Kommunereformen Hovedfase 1 i Fredrikstad kommunes utredningsoppdrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunereformen 2014-2016 Hovedfase 1 i Fredrikstad kommunes utredningsoppdrag"

Transkript

1 Kommunereformen Hovedfase 1 i Fredrikstad kommunes utredningsoppdrag Foreløpig drøftingsdokument Dato:

2 Leseveiledning Fredrikstad kommunes utredning følger malen fra Fylkesmannens arbeidshefte av 24/ Utredningen er delt inn i ulike hovedfaser. Dette dokumentet tar for seg hovedfase 1 og har til hensikt å se på kommunens «robusthet» i et langsiktig perspektiv. Robusthet drøftes i lys av kommunens fire hovedroller (tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler, demokratisk arena) og i lys av økonomisk soliditet. I Nedre Glomma 1 kan det foreligge flere modeller for sammenslåing som man eventuelt vil komme tilbake til i hovedfase 2. Utredningen tar utgangspunkt i relevant statistikk og informasjon om kommunens status og utfordringer, fordelt på de fire «rollene» nevnt over. For hvert område er det fokusert på de kriteriene og samfunnsmessige hensyn som fremgår av ekspertutvalgets delutredning fra mai I tillegg har vi føyet til en «rolle» som er knyttet til kommunenes utvikling og drift av støttefunksjoner for kjernevirksomheten. Disse støttefunksjonene kalles ofte for internadministrasjon. I flere av disse støttefunksjonene må også eventuelle stordriftsfordeler vurderes, samt synergieffekter i å samle fagmiljø. Det gjøres vurderinger innenfor hver av de fire rollene, også av kommunens robusthet, og det det gis en samlet vurdering til slutt, der alle områdene samt økonomi er tatt i betraktning. Samlet sett gir dette et godt bilde av de styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene den enkelte kommune står overfor i et langsiktig perspektiv. Hva svarer dette dokumentet ikke på? Hvordan blir tjenestene i en evt. ny, sammenslått kommune? Hvordan vil en evt. ny, sammenslått kommune organiseres? Disse, og andre mer konkrete spørsmål, hører hjemme i en eventuell fase 2 i kommunereformen. Hva menes med «robusthet»? Uttrykket er mye brukt i forbindelse med kommunereformen, men har ingen klar definisjon. Det handler imidlertid om i hvilken grad kommunen er i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer, og i hvilken grad kommunen er og vil komme til å bli sårbar overfor store endringer. Det vil komme mer om dette i alle delkapitlene. Om prosessen Rådmannen er ansvarlig utreder. Det er satt sammen en arbeidsgruppe bestående av Egil Olsen (ØKORG), Helge Bangsmoen (ØKORG), Helge Hasvold (KMB) og Hege Marie Edvardsen (KMB). Arbeidsgruppen har samarbeidet nært med prosjektgruppen, med representanter fra Hvaler og Råde kommune. Det er også samarbeidet med Sarpsborg kommune, gjennom uformelle møter og deling av informasjon. Tidsrammene er svært knappe, og det jobbes derfor kontinuerlig med utredningen, fram mot den politiske behandlingen. I denne perioden arrangeres det et åpent møte om utredningen og arbeidet med kommunereformen i Fredrikstad, Det vil med andre ord komme endringer. 1 Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler. I denne sammenheng er også Råde inkludert 1

3 Innhold Oppsummering robusthet Status utfordringer muligheter Samfunnsutvikler : Samarbeidsfora Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Arealplanlegging og infrastruktur Næringsutvikling og sysselsetting Kultur Miljø og klima Levekår og folkehelse Kapasitet Kvalitet / kompetanse Robust samfunnsutvikler? Demokratisk arena Politisk deltagelse Nærdemokrati og Fredrikstads lokalsamfunnsmodell Samspillet mellom frivillig organisering og demokrati Identitet Robust demokratisk arena? Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Kvalitet og kompetanse Produktivitet/effektivitet Økonomisk soliditet Muligheter for et tettere og bedre storbysamarbeid med Sarpsborg Myndighetsutøvelse Kapasitet og kompetanse Distanse Vedlegg 1: Brukerbetaling og kommunale gebyrer Vedlegg 2: Relasjoner mellom enhetskostnader og folkemengde Vedlegg 3: Tjenesteyting Vedlegg 4: Økonomiske nøkkeltall for siste 5 år Vedlegg 5: Demografiske data Vedlegg 6: Befolkningsprognoser

4 Oppsummering robusthet Fredrikstad kommune er på mange måter en svært robust kommune. I kraft av i sin størrelse og i kraft av sine mange kompetente medarbeidere. Det er solid og god kompetanse på nær alle de viktige områdene som vil bli omtalt i utredningen. Kommunen har lange tradisjoner for å håndtere utfordringer med lave inntekter og levekårsutfordringer. Det betyr allikevel ikke at det ikke er rom for å tenke nytt. Tvert imot. Innovasjon og omstilling er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. Fredrikstad kommune yter svært mange nødvendige og gode tjenester til enkeltpersoner og til befolkningen som helhet hver eneste dag fra de ulike delene av organisasjonen. Kommunen har i dag tilstrekkelig kapasitet innenfor de områdene som omtales i utredningen, og er i så måte godt rustet til å møte framtiden. Likevel er det noen hovedutfordringer som vil påvirke tjenesteproduksjonen. Når det gjelder produktivitet og effektivitet i produksjon av tjenester ligger Fredrikstad kommune godt an sammenliknet med de ni andre store bykommunene i landet. Det er en klar utfordring for kommunen at budsjettet må balanseres stramt med krevende prioriteringer. Vi ligger godt under landsgjennomsnittet når det gjelder inntekt per innbygger og nyter godt av inntektssystemets utjevning på dette området, men jevnes ikke ut 100 prosent. Fredrikstad kommune er i tillegg en storby med storbyens levekårsutfordringer noe som heller ikke kompenseres fullt ut i dagens inntektssystem. Eiendomsskatt er en nødvendig inntektskilde for at vi skal kunne tilby et tilfredsstillende tjenestetilbud til våre innbyggere. Utover eiendomsskatt har vi et kontinuerlig fokus på effektivisering og omstilling for å møte ny behov. Dette behovet økes dersom varslede endringer i inntektssammensetningen med økt skatteandel og levere andel rammetilskudd gjennomføres. Fredrikstad kommune er som nevnt en skattesvak kommune som nyter godt av økt andel rammetilskudd med høy inntektsutjevning. Mindre endringer kan gi betydelig negative konsekvenser. Gitt dagens struktur er Fredrikstad kommune økonomisk robust, til tross for disse utfordringene. Budsjettet er i balanse, og regnskapene de siste årene er lagt fram med positive resultater. Allikevel bør tiltak for å øke verdiskapningen og skatteinntektene i fredrikstadsamfunnet prioriteres i årene framover. Kommunen som samfunnsutvikler har klare utfordringer. Mye av samfunnsutviklingen er utenfor kommunens kontroll, og det søkes derfor aktivt partnerskap og samarbeid med øvrige aktører i samfunnsutviklingen. Kommuneplanen , samfunnsdelen, legger føringer for de forskjellige partene i fredrikstadsamfunnet og hva de kan bidra med for å nå målene. Med visjonen «Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle» legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av samfunnet. Det «årnær sæ» gjennom bevisst prioritering av kunnskap, kultur og klima, som påvirker attraksjonskraften og verdiskapningen og virker positivt på tjenestekvalitet og - behov. Utredningen har vist at det er noen områder som kan og bør sees i en større regional sammenheng, og mye av dette gjøres allerede gjennom en rekke formelle og uformelle samarbeidskanaler. For eksempel: Samordnet areal- og transportplanlegging Næringsliv Forvaltning av kystsonen, skogforvaltning og landbruk Miljø- og klimaarbeid Risiko- og sårbarhetsanalyser 3

5 Næringslivet har åpenbare fordeler av en større region, ikke minst når det gjelder lokalisering av riktig virksomhet til riktig sted. Kommunens grad av robusthet i framtida vil i stor grad være avhengig av hva som ellers skjer i det kommunale landskapet: Får større ( innbyggere?) kommuner storbyoppgaver, slik ekspertutvalget har anbefalt? Vil andre større byregioner slå seg sammen? I hvilken grad kan Nedre Glomma møte den regionale konkurransen hvilken rolle vil regionen ha i forhold til Stor-Oslo? Hvordan vil framtidas inntektssystem for kommunene se ut? Når det gjelder Demokratisk arena ser vi at Fredrikstad, i likhet med større byer, har noe lavere valgdeltakelse enn landsgjennomsnittet. I Fredrikstad har vi lokalsamfunnsmodellen, og det redegjøres for denne. Modellen er under videreutvikling, og det skal lages en ny plan for den framtidige organiseringen. Demokratiutvikling må også sees i sammenheng med organisasjonslivet og den frivillige sektor i samfunn, da dette ofte regnes som rekrutterings- og læringsarenaer for politisk virke og fordi det er en viktig kraft i et levende demokrati. Tjenesteproduksjonen vil stå overfor den samme hovedutfordringen som de fleste andre kommuner: En stadig økende andel eldre og med stigende krav og forventninger. I tillegg til de utfordringene vi allerede kjenner blant annet gjennom samhandlingsreformen. Fredrikstad er en by i vekst, men veksten har vært avtakende de siste årene. Fra å ha hatt en årlig befolkningsvekst på om lag 1 prosent, til å komme helt opp i 1,6 prosent, er vi nå nede i 0,7 prosent folketilvekst. Dette svarer til lav-alternativet i den siste befolkningsprognosen 2. Det er knyttet mest usikkerhet til utviklingen for de yngste aldersgruppene. SSBs siste prognoser har ligget alt for høyt for denne aldersgruppen, og i sine lav-alternativer. Fredrikstad kommune utarbeider egne prognoser, i KOMPAS (Kommunenes plan- og analysesystem), som tar hensyn til lokal statistikk, boligbyggeprogram og det vi ellers vet om lokalt. For de eldste aldersgruppene er utviklingen mer stabil, med en kraftig vekst fra Vi ser også en tendens til en økt internflytting, der folk over 50 flytter fra enebolig til leilighet, mye til sentrum, men en del også i eget nærområde. 2 Ny prognose vil bli utarbeidet i løpet av våren

6 MMMM (2014) KOMPAS, middels Snittvekst KOMPAS, lav 1. Status utfordringer muligheter Utredningen følger i stor grad Fylkesmannens forslag til disposisjon, gitt i arbeidsheftet (av 24/11-14). Rådmannen går igjennom kommunens fire roller og beskriver kommunens status på grunnlag av den statistikk som foreligger, brukerundersøkelser mv. og egne oppfatninger av situasjonen. Vurderingene gjøres ut ifra dagens situasjon. Deretter gjøres det en vurdering av om kommunen er robust nok til å møte fremtidens utfordringer. For hver rolle er det presentert noe statistikk, se vedlegg. På samfunnsutvikler-området og når det gjelder demokratisk arena mangler det til dels relevant statistikk. Fylkesmannens tabeller gir et utgangspunkt for innholdet, men her har vi også fylt ut med flere områder og egne overskrifter. 2. Samfunnsutvikler Kommunenes rolle som samfunnsutvikler skjer i mange sammenhenger, men det er i forbindelse med kommuneplanen hvor hoved premissene for samfunnsutviklingen blir lagt. Hovedutfordringer for Fredrikstad Fredrikstads kommuneplan, samfunnsdelen, er gjeldende for perioden Den gjeldende planstrategien ( ) viser utfordringene gruppert etter innsatsområdene i samfunnsdelen. De kan summeres opp slik: Befolkning, levekår og folkehelse: Fortsatt befolkningsvekst, men avtakende. Befolkningssammensetningen gir utfordringer på sikt i tjenestene. Det er store utfordringer innen sosial ulikhet i helse og levekår, noe også to levekårskartlegginger avdekker. Identitet, kultur by- og nærmiljø: Det er utfordringer i å skape møteplasser og et attraktivt sentrum. Det er og utfordringer i å opprettholde en sterk frivillighet. Næringsliv og verdiskaping: Vekst i verdiskaping og antall arbeidsplasser, næringslivets sammensetning, og behov for lokalt og regionalt samarbeid. 5

7 Tjenester til befolkningen: Fredrikstad kommune har knappe ressurser, noe som er en kontinuerlig utfordring. Utdanningsnivået i befolkningen er relativt lavt, noe som også har sammenhenger til helse og tjenestebehov. Det er og utfordringer innen tekniske tjenester og en voksende befolkning. Infrastruktur og arealstrategi: Arealbruk, samarbeid og utbyggingsmønster. Det er utfordrende å nå målsettinger om utbygging og utbyggingsmønster. Trafikkvekst og utbyggingsmønster fordrer også regionalt samarbeid. 2.1: Samarbeidsfora En funksjonell samfunnsplanlegging vil ofte kreve at det planlegges for større geografiske områder enn for enkeltkommuner. Det derfor etablert en rekke interkommunale samarbeidsfora på samfunnsutviklingsområdet, se tabellen under. Fredrikstad kommune - samfunnsutvikler - interkommunalt samarbeid Ansvarlig Sarpsborg Hvaler Råde Andre involverte Regionrådet for Nedre Glomma Regionrådet for Nedre Glomma x x x Fylkeskommunen (observatør) Råde og Rakkestad (ov\bservatører) Visit Fredrikstad og Hvaler Visit Fredrikstad og Hvaler x Bypakke Nedre Glomma Forvaltning av friluftsområder i Oslofjorden Ytre Hvaler Nasjonalpark Styringsgruppen for bypakke Nedre Glomma Oslofjordens friluftsråd (OF) Nasjonalparkstyret og daglig leder x Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen x x x Fylkeskommunen (observatør) x Jernbaneforum Øst Østfold fylkeskommune x x Jernbaneverket, de fleste kommunene i Østfold og Østfold fylkeskommune Belønningsordningen for Nedre Glomma Samarbeidsavtalen for areal og transport i Nedre Glomma x x Samarbeidsalliansen Osloregionen Ansvaret følger den kommunen som har leder i regionrådet x x x I alt 78 kommuner og 4 fylkeskommuner er med i dette samarbeidet Smittevern og miljørettet helsevern Fredrikstad kommune x Skjenkekontroll, samordning av skjenketider og opplæring av skjenkestedene Administrativt samarbeidsutvalg kommunehelsetjenestene Sykehuset og Boligsosialt utviklingsprogram, samarbeidsavtale og faglig nettverk Fredrikstad kommune x x Politiet, Skjenkenæringen Sykehuset i Østfold x x Sykehuset i Østfold Husbanken x Sarpsborg, Moss og Halden kommuner Østfoldhelsa, partnerskapsavtale Østfold fylkeskommune x x x Alle Østfoldkommuner Ett viktig område faller imidlertid utenfor: Samfunnssikkerhet og beredskap. Beredskap og sårbarhet i samfunnet er en klar, regional utfordring, og et område med et kontinuerlig behov for samarbeid. Kartlegging og arbeidsmetodikk vil i stor grad være lik, uavhengig av hvilken kommune trusselen befinner seg i. Tiltak for å redusere risiko og konsekvens vil også være like. Uønskede hendelser vil kunne berøre områder på tvers av kommunegrensene og felles innsats vil ofte være nødvendig. Et anbefalt tiltak i Fredrikstad kommunes overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) var et beredskapsforum, for alle i Nedre Glomma som holder på med beredskap (offentlige, private og frivillige). Tilsvarende var etablering av et beredskapsråd et anbefalt tiltak. Disse er foreløpig ikke fulgt opp. 6

8 2.2 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Det er vanskelig å gjøre en eksakt geografisk avgrensning av «funksjonelle» samfunnsutviklingsområder (ABS-områder). Dette vil bl.a. avhenge av hvilke typer samfunnsspørsmålet som er tema. Dessuten vil utstrekningen av Arbeid, Bo og Service områdene endre seg over tid som følge av forbedringer i infrastruktur, omfanget av arbeidspendling, kjøpesenterutvikling, tettstedsutvikling osv. I tabellen under vises hvilke kommuner som inngår i Fredrikstad kommunens samfunnsutviklingsområde. Samfunnsutviklingsoppgaver Funksjonelt utviklingsområde for kommunen (angi kommuner) Arealplanlegging Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Utdanning Levekår og Folkehelse Miljø og klima Fredrikstad, Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg, Råde Fredrikstad, Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler Fredrikstad Fredrikstad, Hvaler Nedenfor ser vi på hvert enkelt område, og belyser status i dag, utfordringer og muligheter (og eventuelt trusler). Vi belyser også mulighetene for en større region og for et samarbeid med Sarpsborg. 2.3 Arealplanlegging og infrastruktur Status: Fredrikstad kommune har god kompetanse på arealplanlegging. Arealplanen ble sist rullert i 2011, samtidig med kommuneplanens samfunnsdel, noe som sikrer en konsistens i de overordnede mål for samfunnsutvikling og arealbruk. Sentrumsplanen viser avgrensningen av sentrumsområdet. Sammen med kystsoneplanen gir de et helhetlig plangrep på arealbruk. De følger også føringene gitt i fylkesplanen, der en søker å konsentrere utbygging omkring allerede eksisterende sentra og kollektivknutepunkt. Arealplanlegging og infrastruktur berører også i stor grad hele regionen, noe som gjenspeiles i samarbeidsavtalen innen areal og transport. Utfordringer: Fra planstrategi for summeres utfordringer innen infrastruktur og arealstrategi opp slik: Arealbruk; samarbeid og utbyggingsmønster Sentrumsutvikling versus lokalsamfunn Trafikkvekst og utbyggingsmønster og regionalt samarbeid Det er vanskelig å planlegge på tvers av kommunegrenser, til tross for helhetlig tenkning gjennom ulike samarbeidsfora. For eksempel alle innsigelser knyttet til Sarpsborg kommunes arealplan i 2014, og Hvaler kommunes nåværende prosess med arealplan. Samtidighet og samarbeid i utarbeidelse av planer er en utfordring. Det er interessekonflikter i bruk av areal i pressområder. Den beste landbruksjorda er også ettertraktet for utbygging og næringsutvikling. 7

9 Både Fredrikstad og Sarpsborg utvikler hver sine respektive boligbyggeprogram. Det er en utfordring å se helhetlig på Nedre Glomma-regionen, også i bolig og boligpolitisk sammenheng. Planstrategiens felles regionale del påpeker et utredningsbehov: En felles plan for utvikling av bostedskvaliteter som et alternativ til Osloregionen.. Tilsvarende utfordringer har vi for planlegging av veier. Det har store konsekvenser lokalt, og det kan være utfordrende å se helhetlig. Muligheter i en større kommune: Samordnet arealplanlegging har klare samfunnsmessige fordeler i det at areal utnyttes bedre og riktigere for regionen. Jordverninteresser vil også kunne ha større muligheter for å høres. En større kommunekonstellasjon kan ha større muligheter for å se helhetlig på bruk og utbygging av infrastruktur, også for eksempel i utnyttelse av eksisterende veistruktur. Regional samarbeid kan gi større volum og muligheter for å utarbeide felles utbyggingsavtaler som også sikrer lik behandling av utbyggere innenfor ett og samme bo- og arbeidsmarked. Standard, priser og praksis kan i prinsippet være like. Felles utvikling av et regionalt boligprogram vil kunne gi en mer optimal utnyttelse av areal, og en mer bærekraftig utvikling. Det vil også kunne bidra til at regionen framstår som en markant og klar avlaster for Osloregionen. Et felles regionalt boligprogram kan også bidra til å øke regionens attraktivitet, idet det kan være starten på en realisering av flere og bedre boliger i Nedre Glomma, og dermed en økt vekst. Riktig lokalisering av bedrifter (med tanke på behov) er en mulighet i større region. Det vil også kunne være bedre muligheter til å legge utbyggingsområder på egnet utmark. Den samlede kompetansen innen arealplanlegging og infrastruktur kan bli større og mer spisset, i en større kommune. En større kommune vil også trolig ha lettere for å beholde kompetansen. Det vil også kunne være større muligheter for spesialisering. I en Nedre Glomma sammenheng ligger det en mulighet i å forvalte naturressurser (dyrket jord og utmark, utnyttbare naturressurser, skoger, verneområder, kyst, vannforvaltning) mer helhetlig. En større region kan ha en større attraktivitet og slagkraft, i forhold til nasjonalt nivå og andre regioner. Det er imidlertid i stor grad avhengig av hva som gjøres i andre regioner, og hvordan utviklingen blir nasjonalt. Storbysamarbeid: Hva kan vi samarbeide med Sarpsborg om? Det er et eksisterende samarbeid innen helhetlig areal- og transportplanlegging. Det ligger muligheter i å videreutvikle dette samarbeidet, både på formelt og uformelt nivå. Det er en fordel at det er korte avstander og gode forbindelser i administrasjonene. Det politiske samarbeidet (gjennom blant annet samarbeidsavtalen) er skjørt. Beslutningsveiene er lange og tidkrevende her ligger det muligheter til forbedring. Store, vanskelige infrastrukturprosjekter kan man med fordel samarbeide om, både i planlegging og i utførelse og i kontakt med sentrale myndigheter. Det er vanskelig å finne kvalifiserte medarbeidere innen infrastruktur. Et samarbeid vil kunne lette på det, ikke minst sett i lys av realisering av Bypakka og Belønningsordningen. 8

10 2.4 Næringsutvikling og sysselsetting Status Fra kommunens side er det tatt tak i utfordringene som kommuneplanens samfunnsdel viste, og målene er forsøkt omsatt i praktisk handling. Kompetansen innen næringsutvikling er styrket. Det er vedtatt en ny næringsplan, og det er etablert et godt samarbeid med næringsforeningene i Nedre Glomma. Næringslivet ser Nedre Glomma som en enhet, og av tallene ser vi også at det i praksis er ett felles bo- og arbeidsmarked. Utfordringer Fra planstrategi for summeres utfordringer innen næringsliv og verdiskaping opp slik: Vekst i arbeidsplasser Næringslivets sammensetning Behov for lokalt og regionalt samarbeid Attraktivitet og regionalt samarbeid i Nedre Glomma Verdiskaping i fredrikstadsamfunnet. Utnyttelse av næringsareal og spesialisering/lokalisering er utfordrende i dagens struktur og infrastruktur. Vi har sett eksempler på at suksessbedrifter må flytte ut pga plassproblemer. Det er en utfordring for Fredrikstad at det er mange små, fragmenterte næringsområder. Muligheter Bedre utnyttelse og spesialisering innen næring er klare muligheter, i en større region. En større kommunekonstellasjon antas videre å kunne gi større muligheter for å lokalisere næring etter behov og koblingen til riktig infrastruktur (jernbane, vei, sjøvei). Landbruksrelatert næringsutvikling vil kunne bedre integreres i næringsarbeidet i en større kommune. Det vil også kunne være større muligheter for spesialisering, slik at kommunen i større grad kan bistå landbruket. Storbysamarbeid: Hva kan vi samarbeide med Sarpsborg om? Det er startet dialog om regional næringsplan. Fra planstrategien finner vi: Utvikling av nye arbeidsplasser er et samspill mellom mange aktører. For å få til felles satsinger bør det utarbeides felles plan for økt verdiskaping og næringsutvikling. Planen bør ta utgangspunkt i et nært samarbeid med Fylkeskommunen. Fredrikstad og Sarpsborg er ett funksjonelt marked, og bør i større grad framstå som det. 2.5 Kultur Status Kommuneplanens samfunnsdel har Kultur som ett av flere bærende elementer. Samfunnsdelen er fulgt opp i kommunedelplan for kultur ( ). I tillegg foreligger en rekke styringsdokumenter fra statlig og regionalt hold, blant annet kulturloven. Kommunen har en samarbeidsavtale med Fylkeskommunen om Den kulturelle skolesekken (DKS). Det samarbeides også på flere områder (blant annet kulturskole og bibliotek), spesielt med Hvaler kommune, men ikke formalisert. Råde kommune og Hvaler kommuner kjøper 9

11 også tid i badeanleggene. Det er et interkommunalt samarbeid med Råde om BMX-anlegg, hvor avtalen går over 20 år. Det er et politisk vedtak om at Fredrikstad Kino skal være en regional kino, med stort nedslagsfelt. Kinoen er kåret til Årets kino flere år på rad. Kulturhuset Blå Grotte har også regionalt nedslagsfelt, i likhet med Kongstenhallen, som event- og idretts-arena. Det er et godt samarbeid med kommunen og Litteraturhuset, Østfold Kunstnersenter, Østfold kulturutvikling, Viken filmsenter, Østfoldmuseene, Månefestivalen, Ord i Grenseland, Fredrikstad animation festival, med flere. Utfordringer Det er en utfordring å skaffe kvalifisert arbeidskraft til mange mindre stillinger (for eksempel på Kulturskolen). Nærheten til Oslo gjør at mange heller velger å arbeide der. Muligheter En større enhet kan ha lettere for å få tak i kvalifisert arbeidskraft, spesielt til kulturskolen. Samling av institusjoner vil og kunne gi større og mer attraktive kompetansemiljøer. Fredrikstad har og et potensiale for å være et kraftsenter for scenekunst (akademi for scenekunst, scenekunst Østfold). Isegran kulturhavn er et eksempel på et maritimt miljø vi har felles med Hvaler. Innen kystkultur er det klare muligheter for videreutvikling, sammen med Hvaler. Sammen vil vi også kunne få større tilgang på midler for vern og utvikling av kystfriluftslivet. Innen kulturminneforvaltning (middelalder, bronsealder, helleristninger osv.) og opplevelsesnæringer ligger det klare muligheter i bedre samarbeid og samling av fagmiljøer. Lykkes man i å videreutvikle opplevelsesnæringer i fellesskap og i samarbeid med visit- Fredrikstad og Hvaler, kan det også gi gevinster i form av arbeidsplasser og besøkende. Hva kan vi samarbeide med Sarpsborg om? Man kan se for seg muligheten for å tiltrekke seg landsdelsfunksjoner på kulturområdet, i samarbeid med Sarpsborg. En større region gir større tyngde og muligheter for å være et tyngdepunkt i forhold til Osloregionen. Dette kan gi en samling om større felles anlegg for kultur. Sammen kan man også drøfte muligheten for regional spesialisering innen kulturfeltet, og utvikle et helhetlig perspektiv på regionen. Felles ressurser kan utnyttes mer optimalt. Det ligger konkrete muligheter innen Kulturskolen når det gjelder organisering og faglig utvikling. Det ligger også muligheter for samarbeid på kommunegrensene om fritidsklubber (også overfor Hvaler og Råde) Miljø og klima Status Fredrikstad kommune har lange tradisjoner i å jobbe overordnet og tverrfaglig med klima og miljø. Tredje generasjons klimaplan ( ) ble vedtatt i Miljø og klima ses i sammenheng med arealpolitikk og de arealpolitiske målsettingene, f.eks. vedtatte utbyggingsmål som skal føre til en mer klimavennlig samfunnsutvikling. 10

12 De siste 6 årene har Fredrikstad kommune deltatt i samarbeidsprogrammet om Framtidens byer, sammen med de 13 største byene, 4 departement og næringslivsorganisasjonene. Rullert handlingsprogram ble vedtatt i 2012, og her har kommunen forpliktet seg til blant annet at det skal være en null-vekst i biltrafikken. Fredrikstad kommune deltar i en rekke samarbeidsfora, blant annet Klima Østfold, samarbeidsprogrammet «Sykkelby Nedre Glomma», og vannområdeprosjektet Glomma Sør. Fredrikstad kommune arbeider aktivt for å bygge kunnskap i befolkningen, gjennom en rekke arrangementer i miljøårshjulet: Earth Hour (i samarbeid med Sarpsborg), Garasjesalgdagen (i samarbeid med Hvaler og Sarpsborg), verdens miljødag, Europeisk mobilitetsuke (sammen med Sarpsborg), strandryddedagen (lokalsamfunnssamarbeid) og sykkelens dag (Fredrikstad kommune deltar, i samarbeid med næringslivet og syklistenes landsforening). Fredrikstad kommune har ligget i front når det gjelder offentlige bygg og energiforbruk. Vi har lært mye om hvordan vi jobber for framtida, gjennom satsingen i Framtidens Bygg» (eks Lislebyhallen) - kompetansenivået er kraftig styrket. Fredrikstad kommune har lange tradisjoner og god kompetanse innen skogbruk og som tilrettelegger for friluftsliv og allmenn ferdsel. Kommunen eier også en stor del av skogen, og er den nest største skog-eieren i kommunen. Når det gjelder Nasjonalparken Ytre Hvaler så har man i dag et felles styre med representanter fra Hvaler og Fredrikstad, og en organisering som fungerer svært godt. Utfordringer, i dagens struktur Kommunen har et begrenset handlingsrom innen klima- og miljøarbeidet, ettersom dette er et så gjennomgripende område i hele samfunnet. Samdrift over kommunegrensene i etablering av kyststi og annet stinettverk er utfordrende, med ulike prioriteringer i de ulike kommunene. Tolkning av friluftsloven med tanke på gjennomføring av ulike tiltak (spesielt kanalisering av frilufts-relatert ferdsel) Utfordringer, i en større kommunekonstellasjon: Mange av utfordringene innen miljø og klima er knyttet til urbane problemer og kobling til bærekraftig samfunnsutvikling. En større og mer sammensatt regional enhet vil kunne ha klare utfordringer i arealpolitiske målsettinger. Ved større enheter kan noe gå tapt i interne prioriteringer. F.eks. næringsutvikling fremfor transport. Muligheter Samling av fagmiljø kan (gjelder i hovedsak Sarpsborg) styrke samlet kompetanse, og muligens bidra til et større handlingsrom Ved beregning av klimagassutslipp ser vi at større enheter er mer effektive enn små. Helhetlig perspektiv på areal- og klima- og transportplanlegging Det ligger store muligheter i å samarbeide om en helhetlig og felles forvaltning av naturresursene. For eksempel helhetlig utvikling av stier og friluftsområder, på tvers av kommunegrensene. En mer samordnet aktiv forvaltning av miljøtiltak i jordbruket kan være hensiktsmessig, med tanke på å nå overordnede målsettinger og å bruke den samlede kompetansen mest mulig effektivt. 11

13 Statlige rammevilkår og lave strømpriser gir lite incentiver til aktivitet på klimatiltak per i dag. Men hvis rammevilkårene endres vil det kunne være større muligheter i en større kommune. F.eks. Bruk av husdyrgjødsel til biogass. 2.7 Levekår og folkehelse Status: Fredrikstad kommune har klare mål om å bedre levekår og folkehelse og å utjevne sosial ulikhet i helse. Dette følges opp gjennom Folkehelseplanen (på høring nå), og i det systematiske levekårsarbeidet. Kommunen har gjennomført to kartlegginger av levekår, noe som har vist at enkelte områder har betydelig større utfordringer enn andre områder, med for eksempel langt høyere andel av barnefattigdom. Politikere og administrasjon har et stort engasjement for dette, og har vært pådrivere for å prioritere arbeidet med levekår og folkehelse, i tråd med de overordnede mål ene. Arbeidet med levekår og med folkehelse er godt forankret, noe som avspeiles i handlingsplan- og budsjettdokumenter og saksmalen for politiske saker. Fredrikstad kommune jobber aktivt med tidlig innsats (tidlige leveår). Dette er et høyt prioritert satsingsområde. Kommunens første folkehelseplan ( /26) er ute på høring (per januar/februar), med aktiv politisk og administrativ, tverrsektoriell deltakelse i utarbeidelse. I planen foreslås det en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal ha ansvar for å koordinere det overordnede folkehelsearbeidet. Det gir en unik mulighet til å se helhetlig på levekår- og folkehelsearbeidet. Flere andre viktige planer vil også påvirke levekår og folkehelse (f.eks. kommunedelplan for helse og velferd, kommunedelplan for oppvekst, kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet). For å motvirke negativ utvikling i spesielt utsatte områder jobbes det bevisst med områderettet satsing, gjennom samarbeid med Husbanken og med Østfold Fylkeskommune. Fredrikstad kommune har igangsatt et forprosjekt for å se på hvordan man best kan koordinere det områderettede arbeidet, og for å finne gode tiltak. Forprosjektet er støttet av Husbanken. Det er også igangsatt arbeid med å øke kompetansen i egen organisasjon, og å øke kunnskap og samarbeid med aktuelle lokalsamfunn for å bedre levekårene, spesielt i de mest utsatte områdene. Utfordringer Å få tilstrekkelige ressurser til forebygging og folkehelse. Å sette tilstrekkelig ressurser til tidlig innsats (tidlige leveår) Det er per i dag et svakt utviklet samarbeid med lag og foreninger på dette området Tverrsektorielt samarbeid i praksis kan være vanskelig av flere grunner (f.eks. hvilke budsjettmidler skal brukes til dette, de som gjør jobben kan være noen andre enn de som ser effekten av den, osv.) Muligheter Samarbeidet med Høgskolen i Østfold kan videreutvikles. Både kommunen og høyskolen kan tjene på å dele kunnskap og kompetanse med hverandre. Det ligger noen hittil relativt uutnyttede muligheter i å jobbe med levekår og folkehelse i lokalsamfunnsmodellen. Dette kan være svært interessant i en større regional sammenheng, med klar overføringsverdi mellom lokalsamfunnene. 12

14 Hva kan vi samarbeide med Sarpsborg om? Fredrikstad og Sarpsborg har et svært likt utfordringsbilde når det gjelder levekår og folkehelse. Også i Sarpsborg er det gjort to levekårskartlegginger, med lignende resultater som i Fredrikstad. Det er et godt, uformelt samarbeid mellom administrasjonene. Dette kan videreutvikles. De administrative ressursene og kompetansen kan utnyttes bedre. En større enhet vil også kunne ha større slagkraft i kampen om sentrale midler til utjevning av ulikheter i levekår. En større, samlet kompetanse vil også kunne være nyttig i flere sammenhenger innenfor radikaliseringsproblematikk, helsestatistikk, vold i nære relasjoner for å nevne noen. 2.8 Kapasitet Det foreligger ikke KOSTRA-rapportering på kommunenes bemanning innenfor samfunnsutviklingsområdet. Fylkesmannen har foreslått at vi benytter tabellen under. Samfunnsutvikling - bemanning (kryss av) - rådmannens vurderinger bemanningsnivå i forhold til oppgaver god middels dårlig Arealplanlegging / stedsutvikling x Infrastruktur x Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Miljø og klima Levekår og folkehelse x x x x Fredrikstad kommune har kjøpt konsulenttjenester innen alle viktige samfunnsutviklingsoppgaver. Det er knyttet til prosjektgjennomføring (f.eks. idrettsanlegg), interregprosjekter, bestilling av statistikkgrunnlag for levekår og folkehelse, i forbindelse med byplanlegging og Case Fredrikstad og andre store, tunge prosjekter som krever spesialisering. Innen kulturformidling er kjøp av konsulenter en vesentlig del av de samlede utgiftene(f.eks. artister som skal opptre i Blå grotte). Fredrikstad kommune har god bestillerkompetanse. Men det ligger fortsatt et uutnyttet potensiale i internasjonalt samarbeid Kvalitet / kompetanse Fylkesmannen har foreslått at vi benytter tabellen under: Samfunnsutvikling kompetanse - (kryss av) - rådmannens vurderinger Formell kompetanse erfaringskompetanse rekrutteringsmuligheter god middels dårlig god middels Dårlig god middels vanskelig Arealplanlegging / stedsutvikling x x x Infrastruktur x x x Næringsutvikling / sysselsetting x x x Kultur x x x Miljø og klima x x x Levekår og folkehelse x x x 13

15 2.10. Robust samfunnsutvikler? Fredrikstad kommune er robust som samfunnsutvikler i den forstand at kommunen har god kompetanse på nær alle viktige samfunnsutviklingsområder. Det foreligger en rekke gode plandokumenter, som innbyrdes er konsistente og svarer opp utfordringene skissert i kommuneplanens samfunnsdel. Men en del problemstillinger er av regional karakter, og vi ser at det kan være mye å hente på å samarbeide enda bedre regionalt. Ikke minst ettersom Nedre Glomma regionen fungerer som ett felles bo- og arbeidsmarked. 3. Demokratisk arena Hovedutfordringer for Fredrikstad Valgdeltakelsen er like under landssnittet Det er behov for videreutvikling av lokalsamfunnsmodellen (arbeidet har startet) Synkende andel frivillige Større grad av utenforskap (f.eks. flere som ikke fullfører videregående utdannelse og som også faller utenfor arbeidsmarkedet) i samfunnet gir mindre muligheter for deltakelse på de ulike samfunnsarenaene, og med det også mulighetene for demokratisk medvirkning 3.1. Politisk deltagelse Valgdeltakelsen ved stortingsvalg og ved kommunevalg er et uttrykk for hvordan demokratiet fungerer. I Fredrikstad har valgdeltakelsen ligget omtrent på landsgjennomsnittet, med noe høyere deltakelse ved stortingsvalg enn ved kommunevalg som for mange andre kommuner. Tabellen under viser deltakelsen i Østfold ved forrige kommunevalg. Kommunevalget i valgdeltakelse i prosent 0121 Rømskog 80, Aremark 71, Hvaler 70, Råde 67, Marker 64, Spydeberg 64, Hobøl 63, Rygge 63, Moss 62, Våler (Østf.) 62, Fredrikstad 61, Trøgstad 61, Halden 61, Skiptvet 61, Eidsberg 59, Rakkestad 58, Askim 57, Sarpsborg 56,3 14

16 3. 2. Nærdemokrati og Fredrikstads lokalsamfunnsmodell Demokrati spiller en sentral rolle i det norske samfunnet, og begrepet har mange betydninger. Den vanligste er at det er folket og folkeviljen som bestemmer, både på nasjonalt og lokalt plan. Videre er det lokaldemokratiet som i størst grad berører mennesker der de bor. Nærdemokrati Begrepet nærdemokrati brukes vanligvis som en betegnelse på demokratiske institusjoner på underkommunalt nivå: «Med nærdemokratiske institusjoner meiner vi demokratiske institusjonar under kommunenivået som er nært knytte til kommunen (men utan at dei av den grunn nødvendigvis inngår som eit formalisert nivå i den kommunale organisasjonen)» (Nyseth og Aarsæther 2002:18). Et av målene med kommunereformen er å styrke demokratiet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets ekspertutvalg har påpekt at vi kan bli nødt til å tenke nytt omkring lokaldemokrati, og nærdemokratiordninger kan bli viktigere dersom kommunegrenser endres. Det er flere faktorer som bidrar til å styrke opplevelsen av demokrati i kommunene. Det er viktig at kommunene preges av tillit, åpenhet og inkludering. Åpenhet mellom sivilsamfunnet og politikere og mulighet for innsyn i saker gir tillitsfulle borgere. Det samme gjelder innad i kommunen mellom politikere og administrasjonen. I små kommuner hvor det er kort vei for innbyggerne til politikerne er det lettere å få til gode dialoger. I større kommuner bør en derfor se på ulike former for nærdemokratiordninger. I følge NIBR har antall nærdemokratiske ordninger ingen effekt på hvor mange som deltar, men effekt på graden av tillit til de folkevalgte (Samarbeidsrapport NIBR/Uni Rokkansenteret 2013). Jo flere ulike nærdemokratiske ordninger en kommune iverksetter, jo større grad av tillit. Ofte handler det for borgerne om å blir hørt, ikke nødvendigvis at det som ønskes blir gjort mulig. Å iverksette ulike former for deltakelse innbyr til tillit fordi det sender ut et signal om at de folkevalgte er interessert i hva folk mener. I tillegg vil ofte saker der innbyggerne er involvert bli behandlet grundigere enn de ellers ville ha blitt behandlet, både av politikere og av kommunalt ansatte. Lokalsamfunnsmodellen i Fredrikstad Det er spesielt tre spørsmål som bør stilles når en skal designe en nærdemokratimodell som passer til kommunens forutsetninger og behov: Hvor formalisert skal de nærdemokratiske ordningene og institusjonene rundt være, hvordan skal inndelingen av kommunen i lokalsamfunn se ut geografisk og skal den samme modellen brukes i hele kommunen? Fredrikstad kommune har en nærdemokratisk ordning som i dag består av 21 lokalsamfunnsutvalg. Disse følger skolekretsene i kommunen. Kommunen har to heltidsansatte lokalsamfunnskoordinatorer som følger opp og legger til rette for utvalgene. Dagens lokalsamfunnsmodell er et resultat av stadig utvikling, flere evalueringer og målrettet forbedring gjennom en årrekke. Lokal Agenda 21 og kommunesammenslåing I Fredrikstad startet det hele tidlig på 90-tallet, i kjølvannet av FN sin Rio-konferanse og den internasjonale handlingsplanen Lokal Agenda 21. Man ønsket å revitalisere lokaldemokratiet, og mobilisere innbyggere i lokalsamfunn, organisasjoner og næringsliv til å ta medansvar og skape en bærekraftig utvikling i kommunen. Mye av tematikken i Lokal Agenda 21 handlet om trafikk, plassering av funksjoner i lokalsamfunnet og boligplassering. Blant annet fikk man utarbeidet stedsanalyser i 23 lokalsamfunn som fortsatt benyttes flittig i dag. 15

17 Det er et lovfestet krav om medvirkning i alle kommunale planprosesser gjennom plan- og bygningsloven. Gjennom å opprette lokale demokratiordninger kan en kommune lettere få til aktiv medvirkning fra borgerne. Det ligger da i de strukturene som blir opprettet. En annen viktig grunn kan være at terskelen for å komme med tilbakemelding blir betydeligere lavere enn om kommunen kun inviterer til åpne dialogmøter. Allikevel er det viktig å være klar over at de som involverer seg ikke er et tverrsnitt av befolkningen. I følge NIBR (Samarbeidsrapport NIBR/Uni Rokkansenteret 2013) er de som ønsker å delta og påvirke til endring ofte høyt utdannet og med høyere inntekt enn gjennomsnittet av befolkningen. Her vil en utfordring være å få med ungdom, eldre, innvandrere og marginaliserte grupper inn i de nærdemokratiske ordningene. Lokalsamfunnsutvalgene i dag Trafikksikkerhet, lekeplasser, stier, møteplasser og arrangementer i lokalsamfunnet er saker som lokalsamfunnsutvalgene i Fredrikstad jobber mye med. Kommunen bruker dessuten utvalgene som høringspart og sparringpartner i plan- og reguleringssaker. Utvalget danner også utgangspunkt for dugnader, lokale festivaler og andre arrangement. Det er skapt sterkt engasjement og initiativ blant innbyggerne, som har stor kunnskap om sitt eget lokalsamfunn. To til tre ganger i året treffes dessuten representanter for alle lokalsamfunnene til forumsmøter med diskusjon og faglig påfyll. Medlemmene i lokalsamfunnsutvalgene velges på årsmøte i utvalget, og kommer fra lag og foreninger, menigheter, næringsliv og ildsjeler. Lokalsamfunnsutvalgene har også ungdomsrepresentanter (fra 13 år gamle). Kommunen har lagt til rette for god informasjonsflyt gjennom nettportalen By på (www.fredrikstad.no), der hvert utvalg har sine egne sider. To lokalsamfunnskoordinatorer følger på heltid opp utvalgene, og det er dessuten satt av i alt 1,1 millioner kroner til drift av lokalsamfunnsutvalgene. Dette tilskuddet fordeles etter innbyggertall i skolekretsen. Erfaringer Evalueringene som er gjort av den nærdemokratiske ordningen i Fredrikstad har gitt nyttige erfaringer og mulighet til å forbedre og utvikle ordningen. Bakgrunnen fra Lokal Agenda 21 og stort fokus på miljø, trygghet og trafikksikkerhet har knyttet lokalsamfunnene tettere til teknisk drift enn til de andre områdene i kommunen. Utvalgene har blant annet fått en viktig plass i planarbeidet i kommunen, og det gjennomføres jevnlig miljø- og trygghetsvandringer. Disse munner ut i konstruktive innspill til kommunen, for et tryggere og triveligere lokalsamfunn. Evalueringene viser at lokalsamfunnsutvalgene kunne vært enda bedre forankret i kommuneorganisasjonen og burde fokusert mer på sosiokulturelle behov og utfordringer, og på miljø og bærekraft i et helhetlig perspektiv. Muligheter Kommunen som forvalter av demokrati innebærer mye mer enn det representative demokratiet. I dagens samfunn med store utfordringer og det man i den internasjonale forskningslitteraturen ofte kaller «Wicked problems» (Rittel og Weber 1973) innebærer områder som krever at flere tenker innovativt sammen. Det være seg miljøproblemer, sosial ulikhet i helse og å skape en helhetlig bærekraftig utvikling. Her kan nærdemokratiske ordninger gi muligheter for samarbeid, nyskaping, utvikling og læring Samspillet mellom frivillig organisering og demokrati Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er et viktig supplement til de folkevalgte strukturene og en forutsetning for demokratisk utvikling. Et velfungerende sivilsamfunn er avhengig av mange ulike aktører som engasjerer seg innenfor samfunnsutviklingen og i det frivillige organisasjonslivet. 16

18 Sivilsamfunnet kan defineres som en samfunnssfære mellom den private sfæren, staten og markedet. Frivillige organisasjoner er en del av sivilsamfunnet og spiller en viktig brikke i demokratiske samfunn. Sivilsamfunnet kan beskrives som «et rom der alle er greie med hverandre, utfolder sin idealitet og vil det beste for fellesskapet» (Lorentzen 2007:9). I sivilsamfunnet inkluderes enkeltpersoner og organisasjoner som organiserer sin virksomhet uavhengig av staten ut fra en tanke om å skape solidaritet og verdier, ut i fra organisasjonens egen interesse. Det sivile fellesskapet binder sammen mennesker med felles interesser, hvor samvær, aktiviteter og samtale knytter mennesker sammen og skaper tillit mellom organisasjoners medlemmer (Frivillighetsmelding for Fredrikstad ). Samspillet mellom frivillig organisering og demokrati blir fremhevet som viktig innenfor flere teoriretninger. Ofte snakkes det om at vi som samfunnsborgere blir sosialisert gjennom å lytte til andre, ved å ta del i diskusjonene som finner sted i organisasjonen, får tillit til hverandre via diskurser som føres og tilegner oss ferdigheter gjennom ulike verv. Her kan vi si at organisasjonene fungerer som en skole i demokrati. Senere tids forskning viser også til at samfunn som har en stor bredde og mange frivillige organisasjoner også har et sterkt demokrati. Derfor er det viktig at lokalsamfunn der folk lever og bor blir gitt mulighet for og stimulert til deltakelse i det frivillige organisasjonslivet. Sosial kapital og integrering Deltakelse i sivilsamfunnet kan også være en kanal for innflytelse, det kan være nettverksbyggende og gi mulighet til å bygge sosiale relasjoner og bidra til at den enkelte får brukt sitt engasjement. Integrering skjer i nærsamfunnet, der en kan bygge sosial kapital, derfor er det viktig å styrke det frivillige arbeidet lokalt. Sosial kapital handler om sosiale relasjoner, nettverksbygging og gjensidighet. Sosial kapital er en form for kapital vi som enkeltindivider kan akkumulere og som gjøres tilgjengelig ved behov. Hvor mye sosial kapital det enkelte individ rår over, er avhengig av nettverkets størrelse og den enkeltes investering. Gjennom ulike aktiviteter og nettverksbygging ansikt til ansikt, lærer deltakerne i organisasjonen å stole på hverandre og utvikle en fellesskapsfølelse. Tilliten som skapes kommer samfunnet til nytte fordi deltakerne føler ansvar for hverandre og lokalsamfunnet utvikles derfor til et tryggere sted å bo for alle. Sosial kapital begrepet blir brukt innenfor flere fagområder, og det gjør at begrepet får forskjellig betydning avhengig av hvilket perspektiv man tar. Putnam (2000), amerikansk statsviter, trekker blant annet begrepet opp og skiller mellom sammenbindende og overbyggende sosial kapital. Sammenbindende sosial kapital handler om tette og nære nettverk, som famille, nære venner eller nettverk som skaper tette bånd og er forholdvis lukkende for andre utenforstående. Overbyggende sosial kapital derimot preges av at nettverkende er utadvendte, brobyggende og skaper sosiale relasjoner på tvers av sosiodemografiske skillelinjer. Overbyggende sosial kapital kan derved være en kilde til å komme seg fram i livet, for eksempel dersom man er arbeidssøkende og trenger å komme seg inn i arbeidslivet. Da kan nettverket være en kilde til ytelse på denne fronten, uten at gjenytelse kreves. Hovedpoenget til Putnam er at overbyggende sosial kapital skaper «generalisert gjensidighet» som igjen gjenspeiles i hvordan vi omgås med hverandre ved at vi tar hensyn, bryr oss og tar ansvar for hverandre. Det gir tillit og skaper tryggere samfunn Identitet I denne sammenheng brukes begrepet identitet som folks oppfatning av hvor de har sin geografiske tilhørighet. I dag er det bare et lite mindretall som lever sitt daglige liv i samme kommune fra fødsel til død. Som følge av industrialiseringen (og senere sentraliseringen) så 17

19 flytter folk mer i løpet av livet. Økt mobilitet har dessuten bidratt til at stadig flere har sitt arbeidssted utenfor bokommunen. Dette har bidratt til at geografisk tilhørighet, til f.eks. en kommune, ikke oppleves som like sterk og viktig som tidligere. Dessuten vil mange nå i ulike grad ha geografisk tilhørigheter til mange steder (bosted, oppvekstkommune, tidligere bosted, arbeidssted, handelssted, studiested, nærmeste by osv.). Ved å studere pendlingen og flyttingen mellom kommunene i fylket får vi en viss innsikt i graden av «tilhørighetsbånd» som går på tvers av kommunegrensene. Tabellene under viser at Nedre Glomma regionen fungerer som ett bo- og arbeidsmarked, med stor grad av arbeidspendling. Spesielt mellom Fredrikstad og Sarpsborg (begge veier), men også fra Hvaler til Fredrikstad. Flyttebevegelser mellom østfoldkommunene til fra 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl 18

20 Arbeidspendling mellom østfoldkommunene til fra 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl 2.9. Robust demokratisk arena? Fredrikstad kommune har et velfungerende demokrati, og er en robust demokratisk arena, ikke minst i kraft av sin størrelse. Representativiteten blir godt ivaretatt i den politiske styringsmodellen i kommunen. Fredrikstad kommune har utviklet sin egen lokalsamfunnsmodell som svar på nærdemokratiske utfordringer ved kommunesammenslåingen i Modellen har vist seg hensiktsmessig, men har også et uutnyttet potensiale, både i å favne bredere i befolkningen, og i å behandle et enda bredere spekter av saker. Det er startet er arbeid med en temaplan som vil vise hvordan lokalsamfunnsmodellen kan utvikles videre. 4. Tjenesteyting Hovedutfordringer for Fredrikstad Befolkningsvekst «Eldrebølge» Tilstrekkelig forebyggende arbeid Vedlikeholdsetterslep Gjeldsutvikling og finansieringsevne Levekår og utdanningsnivå Den kommunale tjenesteytingen skjer både direkte fra kommunens ansatte, gjennom interkommunale samarbeidsordninger eller ved at kommunen kjøper tjenester av andre kommuner eller av private aktører. Mange av kommunens tjenester til befolkningen forutsetter brukerbetaling. Disse varierer en del mellom kommunene. I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over nivået på brukerbetalinger og gebyrer i Tabellen under gir en oversikt over interkommunale samarbeid/selskap som Fredrikstad 19

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer Intensjonsavtale Struktur og hovedtemaer Avtalen og rapporten Avtale Rapport Fakta Muligheter Utfordringer Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Utredningsutvalget for Fredrikstad, Hvaler og Råde Prosess

Detaljer

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015 KOMMUNEREFORM - FASE 1 - STRATEGISK VEIVALG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/473 026//&23 Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: SMH Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Kommunereformen i Aremark Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Bakgrunn Regjeringsplattformen: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Kommuneproposisjonen

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15

Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Cumulative. Valid. Percent. Percent. Cumulative. Valid Percent. Percent

Cumulative. Valid. Percent. Percent. Cumulative. Valid Percent. Percent Frequency Kommune Cumulative Askim 5 6,6 6,6 6,6 Halden 10 13,2 13,2 19,7 Eidsberg 8 10,5 10,5 30,3 Rygge 11 14,5 14,5 44,7 Hvaler 21 27,6 27,6 72,4 Moss 6 7,9 7,9 80,3 Sarpsborg 15 19,7 19,7 100,0 100,0

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN 2014-2016 Arbeidshefte til støtte for kommunenes arbeid med første del av sitt utredningsoppdrag

KOMMUNEREFORMEN 2014-2016 Arbeidshefte til støtte for kommunenes arbeid med første del av sitt utredningsoppdrag Fylkesmannen i Østfold Østfold analyse 20.11.14 KOMMUNEREFORMEN 2014-2016 Arbeidshefte til støtte for kommunenes arbeid med første del av sitt utredningsoppdrag Kommune: Ansvarlig utreder: Dato: Bruksanvisning

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre? Politisk styringsgruppe Rennesøy 15. juni 215 Kommunereform Status for Jærrådets arbeid Hva nå? Hvor går veien videre? Fra fase 1 Utredning til fase 2 Naboprat 214 215 216 Oppstart, saker i alle de åtte

Detaljer

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet

Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn Trond Backer ble sommeren 2014 leid inn for å gjennomføre en dialogrunde med alle kommunene i forhold til fremtidig kommunestruktur. I felles formannskapsmøte

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Kommunesammenslåing! Styrking av samfunnsutviklingsrollen? Prosjektledersamling i Nord-Trøndelag 16. juni 2015

Kommunesammenslåing! Styrking av samfunnsutviklingsrollen? Prosjektledersamling i Nord-Trøndelag 16. juni 2015 Kommunesammenslåing! Styrking av samfunnsutviklingsrollen? Prosjektledersamling i Nord-Trøndelag 16. juni 2015 Torbjørn Wekre og Geir Amlid Dette vet vi fra innbyggerundersøkelser at folk tror kommunesammenslåing

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer