LÆRE FOR LIVET. Skolegang redder liv. RWANDA 20 år etter folkemordet. PROFILEN Jens Stoltenberg ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2014 KR.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRE FOR LIVET. Skolegang redder liv. RWANDA 20 år etter folkemordet. PROFILEN Jens Stoltenberg ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2014 KR."

Transkript

1 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2014 KR. 79 ISSN RETUR UKE 24 LÆRE FOR LIVET Skolegang redder liv RWANDA 20 år etter folkemordet PROFILEN Jens Stoltenberg 0 1 PERSPEKTIV NR

2 På flukt Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer? Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden, i tillegg til å gi folk utdannelse og mat. Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner. Felles innsats For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap. Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i begge leire ivrer etter å bidra. Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen er slik sett en gave å få samarbeide med. Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag. Innhold 0114 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN SØR-SUDAN Verdens yngste stat, Sør-Sudan, er i ferd med å bryte sammen. Politiske uenigheter har utviklet seg til en blodig etnisk konflikt mellom nuere og dinkaer. PROFILEN Etter åtte år i statsministerstolen er Jens Stoltenberg klar for nye utfordringer. Han er utpekt som FNs spesialutsending for klima og skal få verden på rett kjøl. INDIA I slummen Dharavi, i Indias finanshovedstad Mumbai, bor millionærer og søppelplukkere om hverandre. RWANDA I løpet av 100 grusomme dager i 1994 ble over tutsier drept i Rwanda. 20 år etter folkemordet har PER- SPEKTIV møtt ofre og overgripere som lever side om side. ANALYSE Senior rådgiver Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen analyserer utfordringene Den sentralafrikanske republikk står overfor. Etnisk vold har drevet nærmere én million mennesker på flukt. 10 LÆRE FOR LIVET Mer enn 28 millioner barn i konfliktrammede områder går ikke på skole. Å få dem tilbake på skolebenken kan redde liv og helse samt gi barna håp om en bedre fremtid. Foto: Jonathan Hyams Stavanger: Oslo: Bergen:

3 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 01/2009 kr. 79,- Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 02/2009 kr. 79,- Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter Krigen vi leverer i afghanistan har satt Generalsekretær Ban Ki-moon ville tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial sikkerheten i PaKistan På spill. reformere FN. både på kort og lang sikt. nå trappes KonfliKten opp. Men det nye lederskapet har ikke innfridd de store forventningene, sier Raymond FN TRENGER EN OBAMA Johansen. TEMA PROFILEN AKTUELT ISSN Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge Narkotika har et sterkt fellesskap som bygget Åsne Seierstad Sri Lanka på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til drivkraft at våre medarbeidere, i krigkunder Historien mellom tiger og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, og konflikt se skrives nå og løve ISSN land Nord-Korea mer enn raketter ISSN Profilen fotoreportasje Thorvald Hellas Stoltenberg et tøft møte fredskrigeren med Europa Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2009 kr. 79 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2009 kr. 79 nyhet Profilen fotoreportasjen Oljefondet Johan Galtung Øst-Timor kritiseres fredsrabulist muligheter i Vest-Sahara i 50 år og håp PERSPEKTIV NR ISSN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79 Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene. ISSN KLIMA ISSN Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. PROFILEN AKTUELT RETUR UKE ISSN RETUR UKE 24 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2010 kr. 79 BESTE COVER BESTE OPPSLAG PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2012 KR. 79 THORBJØRN JAGLAND KAI EIDE NANSEN 150 ÅR SIVERT HØYEM ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2011 KR. 79 REPORTASJEN PROFILEN Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2012 kr. 79 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2012 kr. 79 SYRIA GRENSEKONTROLL 02 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2013 KR. 79 JUBILEUM ROMFOLKET ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2013 KR PERSPEKTIV NR ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2013 KR Leder FLERE VARSLEDE MORD n Rwanda våren 1994: en hatefull stemning hadde bygget seg opp over lang tid. Kvelden den 6. april ble flyet med presidentene i både Rwanda og Burundi skutt ned. Allerede neste morgen startet folkemordet. Hutuene, som utgjorde flertallet, gikk løs på tutsiene. I løpet av 100 dager ble over sivile tutsier drept. Volden kom ikke totalt overraskende. Dette var et varslet mord. Sjefen for FN-styrken i Rwanda, Roméo Dallaire, var alarmert og ropte varsko. Men han ble stående som maktesløs tilskuer. I stedet for å få de forsterkningene han ba om, ble han bedt om å trekke seg ut. Det internasjonale samfunnet løftet på øyelokket, men løftet ikke en finger. Da soldatene med blå hjelmer ble sendt hjem, kunne det godt planlagte folkemordet begås uhindret og uten internasjonale vitner. n Handlingslammelsen overfor Rwanda er blitt kalt: «en av det forrige århundrets alvorligste unnlatelsessynder og den verste krenkelse av menneskerettighetene siden annen verdenskrig». USAs daværende president Bill Clinton sa i 1998 at han angret på at han ikke hadde grepet inn for å hindre katastrofen. I ettertid har man brukt mest tid på å lege sårene og gjenta at «dette må aldri skje igjen». Men det gikk ikke mer enn halvannet år før serbiske styrker myrdet om lag sivile muslimer i den bosniske byen Srebrenica. FN-styrker hadde opprettet en «sikkerhetssone» rundt byen, men overlot byen til bødlene, da de ble satt under press sommeren n Nå står Afrika foran nye folkemord. I Den sentralafrikanske republikk har politisk vanstyre utviklet seg til et etnisk oppgjør mellom kristne og muslimer. Politiet og hæren i landet har gått i oppløsning, og bare i løpet av den siste måneden er mer enn mennesker drept. Titusenvis av muslimer har flyktet til nabolandene Kamerun og Tsjad. Hver femte innbygger er nå på flukt inne i landet og hjelpeorganisasjonene frykter en sultkatastrofe. n FN-utsending Leila Zerrougui har advart mot folkemord Amnesty hevder at det pågår etnisk rensing av muslimer og at de internasjonale fredsbevarende styrkene i landet ikke klarer å forhindre dette. Styrkene har vært tilstede i landet i en årrekke, men de har alltid vært for få og uten et tilstrekkelig robust mandat. n Verdens yngste stat, Sør-Sudan, er i ferd med å bryte sammen. Politiske uenigheter har utviklet seg til en blodig etnisk konflikt med dype røtter. Her står nuere mot dinkaer. Så langt er over drept. I følge FN er nær én million mennesker drevet på flukt. Fredsforhandlinger har så langt ikke ført frem og våpenhvilen som ble inngått 23. januar 2014 brytes kontinuerlig av begge parter. Mange mener at landet er på randen av borgerkrig og at den unge staten står i fare for bryte sammen. 20 år etter folkemordet i Rwanda tvinger spørsmålet seg på: Hva har vi lært? Står vi bedre rustet til å forhindre folkemord i dag? Har vi større vilje og mot til å reagere, og reagere raskt? Svarene får vi trolig, når nye massegraver åpnes. n n Da soldatene med blå hjelmer ble sendt hjem, kunne det godt planlagte folkemordet begås uhindret og uten internasjonale vitner. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. Ansvarlig redaktør Harrit K. Rudd Redaktør Roald Høvring Produksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Anna Tresse Ragnhild Holmås Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed Annonsesalg Tove Gundersen Tlf Design Teft Design as Trykk PRINTALL Opplag Forsidefoto: Jonathan Hyams For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik Perspektiv er trykket på miljøvennlig papir hos et svanemerket trykkeri. Miljømerket Trykksak Vi vil gjøre en forskjell Krigen mot taliban HOPe? Illustrasjon: Arild Sæther VeIen MOT Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as FReD NORGES SKYGGESIDE Hva skjer etter Afghanistans Skjebneår København? ansikt i Norge for Irak DET NYE KINA Myanmar er på god vei mot demokrati. Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk Kan det bidra til at stormakt og utfordrer nå resten av verden. NYE minoritetene legger ned våpnene? GULL GULL Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) KUN 299,- I ÅRET ABONNER I DAG Send en e-post til OG NÅ...UTENRIKS Var også en humanitær konge Aviser kritikken mot Nobelkomiteen Avslører aktørene i spillet om Afghanistan MIDT- ØSTENS Om livet, engasjementet og sangen ANSIKT Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall. HVA NÅ MYANMAR? Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av. «Vi skyter for å drepe» Presidentkandidaten Eva Joly RETUR UKE 39 ISSN Rømmer til Libanon fra voldsinfernoet. SOMALIA På tide med nye asylregler? I STØPESKJEEN Til tross for krig og tørke er Somalia SYRIA-kRISen i ferd med å reise seg. Geværene byttes ut med hammer og murerskje ARABISk VInTeR I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden. RETUR UKE 50 ISSN VERDENS KVINNER år siden del ingen av India 100 ÅRS KAMP FOR Europas KVINNERS utstøtte RETTIGHETER RETUR UKE 50 ISSN år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter til tross for noen lyspunkter. DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER I FRIHETENS RETUR UKE 24 ISSN ÅR SKYGGE og å bli satt på sidelinjen. HVA VAR DET SOM GIKK GALT? Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet. Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse RETUR UKE år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og det palestinske folket. ISSN MYANMAR Fra generaler til glamour SUDAN Den usynlige krigen ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2013 KR. 79 Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen. OSLO- AVTALEN RETUR UKE 39 ISSN RUSSISK HOMOFOBI TRUER DEMOKRATI, MENNESKERETTIGHETER OG OL I SOTSJI. ISSN RETUR UKE PERSPEKTIV NR

4 Kronikk RANDI SOLHJELL er forsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI) RWANDA - ET KOLLEKTIVT ANSVAR år etter folkemordet i 20 Rwanda er det fortsatt ubegripelig at en slik tragedie og krigsforbrytelse kunne skje på tross av advarslene og oppmerksomheten rettet mot det lille landet i sentrale Øst-Afrika. Da folkemordet var et faktum uttalte daværende generalsekretær for FN, Boutros Boutros- Ghali, at tragedien var «vårt kollektive ansvar, et ansvar båret av hele det internasjonale samfunnet». I 2014 kan vi alle spørre oss selv: Hvordan kunne dette skje og hva har vi lært? Flere årsaker kan man finne på det bilaterale og internasjonale nivået. To land står helt sentralt i bilateral sammenheng, nemlig Belgia og Frankrike. Belgia var tidligere kolonimakt i det som het Ruanda-Urundi, nå Rwanda og Burundi, og forsterket et rase-ideologisk skille som allerede eksisterte mellom «mektige» tutsier og «mindreverdige» hutuer. Et fåtall tutsier fikk dermed priviligerte politiske og økonomiske posisjoner til stor frustrasjon for mange hutuer. Frustrasjonen var med på å utløse hutu-oppstanden i I løpet av de tre påfølgende årene ble tusener av tutsier drevet på flukt til nabolandet Uganda og hutuene tok politisk og militær kontroll over landet. KOLONIAL ARV Frankrike på sin side har vært interessert i å beholde makt og innflytelse i fransktalende Afrika siden frigjøringen fra kolonimaktene. De støttet hutuen Juvénal Habyarimana som tok makten i et statskupp i 1973 og som satt til sin død 6. april Den franske presidenten François Mitterrand godkjente på begynnelsen av 90-tallet Operasjon Noroit som ga militær opplæring til den paramilitære hutu-gruppen Interhamwe. Gruppen ble satt inn i kampen mot RPF (Rwandas Patriotiske Front), som bestod av eksil-tutsier fra Uganda, og som truet Habyarimana-regimet. Frankrike, en av FNs faste sikkerhetsrådmedlemmer, har også blitt anklaget for å hjelpe Interhamwe over til Zaïre, dagens Kongo, der konfliktene fortsetter. Regimet i Rwanda ser den dag i dag på væpnede grupper i Øst-Kongo som en sikkerhetstrussel for stabiliteten i hjemlandet. FN SVIKTET FNs sikkerhetsråd slet også den gang med uenigheter innad i gruppen av faste representanter: Kina og Russland støttet ikke-intervensjon gjennom et prinsipp om at dette var internt anliggende. USA hadde et svekket selvbilde etter å ha mislykkes i Somalia og var ikke spesielt interesser å gripe inn i «enda ett» splittet afrikansk land. Storbritannia hadde ingen interesser i å intervenere. Det kom likevel på plass en FN-ledet militærintervensjon, UNAMIR, med den canadiske generalen Dallaire i spissen. Dens mandat var svært begrenset og handlet hovedsakelig om å sikre at partene overholdt Arusha-avtalen, som hadde som intensjon å stanse stridighetene mellom RPF og Rwanda-regjeringen, men som ikke var verdt mer en papiret den var skrevet på. De fredsbevarende soldatene var i stor grad fra Belgia, hvor det viktigste i første omgang var å redde belgiske borgere bosatt i Rwanda. Da belgiske soldater ble angrepet og et titalls stykker drept ønsket Belgia å trekke seg helt ut, og dermed sette hele UNAMIR i fare. Resultatet ble en liten styrke bestående av soldater fra Pakistan, Canada, Ghana, Tunisia og Bangladesh som hovedsakelig passet på hovedstaden Kigali, men som likevel klarte å redde flere tusen sivile fra begge folkegrupper. FOLKEMORD EN SJELDENHET Folkemordet i Rwanda og en FN-styrke som ikke strakk til fikk store konsekvenser for kommende fredsbevarende operasjoner. Dagens operasjoner har gått fra å observere at fredsavtaler blir overholdt til å ta aktiv del i å stanse kamphandlinger gjennom eksempelvis angrepshelikoptre som nylig ble brukt i Kongo. Det n n Vi bærer alle et ansvar for at slike forbrytelser mot menneskeheten aldri skjer igjen. er imidlertid grunn til å revurdere FNs rolle i operasjoner i Afrika for å se om dette er den mest effektive løsningen. Rwanda er ikke som de fleste andre afrikanske land sør for Sahara. Det er svært uvanlig at to folkegrupper blir satt opp mot hverandre slik som i Rwanda. Dette gjør heldigvis folkemord «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe» til en sjeldenhet. Selv om folkemordet i Rwanda tilhører sjeldenhetene skal det likevel ikke glemmes. Vi bærer alle et ansvar for at slike forbrytelser mot menneskeheten aldri skjer igjen. n 0 6 PERSPEKTIV NR

5 Brennpunkt UKRAINA: Krever presidentens avgang BOSNIA-HERCEGOVINA: Opprør mot korrupte ledere SØR-SUDAN: Borgerkrig truer DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK: Etnisk vold TAIWAN For første gang siden 1949 har representanter for Taiwan og Folkerepublikken Kina hatt et offisielt møte. Møtet fant sted i den kinesiske byen Nanjing 11. februar og kan være starten på en oppmyking av det anstrengte forholdet mellom d i Bejing og Taiwan. IRAK Over 1000 mennesker er drept som følge av voldshandlinger i Irak i januar. Volden, som er den alvorligste i landet siden 2008, er blitt ytterligere trappet opp i forkant av parlamentsvalget som skal avholdes i slutten av april. SØR-SUDAN Borgerkrig truer Foto: NTB/Scanpix UKRAINA Krever presidentens avgang En mann står i giv akt mens demonstrantenes høyttaleranlegg spiller den ukrainske nasjonalsangen. Flere hundre tusen demonstranter har deltatt i protester mot regjeringen siden begynnelsen av desember. De ønsker et sterkere forhold til EU framfor Russland. 15 demonstranter er drept og mange hundre skadet i opptøyene. Regjeringens sikkerhetsstyrker er blitt anklaget for unødig bruk av vold og mishandling. Opptøyene har også spredd seg til andre byer i Ukraina. Demonstrantenes hovedkrav er at det utskrives nyvalg i landet. BOSNIA-HERCEGOVINA Opprør mot korrupte ledere En demonstrant i Sarajevo krever at den politiske ledelsen går av. Voldelige opptøyer brøt ut i Tuzla 5. februar. Politiet tok i bruk tåregass for å spre flere tusen demonstranter som protesterte mot at myndighetene ikke gjør noe for å få bukt med korrupsjonen i landet og en arbeidsløshet på 44 prosent. 104 politifolk ble alvorlig skadd i sammenstøtene, mens 30 av demonstrantene fikk lettere skader. Demonstrasjonene spredte seg til andre bosniske byer som Sarajevo, Zenica, Bihar og Mostar. Protestene har så langt kun vært politisk og ikke etnisk motivert. Foto: NTB/Scanpix Foto: NTB/Scanpix DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK Frykter folkemord Franske tropper forsøker å forhindre at kristne og muslimer går løs på hverandre i hovedstaden Bangui. Volden mellom kristne og muslimske grupper har eskalert siden et kupp i fjor. Titusenvis av muslimer har allerede flyktet fra landet til Kamerun og Tsjad. I tillegg er mennesker drevet på flukt internt i landet. FN anslår at om lag 2,6 millioner av en befolkning på 4,6 millioner har behov for humanitær bistand. Politiet og hæren i landet har gått i oppløsning, og bare i løpet av den siste måneden er mer enn mennesker drept. Unge menn lojale mot tidligere visepresident Riek Machar forbereder seg på kamp for å forsvare opprørskontrollerte områder i delstaten Upper Nile. Det voldelige opprøret startet da presidentens vaktstyrke skulle avvæpne soldater fra nuerstammen 15. desember i fjor. Så langt er over drept. I følge FN (OCHA) er drevet på flukt, av disse har søkt tilflukt i naboland. FN anslår at 3,7 millioner sivile har behov for nødhjelp. Fredsforhandlinger har så langt ikke ført frem og våpenhvilen som ble inngått 23. januar brytes kontinuerlig av begge parter. Foto: NTB/Scanpix 0 8 PERSPEKTIV NR

6 Mer enn 28 millioner barn i konfliktrammede områder går ikke på skole. Å få dem tilbake til skolebenken kan redde liv og helse samt gi barna håp om en bedre fremtid. TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media FOTO: Jonathan Hyams ILLUSTRASJONSFOTO: John Tøsse Kolvik 1 0 PERSPEKTIV NR

7 NY START I LIVET: Divine (11) har nettopp fått utdelt blyant, viskelær, linjal, fargestifter, kladdebok og noen få lærebøker. Han er ikke lenger blant de 28 millioner barna i konfliktrammede områder som ikke går på skole. Divine bor i en leir for internt fordrevne i landsbyen Bukombo og skolen drives av Flyktninghjelpen. FRIMINUTT: Friminuttene er like viktige for barn i DR Kongo som i Norge. Elevene på Lushebere barneskole får ut litt spenning og energi før neste time starter. Divine (11) har nettopp fått utdelt blyant, viskelær, linjal, fargestifter, kladdebok og noen få lærebøker. I dag smiler han. Han er glad. Han er glad for at han ikke lenger er blant de 28 millioner barna i konfliktrammede områder som ikke går på skole. Etter tapt skolegang, som følge av år på flukt, er han endelig tilbake på skolebenken. Divine bor i en leir for internt fordrevne i landsbyen Bukombo og skolen drives av Flyktninghjelpen. Mange av barna har opplevd å bli fordrevet gjentatte ganger. Livene deres er blitt snudd på hodet, utdanningen satt på vent, igjen og igjen. 26 prosent av alle barn i DR Kongo gikk ikke på skole i På verdensbasis er det i dag mer enn 28 millioner barn i konfliktrammede områder som ikke går på skole. De fleste av dem bor i Afrika sør for Sahara. Til tross for dette er det kun 1,4 prosent av den samlede internasjonale humanitære hjelpen som går til å sikre barn utdanning i krisesituasjoner, og prosentandelen er synkende. UTDANNING GIR BESKYTTELSE Når barn får gå på skolen, skaper det en følelse av normalitet i deres ellers så tøffe liv. Dessuten bidrar skolegangen til å beskytte dem, sier utdanningsrådgiver Dean Brooks i Flyktninghjelpen. Stadig mer forskning viser at barn som vokser opp i konfliktområder, men likevel går på skolen, ikke like lett blir rekruttert som barnesoldater. De har også mindre sjanse for å bli utsatt for vold, inkludert seksuell vold. Dessuten er det større sjanse for at de holder seg sunne og friske, fordi de tilegner seg kunnskap om for eksempel god hygiene, trygge vannressurser og hvor det finnes landminer i området. Også barnas mentale helse styrkes. Skolegang gir dem rutiner, omsorg og ikke minst håp for fremtiden. I tillegg kan barn som får utdanning i større grad bidra positivt til samfunnet de lever i. Utdanning er nemlig en av hovedmotorene som driver et samfunn fremover økonomisk, sosialt og politisk. Mange mener også at utdanning er en fredsbyggende kraft i seg selv. Den første linjen i UNESCOs konstitusjon sier det så treffende: Siden krig har sitt opphav i menneskesinnet, er det i menneskesinnet forsvaret for freden må bygges opp, skriver generalsekretæren i UNESCO, Irina Bokova, i forordet til Global Monitoring Report 2011: The Hidden Crisis Armed conflict and Education (Den skjulte krisen væpnet konflikt og utdanning). GAMMELDAGS SYN Utdanning er imidlertid tradisjonelt ikke blitt vurdert som en humanitær prioritet, verken i hjelpeorganisasjonene eller blant donorene. Mat, vann, helse, sanitær og tak over hodet har tradisjonelt utgjort grunnsteinene i innsatsen i akutte kriser. Utdanning kunne vente til freden var gjenopprettet. Nå vet vi at det er altfor sent å vente med utdanning til krisefasen er over og utviklingsfasen tar til. Likevel sliter vi med å skaffe finansiering til utdanningsaktiviteter i krisefasen, sier Brook. Det er et kjempedilemma at mange donorer fortsatt ikke vurderer utdanning som en integrert del av den humanitære responsen, og at det humanitære samfunnet generelt ikke ser det som en kritisk faktor, fordi utdanning ikke inngår i den tradisjonelle forståelsen av livreddende assistanse, supplerer Lori Heninger, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE). NY FORSTÅELSE I 1997 startet arbeidet med å utvikle et sett minimumsstandarder for humanitær assistanse. I det såkalte Sphere-prosjektet var utdanning ikke en gang nevnt. Men på bakken var det ildsjeler som pushet på for å få utdanning på agendaen. Det første gjennombruddet kom i 2000, under verdenskongressen om utdanning i Senegal. Verdens ledere stadfestet at konflikt er en av de viktigste hindrene som står i veien for målet om at alle barn skal få gå på skole, og ble enige om handlingsprogrammet The Dakar Framework for Action. Samme år ble Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE) opprettet et humanitært samarbeidsorgan på utdanningsfeltet. INEE har to hovedoppgaver: Sikre at alle barn får tilgang til utdanning, også i konflikt, gjennom å jobbe bredt innenfor beredskap, forebygging, respons og gjen- 1 2 PERSPEKTIV NR

8 oppretting. I tillegg skal INEE utvikle standarder og verktøy for utdanning i kriser. SIKRE MINIMUMSSTANDARD I 2004 lanserte INEE en minimumsstandard for utdanning, som skulle komplementere Sphere-standardene for humanitær assistanse. I 2006 etablerte FN et eget Education Cluster. Cluster-systemet er et sett koordinerende organer som skal sikre at den samlede internasjonale humanitære innsatsen blir så effektiv som mulig. I 2010 vedtok FNs Generalforsamling en banebrytende resolusjon, som ber alle stater sikre barns rett til utdanning i alle faser av en krisesituasjon. I september i fjor stilte verdenssamfunnets ledere fra politiske overhoder, til prominente ledere fra det sivile samfunnet og humanitære organisasjoner seg bak oppropet Education Cannot Wait: Call to Action, som ber verdenssamfunnet planlegge for og prioritere utdanning i krisesituasjoner, samt å beskytte retten til utdanning. Oppropet er del av FNs Global Education First Initiative, som skal sikre at verdens mest sårbare barn og ungdom får kvalitetsutdanning, gjennom å beskytte skoler fra angrep, øke utdanningsbistanden betydelig og planlegge og budsjettere for kriser før de oppstår. Barn i konflikt og humanitære kriser kan ikke vente på utdanning, sa FNs spesialutsending for global utdanning, Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown, i forbindelse med lanseringen. Mer enn 2,7 millioner er internt fordrevet og mer enn har flyktet fra landet. Dette er et resultat av mer enn to tiår med konflikt. Tunge og sporadiske kamper fortsetter i de østlige provinsene av landet. I Nord-Kivu, ble 529 skoler enten okkupert, ødelagt eller plyndret i 2012, noe som påvirker utdanning til nesten barn. Det er anslått at bare 37 prosent av barna som lever i leirene i Nord-Kivu er registrert i en eller annen form for utdanningsordning, og dette tallet faller så lav som 20 prosent i områder rundt leirene. Regjeringen har i dag ingen mulighet til å fylle behovene de fordrevne har, og det er ikke midler til å reparere skoler og levere skolemateriell. KRIGSBARNA TAPER Som et bakteppe til utviklingen ligger FNs Tusenårsmål fra De definerer konkrete utviklingsmål som at alle barn skal ha tilgang til grunnskoleutdanning innen Utdanning blir også sett på som en katalysator for å nå andre utviklingsmål. Siden den gang har verden gått fremover. I 1998 var det anslagsvis 113 millioner barn som ikke gikk på skole. Fra 2000 og utover sank antallet betydelig, før progresjonen stagnerte i Mellom 2008 og 2011 har antallet barn som ikke går på skole sunket fra 60 millioner til 57 millioner, ifølge UNESCOs statistikkinstitutt. I dag går altså flere barn enn noensinne på skole. Men barn i konflikt taper oftere enn andre kampen om en plass i klasserommet. I 2008 bodde 42 prosent av alle barn som ikke går på skole i konfliktram- mede områder. I 2011 hadde andelen økt til 50 prosent. Mange konfliktrammede land blir oversett i internasjonale bistandsstrukturer, og får verken langsiktig utviklingsstøtte eller kortsiktig humanitær støtte til utdanningssystemene sine, bekreftet teamet bak EFA Global Monitoring Report og UNESCO i et felles policy-dokument, så sent som i juli PÅ FØRSTE RAD: Elleveåringene Gadi, Byringiro, MINDRE PENGER TIL UTDANNING I KRISER Det globale finansieringsmønsteret bekrefter at det i liten grad er blitt satt penger bak de store ordene. Den internasjonal bistanden til grunnskoleutdanning har falt for første gang siden Den totale internasjonale bistanden er blitt redusert med 7 prosent fra 2010 til I 2012 fikk utdanning skarve 1,4 prosent av disse midlene, ned fra 2,2 prosent Jideo og Zawad har sikret seg plass på første rad og stemmer i når læreren leder an i allsang. i 2009 og langt unna de 4 prosent som den humanitære utdanningssektoren mener er nødvendig. Utdanning blir rammet på to fronter: ikke bare får utdanning en minimal andel av kaka, men ingen annen sektor får mindre sammenlignet med det definerte behovet. I 2012 fikk utdanningssektoren kun 26 prosent av den relativt beskjedne summen de ba om gjennom den FN-ledede Global Appeal-prosessen for å finansiere humanitære prosjekter eller 221 millioner USD mindre enn FN ba om. NORSK ENGASJEMENT Da de tallene kom, føltes det som om jeg hadde mislykkes fullstendig i jobben min. Det var opprørende, sier Lori Heninger. INEE-direktøren tror at økonomiske nedgangstider, og påfølgende kutt i bistandsmidler, er én del av forklaringen. Utdanning blir dessuten ofte ikke sett på som livreddende, påpeker Randi Gramshaug i NORAD. Norge er det kun ett av seks donorland globalt som eksplisitt nevner utdanning i sine humanitære planer. Vi har en tendens til å bare snakke med dem som er enige med oss. Vi må nå ut til dem som ikke er overbevist, og argumentere bedre, fortsetter Gramshaug. 1 4 PERSPEKTIV NR

9 Utdanningsprosjekter får bare 1,4 prosent av global samlet humanitær støtte, dette er en nedgang fra 2,3 prosent i Målet er å nå minst 4 prosent. KILDE: globaleducationfirst.org Strategidokumentet «EDUCATION FIRST» fra FNs generalsekretær, september 2012 av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole GORDON BROWN, Storbritannias tidligere statsminister som nå er FNs spesialutsending for global utdanning Mer enn 28 millioner barn i konfliktrammede områder går ikke på skole. Med andre ord, halvparten av verdens barn som ikke går på skole bor i land som er rammet av krig og konflikt. KILDE: globaleducationfirst.org av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole KILDE: Educate a Child/Results for Development Institute (april, 2013). 1 6 PERSPEKTIV NR

10 BEAN BROOKS utdanningsrådgiver i Flyktningehjelpen Heninger er enig, og påpeker at det ikke bare er donorer som må overtales, motstanden finnes også i egne rekker: For å sette det på spissen; folk er vant med den tradisjonelle ideen om at vann, mat, helse, sanitær og tak over hodet utgjør hovedkomponentene i den humanitære responsen. Per i dag er det et stort gap mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder utdanning, fortsetter Heninger, og legger til at gapet er særlig stort i langvarige kriser. TAPT GENERASJON OG TAPTE INNTEKTER Kriser er ikke bare plutselige og forbigående. Ofte varer krisefasen i årevis, sier hun, og viser til det faktum at flyktninger i gjennomsnitt er på flukt i 17 år, mens en gjennomsnittlig konflikt i de minst utviklede landene varer 12 år. I flyktningleirene i Daadab i Kenya har UNHCR regisrert nærmere somaliske flyktninger. Mange har bodd der i over to tiår, barn lever hele sin barndom her. Dean Brooks i Flyktninghjelpen kaller Daadab «en tapt mulighet». Brorparten av de mindreårige innbyggerne har nemlig ikke tilgang på skikkelig utdanning. Dersom de noen gang får anledning til å vende hjem, vil de være en tapt generasjon, snarere enn en generasjon som kan bidra til å gjenoppbygge landet sitt, sier Brooks. Han mener den humanitære sektoren har sviktet når det gjelder å dokumentere nødvendigheten av at utdanning integreres i den humanitære kriseresponsen. Gramshaug og Heninger er enige, og etterlyser mer kvantitativ og kvalitativ forskning som kan underbygge argumentene. Nyere forskning viser at mange land kunne økt sine inntekter kraftig om de hadde klart å øke andelen barn på skolebenken. DR Kongo kunne trolig økt sine inntekter med 43 prosent om landet hadde klart å gi utdanning til alle barn, i følge en fersk rapport fra Educate a child/results for Developement Institute. Kanskje når vi frem, dersom vi klarer å argumentere med at utdanning lønner seg også økonomisk, avslutter Brooks. n BARN PÅ FLUKT FRA KRIG Fredsbarna DR Kongo/Nord-Kivu/Masisi: Da EU ble tildelt Nobels fredspris, var dette også en seier for Domina og tusenvis av andre skolebarn i Den demokratiske republikken Kongo. TEKST: Tiril Skarstein FOTO: Jonathan Hyams RETTIGHETSARGUMENTET At den humanitære kaka er blitt mindre, gjør det vanskeligere å nå frem med budskapet om at utdanning må integreres i den humanitære kriseresponsen. Både Heninger, Brooks og Gramshaug mener utdanningssektoren må bli bedre til å argumentere for sin sak, og har tro på å inkludere et bredere spekter av argumenter. Lenge følte vi at vi måtte prioritere argumentet om at utdanning redder liv. Et argument som definitivt holder vann, men som har vist seg vanskelig å nå frem med til donorene, sier Heninger. Da vi i 2011 reviderte INEEs minimumsstandarder for utdanning i kriser, tok vi faktisk bort ordet kriser. Nå heter de rett og slett minimumsstandarder for utdanning, fortsetter Heninger, og forklarer at endringen innebærer mer enn semantikk. Målet er å rette fokus mot at utdanning er en rettighet, også i konfliktsituasjoner. Men, dette er også et vanskelig argument å få gehør for, innrømmer hun. Det argumentet vi virkelig bør fremme, er ansvarlighet, påpeker Heninger. Bistandsarbeidere på bakken opplever ofte at foreldre etterspør utdanningsmuligheter for barna sine allerede i den akutte fasen, mens de ennå kjemper for å få mat på bordet og tak over hodet. Dersom den humanitære sektoren ikke makter å gi folk det de ber om, viser vi ikke ansvarlighet ovenfor dem vi skal hjelpe. NÅ MED BALL OG NETT: : Elevene ved barneskolen i Lushebere spiller volleyball for første gang med ordentlig ball og nett. J eg var ute og lekte med de andre barna da militsen kom. Vi løp inn i skogen og gjemte oss, forteller Domina (13). Det var mens hun gikk i første klasse at landsbyen hennes i Masisi, øst i Den demokratiske republikken Kongo, ble angrepet. Det var ingen tid til å forberede seg, ingen tid til å ta med seg noen eiendeler, ingen tid for barna til å finne foreldrene sine. TILBAKE PÅ SKOLEN.: 13 -åringen Domina (tredje fra venstre) er glad for å være tilbake på skolen. Den unge jenta var ute av skolen flere år etter at hun måtte flykte fra landsbyen sin i det østlige Kongo. En av slektningene mine var der sammen med meg. Da vi løp, ble hun skutt og drept. Hun var enda yngre enn meg. Vi måtte bare fortsette å løpe, sier Domina. Barna gjemte seg i skogen i månedsvis. På et tidspunkt ble Domina gjenforent med tanten sin. Hun er ikke sikker på hva som har skjedd med moren og faren hennes. Hun tror de ble drept. Folk har fortalt henne at ingen var igjen i landsbyen. VIL BLI LÆRER Den unge jenta kom til en leir for internt fordrevne i Bukombo sammen med tanten sin, som ikke hadde råd til å sende henne på skolen. Det tok flere år før hun igjen var tilbake i et klasserom. Utdanning er veldig viktig. Jeg lærer mange ting jeg ikke kunne fra før. Hvis jeg gjør ferdig skolegangen min, vil jeg være i stand til å arbeide, tjene penger, 1 8 PERSPEKTIV NR

11 Fakta EU og Flyktninghjelpen De to siste årene har EU donert om lag fire millioner Euro til utdanningsprosjekter til barn i krigssoner. Pengene fra Nobel Fredspris i 2012 inngår som en del av bevilgningene. Norske Redd Barna og Flyktninghjelpen fikk i fellesskap Euro, til utdannings- og beskyttelsesprosjekter for fordrevne barn i henholdsvis Etiopia og DR Kongo. I Nord-Kivu har Flyktninghjelpen siden 1. februar 2012 etablert provisoriske grunnskoler, trent opp lærere, skaffet skolemateriell og hjulpet fordrevne barn å ta igjen tapt skolegang, så de kan integreres i ordinær skole. Totalt kongolesiske barn har dratt nytte av Fredsprispengene fra EU gjennom Flyktninghjelpens prosjekter. ET LIV I LEIRER: Tusenvis av kongolesiske barn vokser opp i leirer, som denne leiren for internt fordrevne i Masisi i Nord-Kivu. støtte familien min og bli selvstendig, sier Domina. Hver morgen går hun til skolen. Etter skoletid hjelper hun tanten med å dyrke jorden. Den unge jenta er allerede fast bestemt på å bli lærer, slik at hun kan gi alt hun har lært videre til neste generasjon. Hvis alle barn hadde fått utdanning, ville krigen stoppet. Hvis folk får utdanning vil de lære hvorfor det er dumt å bli med i militsen, forklarer hun. TAPT GENERASJON Mer enn 2,7 millioner mennesker i Kongo lever som internt fordrevne som følge av mer enn tjue år med krig. Kampene pågår fortsatt. Mange familier har blitt tvunget til å flykte gjentatte ganger. I 2012 eskalerte kampene i deler av Øst- Kongo igjen, og mer enn 500 skoler i Nord- Kivu ble okkupert, plyndret eller ødelagt av opprørsgrupper. Vi risikerer å miste en generasjon på grunn av konflikten og den pågående krisen. Det er tydelig at utdanningssektoren her ikke har fått mye støtte de siste ti årene. Myndighetene og hjelpeorganisasjonene har prioritert grunnleggende husholdningsutstyr, husly, vann og sanitærforhold, sier leder av Flyktninghjelpens utdanningsprogram i Kongo, Nadia Bernasconi. Barna mangler beskyttelse og utdaning, og det er behov for å rehabilitere skoler etter okkupasjon eller angrep. Det anslås at opptil 70 prosent av de fordrevne barna i Nord-Kivu ikke går på skolen, legger hun til. PENGER FRA NOBELS FREDSPRIS Med penger fra EUs Children of Peace Initiative har Flyktninghjelpen kunnet gjenoppbygge flere skoler i Masisi, dele ut skolesaker og tilby komprimerte utdanningsprogram for barn som har vært ute av skolen i flere år. Domina er et av barna som drar nytte av prosjektet. Initiativet ble lansert etter at EU fikk Nobels fredspris i EU ønsket å bruke prispengene på barn i konfliktområder. Det var åpenbart for oss at pengene fra Nobels fredspris skulle fordeles på de mest sårbare, de som ofte er hardest rammet av krig: nemlig barna. Vi vil at «krigsbarn» skal bli til «fredsbarn», sa presidenten i EU-kommisjonen, Jose Manuel Barroso, da han kunngjorde initiativet. GIR BESKYTTELSE Dette var en svært viktig avgjørelse fra EU, ikke bare fordi finansieringen vil gjøre en forskjell for de barna som får hjelp, men også fordi det sender et klart budskap om at utdanning bør være et satsingsområde i krisesituasjoner, sier Flyktninghjelpens Bernasconi. Hennes erfaring fra Kongo har overbevist henne om viktigheten av utdanning, særlig i krisesituasjoner. Risikoen for at unge gutter og jenter blir tvangsrekruttert til væpnede grupper og brukt som bærere, soldater eller sexslaver er høy. Skolene tilbyr en trygt sted å være for mange barn. Hvis barna ikke går på skole, står de i fare for å bli rekruttert av militsen, sier Bernasconi. I tillegg bidrar skolen til at barna kan bearbeide krigstraumene. Skolen kan gi barn muligheten til å være barn. Vi gir lærere opplæring, slik at de vet hvordan de skal håndtere traumer og forstå barnas frykt, forklarer Bernasconi. GARANTIST FOR FRED En av disse lærerne er Esdras Birigiro (58) ved barneskolen i Lushebere. Jeg må gi de traumatiserte barn kjærlighet, slik at de ikke føler seg forlatt, sier han. Mange av barna har flyktet fra sine hjem EU-PENGER: Med penger fra EUs Children of Peace Initiative har Flyktninghjelpen kunnet gjenoppbygge flere skoler i Masisi, dele ut skolesaker og tilby komprimerte utdanningsprogram for barn som har vært ute av skolen i flere år. gjentatte ganger, når væpnede grupper har angrepet landsbyen deres. Og de vet aldri når det kan skje igjen. Noen av barna har sett familiemedlemmer bli henrettet. Andre er blitt voldtatt av opprørssoldater eller blitt tvunget til å tjenestegjøre som soldater eller til å begå forferdelige grusomheter, fortelleren Birigiro. Den erfarne læreren ser en stor fare i at så mange kongolesiske barn faller utenfor skolen og frykter at samfunnet skal bli end mer gjennomsyret av vold. Hvis alle disse elevene ikke var på skolen, hvor tror dere de ville ha vært, spør han og ser utover skoleplassern der barna spiller ball og frydefulle skrik blander seg med latter. De ville etter all sansynlighet vært med i en eller annen militsgruppe, svarer han. Han ser også på skolen som den beste garantisten for fred og utvikling. Å satse på utdanning er den beste investeringen for fremtiden, sier han. DEN STØRSTE FRYKTEN Dominas største frykt er å miste tanten sin. I november 2012 måtte den unge jenta flykte for annen gang, da leiren hennes ble angrepet av opprørssoldater. Jeg var veldig redd for at tanten min skulle bli drept. Jeg har ingen foreldre. Hva vil skje med meg hvis jeg mister tanten min også? spør hun. Den tretten år gamle jenta ber om at det aldri skal skje igjen: Jeg vil ha fred. Hvis vi har fred vil vi ikke lenger være nødt til å flykte. n n n Hvis alle disse elevene ikke var på skolen, ville de etter all sansynlighet vært med i en eller annen militsgruppe. ESDRAS BIRIGIRO (58) skolelærer 2 0 PERSPEKTIV NR

12 På flukt fra etnisk vold Nærmere én million er på flukt fra volden i Sør- Sudan. Kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere har tømt hele landsbyer for mennesker. TEKST OG FOTO: Katarina Høije PÅ FLUKT: Chol Ayen (20) gjemte seg i skogen i to måneder før han flyktet til Mingkaman. Han fikk heldigvis med seg noen av dyrene sine. Opprørerne var hele tiden etter oss og vi ble tvunget til å ta oss over på andre siden av Nilen, forteller han. SØR-SUDAN/MINGKAMAN: I fiskerlandsbyen Mingkaman, 12 mil nord for hovedstaden Juba har over mennesker søkt tilflukt. De er avhengig av hjelpeorganisasjonene for å få mat og tak over hodet, og de er livredde for nye angrep fra opprørerne. Å dra hjem tør de ikke. Flyktninghjelpens hvite Toyota Landcruiser humper bortover grusveien. Bare noen få kilometer utenfor Sør-Sudans hovedstad Juba er veigropene så dype at bilen noen ganger forsvinner ned i bakken, for så å dukke opp på den andre siden. Flere steder har veien kollapset helt. En flokk med kyr blokkerer veien. Sjåføren mumler og svinger over på den andre siden. HUNDRETUSENER PÅ FLUKT To år etter uavhengigheten fra Sudan, har Sør-Sudan fortsatt bare litt over 500 km asfaltert vei. En ny motorvei som binder sammen hovedstaden Juba med nabolandet Uganda ble innviet i fjor, men her i sørøst blir de få, hullete veiene ofte neglisjert. Når regntiden starter til våren, vil den intense nedbøren forvandle veien til gjørme. Lastebiler vil bli sittende fast i seig leire. Det haster med andre ord for hjelpeorganisasjoner som arbeider for å gi husly, mat og rent vann til hundretusener av mennesker som har flyktet fra den siste tidens kamper mellom opposisjonsstyrker og regjeringsstyrker. Det er en kamp mot klokken, sier Shaun Scales, som er ansvarlig for Flyktninghjelpens hjelpearbeid i Mingkaman. Til Mingkaman ankommer lastebiler hver dag fra hovedstaden med mat, myggnett, kjøkkenutstyr og materialer til tak over hodet. Men å få transportert forsyninger hit er en utfordring, og antallet som er på flukt fortsetter å stige. Når regntiden starter blir veiene ufremkommelige. Da må alle forsendelser transporteres med fly, sier Scales. I KRYSSILDEN Runde jordhytter og vaklevorne skur står langs den sandete veien. På avstand gir Mingkaman inntrykk av å være en livlig landsby midt i en skog av lave busker og krokete trær langs Nilens elvebredd. Deretter legger du merke til det høye antallet beboere i forhold til antall hus. Flere har opplevd minst to borgerkriger, inkludert massakren av sivile i byen Bor 80 km nedstrøms, der mange av flyktningene kommer fra. De har sett Sør-Sudan forenes og bli en nasjon, bare for å falle fra hverandre på mindre enn to måneder. Menn, kvinner og barn havner i kryssilden mellom opprørstyrker og regjeringsstyrker, som ikke alltid skiller mellom sivile og stridende. Mange har sett sine slektninger og naboer bli drept. Når de har trodd at de var trygge, har de måttet flykte igjen, sier Scales. Bak et høyt gjerde av grovhugde bambuspinner ligger Flyktninghjelpens lokaler. En jordhytte med gresstak fungerer som kontor. På gårdsplassen foran hytten er omhyggelig nedpakkede plastpresenninger stablet oppå hverandre. Bambuspinnene fra nabolandet Uganda ankom dagen før. Nå venter personalet bare på en leveranse av tau fra Kenya før de kan begynne å distribuere byggevarer til flyktningene. De som kommer hit mangler nesten alt. Mange flyktet i all hast og fikk kun med seg noen få eiendeler. Vår jobb akkurat nå er å 2 2 PERSPEKTIV NR

13 Fakta Sør-Sudan HOVEDSTAD: Juba SELVSTENDIG: Løsrev seg fra Sudan og dannet egen stat i 2011, etter 40 år med borgerkrig. BEFOLKNING: Over 10 millioner. Største etniske grupper er dinka og nuer, som utgjør henholdsvis 35 og 15 prosent av befolkningen. OM KONFLIKTEN Så langt er over drept. I følge FN (OCHA) er drevet på flukt, av disse har søkt tilflukt i naboland. FN anslår at om lag 4 millioner sivile har behov for nødhjelp. 15. desember: Det bryter ut kamper mellom soldater i hovedstaden Juba. President Salva Kiir hevder det dreier seg om et kuppforsøk som hans avsatte visepresident Riek Machar står bak. Opptil 500 mennesker meldes drept i kamper i hovedstaden Juba. 18. desember: Styrker med bånd til Machar inntar Bor, delstatshovedstaden i Jonglei. 19. desember: Machar ber hæren avsette Kiir. En nuermilits angriper FN-leiren i Akobo vest i Jonglei. Minst 20 sivile og to indiske FN-soldater blir drept. 20. desember: FN sender helikoptre for å evakuere personell fra Akobo. Uganda sender soldater til Juba. Salva Kiir går etter press fra FN med på samtaler med Riek Machar. 22. desember: FNs generalsekretær Ban Ki-moon krever øyeblikkelig stans i kampene. FN sender militære forsterkninger til byer nord i landet, og evakuerer alle ansatte som ikke er helt nødvendige for videre drift i Juba. 27. desember: Kiir antyder at han er klar til å inngå en våpenhvile med Machar, som senere avviser tilbudet. 3. januar: Partene starter fredssamtaler i Etiopias hovedstad Addis Abeba. 23. januar: Partene har undertegnet en felles våpenhvile. Ingen av partene har så langt overholdt våpenhvilen. (Kilde: NTB) imøtekomme de mest grunnleggende behov som mat, rent vann og tak over hodet, forklarer Scales. FISKERLANDSBY BLE TIL FLYKTNINGLEIR Da styrker lojale til tidligere visepresident Riek Machar i desember i fjor angrep Bor, 80 km nedstrøms fra Mingkaman, og de nærliggende landsbyene flyktet over mennesker hit. I løpet av noen uker ble landsbyens befolkning mangedoblet. Den lille fiskerlandsbyen ved Nilen ble omgjort til en raskt voksende flyktningleir. I dag har ingen oversikt over det eksakte antallet. Situasjonen er fortsatt spent og uforutsigbar, mens antall flyktninger øker. Det forverrer den humanitære situasjonen og hindrer hjelpearbeidet, sier Shaun Scales. Klokken er ikke mer enn ni om morgenen, men viseren på gradestokken har allerede krøpet over 30 grader, når vår hvite Landcruiser forlater leiren. I baksetet forbereder Brimo Majok og Liel Deng dagens arbeid. Før utdeling av forsyninger kan komme i gang, må de fastslå flyktningenes behov. De fleste familiene vi har snakket med frykter for sine liv. De er redde for nye angrep. Beskyttelse er prioritet nummer én. Det neste er å sikre matforsyning og tak over hodet, sier Liel Deng når bilen kjører ut av landsbyen. PÅ FLUKT MED NI BARN På motsatt side brer savannen seg utover. Nærmest elva tilbyr lave trær og tornete busker ly fra den verste heten. Nå, i slutten av februar og begynnelsen av mars, kan det bli over 40 grader i skyggen. I mangel på andre overnattingssteder har de spredte trærne blitt omgjort til provisoriske hjem for familier. Under ett av trærne bor far Philip Majok, mor Ateny Nyuon og deres ni barn. Klær, kjøkkenutstyr og myggnett dingler fra grenene over hodet. Siden januar i år har elvebredden vært deres hjem. Sent en kveld gikk ryktet om at opprørerne ikke var langt fra Bor. Tidlig neste morgen inntok de byen, sier Philip Majok. Små grupper av menn i jalabiyas. Kvinner i fargerike klær med småbarn på ryggen. Fra tidlig morgen til sent på kveld vandret barnefamilien sammen med andre flyktninger gjennom skogen til de kom til en landsby flere kilometer sør ved Nilen. Noen bar på plastdunker med vann. Andre hadde kalasjnikover over skulderen. Deres hjemsted, to dagsvandringer unna, ble overtatt av opposisjonsstyrker. Vi gjemte oss i skogen, noen kilometer sør for Bor. Vi hadde knapt mat. For å dempe den verste sulten tygget vi på røtter og bær. Vannet hentet vi fra elva, sier nibarnsmor Ateny Nyuon. Hun fortsetter: Jeg håpet hele tiden at opprørerne snart ville dra slik at vi kunne reise hjem. Men de væpnede mennene avventet. Snart avanserte de sørover. Da de nådde flyktningenes gjemmested, ble familien tvunget til å flykte på ny. Mennene som kom ut fra buskene hadde hærens grønne uniformer. Først trodde vi de var soldater. Da de begynte å skyte rett på oss, skjønte vi at de var opprørere, sier Ateny Nyuon. Menn, kvinner og barn flyktet i panikk. Jeg så en kvinne kollapse ved siden av meg. Hun hadde et spedbarn i armene. Jeg vet ikke hva som skjedde med barnet. Igjen ble barnefamilien tvunget til å gjemme seg i skogen. Jeg var hele tiden redd for at opprørerne skulle komme tilbake, sier hennes mann, Philip Majok. En lokal fisker tilbød seg å hjelpe familien over elven. For det ville han ha 100 sørsudanske pund, ca. 108 norske kroner, per person. Familien på elleve betalte pund. Mange av flyktningene i Mingkaman betalte betydelig mer enn som så for å krysse elven. De som flyktet helt i begynnelsen av konflikten betalte opptil 250 pund, en formue i Sør-Sudan, sier Liel Deng. NÆR ÉN MILLION INTERNT FORDREVNE I følge FN (OCHA) er drevet på flukt, av disse har søkt tilflukt i nabolandene. FN anslår at om lag 4 millioner sivile har behov for nødhjelp. Allerede før konflikten var Sør-Sudan et av verdens fattigste land. Mange ville ikke overlevd uten humanitær hjelp. Den siste krisen har forverret situasjonen ytterligere, sier Scales. Sulten slipper ikke taket på flyktningene i Mingkaman. Siden Amer Garang Kuel kom hit i desember i fjor, har familien ofte bare spist to måltider om dagen. Noen ganger bare ett. Barna får spise først. Så er det de voksnes tur, sier hun. En høne hakker ved siden av en plastsekk med planten sorghum. Amer Garang Kuel tar opp sekken og rister den. Det er nesten tom. I Mingkaman er mange av flyktningene fra byen Bor i naboregionen Jonglei. Få har familie eller slekt i her, men noen Mingkaman-innbyggere har åpnet opp sine hjem for SULTER: Brimo Majok i Flyktninghjelpen noterer ned det Amer Garang Kuel forteller for å skaffe seg en oversikt over hjelpebehovet. PAPIRARBEID: Liel Deng och Brimo Majok i Flyktninghjelpen gjør sine notater i bilen mens de beveger seg rundt i Minkaman og kartlegger hjelpebehov. flyktningene, gitt dem mat og vann og husly. Vi har ikke bare flyktningene å ta hensyn til. Vi må også ta med byens innbyggere i beregningene. Ellers er det risiko for å forårsake konflikter, når distribusjonen av mat og nødhjelpsartikler kommer i gang, forklarer Scales. REGNTIDEN TRUER På en plaststol i skyggen av et stort tre sittende guvernøren i Mingkaman, Deng Tong. Han har bare vært på plass siden februar, men har allerede klart for seg hva landsbyen trenger. Mange her er fortsatt redde, og bare noen få har returnert hjem. De risikerer å bli værende her i minst ett år, kanskje to. Jeg vil oppfordre hjelpeorganisasjoner til å ta ansvar og planlegge langsiktig. Innsats i et par måneder er ikke tilstrekkelig. Guvernørens første handling er å finne nytt land til flyktningene der de kan sette opp sine telt, et stykke bortenfor elven. Men det er en annen årsak til flyttingen som er langt mer presserende. Hvert år på denne tiden når regnet starter, siger elven over bredden. Området nærmest Nilen, og noen ganger kilometervis innover i landet, KVINNER OG BARN: To tredjedeler av de som har flyktet er kvinner og barn. Chol Atem forlot hjembyen Bajdit for vel to måneder siden. Han savner vennene og skolen hjemme. EN KAMP MOT KLOKKEN: Det haster med å få inn hjelpeforsynnger. Snart setter regntiden inn og veiene blir ufremkommelige. - Det er en kamp mot klokken, sier Shaun Scales, som er ansvarlig for Flyktninghjelpens hjelpearbeid i Mingkaman. oversvømmet helt. Selv byen Bor havner delvis under vann. Det er derfor guvernøren regner med at flyktningene ikke vil vende tilbake den nærmeste tiden. Jeg ber hjelpeorganisasjoner om å flytte disse menneskene bort fra elva til et trygt sted, sier han. Men flere av organisasjonene i Mingkaman er ikke så sikre på at en leir er den beste løsningen. Selvfølgelig vil vi hjelpe menneskene her, men målet må alltid være at de skal kunne vende hjem, sier Schaun Scales. 2 4 PERSPEKTIV NR

14 MASSAKRER OG PLYNDRING Athieng Kuol ønsker intet annet enn å reise hjem til Bor. Spørsmålet er hva hun kommer tilbake til. Verdens øyne ble rettet mot konflikten i Sør-Sudan i desember da nyheten om en massakre i Juba ble spredt i media. Hundrevis av menn fra Riek Machars etniske gruppe, nuerne, skal ha blitt låst inne i en politicelle og skutt. Siden har flere historier om massakrer spredt seg. I Athieng Kuols hjemby Bor snakker den lokale guvernøren om opp til døde. Opprørerne plyndret og brente ned huset vårt. Vi har ingenting igjen, sier Athieng Kuol. Hver dag ankommer nye flyktninger fra Bor. Kampene har forvandlet regionens største by til en spøkelsesby. Butikker og banker har blitt brent og plyndret. Folks hus har blitt ødelagt og robbet for alt av verdi. På stranden ligger forlatte klær, kjøkkenredskaper og leker etter mennesker som har flyktet i båter som flyktningene ikke fikk med seg i båtene. I Mingkaman går det stadig rykter om at kamphanlingene nærmer seg. De fordrevne familiene er derfor alltid parat til å flykte på ny. Å vende hjem er ikke et alternativ nå. Regjeringen er kanskje tilbake i Bor, men før jeg har sett byen med mine egne øyne stoler jeg ikke på at det er trygt å dra tilbake, sier Athieng Kuol. MANGLER PENGER Allerede før den nåværende konflikten advarte FN og flere hjelpeorganisasjoner om at 2014 vil bli et krevende år for Sør-Sudan. Av den totale mengden på 1,1 milliarder dollar som FN ba om til humanitær innsats, er bare en liten del kommet inn. Med flere pågående kriser, som i Syria og Den sentralafrikanske republikk, er det vanskelig å få støtte, sier Scales. Flyktninghjelpen forbereder seg på to til tre måneder i Mingkaman. Hvorvidt innsatsen forlenges avhenger mye av tilgangen til tilstrekkelige midler. Samtidig gjør hjelpeorganisasjonene forberedelser for den kommende regntiden. Vi ligger hele tiden ett steg etter og sliter med å komme ajour. I en konflikt som den i Sør-Sudan, hvor situasjonen endrer seg nesten daglig, er det vanskelig å gjøre noe annet. Den triste realiteten er at det vil bli verre før det blir bedre, avslutter Shaun Scales. n Fakta Salva Kiir Mayardit Sør-Sudans første president. Tilhører folkegruppen dinka. Kommer fra byen Gogrial i Nordlige Bahr el-ghazal. Gift med Mary Ayen Mayardit. Var nestkommanderende i opprørsgeriljaen Sudan People Liberation Army (SPLA) under borgerkrigen i Gjennom og 90-tallet var Salva Kiir en av bevegelsens toppledere, og bekledde posisjoner som ansvarlig for etterretning så vel som innenriks- og utenriksanliggender. Under konfliktene innad i frigjøringsbevegelsen på 1990-tallet var han en av lederne som brakte partene sammen. Tok over ledervervet da SPLA-leder John Garang omkom i en helikopterulykke i 2005, like etter at den sudanske fredsavtalen trådte i kraft. Ledet den autonome sørsudanske regjeringen fra Var også medlem av den sørsudanske Anyanya-geriljaen i den første runden av borgerkrigen i Sudan, som endte i Opptrer helst offentlig iført en svart Stetson-hatt som han fikk i gave av USAs tidligere president George W. Bush. Kilde: NTB Fakta Riek Machar Teny Dhurgon Utnevnt til Sør-Sudans første visepresident etter løsrivelsen fra Sudan i 2011, men fikk sparken i juli i år. Han er kristen og er den 26. sønnen til en nuerhøvding. Har en doktorgrad i filosofi fra Storbritannia. Kjent for å være karismatisk og har stor innflytelse. Gift med Angelina Teny, en av Sør-Sudans ledende kvinnelige politikere. Ble kjent i Vesten da han tok den britiske hjelpearbeideren Emma McCune til sin andre kone. McCune døde i en bilulykke i Gikk inn i SPLA i 1984, men brøt med SPLA-leder John Garang i 1991 og dannet sammen med to andre høytstående SPLA-kommandanter (Lam Akol og Gordon Kong) sin egen opprørsgruppe, SPLA-Nasir. I 1991 gikk SPLA-Nasir til angrep på Garangs fødeby Bor. Om lag sivile ble drept i det som er blitt døpt «Bor-massakren». En ti år lang blodig strid mellom nuerdominerte SPLA-Nasir og dinkadominerte SPLA-Garang fulgte. I 1997 inngikk Machar en avtale med regimet i Khartoum om å bekjempe Garang. I 2002 sluttet Machar og Garang fred, delvis med norsk hjelp. Kilde: NTB Slugger n SØR-SUDAN THE BIG MAN Med sørgmodighet leser jeg tallene fra Sør-Sudan fordrevet fra sine hjem og har rømt til nabolandene. Hvorfor? Jeg leser om dinkaer som henretter folk fordi de snakker nuer og omvendt. Altså et nytt etnisk oppgjør i Afrika. Det kan ikke benektes at konflikten går langs etniske grenser. Hæren har gått i oppløsning og de soldatene som er av nuerslekt har, sammen med sine nuer-generaler, forlatt sin hærfører og president Salva Kiir. De følger heller Riek Machar. Men sannheten er mer nedslående enn som så. Konflikten i Sør-Sudan er en politisk konflikt, skapt av strid innad i regjeringspartiet SPLM, manifestert av to menn: Salva Kiir og Riek Machar. Den siste, visepresidenten, ble avsatt i fjor sommer. Det var ydmykelse nok. Han har et ruvende selvbilde, og en politisk ambisjon som tilhører de få. Tre millioner sør-sudanere, med sin nyvunne fred, trues av matmangel fordi The Big Men ikke får det som de vil. n n Det trengs en ny forståelse av hva makt og demokrati betyr. AFRIKAS SVØPE De er Afrikas svøpe. De store karene. Jeg har jobbet for en av dem, Salva Kiir, men han var ikke sånn. Jeg var hans rådgiver i et par år, fra 2006 til 2008 og møtte en ydmyk nasjonal leder, som riktignok kunne være hard i klype når det trengtes. Men han hadde en visepresident med blod på hendene, Riek Machar. Selv i lutfattige Sør-Sudan kan menn med stor tro på seg selv få ture fram. Og siden Riek var en nuer-leder ble han guddommeliggjort blant andre nuer er. Idi Amin hersket i Uganda. Han hadde brystet fullt av distinksjoner og utmerkelser. Det er uklart hvor de kom fra. Han fikk forlenget frakken av plasshensyn. Hans fulle tittel var «Hans eksellense livstidspresidenten, feltherre Al Hadji, dr. Idi Amin, VC, DSO, MC. Herre over alle rovdyr på jorden og fiskene i havet, erobrer av det britiske imperium i Afrika i alminnelighet og Uganda i særdeleshet.» Han så seg, i tillegg, som «konge av Skottland», som en ironi, siden den britiske dronning så seg som Queen of Uganda. TOMM KRISTIANSEN er journalist i NRK. I perioden var Kristiansen kommunikasjonsrådgiver for Sør-Sudans president Salva Kiir. MACHO-KULTUR Kulturen er macho og tradisjonen er hierarkisk. Det gjør en mann i presidentpalasset, bredbrystet eller ikke, til en fyrste, uansett styreform. Det er ikke det minste merkelig. Alle signaler de mottar forteller at de er utvalgte. De har sitt bilde på pengesedlene, det henger foto av dem i alle landets forretninger og kontorer. Gater, fotballstadioner og sykehus er oppkalt etter ham. De kaller ham Doktor eller Nummer 1, Den kloke gamle eller bare: The Big Man. Han griper inn i små saker, skyfler ministrene rundt og utpeker syndebukker. I vår tradisjon løftes ansvaret oppover, når noe går galt. Sjefen må gå! I Afrika trykkes det ned om halsen på den som begikk en feil. I 1992 gikk Riek Machar ut av frigjøringsbevegelsen SPLA og dannet sin egen milits. Han sloss mot sine tidligere kamerater, og rotet seg inn i en massakre med to tusen sivile drepte. Siden dro han til Khartoum og ble minister for fienden. Til slutt endte han som militær leder for Sudans styrker i sør. Det siste han gjorde, da han så det gikk mot fred i sør, var å forsones med John Garang, og så ble han visepresident i Sør-Sudan. TRENGER DEMOKRATIFORSTÅELSE The Big Man med sitt kongelige selvbilde er et afrikansk syndrom. Nelson Mandela mente det var vokst ut av kontinentets fattigdom. Disse afrikanske ledere vokste opp med mangelfull undervisning, de hadde dårlig kvalifiserte lærere og ble undervist på et fremmed språk. De fikk grøt til frokost, lunch og kvelds. Det skjerper ikke konsentrasjonen. De gjorde leksene på gulvet i mangel av stoler og bord, i skinnet fra ei osende oljelampe. Da de fikk sjansen, kompenserte de for alt. De oppfyller en drøm. Like grunnleggende årsak som fattigdommen er det afrikanske underskudd på demokratisk tankegods og demokratiske institusjoner. Folket må vite at de har rett til å si fra og selvstendige medier må avsløre misbruk og korrupsjon. Men det er heller ikke nok. Det trengs en ny forståelse av hva makt og demokrati betyr. Stemmeretten er ny for mange, men det er langt derfra til et demokrati uten typer som Riek Machar, Jacob Zuma og Robert Mugabe. De trenger politiske opposisjonspartier. Og så trenger de noen ledere med visjoner. Som Julius Nyerere, Kwame Nkrumah, Kenneth Kaunda og Nelson Mandela. n 2 6 PERSPEKTIV NR

15 PROFILEN Etter åtte år i statsministerstolen er Jens Stoltenberg klar for nye utfordringer. Han er utpekt som FNs spesialutsending for klima og skal få verden på rett kjøl. TEKST: Anna Tresse FOTO: Beate Simarud/NTB Scanpix Klima-Jens Situasjonen er alvorlig. Utslippene fortsetter å vokse og det tar lang tid å få på plass en ordentlig avtale. Samtidig er det veldig viktig å ikke gi opp. Noe av det farligste i klimaarbeidet er at folk resignerer og tenker at det ikke nytter. Jens Stoltenberg vifter engasjert med hendene der han sitter på møtebordet i sitt nye kontor på Stortinget. Han er ikke lenger statsminister Stoltenberg. Han er Jens: Arbeiderpartileder og stortingsrepresentant fra Oslo. Nå skal han også bli Klima-Jens. Han har fått plass i en prestisjetung global klimakommisjon som består av tidligere statsledere, næringslivsfolk og eksperter på økonomi og miljø. De skal komme med forslag til hvordan man kan forene økonomisk vekst med å bekjempe fattigdom og reduksjon av utslipp av klimagasser. IKKE BARE TIL PYNT Partikollega og tidligere utenriksminister Espen Barth Eide er tildelt jobben som direktør for World Economic Forum i Genève, og byttet dermed stol med nåværende utenriksminister Børge Brende. Spørsmålet er om Stoltenberg bare er nok en tidligere toppolitiker som premieres med en lukrativ internasjonal stilling, eller om han er mannen som skal redde kloden og oss alle fra undergangen? Jeg håper, eller nei, jeg skal, sammen med mange andre, bidra til at de globale klimagassutslippene går ned, humrer han, noe beskjedent. Det skal jeg gjøre gjennom å påvirke flere land til å inngå en forpliktende internasjonal avtale om utslippsreduksjoner, og ikke minst få flere land til å gjøre mer for å få ned sine egne utslipp. Men det må jeg få sagt: jobben min er å sitte på Stortinget. Dette er et oppdrag jeg gjør for FN og som jeg har tenkt å gjennomføre. Angående Espen, så synes jeg det er kjempefint at nordmenn får internasjonale jobber. Jeg mener faktisk det er for få nordmenn som har det, legger han til med et smil. TOGRADERSMÅLET Det Internasjonale Energibyrået (IEA) slår fast at ikke mer enn en tredjedel av verdens kjente reserver av fossile brennstoff kan brennes, for å ha en 50 prosent sjanse for å nå det såkalte togradersmålet. Forskerne i FNs klimapanel viser til at to grader temperaturøkning fra førindustriell tid er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. Om man legger sammen lufttemperaturer over land og hav, har jorden blitt rundt 0,85 grader varmere siden førindustriell tid, ifølge FNs klimapanel sin nyeste rapport (2013). Togradersmålet virker stadig mer urealistisk. Fakta Jens Stoltenberg Født: 16. mars 1959 i Oslo. Utdanning: Siviløkonom. CV: Leder i AUF Stortingsrepresentant fra Oslo siden Statssekretær i Miljøverndepartementet, Nærings- og energiminister, og finansminister, Statsminister i periodene og Leder i Arbeiderpartiet siden Aktuell: Utpekt som FNs spesialutsending for klima. Det er fortsatt mulig å nå togradersmålet, presiserer Stoltenberg. Men for hver dag som går uten at utslippene flater ut og går ned så blir det vanskeligere. Samtidig må vi være forberedt på at det blir en kombinasjon av å bekjempe klimaendringene og å tilpasse oss dem. Jeg var på et møte i Den afrikanske union nylig, og der er de opptatt av at klimaendringene er i gang og at man er nødt til å investere i klimatilpasning. EN MENNESKESKAPT KRISE FNs Klimapanel slår også fast, med 95 prosent sikkerhet, at det er menneskelig aktivitet som er hovedårsaken til klimaendringene. Den erkjennelsen er heldigvis ikke like kontroversiell nå som før. Det er en virkelig stor endring. Jeg har drevet med klimapolitikk siden 80-tallet, og var blant annet med og forbedrede Rio-konferansen i Da, og til langt ut på 2000-tallet, var det ganske mange klimafornektere. Nå opplever jeg at de nesten ikke finnes lenger. Hvis man leter, finner man nok noen, men de er langt færre og mindre toneangivende. n n Flere land må se at det er i deres økonomiske egeninteresse på kort sikt å gjøre det som er bra for verden på lang sikt. 2 8 PERSPEKTIV NR

16 DAVOS: Jens Stoltenberg mener at det er mulig å få til både økonomisk vekst og lavere utslipp. Her under World Economic Forum i januar. ELEKTRISK FIRMABIL: Jens Stoltenberg har valgt seg en Tesla som firmabil. TANZANIA: Som statsminister besøkte Jens Stoltenberg i 2008 Ruvu-skogen i Tanzania for å markere starten på en ny samarbeidsavtale med Tanzania om skog og klima. SYDPOLEN: Da Jens Stoltenberg dro til Sydpolen 100 år etter Roald Amundsen brukte han anledningen til å advare mot klimaendringer. Her fotografert (som nummer to fra venstre) sammen med Børge Ousland, Jan-Gunnar Winther og Stein P. Aasheim. Jeg tror det henger sammen med at forskerne ikke lenger sier at vi kan komme til å få klimaendringer i framtiden, men at de sier at de allerede har registrert klimaendringer. Polisen smelter. Havnivået stiger og det registreres mer ekstremvær. ALLE MÅ BIDRA Klimaproblemet er jo så brutalt urettferdig, fordi de landene som har bidratt minst er de som rammes hardest! Allikevel er det slik at de landene vi før kalte utviklingsland nå står for to tredjedeler av de globale utslippene. Det meste av utslippsveksten skjer nå i såkalte fremvoksende økonomier, mens utslippene har flatet ut i OECD-landene. Alle land er nødt til å bidra. Det er ikke mulig å få nedgang i klimautslippene hvis vi bare skal konsentrere oss om den ene tredjedelen av rike land. Det er noe som heter felles, men ulike forpliktelser. Kravene til fremvoksende økonomier må være annerledes enn kravene til oss. Realistisk sett tror jeg ikke de kommer til å påta seg tallfestede utslippsreduksjoner. Men er ikke det nødvendig? Jo, men nå spør du meg om to ulike ting. Hva tror jeg og hva ønsker jeg? Jeg ønsker så klart at alle land påtar seg tallfestede tak på utslippene. Da må rike land ha lavere tak enn fattige land. Det hadde vært det beste. Men realistisk sett kommer vi ikke dit. Klima-Jens er i ferd med å snakke seg varm: - Og det nest beste er en kombinasjon av to ting: det er at vi får en avtale i 2015, hvor noen land påtar seg tallfestede utslippskutt, som for eksempel land i OECD, mens andre land påtar seg litt mindre konkrete forpliktelser. Vi får en avtale som er bedre enn ingen avtale, men dårligere enn en fullgod avtale. I tillegg må vi handle mens vi behandler. Vi må jobbe på enkeltområder uavhengig av en avtale. Bevaring av skog, Stoltenbergs hjertebarn, trekkes fram som dét enkeltområdet hvor man har sett de største utslippskuttene. Det er billige og gir store kutt, i følge Stoltenberg selv. I tillegg kommer klimafinansiering, karbonprising, klimakvoter, og ikke minst: teknologiutvikling. DEN TEKNOLOGISKE REVOLUSJONEN Vi må ha teknologiutvikling, fastslår han kontant. - Vi må angripe hele måten bedrifter tenker på. I mange bedrifter ligger klima nå i informasjonsavdelingene! Det er noe man pynter seg med. Men klima må inn i styrerommene, inn i finansavdelingene. Da må det bli dyrt å forurense og lønnsomt å rense. Det er dette karbonprising og klimakvoter handler om. I det øyeblikket det koster å forurense, så ser bedriftene at det er penger å tjene ved å kutte utslippene. Da blir de veldig opptatt av grønn teknologi, ikke nødvendigvis fordi de er opptatt av klima, men fordi de er opptatt av å tjene penger! Og det fine er at den teknologiske revolusjonen er allerede i gang. Prisen på solcellepaneler har gått kraftig ned, og elbiler er noe helt annet nå enn for få år siden. Ta mobiltelefonen for eksempel; en liten datamaskin på innerlomma, som har kamera, musikk, kontakter, alt hva du trenger. Tilsvarende kommer til å skje på miljøteknologi. Da vil ting skje raskt, sier han selvsikkert. Sammen med Verdensbanken skal Stoltenberg legge fram landanalyser som viser at det er mulig å få til både økonomisk vekst og lavere utslipp. Det er nøkkelen! Du kan ikke si til verdens milliarder av fattige at «nå må du bare akseptere å leve i fattigdom, fordi vi har et annet problem, nemlig klimaproblemet». Vi er nødt til å innrette oss på en måte som gjøre at vi får både vekst og reduserte utslipp. Flere land må se at det er i deres økonomiske egeninteresse på kort sikt å gjøre det som er bra for verden på lang sikt. INTERNASJONALE FORHANDLINGER Målet er å utarbeide en ny juridisk bindende internasjonale avtale som kan erstatte Kyoto-protokollen som utløper i Deadline er klimakonferansen i Paris i Det nylig avholdte klimatoppmøtet i Warsawa i november 2013 ble av mange karakterisert som en fiasko. Spørsmålet som melder seg er hvorfor er det så vanskelig, gitt alt vi vet om eksistensen og konsekvensene av klimaendringene. I åtte år satt Jens Stoltenberg som statsminister i Norge i en flertallsregjering. I løpet av denne perioden gikk Norges utslipp bare marginalt ned en kort periode, mye grunnet finanskrisen og til mye frustrasjon fra de to andre regjeringspartiene. Vi spør om det er sånn at det måtte et valgnederlag og en FN-jobb til for at han skulle ta klimaansvar, og hvorfor gjorde han ikke mer på klima når han hadde mulighet. For det første er det ingen liten ting at norske utslipp vokste til de flatet ut, og nå går ned, sier Stoltenberg, uten å la seg affisere av brodden i spørsmålet. Kursen er endret. De siste tallene viser de laveste utslippene siden 1995, med unntak av 2009 finanskriseåret. For det andre, gitt et land som Norge, med sterk økonomisk vekst og befolkningsvekst, så blir nedgangen enda sterkere. Og for det tredje, så har jeg vært opptatt av klima helt siden jeg startet med politikk. Det er ganske tunge virkemidler vi begynner å ta i bruk i Norge. Vi har verdens høyeste miljøavgifter, vi har tilrettelagt for teknologiutvikling, vi har gjennomført tiltak for å gjøre industrien mer miljøvennlig og hatt en storstilt satsning på nullutslippsbiler. Utslippene fra en stor sektor, nemlig biler, er redusert med 30 prosent siden Summen av alt dette, er at det i hvert fall går i riktig retning. OLJE OG GASS Men vi kommer ikke utenom olje og gassektoren, som står for en fjerdedel av Norge utslipp. Og bør ikke Norge gå foran og trappe kraftig ned på utvinningen av olje? Utvinningen av olje i Norge går ned. Nivået er omtrent halvert siden Jeg mener at norsk olje- og gasspolitikk må innordne seg klimapolitikken, både norsk klimapolitikk og en framtidig internasjonal avtale. Det vi gjør i dag påvirker allerede aktiviteten på norsk sokkel og vi har verdens høyeste avgifter på utslipp av CO2. Stemningen i rommet har steget noen hakk nå. Vi gir oss ikke helt og spør om dette er en logikk av typen «vår olje er renere enn andres» og at det dermed fratar Norge delvis ansvar for nedtrappingen. Nei, jeg sier bare at vår politikk allerede har begrenset aktiviteten på norsk sokkel. Dilemmaet er spørsmålet om ensidig kutt eller stans i norsk olje- og gassvirksomhet. For det første vil det være veldig dyrt for Norge og i tillegg har det en veldig usikker, og mulig negativ, klimagevinst. Stoltenberg utdyper: - Det som vokser på norsk sokkel er gassproduksjonen. Hvis du går fra kull til gass, så halverer du utslippene. Gass er ikke det endelige svaret, men i en periode vil det være en måte å redusere utslippene på. En vesentlig årsak til reduserte utslipp i USA og Europa er at man går fra kull til gass. Vi kommer til å måtte leve med noen vanskelige avgrensninger og vanskelige grenseganger. GRUNNLEGGENDE OPTIMIST Jeg er grunnleggende optimistisk av natur, sier han og ser ut vinduet. Jeg har valgt å være optimist fordi jeg tror at hvis man er pessimist, så mislykkes man helt sikkert. Det å være optimist er nærmest et personlig valg. Det er ikke et spørsmål om sannsynlighetsberegninger av mulige utfall, men en viljeserklæring på hva jeg ønsker å få til, sier han, og understeker at «det er mulig». Han lener seg over bordet med foldede hender: - Vi har løst så mange andre miljøproblemer. De var riktignok annerledes og mindre alvorlig, men problemene med sur nedbør og ozonhullet er jo så godt som helt løst. Da er det klart vi kan løse dette. Kunnskap og teknologi har revolusjonert verden før, og det vil skje igjen, avsluttet klimaopstimisten. n 3 0 PERSPEKTIV NR

17 INDIA DE EKTE SLUMDOG- MILLIONÆRENE I slummen Dharavi, i Indias finanshovedstad, bor millionærer og søppelplukkere om hverandre. TEKST & FOTO: Sofi Lundin 3 2 PERSPEKTIV NR

18 Fakta Dharavi Mumbai INDIA Slumbyen Dharavi i Indias finanshovedstad Mombay er en av verdens største slumbyer. Dharvi ble verdenskjent gjennom Danny Boyle sin film Slumdog Millionaire. Her bor omlag én million mennesker. Området, som er på størrelse med bydel Grünerløkka i Oslo, rommer nesten slumskur. Ble grunnlagt i 1880-årene under det britiske kolonistyret. D et lukter brent plastikk, varm olje, kryddere, maling, overhetede maskiner, urin og kardemomme. Hunder, katter, geiter, barbeinte barn, middelaldrende menn med hennafarget hår, gutter på scooter med oljekjemmet sideskill og fjortisbart, gatefrisører, plastikkflaskeselgere og ørerensere deler de små smugene som løper på kryss gjennom den tette slumjungelen. I Dharavi, slummen som ble verdenskjent gjennom Danny Boyle sin film Slumdog Millionaire, bor opp mot en million mennesker. Området, som er på størrelse med bydel Grünerløkka i Oslo, rommer nesten slumskur. Går du deg vill her kommer du aldri ut igjen. Det er i hvert fall slik det føles. SLUMGUTT, MEN IKKE FATTIG Den hvite, pent strøkne skjorten henger løst over den smale overkroppen. Et lærbelte strammer dressbuksene rundt det tynne livet og de blanke penskoene klikker mot asfalten. Imran drar hånden gjennom sitt vannkjemmede hår og justerer de rammeløse brillene. Han drar opp skjorteermet og kaster et blikk på sølvklokken som henger løst over hånden. Han liker å være punktlig. Som salgskonsulent for et stort firma kan man ikke være sein. Imran skravler i vei på engelsk med sterk indisk aksent. Han har alltid elsket språk ANALFABET: Raju (24) er født og oppvokst i Dharavi. Som tiåring tjente han 50 øre dagen som armbåndsselger på tivoli. 14 år senere er han en av Dharavis mange dressjakke-produsenter. I dag tjener han i overkant av kroner i måneden, et beløp som overstiger lønningene til mange utenfor slummen. Han kan verken skrive eller lese. og har lært både engelsk og tysk gjennom å pugge ordbøker etter skoletid. Imran har alltid tenkt bevisst på framtiden. Drømmen om å bli fremgangsrik kom allerede som barn. I dag er han 26 år og har store planer. Han er født og oppvokst i Dharavi, et av Asias største slumområder, men han er hverken fattig eller hjelpeløs. MIDDELKLASSEINNTEKT Imran sin far kom til Dharavi på 1980-tallet. Som de fleste andre i storbyslummen kom han fra vanskelige kår på landsbygda. Sammen med kona, Imran sin mor, fikk han fem jenter og fire gutter, som vokste opp i et ti kvadratmeter lite slumskur. Imran sin mor har vært hjemmeværende i alle år. Det er faren som har forsørget familien. I 2010 døde han av hjerteinfarkt. Da ble Imran familiens overhode. Han er den mellomste i søskenflokken, men har alltid vært den mest ansvarsfulle. Hardt arbeid, stahet og dedikasjon har gitt ham en bachelorgrad i økonomi. I dag er han ansatt i en anerkjent farmasøytisk bedrift og tjener på nivå med middelklasseindere utenfor slummen. Han har ingen planer om å forlate Dharavi. DHARAVI EN SVÆR BURSDAGSKAKE Det er mange Dharavi-beboere som er utdannet på masternivå, og Imran kjenner ingeniører og økonomer som har søkt jobber utenfor slummen og blitt skuffet. De fleste blir forbauset over hvor lite de tjener. De høye skattene spiser seg inn i lommeboka. Mange oppdager at det er mer lønnsomt å starte noe eget i Dharavi, som har et marked med bortimot en million potensielle kunder. Slummen er dessuten en skattefri sone, sier Imran. Han har en god jobb utenfor slummen, men starter sin egen bedrift i Dharavi om noen uker. Dette betyr ikke at han skal si opp sin faste stilling. Han tenker som mange andre slumbeboere: Hardt arbeid gir mer kapital, som gir mer makt, som igjen betyr uavhengighet og framtidsmuligheter. Dharavi er som en gigantisk bursdagskake i flere lag. På underetasjen ryker det fra gryter, hvor mor lager mat til guttene som sitter foran symaskinene i etasjen over. En smal stige leder opp til tredje etasje, der et titalls arbeidere bader i koffertdeler som skal settes sammen, før de kommer på butikkhyllene rundt om i landet. I fjerdeetasje sitter jenter og setter perler på tråd. Lag på lag klatrer etasjene oppover. Et slumskur har gjerne tre industrier, noen ganger fire. FØDT I SLUMMEN: Imran (26) er født og oppvokst i Dharavi, men han er hverken fattig eller hjelpeløs. Han har en god jobb utenfor slummen, og er i ferd med å starte sin egen bedrift i Dharavi. MILLIONPRISER Dharavi ekspanderer i høyden. I følge indisk lov er det ulovlig å bygge mer enn én etasje over gateplan i slummen, men har man først bygget så har myndighetene ingen rett å rive. Imran konstruerte nylig to nye rom for familien. De nye rommene på tilsammen rundt 25 kvadratmeter kostet ham rundt kroner, noe som tilsvarer en årslønn for mange middelklasseindere. Imran betalte med egne penger, spart opp gjennom årene. Indias finanshovedstad er kjent for å ha skyhøye eiendomspriser og slummen er ikke noe unntak. Nylig ble et butikklokale på 75 kvadratmeter solgt for 2,9 millioner kroner. Det var en mann fra Dharavi som kjøpte det. Han betalte kontant, med penger han hadde gjemt under madrassen. Vestlige land sin forestilling om at alle er fattige i Dharavi er feil. Det er mange som er rike her. De fleste samler sparepengene sine hjemme og derfor er det ikke mulig for myndighetene å vurdere inntekt eller kreve skatt. Det finnes utallige eksempler på folk begynner på bunn og ender på toppen, sier Imran. EKSPERT PÅ BUSINESS Solen lyssetter støvet som har lagt seg over det indigofargede avløpsvannet, som renner fra et mørkt rom der gutter med bar overkropp dypper tøy i tønner med kokende fargevann. Fra tidlig morgen til sein kveld, syv dager i uken, 365 dager i året, lager de skjerf som blir solgt i butikker over hele India. En smal stige peker vertikalt oppover og leder opp til et rom der lyden av symaskiner er øredøvende. Et lite firkantet hull i veggen slipper inn dagen utenfor. Luften står stille og svetteperler pynter pannene på guttene foran symaskinene. Raju (24), en kamerat av Imran, står med målebånd og notatbok i hånda. Han er født og oppvokst i Dharavi. Som tiåring tjente han 50 øre dagen som armbåndsforselger på tivoli. 14 år senere er han en av Dharavis mange dressjakkeprodusenter. Raju har rundt 30 ansatte som lager dressjakker på provisjon fra morgen til kveld. En arbeider lager i gjennomsnitt ti jakker om dagen og tjener rundt to kroner per jakke. Raju har aldri gått på skolen og kan verken lese eller skrive. Men han er ekspert på å drive business. I dag tjener han i overkant av kroner i måneden, et beløp som overstiger 3 4 PERSPEKTIV NR

19 GJENVINNING: Rundt arbeider med sortering og gjenvinning av tonn avfall, som ankommer slummen hver dag. I Dharavi finnes ikke ubrukelig søppel. Alt har verdi. Hver eneste plastpose, hermetikkboks, mobiltelefon, datamaskin, kjøleskap og pappkartong får nytt liv her. lønningene til mange utenfor slummen. Et par av arbeiderne i rommet er rundt 10 år. Det er mulig at de en dag, liksom Raju, kommer til å eie sitt eget firma. Raju har lært alt han kan «livets skole» og han gjør det bra. Til tross for at han bare har drevet i litt over ett år, har han planer om å ekspandere. Målet er å bli en anerkjent dressjakkeeksportør i utlandet. INDIAS TO ØKONOMIER Raju sin bedrift er en av mange tusen små virksomheter, som til sammen gir Dharavi en årlig omsetning på rundt 3,6 milliarder kroner. India har to økonomier - en formell og en uformell. Den formelle økonomien består av skattebetalere som følger arbeidsmiljøloven og er Indias ansikt mot det globale markedet. Den uformelle økonomien utgjøres av blant annet taxisjåfører, bønder, konstruksjonsarbeidere, søppelplukkere, butikkeiere og gateselgere. Raju sin business er en del av den uformelle økonomien, og det vil Imran sin bedrift også bli. SØPPEL ER GULL Noen kvartaler bortenfor sitter kvinner og sorterer sprøytespisser. Sykehusavfall fra byens sykehus sorteres og resirkuleres her. En skarp lukt av brent plastikk gir meg hodepine. Inne i et rom, som mest ligner et hull i veggen, sitter to menn og brenner tangentbord. Den brente plastikklukten forteller hvilken type plastikk det er og materialet sorteres deretter. Vi står midt i 13th Compound, området der 80 prosent av Mumbais plastikkavfall blir sortert og resirkulert. Plastgjenvinningsindustriene her sysselsetter over mennesker, mange av dem barn. Dharavi er hjem til Indias største, og en av verdens største, avfallsindustrier. Rundt arbeider med sortering og gjenvinning av tonn avfall, som ankommer slummen hver dag. I Dharavi finnes ikke ubrukelig søppel. Alt har verdi. Hver eneste plastpose, hermetikkboks, mobiltelefon, datamaskin, kjøleskap og pappkartong får nytt liv her. PÅ SAMFUNNETS BUNN Byens rundt søppelplukkere er første ledd i den lange gjenvinningsprosessen. En skulle kunne si at søppelplukkerne utgjør bunnlaget av bursdagskaken Dharavi. De er de fattigste av de fattige. Dilshah er en av dem. Fra seks om morgen til sen ettermiddag sorterer hun søppel i jakten på plastikkavfall, som hun siden selger i Dharavi. Hun bor under en bro et stykke fra slummen, sammen med sine to døtre. Hun er enke, uten utdanning og flyttet fra den fattige landsbygden i Sør-India i håp om et bedre liv i Drømmenes by. I følge folketellingen i 2011 er en tredjedel av Indias befolkning (cirka 400 millioner) interne migranter. Mange av de titusentalls som ankommer Mumbai hver dag, fra Uttar PÅ BUNNEN: Byens rundt søppelplukkere er første ledd i den lange gjenvinningsprosessen. De er de fattigste av de fattige. Mange av de titusentalls som ankommer Mumbai hver dag ender opp som søppelplukkere. Pradesh, Bihar og andre delstater, ender opp som Dilshah. Vinod Shetty er utdannet advokat og leder organisasjonen The Acorn Foundation (India). Shetty står bak prosjektet The Dharavi Project, som er et initiativ for å hjelpe byens søppelplukkere. Søppelplukkere arbeider døgnet rundt for å ta seg av jobben som byen ikke klarer å håndtere. De er en uvurderlig ressurs, men de fleste er uten rettigheter, som tak over hodet og rent vann. De får ingen betaling fra kommunen for jobben de gjør og de anerkjennes ikke som arbeidskraft, sier Shetty. Dilshah og døtrene samler plastposer, flasker og annet materiale som de selger for rundt en krone kiloen. De tjener kroner dagen, avhengig av hvor mye plastikk de finner. Uten utdanning er det vanskelig å få en annen jobb. Gjenvinningsindustrien har gitt familien mat på bordet i 30 år. MILJØET GIR SYKDOMMER 90 feet road heter gaten som er like bred som navnet og løper parallelt med slummen. Veien slutter brått der det åpne avløpet begynner. En mann gjør sine behov rett ned i vannet der noen gutter tar seg en dypp for å komme unna sommerheten. Den sterke odøren av søppel, fabrikkutslipp og avføring blir til tider uutholdelig. Dharavi har bare ett toalett per 1000 innbyggere og det uhygieniske miljøet er helsefarlig. Sarosh Shah har arbeidet som lege for Verdens helseorganisasjon (WHO). I dag er hun pensjonist, men engasjerer seg fortsatt for å hjelpe byens slumbeboere. Fattige er ekstremt utsatte for sykdommer. Bosituasjonen og manglende tilgang på medisiner og helsetilbud, gjør at mange dør av kurerbare sykdommer. Diare og underernæring har alltid vært de to vanligste plagene og det er det fortsatt. I enkelte slumområder, hvor bistandsorganisasjoner har arbeidet over tid, ser vi en nedgang n n Fattige er ekstremt utsatte for sykdommer. Bosituasjonen og manglendetilgang på medisiner og helsetilbud, gjør at mange dør av kurerbare sykdommer. SAROSH SHAH lege som arbeider for Verdens helseorganisasjon (WHO) 3 6 PERSPEKTIV NR

20 i sykdommer som diare, kolera, tyfus og til en viss grad diabetes, sier Shah. En ny rapport fra International Diabetes Federation (IDF) viser at over seks millioner indere lever med diabetes. Rundt en million av dem kommer til å dø av sykdommen i I følge samme rapport har 62,6 prosent ingen kjennskap til sykdommen. Manglende kunnskap om sykdommer er størst blant de fattige. FATTIG ER SKAMMELIG De økonomiske forskjellene er ubegripelig store i Mumbai. Rundt 55 prosent av byens befolkning bor i slummen, samtidig som fire av verdens ti rikeste bor her, i følge Forbes. Vinod Shetty er bekymret over at middelklassen og overklassen viser liten respekt for de fattige. Middelklassen og de rikeste vil ha folk til å vaske, lage mat, handle og passe barna. De trenger slumbeboere til alt, samtidig som de ikke har respekt for dem, sier Shetty, som er mest bekymret for den voksende middelklassens manglende respekt for de fattige. Middelklassen lukker øynene og nekter å se fattigdomsproblemet i India. Det er akkurat som det er noe skammelig med de fattige. En dag vil de fattige starte en revolusjon her og da har jeg lyst til å se fjesene til folk. Går millioner slumbeboere ut i gatene stopper Mumbai, sier Shetty. Fakta «Slumdog Millionaire» Britisk film fra 2008, regissert av Danny Boyle. Filmen er basert på boken «Gutten som hadde svar på alt» av Vikas Swarup, og er spilt inn i India. Filmen vant publikumsprisen under Toronto internasjonale filmfestival i Senere vant den både Golden Globe for beste dramafilm og Oscar for beste film for FRA FATTIG TIL RIK Et stykke inn fra gaten 90 feet road står Jakob med armene i kryss. Han overvåker arbeidet som pågår i et mørkt betongrom fult av dampende maskiner, hvor svette arbeidere skyfler plastikk inn i maskinene. For mange år siden var Jakob, som i dag er i 60-årene, en av dem. I dag eier han den store plastikkgjenvinningsfabrikken og er sjef over et 50-tall arbeidere. Materialet plukkes av søppelplukkere som Dilshah og går via flere mellommenn før det havner hos Jakob. I fabrikken hans vaskes materialet før det smeltes og blir til plastikk-pellets, som deretter blir til nye produkter. Jakob ler ved tanken på at det finnes folk som klarer seg på kroner i året. VIL FJERNE SLUMMEN: Myndighetene har satt i gang storstilte prosjekter for å fjerne slummen og erstatte den med høyblokker. Familiene som kan vise papirer på at de bodde i Dharavi før 1995, får 21 kvadratmeters leiligheter i nye syv etasjers blokkene som erstatning. For resten venter ingen kompensasjon for hjem og arbeid som snart blir borte. Hva er kroner i dag? Det er ingenting, sier Jakob, og forteller at han har en årslønn som overstiger en million. Jakob er langt fra den som tjener mest her. SLUMMEN SKAL BORT Imran kjenner mange. Både fattige, de som har mer, og de som har mest. De fattigste jobber for å overleve, de som har mer vil ha mer, og de som er rike utnytter de fattige for å bli enda rikere. Toppingen på bursdagskaken Dharavi er politikerne og myndighetene, som for lengst har bestemt at Mumbai skal være en slumfri by. Så lenge Imran kan huske, har myndighetene snakket om å kvitte seg med Dharavi. Utallige businessmenn har vist sin interesse for å være drivkraften bak slumrehabiliteringen. I 2004 godtok myndighetene tilbudet fra arkitekt Mukesh Mehta, som under ledelse av Slum Rehabilitation Authority skal forvandle slummen til høyblokker. Prislappen på rekonstruksjonen av det 2,2 kvadratkilometer store området er rundt 5,6 milliarder kroner og utviklingen skjer sektorvis. Område etter område, hjem etter hjem skal bort. Familiene som kan vise papirer på at de bodde i Dharavi før 1995, får 21 kvadratmeters leiligheter i de nye syv etasjers blokkene som erstatning. For resten venter ingen kompensasjon for hjem og arbeid som snart blir borte. Slumrehabiliteringsprosjektet i Dharavi blir den største urbane migrasjonen i Indias historie. 30 MILLIONER I OMSETNING En glassdør skiller den klamme, røykefulle Dharavi-luften fra den iskalde, luftavkjølte luften inne på Ahmed sitt kontor. Det merkes at han er en viktig mann. De to Blackberry-telefonene dirrer om kapp på skrivebordet. Med gull rundt halsen og en massiv Tissot-klokke rundt håndleddet, er Ahmed en sterk kontrast til de svette småguttene som kommer løpende hver gang han ringer på en klokke. Som så mange andre her har Ahmed opplevd fattigdom. I dag nyter han storhetstiden som industrieier. Faren hans var løpegutt som ung. I dag har familien en av de største bedriftene i slummen. Den alt for søte teen setter seg i halsen da Ahmed forteller at bedriftens årlige omsetning ligger på over 30 millioner kroner. FLYTTES MED TVANG: Bak en enkel pult på et enda enklere kontor sitter Vinod Shetty. Han jobber i organisasjonen Acorn Foundation og bistår slumboere som tvinges til å flytte. Han mener at det ville gått an å restaurere Dharavi, uten å tvangsflytte folk. 80/20 PRINSIPPET Ahmed gikk på skolen til niende klasse før han bestemte seg for å arbeide. Han snakker flytende engelsk og er overbevist om at det ikke skal mer enn hardt arbeid til for å klatre til topps på den lange statusstigen. Familien, som i dag er mangemillionærer, har flere leiligheter i attraktive strøk som de leier ut. Selv ønsker de å bli i Dharavi. Jeg er født og oppvokst her og trives godt. Det er mange fordeler med å bo i slummen. En ting er at du kan spare mer penger. Her følger de store bedriftene 80/20 prinsippet, som betyr at 80 prosent av inntekten er svart og resten blir skattelagt, sier Ahmed og smiler samtidig som han putter munnen full av tyggetobakken Goa. SJOKOLADEFABRIKK Toppetasjen av Imran sitt hjem er oversvømt av sjokolade. Den nye overetasjen brukes til forvaringsrom og om noen dager er han offisielt sjokoladeleverandør i området. Målet er at alle butikkene i Dharavi skal bestille gjennom ham. Indere elsker søtsaker og det finnes ikke en unge her som ikke kjøper sjokolade, sier Imran. Han er overbevist om at bedriften kommer til å vokse raskt. Han føler seg ikke truet av tanken på at Dharavi en gang blir borte. Hvis Dharavi forsvinner, vokser nye slumområder fram og da åpner han butikk et annet sted. Den tanken deler han med både Shetty, Raju, Jakob, Ahmed, Dilshah og mange andre. VILJE, MOT OG DRØMMER Barna står midt opp i et tårn av søppel. Barn med skoleuniform passerer og noen tømmer en svær bøtte med fiskebein, eggeskall og gårdagens middag over de nakne beina til Hamida, Dilshah sin eldste datter. Noen gutter ler og kaster stygge blikk mot jentene som arbeider for å holde byen ren. Dilshah er fattig, men klager aldri. Hun er full av mot og vilje og drømmer om en framtid for barna. Hun plukker fram en pose som hun har gjemt sammen med de andre tingene i hjemmet under broen. I posen ligger en bankbok. Hun har kjempet i mange år for å kunne åpne en eget konto. Hun har ikke klart å spare fram til nå, men hun prøver. En dag skal hun og jentene bort fra gaten, søppel og fattigdom. Det blir ikke i dag, ikke i morgen, men en dag. Fram til den dagen vil Dharavi gi henne og mange millioner fattige håp om en ny morgendag. n 3 8 PERSPEKTIV NR

Bakgrunn: Kongos vonde historie

Bakgrunn: Kongos vonde historie Bakgrunn: Kongos vonde historie Kongo har i lange tider vært preget av konflikter og krig. Her får du en kort historisk oppsummering og en forenklet framstilling av bakgrunnen for dagens situasjon. Området

Detaljer

Drømmer og brutte løfter

Drømmer og brutte løfter Utdanning virkeliggjør Drømmer og brutte løfter «Shamsia» sykepleier. «NÅR JEG BLIR STOR» I byen Carnot vest i Den sentralafrikanske republikk har en gruppe internt fordrevne barn søkt tilflukt i den katolske

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 17.08.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med.

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Takk Takk til Yvonne Iragahoraho for støtten hele veien. Takk også til hennes og min familie, institusjonen Fritt Ord,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Kapittel 15: Konflikter og terrorisme

Kapittel 15: Konflikter og terrorisme Kapittel 15: Konflikter og terrorisme 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 268 276 I Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) internasjonal konflikt a)

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn.

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn. Landsmøte 2015 Tittel: Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. Forslagsnr: 307 Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. 135 land har allerede anerkjent Palestina som egen

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Engler overalt. Henvisninger 2. Kongebok 6,8-17; Alfa og Omega 3, side 113-115.

Engler overalt. Henvisninger 2. Kongebok 6,8-17; Alfa og Omega 3, side 113-115. LEKSE År A 3. kvartal Lekse 13 Engler overalt FELLESSKAP Fellesskap er å vise omsorg for hverandre. Henvisninger 2. Kongebok 6,8-17; Alfa og Omega 3, side 113-115. Minnevers «Be for hverandre.» (Jakob

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

UTTALELSER FRA ÅRSMØTET

UTTALELSER FRA ÅRSMØTET 1 UTTALELSER FRA ÅRSMØTET NEI TIL RESERVASJONSRETT Østfold Arbeiderpartiet ber Stortinget avvise et forslag om at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise sine pasienter til abort. Kvinner som

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006

METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006 METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006 En reportasjeserie fra fronten Produsert for TV 2 Nyhetene av Fredrik Græsvik og Aage Aune 1 1. Journalister: Fredrik Græsvik, Utenriksreporter, TV 2 Nyhetene,

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Studiemateriale til temaet Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Menneskerettigheter Med støtte fra UNESCO-kommisjonen

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Kjære venner og støttespillere!

Kjære venner og støttespillere! Stiftelsen Internasjonal Døvemisjon - (DMI-Norge) April 2006 Denne gang har vi valgt å sende dere en spesialutgave av Nevilles engelske nyhetsbrev for mars sammen med en norsk oversettelse. Håper dere

Detaljer