximal colon, distal colon and rectal cancer: the Norwegian Women and Cancer (NOWAC) cohort study. Int J Cancer Sep 1;133(5): Størdal K, White RA and Eggesbø M. Early Feeding and Risk of Celiac Disease in a Prospective Birth Cohort Pediatrics 2013;132;e1202; 7. Walhovd KB, Storsve AB, Westlye LT et al. Blood markers of fatty acids and vitamin D, cardiovascular measures, body mass index and physical acitivity relate to longitudinal cortical thinning in normal aging. Neurobiology of Aging (2013) doi: /j.neurobiolaging / 1 3 Ernæring 47

48 nytt fra forbundet Nytt fra KEFF anne torbergsen leder i KEFF Nytt fra NFE Marianne Molin Leder i NFE God jul alle sammen! Det har i den siste perioden vært stort trykk i styret med mange spennende oppgaver. Flere husker sikkert at vi fikk innvilget kr kr til videreutvikling av nettsidene våre fra Forskerforbundet. Vi har tatt utgangspunkt i spørreundersøkelsen fra 2012 der vi kartla hvem av dere som hadde hatt muligheten til å spesialisere seg, hvem som er generalister og hvor dere jobber. Bearbeidelsen av informasjonen er nå ferdig. Dette er viktig informasjon som er med på å bygge et nettverk av kunnskap som vi alle kan ha nytte av, ikke bare vi i KEFF styret. Styret jobber derfor i disse dager intenst med å lage et system på de lukkede hjemmesidene der det skal være lett for oss å søke opp hverandre og finne hverandre. Det vil bli mulighet for at dere selv kan legge inn endringer, eller du kan legge deg inn dersom du ikke rakk å fylle ut og sende inn undersøkelsen. Vi takker forskerforbundet for støtten til dette prosjektet som bidrar til å skape et sterkt nettverk for keffer. Det kom i 2012 også et ønske om at KEFF skal avholde et barne- ernæringskurs. En arbeidsgruppe er nå nedsatt og kurset vil avholdes høsten 2014 i Oslo. Ellers gleder vi oss til og ser frem til Konferansen og Årsmøtet i Bergen i mars Konferansen vil i 2014 bli arrangert av Nordisk Dietistforening som vil stå for gjennomføringen av konferansen. Årsmøtet vil bli et jubileumsmøte KEFF fyller 30 år i 2014! Sett av datoene mars 2014 allerede nå. KEFF kan gi reisestipend på inntil kr per person, søknadsfrist 1. februar Styrets representant i den Nordiske Dietistforeningen er Gudrun E. Kahrs og styret benytter anledningen til å takke henne for flott innsats. Gudrun ønsker avløsning og har du lyst til å bidra i et nordisk samarbeid om å arrangere ernæringskonferanse, ta kontakt med styret. Vi gleder oss til konferanse og arrangementer som kommer i 2014, vi sees Med vennlig hilsen Anne Torbergsen For KEFF Kjære medlem! Søknad om autorisasjon som helsepersonell for kandidater med bachelorgrad i ernæring ble sendt inn til Helsedirektoratet 17.oktober! Styret er fornøyd er fornøyd med å ha sendt en grundig og gjennomarbeidet søknad og vi vil komme tilbake til medlemmene om videre fremdrift og forventet behandlingstid. At inntak av transfett gir høyere risiko for hjerte- og karsykdommer er etablert kunnskap fra et vitenskapelig ståsted. Endelig ser det ut til at norske myndigheter følger Danmarks eksempel og innfører en regulering. Et forslag til ny forskrift er ute på høring med høringsfrist 30.november. Her legges det opp til et omsetningsforbud av matvarer som inneholder mer enn 2 gram transfett per 100 gram fett. Dette er gledelig da et slikt forbud også vil omfatte importerte matvarer som sannsynligvis utgjør den største kilden til transfett i det norske kostholdet i dag. NFE har sendt høringsinnspill som støtter forslaget. Nye nordiske næringstoffsanbefalinger (NNR5) ble lansert 3. oktober, og de fleste av anbefalingene fra forrige utgave forblir uforandret. Endringen som gjelder anbefalt fordeling av energigivende næringsstoffer er nok endringen som stikker seg mest ut. Anbefalingene for energiandel fra fett i kosten er økt fra E% til E%, mens anbefalt inntak av energiandel fra karbohydrater er tilsvarende redusert fra E% til E%. Helt siden Ancel Keys og hans seven countries -studie fra 70-tallet fant en korrelasjon mellom insidens av hjerte- og karsykdommer (HKS) og total kolesterolnivå og videre en korrelasjon mellom HKS og energiprosentandel tilført fra fett i kosten, har det vært et stort fokus på totalandel fett i kosten i forhold til negativ helseeffekt. Når nå anbefalingene endres i nye NNR5, er dette basert på en grundig gjennomgang av den oppsummerte, kumulative kunnskapen som per i dag finnes på området. Med ønske om en fin førjulstid, Marianne Molin Leder NFE / 1 3 Ernæring

49 gjennomførte masteroppgaver og doktorgradsdisputaser Oversikt over gjennomførte masteroppgaver Universitetet i Bergen Liv Stray Breistein Alle trenger D. Vitamin D-status hos norske ettåringer og deres mødre og betydningen av sjømatinntak og kosttilskudd Veiledere: Marian Kjellevold Malde, Ingvild Eide Graff, Jutta Dierkes og Maria Wik Markhus Høgskolen i Oslo og Akershus Turi Øystese Andersskog En evaluering av hvordan helsemyndigheter i utvalgte land utvikler og formidler kostråd som omhandler frukt og grønnsaker til barn. Veiledere: Agneta Yngve, Laura Terragni og Elling Bere Maren Pernille Kvalvaag Breastfeeding practices among infants in Bhaktapur, Nepal. Veiledere: Sigrun Henjum, Anne Marie Lilleengen og Marina Manuela de Paoli Ellen Therese Kviler Hvilke faktorer er assosiert med en suksessfull langvarig vektnedgang? Veiledere: Laura Terragni, Asgeir Brevik og Astrid Austvoll-Dahlgren Lovise Omoijuanfo Ribe Safeguarding the right to adequate food in disaster preparedness and emergency response. Veiledere: Arne Oshaug, Annhild Mosdøl og Wenche Barth Eide Trude Anita Stene Mat på asylmottak. Veiledere: Laura Terragni, Oddhild Bergsli og Marina Manuela de Paoli Esther Margareta Tenmann The right to adequate food. Veiledere: Sverre Pettersen, Annhild Mosdøl og Anne Hatløy Marte Bergsund Aunan Utvikling, testing og vurdering av 24-timers kostintervju. Metodeutvikling og pilotstudie for kartlegging av kosthold blant 12 måneder gamle barn av somaliske innvandrere i Norge. Veiledere: Annhild Mosdøl, Paula Berstad og Inger Therese Laugsand Carina Monsen Utvikling, testing og vurdering av 24-timers kostintervju. Metodeutvikling og pilotstudie for kartlegging av kosthold blant 12 måneder gamle barn av irakiske innvandrere i Norge. Veiledere: Annhild Mosdøl, Paula Berstad og Inger Therese Laugsand Marte Rossavik Hvordan opplever gastrisk bypass-opererte utfordringene de møter etter operasjonen og hva oppgir de som hensiktsmessig og god oppfølging fra helsevesenet? Veiledere: Laura Terragni, Sigrun Henjum og Elling Bere 0 4 / 1 3 Ernæring 49

50 konferanser og møter MØTER I NORGE 15. januar 2014 LLL-kurs: Perioperativ ernæring januar 2014 NSKE konferanse og årsmøte Ernæringsbehandling hvorfor og hvordan Oslo februar nasjonale konferanse om hjertet og hjernen Oslo mars 2014 Ernæringssvikt for gamle Oslo mars 2014 Nordiske dietistdager og KEFF konferanse Bergen. Abstract-frist 13. Januar april 2014 Ernæring og kosthold i behandlingen av sykelig overvekt Larvik november 2014 BARN KEFFs etterutdanningskurs i barneernæring MØTER I UTLANDET 30. januar 1. februar 2014 The 2nd international conference on nutrition and growth Barcelona, Spania www2.kenes.com/nutrition-growth februar 2014 The 3rd Global Congress for Consensus in Pediatrics & Child Health Bangkok, Thailand / 1 3 Ernæring

51 MiniMax Et helt måltid i en liten pakke* - laget på melk og økologisk fløte Nå med økologisk fløte i ny forpakning MiniMax barnesondenæring og Resource MiniMax næringsdrikk er fullverdige næringsdrikker med 240 kcal/pakke (200ml). Barnesondenæringen anbefales fra 6 måneders alder og næringsdrikkene fra 1 år. Nestlé Kundeservice: NOURISHING PERSONAL HEALTH

52 Ad-Venture Størst på glutenfritt brød i Skandinavia Tips for en god, glutenfri jul! Anbefal Frias Pepperkakedeig og Butterdeig For en god, glutenfri jul anbefaler du vår gode Pepperkakedeig og vår allsidige Butterdeig som inspirerer til mengder av herlige matretter og desserter. Alle våre produkter er både gluten- og melkefrie. De finnes i frysedisken i dagligvare- og helsekostbutikker med bredt vareutvalg. Les mer om produktene våre, tips og oppskrifter på Glutenfrie gluteninnhold under 20 ppm Allergivennlige glutenfrie, melkefrie, laktosefrie og nøttefrie Brukervennlig tines ved behov Forandring fryder Butterdeig har mange bruksområder FriaGlutenFree FriaGlutenFreeFood FriaGlutenFree Importør: Alma Norge AS info@fria.se