Aktør PLATON SUKSESS I FINLAND. Johnny R. Kristiansen. Olav Kjell Holtan. Jernia Peter Ruzicka ISOLA KUNDEMAGASIN NR 6 MARS 2005 SIDE 10 OG 11

Transkript

1 Aktør ISOLA KUNDEMAGASIN NR 6 MARS 2005 PÅ PULSEN: Johnny R. Kristiansen Mestergruppen AS Mesterlig vekst de siste årene SIDE 3 INTERVJUET: Olav Kjell Holtan Nye tider for Norgros SIDE 4 AKTUELT: Jernia Peter Ruzicka Jernia sliper knivene SIDE 12 PLATON SUKSESS I FINLAND SIDE 10 OG 11 I N T E R V J U R E P O R T A S J E N Y H E T E R P E T I T

2 2 MARS 2005 AKTØR LEDER Nytt godt byggeår! Erik Withbro Adm. direktør Isola as Vi har nå kommet godt i gang med et nytt år som tegner meget bra for norsk byggenæring. Starten på 2005 har faktisk vært bedre enn tilsvarende periode i fjor, noe som lover bra når vi vet hva næringen oppnådde da. Selv om vi ser framover mot en hektisk byggesesong, er det også tid for å gjøre opp status for Ut fra det vi erfarer, har aktiviteten og resultatene i fjor vært meget tifredsstillende for de aller fleste aktører. Enkelte i byggenæringen ønsker ikke alt for stor økning i aktiviteten framover, da tilgangen på fagarbeidere vil være en minusfaktor. Ingen ønsker seg tilbake til tilstandene i slutten på 1980-tallet da rundt arbeidsplasser forsvant i byggenæringen. Vi tror heller ikke vi vil oppleve dette om igjen, fordi rammebetingelsene for næringen i dag er helt annerledes enn hva de var for 15 år siden. Som de fleste andre aktører i byggenæringen har Isola hatt et meget bra og travelt år i Vi har også store forventninger til inneværende år hvor vi vil fortsette med store teknologiinvesteringer i de største fabrikkene våre. Samtidig skal vi produsere for fullt for å tilfredsstille etterspørselen. Isolas utenlandsomsetning er på noe over 30 %, men det er likevel det norske markedet som har mest fart. Oppgangen i byggenæringen i Norge har vært meget bra for Isola, som samtidig har investert betydelige beløp i ny Powetekk-fabrikk i Eidanger og i verdens mest moderne teknologi for ståltakrennefabrikken i Fredrikstad. Vi i Isola ønsker våre lesere et nytt godt byggeår, men ikke mer hektisk enn at dere tar dere tid til å lese våre Aktørutgivelser. Kom gjerne med innspill og kommentarer Innhold Mestergruppen AS: Mesterlig vekst 3 Intervjuet: Norgros Olav Kjell Holtan 4 Platon RadonStop 400 Radon-nyhet fra Isola 8 Røros Vinduet Nytt og forbedret 8 Ektakon AS og Takringen Kjede for takentreprenører 9 Nordisk samarbeid og finsk Platon-suksess 10 Reportasje: Jernia sliper knivene 12 Stor interesse for lavenergihus 14 Kjære kollega: Torbjørn Linge 15 Kunden vår: Kjell Aune 16 Skråblikk 16 Ansv. redaktør: Halvor Sønstebø, Tlf: (+47) , Mob: (+47) , E-post: hs@teamconsulting.no Redaksjonsrådgiver: Tom Erik Andersen, Nye Linjer, Tlf: (+47) , E-post: tea@nyelinjer.no Design og grafisk produksjon: Odyssé reklamebyrå as, Larvik Trykk: LO&S Grafisk, Larvik Opplag: 7500 Bidrag til redaksjonen: Kontakt ansvarlig redaktør eller Isola på e-post: isola@isola.no, telefaks , eller postadresse Isola as, 3945 Porsgrunn. Merk konvolutten «Aktør».

3 AKTØR PÅ PULSEN Mestergruppen AS Tekst: Tom Erik Andersen MARS Mesterlig vekst Fra 420 mill til 1,43 mrd på syv år Det har vært syv fete år for MESTERGRUPPEN AS, men gruppen blir gjerne enda større. Mesterhusgruppen AS eier og driver de to huskjedene Mesterhus og Systemhus og byggevarekjeden Byggeriet i tillegg til Mesterkjøp, som er gruppens innkjøpsog salgsorganisasjon. Med i gruppen hører også Unikus og Tegra, som driver med byggprosjektering. Etter at eierskapet ble flyttet opp i Mestergruppen AS i 1998, har omsetningen vokst fra 420 millioner kroner til 1,43 milliarder. Veksten vår har vært formidabel, men det aller viktigste er at vi har tjent penger i alle disse årene, sier administrerende direktør Johnny R. Kristiansen. BYGGER OG BYGGER: 145 selvstendige byggmesterfirmaer over hele landet er nå tilknyttet Mesterhus. Systemhus har 50 forhandlere, mens 100 selvstendige byggsentre utgjør Byggeriet. Johnny R. Kristiansen ønsker imidlertid flere medlemmer velkommen. Fra hovedkontoret på Bryn i Oslo har han god utsikt, men også regnskapene er hyggelig for øyet. Overskuddet i 2004 endte på over 42 millioner kroner. Vi er vel den eneste av de store byggevaregrossistene som har levert regnskaper uten røde tall både i gode og dårlige tider, og mye av hemmeligheten er kostnadseffektivitet. Vi har en smal og effektiv organisasjon som bygger stein på stein, eller planke på planke, sier Kristiansen. Noen nye planker blir det i år også. Mestergruppen forventer å øke omsetningen til 1,6 mrd i 2005, men det kommer mer. Mye mer, skal vi tro Mestergruppens toppsjef. Vår ambisjon er å doble omsetningen i løpet av 5-6 år, sier den administrerende direktøren. Så er det da også lov å være optimistisk i disse tider. Som Norges største husbygger bygget Mesterhus 1870 typehus i fjor, en oppgang på 35 % fra året i forveien. Systemhus plusset på med 520, en oppgang på 14 %. Det meste av omsetningen kommer likevel fra varestrømmen gjennom Byggeriet og Mesterkjøp. I tillegg til å kjøpe inn til våre egne, kjøper vi inn varer til fire andre huskjeder, poengterer Kristiansen. 145 selvstendige byggmesterfirmaer Fakta over hele landet er nå tilknyttet Mesterhus. Systemhus har 50 forhandlere, mens 100 selvstendige byggsentre utgjør Byggeriet. Nøkkelen til fortsatt vekst er å kjøpe flere byggevarehus, og at kjedene vokser i antall. Vi kjøpte ett byggevarehus i Stavanger-området og ett i Bergen-området på tampen av fjoråret, sier sjefen. Å holde fast ved kostnadseffektiviteten og eierstrukturen er også viktige områder for fortsatt suksess. På handelssiden ser vi en bransjeglidning der stadig flere konkurrerer om de samme varene. På hussiden er design, energisparing og inneklima i fokus. Utfordringen blir å holde trykket oppe, og være offensive nok på handelsvirksomheten, avslutter Kristiansen. Mestergruppen AS Virke: Kjededrift og handel Selskaper: Mesterhus, Byggeriet, Mesterkjøp, Systemhus, Tegra, Unikus. Hovedkontor: Oslo Omsetning 2004: 1,43 mrd NOK Resultat 2004: Over 42 mill NOK

4 4 MARS 2005 AKTØR INTERVJUET OlavKjellHoltan Tekst og foto: Tom Erik Andersen Nye tider for Norgros Den fremste styreoppgaven er å sikre endringskompetanse, mener Norgros styreleder OLAV KJELL HOLTAN. Og endring skal det bli. Nå er aksjer til salgs. På en parkeringsplass utenfor Tønsberg svinger en sølvgrå Mercedes inn mellom to mindre stolte biler. Motoren stopper, men sjåføren gjør det ikke. I flere minutter blir han sittende og snakke i mobiltelefonen. Han blar litt i dokumentmappene som er beltet fast til passasjersetet. No problem, sier han til slutt. I will call you back. Så stiger han ut for å forklare hvorfor han har Norgros-aksjer for salg. Norgros har idag ca 75 aksjonærer der de langt fleste også er aktive byggmakkere, altså drifter sitt eget byggevarehus som Byggmakker, starter Olav Kjell Holtan. Og det er relativt mange. Så mange Byggmakkere har vært aksjonærer at de til tider ikke har evnet å bli enige om de beste løsningene for utvikling av selskapet. Dette førte en periode til splittelse og underskudd. I kjølvannet av splittelsen fikk eierne til et forlik i fjor. Det har vært bra for alle parter, vi har fått arbeidsro og snudd utviklingen til positive resultater. Gjennom denne prosessen innså imidlertid mange av de største eierne at det er problematisk både å være eier og Byggmakker. De innså at i en tøff konkurransehverdag ville et tydeligere og samlet eierskap være til det beste for både konsernet og kjedemedlemmene, sier Holtan. Han viser opp to fingre for å understreke poenget sitt. For det første vil en eier med en entydig rolle, én hatt på hodet, tydeligere kunne posisjonere kjeden for å møte den stadig tøffere konkurransen utenfra. Både strukturelt og finansielt er vi avhengig av en sterkere muskel for å møte denne konkurransen. Norgros har med dagens aksjonærstruktur ikke en tilstrekkelig stor muskel til å utnytte alle de mulighetene som vil by seg i bransjen i tiden fremover. Majoritetsaksjonærene vil søke å tilføre selskapet en eier som både har finansiell styrke, men som også kan bidra til industriell utvikling. For det andre vil en del av dagens aksjonærer, som i all vesentlighet også er store Byggmakkere, få frigjort egenkapital til å utvikle sine lokale og regionale anlegg ytterligere. På den måten styrker altså aksjesalget både Norgros sentralt og de enkelte Byggmakkeriene i landet. Det er bakgrunnen for de aksjene som i denne omgang er kommittert for salg, oppsummerer Holtan. Men bransjen er neppe helt beroliget, ei heller den lille Byggmakkeren. Hvem vet om de store Norgros-aksjonærene bare vil selge seg ut på topp, og heller vil investere sine nye millioner i spanske feriehus enn norske byggevarehus? Den problemstillingen er ikke logisk om en ser på hva som har skjedd tidligere. Majoritetseierne har beviselig lenge jobbet for å finne en annen eierstruktur. Skulle de ønske å kvitte seg med alt sammen, ville de jo også lagt ut anleggene sine for salg, men det gjør de nok ikke. Det er mange gründere og gode kjøpmenn blant disse, de er veldig

5 AKTØR MARS dedikerte til den oppgaven de har lokalt, men samtidig ser de behovet for å samle seg under et sterkt eierskap, og det tror jeg mine aksjonærer gjør klokt i. De færreste av dem lever av aksjene sine, de lever av butikkdriften, og grepet som nå gjøres vil styrke Byggmakker som konsept og dermed også den enkelte butikk. Holtan gløtter ned på mobiltelefonen som durer på bordet foran ham. Det er ikke første gang under intervjuet. To tapte anrop er allerede mottatt. Det har vært mange henvendelser den siste tiden, innrømmer han. Sikkert haier. Gribber. Spekulanter. Det har vært mange interessenter, ja, retter Holtan. Overraskende mange. Hvilket svar gir du dem? At vi først vil avdekke alle mulige kjøpere. I februar sender vi ut en del selskapsinformasjon til alle som har meldt seg, samtidig opererer vi med en egen ønskeliste over dem som vi mener burde være interessert. Vårt mål er å fullføre den endelige transaksjonen oppunder sommerferien, men det kan godt ta lengre tid, det er en ambisiøs plan. Hvem har henvendt seg? De snakker ikke gresk foreløpig. Han smiler hemmelighetsfullt. Men noe kan du vel si? Vel, det er en kjent sak at det europeiske markedet flyter over av likviditet for øyeblikket. Interessentene deler seg i hovedsak i to grupper. Du har de rent finansielle, såkalte private equity funds, de finnes i et stort antall, tråler markedet etter gode investeringer og har kraftige finansielle muskler. Den andre gruppen er de rent industrielle, som allerede er etablert i byggebransjen. Svenske? Finske? Tyske? De kan være fra Skandinavia, Europa eller USA, det er mange. Det viktige for oss er at de er store nok til å kunne utvikle Norgros videre. Det kan også dukke opp industrielle selskaper i beslektede bransjer, som leverandørindustrien. Hvilket språk snakker vi? Det er selvfølgelig norske grupperinger her, men det ligger vel i sakens natur at fåtallet av de reelle interessentene snakker norsk.

6 6 MARS 2005 AKTØR INTERVJUET OlavKjellHoltan «Selvsagt er det hyggelig om vi treffer planken økonomisk, men like viktig er det at den nye eieren kan utvikle Norgros videre» Så det ender ikke opp med at hele sulamitten kjøpes av eksisterende majoritetseiere? At dette bare er et grep for å få eierskapet på færre hender? Teoretisk er det mulig, men jeg kjenner ikke til noen slike planer. Det er vel en litt for stor biff for de fleste, sier styrelederen idet telefonen vibrerer igjen og han nok en gang bare lar den dure. Ingen Norgros-samtaler foreløpig, understreker Holtan. Hva prisen til slutt havner på, vet man ikke. Olav Kjell Holtan påpeker at det høyeste budet ikke automatisk får tilslaget. Selvsagt er det hyggelig om vi treffer planken økonomisk, men like viktig er det at den nye eieren kan utvikle Norgros videre. Det kan være en ren finansiell partner, en industriell partner eller en kombinasjon av disse. Oftest vil nok en av de to siste løsningene være det beste, men dette vil vi først vurdere når vi har det totale bildet foran oss. Og når alt er på plass, hvordan vil den enkelte byggmakker og kunde merke eierskiftet? Det er et godt spørsmål, sier Holtan. Målet vårt er jo at den enkelte butikk skal bli styrket. At vi gjennom dette kan frigjøre kaptial til lokal aktivitet, god og riktig markedsføring, og en varepakke som både forbrukeren og proffen vil ha, til en riktig og konkurransedyktig pris. Samtidig blir det stadig viktigere å ha kompetanse på produktene vi selger, at en kunde som skal legge et flisgulv vet at han kan få både fliser og råd hos oss, at vi har en betjening som virkelig KAN flis. Hva med leverandørene? Jeg tror at dette salget også vil kunne styrke deres situasjon. Mange varer er allerede hardt presset på pris. Skal norske leverandører henge med, trenger man sterke detaljaktører i markedet som får varene til forbrukeren på en effektiv måte. Blir vi for lite effektive, går det også utover dem. Vi har mange norske produkter som gjennom mange år har vist at de er tilpasset norsk klima og byggeskikk. Men nå nærmer vi oss et tema som heller bør kommenteres av den enkelte Byggmakker, ikke en siviløkonom fra Telemark, ler Holtan. Det var gårdbruker han skulle bli, Olav Kjell. Men odelsgutten overlot heller gården hjemme på Gvarv til andre. Jeg har en bror med færre tommeltotter enn meg, det var nok den beste løsningen, mener eldstebror Holtan. I stedet ble han siviløkonom fra BI og jobbet blant annet som daglig leder for en Bertel O. Steen-eiet bilforhandler i starten av sin yrkeskarriere, derfor kjører Holtan fortsatt Mercedes. Lojalitet er viktig, smiler han. Fra midt på 80-tallet har han livnært seg som frittstående rådgiver med utgangspunkt i styreposisjoner. Norgros er i dag bare ett av ti løpende oppdrag, eller rullende om man skal være korrekt. Holtan har kontoret sitt i bilen, bokstavelig talt. Jeg har til og med en slik mappeholder, sier han, uvitende om at vi allerede har lagt merke til den. CarOffice tror jeg den heter. Der har jeg alt jeg trenger. Der ligger papirer fra Ekornes og Luxo, Steni og Zeiner og enda noen til. Holtan er styreleder alle steder. Hvordan har du peil på alt? Jeg har jo ikke det, sier han. Rollen som styreleder er preget av situasjonen i og rundt det enkelte selskap. Jeg sitter jo ikke som leder i Luxo fordi jeg er ekspert på lys, det er det andre der som kan. Jeg sitter der for å tilføre noe som kan utvikle selskapet og orga-

7 AKTØR MARS Fakta Olav Kjell Holtan Styreleder, Norgros Født: 1951, Gvarv i Telemark Utdanning: Siv.økonom fra BI Bosted: Revetal nisasjonen i den situasjonen de er i. Som hva? Jeg har en sterk tro på gode lederteam, en gruppe mennesker som er i stand til å utfordre og komplettere hverandre, med ulik erfaringsbakgrunn, ulike personligheter og ulik utdanning. Jeg tror ikke noe på at like barn leker best, i hvert fall ikke rundt styrebordet eller i en ledergruppe. Holtan er engasjert nå. Snakker om den nødvendige kjemien som må til. Om altfor mange planer og altfor lite gjennomføringsevne rundt omkring. Slik vil han ikke ha det i sine team, sier han. Så sier han det aller viktigste, det er nettopp det han kaller det; det aller viktigste: Den fremste styreoppgaven er å sikre endringskompetanse, sier han. Og kun langsiktig holdningsskapende arbeid kan sikre denne endringsviljen i en bedrift. Dette krever utvikling av trygge organisasjoner. Der er jeg stolt av Ekornes. De har vært trofaste mot sine grunnleggende verdier, men de har samtidig ikke stått i veien for sin egen utvikling. De var nødt til å endre seg, og gjorde det. Noe lignende skjer i byggevarebransjen akkurat nå, en ny tid stiller nye krav, og da må vi tore å forandre oss uten å miste vår identitet. Det går nemlig an. Se på grillen til en Mercedes, sier Olav Kjell Holtan idet han tråkker ut til det rullende kontoret sitt igjen. Han peker mot noen riller og en stjerne i krom. Den grillen er helt annerledes i dag enn den var for 40 år siden, men «alle» vet hva det er og hva det står for.

8 8 MARS 2005 AKTØR NYHETER Platon RadonStop 400 Røros Vinduet Platon RadonStop 400 Radon-nyhet fra Isola Nå lanseres PLATON RADONSTOP 400, en sikker og effektiv beskyttelse både mot radongass og fukt. Helsefare tilknyttet radongass har i de senere år fått stadig økt fokus. Vi bygger nå både tettere og bedre isolerte bygg enn tidligere. I områder hvor bergarter og jordsmonn inneholder radon er det stor fare for at konsentrasjonen av radongass i hus og bygninger kan bli for stor. Myndighetene krever dermed at det settes i verk tiltak når det bygges i områder hvor radongass kan medføre et helseproblem. I veiledningene til teknisk forskrift heter det at tiltak bør iverksettes dersom det er fare for at årsgjennomsnittet av radonkonsentrasjon i et bygg overstiger 200 Bq / m3 inneluft. Sikkerhet mot Radon og fukt Platon RadonStop 400 er en ett-lags uarmert PE - folie som skal monteres som sperresjikt i gulv på grunn (bruksgrupper B og C i henhold til NBI s anvisninger). RadonStop hindrer dermed at luftlekkasjer fra grunnen skal trenge inn i bygget slik at det kan oppstå et helseskadelig konsentrasjonsnivå av radongass i inne luften. Platon RadonStop 400 vil samtidig fungere som en solid og robust fuktsperre. RADON STOP! Røros Vinduet kvalitet i alle detaljer Nytt og forbedret Vakuumimpregnering Sikrer ekstra god beskyttelse mot sopp og råte. Overflatebehandling Røros Vinduet kan leveres ferdig overflatebehandlet - eller ubehandlet. Finish Glass monteres etter at produktene er malt. Gir bedre finish og lengre holdbarhet. NYHET! Økt karmtykkelse Røros Vinduet G 1+2 har økt karmtykkelsen fra 93 mm til 105 mm. Sprosser For våre koblede vinduer er 24 mm gjennomgående sprosser standard i ytre ramme. Hengsler Våre vinduer leveres utadslående sidehengslet, eller topphengslet. Hengslene er varmgalvaniserte med messingtapp. Lukkere Lukkere fåes som vridere eller hasper. Blanke vridere Standard på Røros Vinduet G 1+2. Koblingsbeslag Røros G 1+2 har kraftig koblingsbeslag med hendel. NYHET! Tettelister Vinduene leveres nå med tettelister skjult i karm. NYHET!

9 AKTØR MARS AKTUELT Ektakon AS Takringen Ektakon AS og Takringen Kjede for takentreprenører EKTAKON AS er kjedekontor for Takringen, en landsdekkende kjede av selvstendige takentrepreprenører. Vi har spesialisert oss på produkter og kompetanse innen områdene taktekking, membran-isolering, takavvanning, drenering og takisolering. Alle våre medlemmer har lang erfaring og høy kompetanse. Takringens leverandører leverer velprøvede materialer og komponenter med høy kvalitet, understreker Svein Sveum, daglig leder av Ektakon AS i Krokstadelva. Ektakon startet opp som et handelsfirma basert på import av takprodukter i Da Takringen så dagens lys i 2000, ble Ektakon kjedekontor for samarbeidsprosjektet som i dag består av 37 medlemsbedrifter. Medlemmene av Takringen omsetter til sammen for ca. 320 mill NOK, og har avtaler med flere leverandører der Isola er en av de største. Takringen ble etablert for å gjøre den enkelte entrepenør mer konkurransedyktig. Samlet står man sterkere og tyngre i markedet. I tillegg har vi stor nytte av å dele hverandres kompetanse, sier Sveum. For tak er ingen enkel oppgave. Taket er bygningens mest utsatte konstruksjonsdel. Feilaktig valg av eller bruk av komponenter som inngår i takkonstruksjonen kan få svært alvorlige konsekvenser, påpeker Sveum. DAGLIG LEDER i Ektakon AS Svein Sveum Slagordet til kjeden er «som avtalt». Med dette ønsker man å understreke sin leveringsdyktighet overfor kundene. Som medlem av Takringen ønsker vi å opptre forpliktende overfor våre kunder. Dette innebærer at vi forholder oss nøyaktig til den avtale som er inngått. Sagt med andre ord så handler det om å levere riktig vare til avtalt pris og innenfor den tidsrammen som er satt opp, sier Sveum. Gjennom nettverket tilbyr Takringen produkter som PVC- og FPO-takbelegg og membraner, asfalt takbelegg og membraner, takisolasjon, tak- og balkongsluk, innstikksluk, mekaniske festemidler, SVEISING: Taket er bygningens mest utsatte konstruksjonsdel. Feilaktig bruksvalg av komponenter som inngår i takkonstruksjonen kan få svært alvorlige konsekvenser. verktøy og tilbehør. På nettsiden beskrives de vanligste skadene som oppstår med tak og hva man må gjøre for å utbedre disse. Åpne omlegg, oppbrett mot vegg, vanndammer, riss, krymp i takbelegg, pløser og såkalte blisters er noe av det som kan forårsake lekkasjer. Sammen ønsker vi å være landets fremste problemløser

10 10 MARS 2005 AKTØR REPORTASJE IsolaPlaton Finland Tekst: Tom Erik Andersen Nordisk samarbeid og Med en LITEN OG EFFEKTIV ORGANISASJON henter Isola markedsandeler i Finland. Både Norge og Sverige har en del av æren. Samarbeidet fungerer veldig bra. Ved å hente andre tjenester fra våre naboland, kan vi konsentrere oss om selve salget, sier administrerende direktør Peter Johansson i Isola-Platon oy Finland. Sammen med regionssalgssjef Kimmo Tuomisto I VEKST: Finland er et prisfokus-land, her har prisen styrt mye av markedet i lang tid, og derfor har det vært en pedagogisk utfordring å innføre et kvalitativt produktsystem som Platon. Men vi er på god vei, ser Peter Johansson, VD i Isola-Platon oy. og Eija-Liisa Vuolli på økonomi og salg, driver Johansson utøvende salgsarbeid fra sitt kontor i Helsingfors. Edb og marketing styres fra Isola i Norge, dimensjonering av gulv er lagt til Platon i Sverige. Vi kommuniserer på telefon, epost og faks på tvers av landegrensene. Med dagens teknikk er det enkelt å samarbeide på denne måten, og da spiller det liten rolle hvor man sitter i verden. For oss er det en effektiv utnyttelse av gode systemer som allerede ligger der, sier Johansson. Han hadde jobbet fire og et halvt år i Rakentajan Starckjohann Oy (nå Starkki) da han i 1995 fikk ansvaret for å bygge opp Isola-Platon oy i Finland, etter inngående markedsundersøkelser gjennomført av Norges Eksportråd. Med svenske Göran Skagerfält som mentor,startet den operative virksomheten året etter, og utviklingen har vært god. Bedriften har i dag 30 % av det finske markedet på kjellervegg. I oppstarten var markedet lite utviklet og ble beregnet til kvadratmeter. I dag er markedet 3 til 4 doblet, forteller Johansson. Økningen til tross; det har ikke bare vært enkelt å innføre et kvailitetsprodukt som Platon på finske byggeplasser. Finland er et prisfokus-land. Prisen har styrt mye av markedet i lang tid, og derfor har det vært en pedagogisk utfordring å innføre et kvalitativt produktsystem som Platon. Vi arbeider aktivt for en god prisaksept, og pilene peker nå i riktig retning, bekrefter Johansson. Byggevaremarkedet stagnerte sterkt i Finland på starten av 90-tallet, men de siste 6-7 åra har tilveksten vært jevn. I 2004 øket handelen med syv prosent. Utviklinger er ikke overraskende. Med lav rente øker byggeaktiviteten, sier direktøren. I år bygges nye boliger i Finland, cirka av dem vil være småhus, og finske Platon er vel forberedt til å ta sin del av markedet. Tradisjonelt har byggevaremarkedet vært dominert av finske aktører, men de siste åra har det skjedd en forandring. Utenlandske kjeder har kommet til, og de finske selskapene har etablert seg i de øvrige landene rundt Østersjøen. Bauhaus har nå tre store byggevarehus i Finland og etableringen fortsetter. I tillegg ryktes det at Hornbach er på vei. Siden finske kunder er veldig prisorienterte, kan man forvente en enda tøffere utfordring i framtida, sier Johansson. For å møte denne konkurransen satser Isola hardt på kompetanseutvikling av handelens selgere. Et høyt kunnskapsnivå om Platon som et kvalitativt helhetssystem er avgjørende. I 2002 ble Isola-Platon Finland kåret til årets leverandør hos Starkki. Både overraskende og gledelig, sier Johansson. Vi ble fortalt at det var helheten som avgjorde, og vi er selvsagt fornøyd med utmerkelsen. De viser at vi driver godt og gir oss et push videre i arbeidet mot kjedene. Med nye Isola-produkter på markedet, forventer den finske Platon-sjefen fortsatt vekst i åra som kommer. Som konsept har Platon gulv vært helt ukjent i Finland. I år ser det ut som om gulvløsningene vil få stor gjennom- SYSTEM PLATON GULV: Et høyt kunnskapsnivå om Platon som et kvalitativt produktsystem er avgjørende.

11 AKTØR MARS finsk Platon-suksess ÅRETS LEVERANDØR: I 2002 ble Isola-Platon oy i Finland kåret til årets leverandør av den finske byggevarekjeden Starkki, en utmerkelse Johansson setter stor pris på. Fakta Isola-Platon oy Etablert: 1996 Kontor: Helsingfors Ansatte: 3 Markedsandel: 30 % på kjellevergg, en tilvekst forventes gjennom Platon Gulv. slagskraft, og vi tror tilvekstpotensialet er stort på dette området. Også torvtak er på vei. Det finnes ingen tradisjon for torvtak i Finland, men vi har sondert terrenget litt og ser et potensiale også her, poengterer Johansson. Et begrenset utvalg av norske Hey dis sement-baserte produkter er også markedsført den siste tida, dette for å kunne tilby et fullstendig kjellerveggsystem, og selskap-et har registrert interesse. Med kvalitet både i produkt og markedsføring føler vi oss godt forbederdt på økende konkurranse fra lavprisleverandørene. Vi har en pedagogisk utfordring, men plattformen er god og utviklingen den samme, sier Peter Johansson. «Finland er et prisfokus-land. Prisen har styrt mye av markedet i lang tid, og derfor har det vært en pedagogisk utfordring å innføre et kvalitativt produktsystem som Platon»

12 12 MARS 2005 AKTØR REPORTASJE Jerniagruppen Peter Ruzicka Tekst og foto: Tom Erik Andersen Jernia sliper knivene Den tradisjonelle jernvarehandelen er ikke hva den engang var. Men JERNIA henter nye våpen fra kjøkkenskuffen. Det er snart to år siden Peter A. Ruzicka overtok sjefjobben i Jerniagruppen. Det har vært to års opptur, men også to år med kraftig omstilling. Jeg er fornøyd med framgangen, men ikke med nivået. I 2003 leverte vi et resultat på 17 millioner. I 2004 ender det på drøyt 60 millioner. En bra framgang, men vi har ennå mye å gå på, sier Ruzicka. Omstillingen i Jernia startet i Ifølge Ruzicka har 2004 vært et ryddeår. Året da Jernia forandret seg fra et grossistselskap til en detaljvirksomhet. Vi må tenke butikk i det vi gjør, poengterte Jernia-direktøren ovenfor sine ansatte. Vår suksess kan ikke måles av hvor mange varer som går ut fra lager. Først når varen er hos kunden, har vi gjort jobben vår. Så tok man konsekvensene av den nye tankegangen; rasjonaliserte og effektiviserte logistikken, sanerte bort 9000 varer, innførte begrepet «cross docking» og sa opp samtlige leverandøravtaler. Vi hadde 500 leverandører, hvilket var altfor mange. Derfor sa vi opp alle avtalene, og gjorde nye avtaler med 250 av dem. Synd for dem som røyk ut, men heldig for dem som har fått øket sitt volum i nye langsiktige avtaler, sier Ruzicka. Samtidig reduserte Jernia vareutvalget fra til Noen av dem hadde støvet ned på lageret, andre var dupletter. Vi har fått noe kritikk for at varer er blitt borte, men vi kan ikke være alt for alle. Da blir vi i prinsippet bare halvt for alle, poengterer Ruzicka. Som et ledd i oppryddingen har Jernia også innført nye leverandørrutiner. «Cross docking» innebærer at kun de varene som vi vet ruller, ligger på lager. De utgjør bare tyve prosent av det totale vareutvalget vårt, men 90 prosent av volumet. Resten bestilles direkte fra leverandørene etter ordre. På den måten slipper vi at varene støver ned og opptar plass hos oss, forklarer han. Tiden som tradisjonell jernvarehandel er forbi. Bransjeglidningen har tvunget Jernia over på nye markeder. I dag er det meste av jernvarehandelen overtatt av de store byggevarehusene. Derfor sliper Ruzicka sine kniver omhyggelig. Hadde Jernia vært som i 1951, ville vi ikke eksistert lenger. Det går mer i kjøkkenutstyr nå; kjeler og kniver utgjør halvparten av salget i enkelte butikker, og jeg tror det er en riktig utvikling for oss. Som husbygger er det naturlig å legge turen til for eksempel Byggmakker, og da er det like naturlig at du tar med deg verktøy derfra når du likevel skal hente parketten. Vår rolle blir mer lik den 7Eleven har på dagligvarer, nærbutikken du går i for å hente det du glemte eller manglet, alle småtingene. Og det kan vi leve med. Folk bytter jo verktøyet sitt først når de må. Slik var det også med kjøkkenutstyr tidligere, du hadde kanskje to kasseroller hele livet, men i dag fornyes jo kjøkkenet etter nye trender hele tiden. Akkurat det er en stor endring i samfunnet vårt, og den utviklingen ønsker vi å være en del av, presiserer Ruzicka. Inn med idéer og inspirasjon, ut med støvete verktøydeler. Det er en del av Jernias filosofi. Samtidig skal man ikke glemme

13 AKTØR MARS sin tradisjonelle rolle som den kompetente jernvarehandelen på hjørnet. Men hva med pris? Jernia har et stempel på seg for å være dyre, men det stemmer ikke helt. Vi har kanskje ikke de laveste prisene, men vi skal være value-for-money. Høy kompetanse i butikk skal fortsatt være ett av våre konkurransefortrinn. Utfordringen er å tilføre kompetanse der kunden har behov for det. Våre nye konsepter er mer selvbetjente enn før. Skal man kjøpe nye kokkekniver, vil de fleste kundene gjerne klare seg selv, ta og føle litt. En gassgrill eller maling til huset krever mer veiledning. Men veiledningen må selvsagt ikke nødvendigvis komme fra betjeningen, vi kan veilede mekanisk også. Mange av de nye tankene har Ruzicka tatt med seg fra dagligvarebransjen. Han satt som sjef i Hakongruppen tidligere, og mener byggevarebransjen har mye å lære. Modenheten i de to bransjene er veldig forskjellig. I dagligvare er alle aktører i verdikjeden opptatt av salg ut av butikk, alle har forstått at det til syvende og sist er dette som avgjør egen eksistens. I byggevarebransjen gir man rett og slett mer blaffen og meler sin egen kake. Det er et uvesen vi må til livs, sier Ruzicka, som også mener at man bør lære av daglivarebransjens feil. Da konkurransen tok av, skulle alle være billigst. Dagligvare som faghandel gikk helt i glemmeboka, bort med kvalifisert personell, inn med ukvalifiserte tenåringer. Forstå meg rett; tenåringene gjør en kjempejobb på mange områder, men vi må ikke gå i samme fella og glemme at vi er en faghandel. Samtidig skal Jernia-medarbeiderne huske at man driver detaljhandel nå, der gode rutiner er nøkkelen til suksess. Vi må gjøre de samme kjedelige tingene hver dag, 100 prosent riktig hver gang, det er den eneste veien til god detaljhandel. Hardt arbeid, oppsummerer sjefen. Den varslede konkurransen fra utlandet tar han med stor ro. Han vet at de 150 Jernia-butikkene i Norge fyller et annet behov enn gigakonseptene til Bauhaus. Vi skal ikke nødvendigvis løpe fortere enn før, men vi skal løpe smartere. Vi må spare årsverk på de rette stedene, tydeliggjøre vår merkevare, og sørge for at butikksjefen er ute i butikk, ikke på bakrommet med kompliserte skjemaer og rapporter, sier Ruzicka. Selv ble han lansert som en mulig arvtager til toppjobben i Orkla da Finn Jebsen nylig måtte gå, men Jernia-sjefen avfeier alle spekulasjoner Bare tøys, sier han. Jeg har aldri tenkt tanken, aldri hørt et ord, og ikke er det aktuelt heller. Derfor sendte jeg også ut en pressemelding for å understreke nettopp det. For Peter Ruzicka trives i Jernia. Endringsprosessen er så vidt i gang, pilene peker i riktig retning og ennå er mye ugjort. Dette selskapet er stort nok til å utrette det jeg har lyst til, og samtidig ikke større enn at jeg har god følelse med hva som rører seg i organisasjonen, poengterer den administrerende direktøren. Vi har nettopp startet på en spennende reise, og jeg blir her til vi har nådd reisens mål. «Vi kan ikke være alt for alle. Da blir vi i prinsippet bare halvt for alle»

14 14 MARS 2005 AKTØR AKTUELT Lavenergihus Stor interesse for lavenergihus Snart er huskjøpere like opptatt av energiforbruk som bilkjøpere er av drivstoff-forbruk. Det er store penger å spare på å bygge tett. I regi av Byggforsk (Norsk Byggforskningsinstitutt) og Husbanken, ble to lavenergiprosjekter initiert høsten 2002, det ene på Lillestrøm og det andre i Sola kommune. En lengre prosess lå til grunn for realiseringen av demonstrasjonsprosjektene Isobo og Mesterhus Lavenergi. Og resultatene er oppløftende. De to pilotprosjektene viser med tydelighet at det mye å spare på å gjøre boligene mer energieffektive; boligkjøperne sparer penger og samfunnet sparer miljøet. For begge prosjektene var det et mål å redusere oppvarmingsbehovet ved å isolere bedre, velge bedre vinduer, redusere luftlekkasjene og installere balansert ventilasjon med høy varmegjenvinning. Isola Svillemembran ble brukt i begge prosjektene for å sikre god tetting EFFEKTIV LØSNING: Byggforsk registrerer stadig større interesse for lavenergiboliger. Dette huset er oppført av Fenstad Bygg på Løvenstad i Rælingen kommune. i overgangen mellom ytterveggen og fundamentet/grunnmuren. Taksperrene ble også avsluttet i vegglivet slik at utvendig vindsperre enkelt kunne føres forbi overgangen mellom yttervegg og tak. Alle disse punktene er vanlige kilder til luftlekkasjer, og en god løsning her reduserer mye av varmetapet, sier Myhre. Vindsperrer fra Isola har spilt en viktig rolle i både Lillestrøm- og Sola-prosjektet. Rullprodukter tilrettelegger for meget god utvendig vindtetting. For en ny enebolig i Rælingen har Byggforsk senere målt lekkasjetall på 0,8 luftvekslinger med kun utvendig vindsperre, før montering av innvendig dampsperre. Vindtettingen besto av Isola Soft i vegg og Isola Pro i tak. Og da boligen var ferdigstilt, med innvendig dampsperre, ble lekkasjetallet målt så lavt som 0,55 luftvekslinger i timen. Dette er åtte ganger så tett som forskriftene tilsier. For denne boligen vil de reduserte luftlekkasjene føre til en årlig energibesparelse på mer enn 5000 kwh, eller nærmere 4000 kroner i årlige strømutgifter, poengterer Myhre. I takt med resultatene merker han en stadig større interesse for lavenergiboliger. Flere store boligprodusenter utvikler nå egne hus med lavenergistandard. Det interessante regnestykket er hvor lang tid det vil ta å forrente de ekstra kostnadene det blir ved å bygge et lavenergihus. Våre anslag viser at merpris til kunde i forhold til en standard løsning vil havne rundt kroner inkl mva. Med dagens strømpriser er dette økonomisk interessant for kunden, oppgir Lars Myhre. Fakta Leverandører til Mesterhus Lavenergiprosjektet på Lillestrøm Isolasjon: Glava Ventilasjon: Systemair Vinduer: Nordan, Velux Vindtetting: Isola Grunnmur. Isola Svillemembran. Soft Vindsperre og Pro Super fra Isola. Pipe og løs-leca fra Optiroc. Trelast og bjelker: EF, Forestia Oppvarming: Adax, Jøtul, OSO Hotwater Smarthus-teknologi: Elfag, Smartbolig Solskjerming: Lady Persienneindustri Isolas vindt Det er hyggelig å kunne bidra til gode løsninger, sier JØRGEN YOUNG, gruppeleder på Isolas forsknings- og utviklingsavdeling. Det var Byggforsk som forespurte Isola om et samarbeid i forbindelse med lavenergiprosjektet på Lillestrøm. Young satte pris på henvendelsen. Lavenergiboliger er et spennende tema, og selvsagt er vi stolte av å ha gode og etterspurte varer. Vi stilte mer enn gjerne våre produkter til disposisjon, sier han. Soft Vindsperre er markedets mest diffusjonsåpne vindsperre, mens Pro

15 AKTØR MARS AKTUELT Lavenergihus Kjære kollega Kjære kollega Navn: Torbjørn Linge Firma: Pergo Stillinger: Nordensjef og Europa-ansvarlig for salg Virke: Pergo ble etablert i Sverige i I dag leverer firmaet laminatgulv til hele verden. «For første gang på lenge tror vi på et helt godt år, uten de store svingningene» etting i skuddet Super er et diffusjonsåpent undertak beregnet for alle typer fullisolerte skrå tretak med utvendig nedløp. Det er viktig at et hus er tett, men like viktig er det at huset puster. En goretex-jakke har noen egenskaper som ikke en vanlig regnjakke har, og slik er det også med våre produkter, forklarer Young. Hver eneste skjøt er en mulig lekkasje. Vindtettingen har imidlertid vist seg svært effektiv i Lillestrøm-prosjektet. Resultatene er oppsiktsvekkende, og Isola merker pågangen. Vi ser en sterk økning i salget av Pro Super. Vindtetting er i vinden som aldri før. Det er tydelig at folk har tatt poenget; at man kan spare både penger og miljøet ved å bygge litt dyrere. For Isola, som tradisjonelt er kjent som fuktproblemløser, er det ekstra hyggelig å gjøre seg bemerket på nye områder. Vi har hovedfokus på fukt, men kan vi også bli kjent som en energireduksjonsløser, så er selvsagt det interessant. Vi jobber jo stadig med å forbedre produktene våre, forsikrer Young. Parallellt med produktutviklingen må også Isola drive utadrettet arbeid for å imøtekomme den store interessen rundt lavenergiboliger. Produktene er der, interessen er der. Da er det viktig at vi også fyller på med aktiv markedsføring, sier Jørgen Young. God dag, kjære kollega! God dag, det samme. Dere har nettopp lagt bak dere et år som avsluttet med et kraftig oppsving, fornøyd med utviklingen? Absolutt ble et veldig godt år for oss. Spesielt på tampen ble det stor fart i markedet, og den farta har vi tatt med oss inn i det nye året. Nordmenn pusser opp som aldri før, det er oppussingsprogrammer på alle tv-kanaler. For første gang på lenge tror vi på et helt godt år, uten de store svingningene. Hvorfor tror du Isola oppfatter dere som en «god kollega»? Jeg håper at Isola oppfatter oss slik vi oppfatter dem, som reale og skvære, like frem. Vi har hatt et kollegialt forhold siden tidlig på 90-tallet. Vi har levert gulv, de har levert fuktsikring til gulv. Det passer bra sammen. Ikke bare er det ønskelig for kunden å kunne se produktene samlet, på den måten kan vi også dele erfaringer og gi hverandre kompetansetilførsel. Hvor går skillet mellom kollega og konkurrent? Vi skiller ikke skarpt på det. Pergo er én av to store på laminatgulv i Norge; Alloc er den andre. Vi er gode konkurrenter, ikke bitre, og det er en viktig forskjell. Det går an å være konkurrenter, men samtidig ha et reint og åpent forhold. Slik er det med Isola også. Noen nyheter i 2005? Joda, det kommer noen nye overflater og nye formater. Vi har smalere varianter i år. Samtidig blir jo overflatene stadig mer naturtro, ikke bare optisk, men nå kan du også føle strukturen. I tillegg opplever vi at stadig flere velger laminat for å spare miljøet. Vi bruker jo ikke av regnskogen, og er et alternativ for de mange som ønsker mørkere tresorter. Om du ikke bruker skogen på jobb, bruker du skogen på fritiden? Hehe, joda. Familien har ei hytte på Rauland som vi gjerne benytter. Jeg liker fjellet og en tur i skog og mark. Rett som det er møter jeg også mange Isola-folk i løypene der oppe, og det er alltid like hyggelig. God tur videre! Tusen takk.

16 16 MARS 2005 AKTØR SISTESIDE Kunden vår Petit Kunden vår Vi vet hvor vi har hverandre Navn: Kjell Aune Firma: Byggmakker Støren Trelast Sted: 7290 Støren Virke: Salgssjef Område: Midt-Norge Ansatte: ca 60 Omsetning: Kr 126 mill. Byggmakker Støren Trelast ble opprinnelig etablert som sagbruk og høvleri tilbake i Byggevarehandelen åpnet i Samme år ble KJELL AUNE ansatt for å bygge opp denne. Vårt kundeforhold startet så smått i Siden har det bare blitt mer. I dag henter vi kanskje 80% av behovet vårt fra Isola. Hvilke Isola-produkter selger dere? Vi omsetter mye rullepapp, takshingel og Platon-produkter sporadisk også Powertekk. Vi har i tillegg andre leverandører innenfor Isolas produktspekter. Dette er et sunnhetstegn både for oss som kunde og for Isola. Hvordan opplever du samarbeidet? Vi har et meget ryddig og avklart forhold til Isola, vi vet hvor vi har hverandre, og dette tillitsforholdet er viktig for oss. Dersom leverandørene opplever oss som en seriøs og grei samarbeidspartner, er det lettere å be om bistand den dagen man trenger det. Og det gjør man jo innimellom, og jeg har bare positive ting å si om responsen fra Isola. Hva kan Isola bli bedre på? Det er vel alltid ting som kan bli bedre, men her og nå ser jeg ingen store forbedringsområder. Produktene er akseptable, logistikken fungerer. Hvilke utfordringer ser du framover? Som grossist er jeg selvsagt spent på hvordan grossist-funksjonen vil utvikle seg i åra som kommer. Ting endrer seg raskt, vi har liten påvirkning dersom bransjen ønsker å gjøre det annerledes, plutselig kan varestrømmen forandres. Derfor må vi følge med når toget går, være endringsvillige, ellers blir vi fort akterutseilt. Men misforstå meg ikke. Jeg er absolutt ikke pessimist. Erfaringen så langt; med stadig kortere og kortere leveringstider fra våre kunder, ser jeg så absolutt behovet for oss som grossist i forsyningskjeden.vi går en spennende tid i møte, en tid vi ønsker å ta del i. Gode råd blir fort dyre Igamle dager hadde vi noe som het kårstue. Det var et lite hus som bestemor og bestefar flyttet inn i når neste generasjon overtok gården. I dag er det få som bor på gård. Men tanken om kårstue lever allikevel videre, i hvertfall hos salgskåte meglere i eiendomsbransjen. En eldre dame jeg kjenner fikk føle trykket. Som mange andre satt hun igjen alene i en større enebolig med gressplen, epletrær og ripsbusker. Tanken hadde streifet henne mange ganger. Selge huset flytte til en lettstelt leilighet. Kun terrasse, ingen hage. Bare kos, ikke noe som må holdes i orden. Hun ringte derfor megleren, som kom halsende med en gang. Han var selvsagt SELGE, selge, selge! enig i at det var på tide med noe mer lettstelt. Huset skulle han selge med markedets beste salgsgaranti på kjøpet! Hvor mye får jeg, spurte hun. Mye, sa han. Minst to mill. Han mente millioner. Hun skjønte det. Det får jeg vel en flott leilighet for, sa damen. Du har hytte også, svarte megleren kjekt. Den kan vi også selge for deg, så får du råd til liten, lettstelt leilighet nede på bryggen. Utsikt over havnen. Ikke noe hagearbeid og vedlikehold. Bare sitte på terassen og nyte utsikten. Det blir fint for deg, vet du. Bytte hus og hytte mot leilighet? En dårlig handel for meg - men to feite salgshonorarer til megleren, tenkte hun. Det ble ikke noe salg. Hun leide ut hytta i ste- det. Åtte tusen kroner i uka seks sommeruker i året. Det blir kroner. Nok til å betale for hjelp til å stelle hus og hage. Og kanskje en tur til syden også. Hun var lur den gamle damen. Den eneste som ble skuffet, var megleren. Han ringte flere ganger og gjentok budskapet sitt selge, selge, selge! Men damen holdt stand, for hun visste av erfaring at rådene slike kjekkaser gir alltid er gode. Det gjelder bare å velge det motsatte. Kos deg med huset ditt! Lasse Isola as 3945 Porsgrunn - Tlf.: Fax.: isola@isola.no Tørre og sunne hus