Kostnadsreduksjon og effektivisering i Gran kommune

Transkript

1 Kostnadsreduksjon og effektivisering i Gran kommune Versjon 06 GRAN KOMMUNE 1 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

2 INNHOLD Innhold Innledning Generelle tema/grunnlagsdata Kommunesektorens økonomiske system Balanseregnskapet Mer igjen for pengene Utgangspunkt Prosjektets organisering Resultater Konklusjoner Kostnadsrammearbeidet Kommunestyrets føringer Arbeidsform Regjeringens krisepakke Behov for samordning Spørsmål til vurdering Generelt Pro-rata fordeling Agendarapporten Brutto kontra netto rammer Budsjettering av sykelønn og refusjon av sykelønn Annet Bestillinger og utredninger OPPSUMMERING fra møte 12. mars Vurderinger og Forslag til løsninger til møte 26. mars Bestillinger fra møte 26. mars Oppsummering fra møtet 16. april møte 28. april møte 28. MAI møte 20. AUGUST møte 27. AUGUST møte 17. SEPTEMBER GRAN KOMMUNE 2 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

3 Leseveiledning: Gjennomstreking = Utgått/endret tekst Understreking = Ny tekst 1. INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram grunnlagsdokument til arbeidet med kostnadsreduksjon, effektivisering m.m. i Gran kommune. Arbeidet er forutsatt i ei gruppe bestående av formannskapet, gruppeleder i SV og 2 tillitsvalgte. Som en konsekvens av kommunestyrets behandling av økonomiplan , ble prosjektet Mer igjen for pengene etablert i Kravet til dette prosjektet var at en skulle oppnå en effektivisering på 1 % av driftsrammen i planperioden, tilsvarende 4 millioner kroner i Videre innebar økonomiplanbehandlingen for perioden at kommunestyret la til grunn en tilpasning av kommunenes aktivitetsnivå gjennom perioden slik at samlet driftsramme ble redusert med 10 millioner kroner fram mot Endelig la regjeringen 26. januar 2009 fram sin tiltakspakke for kommunene i forbindelse med finanskrisen. For Gran kommune innebar pakken bl.a. økte frie inntekter med snaut 2,9 millioner kroner i Anslaget på lønns- og prisveksten i kommunene (deflatoren) ble i tillegg nedjustert fra 4,5 %, som forutsatt i statsbudsjettet, til 4,1 % i Dette innebærer ca. kr ,- i reduserte kostnader for Gran kommune. Motposten er imidlertid forventet reduserte skatteinntekter slik at netto effekt blir null. Rådmannen konstaterer derfor at en står overfor en situasjon der en vil ha flere parallelle prosesser, inklusive arbeidet med budsjett 2010 og økonomiplan Det vil være et behov for å samordne disse prosessene. I tillegg er det naturlig å se hen til arbeidet i nærværsprosjektet Friskere og gladere. Etter forutgående sondering med formannskapets medlemmer, har rådmannen derfor lagt til grunn en samordning av arbeidet med de ulike tema som er skissert foran. Første behandling vil skje i forkant av formannskapets møte 12. mars, kl Rådmannen ser for seg at dette møtet i all hovedsak vil medgå til en gjennomgang av den oppgaven en står overfor. Derfor vil rådmannen foreslå at gruppa møtes på nytt torsdag 26. mars, kl , før møtet i kommunestyret, for å opprettholde framdrift i arbeidet. Neste møte, i henhold til tidligere forutsetninger, vil være i forkant av formannskapets møte 16. april, kl Rådmannen vil anbefale at det her settes av 2 timer. I formannskapets ordinære møte denne dagen vil det også bli lagt opp til en evaluering av fjorårets budsjettprosess, samt til en drøfting av inneværende års prosess. Av hensyn til kontinuiteten i arbeidet, og oppgavenes omfang, foreslår rådmannen at hele torsdag 28. mai avsettes. Da vil det også være rom for å bruke tid på arbeid med mål for perioden Det er forutsatt rapportering til kommunestyret i forbindelse med tertialrapporteringen for første tertial Sluttrapporten legges fram i forbindelse med tertialrapporteringen for GRAN KOMMUNE 3 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

4 andre tertial Dette innebærer også at en vil måtte komme tilbake med forslag til møteplan etter 14. mai når en ser hvordan arbeidet forløper. Dette dokumentet er forutsatt å følge arbeidet. Det innebærer at det vil bli utarbeidet nye versjoner fortløpende fra møte til møte. På den måten skal det være mulig for dem som deltar i arbeidet kun å forholde seg til siste versjon av dokumentet, ettersom det her også vil framgå hva som har vært tema tidligere. Dokumentet er bygget opp slik at det innledningsvis gis en kort orientering om generelle tema samt en del grunnlagsinformasjon. Noe vil kunne oppfattes å ha en karakter av folkevalgtopplæring i kommuneøkonomi. Det kan diskuteres om dette hører hjemme i et slikt dokument, men rådmannen har erfart at det kan være nyttig med en slik tilnærming av hensyn til forståelsen av hvorledes ting er bygget opp. Videre følger presiseringer av hvilke oppgaver en opplever tilhører gruppas primære oppgave. Del 7 inneholder tema av noe ulik karakter. Enkelte er av en slik karakter at det kan være naturlig for gruppa å vurdere. Andre er mer ment som ren orientering fra rådmannens side. I del 8 vil det fortløpende fra møte til møte bli ført inn bestillinger fra gruppa og administrasjonens svar på disse. GRAN KOMMUNE 4 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

5 2. GENERELLE TEMA/GRUNNLAGSDATA 2.1. KOMMUNESEKTORENS ØKONOMISKE SYSTEM For dem som har bakgrunn fra privat sektor og privat regnskap, kan kommunesektorens økonomiske system virke noe fremmed. Derfor vil en i det følgende kort gjøre rede for hovedprinsippene i dette systemet. Kommunesektoren har det en kaller et finansielt orientert system. Det innebærer at budsjett og regnskap viser utgiftene og hvordan disse er finansiert. Utgift kan defineres som en forpliktelse til utbetaling. De som har sin bakgrunn fra private budsjetter og regnskap, vil vite at en der har et system der det er kostnadene som har resultatvirkning. Den mest åpenbare praktiske forskjellen er at mens det er kostnaden avskrivninger som har resultateffekt i et privat regnskap, er det utgiften avdrag som har tilsvarende resultateffekt i et kommunalt regnskap. Avskrivninger framgår også i et kommunalt regnskap, men kun som en synliggjøring. Dette skjer ved at beregnede avskrivninger føres med en tilsvarende motpost slik at resultateffekten blir null. Til orientering kan nevnes at Gran kommune i 2008 hadde regnskapsførte avdragsutgifter med snaut 18,4 millioner kroner, mens beregnede avskrivninger utgjorde vel 18,8 millioner kroner. I kommunal sektor opererer en også med et driftsbudsjett/-regnskap og et investeringsbudsjett/-regnskap. I privat sektor føres investeringer direkte i balansen. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har i en foreløpig standard sagt bl.a. følgende om hva som skal defineres som en investering: En investering er anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk, og som er av vesentlig verdi. Som varig eie anses at eiendelen må ha en økonomisk levetid på minst tre (3) år. Forskjellene i kommunestørrelse tilsier at det reelt vil være en forskjell i hva den enkelte kommune vil oppfatte som vesentlig verdi. Et krav om å kunne sammenligne flere kommuner og forenkle regelverket, tilsier at grensen for vesentlig verdi bør være lik for alle, og at den ikke bør være for høy i forhold til de minste kommunene. Grensen for vesentlig verdi settes ut fra dette til kr Grenseverdiene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser er ikke relevante i forhold til denne standarden.. For kommunale regnskaper gjelder det såkalte anordningsprinsippet. Prinsippet innebærer at alle påløpte utgifter og inntekter per 31. desember i regnskapsåret skal bokføres på det angjeldende året. Dette selv om ut- eller innbetaling ikke har funnet sted. Kommunene er ikke skattepliktige. Det meste av virksomheten er heller ikke merverdiavgiftspliktig. De delene av kommunens virksomhet som (i noe utvidet forstand) defineres som næringsvirksomhet, er likevel merverdiavgiftspliktige. Dette gjelder bl.a. VARsektoren (vann, avløp og renovasjon). For de øvrige delene av virksomheten gjelder ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Ordningen ble i sin tid innført for å sikre likebehandling mellom private tilbydere (som må beregne merverdiavgift på sitt salg) og kommunene selv, i situasjoner med private alternativer til kommunens egen produksjon. Merverdiavgiftskompensasjon innebærer at kommunene får refundert merverdiavgift på kjøp GRAN KOMMUNE 5 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

6 av varer og tjenester. Da ordningen ble innført ble den finansiert gjennom at rammetilskuddet til kommunesektoren ble redusert tilsvarende statens økte utgifter til refusjon. Merverdiavgiftskompensasjon, også fra investeringer, skal i utgangspunktet føres i driftsregnskapet. For å sikre at kommunenes driftsnivå ikke varierte fra år til år etter omfanget av investeringer (herunder omfanget av låneopptak), er den kommunale regnskapsforskriften nylig endret slik at for regnskapsåret 2010 skal minimum 20 % av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 % overføres, for 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet BALANSEREGNSKAPET Dersom en skal vurdere en kommunes økonomiske stilling, er den vesentligste informasjonen å finne i balanseregnskapet. I tabellen under er gjengitt balansetall fra Gran kommunes foreløpige regnskap for 2008 (tall i hele tusen): EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen Regnskapsmessig mindreforbruk (udisponert overskudd) Likviditetsreserve -109 Kapitalkonto Langsiktig gjeld herav pensjonsforpliktelse herav andre lån Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital GRAN KOMMUNE 6 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

7 I vurderingen av kommunens samlede fondsmidler må en skille mellom frie fond (disposisjonsfond og ubundne investeringsfond) og bundne fond. Dette gir likevel ikke det totale bildet. Selv om det er slik at disposisjonsfond er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål, er det for store deler av fondsmidlene lagt føringer for bruken. Dersom en tar for seg kommunens disposisjonsfond, fordeler disse seg slik (tall i hele tusen): Randfjordreguleringsfond 489 Flyktningefond Premieavviksfond Disposisjonsfond ) Disposisjonsfond, utbytte HEV Disposisjonsfond, ubrukte midler drift Disposisjonsfond, avsatte midler i drift til investering Tapsfond formidlingslån Til sammen ) Dette er kommunens reelle disposisjonsfond. Gjennom tidligere budsjettvedtak er det lagt til grunn at også vel 2,9 millioner kroner av fondet skal nyttes til finansiering av investeringsformål. Tilsvarende oversikt over ubundne investeringsfond (kapitalfond): Kapitalfond ) Brandbu, frikjøp parkering 25 Gran, frikjøp parkering 125 Kapitalfond, kraft Kapitalfond, kultursal Til sammen ) Av kapitalfondet er til sammen snaut 3,8 millioner kroner allerede forutsatt disponert til konkrete investeringsformål gjennom tidligere budsjettvedtak. Kommunens lånegjeld per 31. desember 2008 framgår i balanseoppstillingen over med vel 275 millioner kroner. Dersom alle prosjekter hadde vært realisert i henhold til budsjettvedtak for årene til og med 2008, og låneopptak hadde vært gjort, ville kommunens lånegjeld ha vært om lag 370 millioner kroner. I tillegg framgår følgende av økonomiplan vedr. låneopptak og avdrag (tall i hele tusen): Låneopptak Avdrag driftsbudsjett Avdrag investeringsbudsjett Endring lånegjeld GRAN KOMMUNE 7 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

8 3. MER IGJEN FOR PENGENE 3.1. UTGANGSPUNKT Ved behandlingen av budsjett 2008 og økonomiplan påla kommunestyret rådmannen forventninger om effektivisering på 1 % av driftsrammen i budsjett- og planperioden. Forventet effekt ble synliggjort ved å redusere driftsrammen slik: 2008: 2 mill. kroner 2009: 3 mill. kroner 2010: 3,5 mill. kroner 2011: 4 mill kroner Som et middel til å gjennomføre effektiviseringen, ble det stilt til rådmannens disposisjon et beløp på kr ,- per år i perioden. Til møte i kommunestyret 14. februar 2008 (sak 05/08) la rådmannen fram sak vedr. organisering av prosjektet, og oppnevning av politiske medlemmer av styringsgruppa. Prosjektet har vært organisert som et administrativt prosjekt i samsvar med kommunens prosjekthåndbok. Det vil si med styringsgrupper (SG), prosjektgruppe (PG) og eventuelle ressurs (RG)- og arbeidsgrupper (AG). Det var forutsatt 2 faser. Fase 1: Fase 2: Søke kortsiktige løsninger for å nå 2008-målet. Finne mer varige løsninger. Dette for å gjøre det mulig å erstatte mindre gode 2008-løsninger med tiltak som kommunen kan leve med PROSJEKTETS ORGANISERING Roller: Prosjektansvarlig (PA): Prosjektleder (PL): Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Rådmann Arne Skogsbakken Kontorsjef Gaute Øvrebotten Ole Strøm (GBL) oppnevnt av kommunestyret Rune Meier (H) oppnevnt av kommunestyret Else Randi Kolby (Fagforbundet) Olga Elisabeth Tokerud (Utdanningsforbundet) Pleie- og omsorgsleder Gitte Korvann oppnevnt av rådmannen Barnehageleder Mona Mikalsen oppnevnt av rådmannen Avdelingsingeniør Rolf Smedstuen oppnevnt av rådmannen Ledende husøkonom Signe-Marie R Johansen Rektor Bjørn Tollaas Eiendomssjef Morten Hoff Leder tekniske tjenester Erik Trehjørningen Fagleder kommunetorget Solveig Taaje GRAN KOMMUNE 8 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

9 3.3. RESULTATER 2008 Prosjektet valgte i en tidlig fase å engasjere Agenda Utredning & Utvikling AS til å foreta en gjennomgang av kommunens økonomi. Gjennomgangen var i form en sammenlignende studie, basert på KOSTRA-data. Gran kommunes kostnadsnivå ble her sammenholdt med nabokommuner, sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet i kommunegruppe 11. Gjennomgangen resulterte i en omfattende rapport som vil være nyttig i flere sammenhenger, ikke minst i framtidig budsjettarbeid. For 2008 ble det lagt til grunn at en åpnet for kortsiktige tiltak uten varig virkning. Dette for å oppnå kravet til innsparing på den relativt korte tiden som var til disposisjon. For var det imidlertid lagt til grunn at en skulle oppnå varige effektiviseringstiltak. Det ble i 2008 meldt inn tiltak fra virksomhetene på til sammen kr ,-. For å oppnå målet på 2 millioner kroner, vedtok derfor rådmannen at de siste kr ,- skulle oppnås ved en fordeling virksomhetene ble redusert med dette beløpet. Fordelingen ble gjort med utgangspunkt i den enkelte virksomhets andel av den totale budsjettrammen for hele kommunen KONKLUSJONER Selv om en langt på vei oppnådde forutsatt innsparing i 2008, erkjenner rådmannen at en ikke fikk til en prosess som forutsatt. I styringsgruppas møte 14. oktober 2008 tok en til etterretning at arbeidet med tiltak for 2009 var stoppet fordi en ikke hadde klart å gjennomføre planlagte aktiviteter innen 30. september. På dette tidspunktet hadde også budsjettarbeidet for 2009 tatt over. Det ble videre forutsatt at prosjektet i 2009 skulle reorganiseres med strammere rammer for virksomhetene, og at Agenda-rapporten skulle tas med som et viktig redskap. GRAN KOMMUNE 9 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

10 4. KOSTNADSRAMMEARBEIDET 4.1. KOMMUNESTYRETS FØRINGER Av kommunestyrets føringer til budsjett og økonomiplan framgår bl.a.:..med bakgrunn i erfaringene siste to år og foreliggende Kostraanalyse, konkluderer vi med at ytterligere effektiviseringspotensial er begrenset. Nye aktiviteter vil derfor også identifisere områder hvor vi gradvis kan tilpasse tjenestenivå, tjenesteomfang og tjenestegjennomføring, på utvalgte områder, til et nivå som er tilpasset kommunens inntekter. I den grad dette må medføre færre stillinger, søkes dette løst ved naturlig avgang. Formannskap og rådmannen må derfor vurdere grad av stillingsstopp i kommunen i en periode fremover. Dette nødvendige arbeidet forankres i rådmannens overordnende mål om 3 % driftsresultat. Vi setter samtidig en overordnet målsetting om gradvis, varig nedjustering av driften i kommunen, tilvarende kroner 10 millioner gjennom planperioden I økonomiplanen er nedjusteringen forutsatt å utgjøre: 2009: 2 mill. kroner 2010: 6 mill. kroner 2011: 8 mill. kroner 2012: 10 mill kroner Det er i budsjett 2009 avsatt kr ,- til utredninger vedr. tilpasning av tjenestenivå. 4.2 ARBEIDSFORM Arbeidet med reduksjon av kostnadsrammer er forutsatt forankret i formannskapet. Det er lagt til grunn at det avholdes 1 times arbeidsmøter i forkant av hvert ordinære møte i formannskapet. Første møte 12. mars I tillegg til formannskapet, legges det opp til at gruppeleder i SV og 2 tillitsvalgte deltar. Fra administrasjonen deltar rådmann og økonomisjef. Øvrige stabsledere og virksomhetsledere er forutsatt å være i beredskap. Første statusrapport til kommunestyret skal framlegges i forbindelse med tertialrapporteringen for første tertial Sluttrapporten legges fram i forbindelse med tertialrapporteringen for andre tertial GRAN KOMMUNE 10 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

11 5. REGJERINGENS KRISEPAKKE 2009 Regjeringen la 26. januar 2009 fram sin tiltakspakke for kommunene i forbindelse med finanskrisen. For Gran kommune innebar pakken følgende uttelling : Øremerket tilskudd til vedlikehold og rehabilitering: kr ,- Økte frie inntekter: kr ,- Kompensasjon for skattesvikt: kr ,- Skattesvikten ventes å bli større enn kompensasjonen tilsier. Årsaken er at regjeringen legger til grunn at lønns- og prisveksten i kommunene (deflatoren) blir lavere i 2009 enn forutsatt i statsbudsjettet. For Gran kommune utgjør en reduksjon i deflator fra 4,5 % til 4,1 % ca. kr ,-. Det vil være nødvendig å redusere virksomhetenes budsjettrammer for 2009 tilsvarende. GRAN KOMMUNE 11 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

12 6. BEHOV FOR SAMORDNING Rådmannen konstaterer at en står overfor en situasjon der en vil ha flere parallelle prosesser, inklusive arbeidet med budsjett 2010 og økonomiplan Det vil være et behov for å samordne disse prosessene. I tillegg er det naturlig å se hen til arbeidet i nærværsprosjektet Friskere og gladere. Rådmannen finner derfor grunn til å reise spørsmål om en ikke bør organisere arbeidet med Mer igjen for pengene inn i kostnadsrammearbeidet. Målsettingen om effektivisering vil fortsatt kunne stå ved lag. Dette vil i praksis bety, slik rådmannen vurderer det, at prosjektorganisasjonen for Mer igjen for pengene nedlegges. Dersom en politisk slutter seg til en slik endring, vil rådmannen på administrativ side samle samtlige virksomhets- og stabsledere samt øvrig fagkompetanse etter behov. Disse vil få i oppgave å forestå utredninger etter bestillinger fra arbeidsgruppa (formannskapet, gruppeleder SV og 2 tillitsvalgte). Framdriften vil fremdeles kunne legges opp i tråd med det som er forutsatt for arbeidet med reduksjon av kostnadsrammer. Dersom en inkluderer økningen i frie inntekter i 2009, kan det settes opp følgende tabell som illustrerer omfanget av oppgaven en står overfor (alle tall i hele tusen): Effektivisering (Mer igjen for pengene) Tilpasning tjenestenivå Økte frie inntekter Til sammen Utgangspunktet for tabellen er nivåene i vedtatt budsjett En har valgt å holde reduksjonen i rammer som følge av nedjusteringen av anslaget for deflator, utenom. Dette fordi det forutsettes at dette ikke vil utløse noe behov for endringer i aktivitet. Rådmannen understreker at tabellen over er ment å synliggjøre samlet virkning på budsjettet. I arbeidet vil en måtte forholde seg til de føringer som ligger på andel effektivisering og andel tilpasning av tjenestenivå. GRAN KOMMUNE 12 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

13 7. SPØRSMÅL TIL VURDERING 7.1. GENERELT Uavhengig av organisering i det videre, finner rådmannen grunn til å reise en del spørsmål til videre vurdering. Dette ikke minst for å sikre en framdrift i det videre arbeidet PRO-RATA FORDELING Som et arbeidsutgangspunkt for videre utredning kan en tenke seg at målene for effektivisering og reduksjon av rammer, fordeles på virksomhetene etter andel av samlede brutto driftsutgifter. I tabellen på neste side er dette illustrert for hvert år i perioden, spesifisert på effektivisering og reduksjon i rammer. I vedtatt budsjett 2009 er rammen på virksomhetsområde 1.1. rent teknisk redusert med til sammen 5 millioner kroner. Dette som budsjettering av effektiviseringskravet (3 millioner kroner) og tilpasning av aktivitetsnivå (2 millioner kroner). I beregningen i tabellen på neste side er dette beløpet lagt til for å få en korrekt beregning. GRAN KOMMUNE 13 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

14 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: 031 Budsjett 2009 Reduksjon 2009 Reduksjon 2010 Reduksjon 2011 Reduksjon 2012 Virksomhet Inntekt Utgift Netto Effekt. Reduksj. Sum Effekt. Reduksj. Sum Effekt. Reduksj. Sum Effekt. Reduksj. Sum 1.0 Rådmannens ledelse og stab Fellestjenester Næringsvirksomhet Egne og andre selskaper Prosjekter Skolefritidsordning Grunnskolen Barnehager Pedagogisk-psykologisk tj Voksenopplæringen Psykisk helsetjeneste Helsetjeneste Sosialtjenesten Barneverntjenesten Pleie- og omsorg Plan- og bygningsmyndighet Samferdsel, parkdrift Vann, kloakk og renovasjon Eiendom Brann, redning Landbruk Kulturskolen Bibliotek Kommunalt kulturkontor Flyktningtjenesten Kino Kommunale idrettsanlegg Politisk ledelse/utvalg Kontrollorganer Andre politisk oppnevnte funksjoner Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Skatter Rammetilskudd og andre overføringer Renter, avdrag, utbytte med mer Avsetning og bruk av fond SUM GRAN KOMMUNE 14 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

15 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: 031 Rådmannen understreker at oppsettet i tabellen er en rent teknisk beregning, og ikke ment som en føring på videre arbeid AGENDARAPPORTEN Som nevnt i punkt 3.3. foran engasjerte prosjektet Mer igjen for pengene Agenda Utredning & Utvikling AS til å foreta en gjennomgang av kommunens økonomi. Rapporten herfra vil ventelig bli et vesentlig grunnlagsdokument for gruppas arbeid. I denne sammenheng henvises kun til Agendas forslag til innsparing av til sammen 20 millioner kroner. Hovedformål Delformål Pro tat fordelt Forslag Agenda innsparing Barnehage sektoren Barnehageformål 1,3 2,0 Undervisning inkl spes u 3,9 4,0 Gr skole for voksne 0,3 0,0 Undervisning SFO 0,7 0,7 sformål Musikk- og kulturskole 0,4 0,0 Lokaler 1,0 1,0 Kirke og Kultur 0,7 0,5 kultur Kirke 0,5 0,3 Pleie og omsorg 1,0 1,5 Helse 0,2 0,2 Sosial inkl kommunal syss tiltak 0,6 1,0 Barnevern 0,1 0,0 Administrasjon 0,4 0,5 Tekniske formål Totalt Vann, avløp og renovas 4,0 4,0 Brann- og ulykkesvern 0,8 0,8 Fysisk planlegging med 1,3 2,0 Samferdsel 1,3 1,0 Bolig 1,2 0,3 Tilrettelegging/bistand, n 0,2 0,2 20,0 20,0 I både pro-rata fordelingen og Agendas forslag til fordeling av innsparingsbehovet har en først lagt inn 4 millioner kroner i økte inntekter innenfor VAR-sektoren gjennom økning av gebyrer til full dekningsgrad. Det er også viktig å understreke at Agendas utgangspunkt er at foreslåtte reduksjoner innenfor skole, og delvis innenfor barnehage, forutsetter endring i strukturen, og at reduksjoner innenfor pleie og omsorg ikke kan gjennomføres uten en justering av innretningen av tilbudet BRUTTO KONTRA NETTO RAMMER Gran kommunes budsjett vedtas av kommunestyret med netto rammer til hver av virksomhetene. Rådmannen ønsker å reise spørsmål om det vil være hensiktsmessig å gå over til budsjettering av brutto rammer. Årsaken er først og fremst at brutto rammer på en bedre måte synliggjør aktivitetsnivået. Store virksomheter, med betydelige inntekter, vil i budsjettsammenheng framstå med relativt små budsjettrammer. Dette er i det minste noe pedagogisk utfordrende. GRAN KOMMUNE 15 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

16 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: BUDSJETTERING AV SYKELØNN OG REFUSJON AV SYKELØNN Budsjettering av sykelønn og sykelønnsrefusjoner er krevende. Enkelte kommuner velger bare av budsjettere utgifter til vikarer for arbeidsgiverperioden. For øvrig sykefravær legger en til grunn av utgiftene dekkes av refusjoner fra NAV. Selv om dette også har sine svakheter, mener rådmannen at en slik tilnærming også kan være aktuell for Gran kommune. Én effekt vil være at en ved redusert sykefravær (utover arbeidsgiverperioden) i budsjettoppfølgingen ikke må ta hensyn til at vikarbudsjettet ikke kan disponeres fullt ut fordi de tilsvarende inntekter vil mangle ANNET Virksomheter og staber rapporterer i dag budsjettstatus tertialvis til rådmannen. Denne rapporteringen ligger til grunn for rådmannens rapportering til kommunestyret. Til orientering kan opplyses at rådmannen f.o.m. mars 2009 vil legge opp til en forenklet månedlig rapportering. Dette for å ytterligere øke ledernes oppmerksomhet knyttet til økonomioppfølging. GRAN KOMMUNE 16 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

17 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: BESTILLINGER OG UTREDNINGER 8.1 OPPSUMMERING FRA MØTE 12. MARS 2009 Rådmannen ga en kort redegjørelse for dokumentets innhold og den påtenkte prosessen som dokumentet redegjør for. Gjennomgangen av balansetallene og eksisterende fond ble viet litt ekstra oppmerksomhet i gjennomgangen. Det ble også poengtert at kostrarapporten fra 2008 som Agende utarbeidet vil være et hjelpemiddel i det videre arbeidet. Når det gjelder arbeidsformer ble følgende momenter nevnt: Administrasjonen blir oppfordret til selv å søke aktivt etter gode løsninger Politiske bestillinger som i budsjettprosessen eller mer som politiske signaler om retning som administrasjonen skal søke løsning i forhold til Rådmannen tror det siste som oftest vil gi best resultat Politisk ønske om tertialrapport hvor både over og underforbruk blir tydeliggjort Ønskelig med budsjett som synliggjør bruttotall (både inntekter og utgifter). Det skal vurderes nærmere om budsjettvedtaket skal gå på inntekter og utgifter eller på netto tall. Rådmannen ble bedt om å forberede/vurdere følgende temaer til de kommende møtene: Aktuelle investeringer de nærmeste år (langsiktige) Kommunesammenslåing hvilken betydning vil det ha (både økonomisk og i forhold til tjenesteproduksjon?) Utviklingen i ressursbruk for virksomhetene over de siste (10) år aktivitetsnivå (brutto kostnader) og noe kommentarer om hvorfor har utviklingen blitt slik? Gjennomgå pro-rata fordelingen i kapitel 7.2, fjerne/redusere og omfordele beløp som ikke kan gjennomføres (for eksempel selvkost områdene som ikke vil bidra til innsparing men redusert avgiftsnivå). Det må også utarbeides en tilhørende konsekvensvurdering for virksomhetsområdene. Administrasjonen bes også utarbeide et forslag til tiltak med konsekvenser for å nå innsparingsmålet for o En form for ansettelsesstopp skal vurderes (praktisk gjennomførbar) 8.2 VURDERINGER OG FORSLAG TIL LØSNINGER TIL MØTE 26. MARS Utvikling i ressursbruk fra Det er laget en tabell som viser utviklingen i lønn, driftsutgifter og inntekter pr virksomhetsområde. I tillegg vises kostnadsutviklingen i % av foregående år. GRAN KOMMUNE 17 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

18 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: 031 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Kommentarer Pris og kostnadsvekst (deflator) 3,75 3,25 3,40 2,80 3,60 4,20 Ansvar: 100 SENTRALADMINISTRASJON Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Eiendomsskatt innføring 2007 og 2008 Inntekter KS lederopplæring 2008 Sum grp Ansvar: 100 SENTRALADMINISTRASJON Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 99 % 112 % 95 % 109 % 91 % Ansvar: 110 FELLESFUNKSJONER Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Pensjon og premieavvik 2006 og 2008 Inntekter Ny IKT stilling i 2006 Sum grp Ansvar: 110 FELLESFUNKSJONER Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 104 % 121 % 41 % 270 % 221 % Ansvar: 120 NÆRINGSVIRKSOMHET Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Etablererveiledning etablert 2007 Inntekter Etablering næringshage 2008 Sum grp Ansvar: 120 NÆRINGSVIRKSOMHET Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 87 % 119 % 90 % 105 % 173 % Ansvar: 130 ANDRE SELSKAPER Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 130 ANDRE SELSKAPER Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 92 % 96 % 113 % 96 % 121 % Ansvar: 140 PROSJEKTER Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 140 PROSJEKTER Mye ekstern finansiering Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 546 % 42 % 80 % 414 % 76 % Ansvar: 210 SFO Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 210 SFO Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 104 % 108 % 115 % 104 % 103 % Ansvar: 220 GRUNNSKOLEN Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 220 GRUNNSKOLEN Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 102 % 109 % 106 % 98 % 106 % Ansvar: 230 BARNEHAGER Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 230 BARNEHAGER Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 121 % 101 % 122 % 113 % 110 % Ansvar: 240 PPT Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 240 PPT Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 100 % 83 % 126 % 100 % 109 % Ansvar: 250 VOKSENOPPLÆRING Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 250 VOKSENOPPLÆRING Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 143 % 118 % 216 % 122 % 173 % GRAN KOMMUNE 18 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

19 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: 031 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Kommentarer Pris og kostnadsvekst (deflator) 3,75 3,25 3,40 2,80 3,60 4,20 Ansvar: 310 PSYKIATRI Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Opptrappingsmidler psykisk helse Sum grp Ansvar: 310 PSYKIATRI Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 119 % 120 % 127 % 118 % 115 % Ansvar: 320 HELSEAVDELINGEN Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 320 HELSEAVDELINGEN Etablering av kommunal legevaktsentral Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 115 % 99 % 106 % 101 % 109 % og bemannet legevakt med sykepleier. Ansvar: 350 SOSIALAVDELINGEN Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 350 SOSIALAVDELINGEN Redusert antall brukere i perioden Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 92 % 95 % 99 % 98 % 101 % Ansvar: 360 BARNEVERNSAVDELINGEN Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 360 BARNEVERNSAVDELINGEN Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 105 % 100 % 104 % 107 % 108 % Ansvar: 3.7 PLEIE OG OMSORG (Ansvar: 370, 380, 390 og 399) Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 3.7 PLEIE OG OMSORG Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 102 % 104 % 113 % 106 % 106 % Ansvar: 410 PLAN OG BYGGEAVDELINGEN Lønnsutgifter Eiendomsskatt innført i 2006/2007 Ekstra driftsmidler 2007/2008 Andre driftsutgifter Store konsulenthonorarer i 2004/2005 Ekstra dr. midler 2007/2008 Inntekter Sum grp Ansvar: 410 PLAN OG BYGGEAVDELINGE Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 132 % 93 % 123 % 125 % 72 % Ansvar: 420 SAMFERDSEL/ PARK - DRIFTSAVDELING Lønnsutgifter Andre driftsutgifter I hovedsak økte skade,snøbrøyte- og gatelyskostnader Inntekter Sum grp Ansvar: 420 SAMFERDSEL/ PARK - DRIFTS Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 98 % 113 % 103 % 107 % 102 % Ansvar: 430 VANN/ KLOAKK/ RENOVASJON - DRIFTSAVD Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Intekter nedjustert i 2004 pga. store fond Inntekter Sum grp Ansvar: 430 VANN/ KLOAKK/ RENOVASJO Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 85 % 112 % 92 % 98 % 112 % Ansvar: 440 EIENDOMSAVDELINGEN Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 440 EIENDOMSAVDELINGEN Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 106 % 103 % 115 % 162 % 101 % Ansvar: 450 BEREDSKAPSAVDELINGEN Lønnsutgifter Omorganisering av ambulanse fra hjemmevakt til vakt på vaktrom for en døgnambulanse i Andre driftsutgifter og for døgnambulanse 2 i Økt Inntekter aktivitet ifm. brannutrykning til privatalarmer fra Sum grp Ansvar: 450 BEREDSKAPSAVDELINGEN vaktselskaper medførte økte lønnskostnader. Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 101 % 121 % 120 % 109 % 101 % GRAN KOMMUNE 19 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

20 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: 031 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Kommentarer Pris og kostnadsvekst (deflator) 3,75 3,25 3,40 2,80 3,60 4,20 Ansvar: 460 LANDBRUKSAVDELINGEN Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 460 LANDBRUKSAVDELINGEN Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 100 % 95 % 109 % 109 % 101 % Ansvar: 500 KULTURLEDER Flyttet til ansvar 530 Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar 500 KULTURLEDER Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) Ansvar: 510 KULTURSKOLEN Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 510 KULTURSKOLEN Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 109 % 106 % 110 % 100 % 102 % Ansvar: 520 BIBLIOTEK Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 520 BIBLIOTEK Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 98 % 104 % 112 % 88 % 104 % Ansvar: 530 FRITIDSLEDER Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 530 FRITIDSLEDER Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 467 % 100 % 125 % 105 % 101 % Ansvar: 540 FLYKTNINGER Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 540 FLYKTNINGER Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 110 % 111 % 103 % 102 % 127 % Ansvar: 550 KINO Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 550 KINO Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 105 % 94 % 97 % 93 % 98 % Ansvar: 560 IDRETTSANLEGG Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 560 IDRETTSANLEGG Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 104 % 100 % 68 % 117 % 98 % Ansvar: 610 POLITISKE UTVALG Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 610 POLITISKE UTVALG Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 98 % 100 % 101 % 117 % 67 % Ansvar: 620 KONTROLLORGANER Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 620 KONTROLLORGANER Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 119 % 91 % 90 % 122 % 84 % GRAN KOMMUNE 20 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

21 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: 031 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Kommentarer Pris og kostnadsvekst (deflator) 3,75 3,25 3,40 2,80 3,60 4,20 Ansvar: 630 ANDRE POLITISKE ORGANER Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 630 ANDRE POLITISKE ORGANER Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 102 % 97 % 33 % 103 % 111 % Ansvar: 640 POLITISKE INTERESSEORGANISASJONER Andre driftsutgifter Sum grp Ansvar: 640 POLITISKE INTERESSEORGA Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 110 % 105 % 101 % 103 % 103 % Ansvar: 810 SKATTEINNTEKTER Inntekter Sum grp Ansvar: 810 SKATTEINNTEKTER Ansvar: 820 RAMMETILSKUDD OG ANDRE OVERFØRINGER Inntekter Sum grp Ansvar: 820 RAMMETILSKUDD OG ANDRE Ansvar: 830 RENTER, AVDRAG, AKSJEUTBYTTE M.V. Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 830 RENTER, AVDRAG, AKSJEUT Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 103 % 96 % 107 % 97 % 119 % Ansvar: 840 AVSETNINGER OG BRUK AV FOND Andre driftsutgifter Inntekter Sum grp Ansvar: 840 AVSETNINGER OG BRUK AV Brutto kostnadsutvikling i prosent pr år (ifh året før) 112 % 108 % 120 % 90 % 89 % T O T A L T Pro-ratafordeling inklusive årsverksreduksjon Tabellen viser en pro-rata fordeling av kostnadskuttene pr år i forhold til budsjetterte utgifter I tillegg er det laget en kolonne som viser reduksjoner i årsverk beregnet ut fra 10 mill kr i tjenestereduksjoner for Denne reduksjonen er ikke gjort på de merkede selvkost områdene. GRAN KOMMUNE 21 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

22 Saksnr: 09/335-3 Arkiv: 031 Vedtatt effektivisering og reduksjon av tjenestenivå Ramme 2008 blir utgangspunkt for kuttene (dvs at 5 mill er påplusset 1.1 rosa felt) for fordeling på hele organisasjonen = "Selvkost" Budsjett 2009 Reduksjon 2009 Reduksjon 2010 Reduksjon 2011 Reduksjon 2012 Justert Omregnet Virksomhet Inntekt Utgift Netto Effekt. Reduksj. Sum Effekt. Reduksj. Sum Effekt. Reduksj. Sum Effekt. Reduksj. Sum Reduksj Årsverk Rådmannens ledelse og stab ,9 1.1 Fellestjenester ,2 1.2 Næringsvirksomhet Egne og andre selskaper ,6 1.4 Prosjekter ,1 2.1 Skolefritidsordning ,4 2.2 Grunnskolen Barnehager Pedagogisk-psykologisk tj ,1 2.5 Voksenopplæringen ,1 3.1 Psykisk helsetjeneste ,4 3.2 Helsetjeneste ,8 3.5 Sosialtjenesten ,5 3.6 Barneverntjenesten ,4 3.7 Pleie- og omsorg ,1 4.1 Plan- og bygningsmyndighet Samferdsel, parkdrift ,4 4.3 Vann, kloakk og renovasjon Eiendom ,3 4.5 Brann, redning Landbruk ,2 5.1 Kulturskolen ,2 5.2 Bibliotek ,1 5.3 Kommunalt kulturkontor ,6 5.4 Flyktningtjenesten ,4 5.5 Kino Kommunale idrettsanlegg ,1 6.1 Politisk ledelse/utvalg ,1 6.2 Kontrollorganer Andre politisk oppnevnte funks Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Skatter Rammetilskudd og andre over Renter, avdrag, utbytte med m Avsetning og bruk av fond SUM ,0 GRAN KOMMUNE 22 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

23 8.2.3 Ansettelsesstopp eller midlertidig tilnærmet ansettelsesstopp I forbindelse med ansettelsesstopp vil gjeldende bestemmelser i forbindelse med ansettelser i ledige stillinger innskjerpes. Pr. i dag har Gran kommune følgende rutinebeskrivelse knyttet til ledige stillinger: Det skal umiddelbart etter mottak av oppsigelse fra nåværende stillingsinnehaver foretas en stillingsvurdering som skal innholde: virksomhetsområdets faglige behov og virksomhetens økonomi evt. omplasseringsbehov fortrinnsrett kan oppgavene overføres til andre og stillingen inndras Forslag til ytterligere innskjerping: Det skal umiddelbart etter mottak av oppsigelse fra nåværende stillingsinnehaver foretas en stillingsvurdering som skal innholde: Virksomhetsområdets behov, dvs. oppgaver tillagt opprinnelig stilling, omorganiseringsmuligheter, oppgaver som utgår, endret faglig behov. Når denne vurderingen er gjort, kan stillingen inndras eller kan deler av stillingen inndras. Det bør også vurderes om stillinger kan stå vakante over litt tid og evt. sees i sammenheng med andre stillinger som blir ledige. ( 1+1 kan blir 1,5) Virksomhetens økonomi Fortrinnsretten må alltid vurderes i forhold til deltid Ved ledighet i stilling skal ovenstående vurderinger gjøres av leder i samråd med personalavdelingen og berørte tillitsvalgte. Dette medfører en kort beskrivelse av konsekvenser ved vakanser og/eller inndragning både på kort og lang sikt. Endringer må registreres, selv om vi ikke er ferdig med hjemmelsoversikten for organisasjonen. Dersom dette ikke er utført vil ledige stillinger ikke bli utlyst Kommunesammenslåing hvilken betydning vil det ha (både økonomisk og i forhold til tjenesteproduksjon) GRAN KOMMUNE 23 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING

24 8.3 BESTILLINGER FRA MØTE 26. MARS 2009 Møtet ønsker å få en oversikt over utviklingen i årsverk pr virksomhet og utviklingen i antall brukere for perioden 2003 til Det er ønskelig med en kort forklaring av større endringer av antall årsverk i perioden. Rådmannen gjorde oppmerksom på at tallmaterialet som framskaffes ikke vil være helt nøyaktig. Dette skyldes blant annet at kommunen mangler et stillingshjemmelregister (det er satt i gang et arbeid i administrasjonen for å etablere dette i 2009) og fordi antall brukere ikke sier så mye om tjenestebehovet innen en del virksomheter. Rådmannen utarbeider et justert nedskjæringsforslag som omfatter både effektivisering og stillingsreduksjoner til neste møte. Det ble i møtet oppfordret til at organisasjonen ser på innsparingsmuligheter når det gjelder bruken av ulike typer forbruksmateriell. Det ble poengtert at dette må forankres i ledelsen og gjennomsyre hele organisasjonen for å få effekt. 8.4 OPPSUMMERING FRA MØTET 16. APRIL 2009 Det ble delt ut et dokument vedrørende utredning av kommunestruktur i møtet, Kommuner som tar ansvar for egen utvikling - Sluttrapport fra prosjektgruppa for Kommunestrukturprosjektet i Oppland. Dokumentet ble gjennomgått og gruppen konkluderte med at kommunestruktur ikke skal være tema i det videre arbeidet. De økonomiske målene i kostnadsreduksjonsarbeidet må nåes gjennom andre tiltak. Videre ble det vist noen regneark med matematiske fordelinger av reduksjonene, fordelt på virksomhetene. For å skaffe til veie et bedre grunnlag for politiske drøftinger og prioriteringer utarbeider rådmannen et vedlegg hvor virksomhetene utarbeider forslag til mulige innsparinger med konsekvenser. Utgangspunktet for beskrivelsene blir den matematisk fordelte reduksjonen pr virksomhet. 8.4 MØTE 28. APRIL 2009 Rådmannen ønsker å løfte en tverrfaglig problemstilling inn i arbeidet med driftsreduksjoner for framtidige år. Tema: Barn og unge i Gran. Bakgrunn: I forbindelse med kostnadsreduksjon har det reist seg en del problemstillinger vedr hvordan reduksjoner rammer barn og unge og at enkelte valg kanskje ikke gir den effekten som vises på papiret. Ønske: GRAN KOMMUNE 24 KOSTNADSREDUKSJON OG EFFEKTIVISERING