Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune"

Transkript

1 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune Høringsdokument Miljøvernavdelniga Rapportnummer 5/16

2 . Foto: Forsidebilde: Austerfjorden i Indre Visten med Vistmannen i bakgrunnen. Foto Kjell Eivind Madsen/Fylkesmannen i Nordland 1 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

3 Innhold 1. Bakgrunn Nærmere om området Avgrensning Verneverdier og verneformål Eksisterende vern Referanseområder Fremmede arter Brukerinteresser Fiskeri Havbruk og fangstbasert akvakultur Havbeite og dyrking av alger Høsting av tang og tare Friluftsliv/turisme Båttrafikk Andre inngrep Kulturminner Fremmede arter Generelt om virkninger av vernet Oppbygning av verneforskriften Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Økonomiske og administrative konsekvenser Erstatning Forslag til forskrift

4 1. Bakgrunn Forslag om marint vern av Vistenfjorden er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Forslaget sendes nå ut på høring, med sikte på å opprette et marint verneområde etter naturmangfoldloven 39. Vistenfjorden er et av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilråding i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsforekomster, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder). Vistenfjorden ble plassert i kategori 4 fjorder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble blant annet mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er avholdt informasjonsmøte i Vevelstad forbindelse med oppstartsmeldingen. I brev fra Miljødirektoratet av 23. april 2015 fikk Fylkesmannen i oppdrag å videreføre arbeidet med å utarbeide verneforslag for Vistenfjorden. Under utarbeidelsen av verneforslaget har Fylkesmannen gjennomført informasjonsmøte, møte med kommunen, fylkeskommunen, opprettet en lokal referansegruppe og etablert en nettside om arbeidet. Videre har Fylkesmennene i Nordland, Finnmark og Troms gjennomført tre møter med Felles arbeidsutvalg for Nord-Norge i 2015, det siste november 2015 før oversendelsen av verneforslaget til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet. Konsultasjonsordningen og felles arbeidsutvalg Som urfolk har samene, i henhold til ILO-konvensjon nr. 169, rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Den 31. januar 2007 ble det inngått avtale mellom Sametinget og daværende Miljøverndepartement om retningslinjer for verneplanarbeid etter tidligere naturvernloven, nå naturmangfoldloven, i samiske områder. I tråd med disse retningslinjene var det 20. juni og 18. september 2008 konsultasjon mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. På møtet ble melding om oppstart av arbeidet og opprettelse av et felles arbeidsutvalg for Nordland, Troms og Finnmark drøftet. Den 13. august 2009 var det konsultasjon mellom Sametinget og daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet. Det ble på dette møtet enighet om mandat og sammensetning av et felles arbeidsutvalg for Nord-Norge. Sammensetningen av arbeidsutvalget er som følger: - 1 representant fra fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark 3 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

5 - 1 representant fra Fiskeridirektoratet sitt regionkontor - 2 representanter fra Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon - 1 representant fra Norges Fiskarlag - 1 representant fra Norges Kystfiskarlag - 1 representant fra Fjordfiskernes forening - 1 representant fra Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - 1 representant fra KS, Kommunesektorens organisasjon - 1 representant fra SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Representanten fra fylkesmennene leder arbeidsutvalget. Fylkesmennene er sekretariat for arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget sitt mandat er blant annet å bistå fylkesmennene i verneplanarbeidet for Nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark. Om et flertall i arbeidsutvalget eller et flertall av de samiske representantene i arbeidsutvalget og fylkesmennene ikke kommer frem til et felles forslag skal de ulike forslagene legges frem for høring og følge saken videre. Lokal referansegruppe Den lokale referansegruppen er satt sammen av representanter fra grunneiere og interesseorganisasjoner med lokal tilhørighet, etter anbefaling fra kommunen. Det har så langt vært avholdt to møter med referansegruppa. Etter høringen er gjennomført vil referansegruppen bistå fylkesmannen i oppsummeringen av høringsinnspillene. 2. Nærmere om området Det foreslåtte marine verneområdet omfatter Vistenfjorden, som i sin helhet ligger i Vevelstad kommune i Nordland fylke. Det høres på to ulike alternativer: Alternativ A innebærer vern av hele fjordsystemet, ca 21,5 km 2, ut til en linje mellom Vistnesodden og Kalvhyllodden. Alternativ B innebærer vern av bare de indre delene av Vistenfjorden, ca 10,9 km 2, ut til en linje mellom Mulen og Almosen. Alternativ A vil bidra til vern av både en fjorddel som er representativ for landsdelen og en fjorddel som er spesiell. Alternativ B vil i hovedsak verne de spesielle delene av fjorden og således ikke fylle «representativitetskriteriet» som er angitt i rådgivende utvalgs anbefaling Avgrensning Planområdet er vist på vedlagt kart. I de ytre delene av Vistenfjorden, utenfor terskelen, foreslås grensene for det marine verneområdet lagt utenfor grensen for privat grunn. Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller, hvis marbakken ikke kan påvises, til to meters dybde ved middels lavvannstand. For Indre Visten, det vil si hele fjorden fra terskelen i Aussundet til og med 4

6 Nedre Strauman opp mot Lakselvvatnet, foreslås vernegrensen lagt til middel høyvann (normal flo). Dette medfører at vernet i denne delen av fjorden vil berøre privat grunn Verneverdier og verneformål På landsbasis er formålet med marin verneplan å beskytte et representativt utvalg av marine områder og sikre mangfoldet av arter og naturtyper. Områdene skal således dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Vistenfjorden inngår som ett av åtte områder i kategorien «Fjorder» i marin verneplan. Den ytre delen av Vistenfjorden (Ytre Visten) er en typisk fjord for regionen. Den har en bred og dyp åpning mot Mindværfjorden utenfor, med en terskel på 190 m dyp og største dyp i fjorden innenfor på ca. 225 m. Ved Kvalvågen skiller en terskel på ca. 5 m Indre Visten fra fjorden utenfor. Den indre delen av fjorden (Indre Visten) utgjør 4 km 2 og har et største dyp på ca. 205 m. Den indre terskelen reduserer utskiftningen av vann og det går år mellom hver gang bunnvannet i Indre Visten fornyes. Det er imidlertid ikke påvist oksygensvikt i bassenget, sannsynligvis fordi den indre delen av fjorden er lite påvirket av menneskelig aktivitet og at vassdragene rundt er næringsfattige, og dermed tilfører forholdsvis lite organisk og uorganisk materiale til fjorden. I de indre delene går fjorden over i meromiktiske innsjøer. Dette er innsjøer med ferskvann i øvre vannlag og saltvann i nedre, hvor sammensetningen av bunndyr og zooplankton i stor grad henger sammen med både det marine miljøet i fjorden og den spesielle hydrografien i vassdragene. Det finnes også marine grotter i området. Vistenfjorden er undersøkt av marinbiologer. Ytre Visten har en rik fauna representativ for en åpen fjord i denne landsdelen. Indre Visten har en spesiell fauna med forekomst av arktiske og nordlige kaldtvannsarter. Her finnes bl.a. haneskjell. En omfattende marinbiologisk undersøkelse i 1983 viste at bare 35 % av artene i bunnfaunaen er felles for indre og ytre fjord. Verneformålet er å ta vare på de særegne og representative naturtypene i fjorden. Dette inkluderer bunnen og bunnlevende organismer, men også organismer i vannmassene hvor disse inngår i verneverdiene, det vil si i de indre delene av Vistenfjorden. Dersom man ender på alternativ B, altså kun vern av de indre delene, vil representativitetskriteriet ikke vektlegges tungt. For Vistenfjorden foreslås Indre Visten som referanseområde hvor det blir forbud mot reketrål og andre redskaper som slepes under fisket og som kan berøre bunnen. I tillegg vil det ikke være tillatt med havbruk som innebærer fôring og dermed utslipp av næringssalter og organisk materiale. Dette for å ivareta referanseområdet slik det er i dag for videre forskning og overvåking Eksisterende vern Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde ble opprettet ved kgl. res. 29. mai Nasjonalparken grenser inntil Indre Visten på nordsiden av fjorden. Landskapsvernområdet grenser til deler av det 5 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

7 foreslåtte marine verneområdet i Nedre Strauman opp mot Lakselvvatnet. Formålet med Strauman landskapsvernområde er «å bevare et egenartet og stort skogkledd dalføre fra fjord til høyfjell med variert vassdragsnatur, særegne tidevannsstrømmer og vannøkologiske forhold i Lakselvvatnet, geologiske forekomster og kulturminner (...)» Dette gjelder deler av det særpregede saltvannspåvirkede vassdraget Strauman opp til Lakselvvatnet. Verneforskriften for landskapsvernområdet omfatter både overflaten, vannsøylen og bunnen i vassdraget. Vassdragene rundt Indre Visten er varig vernede vassdrag gjennom verneplan IV for vassdrag vedtatt av Stortinget i Referanseområder Hensikten med å etablere referanseområder er at de skal brukes som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder med områder med ingen eller liten påvirkning. Vistenfjorden er i følge Rådgivende utvalg for marin verneplan egnet som referanseområde for aktiviteter som reketråling. Referanseområdet foreslås som hele Indre Visten fra terskelen i Aussundet. Fiskeridirektoratet sine historiske data viser at Indre Visten tidligere har vært brukt til reketråling. Området har imidlertid vært lite i bruk og det tråles ikke etter reker i dette området i dag. Indre Visten er derfor godt egnet til å kunne sammenlikne status og utvikling på verneverdiene (bunntilknyttet flora og fauna) med områder med større påvirkning av denne typen aktivitet. I referanseområdet vil det være forbud mot bruk av redskaper som slepes under fisket og som i den forbindelse kan berøre bunnen, jamfør 4 bokstav c punkt iii i vernebestemmelsene. Eksempel på redskap som slepes under fisket er snurrevad, bunntrål og reketrål. Det vil heller ikke være tillatt med akvakultur i området. Dette for å ivareta referanseområdet slik det er i dag for videre forskning og overvåking. Referanseområdet er vist på vernekartet. Området er også beskrevet i oppstartsmeldingen for Vistenfjorden av , med bl.a. en grundigere beskrivelse av naturtyper, geologiske, fysiske og biologiske forhold. 6

8 Figur 1 Foreslått referanseområde for reketråling i Indre Visten 2.5. Fremmede arter Introduksjoner av fremme arter er en av de største truslene mot marine miljøer, og problemet er økende. Planting av vegetasjon og utsetting av organismer i verneområdet er forbudt, jf. 3. I 5 bokstav n er det foreslått en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til «Uttak av fremmede, introduserte arter». Se også omtale av ballastvann. 3. Brukerinteresser 3.1. Fiskeri En av de viktigste brukerinteressene i Vistenfjorden er fiskeriinteressene. Av Fiskeridirektoratets fiskerikart framgår det er tre gyteområder i fjorden, flere garnsettingsplasser, ni områder for låssetting/mellomlagring av sei og sild, samt ett reketrålfelt i både Indre og Ytre Visten. Vistenfjordsystemet er et viktig oppvekst- og beiteområde for sei, sild, torsk og hyse. Seinotfisket foregår i hele fjordsystemet. Fiskeriene driftes både av lokale fiskefartøy og fartøy som ikke er hjemmehørende i regionen. De viktigste fiskeriene er garnfiske etter torsk, hyse, sei og uer (hele året), garnfiske etter kveite (september desember) og notfiske etter sei (sommer-høst). 7 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

9 Fiskeriene er allerede regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske, med noen unntak, kan fortsette i tråd med gjeldende lovverk. Unntakene er vist som underpunkter i verneforskriftens 4 bokstav c. Skjellskraping kan skade bunnlevende organismer og andre verneverdier på sjøbunnen, og vil ikke være tillatt i det marine verneområdet ( 4 bokstav c punkt i). Dette er særlig viktig i Indre Visten som skal være referanseområde (se omtale i kap. 2.5). Høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter, er heller ikke tillatt i det marine verneområdet ( 4 bokstav c punkt ii). Områdene med marin vegetasjon er viktige habitat for en rekke arter, og beskyttelse av disse vil derfor være nødvendig for å ivareta verneformålet. Dette er nærmere omtalt i kap Indre Visten avsettes som referanseområde. Dette innebærer forbud mot reketrål og andre redskaper som slepes under fisket og som kan berøre bunnen, jf. 4 bokstav c punkt iii. I oppstartmeldingen er det omtalt mulige restriksjoner på fiske i områder med koraller. Koraller har en viss beskyttelse gjennom forskrift om utøvelse av fisket i sjø. I forskriften framgår det at det må utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev og at det er forbudt å ødelegge revene med hensikt. Vi er per i dag ikke kjent med registrerte korallforekomster i Vistenfjorden som er så viktige at de krever særskilt beskyttelse, men dette kan bli påvist senere ved kartlegging/registrering. Sjøbunnen inngår i verneformålet, og eventuelle korallforekomster er derfor inkludert selv om de ikke er kartlagt. Verneforskriften åpner for å begrense virksomhet i nærmere avgrensede områder av hensyn til beskyttelse av korallforekomster dersom slike påvises ( 4 bokstav n). En slik begrensning i aktivitet skjer da eventuelt gjennom vedtak av forskrift. Myndighet til å fastsette slik forskrift er lagt til Miljødirektoratet. I områder uten kjente korallforekomster vil fiske etter pelagiske arter med not og pelagisk trål kunne foregå uten av det er i strid med verneformålet, mot at det utøves med forsiktighet slik at ikke større mengder død fisk påvirker bunnen eller oksygenforholdene i bassengvannet. Unntaket er i Indre Visten som foreslås etablert som et referanseområde hvor det blir forbud mot bruk av reketrål og andre redskaper som slepes under fisket og som kan berøre bunnen. Reketrålfisket i ytre del av Vistenfjorden kan fortsette som før, men aktiviteten må overvåkes slik at utviklingen ikke medfører at verneverdiene forringes over tid. «Levendelagring av fisk» reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kapittel XVIII. Fisk kan holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg, jamfør forskrift om utøvelse om fisket i sjøen 95 bokstav f. Nærings- og fiskeridepartementet gav i juni 2014 ut en strategi for levendelagring av fisk. Hensikten med levendelagring av fisk er å bedre råstofftilgangen gjennom året. Det er innført kvotebonus for fisker ved levering for levendelagring. Flere mottaksanlegg er etablert og det er en økning i antall fartøy som er registret for levendelagring. I verneforskriften er det foreslått en bestemmelse i 5 om at det kan gis tillatelse til slik levendelagring av fisk i Ytre Visten. Se også egen omtale av fangstbasert akvakultur». 8

10 3.2. Havbruk og fangstbasert akvakultur «Havbruk» omfatter oppdrett av fisk, oppdrett av skalldyr (hummer, krabbe, blåskjell, kamskjell og kråkebolle) og dyrking av tare. «Fangstbasert akvakultur» innebærer levendelagring av villfanget fisk i sjø over 12 uker med fôring før den slaktes, jfr. Forskrift om fangstbasert akvakultur. Det er tre klarerte lokaliteter for matfiskoppdrett av laks og ørret (10875 Storurdvika, Kilvågen Y og Aunholmen Ø) og tre klarerte lokaliteter for dyrking av blåskjell (10436 Storsteinsvika, Stakkvika og Husvika) i området. Av de totalt 5 lokalitetene for matfiskoppdrett i Vevelstad kommune, er 3 lokalisert til ytre del av Vistenfjorden. Det er for øvrig mest laks som produseres i dette området. Fjorden har vist seg svært godt egnet til blåskjelldyrking, spesielt vil Indre Visten være godt egnet som følge av den grunne terskelen i utløpet som innebærer at næringsstoffene for blåskjellene i større grad holder seg i systemet. Av konsekvensutredning til felles fylkesdelplan og verneplan for Lomsdal Visten deltema akvakultur, utført av Akvaplan-niva i 2004, antas det å være gode muligheter for etablering av minst tre lokaliteter for skjelldyrking i Indre Visten. I den samlede verdivurdering, er Indre Visten gitt middels verdi for skjelldyrking og ingen verdi for fiskeoppdrett. Av samme konsekvensutredning antas det å være mulig å etablere 1-2 nye lokaliteter for merdoppdrett i Ytre Visten. På grunn av nærhet til store dyp kan deler av Vistenfjorden være velegnet for påvekstanlegg og landbaserte marine klekkeri. Den begrensende faktor vil være mangel på infrastruktur og avstand til annen registrert virksomhet. Av konsekvensutredningen framgår at det antas å være mulig å etablere 1-2 lokaliteter for bunnlevende arter i Ytre Visten. Det er i verneforskriftens 4 bokstav k gitt åpning for «drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder akvakulturanlegg, og fortøyninger m.m.» Videre er det i verneforskriftens 5 nr. b gitt åpning for at forvaltningsmyndigheten etter søknad «kan gi tillatelse i Ytre Visten til etablering av havbruk som ikke er i strid med verneformålet». Begrepet havbruk omfatter fiskeoppdrett og skjelldyrking/-oppdrett. Utslipp av næringssalter og organisk materiale (fôrrester og ekskrementer) kan påvirke flora og fauna og vil være en viktig del av vurderingen ved søknader om dispensasjon. Bruk av kitinhemmere, kobberimpregnering og andre stoffer som kan påvirke bunnfaunaen vil vurderes ved nye anlegg og det kan stilles vilkår mot bruk av slike stoffer i eventuelle nye dispensasjoner i det marine verneområde. «Fangstbasert akvakultur» innebærer levendelagring av villfanget fisk i sjø over 12 uker med fôring før den slaktes, jfr. forskrift om fangstbasert akvakultur. Formålet med forskriften er å tilrettelegge for fangstbasert akvakultur og bidra til utjevning av tilbudet av fersk fisk av god kvalitet gjennom året. Påvirkningen på fjordsystemene fra fangstbasert akvakultur og levendelagring av fisk er i hovedsak mindre enn for oppdrett. Det er derfor forslått åpning i dispensasjonsbestemmelsene i 5 bokstav c i verneforskriften for å kunne gi tillatelse til dette i Ytre Visten. Levendelagring under 12 uker av fisk er omtalt under «Fiskeri». I det marine verneområdet vil det være forbud mot utslipp av «konsentrerte forurensningstilførsler». Dette vil kunne ha betydning for havbruk. For eksempel vil brønnbåter ikke kunne tømme behandlingsvann fra lakselusbehandling innenfor verneområdet. Slik tømming må da henvises til andre områder. 9 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

11 Verken havbruk, levendelagring eller fangstbasert akvakultur vil være tillatt i referanseområdet i Indre Visten. Dette for å ivareta området slik det er i dag for videre forskning og overvåking. Havbruk i Indre Visten vil, på grunn av den grunne terskelen og sjelden utbytting av bunnvannet, kunne påvirke verneverdiene Havbeite og dyrking av alger «Havbeite» er en form for akvakultur der havbeitedyrene lever fritt i sjøen, men der den som har en havbeitetillatelse har en eksklusiv rett, innenfor et geografisk avgrenset område, til å sette ut dyr og til å høste den bestemte arten. Havbeite og nye potensielle næringer som dyrking av marine alger omfattes av forbudet mot utsetting av organismer i 3 punkt a og b i verneforskriften Høsting av tang og tare Det er gjort unntak fra vernebestemmelsene som freder vegetasjon og dyreliv til høsting av marine ressurser i henhold til havressursloven, men unntaket gjelder ikke skjellskraping og høsting av vegetasjon, herunder tang og tare og andre marine planter. Dette vil være forbudt jf. 4 bokstav c. Det vil likevel være tillatt å plukke skjell og det vil være tillatt med tradisjonell sanking av tang og tare ned til laveste lavvann for eget bruk eller til undervisning jf. forslag til verneforskrift 4 bokstav d og e. Det er liten kunnskap om virkningene som tang- og tarehøsting har på naturverdiene. Rådgivende utvalg legger til grunn at det biologiske mangfoldet blir lokalt redusert for en periode. Enkelte arter vil komme raskt tilbake, mens andre trenger lenger tid på å restituere seg. Bunnfaunaen blir også påvirket av taretråling gjennom en reduksjon av leveområder for enkelte arter. De langsiktige virkningene dette har for artsmangfoldet i et område er ukjent. Det er ingen kommersiell tang- og tarehøsting i området i dag Friluftsliv/turisme Indre Visten er et naturskjønt område med rike opplevelsesmuligheter og store fiskeinteresser (fritidsfiske) av regional betydning. Med regionalt viktig menes områder som benyttes også av folk utenfor kommunen. Vassdrag i Indre Visten er omfattet av verneplan IV for vassdrag. Det er gjennomført friluftskartlegging i Vevelstad kommune, denne er tilgjengelig via Stauman i Indre Visten er kartlagt som «svært viktig» utfartsområde. Austerfjorden inngår som del av et større turområde uten tilrettelegging da den blant annet er utgangspunkt for den årlige Sjøbergmarsjen. Lenger ut i Vistenfjorden er Strand og Ausen registrert som viktige friluftsområder med fritidsboliger/hytter. Ut over det er det ikke registrert friluftslivsverdier i fjordarealet. Fjorden er imidlertid ferdselsåra i og langs Vistenfjorden og benyttes også til fritidsfiske. Turismen i området preges av at det ligger best til rette for småskala, naturbasert reiseliv, gjerne knyttet til strategisk godt lokaliserte gårdsbruk. Et eksempel på slik satsing er Bønå Villmarkssenter som tilbyr leirskole for skoleklasser, overnatting, jakt og fiske. Turismen har vært økende i de siste årene. 10

12 Det legges ikke opp til restriksjoner på normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden. I verneforskriftens 5 bokstav k gis det åpning for at leirskolen etter søknad kan gis dispensasjon fra vernebestemmelsene for enkel prøvetaking i undervisningssammenheng i Indre Visten. Dette vil være små uttak og gi liten eller ingen negativ innvirkning på verneverdiene Båttrafikk Ferdsel i sjø reguleres av sjøveisreglene, som er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Forslaget til verneforskrift kommer ikke i konflikt med disse reglene. Det er tatt inne en egen bestemmelse for drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner for å understreke at dette ikke kommer i konflikt med vernet. Videre kan det gis tillatelse til nye jf. 5 bokstav a. Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning vil være direkte tillatt så fremt fortøyningsmiddelet er i et materiale som ikke forurenser, jf. 4 bokstav i. Med «småbåt» menes båt med lengde opp til 15 meter. Ønske om etablering av fortøyningsfester som ikke faller inn under 4 bokstav i, må behandles etter 5 bokstav l. Det er også åpnet for å kunne gi tillatelser til «flytende bølgedempere i forbindelse med småbåtanlegg». Det er noen mindre småbåtanlegg i fjorden og bestemmelsen er med for å kunne gi slike tillatelser dersom det er nødvendig ut fra å ivareta båter og utstyr. Det foreslås ikke restriksjoner i verneforskriften for oppankring av båt, men det foreslås et forbud mot bruk av ankre på fastfortøyninger som kan forurense, som bilmotorer og lignende. I verneforskriften foreslås det et forbud mot å tømme ballastvann i det marine verneområdet. Dette for å unngå spredning av uønskede ballastvannsarter. Hvor strengt dette forbudet skal være ønsker vi å få belyst i høringen. Det er lite kunnskap om spredning av ballastvannsarter, men spredning kan gjøre stor skade på artsmangfoldet, spesielt i lukkede systemer som fjorder. Høyest risiko for spredninga er det når ballastvannet kommer fra en annen biogeografisk region enn vestnorsk subregion (fra Egersund til Loppa). Et eksempel på dette er spredningen av kronemaneten Periphylla periphylla til flere fjordsystem i Nord- Norge. Maneten kan opptre i så store tettheter at den fortrenger fisk og vanskeliggjør garnfiske. Unntaket fra forbudet mot å tømme ballastvann i et marint verneområde vil være når det er fare for havari og man kan påberope seg nødrett etter Straffelovens kap Det er ikke foreslått forbud i verneforskriften mot bruk vannscooter av hensyn til formålet med vernet. Dette reguleres av forskrift om bruk av vannscooter og lignende, fastsatt av Miljøverndepartementet 21. juni 2013 med hjemmel i småbåtloven 40. Etter 4 bokstav b og c i den forskriften, er det ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevne fartøy i verneområder og i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder. Unntak fra dette forbudet fremgår av 7. En konsekvens av vernet vil derfor være forbud mot bruk av vannscooter etter vannscooterforskriftens bestemmelser. 11 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

13 3.7. Andre inngrep Ut over det som er nevnt under andre brukerinteresser er det få inngrep i det marine verneområdet. Det meste knytter seg til nåværende og tidligere bosettinger og hytteområder. Inngrepene begrenser seg til små kaianlegg, flytebrygger, fortøyninger, båtstøer o.l. Med «båtstø» menes en del av en strand som er ryddet for store stein og jevnet ut slik at den er praktisk egnet til å dra båter på. På tvers i støa ligger ofte trestammer, lunner, som båten kan gli på. Med «båtutsett» menes en «vei» opp fra sjøen til utsett og opptak av båt fra tilhenger. Vedlikehold og anleggelse av nye båtstøer og båtutlegg vil være tillatt ( 4 bokstav b). Men krever tiltaket støyping, sprenging eller bruk av maskiner, for eksempel gravemaskin, vil tiltaket være søknadspliktig ( 5 bokstav g). I 5 er det en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til mindre tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene, inkludert sjiktning, vannutskifting og strømforhold nevneverdig, herunder blant annet flytebrygger og fortøyninger ( 5 bokstav l). Dersom det er konkrete tiltak det ønskes hjemmel til, er det ønskelig med høringsinnspill om dette slik at kan tas stilling til om det bør fastsettes en spesifisert dispensasjonshjemmel for tiltaket Kulturminner Det er registrert en del kulturminner på land i området. Eksempelvis rundt Bønå på nordsiden av Indre Visten hvor vi finner kulturminner fra både eldre og nyere tids norsk bosetting, hvor fjordfiske har vært en viktig levevei. Lenger opp i dalførene finner en også spor av samisk bosetning. Det foreslåtte marine verneområde sammenfaller med et prioritert marinarkeologisk territorie (PRIMAT område). Dette er områder som med bakgrunn av kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om hvor godt kulturminner kan bevares i området, skal prioriteres med tanke på kulturminner. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner, jfr. 5 bokstav m. Det er viktig at det blir et tett samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og naturforvaltningsmyndighetene i forvaltningen og behandlingen av eventuelle enkeltsaker knyttet til kulturminner innenfor verneområdene. Inngrep, istandsetting og skjøtsel knyttet til kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven, kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Tiltak knyttet til forvaltning av kulturminner må avklares med forvaltningsmyndigheten for verneområdene slik at det ikke oppstår konflikt med verneformålet Fremmede arter Introduksjoner av fremme arter er en av de største truslene mot marine miljøer, og problemet er økende. Planting av vegetasjon og utsetting av organismer i verneområdet er forbudt, jfr. 3. I 5 bokstav o er det foreslått en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til «Uttak av fremmede, introduserte arter». Se også omtale av ballastvann. 12

14 4. Generelt om virkninger av vernet Ved etablering av nye verneområder er det vanlig at pågående lovlige aktiviteter kan videreføres også etter vernet. Vernet har til hensikt å bevare området mot store inngrep, som for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, jf. paragraf 3 bokstav a. For slike aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Når det skal vurderes om aktivitet eller tiltak kan skade eller forringe verneverdiene, må naturmiljøet som helhet vurderes. Dette fordi tiltak som ikke direkte berører verneverdiene, kan skade verneverdien indirekte og dermed være i strid med verneformålet. Restriksjonene omfatter både sjøbunnen i hele området og også vannsøyla i Indre Visten (jf. 1). For eksempel kan det settes begrensninger på virksomhet i vannsøylen hvis f eks. forurensning fra virksomhet der kan påvirke verneverdier på sjøbunnen. For de fleste brukerne av området vil vernet få liten eller ingen betydning. Normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. Sanking av tang og tare ned til laveste lavvann for rettighetshaver eller til undervisning, vil også være tillatt. Det samme vil gjelde for plukking av skjell ( 4 bokstav e), mens skjellskraping kan påvirke verneverdiene i vesentlig grad og er derfor forbudt ( 4 bokstav c punkt i). Verneforskriftens 5 lister opp tiltak som det kan gis dispensasjon til. Gjennom søknadsbehandling vil verneområdeforvaltningen sikre at verneverdiene hensynstas i vurderingen av om tillatelser skal gis. Det kan også settes vilkår som skal sikre hensynet til miljøverdier dersom tillatelser gis. Eksempler på dette kan være kanalisering av kabler og vannledninger til traséer utenom viktige naturforekomster eller for å unngå flere inngrep i strandsonen enn nødvendig, sikre allmenn tilgang ved etablering av båtutsett og sette krav om samling av enkeltsøknader om flytebrygger til felles småbåtanlegg, dersom dette er hensiktsmessig ut fra miljøhensyn. Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor grensene for det enkelte område, ikke tiltak utenfor, selv om de påvirker verneverdiene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Her fastsettes det at dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten i 6. Naturmangfoldloven 49 retter seg ikke mot forvaltningsmyndigheten for verneområdet, men den myndighet som forvalter det regelverket det søkes om tillatelse etter. I Ot.prp. nr. 52 ( ) om naturmangfoldloven nevnes forurensing, endring av vannstand og drenering som eksempel på tiltak som kan ha negativ virkning på verneverdiene. I og med at privat eiendomsrett kan strekke seg noe ut i sjøen, vil bestemmelsene i forslaget til forskrift omfatte noe areal i privat eie. Dette vil gjelde for Indre Visten (fra terskelen i 13 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

15 Aussundet til og med Nedre Strauman opp mot Lakselvvatnet) der verneforslaget går øverst i tidevannssonen. Rådighetsinnskrenkningene for disse privateide områdene vil likevel ikke være mer omfattende enn de som i dag ligger i annet lovverk (som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven). Det er åpnet for å kunne gi tillatelser til uttak av sand til eget bruk for grunneier, 5 bokstav j. Uttak av sand er i noen tilfeller en grunneierrettighet og omfatter da kun mindre uttak til bruk på egen grunn. Dette kan for eksempel være uttak til bruk som støypsand. Ved oppstart ble dette tatt opp som en brukerinteresse og det ble da pekt på særlig utløpet av Sæterelva hvor det stadig er påfyll av sand fra elva. Utløpet av Sæterelva ligger i Strauman landskapsvernområde og det er der en egen unntaksbestemmelse for «uttak av sand/skjellsand til eget bruk». Bestemmelsen foreslås tatt med også i det marine verneområdet da det også kan være andre områder enn utløpet av Sæterelva som kan være aktuelle. Uttakene det er snakk om vil være små og det vil settes vilkår som ivaretar verneverdiene. Verneforskriften vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Søknader behandles som hovedregel først etter verneforskriften. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplan med definerte bevaringsmål som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. En forvaltningsplan vil dessuten utdype bestemmelsene i forskriften og gi retningslinjer for forvaltningen av området. 5. Oppbygning av verneforskriften Verneforskrifter er normalt bygget opp slik at det fastsettes forbud, og at det så gjøres unntak for visse aktiviteter/tiltak. Videre angis konkrete typer aktiviteter/tiltak som det kan gis dispensasjon for etter søknad. Foreslåtte unntak og dispensasjonshjemler kan bli bearbeidet, endret og nye punkter lagt til i løpet av verneprosessen på bakgrunn av behov og forslag i høringsinnspillene. Dette kapitlet dekker den generelle oppbygningen av verneforskrifter. 1: Beskriver formålet med vernet. 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse. Videre om vern av området mot tiltak som f.eks forurensning og fysiske inngrep. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske (med noen unntak), jakt, ferdsel med båt eller andre fartøyer, bruk av fjæresonen, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige fysiske endringer som ikke er i samsvar med verneformålet. 14

16 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter bl.a. oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller under 4 og tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkludert sjiktning, vannutskifting og strømforhold nevneverdig, samt vedlikeholdsmudring. En slik dispensasjonshjemmel gir imidlertid ikke krav på dispensasjon. Om det skal gis dispensasjon og eventuelt om det må settes vilkår må vurderes konkret ved en eventuell søknad. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Mer om denne bestemmelsen finner man i veileder M fra Miljødirektoratet Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. 7: Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket naturtilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. 6. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap. II Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper i 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelsene skal således inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter naturmangfoldloven kapittel V, og det skal framgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk av det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal «offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger». I arbeidet med verneplanen er kjent kunnskap lagt til grunn og offentlig tilgjengelige databaser, som naturbase, artsdatabasen og kystinfo, er benyttet. For Vistenfjorden foreligger også en eldre marinbiologisk kartlegging. (Strømgren, T. & Stokland, 15 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

17 Ø Hydrografiske og marinbiologiske undersøkelser i Visten juni 1983 november Universitetet i Tromsø zoologisk serie ) Medvirkning gjennom arbeidsgrupper, samhandling med andre myndigheter/etater og høringer brukes for å belyse saken ytterligere og for å bringe frem kunnskap både om naturmiljø og bruken av de ulike områdene. Vistenfjorden inngår blant områdene som Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på 4218), og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene. Utvalget pekte på at det vil ta mange år før en har god oversikt over det biologiske mangfoldet i våre marine områder, og la til grunn at det er kjent at det er en sammenheng mellom forekomst av planter og dyr og bunnforholdene generelt. Ulike organismer finnes på mudderbunn, sandbunn, stein- og grusbunn og fjellbunn. Andre fysiske miljøforhold, som lys, dyp, saltholdighet og havstrømmer, spiller også avgjørende roller for forekomst og utbredelse av arter. Bunntopografi og bunnforhold er i store trekk kjente i norske kyst- og havområder selv om detaljert kartlegging i mange tilfeller ikke er gjennomført. Ved å vektlegge informasjon om geologi og geomorfologi kan en generelt forvente at det indirekte tas hensyn til arter og artsmangfold, selv om dette ikke er spesielt kartlagt. Ved gjennomgangen og prioriteringen av områdene innen hver kategori, ble det gjort kryssreferanser til lignende lokaliteter innen andre kategorier for å ha en best mulig samlet oversikt. Utvalget foreslo på dette grunnlaget at 36 områder tas med i første fase av arbeidet med marin verneplan, som har hovedfokus på Norges kystområder og territorialfarvann. Disse områdene ble av rådgivende utvalg vurdert å være rimelig godt dekket opp med hensyn på representativitet gjennom de 36 områdene. Utvalget pekte likevel på suppleringsbehov i form av både konkrete geografiske områder og kategorier av områder fra ulike deler av landet. Kunnskap om naturforholdene i områdene er sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan fra 2003 og Det foreligger også kunnskap om marine naturtyper som bløtbunn og ålegrassamfunn i områdene. Verneforskriftene åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i området vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriften kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. For enkelte aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplan med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i området. Vernet vil sannsynligvis føre til en positiv utvikling både på arts-, naturtype- og økosystemnivå. jfr. naturmangfoldloven 4 og 5. Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vannkvaliteten i forhold til forurensning bør følges opp. Når det gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriftene 16

18 forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i områdene. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Gjennom den overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for å vurdere samlet belastning ved behandling av dispensasjonssøknader. Naturmangfoldet i områdene bør kartlegges nærmere som grunnlag for en best mulig forvaltning av området. Som nevnt er formålet med marin verneplan å verne et representativt utvalg av marine naturtyper. Den vurderingen som er gjort i rådgivende utvalgt ved utvelgelse av lokalitetene er basert på tilgjengelig kunnskap, og er tilstrekkelig for å vurdere områdene som verneverdige. Vern av Vistenfjorden vil kunne bidra med både representative og spesielle marine områder. Eksisterende kunnskap er tilstrekkelig til å klassifisere Vistenfjorden som verneverdig og gir grunnlag for å foreslå vern. Et vern vil ha positiv effekt på naturmangfoldet da området gis bedre beskyttelse mot ytre påvirkning som kan påvirke verneverdiene negativt. Føre-var-prinsippet er dermed lite relevant for vurderingen om området bør vernes. Effekten og konsekvensen for andre samfunnsinteresser er søkt belyst gjennom verneplanprosessen med høringer. Verneforslaget medfører ikke miljøforringelse. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve forslaget om vern. I forbindelse med dispensasjoner etter 5 i vernebestemmelsene vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene kunne være aktuelt sette vilkår som medfører kostnader for tiltakshaver. I verneforskriften er det i 4 gjort generelle unntak fra forskriftens forbudsbestemmelser. For enkelte av disse er det satt vilkår for å hindre miljøforringelse, og dersom disse vil være fordyrende, dekkes dette av tiltakshaver. Som eksempel kan nevnes at det for unntaket for fortøyning av småbåt er foreslått at «Fortøyingsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser». Dersom dette vil være fordyrende, vil tiltakshaver måtte dekke dette selv. Prinsippet i naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i verneprosessen vektlagt ved forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Som eksempel kan nevnes 4 i foreslått verneforskrift, hvor det er unntak for ( ) rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping. I unntaket for fortøyning av småbåt, er det foreslått at fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser. Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplan for området. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene. 17 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

19 Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter. Arbeidet med en forvaltningsplan for området vil bli igangsatt snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Opplysningene som er kommet inn tilsier at gjennomføring av vern som foreslått i liten grad vil legge begrensninger på eksisterende og planlagt bruk. Når det gjelder konsekvenser for andre interesser, vises det for øvrig til omtalen i kapittel 2.4,3 og Erstatning Bestemmelser om erstatning for økonomisk tap som følge av vedtak om opprettelse av et marint verneområde etter naturmangfoldloven, finnes i naturmangfoldloven 50 og 51. I henhold til 50 første ledd har en eier eller rettighetshaver i en eiendom som helt eller delvis blir vernet som marint verneområde, rett til erstatning for økonomisk tap når et vern medfører vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelsen er gitt før det er foretatt kunngjøring etter naturmangfoldloven Forslag til forskrift Forslag til forskrift om vern av Vistenfjorden marine verneområde i Vevelstad kommune i Nordland fylke. Hjemmel: Fastsatt ved kongelig resolusjon. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 39 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. formål Formålet med Vistenfjorden marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning, overvåking og aktiviteter som reketrål. Vistenfjorden er representativ for mindre fjorder på Helgelandskysten. Ytre Visten er en bred, dyp og åpen fjord, mens indre Visten består av et smalt sund med et markant terskelbasseng innenfor. Indre Visten har lagdelte vannmasser med ferskvann øverst og saltvann under. Fjorden har flere undersjøiske grotter. 18

20 Ytre Visten har en rik fauna representativ for en åpen fjord på Helgelandskysten. Indre Visten har også en spesiell fauna med forekomst av arktiske og nordlige kaldtvannsarter. Verneverdiene i Vistenfjorden knytter seg til de særegne og representative naturtypene i fjorden. Dette inkluderer bunnen og bunnlevende organismer, men også organismer i vannmassene i Indre Visten. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen, inkludert vannsøylen i Indre Visten. 2. geografisk avgrensing Det marine verneområdet berører følgende gnr./bnr.: 26/1, 26/2, 26/3, 26/6, 27/1, 28/1, 28/2, 28/3, 32/1, 32/2, 33/1, 34/1, 34/2 og 35/1, i Vevelstad kommune. (Merknad: det er bare i indre del av Visten, fra terskelen i Aussundet til og med Nedre Strauman at privat grunn berøres. Indre Visten er med i både alternativ A og B) Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 21,5 km 2. I Ytre Visten følger vernegrensen marbakken eller 2 meter under midlere lavvann der marbakken ikke finnes. I Indre Visten (fra terskelen i Aussundet til og med Nedre Strauman) er vernegrensen lagt til middel høyvann (normal flo), inkludert landareal i tidevannsonen. Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. (Merknad: Alternativ B vil omfatte et sjøareal på 10,9 km 2. Grensedragningen vil være lik som beskrevet for alternativ A.) Grensene for det marine verneområdet går fram av kart..... datert Klima- og miljødepartementet... Verneforskriften med kart oppbevares i Vevelstad kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet. a) Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot skade og ødeleggelse. Planting av vegetasjoner forbudt b) Dyrelivet knyttet til sjøbunnen, inkludert vannsøylen i Indre Visten, er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer, er forbudt c) Området er vernet mot tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, utføring av avløpsvann og andre konsentrerte forurensningstilførsler, utslipp av ballastvann, utslipp av kjølevann fra land, omrøring av vannmasser, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og oppankring. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende 19 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

21 4. generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet b) Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder friluftsliv, bålbrenning, undervisning, beiting, rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping c) Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressurslova og annet gjeldende lovverk, med unntak for: i. Skjellskraping ii. høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter iii. Reketrål og andre redskaper som slepes under fisket og som kan berøre bunnen i referanseområde kartfestet i vernekartet d) Tradisjonell sanking av tang og tare ned til laveste lavvann til eget bruk for rettighetshaver eller til undervisning e) Plukking av skjell f) Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskeloven g) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk h) Ferdsel og oppankring med båt eller andre fartøyer i) Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning. Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser j) Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner k) Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder avløpsledning, akvakulturanlegg, kaianlegg, flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger l) Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. m) Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer som ikke er i samsvar med verneformålet. n) Miljødirektoratet kan av hensyn til korallforekomster ved forskrift regulere eller forby virksomhet i det marine verneområdet 5. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs b) Havbruk i Ytre Visten som ikke er i strid med verneformålet c) Fangstbasert akvakultur i Ytre Visten d) Levendelagring av fisk i Ytre Visten e) Legging av kabler og rørledninger og, så langt mulig, samlet i korridorer f) Oppgradering og fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4 20

22 g) Rydding og etablering av båtstø eller båtutlegg som krever bruk av gravemaskin, sprengning eller støyping h) Flytende bølgedempere i forbindelse med småbåtanlegg i) Vedlikeholdsmudring j) Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier k) Prøvetaking av ulike organismer, knyttet til leirskoledriften i Indre Visten l) Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene, inkludert sjiktning, vannutskifting og strømforhold nevneverdig, herunder blant annet flytebrygger og fortøyninger m) Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner n) Uttak av fremmede, introduserte arter 6. generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9. forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10. rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11. ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks 21 Marin verneplan for Vistenfjorden i Vevelstad kommune

23 Statens hus Moloveien 10 tlf: fax: ISBN nummer:

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Vistenfjorden

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Vistenfjorden 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Vistenfjorden Vistenfjorden er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådinger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf føringer

Detaljer

HØRINGSDOKUMENT Forslag om opprettelse av Vistenfjorden marine verneområde

HØRINGSDOKUMENT Forslag om opprettelse av Vistenfjorden marine verneområde HØRINGSDOKUMENT Forslag om opprettelse av Vistenfjorden marine verneområde Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Nærmere om området... 2 3. Brukerinteresser... 4 4. Effekten av vernet... 5 5. Nærmere om forslag

Detaljer

Lopphavet marine verneområde

Lopphavet marine verneområde Lopphavet marine verneområde Lopphavet marine verneområde Hva er et marint verneområde? Hvorfor marint vern? Forankring i internasjonale forpliktelser og nasjonal politikk Lopphavet marine verneområde

Detaljer

Marin verneplan for Nordfjorden i Rødøy kommune. Høringsdokument Miljøvernavdelinga. Rapportnummer 2016/6

Marin verneplan for Nordfjorden i Rødøy kommune. Høringsdokument Miljøvernavdelinga. Rapportnummer 2016/6 Marin verneplan for Nordfjorden i Rødøy kommune Høringsdokument - 2016 Miljøvernavdelinga Rapportnummer 2016/6 Foto: Forsidebilde: Christian Brun-Jenssen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forslag

Detaljer

Høringsdokument forslag om opprettelse av Rødberg marine verneområde

Høringsdokument forslag om opprettelse av Rødberg marine verneområde Høringsdokument forslag om opprettelse av Rødberg marine verneområde Bakgrunn Forslag om marint vern av Rødberg er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner.

Detaljer

Høringsdokument forslag om opprettelse av Gaulosen marine verneområde

Høringsdokument forslag om opprettelse av Gaulosen marine verneområde Høringsdokument forslag om opprettelse av Gaulosen marine verneområde Bakgrunn Forslag om marint vern av Gaulosen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende

Detaljer

HØRINGSDOKUMENT forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

HØRINGSDOKUMENT forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag HØRINGSDOKUMENT forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Børgin er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av

Detaljer

Høringsdokument forslag om opprettelse av Rødberg marine verneområde

Høringsdokument forslag om opprettelse av Rødberg marine verneområde Høringsdokument forslag om opprettelse av Rødberg marine verneområde Bakgrunn Forslag om marint vern av Rødberg er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner.

Detaljer

Åpnet folkemøte, Vistenfjorden marine verneområde

Åpnet folkemøte, Vistenfjorden marine verneområde REFERAT MØTE: Åpnet folkemøte, Vistenfjorden marine verneområde Tid: 29.10.2015 Sted: Rådhuset, Vevelstad kommune Møteleder: Gunhild Garte Nervold (Fylkesmannen i Nordland) Referent: Torhild Lamo/Sveinung

Detaljer

Høringsdokument forslag om opprettelse av Gaulosen marine verneområde

Høringsdokument forslag om opprettelse av Gaulosen marine verneområde Høringsdokument forslag om opprettelse av Gaulosen marine verneområde Bakgrunn Forslag om marint vern av Gaulosen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende

Detaljer

Høring av forslag til Lopphavet marine verneområde i Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta kommuner

Høring av forslag til Lopphavet marine verneområde i Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta kommuner Plan og utvikling Fylkesmannen i Finnmark - miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ fmfipostmottak@fylkesmannen.no Att. Stine Emilie Nøding Hansen Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Direkte innvalg Dato

Detaljer

Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Børgin er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg

Detaljer

Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Utkast høringsdokument forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Skarnsundet er et ledd i arbeidet med å verne et representativt

Detaljer

Oppstart marin verneplan

Oppstart marin verneplan Foto: Grethe Lindseth Oppstart marin verneplan Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden 2017 Foto: Grethe Lindseth Informasjonsmøte 20.september 2017 Historikk og bakgrunn Marin verneplan Verneverdier i Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden

Detaljer

Marin verneplan for KaldvågfjordenInnhavet i Hamarøy kommune. Høringsdokument Miljøvernavdelinga. Rapportnummer 2016/8

Marin verneplan for KaldvågfjordenInnhavet i Hamarøy kommune. Høringsdokument Miljøvernavdelinga. Rapportnummer 2016/8 Marin verneplan for KaldvågfjordenInnhavet i Hamarøy kommune Høringsdokument - 2016 Miljøvernavdelinga Rapportnummer 2016/8 . Foto: Forsidebilde: Mia Husdal/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forslag

Detaljer

LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen

LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen LOPPA KOMMUNE Sentraladministrasjonen Fylkesmanneni Finnmark Deres ref. Vår ref.sted/dato. 2015/516-/K29/SENØksfjord 10.07.2017 Særutskrift: Marin verneplan for Lopphavet - forslag til opprettelse av vern

Detaljer

HØRINGSDOKUMENT Forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

HØRINGSDOKUMENT Forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag HØRINGSDOKUMENT Forslag om opprettelse av Skarnsundet marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Skarnsundet er et ledd i arbeidet med å verne et representativt

Detaljer

Seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift

Seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Saksb.: Åsmund Andersen e-post: fmnoaad@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2005/5988 Deres ref: Vår dato: 21.01.2016 Deres dato: Arkivkode: 432.1 Oversendelse

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

anm LMS Ua 3t FISKERIDIREKTDRATET 10 APR. 2017

anm LMS Ua 3t FISKERIDIREKTDRATET 10 APR. 2017 753413109829db4-64c6-4650-917d-6bbd4816b011:31 FYLKESMANNEN l TROMS anm LMS Ua 3t FISKERIDIREKTDRATET 10 APR. 2017 % $1, i Seksten KM N Fylkesmannen i Troms Adm.enhet: Kyst og havbruksseksjonen i region

Detaljer

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen BM-samling, Saltstraumen hotell 12.juni 2012 Gunhild Garte Nervold Fylkesmannen i Nordland Amfipode på dødmannshånd, Saltstraumen. Foto: Lill Haugen 2010

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR-2014-12-12-1622 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder. Miljødirektoratet viser til oppdrag nr. 11 i tildelingsbrevet for 2014:

Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder. Miljødirektoratet viser til oppdrag nr. 11 i tildelingsbrevet for 2014: Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 24. februar 2014 Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder 1. Oppdraget Miljødirektoratet viser til oppdrag

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde i Inderøy og Steinkjer

Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde i Inderøy og Steinkjer Adresseliste Vår dato: 08.12.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7294 Arkivkode:432.1 Deres ref.: Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Børgin som mulig marint verneområde i Inderøy og Steinkjer

Detaljer

Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: 06.05.2013 Tidspunkt : Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter

Detaljer

Faktaark - Marint vern. Status Nordland Avdeling/er. Rapportnummer/år

Faktaark - Marint vern. Status Nordland Avdeling/er. Rapportnummer/år Faktaark - Marint vern Status Nordland 2015 Avdeling/er Rapportnummer/år INNHOLD Bakgrunn... 2 Kaldvågfjorden og Innhavet... 3 Karlsøyvær... 5 Nordfjorden i Rødøy... 7 Vistenfjorden... 9 Foto: Filigranmark

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III

Detaljer

HØRINGSFORSLAG Opprettelse av Rossfjordstraumen marine verneområde

HØRINGSFORSLAG Opprettelse av Rossfjordstraumen marine verneområde HØRINGSFORSLAG Opprettelse av Rossfjordstraumen marine verneområde Innhold 1. Bakgrunn og saksgang... 3 2. Areal, geografisk plassering og avgrensing... 5 3. Eksisterende vern... 5 4. Verneverdier og verneformål...

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Protokoll arbeidsutvalg for Nord-Norge

Protokoll arbeidsutvalg for Nord-Norge Protokoll arbeidsutvalg for Nord-Norge Dato: 11. mai 2017 Sted: Tromsø, fylkeshuset, møterom Sør Senja Tilstede: Sveinung Bertnes Råheim, Fylkesmannen i Nordland Anton Hauan, SABIMA Marit Bærøe, Sjømat

Detaljer

Marin verneplan Børgin 2015

Marin verneplan Børgin 2015 Marin verneplan Børgin 2015 Møte på Mære landbruksskole 9. April 2015 Hilde Ely-Aastrup, FMNT Møte på Mære landbruksskole 9. April 2015 Historikken bak dagens arbeid med marint vern Innkomne innspill siden

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

FORSLAG TIL HØRINGSDOKUMENT Opprettelse av Rystraumen marine verneområde

FORSLAG TIL HØRINGSDOKUMENT Opprettelse av Rystraumen marine verneområde FORSLAG TIL HØRINGSDOKUMENT Opprettelse av Rystraumen marine verneområde Fra Fylkesmannen i Troms til Miljødirektoratet for faglig gjennomgang før høring. 1 Innhold 1. Bakgrunn og saksgang... 3 2. Areal,

Detaljer

Uttalelse til forslag om marine verneområder i Vevelstad, Rødøy, Bodø og Hamarøy kommuner i Nordland fylke

Uttalelse til forslag om marine verneområder i Vevelstad, Rødøy, Bodø og Hamarøy kommuner i Nordland fylke 1 av 1 Vår dato Vår referanse 13.02.2017 2013/1527-42/315 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Cato Johansen 90098542 12.12.2016 2005/5988 Til Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien

Detaljer

Møysalen nasjonalpark muligheter som forplikter

Møysalen nasjonalpark muligheter som forplikter Møysalen nasjonalpark muligheter som forplikter eller: - Hvilke muligheter gir rammeverket? Atle Andersen Vedtekter for Møysalen Nasjonalparkstyre Fastsatt av Miljødirektoratet Forvaltningsansvar for Møysalen

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke VEDLEGG 1 Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 8.12. 2006 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

HØRINGSFORSLAG Opprettelse av Rystraumen marine verneområde

HØRINGSFORSLAG Opprettelse av Rystraumen marine verneområde HØRINGSFORSLAG Opprettelse av Rystraumen marine verneområde Innhold 1. Bakgrunn og saksgang... 3 2. Areal, geografisk plassering og avgrensing... 5 3. Eksisterende vern... 5 4. Verneverdier og verneformål...

Detaljer

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Møtedato: 21. januar 2014 Sak 1/2014: Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorisert transport av materialer til gapahuk - Grøndalen fritidsområde

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke Supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden DNs tilrådning for Oslo og Akershus fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Detaljer

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: Tidspunkt: 12:00 (svarfrist)

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: Tidspunkt: 12:00 (svarfrist) Møteinnkalling Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: E-postbehandling Dato: 22.09.2014 Tidspunkt: 12:00 (svarfrist) Medlemmene bes snarest om å gi tilbakemelding om de støtter

Detaljer

HØRINGSSVAR FOR OMRÅDENE FRAMVAREN, TAUTRARYGGEN OG SALTSTRAUMEN

HØRINGSSVAR FOR OMRÅDENE FRAMVAREN, TAUTRARYGGEN OG SALTSTRAUMEN Direktoratet for Naturforvaltning Saksbehandler: Frank Jacobsen, Arnt B. Olsen, Ståle Hansen Postboks 5672 Sluppen Telefon: 46815975 Seksjon: 7485 TRONDHEIM Vår referanse: 12/17837 Att: Deres referanse:

Detaljer

Verneverdier Trusler mot verneverdiene

Verneverdier Trusler mot verneverdiene Sammendrag av høringsuttalelser med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin tilrådning for Gaulosen marine verneområde i Trondheim, Melhus og Skaun kommuner, Sør-Trøndelag fylke Forslag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Batfish Saksbehandler

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møtested: Telefon Dato: Tidspunkt: 10:00 (etter nærmere avtale)

Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møtested: Telefon Dato: Tidspunkt: 10:00 (etter nærmere avtale) Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møtested: Telefon Dato: 12.04.2019 Tidspunkt: 10:00 (etter nærmere avtale) Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 755 47981.

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Innspill til oppstart av marint vern i sjøområdet Grandefjæra - Kråkvågsvaet - Bjugnfjorden

Innspill til oppstart av marint vern i sjøområdet Grandefjæra - Kråkvågsvaet - Bjugnfjorden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 4710 Sluppen Saksbehandler: Lill Connie Furu Telefon: 91837522 7468 TRONDHEIM Vår referanse: 17/6326 Deres 2017/3136-432.1

Detaljer

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Kaldvågfjorden og Innhavet

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Kaldvågfjorden og Innhavet 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Kaldvågfjorden og Innhavet Kaldvågfjorden og Innhavet er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser.

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser. Vår dato: 08.01.2015 Vår referanse: 15/731 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-HR-10, N-HR-12, N-HR-14, N-HR-16, N-DA-3, N-DA-4,

Detaljer

N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest Norway AS Tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret

N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest Norway AS Tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret Vår dato: 20.08.2014 Vår referanse: 14/37076 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest

Detaljer

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Ny naturmangfoldlov Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Foto: Asbjørn Børset Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Gardermoen, 27. oktober 2009. Status og plan for det videre

Detaljer

Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold

Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold Fastsatt ved kongelig resolusjon 15. desember 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat.

Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Havforskningsinstituttet Kjell Tormod Nilssen Postmottak@hi.no Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Skarnsundet som mulig marint verneområde Inderøy

Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Skarnsundet som mulig marint verneområde Inderøy Adresseliste Vår dato: 08.12.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7294 Arkivkode:432.1 Deres ref.: Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for Skarnsundet som mulig marint verneområde Inderøy Fylkesmannen

Detaljer

Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder.

Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte

Detaljer

Endring av verneforskrifter for sjøfuglreservater i Finnmark fylke

Endring av verneforskrifter for sjøfuglreservater i Finnmark fylke Fylkesmannen i Finnmark / Finnmárkku Fylkkamánni Statens hus 9815 Vadsø Trondheim, 08.05.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/2412 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Endring av verneforskrifter

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

FORSLAG TIL HØRINGSDOKUMENT Opprettelse av Ytre Karlsøy marine verneområde

FORSLAG TIL HØRINGSDOKUMENT Opprettelse av Ytre Karlsøy marine verneområde FORSLAG TIL HØRINGSDOKUMENT Opprettelse av Ytre Karlsøy marine verneområde Fra Fylkesmannen i Troms til Miljødirektoraret for faglig gjennomgang før høring. 1 Innhold 1. Bakgrunn og saksgang... 3 2. Areal,

Detaljer

Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund

Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund Pollen den 14.11.09 Fjordfiskernes Forening Pollen 9531 Kvalfjord mail: fj-fisk@online.no Til Fylkesmannen i Finnmark / Direktoratet for naturforvaltning Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund

Detaljer