Rapport fra forprosjekt nasjonal kjernejournal Høsten 2010 Versjon: 1.0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra forprosjekt nasjonal kjernejournal Høsten 2010 Versjon: 1.0"

Transkript

1 Rapport fra forprosjekt nasjonal kjernejournal Høsten 2010 Versjon: 1.0

2 Prosjekt: Forprosjekt for nasjonal kjernejournal Versjon: 1.0 Utgitt: 12/2010 Publikasjonsnummer: Prosjektansvarlig: Prosjektgruppe: IS-1885 Christine Bergland Divisjon for ehelse og IKT Idunn Løvseth Kavlie, Sigurd Loven Kirkebø, Rune Røren, Nina Fladsrud, Siri Pernille Utkilen, Anders Westlie, Kristian Skauli, Bjørn Norèn, Liv Tveito 2

3 Forord Helsedirektoratet har høsten 2010 gjennomført forprosjekt for nasjonal kjernejournal med en liten prosjektgruppe i divisjon for ehelse og IT. Forprosjektets arbeid er nå avsluttet, og denne rapporten beskriver arbeidet som er gjort i forprosjektet. Videre beskriver rapporten hvordan en nasjonal kjernejournal etter Helsedirektoratet vurdering bør realiseres. For å sikre fremdrift og gode tilbakemeldinger fra sektoren, har forprosjektet vært så konkret som mulig underveis i prosessen og i rapporten. Helsedirektoratets vurdering er at kjernejournal i første versjon skal tilgjengeliggjøre legemiddeloversikt, kritisk informasjon om pasienten samt pasientens kontakter med spesialisthelsetjenesten. Eventuelle senere utvidelser av kjernejournal må vurderes. Forslagene som fremsettes i rapporten er ikke besluttet, og flere forhold må utredes videre i Helsedirektoratet mener imidlertid at forslaget til løsning på kort sikt er en hensiktsmessig start på realisering av kjernejournal, og arbeider derfor videre med å forberede realisering av kjernejournal slik denne er foreslått på kort sikt. 3

4 Innhold Forord Sammendrag Innledning Om prosjektet Tidligere arbeid Prosjektorganisering og involvering av aktører Metode Definisjoner og begrepsforklaringer 12 2 Formål med kjernejournal 14 3 Vurdering av brukssituasjoner Brukere av kjernejournal 15 4 Vurdering av funksjonalitet, informasjon og løsning Funksjonelt veikart Innholdselementer i kjernejournal 25 5 Detaljert om innholdselementene Beskrivelse av innhold i første fase Identifikasjon av pasienten Legemiddeloversikt Kritisk informasjon Kontakt med spesialisthelsetjenesten Fastlegeinformasjon Informasjon fra pasienten Reservasjon mot løsning og evt. sperringer Logg over oppslag eller bruk av helsepersonell og bruker Beskrivelse av mulige utvidelser på mellomlang og lang sikt Epikriser Førstevalg behandling Iverksatte kommunale tilbud Prøvesvar Tekniske vurderinger 36 6 Innføring av kjernejournal Viktige momenter i innføringen 39 7 Framdriftsplan, utviklings- og innføringskostnader for realisering av 4

5 kjernejournal Første versjon Andre versjon 44 8 Forventete gevinster fra foreslått løsning for kjernejournal 45 9 Styringsmodell og finansiering av kjernejournal Juridiske forhold knyttet til realiseringen av kjernejournal Behov for lov- og forskriftsendringer ved etablering av en nasjonal kjernejournal om det rettslige grunnlaget for løsningen Formålet og opplysninger i kjernejournalen Ansvar Hvordan ivareta den registrertes rettigheter i kjernejournalløsningen Hvor lenge skal de ulike typer opplysninger lagres, og når skal opplysningene slettes? Sikre ivaretakelse av krav til informasjonssikkerhet ved utvikling av kjernejournalløsningen Andre juridiske problemstillinger Risikovurdering av kjernejournal 62 5

6 Sammendrag Elektronisk samhandling i helsesektoren preges av et fragmentert aktørbilde og store ulikheter i hvordan informasjon om pasienter struktureres, behandles og deles. Dette fører til at informasjon om pasienten ofte ikke er tilgjengelig for helsepersonell når det er behov for det. Kjernejournal skal sammenstille vesentlige helseopplysninger om pasientene og gjøre disse tilgjengelige for helsepersonell med tjenestelig behov på tvers av foretaksgrenser og forvaltingsnivå, samt for borgeren. Opplysninger i kjernejournalen vil kunne sette helsepersonell bedre i stand til å beslutte beste effektive omsorgsnivå, f.eks. unngå unødvendige innleggelser. Tilgang til livsviktig og kritisk informasjon om pasienten kan redusere risikoen for og forebygge uønskede hendelser i diagnostikk og behandling, som utilsiktet forlenget lidelse, forringet behandlingsresultat, skade eller dødsfall. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (departementet) har Helsedirektoratet utredet videre plan for Kjernejournal. I løpet av høsten 2010 har vi gjennomgått tidligere arbeid om kjernejournal, internasjonale erfaringer og hatt omfattende dialog med aktørene i sektoren. Basert på dette har vi beskrevet forslag til realisering av kjernejournal på kort, mellomlang og lang sikt. Dette forslaget skal danne grunnlag for etablering av et hovedprosjekt som er godt forankret i sektoren, og hvor relevante aktører har reell innflytelse på prosjektet. Forslaget til realisering av kjernejournal er forankret i kjernejournalens formål, og videre basert på flere konkrete forhold. Forprosjektet har gjort en overordnet vurdering av behovet ulike brukergrupper har for informasjon i ulike situasjoner. Videre har vi gått gjennom gevinsten av å tilgjengeliggjøre denne informasjonen til de ulike brukergruppene som er estimert i en samfunnsøkonomisk analyse. Vi har også vurdert hva som kan være mulig å realisere innenfor de ulike tidshorisontene. Prioritering av rekkefølgen for hvilke aktører/arbeidsprosesser som får systemstøtte fra kjernejournal må vurdere i forhold til innføringstid og gevinster. På lang sikt skal kjernejournal være en integrert løsning for samtlige arbeidsprosesser i helsesektoren med tjenestelig behov for informasjonen. På kort sikt ser vi at integrasjon og høy kvalitet på innhold tar tid å etablere, og det er da hensiktsmessig å se på alternativer for å gi noen gevinster tidlig. I følge samfunnsøkonomisk analyse vil det være store gevinster med en kjernejournal for pasienter som mottar pleie og omsorgstjenester. Det gjelder både forebyggelse av utilsiktede hendelser med legemidler og som beslutningstøtte for helsepersonell til å velge beste behandling og oppfølging. Det vil også være store gevinster i den akuttmedisinske kjeden, hvor personell er vant med at det ofte kan forekomme mangelfull informasjon og har vært nødt til å etablere omfattende sikkerhetsrutiner i forhold til dette. En kjernejournal vil skape større trygghet i kritiske situasjoner og redusere arbeidet med å innhente informasjon. 6

7 Helsedirektoratets vurdering er at legemiddelinformasjon vil være det viktigste informasjonselementet i kjernejournal. Det langsiktige målbildet er at kjernejournal skal kunne tilby en til enhver tid oppdatert oversikt over hvilke legemidler pasienten benytter. Videre foreslår vi å tilgjengeliggjøre informasjon om pasientens kontaktpunkter med spesialisthelsetjenesten, samt kritisk informasjon som CAVE og allergier for brukerne av kjernejournal. Pasienten skal ha mulighet til å se de opplysninger som er lagret om seg selv og hvem som har hatt tilgang til opplysningene. I tillegg bør pasienten kunne kvalitetssikre innholdet og kommentere på eventuelle feil. Det er også ønskelig at pasienten skal kunne legge inn informasjon selv, som f.eks. kontaktpersoner. De største gevinstene av kjernejournal realiseres når datagrunnlaget alltid er oppdatert og tilgjengelig for alt helsepersonell med behov for tilgang. Det er helt vesentlig at kjernejournal tilpasses behovene til både spesialisthelsetjenesten, den akuttmedisinske kjeden, fastleger, pleie og omsorg, samt borgerne selv. Den største utfordringen for kjernejournal er å få informasjonen samlet inn. Forprosjektet foreslår å gjenbruke informasjon i sentrale registre, som reseptformidleren og NPR. Siden legemiddelinformasjon er prioritert innhold, vil en vellykket innføring av eresept være en forutsetning for vellykket innføring av kjernejournal. eresept vil forbedre aktørenes informasjon om pasientenes legemiddelbruk. I første fase vil tilleggsverdien kjernejournal tilfører ut over eresept være historikk over legemiddelbruk, samt en sammenstilling av legemiddeloversikten med øvrige informasjonselementer. Den viktigste verdien av kjernejournal i første versjon vil trolig være tidlig utprøving, slik at videre arbeid med kjernejournal kan innrettes best mulig. Kjernejournal bør fortrinnsvis benytte eksisterende fellesløsninger i sektoren for å minke merarbeidet for aktørene knyttet til innmelding av informasjon. Innsamling fra fagsystemer bør skje så automatisk og sømløst som mulig, slik at helsepersonell ikke opplever brudd i arbeidsprosessene sine. Tilsvarende må det være enkelt å synkronisere ny informasjon fra kjernejournalen inn i lokalt fagsystem, men dette kan trolig ikke skje helt automatisk pga. dokumentasjonsplikten og den kliniske vurderingen som skal gjøres før en oppdatering av lokal pasientjournal. For å sikre at opplysningene er tilgjengelige på den dagen behovet plutselig eller uventet skulle oppstå, så foreslås det at kjernejournal opprettes for alle, men at borgere får muligheter til å reservere seg på hele eller deler av innholdet. Dette er en løsning som er blitt vel akseptert i andre land. Helsepersonell skal som hovedregel be om samtykke hver gang det er behov for å gjøre oppslag. Det er behov for både ny lov og forskrift for å kunne realisere en nasjonal kjernejournal. Det er risiko knyttet til å starte etablering av en løsning som man ikke vet om vil bli vedtatt i Regjerningen eller Stortinget. For at grunnlaget for regelverksendringene skal bli best mulig, har forprosjektet kombinert juridisk kompetanse med teknisk og funksjonell kompetanse. Forprosjektet planlegger å fortsette arbeidet med å etablere lov og forskrift i

8 Kjernejournal vil tilby ulike tjenester til aktørene i helsesektoren gjennom en nasjonal tjenestebuss. For tidlig å prøve ut løsningen og kvalitetssikre innholdet er det foreslått å etablere en nettportal for å tilgjengeliggjøre kjernejournal for helsepersonell. Vi mener at personlig kvalifiserte sertifikater skal benyttes for å gjøre oppslag i kjernejournalen. Dette sikrer personvernet bedre enn alternative løsninger, men det er uklart om kravet også kan gjelde ved innsamling av data. Kravene til personlig autentisering for helsepersonell og innsamling av data må utredes nærmere. Følgende arkitekturutredninger anbefales gjennomført i 2011: 1. Utforming av felles medikasjonsoversikt Forholdet mellom Reseptformidler og Medikasjonstjenesten må avklares. 2. Utforming av en nasjonal sikkerhetsarkitektur - Autentisering og autorisering må avklares 3. Utforming av en nasjonal tjenestebuss Integrasjonsløsning og innholdsstandarder må avklares 4. Utforming av informasjon om kritisk informasjon struktur, innhold og ansvarsforhold må avklares Kjernejournal vil innholde svært begrenset informasjon fra journalsystemene og vil derfor ikke erstatte disse. Den erstatter heller ikke meldingsutvekslingen i sektoren. Helsedirektoratet anbefaler at vi 2011 viderefører arbeidet i forprosjektet. Målet er å detaljere og justere foreliggende forslag til løsning for kjernejournal. I dette arbeidet bør det gjennomføres konsekvensvurderinger i berørte virksomheter, og de relevante arbeidsprosessene bør dokumenteres. Vi foreslår videre å starte et anskaffelsesløp som tar sikte på oppstart av et hovedprosjekt i Dette forutsetter tilslutning til målbildene og tilstrekkelige ressurser. Arbeidet med kjernejournal skal forankres i ehelsegruppen. 8

9 1 Innledning Nasjonal kjernejournal fremheves som et viktig tiltak for å bidra til bedre samhandling i helse- og omsorgssektoren. I tillegg til å være nyttig i et samhandlingsperspektiv, skal en nasjonal kjernejournal bidra til en økt pasientsikkerhet gjennom en raskere tilgang til nødvendig informasjon i både planlage og uplanlagte sitasjoner. Samhandlingsreformen 1 slår fast at dagens meldingsutveksling som sendes fra en aktør til de som det antas trenger informasjonen, bør komplimenteres med en kjernejournal der informasjon kan hentes etter behov og ut fra gyldig autorisasjon. Også regjeringsplattformen 2 presiserer at det skal etableres en nasjonal kjernejournal for alle innbyggere Bakgrunn og behov for nasjonal kjernejournal er beskrevet i høring på Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Etablering av Nasjonal kjernejournal fremheves som et viktig tiltak i samhandlingsreformen og i regjeringsplattformen. Mangel på livsviktig og kritisk informasjon om pasienten kan føre til uønskede hendelser i diagnostikk og behandling, skade og dødsfall som følge av feil legemiddelbehandling og unødvendige sykehusinnleggelser. En nasjonal kjernejournal vil inneholde utvalgt og oppsummert informasjon tilgjengelig på ett sted for helsepersonell som har behov for tilgang, samt for pasientene selv. Målet med kjernejournal er økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til livsviktig informasjon om pasienten (Helsedirektoratet, 2009). Livsviktig informasjon er blant annet opplysninger om legemidler (medisinkort), allergier og sykdommer/behandling. For allmennleger, pleieog omsorgstjenesten, legevakten, akuttmottak på sykehus og internt i sykehus vil tilgang til slik informasjon ha stor betydning. Videre er beskrivelse av kjernejournal også tatt inn som del av beskrivelsen av løsninger for dagens utfordringsbilde: Pasientbehandlingen skal understøttes gjennom effektiv informasjonstilgang på tvers av forvaltningsnivå og organisasjonsgrenser samtidig som personvernhensyn ivaretas. Målet er at viktige pasientopplysninger er tilgjengelige uansett hvor i systemet de befinner seg, og at informasjonsutvekslingen i helse- og omsorgsektoren skjer elektronisk. (Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), Utfordringer for helse- og omsorgstjenesten) 1.1 Om prosjektet Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet etablert forprosjekt for nasjonal kjernejournal. Denne rapporten er et resultat av dette arbeidet. 1 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen s Politisk plattform for flertallsregjeringen s40 9

10 Forprosjektet har på et overordnet nivå forsøkt å avklare aktuelle rammebetingelser, samt overordnede og prinsipielle krav til en nasjonal kjernejournal. Viktige aspekter har her vært hva en kjernejournal kan inneholde, den enkelte borgers tilgang til informasjon om seg selv og helsepersonells behov. Dette betyr at forprosjektet på et overordnet nivå har beskrevet løsningsforslag med: helsefaglig innhold arkitektur og løsningsalternativer drift og forvaltningsregime økonomiske og merkantile forutsetninger Det tas sikte på at arbeidet skal videreføres i 2011 med et hovedprosjekt. Det vil her først foregå en nærmere analysefase før eventuell beslutning vedrørende hovedprosjekt, herunder anskaffelse, implementering og innføring av en kjernejournalløsning. 1.2 Tidligere arbeid Forprosjekt kjernejournal bygger på en lang rekke tidligere arbeid som er utført, samt internasjonale erfaringer. De ulike arbeidene har sett på problemstillinger som er relevante for en kjernejournal sett fra ulike synspunkter. Forprosjektet har forsøkt å sette sammen funn og forslag fra disse arbeidene, innspill fra prosjektdeltakere og fra interessenter i sektoren samt innspill fra politisk hold. Vi viser særlig til: Nasjonal IKTs rapport av 22. februar 2009 (http://www.nasjonalikt.no/nikt%20kjernejournalutredning-endelig.pdf) som blant annet gir en beskrivelse av spesialisthelsetjenestens behov for kjernejournal pr Helse Sør-Øst sin rapport av november 2009 om eresept / intern forordning Strategi for medikasjon Helsedirektoratets rapport av desember 2009 (http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00274/nasjonal_kjernejou r_274279a.pdf) som blant annet gir en kort oppsummering av flere relevante prosjekter. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen gir en beskrivelse av samhandlingsutfordringene kjernejournal skal understøtte. Kjernejournal nevnes som et av tre IKT-tiltak i samhandlingsreformen. Samfunnsøkonomisk analyse av nasjonal kjernejournal. Rapport før forprosjekt fra mars 2010 gir en vurdering av den samfunnsøkonomiske nytten av kjernejournal. Analysen peker særlig på tidsbesparelser, sparte innleggelser og unngåtte leveårstap som potensielle gevinster av kjernejournal. 1.3 Prosjektorganisering og involvering av aktører Forprosjektet har vært organisert i Helsedirekoratet, divisjon ehelse og IKT. Prosjektgruppen har vært liten og basert arbeidet på prosesser som involverer aktører i sektoren. Prosjektgruppen har blant annet hatt helsefaglig personell med 10

11 lege fra fastlegeprakis og legevakt, samt en fra pleie- og omsorgstjenesten med sykepleiefaglig bakgrunn. I tillegg har vi hatt kompetanse på arkitektur og oppstilling av funksjonelle krav. For å sikre bred forankring i sektoren har det vært etablert fire referansegrupper for de aktuelle aktørgruppene. Helsetjenesten og helseadministrasjonen Foreningene til helsepersonell (DNLF, NSF m.fl.) Brukerorganisasjonene EPJ leverandørene (Profdoc, Infodoc, DIPS, m.fl.) Formålet med referansegruppene er at de fra sitt ståsted, kompetanse og erfaring skal bidra til at en nasjonal kjernejournal blir et godt verktøy, som kan bidra til å løse noen av utfordringene i helsesektoren. Referansegruppene skal gi prosjektet tilgang til bred helsefaglig kompetanse, og samtidig sikre at relevante interessenter i sektoren får en god arena til å gi sine innspill til prosjektet. Det har vært arrangert regelmessige møter i referansegruppene. Hver av referansegruppene har hatt tre møter i løpet av høsten 2010, og planlegger kvartalsvise møter i Referansegruppen har hatt en bred representasjon fra de sentrale aktørene i sektoren. Tabellen under viser deltakelse i referansegruppen: Referansegruppe Helsetjeneste og administrasjon Referansegruppe Foreninger for Helsepersonell Referansegruppe Leverandører Referansegruppe Brukerforeninger Helse Sør-Øst Legeforeningen (Almenlegeforeningen) Profdoc Råd for psykisk helse Helse Sør-Øst Legeforeningen (Spes) Infodoc Diabetesforeningen Helse Midt NSF Hove Medical Systems Ffo Helse Vest Tannlegeforeningen In 3 (Psykbase) Kreftforeningen Helse Nord Jordmorforeningen Acos Nasjonalforeningens Demensforbund Norsk Helsenett Apotekforeningen Tieto KS - Sandnes kommune KS - Tromsø kommune KS - Stjørdal kommune KS - Drammen IKT Visma DIPS Siemens NAF-Data KITH 11

12 Prosjektet har også vært forankret gjennom ehelsegruppen og underliggende fagog arkitekturutvalg. Det har også kommet viktige bidra fra divisjonene i Helsedirektoratet. 1.4 Metode Forprosjektet har så langt hovedsakelig arbeidet hypotesedrevet. Forprosjektet har forsøkt å konkretisere mulig innhold, løsning og forutsetninger for kjernejournal på kort og lang sikt som et grunnlag for diskusjon med aktørene. Spesielt gjelder dette en beskrivelse av innholdselementer for kjernejournal på kort og lang sikt. Denne beskrivelsen er uferdig, og inkluderes i utkastet til rapport utelukkende for at innholdet skal kunne nærmere diskuteres. Så langt har det ikke vært gjennomført detaljert kartlegging av arbeidsprosesser, informasjonsflyt og behov i helsetjenesten. Dette valget har vært gjort av ressursmessige årsaker. En kjernejournal skal potensielt dekke hele helsetjenesten, og det har ikke vært ansett som formålstjenelig å kartlegge arbeidsprosesser, informasjonsflyt og behov i hele tjenesten. Prosjektet har isteden valgt å ta utgangspunkt i behovsbeskrivelsene i eksisterende rapporter samt analyser og innspill fra ressurspersoner og referansegrupper. Ved videreføring av prosjektet vil en nærmere kartlegging av utvalgte arbeidsprosesser være viktig for å validere arbeidet som har vært gjort så langt. 1.5 Definisjoner og begrepsforklaringer Nasjonal IKTs prosjekt Medikasjonstjeneste har utarbeidet en ordliste med forklaring av relevante forkortelser. Forkortelse Forklaring Prosjektets forståelse EPJ FEST HELFO HF HOD HSØ HN HV HMN KITH Elektronisk pasientjournal Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte Helseøkonomiforvaltningen i Helsedirektoratet Helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet Helse Sør-Øst Helse Nord Helse Vest Helse Midt-Norge Kompetansesenter for IT i Varekatalog for hele pakninger og endose utviklet av Legemiddelverket i forbindelse med eresept-programmet med oversikt over alle varer som kan rekvireres på resept i Norge. 12

13 helse og sosialsektoren AS LMT Lokal medikasjonstjeneste Den delen av medikasjonstjenesten som befinner seg innenfor helseforetakets grenser SMT Sentral medikasjonstjeneste Nasjonal medikasjonstjeneste for spesialisthelsetjenesten. RMT Regional medikasjonstjeneste Medikasjonstjeneste for en helseregion MT Medikasjonstjeneste NIKT Nasjonal IKT Nasjonal IKT er de RHF enes samarbeidsorgan for å koordinere IKT-satsingen i spesialisthelsetjenesten nasjonalt NSEP PAS Norsk senter for elektronisk pasientjournal Pasientadministrativt IKT system PKI Public key infrastructure Teknologi, programvare, mennesker, retningslinjer og prosedyrer for å etablere sikker kommunikasjon mellom aktører, inkludert sikker identifikasjon av bruker RHF Regionalt helseforetak RF Reseptformidler Nasjonal elektronisk database for behandling av ereseptopplysninger SLV Statens legemiddelverk 13

14 2 Formål med kjernejournal Kjernejournal skal sammenstille pasientenes vesentlige helseopplysninger og gjøre disse tilgjengelige for helsepersonell med tjenestelig behov på tvers av foretaksgrenser og forvaltingsnivå, samt for borgeren. Etablering av Nasjonal kjernejournal fremheves som et viktig tiltak i samhandlingsreformen og i regjeringsplattformen. Opplysninger i kjernejournalen vil kunne sette helsepersonell bedre i stand til å beslutte beste effektive omsorgsnivå, f.eks. unngå unødvendige innleggelser. Tilgang til livsviktig og kritisk informasjon om pasienten kan redusere risikoen for og forebygge uønskede hendelser i diagnostikk og behandling, som utilsiktet forlenget lidelse, forringet behandlingsresultat, skade eller dødsfall. Tilgjengeliggjøring av denne informasjonen skal føre til at helsesektoren oppnår: Økt pasientsikkerhet og behandlingskvalitet, gjennom å sikre tilgang til oppdatert informasjon som beslutningsgrunnlag til behandlere. Samhandling om aktuell helsehjelp, herunder støtte et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Gjennom enklere tilgang til informasjon kan helsepersonell unngå ringerunder og venting, og kan bruke tiden som er frigjort på annet arbeid. Samfunnsøkonomisk analyse peker på størst besparelser sykehjem og i hjemmetjenesten, og for fastleger og deres kontorstøtte. Bedre understøttelse av pasientforløp kan også føre til økt opplevd kvalitet fra pasientenes side (slipper å gjenta alle sine opplysninger hver gang) Å øke pasientinvolveringen, herunder se (og dele) opplysninger om seg selv som er registrert i kjernejournal. Borgerne skal videre kunne føre kontroll med hvem som har gjort oppslag, tildele tilganger og reservere seg fra løsning. 14

15 3 Vurdering av brukssituasjoner 3.1 Brukere av kjernejournal Forprosjektet foreslår at kjernejournal i første versjon vil være tilgjengelig for aktørene i den akuttmedisinske kjeden, dvs ambulanse (bil, båt og luft), AMK, legevaktsentral og legevakt samt akuttmottak i sykehusene. Fastlegene og borgerne vil også få tilgang. A Grimsmo har utarbeidet en oversikt over relevante brukssituasjoner for kjernejournal: Tjeneste/ roller for dekning av uplanlagte behov for helsetjenester Tjenestens omfang (antall henvendelser/ tilfeller på nasjonalt plan) Sannsynlighet for hendelse med viktig informasjonsmangel som inntreffer i den enkelte virksomhet Kommentarer Legevakt-sentral Vel 1,8 milloner % av 20 % av henvendelsen blir (sykepleier) henvendelser per år kontaktene avklart av sykepleier alene. Per i dag ingen annen informasjonstilgang enn det pasienten selv kan fortelle. Er tiltenkt en enda viktigere rolle i samband med samhandlingsreformen i rådgivning. Legevakt (fastlege, 1,3 millioner Daglig til ukentlig for I store legevaktsordninger eller vikarer) konsultasjoner og sykebesøk (videreformidlet fra LV-sentralen) en ordning som det blir stadig flere av, har legen ikke tilgang til andre opplysninger enn det pasienten evt. kan fortelle selv. Det er antatt at 10 % av innleggelsene kunne vært unngått med bedre tilgang til informasjon. Akuttmottak hasteeller akuttinnleggelser per år Tredjedel av henvendelsene 5-20 % av pasientene blir innlagt uten opplysninger. 70 % av pasientene har kronisk sykdom med omfattende sykehistorie og legemiddelbruk. Informasjonsmangel blir bedømt som alvorlig for 10 % av pasientene ( per år) Hasteinnleggelse i PLO (sykehjem, utrykning/ forsterkning i hjemmet) Ukjent omfang (det er anslått et potensial svarende til 20 % av innleggelsene i sykehus) Tredjedel av henvendelsene Omfanget er tenkt vesentig økt i samhandlingsreformen. Informasjonsmangel omtrent som i akuttmottak 15

16 Ambulanse/-AMK Om lag tilfeller rød respons innleggelser per år Flertallet av tilfellene Rød respons utgjør 5 % av innleggelsene i sykehus, hvor standardisert stabiliserende behandling som gjøres i første fase er uavhengig av informasjon. Viktigste formål er å sjekke ut om det er opplysninger Tilsyn i fengsler Ukjent omfang Hvis mulig utføres dette ofte av legevakten. Hovedårsak er truende alkohol, stoff og legemiddelpåvirkning. Gjestepasienter hos fastlegen per år for alle fastleger Et lite antall Inklusive legemiddelshoppere. Omfanget spesielt stort i feriekommuner Kjernejournal vil kunne bli benyttet i både sykehus, hos spesialister og i allmennpraksis. Kjernejournal vil også bli benyttet ved pasientkontakt i den akuttmedisinske kjeden. Legevaktslegen: Legevaktslegen vil benytte kjernejournal til å få best mulig informasjon om pasienten. For legevaktlegens ulike scenarier er tilgang på korrekt, kritisk informasjon om pasienten oftest begrenset, fordi legevakten har begrenset journal på pasienten, fordi pasienten enten ikke kan gi fullstendig informasjon eller husker ikke/mangler oversikt. Oppslag i kjernejournal for å få tilgang til oppdatert legemiddeloversikt vurderes som nyttig, tilsvarende vil en oversikt over kritisk informasjon om pasienten, herunder CAVE og allergier gi verdi for behandlere som ikke kjenner pasienten fra før. For mange legevaktsleger vil eresept i seg selv gi en betydelig forbedring av informasjonsgrunnlaget rekvirenten skal legge til grunn i forskrivingsøyeblikket. Opplysninger om hvem som er fastlege og hvorledes fastlegen kan kontaktes kan være nyttig, og tilsvarende for pasientens kontakter med spesialisthelsetjenesten. Det er en forutsetning for slik bruk at kjernejournal ikke er tungvint å benytte, f.eks gjennom for tungvinte sikkerhetsløsninger eller upraktiske brukergrensesnitt. Oppdatering på pasientopplysninger er relevant for legevaktslegen i flere situasjoner: Telefonkonsultasjon - I legevaktsammenheng vet helsepersonell i de fleste tilfellene lite eller ingenting om innringer og trolig absolutt ingenting om innringers faste medisiner og diagnoser. Oppslag i kjernejournal for å finne informasjon om hvilke legemidler pasienten står på for hvilke lidelser vil sette symptomene inn i en kontekst og hjelpe legen til å foreta bedre valg og vurderinger. Manglende opplysninger om pasienten vil oftest føre til ekstra ressursbruk for å sikre seg mot å overse vesentlig informasjon. Øyeblikkelig hjelp konsultasjon på legevakten - Et velkjent problem i slike situasjoner er at pasienten ofte ikke husker eller er usikker på hva han bruker av medisiner. Pasienten kan også være usikker eller uvitende om egne diagnoser. Oppslag i kjernejournal for å finne informasjon om hvilke legemidler pasienten tar for hvilke 16

17 lidelser, vil sette symptomene inn i en kontekst og hjelpe legen til å foreta bedre valg og vurderinger. Ved sykebesøk hjemme hos pasient - I hjemmesituasjonen kan det være lettere for legen å orientere seg om medisinering dersom pasienten kan vise fram resepter eller medisinforpakninger. Funn av dosett er verre fordi det ofte ikke er samsvar mellom hva som står på dosetten og hva som ligger i den. Ved oppslag i kjernejournal før avreise til hjemmebesøk kan fastlegen finne informasjon om hvilke legemidler pasienten står på for hvilke lidelser, og slik sette symptomene inn i en kontekst som hjelper legen til å foreta bedre valg og vurderinger. AMK / Legevaktsentral: Medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og legevaktsentral) skal motta nødmeldinger og ivareta kommunikasjon og koordinering av ressursene ved akuttmedisinske hendelser. I dag har den medisinske nødmeldetjenesten kun unntaksvis tilgang til informasjon om pasienten. Det er mange grunner til dette. Tilgang til kjernejournal for helsepersonell i AMK kan gi bedre informasjonsgrunnlag for å kunne fatte beslutninger om prioritering av hendelser. De vil også settes i stand til å forberede personellet som er under utrykning på forhold vedrørende pasienten. Nødnett Helse vil etablere en infrastruktur som muliggjør distribusjon av enten utvalgte opplysninger fra eller hele kjernejournal til for eksempel ambulansetjenesten i tekstlig format. Alternativt kan helsepersonell i AMK slå opp i kjernejournal og formidle innholdet i kjernejournal pr tale til ambulansepersonellet. Kjernejournal vil levere informasjon som ved distribusjon over nødnett setter aktørene i den akuttmedisinske kjeden i stand til å opptre som et team. I noen tilfeller kan disse opplysningene spare store ressurser for samfunnet. For legevaktsentral vil tilgang til informasjonen i kjernejournal øke sannsynligheten for at flere forhold kan avklares pr telefon. Dette er en gevinst både for pasienten som får sitt behov dekket, samt for helsetjenesten som ikke trenger å bruke ressurser på vedkommende pasient. Sykehuspoliklinikk/mottakelsen: Ved innleggelse i sykehus blir det tatt opp en innkomstjournal. Dette dokumentet inneholder pasientens sykehistorie (med pasienten som viktigste informasjonskilde) og en beskrivelse av den aktuelle situasjon. Det inkluderes også en foreløpig konklusjon. Her vil også behandling gitt i mottagelsen og hvilken annen behandling som er rekvirert/satt i gang beskrives. Kjernejournal skal ikke erstatte innkomstjournal, eller sykehusets eksisterende interne kommunikasjon om pasienten. Kjernejournal kan også være nyttig i forbindelse med overføring mellom helseforetak. Når opplysninger som følger pasienten mangler eller er ufullstendige vil helsepersonell i sykehus enten måtte utelate informasjon i innkomstjournalen, eller bruke tid og ressurser for å skaffe informasjonen til veie. Tilgang til vesentlig informasjon om pasienten kan sette helsepersonell i sykehus i stand til å gi bedre 17

18 helsetjenester. I følge Forprosjekt ELIN-s del 1: Oppsummert pasientinformasjon (kjernejournal) opplever leger i akuttmottak i mange tilfeller at informasjonen som følger pasienten er mangelfull. En observasjonsstudie gjennomført av Forprosjekt Elin-s del 1 fant at for 30 % av innleggelser svarte behandlede lege at det for den aktuelle innleggelsen manglet informasjon. For innleggelser med manglende informasjon utgjorde medisiner hyppigste årsak til manglende informasjon med 54 %. I 42 % manglet opplysninger om tidligere sykdommer, i 23 % manglet informasjon om sykehistorien slik som varighet, mens det i 8 % manglet informasjon om allergier/cave. I 35 % manglet opplysninger om annet. Oppslag i kjernejournal ved innleggelse av pasienten i sykehus kan redusere denne informasjonsmangelen, og tilsvarende om kjernejournal brukes av helsepersonellet som lager henvisning/innleggelsesskriv. Pasienten: Forprosjektet foreslår at pasienten skal kunne bruke kjernejournal som et verktøy for å administrere og mestre egen helsesituasjon. I tidlige faser vil tilgangen til å gjøre aktive handlinger, som å skrive inn egne opplysninger være begrenset, men det bør, etter nærmere vurderinger, åpnes for å utvide denne tilgangen etter hvert. I en første fase vil pasienten kunne oppdatere seg på hvem som har lest i kjernejournal (kontroll av integritet) gjennom å se i loggen, og oppdatere seg på hvilke opplysninger som ligger registrert på pasienten i kjernejournal. Når pasienten har tilgang til egne data, kan pasienten påvise mangelfull eller feilaktig informasjon som så videreformidles behandler eller fastlege. Pasienten vil også se eventuell diskrepans mellom egen bruk av legemidler og hva som er registrert, samt kontrollere at kun de med tjenestelig behov har slått opp i kjernejournal. Det bør også være mulig for alle å reservere seg mot kjernejournal, noe som kan gjøres fra helseportalen. Over tid foreslår forprosjektet at pasienten skal kunne skrive informasjon inn i pasientens egne felter. Pasienten kan her gi opplysninger som i gitte situasjoner er vitale eller svært viktige. Eksempler her er innen psykiatri, nevrologi og indremedisin, eller sammenfatningsvis medisinske diagnoser der pasientens vurderingsevne er endret, redusert eller helt borte og der pasienten i gitte situasjoner er helt avhengig av hjelp fra tilfeldige individer. Et eksempel er en yngre kvinne med Diabetes type 1 som har hyppige anfall med lavt blodsukker. I noen tilfeller er tilstanden så ille at hun blir psykisk sterkt forvirret, urolig og kan oppfattes som narkotikapåvirket eller full/rabiat. Det er eksempler på at slike pasienter havner i fyllearresten og får hjerneskade av lavt blodsukker innen de faktiske forhold oppdages. Dersom pasienten skriver i kjernejournal at hun alltid oppbevarer Glukagon injeksjonsprøyte i håndvesken kan hun få behandling straks på stedet dersom noen på en eller annen måte får tilgang på kjernejournal. Om medisinen ikke skulle finnes der vil hun likevel havne raskt på sykehus eller legevakt og få adekvat hjelp. Et annet eksempel er psykiatriske pasienter som kan oppgi kontakt 18

19 informasjon til behandlere som har spesiell kompetanse til å ta seg av dem. Fastlegekontoret Kjernejournal kan gi bedre informasjonsgrunnlag for fastlegen. Pasientinformasjonen i kjernejournal kan gi mulighet for å fange opp hittil ukjente faktorer som påvirker forløpet videre. Ved reseptforskrivning har fastlegen nytte av fullstendig legemiddeloversikt. For mange rekvirenter vil eresept gi en betydelig forbedring av informasjonsgrunnlaget rekvirenten skal legge til grunn i forskrivingsøyeblikket. Kjernejournal vil tilføre historikk for legemiddelbruk. Fastlegene vil med eresept få tilgang til komplett utleveringsliste for sine pasienter forutsatt at pasienten samtykker til dette. Ved oppslag i kjernejournal kan også andre rekvirenter enn fastlegen forsikre seg om at hele bildet er kjent. Når forskrivende lege har bedre informasjon om pasientens totale legemiddelbruk kan en unngå feilforskrivninger, overdoseringer og interaksjoner. Oppslag i kjernejournal kan også bidra til at en unngår CAVE. Reseptforskrivning skjer i flere situasjoner: 1. Telefonkonsultasjon 2. Vanlig konsultasjon og ved hjemmebesøk 3. Pasienten bestiller resept via legesekretær eller via internettløsning Ved 1 og 2 ovenfor vil oppslag i kjernejournal kunne gi legen nyttig informasjon. Det er tale om to viktige forhold: a) Har det tilkommet nye legemidler siden sist skrevet ut fra annen behandler? b) Har pasienten sluttet på eksisterende medikamenter. Det er ikke uvanlig at pasientene ikke husker navnet på hva de bruker, eller feilaktig tolker navnet på preparatet. (F.eks kan Simvastatin 40mg Arrow bli til Arrow som jo er produsentens firmanavn). Selv om pasienten sitter i telefonen med medisinforpakningene foran seg kan dette være vanskelig å finne ut av. Når pasienten sitter på legens kontor er det svært sjelden at pasienten har tatt med seg medikamentene. Enkelte leger presiserer at pasientene skal ta med seg alle legemidler til konsultasjonen, men det skjer ikke på regulær basis. Spørsmålet om pasienten har sluttet på medisin kommer ofte: I journalen ser legen at et legemiddel ikke har blitt fornyet på over et år. Det kan bety at indikasjonen er borte eller at pasienten har seponert på egenhånd eller tar ujevnt og ikke daglig. Kjernejournal kan her gi viktig tilleggsinformasjon. Pasienten kan f.eks unntaksvis ha mottatt resept fra annen lege enn fastlegen. Uten kjernejournaloppslag kan dette passere uten at legen får vite det. Oppslag i kjernejournal kan gi behandlende lege en pekepinn på etterlevelse av behandlingstiltak basert på uttakshistorikk. Oppslag i kjernejournal vil kunne fortelle fastlegen at pasienten f.eks enten tar for mye eller for lite av et medikament. Ideelt sett skal legen kunne se dette av sin egen journal også, men det forutsetter utregning og kan være misvisende siden en resept faktisk ikke er en fysisk utlevering 19

20 av medisin, bare en oppfordring. Oppslag i kjernejournal kan også gi mulighet for kontroll av eksisterende journalopplysninger. Kjernejournal fanger opp forskrivninger gjort av annen behandler, f.eks i spesialisthelsetjenesten. For enkelte private spesialisters vedkommende vil fastlegen kun bli orientert langt ut i forløpet. Eksempelvis kan nevnes en pasient som starter med øyedråper mot grønn stær/forhøyet trykk i øyet. Spesialisten ber pasienten dryppe en gang daglig, ved kontroll etter en mnd dobles dosen, og ved ytterligere kontroll enda en mnd senere legges til et nytt preparat. Fastlegen kan motta epikrise først sent i forløpet når øyelegen er fornøyd med behandlingen og anser at pasientens tilstand er stabilisert. Kjernejournalen med utleveringsmeldinger av reseptbelagte midler vil fange opp dette fortløpende. Oppslag i kjernejournal kan gi en informasjon om nye eller ukjente pasienter som er til konsultasjon. Kjernejournal kan hjelpe behandlende lege til å få oversikt. Nye kontakter kan være ferierende pasienter og tilfeldige pasienter på gjennomreise som ikke klarer å kontakte egen fastlege. (Fastlegene har oftest ferie når alle andre har ferie) Kjernejournal kan også bidra til å gi legen en oversikt over annen behandling og kontakt med spesialisthelsetjenesten. Pleie- og omsorgstjenesten Bruk av kjernejournal i pleie og omsorg vil ha stor nytteverdi i forhold til å kunne ha tilgang til medisinliste for dosering og/eller kontroll ved utdeling av medisiner for brukere/pasienter som har vedtak om medikamenthåndtering og for beboere i sykehjem. Dette krever en korrekt og nøyaktig liste der både endringer i dosering og seponering kommer frem, samt indikasjon for forordning. Hjemmetjenesten har imidlertid mange brukere som ikke har vedtak om hjelp til dosering av medisiner, men som har vedtak om annen type helsehjelp. Når det gjelder pasienter som har vedtak om annen type helsehjelp vil det også være behov for medikamentopplysninger for å sikre en god oppfølging av pasientens helsetilstand. Det forventes at helsepersonell i hjemmetjenesten observerer og følger med i forhold til endring i helsetilstand og iverksatt medikamentell behandling. Dette er en forventning uavhengig av om pasienten har vedtak om medikamenthåndtering eller ei. Det stilles krav til kommunene om å ha et systematisk samarbeid med fastlegene i forhold til innhenting av hvilken behandling pasienten skal ha, endringer i pasientens helsetilstand og informasjon om bruk av medikamenter. Dagens praksis med utveksling av opplysninger pr telefon og faks, skaper en stor usikkerhet i både innhold og oppdatering. Bruk av kjernejournal, også i versjon en, vil kunne lette dette samarbeidet i forhold til tilgangen på medisinopplysninger, men da viktig med indikasjonen bak forordineringen. Kravet til pålitelighet vil da kunne fravikes, og kjernejournal oppleves som nyttig for pleie og omsorgstjenesten også i første versjon. Det er gjort flere studier som viser at det skjer mye feilmedisinering i pleie og omsorgstjenesten og at det mangler system for samarbeid og rutiner mellom fastlege og hjemmesykepleien. En pågående studie med støtte fra Helsedirektoratet Hvilke behov for helsehjelp 20

21 har skrøpelige hjemmeboende gamle, viser til flere funn vedrørende oppfølging av medikamenthåndtering og samarbeid for eldre hjemmeboende pasienter. Det er et klart funn at det er lite rutinemessig samarbeid mellom fastlege og hjemmesykepleie knyttet til legemiddelbruk. Slikt rutinemessig samarbeid ble funnet i 8% av situasjonene. Dette til tross for at pasientene i gjennomsnitt bruker gjennomsnittlig 10 medikamenter og har 6.4 diagnoser. Det er også et funn at sykepleierne administrer legemidler uten at de kjenner indikasjonen bak forordningen. Der pasienter har vedtak om at hjemmesykepleien skal administrere medikamenter for pasienten, ser det ut til at dette betyr å sørge for at pasienten får rett medisin til rett tid, men at annen oppfølging mangler da en slik oppfølging ikke er lett når sykepleierne mangler opplysninger om pasientens diagnoser og en oppdatert medikamentjournal. Andre funn er at det ser ut som at observasjon av helsetilstand og oppfølging av helsetilstand ikke er en oppgave hjemmesykepleien og fastlege samarbeider om. (Det har helsetilsynet også påpekt ved tilsyn i bydeler i Oslo og i en del kommuner.) Utskrivningspraksis fra sykehusene har de siste årene medført at pleie og omsorgstjenesten i økende grad har fått ansvar for dårlige pasienter både hjemmeboende og i sykehjem. Det er også etablert enheter i kommunene, spesialiserte korttidsenheter/intermediære enheter) som tar i mot pasienter fra sykehus der medisinsk behandling videreføres og avsluttes i enhetene. Bedre samhandling og informasjonsutveksling er avgjørende for at ansatte i kommunene skal kunne følge opp disse pasientene på en forsvarlig måte. Det å unngå unødvendige (uhensiktsmessige) innleggelser i sykehus er et tema som drøftes i forbindelse med samhandlingsreformen, og som også vil involvere pleie og omsorgstjenesten. Hjemmetjenesten Bruk av kjernejournal i første versjon vil være nyttig for hjemmetjenesten for å forbedre informasjonstilgangen til viktige medisinske opplysninger som det forventes at tjenesten skal kunne følge opp. Medikamentopplysningene vil i første versjon av kjernejournal inneholde en grad av usikkerhet, men vil likevel gi langt sikrere opplysninger enn det tjenesten har tilgang til i dag. Det forventes at helsepersonell følger med ifht endring i helsetilstand og iverksatt medikamentell behandling, også for pasienter uten vedtak om medikamenthåndtering. Det er altså forventet at helsepersonell skal se endringer og vurdere disse i lys av diagnoser og medisiner for så å kontakte lege. Bruk av kjernejournal, med tilgang til opplysninger om utleverte legemidler og indikasjon vil gi viktige opplysninger i forhold til dette. Det er usikkerhet for hjemmesykepleien i forhold til at de ikke har oversikt over medisinene til brukere som ikke har vedtak om medikamenthåndtering, og det er ingen system som sikrer en slik oppdatering i dag. Tilgang til kjernejournal (også i første versjon) og relevant informasjon kan redusere denne usikkerheten og gjennom dette gi økt pasientsikkerhet og behandlingskvalitet, og i dette tilfelle unngå at pasienten blir enda dårligere og evt må ha legebesøk eller innleggelse i sykehus. Å ha tilgang til kjernejournal sparer tid i forhold til at sykepleier ellers måtte ringe fastlegen som ofte er vanskelig å få tak på, og nødvendige tiltak kan iverksettes raskere. 21

22 Vedtak om hjelp til medikamenthåndtering ved bruk av multidose: Dosering og kontroll ved utdeling av medisiner, krever korrekt og pålitelige opplysninger. Apotek og fastlege har ansvar for korrekt dosering og pleie og omsorgstjenesten har ansvar for å kontrollere og dele ut medisinen. Ved bruk av multidose har apoteket i dag oppdaterte opplysninger om medikamentbruken for alle de pasientene som benytter multidose. For at medisinlisten skal være godkjent og signert av legen, fakses den fram og tilbake mellom apotek, lege og hjemmesykepleie. Siste ordinasjonskort sendes i papirform sammen med multidoseforsendelsen, evt sendes den på faks og oppbevares i egne permer på kontoret og/eller punches inn i egne elektroniske fagsystemer (eksempelvis Gerica, Profil). Dette er en usikker og tidkrevende prosedyre. Bruk av kjernejournal vil kunne bidra til å kvalitetssikre både dokumentasjon, kontroll og oppfølging av brukere med vedtak om medikamenthåndtering. Multidosemelding som benyttes i dag vil kunne gi korrekte opplysninger om medisinbruk i første versjon av kjernejournal, men krever at medisinlisten er tydelig godkjent av legen for dosering. Vedtak om medikamenthåndtering i hjemmetjenesten - manuell dosering: Manuell dosering skjer fortsatt i en del kommuner. Fastlegen og hjemmesykepleien gjør avtaler i forhold til utveksling og oppdatering av medisinlister og rutiner for dette vil nok variere fra kommune til kommune. Doseringen skal i hovedsak kontrolleres av en annen. Ved bruk av kjernejournal vil dette kreve det samme som ved bruk av multidose. Da opplysningene i kjernejournal i første versjon vil inneholde en viss grad av usikkerhet i forhold til legemidler i bruk (når det ikke benyttes multidose), vil bruk av kjernejournal for denne målgruppen først være aktuelt senere. Sykehjem/Spesialisert korttidsenhet/intermediære enheter Mange sykehjem benytter multidose i forhold til medikamenthåndtering for sine pasienter. I sykehjem er det sykehjemslege eller tilsynslege som ordinerer medisiner. Ved bruk av multidose fakses ordinasjonskortet mellom sykehjem og apotek. Når multidose benyttes vil bruk av kjernejournal støtte arbeidsprosessen på lik linje med bruk av multidose i hjemmetjenesten, men dokumentasjon og godkjenning av medikamentliste for dosering vil uansett være enklere å kvalitetssikre p.g.a at legen og sykepleier er i samme hus. Når det ikke brukes multidose i sykehjem blir det en intern forordning der det nok er ulike systemer som sikrer at medisinlistene er à jour og godkjente av lege. Arbeidsprosesser som støttes av kjernejournal i sykehjem er i størst grad knyttet til korttidspasienter som bruker både fastlege og sykehjemslege. Når sykehjemmet tar i mot nye pasienter vil kjernejournal kunne gi viktige opplysninger om medisinering. Dersom pleie og omsorg skal kunne ta i mot pasienter innen kategorien hasteinnleggelser eller øyeblikkelig hjelp, vil behovet for opplysninger i kjernejournal være stort. Slike hasteinnleggelser skjer ofte på kveld og natt. I tillegg vil det være nyttig med tilgang til kjernejournal i forbindelse med at sykehjemspasienter blir innlagt i sykehus. 22

23 4 Vurdering av funksjonalitet, informasjon og løsning Forprosjektet beskriver under det langsiktige målbildet for kjernejournal. Med langsiktig målbilde mener forprosjektet i denne sammenhengen hva kjernejournal skal være realisert som innen en 6 10 års horisont. Det vil være stegvis utvikling på veien mot dette, med noen hovedleveranser og flere mindre leveranser mellom disse. Første versjon vil sannsynligvis innføres om 2-3 år, og en ny hovedversjon på mellomlang sikt om ca. 3-6 år. Forprosjektet foreslår at det startes arbeid for å realisere første versjon som foreslått under, men at forslagene til utvidelser på mellomlang og lang sikt vurderes videre. Årsaken til den lange tidslinjen er blant annet status for utvalgte områder i sektoren i dag, og kompleksitet i aktør- og systembildet. Som eksempel på dette kan forhold rundt legemiddeloversikt trekkes fram. Dersom en legger forslaget til prosjektet for en første versjon av kjernejournal til grunn (med Reseptformidleren 3 som grunnlag for legemiddeloversikten), medfører dette at utbredelse av første versjon av kjernejournal vil følge eresepts geografiske utbredelse. Etter gjeldende planer er eresept estimert utbredt i hele landet i september Reseptformidleren inneholder per i dag ikke historikk over eresepter og utleveringsmeldinger, og for å få dette til må hjemmelsgrunnlaget endres. Etter endringer i hjemmelsgrunnlaget kan legemiddeldata samles inn fra eresept slik at løsningen gradvis blir mer og mer dekkende. Disse forholdene vil påvirke hvor raskt en fullstendig oversikt over utleverte legemidler for alle kan være klar. Trolig vil mange betingelser for kjernejournalprosjektet bli endret i perioden som målbildet beskriver, og målbildet vil derfor ikke beskrives i detalj. Videre legger prosjektet til grunn at kjernejournal skal kunne realiseres på en plattform som gjør det mulig å legge til nye informasjonselementer og brukergrupper over tid. Det langsiktige målbildet blir da et bilde på en utviklingsretning. Det langsiktige målbildet for kjernejournal er at alt helsepersonell som har tjenestelig behov får tilgang til vesentlig informasjon om pasienten fra kjernejournal gjennom et brukergrensesnitt som er godt integrert i helsepersonellets digitale arbeidsflate. Med vesentlig informasjon menes en oppdatert legemiddeloversikt, kritisk informasjon om pasienten, kontakter med spesialisthelsetjenesten med kobling til tilhørende epikrise, oversikt over kommunale vedtak, kontaktpersoner og pårørende til pasienten, førstevalg behandling og utvalgte prøvesvar. Pasienten kan styre tilgangen helsepersonell skal ha til informasjonselementer om pasienten. 4.1 Funksjonelt veikart Under er det skissert hvordan utviklingen av en nasjonal kjernejournal kan gå fra en 3 Reseptformidleren er en sentral enhet i eresept. Reseptformidleren mottar de elektroniske reseptene som rekvirentene produserer. Apotekene slår opp i reseptformidleren for å finne pasientens resept når legemiddelet skal utleveres. Reseptformilderen har også annen funksjonalitet. 23

24 smal og begrenset første versjon til en kjernejournal med mer innhold og funksjonalitet på lang sikt. Utvidelser ut over første versjon må vurderes når en har fått erfaring med første versjon. Målbildet deles inn i flere dimensjoner, og for hver enkelt dimensjon beskrives forprosjektets forslag til langsiktig målbilde. I de fleste tilfeller vil det være slik at de senere fasene i prosjektet vil bygge videre på det som er realisert tidligere. De senere fasene skal derfor sees på som utvidelser av kjernejournal, og vil gjennomføres så snart det er praktisk mulig. Bruksscenarier Funksjonalitet og innhold 2-3 år 2-6 år 5-10 år Helsepersonell i Akuttmedisinsk kjede, Fastlegekontor, Borgere Personalia Fastlegeinfo Utleverte legemidler Forskrevne eresepter Kritisk informasjon Kontaktliste med spes.h.tj Kontaktpersoner og pårørende - Pasientens felter Logg over bruk Helsepersonell i sykehus, sykehjem, Hjemmetjenesten, apotek (kun legemiddeloversikt) Epikriser (med mulighet for skjerming) Iverksatte kommunale tilbud Førstevalg behandling Pasientens merking av feil Utprøving av visning av intern forordning HF og legemidler i bruk Helsepersonell med tjenestelig behov etter nærmere vurdering Mulighet for å reservere seg fra løsning Mulighet for samtykke ved bruk Personlig kvalifiserte sertifikater Tilgang basert på HPR og godkjennelse fra virksomhet Etablere varslings- og kontrollorgan Utvidete personopplysninger Utvalgte prøvesvar (med mulighet for skjerming) Legemidler i bruk, inkludert intern forordning i sykehus og PLO Sperringer Skjerming Fullmakt Hendelsesbasert tilgang Portal, lese og skrive Tilgjengeliggjøre grensesnitt for integrasjon med fagsystem Portal, hovedsaklig lesetilgang Tilgangskontroll og personvern Grensesnitt Figur 1 Utkast til funksjonelt målbilde Integrert i fagsystem, men egne visninger for kjernejournal Nasjonal kjernejournal Nasjonal innføring Koordinert innføring, avhengig av eresept og Medikasjonsprosjektet Pilot Avhengig av innføring av nytt apoteksystem og eresept Innføring På lang sikt skal alt helsepersonell med tjenestelig behov få tilgang til kjernejournalen fra sitt fagsystem. Informasjonen i løsningen skal være komplett og med god kvalitet. Dette vil ta lang tid da samtlige fagsystemer må tilpasses kjernejournalen og bruk av løsningen må bli en integrert del av helsepersonellets daglige rutiner. På kort sikt vil den akuttmedisinske kjeden, fastlege og borgere i et pilotområde få tilgang til kjernejournalen via en nettportal. Innholdet i løsningen vil være begrenset og kvaliteten varierende. Annet helsepersonell med tjenestelig behov i pilotområdet som kan håndtere denne usikkerheten vil trolig også kunne få tilgang. Brukere av kjernejournal Det langsiktige målbildet for hvem som er brukere av kjernejournal er helsepersonell med tjenestelig behov. Forprosjektets vurdering er at det på det nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å begrense hvilke grupper helsepersonell dette kan være, men at dette tas opp til vurdering senere. Imidlertid må brukere defineres for de første versjonene, og en vil her antagelig velge å tilgjengeliggjøre det kun for utvalgte grupper. Forslag her er at første versjon skal fokusere på den akuttmedisinske kjeden, fastlegekontor og borgeren selv. 24

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren Kjernejournal HelsIT 2011 Rune Røren 1 Agenda Status Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Løsningsskisse Etablering av hovedprosjekt 2 Status Lovendring for kjernejournal er ute på høring

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - For tryggere helsehjelp

Nasjonal kjernejournal. - For tryggere helsehjelp Nasjonal kjernejournal - For tryggere helsehjelp h/p://www.nrk.no/mr/1.11251499 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt

Detaljer

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler Nina Refsum Norske Sykehusfarmasøyters Forening 12. mars 2015 Dette vil du få høre om Hva kjernejournal er Hva

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten E-resept - en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten Gevinster og potensielle utfordringer på veien Namdal legeforum, Namsos 24. september

Detaljer

Hva vet vi om behovet for tilgang til pasientopplysninger på tvers? NSH konferanse, 15. 16, juni 2009, Tromsø. Anders Grimsmo

Hva vet vi om behovet for tilgang til pasientopplysninger på tvers? NSH konferanse, 15. 16, juni 2009, Tromsø. Anders Grimsmo Hva vet vi om behovet for tilgang til pasientopplysninger på tvers? NSH konferanse, 15. 16, juni 2009, Tromsø Anders Grimsmo 1 Bakgrunn Å yte helsetjenester er uløselig knyttet til det å kunne samle inn,

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

E-helse - status og veien videre. HelsIT 2012 Divisjonsdirektør Christine Bergland

E-helse - status og veien videre. HelsIT 2012 Divisjonsdirektør Christine Bergland E-helse - status og veien videre HelsIT 2012 Divisjonsdirektør Christine Bergland Regjeringens mål Norge skal ligge i front internasjonalt Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store

Detaljer

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal NOKIOS 2014 E-resept Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal Hva er e-resept? Reseptformidleren Forskrivningsog ekspedisjonsstøtte (FEST) 5. februar 2013: E-resept innført i hele Norge Det forskrives

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Samtykkebasert kjernejournal

Samtykkebasert kjernejournal Samtykkebasert kjernejournal Vigdis Heimly, KITH NOKIOS 19. oktober 2007 Kjernejournal for medisinopplysninger Hvorfor startet prosjektet? Hva er status i dag? Sammenhengen mellom medisinkortprosjektet

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune. Saksnr: 201601389-1 Saksbehandler: FIMA Delarkiv: ESARK-40 Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune. Prosedyre for legemiddelhåndtering foreligger nå i ny utgave.

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013 Nasjonal kjernejournal - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013 Pasientseminaret 2013 - Legemiddelverket Innhold Behov og formål Fremdrift og pilot Kjernejournal

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Nyheter innen IT og elektronisk samhandling. Vårmøtet SØF 2012 - Bent A Larsen

Nyheter innen IT og elektronisk samhandling. Vårmøtet SØF 2012 - Bent A Larsen Nyheter innen IT og elektronisk samhandling Vårmøtet SØF 2012 - Bent A Larsen 1 Nasjonale IT- prosjekter i regi av Helsedirektoratet E-resept Helseportalen - Helsenorge.no Kjernejournal 2 3 Bakgrunn for

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Eivind Bergem, avdelingsdirektør, Avdeling e-resept, Helsedirektoratet, ehälsodagen, Stockholm Hva skal jeg si noe om? 1. Hvordan

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Fyrtårn Trondheim - Legemiddelopplysninger i samtykkebasert kjernejournal

Fyrtårn Trondheim - Legemiddelopplysninger i samtykkebasert kjernejournal Fyrtårn Trondheim - Legemiddelopplysninger i samtykkebasert kjernejournal Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim, 27.september 2007 Bakgrunn for utvikling av alternative elektroniske kommunikasjonsløsninger

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013 Nasjonal kjernejournal - Presentasjon for s seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013 Innhold Behov og formål Fremdrift Kjernejournal eller Én innbygger, én journal? Detaljer fra den ferdige løsningen

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Samstemming av legemiddellister. Definisjon Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Legemiddelbruk fastlegens rolle Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet, Kristiansand 20.02.2014 * Hver fastlege har i gj.sn > 150 pas.

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF. Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF. Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Virkeområde: 1. Innleggelse i helseforetak

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon 18.04.2013 E-resept i Pleie- og omsorgstjenesten 1 Agenda

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Dialogmeldinger. Anne Bjørlykke Programleder Støtte til Samhandling i Helse Vest

Dialogmeldinger. Anne Bjørlykke Programleder Støtte til Samhandling i Helse Vest Dialogmeldinger Anne Bjørlykke Programleder Støtte til Samhandling i Helse Vest Program Støtte til samhandling Kunsten å gå i takt Behov Programmet Støtte til samhandling - et program i Helse Vest Fokus

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Godkjent av: Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om nasjonal kjernejournal og forskrift om nasjonal database for elektroniske resepter (reseptformidleren) Utsendt: 23. mai

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO)

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO) Nivå: 1: Oppvekst og levekår Dokumenteier: Kommunefarmasøyt Godkjenningsnivå: Helsesjefen Dokumenttype: Retningslinje Godkjent av: Corinna Vossius Revisjonsnr: 2 Godkjent dato: 19.12.14 Gyldig fra: 19.12.14

Detaljer

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september HelsIT 2013 Torsdag 19. september IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Susanne Monica Prøsch Fastlege, spes. i allmennmedisin Annen etasje legesenter DA Sandefjord IKT-FASTLEGENS BESTE VENN! Fastlegevirksomheten

Detaljer

IKT i helsevesenet. Hva er målet?

IKT i helsevesenet. Hva er målet? IKT i helsevesenet. Hva er målet? NORDAF Vintermøte 2012 Clarion Oslo Airport Hotel, Gardermoen 13. januar 2012 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Institusjonsperspektivet (mikro) Hva er betydning

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer