NR KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67. Tanker om lykke Side 4. Leken var annerledes Side 5. Slanketips for regninger Side 8.

Transkript

1 B-BLAD NR Tanker om lykke Side 4 Leken var annerledes Side 5 Slanketips for regninger Side 8 Barndomsminner fra Isdalen Side 18 God attest til «fiin gammel» Side 24 Foto: Tora Synøve Raundalen KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67

2 2 - fiin gammel Mangfoldig høst ved Bergen Kunstmuseum NR årg. Denne høsten kan Bergen Kunstmuseum by på både kunstneriske motpoler i utstillingen MALERI OG MALERI og på en utstilling som viser det norske nonfigurative maleri fra 1920 og frem til i dag. I nyrenoverte Rasmus Meyers Samlinger gleder publikum seg over de flotte omgivelsene samlingen har fått og i Stenersens Samling skal det igjen bli konserter. Rolf Hordnes, ansvarlig red. Tora Synøve Raundalen, redaktør, tlf tlf (priv.) Elisabeth Farstad Tlf Ellen Økland, tlf Redaksjonens adresse: Seksjon informasjon Bergen kommune Boks Bergen, tlf E-post: fiingammel@ bergen.kommune.no Utgiver: Bergen kommune, Seksjon informasjon Bergen kommunes internettadresse: «fiin gammel» kommer ut fire ganger i året og sendes fritt i posten til alle over 67 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme forsinkelser i oppjusteringen av adresseregisteret, slik at det kan ta litt tid å endre navnelisten. Teknisk utgiver: Media Bergen Annonser: Media Bergen Annonsekonsulenter: Elsa Bilsbak Gunn Dyrøy Tlf Layout og montasje: Media Bergen Opplag: eksemplarer Neste nummer kommer uke 49 Frist for innlevering av stoff uke 47. Av Hilde Mæland Det er derfor en variert høst besøkende til Bergen Kunstmuseum går i møte. I utstillingen MALERI OG MALERI, som åpner 13. september, møter vi kunsten til franskmannen Claude Rutault og til den amerikanske kunstneren Mike Bidlo. Sistnevnte arbeider nærmest i den gamle lærlingtradisjonen med å etterligne kunstverk fra andre kunstnere. Han arbeider nitid med denne etterligningen av verk av bl. a. Picasso, Warhol og Pollock og stiller dem ut med titlene Ikke Picasso, Ikke Warhol, Ikke Pollock. Denne etterligningen er på samme tid både velkjent og uforståelig i en tid hvor unge kunstnere ønsker å markere seg ved å ligne så lite som mulig på sine forgjengere. Kunstverkene signerer han med Mike Bidlo, slik Kirsten Berntzen og Else Hegdal er primus motorer for Frivillige tjenester i Fyllingsdalen som har treffdager tirsdag og torsdag fra kl på Pleie- og omsorgskontoret på Oasen. Det er behov for mye assistanse. Noen trenger følge til lege, øyelege, tannlege, røntgen m.m. Dersom en trenger eller ønsker noen med seg på handleturen eller en spasertur, kan også dette meldes inn. Det Frivillige dagsenteret i Løvåsen Else Hegdal har mange jern i ilden. Hver tirsdag fra kl til arrangerer hun sammenkomst for pensjonister i at de ikke skal betraktes som forfalskninger. Om Claude Rutaults kunst kan vi si at den befinner seg på det andre ytterpunktet. Han bringer maleriet både bokstavelig og begrepsmessig ut over rammen. Han stiller ut prosjektet fra 1973, med tittelen maleri i samme farge som veggen det skal henges på - en refleksjon rundt maleriets begrensninger og funksjon. MALERI OG MALERI byr virkelig på kunstneriske motpoler i høst. Norsk kunst I utstillingen KONKRET, som åpner 9. november, kan Bergen Kunstmuseum for første gang gi en bred presentasjon av norsk nonfigurativ kunst, hvor utviklingen innen denne tradisjonen fra dens begynnelse i 1920 og frem til i dag blir belyst. I denne utstillingen får vi se nonfigurativ kunst nærmiljøet i Løvåsen. Hun og to - tre frivillige hjelpere samarbeider med diakonibussen om henting og bringing. De serverer smørbrød og kaffe og middag. Sammenkomstene har vært stengt i sommer men begynner igjen 3. september. Både de frivillige hjelperne og pensjonistene synes det er viktig at en kan treffe hverandre i lokalmiljøet til sosialt samvær, kos og pratestunder. Utenom tirsdagstreffet arrangeres turopplegg. Bergen kommune driver de Frivillige tjenestene i Fyllingsdalen. Vil du vite mer, ta kontakt tlf eller stikk innom på tirsdag eller fra tre ulike perioder: tallet, tallet og samtidskunst, representert ved blant andre Ragnhild Keyser, Gunnar S. Gundersen, Lars Tiller, Harald Fenn, May Elin Eikås Bjerk og Hennie-Ann Isdahl. I over to etasjer i Rasmus Meyers Samlinger finner vi ellers verker av Munch, Dahl, Astrup, Backer og Krogh for å nevne noen. Det er sørget for adgang for rullestolbrukere og andre som setter pris på å ha tilgang på en heis. Til høsten inviterer Bergen Kunstmuseum igjen til konserter i Stenersenbygget, denne gang i et samarbeid med Griegakademiet. Da kan en sitte og betrakte kunsten samtidig som dyktige studenter fra Griegakademiet spiller. Konsertene tar til i oktober og programmet blir annonsert da. Frivillige tjenester i Fyllingsdalen torsdag. Pensjonister som vil være frivillige hjelpere må gjerne ta kontakt! Andre frivillighetsentraler Arna Frivillighetsentral tlf. nr e-post arnafriv@online.no Frivillighetsentralen Sesam tlf Nesttunveien 102, 5221 Nesttun Frivillighetsentralen Ytrebygda tlf Ytrebygda kultursenter, Sandsliveien 98, 5253 Sandsli Trenger du akutt legehjelp? Se side 16

3 fiin gammel - 3 Bildet er fra gården Tuen på Os hvor oldefaren min kom fra. Elna i høylasset og mor Ingeborg Rekve hjalp til med slåttonna. Byfolk gjorde gjerne det den gangen. Gårdsgutten er ukjent kanskje en nabogutt. Min barndoms grønne dal Når man har levd et langt liv og fått være noenlunde frisk, så er det mangt og meget som passerer revy i stille stunder, og som man gleder seg over å skue tilbake på. Noe som rager veldig høyt i minnet mitt er barndommens somre.vi bodde i byen og trivdes der. Der hadde jeg skolen, gaten der vi lekte og hoppet paradis og der vi slo ball og syklet da vi endelig fikk sykkel. Av Elna Matland I flokk og følge gikk vi på kino, og i flokk og følge for å se fotballkamper på Stadion. Helt fra vi var 6-7 år. Det var alltid noen litt større med, som sørget for at vi kom vel frem og tilbake. Om vintrene rente vi på kjelke - det var ikke mange biler som forstyrret. Eller vi sto på småski - små trestykker med meier under - elier vi rente på spark. I det hele tatt: vi hadde det morsomt og veldig koselig. Deilige somre på landet Men det jeg husker aller best og med den aller største glede, det er min barndoms somre på landet. Somrene på Os var fantastiske. Jeg kan ikke huske at det regnet på den lille gården med seks - sju kyr, noen griser og så hesten. Det gamle søskenparet som drev gården likte godt å få besøk fra byen. Vi bragte med oss nyheter, aviser, blader, kanskje noe godt å spise og ikke minst den halve drammeflasken som bonden skulle ha som medisin, dersom han ble forkjølet i høstens løp. Bestestuen, som ellers aldri var i bruk, ble stilt til vår disposisjon. Der var bl.a. to store senger, og det holdt for oss, vi var mor og far og min bror og jeg. Ungene på gårdene rundt omkring kom springende straks vi ankom. De ville være med oss, og vi lærte dem alle lekene vi pleide å spille hjemme i gaten vår. Og så var det hunden og katten, da. De elsket oss og kjente oss igjen fra gang til gang. Melking, bading, fisking og hyttebygging Vi prøvde selvsagt å melke kuene, uten det helt store resultatet. Men vi ble da fortrolig med dem, og ikke minst elsket vi hesten, Valborg. Når vi spilte grammofon, da danset hun etter musikken. Når vi vandret avsted med badetøy til den vakre strandviken, fulgte hunden med oss. Den likte ikke at vi gikk ut i vannet og pep og skrek for å få oss på land igjen. Vi bygde hytte ved bekken, fisket med en grein fra hasseltreet med hyssing og angel og meitemakk, og vi fikk alltid en småørret eller to. Det hendte vi fikk øye på en hoggorm.vi likte det ikke, men fikk heller ikke panikk. Vi tok det rolig, og ormen forsvant stille og pent. Og så var det blåbær i skogen på vårt land. Masse blåbær, det beste jeg visste, (og det beste jeg vet!) med sukker på. Med bærene fulgte naturligvis pannekaker. Og på varme sommerdager smakte det fantastisk godt med rømmekolle: vi helte melken opp i små skåler og etter en dag var fløten flytt opp og vi spiste verdens deiligste dessert med sukker på. Og så var vi grindegutt og grindejente, fikk en toøring eller femøring som vi sparte til lørdagen. Vi pleide å være tre-fire uker på landet. Tilbake i byen Resten av ferien tilbragte vi i byen. Der var det ofte tivoli eller sirkus sommerstid. Alltid noe å se på. Og ved kaien lå det store turistskip. Og byen vrimlet av mennesker som snakket fremmede språk

4 4 - fiin gammel Tanker om lykke Dansk radio hadde en sending der spørsmålet Hva er lykke? ble gitt mennesker i hele verden. Svarene sprikte, noen fant lykke i sitt arbeide, andre nevnte sin daglige te, eller gifte bort sine barn. Det beste og enkleste svaret var kanskje: Å være i live, å tenke utover sitt selv, og å strekke seg ut mot andre. Som årene går lærer vi noe om ydmykhet og takknemlighet for de små ting, litt renvasket tøy, et smil, en god og lang frokost. Hvor ofte løper vi ikke rundt etter lykken, og så er den der vi er. Budskapet til stressede og uglade blir da å øve spontanitet, leve her og nå, le litt uten grunn bare fordi det gjør godt. Det er selvsagt ikke meningen at vi skal glise hele tiden. Tvert imot. Hvordan finne lykken? Det avhenger av evnen til å være sammen med andre. Åpenhet, tillit, og en smule vennlighet gjør det enklere. Men det er ikke nok å finne lykken, den må også pleies. Lottomillionærer er ganske snart tilbake i sitt gamle mønster. De makter ikke å gjøre gevinsten om til lykke. Livslykke er mere enn penger, en ny bil eller orgasme. Det gir bare en lykkefølelse som er vekk like fort som den kom. Ved hjelp av kjemiske stoff kan man forbigående gjøre livet lettere, bli aktiv og munter slik vår kultur krever. Det har ikke noe med lykke å gjøre. Lykke er når livet over lengre tid er vellykket, men også da kan negative følelser opptre. Som mange andre ord, misbrukes ordet lykke. Å bruke det i forbindelser som Den lykkelige vinner av en halv gris er galt. Vi må dypere. Å være lykkelig kan være en rørt, vemodig inderlighet. Vi kan også gråte av lykke. Tove Ditlevsen mente at det ikke kom an på å være lykkelig - det kom an på å leve. Dette har mange tatt til seg. Suzanne Brøgger sier at vi i vår opplevelseskultur - i stedet for omsorg for at livet skal overleve - leter vi etter det hun benevner spenningsutløsning. (1) Vi må pirres både i kjærlighet og foran TV. Angsten for å kjede seg er det verste av alt i en dødsfiksert tid. Vi forkaster alt som har mulighet for komplikasjon eller ubehag, og da blir det kjedelig. Vi vil pirres, men utløsningen må komme fort. Vi manipulerer virkeligheten ved å trykke på knapper, betjeningspanel og enarmede banditter som gir resultat straks. De rent menneskelige relasjonene blir vi dårligere til - de krever noe annet: Tid og Tålmodighet. Dette kan desverre besteforeldre fortelle om, de forsøker å underholde barnebarna med historier fra gamle dager. Det er for kjedelig, det er ikke nok lyd eller knapper som blinker. Henry Miller prekte i sin tid at man ble lykkelig av å velte seg i sex, men det holdt heller ikke. Hans vendepunkt ble at han flyttet til Hellas i 1940 etter ville år i Paris. Han fant at lykke kom da han oppdaget grekernes tillit og enkle levevis. Han ble overveldet av at de så selvfølgelig kunne sitte med en kanne vann ved et bord i solen. Senere skrev han at han undret seg over sin tidligere rastløshet.(2) Han skilte mellom bevisst og ubevisst lykke. Det er deilig å være bare lykkelig, litt bedre å vite at man er lykkelig, men å forstå at man er lykkelig og vite hvorfor - og stadig være lykkelig, det er hinsides lykken. Det er en velsignelse. Kanskje ikke underlig at jeg er opptatt av lykke nå. En pakketur til Hellas med barn og barnebarn kan nyttes til så mangt -også å sitte i skyggen og gjøre noen tanker om lykke. Vi har vansker med å bruke store ord, nøyer oss som oftest med bra. Henry Millers ord om at den bevisste lykkefølelse er en velsignelse, passer godt i dag. Vesta Kreta Per Vollset Litteratur: l. Brøgger S. Børn skal ikke lege under fuldmånen København Miller H. Kolossen fra Maroussi København 1957 Stor aktiviet for eldre i Arna Arna eldresenter Tysdag og torsdag kl kafeteria, sosialt samvær Stad: Arna kyrkjelydshus Andre aktivitetar: Bokutlån, bingo, trim, andakter, underhaldning, opplysningsprogram, turar, utstillingar Kontaktperson: Reidun Bjørnberg,Takvamvegen 1, 5264 Garnes Telefon: Telefon: - Eldresenteret: Janus pensjonistlag Siste tysdag i kvar måned Stad: Kantina på Janusfabrikken Aktivitetar: Diverse tilstellingar og lagsturar Kontaktperson: Anna Kristine Sæle, Liakroken, 5132 Nyborg Telefon: Jernbanepensjonistenes forening 1. tysdag i kvar månad kl Stad: Ljoshall, Indre Arna Alder: Frå 62 år Aktivitetar: Møter med foredrag el. kåseri, song og musikk, servering Kontaktperson: Knut Rasdal, Stølsvegen 101 b, 5262 Arnatveit Telefon: Ytre Arna pensjonistlag Siste tysdag i kvar månad august - mai Stad: Kulturhuset Sentrum, Ytre Arna Aktivitetar: Møter og turar Kontaktperson: Ingolf Froestad, Bankvegen 13, 5265 Ytre Arna Telefon: Me over 60 Aktivitetar: Allsong, servering, åresal, diverse innslag og dans Stad: Ljoshall, Indre Arna Kontaktperson: Jørgen Eliassen, Stølsvegen 30, 5260 Indre Arna Torsdagar nærmast 20. i månaden kl Telefon:

5 fiin gammel - 5 Leken var annerledes da vi var små Førsteamanuensis Ingeborg Lødrup Kvalheim, kartla for lenge siden leken i en barnehage i Bergen med spesielt blikk på hvordan guttene og jentene lekte. Denne obervasjonsstudien er nå 27 år gammel. Det som gjør så gammel forskning toppaktuell, er det faktum at 75 år gamle Ingeborg Lødrup Kvalheim begynte å lure på om leken hadde endret seg på de 27 årene. Hun fikk innpass i en ny bergensk barnehage, og kom frem til ganske ny kunnskap om småbarns lek. Studien gjennomført i 2002 er nettopp offentliggjort. Undergtegnede er bestemor til en 3- åring i barnehage, og svært interessert i barns lek som mange av leserne. Ingeborg Lødrup Kvalheim har nettopp kartlagt barnehagebarns lek og observert forskjellene mellom guttelek og jentelek. Tekst: Tora Synøve Raundalen Foto: Ellen Økland Som yrkesaktiv var Ingeborg Lødrup Kvalheim leder for førskolelærerutdanningen ved Bergen Lærerhøgskole og hun har hovedfag i sosialantropologi. Hun ble pensjonert for flere år siden, men fortsatt svært aktiv, både med faget hun arbeidet med før og nye oppgaver. Jentene passet på barna, eller leke-fangene - I tillegg till mine egne observasjoner den gangen i 1974, drev mine 75 førskolelærerstudenter observasjon i barnehager hvor de hadde praksis, og det spennende var at de fant samme trekk i barneleken som jeg hadde funnet, forteller Kvalheim. Guttene lekte konstruksjonsleker mens jentene var veldig opptatt med familieleker, stell og menneskelige relasjoner. Mor var en fast medspiller, den gangen mødre var mer hjemmearbeidende enn i dag, men far var også den gangen lite å se til. Han var på jobb, eller ikke-eksisterende. Det hendte nok jentene var med når guttene lekte politi og røver, men de var hjemme og passet på fangene eller barna deres. For 27 år siden lekte jentene mye i dukkekroken og dit kom sjelden guttene. I dag leker gutter og jenter sammen i familieleker, ofte i den såkalte dukkekroken, som nok fremdeles finnes i mange barnehager. Maktspill i 70-årene Makt- og konkurranse-elementet var sterkt fremtredende i gutteleken for 27 år siden. Det var viktig å være den som bestemte. De brukte gjerne straff eller belønning for å oppnå å bli lederen. Hvis du gjør som jeg sier, skal du få låne.av meg. Det ble også om å gjøre å komme tidlig i barnehagen for å sikre seg de mest attråverdige lekene. De utgjorde viktige ressurser i konkurransen. Ofte hadde de også med seg populære leker hjemmefra som de brukte som maktmidler i barnehagen. Jentene involverte seg også i maktbruk, men på en mindre aggressiv måte enn guttene. Muntlig kunne jentene derimot være temmelig natige. Det kreative barnet bestemmer mest Nå er det de som har mest skapende initiativ som bestemmer og blir de ledende i leken. Kanskje får de ikke gehør med en gang, men så bare setter de i gang og så blir de andre interessert i det de ser og blir med. Fantasi og kreativitet får dermed stor makt i leken. De som har et velutviklet språk, er gode til å uttrykke seg, ser også ut til lettere å bli ledere i leken. - Det de leker med bestemmer vel ofte innholdet av aggresjon eventuelt av følelser i leken, slik at en hammer vil frembringe større innslag av voldsomhet enn en dukke? Vil ikke da gutteleker fostre mer bråk og aggresjon? - Siden det i dag synes å være svært liten forskjell på hva som er gutteleker og hva som er jenteleker, går ikke grensene slik lenger. Begge kjønn leker med alt, de er vant til å samarbeide på en annen måte enn før, sier Kvalheim. Årsaker til endringene? De leker det som de ser rundt seg, det de ser i sine omgivelser. Gutter og jenter vokser opp i et langt mer likeverdig dagligliv. Far og mor har begge en ansvarsfull jobb og tjener penger utenfor hjemmet. Mor og far deler på oppgavene i huset, gjør de samme tingene og kan det samme. Dette samarbeidet gjenspeiles i leken, forteller Kalheim oss. Tidligere i sommer leste vi i Bergens Tidende at de første mannlige førskolelærerne ble uteksaminert nettopp for ca 30 år siden. Riktignok utgjør de bare en liten del av yrkesgruppen fremdeles. Men i følge forfatteren, førsteamanuensis Svein Ole Satøen ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, var det noen sterke og modige menn, disse som våget å gå mot strømmen og utdanne seg i denne retningen. De kan nok ha hatt en viss innflytelse på rollelæringen i barnehagen. Ingeborg Løberg Kvalheim benytter anledningen til å avlive et par myter: Barn leker ikke lenger, vi lekte mye mer i gamle dager, sier folk. Dette stemmer slett ikke, det er bare tull, barn leker hele tiden, og leken er like gravalvorlig for dem som den var for oss. At de tar alt fra TV stemmer heller ikke. Den siste undersøkelsen viste dette tydelig. Bare sjelden kopierer de TV. Det er dagliglivets hendelser og aktiviteter som dominerer i overveldende grad, sier Ingeborg Lødrup Kvalheim.

6 6 - fiin gammel Kort og godt lesestoff En penneknekt er en person som kommer seg fram ved sin uvørne penn, står det i Store Norske Leksikon. Det skal være Hans E. Kinck som brukte ordet først, i En petit-artikkel har stoff av mindre høytidelig innhold og er kåserende, sier de også. Tre bergenske seniorjournalister har samlet petitartikler fra 26 forskjellige bergenske penneknekter, og rett og slett kalt samlingen Kort og godt. Av Tora Synøve Raundalen Alle avislesere har en eller annen gang humret over en god petitartikkel. Den som med humor og talent kan filosofere over det lokale livs viderverdigheter, når inn til mange av oss. Av og til har vi klippet ut en riktig god en, hengt den opp på oppslagstavlen, kjøleskapet eller delt den med venner. Men det er ikke til å komme fra: Den forsvinner fort, uansett hvor god den er. Regnet Derfor er det et flott initiativ av Gunnar Hagen Hartvedt, Reidar Storaas og Rolf Tofte å ha samlet disse artiklene for oss. Den eldste daterer seg helt fra 1899, Regnvejr av Joachim Lampe. Og den er kanskje etter undertegnedes mening, en av de aller beste i hele boken. Teateret Men så fort det er sagt, angrer jeg meg og må nevne Andreas Paulsons forsvar av de stakkars skuespillerne mot teaterkritikerne. Den er kostelig i sin bergenske språkdrakt. Vi trenger også å bli minnet om at Henrik Jansen bare var 22 år da han skrev sitt hyldningskvad til Bergen Jeg hilser deg, du stolte by blant fjelle. I boken får vi være med på hans noe ironiske beskrivelse av avdukingen av Ole Bull-statuen for 101 år siden. Krigen Krigen passerer ikke uten petitskribentenes oppmerksomhet. Erling Lauhn, som i 1942 fant det umulig å fortsette som redaktør av Bergens Aftenblad, rakk i de første okkupasjonsårene å skrive en mengde lederartikler hvor han indirekte fremhevet alt det vi nordmenn med rette er stolt av. Forfatterne av Kort og godt mener han klarte det i forbløffende grad før tyskerne greide å lese mellom linjene. Hans artikkel Bjerken i storm med hentydning til I. C. Dahls berømte maleri, er et strålende eksempel på dette. Holberg fiin gammel s egen Rolf Tofte har selv fått plass i samlingen med en oppfordring til Fader Holberg om å stige ned fra sokkelen sin og si hva han synes om sin fødeby. Den går på rim og ble sunget under kongemiddagen på Hotel Norge i forbindelse med Holbergs 300-årsminne. Bjørn Johansons og Kjell Pedersens ironisering over henholdsvis Heimevernet (1968) og oversatte navn på utenlandske polvarer (1982) er like morsomme i dag. Boken bør kort og godt leses! Hver av skribentene er fyldig presentert slik at vi får plassert dem i en historisk, kulturell og bibliografisk sammenheng, inkludert Audun Hetland, som med sine tegninger kanskje var Bergens største petitjournalist? Stikk innom når du er i byen Danckert Krohn Seniorsenter ligger sentralt med gode bussforbindelser og med sentrumsbutikker og serviceinstitusjoner like ved. Ikke rart at mange bruker senteret når de er i byen til å treffe gamle kjente. Senteret er åpent mandag - fredag kl med kafeteriatilbud kl kaffe, rundstykker, kaker og suppe m/brød. På senteret er det aktivitet uken gjennom med mange kurs- og hobbygrupper: trim, kor, håndarbeidsgruppe, seniordans, allsang, bridge, akvarellgruppe og oljemalingsgruppe. Pensjonistorkesteret og Shantykoret øver også i Danckert Krohns lokaler. Utenom det faste ukeprogrammet arrangeres dansekveld en gang i måneden. For mer informasjon, ta kontakt med Danckert Krohn Seniorsenter tlf Har du lyst å være med i kor? Danckert Krohns sangkor trenger flere sangstemmer! Koret har ca 30 medlemmer og startet øvingene igjen mandag 2. september kl på Danckert Krohn. Koret er et blandet kor og nye mannsstemmer ønskes spesielt velkommen. Utenom det sanglige fellesskap legger kormedlemmene vekt på å ha et godt og hyggelig sosialt samvær med tur om våren og samvær ellers på festlige sammenkomster. Dirigent for koret er Marit Modal. Koret har ofte opptredener på eldresenter og institusjoner For mer informasjon kontakt Danckert Krohn seniorsenter telefon: eller leder Eleonor Furevik Det finnes mange pensjonistkor. Ta kontakt med kulturkontor i bydelen der du bor for mer infomasjon. Se side 16.

7 fiin gammel - 7 Bergensernes førstevalg Spesialister på flytting for eldre og uføre Gratis pakkemateriell Kvalitetsgaranti Flytting Pakking Lagring Vasking og Montering Vi ønsker nye medlemmer velkommen til: Vi tilbyr: * Et medlemsmøte pr.mnd. * Weekend-turer * Høsttur * Julefestmøte * Nyttårsfeiring * Påskefeiring * Medlemskap kr. 200,- pr. år HJERTELIG VELKOMMEN! NB! Hos oss finner du mange gode venner, i et trygt fellesskap!.. Tlf Språkinnlæringsprogram for pensjonister Magnimaster Gold, ver. 3.0 for Windows med 10 språk på samme CD: Bokmål, nynorsk, samisk, dansk, svensk, engelsk, tysk, fransk, spansk, italiensk. Du lærer hurtig gjenkjenning av de mest høyfrekvente (hyppige) ord for hvert av språkene. Hvert språk har ca. 300 høyfrekvente ord som forekommer så hyppig at du vil møte ett av ordene i annet hvert ord i vanlig tekst, f.eks. bøker, aviser, ukeblad etc. Du lærer både riktig rettskrivning og korrekt uttale. De høyfrekvente ordene er nemlig innlest av innfødte fra hvert av landene. Med andre ord, dette er et flying start program for dem som vil lære et nytt språk eller friske opp gamle språkkunnskaper. Pensjonistpris kr ,- inkl. m.v.a. og oppkravsporto. Informasjon og bestilling enten: Tlf Hunstad Magnimaster SMC, Bergen eller: Direktefly Bergen - Alicante Dans og trim i Aktivitetshuset Støpeskjeen Program for høsten 2002 Onsdag 21. august Underholdning: Nina Helene Rasmussen Spiller til dans: Torkel Hansen Onsdag 18. september KULTURDAGER Underholdning: BADS (Bergen Amateur Dramatic Society) Spiller til dans: Primo Cassetto Onsdag23. oktober Underholdning: Bergen Trekkspillklubb Spiller til dans: Bergen Trekkspillklubb Seniortrim Onsdag 20. november Underholdning: Store Swingklubb Spiller til dans: Ole Fjeld Onsdag 4. desember JULEBORD Underholdning: Bergen Munnspillorkester Spiller til dans: Pingvin Duo Alle dager kl Pris kr. 50,- pr.gang inkl. enkel servering. Kontaktperson v/årstad kulturkontor: Marianne H. Rasmussen, tlf For seniorer er det trim hver mandag fra kl i Aktivitetshuset Støpeskjeen, Fabrikkgaten 6. Kontaktperson v/årstad kulturkontor: Jorunn Larsen, tlf

8 8 - fiin gammel Slanketips for strømregningen Frykter du høye strømutgifter utover høsten og vinteren? Du trenger ikke nødvendigvis gjøre de store inngrepene for å redusere utgiftene. Gode vaner i hverdagen kan spare deg for mange kroner over et år. Følger du de fem rådene fra energirådgiver Ingun Leikvoll i Vestnorsk Enøk, kan du slanke strømregningen med et par tusen kroner. Følg med på forbruket! Et godt utgangspunkt for å gå i gang med enøk-tiltak, er å vite hvor mye strøm du bruker. Noterer du målerstanden med jevne mellomrom, kan du senere se hvordan ulike enøk-tiltak senker forbruket ditt. Det viser seg at kontroll med strømmåleren i seg selv fører til mindre forbruk. Senk temperaturen! Rundt 60 prosent av energibruken i en enebolig går til oppvarming. Det er derfor mye å spare på ikke å ha altfor høye temperaturer innendørs grader er tilstrekkelig i oppholdsrom, mens det er nok med grader i soverom. Ved å senke temperaturen fra 22 til 21 grader sparer du kroner pr. år i en bolig på 120 kvadratmeter. I perioder der oppholdsrommene ikke er i bruk, for eksempel om natten, kan det være mye å hente på å redusere temperaturen. Senker du temperaturen med fem grader hver natt, sparer du inn prosent av utgiftene til oppvarming. Dette gjøres mest effektivt ved hjelp av automatisk styring som senker temperaturen etter et forhåndsinnstilt program. Men det kan fungere bra med enklere og billigere løsninger. Du kan for eksempel regulere ned termostatene på ovnene manuelt hver kveld eller bruke et koblingsur som slår ovnen helt av i et gitt tidsrom. Skift til sparepærer! Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20 prosent av energien. Levetiden til slike pærer er timer. Selv om sparepærer koster flere ganger mer enn glødelamper, kan de samlede utgiftene bli mindre på grunn av lang levetid og lav Gratis foredrag for pensjonist-foreninger energibruk. Sparepærer er særlig egnet utendørs, i ganger, kjellere og andre rom som ikke trenger oppvarming. Skifter du ut en vanlig 60W glødelampe med en 11 W sparepære, sparer du over 200 kroner i året dersom lyset står på hele døgnet. Bruk sparedusj! Ca prosent av strømregningen i en vanlig enebolig går til oppvarming av varmtvann, så det er mye å spare på å installere en sparedusj. Med en vanlig dusj bruker du dobbelt så mye energi som med en sparedusj. En familie på fire som til sammen dusjer 20 minutter pr. dag, vil spare nesten 1200 kroner i året på å bytte sløsedusjen ut med sparedusj. Luft kort og intensivt! Lufting bør foregå i korte tidsperioder (5-10 minutter) med helt åpne vinduer og gjennomtrekk. Dette er tilstrekkelig til å skifte ut all luften i rommet. Et vindu som står på gløtt over lang tid, fører til nedkjøling av både bygning og inventar, og det kreves energi for å varme opp disse flatene igjen. Kontakt gjerne Vestnorsk Enøk på telefon for flere enøkråd. Vestnorsk Enøk holder gratis foredrag om energiøkonomisering (enøk) i din lokale pensjonistforening, eller andre lag og organisasjoner. Innholdet vil være praktisk enøk, og det vil bli anledning til å komme med spørsmål og egne erfaringer. Ønsker du å vite mer om dette, kan du kontakte energirådgiver Kjetil Haugland i Vestnorsk Enøk på telefon

9 fiin gammel - 9 Hvorfor betaler vi forskjellig? Mange som bor i kommunale boliger, stusser over at de betaler forskjellig husleie til tross for at de bor i like leiligheter med samme standard. Dette kan oppleves som urettferdig - alt etter hvordan man ser på det. Av Elisabeth Farstad og Ellen Økland Utgangspunktet for husleien er det samme, nemlig noe vi kaller gjengs leie. Den er basert på en antatt markedspris, men det er en del regler for hvordan og hvor ofte husleien kan endres. De som har dårlig råd, kan søke om bostøtte, både fra statlig og kommunalt hold, sier Geir Langeland i Boligavdelingen i Bergen kommune. Inntekten avgjør Kommunal bostøtte er en husleiestøtte som Bergen kommune gir til beboere som bor i en kommunal bolig der husleien er gjengs leie. Ordningen tar blant annet hensyn til at alders- og uføretrygdede og personer som mottar etterlattepensjon skal ha igjen minst 80% av minstepensjonen til livsopphold etter at husleien er betalt. Det betyr at enslige skal sitte igjen med minst 6140 kroner atter at husleien er betalt, ektepar/samboere skal sitte igjen med minst kroner når begge er over 60 år. Med andre ord, din egen inntekt og formue avgjør hvor stor husleie du må betale, opp til markedsprisen. Har du god råd, betaler du mer enn hvis du har dårlig råd. De fleste kommunale sosiale ordninger baserer seg på samme prinsipp: den som trenger hjelp, får det. Så enkelt er det faktisk. Må søke statlig For å få kommunal bostøtte, må du også søke statlig støtte. Den betaler staten direkte til kommunen (refusjon). Det er fordi Bergen kommune skal slippe å gi støtte der staten allerede gjør det. Hvem kan få bostøtte? For å søke kommunal bostøtte, må du selv bo i boligen og ha inngått leiekontrakt med Bergen Bolig og Byfornyelse. Hovedperson i leiekontrakten skal søke om bostøtte. De øvrige husstandsmedlemmene skal tas med i søknaden sammen med opplysninger om husstandens samlede inntekt. Søker må bo i leiligheten, men det kan gjøres unntak ved midlertidig opphold på institusjon. Ved opphold utover seks måneder er hovedregelen at man ikke får kommunal bostøtte. For trygdede gjøres det vanligvis vedtak for ett år om gangen. Dersom du ikke søker på nytt når vedtaket er gått ut, vil du stå ansvarlig for hele husleien. I vedtaksbrevet får du vite grunnlaget vedtaket er fattet på, og får du avslag, får du også en begrunnelse for det samt opplysninger om hvordan du kan klage. Vedtaket kan påklages til bystyrets klagenemd, og klagefristen er på tre uker. Gjengs leie ble innført i 1995 for ordinære utleieboliger, i 2001 for trygde- og serviceboliger. Bystyret har vedtatt at beboere som bor i kommunale trygde- og serviceboliger og som fikk en urimelig leieøkning/økning i egenandel ved innføringen av gjengs leie, kan få kompensasjon. Denne ordningen skal trappes gradvis ned, og den opphører i Når du flytter inn i en kommunal bolig får du veiledning om bostøtteordningen, og du kan også få hjelp til å fylle ut de nødvendige søknadsskjemaene. Vil du vite mer? Kontakt Boligavdelingen! Besøksadresse: Domkirkegaten 6a, 2 etg Telefon Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Internett: no/boligavdelingen/ Foreningsgaten 1, Det hvite hus» Tlf

10 10 - fiin gammel DEN GANG DA VI VAR UNGE Bergensk hverdag i avisspaltene for 65 år siden Denne gangen beveger vi oss tilbake til en ganske alminnelig bergensk lørdag for 65 år siden, nærmere bestemt 11. september Det må ha vært en stille og rolig dag, men uroen ute i verden kastet sin slagskygge over den hjemlige idyllen. Nordahl Grieg besøkte fødebyen med ferske inntrykk fra borgerkrigen i Spania, og Bergens Fredsforbund protesterte heftig mot Folkeforbundets eventuelle anerkjennelse av Italias erobring av Etiopia. AV ROLF TOFTE Men først litt om været, som også da var yndlingstemaet. Det hadde åpenbart vært en våt sommer. I midten av juli kunne man i BT finne tre vers signert Hinken under tittelen «Det regner». Det siste verset lød slik: «Det regner i nord, det regner i syd, det regner på prest og på klokker! Det regner oss matt, ved dag og ved natt, det øser og pøser som pokker! Hver time som er, så bytter vi klær, hvem har vel til regnvær sett maken? Det må da gå an at kvinne og mann av praktiske hensyn går naken!» Den omtalte septemberlørdagen kunne man til gjengjeld i BTs havnespalte lese om «en strålende høstdag som denne». Det dårlige været hadde skapt «omfattende forstyrrelser» også i havneområdet, men godværet gjorde at det var «lenge siden så mange skip har meldt seg til behandling.» Nordahl Grieg-appell Denne lørdagen kom altså Nordahl Grieg til fødebyen etter lengre tids fravær, «tykk og sund, blåsvart skjorte og som alltid væpnet til tennene med sterke sigaretter.» Han kom direkte fra Spania. Om kvelden holdt han Nordahl Grieg var på besøk i fødebyen Bergen 11. sept Foto: Aschehoug & Gyldendals Store Norske leksikon. foredrag i Håndverkersvennenes Forening om sine inntrykk, med Arbeidertribunen som innbyder. Han brakte også «en hilsen fra de nordiske soldater i Spania.» BTs referent var imponert: «Hans foredrag om Spania var glødende og fullt av en uimotståelig appell. I korte, heftige billeder malte han Spania idag og punkterte dem med flammende sentenser. Men lett å referere var hans tale ikke» Fascismen gjorde seg også gjeldende andre steder. I 1935 ble det nesten forsvarsløse Etiopia okkuperte av Italia. To år senere var det på tale at Folkeforbundet ville anerkjenne okkupasjonen. Det daværende Bergens Fredsforbund som hadde tilslutning fra 25 losjer, lag og foreninger med 6500 medlemmer, vedtok en sterk uttalelse der det bl.a. het: «Vi har altid på det skarpeste fordømt Italias skammelige overfall på Etiopia, og vil selvsagt aldri innrømme overfallsmannen retten til å beholde sitt rov.» Italienernes okkupasjon av Etiopia varte til Flesland eller ikke For å vende tilbake til mer hjemlige problemer, så meldte behovet seg i 1930-årene med stadig større tyngde for en landbasert flyplass i eller omkring Bergen. Den sivile sjøflyhavnen i Sandviken ble etablert provisorisk i 1934, men året etter var debatten om en flyplass på Flesland i full gang. Morgenavisen gikk sterkt inn for tanken, og mente at med en statlig dekning på 70 prosent ville man få en flyplass for fire millioner kroner, og dessuten «skaffe beskjeftigelse for 400 arbeidsløse som nu går på forsorgen.» BT var dypt uenig på lederplass denne lørdagen, og åpenbart imot en utbygging på Flesland i det hele tatt. Man pekte på «de svære sprengingsarbeider» som måtte til, og konkluderte: «Vi har all sympati for de arbeidsløse og det er vårt håp at mange av dem vil kunne skaffes beskjeftigelse ved utbyggingen av vår flyvehavn, en havn som kan bli i alle deler førsteklasses, for en bagatell i sammenligning med hvad det vil koste å få en tredjeklasses flyveplass på Flesland, og som vi dessuten har et øieblikkelig og stort behov for.» Det ble ikke antydet noe alternativ, men etter krigen ble den tyske krigsflyplassen på Herdla vurdert. I 1952 kom likevel vedtaket om utbygging av Bergen Lufthavn på Flesland, og den ble som kjent åpnet i Streik og billigreise I midten av september var det sympatistreik i Bergen for en elektrikerstreik som Norske elektriker- og kraftstasjonsforbund hadde erklært for heismontørene. Det resulterte forsinkelser for flere storbygg i Bergen og distriktene, bl. a. den etasjer silobygningen i Vaksdal, Dale kraftstasjon og Kløverhusets nybygg på Strandkaien. Det siste stod ferdig i De som ikke var i streik eller var arbeidsledige, kunne reflektere over flere billigreisetilbud. BT arrangerte i flere år høstreiser med billigtog til Oslo, og denne høsten slo tilbudet «mer enn almindelig godt an hos publikum.» Men regnet med minst 300 deltakere, og det er kanskje ikke så rart når prisen var bare 25 kroner tur-retur! Høstsalgene For 65 år siden var det ikke «salg» året rundt. Man holdt seg til noen få perioder, og blant dem var høstsalgene. Orion Sko i Tornøegården anbefalte «en hel del rester til meget lave priser», det vil si damesko fra kr. 7.5o og herresko fra kr. 13.5o. Storjohann på Torvhjørnet tilbød «sesongens nyheter i ulster og vinterkåper med pelsbesetning» uten å angi priser, men de var «alltid rimelige». Kløverhuset slo til med daglige hattenyheter fra Paris: «Vi har hatter som passer for enhver type», bl. a. «chicke filthatter fra kr. 8,25 og opover.» Bergen Gassverk slo til igjen: «Det er for lengst slått fast at den mest økonomiske måte å levere varmeenergi til de tusen hjem på, er ved hjelp av gass og det er likeledes på det rene at den moderne gasskomfyr ikke alene er nutidens populæreste komfyr, men at den også har fremtiden for sig.» Jaja, det holdt jo for en stund. Radio og lørdagshefte Konsert-, kino og teatersesongen var ikke kommet skikkelig i gang 11. september, men de fleste hadde da radio i en eller annen form. Og sendetiden på riksprogrammet denne lørdagskvelden varte fra kl til Her er litt av det man kunne lytte til: Det begynte med ettermiddagskonsert ved Kabas orkester, fortsatte med barnetime fra Bergen og etterfølgende konsert ved Bergen kringkasters orkesterensemble. Etter eventuelle kulingvarsler kl var det «konsert på hardingfele med orienterende merknader ved Arne Bjørndal, hvoretter det ble sendt referat fra friidrettslandskampen mellom England og Norge. Så var det konsert fra Oslo ved Radioorkesteret, hvorpå skytebas Johannes Olsnes fortalte fra Bergen om sitt liv som anleggsarbeider gjennom 50 år. Så var det mer orkestermusikk og «humoristisk opplesning» ved Fridtjof Krohn, værvarsler, nyheter, «Dagens stemme» og til slutt underholdnings- og dansemusikk på grammofon. Og var ikke dette nok, kunne man fordype seg i BT Ekstra, et lørdagshefte som kom med sitt aller første nummer denne lørdagen med ymse underholdende og opplysende stoff. Så man behøvde ikke kjede seg i våre barne- og ungdomsår heller.

11 fiin gammel - 11 Høstens nyheter! TIDLIGERE NORSK TRIKOT Vetrlidsalm Bergen tlf Strandkaien 18 - Tlf Velkommen innom!

12 12 - fiin gammel Du, kor skjønt det er i parken Værgudene har sponset dem, men egeninnsatsen til parkens grønne omsorgsarbeidere har vært stor. De kan sitt fag og blomsterbedene i byens parker og byrom begeistrer. Turister og bergensere har tatt tusenvis av blomsterbilder i byparken i sommer. Byens grønne etater har fått mange god-ord, noen har ringt, noen sendt kort, brev og e-post. Også når de ansatte har gjort parkarbeid i sommer er det blitt mange god-ord fra publikum som har kommet forbi. Tekst og foto: Ellen Økland Den positive tilbakemeldingen setter de ansatte stor pris på. Det ligger innsats, kreativitet og mye arbeid bak beplantningene rundt om i parkene. Hvert år prøver de å lage et blomsterbilde som kan skape spenning, forventning og fornyelse, forteller Tor Christiansen, leder for parkavdelingen i Bergenhus. Det viser seg ofte at plantevalg i byens parker påvirker andre private hager og små parkanlegg i byen. Mangfold gir frodighet De sirlige blomsterbedene med bare en sort er for lengst blitt erstattet med frodighet og mangfold og flere planter satt sammen. Dette er ikke bare vakkert, men også lurt, forteller Tor Christiansen. Om en av plantesortene skranter etter et insektsangrep, så skjules det av de andre plantene. Det hender at jord og planter i blomsterbedene må fornyes. Kanskje savner noen demonstrasjonsbedet for roser ved Biblioteket. Her skal plantes til igjen med roser, men i år er her sommerblomster. Samarbeidet blomstrer Parkavdelingen berømmer samarbeidet med byens bedrifter og organisasjoner. Gågatens Vel, Stiftelsen Gamlebyen på Bryggesiden og Strandkaiterminalen leier blomsterurne og ampler og har avtale om stell og vanning med parkavdelingen. Parkavdelingen takker på denne måten for hyggelig hilsener og god-ord som også skaper blomstring hos de ansatte. KURSTILBUDseniortrim og seniordans Trenger du inspirasjon og nye ideer til høstens aktiviteter? Det blir lederkurs for Seniordans 21. og 22. september på Lærerhøgskolen. Dansene er enkle og morsomme. Det er spesielt artig at seniordans blir brukt ikke bare i Norge, men også utenfor landets grenser, og det kan lages dansetreff med andre grupper både innenlands og utenlands. Idrettens studieforbund har flere kurstilbud for seniorer. Aktivitetslederkursene i vår på 15 timer med praksis og teori fikk mange påmeldte. Er du intressert i å få bli med på nye lederkurs for seniordans og aktivitetsleder-opplæring - ta kontakt med Grethe Hillestad Telefon eller Mette Heldal Telefon e-post: hordaland.isf@nif-idrett.no

13 fiin gammel - 13 T.v. Jorunn Blø initiativtaker til å delta i 17. mai tog. T.h. Siri Larsen som laget fanen. Mandagsgruppa på tur med Finn Røed (t..v.) som leder. Turlagets pensjonister med fane 17.mai Bergen Turlags pensjonistgruppe startet 8. mai Vi er ei utrolig aktiv gruppe. Hver onsdag går gjennomsnittlig 70 personer på tur, den tyngste turen. Den andre gruppen som går litt lettere turer, er omtrent like stor. Altså trasker ca. 150 mennesker i vei hver onsdag i all slags vær, heile året gjennom. Men ikke nok med det. Finn Røed ville ha enda et alternativ for de som ønsket større utfordringer, gjerne lengre turer og kanskje litt mer å strekke seg etter i tempo. Han valgte mandag, og der møter mellom 10 og 30 uansett værforhold hele året. Finn legger opp rutene og tar seg av alt sammen. Ser en da alt under ett, kan vi ofte være nærmere 200 mennesker i fjellet hver uke i turlagets regi! Imponerende, er det. Humøret er på topp, også formen, og som en ser, er det tre alternativer, alt etter form og helse. I to år har undertegnede snakket om å gå i 17. mai-tog med Pensjonistgruppen. I år tok jeg dette opp med Bergen Turlag, og så snart klarsignalet var gitt, startet jeg planene. Brev blei sendt rundt på turlagsturene, og folket begynte å tenke på hvor artig dette kunne bli. Gå i tog, se heile prosesjonen, og likevel være i lag med familie og venner seinere på dagen. Mange talenter finnes som regel dersom en leiter. Jeg fikk positivt svar fra en ivrig turgåervenninne Siri Larsen, og hun komponerte og malte fane. Ikke noe engangs, nei. Lerret blei kjøpt inn, og maling som også tåler en skur regn. Stenger og dusker kom på, og alle er stolte både av arbeidet og av fanen. Christian Gundersen spikret solide rammer til plakatene, og vi var vel budd på 17. mai 2002! Og dagen kom med strålende sol. Vi gikk 60 glade pensjonister i tog i turklær eller bunad, og vi storkoste oss. På veikantene sto turkollegaer og ropte og vinket og følte fellesskapet. Dette er bare begynnelsen, dette må bli en tradisjon, sa Einar Solberg, da vi kom inn på Festplassen. Neste år møter nok enda flere. Samhørighet og glede hører heime her i Bergen Turlags pensjonistgruppe. Det er slik vi alle ønsker det. Hilsen fra Jorunn Blø Gratis Lunsjkonserter fredager i Grieghallens foaje Pensjonisttilværelsen gir mulighet til kulturopplevelser på formiddagstid. Visste du at Divisjonsmusikken spiller hver fredag i Grieghallens foaje og konserten er gratis? Du er velkommen, ta gjerne med kjente. Her er god atkomst også for rullestolbrukere. Fra programmet i høst nevnes 20. september Lunsjkonsert i Grieghallens foaje kl september Kammerkonsert i Musikkhallen på Koengen kl september: Bergenhusdagen arrangement i Håkonshallen kl oktober: Konsert i Håkonshallen kl.19.30, dir. Kjell Seim 4.oktober: Medvirkning på Bergen Røde Kors konsert i Grieghallen i forbindelse med konferanse. 16.oktober Konsert i Håkonshallen kl Dir. Lars Erik Gudim, solist Jan Eggum 18.oktober Lunsjkonsert i Grieghallens foaje kl oktober: Kammerkonsert i Musikkhallen kl november Lunsjkonsert i Grieghallens foaje kl dir. Peter Szilvay 7.november Konsert i Håkonshallen kl Dir. Helge Haukås Lord of the Rings 15.november Autunnalekonsert i Teatergarasjen, dir. Peter Szilvay 22.november Lunsjkonsert i Grieghallens foaje kl dir. Arvid Engegård, solist Paula Seling fra Romania 13.desember Julekonsert i Johanneskirken veldedighetskonsert Grieghallens foaje- gratis adgang Musikkbygget på Koengen gratis adgang Håkonshallen: billetter kr.100,- selges ved inngang (Endringer i progammet vil bli annonsert) Fra divisjonsmusikkens konsert i hagen på Bergen Røde Kors Sykehjem i august. Foto: Ellen Økland. Så finn frem almanakken og noter konserter du vil få med deg. Foreningen skaffer midler og bidrar med praktisk hjelp og støtte i forbindelse med arrangementer og konserter. Eget korpsprogram trykkes hvert halvår. Medlemskap i venneforeningen gir gratis adgang til ordinære konserter og redusert pris ellers. Medlemskap koster kr. 200 pr. år. Vil du ha mer informasjon, kontakt Terje Færstad telefon

14 14 - fiin gammel Vi setter stor pris på at leserne har lyst til å delta i å lage avisen. Til dette nummeret har vi fått inn mange dikt, og måtte sette av en hel side. Mange skriver ikke dikt selv, men setter frem ønsker om at avisen skulle inneholde flere dikt. Da håper vi denne utgaven har noe for mange av dem. Til fiin gammel Det er håp for oss gamle som har tro for å samle på gode minner mens tiden rinner, Vi har lært oss å takle så mangt av det skakke men er verden blitt bedre enn den gitt oss fra fedre? Kunnskap kan nok glemmes. Visdom kan dog fremnmes. Et barnebarn - han var 9-10 år gammel kom fortvilet hjem fra skolen. Frøken hadde gitt klassen en oppgave elevene skulle skrive et vers et dikt om blomster. Jeg rablet ned noen linjer på en avis som en hjelpende hånd. Diktet ble refusert, men jeg husker hva jeg skrev: Jeg gikk meg over grønne eng og solen skinnet så vakkert med ett jeg hørte et søtt refreng det var visstnok blomster som snakket. Jeg lyttet til blåklokkens fine klang og blomster og strå stemte i og sang og alt i meg lyttet og takket. Med hilsen Ragnar Sellevold AKVARIET I BERGEN Foto: Tora Synøve Raundalen I kajakken Fra Lars Normann Zakariassen har vi fått dette diktet. Han og en kamerat kjøpte kajakk for 25 kroner og selv betalte han sin andel i avdrag med kr. 1,50 pr uke. Etter en kajakktur ble tyveåringen inspirert til å skrive diktet. Han ble senere politimester i Hordaland. Jeg ligger på rygg i kajakken min Småbølgeskvulp og en aftenvind driver mig langsomt av sted Jeg gynger på bølger av reneste gull Og solen drikker mig stadig full, og nøier seg ikke med det. Den visker forførende inn i mitt sinn. Livet er strålende, verden er din. Du må bare lære å se. Eldreball på Hotell Norge også i år Eldredagen 1. oktober markeres også i år med Seniorball på hotell Norge.Vertskap er senterlederne - Reidun Bjørnberg, Arna eldresenter, Hjørdis Killi, Danckert Krohn Seniorsenter, Ruth Alfstad, Klosteret Seniorsenter, Berit Wolf, Sandviken Seniorsenter, Ingeborg Rasmussen, Solheim Alderspensjonat, Aslaug Hesjedal, Søreide Seniorsenter og Inger Hitland, Åstveit Seniorsenter. Egen sang er laget til pensjonistballet. Vi presenterer den kanskje kan den brukes til lokale festligheter med litt tekst-tilpasning. Barnebarnas tirsdag Hver besteforelder kan ta med seg ett barnebarn gratis alle tirsdager f.o.m. 1. oktober - t.o.m. 30. april. Barn under 5 år går alltid gratis. PROGRAM: kl Foring av seler og pingviner kl Akvariedamen Kathe tar plass i eventyrstolen i storsalen og leser kl Røkterne fôrer fiskene i Vestibyleakvariet kl Foring av seler og pingviner Spesialmeny i Nøstet - spisestedet på Akvariet kaffe + lefse kr. 22,- hot-dog + brus kr. 25,- Åpningstider oktober t.o.m. april: Foringstider seler og pingviner: 11.00, Honnørbillett kr. 65,- Nordnesbakken 4, 5005 Bergen.Tlf E-post: post@akvariet.com - Mel Vi ere en nasjon vi med Så er vi samlet her i kveld vi byens pensjonister Og godt humør det har vi vel og ingen pessimister! Om helsen skranter, just da vi må få pynte oss for så å få På eldre årets ball å gå Med glade optimister! Vi er så heldig her i by n Med våre eldre-sentre selv om vi alltid mangler gryn så klarer de å fremtre Slik at vi holdes i vigør og lever aktivt slik vi gjør Vi hadde nok vært stiv og ør Foruten disse sentre! Hver alder har sin egen sjarm, og den får ei forfalle! Når vi blir møtt så hjertevarmt, det merkes her på ballet Vi må få takke helt til slutt vi skulle gjerne hatt litt krutt Fra Skansen topp med flott salutt stor takk i fra oss alle! Filosofi Livet og døden går hånd i hånd knyttet sammen med usynlige bånd Livet er herlig døden er god Gleden og sorgen følger de to. Livet gir glede døden gir smerte, begge gir tårer som rører ditt hjerte Livet er herlig når glede det gir Døden er god når den fra smerte deg frir Sorgen er alltid tung å bære og slik vil det vel alltid være Olga Marie Andersen

15 fiin gammel - 15 «Når krigen er forbi» AV ROLF TOFTE I år er det hundre år siden Nordahl Griegs fødsel. Da er det naturlig ikke minst i hans fødeby å stanse ved minnet om en av landets mest særpregede forfattere og lyrikere. Han debuterte med en diktsamling 20 år gammel og omkom over Berlin 41 år gammel mot slutten av Jeg skal aldeles ikke gi noen oversikt over hans mangslungne liv og forfatterskap. Det har våre litteratur-historikere for lengst sørget for, og nye omtaler er det kommet og vil komme i det spesielle perspektivet som hundreårs-minnet om hans fødsel åpner for. For mange var det maktpåliggende å sikre seg Nordahl Griegs samlede verker i ni bind da de kom på Gyldendal i De er med jevne mellomrom hentet fram igjen som en del av mellomkrigstidens og etterkrigstidens historie og litteraturhistorie. Det er ikke minst hans mange dikt fra krigens dager som vekker minner. Nordahl Grieg meldte seg til krigstjeneste umiddelbart etter tyskernes overfall 9. april Han ble beordret til å følge med transporten av Norges Banks gullbeholdning nordover fra det okkuperte Oslo. 17. mai samme år kan noen ennå huske at han, via Tromsø radio, leste sitt dikt «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.» I Norsk Litteraturhistorie fra 1975 skrev Kjølv Egeland at Nordahl Grieg da var «med ett slag og siden så lenge han levde, det undertrykte og kjempende Norges tolk.» Så kunne man lytte til Nordahl Grieg og hans appellerende dikt i de norske radiosendingene fra London, så lenge «vernemakten» lot oss beholde radioene. Senere ble diktene stensilert og gikk i all hemmelighet fra hånd til hånd. Diktene var av enorm betydning for pågangsviljen og optimismen gjennom krigsårene her hjemme og blant nordmenn ute. Kjølv Egeland var ikke i tvil om at «Griegs krigsdikt skulle bli hans fineste og også hans mest velskapte lyrikk.» Plassen tillater ikke å gjennomgå Nordahl Griegs mange dikt fra de tre første krigsårene, skrevet i England, Skottland, Island eller ute i Ishavet. De som fremdeles er i besiddelse av hans samlede verker, bør hente dem fram igjen. Vi merker oss at det var to dikt han ikke ville skulle offentliggjøres før krigen var slutt. Det ene var en varm hyllest til «Sjømannen». Det andre bar tittelen «Den menneskelige natur». I dette siste diktet, som går over hele 15 sider og er datert Tingvellir, Island, september 1942, er det tiden etter at seiren er vunnet, som opptar ham. Han aner nok at han selv ikke vil få oppleve den. Diktet innledes med at han siterer en «offisers-bror» som hevder at krig vil det være bestandig, «for slik er den menneskelige natur». Men Nordahl Grieg protesterer. Her er det først og fremst tiden etter krigen som bekymrer ham dypt. I slutten av diktet formulerer han det slik med et nesten profetisk klarsyn: Men dere som lever, må våke over den fred vi skimtet i naboskapet av døden, lidelsens siste glede. Bli fremfor alt ikke trette som mennesker blir etter kriger når grumset og griskheten kommer i følge med motløsheten, det varme råtnende dyndet lagret av hundrede slektledd hvor sinnet kan krype til hvile og han som vi drepte kan oppstå. Vi som er tapt i natten, vi drømte, vi trodde, vi håpet; og ingen var trette som vi Nordahl Grieg fikk dessverre rett. Hans meislede ord har ikke tapt sin mening selv 60 år etter at diktet ble skrevet i smerte. Det er mangt i det innholdsrike diktet man kan sette spørsmålstegn ved, for han gikk både i dybden og bredden når han formet sine tanker der borte i Tingvellir. Men hovedpoenget står fast. Hans krigsdikt har også andre aspekter. Det ble understreket i Kjølv Egelands artikkel om Nordahl Grieg i Norsk Litteraturhistorie: «Norge og freden og det rettferdige fremtidssamfunn var blitt ett og det samme for ham. Der er andre innslag av tungsinn enn det som er nevnt ovenfor. Men stort sett møter vi en dikter som nå med ro og verdighet vet at hans gjerning er mer enn å dikte, at et liv aldri er bare ens eget. Bl. a. av den grunn har hans dikt og prosastykker fra krigen en høyere grad av uanstrengt autoritet enn noe annet han har skrevet» Det er tanker som er verd å stanse ved nå i hundreåret for en av Bergens og hele Norges mest fascinerende diktere. Vi har sett at om ikke han, så i hvert fall det «som vi drepte, kan oppstå» i form av nynazisme og liknende styggedom. Nordahl Griegs ord klinger fortsatt som en advarsel. Mer effektiv hjemmetjeneste i Laksevåg Pleie og omsorg i Laksevåg bydel vil i disse dager sette i verk en nyorganisering av hjemmetjenestene. De har arbeidet med det i et helt år, det er med andre ord ikke et av de siste dagers sparetiltak. At det vil bedre servicen til brukerne, er de sikre på. Tekst og foto: Tora Synøve Raundalen Det vanlige i bergenske bydeler er å dele tjenestene opp i mange lokale tjenestegrupper. Fra september av vil antallet grupper i Laksevåg være redusert fra åtte til fire. I tillegg har de laget en felles, tverrfaglig vurderingsgruppe som skal ha ansvar for saksbehandling, klagebehandling, etc. Det vil si at de skal behandle alle søknadene som kommer inn fra hele bydelen. Felles vurdering av alle søknader - Tidligere har vi måttet sette av tid i alle servicegruppene til slik søknadsbehandling, sier prosjektleder Britt-Jorunn Landro. Og dem er det mange av. Pleie og omsorg tar nemlig ikke bare imot søknader om hjemmehjelp og hjemmesykepleie, men også søknader som gjelder tildeling av trygghetsalarm, bolig og sykehjemsplass. I vurderingen av hver enkelt søknad skal alltid flere faggrupper være med, og verdifulle ressurser går med i nødvendig saksbehandling. Når søknadsbehandlingen samles ett sted, mener vi både å spare tid og fagfolk og resultatet blir en mer lik behandling av søknader fra hele bydelen, sier hun. Britt-Jorunn Landro har arbeidet i hjemmetjenesten i 19 år og trives fremdeles! Hun håper brukerne i Laksevåg skal få bedre service. De skal bli lettere å få tak i Dersom du er bruker av hjemmetjenestene, har du nok merket at det er folk som ikke er enkle å få tak i på telefon. Det er helt riktig, sier Britt- Jorunn Landro. Vi prøver å være ute blant folk så mye som mulig og yte tjenester hjemme hos brukerne, og da kan vi ikke bemanne en telefon mer enn en liten time om morgenen. Selvfølgelig er det for lite. Nå mener vi det skal bli langt enklere å få tak i oss, når den tverrfaglige gruppen blir stasjonert ett sted. - Hvem kommer til å sitte i en slik vurderingsgruppe, spør vi. - Der er sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og jurist. I tillegg innhenter vi kompetanse fra legene dersom det er behov for det. Vi mener derfor at det faglige skal bli godt ivaretatt, ikke bare det helsemessige, men også rettssikkerheten, sier Britt- Jorunn Landro. Mindre sårbare Når gruppene slås sammen fra åtte til fire, blir arbeidsgruppene større. Det betyr at arbeidsgruppen på årsverk i stedet for kan bli på Den vil derfor bli mindre sårbar. I en liten gruppe på 12 vil et par syke medarbeidere tære veldig på kapasiteten. En gruppe på 25 vil ha mer å gå på for å dekke opp sykdom blant personalet, mener Britt-Jorunn Landro. Dette synspunktet bygger på fakta fremkommet i flere studier av hvordan hjemmetjenesten fungerer, sier hun. All kommunal omorganisering mistenkes i disse dager for å være et ledd i en sparekampanje. Dette har imidlertid vært under planlegging lenge, understrekes det fra Laksevåg, og er et ledd i en generell forbedring av de kommunale tjenestene. Dersom den planlagte endringen også kan føre til færre utgifter, gjør det jo ingen ting, sier Britt-Jorunn Landro.

16 16 - fiin gammel Aktuelle adresser og telefonnummer Har du spørsmål om Bergen kommune? Ta kontakt med Informasjonssenteret i Bergen Rådhus, 1. etg tlf / faks Åpningstider: mandag - torsdag: kl fredag: kl (juli/august kl Postadresse: Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen E-post: info.avd@bergen.kommune.no Servicetjenester: - utdeling av søknadsskjema (legater, bostøtte, etc.) - saksdokumenter er utlagt (Bystyret, komitéer, bydelstyrer m.m.) - rådgivning/veiledning til å finne frem i kommunal/ offentlig forvaltning. Du får svar eller hjelp til å finne frem videre. Arna bydelsadministrasjon tlf Øyrane Torg Arna offentlige servicesenter tlf faks Råd og veiledning om kommunale og offentlige ytelser i bydelen, - hjemmesykepleie, praktisk hjelp og bistand, trygd, sosialhjelp m.m åpningstid: mandag-fredag kl /15.00 (fra 1.april) Bergenhus bydelsadministrasjon tlf Neumannsgt. 1, 5015 Bergen Omsorgsavdelinger sone 1 Kalfaret - tlf sone 2 Sentrum tlf sone 3 og 4, Indre/Ytre Sandviken tlf Sandviken sosialkontor tlf , Ladegårdsgt. 67 Sentrum sosialkontor tlf , Håkonsgt. 1 Kulturkontor tlf Klosteret 2, 5005 Bergen Fana bydelsadministrasjon tlf Wollert Konowspl. 4, Pb. 85, Nesttun, 5852 Bergen Pleie- og omsorg tlf Sosialkontor tlf Kulturavdelingen tlf Fyllingsdalen bydelsadministrasjon tlf Spelhaugen 20, 5147 Fyllingsdalen Utdanning og kultur tlf Pleie og omsorg tlf Sosialkontor tlf Oasen bydelssenter Laksevåg bydelsadministrasjon tlf Kommunehuset på Laksevåg, Pb. 225, Laksevåg, 5847 Bergen Pleie og omsorg tlf Laksevåg sosialkontor tlf , Kommunehuset Loddefjord sosialkontor tlf , Vestkanten Kulturkontor tlf Vadmyrveien 77 Ytrebygda bydelsadministrasjon tlf Pb. 93 Sandsli, 5862 Bergen Aurdalslia 14: Helse og sosial tlf Sosialkontor tlf Frivillighetssentral tlf Sandsliveien 98: Kulturavdelingen tlf Årstad bydelsadministrasjon tlf , Solheimsgt. 13, Pb. 7715, 5020 Bergen Årstad offentlige servicesenter, Solheimsgaten 13, inng E tlf faks Åpningstid: mandag-onsdag kl torsdag kl fredag kl Råd og veiledning om kommunale og offentlige ytelser i bydelen: hjemmesykepleie, praktisk hjelp og bistand, trygd, sosialhjelp m.m. Sosialtjenesten Solheim tlf Sosialtjenesten Landås tlf Landåsveien 31, 5097 Bergen Pleie og omsorg, administrasjon tlf Kulturkontor, tlf Åsane bydelsadministrasjon tlf , Kommunehuset Eidsvåg Pleie og omsorg tlf Sosialkontor tlf Kulturkontor tlf Åsane Senter 38/40 Bergen Overformynderi tlf Teatergaten 35, 5010 Bergen Trygdekontorene Trygdekontoret Arna tlf Øyrane Torg Pb. 193 Indre Arna, 5888 Bergen Trygdekontoret Fana tlf Nesttungården, 5223 Nesttun Pb. 100, 5852 Bergen Trygdekontoret Fyllingsdalen tlf Spelhaugen 18, Pb. 3718, 5845 Bergen Trygdekontoret Landås tlf Møllendalsbakken 9 Pb. 3122, 5829 Bergen se også Årstad servicesenter Trygdekontoret Loddefjord tlf Vestkanten Pb. 24 Loddefjord, 5881 Bergen Trygdekontoret Løvstakken tlf Solheimsgt. 23 Pb. 2303, 5824 Bergen Trygdekontoret Sentrum tlf C. Sundtsgt. 29, 5004 Bergen Pb. 856, 5807 Bergen Trygdekontoret Åsane tlf Åsane Senter Pb. 114, 5873 Bergen Transporttjenester Søknad: Hordaland fylkeskommune Samferdselsseksjonen tlf /64 Pb. 7900, 5020 Bergen De som har drosjekuponger kan ringe: Bergen Taxi Norges Taxi Bestilling for spesialbilbrukere: Transporttjenesten Bergen AS (Gaia) tlf Akutt legehjelp i Bergen Når liv og helse er i fare Ring 113 Når hjelpen kan vente litt Ring fastlegen Legen gir råd eller hjelp på dagtid Eller ring Legevaktsentralen Eller møt opp på Bergen Legevakt ved Bystasjonen Åpent hele døgnet Eller møt opp på: Åsane Legevakt nord Åsane senter Tlf Fana Legevakt - sør Kommunehuset på Nesttun Tlf Loddefjord Legevakt vest Vestkanten Tlf Åpningstider: Mandag fredag kl Lørdag, søndag og hellligdager: kl Helligdager: kl Hjelpemiddelsentralen i Hordaland tlf , Kokstaddalen 35 Pb. 121 Kokstad, 5863 Bergen Hjelpemiddelhuset, Bergen kommune tlf Øvre Fyllingsvei 29, 5161 Laksevåg Ombudsordninger Bergen kommune - Eldreombudet tlf , besøksadresse: Bergen Rådhus 7.etg. Hordaland fylkeskommune Pasientombudene for psykiatri og somatiske sykdommer: tlf Lars Hillesgt.19, 6.etasje Boligavdelingen, Byutvikling tlf Domkirkegt. 6a, Pb. 7700, 5020 Bergen Kamp For De Eldre tlf faks C. Sundtsgt. 37, 5004 Bergen mandag, onsdag, fredag kl Turprogram for pensjonistgruppen Dato Turnavn Type Turledere Turstart/Kl.Linjenummer Hardbakkedalen - Langelivann - Fløyen T Per Atle Holsen - Halldor Øvreås Bommen kl Rundtur Osevann L Arne Larsen Busst.kl Påm. tlf innen Rundtur Askøy M Liv Fargerli - Thor Thorsen Busstasjonen kl Linje Fløyen L Ansgar Sunde v/fløybanen kl Frotveit - Totland M Ragna Johannessen - Tordis Batalden Busstasjonen kl L Fløyen L Åge Eliseusen v/fløybanen kl Montana - Turnerhytten T Jan H. Andersen - Elisabeth Barsnes Montana kl Fløyen L Leif Nilsen v/fløybanen kl Sædal - Haugevarden - Montana T Jan Fredrik Elholt - Bjørg Frihagen Busstasjonen kl L Fløyen L Martin J. Rasmussen v/fløybanen kl Bommen - Våkendalen M Kåre Mjelde - Finn Røed Bommen kl Grimstad - Storrinden - Dolvik M Helga Søreide Busstasjonen kl L Montana - Nubbevann - Natland M Norvald Erstad - Kristen Ottesen Montana kl Fløyen L Gunnar Vassdal v/fløybanen kl Melkeplassen - Nordnesdalen M Gunnar Vassdal - Else Ellingsen O. Kyrresgt. kl L Fløyen L Kristen Ottesen Fløybanen kl Toppe - Toppefjell - Åsane M Agnar Jakobsen - Jorunn Blø Busstasjonen kl L Fløyen L Thor Thorsen Fløybanen kl Liatoppen - Os M Per Atle Holsen - Halldor Øvreås Busstasjonen kl L Rundtur Kolltveit L Odmund Tvedt Busstasjonen kl L Bommen - Fjellveien - Sagen L Martin J. Rasmussen - Bjørn Borlaug Bommen kl Fløyen L Åge Eliseusen Fløybanen kl Fellestur Rolland - Åstveitvann L Lars Edal - Kåre Mjelde Busstasjonen kl Årsavslutning Fløyen Styret Kontaktpersoner mandagsturer: Finn Røed - tlf og Christian Gundersen - tlf OBS! Turer med EKSTRABUSS må bestilles på forhånd. Vil du ha plass på bussen må du ringe Turlaget tlf innen fristen - se turdato.

17 fiin gammel oktober Ta turen med gode vener og opplev glade høstdager i Loen. Frå søndag til fredag kan vi freiste med aktivitetar, utflukter og underhaldning for einkvar smak. UNDERTØYHUSET La deg friste av høstens nyheter innenfor NATTØY. Elegant, lekkert og behagelig kvalitet. str Lekre BH er med og uten bøyle. BH a-h cup str PS! Badetøy hele året! For deg som ønsker litt mer Vaskerelven 12, Tlf

18 18 - fiin gammel Barndomsminner fra Isdalen Søsknene mine og jeg vokste opp i Isdalen. Mange minner knytter seg til barndomshjemmet der. De enkle og primitive forholdene lærte oss barn nøysomhet og takknemlighet for det nye vi fikk. Dette har kommet oss tilgode senere i livet. Barndomstiden i Isdalen ville jeg ikke vært foruten. Eldreombudet har ordet: Av Kaare Kobbeltvedt En gang om året var far på torget og kjøpte et par kasser fersk sild som han tredde på kjepper og la på skorsteinen for røyking. Samtidig var han i Muren og kjøpte tresko til alle. Det var stas da vi fikk nye tresko, men vi fikk ikke løpe i steintrappene, for da kunne treskoene sprikke. Når vi kom hjem fra skolen, måtte vi skifte både klær og sko. Vi fikk ikke bare leke. På gården var det mange gjøremål. Vi gledet oss til sommerferien, da fikk vi blå gummisko til 1,50. Vi kappsprang og hoppet som gjøkalver. Dette var annet enn de tunge treskoene. Arbeid og fritid, side om side En merkedag var da kyrene skulle slippes ut. Far og en av de store guttene tok de to kåteste i bånd. Men da kyrene Bli med M/S GANN til NORDKAPP Sommerens vakreste eventyr Ja takk, jeg ønsker å få tilsendt...stk. av den nye brosjyren for Nordkapp-turene sommeren 2003: Navn: Adresse: Tlf. nr.: _ (VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER) Gannturene, Tømmerodden, 4085 Hundvåg, Tlf /fax: Hjemmeside: e-post: post@gann.no for med dem nedover marken, da lo vi, dette var morro. Første dagen kyrene var på utebeite måtte de passes. Hele familien var samlet der og hadde med mat og kaffi. På sensommeren når kyrene gikk hjemme på bøen, måtte vi passe dem så de ikke gikk over på nabogården. For at kyrene skulle holde seg i ro samlet vi rognebær-konkler til dem. Om sommeren kom de eldste søsknene som var flyttet ut, på ferie, og far fikk god hjelp i slåttonnen. Da tørrhøyet skulle kjøres inn, fikk vi sitte på høylasset. Når høymengden i løen vokste, fikk vi sammen med barn fra nabohusene ligge i høyet om natten. Dette var gøy. St.Hansaften var det tilstelning med rømmegrøt og rømmekolle. Folk fra Vassleitet kom opp for å være sammen med oss denne midtsommerkvelden. Det var trekkspillmusikk, bål og vi barn fikk hver vår flaske brus og en pakke Mariekjeks med til bålet. Ja, da var vi rik. St. Hans-aften ble for oss en uforglemmelig opplevelse. I sommerhalvåret badet mor oss i stamp ute på tunet. I nabohuset bodde tre jenter og vi var livande redd at de skulle komme forbi. Oppbyggelse for store og små Søndager hadde vi alltid besteklærne på. Mor var nøye med at helgen skulle være annerledes. Isdalen hørte til Årstad menighet, og noen ganger kom sokneprest Madsen og klokker Hatlen og hadde møte i stuen vår. Det var svært for oss barn å sitte i ro så lenge. Da var det annerledes på søndagskolen til Erna og Signe Nordrevoll. De gikk i Frelsesarmeen i byen, og sang og spilte gitar. Dette likte vi, og så fortalte de om Jesus, og det satte spor etter seg. Vinter i Isdalen Til jul var lutefisk og risengrøt tradisjon. Ved bordet leste far fra huspostillen. Fikk vi lommelykt eller munnspill, under presangutdelingen, var vi lykkelige. Fire av de eldste brødrene reiste til Oslo og ble der. Hver jul sendte de hjem en kasse med spennende innhold. Det var en høytidsstund når kassen kom. Far hentet verktøy og åpnet kassen, mor pakket ut, og vi barn stod omkring med forventningsfulle øyne som strålte. Vi barn lå på lemmen og kunne nyte varmen fra stuen gjennom en luke i gulvet. På fine vinterkvelder var ungdommene ute og rente på krøbbe. Det kunne bli lange renneturer fra Nordrevoll øverst i dalen og ned til Garmandslund. Den moderne tid innhentet oss Det gamle steinhuset som ble brukt til vedskjul på gården, er bevart. Under steinhuset var vinteropphold for sauene. En stor dag i mitt liv var da vi flyttet til Bjørndalen. Da var det slutt på den lange skoleveien, og alt ble forandret og lettvint, med vann i springen, elektrisk lys i taket, gassapparat til å koke på, WC og bad, linoleum på gulvet, tapet på veggen og altan til å sole seg på. Det var som å komme i himmelen. Men for far var det tungt å legge ned gården hvor han var født og oppvokst. En ny tilværelse tok til... Informasjon om kjøkkenreformen Dersom dere arbeider innen foreninger og lag som har eldre som målgruppe, og lurer på hvordan det går med kjøkkenreformen, ta kontakt med prosjektleder Haakon Gjelsvik på telefon Han kan komme og orientere i laget deres. Kvalitetsforskrift Allerede i 1997 fastsatte Sosial- og helsedepartementet Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Som eldreombud i Bergen kommune ønsker jeg, for det første, å minne kommunens ansatte på at forskriftens bestemmelser er bindende, og for det andre å gjøre de eldre/pleietrengende og deres pårørende klar over at forskriften finnes. Forskriften skal ifølge 1 bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel. Blant de grunnleggende behov som forskriften lister opp, finner vi: trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet, tilstrekkelig næring (mat og drikke), tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise, å få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner(toalett), mulighet for å følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold, mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv. Forskriften med kommentarer, som finnes i rundskriv nr. I-13/97, kan bestilles fra Statens trykksakekspedisjon. Dersom man opplever at den hjelpen man får ikke blir gitt i tråd med forskriften, råder jeg som eldreombud til først å ta det opp med det aktuelle tjenestested. Nytter ikke dette, kan eldreombudet gi råd, hjelp til kommunikasjon eller til å få sendt en formell klage. Den formelle tilsynsmyndighet og klageinstans i forhold til helsetjenestene er Fylkeslegen. Vennlig hilsen Else-Kristin Foss Vikenes eldreombud (Tlf )

19 fiin gammel - 19 Bergen vant Statens Byggeskikkpris 2002 Byen vår utøver Norges beste bygge-skikk! Statens Byggeskikkpris 2002 gikk til byrom i Bergen. Byrommene er en berikelse og daglig glede for byens innbyggere, og en gave til de mange besøkende, sa juryleder Turid Haaland. - Gratulerer! Dere har gitt oss attraktive byrom til glede for alle typer brukere, og vist oss at det nytter å ta vare på og utvikle kulturarven i byen vår, sa kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Det beste fra Bergen Juryen trekker fram en rekke byrom og torg i Bergen: Torgallmenningen, Vetrlidsallmenningen, Ole Bulls plass, Olav Kyrres gate, Johanneskirkeplassen og Jacobs plass. I særlig grad framhever juryen rehabiliteringen og nyskapningen av mindre gaterom og uterom i de sentrale boligområdene, som i Fjellsiden, på Nordnes og på Nygård og på Nygårdshøyden. - Gjennom dette arbeidet har lokale politikere og fagfolk lagt til rette for egenart, stedsutvikling og et moderne bymiljø, med røtter i en gammel bykultur. Man har ivaretatt kunnskaper om norske steinmaterialer, gammelt håndverk og plantepleie. Gjennom utallige konferanser og kurs har Bergen inspirert også andre kommuner i Norge til å utvikle sine fellesrom og offentlige møteplasser. Kommunen har i tillegg forstått at vakre blomster, busker og trær aldri går av moten i byens parker og uterom, sier juryformann Turid Haaland når hun skal begrunne tildelingen. I slutten av august ble pengepremien på kroner overrakt i Bergen. Denne prisen har nå blitt delt ut 20 ganger. Vi kan ikke se at Bergen eller bygg i Bergen har mottatt den før, og fiin gammel stiller seg i rekken av gratulanter. Mange tilbud i Årstad bydel for seniorer På tredje året arrangeres egen kulturuke september for Årstad bydel. Kulturdagene viser at bydelen har et variert og spennende kulturliv med frivillige lag, organisasjoner og enkeltpersoner som sentrale arrangører og medspillere. De mange programinnslagene viser at seniorene er en aktiv gruppe i bydelens kulturelle aktiviteter de både yter og nyter. Det blir utstillinger, konserter, allsang, seniordans, foredrag, kulturkvelder m.m. For informasjon: kontakt Årstad kulturkontor eller følg med i dagspressen. Eldresentrene planlegger flere utstillinger i høst. Kulturkvelder for eldre De populære kulturkveldene for eldre i Aktivitetshuset Støpeskjeen, Fabrikkgaten 6. startet opp igjen i august. Datoer for kulturkvelder i høst er 18. sept. 23. okt. 20. november fra kl Alle er velkommen. Entré kr. 40,- inkl. enkel servering. For mer informasjon kontakt Årstad kulturkontor eller se internett Seniorsentre i Årstad bydel Solheimslien eldresenter, Solheimslien 64 tlf åpent mandag torsdag fra kl frokost-middag kaffe m/vafler Aktiviteter i løpet av uken; åpent hus, håndarbeidsgruppe, bingo, danseguppe, trim, sangstunder. Det arrangeres også turer. Det planlegges diverse utstillinger av kunst og samlinger. Solheim Alderspensjonat Solheimsgaten 47/51 tlf har åpent uken igjennom med kafeteria og middagservering. Aktiviteter: hobbygrupper uken gjennom, håndarbeid, trearbeid, temadager, dans og trim. Dansekveld en gang i måneden og husk høstbasaren i november! Hårpleie og fotpleie kan bestilles. Landåstorget seniorsenter, Erlev. 16 tlf åpent mandag fredag, kafe og middagservering. Kurser og ulike hobbyaktiviteter porselen, akvarell, engelsk, spansk, datakurs m.m. Hårpleie og fotpleie kan bestilles Diktkurs for eldre Våren 2002 hadde vi nok eit diktkurs med vår drevne og dyktige skodespelar Eva Bergh. Minikurset vart ein slik suksess at vi har bestemt å legge ut tilbodet denne hausten også. Er du ein av dei som ønskjer å fortsette etter det siste kurset eller er du ein der ute som ønskjer å lære korleis framføre dikt og taler, men som føler at du ikkje veit nok om dikting, tolking og framføring? Da reknar vi med at dette minikurset vil gi deg mye glede og nytte! Skodespelar Eva Bergh underviser i grunnleggjande teknikkar i diktframføring og stemmebruk. Deltakarane vil få tilsendt utvalde dikt på førehand. Kontaktperson: Camilla Svingen Kurshaldar: Eva Bergh Tid: Tirsdag 15.10, 22.10, og 5.11, kl. 11:00-14:00 Stad: Nøstegaten 119, 5011 Bergen Påmelding: Telefon: Så du fjernsynsprogrammene Fiin årgang? NRK hadde i vår et dokumentarprogram som bestod av samtaler med 12 mennesker i 100-års alderen. Fra Bergen deltok Anbjørg Reeder som noen vil huske fra et intervju i fiin gammel og fra avis-oppslag om hennes kamp for å få terrasse på Storhaugen aldershjem. Hun fikk gehør. Nå er serien blitt video, ment for utlån og kjøp. Institusjoner, lag, foreninger og privatpersoner kan spørre etter den på Bergen offentlige biblioteks videoutlån eller ta kontakt med Karin Helgøy, Norge 2005, telefon e-post karin.helgoy@norge2005 eller Karine Munch telefon / e-post-kmunch@online.no

20 20 - fiin gammel Glassmesteren i Bergen & omegn Tlf.: /87 Faks: Døgnvakt: E-post: rune.skar@pilkington.no Apeltunveien 2, 5050 Nesttun - Tlf LYDERHORNSLIEN 46 selveiende leiligheter Pris fra kr ,- Leiligheter fra 60 til 88 kvm Terrasser fra 13 til 32 kvm Leveres nøkkelferdig med kvaliteter som; Parkett i gang stue og kjøkken. Flislagt gulv og vegger på bad/vaskerom. Felles garasjeanlegg og heis Flott utsikt med gode solforhold Mulighet for husbankfinansiering Nær Vestkanten og Badeland Adkomst fra Kjøkkelvikveien Salg ved NCC Bolig AS v/liv Osland liv.osland@nccnorge.no