Matvareallergi & Matvareintoleranse. Matvareallergi & Matvareintoleranse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matvareallergi & Matvareintoleranse. Matvareallergi & Matvareintoleranse"

Transkript

1 Matvareallergi & Matvareintoleranse Matvareallergi & Matvareintoleranse

2 Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. Manuset er gjennomlest av Ragnhild Halvorsen, overlege ved Rikshospitalet HF, BKL Voksentoppen. Tegnede illustrasjoner: Hilde Hodnefjeld, Basta Illustrasjon, Oslo Design: Grafisk Idé AS, Oslo Produksjon: Møklegaards Trykkeri AS, Fredrikstad Opplag: 5 000, januar 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Matvarereaksjoner... 4 Årsaken til matvareallergi/-intoleranse... 6 Forekomst... 6 Hvilke matvarer gir reaksjoner?... 7 Symptomer... 8 Skyldes plagene matvareallergi/ -intoleranse?... 8 Behandling Matvarer det er vanlig å reagere på Reaksjoner på melk Allergi mot egg Allergi mot fisk Allergi mot skalldyr Allergi mot belgfrukter Allergi mot nøtter og frø Cøliaki - Glutenintoleranse Hveteallergi Allergi mot grønnsaker og frukt - Kryssallergier Reaksjoner på sitrusfrukter, jordbær og tomat Reaksjoner på tilsetningsstoffer Andre intoleransereaksjoner Innkjøp og matlaging Rengjøring Økonomi Informasjon

3 Innledning Denne brosjyren er ment for deg som trenger en innføring i temaet matvareoverfølsomhet (mvo). Kanskje kjenner du noen som har matvareallergi, eller det kan hende du lurer på om du eller et familiemedlem har matvareallergi eller matvareintoleranse. Mat er et tema som opptar mange naturlig nok. Mat er ikke bare nødvendig næring, men er også et uttrykk for kultur og måltidet kan kommunisere sosiale bånd og en bestemt tilhørighet. Maten er ofte utsatt for mistenksomhet, men av og til berettiget mistro. Vi spiser mange ganger om dagen, og kosten består av en sammensetning av stoffer. Det kan derfor være nærliggende å skylde på maten hvis man ikke føler seg vel. Er det populært å ha matvareallergi? På folkemunne kalles reaksjoner på mat for allergi selv om det ikke er det. Denne brosjyren er ment som en hjelp til sortering av begrepene, og til å få et innblikk i hva som kjennetegner og skiller de vanligste reaksjonene på mat. På siste side er det nevnt andre brosjyrer og annet materiell, samt steder du kan henvende deg for informasjon utover det som står i denne brosjyren. 3

4 Matvarereaksjoner Toksiske reaksjoner (matforgiftning) Reaksjoner på matvarer Reaksjoner på mat deles gjerne inn i toksiske (giftige) reaksjoner og ikke toksiske reaksjoner. (Se figur 1). Toksiske reaksjoner kan ramme alle, som for eksempel hvis maten er bedervet og inneholder giftige stoffer fra bakterier (matforgiftning). Ikke toksiske reaksjoner kalles også for overfølsomhetsreaksjoner og deles inn i matvareallergi og matvareintoleranse. Det er bare noen personer som vil utvikle overfølsomhetsreaksjoner. Ikke toksiske reaksjoner Overfølsomhetsreaksjoner Immunologiske Cøliaki Ikke immunologiske reaksjoner reaksjoner Matvareallergi Matvareintoleranse Figur 1: Matvarereaksjoner 4

5 Overfølsomhetsreaksjoner Matvareallergi er immunologisk betinget overfølsomhet på mat. Det vil si at kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten som den opplever som "farlige" inntrengere. Selv svært små mengder av den maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergireaksjon. Reaksjonen kommer raskt etter inntaket av matvaren. Anafylaktiske allergireaksjoner er alvorlige, men sjeldne. De kan oppstå ved matvareallergi men ikke ved matvareintoleranse. Matvareintoleranse er overfølsomhetsreaksjoner overfor visse matvarer eller bestanddeler av matvarer. Ved slike reaksjoner er ikke immunsystemet involvert, men symptomene kan i prinsippet være de samme som ved allergi. Reaksjonene kommer oftest langsommere, er mindre alvorlige og avhengige av mengden som er spist. For noen typer matvareintoleranse vet man hva som skjer i kroppen og årsakene er godt kjent, mens for andre er dette 1 Anafylaktisk reaksjon: En akutt allergisk reaksjon med symptomer fra flere organer. Reaksjonen innebærer for eksempel hevelser i munn og svelg, hevelse i slimhinner, pustebesvær, kvelningsfornemmelse, oppkast og eventuelt bevisstløshet. Matvareallergi Matvareintoleranse 5

6 ukjent. Et eksempel på en matvareintoleranse hvor vi kjenner mekanismene bak godt er laktoseintoleranse (reaksjon på melkesukker). Cøliaki er en overfølsomhetsreaksjon mot glutenproteinene i hvete, bygg og rug som delvis er immunologisk betinget. Årsaken til matvareoverfølsomhet (mvo) Matvareallergi starter ofte i spedbarnsalder og er hyppigst fra omkring to måneders alder opp til tre år. Matvareallergi er sjeldnere i voksen alder når man ser bort fra reaksjoner på rå frukt og grønnsaker hos pollenallergikere. Anlegget for å bli allergisk er ofte arvelig. Jo mer allergi det er i familien, desto større er risikoen for allergiske reaksjoner, men arveanlegg avgjør ikke hva man utvikler allergi mot. Barnet behøver med andre ord ikke nødvendigvis utvikle samme form for matvareallergi som foreldrene. Det er allikevel mange nye tilfeller av allergi i familier der det ikke har vært allergi fra før. Miljøforhold har derfor stor betydning for utvikling av allergi. Svært lite er kjent om årsakene til matvareintoleranse. Ved laktoseintoleranse og ved cøliaki vet man at arvelighet spiller en rolle. Av og til kan allergi eller intoleranse oppstå etter hormonelle forandringer som for eksempel i forbindelse med pubertet, svangerskap og p-pillebruk hos kvinner. Forekomst Det finnes svært få undersøkelser som sier noe om hvor mange personer som har matvareallergi/-intoleranse her i landet. Tall fra andre land gir oss likevel noen holdepunkter. En del barn reagerer på nye matvarer i tidlige barneår, som er den perioden der disse prøves ut. Blant barn i aldersgruppen 0-3 år antas det at cirka 3-5 % reagerer med allergi eller intoleranse på mat. Forekomsten av matvareallergi blant større barn og ungdom reduseres gradvis med alderen, slik at man regner med at omtrent 1-2 % av totalbefolkningen har en eller annen form for matvareallergi/- intoleranse. I tillegg vil 40-50% av alle pollenallergikere periodevis reagere på hasselnøtter, og noen typer rå frukt og grønnsaker (såkalte kryssallergier ). Hvis disse reaksjonene inkluderes kan andelen 6

7 med matvareallergi/ -intoleranse blant voksne anslås til 5%. Forekomsten av laktoseintoleranse blant voksne nordmenn er mindre enn 3%. Blant innvandrergrupper fra land utenfor Skandinavia, Nord-Amerika og Pakistan er laktoseintoleranse vanligere. I en del områder i Asia og Afrika er det normale å ikke kunne fordøye melkesukker i voksen alder, og derfor ha laktoseintoleranse. I Norge har omtrent 1 av 200 av totalbefolkningen glutenintoleranse (cøliaki). Reaksjon på tilsetningsstoffer forekommer, men er sjeldne. (Se avsnitt om tilsetningsstoffer s 17). Hvilke matvarer gir reaksjoner? Barn Barn reagerer oftest allergisk på kumelk, egg og fisk. Nøtter, mandler, skalldyr, belgfrukter (erter og bønner) og hvete kan også gi allergireaksjoner. Egg- og kumelksallergi er ofte forbigående. De fleste barna tåler kumelk ved treårsalder, og vel halvparten av dem som har vært allergiske tåler egg ved syv års alder. Matvarer som relativt hyppig gir intoleransereaksjoner og forverrer atopisk eksem hos barn er sitrusfrukter (appelsin, mandarin, sitron), kiwi, tomater og jordbær. Voksne Voksne kan ha de samme matvareallergiene som barn. Allergireaksjonene mot nøtter, peanøtter, fisk og skalldyr får man ofte som barn, men de fleste må slite med disse også i voksen alder. En del rå grønnsaker og frukt kan gi allergireaksjoner hos pollenallergikere. Intoleranse overfor rødvin og lagrede oster forekommer også. Når personer utvikler en matvarereaksjon i voksen alder, vil det ofte være slik at det ikke kan påvises en allergi ved vanlige allergidiagnostikk, reaksjonen kalles da en intoleranse. Det kan være vanskeligere å finne sammenhengen mellom reaksjonen og maten, da symptomene ofte kommer senere og er svakere enn ved klassisk allergi. Laktoseintoleranse og cøliaki er varig og forekommer derfor også hos voksne. 2 Kryssallergi eller kryssreaksjon; Allergisk reaksjon på noe annet enn det man i utgangspunktet er allergisk mot, som skyldes at proteinene likner på hverandre.. 7

8 Symptomer Plagene og symptomene ved matvareallergi og matvareintoleranse er mange og forskjellige. Kløe og/eller hevelse i og rundt munn og i svelg umiddelbart etter inntak av mat kalles oralt allergi syndrom. Det er vanlig at pollenallergikere som reagerer på mat får slike symptomer. Symptomer fra mage- og tarmkanalen som oppblåst mage, magesmerter, diaré, kvalme og brekninger er vanlige, og kan utløses av både matvareallergi og -intoleranse. Matvarereaksjoner med hudsymptomer er vanligere hos barn enn hos voksne og utløses både av allergi og av intoleranse. Slike symptomer kan være kløe, eksemoppbluss og elveblest (urticaria). Astmatikere vil i sjeldne tilfeller kunne oppleve at visse matvarer utløse astmaanfall og høysnuelignende plager. Alvorlige reaksjoner er sjeldne. En slik reaksjon kjennetegnes av flere symptomer, for eksempel hevelse i svelget og slimhinner, pusteproblemer og oppkast. Det kalles anafylaktisk sjokk hvis det oppstår blodtrykksfall og bevisstløshet. Det er viktig å huske på at alle disse symptomene kan ha andre årsaker enn matvareallergi eller matvareintoleranse. Skyldes plagene matvareallergi/ -intoleranse? Det kan være en møysommelig prosess å finne ut om man reagerer på matvarer. Bare hos enkelte personer kommer symptomene så raskt og tydelig at legen oppsøkes med en gang. Når det ikke er kjent hvilke matvarer som skaper plagene, vil det være best å gå systematisk til verks. Det er viktig å være sikker på hva som ikke tåles før vanlige matvarer utelates fra kosten. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på når det gjelder barn. Spedbarn Når man begynner å gi nye matvarer til spedbarn vil det ofte skje endringer i fordøyelsen. Gi én og én matvare om gangen. Problemer som oppstår vil oftest gi seg etter noen dager. Ved vedvarende plager må dette taes opp til diskusjon med helsepersonell. 8

9 Større barn og voksne Her er et forslag til hvordan man som voksne kan gå frem når de mistenker matvarereaksjoner. 1. Før en dagbok - Registrér alt som spises og hvilke symptomer som opptrer. Skriv ned nøyaktige tidspunkter. Hvis en opplever mange og ulike plager, kan det være lurt å konsentrere seg om 2-3 symptomer som oppleves som de mest ubehagelige. Det kan ofte være nødvendig å gjøre dette i 1-2 uker. 2. Ta kontakt med lege - Presentér hvilke matvarer som mistenkes og hvilke symptomer de gir. Sammen kommer legen og pasienten frem til hva som skal gjøres videre. Pasientens historie er viktig når legen skal stille en diagnose. Det kan tas enkelte blodprøver, men disse prøvene alene er ikke nok til å avgjøre hvilke matvareallergier det er snakk om. 3. Utredning hos spesialist. Noen ganger kan det være nødvendig med andre prøver og undersøkelser enn de den vanlige legen kan gi. En videre henvisning til spesialist (for eksempel hudlege, indremedisiner eller lungelege) er nødvendig. Barn henvises til barnelege. I samarbeid med spesialisten kan det være aktuelt å sette opp en diett for en periode. I denne kosten er visse matvarer fjernet (eliminasjonskost). Hvis dietten gir symptomfrihet, må de utelatte matvarene gjeninnføres i kosten, - én etter én for å se om de utløser reaksjoner (gjenintroduksjon). Denne prosessen kan være krevende og ta flere uker. Hvis plagene fortsatt er tilstede, er det sannsynlig at det er noe annet enn maten som er årsaken. Andre undersøkelser innebærer for eksempel å teste immunrespons i huden (prikktest), eller å finne ut om tarmen tar opp næringsstoffene på normal måte. Sykehusavdelinger skal kunne være behjelpelige med å stille diagnose eller gi kostveiledning. Ikke alle sykehus i landet har spesialkompetanse på området. Det finnes et spesialsykehus for barn med astma og allergi hvor det er mulig å få hjelp med vanskelige matvarereaksjoner hos barn, BLK Voksentoppen 9

10 Rikshospitalet. BKL - Voksentoppen, tar imot barn fra hele landet etter henvisning fra spesialist i barnesykdommer. Behandling Når diagnosen er stilt, er eneste behandling å la være å spise matvaren som det reageres på. Ved matvareintoleranse vil det finnes en grense for hvor mye man tåler. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å fullstendig unngå den matvaren det gjelder. Når flere viktige matvarer må utelates i kosten, kan det være nyttig å få hjelp til å sette sammen et næringsrikt kosthold. Det kan da være aktuelt å få en henvisning til en klinisk ernæringsfysiolog for kostveiledning. Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk Cøliakiforening arrangerer kurs, distribuerer brosjyrer og kan gi nyttige tips i mange situasjoner. Etter en viss tid er det nødvendig å kontrollere om matvareallergien/-intoleransen fortsatt er der ved forsiktig å prøve matvaren igjen. Dette gjøres i samråd med legen.tidspunktet er avhengig av om det gjelder et barn eller en voksen, og hvilken type allergi det er. Mange former for allergi og intoleranse vil gå over. Noen få personer med matvareallergi er utsatt for å få sterke reaksjoner og bør alltid ha med seg medisin. 10

11 Matvarer det er vanlig å reagere på Reaksjoner på melk Melkeproteinallergi/-intoleranse Ved denne type matvarereaksjon er det proteinene i kumelk som utløser reaksjonen. Det er oftest barn som har melkeproteinallergi. Typiske symptomer kan være eksem, elveblest eller diaré og brekninger. Laboratorietester er et nyttig hjelpemiddel, men ingen laboratorietest kan alene avgjøre diagnosen. Kun utprøving med melk i kosten vil gi et svar. Kostholdet Ved allergi/-intoleranse overfor kumelk er det viktig å unngå all melk i kostholdet. Melkeprotein kan finnes i mange matvarer. Derfor innebærer dette en omfattende omlegging av kosten. Det er viktig å lese varedeklarasjonen nøye. Matvarer som ofte inneholder melkeprotein er for eksempel: Ost, is, kjøttpudding, pølser, leverpostei, servelat, potetmos, supper, sauser, margarin, lettmajones, sjokolade, kjeks, brød, kaker, fiskemat og fiskematprodukter, sjokoladepålegg og kokosboller. Det finnes enkelte melkefrie varianter innenfor mange av vareslagene. Hva skal man bruke i stedet for melk? Melkeerstatning som fås kjøpt på apotek (som Nutramigen, Soya Semp, Pepdite, Profylac m.fl.) er ernæringsmessig fullverdige og kan brukes både til drikke og i matlaging. Merk at de ikke er fullverdige når det gjelder kalkinnhold. Legediagnostisert overfølsomhet for melk kan gi rett til melkeerstatning på blå resept inntil barnet er 10år. Alternative "melkeerstatninger" er rismelk, havremelk, kokosmelk, soyamelk (kan kjøpes i store dagligvareforretninger og helsekostforretninger) og eventuelt hjemmelaget melk av nøtter eller frø. Disse alternative melkeerstatningene er ikke like næringsrike som kumelk eller melkeerstatninger fra apotek. De kan brukes i matlaging, for eksempel i kombinasjon med en fløteerstatning. Hvis barn ikke får en fullverdig melkeerstatning, må man sørge for at maten inneholder tilstrekkelig med fett, kalsium og proteiner. Som delvis kompensasjon kan man for eksempel bruke melkefri margarin på brødet, en skvett olje i matlagingen, og belgvekster, kjøtt, fisk eller egg som pålegg og til middag. I tillegg er det nødvendig å ta kalsiumtilskudd og D-vitamin (oftest tran). Laktoseintoleranse Hos noen personer har tarmen en redusert evne til å bryte ned laktose (melkesukker). 11

12 Dette skyldes at de har for lite av enzymet laktase som er ansvarlig for denne nedbrytningen. De aller fleste kan fordøye laktose i spedbarnsalderen, men i løpet av småbarnsårene blir toleransen gradvis dårligere. Personer med laktoseintoleranse vil kunne finne en terskel for hvor mye melk de tåler. Dette er individuelt, så man må prøve seg fram. Symptomene ved laktoseintoleranse kan er; diaré, magesmerter, oppblåsthet, og kommer i løpet av noen timer etter inntak av melk eller melkeprodukter. Det finnes også en medfødt type intoleranse der laktasen mangler helt fra fødselen av, men denne er svært sjelden. Noen får laktoseintoleranse etter en tarminfeksjon, eller som følge av melkeproteinallergi eller cøliaki. Hvis dette er årsaken, vil opptaket av laktose i de fleste tilfeller normaliseres etter at "grunnsykdommen" er behandlet. Kostholdet Vanlig melk, is og fersk ost må erstattes med laktosereduserte eller laktosefrie produkter. Lagrede gule oster inneholder lite laktose og de fleste tåler disse. Det finnes også en laktoseredusert lettmelk. Syrnede melkeprodukter (kulturmelk, yoghurt, biola m.fl.) tåles ofte bedre enn søt melk, fordi melkesukkerinnholdet er lavere. Smør og vanlig margarin kan oftest brukes, ellers kan dette erstattes med margarin uten melk. Melkemat som pannekaker, vafler, grøter og melkesjokolade inneholder mye laktose. Mange av dem med laktoseintoleranse vil kunne innta melk og melkeprodukter som tilsvarer ett lite glass melk daglig. Allergi mot egg Egg kan forårsake sterke allergiske reaksjoner hos noen. Det er eggproteinene man reagerer på. Disse finnes både i eggehviten og eggeplommen. Matvarer som kan inneholde egg er kaker, boller (kan være penslet med egg), sukkerkavringer, vafler, pannekaker, kjeks, vaffelkjeks, fylt sjokolade, kokosboller og konfekt (med fyll), friterte kjøtt- og fiskevarer, majones og salatdressing. Videre vil noen typer iskrem og pasta inneholde egg. Det har liten ernæringsmessig betydning for kostholdet om egg må unngåes. Men det kan være vanskelig å få til gode kaker uten egg. Ved baking kan noen av eggets 12

13 egenskaper erstattes ved å bruke mer bakepulver eller natron. Allergi mot fisk Allergi mot fisk er en vanlig og gjerne hissig form for matvareallergi. Det er vanlig at fiskeallergikeren reagerer på all slags fisk. Noen vil tåle fiskeslag som laks, ørret, makrell og ferskvannsfisk, men de fleste fiskeallergikere vil reagere på fisk fra torskefamilien. Enkelte fiskeallergikere reagerer også på damp ved koking av fisk. Fiskeallergikere tåler som oftest tran fordi den er godt renset for protein. Tran er fint å ta fordi det også inneholder langkjedede umettede fettsyrer. Fiskefett som brukes i margarin er vanligvis godt renset for proteiner. En god del ferdigvarer inneholder fisk eller fiskeprodukter. Ett eksempel på dette er ansjos i leverpostei. Det finnes leverposteier som ikke inneholder fisk. Fisk bidrar med viktige næringsstoffer i kosten (proteiner, vitamin D, B-vitaminer og mineraler.) Det er viktig å variere bruken av andre matvarer som inneholder noen av disse næringsstoffene hvis fisk utelates. Ved å bruke grovt brød, knekkebrød, ris, grønnsaker, frukt og bær, kjøtt, planteoljer, melk og ost (evt. melkeerstatningsprodukter) som en del av kostholdet vil behovet for ulike næringsstoffer dekkes. Allergi mot skalldyr Det er mulig å utvikle allergi mot både reker, krabbe, kreps, hummer og andre skalldyr. Det er ikke automatisk slik at man ikke tåler noen skalldyr selv om man er allergisk overfor en type, men kryssallergier er vanlig. Skalldyrsallergi er som regel enklere å leve med enn mange av de andre matvareallergiene. Det største problemet oppleves ved spising ute på restaurant og lignende. Skalldyr blir ofte brukt i sammensatte fiskeretter. Allergi mot belgfrukter Erter, soyabønner, lupinmel og peanøtter tilhører samme plantefamilie. Det forekommer sjelden kryssallergier mellom peanøtter, soyabønner og andre bønner eller linser. Et unntak er lupinmel som kan utløse allergisk reaksjon hos peanøttallergikere. Lupinmel tilsettes en del hel- og halvfabrikerte bakevarer. 13

14 Peanøttallergi kan gi alvorlige reaksjoner. Det er derfor viktig å lese ingredienslisten på matvarer nøye. Mange ferdigmatvarer, som for eksempel pizza, brødvarer og kjøtt-/fiskeretter kan inneholde soya, erter eller andre typer belgfrukter. Betegnelsen vegetabilsk protein er ikke tillatt å bruke i merkingen av matvarer. Hvis dette likevel er brukt, bør matvaren unngås eller produsenten kontaktes for å undersøke hvilket protein som er brukt. Soyaolje (ofte betegnet med vegetabilsk olje) og lecithin går fint å spise for de fleste med soyaallergi. Allergi mot nøtter og frø Nøtteallergier kan gi svært kraftige reaksjoner. Selv om man er allergisk for en type nøtter, trenger det ikke bety at man ikke tåler en annen type nøtter eller frø. Mandler, kokosnøtter og muskat tilhører ulike familier og behøver ikke å gi reaksjoner selv om hasselnøtter eller valnøtter ikke tåles. Men kryssreaksjoner mellom de vanligste nøtteartene kan forekomme. Man må være oppmerksom på at nøtter etter hvert brukes i mange forskjellige retter, for eksempel: kaker, salater, middagsgryter, pastaretter, sauser, purè, brød og baguetter. Nøtter finnes i nougat (hasselnøtter), marsipan (mandler), krokan (nøtter) og makronfyll (nøtter). En del sjokolader inneholder spor av nøtter fordi produksjonsutstyret inneholder rester fra andre produkter. Noen oljer som er utvunnet fra nøtter vil kunne inneholde nøtteproteinrester. Slike spormengder er det bare de som er mest følsomme som vil kunne reagere på. Noen få personer vil også kunne reagere på nøttestøv fra knekking av nøtter. Cøliaki - Glutenintoleranse Cøliaki er en sykdom i tynntarmen, som oppstår fordi proteinene i gluten ikke tåles. Gluten består av en gruppe proteiner som finnes i hvete, rug og bygg. I ren havre finnes ikke gluten. Det meste av havren i handelen er ikke ren, men inneholder rester av hvete. Etter hvert som tarmen utsettes for gluten, vil det føre til en skadelig reaksjon i tarmslimhinnen som reduserer evnen til å ta opp næringsstoffer. Symptomer på glutenintoleranse hos spedbarn er diaré, vantrivsel og manglende vektøkning. Voksne kan ha sykdommen uten diaré, men med andre mer uspesifikke plager. Det er viktig at kosten er helt uten gluten. Da vil etter hvert tarmslimhinnen repareres. Sykdommen cøliaki forsvinner aldri, og dietten må følges hele livet. Det finnes mange glutenfrie melblandinger. Melblandingene har et lavere innhold av proteiner og fiber enn vanlig mel, og det må det tas hensyn til i en glutenfri kost. Hveteallergi Noen reagerer med allergi overfor proteinene i hveten. 14

15 Rug, bygg og havre vil ofte være forurenset med hvetemel. Men mengdene er ikke så store, så noen hveteallergikere tåler disse kornslagene. De fleste hveteallergikere tåler også hvetestivelse. I praksis må man benytte glutenfritt mel i baking, fordi det ellers er vanskelig å få til et godt bakeresultat. Spelt er type hvete som heller ikke tåles av personer med cøliaki og hveteallergi. Ofte vil laboratorietester gi positivt utslag på hvete. I de fleste tilfellene skyldes dette en kryssreaksjon mellom hvete og gresspollen. Derfor vil mange i praksis ikke ha allergi mot bearbeidet hvete (i brød og kaker), men kan reagere på hvetestøv. De kan altså trygt spise mat som inneholder hvetemel. Allergi mot grønnsaker og frukt - Kryssallergier Reaksjoner på frukt og grønnsaker skyldes ofte kryssallergi. Benevnelsen kryssreaksjon betyr at man også reagerer på andre allergener enn det man i utgangspunktet ble allergisk mot, fordi proteinene likner på hverandre. Mange personer som har pollenallergi vil oppleve at de får ubehag når de spiser disse matvarene. Dette er fordi de allergifremkallende stoffene i pollen (proteinene) ligner på proteinene i maten. Ubehaget oppleves ofte som kløe og hevelser i munn, nese, på lepper og i halsen, (oralt allergi syndrom). Sjeldnere kan symptomer som eksem, elveblest, astmaanfall og symptomer fra magen oppstå. De personene som er hardest rammet av pollenallergi, er også de som er mest utsatte for kryssreaksjoner. Noen pollenallergikere får matreaksjoner kun i pollensesongen. De fleste frukter og grønnsaker vil ikke gi reaksjoner i kokt/stekt form selv om de gir det i rå form. Noen frukter vil tåles når de er skrelt eller hermetisert. Tabell 1 illustrerer vanlige kryssreaksjoner. Personer som er allergiske mot bjørk, burot og timotei kan reagere på noen av matvarene som er nevnt i de tilhørende kolonnene.tabellen viser bare eksempler på kryssreaksjoner som man ser har 15

16 forekommet. Det vil være svært individuelt hva hver enkelt reagerer på. Det er ikke automatisk gitt at en allergi mot en av grønnsakene/fruktene innen hver kolonne vil kryssreagere med de andre matvarene innen samme kolonne. Tabell 1. Kryssreaksjoner. Ved pollenallergi kan det oppstå kryssreaksjoner med matvarer Bjørk Burot Timotei og andre gressarter (+ ofte or og hassel) Hasselnøtter, paranøtter, Selleri Kornsortene: bygg, rug, valnøtter Purre havre, hvete Stenfrukter: eple, pære, fersken, Paprika Belgfrukter: f.eks soyakirsebær, nektarin, plomme, Løk bønner, peanøtter aprikos Urter/urtekrydder: persille, Meloner Mandler paprika, koriander, hvitløk, Gulrot (rå), potetskrell Kiwi karri, anis, oregano Urtemedisiner Kamillete Solsikkefrø Noen svært følsomme personer kan reagere på pollenkorn som det kan finnes rester av i honning, kamillete og enkelte helsekostpreparater. Reaksjoner på sitrusfrukter, jordbær og tomat Noen reagerer på sitrusfrukter (som appelsiner, klementiner, mandariner, grapefrukt, og sitron), eller tomat og jordbær. Som oftest er symptomet eksemforverring. Det skyldes så godt som aldri en klassisk allergi, men er en typisk intoleransereaksjon. Reaksjonen kommer oftest på grunn av frigjøring av histamin eller som følge av en reaksjon på organiske syrer (f. eks. benzoesyre, salisylsyre, sorbinsyre, sitronsyre). Benzoesyre er et stoff som det er mye av i enkelte bær (tyttebær, multer). Det kan gi Det kan også nevnes andre kryssreaksjoner som ikke skyldes pollenallergi: Ved insektallergi forekommer det av og til kryssreaksjoner med skalldyr. Lateks som finnes i en rekke medisinske hjelpemidler og forbruksvarer som gummihansker, ballonger og støvler etc, kryssreagerer med blant annet kiwi, avokado og banan. 16

17 reaksjoner hos noen. Små mengder finnes i de fleste frukt og bærsortene. Yoghurt og surmelk inneholder også en del benzosyre som kan gi reaksjoner hos de som er mest følsomme. Når man ikke tåler sitrusfrukter, jordbær eller tomat kan det være nyttig å kjenne til alternative C-vitaminkilder. Eksempler på noen alternative grønnsaker, frukt og bær er multer, bringebær, solbær, jordbær, nyper, papaya, mango, paprika, kålrot og andre kålsorter og poteter. Reaksjoner på tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak eller konsistens eller en spesiell farge. Tilsetningsstoffer er alltid deklarert. Noen ganger står de oppført med sitt respektive navn, mens andre ganger har de fått en europeisk kode (E-nummer). Det er ikke vanlig å reagere på tilsetningsstoffer. Ingen av tilsetningsstoffene inneholder noen av matvarene som oftest utløser allergi eller intoleranse, som melk, laktose, gluten, nøtter, egg, fisk eller skalldyr. En rekke tilsetningsstoffer er naturlig tilstede i maten vår og vil ikke gi reaksjoner. Noen få tilsetningsstoff har vist seg å kunne fremkalle overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte personer. Slike reaksjoner ser man oftest forekommer hos personer som har en allergisk sykdom fra før. Stoffer som er mistenkt for å kunne utløse allergiske reaksjoner er ulike svovelforbindelser (svoveldioksid, natriumsulfitt, kaliumdisulfitt, kalsiumsulfitt), lecitin fra soyabønner og enkelte fortykningsmidler (johannesbrødkjernemel (karobpulver), guargummi, tragakant og gummi arabicum). I de fleste tilfellene vil reaksjoner på tilsetningsstoff skyldes intoleranse og ikke allergi, og være mengdeavhengige. Stoffer som er mistenkt for å kunne gi intoleransereaksjoner er de syntetiske azofargestoffene (tartrazin, azorubin, paraorange,og nycokokin), enkelte konserveringsmidler (sorbinsyre- og benzosyreforbindelser) og antioksidantene BHA og BHT, samt smaksforsterkeren glutamat. De vanligste reaksjonene er hevelser, elveblest eller diare. Hyperaktivitet. Det er gjort mange undersøkelser for å se om noen av tilsetningsstoffene kan påvirke barns adferd (hyperaktivitet). Til tross for dette har man ikke funnet holdepunkter for at dette er tilfelle. Sitronsyre og sitrater brukes som tilsetningsstoff, men er også en gruppe av flere ulike organiske syrer som finnes i bær og frukt, deriblant sitrusfrukter. Det er ikke sitronsyre man reagerer på, når man ikke tåler sitrusfrukter. Andre intoleransereaksjoner Biogene aminer En del personer er spesielt følsomme for biogene aminer. Dette er stoffer som finnes naturlig i mat, men hvor mengden er avhengig av hvordan maten er lagret og behandlet. Histamin, tyramin og serotonin er eksempler på slike stoffer. Matvarer som inneholder biogene aminer, eller matvarer som fører til at kroppen selv frigjør histamin vil kunne gi reaksjoner hos en som reagerer på disse stoffene. Eksempler på slike matvarer er vellagrede oster, sjokolade, vin, jordbær, tomat, sitrusfrukt, skalldyr, tunfisk og makrell. Intoleranse mot biogene aminer kan gi ulike plager, som for eksempel hudreaksjoner, kvalme, brekninger og hodepine. Noen har også opplevd astmaliknende ubehag. Symptomene kan komme innen 17

18 noen minutter, eller opptil flere timer etter at maten er spist. Innkjøp og matlaging Det er viktig å alltid lese ingredienslisten på matvarene ved innkjøp av varer. Det hender at produsenten forandrer på innholdet i matvaren, slik at det er lurt å gjøre dette til en vane. Produsenten er også oftest behjelpelig med å svare på spørsmål om varens innhold, hvis ingredienslisten ikke gir tilstrekkelig informasjon. Ved hjelp av enkle oppskrifter går det an å lære seg trygge retter der maten lages fra bunnen av. Det finnes flere spesialprodukter som gjør at det meste er mulig å lage, selv ved matvareallergi eller matvareintoleranse. Ofte er det nødvendig å prøve seg frem før man oppnår ønsket resultat. Store porsjoner med middagsmat kan fryses ned i passende porsjoner. Matvarer som egner seg til denne type frysing er: Sauser, gryteretter, supper, kjøttkraft og bakervarer. Middagsrester kan også fryses og brukes som pålegg senere. Rengjøring Ved tilberedning av mat er det viktig å passe på at maten ikke kommer i kontakt med matvarer som skal unngås, blant annet ved å sørge for god rengjøring av fjøler, sleiver og bestikk. Kjøkkenredskapene skylles i kaldt vann etter bruk. Deretter vaskes de på vanlig måte. Det kalde vannet er med på å hindre at proteiner setter seg fast. For noen kan det være nødvendig å skaffe seg egne kjeler, stekepanner og sleiver som kun brukes ved tilberedning av maten til personen med matvareallergi. 18

19 Økonomi Ved betydelige ekstrakostnader til mat, kan det søkes om grunnstønad fra folketrygden. Ekstrautgiftene må da utgjøre mer enn sats 1 for grunnstønad (for gjeldende satser se Alternativt kan ekstrautgifter til mat og ekstrautgifter i forbindelse med andre forhold ved en kronisk sykdom legges sammen. Da vil ofte totalsummen overstige grunnstønad sats 1. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har beregnet hvilke normale utgifter friske personer har til mat. Det vil være naturlig å sammenligne utgiftene til spesialkostholdet opp mot disse beregningene. Personer med cøliaki vil få innvilget grunnstønad uten krav om å dokumentere ekstrautgiftene ved kostholdet. Ved søknad om hjelpestønad må merarbeid i forbindelse med et spesielt kosthold også tas med i en helhetsvurdering. Forutsetningen for å få innvilget begge typer støtte er en diagnose fra en lege med spesialkompetanse innen allergiske sykdommer. Ved cøliaki kreves det en positiv prøve tatt fra tynntarmen. Søknadsskjema fåes på trygdekontoret. Som vedlegg til søknadsskjema er det nødvendig å systematisk gjennomgå kostholdet og utgiftene. I tillegg er det viktig å vite at ved melkeallergi vil alle barn under 10 år har krav på melkeerstatning på blå resept. Fratrekk på skatten Ved forhøyede kostnader som skyldtes kronisk sykdom er det anledning til å føye opp ekstrautgiftene i selvangivelsen. Det må legges ved en legeattest og alle utgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres. For nøyaktig beløp og krav til dokumentasjon se 19

20 Annen informasjon Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) har 19 fylkeslag med tilhørende lokalforeninger. NAAF gir informasjon og råd ved astma og allergi, arrangerer kurs/medlemsmøter og utgir medlemsbladet AstmaAllergi og tidsskriftet Allergi i Praksis. Adresse: Postboks 2603 St.Hanshaugen, 0131 Oslo Tlf: faks: e-post: Norsk cøliakiforening (NCF) har mange fylkes og lokallag. Foreningen gir råd ved cøliaki, arrangerer medlemsmøter, seminarer og bakekurs. Utgir medlemsbladet Cøliakinytt Adresse: Sandakerveien 99, Postboks 4725 Nydalen, 0421 Oslo Tlf: faks: e-post: Sosial- og Helsedirektoratet, avdeling ernæring Svarer på spørsmål om kosthold og ernæring av mer generell karakter. Utgir informasjonsmateriell om matvareallergi/ -intoleranse. Boks 7000, St Olavs plass, 0130 Oslo Tlf: faks: e-post: Kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn Svarer på spørsmål om lover og regler for produksjon og merking av matvarer. Mattilsynet Har det overordnede ansvar for merking og kontroll. Tlf: Forebygging, diagnostisering og kostveiledning Kliniske ernæringsfysiologer har spesialkompetanse på kostbehandling ved sykdom og kan konsulteres ved behov etter henvisning fra lege. De fleste større sykehus har klinisk ernæringsfysiolog. Også helsesøstre og leger kan gi råd om diagnose og behandling av matvareallergi/-intoleranse. Matallergiregisteret v/folkehelseinstituttet Melding om akutt allergisk reaksjon på mat Pb Nydalen, 0403 Oslo Tlf:

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn Matskolen Bakgrunn 1 Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UIT Styringsgruppe NAAF

Detaljer

Hvis du reagerer mot bjerkepollen (og dette kan gjelde for gress også)

Hvis du reagerer mot bjerkepollen (og dette kan gjelde for gress også) Visste du at: Hvis du reagerer mot bjerkepollen (og dette kan gjelde for gress også) kan det lett være slik at du reagerer på følgende matvarer: Plomme, fersken, kirsebær, kiwi, nektarin, avocado, pære

Detaljer

Matskolen - Bakgrunn

Matskolen - Bakgrunn Matskolen - Bakgrunn Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UNN Styringsgruppe NAAF

Detaljer

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆 Jeg er allergisk mot følgende matvarer og det er derfor viktig at maten min er uten disse ingrediensene (jeg får akutt diare, magekramper og kaster opp om jeg får i meg noe av dette): 因 为 我 对 以 下 这 些 东

Detaljer

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon

Detaljer

Matallergi. v/hildur Østbø

Matallergi. v/hildur Østbø Matallergi v/hildur Østbø «Jeg tåler ikke.» Matallergi Intoleranse/overfølsomhet Unormal reaksjon på mat Liker ikke Unngår fordi det rumler i magen, gir dårlig ånde. Vegetarianer Livssyn Hva er allergi?

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI www.naaf.no Idrett og sunn mat - gjelder alle sammen Fakta om matallergi: naaf.no/mat og matallergi.no For å tilrettelegge for alle de som har matallergier, har

Detaljer

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAP Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAPs FODMAPs er samlebetegnelsen på tungt absorberbare karbohydrater (kortkjedete) som kan gi IBS symptomer hvis de kommer ned i tykktarm. Målet er lowfodmaps

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

MATALLERGI OG INTOERLANSE FOR MAT

MATALLERGI OG INTOERLANSE FOR MAT MATALLERGI OG INTOERLANSE FOR MAT NAAF REGION ØSTAFJELLS Sykepleier og regionsekretær Eli Mathea Olsen INNHOLD Hva er matallergi Matvareallergi vs. Matoverfølsomhet Årsak og forebygging Symptomer Vanligste

Detaljer

Matallergi er smuler også brød? Hans-Jacob Skarpeid ReFlektor AS

Matallergi er smuler også brød? Hans-Jacob Skarpeid ReFlektor AS Matallergi er smuler også brød? Hans-Jacob Skarpeid ReFlektor AS Hva er unormale reaksjoner på mat? Toksisk reaksjon (forgiftning) Ikke-toksisk reaksjon (overfølsomhet) Immunologisk reaksjon IgE (Allergi,

Detaljer

Barn og mat. Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker

Barn og mat. Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker Barn og mat Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker Forsvarets Forskningsins8tu:/FLO og OUS Rikshospitalet, Avdeling for kompleks epilepsi Agenda Sunn mat 8l barn Spiseutvikling Hva former

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

matallergi Vi gjør Norge friskere utredning og behandling Foto: Shutterstock

matallergi Vi gjør Norge friskere utredning og behandling Foto: Shutterstock matallergi utredning og behandling Foto: Shutterstock Vi gjør Norge friskere Innholdsfortegnelse: Innledning... 3 Reaksjoner på mat... 3 Matallergi... 4 Ikke-allergisk matoverfølsomhet... 5 Diagnostikk...

Detaljer

matallergi Vi gjør Norge friskere utredning og behandling Foto: Shutterstock

matallergi Vi gjør Norge friskere utredning og behandling Foto: Shutterstock matallergi utredning og behandling Foto: Shutterstock Vi gjør Norge friskere Innholdsfortegnelse: Innledning... 3 Reaksjoner på mat... 3 Matallergi... 4 Ikke-allergisk matoverfølsomhet... 5 Diagnostikk...

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Kykkeliky! Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Astma- og Allergiforbundet har laget forslag til gul påskefrokost uten egg. Her finner du mange gode tips og råd til hvordan du kan skape

Detaljer

GLUTENFRI KOST VED CØLIAKI. Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Valheim Hagen

GLUTENFRI KOST VED CØLIAKI. Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Valheim Hagen GLUTENFRI KOST VED CØLIAKI Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Valheim Hagen Cøliaki Permanent intoleranse for glutenproteinene i hvete, rug og bygg Behandling: GLUTENFRI KOST - resten av livet! Gluten Gluten

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

TURMAT FOR ALLE. www.naaf.no

TURMAT FOR ALLE. www.naaf.no TURMAT FOR ALLE www.naaf.no Hva er matallergi og matoverfølsomhet? Det er veldig viktig at man alltid bruker ren fjøl og ren kniv ved tilberedelse av mat til allergikere Redskaper skylles i kaldt vann

Detaljer

Energi og overskudd! 20.08.2014 www.mammasmatside.no 1

Energi og overskudd! 20.08.2014 www.mammasmatside.no 1 Energi og overskudd! 1 God helse gir energi og overskudd! God helse Fundamentet for en god helse kan sammenlignes med en stol hvor alle de fire beina er i orden: Hvile Naturlig mat Bevegelse Glede 2 Små

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus

Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Kostråd ved Matvareallergier Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Matvareallergier Avhenger av lokal kost De fleste har allergi for 1 matvare noen få

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Om laktoseintoleranse

Om laktoseintoleranse Om laktoseintoleranse I overkant av 15 % av den voksne befolkning i Norge lider av laktoseintoleranse, ofte uten å være klar over det selv. Laktoseintoleranse viser seg ved oppblåsthet, mageknip og eventuelt

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken. Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN

Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken. Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN 8 år gml gutt kommer til legevakt med akutt oppstått kløe og hevelse i lepper og

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Råd til: skoler skolefritidsordninger barnehager

Råd til: skoler skolefritidsordninger barnehager Norsk cøliakiforening Råd til: skoler skolefritidsordninger barnehager som har elever med cøliaki/ dermatitis herpetiformis (DH) 2010 For alle barn er det viktig å være inkludert i gruppen, også for de

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1 Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 2 2 NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 3 Julen er en tid for å spise

Detaljer

NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 1. Våre beste julekaker for matallergikere

NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 1. Våre beste julekaker for matallergikere NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 1 Våre beste julekaker for matallergikere NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 2 NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 3 Julen er en tid

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kosthold ved irritabel tarm. Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved irritabel tarm. Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved irritabel tarm Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Irritabel tarm (IBS) Plagene som oppleves ved IBS kan oppstå når ufordøyde karbohydrater kommer ned i tykktarmen Dette tåler

Detaljer

Mat og drikke. Intoleranse. Gjelder det deg...?

Mat og drikke. Intoleranse. Gjelder det deg...? Mat og drikke Intoleranse Gjelder det deg...? Er det mat og drikke som gjør deg syk? Ønsker du å finne ut av hvilke mat- og drikkevarer som gir deg ubehag og symptomer? Et lite stikk i fingeren er nok,

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Smertefri på naturlig vis

Smertefri på naturlig vis SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Blakli barnehager. Kostholdsplan Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

MATOVERFØLSOMHET I BARNEHAGEN MED TIPS OM TILPASSEDE SJØMATRETTER

MATOVERFØLSOMHET I BARNEHAGEN MED TIPS OM TILPASSEDE SJØMATRETTER MATOVERFØLSOMHET I BARNEHAGEN MED TIPS OM TILPASSEDE SJØMATRETTER INNHOLD MATOVERFØLSOMHET I BARNEHAGEN 4 ALLERGI OG INTOLLERANSE OVERFOR MAT 5 Barn og reaksjoner på mat 6 Alvorlig allergi 7 Kryssallergier

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Merutgifter ved matvareallergi 2004/2005

Merutgifter ved matvareallergi 2004/2005 Sammendrag Sammendrag I samarbeid med Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) ble det utarbeidet to dokumentasjoner på merutgifter ved matvareallergi. Den ene omhandler merutgifter for mat, drikke og transport

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Melk og gluten under lupen. Marthe Bottolfs Høgskolelektor/klinisk ernæringsfysiolog

Melk og gluten under lupen. Marthe Bottolfs Høgskolelektor/klinisk ernæringsfysiolog Melk og gluten under lupen Marthe Bottolfs Høgskolelektor/klinisk ernæringsfysiolog Stadig flere slutter å spise korn Men bør vi det? Noen påstander: Gluten er farlig Gluten er usunt Mange er glutensensitive

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

det er noe i maten Om overfølsomhetsreaksjoner på mat Ragnhild Halvorsen, BKL Voksentoppen, Rikshospitalet

det er noe i maten Om overfølsomhetsreaksjoner på mat Ragnhild Halvorsen, BKL Voksentoppen, Rikshospitalet det er noe i maten Om overfølsomhetsreaksjoner på mat Det er noe i maten. Noen ganger er det ikke hva vi spiser, men at vi spiser. Grunnleggende mekanismer ved overfølsomhetsreaksjoner Hypersensitivitet

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Kokebok for barnehager og barnefamilier

Kokebok for barnehager og barnefamilier Reidun høines Fryd for ganen Kokebok for barnehager og barnefamilier Vormedal Forlag reidun høines Fryd for ganen Kokebok for barnehager og barnefamilier Vormedal Forlag Barn og sukker Svært mange barn

Detaljer

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak.

Det kan ta noen dager før barnet venner seg til det. Ha tålmodighet. Det behøves ofte flere gjentatte forsøk innen barnet venner seg til en ny smak. SLIK STARTER DU MED NUTRAMIGEN AA Ettersom Nutramigen AA ikke er basert på vanlig melkeprotein, skiller den seg i lukt og smak fra vanlig morsmelkerstatning. Nedenfor er noen råd om hvordan du kan venne

Detaljer