Mot full krise i Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mot full krise i Europa"

Transkript

1 Mot full krise i Europa 4. juni 2012 Svak global vekst øker risikoen for bankkrise i Europa Veksten globalt bremser opp, anført av beskjeden vekst i USA, avtagende i Kina og fallende vekst i mange land i Europa. Risikoen har økt betydelig for at krisen i Europa kan spinne ut av kontroll. Det er særlig den raskt tiltagende pengeflyttingen ut av kriselandene og inn i sikrere lands banker og valutaer som kan presse frem en akutt krise. Det eneste som er rasjonelt når et lands banker er i ferd med å tømmes er å ta ut egne penger. Det er derfor avgjørende å stoppe det påbegynte bank run på banker i kriselandene. Spania blir trolig presset til å søke krisehjelp om kort tid, og det kan skje i løpet av dager eller uker og det skal holdes nytt valg i Hellas 17. juni og parlamentsvalg i Frankrike 10 juni. Vi tror det kan bli en meget volatil sommer med politisk uro i Europa, og at det vil kuliminere med at Hellas trekker seg ut av euroen i løpet av året, og Spania må søke om krisehjelp. Det permantente krisefondet er på plass rundt 9. juli og etter det vil en ha på plass permantente mekanismer for å håndtere at Spania søker om krisehjelp og en gresk exit. Fra skanse til skanse til full eurosprekk? I god tradisjon vil politikerne i Europa presses fra skanse til skanse og gjøre minst mulig og langt fra nok til å rette opp i de underliggende problemene. Trolig vil det komme flere nye krisetiltak fra ECB på onsdagens rentemøte; alt fra rentekutt til mer likviditet til bankene og trolig også en ny runde med direkte kjøp av statsobligasjoner fra Spania og Italia. Jo lenger tid det går før en griper fatt i de fundamentale problemene med euroen, jo lenger periode med krise, svak vekst og økende arbeidsledighet blir det. Dermed øker også sannsynligheten for at euroen sprekker. Vi tror det kan ta tid, men mener den eneste fornuftige løsningen er å enten splitte euroen i to eller flere mindre valutaer, eller å la euroen splittes opp i nasjonale valutaer. Norges Bank på hold jobber forhåpentligvis med kriseberedskap I lys av den svake veksten globalt og risikoen rundt euroen vil det være nær utenkelig at Norges Bank skal sette opp renten på rentemøtet 20.juni. Den sveitsiske sentralbanken planlegger å innføre kapitalkontroll om Hellas går ut. Hva vil Norges Bank gjøre? Det er unektelig mer krevende å innføre ensidig kapitalkontroll siden Norge også er en stor kapitaleksportør via oljefondet. Vi får håpe de har en velfungerende kriseberedskap på plass i Norges Bank! Europa: driftsbalanse i EUR, mrd Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen Kilde: SpareBank 1 & Macrobonds

2 SVAK VEKST I USA UTSIKT TIL STORM I EUROPA Svakere nøkkeltall fra både USA, Kina og Europa skremte markedet og førte til et kraftig fall på børsene på fredag. Dermed har de fleste aksjeindeksene falt til negativ avkastning for året. S&P 500 er fortsatt svakt positivt for året, mens både Nasdaq og Dow Jones indeksene er negative. BNP veksten i USA i Q1 ble i forrige uke justert ned fra en årsvekst på 2,2% til kun 1,9%. I mai ble det skapt kun nye arbeidsplasser i USA, og ledigheten steg overraskende fra 8,1% til 8,2%. I tillegg ble antallet nye jobber i april nedjustert fra til I mai ble det skapt arbeidsplasser i privat sektor, mens offentlig sektor kuttet jobber. Svakere vekst i USA gjør at verdensøkonomien blir mer sårbar for videre turbulens i Europa. Også tall fra Kina viser at veksten der er i ferd med å avta. Renten på en amerikansk 10 års statsobligasjon har falt til all time low på 1,45% på flukt til sikre investeringer. Tilsvarende har uroen i Europa ført til at Tyskland kan låne til negativ rente på to års løpetid, og renten på 10 års lån har falt til 1,17%. Oljeprisen har falt og nærmer seg det kritiske USD 100 pr fat. Brytes dette nivået kan det utløse videre teknisk salg og et videre hopp ned i pris. Den brede globale FTSE All World indeksen falt mer enn 10% i mai og er nå negativ for året som helhet. De aksjemarkedene som har falt mest i år er ikke overraskende Spania med mer enn 30%, hvorav fallet i mai var på hele 14%. Hellas er ned 22% i år, Italia 15%. Etter de svake arbeidsmarkedstallene fra USA fredag falt også den tyske DAX indeksen og Oslo børs til negativ avkastning så langt i år. Mer uro i vente i Europa Situasjonen i Europa begynner å bli kritisk. Bare i årets fire første måneder har det blitt flyttet EUR 100 mrd fra spanske banker til andre lands les tyske banker. Dermed er det allerede et stille bank-run på en del europeiske lands banker, først og fremst greske og spanske. Det haster med en kriseløsning for å hindre at det utvikler seg til en full bankkrise i Europa. Juni måned vil bli preget av stor usikkerhet med valg i Hellas og Frankrike, og en meget uavklart banksituasjon i Spania, med auksjon av staspapirer denne uken. Renten på italiensk 10 års statsgjeld har steget til 6,04 ved utgangen av mai fra 5,7% i starten av måneden. I tilsvarende periode har renten på 10 års spansk stat steget fra 5,77% til 6,5%. Det som kan utløse en krise for Spania er om oppgjørssentraler vil kreve at banker må stille mer sikkerhet for handel med spanske statsobligasjoner. Den største oppgjørssentralen i Europa, LCH.Clearnet har som praksis at om et lands statsobligasjoner stiger over 4,5 %-poeng over en viss periode så vil de kreve at det stilles mer sikkerhet for å handle med obligasjonene. Spania har handlet over 4,5 %-poeng siden mandag i forrige uke og det er derfor bare et spørsmål om tid før LCH.Clearnet vil kreve mer sikkerhet. Det var da LCH.Clearnet krevde høyere sikkerhet for irske og portugisiske obligasjoner problemene ble så store at de begge måtte be om krisehjelp. Mekanismen var at banker måtte selge statsobligasjoner for å få kontanter til å stille høyere sikkerhet. Dette bidro til å drive renten enda høyere. Et rentenivå på 7% blir ansett som uholdbart. ECB har møte onsdag denne uken og vi venter at de vil annonsere nye hjelpetiltak (se forslag side 10). Store underliggende problemer Som vi har pekt på lenge så er det underliggende problemet at for mye av veksten i årene før 2008 var drevet av økende gjeld og at for mange land jukset ved å holde fast valutakurs, noe som hindret de naturlige justeringer av handelsubalanser. En kombinasjon av statsgjelds- og bankkrise tar svært lang tid å komme over siden gjeldsgraden må bygges ned og en trenger andre drivere av vekst. Med svak konkurranseevne er det vanskelig å finne nye drivere til vekst. I tillegg vil normalt bobler etterfølges av etter-bobler skapt av virkemidler for å dempe effekten av den første boblen som sprakk. De lave rentene og alle pengene som er trykket opp etter 2008 har ført til en likviditetsdrevet opptur i aksje- og råvaremarkedene. Selv om ECB og Fed vil begynne å trykke penger på ny vil markedet trolig ha lært at det kun gir en midlertidig likviditetsdrevet opptur, med påfølgende tilbakefall. Dette kan gjøre det mindre effektivt med nye tiltak. Videre er rommet for å stimulere til vekst langt mindre nå ettersom renten allerede er på rekordlave nivåer, og det er svært begrenset rom for finanspolitisk stimulering siden statsgjelden er kritisk høy i svært mange land. Vi ser derfor for oss en lengre periode med svak vekst, lav prisvekst og lave renter. I et slikt scenario vil det bli svak avkastning også på aksje og råvarer. Vi frykter altså en videre korreksjon i aksjemarkedet i løpet av sommeren og høsten og stor volatilitet i rente, valuta og råvaremarkedene. Side 2 av juni 2012

3 EUROEN ER PROBLEMET! Verden preges av store globale ubalanser og en pågående valutakrig. På samme måte som den faste valutakursen mellom Kina og USA bidro til å føre Kinas enorme spareoverskudd til USA for å holde valutakursen stabil, har euroen bidratt til en tilsvarende ubalanse i Europa. En felles valuta har gjort at de land som er konkurransedyktige akkumulerte store spareoverskudd som ble investert i de land med underskudd. Det har gitt en stor kapitalstrøm til underskuddslandene, og bidratt til en kraftig kredittvekst og derigjennom en kraftig vekst i økonomiene. På samme måte som det er fornuftig at Kina bør la sin valuta flyte fritt er det like fornuftig at også landene i euroområdet burde la sine valutaer flyte fritt. Alternativet er en fullt integrert økonomisk union med overføringer av skatteinntekter mellom landene. Innbyggerne i euroområdet ser allerede realiteten i øynene og skiller mellom en gresk euro og en tysk euro og en spansk euro. Folk stemmer med lommeboken og veksler inn greske og spanske euroer i tyske ved at de flytter sparepenger fra greske og spanske banker til tyske. Bare i årets fire første måneder har det blitt flyttet innskuddsmidler tilsvarende 10% av spansk BNP fra spanske banker til tyske. EU kan komme med nye krisetiltak, men jo lenger en vegrer seg for å gå til bunnen av problemet jo lengre periode med svak vekst og svekket konkurranseevne for hele euroområdet vil det bli. En varslet krise I planleggingen og etableringen av euroen manglet det ikke på kritikere. Spesielt tydelig var den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren i økonomi, Milton Friedman. Han spådde at euroen ville overleve i maks 10 år. Den første sjeføkonomen i ECB, tyske Axel Weber, fortalte at han mottok et gratulasjonsbrev fra Friedman når han fikk jobben. Der skriver Friedman at han ønsker Weber lykke til med et håpløst prosjekt, men at han nå, som følge av hans store tro på Weber, trodde euroen ville overleve noen få år ekstra. Friedman var en meget erfaren monetarist, og hadde jobbet mye med valuta, depresjonen og praktisk pengepolitikk. Hans ankepunkt var at det var for store ubalanser internt i Europa og at det var en altfor løs pengeunion. Hans advarsler ble ikke tatt alvorlige i Europa, og de ble feid unna som politiske synspunkter mer enn økonomiske ekspertråd. Euroen var da også et politisk verk der ideen var at en valutaunion sikkert ville følges av en politisk union på sikt. Altså valgte en å se bort fra økonomiske realiteter og satset alt på en politisk visjon! Hva er problemet? Problemet er at den felles valutaen har forsterket de forskjellene som var i Europa med hensyn til konkurranseevne. Tyskland som har store eksportinntekter og har en svært konkurransedyktig industri har tjent godt på at euroen har vært relativt svakere enn den ville vært om Tyskland hadde hatt egen valuta. Det har økt eksportinntektene og bidratt til et stort spareoverskudd i Tyskland. I de svakeste økonomiene har euroen vært mye sterkere enn det som ville vært tilfelle om Hellas og Spania hadde egne valutaer. I tillegg har den felles valutaen gjort at de med spareoverskudd har kunnet investere i de land med spareunderskudd uten å måtte ta en valutarisiko. Det har økt kapitalinngangen til de svake økonomiene, drevet opp kredittveksten og ført til en klassisk kredittdrevet boom i økonomien med kraftig lønnsvekst, kraftig boligprisvekst og rask utbygging av offentlig sektor. Dermed svekkes konkurranseevnen ytterligere i de svakeste økonomiene og spareoverskuddene og underskuddene forsterkes. Euroen er altså i seg selv problemet. For å bedre konkurranseevnen i Hellas og Spania må det skje ved å kutte i lønninger, eller å øke produktivitetsveksten i produksjonen i Hellas og Spania. Siden det er langt lettere å øke produktivitetsveksten i industrien enn i servicesektoren så forsterker dette igjen ubalansene siden det er lite industri igjen i de kriserammede landene. Så brutalt det enn kan høres så må altså lønningene i Hellas, Spania og Italia trolig mer enn halveres for å gjøre landet konkurransedyktige igjen. Av PIIGS landene er Irland det eneste landet som har reelt kuttet i lønningene, og det er vel hovedforklaringen på at de greier seg langt bedre enn de andre landene i krise. Etter at boligboblen sprakk i 2008 har lønningene i Irland falt med rundt 20% og prisnivået med rundt 15%. Alternativet er at de minst konkurransedyktige landene går ut av euroen. Som figuren under viser så har det ikke vært noe vesentlig kutt i lønninger i Hellas og Spania, mens de har økt i Italia og Frankrike. Med tanke på valgresultatene i det siste, og motstanden mot innstramming, er det nesten utenkelig at de vil greie å kutte lønnsnivået i særlig grad i PIGS landene. Side 3 av juni 2012

4 Europa: Renten på 10 års statsgjeld Europa: Utvikling i lønnskostnader (unit labour cost) Kilde: Sparebank 1, Macrobonds Lik og lav rente forsterket problemet og nå foreslås en felles eurobonds! I perioden med felles valuta ble det en oppfatning om at alle land i Europa var like kredittverdige eller at det lå en implisitt garanti om at de ville få hjelp av de andre landene ved en statsfinansiell krise. Det er verdt å merke at det var en global trend å undervurdere risikoen i denne perioden ettersom verden ble oversvømmet av sparepenger fra Kina og oljeproduserende land med flere. Uansett så bidro det å ha en lik og lav rente til svært uheldige incentiver for de svakeste landene. Antar en at den reelle effektive renten en investor krever for å låne penger ut er den nominelle renten minus konkursrisikoen, altså: effektiv rente = nominell rente konkursrisiko. Si nå at konkursrisikoen er svært forskjellig, men at alle kan låne til samme lave rente via en felles euroobligasjon. Et land kan da redusere sin effektive rente ved å låne mer siden det vil øke konkursrisikoen. Ved konkurs må de andre landene som har stilt garantier betale, mens landet som går konkurs slipper å betale. Det er selvsagt en meget kortsiktig strategi å heve levestandarden her og nå uten tanke på de langsiktige konsekvensene men dessverre er det akkurat dette som har skjedd i euroområdet de siste årene. Denne erkjennelsen ligger da også bak Tysklands motstand mot en felles euroobligasjon, og de vet godt at det er de som til syvende og sist må betale for de som i dag lever over evne. De land som opplevde et kraftig fall i lånerenten opplevde en klassisk kredittdrevet boom i økonomiene med høy vekst, kraftig nybygging, utbygging av velferdsgoder, fallende arbeidsledighet og høy prisvekst på varer, tjenester og bolig. Høy lønns- og prisvekst svekket imidlertid konkurranseevnen kraftig. I en valutaunion endres konkurranseevne ved endringer i priser og lønninger, altså en endring i realvalutakursen. Svekket konkurranseevne gir underskudd på handelsbalansen og behov for å låne De land som opplevde høy pris og lønnsvekst, fikk kraftig svekket konkurranseevne, og over tid ga det seg utslag i et økende handelsunderskudd ettersom eksporten falt og import ble stimulert av økte lønninger. Hadde landene hatt en egen fritt flytende valuta ville den ha svekket seg i takt med underskuddet på handelsbalansen for å hindre at det bygger seg opp store ubalanser i form av driftsbalanseunderskudd. Figuren under viser det gjennomsnittlige underskuddet på driftsbalansen (current account) i perioden Som figuren viser så hadde Hellas og Portugal svært store underskudd hvert år i perioden, og Spania lå ikke langt etter. Italia hadde mindre underskudd, med de steg gradvis i periode til 3,5% i Driftsbalansen er pr definisjon identisk med kapitalstrømmen inn og ut av et land. Har et land underskudd så må det importere kapital for å dekke dette. I Europa var Tyskland det største overskuddslandet med en årlig overskudd, og dermed en årlig kapitaleksport på 6,1 % av BNP. Over tid vil summen av årlige driftsbalanseoverskudd akkumulere seg til et lands netto finansinvesteringer i andre land, som vi i Norge har gjort via vårt eget oljefond og gjennom private bedrifter og husholdningers sparing og investering i andre land. Figuren til høyre under viser netto finansinvesteringene for de ulike eurolandene pr juni For Spanias del utgjør det EUR mrd i samlet lån, mens Italia har lånt EUR 417 mrd. Frankrike, Hellas og Portugal har fra EUR 215 mrd til 181 mrd i lån og Irland EUR 134 mrd. Tyskland på sin side har utestående hele EUR 949 mrd, med Belgia og Nederland på de neste plassene med EUR 243 og 185 mrd. De enorme lånebehovet til Spania, Portugal, Hellas og Irland er det tydeligste tegnet på de fundamentale ubalansene som er i Europa i dag. Det som i mange år tilslørte problemet var at den høye låneveksten kunne betjenes som følge av høy lønnsvekst, høy inntjening i bedrifter og høye Side 4 av juni 2012

5 skatteinntekter til staten. Men, når det nå viser seg at lønnsveksten var uholdbar høy og inntjening og skatteinntekter fundert i midlertidige inntekter i boligsektoren og ved hjelp av høy kredittvekst så raser korthuset sammen. Europa: Gjennomsnittlig driftsbalanse Europa: netto investering i % av BNP Kilde: SpareBank 1, EEAG Report on the European Economy, 2012 Fra private lån til kriselån Etter 2008 bremset den private kredittgivningen til de svakeste økonomiene i Europa opp. Det som skjedde da var at banker som tidligere hadde lånt til PIIGS landene ikke lenger ønsker å gjøre det. De ville heller låne ut pengene til mer betalingsdyktige låntagere og resten satte de på konto i sentralbanken. For å hindre en umiddelbar kollaps og bankkrise i Hellas, Portugal og Irland gikk den europeiske sentralbanken inn og tilførte bankene i disse landene penger, og den private kapitalstrømmen fra overskuddsland til underskuddsland ble erstattet med statlige krisemidler. Bankene i kriselandene overlever nå utelukkende på kriselån fra sentralbankene, mens bankene i overskuddsland i stor grad setter overskuddslikviditet på konto i sentralbanken. Dermed har en unngått en akutt kapitalkrise som vanligvis er det som utløser en valutakrise, eller bankkrise. Samtidig har en ikke løst noen problemer men tvert i mot kun skjøvet dem foran seg, trolig i håp om et mirakel i form av pengegaver fra Kina eller en plutselig kraftig vekst Bank run Det er i ferd med å utvikle seg et reelt bank run som følge av mangelen på løsning av de grunnleggende problemene i euroområdet. Et bank run er når innskyterne i en bank trekker pengene ut i frykt for at de skal miste pengene. I Hellas, Portugal, Italia, Irland og Spania tas det daglig ut bankinnskudd fra nasjonale banker og pengene flyttes til tyske, sveitsiske eller nordiske banker, eller det kjøpes verdipapirer eller andre aktivaer i annen valuta. Det er mulig å spore denne aktiviteten via sentralbankenes oppgjørssystem. Internt i Europa skal en kunne flytte penger raskt og kostnadsfritt over landegrenser, og dette blir muliggjort ved svært effektive betalingssystemer. Det var som en kuriositet faktisk en av min første oppgaver i min tid i Norges Bank i 1996 å bidra i arbeidet med å koble Norge på det europeiske betalingssystemet. Ved å se på kapitalbevegelser i sentralbankens oppgjørssystem, kalt TARGET, ser en klare tegn til en akselererende kapitalflukt bort fra de kriserammede landene og til i første rekke Tyskland. Dessverre er det eneste rasjonelle når det først har utviklet seg et bank run å delta. Deltar mange nok vil det bli en selvoppfyllende profeti og bankene vil gå tom for kapital. I dag er en akselerering av bank run den største og mest akutte krisen som må håndteres. Side 5 av juni 2012

6 Europa: Kapitalstrømmer via betalingssystemet TARGET Kilde: Sparebank 1, Capital Economics ECB er siste skanse men for hvor lenge? Det som normalt skjer når tilliten til et lands økonomi og bankvesen først får feste er at kapitalflukten til slutt fører til en akutt likviditetskrise og at myndighetene til slutt må gripe inn og stanse kapitalflukten, slik jeg beskrev i forrige månedsrapport. I dag derimot sikrer ECB at den kapital som forsvinner fra for eksempel Spania blir tilbakeført via kriselån fra enten ECB eller den spanske nasjonalbanken. De tyske banker som får tilført ekstra mye innskudd setter overskuddslikviditeten tilbake på konto i sentralbanken. Dermed bidrar ECB til å legge lokk på markedsmekanismene som ellers ville ført til at de kriserammede landene måtte devaluere sine valutaer for å gjøre noe med den fundamentale handelsbalansen. Spørsmålet nå er hvor lenge ECB kan utsette det uunngåelige, nemlig at de svakeste økonomiene må få svekket sine valutaer. ECB har for å kunne fortsette å tilby kriselån til Hellas, Irland og Portugal gått bort fra de normale krav til sikkerhet for lån. Normalt må banker stille sikkerhet med en kredittrating på minimum A- for å få lån i sentralbanken. Etter oktober 2008 senket ECB dette kravet til BBB-. For Hellas, Portugal og Irland er det i realiteten ikke noe krav til sikkerheten som stilles for lån. ECB kan derfor fortsette å tilby kriselån, men kostnaden er at de påtar seg en økende grad av kredittrisko på de papirer de tar imot som sikkerhet for lån. Skulle også Spania og Italia trenge vesentlig mer kriselån, og få lov å stille mindre sikre papirer som sikkerhet for lån, vil kredittrisikoen for ECB øke kraftig. Blir det tap for ECB må de resterende medlemmene i euroområdet bidra til å oppkapitalisere banken, eventuelt må de akseptere at sentralbanken virkelig starter seddelpressen. Stille før stormen. Det som normalt skjer når kapitalflukt fra et land tiltar er at valutaen devalueres og banker nasjonaliseres eller slås konkurs. De siste måneders utvikling viser at euroen forsterker ubalansene i Europa og skaper grobunn for politiske spenninger. Historisk er det særlig relevant å se på hva som skjedde når valutasamarbeidet i mellomkrigsperioden brøt sammen og hva som skjedde ved sammenbruddet av Bretton Woods systemet i I likhet med dagens dominans av to valuter, euroen og USD, var mellomkrigsperioden preget av dominans av det britiske pundet og USD. Tilliten til valutaene førte til en kraftig vekst i global kreditt. Stabilitet, og tilgang på kreditt, bidro til en kraftig vekst i handel. Valutareservene doblet seg i perioden 1924 og Verdens kapitalmengde steg dermed i likhet med i dag langt kraftigere enn verdens produksjon. Det ga grobunn til store globale ubalanser. Frankrike og USA akkumulerte store spareoverskudd. Tyskland var et av landene med stort underskudd, og de lånte ivrig og brukte lånene på forbruk og ikke på investeringer. Mot slutten av 1920 tallet holdt verdens sentralbanker mellom 60 og 70% av sine reserver i gull. Gull, i tillegg til valutareserver og statsobligasjoner var basis for pengemengden. For å dempe den kraftige veksten i Side 6 av juni 2012

7 amerikansk økonomi på slutten av 1920-tallet begynte den amerikanske sentralbanken å heve renten i Kapital begynte å strømme til USA. For å bremse kapitalflukten satte andre lands sentralbanker opp renten. Kreditt stoppet opp og veksten begynte å falle, noe som rammet amerikanske eksport. Valutasamarbeidet overlevde det voldsomme aksjemarkedskrakket høsten 1929, men sommeren 1931 begynte et run på en av de største østerriske banker. Investorene fikk panikk og tenkte at om en bank kan gå konkurs i Østerrike så kan den gå konkurs i Berlin, siden tysk og østerriksk økonomi ble ansett som like. Tyske myndigheter møtte kapitalflukten med kapitalkontroll og frys av utenlandsgjelda. Britiske banker måtte ta tap i Tyskland og investorene begynte å trekke penger ut av England. Bank of England trakk seg fra gullstandarden i september Og kunne England oppføre seg sånn, så kunne kanskje også USA! Derfor forsøkte sentralbankene å innløse sine papirdollar med gull. Redusert gullbeholdning presset sentralbanken i USA til å sette opp renten, noe som forsterket krisen i realøkonomien. Mangel på kreditt førte til en lang rekke bankkonkurser i USA. I desperat jakt på andre sikre investeringer strømmet kapital til de land som fortsatt var på gullstandard, nemlig Nederland, Frankrike, Belgia og Sveits. Men, som små valutaer, opplevde de en kraftig styrket valuta, noe som rammet eksportsektoren hardt. Fra 1933 til 1936 gikk land etter land bort fra gullstandarden, og med økende krigsfrykt i Europa ble valutareservene på nytt plassert i USA. Kredittskvis og volatile valutakurser gjorde det vanskelig for bedrifter å finansiere investeringer og eksportere. Mistilliten til begge de to store valutaene, og mangel på alternativer, gjorde at valutakrisen kunne utvikle seg i en så negativ retning. Først etter etablering av Bretton Woods systemet etter krigen begynte handel og investeringer å ta seg opp igjen. I forkant av bruddet i 1971 forsøkte stadig flere land å diversifisere seg over til andre og sikre valutaer, men både Sveits og Tyskland, som ble ansett som sikre havner, innførte restriksjoner på kapitalinngang. Det ble også jobbet intenst med å etablere en felles valuta, såkalt Special Drawing Rights (SDR). Men, det ble kun etablert en symbolsk mengde av valutaen, tilsvarene USD 3 mrd. Tilliten til USD ble gradvis svekket ettersom deres gullbeholdning falt. Andre lands sentralbanker måtte intervenere kraftig ved å kjøpe USD for å hindre at deres egen valuta skulle styrke seg kraftig. I juni 1971 krevde Sveits å veksle USD 50 mrd i papirpenger om til gull. England gjorde tilsvarende veksling i august. To dager senere svarte president Nixon med å oppheve gullstandarden. Noen måneder senere ble det enighet om å revaluere andre valutaer med i gjennomsnitt 8% mot USD. I mars 1973 ble til slutt hele fastkurspolitikken mot USD forlatt og de fleste større valutaer fløt etter det fritt. Tilliten til USD som verdens reservevaluta vedvarte, og det ble ingen kraftig flukt fra USD. Hva skjer om euroen sprekker? I motsetning til perioden frem til 1971 er det i dag ikke noe fysisk anker for penger. De fleste sentralbanker har en svært liten andel av sine valutareserver i gull. Unntakene er USA, Tyskland, Italia, Frankrike og Portugal som har mellom 72% og 89% av sine valutareserver i gull (tall fra desember 2010). Norges Bank solgte som kjent hele Norges gullbeholdning i 2004, med unntak av gullmynter og noen få gullbarrer til utstillingsformål. Verdien av penger er derfor i første omgang et spørsmål om tillitt til at det landet som utsteder penger vil opprettholde verdien av pengene. Dette gjøres ved å holde valutakursen stabil og inflasjonen stabil. Dermed opprettholdes pengene sin kjøpekraft i både nasjonal og internasjonal forstand. Tar et land opp for stor statsgjeld vil investorer forvente at det vil føre til enten en svakere valutakurs eller til at det blir inflasjon i landet. Begge deler vil redusere verdien av investeringen og i tillegg øker risikoen for mislighold. Resultatet er mistillit og flukt fra valutaen. Land som over tid greier å holde orden i statsfinansene, holde lav inflasjon og stabil eller sterk valutakurs er svært attraktive som trygge havner når det er uro i finansmarkedene. Som vi har skrevet, så har historisk USD fungert som en trygg havn. Om euroen skulle sprekke så vil trolig tilliten til USD som verdens reservevaluta bidra til å dempe kaoset. Det er også trolig at Tyskland, Sveits og de nordiske landene vil fungere som trygge havner ved en splitt. Det er tre scenarier for en splittelse av euroen: 1. kun ett eller noen få land går ut og reetablerer sine gamle valutaer 2. euroen splittes i to eller flere mindre valutaer 3. full splittelse tilbake til gamle valutaer Side 7 av juni 2012

8 Om ett eller flere land går ut vil det gi en kort turbulent periode i markedet, og deretter en periode med volatilitet og usikkerhet om verdien på rest-euroen. Teoretisk skulle rest-euroen styrke seg siden en blir kvitt de svakeste landene. Markedet kan imidlertid begynne å prise inn at flere land må ut, og at det kan gi en periode med svakere euro og stor markedsuro. Om bare Hellas går ut i første omgang, vil det gi små realøkonomiske konsekvenser siden det vil være såpass forventet og diskontert. Det vil imidlertid mest sannsynlig øke presset på Spania og Italia og føre til at Spania trolig må søke om krisehjelp relativt raskt. Det beste alternativet med tanke på markedsuro er om en får en splittelse i 2 eller flere mindre valutaer. Det vil kunne gi trygghet for kontrakter og avtaler inngått i euro, og en kunne få på plass felles-europeiske løsninger på bankkrisen, felles innskuddsgarantier og felles støtte til de svakeste valutaene. Det som kan skape mest uro i markedet er trolig om euroen splittes i alle de gamle valutaene på en gang. Det vil være en brutal prosess der det kan tenkes at alle lån blir tilbakeført til de respektive nasjonale valutaer. Euroen vil da trolig bli tilbakeført til de vekslingskurser som var når euroen ble etablert, og trolig vil det i praksis kreve en ukes bankferie for å få på plass alle de tekniske løsningene og juridiske forhandlingene. Selv om det vil skape et kaos i markedet er det trolig nok av gamle valutameglere og jurister med erfaring fra tiden før euroen i bankene til å håndtere en slik krise. Det mest kritiske er å få en politisk styring av prosessen, slik at usikkerheten kan minimeres. Det burde være uproblematisk å opprettholde EU- systemet med fri handel og felles regler med mer. Sverige, Danmark og England er medlemmer av EU men ikke medlemmer av euroen og det ser ut til at de har et utmerket forhold til de andre EU landene for det. Det burde også være åpenbart at det vil være behov for gjeldslettelser og hjelp til banker på kryss og tvers i Europa i en slik situasjon. På sikt mest realistisk med en splittelse av euroen Vi tror en full splittelse av euroen er det som er mest realistisk om ikke noe drastisk skjer i euroområdet i løpet av relativt kort tid. Det pågående bank run på banker i søreuropa vil sakte tømme landene for kapital og føre til en dyp strukturell krise hvor de gjør seg helt avhengig av hjelp og almisser fra nord. Det vil skape dype politiske splittelser i Europa og gi grobunn for enda flere mistillitsvalg. Vi frykter at det nærmer seg the final countdown for euroen og tror det bare er å feste setebeltet og forberede seg på alle mulige tenkelige utfall. På kort sikt vil det helt sikkert komme forslag om alt fra mer krisepenger, felles eurobonds og langsiktige planer om felles bankregulering med mer. Så lenge løsningene ikke gjør noe med de fundamentale ubalansene som fortsetter å bygges opp ved at så forskjellige land låses fast i en felles valuta, så vil det gi en lang og smertefull periode i Europa med svært lav vekst og stigende arbeidsledighet. Som beskrevet over, så er den eneste mulighet for PIIGS landene å bli mer konkurransedyktige å kutte kraftig i lønningene. Dette vil øke behovet for tilførsel av kapital utenfra for å betjene gamle lån og dekke løpende budsjettunderskudd ettersom skatteinntekter vil falle og arbeidsledigheten stige. I realiteten er det kun Tyskland som har økonomi til å bidra med pengene, og de må i så fall bidra i mange mange år. Spørsmålet er om de vil det - eller hvor lenge de er villige til det. Side 8 av juni 2012

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Mer turbulens i vente?

Mer turbulens i vente? Mer turbulens i vente? 8. april 2013 Den globale veksten ser ut til å ta seg litt opp etter et meget svakt fjerde kvartal i fjor. Veksten er imidlertid svak og ustabil. Europa er på vei inn i resesjon,

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Mot rentekutt i Europa

Mot rentekutt i Europa Mot rentekutt i Europa 4. november 2013 Veksten var positiv i tredje kvartal for de fleste land i Europa. De store handelsunderskuddene i kriselandene er borte, og renten på statsgjeld faller. Tyskland

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag

Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag 2. juli 2012 Gode intensjoner, men vanskelig å implementere Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat uttalte Albert Einstein. På

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Hellas på vei ut av euroen?

Hellas på vei ut av euroen? Hellas på vei ut av euroen? 26. januar 2015 Med 99.8% av stemmene talt opp, ligger Syriza an til å få 149 mandater i parlamentet, 1 mandat unna rent flertall. Syriza vil nå forhandle med The Independent

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten!

Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten! Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten! 2. november 2011 Kriseløsning med mange uavklarte spørsmål? De europeiske ledere ble på overtid enige om å utvide krisefondet, hjelpe Hellas,

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 4/13 Markedskommentar Markedene var i mars tydelig preget av urolighetene rundt bankene på Kypros og den avventende hjelpepakken på 10 mrd euro fra EU og IMF. De forslagene som kom rundt

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Gjeldskrisen bremser renteoppgang i Norge

Gjeldskrisen bremser renteoppgang i Norge Gjeldskrisen bremser renteoppgang i Norge Gjeldskrisen kan det utvikle seg til en bankkrise? De store statsgjeldsproblemene i USA og Europa og lite styringsdyktig politisk ledelse skaper mistillit og usikkerhet

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

Månedsrapport 5/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 5/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 5/13 Markedskommentar Markedene er fortsatt preget av den finansielle situasjonen i Europa spesielt og verden generelt. Bank krisen på Kypros har funnet et midlertidig hvileskjær men er på

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer