Barnevern mest for foreldrene

Transkript

1 nr. 12 Torsdag 19. april 2012 www. kommunal-rapport.no Årets fagblad 2011 Uavhengig av partier og organisasjoner A-post Abonnement Vi måler kommunene Denne avisa gir deg alt om Kommunebarometeret Kommunene presterer litt bedre enn før, men det er enorme forskjeller, sier utviklingsredaktør Ole Petter Pedersen, som står bak målingen. Duell om barometeret Opposisjonens Trond Helleland (H) og regjeringens Dag-Henrik Sandbakken (Sp) duellerer om hovedfunn i KommuneSidE 11 barometeret. 25 år Bare faglærte i Mandal Laila Hageland er, som alle fast ansatte i pleie og omsorg i Mandal, fagutdannet. Slik er det ikke i resten av Kommune-Norge. SidE 5 Barnevern mest for foreldrene Bare én av fire saker i barnevernet dreier seg om omsorgssvikt. Resten handler om foreldrenes velferdsbehov, ifølge ny forskning. KOMMUNEBAROMETERET utarbeidet av Kommunal Rapport viser at køene vokser, tross flere stillinger. SidE 12 Barometeret viser også at Halvparten fikk bedre bemanning i barnehagene SidE 6 Marnardal har flest bibliotekbesøk SidE 8 Flere klarer seg med mindre plass SidE 10 Bli en AV-OG-TIL-kommune og få vår VERKTØYKASSE FOR ALKOVETT helt gratis: Store kampanjeressurser Materiell Pressestrategi Rusfaglig kompetanse Kurs Rådgiving Entusiasme Nettverk Kontakt Marte Sletten, eller marte@avogtil.no. Eller gå til Melvær&Lien Idé-entreprenør HVOR HØY PROMILLE HAR DIN KOMMUNE?

2 2 torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Mening Leder Våg å velge! For første gang i Kommu nal Rap ports 25-årige his to rie vier vi ei hel avis til ett spe si elt tema. Så vik tig me ner vi Kommu ne ba ro me te ret er for lo kal poli ti ke re i Kommune-Nor ge. Det gir oss også anledning til å presentere hel he ten i ba ro me te ret på en bedre måte enn tid li ge re. Vi bru ker anled nin gen til å løf te blik ket fra de gode en kelt kom mu ne ne og opp til de overordnede spørsmålene: Preste rer Kommune-Nor ge godt nok? Kommune-Nor ge bruk te mer penger, hadde flere ansatte og produ ser te mer tje nes ter i 2011 enn tidligere. Barometeret viser at det i nær mest alle sek to rer er sto re forskjel ler kom mu ne ne imel lom. Loka le pri ori te rin ger er bra. Samtidig er det åpen bart at det på svært man ge om rå der er mu lig å job be enda smartere. Å måle egen kom mu ne mot andre er fort satt en sjel den fore te el se i mange kommuner. En del benytter ba lan sert mål sty ring i stør re el ler mind re grad, men en ty pisk ut fordring er at må le ne blir for lite konkrete og vanskelige å etterprøve. Kommunebarometeret er måling fra før s te til sis te nøk kel tall. Her får kommunene svart på hvitt hvordan de lig ger an i for hold til res ten av lan det. Hos noen kan det lig ge gode for kla rin ger bak en dår lig ta bellplas se ring, and re top per ta bel len på grunn av flaks. Men i ho ved sak me ner vi det er en ty de lig sam menheng mel lom po li tis ke pri ori te ringer, kom mu nens or ga ni se ring og rangering i Kommunebarometeret. I en rangering må noen være på topp og noen på bunn. Hvem som skå rer best va rie rer fra om rå de til område. Ingen kommune er best på alt. For lokalpolitikere blir det derfor vik tig å spør re: Pre ste rer kommu nen godt på de fel te ne som er vik tigst for oss? Det er ikke slik at det nød ven digvis er ka ta stro fe i eld re om sor gen i kom mu nen, om man hav ner blant de dårligste. Men det indikerer defini tivt at kom mu nen har noe å gå på. Så må det bli en po li tisk pri ori te ring hva som er vik tig å gjø re noe med. Å gjø re litt med alt, er an ta ke lig ei dår lig opp skrift for suk sess. Vi tror på tydelige valg. En stadig større måling Aldri før har Kommunebarometeret vært mer omfattende enn i år. Fortsatt skal det gi et LETTFATTELIG bilde av kommunens resultater og innsats. Ukas kommentar Ole Petter Pedersen Ole Petter Pedersen er redaktør i Kommunal Rapport ole.petter@kommunal-rapport.no Ak tuell Gunn Marit Helgesen Fem spørsmål Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS BAKGRUNN Kommunebarometeret viser at det er store forskjeller mellom kommunenes resultater og innsats. Kommunebarometeret presenteres for tred je gang. I år er ba ro me te ret kraf tig ut vi det; vi har brukt over 100 uli ke nøk kel tall for å vise kommunenes prestasjoner. Om lag tall utgjør grunnlaget for rangeringen av kommunene. Hen sik ten er fort satt å gi et bilde av hvor dan kom mu nen gjør det, og gjø re det let te re å iden tifi se re hvil ke fak to rer det kan være vik tig å gjø re noe med. Vi kan ikke er stat te grun di ge ut red ninger, men med Kommunebarometeret kan det bli let te re å enes om hvil ket om rå de som bør ut redes og undersøkes nærmere. I bunn for Kommunebarometeret lig ger data kom mu ne ne i all ho ved sak selv har le vert gjennom Kost ra. Her lig ger en feil kil de vi ikke får gjort noe med. Prioriterer ikke kommunen å levere data med god kva li tet, får den hel ler ikke sammen lig net seg med and re. Vi er så ube skjed ne at vi tror vi bi drar til høy ere kva li tet på da ta ene, nett opp ved å vie dem så stor opp merk som het. Det er også en sub jek tiv vur de ring hvor stor vekt de for skjel li ge ele men te ne skal ha. En del nøk kel tall har li ten be tyd ning i det sto re og det hele, men er vik ti ge å ha med. Et eks em pel er bru ker med virk ning, der vårt po eng er at kommu ne ne må spør re bru ker ne jevn lig. De som ikke spør, og hel ler ikke har sy ste mer for å gjø re det, står i stør re fare for ikke å gjø re job ben sin enn de som lyt ter til kun de nes me nin ger. Jeg skulle ønske at vi fikk langt fle re gode data. Mye in for ma sjon mang ler, og det er for eks empel mer ke lig at Sta tis tisk sen tral by rå ikke deler opp al ders grup pen 80+ i fle re grup per. Som Kommunal Rapport dokumenterte ved hjelp av SSB i fjor, er det fire gan ger så man ge over 90 år som bru ker sy ke hjems plass som i grup pa år. Det er åpen bart at det er mer re le vant å vurde re pleie til bu det i for hold til an tal let over 90 enn over 80 år. Vi har ut vi det le tin gen et ter gode, of fent lige data i år. Der for hen ter vi også tall fra and re ste der enn Kost ra, som Folkehelseinstituttet. Vi 1 Kommunebarometeret dokumenterer store forskjeller mellom kommunens tjenestetilbud i nesten alle sektorer. Er det et problem? Det er klart at alle som leser aviser, vet at kommunene har et forbedringspotensial, for eksempel innen barnevern og eldreomsorg. Det er forbedringspotensial også innen velferdsteknologi. Men også andre etater, for eksempel staten, har alltid en mulighet til å bli bedre. Kan kommunene bli bedre til å lære av hverandre? 2 Vi trenger alle å stekke oss, å fange opp hvordan andre løser sine oppgaver. Det kan også føre til at vi ser hva som ikke vil fungere for oss fordi for eksempel struktur og geografi er forskjellig. Kostra-tall viser at småkommuner ikke har noe 3 problem med å tilby gode tjenester. De har for eksempel litt større andel ansatte med fagutdanning i pleie og omsorg. Viser dette at kommunestrukturen fungerer bra? Det er opplagt ingen krisesituasjon at vi har mange små kommuner. Utfordringene er ulike, og det gjelder også rekruttering av arbeidskraft. Når KS er positiv til sammenslåing av kommuner, er det først og fremst med tanke på utfordringene som står foran oss, og fordi vi ønsker at nye kommunale tjenester og oppgaver skal løses under direkte folkevalgt kontroll. bruker siste tilgjengelige år (nesten utelukkende 2011). Det er vik tig å in klu de re så man ge re le vante data som mu lig, for å gi et best mu lig bil de. Me to de ar bei det har vi også vi de re ut vik let. Det vik tig ste er at vi har gått bort fra å dele kommu ne ne i seks like sto re karaktergrupper. Nå får kommunen karakter ut fra hvor godt nøkkeltallet er i for hold til de al ler bes te. Der med kan man ge få god karakter innen et nøkkeltall. Med Kommunebarometeret kan det bli lettere å enes om hvilket område som bør utredes og undersøkes nærmere Hva som er «best» og «dår ligst», kan diskuteres. Det fin nes man ge må lin ger av Kommune-Norge. Noen tar ut gangs punkt i den ene kom mu nen som top per ta bel len, og må ler res ten mot denne. Det tror jeg er en dår lig idé. Vi har si den intro duk sjo nen av Kom mu ne ba ro me te ret i 2010 holdt på et prin sipp om at du er «best» om du er blant de 5 pro sen te ne med best nøk kel tall. Da får du toppkarakteren 6 blank. Ligger din kommune un der det, er det an ta ke lig et po ten si al for å prestere enda bedre. Et vik tig krav til nøk kel tal le ne er at det må være en viss for skjell på de gode og dår li ge kommu ne ne. Hvis alle har sam me re sul tat, har det li ten hen sikt å ran ge re. Der for er for eks em pel ikke over gang til vi de re gå en de sko le med; her lig ger nes ten alle opp mot 100 pro sent. Til gjengjeld har vi kom mu ne tall for hvor man ge som gjen nom fø rer vi de re gå en de sko le. Skal fra fal let ned, må job ben star te i grunn sko len, iføl ge forskning. Da blir tal let re le vant, selv om kom mu nen bare in di rek te og over tid kan på vir ke det. Målet er at Kommunebarometeret blir brukt i kommunestyresalen. Som kommunene må også vi øke kva li te ten på det vi pre ste rer. Jeg tror vi tar et langt steg i den ne avi sa. Kommunebarometeret gir kommunene en god mulighet til å bli bedre på blant annet barnevern og eldreomsorg, mener styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. Hva kan kommunene bli 4 flinkere til? KS har i mange år pekt på at vedlikeholdsinnsatsen er for svak. Vi kan ikke se bort fra at noe av den høye investeringsaktiviteten vi nå ser, er en følge av for dårlig vedlikehold i tidligere år. Det er viktig å huske på at et dårlig vedlikehold også rammer kommunenes omdømme. Hva er kommunene gode 5 på? Jeg vil trekke fram en metode som jeg synes er veldig bra: Effektiviseringsnettverkene. Der lærer kommunene mye av hverandre. BERIT ALMENDINGEN, berit@kommunal-rapport.no

3 Kommunebarometeret 2012 Bedre større grundigere Kommunebarometeret er her! For tredje gang analyserer Kommunal Rapport hele Kommune-Norge. I år kan din kommune få tilsendt en enda grundigere analyse over egen drift men fortsatt like lettlest og forståelig for kommunestyret og til samme pris som i fjor! Over 100 nøkkeltall Sammenlikning over tid Tabellplassering og karakter i alle kategorier Analyse av hvor kommunen skiller seg ut Pris: Fra kr 1.500,- Kommunebarometeret er laget for å gi kommunestyret lettfattelig informasjon om hvordan kommunen presterer. Prisen er derfor satt ut fra hvor stor andel av kommunestyret som abonnerer på Kommunal Rapports papirutgave. Full dekning: Kr Over 50 % dekning: Kr Under 50 % dekning: Kr Alle priser ekskl. mva. Foreløpig rapport sendes ut fra 19. april. Endelig rapport sendes ut så snart endelige Kostra-tall er publisert 15. juni, og senest 15. august. Med rapporten følger en grundig metoderapport som går nærmere inn på hvert enkelt nøkkeltall som er brukt. Bestill på epost hos Wencke Røise, wencke@kommunal-rapport.no Analysen er basert på Kommunal Rapports journalistiske arbeid knyttet til Kommunebarometeret.

4 4 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret PLEIE OG OMSORG Faglærte gir billigere omsorg Hver fjerde ansatte i helse- og omsorgssektoren mangler fagutdanning. Fag lær te er mer produktive enn ufag lær te, sier fors ker Knut Løy land ved Telemarksforsking. Sy ke pleie re, hel se fag ar bei dere, fy sio te ra peu ter, spe si al sy kepleiere, ergoterapeuter og sosiono mer har en guns tig ef fekt på kost na der, pro duk sjon og kva litet in nen pleie og om sorg, vi ser rapporten «Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren», laget av Telemarksforsking for KS. År sa ken til det opp sikts vekken de fun net er blant an net at fag lær te, spe si elt sy ke pleie re, ras ke re opp da ger syk doms tegn hos brukere. Det fø rer til at bru ke re kan få rik tig be hand ling på et tid li ge re sta di um, noe som gir la ve re kostna der, sier forsker Knut Løy land. En an nen år sak til økt pro dukti vi tet, er at fag ut dan ne de har bedre kompetanse til å stille krav til bru ker ne, lære dem opp og for ven te at de skal kla re seg på egen hånd. Be hand lin gen av slag pa sien ter er et godt eks em pel på at kunn skap er nyt tig. For år si den satt slag pa si en ter i en stol res ten av li vet. Nå vet vi at rask be hand ling og tre ning er vik tig. Men helsepersonell må ha kompe tan se om tre ning, og de må ha kompetanse for å kunne stille krav til pasienten. Øker kvaliteten i tjenestene ved økt bruk av fagutdannede? Ja, bru ker ne får en økt opp level se av kva li tet. Det er vik tig at kom mu ne ne ten ker lang sik tig. De har be hov for å spa re på kort sikt, men de kan kom me til å spare så mye at det re du se rer kva lite ten på lang sikt, sier Løy land. Ri si ko for feil Men til tross for at det løn ner seg for kommunene å ha faglærte, er hver fjer de an sat te i hel se- og omsorgssektoren ufaglært. Andelen faglærte har økt sak te, fra 71 prosent i 2006 til 73 pro sent i fjor. I de bes te kom mu ne ne er ande len opp mot 90 pro sent, i de dårligste drøyt 50 prosent. Det er svært be kym rings fullt at kom mu ne ne ikke har sat set mer på kompetanseheving, spesi elt i for hold til sam hand lingsre for men, som in ne bæ rer at de vil få mer an svar for hel se tje neste ne, sier le der Eli Gun hild By i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun på pe ker at an de len fagutdannede som faktisk møter på jobb, er enda la ve re enn Kost ratallene viser. Det er et stort sprik i den plan lag te be man nin gen og hvor man ge som fak tisk er på jobb. En un der sø kel se vi ser at hver fjerde sykepleievakt i kom mu ne ne i 2010 var uten sy ke plei er, mens hver fem te helsefagarbeidervakt mang let fag ar bei der. Med de systemene og kontrollrutinene som kom mu ne ne har, sier det seg selv at det er stor ri si ko for feil, sier By. Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpoli tikk i KS, sy nes det er po si tivt at andelen fagutdannede i helse- og omsorgssektoren har økt. For KS er det et mål at fle re skal ha for mell ut dan ning. Mange ufag lær te er også et po ten sial for kompetanseheving, og bør sees på som en mu lig het. For eksem pel er det et mål at en stor andel framtidige helsefagarbeidere skal re krut te res blant dem som i dag arbeider i tjenestene, og dermed kjen ner inn hold i og forventninger til arbeidet. Lærer teori lokalt I Åfjord, med inn byg gere, har an de len fag ut dan ne de i pleie- og om sorgs sek to ren økt fra 79 pro sent i 2004 til 88 prosent i fjor. Helse- og so si al sjef Eli Bra seth me ner at mye av år sa ken er at ufaglærte som allerede jobbet i kom mu nen, har fått mu lighet til å ta fag ut dan ning. Vi har ikke be talt noe av utdan nin gen, men gitt de an sat te tur nus fri. Det har vært po si tivt at teo ri un der vis nin gen har skjedd lo kalt i sam ar beid med den lokale videregående skolen, slik at de har slup pet å rei se bort. Hvis noen har mang let prak sis, har vi også ord net det lo kalt, for tel ler Braseth. Åfjord har to talt seks helselærlinger. I fjor søk te 15 per so ner på lærlingplass. Så man ge sø ke re har vi ikke hatt tid li ge re. Vi har job bet mye med om døm me. Vi har inn ført en filosofi i omsorgen som innebæ rer at alle, både bru ke re og an sat te, skal få brukt sine ressur ser. Vi sat ser på spon ta ni tet i hver da gen og på å gi bru ker ne opplevelser hver dag. In gen kvikk fiks Moss kom mu ne, som har inn byg ge re, har job bet ak tivt med å øke an de len fag lær te i hel se- og om sorgs sek to ren siden I fjor ble sy ke plei ernes lønn økt, for å gjø re det mer at trak tivt å job be i kom mu nen. Ufag lær te får til bud om å ta fagbrev i egne klas ser gjen nom et samarbeid med den videregående sko len, opp ly ser kom mu nalsjef Tore Ek ran. Li ke vel er an de len fag ut danne de fort satt bare 63 pro sent. Det fin nes in gen kvikk fiks. Vi har et mål om at når ufag lærte slut ter, skal de ikke er stat tes av nye uten fag ut dan ning. Men arbeids mil jø lo vens be stem mel ser om at tilkallingsvikarer har krav på fast an set tel se et ter noen år, setter begrensninger, sier Ekran, som ikke li ker ut tryk ket «ufaglært». Det er egent lig et for fer de lig ord. Det be tyr jo bare at en an satt ikke har fag kom pe tan se. Men man ge har jo job bet len ge og har mye erfaring. BERIT almendingen, berit@kommunal-rapport.no Helse- og sosialfag er det mest populære yrkesfaget, 1 men bare 14 prosent går ut i lære. Hvorfor? Ungdom ønsker karrieremuligheter. Derfor går de videre og studerer sykepleie. Noen har også problemer med å få lærlingplass. Fra 2005 til 2010 ble det flere årsverk i pleie- og 2 omsorgssektoren. Hvordan har kommunene klart det? Hovedårsaken er en sterk økning i antall ansatte med innvandrerbakgrunn. En del av økningen skyldes også at omfanget av deltidsarbeid er redusert. Hvorfor blir det tøffere for kommunene å få tak i faglærte 3 helsearbeidere i framtiden? Årsaken er eldrebølgen. Statistisk sentralbyrå mener at det vil mangle helsefagarbeidere og sykepleiere i BekYmret Det er svært be kym ringsfullt at kommunene ikke har sat set mer på kom petanseheving Eli Gun hild By, leder i Norsk Sykepleierforbund

5 Torsdag 19. april Kommunal Rapport Pleie og omsorg Barometeret for sektoren omfatter åtte nøkkeltall, hvorav andelen ansatte med fagutdanning er den vikigste. Andelen har gått marginalt opp fra 72 prosent de siste årene til 73 prosent i Vi måler også sykehjemsdekningen i forhold til aldersgruppen over 90 år, ettersom disse bruker sykehjem i langt større grad enn gruppen 80+, som er regjeringens målestokk. På samme måte måler vi korttidsplassene i forhold til 90+. Sykehjemsdekningen synker i forhold til gamle over 90 år, til 103,5 prosent i fjor. I 2009 var denne dekningen på 115 prosent. Samtidig blir det flere korttidsplasser fra 2010 til I tillegg til disse tallene kommer de som bor i en bolig med heldøgns bemanning. Nasjonalt er dekningsgraden i forhold til innbyggere over 90 år, stabil. Her mangler imidlertid svært mange kommuner tall, og vi har valgt ikke å bruke nøkkeltallet. Tilbudet av lege og fysioterapi på sykehjem økte i fjor. Til sammen har hver beboer på institusjon knapt 44 minutter lege/fysioterapi i uka. Hvor store er kommunene med høyest andel fagutdannede? Ble det større eller lavere andel med fagutdanning fra 2010 til 2011? Som før 16% Lavere Større 28% 16% 40% 139 Under De 50 beste kommunene er med i beregningen Andel ansatte med fagutdanning Fosnes Tydal Eidfjord Åfjord Holtålen Vinje Sunndal Mandal Bokn Åseral Etnedal Vågå Fedje Hasvik Lavangen Torsken Hemsedal Bremanger Svelvik Berg Kvænangen Våler (Østf.) Andebu Kvalsund Hele landet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Tabellen Kommune Malin Solås Nilsen er én av tre lærlinger i helsefag i Mandal kommune. Hun har et brennende ønske om å jobbe med eldreomsorg. Foto: Magnus K. Bjørke Ingen fast jobb uten fagutdanning Alle som vil ha fast jobb i helse- og omsorgssektoren i Mandal må ha fagutdanning. Men lærling Malin Solås Nilsen er ikke sikret FULL JOBB. MANDAL Vi har jobbet bevisst i mange år med å få ufaglærte til å ta fagbrev. Nå har vi så å si ingen ufaglærte, utenom vikarer, forteller kommunalsjef Norman Udland. Derfor er de fleste av de uniformerte kvinnene som fyker inn og ut av sentralrommet til hjemmetjenesten i sone vest i Mandal faglærte. Det gjelder også Malin Solås Nilsen, som snart begynner som helsefagarbeider. Om få måneder skal hun ta fagbrev i helsefag. Men full jobb kan hun ikke regne med å få. Jeg fikk høre på skolen at jeg burde velge helsefag, for behovet er stort. Men så oppdager vi at vi ikke får full jobb etter endt utdannelse. Ville du begynt på helsefag hvis du hadde visst dette? Jeg vet ikke. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, og jeg vil jobbe med eldreomsorg. Kanskje jeg går videre og tar sykepleierutdannelse. Må ha kunnskap Laila Hageland, som er lærlinginstruktør for Malin Solås Nilsen, tok fagbrev i omsorgsarbeid for sju år siden. Da oppfylte assistenten et ønske hun hadde hatt i 20 år. Det var ikke bare ønsket om fast jobb som gjorde at jeg tok fagbrev. Utdanningen var også viktig for min selvfølelse. Gud og hvermann kan ikke jobbe i et omsorgsyrke. Vi må ha fagkunn- skap, og i den siste tiden er det også blitt økte krav til datakunnskap, sier Hageland. Hageland tok fagbrevet sammen med åtte av sine kolleger. De andre hadde allerede fast jobb. Det er nok en kultur her for å ta utdanning. Da sjansen kom, grep vi den. Kommunalsjef Udland er enig i at kulturen er viktig. Vi er en fattig kommune som ikke har mange gulrøtter å lokke med. Derfor har vi ikke hatt spesielle tiltak. Men vi mener at faglært arbeidskraft er den viktigste faktoren for kvalitet. Det er de ansatte vi har å spille på, sier han. Fylke ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❻ ❼ ❽ 1 Modalen Hordaland 5,0 6,0 6,0 1,5 6,0 6,0 6,0 2 Vinje Telemark 3 Båtsfjord Finnmark 6,0 4,8 3,6 4,5 5,8 2,6 6,0 2,1 5,6 6,0 1,0 1,9 5,1 6,0 3,6 4,1 4 Åfjord Sør-Trøndelag6,0 2,6 2,6 6,0 1,3 5,3 6,0 2,7 5 Nissedal Telemark 4,3 4,3 4,1 6,0 6,0 4,1 6,0 6,0 6 Fyresdal Telemark 6,0 3,7 2,8 3,2 1,3 6,0 6,0 2,5 7 Tydal Sør-Trøndelag6,0 5,7 5,2 1,2 1,3 4,0 6,0 1,8 8 Eidfjord 1,7 1,0 4,4 6,0 2,3 Hordaland 6,0 4,3 5,2 9 Nord-Fron Oppland 6,0 4,3 4,2 1,9 3,0 4,7 4,1 2,9 10 Vega Nordland 5,0 4,9 6,0 2,6 1,7 4,2 4,6 2,7 11 Os Hedmark 6,0 3,1 3,0 4,1 5,9 2,1 6,0 4,4 12 Sirdal Vest-Agder 5,8 4,7 2,9 1,6 1,0 4,1 6,0 4,4 13 Lindesnes Vest-Agder 6,0 2,8 1,0 1,6 3,5 6,0 5,7 1,0 14 Bamble Telemark 5,8 2,8 4,3 6,0 3,7 15 Lindås Hordaland 5,8 2,6 2,4 6,0 2,2 2,8 5,5 4,8 4,3 4,4 1,7 16 Vevelstad Nordland 5,0 6,0 6,0 17 Sørreisa Troms 6,0 2,3 2,4 6,0 18 Meråker N.-Trøndel. 4,6 4,7 2,0 1,0 1,1 6,0 2,2 2,1 5,0 4,9 6,0 3,7 19 Engerdal Hedmark 4,8 6,0 5,2 1,1 2,9 3,7 4,4 4,5 20 Etnedal Oppland 6,0 2,8 2,7 5,7 4,3 2,4 5,3 1,3 ❶ Andel årsverk m fagutdanning. ❷ Andel beboere på korttidsopphold, i % av bef. over 90. ❸ Andel plasser i heldøgnsbemannet bolig i % av bef. over 90. ❹ Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie. ❺ Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand. ❻ Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem. ❼ Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc. ❽ Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker. Kilde: SSB, Kostra, foreløpige tall 2011 Karakterskalaen går fra 1 (dårligst) til 6 (best).

6 6 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kom mu ne ba ro me te ret BAR NE HA GE Fle re voks ne, bed re Be man nin gen i bar ne ha ge ne va rie rer sterkt mel lom kom mu ne ne, vi ser Kost ra-tal le ne. Kva li te ten blir ikke bed re uten fle re HEN DER, HO DER OG FANG, me ner barnehagelovutvalget. Hver an satt i bar ne ha ge ne tok seg i gjen nom snitt av 6,3 barn hver i fjor. Ser man bort fra de min ste kom mu ne ne, er spen net mel lom 4,3 og 7,5 barn per vok sen. Den ne va ria sjo nen blir det slutt på, der som barnehagelov utvalget får det som de vil. Fler tal let vil in nen 2020 ha en norm for både grunn be man nin gen og an tall pe da go ger i bar ne ha ge ne. De vil lov fes te den ne grunn be man nin gen: Tre barn per vok sen for barn un der tre år. Seks barn per vok sen for de eld ste un ge ne. Ut val get vil også ha inn fle re pe da go ger: Maks seks barn per før sko le læ rer for barn un der tre år. Maks 12 barn per pe da gog for eld re barn. Da gens norm er 7 9 barn per pe da gog for de min ste og barn per pe da gog for bar na over tre år. Ut red nin gen er nå på hø ring med frist 4. mai. KS me ner det te er urea lis tis ke og fir kan te de reg ler som in ne bæ rer mer stat lig sty ring. Et mind re tall i ut val get øns ker enda høy ere grunn be man ning enn det som er fo re slått i den nye lov teks ten. Fle re krav Ut valgs le der Kjell Erik Øie sier ut val get står sam let om at grunn be man nin gen må økes, kom pe tan se kra ve ne he ves og stør rel sen på bar ne grup pe ne vur de res, samt at kva li te ten på ute are ale ne er ve sent lig. Et fler tall går inn for at an tall pe da go ger bør ut g jø re minst 50 pro sent av de an sat te i bar ne ha gen, og at per so nell med an nen re le vant ut dan ning skal ha en an del på mi ni mum 25 pro sent. Ut val get vil åpne for at and re ty per pe da go gisk kom pe tan se kan god kjen nes, som all menn læ re re el ØNSKER LIKHET Jeg ser ingen gode argumenter for at barn i Ørsta ikke har det samme behovet for voksne i barnehagen som unger i Oslo Kjell Erik Øie, utvalgsleder ler mu sikk pe da go ger. For å få til det te in nen 2020, trengs det for sik tig an slått nye før sko le læ re re, iføl ge Øie. Fra 2010 til 2011 har an tall dis pen sa sjo ner fra da gens pe da gog krav økt med mer enn 6 pro sent, vi ser Kost ra-tal le ne. Stor by ene har en svak ned gang, mens dis pen sa sjo ne ne øker i de mind re kom mu ne ne. I det nye lov for sla get vil ad gan gen til dis pen sa sjo ner be gren ses i for hold til i dag. Øie for tel ler at for sla ge ne er blitt godt mot tatt av barnehage folk han har snak ket med. Økt be man ning og økte kva li tets krav har også en øko no misk side. Hva sier de som må pas se på øko no mi en i kom mu ne ne? KS øns ker ikke en be man nings norm for hele lan det og me ner at kom mu ne ne må få be stem me selv. Men jeg ser in gen gode ar gu men ter for at barn i Ør sta ikke har det sam me be ho vet for voks ne i bar ne ha gen som un ger i Oslo. Sta bi le re la sjo ner Forsk n ings ko o r d i n a t or In ger Ma rie Lind boe ved Høg sko len i Oslo og Akers hus kjen ner ikke til forsk ning som kan vise hva det op ti ma le an tall barn per bar ne ha ge an satt er. Ge ne relt er det er helt klart at de min ste bar na tren ger sta bi le re la sjo ner i bar ne ha gen. Hun tror at pe da go gisk per so nell re pre sen te rer en sta bi li tet som as si sten te ne gjer ne ikke gir. Vi ser ofte at unge men nes ker be gyn ner å job be i bar ne ha ge et ter vi de re gå en de sko le, men for svin ner ut et ter kort tid. Bar na Pe da go gik ken er vik tig for bar ne ha ge sjef Mar gre te Haga Lin de land og opp vekst sjef Jan Erik Sø hol i Not od den. I Sol haug bar ne ha ge er pro sjekt ar beid pri ori tert. Slik ut vik ler un ge ne seg, selv om de ikke er så man ge voksne, me ner bar ne ha ge le del sen. Foto: Joa kim S. En ger

7 Torsdag 19. april Kommunal Rapport e kva li tet tren ger sta bi le re la sjo ner i bar ne ha gen. Før sko le læ re re har gjen nom ført en ut dan ning og re pre sen te rer sta bi li tet. Forsk nin gen som ut red nin gen hvi ler på, på pe ker at der det er man ge barn å ta vare på for hver vok sen, vi ser bar na økt apa ti og mer ag gres siv at ferd. De skå rer også dår li ge re på språk- og ut vik lings tes ter og har la ve re so si al kom pe tan se enn de som har fle re voks ne til å ta vare på seg. Det er også en ge ne rell sam men heng mel lom an tall voks ne hen der og fang og bar nas ak ti vi tets ni vå. I grup per med høy per so nal tett het del tar bar na i fle re og uli ke ty per ak ti vi te ter enn der det er få voks ne. Et høyt an tall voks ne er en kva li tet i seg selv, iføl ge ut red nin gen. Im po nert Med 40 mil li ar der kro ner i år li ge ut gif ter, er bar ne ha ge blitt den tred je stør ste en kelt opp ga ven som kom mu ne ne ut fø rer. Det har gått fort de sis te åre ne, men ut valgs le der Øie me ner at man ge kom mu ner har løst opp ga ve ne på im po ne ren de vis. De al ler fles te har klart å møte re for men og skaf fe full bar ne ha ge dek ning uten at kva li te ten på tje nes te ne er blitt re du sert, me ner han. Hvil ke kom mu ner står best rus tet til å møte kra ve ne, der som ut val gets for slag blir ved tatt? Lov om barnehager Den første barnehageloven ble vedtatt i Formålet var å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Loven er senere revidert flere ganger. Fra 1. januar 2009 fikk alle barn som fyller ett år i august i året det søkes plass for, rett til barnehageplass. Forslag til ny barnehagelov ble lagt fram i januar i år. Høringsfristen er 4. mai. De som tar kom pe tan se på al vor. KS tror be man nings nor me ne i Øie-ut val get vil kos te mil li ard be løp, og at mer stat lig sty ring ikke er vei en å gå for å få høy ere kva li tet i bar ne ha ge ne. Di rek tør for in ter es se po li tikk Hel ge Eide tror det blir for dyrt, og at det ikke vil la seg gjø re å skaf fe så man ge pe da go ger som lov for sla get vil kre ve. Eide me ner at be man nings nor mer vil svek ke kom mu nens mu lig he ter til å bru ke de res sur se ne de fak tisk har og til pas se dem best mu lig til lo ka le for hold. Det er helt urea lis tisk å for ven te at bar ne ha ge sek to ren skal få for kjørs rett i of fent li ge bud sjet ter, på be kost ning av blant an net pleie og om sorg, sko le og sam ferd sel, noe Øie-ut val gets sam le de for slag på kort og lang sikt vil kre ve. HAN NE N. KARL SEN, hanne@kommunal-rapport.no Not od den har få, men kom pe ten te an sat te I Not od den-bar ne ha ge ne må hver an satt ta vare på over sju barn, mot snaut fire i de «bes te» kom mu ne ne. Til gjen g jeld er man ge av dem PE DA GO GER. NOT OD DEN I øye blik ket har vi seks fle re pe da go ger enn for skrif ten kre ver, opp ly ser kom mu nal sjef Jan Erik Sø hol. Not od den har i man ge år hatt pres set kom mu ne øko no mi, og ef fek tiv drift har vært nød ven dig. Kom mu nen har valgt å pri ori te re høyt an tall pe da go ger for di de øns ker å ska pe et mil jø som ten ker pe da go gisk, med ut gangs punkt i den spe si el le Reggio Emi lia-fi lo so fi en. Med høy sko le på Not od den har kom mu nen god til gang på før sko le læ re re. Om leg gin gen, som inn bar at det ble an satt pe da go ger da as si sten ter slut tet, ble gjort for noen år si den. Vi har dyk ti ge as si sten ter også, og de blir enda bed re i et mil jø som ten ker pe da go gikk, sier virk som hets le der Mar gre te Haga Lin de land. Pe da go ge ne sør ger for at bar ne ha ge ne job ber med pro sjek ter som er ut vik len de for un ge ne. Fra nytt år til pås ke har de plan lagt og for be redt kar ne vals fest, og un ge ne har tatt be slut nin ger om hva de vil være og hvor dan de skal lage mas ke ne. Men om g jø ring av as si stent hjem ler til pe da go ger fø rer til at de voks ne har fær re ti mer sam men med un ge ne, et ter som en pe da gog har fire ti mer le se tid per uke, og da er bor te fra bar na. Det te ram mer først og fremst be man nin gen på mor gen- og et ter mid dags skif te ne, og vi ser nå på hvor dan vi kan be man ne dis se vak te ne bed re, sier Lin de land. Av de lin ge ne må sam ar bei de mer på tvers, men det vur de res også å øke be man nin gen. La ve re be man ning enn kom mu nen har nå, er uak tu elt. De sis te åre ne har kom mu nen knapt brukt pen ger på bar ne ha ge bygg, og drif ten er ef fek ti vi sert som føl ge av den nye til skudds ord nin gen som tråd te i kraft i To av bar ne ha ge ne hol der til i gam le byg nin ger som ikke er byg get for bar ne ha ge drift. Det er Dyk ti ge Vi har dyk ti ge as si sten ter også, og de blir enda bed re i et mil jø som ten ker pe da go gikk Mar gre te Haga Lin de land, virk som hets le der i Not od den bil lig, men ikke vel eg net. Fle re av bar ne ha ge ne har spen nen de ute are al er, men få le ke ap pa ra ter. Ved li ke hold be gren ses til det som er nød ven dig av sik ker hets hen syn. Til sam men har de lave kost na de ne ført til en ny ut ford ring for Not od den: Som i lan det for øv rig er halv par ten av bar ne ha ge plas se ne dre vet av pri va te. Når de skal kla re seg med et drifts til skudd som til sva rer 92 pro sent av al le re de lave kom mu na le drifts kost na der, be gyn ner de å sli te. Nå har for mann ska pet ved tatt å øke ram me til skud det til de pri va te fra 92 til 95 pro sent. Kom mu ne sty ret skal slutt be hand le sa ken den ne uka. 90 pro sent av sø ker ne i Not od den fikk inn fridd før s te val get sitt ved årets bar ne ha ge opp tak. Kom mu nen har mu lig het til å til by over 60 plas ser til, om det skul le bli nød ven dig. Om fle re pe da go ger har gjort at for eld re ne er for nøy de med til bu det un ge ne har i bar ne ha gen, er ikke blitt un der søkt. Det skal kom mu nen gjø re for før s te gang i år. HAN NE N. KARL SEN, hanne@kommunal-rapport.no Bar ne ha ge Barometeret for sek to ren om fat ter åtte nøk kel tall, ett mang ler så langt data for 2011 (mi no ri tets språk li ge som går i bar ne ha ge). De vik tig ste nøk kel tal le ne er knyt tet til an tall barn per vok sen og om pe da go gis ke le de re har re le vant ut dan ning. An del as si sten ter med re le vant ut dan ning og leke- og opp holds are al per barn tel ler også en del. I til legg har vi tatt med an del an sat te som er menn, opp holds ti mer per års verk og an de len bar ne ha ger med lan ge åp nings ti der som lavt vek te de, men li ke vel in ter es san te in di ka to rer. An de len som er i bar ne ha ge økte mar gi nalt til 89,6 pro sent. Li ke vel blir det bed re plass man ge ste der; i 198 kom mu ner økte are al et per barn. I 209 kom mu ner ble det også fær re voks ne i for hold til an tall barn. I 77 kom mu ner har alle sty re re og pe da go gis ke le de re nå pe da go gisk ut dan ning langt fle re enn året før. Menn er imid ler tid fort satt svært sjeld ne som an sat te i bar ne ha ge ne. An de len er til nær met uend ret, og det er fak tisk fle re kom mu ner nå (88) som opp ly ser at de ikke har menn an satt i bar ne ha ge ne i det hele tatt. Ble det bed re el ler dår li ge re be man ning i fjor? Hvor sto re er kom mu ne ne med best be man ning? Som før Dår li ge re 175 5% 2% Bed re 42 37% Un der % 209 An tall barn per vok sen i bar ne ha ge Lop pa Røyr vik Ut si ra Bjark øy So lund Mo da len Sør fold Kau to kei no Leka Eid fjord Gam vik Kval sund 3,6 3,7 3,8 3,8 4,0 4,3 4,3 4,3 4,3 4,4 4,4 4, Not od den Vin da fjord Mar ker Lin des nes Rin dal Ul vik Karm øy Sveio Gjerd rum Ve gårs hei Træ na Nes se by 7,4 7,4 7,4 7,4 7,4 7,5 7,5 7,5 7,7 7,8 7,9 8,9 Hele lan det , , , , , , An tall barn kor ri gert for al der, per års verk til ba sis virk som het i kom mu na le bar ne ha ger. Ta bel len Kommune Fyl ke ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❻ ❼ 1 Byk le Aust-Ag der 6,0 5,6 6,0 4,7 5,2 6,0 1,0 2 Sør fold Nord land 4,8 6,0 3,9 6,0 6,0 2,7 4,3 3 Røyr vik Nord-Trøn de lag6,0 1,0 5,4 6,0 6,0 6,0 1,0 4 Mo da len Hor da land 6,0 2,4 5,7 6,0 6,0 1,0 1,0 5 Gran vin Hor da land 6,0 5,1 6,0 4,7 5,6 1,0 1,0 6 Ive land Aust-Ag der 4,5 6,0 3,9 5,5 5,3 2,3 6,0 7 Stor fjord Troms 6,0 4,7 3,9 5,3 4,2 4,0 1,0 8 Gam vik Finn mark 6,0 1,0 3,8 6,0 5,8 6,0 1,0 9 Ut si ra Ro ga land 10 Tor sken Troms 11 Lær dal Sogn og Fj. 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 3,9 4,4 6,0 6,0 6,0 4,5 1,0 6,0 4,2 6,0 4,7 3,3 3,2 1,0 12 Hol Bus ke rud 5,6 1,4 13 Eid fjord Hor da land 6,0 2,2 4,5 6,0 5,4 1,0 1,0 3,3 6,0 6,0 3,5 4,1 14 Lø din gen Nord land 6,0 4,7 1,9 5,3 4,2 6,0 1,0 15 Kau to kei no Finn mark 6,0 2,0 3,1 6,0 6,0 3,3 1,0 16 Mos vik (t.o.m. 2011) Nord-Tr. 6,0 3,2 5,2 4,7 4,9 1,0 3,5 17 Fed je Hor da land 6,0 2,7 3,1 18 Hal sa Møre og R. 6,0 4,7 1,6 4,7 5,4 1,0 6,0 5,1 5,3 1,0 6,0 19 Val le Aust-Ag der 6,0 6,0 4,5 4,5 2,6 1,0 1,0 20 Åse ral 6,0 6,0 Vest-Ag der 3,2 4,3 6,0 1,0 1,0 ❶ An del sty re re og pe da go gis ke le de re med god kjent før sko le læ rer ut dan ning. ❷ An del as si sten ter med re le vant ut dan ning. ❸ Leke- og opp holds are al per barn. ❹ An tall barn per års verk. ❺ Kor ri ger te opp holds ti mer per års verk i kom mu na le bar ne ha ger. ❻ An del an sat te som er menn. ❼ An del bar ne ha ger med åp nings tid 10 ti mer el ler mer per dag. Kil de: SSB, Kost ra, fore lø pi ge tall 2011 Ka rak ter ska la en går fra 1 (dår ligst) til 6 (best).

8 8 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret KULTUR Biblioteksjef Janne Wigemyr i Marnardal har hovedbibliotek ved en ungdomsskole og filial på en butikk. Det blir det høyt besøk av. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Best besøkt i landet I Marnardal går innbyggerne på biblioteket 14 ganger i året, i Vardø 0,4 ganger. ÅPNINGSTID og tilgjengelighet forklarer mye av forskjellene. Mar nar dal lig ger i «dalstroka innafor», i Vest-Ag der. Den lil le kommu nen med inn byg ge re har sat set på bib lio tek. Tre ste der i kom mu nen kan inn byg ger ne låne bø ker, fil mer og lyd bø ker. På hovedbiblioteket på Øyslebø, som er nytt, er det god på gang. Vi har bygd et nytt bib lio tek som lig ger sam men med ungdoms sko len, id retts an leg get og kul tur sko len. Det er blitt et naturlig møtested, og særlig i storefri er man ge ele ver inn om, for teller biblioteksjef Janne Wigemyr. Fle re da ger i uken er bib liote ket åpent til kl Tre ansat te for delt på 1,6 stil ling jobber med bib lio te ke ne i Mar nardal. En fi li al er knyt tet til en barneskole. Marnardal var først ute med «bok i bu tikk». Jo ker-bu tikken i byg da Bjel land har et bakrom med bø ker som er åpent like lenge som butikken. Det fungerer kjempegodt. Vi har et godt sam ar beid med de bu tikk an sat te og er der selv også én dag i uka, sier Wi ge myr. Kaldt i Var dø I Vardø ligger biblioteket i byens eldste trehus. Hyggelig om somme ren, men kaldt om vin te ren. En litt forkjølet biblioteksjef kan for tel le at det er målt helt ned i 11 grader blant bøkene. Men jeg sten ger ikke selv om det er kaldt. Lå ner ne blir så erger li ge når de mø ter stengt dør, forteller Else Kildal. Hun er enes te an sat te, i halv stil ling. Bib lio te ket er stengt fire da ger i uka. To da ger er det åpent fra kl til og én dag til kl Vi har en god sam ling med bø ker, fil mer, lyd bø ker og tidsskrif ter, så det er synd at ikke flere kan be nyt te det, sier Kil dal. Hun øns ker seg en vi kar, slik at bib lio te ket ikke blir stengt hvis hun er syk el ler har fe rie. 22 millioner besøk Bibliotekene er det mest besøkte of fent li ge til bu det med 22 mil lioner be søk i året, men det er store lokale forskjeller. Noen steder sat ser man på å byg ge nytt bib liotek som et grep i by ut vik lin gen. Da får man gjer ne et stort, fint bygg med god til gjen ge lig het og flere funksjoner integrert. Drammen og Trom sø er tro lig de bes te eks emp le ne på det te. Men også Vennesla har fått et arkitektonisk flott bibliotekbygg som bidrar til stedsutviklingen. Det viktigste er likevel åpningstid og beliggenhet. Åpningstiden er helt sentral. Er det åpent et par ti mer om dagen, er det ikke man ge som kan kom me inn om. Nær het er også vik tig, sær lig for eld re og barn, sier sty re le der In ge borg Rygh Hjor then i Norsk Bibliotekforening. En of fent lig ut red ning om regjeringens såkalte kulturløft skal være ferdig i Delrapporter vi ser at kul tur sko le ne og fol kebib lio te ke ne har fått minst av de fers ke pen ge ne. Bib lio tek for enin gen me ner noe må gjø res med det. Et godt bib lio tek til bud er selv føl ge lig av hen gig av res surser, sier Hjor then. TONE Holm QUIST, tone@kommunal-rapport.no Kultur Barometeret for kultursektoren omfatter ti nøkkeltall og er utvidet fra i fjor. Netto utgifter til kultur i forhold til resten av budsjettet er den viktigste faktoren, men den påvirker i relativt liten grad de andre nøkkeltallene. Vi har i år tatt med utgifter til idrett, tilskudd til lag og foreninger og flere nøkkeltall knyttet til bibliotek (utgifter, utlån og besøk) i tillegg til de nøkkeltallene som var med i fjor. I 72 kommuner økte kultur som andel av totalutgiftene. I et klart flertall økte også andelen av elevene som går på kultur- og musikkskole. I 27 kommuner får fortsatt mer enn 10 prosent av elevene ikke plass, ifølge statistikken. Hvor ofte er du på biblioteket? 1 Marnardal 13,9 2 Lierne 12,8 3 Inderøy (t.o.m. 2011) 12,2 4 Lyngdal 12 5 Modalen 11,7 6 Vega 11,1 7 Tynset 10,4 8 Ørland 9,8 9 Farsund 9,7 9 Bokn 9,7 Besøk i folkebibliotek per innbygger 372 Rennebu Leksvik Eide 0,9 378 Gulen 0,9 380 Sørreisa 0,8 380 Hurum 0,8 380 Sande (M. og R.) 0,8 383 Balsfjord 0,7 384 Vardø 0,4 385 Rødøy 0,3 Blir det bedre eller dårligere besøk fra 2010 til 2011? Som før Dårligere Bedre Hvordan er besøket i de 40 største kommunene? Dårligere Som før Bedre

9 Kommunal Rapport Torsdag 19. april Kommunebarometeret Her er de beste kommunene Dette er kommunene som gjør det best i hvert fylke og blant store og små kommuner i den foreløpige utgaven av Kommunebarometeret. Best Fylke Plass GSK PO BV BH HE ØK Parti Oppegård Akershus 13 6,0 3,1 3,6 2,7 4,5 2,6 H Tvedestrand Aust-Agder 114 3,4 4,3 5,3 3,2 3,0 3,6 Andre Hol Buskerud 29 4,8 3,4 5,6 6,0 4,9 5,3 Ap Alta Finnmark 200 2,5 5,0 4,0 4,0 1,5 3,2 Ap Os Hedmark 8 5,4 6,0 5,4 2,0 4,5 1,4 Ap Fusa Hordaland 16 5,0 5,1 5,5 1,8 6,0 3,0 Sp Stordal Møre og R. 9 6,0 5,1 4,3 2,3 5,7 3,6 H Bodø Nordland 31 5,4 4,8 3,7 3,3 3,3 3,1 Ap Inderøy Nord-Tr. 15 5,3 5,4 1,9 4,4 3,7 3,0 Sp Lom Oppland 1 5,8 4,9 2,5 4,6 3,6 6,0 Sp Sauda Rogaland 12 5,7 5,1 5,0 4,1 5,7 3,8 Ap Leikanger Sogn og Fj. 3 6,0 5,0 4,6 4,7 6,0 2,6 Ap Skaun Sør-Tr. 11 3,7 4,6 4,5 3,2 3,9 5,5 Sp Siljan Telemark 2 4,8 4,2 6,0 3,1 3,2 6,0 Ap Tromsø Troms 21 5,4 4,5 5,8 3,2 3,4 2,7 Ap Audnedal Vest-Agder 28 4,7 5,8 4,9 3,9 4,9 3,2 Andre Nøtterøy Vestfold 7 5,1 4,8 5,4 3,9 3,2 3,1 H Hvaler Østfold 10 4,0 5,6 5,2 4,6 2,9 2,8 Frp Storbyene Trondheim Sør-Tr. 45 5,2 4,0 4,6 3,2 3,5 2,5 Ap Bergen Hordaland 53 5,7 3,4 3,7 3,8 3,8 2,8 Frp Stavanger Rogaland 94 5,6 3,4 2,3 2,8 4,1 3,1 H Oslo 113 6,0 1,1 5,4 2,1 4,0 4,5 H Best Fylke Plass GSK PO BV BH HE ØK Parti Storkommunene Nøtterøy Vestfold 7 5,1 4,8 5,4 3,9 3,2 3,1 H Oppegård Akershus 13 6,0 3,1 3,6 2,7 4,5 2,6 H Bærum Akershus 17 6,0 2,2 3,4 2,3 5,2 3,9 H Lørenskog Akershus 20 5,3 4,7 4,1 2,9 3,8 1,5 Ap Tromsø Troms 21 5,4 4,5 5,8 3,2 3,4 2,7 Ap Asker Akershus 25 6,0 1,0 3,5 2,8 5,8 4,3 H Sandefjord Vestfold 26 3,2 2,1 6,0 3,9 2,6 6,0 H Bodø Nordland 31 5,4 4,8 3,7 3,3 3,3 3,1 Ap Sola Rogaland 36 6,0 5,4 3,9 2,4 4,1 2,6 H Kongsberg Buskerud 44 5,8 3,9 4,0 2,4 2,7 3,5 Ap Småkommunene Stordal Møre og R. 9 6,0 5,1 4,3 2,3 5,7 3,6 H Høylandet Sogn og Fj. 22 5,1 4,7 1,6 5,5 4,1 3,9 Sp Audnedal Vest-Agder 28 4,7 5,8 4,9 3,9 4,9 3,2 Andre Kvitsøy Rogaland 55 3,8 5,6 4,9 4,3 5,2 5,6 KrF Aremark Østfold 58 2,4 5,5 5,8 4,4 3,9 2,3 KrF Granvin Hordaland 59 6,0 1,3 3,4 6,0 5,2 4,3 Ap Rømskog Østfold 66 3,7 4,0 2,9 3,0 5,8 6,0 Ap Hornindal Sogn og Fj. 67 4,3 3,4 3,2 1,8 5,5 4,9 H Halsa Møre og R. 72 5,6 3,2 3,6 6,0 3,8 2,1 Sp Etnedal Oppland 77 3,0 6,0 3,8 2,8 2,0 4,2 Sp I tabellen er bare de viktigste kategoriene tatt med. GSK: Grunnskole (20 %). PO: Pleie og omsorg (20). BV: Barnevern (10). BH: Barnehage (10). HE: Helse (7,5). ØK: Økonomi (10). I tillegg er disse kategoriene med: Kultur (2,5), saksbehandlingstid (2,5), sosialhjelp (5), vann, avløp og renovasjon (2,5), nærmiljø og klima (2,5), enhetskostnader (2,5) og brukerperspektiv (2,5), Parti: Ordførerens parti fram til valget Kommunebarometeret Sammenstilling av NØKKELTALL, i hovedsak basert på Kostra. Målet med barometeret er å gi kommunepolitikerne ET BILDE av hvordan kommunen driver innen de forskjellige sektorene. Barometeret består av 108 nøkkeltall for alle kommuner, fordelt på 13 forskjellige kategorier. Nøkkeltallene er VEKTET forskjellig, slik at tallene for grunnskole og pleie og omsorg teller mest. De 5 PROSENT BESTE for hvert nøkkeltall har fått karakteren 6. De 5 prosent dårligste har fått karakteren 1. Kommunene mellom disse ytterpunktene får karakter ut fra hvor nøkkeltallet befinner seg på skalaen. Nært de beste: Høy karakter. Nært de dårligste: Dårlig karakter. I sluttabellen blir det tatt hensyn til kommunenes økonomiske forutsetning. KORRIGERT INN- TEKT inkludert eiendomsskatt og utbytte er brukt for å justere. Nøkkeltallene som er brukt, er i all hovedsak vurdert av rundt 100 forskjellige RESSURSPER- SONER ute i kommunene. Nøkkeltall som disse vurderte som lite relevante, er i all hovedsak droppet. Vekting og utvalg står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Dette er FORELØPIG VERSJON. De endelige Kostra-tallene blir publisert i juni. Da kårer vi også en vinner av Kommunebarometeret De som abonnerer på vår digitale utgave, kommunal-rapport.no, kan finne alle tabeller fra Kommunebarometeret på nett. Manpower Professional Executive vil fra mai 2012 inngå i ManpowerGroups konsulentselskap Experis. Vi vil videreføre vår høye kvalitet og profesjonalitet, og bli en enda mer solid rekrutteringspartner for din kommune. Vårt nye selskap er landsdekkende, med spisskompetanse og et stort nettverk innen fagområdene ledelse, økonomi, forvaltning, stab, ingeniørfag og IT. Norges største rekrutteringsselskap skifter navn til Experis Executive Våre rådgivere og researchere har alle ledererfaring og kunnskap om kommunal sektor, i tillegg til tung kompetanse innenfor rekruttering i offentlig forvaltning. Akkurat nå rekrutterer vi: Hamar kommune: Sokndal kommune: Notodden kommune: Ski kommune: Asker kommune: Rådmann Rådmann Teknisk sjef og Virksomhetsleder utbygging Kommunalsjef, HR sjef, Økonomidirektør og Virksomhetsleder for samhandlingsenheten Rådgiver anskaffelser Ta kontakt dersom vi kan bistå din kommune i rekruttering og lederutvelgelse. Fagsjef for offentlig sektor/seniorrådgiver Dyveke Hamza, tlf , dyveke.hamza@manpowerprofessional.no Fagsjef/Senior Bedriftsrådgiver Lars Bovind, tlf , lars.bovind@manpowerprofessional.no

10 10 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret MILJØ OG NÆRMILJØ VEDLIKEHOLD Vi legger innsatsen først og fremst til miljørettede helsetiltak, som at ungene skal ha god luft å puste i når de er på skolen. Erik Mathiassen, eiendomssjef En nedlagt tannklinikk er det eneste kommunale bygget som ikke er i bruk i Nedre Eiker. Eiendomssjef Erik Mathiassen sier det ikke vil vare lenge. I løpet av året skal det bygges om til barnehage eller lokaler for spesialpedagogikk. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Små kommuner, store hus Få kommuner har mindre BYGNINGSMASSE per innbygger enn Nedre Eiker. Til gjengjeld står bare en nedlagt tannklinikk tom. Ned re Ei ker har 3,4 kvad rat me ter byg nings mas se per inn byg ger, iføl ge Kost ra-tal le ne for Det sy nes ei en doms sjef Erik Ma thi as sen er helt greit. Vi flot ter oss ikke, men får mye ut av pen ge ne, sier han. Mer kva li tets kon troll Kost ra-tal le ne om fat ter råd hus, sko ler, in sti tu sjo ner, id retts bygg og kul tur bygg. Blant dem som har la vest kvadratmetertall per inn byg ger, do mi ne rer fol ke ri ke kom mu ner som Ber gen, Hal den, Åle sund og Hau ge sund. I mot satt ende av ska la en er det flest kom mu ner med un der inn byg ge re, hvor av Mo da len dis po ne rer hele 22,5 kvad rat me ter per hode. Ned re Ei ker, med drøyt inn byg ge re, har en blan ding av ny og gam mel byg nings mas se. Si den Re form 97 og fram til i dag er fle re sko ler blitt ut vi det og opp gra dert. Nå plan leg ges re ha bi li te ring og ut vi del se av en sko le til. Eld re bygg har gjer ne en uprak t isk rom for d e l ing som med fø rer at an sat te bru ker unø dig tid i gan ge ne, for eks em pel når de skal gå mel lom kjøk ken og søp pel rom på sy ke hjem. Ma thi as sen me ner at formåls byggene i Ned re Ei ker sko ler, bar ne ha ger og sy ke hjem drif tes for svar lig og fun ge rer godt. Det te be kref tes av få inn meld Miljø og nærmiljø Dette er en post som både har med typiske nærmijøindikatorer, og som ser på energi- og klimainnsats; energiforbruk og arealbruk i kommunale bygg samt hvorvidt det er mål i kommuneplanen om å redusere klimagassutslipp. I tillegg har vi tatt med andel dispensasjoner for nybygg i strandsonen og flere nøkkeltall som kan si noe om hvor godt tilrettelagt det er for sunne fritidsaktiviteter: Sykkel- og gangveier, leke- og rekreasjonsareal, turstier og skiløyper. Det er til sammen 274 kommuner som oppgir at de har mål om å redusere utslipp av klimagasser, nesten en dobling på to år. te HMS-av vik og sta dig mer vekt på til syn, sier han. Til syns myn dig he te ne for brann vern, hei ser og elek tris ke an legg blir sta dig stren ge re. De sis te fem åre ne har kost na de ne til elek tri ker tje nes ter økt med 40 pro sent, opp ly ser Ma thi as sen. Vi leg ger inn sat sen først og fremst til mil jø ret te de hel se til tak, som at un ge ne skal ha god luft å pus te i når de er på sko len. Ma thi as sen leg ger ikke skjul på at det i Ned re Ei ker, som i man ge and re kom mu ner, er et be ty de lig et ter slep på ved li ke hold. Di rek to ra tet for byggkvalitet har be reg net at kom mu ne nes 35 mil li oner kvad rat me ter sto re ei en doms mas se har et ut satt ved li ke holds be hov på mel lom 50 og 150 mil li ar der kro ner. Mar ke det be stem mer Ei en doms sje fen i Ned re Ei ker tror nøk ke len til å kla re seg med be skjed ne are al er når bud sjet te ne er tran ge, lig ger i or ga ni se rin gen av ved li ke holds tje nes ten. I Ned re Ei ker er vakt mes ter ne un der lagt ei en doms av de lin gen. De har ikke en ren dyr ket am bu le ren de ved li ke holds tje nes te, men har lagt seg på en mel lom løs ning. Hver an satt har ho ved an svar for minst to byg nin ger hver, og de er un der lagt ei en doms av de lin gen, ikke rek tor el ler syke hjemsledelse. Det er ve sent lig at de får dri ve med det de er an satt for, nem lig byg nings mes sig ved li ke hold, og ikke bru ker ti den sin til å få på plass ju le tre et el ler hen ge opp bil der, sier Ma thi as sen. Kom mu nen både eier og lei er bygg og har in gen stra te gi som sier at de skal vel ge eie for an leie. Ett av sy ke hjem me ne er en kom bi na sjon av kom mu nalt tje nes te bygg og bo retts lag. Vi går gjer ne ut i leie mar ke det, der som det fin nes eg ne de lo ka ler når vi tren ger det og pri sen er rik tig. Hvis ikke byg ger vi selv. Vi vel ger den løs nin gen vi me ner best to talt sett. HAN NE N. KARL SEN, hanne@kommunal-rapport.no Hvor stort bygger de Sula Tjøme Eigersund Halden Hobøl Bergen Nedre Eiker Lardal Meland Ålesund Haugesund 3,0 3,1 3,1 3,3 3,3 3,4 3,4 3,4 3,5 3,5 3, Måsøy Utsira Eidfjord Gamvik Sirdal Åseral Bykle Gildeskål Røyrvik Modalen 13,6 14,1 14,2 15,5 15,8 16,8 18,7 20,7 20,8 22,5 Større eller mindre plass Energikostnad i byggene i 2011 enn i 2010? 2011 sammenlignet med Mindre Som før Større Dyrere Som før Billigere Samlet areal på rådhus, barnehager, skoler, institusjoner, idrettsbygg og kulturbygg i kvadratmeter per innbygger

11 Kommunal Rapport Torsdag 19. april Kommunebarometeret Uenige om det kommer an på størrelsen De rikspolitiske toppene Trond Helleland (H) og Dag-Henrik Sandbakken (Sp) duellerer om funnene i Kommunebarometeret. Familier flytter Vi vet at foreldre med funksjonshemmede barn flytter til kommuner hvor de får bedre tilbud. Trond Helleland (H), kommunalpolitisk talsmann Ikke overraskende For meg er det ikke overraskende at små kommuner gir et godt tjenestetilbud. Dag-Henrik Sandbakken (Sp), statssekretær i Kommunaldepartementet 1Kommune-Nor ge bruk te over 10 mil li ar der kro ner 6 pro sent mer i 2011 enn i 2010, utenom barnehagene. Fikk vi nok igjen for pen ge ne? Sandbakken: Kost ra vi ser at kom mu nene får mye ut av pen ge ne. Det har vært en im po ne ren de ut vik ling i tje nes te til bu det si den den ne regjeringa over tok. For eksempel hadde 76 prosent barnehageplass i 2005, nå er det 89 pro sent. Samtidig vi ser Kost ra at kom mu ne sek to ren har en viss effektivisering hvert år. Helleland: Mitt inntrykk er at kommunene for val ter sine inn tek ter og ut gif ter godt. Men for vent nin ge ne regjeringa skap te de før s te par åra, om at inn tek te ne skul le vok se inn i him me len, kan ha blitt en so vepute for nødvendig effektivisering. 2Netto driftsresultat i kommunene er godt under anbefalte 3 prosent. Langt fle re enn før bruk te mer enn 5 pro sent av inn tek te ne på ren ter og avdrag. Hvor sunn er kommuneøkonomien? Sandbakken: Net to drifts re sul tat er én må le stokk for øko no misk sunn drift, en an nen er Ro bek-re gis te ret. Her er det nå 50 kom mu ner, mot 120 på det mes te før vi over tok. Gren sen på 3 pro sent net to drifts re sul tat er for å ha re ser ver til in veste rin ger og ufor ut set te hen del ser. Det er et nyt tig mål for for ut sig bar tje nes te produk sjon, men det vik tig ste er tje nes tene som kom mer ut. Inn tekts veks ten har vært re kord høy, men aktivitetsveksten har vært enda høy ere. Det er bra at tal le ne for 2011 vi ser at det blir bed re sam svar her. Helleland: Man ge kom mu ner skal være gla de for at den øko no mis ke kri sa i Eu ropa hol der ren te ni vå et lavt. I en slik si tuasjon kan det være for nuf tig å in ves te re, men det er også far lig å ba se re seg på fortsatt lav ren te. Mitt inn trykk er li ke vel at de fleste er ganske forsiktige. 3Barnevernet fikk flere stillinger, men også fle re sa ker. An de len saker som ble undersøkt etter tidsfristen økte med Hva må gjø res i bar nevernet? Sandbakken: Det vik tig ste er å få en ri melig god vekst i frie inn tek ter. Det vil gi mange ord fø re re mu lig het til også å job be forebyg gen de på tvers av sek to rer, slik de sier de øns ker. Det var rik tig å øre mer ke midler til stil lin ger i bar ne ver net, men det er vik tig å hus ke at bare top pen av is fjel let er øremerket. Det meste er frie inntekter. Helleland: Høyre er kritiske til todelingen av bar ne ver net og på sikt bør kan skje det statlige barnevernet avvikles helt. Det forutsetter at kommunene samarbeider mer om barnevernsoppgaver, for å skape større fag mil jø er og stør re av stand til små forhold i byg da. 4Indikatorer for hel se vi ser sto re forskjeller mellom kommunene. Det ty der på at de i ulik grad var for beredt på samhandlingsreformen. Er dette en utfordring for reformen? Sandbakken: Sam hand lings re for men er en retningsreform. Tanken er at kommune ne skal fore byg ge sy ke hus inn leg gel ser og gi til bud lo kalt til de som strengt tatt ikke tren ger en sy ke hus plass. Det te vil ta tid i noen kom mu ner. De øko no mis ke insen ti ve ne er inn ret tet slik at så len ge du ikke har et lo kalt til bud, så byt ter du penger med spe sia list hel se tje nes ten. Når du klarer å hindre innleggelser, så sparer du penger, fordi det kommunale tilbudet vil være billigere. Helleland: Vi øns ket ikke en så brå inn føring av re for men. Når kom mu ne ne må betale for sykehusbehandling fra første dag, ba sert på his to ris ke tall, kan man ge få et regningssjokk. Regjeringa må holde løftet om at in gen kom mu ner skal tape noe det første året. 5Veksten i heldøgns omsorgsplasser hol der ikke tritt med veks ten i eldre over 90 år, som sær lig tren ger disse plas se ne. Hvor dan skal må let om nye plas ser in nen 2015 nås? Sandbakken: Tilskuddsordningen oppfattes som ok. Ut ford rin gen er å drif te plasse ne som byg ges. Den som har be hov for en sy ke hjems plass, skal få det. Må let står fast, og det er mu lig å nå. Helleland: Det er hel dig vis blitt åp net for at kommunene kan samarbeide med boligbyggelag og andre private aktører om å byg ge ut om sorgs plas ser. Det tror jeg kan bi dra til å øke tem po et. 6Kommunebarometeret vårt do kumenterer store forskjeller mellom kommunens tjenestetilbud i nesten alle sek to rer. Er de for sto re? Sandbakken: Det hø rer lo kal de mo kra tiet til at tje nes te til bu det va rie rer mel lom kommuner. Dette er så fornuftig innrettet, at der som inn byg ger ne er mis for nøy de med po li ti ker ne som sty rer kom mu nen, så kan de kas te dem i valg. Alle kom mu ner skal gi inn byg ger ne de tje nes te ne de har rett til, men det skal også være rom for lokale prioriteringer. Helleland: Kom mu ne ne skal ha fri het til å ut for me sine tje nes ter. Men når vi skal ha generalistkommuner, må det være et mål at de al ler fles te kla rer å ut fø re de aller fles te opp ga ve ne. Det gjør ikke en kommune med 600 innbyggere. 7Tallene viser at småkommuner ikke har noe pro blem med å til by gode tje nes ter. Hva er pro ble met med kommunestrukturen? Sandbakken: For meg er det ikke over rasken de at små kom mu ner gir et godt tje neste til bud, selv om noen prø ver å ska pe et an net bil de. Vi kan do ku men te re at små kom mu ner er flin ke, på egen hånd og i samarbeid med andre. Helleland: De al ler fles te får et godt til bud i sin kom mu ne. Det er de mest ut sat te gruppe ne, som ikke er så ta le fø re og som ikke synes i statistikken, som lider mest under små en he ter. Vi vet at for eld re med funksjonshemmede barn flytter til kommuner hvor de får bed re til bud. Man ge små kommuner har ikke den spesialkompetansen som er nød ven dig. Mye lø ses med in terkom mu nalt sam ar beid, men da får du et demokratisk tvilsomt byråkratstyre. Derfor må vi ta de bat ten om kom mu ne struktur. Gul røt ter for fri vil lig sam ar beid på gjen inn fø res, og frivillighetslinja vil nok diskuteres i flere partiers programarbeid. 8Høyre-styrte kommuner er blant dem som kon kur ran se ut set ter kommunale tjenester mest, mens Spstyr te gjør det minst. Hva skyl des denne forskjellen? Sandbakken: I man ge Sen ter par ti-styr te dis trikts kom mu ner, både sto re og små, er mulighetene for konkurranseutsetting mye mind re. Vi har ikke noe re li gi øst forhold til konkurranseutseting, men grunnleg gen de vel ferds tje nes ter som hel se, om sorg og sko le bør være di rek te un derlagt fol ke valg te, som kan stil les til an svar i hvert valg. Helleland: Stør rel se og geo gra fi er vik tige år sa ker. Men jeg me ner at langt fle re kom mu ner kan dri ve mer ef fek tivt ved å konkurranseutsette mer, også enkelte helse- og omsorgstjenester. Å styrke kommunen som be stil ler har vært en kjepp hest for meg i man ge år. For å få den kva li te ten de ønsker, må kommunene være bevisste hva de etterspør i anbudene. JAN INGE KROSS li, jan@kommunal-rapport.no MaGnus KnutSEn BjøRKE, foto

12 12 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret BARNEVERN Lav terskel gir flom av saker Lav terskel skaper en flom av henvendelser til barnevernet. Mange av sakene handler ikke om omsorgssvikt, men om foreldres VELFERDSBEHOV, viser ny forskning. Lav ters kel inn til bar ne ver net er øns ke lig, men fø rer også til hen ven del ser som kun ne vært løst av and re in stan ser. Det te kan gå ut over ar bei det med de fa mi lie ne der bar na vir ke lig har sto re pro ble mer, sier Wil ly Licht warck, se ni or fors ker ved Nord lands forsk ning og pro fes sor i so si alt ar beid ved Uni ver si te tet i Nord land. Han le der forsk nings pro sjek tet Det nye bar ne ver net, som Nord lands forsk ning ut fø rer sam men med høy sko le ne i Sør-Trøn de lag og på Lil le ham mer. Fors ker ne sam ar bei der med bar ne verns tje nes ten i 12 kom mu ner og by de ler om un der sø kel sen, som er stor i eu ro pe isk sam men heng. Ikke om sorgs svikt Bare 25 pro sent av bar na i vår stu die er i bar ne ver net på grunn av om sorgs svikt. De fles te har for eld re som kla rer om sor gen, men som sli ter med vel ferds be hov og psy ko so sia le pro ble mer. På sikt vil bar na lide un der det te. Men spørs må let er om det te pri mært er bar ne ver nets opp ga ve el ler om and re in stan ser, som Nav og psy kia tri en, bur de vært ster ke re inn i bil det, sier Licht warck. Han un der stre ker at fa mi lie ne i bar ne ver net er svært uli ke. Men man ge av for eld re ne har lav ut dan ning og inn tekt, psy kis ke pro ble mer og lite so si alt nett verk. Bar ne ver net gir dem av last ning, støt te kon t akt, bar ne ha ge og SFO el ler plas se rer bar na uten for hjem met. Spørs må let er om dis se til ta ke ne tref fer de pro ble me ne dis se fa mi lie ne har. Man ge har sam men sat te pro ble mer som bar ne ver net ikke vil kla re å løse ale ne, sier Licht warck. Må pri ori te re hardt Fors ke ren me ner det har vært rik tig å styr ke det kom mu na le bar ne ver net, men tror pres set vil fort set te å øke. Det er vik tig med fle re stil lin ger. Men vel så vik tig er det at det ar bei des med kva li tet og kom pe tan se ut vik ling in ternt. Det bør også dis ku te res om noen av bar ne ver nets opp ga ver kan over fø res til and re, for å få fri g jort ka pa si tet til de mer al vor li ge og kom plek se sa ke ne. Ev ner ikke bar ne ver net å pri ori te re de al vor lig ste bar ne verns sa ke ne fram for let te re vel ferds opp ga ver? Ut ford rin gen er at de ikke kla rer å ta unna alle be kym rings mel din ge ne og sa ke ne. Å job be med fa mi li er med kom plek se pro ble mer kre ver tid og en vel dig sterk pri ori te ring. Det kan se ut som om det er let test å for hol de seg til fa mi li er med en ty di ge og lett iden ti fi ser ba re pro ble mer, sier Licht warck. Støt te fra KS og Buf dir Både råd gi ver Anne Jen sen i KS og di rek tør Mari Trom mald i Bar ne-, ung doms- og fa mi lie di rek to ra tet (Buf dir) øns ker en de batt om hvil ke sa ker bar ne ver net bør be skjef ti ge seg med. Vi ser at noen av bar ne ver nets til tak er ren kost nads dek ning. Det kan rei ses spørs mål ved om det er det te bar ne ver net skal dri ve med, el ler om de skal kon sen tre re seg om om sorgs si tua sjo nen, sier Trom mald til Kom mu nal Rap port. KS-råd gi ver Jen sen på pe ker at bar ne ver net vok ser og vok ser, og at man da tet nær mest er ube gren set. For å set te det på spis sen: Spørs mål er om bar ne ver net skal være en spe sia li sert tje nes te for barn som er ut satt for om sorgs svikt el ler en vel ferds etat der fa mi li er kan få øko no misk og prak tisk hjelp til mind re al vor li ge pro ble mer, sier hun. Jen sen hå per bar ne mi nis ter Inga Mar te Tor kel sen (SV) vil sva re på det te når hun nes te år leg ger fram sitt for slag til end rin ger i bar ne ver net. Jen sen et ter ly ser også en opp føl ging av rap por ten fra Flatøutvalget, som i 2009 an be fal te en bed re sam ord ning av uli ke in stan sers til tak over for ut sat te barn og unge. Bar ne ver net er helt av hen gig av at Nav og vok sen psy kia tri en har re le van te til bud til for eld re ne. Når sam ar bei det ikke fun ge rer, kan det i vers te fall ta res sur ser fra de al vor lig ste sa ke ne der barn ut set tes for om sorgs svikt, sier hun. Fle re folk, leng re køer Fjor årets Kost ra-tall vi ser at kø ene av bar ne verns sa ker fort set KVA LI TET Det er vik tig med fle re stil lin ger. Men vel så vik tig er det at det ar bei des med kva li tet og kom pe tan se ut vik ling in ternt. Wil ly Licht warck, se ni or fors ker ter å øke, tross rundt 500 nye stil lin ger. KS er ge ne relt ne ga tiv til øre mer king, men vil ikke mot set te seg en opp trap ping av re g je rin gens sat sing på kom mu na le bar nevernsstillinger. Vi vil være mest opp tatt av at pen ge ne blir for delt på enk lest mu lig måte, sier di rek tør for in ter es se po li tikk Hel ge Eide. Det er all grunn til å tro at bar ne ver net vil fort set te å vok se. Det er det også rom for. Men på et tids punkt vil mu lig he ten for å re krut te re bli be gren set av til gan gen på kom pe tan se. Der for kom mer vi ikke uten om en dis ku sjon om pri ori te ring og hva res sur se ne i kom mu ne ne skal bru kes til, sier han. Eide hå per Tor kel sen vil over fø re fle re res sur ser fra det stat li ge bar ne ver net til det kom mu na le, slik blant an net Barnevernpa nelet an be fa ler. Stat li ge til tak øker MÅ SAM AR BEI DE Bar ne ver net er helt av hen gig av at Nav og vok sen psy kia tri en har re le van te til bud til for eld re ne. Anne Jen sen, råd gi ver i KS ENK LE TIL TAK Vi ser at noen av bar ne -ver nets til tak er ren kost nads dek ning. Mari Trom mald, di rek tør i Buf dir Fle re stil lin ger i kom mu ne ne har skapt et økt be hov for stat li ge til tak, iføl ge Buf dir-di rek tør Mari Trom mald. Vi ser at når det an set tes fle re saks be hand le re i det kom mu na le bar ne ver net, fø rer det til økt inn søk ning til stat li ge til tak. Det kan tol kes som om det er et udek ket be hov for bar ne verns tje nes ter, sier hun. An t all un d er s ø kel s es s a ker økte med 9,5 pro sent og an tall barn med kom mu na le til tak med 4,5 pro sent i fjor. Samtidig økte an tall stat li ge bar ne verns til tak med nes ten 10 pro sent og bru ken av for ster ke de fos ter hjem med 20 pro sent. Hvor vidt om fan get av om sorgs svikt fak tisk øker, er det in gen som vet. Men be folk nings veks ten ale ne til si er at be ho vet for bar ne verns tje nes ter vil fort set te å øke, på pe ker Trom mald. Hun sy nes det er gle de lig at fle re hen ven der seg til bar ne ver net og der med får hjelp tid li ge re, og på pe ker at det fort satt er for man ge som får hjel pen i se nes te la get. Det vi ser an tall akutt plas se rin ger, som økte kraf tig i fjor. MAR TE DAN BOLT, marte@kommunal-rapport.no Trygler om Gi oss flere stillinger! Det er bønnen fra barnevernsledere over hele landet til statsråd Inga Marte Torkelsen (SV). Jeg håper hun vil fortsette sat singen på det kommunale bar nevernet. Vi trenger fortsatt øre merkede midler, og de bør gå til stillinger. Det er det som er flas kehalsen, sier barnevernleder Marianne Johnsen i Harstad. Flere og mer kompliserte sa ker er hovedårsaken til at køen av barnevernssaker øker, tross flere stillinger. Det svarer ni av ti barnevernsledere i en undersø kelse Kommunal Rapport fore tok rundt påske i et utvalg på 150 kommuner. Dette er kommuner som fikk nye stillinger i fjor, men der andelen saker med over tre måneders behandlingstid likevel økte. Fire av fem barnevernledere mener de må ha flere stillinger for å dekke behovet for barne vernstjenester. De fleste ønsker én til tre nye ansatte, noen enda flere. Barnevernlederne i Fjell,

13 Torsdag 19. april Kommunal Rapport Barnevern Sju nøkkeltall er med i barometeret. Hovedvekten er lagt på saksbehandlingstid og andelen som har individuell plan. I år har vi også tatt med nøkkeltall for forebyggende arbeid i skolehelsetjenesten. Forskning antyder at høy innsats her kan redusere behovet for noen barneverntjenester seinere i livet. Vi har også en indikator for hvorvidt kommunene har internkontroll. Andelen saker som tar mer enn tre måneder å behandle, gikk opp til 24,5 prosent i Andelen fristbrudd er imidlertid lavere enn for noen år siden, slik at snittet for de siste fire årene (24,3 prosent) er bedre enn tidligere. 81 prosent av barna i barnevernet har nå en individuell oppfølgingsplan. Det er rekord. Vi har ikke tatt med andel barn med barneverntiltak som nøkkeltall, fordi det er vanskelig å si hva som er bra eller dårlig. Et lavt tall kan like gjerne indikere at barnevernet griper for sjelden inn som at alt står bra til. Ble det bedre eller dårligere bemanning i fjor? Hvor store er kommunene som har fått dårligere bemanning? Som Dårligere før 12% Bedre Under % 20% 36% Stillinger i barnevernet, i forhold til antall barn Evenes 20,2 Valle 12,5 Nesna 11,7 Kvalsund 11,4 Gratangen 10,3 Lavangen 10 Gamvik 8,7 Tydal 8,1 Kvænangen 8 Tjeldsund Stryn 401 Sandøy 401 Torsken 403 Rødøy 404Bokn 405 Flatanger 406 Andebu 407 Modalen 408 Lierne 410 Hornindal 1,8 1,7 1,7 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 0,9 0,7 Hele landet , , , , , , Stillinger med fagutdanning, per barn (0-17 år) Tross flere ansatte tårner saksbunkene seg opp hos barnevernleder Marianne Johansen i Harstad. Tjenesten fikk 1,5 nye stillinger i fjor og brukte to årsverk på rettssaker. Foto: Odd Leif Andreassen, Harstad Tidende Tabellen Nr Kommune Fylke 1 Marker m flere nye stillinger Salangen og Trondheim mener de trenger henholdsvis fem, åtte og «mer enn ti» nye medarbeidere. «Vi er for få folk til å ta unna og gjøre en faglig forsvarlig jobb. Behovene er store og har økt dramatisk de siste årene», skriver barnevernleder Greta Klevstad i Vestvågøy til Kommunal Rapport. Mer tid i retten Av rundt 500 nye stillinger i det kommunale barnevernet i 2011, havnet 1,5 i Harstad. Det hjalp, men ikke nok til å ta av for økt saksmengde. Antall bekymringsmeldinger økte med 11 prosent og antall plasseringer utenfor hjemmet med 33 prosent. Nesten alle avgjørelsene i fylkesnemnda ble anket, til tingrett og lagmannsrett. Ingen av ankesakene førte fram, men vi brukte to hele årsverk på forberedelser og gjennomføring av rettssaker i fjor, forteller Johansen. Hun tror informasjonsarbeid og omtale av enkeltsaker i mediene har bidratt til flere meldinger. Kommunen har også arbeidet mye forebyggende arbeid overfor risikoutsatte barn og unge. Dette bidrar til at vi i mange tilfeller klarer å komme tidligere inn, og at flere får hjelp. Klarer dere å avdekke de mest alvorlige sakene? Det er vanskelig å si. Det er krevende å avdekke omsorgssvikt i det lukkede rom. Og det er fortsatt ikke alle som synes det er legitimt å få hjelp av barnevernet, sier Johansen. Hun synes samarbeidet med Bufetat er vanskelig. Vi tråkker i hverandres bed, og vi er ikke fornøyd med de til- ØKER Behovene er store og har økt dramatisk de siste årene Greta Klevstad, barnevernleder i Vestvågøy Østfold 2 Unjárga Nesseby Troms 3 Røyrvik takene de skaffer oss. Vi plasserer barn over hele landet for å gi dem best mulig tilbud, men det er ressurskrevende å følge dem opp. Å reise internt i Nord-Norge er ofte dyrere og tar lengre tid enn å reise til Sør-Norge. Søkte fem, fikk to Barnevernleder Torild Gunn Kristoffersen i Tønsberg er ikke fornøyd etter å ha fått to nye stillinger fra Fylkesmannen. De hadde søkt om fem. Nå er de 35 ansatte. Vi har 124 undersøkelser gående og 86 barn plassert i fosterhjem og institusjoner. Mange saker for fylkesnemnda og domstoler tar mye tid. Vi føler at vi jobber så godt vi kan, men har noen fristbrudd, sier Kristoffersen. Hun ser at lokalpolitikerne skjermer barnevernet mens de kutter i andre sektorer, men tror ikke på flere stillinger med kommunale midler. Jeg håper for all del at den statlige satsingen fortsetter, sier hun. ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❻ ❼ IK? 6,0 4,5 5,3 5,8 6,0 6,0 Nei 6,0 4,5 5,0 6,0 6,0 Nei 3,1 6,0 Nord-Trøndel. 6,0 6,0 6,0 4,2 6,0 4 Nore og Uvdal Buskerud 5,0 5 Hasvik Finnmark 6,0 6,0 5,0 4,7 6,0 6 Karlsøy Troms 5,2 5,1 4,0 Ja 5,1 6,0 4,3 6,0 Nei 2,1 5,2 6,0 Nei 4,7 5,9 6,0 Nei 7 Rennebu Sør-Trøndel. 6,0 6,0 5,7 5,1 3,8 2,9 6,0 Ja 8 Vinje Ja 5,8 4,5 4,8 5,6 3,8 6,0 9 PorsgrunnTelemark Telemark 4,3 5,0 5,3 5,0 2,9 6,0 6,0 Nei 10 Tranøy Troms 5,1 6,0 6,0 6,0 4,8 2,8 6,0 11 Austrheim Hordaland 6,0 6,0 6,0 5,9 2,2 2,8 6,0 Nei 12 Bamble Telemark 6,0 6,0 5,9 6,0 1,9 2,9 6,0 Nei 13 Siljan Telemark 5,7 6,0 6,0 5,2 3,1 2,9 6,0 Nei 14 Naustdal Sogn og Fj. 5,7 6,0 5,8 6,0 2,4 6,0 Nei 15 Berg Troms 6,0 4,7 3,5 5,6 6,0 Ja 16 Bjarkøy Troms 6,0 4,6 4,5 5,4 6,0 Ja 17 Osen Sør-Trøndel. 6,0 18 Sandefjord Vestfold 3,9 4,1 5,3 4,7 Ja 6,0 3,1 4,6 Ja 2,5 2,0 6,0 Nei 6,0 6,0 6,0 5,9 19 Rollag Buskerud 3,6 4,2 4,9 5,6 6,0 20 Måsøy Finnmark 6,0 2,9 6,0 6,0 4,2 6,0 Nei 5,1 6,0 Ja ❶ Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd. ❷ Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år. ❸ Andel barn med utarbeidet plan. ❹ Andel barn med med utarbeidet plan, snitt siste fire år. ❺ Netto utgift til forebygging (helsestasjon og skolehelsetjenesten). ❻ Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år. ❼ Innført internkontroll. IK? Interkommunal barneverntjeneste. Karakterskalaen går fra 1 (dårligst) til 6 (best).

14 14 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret HELSE Helse Sektoren er ny i denne utgaven av Kommunebarometeret, og inneholder til sammen ni nøkkeltall. Ikke alle er klare til denne foreløpige utgaven, så tabellen vil endre seg når de endelige Kostra-tallene er klare i juni. Noen tall er også hentet fra Folkehelseinstituttet, som medisinbruk og innleggelser. Nøkkeltallene viser også både kapasitet og listelengde for fastleger, årsverk av helsesøstre, leger og psykiatriske sykepleiere og netto utgifter til forebyggende arbeid, målt per innbygger. Kommunene bruker relativt lite på forebygging, men utgiftene økte med over 20 prosent, og feltet blir viktigere som følge av samhandlingsreformen. Innleggelse på sykehus Rømskog Utsira Finnøy Rindal Fusa Rennesøy Vindafjord Hjelmeland Oppdal Fedje Får flere eller færre medisin mot diabetes i 2010 enn i 2009? Sykehusinnleggelser per innbyggere. Tall fra Kilde: Folkehelseinstituttet Får flere eller færre medisin mot hjerte- og karsykdommer i 2010 enn i 2009? 92 16% Vardø Tinn Porsanger Båtsfjord Tana Træna Notodden Karasjok Lebesby Gamvik % % 40% Færre Som før Flere Færre Som før Flere Dårlig vær gir sykehusinnlegg Nesten DOBBELT så mange blir lagt inn på sykehus i Gamvik som i Finnøy. Rådmannen i Gamvik mener dårlig klima er én årsak. Gamvik er verdens nordligste fastlandskommune. Det er kilometer til nærmeste sykehus. Legene tar ofte ikke risikoen på at været holder hvis pasienter skulle trenge innleggelse og henviser til sykehus, sier rådmann Svein Tønnessen. Det er store forskjeller blant kommunene på hvor mange som blir lagt inn på sykehus. Mens Finnøy i Rogaland hadde 128 sykehusinnleggelser per innbyggere i 2011, hadde Gamvik i Finnmark 230 innleggelser. Begge er små utkantkommuner, med sine spesielle utfordringer. Finnøy har flere eldre over 80 år og flere røykere enn Gamvik, mens finnmarkskommunen har flere personer med psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Rådmann Helene Ohm i Finnøy mener kommunen har få sykehusinnleggelser hovedsakelig fordi den har stabile og erfarne leger. Vi har hatt stabil legedekning i alle år, sier Ohm. Forskjellig kultur Avdelingsdirektør Jon-Torgeir Lunke ved allmennhelseavdelingen i Helsedirektoratet sier at årsakene til forskjellene i sykehus- tiltak Skal kommunene sette inn tiltakene på arbeidsplassene eller i skolegården? Jon Torgeir Lunke, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet innleggelser ligger i forskjellige behov i befolkningen. Behovet er styrt av blant annet antall eldre, graden av dødelighet og sykeligheten til innbyggerne. Levekårene i kommunen, for eksempel hvor mange som får LEAN: KvALitEtsfoKusErt EffEKtivisEriNg i offentlig sektor Kan LEAN bidra til bedre kvalitet og kapasitet - samtidig? Knappe ressurser gjør at effektivisering er et evigvarende tema for offentlig sektor. Hovedfokus har ofte vært å få de ansatte til å springe fortere, enten som følge av en nedbemanning eller for å klare flere brukere/oppgaver med samme bemanning. Kvalitetsfokusert effektivisering, gjennom bruk av prinsippene i LEAN, bidrar til en mer positiv tilnærming til effektiviseringsarbeidet. Lær mer om LEAN på vårt seminar: Torsdag 3. mai 2012 kl. 08:30-10:30 i Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgt 17, Oslo. Seminaret inneholder en presentasjon av LEAN -offentlig og de prinsipper som denne filosofien bygger på, samt en praktisk del hvor vi benytter et spill for å synliggjøre hvilken effekt selv enkle tiltak vil ha for effektiviteten. Registrering og kaffe fra kl. 08:00. Seminaret egner seg spesielt for ledere, ansatte som har ansvaret for å lede arbeidet med effektiviseringsprosesser og andre som interesserer seg for emnet. Begrenset antall deltakere. Pris kr 600 pr. pers. Påmeldingen er bindende. For mer informasjon og påmelding, gå til: BDO_KommRapp246x180_LEANkurs.indd :40:39

15 Torsdag 19. april Kommunal Rapport Kommunebarometeret r flere gelser Klatrer over 300 plasser opp Aremark er den kommunen i landet som har forbedret plasseringen best, ifølge den foreløpige utgaven av Kommunebarometeret. Den lille Østfold-kommunen har klatret 310 plasser fra i fjor til i år. Fem andre kommuner har også forbedret seg med over 200 plasser. Motsatt vei går Åmli, som ut fra de foreløpige tallene faller over 300 plasser. Sju andre kommuner synker over 200 plasser fra i fjor til i år. Kommunebarometeret for de tidligere årene er korrigert, for å være mest mulig sammenlignbart med årets utgave. Det er den korrigerte plasseringen som vises i tabellen. sosialhjelp og hvor mange som er uføretrygde, spiller også inn. Forskjellene kan også skyldes geografi og tilgangen på tilbud, sier Lunke. Det er også forskjeller mellom kommuner som har nesten like levekår og geografi, for eksempel Værøy og Røst. Forskjellig behandlingskultur og befolkningens forventninger til helsetjenestene kan også ha betydning. Disse klatrer mest Aremark Askim Granvin Naustdal Frogn Oslo Fet Time Endring Disse faller mest 2012 Åmli 406 Namdalseid 315 Namsos 280 Iveland 361 Grane 351 Meråker 239 Sandøy 360 Jølster Endring Lover effektive råd Når Kostra-tallene kommer neste år, skal effektene av samhandlingsreformen på sykehusinnleggelser for første gang telle med for alle kommunene. En grunntanke i reformen er at kommunene skal spare penger på sykehusinnleggelser ved å forebygge helseproblemer. Lunke i Helsedirektoratet råder kommunene til å skaffe seg presise data over helsen til sine innbyggere og ha oversikt over det forebyggende arbeidet. De bør så legge tiltakene inn i sitt rullerende planarbeid. På den måten blir de ulike sektorene dratt med, sier Lunke. Mye av problemet for kommunene når det gjelder forebygging, er at det hittil finnes liten dokumentasjon på hvor de kan få mest igjen for innsatsen. Det skal det bli en endring på, lover Lunke. Det er utfordrende å finne ut hvor og hvordan tiltakene kan fungere best, slik at vi kan gå ut med generelle råd. Vi jobber nå med å finne modeller for tiltak som er dokumentert effektive. Vi vet at fysisk aktivitet og å unngå å røyke er avgjørende for helsa. Men spørsmålet er på hvilke arenaer kommunene skal sette inn tiltakene på arbeidsplassene eller i skolegården? Forskjellene i antall sykehusinnleggelser kan skyldes levekår, sykelighet behandlingskultur og til og med været. Foto: Dag Jenssen, NTB Scanpix Master of Public Administration MPA (120 studiepoeng) Gjennom et internasjonalt partnerskap tilbys MPA som høyere grads utdanning rettet mot offentlig sektor en sektor i stor endring med krevende lederutfordringer. Nytt kull starter i januar Studiet er tverrfaglig, sterkt knyttet til studentenes egen arbeidslivserfaring, og gjennomføres som samlingsbasert deltidsstudium over 2,5 år, med ukesamlinger både i Norge og utenlands. Over 300 norske ledere har til nå gjennomført studiet. MPA tilbys gjennom et veletablert internasjonalt partnerskap mellom Copenhagen Business School, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vitnemål utstedes av CBS. For mer informasjon: Søknadsfrist Høyt AFP-uttak? Hva er den beste løsningen for dere? Aon Norway AS er den mest benyttede pensjonsrådgiver av kommuner og offentlig sektor. Dette gjelder anbud etter lov om offentlige anskaffelser, oppfølging og benchmarking. Vi kan foreta en uforpliktende analyse av deres pensjonsordninger og gi enkle, kostnadseffektive råd tilpasset din kommune. Er du interessert i dette tilbudet eller annen rådgiving knyttet til din pensjonsordning? Ta kontakt med Aon Norway på afp@aon.no, eller ring BERIT ALMENDINGEN, berit@kommunal-rapport.no Kommuneøkonomikonferansen mai, Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen For program og påmelding:

16 16 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Tema varsling Foto: Magnus KnuTsen BjørKe Foto: Erlend HauKeland Foto: Magnus KnuTsen BjørKe Spørs mål num mer én fra le de re i varslersaker er: Hvem er varsleren? Erling Grimstad, advokat De som er redd vars le re, fått sitt i rikt monn. Jan Fridth jof Bernt, professor Mens vars le re før ble sett på som quislinger og angivere, anses de nå i større grad som viktige for samfunnet. Sissel Trygstad, forsker

17 Kommunal Rapport Torsdag 19. april Mener varslere skremmes bort De som oppdager kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, skremmes fra å varsle, mener eksperter. De vil ha en LOVENDRING. For fem år si den ble ret ten til å vars le om kri tikkver di ge for hold lov fes tet og gjen gjel del se mot vars le re for budt, gjen nom en ny pa ra graf i arbeids mil jø lo ven. Hen sik ten var å sig na li se re at vars ling er både lov lig og øns ke lig. Varslerparagrafen hadde en trang fødsel. Bølge ne gikk høyt om yt rings fri het, vars ler vern og lojalitet. Kritikken fra dem som mener lovteksten er for dår lig, har ikke stil net. Sær lig strid skaper kravet om at «arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig». Lan dets mest kjen te vars ler, Per Yng ve Monsen, som i 2005 av dek ket Sie mens over fak ture ring av For sva ret og fikk spar ken, sier at han ald ri vil le vars let igjen. Be last nin gen ble for stor, selv om han vars let «for svar lig» og fikk ting rettens med hold i at han ble usak lig opp sagt. Mange har hørt Mon sens his to rie og mer ket seg hans advarsler. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universite tet i Ber gen er én av dem som er svært kri tisk til lovens krav om «forsvarlig» varsling. For mu le rin gen ser uskyl dig ut, og in gen kan vel være uenig i at et var sel bør være for svar lig. Men kra vet er ube stemt og skjønns mes sig og vil i praksis lett skremme potensielle varslere av banen. For mu le rin gen ble tatt inn for å be skyt te arbeids gi ver ne mot kve ru lan ter, men det te er i prak sis et gan ske lite pro blem, me ner Bernt. Problemet varslerbestemmelsen ble lansert for å av hjel pe, var klart nok taus he ten at an satte ikke tør si fra av frykt for re pre sa li er. Makta vinner Når det gjelder offentlig forvaltning og tjenester, ser Bernt varslerparagrafen i sammenheng med det han me ner er de mo kra ti ets stør ste ut fordring: Kampen om informasjonen. Den nye of fent lig hets lo ven gir på det overord ne de plan med hold til dem som øns ker større åpen het, mens de som øns ker skjer ming mot inn syn, har fått sitt i rikt monn på de talj ni vå. På sam me måte har de som er redd vars le re, fått sitt i rikt monn i form av en lov tekst med et utrygt, sterkt skjønns mes sig vur de rings te ma for når HVA ER EN VARSLER? En arbeidstaker som melder fra om ulovlige, umoralske eller illegitime forhold til en person eller instans som kan gjøre noe med det. varsling er lovlig. I til legg er be stem mel sen ikke lett å lese, og kunn ska pen om lo ven er for dår lig, både blant ansatte og ledere, mener Bernt. Man må være en tre net ju rist for å for stå at kra vet om for svar lig het ikke gjel der ved varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myn dig he ter. I sli ke til fel ler er det ald ri et spørsmål om kri tik ken er for svar lig. Men det te er det nok ikke så man ge som vet. Bernt refser rådmenn og politikere som raskt trekker fram lojalitetsplikten når ansatte kritiserer måten virksomheten drives på. Lo ja li tets plik ten som på hvi ler en of fent lig an satt, hand ler til sju en de og sist om lo ja li tet til vel ger ne. Det er de som er ar beids gi ver ne for ledelsen i offentlige virksomheter. De ansatte må der for ha stort rom for å ut tryk ke kri tikk, også i me di ene. Bare på den må ten kan vel ger ne få den informasjonen de trenger for å vite om ledelsen gjør en god jobb el ler om de øko no mis ke rammene er forsvarlige. Bernt ser li ke vel sta dig eks emp ler på at po litisk le del se ikke øns ker at kri tikk kom mer fram. De lager såkalte offentlighetsreglementer eller pressereglementer som en ten di rek te innskren ker hvem som får lov å ut ta le seg, el ler i alle fall gjør det te så uklart at de an sat te ikke tør fram set te kri tikk i me di ene. Vi ser også til dels gro ve eks emp ler på mis bruk av reg le ne om taushets plikt for å kneb le kri tikk. Det er en sta dig kamp mel lom de som vil ha inn syn og de som ikke vil ha det, og mak ta vin ner gjer ne her som ellers. Foreslår bistand Erling Grimstad, tidligere assisterende Økokrimsjef, nå ad vo kat i firmaet BDO, er også kri tisk til forsvarlighetskravet. Man kan ikke for ven te at folk vet nok om jus og sa kens fak ta til å vur de re om et var sel er forsvar lig. Er man usik ker, er det na tur lig å la være å varsle. Grim stad øns ker seg en støt te ord ning for varslere i saker om korrupsjon eller andre alvorlige forhold, etter mønster av ordningen med offentlig betalt bistandsadvokat i voldssaker. De fær res te kan bru ke ti tu se ner av kro ner på ad vo kat el ler råd gi ver for å få vur dert om var selet er forsvarlig. Grim stad tror at ar beids gi ve re egent lig ikke ønsker varsler. Det er jeg sik ker på. Spørs mål num mer én fra ledere i varslersaker er: Hvem er varsleren? Mange er red de for at de res le der po si sjon skal bli utford ret, og at vars le ren skal gå for bi dem. Lo ven kre ver at ar beids gi ver skal ut ar bei de vars lings ru ti ner, men stil ler in gen krav til hva som skal gjø res med et var sel. Arbeidsgiveren kan gjøre som Atle Antonsen læres opp til i komiserien «NAV»: Putte varselet i for slags kas sen og der fra rett søp la. Det er ikke en gang et krav at vars le ren skal få vite hva som skjer videre. Ser positive trekk Fafo-fors ker Sis sel Tryg stad, som har fors ket på vars ling i man ge år, ser noen po si ti ve føl ger av den nye lovparagrafen. Folk har fått et mer po si tivt syn på vars le re. Mens de før ble sett på som quis lin ger og an gi vere, an ses de nå i stør re grad som vik ti ge for samfun net. Ikke minst har Mon sen-sa ken bi dratt til det. Per Yng ve Mon sen ble til delt Fritt Ords Pris, og hans frem stil ling av si tua sjo nen til en vars ler har bi dratt til å end re of fent lig he tens bil de av en vars ler i po si tiv ret ning, tror hun. Til tross for at vars le re ri si ke rer å bli straf fet hardt, går det bra for de fles te, iføl ge Tryg stad, uten at dette fremgår av den offentlige debatten. Hvis må let er å ska pe en åpenhetskultur, er det vik tig å få fram også det te bil det. Trygstad gjennomførte i 2010 en undersøkelse blant ar beids ta ke re i pri vat og of fentlig sek tor. Det te er den stør ste vars ler un der søkel sen som er gjort i Nor ge. Den vi ser at fler tal let av dem som vars let om kri tikk ver di ge for hold på ar beids plas sen, fikk po si ti ve til ba ke mel din ger eller ingen reaksjon fra kolleger og ledere. 5 pro sent ble ref set og iret te satt av le del sen, og nes ten like man ge fikk så ster ke re ak sjo ner at de ble syk meldt el ler fikk øde lagt sine kar rie remuligheter. Ikke ufarlig De som vars ler om mob bing og tra kas se ring, er mest ut satt. Det be tyr ikke at det er ufar lig å vars le om kor rup sjon. Og det er all tid far ligst å vars le om det sje fen er an svar lig for Sissel Trygstad, forsker >>>

18 18 tema: Torsdag varsling 19. april 2012 Kommunal Rapport De som blir ut satt for straff el ler gjen gjel delse, vil vel ikke si at det er blitt let te re å vars le, sier Trygstad. Varsler «forsvarlig» Tryg stad er enig i at det er svak he ter ved da gens lov. Også hun me ner at kra vet om at vars lin gen må være «for svar lig» bør fjer nes, for di det er vanskelig å forholde seg til. I prak sis vars ler nor ske ar beids ta ke re «forsvar lig» de al ler fles te til nær mes te le der, verneombud eller tillitsvalgt, viser hennes undersøkelse. De fles te vars le ne gjel der brudd på in strukser for hel se, mil jø og sik ker het, re spekt løs opptreden overfor brukere og kunder og manglende vil je til å ret te opp al vor li ge feil el ler mang ler. Det er ikke sik kert det er lo ven det er noe feil med, men kunn ska pen om den. Man ge vet ikke hvor dan de skal age re når de øns ker å vars le, og da får loven liten betydning. Nes ten halv par ten av ar beids ta ker ne svarte at de ikke kjenner til varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 28 prosent av lederne svarte det samme. Tryg stad er usik ker på om de som vars ler om korrupsjon og misligheter, tar størst risiko. Mine tall vi ser at de som vars ler om mob bing og tra kas se ring, er mest ut satt. Det be tyr ikke at det er ufar lig å vars le om kor rup sjon. Og det er all tid far ligst å vars le om det sje fen er an svar lig for. De bat ten om vars ling må ikke inn skren kes til kun å hand le om kor rup sjon og øko no mis ke forhold, me ner hun. Vars ling kan også dreie seg om and re svært alvorlige forhold, som omsorgssvikt og misbruk av barn. Begrepet «kritikkverdige forhold» kunne dessuten vært klar gjort bed re i lo ven, me ner Trygstad. Hvis en sy ke hjems be sty rer kom mer full på jobb, er det klart et kri tikk ver dig for hold. And re sa ker er van ske li ge re. Da må man spør re seg om også andre mener at forholdet er kritikkverdig. Ville det tålt offentlighetens lys? Få varsler Selskapet BDO, der Er ling Grim stad job ber, mottar og hånd te rer vars ler på veg ne av man ge virksom he ter, blant dem Oslo kom mu ne. Dis se ordningene fungerer slik at varslerne henvender seg di rek te til BDO, som gjen nom går vars le ne og gir arbeidsgiveren råd om oppfølgingen. Men selv i en kom mu ne som Oslo, med nes ten an sat te og et etab lert vars lings mot tak, kom det inn bare drøyt 100 vars ler i fjor. In gen av dem før te til at kor rup sjon el ler and re øko nomis ke mis lig he ter ble av dek ket. Vars ler ord ningen i Oslo kan bru kes av alle bor ger ne, ikke bare de ansatte. I Pors grunn, med kom mu ne an sat te, kom mer det van lig vis ett til to vars ler i året, forteller kontrollutvalgsleder Svein Tore Uldal. Vi føl ger gan ske tett med på det te, for di vi me ner vars ler er et vik tig verk tøy til for bed ringer i kommunen. I Fafo-un der sø kel sen fra 2010 svar te 34 prosent at de had de opp levd ett el ler fle re kri tikkverdige forhold på arbeidsplassen det siste året. Bare 53 pro sent vars let. Den vik tig ste grun nen til at ar beids ta ke re unn lot å vars le, er at de trod de ubehagelighetene ville bli for store. Samtidig svar te nes ten halv par ten av de som vars let at for hol det opp hør te el ler at det ble en forbedring. Skal flere kritikkverdige forhold avdekkes, er det viktigste hvordan varsleren blir mottatt, mener Sissel Trygstad. De fles te vars ler til nær mes te le der, og da blir be hand lin gen de får her av gjø ren de både for vars le ren og sa ken. Vi må ha le de re som er in teressert i at kritikkverdige forhold avdekkes og har vil je til å gjø re noe med det. De må kun ne lo ve ne og være lyd hø re. Og de må for tel le vars le ren hva som blir gjort med sa ken. ragn HILD SVED, ragnhild@kommunal-rapport.no Effektivt varslingssystem Dette er kjennetegn ved et effektivt varslingssystem, ifølge advokat Erling Grimstad: Ressurser nok til å håndtere varslene Kompetanse til å gjøre noe med saken Forutsigbarhet for varslerne Beskyttelse mot gjengjeldelse Evne og vilje til å avdekke og forfølge saker System for tilbakemelding til varsleren Ble avvist som varsler Rutinene ved brannvarsel ble endret etter at Oddbjørn Solum sa fra om fare for LIV OG HELSE. Men kommunen avviste at han er en varsler. BreviK En no vem ber natt i fjor gikk brann alar men i en om sorgs bo lig ved Bre vik sy ke hjem. Un derbrann mes ter Odd bjørn Sol um, som var ut ryknings le der på vakt på Bre vik brann sta sjon, rykket ale ne ut. Med hjelp fra en sy ke plei er klar te han å red de en be bo er ut av en røyk fylt lei lig het. Først et ter at ak sjo nen var over, var mann ska per fra den lo ka le deltidsstyrken og fra Pors grunn brannstasjon på plass. Et ter den ne hen del sen tok Sol um kon takt med kon troll ut val get om det han men te var ufor svar li ge brann ru ti ner, både for be bo er ne og brannmennene. Når det bren ner, må vi ha et lag med røykdyk ke re raskt på plass. Vi kan ikke ven te en halvti me. Det kan stå om liv, sier han. Sol um me ner der for at både deltidsstyrken i Bre vik og Pors grunn brann sta sjon må alar meres sam ti dig, også ved ube kref te de brann meldinger. «Ikke en vars ling» Kon troll ut val get opp ford ret Sol um til å vars le. Det gjor de han ved å fyl le ut Pors grunn kom munes vars lings skje ma og leg ge ved et ut fyl len de brev til rådmannen. Seks uker se ne re kom det svar fra kom mu nalsjef Mor ten Næss, på veg ne av råd man nen. Solums brev er ikke et var sel, men et ut trykk for at han er uenig i hand lings pla nen for Bre vik brannstasjon, skriver Næss. Ifølge handlingsplanen skal nemlig utrykningsleder rykke ut alene ved ubekreftede meldinger om brann, etter en rutineendring inn ført i be gyn nel sen av året. «Der som du me ner at den ne hand lings planen er ufor svar lig, må uenig het tas opp gjennom van lig tje nes te vei, og ikke som en vars ling etter Varslingsplakaten», skriver Næss. Han opp ly ser sam ti dig at innkallingsrutinen nå er end ret, slik at både den lo ka le styr ken og Pors grunn skal alar me res når alar men går slik Solum krevde. Kontrollutvalget er ikke fornøyd med svaret. De står fast på at det te er en vars lings sak, ikke en personalsak, og har bedt rådmannen ta initiativ til en sam ta le med Sol um og «hånd te re sa ken på en positiv måte». Det er vel dig bra at kom mu nen har end ret ru ti ne ne ved mel ding om brann, men vi er ikke for nøyd med må ten var se let er hånd tert på, sier kon troll ut valgs le der Svein Tore Ul dal (By og Nærmiljøpartiet). Saken ligger nå hos administrasjonen, med en sterk an be fa ling fra oss om at den må føl ges opp. Vårt mål er at de som vars ler skal føle at de blir tatt se ri øst. Der for er vi på aler ten når det gjel der vars lin ger. Det skal være lav ters kel for å varsle. Odd bjørn Sol um for tel ler at de an sat te ved brann sta sjo nen i Bre vik al le re de i fjor vår tok opp innkallingsrutinene tje nes te vei. Der for varslet han til rådmannen denne gangen. Hand lings pla nen for Bre vik brann sta sjon, som er po li tisk ved tatt, er i strid med for skriftskrav om at inn sats ti den kan være maks 10 minut ter. Det te tok vi opp, og sa ken gikk helt til hovedverneombudet, uten noe skjedde. Har noen so vet i ti men, spør Sol um. Han er for nøyd med at ru ti nen inn til vi de re er endret. Behandles på nytt Kommunalsjef Næss opplyser at han nå behandler saken som et varsel, etter at kontrollutvalget ba om det. Det te skjer i sam ar beid med kom muneadvokaten, som i utgangspunktet var uenig i det te er et var sel, slik det te er de fi nert i kom munens varslingsplakat. Næss vi ser til at både brann sje fen og by sty ret har ment at ru ti ne ne var for svar li ge og ikke lovstri di ge, men sier at de li ke vel ble end ret et ter behandling i virksomhetens arbeidsmiljøutvalg. FØLGER MED Vårt mål er at de som varsler skal føle at de blir tatt seriøst Svein Tore Uldal, kontrollutvalgsleder Vi er opptatt av at sikkerheten ivaretas og at arbeidsmiljøet er forsvarlig, sier underbrannmester Oddbjørn Solum i Brevik. Foto: Joakim S. Enger

19 Kommunal Rapport Torsdag 19. april Meninger & Kunnskap Kronikører: Einar Busterud, tidligere ordfører i Hamar, nå kommunikasjons- og strategidirektør i Norsk Tipping, Iver Nordseth, fylkespolitiker for Venstre i Møre og Romsdal, Trine Myrvold, forsk nings sjef ved Norsk in sti tutt for byog regionforskning (NIBR), Mariann Villa, fors ker ved Norsk sen ter for byg de forsk ning, Birthe Eriksen, stipendiat ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen, og fylkestingsrepresentant for Høyre i Hordaland, Matz Sandman, spaltist, Aslak Bonde, politisk kommentator Vertskommunenes rettmessige andel av verdiskapingen fra vindkraftutbygging og oppdrettsvirksomhet må på plass snarest. IllusTrasjon: Sven Tveit Statlig ran fra kystkommunene! Kronikk Iver Nordseth iver.nordseth@neasonline.no Bare et nytt og egnet sentralt lovverk kan bøte på denne grove, statlige forskjellsbehandlinga innenfor lokal beskatningsrett for bruk av naturressurser. Mange kystkommuner har de senere åra stilt sine arealer på land og i kystsonen ellers velvillig til disposisjon for vindkraftproduksjon og oppdrettsvirksomhet. Vi opplever imidlertid nå stadig flere, hardere og uavklarte lokale arealkonflikter og økende skepsis langs hele kysten m.h.t. lokalisering av både vindkraft- og oppdrettsanlegg. Når kommunene takker nei til slike etableringer, er det fordi de samlede ulempene ved utbygging/etablering stadig oftere anses som større enn fordelene for de berørte lokalsamfunn! Samtidig legges det fram flere og flere rapporter og utredninger som konkluderer med at bedre kompensasjon og større andel av verdiskapingen til kommuner og lokalsamfunn vil være en forutsetning for å oppnå lokal aksept, og dermed bli vinnere i kampen om de beste arealene. I september i fjor la Norwea (Norsk Vindkraftforening) der de aller fleste vindkraftutbyggerne er medlemmer fram en skattepolicyrapport som svar på LNVKs (Landsammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner) forslag/ krav til nytt skatteregime for vindkraft. Her ser vi at selv utbyggerne føler en høyst berettiget angst for at økt lokal motstand er i ferd med å torpedere mange av de beste vindkraftprosjektene. Under kapitlet «Naturressursskatt» konkluderer da også den nevnte rapporten med at: «Norwea vil ikke motsette seg et lovforslag hvor naturressursskatt innføres etter samme modell som innen vannkraft.» De føler tydeligvis et ubehagelig «pust i nakken» fra de aktuelle vertskommunene. For uten lokalpolitisk samtykke blir det heller ingen tilgang på ønsket vindkraftareal eller oppdrettslokalitet! Norge har gjennom vannkrafta en hundre år lang tradisjon for å sikre vertskommunene og berørte lokalsamfunn økonomisk kompensasjon og deler av verdiskapingen. Naturressursskatt for vannkraftanlegg ble utformet og vedtatt av Stortinget så sent som i 1996, og det sto et bredt politisk flertall bak ordningen. I finanskomiteens innstilling ble naturressursskatten begrunnet med blant annet dette: «Disse medlemmer vil vise til de historiske forpliktelser samfunnet har til de kommuner som har akseptert store naturinngrep. Erkjennelsen av at norsk vannkraftproduksjon er en nasjonal ressurs med sterk lokal og regional forankring betyr at kommunene bør sikres stabile Vi opplever i dag en betydelig statlig forskjellsbehandling innenfor lokal beskatningsrett for bruk av naturressurser. Iver Nordseth er fylkespolitiker for Venstre i Møre og Romsdal inntekter fra den lokale kraftproduksjonen...» Finansminister Sigbjørn Johnsen med samme statsrådsposisjon også i 1996 uttalte under behandlingen av saken: «Vannkraften er en nasjonal ressurs med sterk lokal forankring. Den sterke lokale forankringen innebærer at kraftkommunene får særskilte skatteinntekter fra kraftvirksomheten. Det har vært bred enighet om det.» Den prinsipielle argumentasjonen regjering og storting la til grunn for innføring av naturressursskatt på vannkraft for 16 år siden, er i aller høyeste grad overførbar til vindkraft. Likevel er altså situasjonen i dag at vi har ingen lov-/rettighetsbaserte ordninger som sikrer vindkraftkommunene noen andel av den lokale verdiskapingen eller kompensasjon for bruk av lokale naturressurser til kraftproduksjon for storsamfunnet. På samme måte er det at absolutt ingen av laksenæringens mange gebyrer og avgifter tilfaller verts-/produksjonskommunene. Lokalsamfunnets naturressurser stilles altså til disposisjon for kraftprodusent og oppdrettsselskap, og det er da både urimelig og uakseptabelt at vertskommuner og lokalsamfunn ikke skal få en andel av verdiene denne aktiviteten skaper. Her opplever vi i dag en betydelig statlig forskjellsbehandling innenfor lokal beskatningsrett for bruk av naturressurser. De strukturelle endringene i oppdrettsnæringen med større og færre selskaper og slakterier, har medført at næringens lokale forankring er svekket i mange kommuner. Når de positive ringvirkningene av oppdrett blir stadig mer ujevnt fordelt, blir dette problematisk for et økende antall rene produksjonskommuner (uten slakting/videreforedling). Som lokalt insitament for å tilrettelegge for utnyttelse av de beste oppdrettslokalitetene, bør det innføres en areal-/produksjonsavgift til vertskommunene for oppdrettsanlegg (Skottland har 17 øre per kg). Dessuten er tiden overmoden for å få på plass et egnet skatteregime for vindkraft etter modell utmeislet av LNVK bestående av naturressursskatt og en lønnsomhetsbasert konsesjonsavgift (utløses først ved lønnsomhet). Dagens situasjon er totalt uholdbar, der det i stedet for et lovfestet regime hersker et «bingoregime» der det er svært ulikt hvordan den enkelte utbygger forholder seg de berørte kommuner og lokalsamfunn, og om de er villige til å bidra økonomisk. I EU-landene har de for lengst innsett nødvendigheten av lokalsamfunnets støtte for å nå ambisiøse mål i fornybarpolitikken, og både Danmark og Tyskland har lovfestet hensiktsmessige «benefit-sharing»-ordninger som sikrer kommuner og lokalsamfunn rettmessig del av verdiskapingen ved vindkraftproduksjon. Hva skal så til for å få staten (les: Finansdepartementet) til å innse at dette er eneste vei å gå for å nå nasjonale mål i fornybarpolitikken og utvikle potensialet som verdensledende oppdrettsnasjon? Ulike statsråder har uttrykt full enighet med kommunene, men tør ikke ta kampen med Finansdepartementet, og der gjelder nok dessverre fortsatt postulatet om at «en krone brukt er en krone tapt», uavhengig av verdiskapingseffekten av pengene.

20 20 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Meninger & Kunnskap Revisorer må ha tillit også i Andøy I et innlegg i Kommunal Rapport nr. 11 uttrykker kontrollutvalgsmedlem i Andøy kommune, Arne Skogvoll, sterk kritikk mot undertegnedes vurdering av spørsmålet om kommunens revisor kan ha tillit eller ikke. Null kontroll full toleranse? Mannen som tidligere var oppfattet som en pådriver for fornyelse, Matz Sandman, er nå blitt forsvareren for full toleranse for dem som bryter ulike regler. Sitert Konflikten by land er helt borte Eid-ordfører Alfred Bjørlo (V) påpeker at hans kommune har «både opera og flust med akademikere» (Aftenposten) Vi i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) er opptatt av at det holdes en høy etisk standard på revisjon og revisorer, og at kommunenes revisorer har tillit både hos oppdragsgiverne, kontrollutvalg og kommunestyrene, og hos brukerne av revisors attestasjoner, blant andre ulike statlige instanser. Uttalelsen fra meg om revisor i Andøy kommune kom som en kommentar til at vedkommende, etter journalistens opplysning, har blitt satt under etterforskning for korrupsjon. Jeg har ikke tatt stilling til om vedkommende er skyldig eller ikke, det er en oppgave for rettssystemet. Mitt poeng har vært at det er vanskelig å utøve funksjonen som revisor så lenge etterforskningen pågår og saken er uavklart. På et prinsipielt grunnlag vil jeg hevde at en revisor som er under etterforskning for økonomisk kriminalitet har et troverdighetsproblem, og en revisor med et troverdighetsproblem kan vanskelig fungere som revisor. Spørsmålet om revisors vurderinger av tilsvarende forhold kan lett komme opp. Skogvoll skriver at kontrollutvalget vil ta opp igjen spørsmålet dersom det foreligger en rettskraftig dom. Troverdig På et prinsipielt grunnlag vil jeg hevde at en revisor som er under etterforskning for økonomisk kriminalitet har et troverdighetsproblem Det kan ta år før en slik sak er endelig avklart i rettssystemet, og jeg er redd omverdenens tillit vil være vesentlig svekket lenge før. Skogvoll henviser til de arbeidsrettslige forholdene i saken. En må forutsette at kommunestyret som er ansvarlig for at kommunen har en revisjonsordning som gir tillit, løser oppgaven innenfor det regelverket som gjelder. Ole Kristian Rogndokken Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund Kontroll Om politikere og administrasjon synes det er ubehagelig å stå til ansvar overfor folket, er ikke det kontrollørenes problem Riksrevisor Kosmo, kommunale kontrollutvalg og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité får passene påskrevet i Kommunal Rapport 22. mars. Sandmans manglende forståelse for hvorfor man har kontrollmekanismer, gjør meg forundret. Kontrollen er der for at den alminnelige skattebetaler skal føle trygghet for at våre politikere opptrer ryddig og i henhold til det mandatet de har fått. Gjør de det ikke, ønsker vi å få vite om det. Derfor er kontrollørene der for oss, og oppfattes kanskje ikke så behagelig for dem som blir kontrollert. Kontrollmekanismer, kontrollutvalg og revisorer, er til for å sikre demokratiet og folkets innflytelse og tillit til politikk og administrasjon. Om politikere og administrasjon synes det er ubehagelig å stå til ansvar overfor folket, er ikke det kontrollørenes problem. Sandman synes å ha mistet forståelsen for dette. Hans eksempler er også dårlige og demonstrer hvor ulike ståsteder vi har folket vs. politikerne. I motsetning til Sandman synes jeg riksrevisor Kosmo fremstår som folkets revisor. Jeg ønsker å vite om Nav ikke fungerer godt nok, om skattemyndighetene ikke prioriterer sin kontroll fornuftig, om store miljøutfordringene i havbruksnæringen osv. Jeg synes også det er bra at maktmisbruk og overgrep avdekkes. For den som misbruker sin makt og posisjon er det selvsagt ubehagelig å få søkelyset satt på seg, men for offeret kan det være ødeleggende for livet. Sandmans eksempler viser at kontrollen virker som den skal. Og så kan man selvsagt diskutere om pressen henger ut de avslørte i for stor utstrekning. Men det er en helt annen sak. Harald Brandsås Fagdirektør i Revisorforeningen Nestleder i kontrollutvalget i Hole Troen på at en god pedagog kan undervise i hva som helst, er passé Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (Dagens Næringsliv) Lederklipp Politikere vil innføre tiggeforbud. Men ikke til folkevalgte som trenger penger til egne hjertesaker. Om å legge ned asylmottak Drift av asylmottak kan ikke ensidig være distriktspolitikk, men det kan likevel være fornuftig å åpne for lengre driftsavtaler. Helt siden man i 1988 først begynte å etablere asylmottak rundt omkring i landet, har det vært politisk vedtatt at Norge skal ha en fleksibel mottakspolitikk. Dette betyr at UDI i perioder med et økende antall asylsøknader er instruert fra politisk hold om å etablere flere plasser og flere mottak, mens vi i perioder med nedgang i asylsøknader skal redusere antall mottak. UDI møter kritikk både når vi etablerer og avvikler mottak. Det samme lokalsamfunnet som protesterer når vi etablerer mottak, protesterer ofte også når mottaket blir lagt ned. Et asylmottak kan gi viktige inntekter for det lokale PROTEST UDI møter kritikk både når vi etablerer og avvikler mottak. Det samme lokalsamfunnet som protesterer når vi etablerer mottak, protesterer ofte også når mottaket blir lagt ned næringslivet. I tillegg legger driftsoperatør, mottaksansatte og kommunene ned en stor innsats for å gi de som søker beskyttelse her i landet et godt botilbud. Det er veldig forståelig at det kan oppleves som krevende for kommunene og driftsoperatørene å omstille seg på denne måten, men det er likevel slik et fleksibelt mottakssystem fungerer i praksis. KS, Kommunesektorens organisasjon, skriver i sin høringsuttalelse om Berge-utvalgets gjennomgang av mottakssystemet at det er ønskelig å kunne inngå lengre driftsavtaleperioder. Dette er vi enige i. Langsiktige kontrakter vil bidra til større forutsigbarhet og stabilitet i mottakssystemet, og kan bidra til at også flere kommuner ønsker å drive mottak. I mange tilfeller vil det fortsatt være fornuftig å operere med korte driftsavtaler, men det vil også i noen tilfeller være hensiktsmessig med noe lengre avtaler. I 2009 kom omtrent asylsøkere til Norge. Etter innstrammingen i asylpolitikken har antallet asylsøkere blitt kraftig redusert. I 2011 registrerte asylsøkere seg i Norge. Et tilsvarende antall er forventet i år. Etter en tid med avvikling av mottaksplasser for enslige mindreårige, er det nå også nødvendig å redusere antallet noe i de ordinære mottakene og i transittmottakene. UDI trenger et godt samarbeid med kommunesektoren når Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Gjennom 24 år med asylmottak i Norge har både kommuner, driftsoperatører og UDI vist at vi evner å håndtere denne utfordringen på en god måte. Det gjør meg trygg på at vi vil få til et løft sammen neste gang det er behov for det. Ida Børresen Direktør UDI Vi er tilhengere av at politikere skal ha skikkelige forhold. Mange bruker år av sitt liv på politisk aktivitet som så visst ikke gjør dem rike. Det skal den heller ikke gjøre, men til gjengjeld bør våre heltidspolitikere ha et visst sikkerhetsnett den dagen de av ulike grunner ikke kan, vil eller bør fortsette. ( ) En forutsetning for slike ordninger er imidlertid at de ikke misbrukes. Det hører for eksempel ingen steder hjemme at ekspolitikere utsetter å starte i ny jobb, fordi de ønsker å få maksimalt ut av kommunens etterlønnsordning. Her er vi helt enige med kommunerevisoren i Oslo, som uttalte at enkelte ikke ser ut til å ha forstått at ordningen er ment som et sikkerhetsnett. Og altså ikke som en honningkrukke, får vi legge til.

21 T0rsdag 19. april Kommunal Rapport Kom mu nal Rap port øns ker Inn legg sen des til kor te og po eng ter te inn legg, maks 700 ord el ler tegn. Inn leg ge ne kan bli for kor tet. Tjenesteutsetting og rettspraksis Det springende punkt er ofte om det foreligger en virksomhetsoverdragelse. Tjenesteutsetting (Outsourcing) innebærer at en virksomhet lar en annen virksomhet overta en eller flere oppgaver slik at man kan fokusere mer på sine kjernevirksomheter. Slik tjenesteutsetting av støttefunksjoner er mest vanlig innenfor kantinedrift, IT, regnskap, renhold og vaktmestertjenester. Det sies at dårlige tider driver fram tjenesteutsetting. Usikkerhet og urolige markeder gjør at kunder strømmer til bedrifter som er aktører innen tjenesteutsetting. Å sette ut på anbud virksomhet man tidligere selv har drevet, har mange også funnet mer lønnsom. Arbeidsmiljøloven skal sikre at endringer i partsforholdet på arbeidsgiversiden ved en virksomhetsoverdragelse ikke medfører dårligere rettigheter for arbeidstakerne enn de som gjaldt i ansettelsesforholdet med den opprinnelige arbeidsgiver som også må respektere de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt. Reglene kommer til anvendelse både i privat og i offentlig sektor. Virksomhetsoverdragelsen kan ikke i seg selv gi grunnlag for oppsigelse, men den overtallighet som kan oppstå hos erverver, må løses ved oppsigelser etter de regler som ellers gjelder ved nedbemanning. Det springende punkt er ofte om det foreligger en virksomhetsoverdragelse. I så fall betyr det at ansettelsesforholdet går over til den nye arbeidsgiver når virksomheten overføres. Rettspraksis stiller opp tre vilkår for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse. For det første må overføringen gjelde en selvstendig økonomisk enhet. For det andre kreves at virksomheten er overført til ny innehaver på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter. For det tredje er det et vilkår at den videreførte virksomheten i det vesentlige er den samme som før overføringen, slik at dens identitet er bevart. En overføring på grunnlag av kontrakt kan videre anses oppfylt selv om overføringen har skjedd i et trepartsforhold. Spørsmålet om virksomhetsoverdragelse er behandlet av EU-domstolene i en rekke avgjørelser. Arbeidsmiljøloven gjennomfører i norsk rett det konsoliderte EU-direktiv om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Spørsmålet om hva som skal anses som en selvstendig økonomisk enhet ble behandlet første gang i Høyesterett i Gate Gourmet-saken i Høyesterett. Selskapet LSG hadde fra 2000 fram til 30. april 2009 avtale med SAS om levering av cateringtjenester på Gardermoen og Fles- land. Etter anbudskonkurranse tapte LSG kontrakten, som i stedet ble tildelt Gate Gourmet som hadde hatt avtale med SAS fram til Parat tok ut stevning mot Gate Gourmet med påstand om at medlemmenes arbeidsforhold i LSG var videreført i Gate Gourmet. Basert på flere avgjørelser fra EU-domstolen fastslo Høyesterett at man ved vurderingen av om overføringen gjelder en selvstendig økonomisk enhet, må foreta en samlet bedømmelse av det karakteristiske for den virksomhet som overføres. Det er ikke nødvendig at det i den overtakende bedrift gjenfinnes en spesifikk avdeling eller enhet som tilsvarer organiseringen i den angivende bedrift. Det som overføres må utgjøre en stabil operasjonell enhet, som selv er i stand til å levere tjenester som er karakteristiske for virksomhetens økonomiske aktivitet. Vekten av de ulike momentene vil variere med virksomhetens art og driftsmåte. I drøftelsen om det foreligger overføring av en økonomisk enhet som har bevart sin identitet etter overføringen, må det tas hensyn til alle faktiske omstendigheter omkring overførselen. Høyesterett slo fast i Gate Gourmetdommen at selv om «aktiviteten og kunden er den samme etter overføringen» er ikke det tilstrekkelig til å overføring I drøftelsen om det foreligger overføring av en økonomisk enhet som har bevart sin identitet etter overføringen, må det tas hensyn til alle faktiske omstendigheter omkring overførselen konstatere at en økonomisk enhet er overført. Høyesterett la bl.a. vekt på at «den type virksomhet vi står overfor flycatering karakteriseres av en blanding av innsatsfaktorer. Det kreves således betydelige fysiske driftsmidler og virksomheten er arbeidsintensiv». Det som talte for at det forelå en overføring som hadde sin identitet i behold, var at den økonomiske aktiviteten som følge av SAS-kontrakten ble videreført, og at en tredjedel av arbeidsstokken fra LSG ble ansatt i Gate Gourmet, hvorav en del personer med nøkkelfunksjoner. Videre var sluttkundene de samme, nemlig de passasjerer som til enhver tid reiser med SAS. Gate Gourmet kjøpte imidlertid intet utstyr fra LSG og virksomheten ble i sin helhet flyttet til Gate Stilling ledig ledere i Kommune-Norge leser oss hver uke! (Synovate) Har du lyst til å være en del av Narvik kommunes ledergruppe? Areal og byggesak i Narvik kommune har fagavdelingene kart og oppmåling, plansaker og byggesaker, og til sammen 20,5 årsverk. Enhetsleder Areal og byggesak 2. gangs utlysing Vi søker deg som har relevant utdanning fra universitet/ høgskole, erfaring med økonomistyring og ledererfaring. For nærmere opplysninger ta kontakt med: Rådmann Wiggo Lauritzen, tlf eller fungerende enhetsleder Anne Elisabeth Evensen, tlf Søknadsfrist: 6. mai 2012 Se fullstendige stillingsutlysing på under Stilling ledig. Velkommen som søker! frantz.no Rekrutter der du treffer! NARVIK KOMMUNE Gourmet sitt eget spesialinnredede bygg på m², med eget produksjonsutstyr, og Høyesterett la også vekt på at flycatering er avhengig av spesialkjøretøy som cateringselskapene selv skaffer til veie for å frakte leveransene ut til flyene. Dette i motsetning til SAS-dommen fra 2006 og Bardufoss-dommen fra 2010 hvor virksomheten fortsatte i samme lokaler og med samme infrastruktur. Høyesterett fant derfor etter en samlet vurdering at det ikke hadde funnet sted en virksomhetsoverdragelse. Gate Gourmet ble imidlertid dømt for å ha stilt arbeidssøkerne fra LSG spørsmål om fagforeningstilknytning og måtte for dette betale en beskjeden oppreisningserstatning. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. Høyesterett tilla det videre ingen selvstendig be- tydning at Gate Gourmet ved å unngå å ansette flere enn en tredjedel fra LSG skulle ha forsøkt å innrette seg med tanke på å omgå reglene. Basert på Gate Gormetdommen må man kunne fastslå at anvendelse av de samme aktiva (særlig lokaler og maskiner) og ikke overtakelsen av ansatte, vil være avgjørende for om det har funnet sted en virksomhetsoverdragelse. Virksomheter som ønsker å være «kreative» vil basert på denne siste dommen fra Høyesterett nå ha nye muligheter til å tilpasse seg arbeidsmiljølovens Per Harald Gjerstad Advokat Advokatfirmaet Nordia DA Stilling ledig Øystre Slidre kommune Øystre Slidre kommune ligg i Valdres, og har om lag 3200 innbyggjarar. Lokalsamfunnet er i rask utvikling med reisemålet Beitostølen som motor. Beitostølen er det beste reisemålet for langrenn og turskiløping i Noreg, og er inngangsport til Jotunheimen, med flott turterreng også om sommaren. Levande landbruk og stølsdrift pregar kulturlandskapet. Kommunen har eit godt utvikla desentralisert tenestetilbod, og eit aktivt og variert kulturliv. Eit aktivt næringsliv og gode handelstilbod finn ein både i kommunen og i regionsenteret Fagernes. Rådmann Øystre Slidre kommune søkjer ein tydeleg, engasjert og tillitvekkjande leiar som kan vidareføre det gode arbeidet som er lagt ned i kommuneadministrasjonen gjennom mange år. Øystre Slidre kommune vil gje gode tilbod til sine innbyggjarar og vere aktiv i utvikling av lokalsamfunnet. Derfor vil arbeid med å vidareutvikle ein effektiv og serviceorientert kommune vere sentrale arbeidsoppgåver. Forutan leiing av administrasjonen, arbeider rådmannen tett med lokalsamfunnet og dei folkevalde, og skal leggje til rette for god sakshandsaming og økonomistyring. Kommunen har god økonomi og har blant dei beste tenestetilboda i landet. Søkjarar må ha relevant høgare utdanning og kunne syne til gode resultat som leiar innan offentleg og/eller privat verksemd. God kunnskap om kommunale oppgåver er sers viktig. Vi kan tilby løn etter avtale og ei utfordrande leiarstilling i eit spanande, velfungerande og aktivt lokalsamfunn. For meir informasjon om stillinga ta kontakt med ordførar Kjell Berge Melbybråten, telefon , e-post: kbm@oystre-slidre.kommune.no. Send søknad til Øystre Slidre Kommune v/ordføraren, Bygdinvegen 1989, 2940 Heggenes. SØKNADSFRIST: 8. mai 2012 en kommune i Valdres Natur- og Kulturpark

22 22 torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Stilling ledig Lyst til å jobbe i Norges nordligste kommune? RÅDMANN Kommunalsjef kultur og oppvekst Stillingen som kommunalsjef for kultur- og oppvekstsektoren i Sande kommune er ledig fra Stillingen inngår i rådmannens ledergruppe og har i dag det overordnede ansvaret for barnehage, grunnskole, SFO, voksenopplæring, barnevern, PPT og kultur. For fullstendig kunngjøring og elektronisk søknad, se våre nettsider eller ved henvendelse til kommunens servicekontor. Søknadsfrist: 24. april 2012 Sande kommune ligger nord i Vestfold og er sentralt plassert i Osloregionen. Det er kort avstand og god kommunikasjon til Drammen, Oslo og Vestfoldbyene. Kommunen har ca innbyggere, et vakkert kulturlandskap og en av Vestfolds lengste kystlinjer. Utbyggingen av Nordre Jarlsberg Brygge kan gi stor befolkningsvekst i årene som kommer. Sande - sammen skaper vi trygghet og trivsel er kommunens visjon. Sande har en ryddig kommuneøkonomi, et godt tilbud til innbyggerne og et trivelig arbeidsmiljø. Jobbnorge.no Rådmannen leder en organisasjon med ca 300 ansatte basert på en tilpasset 3-nivåmodell med rådmann, sentraladministrasjon og 4 programområder/etater. Vi kan tilby en organisasjon med mange dyktige medarbeidere og spennende utfordringer - i en kommune med gode framtidsutsikter. Vil du vite mer, ta gjerne kontakt med ordfører Kristina Hansen, tlf / mob.tlf eller rådmann Åsleik Rannestad, tlf /mob.tlf Se fullstendig utlysing på her søker du også elektronisk innen 20. mai 2012 MODUM KOMMUNE I Modum kommune er det ledig stilling som UNDERVISNINGSSJEF Undervisningssjefstillingen er en utfordrende lederstilling der du får anledning til å være med på å påvirke sektorens og kommunens videre utvikling. Undervisningsetaten har ansvar for grunnskoler, barnehager, SFO, voksenopplæring og PPT. Etaten har 348 årsverk og et driftsbudsjett på 213 mill. kr. Stillingen inngår i rådmannens ledergruppe. - sammen skaper vi trygghet og trivsel! Klepp kommune Søknadsfrist for stillingen er 30. april 2012 Se for mer informasjon. Rådmann Er du interessert i en spennende stilling i en åpen, romslig og veldreven kommune med liten administrasjon og med gode holdninger? Du må kunne arbeide etter kommunen sin 0 - Det er lov og bruke vett! VÆRØY KOMMUNE E-post: Postmottak@varoy.kommune.no For mer informasjon ta kontakt med ordfører Ane Mari Nese tlf eller Jan Arvid Børnes tlf Du kan også lese mer om stillingen og kommunen på Værøy er et levende kystsamfunn med midnattsol, spektakulære fjellformasjoner, havfiske, og et produktivt næringsliv. Søknadsfrist Øya har daglig båt- og helikopterforbindelse med Bodø. SEL Assisterende rådmann KOMMUNE Værøy kommune har ledig 100 % fast stilling som assisterende rådmann. For nærmere opplysninger: Kst. rådmann Birgit Eliassen, tlf , e-post: birgit.eliassen@varoy.kommune.no Sel kommune med ca innbyggere ligger midt i Gudbrandsdalen med kort avstand til landets flotteste og mest besøkte nasjonalparker og elver. Kommuneog regionsenteret Otta er et viktig samferdselsknutepunkt for vei og jernbane. Sel kommune er vertskommune for et omfattende interkommunalt samarbeid. Vi er en aktiv MOT-kommune og er stolte av ungdommen vår. Vi er også en handels- og industrikommune med viktige arbeidsplasser blant annet innen varehandel, bilbransje, grafisk bransje, treforedling, næringsmiddelindustri, mekanisk industri og steinindustri. Vi har en betydelig reiselivs- og opplevelsesnæring med utgangspunkt i Rondane, Heidal og Sjoa elv. Landbruket er fortsatt en viktig næring. Sykehuset Innlandet har betydelig virksomhet i kommunen. Det planlegges to større kraftutbyggingsprosjekter i kommunen. Realisering av flere store utbyggingsprosjekter og videreutvikling av kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør venter på vår nye rådmann. I Sel kommune kan alle leve et aktivt og trygt og godt liv. Fullstendig utlysning finner du på vår hjemmeside: Søknadsfrist: 1. mai 2012 Administrasjonssjef/Rådmann Stabsleder/økonomisjef Vi ønsker en tydelig leder med gode kommunikasjonsferdigheter, som samtidig er handlekraftig og beslutningsdyktig, som tenker langsiktig og strategisk og har evne til å skape oppslutning og medvirkning i endrings- og utviklingsprosesser. Vi tilbyr spennende og krevende oppgaver med store utviklingsmuligheter for den som ønsker å være en sentral aktør i utvikling av lokalsamfunnet, regionen, kommunens organisasjon og tjenestetilbudet til befolkningen og næringslivet. Oppdraget til vår nye rådmann vil bl.a. omfatte: Sette sammen og videreutvikle rådmannens strategiske ledergruppe med effektive strukturer og tydelige mål og visjoner for kommunens framtid og fokus på helhetlig styring Besørge god økonomistyring, ressursutnyttelse og driftstilpassinger som sikrer driftsbalanse og et økonomisk handlingsrom Videreutvikle systemer og planprosesser som gir de folkevalgte og den administrative ledelse godt beslutningsunderlag og sikrer en ønsket og styrt langsiktig utvikling Videreutvikle en framtidsrettet arbeidsgiverstrategi som gir langsiktig rekruttering og kompetansebygging, godt omdømme og økt attraktivitet både for ansatte, arbeidssøkere, innbyggere og næringsliv Styrke kommunikasjon og samarbeid med lokalt næringsliv for å skape nye, kompetansebaserte næringer og arbeidsplasser innen primærnæringer, turisme, industri, handel og tjenesteyting Søknadsfrist: 27. april For fullstendig utlysning se eller Kunde- og samfunnsnytte Resultatforbedring Omstilling Interessert i ledig stilling som Stabsleder/økonomisjef i Grue kommune? Se for fullstendig utlysingstekst. frantz.no Tiltrekkes du av dette? Med din bakgrunn, erfaring og de resultater du kan vise til, vet du hva som kreves. Ta gjerne kontakt med kommunens rådgiver, Ivar Aslaksrud fra UtviklingsPartner AS, tlf eller ordfører Dag Erik Pryhn, tlf frantz.no Arkivsaksnr. 11/103 Grue kommune Postboks Kirkenær post@grue.kommune.no

23 Torsdag 19. april Kommunal Rapport Jour na list Jour na list Jour na list Jour na list Jour na list Jour na list Fo to graf Uav hen gig av par ti er og or ga ni sa sjo ner Vi ar bei der et ter Vær Var som-pla ka tens etis ke nor mer. Den som me ner seg ram met av urett mes sig om ta le, bes kon tak te oss. Kla ger i pres se etis ke spørs mål be hand les av Pres sens Fag li ge Ut valg (PFU). Sjefred./adm.dir. Britt So fie Hest vik bsh@ Tone Holm quist tone@ Re dak tør Re dak tør Ragn hild Sved ragn hild@ Ole Pet ter Pe der sen ole.petter@ Mar te Dan bolt mar te@ Mar keds di rek tør Fred Scharf fen berg fred@ Jan Inge Kross li jan@ Abonnementsansv. Wencke Røi se wencke@ Be rit Al men din gen be rit@ Se ni or kon su lent Ei vind Sydt skow ei vind@ Han ne N. Karl sen han ne@ Se ni or kon su lent Si mon T. Kjell sen si mon@ Ve gard F. Ven li ve gard@ Jour na list/desk Ter je Lien ter je@ Mag nus K. Bjør ke mag nus@ Jour na list/desk Britt Glos vik britt@ Tlf re dak sjon@ Stil lings an non ser og abon ne ment: Wencke Røi se Pro dukt an non ser og ilegg: Si mon T. Kjell sen, Ei vind Sydt skow Vakt sjef den ne ut ga ven: Ragnhild Sved Navn og stilling ANSETTELSER NY RÅDMANN: Knut Haugen (47) er tilbudt stillingen som ny rådmann i Surnadal. Han er i nå nestsjef i Surnadal Sparebank. NY RÅDMANN II: Kjell Gunnar Olsen (52) er ansatt som ny rådmann i Åseral. Han kommer fra stillingen som assisterende rådmann i Birkenes. NY RÅDMANN III: Ole Bjørn Moen (51) er tilbudt stillingen som ny rådmann i Eide. Han er nå rådmann i Rauma. NY RÅDMANN IV: Sveinar Kildal (49) er tilbudt stillingen som ny rådmann i Øyer. Han kommer fra stilling som konserndirektør/miljødirektør i Elopak Group HQ. NY DIREKTØR: Kristin Barvik (44) er ansatt som ny direktør for kultur og byutvikling i Sandnes. Hun kommer fra en stilling som seniorrådgiver i Asplan Viak i Stavanger. SØKNADER 11 VIL BLI RÅDMANN: Åtte menn og tre kvinner har søkt rådmannsstillingen i Vegårshei: Espen Grimsland, Benedikte Vonen, Dag Flacké, Harry Bjørnestad, Håkon Unger Weierholt, Christina Ødegård, John-Are Tharaldsen, Torill Neset, Ole Petter Skjævestad, Thomas Axelsen og Kjetil Skjeie. 7 VIL BLI RÅDMANN: Fire kvinner og tre menn er søkere til rådmannsstillingen i Sund: Stig Arne Thune, Marianne Karlsen, Harald Inge Anderssen, Stig Stark-Johansen, Liv Margareth Østervold, Berit Karin Rystad og Sissel Vartdal. Ny rådmann Kirsti Gerhardsen (37), begynte som rådmann i Bindal 19. mars Med Bindal i blodet Fakta Lønn: kroner Arbeidsavtale: Fast Fallskjerm: Nei Sivilstand: Gift, fire barn Praksis: Radiooperatør kortbaneflyplass på Svalbard. Direktør for helse, miljø og sikkerhet i BIS Industrier i Rogaland, leverandør innen olje og gass. Utdanning: Master i samfunnssikkerhet. Jus grunnfag. Bosted: Åbygda, Bindal Innbyggere i Bindal: Hva ville du prioritert å skrive om i Kommunal Rapport? Det som virker og ikke virker er alltid bra å lese om. Det kan hjelpe oss til å se ting på en annen måte. Saker som belyser utfordringer små kommuner har med hensyn til fagkompetanse er særlig interessante. Hva gjør du på fritida? Jeg bruker tida sammen med barna. Hva fikk deg til å flytte hjem til Bindal og bli rådmann? Vi trivdes godt i Stavanger, men det er en hektisk by i forhold til arbeidsliv. Vi ville nærmere familien. Tror du det blir mindre hektisk å være rådmann? Ikke når det gjelder til jobben, men jeg tror tilværelsen blir bedre for fritidslivet. Hva er den største utfordringen nå? For meg er det å sette meg inn i rammene som en kommune styres etter. For kommunen er det å øke innbyggertallet. Hvor lenge er Bindal egen kommune? Det er avhengig av hvilken regjering vi har. Det er viktig å samarbeide med nabokommunene og bidra til gode løsninger innen regionen. jeg kan bidra til det på en annen måte enn de som kommer utenfra. Jeg anser utdanning som nøkkelen til utvikling også for småkommunene. Hvilken bok vil du anbefale? Ei bok jeg hadde mye glede av, var Nelson Mandelas historie. Jeg er opptatt av rettferdig fordeling og at alle er like mye verdt. At jeg skal være her de neste 20 år tror jeg ikke, men lenge nok til å gjøre en forskjell, sier Kirsti Gerhardsen. Hun flyttet ut etter ungdomsskolen og hjem som toppleder. Foto: Hild Dypvik, Brønnøysunds Avis Hvordan vil du karakterisere deg selv som leder? Først og fremst resultatorientert. Jeg anser meg som god til å få ut det beste i folk. Jeg vil at folk skal være god på å sette seg inn i nye ting. Å gjøre ting vi ikke kan er en nøkkel til motivasjon og arbeidsglede. Hva vil du gjøre for å ha et godt forhold til politikerne? Jeg er en åpen sjel og mener dialog og diskusjon alltid er positivt. Det er viktig for kommunen å kommunisere gjennom pressen også. Vi driver ikke med hemmelige tjenester. Åpenhet gir mindre folkesnakk. Er det en fordel eller ulempe å komme fra kommunen du er rådmann i? Mest en fordel. Det vil alltid være en del negative kommentarer, men bindalingen er stort sett raus og interessert i å utvikle seg selv og kommunen. Jeg tror Har du vært politisk aktiv? Ikke partipolitisk, men samfunnsfag har alltid vært favorittfaget mitt. Jeg er oppdatert på det politiske og samfunnsøkonomiske og er opptatt av samspillet innenfor de rammene som er gitt. Du får invitere hvem du vil på en middag for to. Hvem velger du? Det burde være ei kvinne, ei med lang erfaring, et forbilde som har bidratt positivt til å vise at det er mulig for jenter. Jeg sier Berit Ås. BRITT SOFIE HESTVIK, bsh@kommunal-rapport.no Kurs i samfunnsplanlegging for rådmenn og administrasjonssjefer 2012/2013 Ny plan og bygningslov, endrede plankrav, roller, planstrategier osv. krever oversikt og kunnskap. Kursoppstart: September, påmeldingsfrist: 15. juni For mer info, program og påmeldingsskjema se Kurset arrangeres av KS/ Sekretariatet for Etter og Videreutdanning i samfunnsplanlegging Helhetlig lokal og regional planlegging er kommunene og fylkeskommunene alene om. Rådmenn har et naturlig initiativansvar for å ta tak i lokalsamfunnsutviklingen, og må kjenne plansystemets muligheter og begrensninger for å kunne designe gode prosesser. Harald Danielsen rådmann Arendal, og leder i Rådmannsutvalget i KS

24 Kom mu nal Rap port Ut gitt av KS ved hel ei et sel skap Kom mu nal Rap port A/S Opp lag før s te halv år 2011: Abonnentspris: kro ner Trykk: Nr 1 Trykk AS Tlf redaksjon@kommunal-rapport.no Te le faks: Re tur: Kom mu nal Rap port P.B Vika 0125 Oslo Les neste uke Mer enn personer mottar hver morgen vårt nyhetsbrev! Vi besøker bystyret i Norges vakreste rådhus. Bestill gratis nyhetsbrev på Budsjettesten Forsand For 20 år si den Friske spekulasjoner i Forsand Kraftkommunen tapte kroner per innbygger på spekulasjoner i fjor, men tror på nye gevinster i år. Økonomisk kontroll Ka rak ter Jeg har lenge forundret meg over hvor ivrige kommunene er til å plassere penger på børsen. Kommuner med kraftpenger insisterer på å spille med pengene i stedet for å betale ned lånene sine. Kommunetoppene tror åpenbart at de er finanseksperter i tillegg til å være kommunebyråkrater. Rarest er det når de aller minste kommunene skal være finansakrobater. Kommuner nesten uten administrasjon. Slik som Forsand. Innbyggertall ca Finansplasseringer: 90 millioner kroner. Det vil si kroner per innbygger. Det kan gå bra, og det kan gå dårlig. I fjor gikk det dårlig: Kommunen tapte 20 millioner kroner på finansplasseringene sine. Det er kroner per innbygger. Forsand endte opp med landets største driftsunderskudd på 11 prosent. I økonomiplanen for holder rådmann Terje Nysten fast ved finansstrategien: Avkastningen hittil har vært større enn Nøk kel tall Kommunekassen Forsand 2011 Net to lå ne gjeld i % av inn tek ter 57 Frie inn tek ter per inn byg ger Ei en doms skatt per inn byg ger An tall inn byg ge re Net to drifts re sul tat % bankrenten, skrev han i høst. I 2010 tjente kommunen 14 millioner. I økonomiplanen ligger det inne forventninger om 5,7 millioner i avkastning, om lag 6 prosent av fondet. Budsjettet gjøres opp med et lite netto driftsoverskudd på 1 2 prosent. Det er altfor lite med den store finansielle risikoen kommunen tar. Det går likevel ikke an å si at budsjettet er uansvarlig. Det er lov å ta sjanser når man er stinn av penger. Forsand er blant de ti rikeste kraftkommunene i landet og har dobbelt så store inntekter som vanlige kommuner. Eiendomsskatten er like stor som rammetilskuddet, omtrent kroner per innbygger! Forsand har et disposisjonsfond på 50 millioner. Da har man risikoevne. Etter min mening burde rådmannen og staben hans bruke mer tid på økonomiplanlegging og mindre tid på finansplasseringer. Økonomiplanen har store mangler. Det er lite planlegging: Budsjettrammene er bare kopiert fra året før. Finansielle nøkkeltall mangler i store grad (blant annet disposisjonsfondets størrelse). Det er ingen sammenligning av kostnadsnivå eller effektivitet med andre kommuner. Økonomiplanen flommer over av udekkede behov. Rådmannen klager over at kommunen ikke får øke eiendomsskatten. Jeg tror utgiftene kan reduseres. Kostra-regnskapene viser at Forsand driver tjenestene med dobbelt så høye utgifter som fattige småkommuner i Østfold. Da er det litt å gå på. Budsjettesten Bjørn Brox Målstyring Ka rak ter Bjørn Brox er cand.polit. og be driftsøko nom og ar bei der som kon su lent Enkelhet Ka rak ter PRIORITERING Rådmannen og staben hans burde bruke mer tid på økonomiplanlegging og mindre tid på finansplasseringer. Ka rak ter Send oss ditt bud sjett til vur de ring!! Skoletinget 2012! mai Program og påmelding: Denne planen er på 65 sider og enkel nok. Etter rådmannens sammendrag på ni sider er det tabeller og bidrag fra hver seksjon. Men som styringsredskap er ikke planen enkel. Politikerne får ikke vite hvor det er mulig å omprioritere, selv om utgiftene er skyhøye i nesten alle tjenester. Samlet vurdering Det er ingen forsøk på målsty- Velkommen til ring i denne økonomiplanen. Det er stort sett bare pengesorger planen handler om. Leseren får inntrykk av at Forsand er en kommune med elendige tjenester. Det mangler for eksempel toalett inne i kirken. «Det er ikkje godt å ha det slik», sukker kirkevergen. Kulturlederen vil gjerne at kommunen skal gi tilskudd til Ryfylkemuseet. Det mangler avlastning for funksjonshemmede og sykepleier på legekontoret. De er ingen sammenligning med andre kommuner. Jeg fant ett forsøk på å beskrive kvaliteten i tjenesten. Tilstandsbeskrivelsen på eiendom er flott. Teknisk sjef har brukt Multiconsults metode for tilstandsvurdering og kommet fram til at etterslepet på vedlikehold er på 100 millioner kroner. Vedlikeholdsmidlene i budsjettet er en tredel av anbefalte satser. Håper det gjør inntrykk på kommunestyret. Én av Norges rikeste kommuner burde kunne ta vare på byggene sine. Det er merkelig å oppleve at én av Norges rikeste kommuner strever med å saldere budsjettet. Mer sammenligning med andre kommuner vil kanskje hjelpe? Du har søkt en kommunal lederstilling på vanlig måte. Navnet ditt har stått i avisen sammen med de andre søkerne. Alle venter dere spenning på avgjørelsen. Da dukker plutselig vinnerkandidaten opp fra det ukjente! Svært uheldig! Headhunting fører til et A- og B-lag på arbeidsmarkedet, sier bedriftsrådgiver Elisabeth Jebsen Marek. Kommunal Rapport 25. april 1992 Kom mu ne vå pe net Tre røde nisseluer, to over én, mot en gull bakgrunn symboliserer Nissedal. Nissedal Innbyggere: Ordfører: Halvor Homme (Ap) Fylke: Telemark Kommunevåpenet ble utforma av Halvor Holtskog i Gvarv og ble godkjent i Motivet gjenspeiler kommunenavnet. Men navnet er misvisende. Det er mulig det bor flere nisser i kommunen, og noen hevder til og med at julenissen kommer fra Nissedal, men navnet er trolig fra gammelnorsk og kommer av Nidrsær, som betyr «den nedre sjøen». Den største innsjøen i Telemark, Nisser, ligger i kommunen. Den strekker seg over 4 mil og er 250 meter dyp på det meste. Langs Nisser finnes helleristninger og gravhauger som viser at det har vært bosetting i lange tider. I tillegg til Nisser finnes andre små og store vann og innsjøer.