Dag Erik Julsheim Yngvar Hanson Dag Erik Julsheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT RIG 04 OPPDRAG VA-sanering Elvestien, Fredrikstad DOKUMENTKODE RIG-NOT-004 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Hjellnes Consult AS OPPDRAGSLEDER Dag Erik Julsheim KONTAKTPERSON Trond A. Løken SAKSBEHANDLER Dag Erik Julsheim KOPI Fredrikstad kommune ved Oddbjørn Eng ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & Infrastruktur 1 Innledning, prosjekt På oppdrag fra Fredrikstad kommune planlegger Hjellnes Consult AS sanering av VA-ledninger. Multiconsult ASA er her engasjert som geoteknisk rådgiver. Tiltaket medfører blant annet pressing og boring av nye VA-ledninger under og langs jernbanen. For boring/pressing av nye rør er det behov for å etablere tre byggegroper ved jernbanen. Et eksisterende rør som i dag krysser under jernbanesporet må beholdes og være i drift i hele anleggsperioden. Vårt notat RIG-NOT-002 inneholder dimensjonering av byggegroper, vurderinger av stabilitet og vurdering av forventede deformasjoner ved gropene. Det foreliggende notat gir en geoteknisk vurdering av øvrige sider ved prosjektet. 2 Topografi, grunnforhold For en detaljert beskrivelse av grunnforholdene vises til vår rapport nr datert Fjelldybdene er størst langs Glomma, over 30 m på det meste. For boringene lenger fra Glomma, varierer fjelldybden mellom 13 m og 21 m. Unntaket er boringene i nord, og boringene i sydenden og nordenden av den langstrakte kollen med fjell i dagen. Her er fjelldybdene mindre enn 10 m, og i nordenden av kollen under 1 m. Grunnen består øverst av 0,5-2 m fyllmasser. Derunder er det hovedsakelig siltig leire. Det er kvikkleire i prøveserie v/7 og prøveserie v/21. Prøveserie v/19 viser sprøbruddsleire. Den udrenerte skjærfastheten under topplaget varierer mellom 10 og 20 kpa, og vanninnholdet mellom 40 og 55 %. Leira i området klassifiseres som meget kompressibel. Totalsonderingene fra borpunkt 20 og nordover viser tilnærmet konstant eller svakt synkende bormotstand med dybden, noe som tyder på at det er sensitive masser her. De nye vingeboringene viser styrkeverdier rundt 10 kpa. De gamle boringene langs Glomma syd i området viser større styrke, vingeboringene viser styrkeverdier på kpa. Innblandingsforsøk med sement og multisement viser god effekt på leira/kvikkleira. 60 kg/m 3 innblanding gir midlere skjærstyrke 51,0 kpa etter 7 døgn, og 100 kg/m3 innblanding gir midlere skjærstyrke 95,1 kpa etter 21 døgn. Grunnvannstanden er ikke målt, men det antas at grunnvannet står i ca. 1 m dybde Dag Erik Julsheim Yngvar Hanson Dag Erik Julsheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Storgata Fredrikstad Tlf NO MVA

2 3 Generelt Våre vurderinger baserer seg på mottatte tegninger fra Hjellnes Consult AS. Generelt vises til gjeldende regelverk for gravearbeider. Videre vil vi angi følgende krav til utgravingen: Før gravearbeidene for ledningene starter skal området ved utgravingen i mest mulig grad avlastes, dvs. graves ned til planumsnivå for oppbyggingen av det nye fundamentet for vegene. Generelt skal utgravingen utføres i seksjoner med seksjonslengde maksimalt 8 m. All utgraving og tilbakefylling skal utføres i løpet av en dag. All maskinbruk skal være i grøftens lengderetning, det vil si at grøftekantene ikke skal trafikkeres. Alle gravemasser skal fortløpende kjøres bort. All lagring av masser i området skal godkjennes av byggherren. Maksimal belastning på terrenget er 10 kn/m2. Hvis det er tegn/mistanke til bevegelser i massene (bunnen i gropen kommer opp, deformasjoner på terrenget eller annet), skal gropen straks fylles igjen. Utgraving i Stillovs vei, fra kum KG21 Fra kum KG21, dvs. pressegruben, er gravedybden på det meste rundt 2.1 m regnet fra dagens terreng og til planum. Fra gruben og mot øst blir gravedybden mindre. Det skal her først graves ned til uk vegfundament, dvs. rundt 0.6 m, slik at gravedybden reduseres til ca. 1.5 m (se også pkt 3.1). Ytterkant planum kommer på det nærmeste ca. 1.8 m fra husveggen. Det antas at gravearbeidene kommer i faste leirmasser og det kan i utgangspunktet graves åpent med graveskråning ikke brattere enn 1 : 1. Sikring strekningen fra kum KG15 KG12 Grunnundersøkelsene på strekningen viser at leirmassene blir bløtere mot nord. Fra kum KG15 og omtrent til KG13 viser beregningene at det er tilfredsstillende sikkerhet mot bunnoppressing selv med gravedybder på nærmere 3.5 m. Utgravingen her skal sikres med grøftekasser. Omtrent fra kum KG13 og videre mot nord kan det ikke graves for ledningene uten sikringstiltak med angitte gravedybder på rundt 3 m. Fra kum KG13 og litt nord for KG11 anbefales sikring med kalk-/sementpeler (KS-peler). Videre mot nord blir det grunnere til fjell og det blir vanskelig å få en god innblanding nærmest fjell. I verste fall kan det bli en omrørt sone som kan medføre bevegelser i massene (glidninger) under utgravingen. Vi anbefaler derfor at utgravingen her sikres med en avstivet stålspunt. Spunten avstives i toppen med puter og stivere, og mot fjell med fordyblingsbolter boret inn i fjell og festet i spunten via fordyblingsrør. Stålspunten skal ikke trekkes. Nødvendig lengde for avstivet stålspunt avgjøres ut fra resultatene fra fjellkontrollboringer som skal utføres så tidlig som mulig. På deler av denne strekningen kan det bli aktuelt å presse de dypeste ledningene RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 5

3 Sikring mot senkning av grunnvannstanden Det må i best mulig grad unngås at grunnvannstanden i området senkes. Det kan i så fall gi setninger på tilstøtende terreng, og medføre skader på boligene. For å redusere faren for grunnvannsenkning som en følge av drenering langs VA-grøftene skal det etableres flere leirpropper i grøftene. Deformasjoner på nabobygg Deformasjoner i løsmassene må reduseres til et minimum. Selv små deformasjoner kan gi skader på nabobygg. Det er derfor valgt en god sikkerhet på grunnarbeidene. Det må allikevel regnes med at det vil bli deformasjoner/setninger på nabobyggene. Om det blir skader på dem avhenger av tilstanden til byggene, og i hvilken grad de har evne til å «oppta» deformasjonene uten skader. Det vil si at eventuelle skader avhenger av de indre spenninger i byggene har i dag. Konsekvenser på grunn av setningene må vurderes av byggeteknisk kyndig. For å redusere deformasjonene til et minimum, er det meget viktig at rystelsene også reduseres til et minimum. Alle faste masser som det ikke går å ramme/presse spunten gjennom må fjernes (steiner, bygningsrester etc.), og erstattes med spuntbare masser. Erfaringer viser at det kan bli setninger på bygningene nærmest utgravingen på ca % av gravedybden, dvs. ca. 1-3 cm. Det forutsettes god utførelse. Boligene ved gruben ved Lislebyveien, nr 50 og 52A, antar vi kan få setninger på rundt 1 2 cm på hjørnet nærmest gruben. Arbeidene for gruben i krysset Hjalmar Bjørges vei Stillovs vei antar vi kan medføre deformasjoner på det nærmeste bygget, Hjalmar Bjørges vei 27, på i størrelsesorden 1 2 cm ved hjørne nærmest gruben. De øvrige boligene ligger såpass langt bort fra gruben at det normalt ikke skal bli deformasjoner på dem. Gruben lengst i syd, ved Hjalmar Bjørges vei 43, har en L form ved det sydvestre hjørne av boligen. Ved dette hjørne må det antas å bli størst setninger og kan bli rundt 1 3 cm. Sprengningsarbeidene må utføres meget forsiktig for ikke å skade nabobyggene. Områdestabilitet Det vises også til pkt 5 i vårt notat RIG-NOT-002. Med hensyn til områdestabilitet er tiltaket vurdert iht. Retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar, Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, 2014, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Tiltaket er rehabilitering av eksisterende VA-anlegg og av tiltakshaver definert som et lokalt anlegg, dvs. iht. tabell 5.1 kan tiltaket plasseres i tiltakskategori K1. Kortfattet kreves da at tiltaket ikke skal påvirke områdestabiliteten negativt, at erosjon som kan gi negativ påvirkning på stabiliteten i tiltaksområdet skal stoppes ved erosjonssikring, samt at vurderingene skal kvalitetssikres av kollega. I det videre følger en vurdering av områdestabiliteten og det vises til det orienterende kart i figur 1 på neste side. Det gjøres oppmerksom på at omtrentlig område med kvikkleire eller sprøbruddmateriale nok er noe konservativt RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 5

4 Figur 1 Orienterende kart med grunnforhold Fra Glomma i øst som i dette området på det dypeste er på rundt kote minus 20, er det 5 6 m høydeforskjell opp til det flate partiet der tiltaket planlegges. I syd er det nærmest Glomma lite sensitiv leire (ikke kvikkleire eller sprøbruddleire). Det vil si at et initialskred i dette området ikke vil «spise seg bakover» og medføre konsekvenser for jernbanen. Det gjøres oppmerksom på at vi i forbindelse med planlagt utnyttelse av området i 2009 utførte grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering med ROM Eiendom som oppdragsgiver. Stabilitetsberegningene av skråningen mot Glomma viste at det er tilfredsstillende sikkerhet i dagens situasjon i henhold til NVEs regelverk, sikkerhetsfaktor rundt 1,5 1,6. Videre nordover er det mot Glomma en nærmere 300 m lang strekning med fjell i dagen eller små dybder til fjell, og det vil ikke gå løsmasseskred på denne strekningen. Videre mot nord langs Glomma er det rundt 250 m til skråning det kan være kvikkleire. I dette området gikk det et skred rundt Området ble stabilisert med kalk-/sementpeler (KS-peler) og trepeler, og dette ble prosjektert av Norges Geotekniske Institutt (NGI). Dette området er dermed stabilt i dagens situasjon. Tiltaket vil ikke påvirke områdestabiliteten negativt. Basert på ovenstående konkluderer vi med at områdestabiliteten er tilfredsstillende. 4 Kontroll Arbeidene skal utføres i bystrøk med kort avstand til nabobygg, det er på partier kvikkleire, sikringsarbeider med avstivet stålspunt kombinert med KS-peler og jetpeler, vi vil betegne grunnarbeidene som kompliserte. Det må velges entreprenør med god erfaring med denne typen arbeider. Videre må arbeidene ledes av personell på stedet som også har god erfaring. Vi anbefaler også at byggherrens egenkontroll utføres av personell med tilsvarende god erfaring med denne typen arbeider. Det er montert setningsbolter i nærliggende bygg for måling av deformasjoner/setninger. Dette for kontroll av setninger før, under, og etter bygging RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 5

5 For kontroll under arbeidene ved jernbane skal det settes ned elektriske piezometre for kontinuerlig oppfølging av poretrykket (grunnvannstanden). Disse leses av før, under og etter grunnarbeidene for kontroll/dokumentasjon av eventuelle endringer i grunnvannstanden. Det skal også utføres en tilstandskontroll på nabobyggene. Det gunstigste vil være å utføre tilstandskontrollen med videokamera. Dette bør utføres like før byggestart. Under grunnarbeidene anbefales at det monteres rystelsesmålere for kontroll/dokumentasjon av rystelsene på nabobyggene. Når entreprenøren er valgt bør det så tidlig som mulig være et møte for nærmere å diskutere hvordan arbeidene bør legges opp (anleggsveier, «angrepspunkter» mm). For alle som skal være med under arbeidene holdes et møte for i detalj å gå gjennom arbeidene. Det må utføres en sikker jobb analyse (SJA). Ved bytte av personell må man gå gjennom arbeidene på nytt med disse RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 5