27.rr t20474 STA - Kirsti Margrethe Mortensen. Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og tiltak

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTOREN Til: Fra: Universitetetstudiekomit6 Universitetsdirektoren Sakstype: Motesaksnr.: Motenr. Motedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Diskusjonssak D-sak I rr t20474 STA - Kirsti Margrethe Mortensen Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og tiltak Henvisning til lovverk, plandokumenter og tidligere behandling i styret: Tidligere behandling i Studiekomiteen: D-sak pi mote 6-07, D-sak pfl mgte 6-06, D-sak pi mote 2-06, O-sak pi m0te 4-05, V-sak pi m0te 6-04, O-sak l-04 Hovedproblemstillinger i saken : Det er en meget viktig sak for UiO at vurdering av eksamensbesvarelser skjer ut fra anerkjente faglige standarder, og at karakterskalaen benyttes likt bide internt ved egen institusjon og nasjonalt. Som et ledd i dette arbeidet fir Studiekomiteen forelagt karakterstatistikk for UiO Utviklingen det siste iret viser ingen store avvik fra tidligere ir, og det later til at bruken av karaktersystemet har "satt seg". I tillegg presenteres hovedfunnene i UHRs rapport fra karakterpanelene for Det refereres ogsi til UHRs irlige karaktersamling, herunder hovedfunnene i en undersokelse fra Institutt for statsvitenskap ved UiO. PUNKTER TIL DISKUSJON: - Studiekomiteens medlemmer bes i mdte gi en kort redegiorelse for arbeid og status ved eget fakultet. - Hva skyldes og hva kan gigres med strykprosentene? Hva anse som et "riktig" nivfi pi strykprosentene? - Hvilke tiltak bgr folges opp/igangsettes lokalt og nasjonalt for i sikre en rettferdig og riktig bruk av karakterskalaen iht gieldende kriterier? Vedlegg: 1. Notat av fra universitetsdirektoren til Studiekomiteen skjermbilder fra LIST og FS Universitetsdirektoren Universitetet i Oslo

2 FRA UNryERSITETSDIREKTOREN Sakstype: Diskusjonssak Saksnr.: D-sak I Mote nr.: 8-08 Moredaro: 21.ll.2008 Noratdato 14.I A-saksnr.: Saksbehandler: STA/KMM NOTAT TIL T]NIVERSITETET STT]DIEKOMITE Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og tiltak I Bakgrunn Det er fortsatt store utfordringer knyttet til bruken av de nye karakterskalaene som ble innfgrt som et ledd i Kvalitetsreformen i 2003.Ikke minst gjelder det lik bruk av karakterskalene pi masternivi bide lokalt og nasjonalt. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i kvalitative beskrivelser, og eksamenskandidatenes prestasjoner skal vurderes opp mot hele skalaen. Til grurm for dette arbeidet ligger de generelle, kvalitative beskrivelser for det enkelte karaktertrinn i karaktersystemene som ble utarbeidet av UHR i august 2004, samt foringer gitt i brev av 10. mai 2004 fra Utdannings- og forskningsdepartementet til institusjonene og UHR. Til tross for et likt utgangspunkt er det nasjonalt ingen felles forstielse av karakterene A og C. Skalaen brukes ulikt pi bachelornivi og masternivi. Konkret vil det si at pi bachelornivfl benyttes hele skalaen mens man pi masternivi selv for store populasjoner over tid hovedsakelig benytter karakterene A-C. Det har vist seg vanskelig i samordne bruken av karakterskalaen bide nasjonalt og lokalt pi UiO, bide mellom og innenfor de enkelte fakultetene. Statistikk over UiOs bruk av karakterskalaene presenteres i punkt 2. UHRs analysegruppe utarbeider Srlig en samlet analyse av rapportene fra karakterpanelene, og hovedfunnene i rapporten fta2007 skisseres i punkt 3. Under punkt 4 presenteres et referat fra "Karaktersamlingen" avholdt i regi av UHR i oktober, herunder hovedfunnene i en undersgkelse fra Institutt for statsvitenskap ved UiO. Avslutningsvis i punkt 5 stiller vi spprsmel ved hvorvidt UiO bpr igangsette tiltak for 6 sikre lik anvendelse av karakterskalaen og hvilke tiltak dette eventuelt kan vaere. 2 Orientering om karakterstatistikken ved UiO studieiret 2OO7 2OO8 Datagrunnlaget Dataene er hentet fra Ledelseslnformasjon og Statistikk (LIST), som er et datavarehus med aggregerte data hentet fra Felles studentsystem (FS). Dataene er overf@rt fra FS i

3 oktober/november Etter den siste lastingen fra FS er det dessverre oppstitt en usikkerhet til konsistensen i dataene, men pi det aggregerte niviet vi her opererer vil det trolig ikke gi noen signifikante utslag. I utplukket er det kun graderte karakterer som fremkommer, dvs at det kun er resultater fra emner hvor A-F skalaen er benyttet. Emner som benytter bestitt/ikke bestitt er det kun tatt hensyn til ifm strykprosentene. Dataene inneholder alle forekomster i eksamensprotokollen, dvs ogs6 gjentak og utsatt eksamen. Tidsperioden for utplukket er, med mindre annet er angitt, fom hpsten 2003 tom v[ren Pi enkelte av vedleggene fremkommer ogsi hpsten 2008, men pga en forelopig liten datamengde kan det ikke tas hensyn til disse tallene. Fom viren 2008 er alle emner som tidligere ble klassifisert i en egen kategori for profesjonsstudier ni tilordnet enten lavere eller hbyere grad. Dette far tilbakevirkende kraft for de emner som fremdeles er aktive, mens for de emner som er nedlagt fgr viren 2008 er klassifiseringen ikke endret. I irets statistikk vil det derfor ikke presenteres egen statistikk for profesjonsstudiene, og for de fakulteter som blir berort av endringen kan tallene for tidligere 6r ni se noe endret ut. De 5-arige mastergradene fordeler seg hovedsakelig slik at de tre forste irene tilordnes lavere grad og de to siste hgyere grad. Lektor- og adjunktprogrammet er her et unntak, da PPU som tas i 6. og 7. semester tilordnes lavere grad. For smfl enheter, som for eksempel TF, sentrene, medisin og odontologi (medisin og odonontologi benytter ikke A-F skalaen) vil ev svingninger raskere gi seg utslag pi statistikken enn pi store fakulteter som for eksempel HF. Til betegnelsen "sentrene" h@rer i denne statistikken Senter for utvikling og milj@ og Den intemasjonale sommerskolen, mens derimot emnene som gis ved Senter for tverrfaglig kjonnsforskning er tilordnet HF. Bilde nr. I og 2 viser prosentvis karakterfordeling for UiO som helhet fom h0sten 2003 tom viren 2008 pi henholdsvis lavere grad og hgyere grad. Bilde nr. 3 og 4 viser den prosentvise andelen stryk, bestitt og avbrutt eksamen for UiO som helhet fom hosten 2003 tom viren Bilde nr. 5 og 6 viser andelen bestitt vs stryk og avbrutt eksamen (teller som stryk) fordelt pi fakultet fom hgsten 2003 tom viren 2007 pk henholdsvis lavere grad og hgyere grad. For bildene fom nr. 3 tom 6 vedr@rende strykprosenter er bide graderte og ugraderte karakterer med i statistikken. Bilde nr. 7 og 8 viser den gjennomsnittlige prosentvise karakterfordelingen pr. fakultet i perioden hgsten 2006 tom viren 2008 p[ henholdsvis lavere og hbyere grad. Tabellen i bilde nr. 9 og 10 viser den prosentvise karakterfordelingen pr. fakultet i perioden fom hgsten 2003 tom viren 2008 pi lavere grad. Tabellen i bilde nr. l l og12 viser tilsvarende for hpyere grad. Bilde nr. 15 og 16 viser karakterfordelingen pi masteroppgaveemner ved UiO henholdsvis hpsten 2007 ogviren Tabellen er sortert etter antall mott til eksamen og snittkarakter. Hovedfunn M inimale endrin g e r p d ins titusj ons niv d Dataene for h6sten 2007 og viren 2008 viser for UiO som helhet ingen vesentlige endringer i karakterfordelingen i forhold til tidligere ir og semestre og konklusjonen mi v&re at " bruken av karaktersystemst har satt seg". Pi lavere grad er C den mest brukte karakteren, og om lag

4 40 Vo av eksamenskandidatene fir A eller B. Pe hpyere grad er B den mest brukte karakteren, og her ffir mer enn 50 Vo av eksamenskandidatene A eller B. Det er forskjeller i karakterfordelingen mellom fakultetene ved UiO. Til tross for at bilde I og2 viser stor konsistens i bruken av karakterskalaen for UiO som helhet over tid, er det forskjeller i karakterfordelingen mellom fakultetene ved UiO. Bilde nr. 7 og 8 sammenligner den gjennomsnittlige prosentvise karakterfordelingen pr. fakultet i perioden hgsten 2006 tom viren 2008 pi henholdsvis lavere og hgyere grad. De stgrste avvikene pi lavere grads nivi er sentrene og odontologi, mao smi fagmilj ger.ph hgyere grads nivi er det f6rst og fremst SV og med.fak. som skiller seg ut ved at C er den hyppigst benyttede karakteren, i motsetning til B for de gwrge enhetene. JF innfgrte ny studieordning pi rettsvitenskap hpsten 2004 med graderte eksamenskarakterer pi deleksamener og bestitt/ikke-bestitt som samlet karakter pr. avdeling. Da statistikken her baserer seg pi graderte karakterer vil ikke resultatene for studentene pfl nye studieordning pi rettsvitenskap fremkomme, dog med unntak av emnene tilhgrende 5.avdeling hvor det gis graderte karakterer pi valgemnene og pi masteroppgaven. For interesserte kan karakterstatistikk for deleksamenenev hentes ut direkte fra FS. FS-rapporten FS viser blant annet at hgsten 2007 og viren 2008 fikk henholdsvis 84Vo og8}vo enten A eller B pi sin masteroppgave normert til 30 studiepoeng i rettsvitenskap, jf bilde nr. 13 og 14. For masteroppgaven av 60 studiepoengs omfang er disse tallene l007o,jf. bilde nr. 15. Rettsvitenskap er derimot ikke alene om slike hgyetall,jf bilde nr. l5 og 16 som viser karakterfordelingen pi masteroppgaveemner ved UiO henholdsvis hosten 2007 og viren Bildene viser klart at det er tydelige utfordringer med bruken av dagens karakterskala pa masteroppgaver. For mer informasjon om de enkelte fakulteter henvises det til tabellene fom bilde nr. 9 tom bilde nr. l2 som redegjgr for den prosentvise karakterfordelingen pr. fakultet pa henholdsvis lavere og hpyere grad fom hgsten 2003 tom viren 2008, samt tallene for masteroppgaver i bilde nr. 15 og 16. Det er forskjeller mellom fakultetene mht strykprosent pd lavere grad Bilde nr. 3 og 4 viser smi endringer over tid i strykprosenten pa institusjonsnivi. Mellom fakultetene er det derimot forskjeller i strykprosent. Pi lavere grad har UV over tid den laveste strykprosenten, mens MN og OD har den hgyeste strykprosenten, jf bilde nr. 5. Pfl hgyere grad er det derimot ikke slike markante forskjeller mellom fakultetene i strykprosenten, og strykprosenten pi hpyere grad mi kunne sies 6 vere stabilt lav over tid for alle fakulteter, jf bilde nr UHRs rapport Karakterbruk i UH-sektoren 2007 Analysegruppen i UHR har utarbeidet en rapport Karakterbruk i UH-sektoren 2007, se pdf Formilet med opplegget for undersokelsen var at vurderingen av et begrenset antall masteroppgaver i nasjonale kommisjoner og diskusjonen om karaktersettingen skulle kunne bidra til felles forstielse av bruken av skalaen. Kommisjonene ble bedt om 6 vurdere et lite antall oppgaver fordi det ville bli for arbeidskrevende i foreta et representativt utvalg. Det er heller ikke det statistiske materialet, men den kvalitative diskusjonen som er vektlagt i denne

5 I tillegg til rapportene fra kommisjonene har analysegruppen samlet inn data om karakterfordelingen pi alle masteroppgavene i de aktuelle fagmiljpene. Hovedbildet er fortsatt at andelene som fir karakterene A + B i de fleste fag er om lag 2l3.Hele skalaen brukes i noen fag, men det er en annen fordeling erur pi lavere nivier. De fleste kommisjonene gav uttrykk for at det i hovedsak er enighet blant medlemmene om karaktersettingen. I de tilfellene det er satt felles karakter var det lett i oppni konsensus. Selv om det er sprik i karaktersettingen i noen tilfeller, synes avvikene i vere mindre innad i kommisjonen enn i forhold til med ordinaer karakter, Det er en del variasjoner, men hovedtendensen er at de nasjonale kommisjonene er strengere i karaktersettingen enn det som var tilfellet ved ordinar eksamen. Der det er mulig i sammenligne ordinar karakter med vurderingen i kommisjonen, var resultatet at ordinar karakter var bedre enn kommisjonens vurdering i 46 oppgaver, mens det var sammenfall i 43 og dirligere karakter i 6. Her mi det imidlertid bemerkes at de nasjonale kommisjonene er sammensatt pi en annen mite og har en annen rolle erm de ordinaer eksamenskommisjonene. Vurderingsgrunnlaget ogsi et annet ved at kommisjonene ikke har informasjon om veileders bidrag, ei heller n&rmere informasjon om studieopplegg og spesielle forhold. Noen av kommisjonene peker pi at det er den del usikkerhet og ulik praksis med hensyn til hvilken betydning omfanget av oppgaven m6lt i studiepoeng, sidetall og formalia skal tillegges. Dette er forhold som fagmilj f,eneb4r avklare gjennom studieplaner eller sensorveiledninger. Flere av kommisjonene peker pi at det fortsatt er for stor andel som fir A og B pi masteroppgavene, og dette underst@ttes blant i rapportene fra fagridet i allmenn litteraturvitenskap og kommisjonen i statsvitenskap. 4 UHRs karaktersamling UHR arrangerte sin irlige karaktersamling 28. oktober lnnleggene fra Karaktersamlingen er tilgjengelig pi fra uhr/nasjonal karaktersamling 28. oktober Karaktersamlingen hadde i &r et komparativt perspektiv med innlegg om karaktersystemene fra Sverige og Danmark. Blant innleggene vises serlig til Per Mannes redegjorelse for arbeidet med 6 se pi nye generelle karakterbeskrivelser pi masternivi i lys av analysegruppens underspkelser, Arbeidsgruppen han leder skal levere sin rapport l. desember Dersom resultatet av dette arbeidet er forslag til nye beskrivelser vil det kunne bety at UiO mi ta disse i bruk. Dessuten holdt Professor BjOm Erik Rasch fra institutt for statsvitenskap ved UiO et innlegg basert pi en undersokelse han og Sara Kristine Eriksen har utarbeidet ved navn "En eller to sensorer? Et eksperiment". I denne undersgkelsent bedgmte 40 sensorer den sarnme besvarelsen pi et innfgringsemne i statsvitenskap. Formilet var 6 belyse spredningen i vurderinger og sider ved interaksjonen i eksamenskommisjoner med to sensorer. Eksperimentet indikerer at det er en ikke ubetydelig spredning i sensorenes vurderinger, men at spredningen er mindre blant sensorer med relevant spesialkompetanse og sensurerfaring. ' Et artikkelutkast er tilgjengelig pi

6 Eksperimentet indikerer dessuten at feilvurderinger fra den sensor som redegjgr for sin karakter f0rst, ikke blir rettet opp gjennom samhandlingen med den andre sensoren. Dette resultatet har sarlig interesse i forbindelse med vurderingen av ordninger med to sensorer. Rasch oppsummerte sitt innlegg med fglgende tre punkter: a a Man trenger en bedre forstielse av karaktersetting som fenomen, bide de individuelle og strukturelle mekanismene. Hvis enhetlig bruk av karakterskalaen gnskelig, mi virkemidler velges deretter. Vi mi ta et skritt tilbake og sporre: Hva er grunnlaget for karaktersettingen? Hvilken undervisnings- og eksamensform er valgt og hvor stort har pensum vert? Rasch foreslir her blant annet at det bgr settes en felles norm for pensumomfang. 5 Andre relaterte saker Det ventes behov for oppfplging av arbeidet med nye generelle karakterbeskrivelser pa masternivi, jf UHRs arbeidsgruppe ledet av Per Manne. I2009 skal karakterpanelene utarbeide forslag til nye fagspesifikke beskrivelser for bruk av karakterskalaen pi masternivi. Fristen er 1. juli 2009 og forslagene er tenkt behandlet i fakultetsm@terlnasjonale rid/profesjonsrid hosten Ifm Stortingets behandling av St.meld. ru "Statusrapport for Kvalitetsreformen ihggre utdanning" ble det i vedtak 391 sagt fplgende: "Stortinget ber Regjeringen vurdere i innlgre krav om ekstem sensor lbr all hoyere utdanning". KD har pi denne bakgrunn varslet en gjennomgang av sensorordningen, og den kommer trolig i Arbeidet med & kartlegge frafallet blant studentene fortsetter, og det vil kunne vrere interessant i se pi om det er rnulig i si noe om hvorvidt prosentandelen av studenter soln faktisk fremstiller seg til eksarnen vil kunne pivirke karakterfordelingen. Til orientering kan sies at ifm overgangen fra eksamensmodul til vurderingsmodul i FS vil LIST fom hgsten 2008 kunne produsere statistikk som vil kunne vise hvorvidt karakterbruken varierer med eksamensform. Er for eksempel karakterfordelingen lik pi skriftlig skoleeksamen vs ulike typer eksamener uten tilsyn? Det vil naturlig nok gi en tid f4r vr kan se hvordan dette utvikler seg over tid, men flere enheter har allerede etterspurt denne type data og ni er de snart mulig 6 produsere. * -' -r'---/ Monica Bakken studiedirektor Vedlegg: 14 skjermbilder fra LIST og FS

7 1

8 2

9 3

10 4

11 5

12 6

13 7

14 8

15 9

16 10

17 11

18 12

19 13

20 14

21 !!! "# #$% &' " * "% ()* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -. +,-. +$$# "$00 ()./ 123. # "6 ## () 4/ 5 1*- * "" # #'%# " () 4/ 5 1*- * "" # #'%# " () 4/,7 # "$00 &$" () 4/ 5 12,* # "$00 % ()./ 12,*-- "'#'%# "$00 () 4/ + )78- # "$00 () 4/ 4 +,9*(1, # "*6 ## ()./ *,+-- # "$00 : () 4/ 8 8- ;"##'%# "" () 4/ + 8- # "$00 ;"8 ()./ 71.- # "*6 ## () / ( 66 () / *18- # "$00 () 4/ 4 + *18- # "$00 () 4/ + )8- # "$00 )# () 4/ + ( *6 ##<$"' ()./. /,82( "0$6'"% ()./ / 182( "6 & () /. / 82( 66 () /. / =82( "0#>?6$6 () / / 4 *182( "6 $6 ()./ / 2982( "0$62 () / / 1*(1, *6 ## () / / +@ A82( 66 () / /, # "$00 '"% () 4/ / + 282( 66 () / / 8*82( ""6 () / / ( "#? 6 () 4/ 4 4 /

22 !!! "# #$% &' " * "% ()* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -. A82( "B"#6 () / /. 2982( "0$6 ()./ /. (8 # "$00 ()./. / - 19 $"#'#$00 () -/. /. (191 # "$00 6 # () 4/. / (82( 66 () / / - 282( 66 () / / *,- 1*0"$#B '$00 () / / 82( 66 () /. / 157- # "$00 /#%&./ 4 / *91- # "$00 ()./ / 157- # "$00 /#%& ()./.. / 782( 66 () /.. / 1 "$#B '$00 /% () /. - - / - +,-.9 # "$00 :$ ()./ / 18*- # " " *6 ## ()./ 5 / # "$00 ()./ 5 /,9- # ""# ##>& ()./ 5 / 8- # "$00 &" () 4/ 5 / 5 =-4 >#''# "$00 () 4/ 5 / $&# "$00 () 4/ 5 / 5 (1*(1, # "C#*6 ## () / 5 / +,. # "$0'"# () 4/ 5 / + 7- # "$00 $" ()./ 5 / 5 1- # "$00 "# ()./ 5 / *19- $">0#$0 ()./ 5 / # "$00 ()./ 5 / $&# "$00 ()./ 5 /.4 + *2- # "$00 # () / 5 / # "$00 #0"D () 4/ 5 /

23 .!!! "# #$% &' " * "% ()* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', # "$00 ()./ 5 / '"$''$ () 4/ 5 / # "$00 "E () 4/. 5 / +,1-- # "$00 F6 () 4/ 4 5 / # "$00 () 4/ 4 5 / # "$00 " () 4/. 5 / # "$00 () 4/ /. 87*- # "$00 () / 4 5 / # "$00 () 4/ 5 / 4 + =2,* # "$00 #>' () 4/. 5 / # "$00 '# () 4/. 5 / # "$00 #$# () 4/ / # "$00 #0 # () /. 5 / '"$''$ () 4/ + / # "$00 () 4/ + / (,* -7 # "$00,* ()./ + /. +,+.- # "*6 ##,:# () 4/ + / +,*8.- # ""#$00 () 4/ + / 8- # "$00 ()1 4/ + / " "$ " () 4/ + / + -4 $ "$ () 4/ + / 5 1- # "$00 0 "# () 4/ + / 87*- # "$00 () / + / # "$00 #0 () 4/ + / *=- *>#'#0"D'# "$0 () 4/ + / 878*-4 8 % %''/ () 4/ + /.- +,3-4 % "# () 4/ + / 1- # "C#*6 ## () / + / # "$00 #0"D () 4/ + / # "$00 () 4/ + / +

24 !!! "# #$% &' " * "% ()* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -. 1*- * "" # #'%# " () 4/ + / 8,7*(1 *6 ## () 4/. + / + 8*-. %''# "$0 ()./ + / 7,- # "$00 ' () 4/ + / + 7- # "$00 ()./ + / # " " *6 ## () / + / # "$00 "' () 4/.. + / *-.,$$1" ()./.. + /.. 4 =-4 >#''# "$00 () 4/.. + / $&# "$00 () 4/.. + / (-- # "$00 ' () 4/. + / =- # "C#6 ## () 4/.. + / + 4..,8. # "$00 0"$& () 4/ 4 + / +,7-4,&$"%''# "$ () 4/ + /. + A-4 B %# "$00 () 4/ + / ,*- # "$00 % () 4/ + / # "$00 $" () 4/ 4 + / # "$00 $" () 4/ + / +,7-.,&$"%''# "$ ()./ / # "$00 '$# ()./ / # "*6 ##5 () / / ,-4 +$$# "$00 () 4/ + / , "#B$0"$#B ()./ + /. +..,7-4, " "&$"%' () 4/ + / $ '>E":$$/: () 4/ + / ,*.- # "$00 % () 4/ + / # "$00 %# () 4/ + / # "$00 0 ()./.. + / # "$00 0 () / + / (,- # "$00 () 4/ - + / +..

25 !!! "# #$% &' " * "% ()* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -.,7-4,&$"%''# "$ () 4/.. + / =( ($ $00 &$"0#> () /. + / *2-- # "$00 # ()./ / "%#/6$ $00 () /.. + /4. + A. # "$00 ()./ / *-4 8#"$$%# "$00 () 4/ 8 / 8- # "$00 # () 4/ 8 / + 8- # "$00 &" () 4/ 8 /,. # "$0'"# () 4/ 8 / + 7- # "$00 $" () 4/ 8 / # "$00 0 () 4/ 8 /,- # "$00 #%& ()./ 8 / 5 *19- $">0#$0 ()./. 8 / - 8 +,-4 +$$# "$00 () 4/ 8 / $&# "$00 ()./ 8 / 5 (1.- *6 ## ()./. 8 / +,5*9*(1, # "*6 ## ()./ 8 / + A4- * $" #'G %0"#'% () 4/ 8 / + 9,*- # "$00 ()./ 8 / - # "$00 "## () 4/ 8 /,9- # ""#$00 () 4/. 8 / # "$00 ": () 4/ - 8 / + =( ($ $00 &$"0#> () / / A4 # "$00 () 4/ 8 / '#% "%

26 ! """ #$ $%& '( # + #& )* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -.,, $ #%//,#0 )* ## $ $(&$ # )*! ## $ $(&$ # )*!., $ #%// $ )*!., $ #5$+6 $$ )* , 7/$(&$ #%//)* , $ #%// 9/ )* , $ #%// 7/ )* -. 4: $ #%// ( )*! $ #%/(#$ )*!. 2 $ #%// &$ )*!. - 2 ;:, $ #%// < )* -. 2 :, $ #%// %#$ )*!. 8 1 $ #%// / #$ )*!. 2, <#$$(&$ ## )*!. 2 ),)3 66 )*. = 4,- $ #%// /#%' )*!. 4,)3 #/%6(#& )* -.. )>,)3 #/%6) )*..!,++,)3 ##6+ )*..?,)3 #/$@A6%6 )*. =. $ #%// # )*!.. =,?,)3 #/%6$@( / )* -. -.! +,)3 66 )*.. ),)3 66 )*.. 7,)3 66 )* ,)3 66 )*.! ,)3 #6 %6 )* > %#$($%// )* ,)3 #9#$6 )*..

27 ! """ #$ $%& '( # + #& )* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', $$B%#( )* ,+,)3 ##6 )*.. 4 $ #%// (#& )*!.. 2 1,>,)3 #$A 6 )*!.. +>1 $ #%// )* -.. 3, $ #%// )* ),)3 66 )*. = : $ #%//.$&' - -. =. - )>,)3 #/%6 )* -. =. - 31>1 $ #%// 6 $ )*! ,)3 66 )* : $ #%//.$&' )* -. = -! -!. - :,)3 66 )*.!!.!,)3 66 )*. - = =. 1 #%$9 (%//.& )*. -. 1:C= $ #%// )* -.. 8,- $ #%// '# )*!.. : $ #%// (%$ )* -.. = 8, $ #%// $/ )*!.. +1> %#@/$%/ )* -. -., --!=,, $ #%// #0 )*!. - 8.!, 2 $ #%// 2( )*! ## $ $(&$ # )*!. 8. C1 $ #%// # $ )* :+1- // & )*. = 8. 2 : $ #%// %# )* $ #%// $$ )*! $ #%// $%$ )* -. = 8.,- $ #%// $/ )*!. 8., +1> %#@/$%/ )* -. 8.,

28 -! """ #$ $%& '( # + #& )* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -. +? +@$($/#D($ #%/ )*! : - 4'%#&(($ #% )* , $ #%// )*!. 8.= +>1 $ #%// )* = 1)C- $ #6 $$ )*!. = : - 4'%#&(($ #% )* ! 2!= -- >3 $ #%// ( )*! ) $ #%// $ )*. = != +4 $ #%// -$/ )* -. = ,+!,$#%%&$ #%// )*! ) $ #%// $ )*. = 8.! :4 $ #%// ( )*!.!! 8.!- 2 =!= = 1:C- $ #%// )*!. = = 8. = 8-1 $ #%// / )* $ #%// # )* ! 9 &$ #%// )*!. 8. = 2! - $ #+6 $$8 )* $ # # +6 $$ )*. = =! 8.! 2 -,:+ $ #%// )*. = -= ! 1 $ #%// $/ $ )*. - = 8. -! 2 -,:,+!, & &((. )*! > $ #%// 0% )* :C $ #%// $/#D )*! :C- $ #%// )*! :C $ #%// )* : $ #%// '%# )*!. 2. 8, $ #%// #% )*!. 2. 8, $ #%// #% )*!. 2.,+! &(($ #%/ )*!. 2., 1)4+ #($(&$ #%// )*!. 2. = 2

29 ! """ #$ $%& '( # + #& )* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -. :- $ #%// %# )*! $ #%// /%# )*!. 2. 1>4 $ #%// # )* ,- $ #%// 1, )*!. 2., $ #%// <#, )* $ #%// $ & )*!. 2., +1, $ #%// )*! $ #%// )*. 2. +?- +@$( ##$ )*!. 2. 8:+! $ #6 $$ )*!. 2.= 1> - 1 (#%((% )* -. 2.=, $ #%// '# )*!. 2.=,+ -> $ #%// & )* -. 2.= 2?8! 3% %// )* -. = 2.= C & $ #%// )* -. = 2.= 8:+! $ #6 $$ )*! C! & #$ )*! != -- 7! + %# $(E &/#$(& )*! != --, $ #%// )*! != : $ #%// %# )*!.! - 2. = 2 4>+314 $ #+6 $$ )* != -- 1>+42 $ #%// 0 )*! , $ #%// $&' )* != -- C1! C %'$ #%// )*! = :, $ #%//.$ )*! $ #%// / )*!.! 2., $ #%// $$ )*!. 2.!?)4+ $ #%// $@( )*!. - 2.! 8!= $ #%// $/ )*. = 2.,:,+!, & &((. )*!. 2. 2

30 ! """ #$ $%& '( # + #& )* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -. 24! 2%%$ #%// )*!. 2. 2! 1>! 1 (#%((% )*!. 2. 2! % #% )*!. 2. 2! +>! + (%%.%#$$ )*!. 2.-!,+! &(($ #%/ )*!.!! 2.!, = = = 2)! % (@F#0%%.0 )*!.!! 2. --!= 1 $ #%// )* -. -! = =!=,:,+ -, & &((. )* -. = = 2.=! $ #%// G6 )*!. = 2.= 8-1:C $ #%// $/#D )*! ! # #% # )*!. 2.-, - - : $ #%// %# )*! , $ #%// )*!. 2.! 2!- - C1! C %'$ #%// )*! > $ #%// # )*!. 2. -= $$ )* -.! ! = #%// )*!. 2.= 2 >4+- $ #%// & )*!. 2. 2, $ #%// #( )*! = = : $ #%// ($ )*! = -- 4> $ ##$%// )*!. = 2.! 2 - = = :1- $ #+6 $$ )*.! 2.! $$+6 +6 %#@ )* -.!! 2.! : $ #%// #F )*!. - = = 2.!! = 2 4: $$ )*!. - = = 2.! = 2 = 2)! % (@F#0%%.0 )*!. = = 2.= 2!! $ #%// &$ )*!. = 2. = 2! 1 $ #5$+6 $$ )*. - 2.!! 2! = C1 - C %'$ #%// )* ! 4:! 4'%#&(($ #% )*!. 2.! = 2!

31 !! """ #$ $%& '( # + #& )* # $ $% & '( 2 4&!! " * '( 0 0 / )% & *+', -. 4:! 4 # #'%#&( )*! = - C $ #%// )*!. = 2.! 2 24! 2%%$ #%// )*!. 2. = 2 1)4+ $ #%// & )*!.! 2.=!! 2 1- $ #%// / )* != $ #%// )*!. 2.! 2-4:! 4'%#&(($ #% )*! ? $ #5$6 $$ )*!. = 2.-! >- // & )*. = #&$.&$ #%// )*. = = ?3 3% %// '%#/$@ )*. = - = 2.== - 2! - 4:+1- // & )*. = 2. 2 = - -! $ #%// $%$ )*!. =! 2. = ) $ #%// $ )* -. =!! ! - 7- $ #%// )* -. -!! 2. -! 2-4C! & #$ )*!.,. 2, $ #%// '# )*!.,. 8 >,+ $ #%// )* -.,. 2 : $ #%// )* -.,. 8, $ #%// $/ )*!.,. 1:+ - 4%%1# )* -., > - $ #%// 4+ )* -.,.= >4:C $ #%// )*!.,. - 2 ;:, $ #%// )*!.,.=! 2,, 4 #$9%/#%$9 )* -.,.= 2 4- $ #%/(#$ )*!. -,. 1,- $ #%// 1, )*!. = -,. 42- $ #+6 $$40$ )*!.,. 2 7! $ #%// )*!. -,.!, - =, ($& #& = -!

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53