INNKALLING. Orienteringar: Status i saka om interkommunal strandsoneplan (Sunnhordalandskommunane og Fusa)

Transkript

1 INNKALLING Utval for plan og miljø Utval: Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: kl.16:00 Orienteringar: Status i saka om interkommunal strandsoneplan (Sunnhordalandskommunane og Fusa) Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast snarast råd til post@fusa.kommune.no eller ekspedisjonen tlf Administrasjonen kallar inn varamedlem. Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen. Eikelandsosen, 16.nov Magne Djuvik Leiar Jan Egil Leirstein Ansvarleg sekretær

2 Sakliste Sak nr. Tittel 077/2016 Godkjenning av møteprotokoll 078/2016 Skriv og meldingar 079/2016 Delegerte saker 080/2016 GBNR 48/3 - Håland østre - dispensasjon til frådeling av bustadtomt i LNF-område og bygging av tilkomstveg 081/2016 GBNR 84/1,2 - Tuft - Dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen - Frådeling til bustadtomt - Godkjenning 082/2016 GBNR 78/4 - Vinnes - søknad om mellombels dispensasjon til drift i steinbrot - Vinnesbruddet 083/2016 Oppstart for områdeplan for Eikelandsosen 084/2016 Reguleringsendring av Opsalmarka - kontor, industri, lagerområde - Godkjenning av plan

3 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 16/2545 Journalpostnr: 16/16603 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 077/ Godkjenning av møteprotokoll Møteprotokoll frå møte vert godkjent. Vedlegg: Protokoll - Utval for plan og miljø

4 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 16/2545 Journalpostnr: 16/17045 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 078/ Skriv og meldingar Skriv og meldingar vert teke til etterretning. 32T, Høring - regelverket om konsekvensutredninger, Kulturminneloven 9 og 10 og planlegging etter plan- og bygningsloven

5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet I følge liste Deres ref. Vår ref. Dato KMD 15/1738, KLD 16/169 Regelverket om konsekvensutredninger - Høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet legger frem forslag til felles forskrift om konsekvensutredninger på høring. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger også frem forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger på høring. Fristen for uttalelser er fredag 2. desember. I henhold til kongelig resolusjon av 19. desember 2014 om endringene i ansvarsforholdet mellom departementene, er Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvarlig for regelverket om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for regelverket etter plan- og bygningsloven kapittel 14, Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Bakgrunnen for at de to gjeldende forskriftene foreslås endret, er at Direktiv 2011/92/EU om vurdering av visse offentlige og private tiltaks virkninger for miljøet ble revidert i 2014 (2014/52/EU). Departementene foreslår også enkelte forenklinger i forskriften på bakgrunn av erfaringer med praktiseringen av gjeldende regelverk. I tillegg er det foreslått enkelte endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Det vises til to vedlagte høringsnotater for en nærmere redegjørelse om bakgrunnen for revisjonen av regelverket. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" på Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Fristen for uttalelser er fredag 2. desember. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

6 Vi ber om at det tydelig fremgår i uttalelsene hvilke bestemmelser det gis innspill til. Med hilsen Jarle Jensen ekspedisjonssjef Kommunal- og moderniseringsdepartementet Lene Lyngby ekspedisjonssjef Klima- og miljødepartementet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signaturer. Vedlegg 3: - Liste over høringsinstanser - Høringsnotat: Høring av forslag til forskrift om konsekvensutredninger - Høringsnotat: Høring av forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Side 2

7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Endringer i regelverket om konsekvensutredninger Høringsinstanser Høringsinstanser Offentlig sektor Departementene (alle) Fylkesmennene (alle) Fylkeskommunene (alle) Kommunene (alle) Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Direktoratet for nødkommunikasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Distriktssenteret Forbrukerrådet Forsvarsbygg Fiskeridirektoratet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Husbanken Jernbaneverket Konkurransetilsynet Kystverket Landbruksdirektoratet Mattilsynet Miljødirektoratet Norges geologiske undersøkelser (NGU) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Norsk Polarinstitutt Nye Veier AS Oljedirektoratet Regelrådet Regjeringsadvokaten Riksantikvaren Sivilombudsmannen Sjøfartsdirektoratet Statens helsetilsyn Statens kartverk Statens landbruksforvaltning Statens vegvesen - Vegdirektoratet Statens strålevern Statkraft SF 1

8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Endringer i regelverket om konsekvensutredninger Høringsinstanser Statnett SF Statsbygg Statskog SF Utdannings-, forsknings- og kompetanseinstitusjoner: Agderforskning Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning GRID-Arendal Havforskningsinstituttet Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Stord/Haugesund Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Østfold Høgskulen i Volda Høgskolen i Ålesund Institutt for samfunnsforskning (ISF) International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) Møreforskning AS Nordlandsforskning Norges forskningsråd Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Sintef Byggforsk Transportøkonomisk institutt Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Nord Universitet Norges arktiske universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Vestlandsforskning Østlandsforskning 2

9 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Endringer i regelverket om konsekvensutredninger Høringsinstanser Næringsorganisasjoner, fagforeninger, interesseorganisasjoner og andre: Advokatforeningen Akademikerne Asplan Viak AS Arkitektenes fagforbund Arkitektbedriftene Avinor AS Bedriftsforbundet Bellona Boligbyggelaget USBL Boligprodusentenes Forening Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Byggenæringens Landsforening (BNL) Byggmesterforbundet Den Norske Turistforening Det kgl.selskap for Norges vel Det norske hageselskap Energi Norge Energiforsyningens Fellesorganisasjon (Enfo) Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) Fagforbundet Fellesforbundet Finansforbundet Finans Norge Fortidsminneforeningen Friluftsrådenes landsforbund Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter GeoForum Greenpeace Hovedorganisasjonen Virke Huseiernes Landsforbund IKT-Norge Innovasjon Norge KS KS - Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Multiconsult Natur og Ungdom Naturvernforbundet NHO Reiseliv Norges Bondelag Norges bonde- og småbrukarlag 3

10 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Endringer i regelverket om konsekvensutredninger Høringsinstanser Norges Bygg- og eiendomsforening Norges Eiendomsmeglerforbund Norges Fiskarlag Norges Handikapforbund Norges Hytteforbund Norges idrettsforbund Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) Norges Jordskiftekandidatforening Norges Juristforbund Norges Kvinne- og familieforbund Norges Miljøvernforbund Norges skogeierforbund Norges Takseringsforbund Norsk Bergindustri Norsk Bolig- og byplanforening Norsk Byggtjeneste AS Norsk Bonde- og småbrukarlag Norsk Eiendom Norsk fjernvarme Norsk Bolig- og byplanforening Norsk Friluftsliv Norsk Huseierforening Norsk Industri Norsk Kommunalteknisk Forening Norsk Landbrukssamvirke Norsk Sentrumsutvikling Norsk Vann Norske arkitekters landsforbund (NAL) Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Norske Landskapsarkitekters forening Norske Reindriftssamers Landsforbund Norske Samers Riksforbund Teknisk-naturvitenskapelig forening (TEKNA) Næringslivets Hovedorganisasjon OBOS BBL Polyteknisk Forening Rambøll Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Sametinget Samenes Folkeforbund Sjømat Norge Standard Norge Vellenes Fellesorganisasjon 4

11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Endringer i regelverket om konsekvensutredninger Høringsinstanser Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Zero Emission Resource Organisation (ZERO) 5

12 HØRINGSNOTAT Høring av forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD ref. 15/1738)

13 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Høring 1. Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet har, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, under utarbeidelse en revidert forskrift om konsekvensutredninger. Regelverket er basert på to EU-direktiver: Direktiv 2011/92/EU om vurdering av visse offentlige og private tiltaks virkninger for miljøet omhandler miljøvurderinger av tiltak eller prosjekter. Det reviderte Parlaments- og Rådsdirektiv 2014/52/EU om endringer i Parlaments- og Rådsdirektiv 2011/92/EU om vurdering av visse private og offentlige prosjekters virkninger for miljøet skal være gjennomført innen utløpet av 16. mai Direktiv 2001/42/EØF om vurdering av miljøvirkningene av planer og programmer som gir føringer for senere behandling av tiltak omfattet av EIA-direktivet. Gjeldende direktiver er gjennomført i plandelen i plan- og bygningsloven og plan- og bygningsloven kapittel 14, samt forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (19. desember 2014 nr. 1726) og forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover (19. desember 2014 nr. 1758). Det reviderte EU-direktivet innebærer krav om endringer i regelverket knyttet til sanksjoner, noe som krever endringer i både forskrift og plan- og bygningsloven. Videre mener KMD det er behov for å forenkle dagens regelverk når det gjelder hvilke planer som omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger. Dette vil også kreve endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om områdereguleringer og detaljreguleringer som er i strid med overordnet plan. Det foretas også en teknisk endring i tre lovbestemmelser om tidspunkt for høring av planprogram. De foreslåtte endringene i plan- og bygningsloven omfatter: Bestemmelser om konsekvensutredninger knyttet til områdereguleringer og detaljreguleringer ( 12-2 og 12-3) Bestemmelser om tidspunkt for høring av planprogram ( 4-1, og 12-9) Ny bestemmelse om overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket om konsekvensutredning ( 32-8a) 2. Bestemmelser om konsekvensutredninger knyttet til områdereguleringer og detaljreguleringer ( 12-2 og 12-3) Gjeldende rett Gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven omfatter krav om konsekvensutredning for områdereguleringer og detaljreguleringer i strid med overordnet plan. For områdereguleringer gjelder kravet der planene er i strid med vedtatt kommuneplan, jf. plan- og bygningsloven 12-2 siste ledd: "For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder 4-1 og 4-2 andre ledd." For detaljreguleringer gjelder kravet ved vesentlige avvik fra hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven 12-3 tredje ledd siste punktum: "Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-1 og 4-2 andre ledd." 2

14 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Høring Lovbestemmelsene følges opp og blir presisert i gjeldende forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, jf. forskriften 2 bokstav d "områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål", og 3 bokstav a "områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn angitt i 2 bokstav d", og 2 bokstav b "detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering". Departementets vurdering Bestemmelsene går utover krav som stilles etter EU-direktivene. Det er også delvis overlappende bestemmelser om konsekvensutredninger i lov og forskrift ved avvik fra overordnet plan til reguleringsplan. Det er KMDs vurdering at det er mest hensiktsmessig å samle de detaljerte bestemmelsene om når konsekvensutredning utløses i forskriften. Bestemmelsene i loven har også bidratt til å skape usikkerhet om når det vil være krav om konsekvensutredning, og for hvilke typer reguleringsplaner og tiltak slikt krav vil gjelde. For å forenkle regelverket legges det opp til å oppheve bestemmelsene i loven. Dette innebærer at man unngår en dobbeltregulering og gir økt fleksibilitet med hensyn fastsetting av saklig virkeområde i forskrift om konsekvensutredninger. Endringene innebærer at gjeldende regler om konsekvensutredning forenkles, der det er vesentlige endringer eller vesentlige avvik i reguleringsplan sammenlignet med overordnet plan. For å sikre at større utbyggingstiltak som hytte- og boligfelt i strid med overordnet plan fanges opp av regelverket, foreslås disse tiltakene tatt inn i forskriftens vedlegg I, dvs. at alle slike større tiltak fortsatt vil bli omfattet av regelverket om konsekvensutredninger. Forslag til endringer i bestemmelsene 12-2 siste ledd oppheves tredje ledd, siste punktum oppheves. 3. Bestemmelser om tidspunkt for høring av planprogram ( 4-1, og 12-9) Gjeldende rett Gjeldende lov har tre bestemmelser om høring av planprogram, jf. plan- og bygningsloven 4-1, andre ledd, andre punktum: " Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart", første ledd, andre punktum: "Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier", og 12-9 andre ledd, første punktum: "Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet." Departementets vurdering I de fleste tilfeller vil det være mest hensiktsmessig at høring av forslag til planprogram skjer samtidig med varsling av planoppstart. I enkelte tilfeller, som ved planlegging av større veiprosjekter, kan det imidlertid være hensiktsmessig å varsle planoppstart før høring av planprogram. Blant annet kan det gjennom varsling av planoppstart gis innspill til utarbeidelse av planprogrammet. For å gi den nødvendige grad av fleksibilitet, foreslås det en presisering i 3

15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Høring loven som innebærer at planprogram normalt sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart. Forslag til endringer i bestemmelsene 4-1 andre ledd, andre punktum skal lyde: Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsling av planoppstart første ledd, andre punktum skal lyde: Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet, og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier andre ledd, første punktum skal lyde: Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. 4. Bestemmelse om overtredelsesgebyr ( 32-8a) Bakgrunn og gjeldende rett Et nytt krav om "sanksjoner" ("penalties") i Parlaments- og Rådsdirektiv 2014/52/EU om endringer i Parlaments- og Rådsdirektiv 2011/92/EU om vurdering av visse private og offentlige prosjekters virkninger for miljøet, nødvendiggjør endring i lov. Den norske oversettelsen av artikkel 10a lyder1: "Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som gjelder ved overtredelse av nasjonale bestemmelser som vedtas i henhold til dette direktiv. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen, og virke avskrekkende". Plan- og bygningsloven kapittel 32 omhandler "ulovlighetsoppfølging", og gjelder alle lovens regler. I henhold til plan- og bygningsloven 32-8 første ledd bokstav a) til l), kan det ilegges overtredelsesgebyr for forsettlig eller uaktsom overtredelse. Plan- og bygningsloven 32-9 omhandler straff ved overtredelser som er vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme. Departementets vurdering Ved å oversette "penalties" med "sanksjoner", åpnes det for både straff og administrative sanksjoner som f.eks. overtredelsesgebyr, tvangsmulkt mv. Plan- og bygningsloven har bestemmelser om både «tvangsmulkt» ( 32-5), «overtredelsesgebyr» ( 32-8) og «straff» ( 32-9). Både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ilegges administrativt, av forvaltningen. 1 På engelsk lyder artikkel 10a: "Member States shall lay down rules on penalties applicable to infringements of the national provisions adopted pursuant to this Directive. The penalties thus provided for shall be effective, proportionate and dissuasive." 4

16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Høring Artikkel 10a presiserer ikke hvem det skal kunne sanksjoneres mot, eller hvilke nærmere vilkår som må foreligge ved bruk av sanksjoner. Det er to hovedaktører/parter i direktivet og i norsk regelverk: forslagsstiller/tiltakshaver og ansvarlige myndighet. I mangel av en presisering er det naturlig å forstå art. 10a slik at overtredelse vil kunne foretas gjennom handlinger eller unnlatelser av både forslagsstiller/tiltakshaver og ansvarlig myndighet. Normalt vil en ansvarlig myndighets brudd på regelverket, medføre saksbehandlingsfeil og kan føre til ugyldiggjøring av vedtaket. Når det gjelder en tiltakshavers/forslagsstillers overtredelse av regelverket, kan det f.eks. bestå i at det settes i gang et KU-pliktig tiltak uten at det meldes overhodet, at pålegg fra ansvarlig myndighet under prosessen ikke etterkommes, at KU ikke utføres før tiltaket settes i gang, eller at oppfølgingen på andre måter er mangelfull. Dette kan f.eks. være at tiltakshaver gir feilaktig informasjon om tiltaket, eller unnlater å utrede eller få utredet alle de spørsmål/virkninger som skal utredes etter reglene, eller gjør dette på en overfladisk måte, slik at de negative virkningene av tiltaket fremstilles som mindre betydningsfulle enn de egentlig er. Regler om sanksjoner som skal innføres for brudd på regelverket om konsekvensutredninger, bør være i samsvar og harmoni med det generelle sanksjonssystemet innenfor sammenlignbar offentlig virksomhet. For tiltakshaver/forslagsstiller ser departementet det som naturlig å ta utgangspunkt i gjeldende 32-8 ved vurdering av overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om konsekvensutredninger. Ettersom også andre myndigheter enn kommunene er ansvarlig myndighet etter regelverket om konsekvensutredninger, er ikke gjeldende 32-8 dekkende. I tillegg vil den ikke gjelde der kommunen selv er forslagsstiller. I tillegg retter 32-8 første ledd seg mot brudd på regler i forbindelse med "tiltak". Det foreslås derfor en ny bestemmelse i loven, 32-8a, slik at det kan gis overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket om konsekvensutredninger. Bestemmelsen må også dekke tilfeller der ansvarlig myndighet også er forslagsstiller, og tilfeller der ansvarlig myndighet er andre enn plan- og bygningsmyndigheten. Der ansvarlig myndighet samtidig er forslagsstiller, foreslås det at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ilegger overtredelsesgebyr. Departementet vurderer det foreløpig som hensiktsmessig at overtredelsesgebyr for overtredelse av regler om konsekvensutredninger tilfaller staten. Etter 32-8 skal det fastsettes et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret. Dette følger av lovforarbeidene, der det heter at "I overensstemmelse med Europarådets rekommandasjon om administrative sanksjoner skal det fastsettes et maksimum for overtredelsesgebyrets størrelse" (Ot. Prp. Nr ). Det vil vurderes nærmere om beløpene i forskrift om byggesak av 26. mars 2010 (byggesaksforskriften) kan legges til grunn. Det bes om innspill til dette. For overtredelser av 32-8 første ledd som er vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme, straffes overtredelsen med bøter eller fengsel inntil 1 år, jf første ledd. Det samme gjelder også for «overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av loven når det i forskrift er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar», jf. annen setning. Dersom overtredelsen er grov, kan fengsel inntil 2 år anvendes, jf. tredje ledd. Bestemmelsen

17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger Høring må da også uttrykkelig vise til 32-8a, og det er foreslått en endring for å imøtekomme dette. Skal 32-9 også gjelde for forskrift om konsekvensutredninger, må forskriften ha en egen bestemmelse som angir hvilke av forskriftens handlingsnormer trusselen om straff omfatter. Videre er det en forutsetning at det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den nevnte bestemmelse er straffbar. Gitt slik forskriftsregulering, er det følgelig hjemmel til å straffe vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser for tiltak utført i strid forskrift om konsekvensutredninger. Forslag til ny bestemmelse i plan- og bygningsloven Ny 32-8a skal lyde: 32-8a. Overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket om konsekvensutredning Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser om konsekvensutredninger gitt i eller i medhold av denne lov. Overtredelsesgebyr for overtredelse av bestemmelser om konsekvensutredninger ilegges av ansvarlig myndighet. Dersom ansvarlig myndighet samtidig er forslagsstiller, ilegges overtredelsesgebyr av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den som har overtrådt bestemmelsene skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Overtredelsesgebyr tilfaller staten. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Departementet kan i forskrift om konsekvensutredninger gi nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen. Forslag til endring av bestemmelsen første ledd skal lyde: Overtredelser av 32-8 første ledd og 32-8a som er vesentlig og forsettlige eller grovt uaktsomme, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. 6

18 HØRINGSNOTAT Høring av forslag til forskrift om konsekvensutredninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet (KMD ref. 15/1738, KLD ref. 16/169)

19 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Innledning Gjeldende regelverk Relevante EU-direktiver Bakgrunn for forskriftsrevisjonen Kort om regelverket om konsekvensutredninger Oversikt over de viktigste foreslåtte endringene Foreslåtte endringer som følge av revidert EIA-direktiv Andre viktige foreslåtte endringer Forslag til endringer i bestemmelsene Innledning Forslag til ny 1 Forskriftens formål og virkeområde Forslag til ny 2 Forslagsstiller etter forskriften Forslag til ny 3 Ansvarlig myndighet etter forskriften Forslag til ny 4 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes Forslag til ny 5 Planer og tiltak som skal konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger Forslag til ny 6 Vurdering av planer etter 5 første ledd bokstav a Forslag om å ikke videreføre gjeldende 6 i sektorforskriften: Forelegging av utredningsprogram for Klima- og miljødepartementet Forslag til ny 7 Vurdering av tiltak etter 5 første ledd bokstav b Forslag til ny 8 Innhold i plan- eller utredningsprogram Forslag til ny 9 Høring og offentlig ettersyn av plan- eller utredningsprogram Forslag til ny 10 Fastsetting av plan- eller utredningsprogram Forslag til ny 11 Innhold i konsekvensutredningen Forslag til ny 12 Høring og offentlig ettersyn av planforslag eller søknad med konsekvensutredning Forslag til ny 13 Endring av planer eller tiltak etter gjennomført høring Forslag til ny 14 Vurdering av konsekvensutredningen og behovet for tilleggsutredninger Forslag til ny 15 Sluttbehandling av saken og vedtak Forslag til ny 16 Offentliggjøring av vedtak Forslag til ny 17 Konsekvensutredning ved grenseoverskridende miljøvirkninger Forslag til ny 18 Forholdet til forvaltningsloven Forslag til ny 19 Overtredelsesgebyr Forslag til ny 20 Straff Forslag til ny 21 Ikrafttreden Forslag til ny 22 Overgangsbestemmelser

20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 3.25 Forslag til endringer i Vedlegg I. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som alltid skal konsekvensutredes Forslag til endringer i Vedlegg II. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som skal vurderes nærmere etter vedlegg III Forslag til nytt Vedlegg II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak etter vedlegg II, jf. 3 første ledd bokstav a og b Forslag til endret Vedlegg III. Vurdering av vesentlige virkninger Forslag til endret Vedlegg IV. Krav til innhold i konsekvensutredningen Administrative og økonomiske konsekvenser av endringsforslagene Innledning Virkninger for forslagsstillere Virkninger for ansvarlige myndigheter Konklusjon Forslag til forskrift om konsekvensutredninger i sin helhet

21 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 1. Bakgrunn 1.1 Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) legger med dette frem et felles forslag til forskrift om konsekvensutredninger (KUforskriften). I henhold til kongelig resolusjon av 19. desember 2014 om endringene i ansvarsforholdet mellom departementene, er KMD ansvarlig for regelverket om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. KLD er ansvarlig for plan- og bygningsloven kapittel 14, Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. 1.2 Gjeldende regelverk På bakgrunn av ansvarsdelingen av regelverket, trådte det i kraft to forskrifter om konsekvensutredninger fra 1. januar 2015: En for planer etter plan- og bygningsloven og en for tiltak etter sektorlover 1. Forskriftene regulerer saksbehandlingen av planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Bestemmelsene gjelder for nærmere bestemte planer og tiltak innen alle sektorer. For offshore energi, petroleumsvirksomhet og lagring og deponering av CO2 er det gitt egne bestemmelser om konsekvensutredninger Relevante EU-direktiver Regelverket om konsekvensutredninger implementerer to EU-direktiver om miljøkonsekvensutredninger: Direktiv 2011/92/EU om vurdering av visse offentlige og private tiltaks virkninger for miljøet omhandler miljøvurderinger av tiltak eller prosjekter og omtales i det følgende som EIA-direktivet (Environmental Impact Assessment). 3 Direktiv 2001/42/EØF om vurdering av miljøvirkningene av planer og programmer som gir føringer for senere behandling av tiltak omfattet av EIA-direktivet. Dette direktivet omtales som direktivet om strategiske konsekvensutredninger og omtales i det følgende som SEA-direktivet (Strategic Environmental Assessment) Bakgrunn for forskriftsrevisjonen Bakgrunnen for at forskriftene endres er at EIA-direktivet ble revidert våren Det reviderte direktivet 2014/52/EU (heretter kalt revidert EIA-direktivet) skal være gjennomført i norsk rett innen 16. mai Enkelte av endringene i det reviderte EIA-direktivet ble 1 Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (forskrift av nr. 1726) og forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover (forskrift av nr. 1758). 2 Lov om fornybar energiproduksjon til havs (lov av nr. 21), forskrift til lov om petroleumsvirksomhet (forskrift av nr. 653) og forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO 2 og om transport av CO 2 på kontinentalsokkelen (forskrift av nr. 1517). 3 Engelskspråklig versjon av EIA-direktivet er publisert her. 4 Engelskspråklig versjon av SEA-direktivet er publisert her. 4

22 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring allerede gjennomført i forbindelse med at nye forskrifter trådte i kraft 1. januar Det reviderte EIA-direktivet krever imidlertid ytterligere endringer i norsk regelverk, både forskriften og i plan- og bygningsloven. I kongelig resolusjon av 19. desember 2014 om fastsetting av de to gjeldende forskriftene ble det varslet at regelverket skal gjennomgås med sikte på å oppfylle minimumskravene i direktivene. Det ble også slått fast at det skal foretas en nærmere vurdering av ytterligere forenklinger i regelverket, blant ut fra erfaringer og praktisering, herunder om forskriftene skulle slås sammen til én felles forskrift. 1.5 Kort om regelverket om konsekvensutredninger Regelverket om konsekvensutredninger innebærer utvidede krav til saksbehandling og dokumentasjon for nærmere bestemte planer og tiltak. Hvilke planer og tiltak som omfattes fastsettes i forskrift. Regelverket er utformet i tråd med EU-direktivene om miljøkonsekvensutredninger (SEA- og EIA-direktivet) og det skilles mellom planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, og planer og tiltak som skal vurderes nærmere og konsekvensutredes dersom planen eller tiltaket kan få vesentlige virkninger. For planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes ( 4), stilles det krav om planprogram eller melding. For planer og tiltak etter 5 som skal konsekvensutredes, er det ikke krav til planprogram eller melding Nærmere om vedlegg II-tiltak Ved revisjonen av KU-regelverket i 2014 ble størrelseskriteriene for tiltak i vedlegg II tatt ut av forskriften. Bakgrunnen var at ESA (EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen) ikke aksepterte bruk av størrelseskriterier alene som grunnlag for å avgrense hvilke vedlegg IItiltak som måtte vurderes nærmere for å avgjøre om de kunne få vesentlige virkninger. Følgelig ble størrelseskriteriene tatt ut av vedlegg II for tiltak som inngår i EIA-direktivet. Størrelseskriterier ble videreført for tiltakene i vedlegg II som ikke har sin bakgrunn i EIAdirektivet, men som er innført med utgangspunkt i nasjonale forhold. Det legges til grunn at de utvidede kravene til saksbehandling og dokumentasjon som følger av regelverket om konsekvensturedninger i hovedsak bør forbeholdes større tiltak, og at mindre tiltak blir tilfredssstillende belyst gjennom ordinære saksbehandlingsregler. Lovgivningen er i løpet av de senere år også styrket på mange områder for å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt på en god måte. Dette gjelder både i regelverket som regulerer bestemte tiltakstyper, i plan- og bygningsloven der det nå er innført et generelt krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkningene av planen, og ved at kravet til kunnskapsgrunnlag for alle offentlige beslutninger er styrket gjennom naturmangfoldloven og vannforskriften. EIA-direktivet krever at tiltak som inngår i annex II i direktivet vurderes etter kriteriene som inngår i direktivets annex III. I forteksten til direktivet understrekes det at denne vurderingen av annex II-tiltakene (forskriften vedlegg II) bør sikre at kun prosjekter som kan antas å ha vesentlige virkninger, medfører krav om konsekvensutredning. Kriteriene er imidlertid relativt generelle og innebærer en skjønnsmessig vurdering. Det legges til grunn at direktivets krav om vurdering av vedlegg II-tiltak skal sikre at slike tiltak som har tilsvarende vesentlig virkninger som vedlegg I-tiltak blir underlagt krav om konsekvensutredning. I en undersøkelse av praksis i fire EU-land (UK, Danmark, Italia og Frankrike) gjennomført av Norsk institutt for by og regionforskning i 2013 (NIBR notat 2013:105), fremgår det at ca. 5

23 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 2 % av annex II-sakene utløser krav om konsekvensutredning. Det vil bli utarbeidet veiledning til vedlegg III-kriteriene for å bidra til at vurderingene av hvilke tiltak som utløser krav om konsekvensutredning vil bli mer forutsigbare og enhetlige. Ved revisjonen av regelverket i 2014 ble det innført en forenkling av saksbehandlingen av vedlegg II-tiltak ved at krav til planprogram eller melding ble tatt ut for slike tiltak som utløser konsekvensutredning. Dette er heller ikke et krav etter EIA-direktivet. Denne forenklingen videreføres. De samme krav til dokumentasjon gjelder for vedlegg II-tiltak som utløser konsekvensutredning som for vedlegg I-tiltak. Dette gjelder også krav om faglig kompetanse, bruk av anerkjent metodikk og innleggelse av data i offentlige databaser. 2. Oversikt over de viktigste foreslåtte endringene 2.1 Foreslåtte endringer som følge av revidert EIA-direktiv Krav om at ansvarlig myndighet har tilstrekkelig fagkompetanse ( 3). En presisering av roller i situasjoner der ansvarlig myndighet også er forslagsstiller ( 3). Tidsfrist på seks uker for ansvarlig myndighet til å ta stilling til opplysninger fra forslagsstiller ( 6 og 7). Presisering av hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak og gjennomføring, slik at ordlyden blir nærmere det reviderte EIA-direktivet ( 15). Nye bestemmelser med krav om overtredelsesgebyr og straff ( 19 og 20). Nytt vedlegg II.A om hvilken informasjon forslagsstiller skal legge frem for ansvarlig myndighet for vedlegg II-tiltak. Endringer i vedlegg III. Dagens vedlegg III foreslås erstattet med det reviderte EIA-direktivets annex III supplert med en videreføring av enkelte nasjonale tillegg. Endringer i vedlegg IV. Dagens vedlegg IV foreslås erstattet med det reviderte EIA-direktivets annex IV supplert med en videreføring av enkelte nasjonale tillegg. 2.2 Andre viktige foreslåtte endringer Dagens to forskrifter om konsekvensutredninger foreslås slått sammen til én felles forskrift. Det foreslås flere redigeringsmessige endringer for å gjøre forskriften enklere. Bestemmelsene om saklig virkeområde ( 4 og 5) er forenklet: Bestemmelser om hvilke planer etter plan- og bygningsloven som omfattes, foreslås lagt nærmere opp til kravene i de to EU-direktivene. Ny bestemmelse om behandling av energitiltak i vedlegg II ( 5 tredje ledd) Bestemmelsen om forelegging av utredningsprogram for KLD, hjemlet i gjeldende forskrift om konsekvenutredninger for tiltak etter sektorlover 6, foreslås ikke videreført. 6

24 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Bestemmelsen om behandling av tiltak etter vedlegg II som omfattes av sektorlover foreslås endret ( 7). Bestemmelsen om nasjonalparker og andre verneområder i endres slik at alle vernetiltak større enn 250 km 2 skal konsekvensutredes (vedlegg I nr. 40). Forenkling i vedlegg I, pkt. 1: Arealkriteriet på 15 dekar foreslås tatt ut. Golfbaner foreslås tatt ut av vedlegg I, Størrelseskriteriet for når uttak av torv i vedlegg I må konsekvensutredes reduseres fra 1500 dekar til 200 dekar, Gjeldende bestemmelse i vedlegg I om tiltak som krever tillatelse etter storulykkeforskriften forslås endret og lagt til vedlegg II. Det nasjonale tiltaket om treslagskifte foreslås tatt ut av vedlegg II. Det vil vurderes nærmere om de nasjonale tiltakene om reingjerder og landbruksveier i vedlegg II skal videreføres. 7

25 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 3. Forslag til endringer i bestemmelsene 3.1 Innledning I det følgende omtales bestemmelsene løpende etter paragrafnummer i forskriftsutkastet. De foreslåtte forskriftsbestemmelsene er tatt inn i sin helhet, med unntak av vedleggene der kun endringene omtales. Ettersom flere av bestemmelsene i de to gjeldende forskriftene har ulik paragrafnummerering, og delvis også ulik utforming, er det valgt å ikke kursivere de foreslåtte endringene i bestemmelsene. Substansielle endringer i forhold til gjeldende rett markeres med kursiv ved kommentaren til leddet i bestemmelsen. Det vil gå frem av teksten hvilke endringer som er begrunnet med revidert EIA-direktiv. Forskriften om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven omtales i det videre som "planforskriften". Forskriften om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover omtales som "tiltaksforskriften". 3.2 Forslag til ny 1 Forskriftens formål og virkeområde Bestemmelsen i sin helhet: Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Saksbehandlingen etter forskriften skal samtidig ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante for den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. For tiltak og planer som behandles etter annen lov enn plan- og bygningsloven, gjelder forskriften innenfor det geografiske virkeområdet for den aktuelle lov. Vedlegg I til IV er en del av forskriften. Kommentar: Første og annet ledd er en videreføring av tilsvarende bestemmelser i gjeldende forskrifter. Tredje ledd: Det geografiske virkeområde for planer etter plan- og bygningsloven fremgår av plan- og bygningsloven 1-3 og trenger følgelig ikke å inngå i forskriften. Tidligere bestemmelse om geografisk virkeområde for tiltak etter sektorlover foreslås endret, slik at det presiseres at det er det geografiske virkeområdet for de ulike sektorlovene som vil bestemme virkeområdet for KU-forskriften. I de tilfeller noen av disse har et virkeområde ut over 1 nautisk mil fra grunnlinjen, vil også KU-bestemmelsene komme til anvendelse. Som nevnt i pkt. 1.2, omfattes ikke offshore energitiltak av denne forskriften, jf. også henvisningene i vedlegg I og II. Fjerde ledd: Det foreslås å presisere at vedleggene er en del av forskriften. 8

26 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 3.3 Forslag til ny 2 Forslagsstiller etter forskriften Bestemmelsen i sin helhet: Den som fremmer forslag om plan eller tiltak, heretter kalt forslagsstiller, skal vurdere om planen eller tiltaket omfattes av 4 eller 5. Forslagsstiller skal bære kostnadene for utarbeidelse av konsekvensutredning, og for planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram der dette kreves. Forslagsstiller har ansvar for at de opplysninger som gis myndighetene er riktige og etterprøvbare og dekker kravene i forskriften. Kommentar: Det foreslås å gi en ny bestemmelse om forslagsstiller. Første ledd: Det foreslås å utelukkende bruke «forslagsstiller» i stedet for dagens forskrifter hvor både «forslagsstiller» og «tiltakshaver» brukes, helholdsvis i planforskriften og tiltaksforskriften. Annet ledd første setning: I KU-regelverket har det siden Ot.prp. nr. 75 ( ) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 vært et prinsipp at det er forslagsstiller som bærer kostnadene for utarbeidelse av konsekvensutredning og for planprogram eller melding der det er påkrevet. Det foreslås å ta inn en bestemmelse om dette for å tydeligggjøre dette i forskriften. Annet ledd siste setning: Det foreslås å legge inn i forskriften at forslagsstiller har ansvar for at opplysninger som gis til myndighetene er riktige og etterprøvbare og dekker kravene i forskriften. Bestemmelsen må ses i sammenheng med 19 og 20 om overtredelsesgebyr og straff. 3.4 Forslag til ny 3 Ansvarlig myndighet etter forskriften Bestemmelsen i sin helhet: Ansvarlig myndighet etter bestemmelsene er planmyndigheten for den aktuelle planen etter plan- og bygningsloven, og myndighet etter annen lov for tiltak der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven. Ansvarlig myndighet går frem av denne forskriften vedlegg I og vedlegg II. Ansvarlig myndighet skal ved behandling etter forskriften opptre objektivt og ha tilstrekkelig fagkunnskap. Dersom ansvarlig myndighet samtidig er forslagsstiller, skal de to rollene så langt det er mulig holdes administrativt adskilt. Ved usikkerhet eller uenighet om hvem som er ansvarlig myndighet for planer etter planog bygningsloven, avgjør Kommunal- og moderniseringsdepartementet dette. Tilsvarende avgjør Klima- og miljødepartementet slik usikkerhet eller uenighet for saker der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven. 9

27 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring For planer etter plan- og bygningsloven, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samråd med berørte myndigheter bestemme at en annen myndighet enn den som fremgår av forskriften skal være ansvarlig myndighet, dersom hensynet til ivaretakelse av nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen omfatter flere kommuner eller fylker. Kommentar: Første ledd: Bestemmelsen klargjør ansvarsfordelingen etter forskriften. Andre ledd: Det reviderte EIA-direktivet innfører en ny artikkel om objektivitet og interessekonflikter (artikkel 9a). Kravet om objektivitet er et generelt prinsipp i norsk forvaltning. Vedtak skal treffes på basis av objektive fakta, og det skal ikke tas utenforliggende hensyn eller utvises usaklig forskjellsbehandling i avgjørelsen av en sak og i hvordan saken utredes. For å synliggjøre gjennomføringen av kravet i det reviderte EIA-direktivet, foreslås det å presisere i forskriften at ansvarlig myndighet skal opptre objektivt. KMD og KLD mener dette dekker det reviderte EIA-direktivets krav både når det gjelder objektivitet og interessekonflikter, med unntak av situasjoner hvor ansvarlig myndighet også er forslagsstiller. Det foreslås derfor å gi en ny bestemmelse hvor ansvarlig myndighet i slike situasjoner, så vidt mulig, skal adskille oppgavene administrativt. Hensikten er å legge til rette for en ryddig saksbehandling. Tredje og fjerde ledd er i hovedsak en videreføring av gjeldende 15 i planforskriften. Det er imidlertid nytt at det i tredje ledd foreslås at også Klima- og miljødepartementet kan avgjøre hvem som er ansvarlig myndighet dersom det er usikkehet eller uenighet om dette for saker der det ikke utarbeides plan- etter plan- og bygningsloven. 3.5 Forslag til ny 4 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes Bestemmelsen i sin helhet: Følgende planer og tiltak skal alltid konsekvensutredes: a) Planer etter plan- og bygningsloven som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II, jf. regional plan etter loven 8-1, kommuneplanens arealdel etter loven 11-5 og områderegulering etter loven b) Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak i vedlegg I. Dette gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne planen. c) Tiltak i vedlegg I som behandles etter annen lov enn plan- og bygningsloven. d) Planer og programmer etter annen lov enn plan- og bygningsloven som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I eller II, og der planen eller programmet vedtas av et departement. Saksbehandlingen etter første ledd bokstav a til c skal følge reglene i 8 til 16. Prosessen for konsekvensutredning for planer, programmer og tiltak etter første ledd bokstav d skal skje etter reglene i 11 til

28 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Dersom det skjer en endring av plan etter plan- og bygningsloven mellom varsel om oppstart av planarbeidet og utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn, og endringen medfører at planen omfattes av første ledd bokstav a eller b, skal planen behandles etter reglene i 11 til 16. Kommentar: Bestemmelsene om saklig virkeområdet i 4 og 5 er forenklet sett i forhold til gjeldende forskrifter. Bestemmelsene i gjeldende 2 og 3 i planforskriften som går lengre enn EIA- og SEA-direktivene, foreslås tatt ut. Det vises i denne sammenheng også til høringsnotat om endringer i plan- og bygningsloven, herunder 12-2 og Bestemmelsens 4 første ledd bokstav a og d dekker opp det saklige virkeområdet i henhold til SEA-direktivet. Bokstav b og c dekker opp det saklige virkeområdet i henhold til EIAdirektivets annex I. Direktivets annex II dekkes opp av 5 første ledd bokstav a og b. I 4 første ledd bokstav a erstatter bokstav a, b, c og e i gjeldende planforskrift og avgrenses i samsvar med SEA-direktivet til kun å gjelde oversiktsplaner (regional plan, kommuneplan og områdereguleringer) som setter rammer for tiltak i vedlegg I og II. Med "fastsetter rammer for" menes å gi retningslinjer for utbygging eller på annen måte legge føringer for senere regulering av et konkret område. Med retningslinjer menes at planen legger grunnlag for beslutninger i etterfølgende planer. Gjeldende bokstav d om områderegulering, og større detaljreguleringer (mer enn 15 dekar) av nye områder til utbyggingsformål foreslås ikke videreført. Bestemmelsen går ut over SEAdirektivet og innebærer i praksis en dublisering i forhold til ny bokstav a ettersom vedlegg I og II omfatter et stort antall tiltakstyper som i praksis dekker opp de fleste reguleringsformålene etter plan- og bygningsloven. Denne bestemmelsen har også skapt uklarhet. For å sikre at regulering av større områder til utbyggingsformål i strid med kommuneplan fortsatt dekkes opp, er regulering av hyttefelt og nye boligområder tatt inn i vedlegg I. Disse utbyggingsformålene omfattes ikke av gjeldende vedlegg I eller vedlegg II, og heller ikke av EIA-direktivet. Bestemmelsen om større vernetiltak i tiltaksforskriften foreslås flyttet til vedlegg I. Samtidig foreslås det at bestemmelsen endres slik at den omfatter alle vernetiltak større enn 250 km 2. Se omtale under vedlegg I. Bokstav b er en viderføring av bokstav f i planforskriften og bokstavene c og d en videreføring av henholdsvis bokstavene e og c i tiltaksforskriften. I annet ledd tydliggjøres det hvilken behandlingsform som gjelder. Med unntak av planer etter bokstav d omfattes planer og tiltak etter 2 første ledd av bestemmelsene om planprogram/melding med utredningsprogram i 8 til 10. Tredje ledd viderefører gjeldende rett. 3.6 Forslag til ny 5 Planer og tiltak som skal konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger 11

29 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Bestemmelsen i sin helhet: Følgende planer og tiltak skal vurderes etter kriteriene i vedlegg III og konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn: a) Reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. Dette gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne planen. b) Tiltak i vedlegg II som behandles etter annen lov enn plan- og bygningsloven. For reguleringsplaner etter første ledd bokstav a skal vurderingen gjøres etter reglene i 6. For tiltak etter første ledd bokstav b skal vurderingen gjøres etter reglene i 7. Dersom ansvarlig myndighet finner at planen eller tiltaket har vesentlige virkninger, skal planen eller tiltaket behandles etter reglene i 11 til 16. For tiltak i vedlegg II som behandles etter energi-, vannressurs- eller vassdragsreguleringsloven skal søknaden tilfredsstille kravene i 11 og behandles i samsvar med 12 til 16 uten nærmere forhåndsvurdering etter reglene i 7. Dersom det mellom varsel om oppstart av planarbeidet etter plan- og bygningsloven og utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn fremkommer nye opplysninger, eller det skjer endringer i faktiske forhold som medfører at planen likevel kan få vesentlige virkninger, jf. kriteriene i vedlegg III, skal det i planforslaget gis en særskilt redegjørelse av planens virkninger. Kommentar: Det vises til omtalen overfor om forenkliner av bestemmelsene om saklig virkeområde. Bokstav a og b i første ledd er en videreføring av gjeldende bokstav c i planforskriften og bostav b i tiltaksforskriften. I samsvar med forslaget til endringer i plan- og bygningsloven 12-3 (se eget høringsnotat) foreslås gjeldende 3 bokstav a i planforskriften tatt ut. For å legge forskriften nærmere opp til kravene i EIA-direktivet, forslås også gjeldende 3 bokstav b i planforskriften om detaljereguleringer inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områdereguleringer, tatt ut. I annet ledd presiseres det at vurderingen av planer etter plan- og bygningsloven skal skje etter 6 og vurderingen av tiltak etter sektorlover skal skje etter 7. I tredje ledd fremgår det at for tiltak som behandles etter energi-, vannressurs- eller vassdragsreguleringsloven skal søknadene tilfredsstille kravene til en konsekvensutredning og behandles i samsvar med bestemmelsene i 12 til 16 uten en nærmere forhåndsvurdering etter 7. En slik løsning er i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i det reviderte EIA-direktivet, og er også i tråd med energimyndighetenes praksis. Som presisert i kapittel omfattes slike saker som har vesentlige virkninger av de samme kravene som gjelder for vedlegg I-tiltak. Dersom konsekvensutredningen ikke oppfyller kravene i 11 og vedlegg IV skal det stilles krav om tilleggsutredninger. Fjerde ledd: Viderføring av gjeldende 13 første ledd i planforskriften. 12

30 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 3.7 Forslag til ny 6 Vurdering av planer etter 5 første ledd bokstav a Bestemmelsen i sin helhet: For planer som omfattes av 5 første ledd bokstav a, skal forslagsstiller legge frem opplysninger etter vedlegg II.A som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om planen skal konsekvensutredes. Forslagsstillers egen vurdering av om planen utløser konsekvensutredning, basert på kriteriene i vedlegg III, skal også fremgå. Ansvarlig myndighet skal før oppstart av planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven 12-8, ta stilling til om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. kriteriene i vedlegg III basert på opplysninger gitt av forslagsstiller etter vedlegg II.A og ellers foreliggende kunnskap. Ansvarlig myndighet skal i nødvendig grad ta kontakt med berørte myndigheter for å avklare om planen kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III. Ansvarlig myndighet skal senest seks uker etter at opplysninger etter vedlegg II.A er gitt av forslagstiller, ta stilling til om planen kan få vesentlige virkninger. Dersom ansvarlig myndighet finner at planen kan få vesentlige virkninger, skal dette begrunnes og fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Dersom ansvarlig myndighet finner at planen ikke vil få vesentlige virkninger, skal dette begrunnes og fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet eller ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven og Kommentar: Første ledd: Som en følge av det reviderte EIA-direktivet (artikkel 4 nr. 4) må det tas inn en bestemmelse med henvisning til vedlegg II.A om opplysninger forslagstiller skal legge frem som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av vesentlige virkninger. Dette er fulgt opp i forskriftens første ledd. Tredje ledd: Som en følge av det reviderte EIA-direktivet (artikkel 4 nr. 6) må det tas inn en tidsfrist for ansvarlig myndighets konklusjon. Det er foreslått en frist på seks uker etter at forslagsstiller har gitt opplysninger etter vedlegg II.A, for at ansvarlig myndighet skal ta stilling til om planen kan få vesentlige virkninger. Denne endringen vil bidra til en mer effektiv og forutsigbar tidsbruk knyttet til om planen vil utløse konsekvensutredning, og dette vil være fordelaktig for involverte parter, som ansvarlig myndighet og forslagsstiller. 3.8 Forslag om å ikke videreføre gjeldende 6 i sektorforskriften: Forelegging av utredningsprogram for Klima- og miljødepartementet Kommentar: I gjeldende tiltaksforskrift 6 skal ansvarlig myndighet forelegge utredningsprogrammet for Klima- og miljødepartementet dersom berørte myndigheter har vurdert at tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Denne bestemmelsen foreslås opphevet. Den tilsvarende regelen for planer etter plan- og bygningsloven ble opphevet ved revisjonen av KU-regelverket i Erfaring med praktiseringen av bestemmelsen viser at mekanismen er mer ressurs- og tidkrevende enn merverdien den gir, og den innebærer også 13

31 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring til en viss grad dobbeltarbeid da andre berørte myndigheter skal spille inn nødvendige utredningsbehov. 3.9 Forslag til ny 7 Vurdering av tiltak etter 5 første ledd bokstav b Bestemmelsen i sin helhet: For tiltak som omfattes av 5 første ledd bokstav b skal forslagsstiller senest i søknaden legge frem opplysninger etter vedlegg II.A som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om tiltaket skal konsekvensutredes. Forslagsstiller kan be ansvarlig myndighet avklare om tiltaket skal konsekvensutredes før søknad sendes, eller kan ut fra egen vurdering basert på kriteriene i vedlegg III foreta konsekvensutredning som vedlegges søknaden. Hvis tiltaket antas å kunne få vesentlige virkninger, og virkningene ikke er tilfredsstillende belyst i søknaden, skal ansvarlig myndighet stille krav om tilleggsutredninger, jf. 14, slik at beslutningsunderlaget oppfyller kravene til en konsekvensutredning, jf. 11. Slikt krav skal formidles til forslagsstiller senest innen fire uker etter at høringsfristen til søknaden er utløpt. Dersom ansvarlig myndighet vurderer at tiltaket ikke utløser konsekvensutredning skal dette begrunnes og fremgå ved sluttbehandlingen av søknaden. Kommentar: Bestemmelsen er endret i forhold til gjeldende 3 i tiltaksforskriften. Av hensyn til det reviderte EIA-direktivet er det tatt inn en henvisning til vedlegg II.A og satt en tidsfrist for ansvarlig myndighets vurdering. Det foreslås også en bestemmelse (annet ledd) om tidlig avklaring av spørsmålet om vesentlige virkninger/plikt til konsekvensutredning. Første ledd: Her presiseres det at forslagstiller skal legge frem opplysninger i tråd med vedlegg II.A som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om tiltaket kan få vesentlige virkninger. Slike opplysninger skal legges frem dersom forslagstiller ønsker å få avklart spørsmålet før søknad sendes, jf. annet ledd første komma, eller skal inngå i søknaden ved behandlingen etter tredje ledd. Annet ledd: Her gis det en bestemmelse som innebærer at forslagsstiller kan be ansvarlig myndighet gjøre en vurdering av om tiltaket skal konsekvensutredes før søknad sendes eller at forslagsstiller selv kan gjøre en slik vurdering og utarbeide en konsekvensutredning som følger søknaden. Det foreslås ikke å forskriftsfeste at forslagsstiller i nødvendig grad skal ta kontakt med berørte myndigheter for å avklare om tiltaket kan få vesentlige virkninger, men slik kontakt anbefales dersom det er usikkerhet rundt vurderingen. Dersom forslagstiller utarbeider en konsekvensutredning som følger søknaden skal saken behandles i samsvar med reglene i 12 til 16. Tredje ledd: Første til tredje ledd i gjeldende 3 i tiltaksforskriften er slått sammen og vesentlig forenklet. Det legges opp til en fleksibilitet slik at ansvarlig myndighet kan ta stilling til spørsmålet om vesentlig virkninger før søknaden sendes på høring eller basert på uttalelsene ved høringen. I stedet for å bruke begrepet supplerende utredninger som i 14

32 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring gjeldende tiltaksforskrift, vises det isteden til krav om tilleggsutredninger. Det vil være i tråd med systemet som allerede er innarbeidet der det kreves ytterligere utredninger eller dokumentasjon. I tråd med det reviderte EIA-direktivet (artikkel 4 nr. 6) innføres det en frist for ansvarlig myndighets avgjørelse. Krav om eventuelle tilleggsutredninger skal stilles innen fire uker etter at fristen for høringsuttalelser til søknaden. Fjerde ledd tilsvarer femte ledd i 3 gjeldende tiltaksforskrift Forslag til ny 8 Innhold i plan- eller utredningsprogram Bestemmelsen i sin helhet: For planer etter 4 første ledd bokstav a og b skal forslagsstiller utarbeide forslag til planprogram. I de tilfeller der regional eller kommunal planstrategi også inneholder et planprogram for en plan, kan et eget planprogram for den planen unnlates. For tiltak etter 4 første ledd bokstav c skal forslagsstiller utarbeide melding med forslag til utredningsprogram. Planprogrammet eller meldingen med forslag til utredningsprogram skal gjøre rede for planen eller tiltaket, beskrive området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i den konkrete saken, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan alternativene skal ivaretas i konsekvensutredningen. Det skal gjøres rede for plan- eller søknadsprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt. Det skal foreligge kart over det aktuelle området. Forslaget til plan- eller utredningsprogram skal, med utgangspunkt i 11 og vedlegg IV, redegjøre for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen. Fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap skal beskrives. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om konsekvensutredningen er gjennomført i samsvar med programmet. For planer etter 5 første ledd bokstav a som har vesentlige virkninger og skal konsekvensutredes, kan forslagstiller be planmyndigheten om en avklaring på hvor omfattende og detaljerte opplysninger som skal legges frem i konsekvensutredningen. Planprogram kan benyttes til å avklare og fastsette overordnede rammebetingelser for arbeidet med senere reguleringsplaner for et område, og også for flere pågående reguleringsplanprosesser innenfor et større område. Planprogram, og eventuelt konsekvensutredningen, kan også benyttes til å ta stilling til hvilke alternative lokaliteter man skal gjennomføre et reguleringsarbeid for etter plan- og bygningsloven. 15

33 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Ved revisjon av kommuneplanens arealdel skal forslag til planprogram skille mellom utredning av de enkelte områdene for utbygging og utredning av planen som helhet. Der det er aktuelt skal planmyndigheten klargjøre hvilken dokumentasjon som forventes å følge forslag om nye områder for utbygging. Dersom det ved revisjon av kommuneplan tas sikte på å utrede konsekvensene av et konkret tiltak, jf. 4 første ledd bokstav b eller 5 første ledd bokstav a, skal dette fremgå av planprogrammet. Kommentar: Bestemmelsen i første til femte ledd er i hovedsak en videreføring av gjeldende 4 i tiltaksforskriften og 5 i planforskriften. I sjette ledd sies det at forslagstiller kan be planmyndigheten om en avklaring på hvor omfattende og detaljerte opplysninger som skal legges frem i konsekvensutredningen. Bestemmelsen følger av artikkel 5 nr. 1 siste ledd i det reviderte EIA-direktivet. Dette vil legge til rette for at det tidlig avklares hva som er beslutningsrelevant og nødvendig å utrede i den konkrete saken. Dette vil bedre forutsigbarheten for berørte parter, og bidra til effektivisering av planprosessen. Syvende til niende ledd er en videreføring av 12 i planforskriften Forslag til ny 9 Høring og offentlig ettersyn av plan- eller utredningsprogram Bestemmelsen i sin helhet: Forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. For forslag til planprogram skal dette normalt skje samtidig med at arbeid med planprogram starter etter plan- og bygningsloven 8-3 eller samtidig med varsling av planoppstart etter loven og For tiltak etter annen lov skal meldingen med forslag til utredningsprogram sendes på høring tidligst mulig under planleggingen av tiltaket. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen skal være minst seks uker. For statlige tiltak kan vedkommende fagdepartement bestemme at planprogram eller melding skal høres sammen med konseptvalgutredning som grunnlag for beslutning om valg av konsept. Dersom berørte regionale eller statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram vurderer at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor eget ansvarsområde, skal dette fremgå av høringsuttalelsen. Ansvarlig myndighet skal i forbindelse med høringen av planprogram eller meldingen med utredningsprogram vurdere behovet for, og hvis nødvendig, gjennomføre et offentlig møte om saken. For tiltak etter annet lovverk kan ansvarlig myndighet unnlate å sende melding med forslag til utredningsprogram på høring, hvis videre behandling av saken stanses i samsvar med reglene i loven saken behandles etter. 16

34 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Kommentar: Bestemmelsen (første og tredje til femte ledd) er en viderføring av gjeldende 5 i tiltaksforskriften og 6 i planforskriften som omhandler høring av plan- eller utredningsprogram. Bestemmelsene i disse paragrafene som omhandler fastsetting av program foreslås skilt ut som ny 10. Annet ledd: Bestemmelsen om forholdet mellom planprogram og konseptvalgutredninger er en viderføring av siste ledd i 12 i planforskriften. Nytt er at det i annet ledd sies at det kan gjøres en slik kobling mellom høring av planprogram og konseptvalgutredning også for tiltak etter sektorlover. Dette kan bidra til en effektivisering av planprosessen Forslag til ny 10 Fastsetting av plan- eller utredningsprogram Bestemmelsen i sin helhet: Ansvarlig myndighet fastsetter plan- eller utredningsprogrammet med utgangspunkt i forslag utarbeidet av forslagsstiller og krav til konsekvensutredningen gitt i 11 og vedlegg IV. Det skal redegjøres for høringsuttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Ansvarlig myndighet skal gi nødvendige føringer for planeller utredningsarbeidet. Plan- eller utredningsprogrammet skal fastsettes innen ti uker etter frist for uttalelser. De som har avgitt høringsuttalelse skal gjøres kjent med fastsatt program. For planer etter plan- og bygningsloven kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsette planprogrammet dersom ansvarlig myndighet ikke fastsetter planprogrammet innen fristen. Ansvarlig myndighet skal få mulighet til å uttale seg før fastsettelse. Ansvarlig myndighet kan etter høring stanse videre behandling av saken ved å unnlate å fastsette plan- eller utredningsprogram. Avgjørelsen skal begrunnes. Kommentar: Bestemmelsen er en videreføring av bestemmelsene om fastsetting av plan- eller utredningsprogram i 5 i tiltaksforskriften og 6 i planforskriften, men skilt ut som en egen paragraf Forslag til ny 11 Innhold i konsekvensutredningen Bestemmelsen i sin helhet: Konsekvensutredningen utarbeides av forslagsstiller og skal inneholde opplysninger som følger av denne paragrafen og vedlegg IV der det er relevant. For planer og tiltak etter 4 første ledd bokstav a til c skal konsekvensutredningen utarbeides i tråd med fastsatt plan- eller utredningsprogram, jf. 10. Konsekvensutredningen skal være relevant for beslutningen om planen eller tiltaket kan gjennomføres, og tilpasses innhold, omfang og virkninger til den aktuelle planen eller tiltaket. Ved utarbeidelse av konsekvensutredningen skal det tas utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der kunnskap ikke foreligger om 17

35 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring viktige forhold, skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Utredninger, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. For regionale planer og kommuneplaner og for planer etter annet lovverk er det normalt tilstrekkelig at konsekvensutredningen redegjør for virkningene planen eller programmet kan få på et overordnet nivå. For kommuneplanens arealdel utredes kun de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som samtidig innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av de enkelte nye områdene for utbygging, eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende områder for utbygging. Det skal også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene i planen. Der planen kun inneholder strategier for fremtidig arealbruk, skal det gis en vurdering av hvordan disse vil påvirke miljø og samfunn. Det skal i konsekvensutredningen av arealdelen redegjøres for hvilke forhold som skal avklares og belyses nærmere i senere regulering av områdene, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 8. For planer etter plan- og bygningsloven skal konsekvensutredningen inngå i planbeskrivelsen. Dersom konsekvensutredningen er omfattende, kan det i tillegg utarbeides et eget dokument som trykt vedlegg ved offentlig ettersyn. For tiltak etter annet lovverk kan konsekvensutredningen inngå som en del av søknaden. Kommentar: Gjeldende bestemmelser om innhold i konsekvensutredninger har noe ulikt innhold i de to gjeldende forskriftene. I forslag til ny 11 er kun de elementene som ikke inngår i vedlegg IV videreført. De opplysningene som skal inngå i en konsekvensutredning skal dermed omfatte både det som følger av 11 og det som følger av vedlegg IV. Det understrekes at det kun er de punktene i vedlegg IV som er relevante i forhold til den konkrete saken som skal inngå i konsekvensutredningen. Første ledd regulerer også at konsekvensutredningen skal være relevant for beslutningen om planen eller tiltaket kan gjennomføres, og tilpasses innhold, omfang og virkninger til den aktuelle planen eller tiltaket Forslag til ny 12 Høring og offentlig ettersyn av planforslag eller søknad med konsekvensutredning Bestemmelsen i sin helhet: Ansvarlig myndighet skal sende planforslag eller søknad om tiltak med konsekvensutredning på høring til berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det skal settes en rimelig frist for høringsuttalelser. Fristen skal være minst seks uker. Planforslag eller søknad med konsekvensutredning og eventuelle bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal gjøres tilgjengelig hos ansvarlig myndighet og forslagsstiller og på ansvarlig myndighets nettsted. 18

36 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i henhold til gitte standarder der dette foreligger. De systematiserte dataene skal gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter, slik at dataene kan legges inn i offentlige databaser. Der det er lagt til rette for dette, skal forslagsstiller sørge for å legge inn innsamlede data i offentlige databaser. Kommentar: Bestemmelsens første og tredje ledd er i hovedsak en viderføring av gjeldende 7 i tiltaksforskriften og 8 i planforskriften. Annet ledd: I det reviderte EIA-direktivet er det tatt inn en ny setning om at medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at relevant informasjon gjøres elektronisk tilgjengelig for allmenheten (artikkel 6 nr. 5). For å konkretisere kravet, foreslås det å endre "Internett" til "ansvarlig myndighets nettsted" Forslag til ny 13 Endring av planer eller tiltak etter gjennomført høring Bestemmelsen i sin helhet: Ved endringer av planer eller tiltak etter gjennomført høring av planforslag eller søknad med konsekvensutredning, skal ansvarlig myndighet påse at konsekvensene av endringene blir redegjort for før det fattes vedtak i saken. Tilsvarende gjelder for endringer av planer som utløser ny behandling etter plan- og bygningsloven. Ved omgjøring eller fornyet behandling av konsesjon skal det, dersom tiltaket har nye vesentlige virkninger, gjennomføres en offentlig høring. Ved høringen skal det gis en redegjørelse for tiltaket og tiltakets virkninger for miljø og samfunn. Kommentar: Første ledd er en videreføring av gjeldende 14 i planforskriften og 11 i tiltaksforskriften. Annet ledd er en videreføring av 12 i tiltaksfororskriften Forslag til ny 14 Vurdering av konsekvensutredningen og behovet for tilleggsutredninger Bestemmelsen i sin helhet: Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ta stilling til om konsekvensutredningen tilfredsstiller krav som fremgår av 11 og vedlegg IV, eller om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring til dem som har gitt høringsuttalelse til planforslaget eller søknaden. Fristen bør ikke settes kortere enn to uker. Kommentar: Av bestemmelsen fremgår det at ansvarlig myndighet, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, skal ta stilling til om konsekvensutredningen tilfredsstiller krav som fremgår av 11 og vedlegg IV. Denne bestemmelsen er ny, og nødvendig å innføre for å implementere EIA-direktivet (artikkel 5 nr. 3 bokstav c). Forøvrig er bestemmelsen i tråd med 9 i tiltaksforskriften. 19

37 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 3.17 Forslag til ny 15 Sluttbehandling av saken og vedtak Bestemmelsen i sin helhet: Ansvarlig myndighet skal påse at konsekvensutredningen er oppdatert før det fattes vedtak om plan eller søknad. Ansvarlig myndighet skal ved behandlingen av planen eller tiltaket ta tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne uttalelser. Ansvarlig myndighet skal i saksfremlegget eller innstilling til vedtak gi en beskrivelse av egenskaper ved planen eller tiltaket og vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det skal fremgå hvordan virkningene er vurdert, og hvilken betydning de er tillagt. Det skal stilles vilkår for å unngå, forebygge, begrense eller om mulig kompensere vesentlige virkninger. Ansvarlig myndighet skal sikre at forslagsstiller gjennomfører vilkårene. Dersom det er relevant, skal ansvarlig myndighet stille krav om overvåkingstiltak og fastsette fremgangsmåter for overvåking av vesentlige virkninger, samt varighet og omfang av slik overvåking. Kommentar: Bestemmelsen tilsvarer 9 i tiltaksforskriften og 10 i planforskriften. Bestemmelsene er endret slik at de ligger nærmere opp til tilsvarende bestemmelser i revidert EIA-direktiv artikkel 8a. Første ledd: Bestemmelsen skal sikre at konsekvensutredningen er oppdatert før det fattes et vedtak. Annet ledd: I det reviderte EIA-direktivet (artikkel 8a) brukes begrepet "duly" om hensyntaken til kosnekvensutredningen. For å sikre rett gjennomføring av direktivets krav og også å tydeliggjøre bestemmelsen foreslås det derfor å tilføye "tilbørlig" hensyn til konsekvensutrendingen og innkomne uttalelser. Tredje ledd: Det reviderte EIA-direktivet (artikkel 8a nr. 1 bokstav b) nødvendiggjør en endring av ordlyden om vilkår i dagens tilsvarende bestemmelse. Dette omfatter blant annet begrepene "avoid, prevent or reduce and, if possible, offset". Basert på det reviderte EIAdirektivet, foreslås nytt tredje ledd. Fjerde ledd: Det reviderte EIA-direktivet (artikkel 8a nr. 1 bokstav b) nødvendiggjør en endring av ordlyden i dagens tilsvarende bestemmelse om vilkår. Derfor foreslås nytt fjerde ledd, som presiserer kravene til overvåking Forslag til ny 16 Offentliggjøring av vedtak Bestemmelsen i sin helhet: 20

38 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Så snart et vedtak er truffet, skal ansvarlig myndighet gjøre det kjent for offentligheten og berørte myndigheter. Dokumentene i saken skal være offentlig og elektronisk tilgjengelig, med mindre annet følger av offentleglova eller miljøinformasjonsloven. Planvedtak skal kunngjøres i samsvar med plan- og bygningsloven 8-4, og Kommentar: For å forenkle språket i bestemmelsen og gjennomføre direktivets krav (artikkel 6 nr. 5) foreslås det å endre «tilgjengelige på internett» til «elektronisk tilgjengelig» Forslag til ny 17 Konsekvensutredning ved grenseoverskridende miljøvirkninger Bestemmelsen i sin helhet: Klima- og miljødepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger i en annen stat, og for planer og tiltak i en annen stat som kan få vesentlige virkninger i Norge. Dersom en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet involvere berørte myndigheter i denne staten samtidig med høring i Norge med invitasjon til å delta i plan- eller søknadsprosessen. Kravene til saksbehandling i 8 til 17, skal legges til grunn hvis en annen stat velger å delta i plan- eller søknadsprosessen. Kopi av dokumentene sendes til Klima- og miljødepartementet, som skal varsle rette myndighet i berørt stat. Klima- og miljødepartementet kan pålegge forslagsstiller å utarbeide planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram og planforslag eller søknad med konsekvensutredning på de språkene som er nødvendige, og å delta i offentlig møte i berørt stat. Dersom norske myndigheter blir varslet, eller på annen måte får kunnskap om planer eller tiltak i en annen stat som kan få vesentlige miljøvirkninger i Norge, skal Klima- og miljødepartementet underrettes om dette. Klima- og miljødepartementet skal påse at informasjon om planen eller tiltaket fra opphavslandet gjøres kjent for berørte norske myndigheter, parter og interesseorganisasjoner, og at høringsuttalelser fra norske myndigheter og interesser oversendes opphavslandet. Kommentar: Bestemmelsen innebærer en viderføring av 13 i tiltaksforskriften og 16 i planforskriften Forslag til ny 18 Forholdet til forvaltningsloven Bestemmelsen i sin helhet: 21

39 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Med unntak for vedtak om gebyr etter 19, er beslutninger etter denne forskriften ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Kommentar: Det er tidligere klargjort at avgjørelser etter forskriften ikke er enkeltvedtak. Dette fremgår også av gjeldende 1 annet ledd siste punktum i tiltaksforskriften. Imidlertid vil den nye bestemmelsen om overtredelsegebyr være et enkeltvedtak. Derfor gis det en ny bestemmelse om forholdet til forvaltningsloven Forslag til ny 19 Overtredelsesgebyr Bestemmelsen i sin helhet: Forslagsstiller som forsettlig eller uaktsomt gir mangelfulle, uriktige eller villedende opplysninger om tiltaket eller dets virkninger kan ilegges overtredelsesgebyr, jf. plan- og bygningsloven 32-8a. Første punktum gjelder ikke planer som omfattes av 4 første ledd bokstav b og d. Sanksjoner mot brudd på vilkår som er stilt for å unngå, forebygge, begrense eller om mulig kompensere vesentlige virkninger av en plan eller tiltak, følger av den loven planen eller tiltaket behandles etter. Kommentar: Nytt i det reviderte EIA-direktivet er en plikt for medlemsstatene til å innføre effektive, forholdsmessige og forebyggende «penalties» for overtredelse av de nasjonale reglene som gjennomfører direktivet (artikkel 10a). «Sanksjoner» er den vanlige oversettelsen av «penalties» i EU-direktiver, som dekker forskjellige former for straffe- og straffelignende reaksjoner. Dette innebærer at både hva som juridisk er å anse som straff og administrative sanksjoner som f.eks. overtredelsesgebyr, tvangsmulkt m.v., omfattes. Forslaget i 19 og 20 bygger på plan- og bygningslovens system for administrative sanksjoner og straff. De gjeldende bestemmelsene i plan- og bygningloven er imidlertid ikke tilpasset overtredelse av KU-forskriften. Det vil derfor bli fremmet en proposisjon om endringer i plan- og bygningsloven 32-8a (jf. 32-9). Forutsatt endring, foreslås det en ny bestemmelse om overtredelsesgebyr i forskriften 19 og en ny bestemmelse om straff i 20. Regelene som foreslås i 19 og 20 er generelle og kan gjelde enkeltpersoner eller foretak (jf. straffeloven 27 om foretaksstraff). Det følger av straffeloven at også offentlige organer kan bli strafferettslig ansvarlig ( 27 annet ledd) Forslag til ny 20 Straff Bestemmelsen i sin helhet: Overtredelser som omtalt i 19 første ledd som er vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme, kan straffes i samsvar med plan- og bygningsloven Kommentar: Se merknad til forslag til ny 19 om overtredelsesgebyr. 22

40 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 3.23 Forslag til ny 21 Ikrafttreden Bestemmelsen i sin helhet: Forskriften trer i kraft xx.xx Fra samme dag oppheves forskriftene 19. desember 2014 nr og 1758 om konsekvensutredninger. Kommentar: Fristen for implementering av direktivet er 16. mai 2017 og forskriften forutsettes å tre i kraft innen denne dato. Dato for ikraftsettelse fastsettes ved kongelig resolusjon Forslag til ny 22 Overgangsbestemmelser Bestemmelsen i sin helhet: Planer og tiltak som ikke var omfattet av forskriftene 19. desember 2014 nr og 1758 omfattes ikke av denne forskriften dersom saksbehandlingen for planen, jf. plan- og bygningsloven og 12-8, var startet opp eller verneforslag kunngjort etter naturmangfoldloven 47, eller en søknad etter annen lov er sendt på høring før denne forskriften trer i kraft. For planer som er tatt opp til behandling etter tidligere forskrifter, skal øvrige bestemmelser i forskriften her legges til grunn ved den videre behandlingen av saken. Kommentar: Første ledd: For å sikre at overgangsbestemmelsen også regulerer oppstartsprosesser etter annen lovgivning enn plan- og bygningsloven, foreslås det en endring i bestemmelsen sammenlignet med gjeldende 15 i tiltaksforskriften for å presisere dette. Annet ledd tilsvarer 18 annet ledd i planforskriften Forslag til endringer i Vedlegg I. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som alltid skal konsekvensutredes Vedlegg I tilsvarer vedlegg I i gjeldende forskrifter, og er i hovedsak videreført (for vedlegget i sin helhet, se kapittel 5). I vedlegg I til forskriften er det listet opp hvilke tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Vedlegget er i samsvar med EIA-direktivet. I tillegg er det enkelte nasjonalt begrunnede tiltak. KMD og KLD har vurdert det slik at de nasjonale tiltakene som inngår i vedlegg I i hovedsak videreføres. Det foreslås imidlertid at noen utgår og at det foretas enkelte presisering eller endringer i gjeldende bestemmelser. Det foreslås imidlertid enkelte mindre endringer, som er begrunnet ut fra norske forhold. Omtale under hvert punkt følger nedenfor. Nye tiltak som foreslås tatt inn er: Ny nr. 2: Hyttefelt eller nye boligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan tas inn i vedlegg I, se omtale av 4. Samtidig foreslås det å ta ut delvis overlappende bestemmelser i 23

41 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring plan- og bygningsloven 12-2 og 12-3 knyttet til områdereguleringer og detaljreguleringer i strid med overordnet plan. Dette vil gjøre regelverket enklere og mer oversiktelig. Ny nr. 40: Vernetiltak på mer enn 250 km 2 tas inn her i lys av forenklingen av bestemmelsen om planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes ( 4). I gjeldende forskrift er det kun vernetiltak over 500 km 2 som omfattes av krav om konsekvensutredning. Tiltak mellom 250 km 2 og 500 km 2 skal konsekvensutredes dersom planen fører til vesentlige endringer i dagens bruk for primærnæringen eller reiseliv i lokalsamfunnet. Denne avgrensningen synes uhensiktsmessig og KLD foreslår at bestemmelsen endres slik at alle vernetiltak på mer enn 250 km 2 alltid skal konsekvensutredes. Bestemmelser i gjeldende vedlegg I til planforskriften som foreslås tatt ut er: Nr. 1: «Industrianlegg» foreslås ikke videreført i nr. 1. Mange industrianlegg er spesifisert i vedlegg I, og det generelle industrianlegg blir derfor overflødig. Teksten «eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar» foreslås å ikke bli videreført. Denne har vist seg uklar, og er krevende å følge opp i praksis. Nr. 11: Punktet gjelder golfbaner på 18 hull eller mer. Dette punktet foreslås ikke videreført. Golfbaner foreslås fanget opp av vedlegg II nr. 12 bokstav e «Golfbaner, temaparker o.l.». Nr. 14: Punktet gjelder etablering av ny og vesentlig endring av virksomhet som blir underlagt storulykkeforskriften. Dette foreslås flyttet til vedlegg II for å bidra til et tydelig regelverk uten overlapp med øvrige konkrete storulykkebedrifter på vedlegg I. Bestemmelser som presiseres eller endres: Ny nr. 3: Bestemmelsen om uttak av torv (torvskjæring) er endret. Gjeldende størrelseskriterium, mer enn dekar, foreslås redusert vesentlig. Dette i tråd med anmodningsvedtak nr. 572 ( ). Dette for å belyse miljøvirkninger fra også mindre torvuttak. Mindre torvuttak enn 200 dekar omfattes av vedlegg II og skal konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger. Ny nr. 4: Farlig avfall. Det har blitt stilt spørsmål fra Norsk industri om rekkevidden av bestemmelsen om farlig avfall (vedlegg I nr. 3) sett i lys av EIA-direktivets bestemmelse om farlig avfall (annex I nr. 9). Dette gjelder f.eks. der anlegg gjenvinner farlig avfall. Det legges til grunn at forskriften følger EUs forståelse av tiltaket, som det også går frem av EUveiledning. Gjenvinning er der definert som et anlegg som sorterer inn under dette tiltaket. Det foreslås å endre ordlyden i bestemmelsen slik at den er nærmere direktivets ordlyd til følgende: "Anlegg for fjerning av avfall ved forbrenning, kjemisk behandling som definert i bilag I til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2008/98EF av 19. november 2008 om avfall, avsnitt D9 eller deponering av farlig avfall i jorden." 3.26 Forslag til endringer i Vedlegg II. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som skal vurderes nærmere etter vedlegg III Vedlegg II tilsvarer vedlegg II i gjeldende forskrifter. Vedlegg II inneholder tiltak som skal vurderes nærmere og konsekvensutredes dersom de får vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. 5. EIA-direktivets annex II er implementert i vedlegg II. I tillegg er det enkelte 24

42 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring nasjonalt begrunnede elementer i vedlegget. Departementene vil gjennomgå nummereringen/bokstaveringen frem mot fastsetting av forskriften. Nasjonalt begrunnede tiltak i planforskriften og eventuell endringer av disse bestemmelsene: Nr. 11 bokstav j: "Andre industrianlegg, næringsbygg med mer. Punktet omhandler «Andre industrianlegg, næringsbygg, herunder kjøpesenter, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål". Det foreslås å ikke videreføre «Andre industrianlegg», jf. forklaring i vedlegg I pkt. 1. Nr. 11 bokstav k: "Større deponier for masse på land og i sjø". Det foreslås å settes et størrelseskriterie på "mer enn 50 dekar, eller samlet volum som omfatter m 3 masse". Nr. 11 bokstav l: Virksomhet underlagt storulykkeforskriften. Bestemmelsen foreslås noe endret sett i lys av at tilsvarende bestemmelse i vedlegg I tas ut. Nasjonalt begrunnede tiltak i gjeldende tiltaksforskrift og eventuelle endringer av disse bestemmelsene: Nr. 1 bokstav c i gjeldende tiltaksforskrift: "Skogreising og treslagsskifte som omfatter samlet overflate på mer enn 500 dekar. Også mindre tiltak skal behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn." Treslagsskifte inngår ikke i EIA-direktivet. Direktivet omfatter kun skogreising som innebærer endret arealbruk, men treslagsskifte ble tatt inn i den norske forskriften fordi det kan ha vesentlig virkning for naturmangfold og friluftsliv. Til nå har det ikke vært tiltak som har blitt vurdert etter bestemmelsen om treslagsskifte i den norske KU-forskriften. Forskriften om bærekraftig skogbruk regulerer kun treslagsskifte i edelløvskog med høy bonitet og det er heller ikke aktivitet av en slik størrelsesorden at arealgrensen på 500 dekar utløses. Ved revisjonen av tiltaksforskriften i 2014 ble det tatt inn en tilleggsbestemmelse om at "Også mindre tiltak skal behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn". Dette var nødvendig av hensyn til EU-direktivet, men da kun for skogreising. Det vil ikke være aktuelt å videreføre denne tilleggsbestemmelsen for treslagsskifte, jf. omtalen under pkt Treslagsskifte er i dag omfattet av en forsøksordning med skogreising som klimatiltak hvor det er satt miljøkriterier for utløsing av tilskudd. Treslagsskifte i større omfang vil trolig kun være aktuelt dersom en tilskuddsordning videreføres på mer permanent basis. Det legges til grunn at miljøkriterier for tilskudd vil være den mest hensiktsmessige måten å sikre at hensynet til miljø blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Treslagsskifte med bruk av fremmede treslag anses å dekkes tilfredsstillende gjennom forskriften om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Den nasjonale særregelen om treslagsskifte i KUforskriften foreslås tatt ut av vedlegg II. Det foreslås videre at det i siste punktum i bestemmelsen om skogreising presiseres at det er meldepliktige skogreisningstiltak som skal vurderes nærmere dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn. Meldeplikten til kommunen gjelder for skogreising på et areal større enn 100 dekar. 25

43 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Gjeldende nr. 1 bokstav e i tiltaksforskriften: "Reingjerder på mer enn 30 km". Reingjerder inngår ikke i EIA-direktivet. De er heller ikke KU-pliktige i andre land med tamreindrift. Større reingjerder kan medføre negative konsekvenser for naturmiljøet, og har derfor inngått i den norske KU-forskriften som en nasjonal særregel. Det har til nå kun vært én sak om etablering av reingjerder som har vært konsekvensutredet. Det behandles 3-5 søknader pr. år for reingjerder inntil 30km. Med gjeldende oppfangningskriterium vil de fleste saker derfor falle utenfor. Størrelseskriteriet vil kunne bidra til omgåelse og også underoptimalisering ved at det etableres flere kortere gjerder. Om det skal videreføres en nasjonal regel om KU-plikt for reingjerder, bør derfor størrelseskriteriet vurderes. Det vil, basert på innspill ved høringen, bli vurdert om den nasjonale særregelen om reingjerder skal videreføres eller senkes til 15 km. Gjeldende nr. 1 bokstav f i tiltaksforskriften: "Etablering av landbruksvei dersom nyanlegget overstiger 5 km." Etablering av landbruksveier vil kunne påvirke naturmangfold og kulturmiljø på en negativ måte, og det har derfor vært en nasjonal regel i Norge om KU-plikt for lengre landbruksveier, som ikke er basert på EIA-direktivet. Det har i perioden ikke vært nyanlegg på over 5 km som har vært vurdert etter tiltaksforskriften. Det meldes omkring 200 landbruksveier pr. år og 2-3 av disse er på mellom 3-5 km. Ved revisjon av landbruksveiforskriften i 2015 ble det gitt en henvisning til bestemmelsen i tiltaksforskriften om vurdering av landbruksveier på mer enn 5 km. Spørsmålet vil i stor grad være om behandlingen etter landbruksforskriften vil gi en tilfredsstillende belysning av miljøkonsekvenser ved etablering av lengre landbruksveier, eller om en vurdering av vesentlige virkninger og en eventuell konsekvensutredning etter KU-forskriften på en bedre måte vil sikre et godt kunnskapsgrunnlag og økt medvirkning i det fåtall saker som kan tenkes å utløse krav om konsekvensutredning. Det vil, basert på innspill ved høringen, bli vurdert om den nasjonale særregelen i KUforskriften om landbruksveier skal videreføres eller ikke. Andre endringer sett i forhold til gjeldende bestemmelser: Nr. 12 bokstav e: Golfbaner foreslås tatt ut som et eget punkt i vedlegg II, og foreslås flyttet inn under bokstav e) «Golfbaner, temaparker o.l.». Temaparker er et tiltak i EIA-direktivet. Nr. 10 bokstav e: Dagens nr. 10 bokstav e i planforskriften lyder: «Bygging av veier, havner og havneanlegg, herunder fiskehavner og offshorerelaterte havner, samt utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende havner eller farleder». Det foreslås å ikke videreføre «samt utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende havner». Bakgrunnen for dette er at utvidelse og vesentlig bruksendring omfattes av vedlegg II nr. 13. Når det gjelder farleder, fanges nyetablering av farleder opp av vedlegg I Forslag til nytt Vedlegg II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak etter vedlegg II, jf. 3 første ledd bokstav a og b 26

44 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring I revidert EIA-direktiv er det lagt til et nytt vedlegg II.A. Dette vedlegget inneholder opplysninger forslagsstiller skal legge frem som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger. KMD og KLD vurderer det som hensiktsmessig å ta inn vedlegget i sin helhet i forskriften. KMD og KLD har lagt forslaget tett opp mot direktivets annex II.A, III og IV. Direktivets begrepsbruk skiller seg imidlertid noe fra etablert begrepsbruk i norsk forvaltning og det foreslås derfor tilpasninger av språket. Det bes om innspill på det foreslåtte begrepsbruk i disse vedleggene Forslag til endret Vedlegg III. Vurdering av vesentlige virkninger Gjeldende vedlegg III har en annen struktur enn EIA-direktivets annex III. Vedlegg III stiller opp relativt klare kriterier for vurdering av vesentlige virkninger basert på etablerte nasjonale regelverk og nasjonale hensyn. EIA-direktivets annex forutsetter en vurdering av virkninger med utgangspunkt i egenskaper ved tiltaket og egenskaper ved omgivelsene der tiltaket lokaliseres. Annexet stiller i liten grad opp klare kriterier og innebærer stor grad av skjønnsutøvelse. For å sikre rett gjennomføring av direktivet i norsk rett, vurderer KMD og KLD det som hensiktsmessig å ta inn annex III i sin helhet i forskriften, særlig fordi det reviderte direktivet også inneholder flere endringer og presiseringer. Dette vil innebære at ansvarlig myndighet må ta utgangspunkt i mer generelle kriterier ved vurderingen av om planen eller tiltaket kan få vesentlige virkninger og følgelig skal konsekvensutredes. KMD og KLD legger imidlertid til grunn at kriteriene innholdsmessig vil omfatte mange av de samme elementene som vi har i dag. Dette vil presiseres nærmere i veiledning til kriteriene. Gjeldende forskrifter inneholder noen kriterier som ikke inngår i direktivet. Det foreslås at noen av disse videreføres, men at kriteriene i noe større grad enn i dag legges nærmere opp til direktivet. Gjeldende vedlegg III kriterier som anses dekket av bestemmelsene i direktivets vedlegg III: Båndlegging av naturressurser. Dette elementet anses å inngå i forslaget (vedlegg III nr. 2 bokstav b): «hvor vanlig forekommende naturressursene (arealer, jord, vann og biologisk mangfold) i området (herunder grunnen) er, samt deres tilgjengelighet, kvalitet og gjenoppbyggingsevne». Laksebestander som er omfattet av ordningen nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Dette elementet anses å inngå i forslaget (vedlegg III nr. 2 bokstav e): «områder som er beskyttet etter annet regelverk enn nevnt i bokstav a eller gjennom Stortingsvedtak, og utvalgte naturtyper» Kriterier som er foreslått videreført i vedlegg III, og som ikke fremgår av EIA-direktivet: Nr. 2 bokstav i: Områder som har betydning for samiske utmarksnæringer eller reindrift. Nr. 2 bokstav j: Naturområder som er særlig viktige for friluftsliv. 27

45 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Områder som er særlig viktige for friluftsliv kan f.eks. omfatte naturområder der presset på arealene er stort og som kan brukes av mange brukergrupper, som blant annet strandsone ved kyst og innlandsvassdrag, friluftslivsområder og grønnstrukturer i byer og tettsteder, større sammenhengende friluftslivsområder ved byene og fjellområder med sterkt utbyggingspress. Elementer fra gjeldende vedlegg III som ikke foreslås videreført: Bokstav l i planforskriften/tiltaksforskriften: ".helsens fordeling i befolkningen". Bokstav p i planforskriften: "Vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester." Bokstav q i planforskriften: "Statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhld av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985." Begrunnelsen for ikke å videreføre disse kriteriene, er at de er vanskelig å operasjonalisere i praksis og at hensynene er er mest relevante i plansaker etter plan- og bygningsloven der disse hensynene ligger til grunn for planlegging Forslag til endret Vedlegg IV. Krav til innhold i konsekvensutredningen I det reviderte EIA-direktivet annex IV, angis temaer som skal utredes dersom det er relevant for den konkrete planen eller tiltaket. I gjeldende forskrifter tilsvarer dette vedlegg IV. I tillegg er det i gjeldende regelverk nasjonalt begrunnede vurderingstemaer som ikke gjenfinnes i direktivet. Gjeldende vedlegg IV har en annen struktur enn EIA-direktivets annex IV. I det reviderte EIA-dirketivet er det foretatt innholdsmessige endringer. KMD og KLD har vurdert at det er hensiktsmessig å ta inn det reviderte EIA-direktivets annex IV i sin helhet. Enkelte av de nasjonale vurderingstemaene som kan være relevant å utrede i arbeidet med planer og tiltak er videreført. For å ivareta norske forhold foreslås det å videreføre følgende vurderingstemaer som ikke inngår i annex IV i det reviderte EIA-direktivet. I nr. 1 bokstav c foreslås: "energiløsninger" og "transportbehov" videreført. Nr. 4 foreslås delt opp i bokstav a og b. I bokstav a er følgende nasjonale elementer foreslått videreført: "estetiske" aspekter, "friluftsliv" og "samisk natur- og kulturgrunnlag". I bokstav b er følgende nasjonalt element foreslått videreført: "For planer etter plan- og bygningsloven skal det der det er relevant i tillegg gis en beskrivelse av tilgjengelighet for alle, barn og unges oppvekstsvilkår og kriminalitetsforebygging". Også begrepet "økosystemtjenester" er tatt inn. Det presiseres at det kan stilles krav til en slik vurdering først etter at en enkel og praktikabel veiledning foreligger. I nr. 8 er det foreslått å gi følgende henvisning: "jf. også plan- og bygningsloven 4-3 for planer etter plan- og bygningsloven om risiko og sårbarhetsanalyser". 28

46 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 4. Administrative og økonomiske konsekvenser av endringsforslagene 4.1 Innledning Formålet med EU-direktivene om miljøkonsekvensvurderinger (EIA- og SEA-direktivet) er å sikre høy grad av beskyttelse av miljøet. Direktivene skal bidra til å harmonisere landenes prinsipper for konsekvensutredning gjennom minimumskrav knyttet til hvilke typer planer og prosjekter som skal utredes, tiltakshaveres plikter, innholdet i utredningen, offentlige myndigheters rolle og publikums deltakelse. Direktivene er minimumsdirektiver og det er opp til landende å innføre strengere regelverk. Direktivene bygger på prinsippet om at forurenser skal betale og at det er lønnsomt å forebygge fremfor å reparere. I det norske regelverket om konsekvensutredninger som gjennomfører direktivene legges det til grunn at miljø forstås i vid forstand, herunder enkelte samfunnsmessige forhold knyttet til utbygging. Det norske regelverket om konsekvensutredninger ble revidert i 2014 på bakgrunn av at ESA hadde åpnet sak mot Norge om mangelfull gjennomføring av de to direktivene i norsk rett. I forbindelse med den revisjonen ble det også gjort en vurdering av og gjennomført tiltak for å forenkle og effektivisere behandlingen av saker som omfattes av vedlegg II til EIAdirektivet 5. Denne revisjonen har i hovedsak sin bakgrunn i et revidert EIA-direktiv. Det reviderte EIAdirektivet klargjør enkelte punkter i direktivet for å sikre en god harmonisering mellom landene samtidig som det gis nye bestemmelser for styrke kvaliteten på konsekvensutredningen. Det reviderte direktivet stiller også opp nye tema som i nødvendig grad skal inngå i vurderings- og beslutningsprosessene, slik som ressurseffektivitet og bærekraftig utvikling, vern av biologisk mangfold, klimaendringer og risiko for ulykker og katastrofer. Disse nye utredningstemaene ble allerede innarbeidet ved forskriftsrevisjonen i I tillegg den nødvendige endringen i tråd med det reviderte EIA-direktivet foreslås det også enkelte endringer som har sitt utgangspunkt i nasjonale forhold. En særlig viktig forenkling er at det foreslås én forskrift om konsekvensutredninger som skal erstatte de to gjeldende forskriftene. Dette vil være en fordel for alle brukere av forskriften. I det følgende omtales administrative og økonomiske virkninger av forslaget. Virkningene av endringene vil være begrenset til to aktørgrupper; forslagsstillere, dvs. de som ønsker å fremme planer eller tiltak som faller inn under forskriften, og ansvarlige myndigheter, dvs. de myndighetene som er ansvarlige for behandlingen av sakene. De foreslåtte endringene vil i liten grad medføre endringer for andre aktører. Først omtales EU-relaterte endringer, deretter nasjonalt begrunnede endringer. 4.2 Virkninger for forslagsstillere Forslagsstillere i henhold til regelverket er kan være private utbyggere og offentlige myndigheter. 5 KLD Prp. 61 L ( ) og KMD Prp. 121 L ( ) og oppfølgende endringer i forskriftene, jf. kongelige resolusjoner av

47 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Det endrede direktivet har til hensikt å styrke krav til dokumentasjon, og sikre høy grad av beskyttelse av miljøet. Det er således en konsekvens av direktivendringen at det kan påløpe private og offentlige forslagsstillere merkostnader ved å oppfylle de nye kravene. Omfanget av merkostnaden vil i stor grad bero på i hvilken grad dagens praksis på de ulike områdene ligger nært opp til de nye kravene eller ikke. Det er derfor usikkerhet knyttet til omfanget av denne merkostnaden. De viktigste direktivendringene som foreslås implementert i denne revisjonen som en følge av endringene i EIA-direktivet er: Bestemmelsen om at forslagsstiller skal legge frem opplysninger som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om vedlegg II-tiltak kan få vesentlige virkninger (forskriften 6 og 7). De opplysningene som kreves etter vedlegg II.A vil normalt alltid inngå i en planbeskrivelse eller søknad. Når det gjelder private planforslag som omfattes av bestemmelsene, vil endringen medføre at denne dokumentasjonen må legges frem på et tidligere tidspunkt i planprosessen enn hva tilfellet er i dag. Tilsvarende gjelder for tiltak etter annet lovverk der forslagstiller selv ønsker å avklare spørsmålet om et vedlegg II-tiltak har vesentlige virkninger før det søkes om tillatelse. Bestemmelsen om sluttbehandling av saken og vilkår om at konsekvensutredningen skal være oppdatert før det fattes vedtak om gjennomføring (forskriften 15) vil kunne medføre noe merkostnader i saker der det har gått lang tid fra konsekvensutredningen ble utarbeidet til det fattes vedtak i saken. Dette vil trolig spesielt gjelde saker som blir påklaget. Bestemmelsen om at det skal stilles vilkår for å unngå, forebygge, begrense eller om mulig kompensere vesentlige virkninger og kravet om overvåkingstiltak (forskriften 15) er en videreføring og utvidelse av kravene i gjeldende direktiv og forskrift. Etter norsk rett hjemler de fleste regelverk allerede langt på vei at det settes denne typen vilkår i en tillatelse. Utvidelsen i direktivet kan imidlertid innebære en viss utvidelse også i norske rett, spesielt knyttet til eventuelle kompenserende tilta, og kan derfor medføre noen merkostnader for forslagsstillere. De nasjonale endringene som foreslås vil i hovedsak innebære reduserte kostnader for private og offentlige forslagsstillere. Dette ved at noen tiltakstyper tas ut av forskriften. Det vises her til oversikten over endringer i vedlegg I (pkt. 3.25) og vedlegg II (pkt. 3.26). Et unntak er endringen i bestemmelsen om vernetiltak. Ved at grensen for vernetiltak som alltid skal konsekvensutredes senkes fra 500 til 250 km 2 vil noen flere verneprosesser etter naturmangfoldloven omfattes av regelverket. Dette vil medføre noe merkostnader til utredningsarbeidet for fylkesmannen som normalt er forslagsstiller for vernetiltak. Kostnaden dekkes innenfor eksisterende rammer. Samlet sett vil de foreslåtte endringene som følger av det reviderte EIA-direktivet trolig totalt sett medføre noe økt tidsbruk eller merkostnader for forslagsstiller. Dette vil i stor grad bero på hvor grundig behandling sakene undergis etter gjeldende regelverk. 30

48 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 4.3 Virkninger for ansvarlige myndigheter Ansvarlige myndigheter etter regelverket fremgår av vedlegg I og II. For planer etter plan- og bygningsloven vil dette normalt være kommunene. For tiltak etter annet lovverk vil det være konsesjons- eller tillatelsesmyndighetene. En stor andel av disse tiltak er ulike former for energitiltak og som håndteres av Norges- vassdrags- og energidirektorat. Den nye bestemmelsen i forskriften 3 annet ledd om at ansvarlig myndighet skal opptre objektivt og ha tilstrekkelig fagkunnskap, skal legge til rette for en forutsigbar saksbehandling. Bestemmelsen innebærer også at der ansvarlig myndighet samtidig er forslagsstiller, skal de to rollene så langt det er mulig holdes administrativt adskilt. Det legges til grunn at dette er praksis også i dag, i alle fall i store kommuner. En uttrykkelig forskriftsfesting vil derfor ikke medføre økte kostnader for norsk forvaltning. Det er usikkerhet knyttet til i hvilken grad de foreslåtte endringene som følger av det reviderte EIA-direktivet totalt sett vil medføre økt tidsbruk eller merkostnader for ansvarlige myndigheter. Dette vil i stor grad bero på hvor grundig behandling sakene undergis etter gjeldende regelverk. Vi legger imidlertid til grunn, i lys av intensjonen bak innskjerpingen i det reviderte direktivet, at endringen kan gi noe økt tidsbruk for ansvarlige myndigheter. Samtidig kan det være tilfeller der endringene innebærer at sakene gis en grundig behandling tidlig, slik at det ikke vil være behov for eksempelvis ytterligere dokumentasjon sent i planprosessen. Kravene er også tydeliggjort, noe som anses som fordelaktig for ansvarlige myndigheter da det vil innebære større forutsigbarhet. De foreslåtte nasjonale endringene vil i hovedsak medføre forenklinger. Det viktigste er forenklingen i bestemmelsene om saklig virkeområde ( 4 og 5). På bakgrunn av erfaringer med gjeldende regelverk, er det foreslått å ikke videreføre enkelte bestemmelser i saklig virkeområde som har vist seg uklare og overlappende. I tillegg er det foreslått at noen tiltak tas ut av vedlegg I og vedlegg II, samt at bestemmelsen i gjeldende tiltaksforskrift om foreleggelse av forslag til utredningsprogram for Klima- og miljødepartementet foreslås tatt ut. Det vil totalt sett gi et enklere regelverk. 4.4 Konklusjon Formålet med direktivene om miljøkonsekvensvurderinger er å sikre en høy grad av miljøbeskyttelse. De foreslåtte forskriftsendringene som gjennomfører det reviderte EIAdirektivet er derfor begrunnet ut fra dette. Enkelte av forslagene vil isolert sett kunne innebære noe mer ressursbruk, men vil samtidig innebære en tydeliggjøring av hvordan planer og tiltak skal vurderes og behandles etter forskriften. Samtidig er det foreslått flere nasjonale forenklinger i regelverket som vil legge til rette for mer effektive og fleksible prosesser. En særlig viktig forenkling er at det foreslås én forskrift om konsekvensutredninger fremfor dagens to forskrifter. Dette vil være en fordel for alle brukerne av forskriften. Etter KMD og KLD sin vurdering vil endringsforslagene totalt sett innebære et mer fleksibelt og effektivt system. 31

49 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 5. Forslag til forskrift om konsekvensutredninger i sin helhet Forskrift om konsekvensutredninger Fastsatt ved kgl. res. xx.xx.xx med hjemmel i lov av 27. juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 1-2, 4-2 og EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1 bokstav a (direktiv 2014/52/EU) og nr. 1 bokstav g (direktiv 2001/42/EF). Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. 1 Forskriftens formål og virkeområde Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Saksbehandlingen etter forskriften skal samtidig ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante for den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. For tiltak og planer som behandles etter annen lov enn plan- og bygningsloven, gjelder forskriften innenfor det geografiske virkeområdet for den aktuelle lov. Vedlegg I til IV er en del av forskriften. 2 Forslagsstiller etter forskriften Den som fremmer forslag om plan eller tiltak, heretter kalt forslagsstiller, skal vurdere om planen eller tiltaket omfattes av 4 eller 5. Forslagsstiller skal bære kostnadene for utarbeidelse av konsekvensutredning, og for planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram der dette kreves. Forslagsstiller har ansvar for at de opplysninger som gis myndighetene er riktige og etterprøvbare og dekker kravene i forskriften. 3 Ansvarlig myndighet etter forskriften Ansvarlig myndighet etter bestemmelsene er planmyndigheten for den aktuelle planen etter plan- og bygningsloven, og myndighet etter annen lov for tiltak der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven. Ansvarlig myndighet går frem av denne forskriften vedlegg I og vedlegg II. Ansvarlig myndighet skal ved behandling etter forskriften opptre objektivt og ha tilstrekkelig fagkunnskap. Dersom ansvarlig myndighet samtidig er forslagsstiller, skal de to rollene så langt det er mulig holdes administrativt adskilt. Ved usikkerhet eller uenighet om hvem som er ansvarlig myndighet for planer etter plan- og bygningsloven, avgjør Kommunal- og moderniseringsdepartementet dette. Tilsvarende avgjør Klima- og miljødepartementet slik usikkerhet eller uenighet for saker der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven. For planer etter plan- og bygningsloven, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samråd med berørte myndigheter bestemme at en annen myndighet enn den som fremgår av 32

50 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring forskriften skal være ansvarlig myndighet, dersom hensynet til ivaretakelse av nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen omfatter flere kommuner eller fylker. 4 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes Følgende planer og tiltak skal alltid konsekvensutredes: a) Planer etter plan- og bygningsloven som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II, jf. regional plan etter loven 8-1, kommuneplanens arealdel etter loven 11-5 og områderegulering etter loven b) Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak i vedlegg I. Dette gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne planen. c) Tiltak i vedlegg I som behandles etter annen lov enn plan- og bygningsloven. d) Planer og programmer etter annen lov enn plan- og bygningsloven som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I eller II, og der planen eller programmet vedtas av et departement. Saksbehandlingen etter første ledd bokstav a til c skal følge reglene i 8 til 16. Prosessen for konsekvensutredning for planer, programmer og tiltak etter første ledd bokstav d skal skje etter reglene i 11 til 18. Dersom det skjer en endring av plan etter plan- og bygningsloven mellom varsel om oppstart av planarbeidet og utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn, og endringen medfører at planen omfattes av første ledd bokstav a eller b, skal planen behandles etter reglene i 11 til Planer og tiltak som skal konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger Følgende planer og tiltak skal vurderes etter kriteriene i vedlegg III og konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn: a) Reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. Dette gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne planen. b) Tiltak i vedlegg II som behandles etter annen lov enn plan- og bygningsloven. For reguleringsplaner etter første ledd bokstav a skal vurderingen gjøres etter reglene i 6. For tiltak etter første ledd bokstav b skal vurderingen gjøres etter reglene i 7. Dersom ansvarlig myndighet finner at planen eller tiltaket har vesentlige virkninger, skal planen eller tiltaket behandles etter reglene i 11 til 16. For tiltak i vedlegg II som behandles etter energi-, vannressurs- eller vassdragsreguleringsloven skal søknaden tilfredsstille kravene i 11 og behandles i samsvar med 12 til 16 uten nærmere forhåndsvurdering etter reglene i 7. Dersom det mellom varsel om oppstart av planarbeidet etter plan- og bygningsloven og utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn fremkommer nye opplysninger, eller det skjer endringer i faktiske forhold som medfører at planen likevel kan få vesentlige virkninger, jf. kriteriene i vedlegg III, skal det i planforslaget gis en særskilt redegjørelse av planens virkninger. 6 Vurdering av planer etter 5 første ledd bokstav a 33

51 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring For planer som omfattes av 5 første ledd bokstav a, skal forslagsstiller legge frem opplysninger etter vedlegg II.A som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om planen skal konsekvensutredes. Forslagsstillers egen vurdering av om planen utløser konsekvensutredning, basert på kriteriene i vedlegg III, skal også fremgå. Ansvarlig myndighet skal før oppstart av planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven 12-8, ta stilling til om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. kriteriene i vedlegg III basert på opplysninger gitt av forslagsstiller etter vedlegg II.A og ellers foreliggende kunnskap. Ansvarlig myndighet skal i nødvendig grad ta kontakt med berørte myndigheter for å avklare om planen kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III. Ansvarlig myndighet skal senest seks uker etter at opplysninger etter vedlegg II.A er gitt av forslagstiller, ta stilling til om planen kan få vesentlige virkninger. Dersom ansvarlig myndighet finner at planen kan få vesentlige virkninger, skal dette begrunnes og fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Dersom ansvarlig myndighet finner at planen ikke vil få vesentlige virkninger, skal dette begrunnes og fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet eller ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven og Vurdering av tiltak etter 5 første ledd bokstav b For tiltak som omfattes av 5 første ledd bokstav b skal forslagsstiller senest i søknaden legge frem opplysninger etter vedlegg II.A som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om tiltaket skal konsekvensutredes. Forslagsstiller kan be ansvarlig myndighet avklare om tiltaket skal konsekvensutredes før søknad sendes, eller kan ut fra egen vurdering basert på kriteriene i vedlegg III foreta konsekvensutredning som vedlegges søknaden. Hvis tiltaket antas å kunne få vesentlige virkninger, og virkningene ikke er tilfredsstillende belyst i søknaden, skal ansvarlig myndighet stille krav om tilleggsutredninger, jf. 14, slik at beslutningsunderlaget oppfyller kravene til en konsekvensutredning, jf. 11. Slikt krav skal formidles til forslagsstiller senest innen fire uker etter at høringsfristen til søknaden er utløpt. Dersom ansvarlig myndighet vurderer at tiltaket ikke utløser konsekvensutredning skal dette begrunnes og fremgå ved sluttbehandlingen av søknaden. 8 Innhold i planprogram eller melding For planer etter 4 første ledd bokstav a og b skal forslagsstiller utarbeide forslag til planprogram. I de tilfeller der regional eller kommunal planstrategi også inneholder et planprogram for en plan, kan et eget planprogram for den planen unnlates. For tiltak etter 4 første ledd bokstav c skal forslagsstiller utarbeide melding med forslag til utredningsprogram. Planprogrammet eller meldingen med forslag til utredningsprogram skal gjøre rede for planen eller tiltaket, beskrive området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i den konkrete saken, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske 34

52 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan alternativene skal ivaretas i konsekvensutredningen. Det skal gjøres rede for plan- eller søknadsprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt. Det skal foreligge kart over det aktuelle området. Forslaget til plan- eller utredningsprogram skal, med utgangspunkt i 11 og vedlegg IV, redegjøre for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen. Fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap skal beskrives. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om konsekvensutredningen er gjennomført i samsvar med programmet. For planer etter 5 første ledd bokstav a som har vesentlige virkninger og skal konsekvensutredes, kan forslagstiller be planmyndigheten om en avklaring på hvor omfattende og detaljerte opplysninger som skal legges frem i konsekvensutredningen. Planprogram kan benyttes til å avklare og fastsette overordnede rammebetingelser for arbeidet med senere reguleringsplaner for et område, og også for flere pågående reguleringsplanprosesser innenfor et større område. Planprogram, og eventuelt konsekvensutredningen, kan også benyttes til å ta stilling til hvilke alternative lokaliteter man skal gjennomføre et reguleringsarbeid for etter plan- og bygningsloven. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel skal forslag til planprogram skille mellom utredning av de enkelte områdene for utbygging og utredning av planen som helhet. Der det er aktuelt skal planmyndigheten klargjøre hvilken dokumentasjon som forventes å følge forslag om nye områder for utbygging. Dersom det ved revisjon av kommuneplan tas sikte på å utrede konsekvensene av et konkret tiltak, jf. 4 første ledd bokstav b eller 5 første ledd bokstav a, skal dette fremgå av planprogrammet. 9 Høring og offentlig ettersyn av plan- eller utredningsprogram Forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. For forslag til planprogram skal dette normalt skje samtidig med at arbeid med planprogram starter etter planog bygningsloven 8-3 eller samtidig med varsling av planoppstart etter loven og For tiltak etter annen lov skal meldingen med forslag til utredningsprogram sendes på høring tidligst mulig under planleggingen av tiltaket. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen skal være minst seks uker. For statlige tiltak kan vedkommende fagdepartement bestemme at planprogram eller melding skal høres sammen med konseptvalgutredning som grunnlag for beslutning om valg av konsept. Dersom berørte regionale eller statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram vurderer at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor eget ansvarsområde, skal dette fremgå av høringsuttalelsen. 35

53 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Ansvarlig myndighet skal i forbindelse med høringen av planprogram eller meldingen med utredningsprogram vurdere behovet for, og hvis nødvendig, gjennomføre et offentlig møte om saken. For tiltak etter annet lovverk kan ansvarlig myndighet unnlate å sende melding med forslag til utredningsprogram på høring, hvis videre behandling av saken stanses i samsvar med reglene i loven saken behandles etter. 10 Fastsetting av plan- eller utredningsprogram Ansvarlig myndighet fastsetter plan- eller utredningsprogrammet med utgangspunkt i forslag utarbeidet av forslagsstiller og krav til konsekvensutredningen gitt i 11 og vedlegg IV. Det skal redegjøres for høringsuttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Ansvarlig myndighet skal gi nødvendige føringer for plan- eller utredningsarbeidet. Plan- eller utredningsprogrammet skal fastsettes innen ti uker etter frist for uttalelser. De som har avgitt høringsuttalelse skal gjøres kjent med fastsatt program. For planer etter plan- og bygningsloven kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsette planprogrammet dersom ansvarlig myndighet ikke fastsetter planprogrammet innen fristen. Ansvarlig myndighet skal få mulighet til å uttale seg før fastsettelse. Ansvarlig myndighet kan etter høring stanse videre behandling av saken ved å unnlate å fastsette plan- eller utredningsprogram. Avgjørelsen skal begrunnes. 11 Innhold i konsekvensutredningen Konsekvensutredningen utarbeides av forslagsstiller og skal inneholde opplysninger som følger av denne paragrafen og vedlegg IV der det er relevant. For planer og tiltak etter 4 første ledd bokstav a til c skal konsekvensutredningen utarbeides i tråd med fastsatt planeller utredningsprogram, jf. 10. Konsekvensutredningen skal være relevant for beslutningen om planen eller tiltaket kan gjennomføres, og tilpasses innhold, omfang og virkninger til den aktuelle planen eller tiltaket. Ved utarbeidelse av konsekvensutredningen skal det tas utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der kunnskap ikke foreligger om viktige forhold, skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Utredninger, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. For regionale planer og kommuneplaner og for planer etter annet lovverk er det normalt tilstrekkelig at konsekvensutredningen redegjør for virkningene planen eller programmet kan få på et overordnet nivå. For kommuneplanens arealdel utredes kun de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som samtidig innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av de enkelte nye områdene for utbygging, eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende områder for utbygging. Det skal også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene i planen. Der planen kun inneholder strategier for fremtidig arealbruk, skal det gis en vurdering av hvordan disse vil påvirke miljø og samfunn. Det skal i konsekvensutredningen av arealdelen redegjøres for hvilke forhold som skal avklares og 36

54 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring belyses nærmere i senere regulering av områdene, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 8. For planer etter plan- og bygningsloven skal konsekvensutredningen inngå i planbeskrivelsen. Dersom konsekvensutredningen er omfattende, kan det i tillegg utarbeides et eget dokument som trykt vedlegg ved offentlig ettersyn. For tiltak etter annet lovverk kan konsekvensutredningen inngå som en del av søknaden. 12 Høring og offentlig ettersyn av planforslag eller søknad med konsekvensutredning Ansvarlig myndighet skal sende planforslag eller søknad om tiltak med konsekvensutredning på høring til berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det skal settes en rimelig frist for høringsuttalelser. Fristen skal være minst seks uker. Planforslag eller søknad med konsekvensutredning og eventuelle bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal gjøres tilgjengelig hos ansvarlig myndighet og forslagsstiller og på ansvarlig myndighets nettsted. Data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres i henhold til gitte standarder der dette foreligger. De systematiserte dataene skal gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter, slik at dataene kan legges inn i offentlige databaser. Der det er lagt til rette for dette, skal forslagsstiller sørge for å legge inn innsamlede data i offentlige databaser. 13 Endringer av planer eller tiltak etter gjennomført høring Ved endringer av planer eller tiltak etter gjennomført høring av planforslag eller søknad med konsekvensutredning, skal ansvarlig myndighet påse at konsekvensene av endringene blir redegjort for før det fattes vedtak i saken. Tilsvarende gjelder for endringer av planer som utløser ny behandling etter plan- og bygningsloven. Ved omgjøring eller fornyet behandling av konsesjon skal det, dersom tiltaket har nye vesentlige virkninger, gjennomføres en offentlig høring. Ved høringen skal det gis en redegjørelse for tiltaket og tiltakets virkninger for miljø og samfunn. 14 Vurdering av konsekvensutredningen og behovet for tilleggsutredninger Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ta stilling til om konsekvensutredningen tilfredsstiller krav som fremgår av 11 og vedlegg IV, eller om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring til dem som har gitt høringsuttalelse til planforslaget eller søknaden. Fristen bør ikke settes kortere enn to uker. 15 Sluttbehandling av saken og vedtak Ansvarlig myndighet skal påse at konsekvensutredningen er oppdatert før det fattes vedtak om plan eller søknad. Ansvarlig myndighet skal ved behandlingen av planen eller tiltaket ta tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne uttalelser. Ansvarlig myndighet skal i saksfremlegget eller innstilling til vedtak gi en beskrivelse av egenskaper ved planen eller tiltaket og vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det skal fremgå hvordan virkningene er vurdert, og hvilken betydning de er tillagt. Det skal stilles vilkår for å unngå, forebygge, begrense eller om mulig kompensere vesentlige virkninger. 37

55 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Ansvarlig myndighet skal sikre at forslagsstiller gjennomfører vilkårene. Dersom det er relevant, skal ansvarlig myndighet stille krav om overvåkingstiltak og fastsette fremgangsmåter for overvåking av vesentlige virkninger, samt varighet og omfang av slik overvåking. 16 Offentliggjøring av vedtak Så snart et vedtak er truffet, skal ansvarlig myndighet gjøre det kjent for offentligheten og berørte myndigheter. Dokumentene i saken skal være offentlig og elektronisk tilgjengelig, med mindre annet følger av offentleglova eller miljøinformasjonsloven. Planvedtak skal kunngjøres i samsvar med plan- og bygningsloven 8-4, og Konsekvensutredning ved grenseoverskridende miljøvirkninger Klima- og miljødepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger i en annen stat, og for planer og tiltak i en annen stat som kan få vesentlige virkninger i Norge. Dersom en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger i en annen stat, skal ansvarlig myndighet involvere berørte myndigheter i denne staten samtidig med høring i Norge med invitasjon til å delta i plan- eller søknadsprosessen. Kravene til saksbehandling i 8 til 17, skal legges til grunn hvis en annen stat velger å delta i plan- eller søknadsprosessen. Kopi av dokumentene sendes til Klima- og miljødepartementet, som skal varsle rette myndighet i berørt stat. Klima- og miljødepartementet kan pålegge forslagsstiller å utarbeide planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram og planforslag eller søknad med konsekvensutredning på de språkene som er nødvendige, og å delta i offentlig møte i berørt stat. Dersom norske myndigheter blir varslet, eller på annen måte får kunnskap om planer eller tiltak i en annen stat som kan få vesentlige miljøvirkninger i Norge, skal Klima- og miljødepartementet underrettes om dette. Klima- og miljødepartementet skal påse at informasjon om planen eller tiltaket fra opphavslandet gjøres kjent for berørte norske myndigheter, parter og interesseorganisasjoner, og at høringsuttalelser fra norske myndigheter og interesser oversendes opphavslandet. 18 Forholdet til forvaltningsloven Med unntak for vedtak om gebyr etter 19, er beslutninger etter denne forskriften ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. 19 Overtredelsesgebyr Forslagsstiller som forsettlig eller uaktsomt gir mangelfulle, uriktige eller villedende opplysninger om tiltaket eller dets virkninger kan ilegges overtredelsesgebyr, jf. plan- og bygningsloven 32-8a. Første punktum gjelder ikke planer som omfattes av 4 første ledd bokstav b og d. Sanksjoner mot brudd på vilkår som er stilt for å unngå, forebygge, begrense eller om mulig kompensere vesentlige virkninger av en plan eller tiltak, følger av den loven planen eller tiltaket behandles etter. 38

56 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 20 Straff Overtredelser som omtalt i 19 første ledd som er vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme, straffes i samsvar med plan- og bygningsloven Ikrafttreden Forskriften trer i kraft xx.xx Fra samme dag oppheves forskriftene 19. desember 2014 nr og 1758 om konsekvensutredninger. 22 Overgangsbestemmelser Planer og tiltak som ikke var omfattet av forskriftene 19. desember 2014 nr og 1758 omfattes ikke av denne forskriften dersom saksbehandlingen for planen, jf. plan- og bygningsloven og 12-8, var startet opp eller verneforslag kunngjort etter naturmangfoldloven 47, eller en søknad etter annen lov er sendt på høring før denne forskriften trer i kraft. For planer som er tatt opp til behandling etter tidligere forskrifter, skal øvrige bestemmelser i forskriften her legges til grunn ved den videre behandlingen av saken. 39

57 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring VEDLEGG I. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som alltid skal konsekvensutredes Planer og tiltak 1. Næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m Regulering av hyttefelt eller nye boligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan. 3. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, eller uttak av torv på et område større enn 200 dekar. 4. Anlegg for behandling av avfall ved forbrenning, kjemisk behandling som definert i bilag I til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2008/98EF av 19.november 2008 om avfall, avsnitt D9 eller deponering av farlig avfall i jorden. 5. Avfallsanlegg for behandling av husholdnings- og næringsavfall ved forbrenning eller kjemisk behandling med en kapasitet på mer enn 100 tonn per dag. 6. Integrerte kjemiske installasjoner, dvs. anlegg for fremstilling i industriell målestokk av stoffer ved hjelp av kjemiske omdanningsprosesser, der flere enheter ligger ved siden av hverandre og funksjonelt sett hører sammen, og som er beregnet på: a) Fremstilling av organiske basiskjemikalier, b) Fremstilling av uorganiske basiskjemikalier, c) Fremstilling av fosfor-, nitrogen- eller kaliumgjødsel (ren eller sammensatt gjødsel), d) Fremstilling av basisprodukter for plantevernmidler samt biocider, e) Fremstilling av farmasøytiske basisprodukter ved hjelp av kjemiske eller biologiske metoder, f) Fremstilling av sprengstoff. 7. Integrerte anlegg for førstegangssmelting av støpejern og stål. 8. Anlegg for produksjon av ikke-jernholdige råmetaller fra malm, konsentrater eller Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen knyttes opp til Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Direktoratet for mineralforvaltning er ansvarlig myndighet for større uttak av mineralressurser dersom planmyndigheten ønsker dette. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 40

58 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser. 9. Industrianlegg for: a) Produksjon av papirmasse av tømmer eller lignende fibermateriale, b) Produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet på mer enn 200 tonn pr. dag. 10. Anlegg for utvinning av asbest og for behandling og bearbeiding av asbest og produkter som inneholder asbest: når det gjelder asbestsementprodukter, med en årlig produksjon på over tonn ferdige produkter; når det gjelder friksjonsmateriale, med en årlig produksjon på over 50 tonn ferdige produkter; og når det gjelder annen anvendelse av asbest, med et årlig forbruk på over 200 tonn. 11. Renseanlegg for spillvann med en kapasitet på over personekvivalenter. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 12. Større militære skyte- og øvingsfelt. Planmyndigheten. Plan- og 13. Omlasting av olje og gass fra skip til skip av et visst omfang eller frekvens. 14. Motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk. 15. Anlegg av ny vei med minst fire kjørefelt eller utbedring og/eller utvidelse av en eksisterende vei som har to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt, dersom en slik vei har en lengde på minst 10 km. 16. Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. 17. Jernbanelinjer for langdistansetrafikk. Infrastruktur med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. 18. Forstads- og T-baner med investeringskostnader på mer enn 250 millioner kr. 19. Flyplasser med rullebane på meter eller lengre. Forsvarsdepartementet er ansvarlig myndighet for militære flyplasser. 20. Nyetablering av farleder, havner og havneanlegg, der skip på over tonn kan seile og anløpe. Ferjekaier inngår i punkt 16 eller punkt Etablering av innlands vannveier og havner for trafikk på innlands vannveier der skip over tonn kan seile. 22. Rørledninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km og som ikke bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 41

59 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring krever tillatelse etter naturgassloven eller petroleumsloven. 23. Vannkraftanlegg med en årlig produksjon over 40 GWh eller en installert effekt på mer enn 10 MW. 24. Vindkraftanlegg med en installert effekt på mer enn 10 MW. 25. Konsesjonspliktige dammer og andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann dersom mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger 10 millioner m Anlegg for grunnvann der den mengden vann som tas ut eller infiltreres utgjør minst 10 millioner m 3 pr. år. 27. Varmekraftverk og andre forbrenningsinstallasjoner, også mobile og midlertidige gasskraftverk, med en energiproduksjon på minst 150 MW. 28. Kjernekraftverk og andre kjernereaktorer, herunder avvikling eller nedlegging av slike (med unntak av forskningsanlegg for produksjon og omdanning av spaltbare og fertile stoffer der maksimal kraft ikke overstiger 1 kw vedvarende mengde). 29. Råoljeraffinerier (med unntak av virksomheter som utelukkende produserer smøremidler av råolje) og anlegg for omdanning til gass og væske av 500 tonn kull eller oljeskifer eller mer pr. døgn. 30. Lagringsanlegg for olje eller petrokjemiske eller kjemiske produkter med en kapasitet på tonn eller mer. 31. Utvinning av olje og naturgass i kommersiell hensikt der utvunnet mengde overstiger 500 tonn pr. dag for olje og m 3 pr. dag for gass. 32. Anlegg beregnet i) på produksjon eller anrikning av kjernebrensel, ii) på bearbeiding av bestrålt kjernebrensel eller avfall med høy radioaktivitet, iii) på disponering av bestrålt kjernebrensel, iv) utelukkende på disponering av radioaktivt avfall, v) utelukkende på lagring (planlagt å vare mer enn 10 år) av bestrålt kjernebrensel eller radioaktivt avfall på annet sted enn produksjonsstedet Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat. Vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven. Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for varmekraftverk. Energiloven. Olje- og energidepartementet for kjernekraftverk. Energiloven. Statens strålevern, Klima- og miljødepartementet og Helseog omsorgsdepartementet. Atomenergiloven. Forurensningsloven. Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven. Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven. Behandles etter egne regler om konsekvensutredninger etter petroleumsloven. Olje- og energidepartementet. Statens strålevern, Klima- og miljødepartementet og Helseog omsorgsdepartementet. Forurensningsloven. Atomenergiloven. Strålevernloven. 42

60 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 33. Anlegg for intensivt fjørfe- eller svineavl med plass til mer enn: a) broilere, høner b) slaktegriser (over 30 kg) eller c) 900 purker 34. Anlegg for CO2-fangst med sikte på geologisk lagring fra anlegg som omfattes av dette vedlegg eller av petroleumsloven. 35. Lagringsanlegg for geologisk lagring av CO2, dvs. et bestemt område innenfor en geologisk formasjon som anvendes til geologisk lagring av CO2 og tilhørende overflate- og injeksjonsinstallasjoner (med unntak av anlegg som benyttes til forskning, utvikling og utprøving av nye produkter og prosesser med samlet påtenkt lagringskapasitet under tonn). 36. Kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kv eller høyere og en lengde på mer enn 15 km. 37. Anlegg for transport av vann mellom nedbørfelt der denne transporten har som mål å motvirke eventuell vannmangel, og der mengden vann som transporteres overstiger 100 millioner m 3 pr. år. I alle andre tilfeller; konsesjonspliktige anlegg for transport av vann mellom nedbørfelt der den gjennomsnittlige vannmengde i det nedbørfeltet det transporteres vann fra overstiger millioner m 3 pr. år gjennom flere år, og der den transporterte vannmengden overstiger 5 % av denne mengden. I begge tilfeller unntas transport av drikkevann gjennom rørledninger. 38. Rørledninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km og som krever tillatelse etter naturgassloven eller petroleumsloven. 39. Rørledninger med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km med tilhørende pumpestasjoner for transport av CO2- strømmer med sikte på geologisk lagring. Fylkesmannen. Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjon. Forurensingsmyndigheten. Forurensingsloven. Anlegg som omfattes av petroleumsloven behandles etter egne regler om konsekvensutredninger. Oljeog energidepartementet. Behandles etter egne regler om konsekvensutredninger etter kontinentalsokkelloven. Oljeog energidepartementet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannressursloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak etter naturgassloven. Tiltak som omfattes av petroleumsloven behandles etter egne regler om konsekvensutredninger. Oljeog energidepartementet. Behandles etter egne regler om konsekvensutredninger etter kontinentalsokkelloven. Oljeog energidepartementet. 40. Verneområder større enn 250 km 2, Naturmangfoldloven. Miljødirektoratet 43

61 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring Utvidelser eller endringer 41. Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i Vedlegg I der utvidelsen eller endringen i seg selv overstiger størrelseskriteriene i vedlegget. Tiltak nevnt i nr. 1 omfattes kun ved utvidelser med et bruksareal på mer enn m 2. Jf. ovenfor For utvidelser og endringer av tiltak etter annen lov enn plan- og bygningsloven gjelder ikke krav til behandling etter 8 til 10, men 12 til 18. Der det ikke er gitt oppfangingskriterier skal utvidelsen eller endringen vurderes etter forskriften 6 eller 7. Tilsvarende gjelder for tiltak i vedlegg I som utelukkende eller hovedsakelig tjener til utvikling og prøving av nye metoder eller produkter, og som ikke pågår i mer enn to år. 44

62 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring VEDLEGG II. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og tiltak etter annet lovverk som skal vurderes nærmere etter vedlegg III Planer og tiltak 1. JORDBRUK, SKOGBRUK OG AKVAKULTUR a) Vannforvaltningstiltak innen landbruk, herunder vannings- og dreneringsprosjekter. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen er knyttet opp til Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. b) Landgjenvinning fra havet. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Fylkesmannen c) Avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk. d) Prosjekter for omstrukturering av jordeiendommer. e) Prosjekter for bruk av uoppdyrkede Kommunen. Forskrift om nydyrking landområder eller delvis naturlige områder til gitt med hjemmel i jordloven intensivt landbruk, herunder nydyrking på mer enn 50 dekar. Også mindre tiltak skal behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn. f) Skogreising som omfatter samlet overflate på Kommunen. Forskrift om mer enn 500 dekar. Også mindre bærekraftig skogbruk med hjemmel i meldepliktige tiltak skal behandles etter 3 Skogbruksloven. dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn. g) Anlegg for intensivt dyrehold Fylkesmannen. Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjon. h) [Reingjerder på mer enn 30 km 6 ]. Reindriftsforvaltningen i Alta. Reindriftsloven. i) [Etablering av landbruksvei dersom nyanlegget overstiger 5 km]. Kommunen. Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål gitt med hjemmel i jordloven og skogbruksloven. j) Akvakultur Fylkeskommunen. Akvakulturloven. 2. UTVINNINGSINDUSTRI a) Mineraluttak, herunder torvskjæring og gruvedrift under jord. b) Dypboring, særlig: i) Geotermisk boring, ii) Boring for atomavfall, iii) Boring med sikte på vannforsyning med Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 6 Se omtale av nr. 1 bokstav h og i høringsnotatet 45

63 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring unntak av boring som utføres for å studere jordbunnens fasthet. c) Mudringsrelatert kommersiell utvinning av mineraler fra havbunnen d) Anlegg for utvinning av kull, olje, naturgass, malm og oljeskifer. Fylkeskommunen. Kontinentalsokkelloven. Olje- og energidepartementet for tiltak etter petroleumsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak etter naturgassloven. 3. ENERGIINDUSTRI a) Lagring av brennbar gass under jorden. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. b) Industriell brikettering av kull og lignitt. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. c) Industrianlegg og rørledninger for transport av olje og gass, damp og varmtvann som ikke krever tillatelse etter naturgassloven, petroleumsloven eller energiloven. d) Lagring av naturgass på jordoverflaten som ikke krever tillatelse etter naturgassloven eller petroleumsloven. e) Lagring av fossilt brensel på jordoverflaten som ikke krever tillatelse etter naturgassloven eller petroleumsloven. f) Industrianlegg for produksjon av elektrisk energi, damp og varmtvann som krever konsesjon etter energiloven. g) Industrianlegg og rørledninger for transport av olje og gass, damp og varmtvann som krever konsesjon etter energiloven, naturgassloven eller petroleumsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat. Naturgassloven. Energiloven. Olje- og energidepartementet. Petroleumsloven. h) Lagring av naturgass på jordoverflaten. Olje- og energidepartementet for tiltak etter petroleumsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak som krever konsesjon etter naturgassloven. i) Lagring av fossilt brensel på jordoverflaten. Olje- og energidepartementet for tiltak etter petroleumsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak som krever konsesjon etter naturgassloven. j) Anlegg for bearbeiding og lagring av radioaktivt avfall der det kreves tillatelse fra Statens strålevern. Statens strålevern. Atomenergiloven. Forurensningsloven og Strålevernloven k) Anlegg for produksjon av vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat for tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. 46

64 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring l) Konsesjonspliktige overføringsledninger Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven. m) Konsesjonspliktige anlegg for utnytting av vindkraft til energiproduksjon. Norges vassdrags- og energidirektorat. Energiloven. n) Rørledninger for transport av CO2-strømmer med sikte på geologisk lagring. Tiltak som omfattes av Naturgassloven Norges vassdragsog energidirektorat. Tiltak som omfattes av petroleumsloven behandles etter egne regler om konsekvensutredninger. Tilsvarende gjelder tiltak som omfattes av kontinentalsokkelloven. Olje- og o) Flomsikring, anlegg for uttak eller kunstig infiltrasjon for gjenoppbygging av grunnvann, samt tiltak for permanent senkning av innsjøer. p) Anlegg for transport av vannressurser mellom nedbørfelt som ikke omfattes av vedlegg I. energidepartementet. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 4. PRODUKSJON OG BEARBEIDING AV METALL a) Anlegg for produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støpning. b) Anlegg for bearbeiding av ferrometaller ved hjelp av: i) Varmevalsing, ii) Smiing med hammere, iii) Påføring av beskyttelseslag av smeltet metall. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. c) Ferrometallstøperier. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. d) Anlegg for smelting, herunder legering, av ikke-jernholdige metaller, unntatt edelmetaller, herunder gjenvinningsprodukter (raffinering, støpning). Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. e) Anlegg for overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. f) Anlegg for produksjon og montering av motorvogner. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. g) Skipsverft. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. h) Produksjons- og reparasjonsanlegg for luftfartøy. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. i) Produksjon av jernbanemateriell. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 47

65 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring j) Eksplosjonsforming. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. k) Anlegg for røsting og sintring av malm. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 5. MINERALINDUSTRI a) Koksverk (tørrdestillasjon av kull). Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. b) Sementproduksjonsanlegg. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. c) Anlegg for produksjon av asbest og fremstilling av asbestbaserte produkter. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. d) Anlegg for produksjon av glass, herunder glassfibrer. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. e) Anlegg for smelting av mineralske stoffer, Planmyndigheten. Plan- og herunder produksjon av mineralfibrer. f) Anlegg for produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen. 48 bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 6. KJEMISK INDUSTRI (PROSJEKTER IKKE OMFATTET AV VEDLEGG I) a) Behandling av halvfabrikata og produksjon av kjemikalier. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. b) Produksjon av plantevernmidler og legemidler, maling og lakk, elastomer og peroksider. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. c) Lagringsanlegg for olje, samt petrokjemiske og kjemiske produkter. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 7. NÆRINGSMIDDELINDUSTRI a) Fremstilling av dyre- og plantefett. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. b) Konservering av dyre- og planteprodukter. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. c) Fremstilling av meieriprodukter. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. d) Brygging og malting. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. e) Sukkervareproduksjon. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. f) Slakterier. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. g) Industriell fremstilling av stivelse. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. h) Fiskemels- og fiskeoljefabrikker. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. i) Sukkerfabrikker. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven.

66 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring 8. TEKSTIL-, LÆRVARE-, TREVARE- OG PAPIRINDUSTRI a) Industrianlegg for produksjon av papir og papp (prosjekter som ikke omfattes av vedlegg I). b) Anlegg for forbehandling (vasking, bleking, mercerisering) eller farging av fibrer eller tekstiler. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. c) Anlegg for garving av huder og skinn. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. d) Anlegg for produksjon og behandling av cellulose. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 9. GUMMIINDUSTRI Produksjon og behandling av elastomerprodukter. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 10. INFRASTRUKTURPROSJEKTER a) Utviklingsprosjekter for industriområder. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. b) Utviklingsprosjekter for by- og Planmyndigheten. Plan- og tettstedsområder. c) Bygging av jernbane og anlegg for omlasting av gods, samt terminaler som betjener flere transportsystemer. d) Bygging og utvidelse av flyplasser, samt landingsplass for helikopter. e) Bygging av veier, havner og havneanlegg, herunder fiskehavner og offshorerelaterte havner, samt utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende farleder. 11. ANDRE PROSJEKTER a) Permanente konkurranse- og testbaner for bil og motorsykkel. b) Anlegg for avfallsdisponering basert på 49 bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. forbrenning. c) Renseanlegg for spillvann. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. d) Opplagringsplasser for slamavleiring. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. e) Lagring av skrapjern, herunder opphoggingsplasser for kjøretøyer. f) Prøvingsbenker for motorer, turbiner eller reaktorer. g) Anlegg for produksjon av syntetiske mineralfibrer. h) Anlegg for gjenvinning eller destruering av eksplosjonsfarlige stoffer. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven.

67 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring i) Destruksjonsanlegg for dyreskrotter. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. j) Næringsbygg, herunder kjøpesenter, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. allmennyttige formål. k) Deponier for masse på land og i sjø større enn Planmyndigheten. Plan- og 50 dekar eller m 3 masse. l) Virksomheter omfattet av forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 12. TURISME OG FRITID a) Hoppbakker, skianlegg og skiheiser, taubaner og tilknyttet utbygging. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. b) Lystbåthavner. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. c) Feriebyer, hotellkomplekser utenfor bymessige områder og tilknyttet utbygging. d) Permanente campingplasser. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. e) Golfbaner, temaparker o.l. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 13. UTVIDELSER ELLER ENDRINGER Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg II som kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III. Jf. ovenfor 50

68 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 3 første ledd bokstav a og b Dersom det er relevant, skal forslagsstiller ta hensyn til vedlegg III i følgende beskrivelse: 1. En beskrivelse av planen eller tiltaket, herunder særlig: a) en beskrivelse av hele tiltakets fysiske egenskaper og eventuelt av rivingsarbeider, b) en beskrivelse av tiltakets lokalisering, særlig om områdene som antas å bli berørt har miljøverdier som krever særskilte hensyn, jf. pkt. 2 i vedlegg III. 2. En beskrivelse av miljøhensyn som antas å bli vesentlig berørt av prosjektet. 3. En beskrivelse av alle kjente vesentlige virkninger som tiltaket antas å ha som følge av: a) de forventede reststoffene og utslippene, samt avfallsproduksjonen, dersom det er relevant, b) bruken av naturressurser, særlig jord, arealer, vann og biologisk mangfold. 51

69 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring VEDLEGG III. Vurdering av vesentlige virkninger Vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger, skal gjøres etter følgende kriterier: 1. Planen eller tiltakets egenskaper Planen eller tiltakets egenskaper må vurderes med særlig vekt på: a) planen eller tiltakets omfang eller størrelse og utforming, b) om planen eller tiltaket vil virke sammen med andre gjennomførte, vedtatte eller planlagte planer eller tiltak c) bruken av naturressurser, særlig arealer, jord, vann og biologisk mangfold, d) avfallsproduksjon, e) forurensning, herunder klimagassutslipp, og ulemper, f) risikoen for alvorlige ulykker og/eller katastrofer som kan påvirke det planlagte tiltaket, herunder slike som forårsakes av klimaendringer, i samsvar med vitenskapelig kunnskap, g) risikoen for befolkningens helse, for eksempel som følge av vann- eller luftforurensning 2. Planen eller tiltakets lokalisering Det må vurderes om viktige miljøverdier i områder som kan bli berørt av planen eller tiltaket, kan bli påvirket med særlig hensyn til a) eksisterende og godkjent arealbruk, b) hvor vanlig forekommende naturressursene (arealer, jord, vann og biologisk mangfold) i området (herunder i grunnen) er, samt deres tilgjengelighet, kvalitet og gjenoppbyggingsevne, c) hvor robust naturmiljøet er mot påvirkninger, der det særlig legges vekt på følgende typer områder: i) våtmarker, kant- og strandsoner langs elver og innsjøer, elvemunninger, ii) kyst og hav, iii) fjell- og skog, iv) byer og tettsteder d) Verneområder etter naturmangfoldloven kap. V eller markaloven, samt objekter, 52

70 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring områder og kulturmiljø fredet etter kulturminneloven e) områder som er beskyttet etter annet regelverk enn nevnt i bokstav a eller gjennom Stortingsvedtak, og utvalgte naturtyper. f) Områder der relevante miljøkvalitetsstandarder fastsatt i henhold til EU-regelverk ikke er fulgt eller anses for ikke å være fulgt g) Verdifulle landskap h) Verdifulle kulturminner og kulturmiljøer i) Områder som har betydning for samiske utmarksnæringer og reindrift j) Naturområder som er særlig viktig for friluftsliv k) Fare- og aktsomhetsområder 3. De mulige virkningenes karakter Følgende forhold må også vurderes for å avklare om planen eller tiltaket kan få vesentlige virkninger: a) virkningenes størrelse og omfang (for eksempel geografisk område og størrelse på befolkningen som antas å bli berørt), b) typen virkninger, c) om virkningene strekker seg over landegrensene, d) virkningenes intensitet og kompleksitet, e) sannsynligheten for at virkningene oppstår, f) virkningenes forventede begynnelse, varighet, hyppighet og reversibilitet, g) samlet virkning med eksisterende og/eller godkjente planer eller tiltak, h) muligheten for effektiv begrensning av virkningene. 53

71 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring VEDLEGG IV. Innhold i konsekvensutredningen 1. En beskrivelse av planen eller tiltaket, herunder særlig: a) en beskrivelse av lokalisering, b) en beskrivelse av tiltakets fysiske egenskaper, herunder eventuelt av nødvendige rivingsarbeider, og av arealbehovet i bygge- og driftsfasen, c) en beskrivelse av de viktigste trekkene ved tiltakets driftsfase (særlig en eventuell produksjonsprosess), for eksempel energibehov, energiforbruk og energiløsninger, transportbehov, type og mengde materialer og naturressurser (herunder vann, arealer, jord og biologiske ressurser) som er brukt, d) et anslag, etter type og mengde, over forventede reststoffer og utslipp (for eksempel vann-, luft- og jordforurensning, støy, vibrasjoner, lys, varme, stråling) samt over avfall produsert i bygge- og driftsfasen. 2. En beskrivelse av de alternativene som forslagsstiller har vurdert, for eksempel når det gjelder utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk, og i nødvendig grad utredning av relevante og realistiske alternativer. Valg av utredningsalternativ skal begrunnes, herunder en sammenligning av virkninger for miljø og samfunn. 3. En beskrivelse av relevante aspekter ved nåværende miljøtilstand og en oversikt over hvordan tilstanden forventes å utvikle seg dersom planen eller tiltaket ikke gjennomføres (null-alternativet). Vurderingen skal være basert på det som ut fra sakens karakter og omfang er rimelig å forvente at forslagsstiller frembringer av vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap samt annen tilgjengelig miljøinformasjon. 4. a) En beskrivelse av de faktorene som kan antas å bli vesentlig påvirket: befolkning, befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning, naturmangfold, økosystemtjenester, arealer (for eksempel arealbeslag), jord (for eksempel organiske stoffer, erosjon, komprimering, forsegling), vann (for eksempel hydromorfologiske endringer, mengde og kvalitet og overvannshåndtering), luft, klima (for eksempel klimagassutslipp, virkninger knyttet til tilpasning), materielle verdier, kulturminner og kulturmiljø, arkitektoniske, estetiske aspekter, landskap, friluftsliv og samisk natur- og kulturgrunnlag. b) For planer etter plan- og bygningsloven skal det der det er relevant i tillegg gis en beskrivelse av tilgjengelighet for alle, barn og unges oppvekstsvilkår og kriminalitetsforebygging. 5. En beskrivelse av de vesentlige miljøvirkningene som planen eller tiltaket kan antas å ha som følge av blant annet: a) byggingen og tilstedeværelsen av tiltaket, herunder rivingsarbeider dersom det er relevant, b) bruken av naturressurser, særlig arealer, jordsmonn, vann og biologisk mangfold, idet det så langt det er mulig tas hensyn til en bærekraftig tilgang til disse ressursene, c) forurensning, støy, vibrasjoner, lys, varme og stråling, ulemper som oppstår, samt sluttbehandling og gjenvinning av avfall, 54

72 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/klima- og miljødepartementet Forslag til forskrift om konsekvensutredninger Høring d) risikoen for befolkningens helse, kulturarven eller miljøet (for eksempel på grunn av ulykker eller katastrofer), e) samlede virkninger med gjennomførte, vedtatte og/eller godkjente planer eller tiltak. Her skal det blant annet tas hensyn til spesielt verdifulle eller sårbare områder eller naturressurser som allerede er påvirket, f) planen eller tiltakets innvirkning på klimaet (for eksempel arten og omfanget av klimagassutslipp eller økt transportbehov) og planen eller tiltakets sårbarhet for klimaendringer, og naturfarer som flom og skred, stormflo og havnivåstigning, g) teknologi og stoffer som brukes. Beskrivelsen av de antatte vesentlige virkningene på faktorene angitt i nr. 4, bør omfatte planen eller tiltakets direkte virkninger og eventuelle indirekte og sumvirkninger, virkninger over landegrensene, virkninger på kort og lang sikt, varige og midlertidige samt positive og negative virkninger. I denne beskrivelsen bør det tas hensyn til de miljømålene som er fastsatt nasjonalt eller internasjonalt, og som er relevante for prosjektet. 6. En beskrivelse av hvilke metoder som er brukt for kartlegging og utredning, herunder feltundersøkelser. Beskrivelsen skal inkludere eventuelle vanskeligheter (for eksempel tekniske mangler eller kunnskapsmangler) i forbindelse med sammenstillingen av informasjonen og de viktigste usikkerhetsfaktorene. 7. En beskrivelse av de tiltak som er planlagt for å unngå, forebygge, begrense eller om mulig kompensere de identifiserte vesentlige skadevirkningene på miljøet, og eventuelt av foreslåtte overvåkingsordninger (for eksempel etterundersøkelser). I denne beskrivelsen bør det redegjøres for i hvilken utstrekning vesentlige skadevirkninger på miljøet kan unngås, forebygges, begrenses eller kompenseres, og den bør omfatte både bygge- og driftsfasen. 8. En beskrivelse av planen eller tiltakets forventede virkninger på miljø og samfunn som følge av prosjekts sårbarhet for risiko for større ulykker og/eller katastrofer som er relevante for det aktuelle prosjektet. Dersom det er relevant, bør beskrivelsen omfatte tiltak som er planlagt for å forebygge eller begrense vesentlige skadevirkninger av slike hendelser på miljøet, og opplysninger om beredskapen for og den planlagte innsatsen ved slike nødssituasjoner, jf. også plan- og bygningsloven 4-3 for planer etter plan- og bygningsloven om risiko og sårbarhetsanalyser. 9. Et ikke-teknisk sammendrag av opplysningene fremlagt i samsvar med nr En referanseliste med opplysninger om de kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. 55

73 Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 16/ Kulturminneloven 9 og 10 - Ansvar for kostnader til arkeologiske undersøkelser Endring av praksis Klima- og miljødepartementet har i brev av 2. mai 2016 til Oslo kommune uttalt at departementet vil endre forvaltningspraksis når det gjelder ansvaret for kostnader til arkeologiske undersøkelser i medhold av lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 9. Konkret gjelder dette i forbindelse med utarbeiding av private reguleringsforslag. I dette brevet gjør vi nærmere rede for bakgrunnen og departementets vurderinger. Etter kml. 9 fjerde ledd kan det gis nærmere regler for gjennomføring av bestemmelsene i loven for så vidt gjelder automatisk fredete kulturminner. Kommunens ansvar for dekning av utgifter til registrering av automatisk fredete kulturminner, er omtalt i daværende Miljøverndepartementets brev av 5. desember Departementet uttaler her at kommunen som planansvarlig er å anse som tiltakshaver etter kml. 9 tredje ledd og derfor skal dekke utgiftene til arkeologiske registreringer i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner. Det fremgår av brevet at skjæringspunktet for når kommunen anses som tiltakshaver ble satt til når kommunen legger planforslaget ut til offentlig ettersyn. Departementet uttalte videre at kulturminneloven ikke er til hinder for at den enkelte kommune inngår avtaler med private forslagsstillere om at disse selv dekker utgiftene til nødvendig registrering av automatisk fredete kulturminner. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kulturminneavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Ragnhild Guribye NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

74 Det følger av kml. 9 tredje ledd at det skal gjennomføres arkeologiske registreringer ved utarbeiding av reguleringsplaner. Hvem som anses som tiltakshaver og skal dekke kostnadene vil heretter avhenge av om reguleringsplanen gjelder en detaljregulering eller en områderegulering. Reguleringsplan Detaljregulering, jf. plan- og bygningsloven 12-3 Når det gjelder utarbeiding av detaljregulering, er det i dag i all hovedsak private aktører som er forslagsstillere av eller utbyggere etter slike planer. Ofte blir de arkeologiske registreringene gjennomført allerede i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Det er de private aktørene som har den økonomiske fordelen ved at tiltakene gjennomføres. Departementet mener derfor det er rimelig at disse aktørene, og ikke den enkelte kommune, har ansvaret for å dekke kostnadene til de arkeologiske registreringene. På denne bakgrunn vil departementet legge om forvaltningspraksisen. Det er forslagsstiller og/eller utbygger som har den økonomiske fordelen av at tiltaket gjennomføres som skal være ansvarlig for å dekke kostnadene til arkeologiske registreringer etter kml. 9 ved utarbeidelse av detaljregulering. Dette innebærer at kommunen ikke lenger overtar ansvaret for å dekke kostnadene til arkeologiske registreringer etter kml. 9 når planen legges ut på offentlig ettersyn. Dersom det imidlertid er kommunen som er forslagstiller og skal gjennomføre tiltakene, vil kommunen være ansvarlig for å dekke kostnadene til de arkeologiske registreringene på lik linje med en privat forslagsstiller. Tiltakshavere som blir pålagt kostnader til arkeologiske registreringer, vil som i dag fortsatt kunne fordele disse på boligkjøpere, tomtekjøpere eller lignende etter avtale. Endring av praksis hvor man anser den som har den økonomiske fordelen av at planen realiseres som tiltakshaver og ansvarlig for å dekke utgiftene til de arkeologiske registreringene vil gjelde fra 1. januar Reguleringsplan Områderegulering, jf. plan- og bygningsloven 12-2 Områderegulering er en plantype som utarbeides av kommunen. Når det gjelder utgiftene til arkeologiske registreringer etter kml. 9 i forbindelse med områderegulering, vil det fortsatt være kommunen, som ansvarlig for planarbeidet, som må dekke utgiftene. Begrunnelsen for dette er at det er kommunen som i all hovedsak forestår alle deler av planprosessen. Kommunen kan imidlertid overlate, helt eller delvis, til private å stå for det planfaglige innholdet, men det er kommunen som bestemmer rammene for arbeidet. Med hilsen Elisabeth Platou (e.f.) Side 2

75 avdelingsdirektør Adresseliste Kommunene Fylkeskommunene Sametinget Riksantikvaren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ragnhild Guribye seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 3

76 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 16/2545 Journalpostnr: 16/17046 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 079/ Delegerte saker Delegerte saker vert tekne til etterretning. 32T 154/2016, Begjæring om oppdeling i eierseksjoner 161/2016, GBNR 14/2 Handsaming av søknad om fritak frå krav om gjødslingsplan Vedtak: Bjørnefjorden landbrukskontor gjev Beate Holmefjord fritak frå kravet om gjødslingsplan for landbrukseigedomen med gbnr 14/2 i Fusa kommune. Vedtaket har heimel i Forskrift om gjødslingsplanlegging 3 og 5 170/2016, GBNR 14/38 - Holmefjord søndre - oppføring av fritidsbustad - Godkjenning 182/2016, GBNR 17/1 - Matland - Søknad om diverse terrengjusteringer - Godkjenning 183/2016, GBNR 20/103 - Lundervik, Reguleringsplan Tollaneset- Hellekråa - Bygging av klubbhus i småbåthavna - Godkjenning 188/2016, GBNR 21/2 - Koldal - Søknad om løyve til tiltak - Terrengendring og midlertidig anleggsveg - Godkjenning Vedtak: Fusa kommune gjev godkjenning til terrengendring og oppretting av midlertidig anleggsveg på Gbnr. 21/2, 21/9 og 21/4 jamfør innsendt søknad. Løyve vert gjeve på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket skal fylgje gjeldande lover og føresegner. 2. Fusa kommune skal ha melding når tiltaket startar opp og avsluttast. 3. Det skal tas hensyn til gåande og syklande på den berørte turvegen, men den kan

77 stengast i kortare periodar. 4. Nydyrkingsplan må væra godkjend av landbrukskontoret før det vert gjeve ferdigattest for tiltaket. 5. Anleggsveg må fjernast før det vert gjeve ferdigattest for tiltaket. 6. Volum må ikkje overstiga omsøkte 15000m3,utan endringsmelding om dette. Vedtaket er heimla i Plan og bygningslova /2016, GBNR 21/9 Handsaming av søknad om utsett frist for spreing av husdyrgjødsel Vedtak: Fusa kommune gjev Johan Koldal øyve til å spreia husdyrgjødsel fram til 1.oktober 2016, med vilkår at det vert spreidd maksimalt 2 tonn blautgjødsel per dekar. Det skal ikkje spreiast nærare enn 10 meter frå bekkar/ elvar eller vatn og det skal ikkje spreiast dersom det er store nedbørsmengder. Vedtaket har heimel i Forskrift om gjødselvarer o.a. av organisk opphav 23.og FOR Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Fusa, Os og Samnanger kommuner, Hordaland 178/2016, GBNR 22/106, Eikeland nedre - Oppretting av brukseining / Retting i matrikkelen - Godkjenning 187/2016, GBNR 22/163 - Eikeland nedre - planering av tomt i industriområde 186/2016, GBNR 22/88, Eikelandsosen næringspark - Fjerning av brakkerigg og bygging av nytt kontor bygg 159/2016, GBNR 29/3 - Handsaming av søknad om utsett frist for spreiing av Husdyrgjødsel Vedtak: Fusa kommune gjev Magnar Vinsjansen løyve til å spreia husdyrgjødsel fram til 1. oktober 2016, med vilkår at det vert spreidd maksimalt 2 tonn blautgjødsel per dekar. Det skal ikkje spreiast nærare enn 10 meter frå bekkar/ elvar eller vatn og det skal ikkje spreiast dersom det er store nedbørsmengder. Vedtaket har heimel i Forskrift om gjødselvarer o.a. av organisk opphav 23.og FOR Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Fusa, Os og Samnanger kommuner, Hordaland

78 181/2016, GBNR 31/49 - Fusa prestegard - Bygging av Einebustad med garasje 164/2016, GBNR 34/65 og 66 - Opsal - Graveløyve - Godkjenning 175/2016, GBNR 36/90 - For - Søknad om bygging av tilbygg til Spar Fusa - Godkjenning 177/2016, GBNR 40/2 - Handsamming av søknad om bygging av landbruksveg Vedtak: Fusa kommuen gjev Magne Fjell løyve til å bygga 400 meter landbuksveg. Vegen skal byggast i samsvar med dei krav som gjeld for landbruksveg klasse 8 i Normalar for bygging av landbruksveger få landbruk- og matdepartementet i 2013 Vegen skal følgja trase vis på vedlagt kart. Anlegget skal påbegynnast innan 1 november 2019 og ferdigstillast innan 1 november Ferdig anlegg skal meldast kommunen Vedtaket har heimel i Skoglova 7, Forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål og Naturmangfaldlova /2016, GBNR 40/9 Skjørsand - søknad om bygging av gangareal/bryggje langs kai Vedtak: Fusa kommune gjev løyve til oppføring av gangareal/bryggje på gbnr. 40/9, på Skjørsand, på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med allereie innsend søknad, og i samsvar med vedlegg til denne søknaden. 2. Tiltaket må gjennomførast i medhald til gjeldande lover og føresegner. 3. Arbeidet må utførast av eit ansvarleg føretak med fagleg kompetanse, slik at tiltaket er sikkert og forsvarleg, og slik at det ikkje medfører nokon ulykkesrisiko. 4. Fusa kommune skal ha melding når bygginga tek til og når tiltaket er ferdig. Vedtaket er gjort med heimel i Plan- og bygningslova /2016, GBNR 41/5 Handsaming av søknad om utsett frist for gjødselspreiing Vedtak: Fusa kommune gjev Ernst Ove Indrebø løyve til å spreia husdyrgjødsel fram til 1. oktober 2016, med vilkår at det vert spreidd maksimalt 2 tonn blautgjødsel per dekar. Det skal ikkje spreiast nærare enn 10 meter frå bekkar/ elvar eller vatn og det skal ikkje spreiast dersom det er store nedbørsmengder.

79 Vedtaket har heimel i Forskrift om gjødselvarer o.a. av organisk opphav 23.og FOR Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Fusa, Os og Samnanger kommuner, Hordaland 180/2016, GBNR 65/1 Søknad om støtte frå det kommunale viltfondet for inngjerding av rundball Vedtak: Fusa kommune løyve kr 2 260,- eller 50% av godkjente kostnadar inntil kr ,- i tilskot frå det kommunale viltfondet til inngjerding av lagerplass for rundballar på gbnr 65/1. Løyve står ved lag i 3 år og gjeld til 1 november Vedtaket har heimel i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond /2016, Gbnr 72/7 Eide - Søknad om igangsettingsløyve for einebustad - Rammeløyve gitt i historisk sak 15/ Godkjenning Vedtak: Fusa kommune gjev igangsetjingsløyve til oppføring av einebustad på GBNR. 72/7, Eide, på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med søknad som er signert , og i samsvar med vedlegg til denne søknaden. 2. Tiltaket skal ikkje gå utover dei fullmakter som vart gjevne i vedtak om rammeløyve (jf. sak 15/1217). 3. Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 4. Ny tomt skal være oppmålt og tinglyst med vegrettar før det vert gjeve ferdigattest. 5. Det må søkast om utsleppsløyve for bustaden og dette må godkjennast før det vert gjeve ferdigattest. 6. Fusa kommune skal ha melding når bygginga tek til og når tiltaket er ferdig. Vedtaket er gjort med heimel i Plan- og bygningslova /2016, GBNR 75/2 - Handsaming av søknad om utsett frist for spreiing av husdyrgjødsel - dispensasjon frå frist 1 oktober Vedtak: Fusa kommune gjev Solveig Håland løyve til å spreia husdyrgjødsel fram til 8.oktober 2016, med vilkår at det vert spreidd maksimalt 2 tonn blautgjødsel per dekar. Det skal ikkje spreiast nærare enn 10 meter frå bekkar/ elvar eller vatn og det skal ikkje spreiast dersom det er store nedbørsmengder.

80 Vedtaket har heimel i Forskrift om gjødselvarer o.a. av organisk opphav /2016, GBNR 77/116 - Skåte - søknad om oppføring av naust Vedtak: Fusa kommune gjev med dette løyve til oppføring av eit 40 m2 og 4,5 meter høgt naust på gbnr. 77/116, Skåte. Løyvet er gjeve på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med politisk løyve som vart gjeve i møte i Utval for plan og miljø, , og i samsvar med byggjeteikningar (tvillingnaust Skåtavika) som vart stempla hjå Fusa kommune At Fusa kommune får melding når bygginga tek til og når naustet står ferdig. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningslova 20-3 og i arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune. 169/2016, GBNR 77/117 - Skåte - oppføring av naust Vedtak: Fusa kommune gjev med dette løyve til oppføring av eit 40 m2 og 4,5 meter høgt naust på gbnr. 77/117, Skåte. Løyvet er gjeve på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med politisk løyve som vart gjeve i møte i Utval for plan og miljø, , og i samsvar med byggjeteikningar (tvillingnaust Skåtavika) som vart stempla hjå Fusa kommune At Fusa kommune får melding når bygginga tek til og når naustet står ferdig. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningslova 20-3 og i arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune. 172/2016, GBNR 77/2 - Skåte - Løyve til tiltak - Ny vassleidning - Godkjenning 176/2016, GBNR 78/113 - Vinnes - løyve til fasadeendring

81 173/2016, GBNR 78/8 - Vinnes - riving av naust og oppføring av nytt naust 179/2016, GBNR 84/1 og 84/2 - Tuft - søknad om frådeling av grunneigedom Vedtak: Fusa kommune gjev løyve til å dela ifrå fem tomter i detaljreguleringsplan for Kletten hyttefelt, frå gbnr. 84/1 og 84/2, Tuft, på det vilkår at tiltaka utførast i samsvar med gjeldande lover og føresegner. Vedtak er gjort med heimel i plan- og bygningslova /2016, GBNR 85/14 - Åkre - Begjæring om seksjonering - Godkjenning Fusa kommune gjev løyve til seksjonering av lågblokk på Gbnr. 22/25, Eikeland nedre på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med begjæring om oppdeling i eierseksjonar som er signert , og i samsvar med vedlegg til denne søknaden. 2. Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. Vedtaket er gjort med heimel i Lov om eigerseksjoner /2016, GBNR 85/141 - Åkre - Begjæring om seksjonering - Godkjenning - retting av vedtak GBNR 85/141 - Åkre - Begjæring om seksjonering - Godkjenning - retting av vedtak Retta vedtak etter nyinsendt dokumentasjon: Delegert frådeling godkjenning Nytt vedtak som erstattar tidlegare seksjoneringsvedtak: Fusa kommune gjev løyve til seksjonering av næringsbygg på Gbnr. 85/141, Åkre på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med begjæring om oppdeling i eierseksjonar som er innsend, og i samsvar med vedlegg til denne søknaden. 2. Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. Vedtaket er gjort med heimel i Lov om eigerseksjoner 9. Sakshistorikk:

82 Ettersender retta vedtak, etter nyinsendt korrekt dokumentasjon. Fusa kommune viser til rammeløyve og igangsettingsløyve i sak 14/831, Seksjoneringa er i tråd med desse vedtaka. 165/2016, GBNR 85/143, Åkre - Begjæring om oppdeling i eigarseksjonar - Godkjenning Vedtak: Fusa kommune gjev løyve til seksjonering av seks seksjonar i lågblokk på Gbnr. 85/143, Åkre på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med begjæring om oppdeling i eierseksjonar som er signert , og i samsvar med vedlegg til denne søknaden. 2. Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. Vedtaket er gjort med heimel i Lov om eigerseksjoner /2016, GBNR 87/10 - Vik Store - løyve til tiltak - tilbygg til einebustad 171/2016, GBNR 93/10 - Haugen Søndre - Tiltak utan ansvarsrett, bygging av tilbygg - Godkjenning 167/2016, Melding om vedtak - skadefellingsløyve på Storskarv og Gråhegre Vedtak: Fusa kommune gjev Alsaker fjordbruk AS/ Bolstad bruk AS, løyve til å felle 3 stk gråhegre ved smoltanlegga ved Eidestøa og Ospeneset/ Mørkevågen ved Skogseidvatnet. Storskarv er det jakt på no, og trengs difor ikkje fellingsløyve på. Resultat og effekt av tiltaket skal meldast kommunen v/bjørnefjorden landbrukskontor. Løyvet gjeld frå til og med 30/ Vedtaket har heimel i Forskrift om felling av viltartar som gjer skade eller som vesentlig reduserer andre artars reproduksjon kapittel II punkt bog Naturmangfaldlova 8-12.

83 153/2016, Melding om vedtak - Søknad om midlar frå vilfondet i Fusa Kommune Vedtak: Fusa kommune løyver kr 6000,- i tilskot frå det kommunale viltfondet til Sundvor hjortevald til møte om hjortejakt og hjorteforvaltning laurdag 13 august Vedtaket har heimel i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond /2016, Søknad om igangsettingsløyve - installasjon av vannklosett med avløp til tett tank - Godkjenning 166/2016, Søknad om skadeløyve hegre og skarv ved Skogseidvatnet

84 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 16/2005 Journalpostnr: 16/14232 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 080/ GBNR 48/3 - Håland østre - dispensasjon til frådeling av bustadtomt i LNF-område og bygging av tilkomstveg 1241 Byggadministrasjon Harald Bjørndal for Jan Aslak Holdhus Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev dispensasjon til å byggja veg og dela ifrå bustadtomt rundt eksisterande bustad frå gbnr. 48/3, Håland østre, på fylgjande vilkår: 1. At tiltaka blir utført i samsvar med gjeldande lover og føresegner. 2. At det føreligg tinglyst vegrett for den nye eigedomen. 3. At Fylkesmannen i Hordaland ikkje har merknadar til tiltaka. Vedtaket kan heimlast i plan- og bygningslova 19-2, 20-1 og 21-5 og i jordlova 12. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Faktiske opplysningar: Fusa kommune har motteke søknad om deling av eigedom til ein eksisterande bustad på gbnr. 48/3, Håland østre. Ein ynskjer at den nye bustadeigedomen blir slått saman med gbnr. 46/13. Då tiltaket ligg i eit LNF-område, er det søkt om dispensasjon jf. plan- og bygningslova (pbl.) kap. 19. Det er òg søkt om å få byggja ny veg til den nye bustadeigedomen. Det går fram av gardskartet (kjelde: nibio.no) at grunneigedomen har totalt 492,8 dekar. Av dette er 41 dyrka mark, 313 dekar skog og 138 dekar anna markslag. Arealet som er søkt frådelt er om lag 1,7 dekar. Ettersom saka angår deling av eigedom i eit LNF-område, ble den sendt til uttale hjå Bjørnefjorden landbrukskontor. Uttalen frå landbrukskontoret dreier seg om tilhøva på garden, og desse er sett opp mot jordlova 9 og 12. Frå landbrukskontoret heiter det:

85 «Det er kårhuset på garden som er søkt frådelt frå hovedbruket, det er ikkje sjølvstendig drift på bruket, arealet vert hausta av ein gardbrukar i nærleiken. Siden det ikkje er sjølvstendig drift på bruket synes trongen for kårhus er lite og at det ikkje er naudsynt for å oppretthalda drifta på bruket. Kårhuset ligg heller ikkje i direkte tilknyting til tunet. Den omsøkte tomta er i dag klassifisert bebygd og fulldyrka mark. Det er difor tale om ei omdisponering av jordareal. Det er ikkje tale om kritiske landskapsendringar med konsekvensar for drift og miljø i landbruket. Arealet som er registrert som fulldyrka mark på det omsøkte arealet er delvis attgrodd og delvis nytta som hage til huset som står der i dag. Det er og snakk om 2-3 små teigar med dyrka mark som er tungdrevne og som ikkje har vore hausta dei senaste åra. Ein del av det omsøkte arealet Den omsøkte vegen vil gå over areal som er registrert som overflatedyrka mark. Sidan vegen nå vert lagt om slik at han ikkje går gjennom tunet på 48/3 vil dette gje mindre drifts- og miljømessige ulemper for bruket og dei som bur der. Det aktuelle arealet ligg inneklemt mellom tunet og skogen.» I sin konklusjon skriv landbrukskontoret: «Bjørnefjorden landbrukskontor har i tråd med jordlova 9 og 12 vurdert saka i ljos av tilhøva på eigedomen, og funne omsøkt frådeling akseptabel. Tiltaket vil ikkje vere i strid med føresegnene i jordlova. Frådeling av parsell til Bustad på 48/3 og omdsiponering av overflate dyrka mark til veg kan godkjennast etter jordlova 9 og 12.» Vurdering: Ein må kunna heimla ein dispensasjon i plan- og bygningslova kapittel 19. Vilkåra for å gje dispensasjon fylgjer av pbl. 19-2, andre ledd. Her heiter det: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Rådmannen vurderer uttalen frå Bjørnefjorden landbrukskontor i ljos av vilkåra i pbl 19-2, og ser at ein ved å dispensera ikkje set til sides viktige omsyn. Fordelen ved å gje dispensasjon er omsynet til busetting. Innstillinga frå rådmannen er med dette å gje dispensasjon til det omsøkte tiltaket, men berre på dei vilkåra som er nemnde over, og rådmannen presiserer at det er viktig at før ei fullstendig frådeling skjer, må den nye eigedomen ha fått ein tinglyst vegrett. Vedlegg: GBNR Håland Østre- Frådeling av bustadtomt Kart Søkn. om løyve til tilt Kart frådeling Dispensasjonssøknad

86 Sakshandsamar: Johan Bergerud Vår referanse: Arkivsaknr: 16/2005/ 4 Dykkar referanse: Notat Til: Arild Knutsen Frå: Johan Bergerud GBNR 48/3 - Håland Østre- Frådeling av bustadtomt Uttake etter jordlova Fusa kommune har motteke søknad om løyve til tiltak deling av grunneigedom på GBNR 48/3. Omsøkt parsell ligg i LNF-område, og søknaden må difor handsamans som ein dispensasjonssøknad i høve arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune Bjørnefjorden landbrukskontor uttaler seg i høve jordlova. EIGEDOM Det går fram av gardskartet (Kjelde: nibio.no) at grunneigedomen har totalt 492,8 dekar. Av dette er 41 dyrka mark, 313 dekar skog og 138 dekar anna markslag. Arealet som er søkt frådelt er om lag 1,7 dekar. Eigedomen er vist som LNF- område i kommuneplanen sin arealdel. REGELVERK I saker som vedkjem deling av eigedom vil jordlova 12 og 9vere retningsgivande for dei landbruksfaglege vurderingar som kjem til uttrykk i denne uttalen frå landbrukskontoret. Landbruks- og matdepartementet har i rundskriv M-1/2013 til kommunane, fylkesmennene og landbruksdirektoratet kome med presiseringar og tolkingar knytt til omdisponering og deling av landbruksareal. Rundskrivet legg difor føringar for korleis landbrukskontoret skal handsama saker etter jordlova. VED OMDIPONERING: Jordlova 9, første ledd seier at: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida Dersom det skal kunne gis dispensasjon frå 9 må det mellom anna takast omsyn til drifts-ulemper for landbruket, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det går mellom anna fram av jordlova 12 at: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i

87 landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. VURDERINGAR Vurdering Det er kårhuset på garden som er søkt frådelt frå hovedbruket, det er ikkje sjølvstendig drift på bruket, arealet vert hausta av ein gardbrukar i nærleiken. Siden det ikkje er sjølvstendig drift på bruket synes trogen for kårhus er lite og at det ikkje er naudsynt for å oppretthalda drifta på bruket. Kårhuset ligg heller ikkje i direkte tilknyttnig til tunet. Den omsøkte tomta er i dag klassifisert bebygd og fulldyrka mark. Det er difor tale om ei omdisponering av jordareal. Det er ikkje tale om kritiske landskapsendringar med konsekvensar for drift og miljø i landbruket. Arealet som er registrert som fulldyrka mark på det omsøkte arealet er delvis attgrodd og delvis nytta som hage til huset som står der i dag. Det er og snakk om 2-3 små teigar med dyrka mark som er tungdrevne og som ikkje har vore hausta dei senaste åra. Ein del av det omsøkte arealet Den omsøkte vegen vil gå over areal som er registrert som overflatedyrka mark. Sidan vegen nå vert lagt om slik at han ikkje går gjennom tunet på 48/3 vil dette gje mindre drifts og miljømessige ulemper for bruket og dei som bur der. Det aktuelle arealet ligg inneklemt mellom tunet og skogen. KONKLUSJON Bjørnefjorden landbrukskontor har i tråd med jordlova 9 og 12 vurdert saka i ljos av tilhøva på eigedomen, og funne omsøkt frådeling akseptabel. Tiltaket vil ikkje vere i strid med føresegnene i jordlova. Frådeling av parsell til Bustad på 48/3 og omdsiponering av overflate dyrka mark til veg kan godkjennast etter jordlova 9 og 12. Helsing Johan Bergerud landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Side 2 av 2

88

89

90 Jan Aslak Holdhus - Frådleing Dato: Målestokk: 1:1000 Norkart 2016

91 Tegnforklaring

92

93 Sakshandsamar: Torgeir Berge Arkivsaksnr: 16/1421 Journalpostnr: 16/16751 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 081/ GBNR 84/1,2 - Tuft - Dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen - Frådeling til bustadtomt - Godkjenning Haldor Tuft Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen, (LNF) og gjev løyve til frådeling av ei bustadtomt på maksimalt 1350m2 frå Gbnr 84/1, Tuft, på følgande vilkår: 1. Tiltaket skal utove gitt dispensasjon fylgje gjeldande lover og føresegner. 2. Frådelt eigedom skal fylgje føresegn satt for LNF spreidd bustad i Arealdelen av kommunepalnen for Fusa kommune, Kap 2, 2.1 til Parsellen skal tilpassast eksisterande eigedomsgrenser og eksisterande veg, jamfør vedlagt kartutsnitt frå Fusa kommune. 4. Vegrett for eigedomen må tinglysast. 5. Dersom det kjem negativ uttale frå høyringsinstansane innan må saka takast opp til ny handsaming. Vedtaket er heimla i Plan og bygningslova 20-1, 19-2 og i Jordlova 12. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Fusa kommune, utval for plan og miljø. Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: Søknadsteknisk dokumentasjon, nabovarsling etc, og korrespondanse/epost.

94 Samandrag av landbruksuttale: Ei frådeling vil ikkje vere i strid med jordlova 9 av di omsynet til dyrka jord ikkje vedkjem denne parsellen. Tomta er i dag klassifisert skog. Det er difor ikkje tale om ei omdisponering av jordareal. Det er ikkje tale om kritiske landskapsendringar med konsekvensar for drift og miljø i landbruket. Vegen og terreng gjev ein naturleg buffer mot landbruksareal sør-aust for den omsøkte parsellen.i nordvest grenser prsellen mot luftegardane til ridesenteret. Disse luftegardane ligg høgare i terrneget enn den omsøkte tomta, eventuell avrenning frå luftegardane kan gje ein ulempe. Det er noko skog mellom luftgardane og det omsøkte tiltaket Dette vil fange opp eventuell avrenning. Landbrukskontoret ser ingen umiddelbare dirftsmessige ulemper for landbruket eller miljøet i omårdet. Det har tidlegare vore frådelt fleire tomter til bustadformål frå denne eigedommen. Det bør vurderasrt om det skal stillast krav til plan etter plan og bygingslova for desse tiltak. KONKLUSJON Bjørnefjorden landbrukskontor har i tråd med jordlova 9 og 12 vurdert saka i ljos av tilhøva på eigedomen, og funne omsøkt frådeling akseptabel. Tiltaket vil ikkje vere i strid med føresegnene i jordlova. Frådeling av parsell til Bustad på 84/1,2 kan godkjennast etter jordlova 12. Faktiske opplysningar: Tiltakshavar ynskjer å dele ifrå ei bustadtomt på 850m2 frå Gbnr 84/1 Tuft. Tiltaket er ikkje i tråd med overordna plan då det har planstatus LNF. Parsellen som er ynskja frådelt er eit skogholt som grensar til Bustad område BB10 i KPA. Det vert søkt permanent dispensasjon frå LNF jamfør Plan og bygningslova 19-1 og Saka er sendt på høyring til Fylkesmannen i Hordaland og til Hordaland fylkeskommune, høringsfristen er ikkje utgått. Fusa kommune vil og gje føringar på utforming av tomta slik at parsellen vert ryddig og naturleg oppmålt med tanke på eksisterande grenser. Vurdering: Frådelinga har fleire formildande tilhøve rundt seg, det er god infrastruktur like ved parsellen, til dømes veg med gangavstand til barnehage, skule og butikk. Tiltakshaver spelte ikkje inn gjeldande tomt til rulleringa av kommuneplanen då det var eit enkelttiltak. Plasseringa av ein bustad her vil ikkje byggje ned matjord, eller privatisera viktige turområde i Strandvik. Ein dispensasjon her vil styrkje busettinga i Strandvik og det er og eit sterkt argument I Fusa kommune sine auge. Fusa kommune ser at oppteikna tomteareal sapar ein unaturleg kileeigedom mellom omsøkt parsell og naboeigedom 84/70, og legg difor førande vilkår for dispensasjon. Negativ virkning av ei slik frådeling er at ein undergraver den overordna reguleringa av området og i verstehøve øydelegger for det økonomiske grunnlaget til detaljregulering av BB10. Men tiltaket har som tidlegare nevnt ei gunstig plassering og Fusa kommune ser ikkje at denne dispensasjonen vil gje ein presidens til fleire frådelingar i området, som ville vesentleg tilsidesatt hensynet bak bestemmelsen det er søkt dispensasjon ifrå. Fusa kommune vurderer saka slik at det er klart større fordelar en ulemper ved frådelinga av denne tomta, og hensyna bak bestemmelsen for LNF- område i KPA vurderes ikkje vesentleg tilsidesatt. Med andre ord er vilkåra for å kunne gje dispensasjon etter 19-2 fylde. Vedlegg:

95 Vedlegg: GBNR 841,2 - Tuft - Søknad om frådeling av grunneigedom - Uttale etter jordlova GBNR 84/1,2 - Tuft - Søknad om frådeling av tomt til bustad Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningslova Kart Opplysninger gjeve i nabovarsel Gbnr_84_1_Oversikstkart_Fusa_Kommune Gbnr_84_1_Hybrid_Ortofoto_Fusa_Kommune

96 Sakshandsamar: Johan Bergerud Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1421/ 2 Dykkar referanse: Notat Til: Torgeir Berge Frå: Johan Bergerud GBNR 84/1,2 - Tuft - Søknad om frådeling av grunneigedom - Uttale etter jordlova 1241 Fusa kommune- Haldor Tuft Fusa kommune har motteke søknad om løyve til tiltak frådeling av grunneigedom (bustad) på GBNR 84/1,2. Omsøkt parsell ligg i LNF-område, og søknaden må difor handsamans som ein dispensasjonssøknad i høve arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune Bjørnefjorden landbrukskontor uttaler seg i høve jordlova. EIGEDOM Det går fram av gardskartet (Kjelde: nibio.no) at grunneigedomen har totalt 329,3 dekar. Av dette er 106,3 dyrka mark 3,7 da innmarksbeite, 109,2 dekar skog og 110,1 dekar anna markslag. Arealet som er søkt frådelt er om lag 0,8 dekar. Eigedomen er vist som LNF- område i kommuneplanen sin arealdel. REGELVERK I saker som vedkjem deling av eigedom vil jordlova 12 og 9 vere retningsgivande for dei landbruksfaglege vurderingar som kjem til uttrykk i denne uttalen frå landbrukskontoret. Landbruks- og matdepartementet har i rundskriv M-1/2013 til kommunane, fylkesmennene og landbruksdirektoratet kome med presiseringar og tolkingar knytt til omdisponering og deling av landbruksareal. Rundskrivet legg difor føringar for korleis landbrukskontoret skal handsama saker etter jordlova. Det går mellom anna fram av jordlova 12 at: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.

97 VURDERINGAR Synfaring vart utførd 29/ Ei frådeling vil ikkje vere i strid med jordlova 9 av di omsynet til dyrka jord ikkje vedkjem denne parsellen. Tomta er i dag klassifisert skog. Det er difor ikkje tale om ei omdisponering av jordareal. Det er ikkje tale om kritiske landskapsendringar med konsekvensar for drift og miljø i landbruket. Vegen og terreng gjev ein naturleg buffer mot landbruksareal sør-aust for den omsøkte parsellen.i nordvest grenser prsellen mot luftegardane til ridesenteret. Disse luftegardane ligg høgare i terrneget enn den omsøkte tomta, eventuell avrenning frå luftegardane kan gje ein ulempe. Det er noko skog mellom luftgardane og det omsøkte tiltaket Dette vil fange opp eventuell avrenning. Landbrukskontoret ser ingen umiddelbare dirftsmessige ulemper for landbruket eller miljøet i omårdet. Det har tidlegare vore frådelt fleire tomter til bustadformål frå denne eigedommen. Det bør vurderasrt om det skal stillast krav til plan etter plan og bygingslova for desse tiltak. KONKLUSJON Bjørnefjorden landbrukskontor har i tråd med jordlova 9 og 12 vurdert saka i ljos av tilhøva på eigedomen, og funne omsøkt frådeling akseptabel. Tiltaket vil ikkje vere i strid med føresegnene i jordlova. Frådeling av parsell til Bustad på 84/1,2 kan godkjennast etter jordlova 12. Helsing Johan Bergerud landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Side 2 av 2

98

99

100

101

102

103

104

105 Utskrift fra Norkart AS kartklient Dato: Målestokk: 1:1000 Norkart 2016

106 Tegnforklaring

107 Utskrift fra Norkart AS kartklient Dato: Målestokk: 1:1000 Norkart 2016

108 Tegnforklaring

109 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 16/1067 Journalpostnr: 16/16186 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 082/ GBNR 78/4 - Vinnes - søknad om mellombels dispensasjon til drift i steinbrot - Vinnesbruddet 1241 Byggadministrasjon Harald Bjørndal a.s for Nils Petter Vindenes Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev mellombels dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen sitt krav om reguleringsplan for drift i steinbrot på gbnr. 78/4, Vinnes. Dispensasjonen er gjeve på følgjande vilkår: 1. Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 2. Tiltaket skal ta plass innanfor arealføremålsgrensene i arealdelen av kommuneplanen som er sett av til råstoffutvinning, og innanfor det området som blei stukke ut (jf. rapport frå Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS, dagsett ). 3. Drifta skal halda seg frå måndag til torsdag mellom kl. 07:00 og 15: Fredag, laurdag og søndag skal det ikkje vera drift i føretaket. 5. Pigging må haldast innanfor kl. 09:00 og 14: Det skal vera driftsstans på alle heilagdagar og i heile juli månad. 7. Bruk av avkøyrsle til Fv. 122 må vera i samsvar med dei vilkåra som Statens vegvesen har gjeve i brev dagsett Drifta gjeld fram til Kvar veke må ein utføra støymålingar og journalføra desse. 10. Drifta må gjennomførast i samsvar med dei avbøtande tiltaka som Sweco har nemnt i si støyvurdering, dagsett Det skal utarbeidast ein prosedyre for støvhandtering. 12. Langs Fv. 122 skal ein leggja ein voll som separerer anleggsdrifta frå trafikk langs vegen. 13. Fusa kommune skal ha melding når drifta tek til og når den blir avsluttet. 14. Ved brot på det som her er nemnt, vil kommunen krevja full stans i drifta. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 og 20-3.

110 Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Faktiske opplysningar: Byggadminstrasjon Harald Bjørndal as har på vegne av tiltakshavar, Nils Petter Vindenes, søkt Fusa kommune om mellombels dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen sitt krav om reguleringsplan på gbnr. 78/7, Vinnes. Bak søknaden ligg ønsket om uttak av stein i Vinnesbruddet. I søknaden heiter det at innanfor rammene av planlagt drift vil uttaket sysselsetja totalt ni personar og at ein reknar med at årsomsetnaden vil vera på om lag 12,5 millionar kroner. Det har sidan 1964 vore verksemd i føretaket, og ein ynskjer no å få til ei drift som er sikra i faste former. Til søknaden har det kome inn merknadar frå naboar som særleg er uroa over støy frå anlegget. Tiltaket vil ta plass på eit område som i arealdelen av kommuneplanen (KPA) er set av til råstoffutvinning, men der det er krav til utarbeiding av ein reguleringsplan. Parallelt med dispensasjonssøknaden er det i gang arbeid med å få på plass ein detaljreguleringsplan for drift av steinuttak. Per i dag har planprogrammet til denne planen vore ute på høyring, og dette er no til vidare handsaming hjå plankonsulenten. I søknaden heiter det: «Ein ber difor Fusa kommune om å gi dispensasjon til kravet om utarbeiding av reguleringsplan og at kommunen gir krav om at reguleringsplanen skal vera klar for førstegongs handsaming i løpet av våren 2017». Inntil ein har på plass ein reguleringsplan, søkjer ein med andre ord å ha mellombels løyve for drift. Tiltaket ligg ikkje innanfor hundremeterbeltet til strandsona, og det vil såleis ikkje vera i konflikt med det generelle byggjeforbodet jf. plan- og bygningslova (pbl) 1-8. I relativt kort avstand vest for planområdet, ligg det fleire hytter (Hyttehaugen 7 og 8 m.fl.), og i relativt kort avstand i retning aust, ligg det to einebustadar (Strandvikvegen 152 og 166). Sør for planområdet ligg det to einebustadar (Strandvikvegen 127 og 147). I søknaden er det lagt vekt at arbeidet med reguleringsplan for området har kome dit at planprogrammet har vore ute på høyring. I søknaden heiter det: «Det er kome både offentlege og private merknadar til planprogrammet. Som offentlege merknadar kan vi mellom anna nemne:

111 1. Statens vegvesen har i brev av gitt løyve til avkøyring frå FV. 122 med standard vilkår for utforming av avkøyrsla. 2. Hordaland fylkeskommune ved kultur og idrettsavdelinga har i sin merknad opplyst at dei i sine arkiv ikkje er kjent med at det er automatisk freda kulturminne innanfor planområdet. Området rett vest-sørvest for noverande steinuttak har vore synfare tidlegare i samband med andre plansaker. Dei har difor ingen vidare merknadar på noverande stadium i planprosessen. I arbeidet med planprogrammet har ein gjort følgjande vurderingar/dokumentering av tiltaket sine konsekvensar på natur og miljø: -Omsynssone for Vinnesleiro fuglereservat stoppar på sørsida av fylkesveg 122, og tiltaket ligg i god avstand frå sjølve verneområdet. -Søk i naturbase og artsdatabanken gir ikkje oppslag om at det i området er registrert sårbare artar. Det er i atrsdatabanken registrert ein livskraftig observasjon av pluggsopp i det nordlige området opp mot eigedom 70/10. Dette er utanfor område satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen sin arealdel. -Det er ikkje registrert at området er viktig opphaldsstad for hjort eller at det er viktige ferdselsårer for hjort som går gjennom området. Det er heller ikkje registrert at området har viktige naturtypar eller er del av noko opparbeidd kulturlandskap. Det er heller ikkje registrert noko skredfare i området.» På bakgrunn av det som her er sitert, skriv ansvarleg søkjar: «Våre samla vurderingar knytt til natur og miljø er at ein dispensasjon ikkje vil tilsidesette seinare vurderingar av mogelege konfliktar med natur og miljø då det ikkje er slike.» Ansvarleg søkjar skriv òg at fylkesvegen i dag har ei trafikkmengde på om lag 600 ÅDT med om lag ti prosent andel tunge køyretøy. Uttak av stein frå brotet og transport av denne vil gje noko auke i trafikken. Denne aukinga er vurdert til å vera om lag to til fem turar per dag. Dette er vurdert til å ikkje gå utover det som vegnettet er dimensjonert for. Statens vegvesen har ikkje utført nøyaktige trafikkteljingar på denne delen av fylkesvegnettet. Trafikkmengdene og andel tunge køyretøy er såleis overslag frå vegvesenet si side. Støy På bakgrunn av nabovarsel har nokre av naboane stilt krav om at det skal utarbeidast ei støyfagleg vurdering, og at denne skal leggjast til grunn for kommunen si sakshandsaming. Av denne grunn har ansvarleg søkjar fått Sweco til å utarbeida ei slik vurdering, og i konklusjonen frå Sweco kan ein lesa følgjande: «Uttak som planlagt her ligg i kort avstand frå både einebustadar og fritidsbustadar. Støysituasjonen er anstrengt. Aktiviteten i uttaket må i størst mogleg grad skje i skjerma posisjonar. Driftstid behandling av stein, inkludert pigging: måndag fredag maksimalt 8 timar mellom kl :00. Driftstid boring: måndag fredag maksimalt 4 timar mellom kl :00. Planlagt drift i steinbrotet vil i dei fleste driftssituasjonar tilfredstilla dei grenseverdiar som er satt for støynivå i T gitt dei føresetnadane som er lagt til grunn i denne rapporten angåande støyavbøtande tiltak og driftstider. For dagar med boring vil ein ha tidsmidla støynivå i området rundt og tidvis over grenseverdi ved einebustadar sør og aust for steinbrotet. Ytterlegare reduksjon i driftstida for boring er ikkje vurdert som hensiktsmessig.

112 Vedlagte støysonekart er konservative og syner dei verste situasjonane gjennom heile uttaksperioden. Støymålingar vil kunne dokumentere dei faktiske støynivåa ein har i ulike driftssituasjonar og bør vera eit krav i den midlertidige drifta. Dette vil gje betre grunnlag for å gje råd om støymessige tilpassingar av drifta. Ved utarbeiding av reguleringsplan må støyvurdering gjennomgås på nytt med bakgrunn i måleresultat.» Ei rekkje naboar, deriblant Hyttehaugen velforening, har dessutan engasjert Advokatfirmaet Harris DA, som på bakgrunn av nabovarsel har sendt brev med merknadar til ansvarleg søkjar. I hovudsak gjeld naboanes uro problema med støy, men i brevet frå Harris er det òg lagt vekt på at kravet om utarbeiding av reguleringsplan, gjer at tiltaket skal vurderast i ein større samanheng, kor omsynet til natur- og kulturmiljø, trafikk, omkringliggande bygg mv. skal vera tema. I brevet skriv ein at det at området i KPA har fått arealføremålet «råstoffutvinning» ikkje er einsbetydande med at området skal nyttast til akkurat dette føremålet. Dette ettersom det ikkje blei gjennomført ei nærare konsekvensutgreiing då området i overordna plan fekk føremålet råstoffutvinning. Advokaten peiker på pkt i KPA, kor det heiter: «Ved utarbeiding av reguleringsplan skal det gjerast nærare undersøkingar av planen sine konsekvensar for støy, avrenning, fare, landskap og påverknad på eksisterande område.» Vidare legg brevet vekt på at det å gje løyve til drift, inneber å tillata drift utan at det er avklart om tiltaket vil få innverknad på viktige miljø- og samfunnsinteresser. Ifølgje brevet vil dette vera ei omgåing av plankravet, og noko som vil føra til at omsyna bak plankravet blir vesentleg sette til sides, jf. pbl Historikk Ifølgje advokat Erik Jønsson, som er engasjert av tiltaktshavar, går historia til drifta ved Vinnesbruddet attende til 1964, då Elias Vindenes starta verksemda med steinuttak. Elias Vindenes dreiv brotet fram til han døydde i Fram til 2001 var to føretak knytte til brotet. Desse var Elias Vindenes maskinstasjon og EPA maskinstasjon as. Frå 1970-talet og fram til 1986 hadde Elias Vindenes 13 mann i arbeid. Etter at Elias Vindenes døde, fortsette sonen Nils Petter Vindenes med drift fram til Fylkesmannen sette ordre om driftsstans med verknad frå 16. september I brev frå advokat Jønsson leggjast det vekt på at det frå Vinnesbruddet har blitt levert stein til vegprosjekt i regi av Fusa kommune og Statens vegvesen og at så seint som vinteren/våren 2016 blei ca m3 stein levert frå Vinnesbruddet til Fusa kommune i samband med bygging av gangveg ved Frank Mohn på Venjaneset. Til orientering tek Jønsson med at det har blitt gjennomført ein gjennomgang av rekneskapsmateriell for 2009 og 2010, og at det for året 2009 blei tatt ut ca m3 med stein, medan det i 2010 blei teken ut i overkant av m3 med stein. Med i saka høyrer det at KPA gjev det gjeldande arealet status som område for råstoffutvinning, men der det er krav til utarbeiding av ein reguleringsplan. I førre KPA (jf. KPA ) var det same området sett av til framtidig område for råstoffutvinning.

113 Bakgrunnen for Fylkesmannen sin ordre om driftstans Den søkte Byggadminstrasjon Harald Bjørndal as på vegne av tiltakshavar Nils Petter Vindenes, om mellombels dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen sitt krav om reguleringsplan. Den gav kommunen i eit administrativt vedtak, løyve til mellombels dispensasjon for drift. Vedtaket blei heimla i pbl og Fordi det til søknaden hadde kome inn merknadar frå naboane som særleg var uroa over støy frå steinuttaket blei dispensasjonen gjeve på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket må gjennomførast i medhald til gjeldande lover og føresegner. 2. Tiltaket skal ta plass innanfor arealføremålsgrensene i arealdelen av kommuneplanen som er sett av til råstoffutvinning, og innanfor det området som blei stukket ut (jf. rapport frå Byggadministrasjon Harald Bjørndal as, dagsett ). 3. Drifta skal halda seg til vekedagar mellom kl. 07:00 til 16: Laurdag og søndag skal det ikkje vera drift i føretaket. 5. Pigging må haldast innanfor kl. 08:00 til 15: Det skal vera driftsstans på alle heilagdagar og i heile juli måned (fellesferien). 7. Bruk av avkøyrsle til Fv. 122, må vera i samsvar med dei vilkåra som Statens vegvesen har gjeve i brev dagsett Drifta gjeld fram til Fusa kommune skal ha melding når drifta tek til og når den avsluttast. 10. Ved brot på det her nemnde vil kommunen krevja full stans i drifta. Vedtaket frå kommunen blei sidan påklaga gjennom Advokatfirmaet Harris DA. Etter dette blei klagen handsama administrativt, med det resultat at vedtaket stod uendra. Som fylgje av dette blei saka sendt til Fylkesmannen i Hordaland for klagehandsaming. I brev av la Fylkesmannen vekt på at ein dispensasjon krev grunngjeven søknad, jf. pbl 19-1, og peikte på at søknaden var «noko knapp», og at ei eksplisitt vurdering av dei kumulative vilkåra i pbl 19-2, ikkje låg til grunn for vedtaket. Ved å syna til dette oppheva Fylkesmannen Fusa kommune sitt vedtak. Vinnesbruddet si drift av steinuttak blei med dette innstilt. Fylkesmannen gav Advokatfirmaet Harris DA medhald i at Fusa kommune måtte dekka klagaren sine kostnadar med å få omgjort vedtaket, jf. forvaltningslova 36. Kommunen blei med dette pålagt å betala kr ,50 inkl. mva. I brev frå Fylkesmannen som oppheva dispensasjonen, blei det som nemnt peikt på at dispensasjon krev grunngjeven søknad, jf. pbl Fylkesmannen såg søknaden som knapp, og la vekt på at ei eksplisitt vurdering av dei kumulative vilkåra i pbl 19-2, ikkje låg til grunn for det kommunale vedtaket. I samband med at verksemda ved Vinnesbruddet blei stogga, var det møte mellom byggjesaksavdelinga i kommunen og ansvarleg søkjar og tiltakshavar, der kommunen opplyste om dei krava som lova sette og peikte på tilhøve som var relevante for saka. I møtet blei det klart at tiltakshavar/ansvarleg søkjar kom til å søkja på ny og det er denne søknaden som no er til handsaming hjå Utval for plan og miljø. Den søknaden som no føreligg er meir innhaldsrik enn den første. Den inneheld fleire opplysningar om omfanget av tiltaket og fordelar ved å dispensera frå plankravet. Den nye

114 søknaden er òg supplert med den nemnde støyvurderinga som er utarbeidd av Sweco. Eit viktig spørsmål er om innhaldet og grunngjevinga i den nye søknaden, og ansvarleg søkjar sine merknadar til dei innkomne nabomerknadane, gjev kommunen høve til å finna heimel til det tiltaket som ein her søkjer dispensasjon for. Vurdering: I sitt brev av , presiserer Fylkesmannen i Hordaland at dei med opphevingsvedtaket ikkje har meint å leggja føresetnadar for resultatet ved ei ny handsaming av saka i kommunen. Slik kommuneadministrasjonen tolkar dette, vil dette seia at det kan tenkjast at Fylkesmannen kan vera einig i ei eventuell godkjenning av ein dispensasjon, men berre dersom kommunen evnar å heimla vedtaket ved hjelp av pbl. kap. 19. Vilkåra for å gje dispensasjon fylgjer av pbl andre ledd: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Fylkesmannen peiker på at dei to kumulative vilkåra i pbl må vera oppfylte for at ein skal ha heimel til å gje dispensasjon og det er dette som dannar utgangspunktet for kommunen si handsaming av søknaden. Det første ein dermed lyt vurdera, er om ein dispensasjon vil føra til at omsyna bak føresegna/føresegnene det dispenserast frå, eller «hensynene i lovens formålsbestemmelse» blir vesentleg sett til sides. Dersom nokon av desse blir vesentleg sette til sides, har ikkje kommunen heimelsgrunnlag til å kunna godkjenna søknaden. Dersom omsøkte dispensasjon ikkje medfører at omsyna bak føresegna blir vesentleg tilsidesette, men berre tilsidesette, har kommunen høve til å gå vidare. Det neste ein då lyt gjera er å gjennomføra ei konkret vurdering av om fordelane ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Dermed er det kommunen si oppgåve å vurdera om innhaldet og grunngjevinga i dispensasjonsøknaden er så god at det kan gje kommunen høve til å finna heimel til det omsøkte tiltaket. Det andre vurderingstemaet etter pbl. 19-2, er om det ligg føre kvalifisert overvekt av fordelar ved å gje dispensasjon. I si vurdering lyt kommunen altså først ta ei eksplisitt vurdering av om dei kumulative vilkåra i pbl er til stades. Første vurderingstema vesentleg tilsidesetjing eller ikkje? Det er her søkt om mellombels dispensasjon frå krav om reguleringsplan for det gjeldande området. Dermed er ein dispensasjon avhengig av at denne ikkje medfører ei vesentleg tilsidesetting av dei omsyna som plankravet skal ta vare på. Samstundes lyt ikkje «hensynene i lovens formålsbestemmelse» bli «vesentlig tilsidesatt». Dette peiker på at ein dispensasjon heller ikkje kan setja til sides føremålsparagrafen til lova, jf. pbl I si vurdering lyt kommunen dermed ta utgangspunkt i omsynet bak plankravet. Omsynet bak plankravet er å sikra ei heilskapleg vurdering av arealet, mellom anna for å avklara kva for

115 tiltak som kan gjennomførast i planområdet. Gjennom ein planprosess vil ein kunna ivareta overordna omsyn og sikra involverte partar høve til medverknad. Då det i denne saka har kome inn merknadar frå partar som har klageåtgang og desse merknadane går på tvers av ønsket om dispensasjon er det fare for at alle partars høve til medverknad ikkje er tilstrekkeleg ivaretekne. Spørsmålet blir dermed om denne medverknaden står i fare for å bli sett vesentleg til sides. I all hovudsak gjeld merknadane frå naboane uro for støy, men eit anna viktig poeng er òg at naboane ser det som belastande at søknaden ikkje definerer noko ramme for kor lenge ein mellombels dispensasjon vil vera naudsynleg. I det å dispensera frå plankravet ligg òg det å dispensera frå sjølve planprosessen. Eit av dei sentrale elementa i ein planprosess er omsynet til kontradiksjon. I dette ligg det at involverte partar skal ha høve til å imøtegå motparten si framstilling. Omsynet til dette er ikkje like godt teke vare på i ei dispensasjonssak som det vil vera i ein planprosess. Med tanke på merknadane frå naboane og føremålsparagrafen i plan- og bygningslova, blir det eit spørsmål om ein mellombels dispensasjon vil ta vare på interessene til naboane og andre. I pbl. 1-1 heiter det: «Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.» Slik rådmannen ser det, er det til tiltakarshavar sin fordel at planprogrammet har vore ute på høyring, og at Statens vegvesen har gitt løyve til avkøyring frå FV. 122 med vilkår for utforming av avkøyrsla. Frå kultur- og idrettsavdelinga hjå fylkeskommunen er det opplyst at dei ikkje er kjende med at det er automatisk freda kulturminne innanfor planområdet. Likeins syner oppslag i databasar at for det gjeldande området er det ikkje registrert sårbare artar, viktige naturtypar eller skredfare. Ansvarleg søkjar skriv som tidlegare nemnt òg at fylkesvegen i dag har ei trafikkmengde på om lag 600 ÅDT med om lag ti prosent andel tunge køyretøy. Uttak av stein frå brotet og transport av denne vil gje noko auke i trafikken. Denne aukinga er vurdert til å vera om lag to til fem turar per dag. Dette er vurdert til å ikkje gå utover det som vegnettet er dimensjonert for. Rådmannen ser det som positivt at det i samband med søknaden er utarbeidd ei støyvurdering, og det er eit spørsmål om denne kan vera med på å imøtekoma naboane sine interesser. I ansvarleg søkjar sine merknadar til dei innkomne nabomerknadane lyder konklusjonen: «Innkomen merknad frå advokatfirmaet Harris v/ Torhild Matterne Skoge, inneheld ein generell skepsis til prosjektet. Støy er problematikken som opptar naboane mest. Vedlagde støyrapport med støykotekart og forslag til avbøtande tiltak dekkjer dei krav som samfunnet kan stilla til drift i Vinnesbruddet. Murstein frå Vinnesbruddet er ein næringsressurs som samfunnet treng og bør utnyttast. Ei sysselsetjing av totalt 9 personar i fleire 10-år framover er samfunnsmessig viktig». Det høyrer med i saka at naboane er blitt høyrde i to rundar; først då dei fekk stogga drifta i 2016, deretter gjennom nabovarselet til den dispensasjonssøknaden som no er til handsaming og som har ført til ei skriftleg støyvurdering frå Sweco. Det kan i tillegg nemnast at naboane har og vil få høve til medverknad i det arbeidet med detaljreguleringsplanen for det same området som no pågår. Planprogrammet til denne planen har vore på høyring og naboane har her hatt høve til å uttala seg. Rådmannen kan sjå at støyvurderinga syner til gode støyavbøtande tiltak, og rådmannen tolker det slik at ansvarleg søkjar ønskjer å følgje dei råda og forslaga til avbøtande tiltak

116 som Sweco skisserer. Med utgangspunkt i dette, er det rådmannen si oppfatning at det er mogeleg å gje klare vilkår som baserer seg på naboane sine merknadar og støyrapporten, og med dette gje ein dispensasjon som ikkje medfører ei vesentleg tilsidesetting av dei omsyna som plankravet skal ta vare på, og som heller ikkje gjer at «hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Med tanke på dei ulike partane sine interessefelt, og på dei data som er komne inn gjennom naboanes ønske om støyvurdering, er det rådmannen sitt syn at det er mogeleg å gje ein mellombels dispensasjon som tek innover seg uro for støy, og som difor avgrensar verksemda med tanke på døgnrytme og klokkeslett. Ved å ta på alvor desse forholda, er det mogeleg å setja vilkår som gjer at omsyna bak lov og føresegner ikkje blir vesentleg sett til sides, men berre sette til sides. Men dette krev at kommunen strammar inn det ønsket som er fremma i søknaden. Det blir her òg viktig å setja ei tidsavgrensing for kor lenge ein mellombels dispensasjon skal vara. Dersom ein gjev dispensasjon for vidare drift, lyt ein i så fall stilla strenge og ufråvikelege vilkår som er så klare at det er grunn til å tru at vedtaket ikkje fører med seg større inngrep i naboane sin rettssfære enn det som ville ha vore tilfelle dersom området hadde vore detaljregulert. I søknaden er det foreslått at det ikkje skal vera drift i steinbrotet på laurdagar etter klokka 15:00 og på sundagar. Dette er kommentert i brevet frå Harris, som set seg imot dette, men ansvarleg søkjar tek ikkje stilling til Harris` motførestillingar til dette. (I det første godkjenningvedtaket, som det blei klaga på, var det eit vilkår at det ikkje skulle vera drift på laurdagar.) Etter rådmannens skjønn er det mogeleg å gje ein mellombels dispensasjon og samstundes ta på alvor dei merknadane som er komne inn frå naboar, men dette inneber at ein strammar inn dei ønska som er fremma i søknaden. Eit døme på ei slik innstramming kan blant anna vera at ein i staden for å opna opp for å ha drift på laurdagar slik ansvarleg søkjar har ytra ønske om heller skjerpar inn og krev fullstendig driftsstans for fredag, laurdag og sundag. Ein eventuell dispensasjon må med andre ord ha klare vilkår som gjev grunn til å tru at vedtaket ikkje fører med seg større inngrep i naboane sin rettssfære enn det som ville ha vore tilfelle dersom området hadde vore detaljregulert. Ansvarleg søkjar tek heller ikkje stilling til advokat Harris` merknad om at det ikkje er definert noko ramme for kor lenge ein ser for seg at ein mellombels dispensasjon skal vara. Det næraste søknaden liknar ei slik avgrensing kjem fram i setninga: «Ein ber difor Fusa kommune om å gi dispensasjon til kravet om utarbeiding av reguleringsplan og at kommunen gir krav om at reguleringsplanen skal vera klar for førstegongs handsaming i løpet av våren 2017». Til dette lyt kommunen svara at ein kan ikkje handsama eit planframlegg før dette er av ein slik kvalitet at det kan takast opp politisk. Av omsyn til naboane, er det elles rådmannen sitt syn at ein avgrensar den mellombelse dispensasjonen til å vara til Andre vurderingstema kvalifisert overvekt av fordelar ved å gje dispensasjon? Det andre vurderingstemaet etter pbl. 19-2, er om fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Då verksemda i Vinnesbruddet har vore i drift i mange år og det gjeldande området er sett av til råstoffutvinning i KPA er det på sin plass å peika på at tiltaket gjeld ein etablert

117 arbeidsplass med ein lokalitet som er i tråd med det overordna planføremålet. På bakgrunn av dette, og det at naboanes uro i all hovudsak dreier seg om støy som kan kontrollerast gjennom strenge vilkår, ser rådmannen fleire gode grunnar som talar for å gje dispensasjon til vidare drift i det omsøkte steinbrotet. Eit klart argument er omsynet til arbeidsplassar og næringsutvikling. I søknaden heiter det at innanfor rammene av planlagt drift vil uttaket sysselsetja totalt ni personar og at ein reknar med at årsomsetnaden vil vera på om lag 12,5 millionar kroner. Det er rådmannen si oppfatning at for ein liten kommune som Fusa, bør omsynet til ni arbeidsplassar og deira ringverknadar og framtidige følgjer for kommunen vega tungt. I samfunnsdelen til kommuneplanen heiter det at kommunen skal vera ein god vertskommune for næringslivet, at ein skal syta for at det er lett å etablera nye arbeidsplassar og at eit ein skal ha eit allsidig næringsliv og variert tilbod av arbeidsplassar. Det er gode grunner som peiker i retning av fordelane ved å gje dispensasjon, og ein kan argumentera utifrå innhaldet i kommuneplanen. I tillegg er stein frå Vinnesbruddet av god kvalitet, og ein viktig ressurs for byggjearbeid og samfunnsutvikling. Ettersom saka gjeld allmenne interesser og arbeidsplassar i eit allereie godt etablert firma som lauper ein høg risiko ved å vera ute av drift ser rådmannen at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Som nemnt er det òg på gang arbeid med ein reguleringsplan for området, og det bør vera mogeleg å unngå at dei allereie etablerte arbeidsplassane forsvinn før denne planen er på plass. Det dreier seg her om ein mellombels dispensasjon, som tek sikte på å gjelda i påvente av at det er etablert ein reguleringsplan for området. Ein fordel ved det å gje ein mellombels dispensasjon som set klare og ufråvikelege vilkår for drifta, er òg at denne kan vera med å forma omsyn til føremålstenleg medverknad. I samband med at det er på gang eit arbeid med å få på plass ein reguleringsplan for området, kan ein mellombels dispensasjon vera med å synleggjera støyforhold ved drifta og dermed gje grunnlag for røynslebaserte innspel frå partane i ein framtidig høyringsprosess. Det å gje mellombels drift kan såleis gje grunnlag for utforminga av rammene for den framtidige faste drifta. Eit vilkår for mellombels dispensasjon lyt utifrå dette vera at ein i drifta gjennomfører støymålingar, og at ein fører ei oversikt over desse. Oppsummering og rådmannen si innstilling til vedtak Det er søkt om mellombels dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen sitt krav om reguleringsplan for drift i steinbrot på gbnr. 78/4, Vinnes. Ein dispensasjon er avhengig av at den ikkje medfører ei vesentleg tilsidesetting av dei omsyna som plankravet skal ta vare på. Samstundes kan det ikkje gjevast dispensasjon dersom «hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Dette peiker på at ein dispensasjon heller ikkje kan setja til sides føremålsparagrafen til lova, jf. pbl Omsynet bak plankravet er å sikra ei heilskapleg vurdering av arealet, mellom anna for å avklara kva type tiltak som kan gjennomførast i planområdet. Gjennom ein planprosess vil ein kunna ivareta overordna omsyn og sikra involverte partar høve til medverknad. Det er i denne saka kome inn merknadar frå naboar som særleg er uroa over støy frå steinbrotet. Spørsmålet er dermed om naboanes høve til medverknad står i fare for å bli sett vesentleg til sides. I det å dispensera frå plankravet ligg òg det å dispensera frå sjølve

118 planprosessen. Eit av dei sentrale elementa i ein planprosess er omsynet til kontradiksjon. I dette ligg det at involverte partar skal ha høve til å imøtegå motparten si framstilling. Omsynet til dette er ikkje like godt teke vare på i ei dispensasjonssak som det vil vera i ein planprosess. Etter ønske frå naboane er det utarbeidd ei støyvurdering. Det er rådmannen sitt syn at dersom innhaldet i støyvurderinga blir brukt for å forma vilkår til ein dispensasjon, har naboane fått høve til ein medverknad som gjer at «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse» ikkje blir vesentleg sett til sides, men berre sette til sides. Rådmannen tar med dette omsyn til arbeidsplassar og tilrår å gje dispensasjon på strenge vilkår. Etter ei samla vurdering av verknaden av eit vedtak, der klare vilkår er på plass, er det rådmannen si vurdering at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene, jf. pbl Rådmannen si innstilling til vedtak er med dette at ein kan gje mellombels dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen sitt krav om reguleringsplan for drift i steinbrot på gbnr. 78/4, Vinnes. Dispensasjonen kan gjevast på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 2. Tiltaket skal ta plass innanfor arealføremålsgrensene i arealdelen av kommuneplanen som er sett av til råstoffutvinning, og innanfor det området som blei stukke ut (jf. rapport frå Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS, dagsett ). 3. Drifta skal halda seg frå måndag til torsdag mellom kl. 07:00 og 15: Fredag, laurdag og søndag skal det ikkje vera drift i føretaket. 5. Pigging må haldast innanfor kl. 09:00 og 14: Det skal vera driftsstans på alle heilagdagar og i heile juli månad. 7. Bruk av avkøyrsle til Fv. 122 må vera i samsvar med dei vilkåra som Statens vegvesen har gjeve i brev dagsett Drifta gjeld fram til Kvar veke må ein utføra støymålingar og journalføra desse. 10. Drifta må gjennomførast i samsvar med dei avbøtande tiltaka som Sweco har nemnt i si støyvurdering, dagsett Det skal utarbeidast ein prosedyre for støvhandtering. 12. Langs Fv. 122 skal ein leggja ein voll som separerer anleggsdrifta frå trafikk langs vegen. 13. Fusa kommune skal ha melding når drifta tek til og når den blir avsluttet. 14. Ved brot på det som her er nemnt, vil kommunen krevja full stans i drifta. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 og 20-3.

119 Vedlegg: GBNR 78/4 - Vinnes - Søknad om midlertidig dispensasjon Rapport - støyfaglig vurdering Vinnesbruddet Vinnesbruddet, søkn.midlertidig disp.brev Nabovarsel m vedl. sendt EDOCS Signert brev til Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Oppheving- Byggesak - Fusa - Gnr 78 Bnr 7 - Vinnes - Drift i Vinnesbruddet

120 PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Fusa kommune Plan og byggesaker Postboks EIKELANDSOSEN TLF: Faks: post@byggadmin.no Dato: VINNESBRUDDET AS SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRÅ KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL OM KRAV OM UTARBEIDING AV REGULERINGSPLAN. SØKNAD OM MIDLERTIDIG DRIFT INNKOMNE MERKNADER Vedlagde dispensasjonssøknad vart nabovarsla til nære naboar i ekspedisjon og til alle naboar til heile Gnr. 78, bnr. 4 i ekspedisjon På vegne av naboane, representert av adv. Torhild Matterne Skoge hos Harris, har me motteke brev av Brevet ligg ved i kopi. I brevet der det blir argumentert mot å gje dispensasjon frå plankravet skriv Skoge: «Det er særleg støyen fra anlegget som oppleves som belastende for våre parter.» Skoge skriv videre: «Naboene krever at kommunen påbyr tiltakshaver å innhente en støyfaglig vurdering som skal legges til grunn for kommunens behandling av dispensasjonssøknaden.» Vinnesbruddet har frå Sweco fått utarbeidd støyfaglig vurdering for Vinnesbruddet datert Rapporten ligg ved i kopi. Frå rapporten hentar me: 3 Støygrenser 3.1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T , anbefaler at ein reknar to støysoner rundt viktige støykjelder, ei gul vurderingssone og ei raud restriktiv sone. Støysonene skal vera eit varsel i arealplanlegging og sikra at eksisterande støykjelder ikkje får nye støyfølsame bygg tett innpå seg. Ved etablering av nye støykjelder vert grenseverdiane nytta for å sikra at ein ikkje påfører eksisterande støyfølsame bygg og område støy. Steinbrot er vurdert som kategori øvrig industri. Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

121 Tabell 2 viser anbefalte støygrenser som gjeld for eksisterande støyfølsame bygg når nye industriverksemder vert planlagt og for nye bustadar nær slike eksisterande anlegg. Grensene er identiske med yttergrensa for gul støysone. Tabell 2: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyande verksemd og bygging av bustadar, sjukehus, pleieinstitusjonar, fritidsbustadar, skular og barnehagar. Støygrensene gjeld på uteopphaldsareal og utanfor vindauge til rom med støyfølsom bruksformål. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdiar. Måndagfredag L den = 55 db Laurdag L evening = 50 db L den = 50 db Kveld (kl ) måndagfredag Søn- /heilagdagar Natt (kl ) L den = 45 db L night= 45 db L AFmax= 60 db Lden skal reknast som eit døgnmiddel for dei mest støyande døgna. Med impulsstøy eller reintonelyd er grensa 5 db lågare. For at impulsar skal vurderast 5 må dei vera: 1. av rett type det vil sei skarpe nok, 2. kraftige nok i forhold til støy som ikkje er impulsiv, og 3. mange nok Støy frå pigghammar er typisk ei impulslydkjede, og vil ha fleire enn 10 impulsar per time. Om støyen er av typen impuls, dvs. skarpe nok, vert vurdert på faglig skjønn eller med støtte i målingar etter NT ACOU 112. For at impulsane skal vera kraftige nok må støynivået frå ein impuls, angitt i LAF, vera meir enn 10 db høgare enn ekvivalent støynivå frå all anna støy ved bustadane i dei mest støyande driftstimane. Støygrensene er ei avveging mellom omsyn til at ein skal kunne drive næringsverksemd på realistiske vilkår og omsynet til dei som kan bli råka av støy. Støygrensene skal sikre eit rimelig grad av vern for dei som er råka. Når støybelastninga ligg nær gjeldande grenser, vil eit mindretal oppfatte støyen som sjenerande medan dei resterande vil sjå belastninga som akseptabel. Det er altså store individuelle forskjellar. 4 Støyavbøtande tiltak Boring og uttak av stein i sørleg del av steinbrotet vil vera uskjerma og det er vanskeleg å skjerma denne aktiviteten. Behandling av stein sentralt i steinbrotet foregår i lengre avstand og kan skjermast. Grunna kort avstand til einebustadar vil skjerming av drifta vera naudsynt for å sikra tilfredsstillande støynivå. For å redusera støybelastninga frå behandling av stein må ein ta følgjande omsyn: - Overskotsmasse må leggjast opp som samanhengjande vollar aust for område med pigging og steinsaging. Vollar må ha høgd minimum slik at ein ikkje har direkte sikt frå toppen av maskiner til bustadar. Vollar må ha utstrekning som dekkjer heile området der slik behandling er aktuell. Forslag til vollar er vist med grøne linjer i vedlegg 1. - Transport av stein frå nedre del av uttaket og transport ut av steinbrotet bør flyttast til veg i retning vest. Gravemaskin og hjullastar vil i periodar arbeida uskjerma, dette er akseptabelt. For å redusera støynivå er driftstider avgrensa som følgjer: Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

122 Driftstid behandling av stein, inkludert pigging: måndag fredag maksimalt 8 timar mellom kl :00. Driftstid boring: måndag fredag maksimalt 4 timar mellom kl :00. Det vert anbefalt at drifta vert gjennomført innanfor normal arbeidstid. Ut frå støysonekartet ser vi at det er berre Strandvikvegen 147, 152 og 166 som ligg innanfor gul sone, og som vi må ta spesielt omsyn til. Sweco konkluderer: 6 Konklusjon Uttak som planlagt her ligg i kort avstand frå både einebustadar og fritidsbustadar. Støysituasjonen er anstrengt. Aktiviteten i uttaket må i størst mogleg grad skje i skjerma posisjonar. Driftstid behandling av stein, inkludert pigging: måndag fredag maksimalt 8 timar mellom kl :00. Driftstid boring: måndag fredag maksimalt 4 timar mellom kl :00. Planlagt drift i steinbrotet vil i dei fleste driftssituasjonar tilfredsstilla dei grenseverdiar som er satt for støynivå i T-1442 gitt dei føresetnadane som er lagt til grunn i denne rapporten angåande støyavbøtande tiltak og driftstider. For dagar med boring vil ein ha tidsmidla støynivå i området rundt og tidvis over grenseverdi ved einebustadar sør og aust for steinbrotet. Ytterligare reduksjon i driftstida for boring er ikkje vurdert som hensiktsmessig. Vedlagte støykotekart er konservative og syner dei verste situasjonane gjennom heile uttaksperioden. Støymålingar vil kunne dokumentere dei faktiske støynivåa ein har i ulike driftssituasjonar og bør vera eit krav i den midlertidige drifta. Dette vil gi betre grunnlag for å gje råd om støymessige tilpassingar av drifta. Ved utarbeiding av reguleringsplan må støyvurdering gjennomgås på nytt med bakgrunn i måleresultat. Vår konklusjon: Innkomen merknad frå advokatfirma Harris v/torhild Matterne Skoge, inneheld ein generell skepsis til prosjektet. Støy er problematikken som opptar naboane mest. Vedlagde støyrapport med støykotekart og forslag til avbøtande tiltak dekkjer dei krav som samfunnet kan stilla til drift i Vinnesbrudet. Murestein frå Vinnesbruddet er ein næringsressurs som samfunnet treng og bør utnyttast. Ei sysselsetjing av totalt 9 personer i fleire 10-år framover er samfunnsmessig viktig. Med helsing Harald Bjørndal Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

123 Privat: Harald Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: Org. nr:

124 RAPPORT Støyfaglig vurdering Vinnesbruddet Kundenavn: Oppdrag: Vinnesbruddet AS RIAKU Vinnesbruddet Fusa steinbrot Oppdragsnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 0

125 Rapportstatus: Endelig Oversendelse for kommentarer Utkast/internt Utarbeida av: Sign.: Tormod Utne Kvåle Kontrollert av: Sign.: Bernt Heggøy Oppdragsleiar: Tormod Utne Kvåle Oppdragsansvarlig: Frode Atterås Revisjonshistorikk: Tormod Utne Kvåle Bernt Heggøy Rev. Dato Endringa gjeld Utarbeida av Kontrollert av S w e co Tvildesvegen 16D NO-5705 Voss, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo T or mo d Ut ne Kv ål e Rådgjevar akustikk Mobil tormod.kvale@sweco.no

126 Innhald 1 Innleiing Føresetnadar og metode Uttak og behandling av stein Transport ut at steinbrotet Metode Støygrenser T Støyavbøtande tiltak Støy frå massetak - berekningar og vurderingar Boring Uttak og behandling av stein Reflektert støy Konklusjon Referansar RAPPORT SIDE 3 AV 10

127 1 Innleiing Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Vinnesbruddet AS ved Bjørn Strømmen (Os naturstein AS), å berekna og vurdera støy frå massetak på Vinnes, på gards/bruksnr. 74/4 i Fusa kommune. Gjennom ny reguleringsplan under arbeid av Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS vil ein opna for regulær drift av steinbrotet. Denne rapporten dekkjer det støyfaglege underlaget til dispensasjonssøknad for midlertidig drift fram til ny reguleringsplan er klar. Steinbrotet ligg like nord for Fv122 ved Juvik på strekninga mellom Venjaneset og Strandvik i Fusa kommune. Figur 1 viser oversiktskart, steinbrotet er markert med svart sirkel, og Figur 2 viser utkast til reguleringsplan. Vedlegg 2 forklarar faguttrykk som er brukt i rapporten. Figur 1 Oversiktskart (Kartverket, RAPPORT SIDE 4 AV 10

128 Figur 2 Utsnitt av utkast til ny reguleringsplan (Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS, ) Vest for planområdet ligg fleire hytter (Hyttehaugen 7 og 8 m.fl.) i relativ kort avstand. Sør for planområdet ligg det 2 einebustadar (Strandvikvegen 127 og 147). Aust for planområdet ligg 2 einebustadar i kort avstand, (Strandvikvegen 152 og 166) Sjå vedlegg 1 for plassering av eigedomar. dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 5 AV 10

129 2 Føresetnadar og metode Synfaring i steinbrotet vart gjennomført av Tormod Utne Kvåle, Sweco saman med ansvarlig for drift i steinbrotet Nils Petter Vinnes. Grunna stans i drift vart det ikkje gjennomført støymålingar under synfaringa. Opplysningar frå synfaring og dialog med ansvarlig for drift, samt Bjørn Strømmen er lagt til grunn i arbeidet. 2.1 Uttak og behandling av stein Det har tidlegare vore sporadisk drift i området. Ved regulering vert det lagt til grunn heilårsdrift i steinbrotet. Midlertidig drift vil foregå i skravert område i Figur 2. Det vert teke ut stein til muring. Uttaket vert drive frå sør mot nord (skravert område i Figur 2). Grunna bergets eigenskapar er det ikkje mogleg å ta ut stein frå nord mot sør. Murstein vert teke ut ved boring og sprenging. Det er planlagt boring og sprenging om lag ein gong kvar månad. Boreriggen vil då bli brukt 5 arbeidsdagar i strekk. Utsprengte blokker og masse vert så transportert med hjullastar til sentral del av steinbrotet for vidare behandling. Denne transporten går i dag på ny veg aust for steinbrot, det kan vurderast å flytta denne transporten til Fv122 og inn frå vestsida av brotet. Pigging vert brukt for å dela og justera murstein. Enkelte steinar vert lagt til side og skjært med steinsag for bruk som benkar, trappetrinn og liknande. Saging skjer med elektrisk driven steinsag montert på truck. Saging er anslått til maksimalt 3 timar per dag, opp mot ca. 10 timar per veke. Overskotsmassar som ikkje kan nyttast til muring vert lagra i området og levert som fyllmasse til tomter og liknande. Det er ikkje aktuelt å knusa masse i området. Ved full drift vil 3 mann arbeida fulltid i anlegget, dei opererer då vekselvis to gravemaskiner, hjullastar og steinsag. Støydata og effektiv driftsandel for dei ulike maskinene er vist i tabell 1. Tala er bestemt på faglig skjønn etter målingar og erfaringar frå andre liknande norske prosjekt 1. Valet er konservativt, det vil sei slik at støyen ikkje vert undervurdert. Tabell 1: Støydata og skjønnsmessig anslått andel drift i driftsperioden for maskinene. Maskin Antatt lydeffekt L WA (db) Effektiv driftsandel i driftstid (%) Uttak og behandling 8 t. per arbeidsdag Boring 4 t. per arbeidsdag Gravemaskin Hjullaster Hydraulisk pigghammar, på gravemaskin 122 Maksimalt støynivå (FAST): Steinsag Borerigg dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 6 AV 10

130 2.2 Transport ut at steinbrotet Stein og masse vert frakta ut av området på lastebil. I hovudsak vil transporten gå direkte ut på Fv122 frå veg aust for steinbrotet. Det er og mogleg å nytta tidlegare veg som kjem inn vest i steinbrotet. Denne er noko bratt no, men kan flatast ut. Årsdøgntrafikken 2 på Fv122 er i med 10% tungtrafikk. Utkøyring av stein og masse i det omfang som det er lagt opp til vil ikkje gi betydelig auke i støy frå Fv 122 og er ikkje vurdert vidare. 2.3 Metode Støyen frå drift i uttaksområdet er rekna ved den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy 3. Metoden reknar at støyen brer seg som i svak medvind, der lyddempinga frå vegetasjon og terreng vert lita. Utrekningane er gjort med programvara CadnaA Støysonekart er rekna i høgde 4 m over terreng, representativt for vindauga i ein låg 2. etasje. Støynivå ved fasade er rekna 1,5 m over golvflatenivå. Det er rekna med mjuk mark over alt, med unntak av veg. Det er brukt digitalt kartunderlag i SOSI-format med 1 m koter. Drift, brotkantar, plassering av maskiner og i kva grad terrenget vil skjerme for støykjeldene vil variere gjennom heile perioden med uttak. Det er difor ikkje mogleg å berekne eksakt den støybelastninga som drifta vil påføre omgjevnadene. Det er teke høgde for dette ved å gjere såkalla konservative utrekningar som ikkje skal underestimere støyen. 3 Støygrenser 3.1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T , anbefaler at ein reknar to støysoner rundt viktige støykjelder, ei gul vurderingssone og ei raud restriktiv sone. Støysonene skal vera eit varsel i arealplanlegging og sikra at eksisterande støykjelder ikkje får nye støyfølsame bygg tett innpå seg. Ved etablering av nye støykjelder vert grenseverdiane nytta for å sikra at ein ikkje påfører eksisterande støyfølsame bygg og område støy. Steinbrot er vurdert som kategori øvrig industri. Tabell 2 viser anbefalte støygrenser som gjeld for eksisterande støyfølsame bygg når nye industriverksemder vert planlagt og for nye bustadar nær slike eksisterande anlegg. Grensene er identiske med yttergrensa for gul støysone. Tabell 2: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyande verksemd og bygging av bustadar, sjukehus, pleieinstitusjonar, fritidsbustadar, skular og barnehagar. Støygrensene gjeld på uteopphaldsareal og utanfor vindauge til rom med støyfølsom bruksformål. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdiar. Måndag-fredag Kveld (kl ) måndag-fredag Laurdag Søn-/heilagdagar Natt (kl ) L den = 55 db L evening = 50 db L den = 50 db L den = 45 db L night= 45 db L AFmax= 60 db Lden skal reknast som eit døgnmiddel for dei mest støyande døgna. Med impulsstøy eller reintonelyd er grensa 5 db lågare. For at impulsar skal vurderast 5 må dei vera: 1. av rett type det vil sei skarpe nok, dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 7 AV 10

131 2. kraftige nok i forhold til støy som ikkje er impulsiv, og 3. mange nok Støy frå pigghammar er typisk ei impulslydkjede, og vil ha fleire enn 10 impulsar per time. Om støyen er av typen impuls, dvs. skarpe nok, vert vurdert på faglig skjønn eller med støtte i målingar etter NT ACOU 112. For at impulsane skal vera kraftige nok må støynivået frå ein impuls, angitt i LAF, vera meir enn 10 db høgare enn ekvivalent støynivå frå all anna støy ved bustadane i dei mest støyande driftstimane. Støygrensene er ei avveging mellom omsyn til at ein skal kunne drive næringsverksemd på realistiske vilkår og omsynet til dei som kan bli råka av støy. Støygrensene skal sikre eit rimelig grad av vern for dei som er råka. Når støybelastninga ligg nær gjeldande grenser, vil eit mindretal oppfatte støyen som sjenerande medan dei resterande vil sjå belastninga som akseptabel. Det er altså store individuelle forskjellar. 4 Støyavbøtande tiltak Boring og uttak av stein i sørleg del av steinbrotet vil vera uskjerma og det er vanskeleg å skjerma denne aktiviteten. Behandling av stein sentralt i steinbrotet foregår i lengre avstand og kan skjermast. Grunna kort avstand til einebustadar vil skjerming av drifta vera naudsynt for å sikra tilfredsstillande støynivå. For å redusera støybelastninga frå behandling av stein må ein ta følgjande omsyn: - Overskotsmasse må leggjast opp som samanhengjande vollar aust for område med pigging og steinsaging. Vollar må ha høgd minimum slik at ein ikkje har direkte sikt frå toppen av maskiner til bustadar. Vollar må ha utstrekning som dekkjer heile området der slik behandling er aktuell. Forslag til vollar er vist med grøne linjer i vedlegg 1. - Transport av stein frå nedre del av uttaket og transport ut av steinbrotet bør flyttast til veg i retning vest. Gravemaskin og hjullastar vil i periodar arbeida uskjerma, dette er akseptabelt. For å redusera støynivå er driftstider avgrensa som følgjer: Driftstid behandling av stein, inkludert pigging: måndag fredag maksimalt 8 timar mellom kl :00. Driftstid boring: måndag fredag maksimalt 4 timar mellom kl :00. Det vert anbefalt at drifta vert gjennomført innanfor normal arbeidstid. dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 8 AV 10

132 5 Støy frå massetak - berekningar og vurderingar Støyavbøtande tiltak som detaljert i kapittel 4 er lagt til grunn. 5.1 Boring I periodar med boring vil støy frå boreriggen vera dominerande framfor pigging og anna massehandtering. Sjølv om pigging er ei impulslydkjelde, vil den altså ikkje te seg som impulsstøy i denne situasjonen. Boring er ei tydelig støykjelde med særprega karakter, men ikkje slik at ho reknast som støy med innhald av reintone. Støyen bør difor vurderast etter støygrensene utan korreksjon for impulsstøy og reintone. Støykote for Lden = 55 db i 4 m høgde over terreng er vist i vedlegg 1. Dette er støykote som viser tidsmidla støynivå for dei mest støyutsette plasseringane av boreriggen innafor aktuell del av uttaksområdet. Det er når boreriggen står høgt i terrenget og i ytterkanten av uttaksområdet. For dagar med boring vil ein ha støynivå i området rundt og tidvis over grenseverdi ved einebustadar sør og aust for steinbrotet. Høgste støynivå får ein ved Strandvikvegen 147 og 152, Lden = db. Hyttene på Hyttehaugen får ikkje støynivå over grenseverdi. Løpande støynivå (LA,ekv) ved boring ligg i området db for einebustadane sør og aust for steinbrotet. T-1442 har ikkje grenseverdiar for dette støynivået. 5.2 Uttak og behandling av stein I denne situasjonen inngår drift utan borerigg, men med pigging, saging og handtering av stein. Pigghammar er ei impulslydkjelde. Ein må difor vurdera om støygrensene skal skjerpast med 5 db. Impulslyden frå pigghammaren er meir høgfrekvent enn støyen frå dei andre maskinene. Dette fører til at støy frå pigghammaren vert meir dempa på avstand og skjermingseffekten av terreng vert høgare. Ved omkringliggjande bustadar vert difor forskjellen mellom impuls og tidsmidla støy redusert til godt under 10 db. Støygrensene utan impulslyd skal difor leggjast til grunn. Det er avgjerande at pigging skjer i godt skjerma posisjonar. Med driftstider som her vert støygrensa Lden = 55 db for arbeid på kvardagar mellom kl :00 dimensjonerande. Støykote for Lden = 55 db frå pigging og anna handtering av stein i 4 m høgd over terreng er vist i vedlegg 1. Dette er ei omhyllingskurve som viser støynivå for dei mest støyutsette plasseringane av maskinene i uttaksområdet. Høgste støynivå får bustadar sør og aust for steinbrotet, Lden = db, ved pigging og handtering av stein i enkelte støyutsette posisjonar. 5.3 Reflektert støy Ved uttak i fast fjell vil brotkantar kunne gje lydrefleksjonar. Føreslegne vollar i lausmasse vil gje lite refleksjonar. Reflektert støy frå brotkantar vil i hovudsak gå oppover og over nærliggjande bustadar. Det er i alle berekningane rekna med lydrefleksjon frå brotkantar. dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 9 AV 10

133 6 Konklusjon Uttak som planlagt her ligg i kort avstand frå både einebustadar og fritidsbustadar. Støysituasjonen er anstrengt. Aktiviteten i uttaket må i størst mogleg grad skje i skjerma posisjonar. Driftstid behandling av stein, inkludert pigging: måndag fredag maksimalt 8 timar mellom kl :00. Driftstid boring: måndag fredag maksimalt 4 timar mellom kl :00. Planlagt drift i steinbrotet vil i dei fleste driftssituasjonar tilfredsstilla dei grenseverdiar som er satt for støynivå i T-1442 gitt dei føresetnadane som er lagt til grunn i denne rapporten angåande støyavbøtande tiltak og driftstider. For dagar med boring vil ein ha tidsmidla støynivå i området rundt og tidvis over grenseverdi ved einebustadar sør og aust for steinbrotet. Ytterligare reduksjon i driftstida for boring er ikkje vurdert som hensiktsmessig. Vedlagte støykotekart er konservative og syner dei verste situasjonane gjennom heile uttaksperioden. Støymålingar vil kunne dokumentere dei faktiske støynivåa ein har i ulike driftssituasjonar og bør vera eit krav i den midlertidige drifta. Dette vil gi betre grunnlag for å gje råd om støymessige tilpassingar av drifta. Ved utarbeiding av reguleringsplan må støyvurdering gjennomgås på nytt med bakgrunn i måleresultat. 7 Referansar 1 NoMeS inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, Trafikktal er henta frå og er data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeleggjort av Statens vegvesen 3 Environmental noise from industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, M-128. Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljødirektoratet dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 10 AV 10

134 Illustrasjon - støykote Lden = 55 db omhyllingskurve Utrekningshøgde:h = 4 m Indikator: Lden [dba] Vinnesbruddet - Prosjektnr: Boring Uttak og pigging Strandvikvegen Pigg og behandling Boring Strandvikvegen Sag Hyttehaugen Strandvikvegen Hyttehaugen Strandvikvegen

135 VEDLEGG 2: LYDUTTRYKK Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå LA Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening- Night" Desibel (db) Ekvivalent lydtrykknivå Lden (LADEN) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal Lden beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P0), der P er lydtrykket (Pa) og P0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Lekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Lydnivå LA Veid Lydtrykknivå. Angis da med måleenhet dba. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Lydeffektnivå Lw Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (Lw) omregnes til lydtrykknivået (Lp) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: Lw = Lp + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, LWA. Lydtrykknivå Lp Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Maksimalt lydtrykknivå Lmax (LAmax) Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. Lmax er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas. L5AF A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Støynivå Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd.

136 PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Fusa kommune Plan- og byggesaker Postboks EIKELANDSOSEN TLF: Faks: post@byggadmin.no Dato: VINNESBRUDDET DEL AV GN. 78, BNR. 4 SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL OM KRAV TIL OM UTARBEIDING AV REGULERINGSPLAN SØKNAD OM MIDLERTIDIG DRIFT Me viser til kommuneplanen sin arealdel med føresegner og retningsliner vedteke For område sett av til råstoffutvinning er det under punkt 2.29 i retningslinene stilt følgjande krav: For område avsett til råstoffutvinning/masseuttak eller vesentleg utviding av eksisterande uttak kan det ikkje setjast i verk arbeid eller tiltak etter PBL kap. 20 eller gjennomførast frådeling til slike føremål før området inngår i reguleringsplan. Det same kravet gjeld i den førige kommuneplanen sin arealdel. Uttak av murestein frå Vinnesbruddet vart starta rundt 1963 og Fusa Kommune gav eit løyve til tidsavgrensa prøvedrift i Den løyvet er no gått ut. Brotet har vore i nokolunde samanhengande drift fram til no. Ein ynskjer no å vidareutvikle drifta i brotet og i den samanhengen er det starta opp eit arbeid med etablering av ein reguleringsplan for brotet. Område omfatta av den nye planen samanfalle ikkje heilt med område satt av i kommuneplanen sin arealdel og det skal difor lagast ein konsekvensutgreiing av planen. Status for dette planarbeidet er at det er utarbeidd eit planprogram som no er ute til høyring. Etter planlagt framdrift vil endeleg utkast til reguleringsplan vere klar til fyrste gongs handsaming våren Skravert område på Figur 1 (neste side) viser område som i kommuneplanen sin arealdel er satt av til område for råstoffutvinning. Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

137 Figur 1: Skravert område viser område satt av til råstoffutvinning Figur 2 Ortofoto fått via Ambita februar 2016 Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

138 I dei siste åra har ein frå dette brotet tatt ut stein til lokale prosjekt i både privat og offentleg regi. Mellom anna til offentlege vegprosjekt i området. Eigar av brotet har gjennom Vinnesbruddet AS inngått ein samarbeidsavtale med Os Naturstein Industri AS om uttak av bearbeidd murestein. Innanfor rammene av planlagt drift vil uttaket sysselsetja totalt 9 personar og antatt årsomsetning vil bli om lag 12,5 millionar. Fjelltypen i brotet består av fint lagdelt gneis som er veleigna til muring og har eit stort potensiale til vidare bearbeiding innanfor produksjon av trappetrinn, bordheller mm. Gjennomført marknadsanalyse viser at kvaliteten på stein frå brotet er svært god. Det er for tida underskot på god murestein i regionen, spesielt i Bergensområdet. Brotet sin lokalisering i nærleiken av Bergen gir drivar av brotet store muligheiter til å kunne vere ein attraktiv og seriøs leverandør av god murestein. Planane er å sprenge stein for deretter å ha noko maskinell bearbeiding av denne før ein transporterer stein til kundar. Figur 3: Eksempel på murestein produsert i brotet før vidare bearbeiding Som nemnt er det underskòt av murestein i området og mellom anna skal det leverast store mengder stein til E39 Svegatjørn Rådal og framtidig utviding av bybanen til Fyllingsdalen. Vinnesbruddet AS har vurdert potensialet for levering av stein til prosjekt i regionen. Med bakgrunn i regnskapstall frå natursteinprodusentar i regionen vert det omsett for om lag 100 millionar kroner årleg i Hordaland. Dette tilsvarar om lag tonn/år. Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

139 I tillegg er Statens vegvesen godt i gang med utbygging av E39, Svegatjørn-Rådalen. Tall frå deira anbodsdokument viser at det er prosjektert med m 2 natursteinsmurar over 5 år. Dette tilsvara om lag tonn årleg i anleggsperioden. Det er antatt at bybanen sin planlagde utviding til Fyllingsdalen i perioden vil ha eit behov på rundt tonn med naturstein årleg i utbyggingsperioden. På grunn av den nære lokaliseringa til Bergen og gode kvaliteten på stein har Vinnesbruddet ein ambisjon om å få minst 15 % av markedet i Hordaland. Dette gir ein årleg omsetning på rundt tonn som igjen (basert på om lag 450,- pr. tonn) vil gi ein antatt årleg omsetning på 12,3 millionar kroner. I tillegg kan ein forvente ei årlig omsetning på om lag ,- for sal av vrakstein produsert på anlegget. Utviklinga av Vinnesbruddet vil derfor kunne gi eit svært god grunnlag for framtidige arbeidsplasser i lokalmiljøet. Ut over desse vurderingane ser ein og at ein del stein i brotet har ein slik god kvalitet og form at ein på sikt kan begynne å produsere ein del fasadestein, bordheller og stein til trappetrinn mm. Ein arbeider no med ein driftsplan for brotet som vil bli sendt til direktoratet for mineralforvaltning for godkjenning og dermed danne grunnlaget for ein konsesjon for drift av brotet. I samband med oppstart av planarbeidet vinteren 2016 vart det frå kommunen varsla krav om at det måtte søkjast om dispensasjon frå krava i kommuneplanen sin arealdel dersom ein ynskje å oppretthalde drifta i brotet fram til at ny reguleringsplan er endeleg handsama og vedteken. Kravet i kommuneplanen sin arealdel er som nemnt at det må utarbeidast reguleringsplan. Etter plan- og bygningslova 19-2 kan kommunen gje mellombels dispensasjon frå reglar fastsett i eller i medhald av plan- og bygningslova dersom omsynet det vert dispensert frå ikkje vert vesentleg tilsidesett. I denne søknaden gjeld dette kravet om utarbeiding av reguleringsplan for brotet og dermed omsynet til dei vurderingane og prosessane som er i sjølve planprosessen. Samstundes må ein etter ei samla vurdering kome fram til at fordelane ved å gi dispensasjon må vere klart større enn ulempene. Som nemnt har arbeidet med reguleringsplan for brotet starta opp og planprogram har vore ute på høyring. Det skal og lagast ei konsekvensutgreiing saman med reguleringsplanen. Det er kome både offentlege og private merknader til planprogrammet. Som offentlege merknader kan vi mellom anna nemne: 1. Statens Vegvesen har i brev av gitt løyve til avkjøring frå Fv 122 med standard vilkår for utforming av avkjørsla. 2. Hordaland Fylkeskommune ved kultur og idrettsavdelinga har i sin merknad opplyst at dei i sine arkiv ikkje er kjent med at det er automatisk freda kulturminne innanfor planområdet. Området rett vest-sørvest for noverande steinuttak har vore synfare tidlegare i samband med andre plansaker. Dei har difor ingen vidare merknader på noverande stadium i planprosessen. I arbeidet med planprogrammet har ein gjort følgjande vurderingar / dokumentering av tiltaket sine konsekvensar på natur og miljø: Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

140 - Omsynssone for Vinnesleiro fuglereservat stoppar på sørsida av Fylkesveg 122, og tiltaket ligg i god avstand frå sjølve verneområdet. - Søk i naturbase og artsdatabanken gir ikkje oppslag om at det i området er registrert sårbare artar. Det er i artsdatabanken registrert ein livskraftig observasjon av pluggsopp i det nordlige området opp mot eigedom 70/10. Dette er utanfor område satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen sin arealdel. - Det er ikkje registrert at området er viktig opphaldsstad for hjort eller at det er viktige ferdselsårer for hjort som går gjennom området. Det er heller ikkje registrert at område har viktige naturtypar eller er del av noko opparbeidd kulturlandskap. Det er heller ikkje registrert noko skredfare i området. Våre samla vurderingar knytt til natur og miljø er at ein dispensasjon ikkje vil tilsidesette seinare vurderingar av mogelege konfliktar med natur og miljø då det ikkje er slike. I samband med utarbeiding av reguleringsplanen med konsekvensutgreiing vil omsyn til inngrep i terrenget bli vurdert og belyst. Dette vil og bli belyst i arbeidet med driftsplanen. Sidan det har eksistert drift av brotet sidan 1960-talet er det frå tidlegare gjort inngrep i terrenget (sjå figur 2). Område der ein søkjer om dispensasjon er innanfor område satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen sin arealdel og konsekvensar for inngrep i terrenget er då allereie vurdert i den planprosessen. I sør vest er kjem eit lite del av området inn i hensynssone H510_9 i kommuneplanen sin arealdel. Dette er ei omsynssone for landbruk. Denne overlappinga mellom formål og omsynssone bør vurderast nærare i planarbeidet. Men området det gjeld vil ikkje bli berørt i samband med den midlertidige dispensasjonen då dette ligg svært langt vest. I samband med kommuneplanarbeidet vart det i 2013 utarbeidd ei kartlegging av funksjonell strandsone. Område for Vinnesbruddet ligg i denne kartlegginga på strekninga nemnt som område 7 Selsneset til Salbuvika. Område satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen sin arealdel ligg utanfor område markert som funksjonell strandsone, men delvis innanfor art funksjonsområde B. Sjå vedlagt kart. Som nemnt over gir oppslag i naturdatabasen ingen oppslag på sårbare artar i området. Fylkesvegen har i dag ei trafikkmengde på om lag 600 ÅDT med om lag 10 % andel tunge køyretøy. Uttak av stein frå brotet og transport av denne vil gi noko auke i trafikk. Denne er antatt å vere om lag 2 5 turar pr. dag. Dette er vurdert til ikkje å gå ut over det som vegnettet er dimensjonert for. Statens Vegvesen har ikkje utført nøyaktige trafikkteljingar på denne delen av fylkesvegenettet slik at trafikkmengdene og andel tunge kjøretøy er anslag frå vegvesenet si side.. Arbeidet med støykartlegging og støvkartlegging vil bli gjennomført no i samband med konsekvensutgreiinga. Krav om tiltak knytt til ulemper med støy- og støv frå anlegget vil i reguleringsplan og driftsplanen bli handtert innanfor gjeldande retningsliner og berørte naboar sine interesser vil bli sikra i denne planprosessen. No i denne mellombelse driftsfasen er det foreslått følgjande avbøtande tiltak: A. Drifta skal halda seg til vekedagar mellom B. Laurdag etter kl og søndag, skal det ikkje vera drift. C. Pigging skal berre føregå innanfor tidsrommet måndag til fredag. Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

141 D. Prosedyre med støvhandtering med vatning skal òg inn i driftsplanen. E. Langs Fv 122 vil det bli lagt ein voll som separerer anleggsdrifta frå trafikk langs vegen. Vår konklusjon er at det som dokumentert i denne søknaden og i utarbeida planprogram dokumentert at omsyn til dispensert krav om utarbeiding av reguleringsplan ikkje er vesentleg sett til side. Det er gjort kartlegging av miljø- og samfunnsmessige konsekvensar og offentlege og private partar har fått uttalt seg. Det er ikkje kome offentlege motsegner mot arbeidet. Fordelane ved å gi dispensasjon er knytt til Vinnesbruddet AS sine muligheter til å kunne oppretthalde og utvikle drifta av selskapet sett og opp mot dei investeringar som er gjort for å utvikle drifta. Dersom ein no får stopp i drifta fram til ein reguleringsplan er godkjent vil dette få store negative konsekvensar for utviklinga av bedrifta og denne vil i verste fall kunne stoppe opp. Det har vore drift ved brotet i ulik grad i mange år og etter vår meining er dermed fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene. Ein ber difor Fusa Kommune om å gi dispensasjon til kravet om utarbeiding av reguleringsplan og at kommunen gir krav om at reguleringsplanen skal vere klar for førstegongs handsaming i løpet av våren Dette vil sikre berørte naboar at arbeidet med reguleringsplanen får ei fornuftig og forutsigbar framdrift. Med helsing Harald Bjørndal Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154 Sakshandsamar, innvalstelefon Karen Elin Bakke, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse 16/1067 Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Fusa kommune - gnr 78 bnr 7 - Vinnes - mellombels dispensasjon frå plankrav for drift i Vinnesbruddet Vi viser til ekspedisjon frå Fusa kommune av , samt til etterfølgjande korrespondanse. Vedtak Fylkesmannen opphevar Fusa kommune sitt vedtak av , sak 056/16, om mellombels dispensasjon til drift av steinuttak - Vinnesbruddet. Bakgrunnen for saka Vi føreset at partane er kjende med saksdokumenta og den tidlegare handsaming av saka. Fullstendig saksreferat vert difor ikkje gjeve. Vi vil likevel kort nemne følgjande frå handsaminga av saka: Fusa kommune gav den , sak 056/16, løyve til midlertidig dispensasjon frå plankravet i kommuneplanen sin arealdel for uttak av stein i Vinnesbruddet på gnr. 78 bnr. 7. Det vart stilt følgjande vilkår i vedtaket: «1. Tiltaket må gjennomførast i medhald til gjeldande lover og føresegner. 2. Tiltaket skal foregå innanfor arealføremålsgrensene i arealdelen av kommuneplanen som er sett av til råstoffutvinning, og innanfor det området som vart stukket ut ( jf. rapport frå Byggadministrasjon Harald Bjørndal as, dagsett ). 3. Drifta skal halda seg til vekedagar mellom kl. 07:00 til 16: Laurdag og søndag skal det ikkje vera drift i føretaket. 5 Pigging må haldast innanfor kl. 08:00 til 15: Det skal vera driftsstans på alle heilagdagar og i heile juli måned (fellesferien). 7. Bruk av avkøyrsle til Fv. 122, må vera i samsvar med dei vilkåra som Statens vegvesen har gjeve i brev dagsett Drifta gjeld fram til Fusa kommune skal ha melding når drifta tek til og når den avsluttast. 10. Ved brot på det her nemnde vil kommunen krevja full stans i drifta. Vedtaket er gjort med heimel i Plan- og bygningslova 19-2 og 20-3.» Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

155 Vedtaket vart klaga på av advokat Torhild Matterne Skoge på vegne av naboane Bjørn Nysæther, Ivan Moldskred, Jon Djupvik, Hans Olav Djupvik, Per Løberg, Sigurd Gjuvsland, Kjell Jacobsen, Marit og Erik Petersen og Hyttehaugen Velforening i brev av Det er mellom anna vist til at Vinnesbruddet medfører støy for bustad- og hytteeigarane i nærleiken. Det er vidare vist til at det er uklårt kva kommunen har gjeve dispensasjon frå, samt at vilkåra for å gje dispensasjon ikkje er oppfylte. Fusa kommune handsama klagen administrativt den , men fann ikkje grunn til å endre vedtaket av Saka vart deretter sendt Fylkesmannen i Hordaland for klagehandsaming. Fylkesmannen har kontakta Fusa kommune pr. e-post den og den Vi har bedt kommunen om å få tilsendt ytterlegare saksdokument. Vidare har vi spurt kommunen om saka har vore lagt fram for statleg fagmynde og Hordaland fylkeskommune for uttale. Vi har vidare stilt spørsmål ved om kven som har fått delegert mynde til å ta avgjerder i slike saker i Fusa kommune, samt kor langt kommunen har kome i planprosessen. Fusa kommune har svart Fylkesmannen den Kommunen opplyser at søknaden vart sendt naboar og Statens vegvesen for uttale. Ettersom tiltaket er i samsvar med arealdisponeringa i kommuneplanen sin arealdel, er søknaden ikkje sendt til uttale til andre regionale styresmakter eller Hordaland fylkeskommune. Planprogrammet for ny reguleringsplan for Vinnesbruddet har vore på høyring og ein er no i gang med å handsame dei innkomne merknadane. Fusa kommune opplyser også om at klagen frå advokat Torhild Matterne Skoge av vil verte handsama av utval for plan og miljø på deira neste møte. Fylkesmannen viser til at Fusa kommune har teke stilling til klagen frå advokat Matterne Skoge den Vi har etter dette formelt fått sendt klagesaka frå kommunen. Vi finn difor ikkje grunn til å avvente utval for plan og miljø si handsaming av klagen frå advokat Matterne Skoge. Fylkesmannen ser saka slik Forvaltningslova gjeld for Fylkesmannen si sakshandsaming, jfr. plan- og bygningslova (pbl.) 1-9 første ledd. Fylkesmannen har kompetanse til å prøve alle sider av saka, også nye omstende, jfr. forvaltningslova (fvl.) 34 andre ledd. Plangrunnlaget Omsøkte eigedom er i kommuneplanen sin arealdel vist som masseuttak. Det er stilt plankrav i føresegnene til kommuneplanens arealdel. Tiltaket er dermed avhengig av mellombels dispensasjon frå føresegna om utarbeiding av reguleringsplan inntil slik plan er utarbeidd. Dispensasjon - grunngjeving Det følgjer av pbl at kommunen kan gje mellombels dispensasjon frå reglar fastsett i eller i medhald av plan- og bygningslova. Vilkåra for å gje dispensasjon følgjer av pbl andre ledd: 2

156 «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» 1 Kommunen har gjeve følgjande grunngjeving for vedtaket av : «Når ein no ynskjer dispensasjon for midlertidig uttak, er det søkt om eit tiltak som vil ta plass innanfor dei grensene som arealdelen av kommuneplanen (KPA) set av til råstoffutvinning. Innanfor dette området er det sett i gang arbeid med å få på plass ei detaljreguleringsplan for drift av steinutak. Inntil ein har på plass ein reguleringsplan, ynskjer ein å ha midlertidig løyve for drift. Då steinuttaket i Vinnesbruddet gjev tilførsel av stein til viktige byggjeprosjekt, og drifta ikkje er i konflikt med det føremålet i KPA, ser kommunen det som rett å gje dispensasjon til midlertidig drift, jf. Plan- og bygningslova Ettersom det har kome inn merknad frå naboar, som særleg er uroa over støy frå anlegget, ser kommunen det som rett å setja vilkår for drifta.» Fylkesmannen finn at kommunen sitt vedtak er mangelfullt grunngjeve og vil peike på følgjande: Det er to kumulative vilkår i pbl som må vere oppfylt for å kunne gje dispensasjon: Det første kommunen må vurdere er om omsyna bak føresegna det dispenserast frå vert vesentleg sett til side dersom ein dispenserar. Utgangspunktet for vurderinga er om omsyna som ligg til grunn for føresegna, her: plankravet, vert vesentleg sett til side. Omsynet bak plankravet er å sikre ei heilskapleg vurdering av arealet for å mellom anna avklare kva for tiltak som kan gjennomførast i planområdet. Gjennom ein planprosess vil ein også kunne ivareta overordna omsyn og sikre ein offentleg prosess som gir høve for medverknad. Kommunen kan altså ikkje gje dispensasjon dersom tiltaket medfører ei vesentleg tilsidesetting av dei omsyna som plankravet skal take i vare. Det andre vurderingstemaet etter pbl er om det ligg føre kvalifisert overvekt av fordelar ved å gje dispensasjon. Her må kommunen vege fordelane ved tiltaket opp mot dei konkrete ulempene. Det er i hovudsak samfunnsmessige omsyn av planfagleg og arealdisponeringsmessige karakter som kan leggjast vekt på i vurderinga. Kommunen si grunngjeving i vedtak av kan tolkast som at «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres frå» ikkje vert «vesentlig tilsidesatt» dersom dispensasjon vert innvilga. Kommunen ser det også som «rett» å gje dispensasjon. Det er likevel ikkje teke ei eksplisitt vurdering av dei kumulative vilkåra i pbl Ved den etterfølgjande klagehandsaminga er heller ikkje vurderingane knytte konkret til vilkåra i pbl Ot. prp. nr. 32 (07-08) side

157 Krava til grunngjeving av vedtak følgjer av fvl. 24 og 25. Grunngjeving av eit enkeltvedtak, jfr fvl 2, skal gje partane ei forklaring og gjere greie for dei omsyna som vedtaket byggjer på. Partane vil då betre kunne forstå bakgrunnen for at saka fekk eit slikt utfall. Sivilombodsmannen har i sak 2014/22206 sagt at plikta til å grunngje eit vedtak «[e]r viktig av hensyn til parten selv, men også ansett nødvendig for å ivareta forvaltningens legitimitet og publikums tillit til forvaltningen. Krav om begrunnelse oppfordrer til større grundighet og nødvendighet ved behandling og avgjørelse av saken, noe som i neste omgang vil føre til flere materielt sett riktige avgjørelser.» Eit forvaltningsvedtak kan kjennast ugyldig når grunngjevinga ikkje gjev eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere om vedtaket lir av innhaldsmessige feil. Det er slått fast i rettspraksis at manglar ved grunngjevinga kan tyde på svikt ved sjølve avgjerda, og kan medføre at vedtaket er ugyldig. Fylkesmannen kan ikkje så bort frå at den mangelfulle grunngjevinga kan ha hatt betyding for innhaldet i vedtaket av , jfr. fvl. 41.Vi finn etter dette å måtte oppheve Fusa kommune sitt vedtak av Saka vert sendt attende til kommunen for ny handsaming. Grunngjeven søknad og uttale frå regionale styresmaker Fylkesmannen vil også minne om at dispensasjon krev grunngjeven søknad, jfr. pbl Søknaden om mellombels dispensasjon av er noko knapp. Dersom grunngjevinga av søknaden er mangelfull, bør kommunen opplyse om lovas krav og peike på tilhøve som er relevante for saka dersom tiltakshavar ikkje har med dette i søknaden. Søknaden må også gjere greie for: Kva føresegner det søkjast om dispensasjon frå, og grunnar som taler for at det bør gjevast dispensasjon i dette konkrete tilfellet. Grunngjeving av søknaden må byggje på spesifiserte, klåre og relevante omsyn. I pbl heiter det at «[r]egionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.» Slik framlegging er viktig for å sikre at nasjonale og viktige regionale interesser vert teken i vare ved handsaminga av dispensasjonssaka. Kommunen, regionen og statleg fagmynde bør samarbeide for å finne fram til praktiske rutinar for å avklare kva for saker som skal sendast på høyring. Slik vi har forstått det skal ikkje saker som er i samsvar med arealdisponeringa i kommuneplanens arealdel sendast på høyring til Fylkesmannen. Men dersom andre interesser vert råka, kan det vere viktig for opplysinga av saka å innhente uttale frå statlege og regionale styresmakter. Det må difor vurderast konkret i kvar sak om søknaden skal sendast til uttale. Vi tek ikkje stilling til om søknaden bør sendast Fylkesmannen for uttale når saka skal handsamast på nytt. Det spørsmålet må takast opp direkte med planavdelinga hjå Fylkesmannen. Personell kompetanse Advokat Matterne Skoge har i e-post til Fylkesmannen av stilt spørsmål ved om administrasjonen har personell kompetanse til å ta stilling til klager over vedtak etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen finn ikkje grunn til å gå nærare inn på kompetansespørsmålet som er reist ettersom vi har oppheva kommunen sitt vedtak på anna grunnlag. Dersom spørs- 4

158 målet vert teken opp att ved den fornya handsaminga av saka i kommunen, bør kommunen grunngje standpunktet sitt nærare. Klagen har ført fram. Saka vert sendt attende til kommunen for fornya handsaming. Fylkesmannen vil presisere at vi med opphevingsvedtaket vårt ikkje har meint å leggje føresetnader for resultatet ved ei ny handsaming av saka i kommunen. Fylkesmannen sitt vedtak på side ein er endeleg og kan ikkje klagast på, jfr. fvl. 28 tredje ledd. Vi gjer merksam på at klagar kan søkje om dekking av vesentlege og naudsynte sakskostnader etter fvl. 36. Kostnadskravet skal sendast Fylkesmannen i Hordaland innan tre veker. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Anne Kjersti Sande seksjonsleiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Byggadministrasjone Harald Bjørndal AS Postboks EIKELANDSOSEN Adv. fa. Harris ved adv. Torhild Matterne Skoge 5

159 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1089 Journalpostnr: 16/16227 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 083/ Ungdomsrådet 054/ Råd for seniorar og menneske med nedsett 061/ funksjonsevne Kommunestyret Oppstart for områdeplan for Eikelandsosen opppstartvedtak Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner oppstart for arbeidet med planprogram for områdeplan for Eikelandsosen. Vedtaket er heimla i kommuneplanens arealdel, og i plan- og bygningslova 12-2, 4-1 og 4-2. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Mandat Faktiske opplysningar: Det skal startast eit arbeid med områdeplan for Eikelandsosen. Dette er eit prosjekt som har stått på prioriteringslista til Fusa kommune i fleire år. Det vart utarbeidd ein stadanalyse av Eikelandsosen i 2009, og ein mulegheitsstudie av Eikelandsosen i Områdeplan for Eikelandsosen har lenge stått på prioriteringslista utan å ha kome i gang. I arbeidet med arealdelen av kommuneplanen for Fusa , vart det gjort vedtak om at arbeidet med områdeplanen skulle startast opp i denne planperioden.

160 I planomtalen til arealdelen står det: «Det skal utarbeidast ein eigen områdeplan for Eikelandsosen i regi av kommunen. I startfasen skal det avklarast kor stort areal områdeplanen skal omfatta. Det er ønskjeleg å ta med område rundt Koldalselva for å sikre verdigfull kulturhistorie og høve til rekreasjon nær sentrum. Områdeplanen skal klargjera sentrum for eventuelle utbyggjarar og sikra god infrastruktur og tilkomst for alle samfunnsgrupper. Planen skal m.a. vurdera bustader, løysing av sentrumsområdet, strandpromenade og kultursti.» I føresegnene til arealplanen er det presisert i retningslinene under 1.1. som omhandlar plankrav, at byggjeområde sett av i sentrumsføremål i Eikelandsosen bør inngå i områderegulering før nye tiltak som krev løyve og søknad kan godkjennast. Vidare er det i handlingsplanen til kommunen konstatert at arbeidet med områdeplan for deler av Eikelandsosen eit av utviklingsmåla fram mot Kommunestyret har dermed tatt stilling til at dette arbeidet skal setjast i gang i Tidlegare vedtak I sak 019/16, (sjå vedlegg) vart det fatta eit vedtak i utval for plan og miljø. Dette vart gjort som ledd i at kommunen søkte om skjønnsmidlar frå Fylkesmannen til utarbeiding av ein områdeplan: Vedtaket var fremma politisk, og lyder som følgjer: «Saka vert lagt fram utan tilråding, då rådmannen er ugild. Uttaler frå senior- og funksjonsrådet og ungdomsrådet vart gjort kjent i møtet. Gustav Folkestad, V, sette fram fylgjande framlegg til vedtak: Områdeplan skal omfatte område 2,3,4,5,6 og 7, jf. kartskisse i saka. Dette vart samrøystes vedteke. UPM-019/16 VEDTAK: Områdeplan skal omfatte område 2,3,4,5,6 og 7, jf. kartskisse i saka» Faktiske opplysningar i sak 019/16 I sak 019/16 vart det ikkje gjort administrative vurderingar. Då rådmannen var inhabil i saka, vart det derfor berre gjort greie for fakta. Det vedtaket som vart fatta vart sett fram politisk, på bakgrunn av faktaopplysningane i saka. Det vart opplyst om at ein formell oppstart (med planprogram) vil gå meir i detalj når det gjeld tilhøve mellom dei eksisterande reguleringsplanane og ein ny områdeplan. I Eikelandsosen er det fleire eldre reguleringsplanar, og det har vore endringar i fleire av dei. Korleis ein skal handtera ulike reguleringsplanar i prosessen må vurderast i planprogrammet. I prosessen med utarbeiding av eit planprogram, vert også plangrensa satt fram. Oppstart planarbeid Det dokumentet som leggjast fram i denne saka, er meint som ei orientering til utvalet om at arbeidet med planprogrammet vert starta. Målet med arbeidet og korleis ein ser for seg framdrift og organisering står i vedlagt mandat. I praksis vil det ikkje bli formell oppstart av dette prosjektet før i Dvs. at ein først må vedta planprogrammet og at ein vil komma eit godt stykke med sjølve planen i 2017.

161 Planutvalet har gjort ei grov avgrensing av planområdet. Innanfor dette ligg det to reguleringsplanar som òg må reviderast: Leiro og Todlaneset. Eksakte grenser vil koma i samband med oppstartsvedtak/ planprogram. I tillegg er det stilt krav frå Fylkesmannen om at det må lagast reguleringsplan for skuleområdet. Revidert reguleringsplan for Leiro hastar å få på plass; også her ligg det krav frå Fylkesmannen. I tillegg er det planar for utbygging på den delen som ligg på Neset, også dette krev revidering av reguleringsplanen. Arbeidet med områdeplan og reguleringsplanar kan gjerast samstundes, men det er viktig at ein får med seg hovudintensjonane i områdeplanen inn i arbeidet med reguleringsplanar. Arbeidet med områdeplan og reguleringsplan(ar) vert definert som eit felles prosjekt, då det vil vera gjensidig påverknad. Heimel: Plan- og bygningslova 12-2 opnar for at kommunen kan lage ein områdeplan der det er stilt krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller dersom kommunen finn at det er behov for ein slik plan. PBL 4-1 og 4-2 gjer greie for krava til utarbeiding av planprogram og krav til konsekvensutgreiing. Vedlegg: Mandat - Områdeplan for Eikelandsosen Sak 019_ Områdeplan for Eikelandsosen

162 MANDAT Arbeidet med områdeplan for Eikelandsosen 1

163 Saksnr.: 16/1089 Versjon: 1 Oppdragsgjevar: SLG Godkjend dato: 2

164 1. BAKGRUNN Det vart utarbeidd ein mulegheitsstudie av Eikelandsosen i I arbeidet med arealdelen av kommuneplanen for Fusa , vart det gjort vedtak om at dette arbeidet skulle startast opp i planperioden. I planomtalen til arealdelen står det: «Det skal utarbeidast ein eigen områdeplan for Eikelandsosen i regi av kommunen. I startfasen skal det avklarast kor stort areal områdeplanen skal omfatta. Det er ønskjeleg å ta med område rundt Koldalselva for å sikre verdigfull kulturhistorie og høve til rekreasjon nær sentrum. Områdeplanen skal klargjera sentrum for eventuelle utbyggjarar og sikra god infrastruktur og tilkomst for alle samfunnsgrupper. Planen skal m.a. vurdera bustader, løysing av sentrumsområdet, strandpromenade og kultursti.» I føresegnene til arealplanen er det presisert i retningslinene under 1.1. som omhandlar plankrav at byggjeområde sett av i sentrumsføremål i Eikelandsosen bør inngå i områderegulering før nye tiltak som krev løyve og søknad kan godkjennast. Vidare er det i handlingsplanen til kommunen , er arbeidet med områdeplan for deler av Eikelandsosen eit av utviklingsmåla fram mot Kommunestyret har dermed tatt stilling til at dette arbeidet skal setjast i gang i Plan- og bygningslova 12-2 opnar for at kommunen kan lage ein områdeplan der det er stilt krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller dersom kommunen finn at det er behov for ein slik plan. Pbl 4-1 og 4-2 gjer greie for krava til utarbeiding av planprogram og krav til konsekvensutgreiing. 2. MÅLET MED OMRÅDEPLAN FOR EIKELANDSOSEN Ein områdeplan er ein reguleringsplan utarbeida av kommunen. Planen avklarar bruken av eit større område, og stiller eventuelt krav til videre detaljregulering av delområde. Områdeplanen kan detaljregulere heile eller deler av området direkte. Planen kan ta opp i seg eksisterande reguleringsplaner. Dersom eksisterande planer må oppdaterast, kan kommunen igjennom områdeplanen oppdatere disse direkte, oppheve eller stille krav om oppdatering. Det vil vera ulike behov i ulike deler av planområdet. Gjennom å utarbeide ein områdeplan skal kommunestyret og administrasjonen setja seg felles mål for utviklinga av kommunesenteret. Ein slik plan vil vera juridisk bindande for all arealbruk fram til den vert avløyst av ein ny plan eller planen vert endra. Det overordna målet er ei forutsigbar og berekraftig samfunnsutvikling, og eit sterkt kommunedelsenter i den nye kommunen etter samanslåing. Områdeplanen skal innehalda avklaringar rundt arealbruk, og beskrive korleis ein ser for seg utviklinga av Eikelandsosen i framtida. Avgrensing av planområdet må fastsetjast på bakgrunn av administrative og politiske vurderingar, offentleg medverknad og vedtak. 3. OPPDRAGSGJEVAR Kommunestyret 4. ORGANISERING Politisk styringsgruppe: Utval for plan og miljø (UPM) Administrativ styringsgruppe: SLG (kst. rådmann Elisabeth Farstad, einingsleiar Samfunnsutvikling, økonomi og service Terje Raunsgard) Prosjektleiar: Arealplanleggjar Helle Holte Bruland Ressurspersonar/ressursgruppe: Representantar frå alle einingar 3

165 Leiargruppa: Gro Elisabeth Almås (Pleie og omsorg), Anne-Merete M. Hellebø (Undervisning), Irene Kvåle Foer (Barnehage), Anne Skagseth (Helse, familie og velferd), Øystein Havsgård (Teknisk drift), Øystein Svalheim (Bjørnefjorden landbrukskontor) Fagleiarar med planansvar: plan- og bygningssjef Jan Egil Leirstein, kulturleiar Erik Vangsnes Andre med plankompetanse og -ansvar: Anne-Lise Aaseng (folkehelsekontakt), Arild Knutsen (byggesakshandsamar), Torgeir Berge (byggesakshandsamar) Vedtaksmynde: Fusa kommunestyre 5. OPPGÅVER OG ANSVAR Prosjektleiar har det daglege ansvaret for framdrifta i prosjektet og koordinerer arbeidet. Førebels framdriftsplan Fastsetja administrativ organisering SLG Laga mandat prosjektleiar Haust 2016/vår 2017 Utarbeide planprogram (inkl. framdriftsplan, organisering, medverknad) prosjektleiar, ressursgruppe, UPM Vår 2017 melding om oppstart, høyring av planprogram (6 veker, innspel), UPM og kommunestyre. Organisering. Vår Fastsetja planprogram prosjektleiar, ressursgruppe, SLG, UPM Sommer 2017 Medverknad, innspel til arealbruk, folkemøter, dialog Haust Politisk arbeid/medverknad, konsekvensutgreiing Haust Utarbeiding av områdeplan Vår Utarbeiding av områdeplan Vår / sommer Politisk arbeid, høyring av planforslag (6 veker) Haust Politisk vedtak i kommunestyret, godkjenning av plan 6. ØKONOMI OG RAMMEVILKÅR Det er sett av kr ,- på budsjettet i 2017, og kr ,- i 2018 til arbeidet med vidareutvikling av Eikelandsosen. I dette ligg det òg forventningar og krav til oppdatering av fleire reguleringsplanar i sentrumsområdet - som nemnt i saka under «oppstart planarbeid». Rammene må avklarast igjennom arbeidet med planprogrammet. Det er òg søkt om i midlar til arbeidet med områdeplanen frå Fylkesmannen i Hordaland. Uviss status. 7. AVGJERDER OG RAPPORTERING Spørsmål av økonomisk og prinsipiell karakter vert retta til SLG. Det vert rapportert til SLG på framdriftsplan og økonomi. 8. KRITISKE SUKSESSFAKTORAR FOR PROSJEKTET Det vert sett av nødvendig tid og ressursar til arbeidet i alle ledd God planlegging av hovud- og delaktivitetane Deltakarane prioriterer prosjektet m.o.t. tid og ressursar og held avtalt framdrift Forankring eigarskap administrativt og politisk Medvite og strukturert arbeid 9. TIDSRAMME OG FERDIGSTILLING Prosjektleiar lagar framdriftsplan som del av planprogram for områdeplanen. Det er eit mål at områdeplanen skal leggjast fram til eigengodkjenning haust EVALUERING OG EVT. JUSTERING AV MANDATET Mandatet vert evaluert og eventuelt justert ved behov. 4

166 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. 012/16 Råd for seniorar og menneske med TRA nedsett funksjonsevne 022/16 Ungdomsrådet TRA 019/16 Utval for plan og miljø TRA Sakshandsamar: Terje Raunsgard Arkivsaknr 16/292 Områdeplan for Eikelandsosen Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding UNGDOMSRÅDET Handsaming: Ungdomsrådet tok samrøystes saka til orientering. UNG-022/16 VEDTAK: Ungdomsrådet tek saka til orientering.. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø

167 Saksdokument: Vedlegg: Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID STALLABROTET TOLLANESET NY PLAN EOSEN NAERINGSPARK Eikelandsosen sentrum regplan Reguleringsplan Ikkje vedlegg: Faktiske opplysninger: Habilitet Rådmannen er gift med ein grunneigar som eig mykje av arealet nord om Koldalselva. Saka er førebudd med utgangspunkt i at planutvalet kan koma til å velja at også områda nord om Koldalselva vert omfatta av områdeplanen. Administrasjonen har laga sak med utgangspunkt i at rådmannen er inhabil. Det vil sei at sakshandsamar gjer greie for fakta i saka, men det vert ikkje gjort vurderingar. Det vert heller ikkje gitt tilråding til vedtak. Tilhøvet mellom områdeplan og reguleringsplan Områdeplan er kommunen sin plan. Den skal avklara viktige samfunnsinteresser i eit gitt område som t.d. verneverdiar, infrastruktur og samanhengar mellom reguleringsplanar. Ein områdeplan er meir grovmaska enn ein detaljreguleringsplan. Den kan gje krav om reguleringsplan for enkelte område innan områdeplanen, men kommunen kan også utarbeida detaljregulering for deler av områdeplanen som del av områdeplanen. Reguleringsplan (detaljregulering) fastset korleis arealet skal nytast innan reguleringsområde ned på detaljar som t.d. bygghøgde, byggegrense, utnyttingsgrad m.m. Historikk og status Det er utarbeida ein muligheitsstudie (2011 Asplan Viak) for Leiro og området rundt. I utgangspunktet var den tenkt som eit grunnlag for å laga ein områdeplan for dette området. Fusa kommune har prioritert kapasiteten sin til å laga ny arealdel til kommuneplanen dei siste åra. Denne fekk eigengodkjenning i Fusa kommunestyre i oktober I prosessen med arealdelen av kommuneplanen stod områdeplan for Eikelandsosen som eit av tema til rullering i planprogrammet i Kommunen vart råda til å ta ut områdeplanen og ha eigen prosess på denne. Områdeplan står omtalt i planomtalen vedteken til KPA, utdrag: Det skal utarbeidast ein eigen områdeplan for Eikelandsosen i regi av kommunen. I startfasen skal det avklarast kor stort areal områdeplanen skal omfatta. Det er ønskeleg å ta med området rundt Koldalselva for å sikra verdifull kulturhistorie og høve til rekreasjon nær sentrum. Områdeplanen skal klargjera sentrum for eventuelle

168 utbyggjarar og sikra god infrastruktur og tilkomst for alle samfunnsgrupper. Planen skal m.a. vurdera bustader, løysing av sentrumsområde, strandpromenade og kultursti. Når no arealplanen er godkjend, vert arbeidet med områdeplan aktualisert. Det er sett av midlar til arbeidet i investeringsbudsjettet for I Eikelandsosen er det fleire eldre reguleringsplanar. Det har vore endringar i fleire av dei, og nokre i ferd med å verta oppdatert etter oppmoding frå Fylkesmannen i sluttfasen til arealplanprosessen. Det vart tatt inn ei føresegn i siste runde: 7.14 Ved søknad om tiltak i alle eldre reguleringsplanar, skal det vurderast om reguleringsplanen må oppdaterast etter gjeldande lovverk, nasjonale og regionale føringar. På grunn av fleire parallelle prosessar i Eikelandsosen er det trong for å sjå på nytt på kva avgrensing ein områdeplan skal ha. Eikelandsosen er ein tettstad med to sentrumsområde / offentlege område som ligg om lag ein kilometer frå kvarandre: Neset / Leiro med handel, service, bustad og skuleområdet med barnehage og diverse idrettsanlegg. I Eikelandsosen er det fleire reguleringsplanar som meir eller mindre er knytt opp i kvarandre. I vedtak i arealplanen til kommuneplanen er det i tillegg lagt inn utviding av Heiane industriområde og eit bustadfelt i Lundervik. Neset / Leiro er eit handelssenter med 8 butikkar i Fjord n senter og 3 butikkar utanom. I tillegg er det offentlege tenester som kommunale kontor, lensmann, NAV, tannlege, vidaregåande skule. I Fjord n senter er det også næringsverksemd som t.d. ulike konsulentverksemder. I tillegg til den gamle busetnad på Neset, har det blitt bygd om lag 35 bueiningar i rekke eller blokk dei siste åra. Det er konkrete planar om meir bustadbygging på Neset og på Leiro. Skuleområdet ligg om lag ein kilometer frå Leiro. Her ligg Fusa ungdomsskule, Eikelandsosen barneskule og Jettegryto barnehage. Eikelandsfjorden samfunnshus og Fusa symjehall ligg i same bygg. I tillegg er det også eit idrettsområde med sandvolleyballbane, skatepark, ballbinge, grasbane og kunstgrasbane, og Fusa kommune er i ferd med å byggja idrettshall i tilknyting til grasbanen. Bustadområda i Eikelandsosen er ei blanding av gammal spreidd busetnad og nyare bustadfelt. Det er svært få tilgjengelege tomter i Eikelandsosen. Det er difor sett av eit nytt bustadområde i Lundervik i ny arealplan, relativt tett på skuleområdet. Det er planar om å setja opp bustadar på Neset. Fusa kommune er i diskusjon med tiltakshavar om reguleringsendring for dette området. Fusa kommune har godkjent dispensasjon frå reguleringsplan på Leiro for å setja opp eit kombinert bygg med forretning, kontor og bustad. Koldalselva er eit landemerke sentralt i Eikelandsosen. I arealdelen til kommuneplanen er elva og området rundt LNF-område.

169 Det er mykje aktivitet med bygging etter gjeldande reguleringsplanar, utvikling av reguleringsplanar og behov for nye reguleringsplanar i heile området frå Lundervik/skuleområdet til Leiro. Etter at muligheitsstudie for Eikelandsosen vart ferdig i 2011 har det skjedd mykje i området: Det er gitt dispensasjon til utviding av Fjord n senter på Leiro. Ny firemannsbustad er under oppføring på Leiro/Neset. Idrettshallen er flytta frå Leiro til skuleområdet. Det er eit behov for å vurdera reguleringsplan på Neset på nytt. Det er to mindre endringar under arbeid i Stallabrotet bustadfelt. Idrettshallen med tilkomstveg løyser ut krav om reguleringsplan for skuleområdet. Nytt bustadområde på Lundervik har kome inn i arealdelen til kommuneplanen. Utviding av næringsområde på Heiane har kome inn i arealdelen til kommuneplanen. Kartet under viser dei viktigaste områda i Eikelandsosen og planstatus for ein del av dei. Grunnlaget for kartet er Fonnakart med arealdelen til kommuneplanen som kartlag. 1. Nytt bustadfelt Lundervik Området er sett av til bustad i arealplanen. Det er krav til reguleringsplan. Det må politisk avklarast om feltet skal byggjast ut privat eller om det skal gjerast i kommunal regi. Feltet ligg tett opp til skule- og idrettsområdet og vil bli knytt opp til eksisterande gangvegar mot skuleområde og vidare mot Neset / Leiro. 2. Stallabrotet bustadfelt Bustadfelt som vart etablert i Det er under arbeid to mindre reguleringsendringar i feltet. Desse endringane vil berre ha innverknad lokalt i feltet. Stallabrotet bustadfelt har gangveg ned til skule- og idrettsområdet og vidare til Neset / Leiro. 3. Skule- og idrettsområde

170 Området er definert som offentleg eller privat tenesteyting i arealplanen. I ny arealplan er det stilt krav til reguleringsplan før vidare utnytting av området. Det er planlagt idrettshall i området. I den samanheng vert også vegen inn til idretts- og skuleområdet lagt om. Arbeidet med dette vart starta opp og var tenkt fullført under førre arealplan, som ikkje hadde krav til reguleringsplan. Av ulike grunnar rakk ein ikkje å få ferdig byggesøknad før den nye arealplanen vart vedtatt i oktober Det er difor søkt om midlertidig dispensasjon med klausul om utarbeiding av reguleringsplan. Kravet til reguleringsplan kan løysast gjennom eigen reguleringsplan, eller at området vert tatt inn i områdeplanen. 4. Tollaneset - Hellekråa Reguleringsplan frå Området omfattar brannstasjon, rundkøyring, haldeplass for skulebussar, omsorgsbustadar og eldre busetnad. Området bind saman skuleområdet og Neset / Leiro. Aust om 4 ligg det eit område med føremål spreidd busetnad, merka gult på kartet. 5. Eikelandsosen sentrum Neset, Leiro Reguleringsplan frå Området omfattar handel og service, omsorgsbustadar og bustadar. Tiltakshavar har søkt om oppføring av bustadar på tomta på Neset. Fusa kommune er i den samanheng i diskusjon med tiltakshavar om trongen for reguleringsendring. 6. Eikelandsosen sentrum Leiro Reguleringsplan frå 1987, med endringar 1988,1989,1995. På sjølve Leiro ligg i dag Fjord n senter, Kommunetunet og Fusa vidaregåande skule. Det er søkt om dispensasjon frå reguleringsplanen for å utvida Fjord n senter på den siste tomta vest for vegen over Leiro. Planutvalet i Fusa har vedtatt dispensasjon under føresetnad av godkjenning hos høyringsinstansane. Fusa kommune har i møte med Fylkesmannen før saka var opp politisk, fått positive signal om at Fylkesmannen vil godkjenna dispensasjon. Ein av føresetnadane er at det vert laga områdeplan eller at reguleringsplanen for Leiro vert tatt opp på nytt. I investeringsbudsjettet for 2016 er det også sett av midlar til vidareutvikling av Eikelandsosen sentrum m.a. med vekt på estetiske og funksjonelle kvalitetar. 7. Eikelandsosen næringspark og bustadområde Eikebakken Regulert bustadområde med Fusa bu- og behandlingssenter som nærmaste nabo. Eit par ledige tomter. Reguleringsplan frå Heiane - Fellesplan med nr 7 Reguleringsplan frå 1996 I noverande næringsområde er alle tomter selt. Det er sett av eit område i arealplanen for utviding nord for eksisterande felt. Eikelandsosen næringspark, BIR Gjenbruksstasjon Del av næringsområdet er regulert på nytt i Utviding av eksisterande gjenvinningsstasjon, veganlegg, friluftsområde og offentlege parkeringsplassar for turgåarar. I denne omgang vert det invitert til ein generell og overordna diskusjon om geografisk avgrensing av områdeplanen. Formell oppstart vil gå meir i detaljane når det gjeld tilhøvet mellom reguleringsplanar og områdeplan. Det må gjevast eksakte grenser for områdeplan. Det trengst ei god vurdering av organisering, målsetjingar, framdrift, involvering m.m. Dette må greiast ut i samband med vedtak om formell start av planarbeidet.

171 Finansiering Det er sett av kr i investeringsbudsjettet til vidareutvikling av Eikelandsosen sentrum. Det er i tillegg søkt Fylkesmannen i Hordaland om kr i skjønnsmidlar til utarbeiding av områdeplan. Vurdering:

172 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1086 Journalpostnr: 16/15474 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 084/ Ungdomsrådet 053/ Råd for seniorar og menneske med nedsett 060/ funksjonsevne Kommunestyret Reguleringsendring av Opsalmarka - kontor, industri, lagerområde - Godkjenning av plan Endeleg vedtak Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner reguleringsplan for Opsalmarka GBNR 36/4 og 34/3 m.fl. datert , med plan-id Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Planomtale med ROS-analyse for reguleringsplan for Opsalmarka Føresegner for reguleringsplan for Opsalmarka Plankart for reguleringsplan for Opsalmarka Vedlegg: Illustrasjonsplan Flomsonekartlegging Opsalmarka v/cowi AS G01 - Flomsonekart dagens situasjon v/200 årsflom G02 - Flomsonekart utybygt situasjon v/200 årsflom Merknader og uttalar til oppstart Merknader og uttalar til offentleg ettersyn Ikkje vedlegg: Feltdata Mailkorrespondanse

173 Faktiske opplysningar På vegne av tiltakshavar, Magne Skåtun Eigedom AS, har plankonsulent ABO Plan og Arkitektur AS utarbeidd detaljregulering på gbnr.36/4 og 34/3, på Fusa i Fusa kommune. Planarbeidet starta i Planen har vore på høyring og til offentleg ettersyn, og er no til endeleg godkjenning. Planen skal endeleg godkjennast i kommunestyret, og etter vedtak er det 3 veker klagefrist. Det er ikkje registrert merknader frå naboar og eigarar i planområdet etter oppstart. Planens føremål Planens føremål er etablering av nærings-/lagerbygg med tilhøyrande infrastruktur. Tiltaket gjeld utviding av vedteke reguleringsplan for Opsalmarka bustadområde. Dagens føremål i reguleringsplanen er industri/lager. Planområdet er i kommuneplanens arealdel sett av til sentrumsføremål. Opsalmarka bustadområde vart første gang vedteken i Endring av denne vart vedteken i 2001, og planområdet vart då noko utvida for å gje plass til eit større industri- og lagerområde. Området er i dag grovt planert med steinmassar. Det nye planforslaget datert overlappar del av eksisterande reguleringsplan for Opsalmarka bustadfelt, plannr og reguleringsplan for Opsalmarka bustadfelt plannr Planforslaget medfører at om lag m2 vert omdisponert frå landbruksareal til industri, kontor og lager. Tomten har ei utnyttingsgrad på 50%. Merknader og motsegn Det er registrert uttalar frå Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, frå Fusa bondelag og Bjørnefjorden landbrukskontor. Alle merknader til oppstart og til offentleg ettersyn er kommentert i vedlegg, og tatt til følgje/orientering. Det er registrert motsegn frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Motsegna er knytt til flaumfare igjennom planområdet som følgje av Steinbruelva. Det er utarbeidd flaumsonekartlegging v/cowi AS som ligg som vedlegg. Vurdering Planen verkar å være svært godt opplyst. Rådmannen meiner uttalar, merknader og motsegn til planarbeidet er følgt opp på ein god måte ved at dei er kommentert i vedlegg, og tekne til etterretning der det har vore naudsynt. Både vurdering av tilhøva for mjuke trafikkantar, trafikk, landbruksinteresser, kulturminne og naturmangfald etter 8 meiner rådmannen er ivareteke i planen og i planprossen på ein god måte. Kommunen vel å tydeleggjere handsaminga av landbruk og flaumfare i planen her under vurderingar: Særskilt om landbruk Fusa bondelag har gitt kommentarar til oppstart i 2014, der dei mellom anna påpeikar at området er sett av til landbruk, natur og friluftsføremål (LNF). I ny kommuneplan er arealet sett av til sentrumsføremål, og bruken av arealet vurderast å vera i tråd med dette. Området er konsekvensutgreidd på kommuneplannivå. Jordbruks- og landbruksareal er gitt følgjande føresegner i planen: Jordbruksareal Ved rammeløyve/igangsettingsløyve skal det gjerast greie for handtering av jordressursane. Jord frå jordbruksareal (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) som vert utbygd skal sikrast vidare bruk, primært til jordbruksformål. 6.1 Landbruksformål LL skal nyttast til jord- og skogbruksdrift. I landbruksområdet skal det ikkje førast opp bygg.

174 Særskilt om flaumfare NVE har gitt motsegn mot planen (sjå vedlegg) i høyringsperioden. Rådmannen meiner motsegna er teke til etterettning i planen på ein god måte. Motsegna lyder, utdrag frå brev: «NVE har motsegn til planen inntil flaumutsett areal er synt i plankartet med omsynssone «fareområde flaum», og det vert knytt til føresegner som sikrar tilstrekkeleg tryggleik før utbygginga kan finne stad.» NVE er vidare oppteken av at det ikkje er naudsynt å leggja elva i rør, og at den heller bør liggja ope. Dei rår til at elva vert regulert til «natur og friluftsliv» og at det vert sett av eit vegetasjonsbelte i planen. Dei meiner vidare at det bør gjerast ei konkret vurdering av grunntilhøva i området, då planområdet ligg under marin grense. Sistnemde er gjort i COWI sin flaumrapport. Motsegna til NVE er teke til etteretning i planframlegget som no ligg føre på følgjande vis: Elva («Steinbruelva») som går igjennom området er no omfatta av omsynssona «flomfare» med følgjande føresegn: 8.2 Faresone, flomfare I flomsone H320 skal flomvegar sikrast i samsvar med flomsonekartlegginga datert Området er no regulert til «naturområde» under «bruk og vern av sjø og vassdrag» og «grønnstruktur». Rådmannen meiner det er svært positivt at denne i stor grad skal liggja som ope vassdrag. Flaumsonekartlegginga som er utarbeidd av Cowi AS anbefaler at det avsetjast ein flaumsone/flaumveg med breidde på seks meter mellom fylkesveg og planlagt bygningsmasse. Dette er gjort. Det er òg knytt følgjande føresegner til området rundt elva: 5.1 Grøntstruktur Innanfor G1 kan det gjennomførast terrengarbeid for å tilpasse skråning mot BIKL, slik at denne vert tilpassa omkringliggjande terreng Område G2 skal ligge som eit ubygd område. Arealet skal tilplantast på tiltalande måte og opparbeidast som eit grøntområde. 5.2 Naturområde Innanfor naturområde GN skal det oppretthaldast eit naturleg vegetasjonsbelte. 7.1 Naturområde (under bruk og vern av sjø og vassdrag) Steinbruelva innanfor naturområde VN skal oppretthaldast som open bekk. Rådmannen meiner med dette flaumfaren er handtert på ein god måte. NVE får tilsendt planen for klagevurdering etter handsaming i kommunestyret. Klagefristen er tre veker. Utdrag frå fylkesmannen si samordna uttale (sjå vedlegg): Fylkesmannen orienterer med dette Fusa kommune om at det ligg føre statleg motsegn frå Noregs vassdrags og energidirektorat (NVE) til planframlegget. Grunnlaget for motsegna er at det ikkje er teke tilstrekkeleg omsyn til fare for flaum mot planlagde utbyggingsareal. Direktoratet opplyser elles at dersom flaumutsett areal vert synt i plankartet med omsynssone Fareområde flaum og det vert teke inn føresegner som sikrar flaumsikker utbygging, jf. tryggleikskrava i Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-2, fell grunnlaget for motsegna bort.

175 Etter rådmannen si vurdering er motsegna teke til etteretning og innarbeidd i planen på ein god måte. Det er ikkje avdekt andre negative konsekvensar ved tiltaket. Tiltaket vil medføre auke i arbeidsplassar i kommunen. Særskilt om parkeringskrav I arealdelen til kommuneplanen er parkeringskravet for kontor 1 plass per 25 m2, for industri 1 plass per 100 m2 og for lager 1 plass per 300 m2. I reguleringsplanen er det for kontor, lager og industri satt av 1 plass per 100 m2. Ein liten del av området vil vera til kontor, og parkeringsdekninga vurderast derfor som god. Rådmannen sitt framlegg til vedtak vert, etter ei samla vurdering, å godkjenne reguleringsplan for Opsalmarka gbnr. 36/4 og 34/3, Fusa. Vedlegg: Planomtale med ROS-analyse for reguleringsplan for Opsalmarka Plankart for reguleringsplan for Opsalmarka Føresegner for reguleringsplan for Opsalmarka Illustrasjonsplan Flomsonekartlegging Opsalmarka Cowi AS G01 - Flomsonekart dagens situasjon 200 årsflom G02 - Flomsonekart utybygt situasjon 200 årsflom Merknader og uttalar til oppstart Merknader og uttalar til offentleg ettersyn Samordna uttale med motsegn i sak - Reguleringsendring (L)(164634) Motsegn til reguleringsplan - Brev frå NVE (L)(164635)

176 Planomtale Reguleringsplan for Opsalmarka gnr. 36 bnr. 4 og gnr. 34 bnr. 3. m.fl. Fusa kommune Planid: 1241_

177 1. NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDANDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINER SKILDRING AV PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON UTGREIING AV FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIINGAR SKILDRING AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET

178 1. NØKKELOPPLYSNINGAR Kommune Fusa Stad Opsalmarka Gnr. / Bnr. 36/4 og 34/3 Forslagstillar Magne Skåtun Eigedom AS Plankonsulent ABO Plan & Arkitektur AS Planens hovudformål Etablering av nærings- /lagerbygg Planområdes areal i daa 11,1 daa BRA /nye nærings-/lagerbygg Ca m 2 BRA Aktuelle problemstillingar Trafikksikring, bruk av landbruksjord Konsekvensutgreiingsplikt Nei Kunngjering oppstart, dato Oppstartsmøte, dato Vedtak off. ettersyn Offentleg ettersyn BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Føremålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av næring- /industri- og lagerbygg med tilhøyrande infrastruktur. Planlagt bygg er tenkt nytta å huse røyrleggjarverksemd med tilhøyrande funksjonar. Tiltaket gjeld utviding av vedteke reguleringsplan for Opsalmarka bustadområdet. Dagens føremål er industri/lager. Magne Skåtun Eiendom AS er tiltakshavar og ABO Plan & Arkitektur AS er engasjert som plankonsulent. 3

179 3. PLANPROSESSEN Det vart gjennomført oppstartsmøte med Fusa kommune Søknad om oppstart vart godkjent i møte for Utval for plan og miljø Oppstart vart varsla til offentlege og private i brevs form og med avisannonse i Os & Fusaposten Vedtak om offentleg ettersyn vart gjort av utval for plan og miljø (sak UPM-063/15). Planforslaget var utlagt til offentleg ettersyn i perioden GJELDANDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINER 4.1 Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel sett av til LNF- område unnateke rettsverknad, der eksisterande reguleringsplan skal gjelde. I nyleg vedteken kommuneplan for er arealet sett av til sentrumsformål, der vedteken plan fortsatt skal gjelde. Figur 1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel Figur 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel

180 4.2 Reguleringsstatus Planområdet ligg innanfor reguleringsplan for Opsalmarka bustadfelt. Figur 3: Reguleringsplan for Opsalmarka bustadfelt vedtatt , plannr: Figur 4: Endring av Opsalmarka bustadfelt vedtatt , plannr: I 2001 vart det meste av planområdet avsett til industri/lager samt parkbelte i industriområde mot Fv.552. Planområdet er noko utvida for å leggje til rette for eit større industri- og lager område. 5

181 4.3 Planar under arbeid Det er ikkje kjennskap til pågåande reguleringsarbeid i området. 4.4 Overordna retningsliner Nasjonale forventningar Det er forventa at det i planlegginga skal leggjast vekt på prioriterte tema som klima og energi, byog tettstadsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, naturkulturmiljø og landskap, helse-livskvalitet og oppvekstmiljø. Dei retningslinjene som er omtalt under er avgrensa til planlegging etter plan- og bygningslova Retningsliner Statleg planretningsline for samordna areal- og transportplanlegging Dei statlege planretningslinene for samordna areal- og transportplanlegging har som mål at transportsystem skal utviklast slik at dei fremmar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bumiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Det skal leggast til grunn eit langsiktig, berekraftig perspektiv i planlegginga. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Dei rikspolitiske retningslinene for universell utforming er retningsliner som i særleg grad tar opp i seg dei spesielle utfordringane med ein aukande eldre befolkning. Den seier at: Alle mennesker i heile landet skal ha like mogelegheiter til å utvikla sine evner og leva gode og meiningsfylte liv. Det vil bli lagt til rette for at personar med nedsett funksjonsevne kan ivareta sine rettar og plikter som samfunnsborgarar. Personar som lever med funksjonshemmingar skal sikrast levekår og livskvalitet på line med den resten av befolkninga. Universell utforming er ein strategi for planlegging og utforming av produkt og omgivnader for å oppnå eit inkluderande samfunn med full likestilling og deltaking for alle. Universell utforming vert definert som: Universell utforming er utforming av produkt og omgivnader på ein slik måte at dei kan brukast av alle menneskje, i så stor utstrekking som mogleg, utan behov for tilpassing og spesiell utforming. Formålet med rikspolitiske retningsliner for universell utforming er å klargjera og sikra at omsynet til universell utforming vert ivaretatt i den kommunale og fylkeskommunale planlegginga etter plan- og bygningslova. Det nasjonale mål for universell utforming føreset målretta arbeid innanfor fleire samfunnssektorar, blant anna samferdsel, helse, arbeid, utdanning, IKT og kultur. Retningslinene skal bidra til å skapa samanhengande tilgang i omgivnadane. Lokalisering av ulike tiltak og funksjonar i forhold til kvarandre, og i forhold til ulike transportsystem, verkar inn på den enkelte sin sjanse til å delta i samfunnet. Tilfredsstillande tilgjengelegheit for personar med nedsett funksjonsevne til alle delar av den daglege reisekjede, frå bustad til arbeidsplass, skule, privat og offentleg service osb. bør vere eit berande prinsipp i planlegginga. Rundskriv T-5/99 B Tilgjengeleg for alle. Prinsippet om universell utforming inneber at dei fysiske omgjevnadane, dvs. bygningar, uteområde og andre anlegg vert utforma slik at dei kan nyttes av alle menneske på ein likestilt måte. I så stor utstrekning som mogeleg, bør ein søkje å 6

182 oppnå tilgjenge for alle brukargrupper gjennom hovudløysingar utan at ein treng tilpassing, særløysingar eller tilleggsløysingar. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Dei rikspolitiske retningslinene for barn og planlegging har som mål og sikre eit oppvekstmiljø som gir barn og unge tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknadar. Det skal sikrast at oppvekstmiljøet har dei fysiske, sosiale og kulturelle kvalitetar som til ei kvar tid samsvarar med eksisterande kunnskap om barn og unge sine behov. 7

183 5. SKILDRING AV PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON 5.1 Lokalisering Planområdet ligg langs Fv 552, like nord for krysset mellom Fv 122 og Fv 552. Avsett sentrumsområde ved Fusatun ligg på motsett side av Fv 552. Figur 5: Oversiktskart som viser lokalisering av planområdet, vist med raudt stipla omriss. 5.2 Avgrensing Planområdet er i sør og aust avgrensa av Fv 552. Mot nord og vest følgjer planavgrensinga over landbruksareal og eit mindre skogsareal på nordsida av Fv 552. Planområdet var totalt ca 13 daa ved varsel om oppstart. Figur 6: Avgrening av planområdet ved varsel om oppstart 8

184 5.3 Tilgrensande arealbruk Planområdet grensar til Fv.552 i sør og aust. Nord for planområdet ligg det landbruksareal og vest for planområdet ligg skogsområde. Lokalsenteret Fusatun, med daglegvarebutikk, frisør, rekneskapskontor m.m ligg på sørsida av Fv 552. Lenger sørvest for planområdet ligg bustadfeltet Eikhovda. Figur 7: Temakart som viser arealressursar rundt planområdet: (Kjelde: Institutt for skog og landskap) 5.4 Eksisterande utbygging Planområdet er ikkje utbygd, men det er dels gjennomført utfylling og planering med steinmassar i delar av planområdet. 5.5 Topografi, landskapstrekk og vegetasjon Planområdet ligg i landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet i institutt for skog og landskap sitt nasjonale klassifiseringssystem. Berggrunnen i planområdet er i følgje NGU sitt berggrunnskart beståande av kvartsdiorittisk til diorittisk gneis. Lausmassane er beståande av tynn morene, med usamanhengande eller tynt dekke over berggrunnen. Lågaste punktet i planområdet ligg på kote +52 og høgste punktet ligg på kote Frå austleg del fell planområdet mot vest. Steinbruelva renn i kulvert under Fv 552 og renn langs fylkesvegen før den går i røyr gjennom delar av planområdet. Delar av planområdet er utfylt med steinmassar og har svært avgrensa vegetasjon. I aust langs Fv 552 veks det gras og pionerplanter som bringebær og geiterams. Nord i planområdet ligg det areal som vert nytta til grasproduksjon. Det er registrert ca 1,3 daa overflatedyrka jord og ca 1,1 daa innmarksbeite i planområdet. Vest i området veks det blandingsskog med gran og lauvtre. 9

185 Figur 8: Temakart som viser høgdefordelinga i planområdet. Figur 9: Temakart som viser boniteten i planområdet. (Kjelde: Institutt for skog og landskap) 10

186 Figur 10: Flyfoto av området 5.6 Naturmangfald Det er ikkje registrert artar oppført på raudlista, utvalde naturtypar eller verneområde innanfor planområdet. 5.7 Kulturminner Det er ikkje registerert automatisk freda kulturminner, kulturminner av nyare tid eller SEFRAK bygningar innanfor planområdet. 5.8 Born og unges interesser. Det er i planområdet ikkje spor etter barns leik i planområdet. Busstopp vest i planområdet er knytt til lokalsenteret Fusatun og bustadfeltet Eikhovda. Gang- og sykkelveg på sørsida av Fv 552 vert nytta som skuleveg til Fusa oppvekstsenter. Oppvekstsenteret er lokalisert ca 600m nordaust for planområdet. Det er lokalisert barnehage i Opsalmarka ca 700m vest for planområdet. 5.9 Vatn og avlaup Planområdet er ikkje tilknytt offentleg eller privat avlaup. I gang og sykkelveg på sørsida av Fv 552 går det vassleidning og avlaupsleidning. Vassforsyning til området blir levert frå Skjørsand og Fusa vassverk SA Trafikkforhold Planområdet grensar til Fv 552 og ligg like nord for kryss mellom Fv 122 og Fv 552. Langs Fv 552 er det etablert gang- og sykkelveg på sør og austsida av vegen frå Venjaneset ferjekai til Fusa. Langs Fv 122 er det etablert gang- og sykkelveg på vestsida frå kryss med Fv 552 til kommunal veg Skjørsand. Fv 552 er registrert med ÅDT på 1700 vest for krysset med Fv 122 og ÅDT på 1500 aust 11

187 for krysset. Fartsgrensa er 60 km/t. Fv 122 er registrert med ÅDT på 1200 og fartsgrense er 50 km/t. Fv 552 er forkjørsveg. Krysset med Fv 122 er ukanalisert T-Kryss. Figur 11: Foto av Fv 552 og avkjøring til Fusatun Støy. Hovudkjelda til støy i planområdet er vegtrafikkstøy. Det er ikkje andre verksemder i området som medfører støy i planområdet. 6 Utgreiing av forskrift om konsekvensutgreiingar Området er ikkje i samsvar med kommuneplanens arealdel, der arealet er avsett til LNF- område og område der gjeldande reguleringsplan framleis skal gjelde. Planområdet er delvis i samsvar med eksisterande reguleringsplan der området er avsett til industri og lager. Planarbeidet fell ikkje inn under planar og tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast etter Forskrift om konsekvensutgreiing 2 jf, jf vedlegg 1. Planarbeidet omfattar ei avgrensa utviding av eksisterande område avsett til industri/lager. Utvidinga medfører omdisponering av areal regulert til landbruk. Utvidinga er ikkje vurdert å kome inn under oppfangskriteria i vedlegg 2. Utvidinga er heller ikkje vurdert å felle inn under oppfangskriteria i vedlegg 3. Det er ved oppstart av planarbeidet konkludert med at planen ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing. 12

188 7. SKILDRING AV PLANFORSLAGET 7.1 Reguleringsføremål Reguleringsføremål Delfelt/underføremål Felt Areal m 2 Bygningar og anlegg Kombinert bygg og anleggsformål. BIKL Industri, kontor og lager Samferdselsanlegg og Veg SV 153 teknisk infrastruktur Fortau SF 165 Annan veggrunn - grøntareal SVG Kollektivhaldeplass SKH 110 Grøntstruktur Grøntstruktur G Naturområde GN Landbruk-, natur og Landbruksformål LL friluftsliv Bruk og vern av sjø og Naturområde VN 188 vassdrag Total Omsynssoner* Sikrings-, støy- og faresoner *Overlappande areal Frisiktsone 106 Flaumfare Byggeføremål Reguleringsføremål Kombinert bygg og anleggsformål. Industri, kontor og lager Areal m 2 Maks Byggehøgde k+71,5 % BRA 50 % m 2 BRA m 2 Parkeringsplassar 1 plass pr. 100 m 2 BRA 7.3 Bygg og anlegg Planforslaget legg til rette for utviding og auka utnyttig i forhold til vedteken reguleringsplan for området. Planframlegget opnar opp for at ny bygning kan utvidast mot nord. Planlagt bygg er vist med BRA på om lag m 2. Bygget er regulert til føremål kombinert bygg og anleggsformål. Industri, kontor og lager. Hovudaktiviteten i bygget vil vere industri og lager, men med kontor knytt til verksemdene. Det er mot Fv 552 byggegrense på 30 meter. For resten av område for bygg og anlegg er byggegrensa lagt 4 meter frå føremålsgrensa. 7.4 Universell utforming Prinsippet om universell utforming vert så langt det er mogleg lagt til grunn for planforslaget. Bygget og område for industri, kontor og lager ligg godt til rette for universell utforming ihht. TEK10, der hovudinngang ligg i nivå med parkering og tilkomstareal. 13

189 7.5 Trafikkareal Planområdet har avkjøring frå Fv 552, tilsvarande som i vedteken reguleringsplan, med fortau frå etablert fortau frå busttopp og fram til planområdet. Avkjørsel er felles med jordbrukstilkomst til gnr. 34 bnr. 4 og vestlege del av gnr. 36 bnr. 4. Det er i avkjørsel vist frisiktsoner. 7.6 Parkering Det er innanfor område for industri, kontor og lager lagt til rette for parkering. Kommuneplanens arealdel stiller krav til parkering for forretnings- og kontorbygg med 1 p-plass pr. 25 m 2. Vedteken reguleringsplan stiller ikkje krav til parkeringsdekning. Planforslaget legg i mindre grad opp til føremålet kontor. Det er derfor lagt til grunn ei parekringsdekning med 1 p-plass pr. 100 m 2 BRA. Dette legg til rette for opparbeiding av om lag 18 parkeringsplassar. 7.7 Støy Det er innanfor planområdet ikkje lagt til rette for støyfølsam arealbruk. 7.8 Avfallshandtering Avfallshandtering vil handterast etter retningsliner som gjeld for næringsdrift. 7.9 Teknisk infrastruktur Næraste nettstasjon ligg på sørsida av Fv Risiko og sårbarheitsanalyse Metode og definisjonar Risiko kan definerast som: Risiko = Sannsyn x Konsekvens Risiko vert knytt til uønskte hendingar. Der det vert vurdert at det føreligg ein viss risiko er det ikkje alltid mogleg å fastslå verken konsekvens eller sannsyn for at ei hending opptrer. Det blir difor gjort ei vurdering av tilhøva i planområdet der ein nyttar tidlegare registreringar og synfaring i planområdet. Analysen vert først gjennomført som ei grovanalyse, der ein vurderer potensiell overordna risiko i planområdet. Ved funn i registreringa som tilseier at ei risiko- og sårbarheitsanalyse bør gjennomførast, vert tema markert med X. Dersom det er tema som peikar seg ut (t.d. skredfare, grunnforhold og støy), vert det vurdert om det er behov for meir spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapportar vert desse nytta som underlagsmateriale til gjennomføring av ros- analysen. Vurdert konsekvens og sannsyn av ei hending vert plassert inn i ei matrise, der vekting av dei tre kartleggingsområda, menneskes liv og helse, ytre miljø og materielle verdiar/økonomi er gitt. Vektinga vert gitt ved vurdering av dei ulike kartleggingsområda. Dersom registreringa viser at det er nødvendig med avbøtande tiltak, vert det foreslått risikoreduserande og/eller skadeavgrensande element som kan redusere risikoen slik at denne ligg innanfor eit akseptabelt nivå. Det er ikkje for alle område som vert vurdert i ros- analysen, mogleg å fastslå verken konsekvens eller sannsyn for at hendinga inntreff. Det kan likevel for desse områda verta påpeikt risiko for å synleggjere at kartleggingsområdet skal visast merksemd i vidare planlegging og utbygging av området. Det vert for dei aller fleste tema som vert vurdert i ros- analysen gitt ein kort kommentar og/eller ei kort beskriving av risikoen. For tema som er mindre aktuelle vert det gitt ein kort kommentar om kvifor temaet ikkje er aktuelt for området. Det vert først gjennomført ei registrering 14

190 av forholda i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingsområdet som utpeikar seg vert desse vidareført til kapittelet om Aktuell risiko og hendinga vert ført inn i risikomatrisa med antatt sannsyn og konsekvens. Konsekvensinndelinga er utleia av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelinga er utleia av føresegnene i byggteknisk forskrift. Fusa kommune har eigne akseptkriterier vedtatt av kommunestyret Akseptkriteria til Fusa kommune er ikkje i samsvar med krav i byggteknisk forskrift. Fusa kommunes akseptkriterier vert derfor ikkje nytta i denne analysen. Tabell 1 og 2 viser definisjonar nytta om konsekvens og sannsyn. SANNSYN VEKT DEFINISJON TRYGGLEKSKLASSE TEK 10: SKRED OG FLAUM Særs sannsynleg 6 Skjer oftare enn kvart 20. år Mykje sannsynleg 5 Skjer sjeldnare enn kvart 20. år, men oftare enn kvart 100. år Sannsynleg 4 Skjer sjeldnare enn kvart 100. år, men oftare enn kvart S1 200 år Noko sannsynleg 3 Skjer sjeldnare enn kvart 200. år, men oftare enn kvart F år Lite sannsynleg 2 Skjer sjeldnare enn kvart år, men oftare enn kvart år Usannsynleg 1 Skjer sjeldnare enn kvart år S3 Tabell 1: Klassifisering av sannsyn KONSEKVENS VEK T Katastrofalt 6 10 døde eller fleire, og/eller meir enn 20 alvorleg skadde. Kritisk 5 Inntil 10 døde, og/eller inntil 20 alvorleg skada. Alvorleg 4 Inntil 3 døde. Eller inntil 15 alvorlege (varige) personskadar. Ein viss fare 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, som medfører sjukemelding og lengre fråvær. Vesentlege helseplager og ubehag. Liten 2 Mindre skadar som treng medisinsk handsaming kan førekomme, F1 F3, S2 LIV OG HELSE YTRE MILJØ MATERIELLE VERDIAR TRYGGLEKSKLA SSE TEK 10: SKRED OG FLAUM Varig og alvorleg miljøskade av stort omfang. Langvarig, og i verste fall varig alvorleg skade på miljøet. Store og alvorlege miljøskadar som det vil ta tid å utbetre. (dvs. fleire tiår) Miljøskadar av stort omfang og middels alvorleghet, eller: Skadar av lite omfang, men høg alvorleghet. Små skadar på miljøet, og som utbetrast av naturen sjølv etter relativt kort tid. Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar for meir enn kr Varig produksjonsstans. Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar inntil Produksjonsstans > 1år. Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr Produksjonsstans > 3 månad. Alvorleg skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr Produksjonsstans > 1 månad. Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr F3, S3 F3, S2, S3 F2, S2 (3 personar er gjennomsnitt i einebustad) F1, S1 F1, S1 15

191 fråvær avgrensa til bruk av eigenmelding. Ufarleg 1 Ingen eller små personskadar. Tabell 2: Klassifisering av konsekvens Miljøskadar av stort omfang og middels alvorleghet, eller: Skadar av lite omfang, men med høg alvorleghet, Ingen, eller få og ubetydelege miljøskadar og/eller forureining av omgjevnadene. Produksjonsstans < 1 månad. Små eller ingen skadar på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr Produksjonsstans < veke. F1, S1 Sannsyn Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Risikomatrise Liv og helse S6 S5 S4 S3 S2 S1 Tabell 3: Risikomatrise for liv og helse K1 K2 K3 K4 K5 K6 Ufarleg Liten Ein viss fare Alvorleg Kritisk Katastrofalt Konsekvens Sannsyn Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Risikomatrise Ytre miljø S6 S5 S4 S3 S2 S1 Tabell 4: Risikomatrise for ytre miljø Sannsyn Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Risikomatrise Materielle verdiar S6 S5 S4 S3 S2 S1 Tabell 5: Risikomatrise for materielle verdiar K1 K2 K3 K4 K5 K6 Ufarleg Liten Ein viss fare Alvorleg Kritisk Katastrofalt Konsekvens K1 K2 K3 K4 K5 K6 Ufarleg Liten Ein viss fare Alvorleg Kritisk Katastrofalt Konsekvens 16

192 Raud Gul Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserande tiltak gjennomførast, alternativt skal det utførast meir detaljerte ROS- analysar for å avkrefte risikonivået. Celler med glidande overgang frå gult til raudt, indikerar at faktisk risiko kan ligge i gul og raud sone. ALARP-sone, dvs. tiltak skal gjennomførst for å redusere risikoen så mykje som mogleg. (ALARP=As Low As Reasonable Practicable). Det vil vere naturleg å leggje ei kost-nytteanalyse til grunn for vurderinga av ytterlegare risikoreduserande tiltak. Celler med glidande overgang frå grønt til gult, indikerar at faktisk risiko kan liggje i grøn og gul sone. Grøn I utgangspunktet akseptable risiko, men ytterlegare risikoreduserande titlak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogleg ut i frå økonomiske og praktiske vurderingar. Tabell 6: Akseptkriteria nytta i risiko- og sårbarheitsanalysen Registrering Naturbasert risiko og sårbarheit Uønskt hending/forhold Ekstremvær Sterk vind Store nedbørsmengder Store snømengder Flaumfare Flaum i elvar / bekkar Flaum i vassdrag/ innsjøar Overvasshandtering Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi X Merknad Sterk vind kan førekoma. I rapport Vindkart for Norge. Årsmiddelvind i 50 m høgde er området registrert med 5,5 6,0 m/s (Kjeller vindteknikk/nve ). Sterk vind kan føre til mindre bygningsskadar og skogskadar, men fører sjeldan til skade på menneske. Flesland målestasjon som ligg nærast planområdet og som har lengst værstatestikk for området er registrert med 23 m/s som sterkast vind målt siste år. I rapporten Hydrological projections for floods in Norway under a future climate (Lawrence og Hisdal 2011, NVE rapport ) går det fram at på Vestlandet vil vassføringa i ein 200 års flom sannsynleg auke med meir enn 20% dei neste 100 åra. Auka nedbørsmengder er ikkje vurdert å medføre auka fare for skredhendingar i planområdet, men kan medføre auka fare for flaum i Steinbruelva. Dette vert vurdert under tema flaumfare. Store nedbørsmengder vil ikkje medføre opphoping av overvatn i planområdet. Rådande klima med milde vintrar tilseier at store snømengder ikkje blir vurdert som ein risiko for området. Steinbruelva renner i en 1x1 m steinsatt kisteveit (kulvert) under fylkesveg 552. Videre renner den ca 30 m før den går inn i en Ø1000 mm betongledning under planområdet. Området er delvis oppfylt og en Ø1000 mm betongledning er etablert som bekkelukking. Det er ikkje vassdrag eller innsjøar i planområdet som kan medføre risiko for flaum i planområdet. Planområdet er vestvend mot eit terrengsøkk. Overflatevatn vil bli drenert vekk frå planområdet. Ved ekstreme nedbørsmengder vil planlagd veg 17

193 Springflod / stormflod Historisk flomnivå Skredfare Kvikkleireskred Lausmasseskred Is og snøskred Steinskred, steinsprang Historiske hendingar Byggegrunn Setningar Utglidingar Radon fungere som flaumveg. Det er i planområdet ikkje lagt til rette for verksemder som medfører forureina overvatn, og overvatn generert på tomte er blir vurdert som reint. Området ligg ikkje til sjø. Ikkje registrert. Det er ikkje registrert kvikkleire i planområdet. Det er ikkje skråningar i planområdet som er vurdert som utløysing- eller utlaupsområde for lausmasseskred. Det er ikkje skråningar i planområdet som er vurdert som utløysing- eller utlaupsområde for is- eller snøskred. Det er ikkje skråningar i planområdet som er vurdert som utløysing- eller utlaupsområde for steinsprang. Det er ikkje registrert historiske skredhendingar i planområdet. Lausmassedekket i planområdet er i hovudsak beståande av tynt og usamanhengande morenedekke. Det er svært avgrensa med lausmasser i planområdet og setningar av byggegrunnen vert ikkje vurdert som ein risiko for planforslaget. Lausmassedekket i planområdet er i hovudsak beståande av tynt og usamanhengande morenedekke. Det er svært avgrensa med lausmasser i planområdet og utgliding av byggegrunnen vert ikkje vurdert som ein risiko for planforslaget Teknisk forskrift stiller krav til at bygningar vert prosjektert og utført med radonførebyggjande tiltak slik at innstrauming av radon frå grunn vert avgrensa. Radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikkje overstige 200 Bq/m 3 luft. Følgjande skal minst vere oppfylt: a) Bygningar berekna for varig opphald skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygningar berekna for varig opphald skal tilretteleggast for eigna tiltak i byggegrunn som kan aktiverast når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m 3 luft. Plante og dyreliv Planter Dyr Fuglar Anna Skog- og Ved gjennomførte tiltak er ikkje radoneksponering vurdert til å utgjere ein risiko for planområdet. Det er i artsdatabanken ikkje registrert artar oppført på Norsk rødliste I Miljødirektoratet sin database Naturbase er det ikkje registrert utvalte naturtypar, prioriterte artar eller viktige naturtypar. Det er i artsdatabanken ikkje registrert artar oppført på Norsk rødliste. Det er i artsdatabanken ikkje registrert artar oppført på Norsk rødliste. Planområdet har avgrensa areal med skog, men 18

194 vegetasjonsbrann Jordskjelv grensar til lauvdominert skog i vest. Delar av skogen er samanhengande med større skogsområde nordvest mot Opsalmarka. Skogsområde er lauvdominert med grandomiert skog lenger nordvest. Alder på skogen er ungskog <40 år og eldre skog år. Det er i Fusa kommune registrert 1 skogbrann og 0 daa brent areal som følgje av skogbrann i perioden Årsaka til skogbrannar er hovudsakeleg menneskeleg aktivitet. Den mest utsette vegetasjonstypen er barskog, og då spesielt ung furu i skrånande terreng på skrint jordsmonn. Lauvskog har liten risiko for skogbrann. Planområdet blir ikkje vurdert som særskilt utsett for skogbrann og planforslaget er ikkje vurdert å medføre risiko for auka skogbrannfare. Jordskjelvfaren i Noreg er moderat. Det er registrert få skjelv som gir skadeverknader på bygg og anlegg. Det er ikkje planlagt bygningar eller konstruksjonar som vil vere ekstra sårbare for jordskjelv. Verksemdsbasert risiko og sårbarheit Uønskt hending/ forhold Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Energitransport Høgspent Gass Forureining grunn Kjemikalieutslepp Forureining - luft Støv/partiklar/ røyk Støy Lukt Merknad Det er ikkje verksemder i planområdet som medfører brannfare. Det er ikkje planlagt verksemder som medfører auka brannfare. Det er ikkje verksemder i planområdet som medfører eksplosjonsfare. Det er ikkje planlagt verksemder som medfører eksplosjonsfare. Det er ikkje høgspentliner i planområdet Det er ikkje infrastruktur for gass i planområdet. Det er ikkje registrert grunnforureining i planområdet. Det er ikkje planlagt tiltak som vil medføre grunnforureining. Det er ikkje verksemder i eller i nærleiken av planområdet som medfører utslepp av støv, røyk eller partiklar. Det er ikkje verksemder i eller i nærleiken av planområdet som medfører støy i planområdet. Det er ikkje planlagd verksemder i planområdet som vil medføre auka støy. Det er ikkje verksemder i eller i nærleiken av planområdet som medfører lukt. Noko lukt frå jordbruksdrift kan oppstå i kortare tidsrom frå omkringliggjande jordbruksareal. Dette vert ikkje vurdert som ein risiko for området. 19

195 Risiko og sårbarheit knytt til infrastruktur Uønskt hending/ forhold Trafikkfare Trafikkulykker på veg Forureining Støv/partiklar Støy Utslepp/ kjemikaliar Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Merknad Fv 552 er i nvdb registrert med ÅDT på Fartsgrensa langs planområdet er 60 km/t. Det er langs Fv 552 frå Venjaneset ferjekai til avkjøringa til Fusa barneskule i nvdb registrert 9 ulykker med lettare skadd person og 1 ulykke med alvorlig skadd person. Det er i kryssområdet mellom Fv 552 og Fv 122 og i tilknyting til eksisterande avkjørsler på sørsida av Fv 552 i planområdets utstrekning ikkje registrert trafikkulykker. Trafikkulykker på veg vert ikkje vurdert som ein risiko for planforslaget. Planforslaget legg til rette for ei avgrensa trafikkmengd, og det er i reguleringsføresegnene stilt krav om at det ikkje skal etablerast trafikkskapande verksemder innanfor planområdet. Det er i planområdet ikkje planlagt bustader eller andre bygningar som er følsam for støv/partiklar frå vegrafikk. Det er ikkje planlagt støyfølsame bygningar i planområdet. Fv 552 er i rapport «Kartlegging av transport av farlig gods i Norge, TØI, 2012» oppgjeve med tonn for total mengde transport av farleg gods. Det er i Fusa kommune ikkje registrert uhell med farlig gods i perioden Planområdet blir ikkje vurdert som utsett for ulykker med farlig gods. Ulukker på nærliggjande transportåre Sjø Området ligg ikkje til sjø. Luft Næraste flyplass er Bergen lufthamn Flesland. Området er ikkje vurdert som utsett for luftfartsulykker. Det er ikkje planlagt tiltak som er vurdert å kome i konflikt med luftfartstrafikk. 20

196 Vurdert risiko 1. Skildring av analyseobjekt Flaumfare 2. Kartlegging av moglege hendingar/potensiell fare Steinbruelva renn i kulvert under Fv 552 før den ligg ope langs fylkesveen gjennom delar av planormådet. Sentralt i planområdet går den i dag i røyr under planlagt utbyggingsområde før den sør for planområdet ligg open. Elva har avgrensa vassføring, men veks raskt ved store nedbørsmengder. Ved røyrinntaket ved planlagt byggeområde ligg elva om lag på kote planlagt utbyggingsområde er planlagt på om lag kote +61. Ved store nedbørsmengder eller tilstopping av inntaket i planområdet vil dette kunne medføre opphoping av overvatn i planområdet. Vatnet vil i avgrensa grad nå bygg før det renn vidare mot vest. Planlagt industriareal og veg vil fungere som flaumveg. Det bør i samband med opparbeiding av området sikrast tilstrekkeleg dimensjon på inntaksrøyr og jamleg tilsyn og reinsk av eventuelle inntaksrister. Tilstopping av inntaksrøyr vil kunne medføre risiko for skade på bygg og tilhøyrande utomhusanlegg, men er ikkje vurdert å få konsekvensar for liv og helse og yte miljø. Det er gjennomført flaumsonekartlegging som konkluderer med følgjande: «Det må etableres tilfredsstillende flomveg mellom veg og ny bebyggelse. Flomvegen må ha kapasitet til maksimal vannmengde tilsvarende 2445 l/s. Det er i dag en begrensende faktor i kulvert under Fv Hvis denne kulverten oppgraderes til dagens standard samt at innløp til Ø1000 tettes av kvist etc, vil større vannmengder en dagens forhold bli ført ned til reguleringsområdet. Flomveg kan etableres som en forsenkning i terrenget. Det viktigste er at vannet ikke kommer inn i bebyggelsen, men renner trygt forbi. Bredde og dybde på flomveg må gjøres i en detaljprosjektering når endelig utforming av bygg og uteområder er fastsatt. Det anbefales at det avsettes en flomsone/flomvei med bredde 6 meter mellom fylkesveg og planlagt bygningsmasse» Flaumsone er tatt inn i plankart og sikra som rekkefølgjekrav i reguleringsføresegnene. Ved gjennomførte tiltak er planlagde bygg ikkje vurdert som utsett for risiko ifm. flaum. 3. Vurdering av sannsyn 4. Vurdering av konsekvens Sannsynet for flaum i planområdet vert vurdert til: «Skjer sjeldnare enn kvart 20. år, men oftare enn kvart 100. år.» Konsekvens av flaum i planområdet vert vurdert til: «Alvorleg skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa oppover til kr Produksjonsstans > 1 månad» for økonomiske og materielle verdiar 5. Berekne risiko Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn S3 S3 S3 Konsekvens K1 K1 K2 Forhold til akseptkriteria 6. Vurdere risikoreduserande tiltak - Etablering av flomveg jf. flaumsonekartlegging datert

197 8. KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET 8.1 Overordna planar og vedtak Planforslaget er ikkje i samsvar med arealbruken i kommuneplanens arealdel der arealet er sett av til LNF- område, men er delvis i samsvar med eksisterande reguleringsplan, som regulerer til industri og lager. Det er i samband med rullering av kommuneplanens arealdel levert innspel om endring av arealføremål til nærings- og industriareal. Kommuneplanens arealdel vart vedteken av kommunestyret I nyleg vedteken arealplan er planområdet sett av til sentrumsformål. 8.2 Eksisterande reguleringsplanar Reguleringsplanen overlappar del av eksisterande reguleringsplan for Opsalmarka bustadfelt, plannr og reguleringsendring for Opsalmarka bustadfelt plannr Planforslaget medfører endring i plan for Opsalmarka bustadfelt der om lag m 2 vert omdisponert frå landbruksareal til industri, kontor og lager. 8.3 Tilhøve til naboar, estetikk og terrengtilpassing Det er få bustader i nærleiken av planområdet og planforslaget er ikkje vurdert å medføre endring for soltilhøve eller utsikt for bustader. Næraste bustad ligg på gnr. 36 bnr. 10. Bustaden er orientert mot sørvest. Planforslaget legg til rette for at austlege del av planlagt bygg blir senka ned i terrenget, med tilbakefylt 1. etg. Dette medfører at bygget vert mindre synleg frå aust og nord. Byggeområdet ligg lågare enn Fv 552 og omkringliggjande terreng mot aust, og er ikkje vurdert til å medføre silhuettverknad. Langs Steinbruelva er det regulert grøntområde slik at denne i størst mogleg grad vil ligge som ope vassdrag. Figur 12: Illustrasjon av planlagt bygg sett mot sørvest frå Fv

198 Figur 13: Planlagt bygg sett mot aust frå Fv 552 Figur 14: Planlagt bygg sett mot søraust 23

199 Figur 15: Planlagt bygg sett mot nordvest. 8.4 Universell utforming Prinsippet om universell utforming vert så langt det er mogleg lagt til grunn ofr planområdet. Gangvegar og uteområde rundt bygget vert universelt utforma ihht. TEK Trafikk og parkeringstilhøve Planområdet har i dag ei midlertidig avkjøring frå Fv 552. Regulert avkjøring ligg lenger vest ihht. vedteken reguleringsplan. Planforslaget opnar ikkje opp for forretning eller større trafikkskapande verksemder. Parkeringsdekninga er haldt låg, da dette vil medverke til å avgrense ny trafikk til og frå området. Snuplass internt i området er dimensjonert for vogntog. 8.6 Kulturminne Planforslaget er ikkje vurdert å få konsekvensar for automatisk freda kulturminne, nyare tids kulturminne eller SEFRAK-registrerte bygg. 8.7 Friluftsaktivitet, barn og unges interesser i nærmiljøet Det er ikkje registrert regionale friluftsområde i eller i nærleiken av planområdet. Planforslaget er ikkje vurdert å kome i konflikt med friluftslivinteresser. Pr. i dag har ikkje born og unge interesser innanfor planområdet, med unnatak av busshaldeplass vest i området. Planforslaget opprettheld busshaldeplassen og sikrar fortau frå avkjøring til området for industri, kontor og lager til busshaldeplassen. Planforslaget er ikkje venta å påverke eksisterande skuleveg eller kome i konflikt med andre tilhøve som råkar barn- og unges interesser. 8.8 Privat og offentleg servicetilbod Planforslaget ligg nær eksisterande næringsverksemder på Fusatun. Skule, barnehage og bustader ligg innanfor ein omkrins på 700 meter. Planforslaget er ikkje venta å få verknad på det offentlege tenestetilbodet i kommunen. 24

200 8.9 Infrastruktur Vass- og avlaupssystem er planlagt kopla til eksisterande nett. El-forsyning er planlagt kopla til eksisterande distribusjonsnett Konsekvensar for næringsinteresser Planforslaget legg til rette for bygg for industri, kontor og lager. Det er ikkje omkringliggjande verksemder som vert påverka negativt av planforslaget. Det er utan om næringsarealet til Frank Mohn AS i kommuneplanens arealdel ikkje anna tilgjengeleg næringsareal på Fusa. Tiltaket vil medføre oppretthalding av lokale arbeidsplassar sentralt på Fusa i kort avstand frå eksisterande tenester og bustadområde Konsekvensar for landbruksareal Planforslaget medfører følgjande omdisponering av landbruksareal ihht. Institutt for skog og landskap sitt gardskart: Landbruksareal Totalt i planforslaget Omdisponert Fylldyrka jord 0 m 2 0 m 2 Overflatedyrka jord m m 2 Innmarksbeite m m 2 Det er i reguleringsføresegnene stilt krav om at det i samband med rammesøknad skal gjerast greie for handtering av jordressursar og at desse skal sikrast vidare bruk, primært til jordbruksformål Vurdering av naturmangfaldslova Planområdet er sjekka i forhold til Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabanken sitt artskart. Det er ikkje registrert prioriterte artar på Norsk raudliste for arter 2010 eller verdifulle artar i planområdet. Det er heller ikkje registrert utvalde naturtypar på Norsk raudliste for naturtypar 2011 eller verdifulle naturtypar i planområdet. Det kjem heller ikkje fram andre opplysningar i saka som tyder på at det er slike artar eller naturtypar i planområdet. Det er difor ikkje grunn til å tru at tiltaket vil påverke trua, nær trua eller verdifullt naturmangfald. Kravet i naturmangfaldloven 8 om at saka i hovudsak skal baserast på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap er dermed oppfylt. Ettersom naturmangfaldet ikkje vert rørt av tiltaket og det dermed ikkje kan påvisast effektar av tiltaket på trua eller verdifull natur, vert det lagt til grunn at det ikkje er nødvendig å foreta vurderingar etter dei andre prinsippa i naturmangfaldloven Risiko og sårbarheit Det er i gjennomført risiko- og sårbarheitsanalysen og flaumsonekartlegginga avdekka at det bør takast omsyn til flaumfare i Steinbruelva og inntak må dimensjonerast for tilstrekkeleg ekstremnedbør, samt jamleg tilsyn og reinsk av inntaksrister. Det er i plankart sett av flaumsone/flaumveg med bredde 6 meter mellom fylkesveg og planlagt bygningsmasse. I reguleringsføresegnene er det stilt rekkefølgekrav til opparbeiding av flaumsone. 25

201

202 FUSA KOMMUNE Planid: 1241_ Saksnr.: Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Opsalmarka gnr. 36. bnr. 4 og gnr. 34 bnr. 3 m.fl. Reguleringsføresegner Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av føresegner: GENERELLE FØRESEGNER 1.1 Formål i planen Formålet med planen er å leggje til rette for etablering av næringsbygg med tilhøyrande infrastruktur. Planområdet er regulert til følgjande formål: Bygningar og anlegg (Pbl nr. 1) - Kombinerte bygningar og anleggsformål. Industri, kontor og lager Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl nr. 2) - Veg - Fortau - Kollektivhaldeplass Grøntstruktur (Pbl nr. 3) - Grøntstruktur - Naturområde Landbruks-, natur- og friluftsområde (Pbl nr. 5) - LNFR- areal Bruk og vern av sjø og vassdrag (Pbl nr. 6) - Naturområde Sikringssoner (Pbl. 11-8a) - Frisikt (H140) 1.2 Planen si avgrensing Reguleringsføresegnene gjeld for område vist med reguleringsgrense på plankart datert

203 Reguleringsplan for Opsalmarka gnr. 36. bnr. 4 og gnr. 34 bnr. 3 m.fl. 2 FELLES FØRESEGNER 2.1 Utfyllande planar og dokumentasjon Situasjonsplan Saman med søknad om rammeløyve, skal det sendast inn situasjonsplan som viser bygningane si form, høgder, plassering, tilkomst og parkering, samt kotenivå på murar og skjeringar/skråningsutslag på tomta Jordbruksareal Ved rammeløyve/igangsettingsløyve skal det gjerast greie for handtering av jordressursane. Jord frå jordbruksareal (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) som vert utbygd skal sikrast vidare bruk, primært til jordbruksformål. 2.2 Terrenghandsaming Alle inngrep som vert gjort i samband med utbygging skal utførast mest mogleg skånsamt med omsyn til terreng og vegetasjon. Ein skal i terrengmurar nytta gråsteinsmurar der dette er funksjonelt for optimal landskapstilpassing. 2.3 Kommunaltekniske anlegg Straum, telefon og fiberkablar skal leggjast i jord, og skal i størst mogleg grad samordnast med andre tekniske anlegg. Areal som vert omfatta av grøfter og tekniske anlegg skal dekkast med jord/torv og såast til Nødvendige tekniske installasjonar som el. koplingsskap, nettstasjon m.m. kan førast opp innanfor byggjeføremål for BIKL, G1 og G2. Plassering skal gjerast i samråd med energileverandør. 2.4 Parkering Naudsynt parkeringsareal skal opparbeidast innanfor BIKL. For kombinert bygg og anleggsføremål skal det settast av 1 parkeringsplass for 100 m 2 BRA for bygg nytta til formåla industri, lager og kontor. 2.5 Rekkefølgjekrav Det kan ikkje gjevast mellombels bruksløyve/ferdigattest til nye bygg innanfor planområdet før området er sikra mot flaum i tråd med flaumsonekartlegging datert Det kan ikkje gjevast mellombels bruksløyve/ferdigattest til nye bygg innanfor planområdet før fortau o_sf er opparbeidd i samsvar med plankart. 3 BYGNINGAR OG ANLEGG (Pbl ledd nr. 1) 3.1 Kombinert bygg og anleggsformål- Industri, kontor og lager I området BIKL kan det førast opp bygg for industri, kontor og lager med tilhøyrande lokale for administrasjon. Industrilokalet kan nyttast til handverksbedrift, verkstad og/eller lager med tilhøyrande funksjonar. 2

204 Reguleringsplan for Opsalmarka gnr. 36. bnr. 4 og gnr. 34 bnr. 3 m.fl Maksimal % BRA for område BIKL er sett til 50 % BRA Maksimal byggehøgde innanfor område BIKL er påført plankart og sett til kote + 71,5. Tekniske installasjonar som heishus, trappehus og ventilasjonsanlegg kan overstige maksimal byggehøgde med inntil 2,8 meter på maksimalt 15 % av takflata. Rekkverk kan overstige maksimal byggehøgde med inntil 1,2 meter. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR. (Pbl ledd nr. 2) 4.1 Veg Veg skal opparbeidast i samsvar med plankart. 4.2 Fortau Fortau skal opparbeidast i samsvar med plankart. 4.3 Kollektivhaldeplass Området omfattar haldeplass for buss som vist i planen. Utføring skal vere i samsvar med plan og gjeldande statlege vegnormer så langt dette er praktisk mogeleg. 5 GRØNTSTRUKTUR (Pbl ledd nr. 3) 5.1 Grøntstruktur Innanfor G1 kan det gjennomførast terrengarbeid for å tilpasse skråning mot BIKL, slik at denne vert tilpassa omkringliggjande terreng Område G2 skal ligge som eit ubygd område. Arealet skal tilplantast på tiltalande måte og opparbeidast som eit grøntområde. 5.2 Naturområde Innanfor naturområde GN skal det oppretthaldast eit naturleg vegetasjonsbelte. 6 LANDBRUK, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL 6.1 Landbruksformål LL skal nyttast til jord- og skogbruksdrift. I landbruksområdet skal det ikkje førast opp bygg. 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 7.1 Naturområde Steinbruelva innanfor naturområde VN skal oppretthaldast som open bekk. 3

205 Reguleringsplan for Opsalmarka gnr. 36. bnr. 4 og gnr. 34 bnr. 3 m.fl. 7 OMSYNSSONER (Pbl 11-8 jf ) 8.1 Sikringssoner, frisikt I frisiktsonene er det forbod mot fyllingar, bygningsmessige arbeid og planting o.a. som er til hinder for fri sikt i ei høgd av 0,5 m over vegplanet. 8.2 Faresone, flomfare I flomsone H320 skal flomvegar sikrast i samsvar med flomsonekartlegginga datert Kommunalsjef Godkjent av Fusa kommunestyre i møte.. 4

206

207 MEMO TITTEL Flomsonekartlegging Opsalmarka DATO TIL Magne Skåtun Eigedom AS KOPI Ola Klyve Dalland, ABO Plan & Arkitektur AS FRA Hans Vebjørn Kristoffersen, COWI AS OPPDRAGSNR. A ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no SIDE 1/4 1. Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Gnr. 34, Bnr. 3, Opsalmarka i Fusa kommune har COWI utført beregninger for å kartlegge flomsonene til Steinbruelva som renner gjennom planområdet. Figur 1 - Område med opprinnelig trase for elven Steinbruelva renner i en 1x1 m steinsatt kisteveit (kulvert) under fylkesveg 552. Videre renner den ca 30 m før den går inn i en Ø1000 mm betongledning under planområdet. Området er delvis oppfylt og en Ø1000 mm betongledning er etablert som bekkelukking. Figur 1 viser opprinnelig elveløp før oppfylling. Figur 2 viser området med oppfylt terreng. Prosjektdokumenter/015 - Flomsonekartlegging Opsalmarka/Flomsonekartlegging Opsalmarka.docx

208 SIDE 2/4 Figur 2 Bildet vises oppfylt område, og trase for bekkelukking 2. Dimensjonerende vannmengde Steinbruelva ved planområdet, dvs rett nedsrøms veikryssingen, har et overliggende nedslagsfelt på 110 hektar [ha]. Området består av over 87 % skog. Det vises til vedlegg 1 for oversikt over feltdata. Tilrenningstid for felt: =0, L = Lengde av felt H = Høydeforskjell i felt Ase = Andel innsjø i felt, forholdstall =0, =97 Det er gjort en vurdering på høydeforskjeller i felt og denne er satt til 200 m, selv om maksimal høydeforskjell er 304 m. Dette er justert ut ifra erfaringer og egne vurderinger, sett opp mot aktuell tilrenningstid. Nedbør: Det settes krav til en nedbørsperiode med gjentaksintervall 200 år. Det er benyttet IVF-kurve fra Bergen-Sandsli. Intensitet ved 100 min = 57 l/sha Prosjektdokumenter/015 - Flomsonekartlegging Opsalmarka/Flomsonekartlegging Opsalmarka.docx

209 SIDE 3/4 Maksimal vannmengde: = ᵠ A = Areal av felt, [ ha ] I = Intensitet, [l/sha ] ᵠ = Avrenningsfaktor [ - ] C = Klimafaktor = ,3 1,3 =2445 $ &% =2,45 ' &% Minimumsvannføringen i vassdraget er angitt til 6.5 l/s. Middelvannføring i vassdraget er angitt til 93 l/s. Maksimal vannføring ved 200 års gjentaksintervall 2445 l/s 3. Gjennomføring av simulering for flomsoner For simuleringen er det brukt PCSWMM levert av Computational Hydraulics International, CHI, i Canada. Denne modellen benytter seg av den matematiske motoren fra Storm WaterManagement Model, SWMM. SWMM er utviklet av United States Environmental Protection Agency, US EPA, og er den mest brukte hydraulisk/hydrologiske datamodellen på markedet. Etableringen av overflatemodellen skjer ved at det genereres punkter på overflaten, med en gitt innbyrdes avstand. Punktene kan sammenlignes med overvannskummer som plasseres med innvendig bunn av kum på terreng. Mellom alle disse kummene lager modellen kanaler. For å knytte overflatemodellen til rørnettet etableres et overløp i alle kummer fra rørmodellen. 4. Resultat Det er laget to flomsonekart: G-01 Flomsoner ved dagens situasjon G-02 Flomsoner med regulert område. Prosjektdokumenter/015 - Flomsonekartlegging Opsalmarka/Flomsonekartlegging Opsalmarka.docx

210 SIDE 4/4 5. Konklusjon Det må etableres tilfredsstillende flomveg mellom veg og ny bebyggelse. Flomvegen må ha kapasitet til maksimal vannmengde tilsvarende 2445 l/s. Det er i dag en begrensende faktor i kulvert under Fv Hvis denne kulverten oppgraderes til dagens standard samt at innløp til Ø1000 tettes av kvist etc, vil større vannmengder en dagens forhold bli ført ned til reguleringsområdet. Flomveg kan etableres som en forsenkning i terrenget. Det viktigste er at vannet ikke kommer inn i bebyggelsen, men renner trygt forbi. Bredde og dybde på flomveg må gjøres i en detaljprosjektering når endelig utforming av bygg og uteområder er fastsatt. Det anbefales at det avsettes en flomsone/flomvei med bredde 6 meter mellom fylkesveg og planlagt bygningsmasse» Prosjektdokumenter/015 - Flomsonekartlegging Opsalmarka/Flomsonekartlegging Opsalmarka.docx

211 Format: A1 Filnavn: \\cowi.net\projects\a060000\a061436\015 - Flomsonekartlegging Opsalmarka\03_Tegninger\RiVA\LAY_GH01-02.dwg Xref: T_kart.dwg Reg_plan.dwg Kart.dwg Plot: hvkr :53 Tegnforklaring Flomsone dagens situasjon 200 årsflom Flomsone fremtidig situasjon 200 årsflom Rev. Dato Revideringen gjelder Magne Skåtun Eigedom AS FLOMSONEKART REGULERINGSPLAN Gnr. 36, Bnr. 4 OPSALMARKA FLOMSONERKART 200 ÅRS FLOM EKSISTERENDE SITUASJON Oppdragsnr. A Tegning nr. Nr. Tegnet av HVKR Sidemannskontr. ADGR Fag Status VA Saksb. Dato Sidem.k. Saksbehandler HVKR Oppdragsansvarlig HVKR Målestokk G-01 Oppdr.a. A1 1:500 A3 1:1000 REGULERINGSPLAN Rev.

212 Format: A1 Filnavn: \\cowi.net\projects\a060000\a061436\015 - Flomsonekartlegging Opsalmarka\03_Tegninger\RiVA\LAY_GH01-02.dwg Xref: T_kart.dwg Reg_plan.dwg Kart.dwg Plot: hvkr :53 Tegnforklaring Flomsone dagens situasjon 200 årsflom Flomsone fremtidig situasjon 200 årsflom Rev. Dato Revideringen gjelder Magne Skåtun Eigedom AS FLOMSONEKART REGULERINGSPLAN Gnr. 36, Bnr. 4 OPSALMARKA FLOMSONERKART 200 ÅRS FLOM FREMTIDIG SITUASJON Oppdragsnr. A Tegning nr. Nr. Tegnet av HVKR Sidemannskontr. ADGR Fag Status VA Saksb. Dato Sidem.k. Saksbehandler HVKR Oppdragsansvarlig HVKR Målestokk G-02 Oppdr.a. A1 1:500 A3 1:1000 REGULERINGSPLAN Rev.

213 MERKNADER OG UTTALER TIL OPPSTART AV PLANARBEID Plannamn Endring av reguleringsplan for Opsalmarka bustadområde Arealplan-ID 1241_ Saksnummer 13/1249 Utarbeida av ABO Plan og Arkitektur AS Datert/Revidert Avsendar Hovudpunkt i merknad / uttale Forslagsstillars kommentar Statens vegvesen Datert Statens vegvesen har ikkje merknader til at planen vert utvida til å etablera eit større nærings-/lagerbygg under føresetnad at dei same vilkåra som vart lagt til grunn i meklingsmøte vert haldne ved lag. Det er følgjande: 1. Det vert utarbeidd ein illustrasjonsplan som viser vegløysing og utbygging på det aktuelle området. 2. Planføremålet vert endra frå kontor/ industri til industri. 3. Planområdet skal ikkje innehalda trafikkskapande verksemd som t.d. utsal. 4. Lagring på området skal ikkje finna stad utomhus. 5. Eksisterande elv/bekk skal vere open og danna grense mellom vegareal og næringsareal. 6. Området «felles køyretilkomst» vert endra til landbruksavkøyrsle. 7. Vidare planarbeid skjer i samarbeid mellom vegkontoret og kommunen. 8. Finn det naturleg at eksisterande reguleringsføresegn 10 (sist endra ) står ved lag og vert vidareført. Tatt til orientering. 1. Tas til følgje. Illustrasjonsplan er utarbeidd. 2. Føremålet med planen er nytt bygg for rørleggjarfirmaet- føremålet vil vere industri, kontor og lager. Kontordrift er tenkt for tilsette i røyrleggjarverksemda. Parkeringsdekning for kontor er tilsvarande som for industri lager. 3. Tas til følgje. Byggeområde er regulert til industri, lager og kontor. 4. Det er regulert frisiktsoner, og Byggegrense på 30 m frå fylkesvegen. Dette vil ivareta dei moment som gjeld trafikksikring/sikt langs fylkesvegen. 5. Eksisterande bekk/ elv er allereie delvis lukka på grunn av ny veg. Den vil ikkje verta meir lukka ved opparbeiding av plan. Område for indusri, kontor og lager er trekt lenger frå fylkesvegen enn i vedtatt plan. 6. Areal i vedteken plan regulert til felles kjøretilkomst er i planforslaget regulert til veg. Det er lagt inn avkøyrslepil for landbruksavkøyrsla, og den er kalla dette i

214 Fusa Bondelag v/ Lars Inge Vik Hordaland Fylkeskom mune (HFK) I kommuneplanens arealdel er planområdet avsett til LNF. Bondelaget meiner difor at å kalle dette reguleringsendring på gnr/bnr 34/3, er feil. Ca. 3 daa av planområdet er fulldyrka jord samt noko beite. Meiner at dette er uheldig no som arealplanen er under arbeid. Protesterer mot omdisponering av dyrka mark til dette føremålet. Kommunen skriv i si saksutgreiing at jorda på dyrka mark kan flyttast til tilstøtande beite. Dette er ikkje gjennomførbart og syner feil haldning i høve til ivaretaking av dyrka mark. Området som vert omdisponert vert ubrukeleg for all framtid. Forslag frå Bondelaget: 1. Prosjektet må reduserast slik at det held seg utanfor dyrka mark og beite. Eventuelt flytta tomta til eit område som ikkje inneheld dyrka mark og beite. 2. Tomta kan flyttast lengre ned langs riksvegen slik at ein tek av beite i staden for arealet som vert hausta. Då kan tiltakshavar dyrka opp arealet langs riksveg og ned til der prosjektet er planlagt plassert i dag. Den dyrka marka vil då framstå som ein teig der arronderinga skal vere god og blir eigna til å hausta maskinelt som i dag. 3. Dersom dyrka mark vert brukt, må det stillsast krav til når og korleis dette arealet vert tilbakeført. Godkjent dyrkingsplan må fremleggjast og følgjast. Oppdyrking ferdigstillast samtidig med ferdigstilling av grunnarbeid. Tilsåing gjerast ved første anledning når forholda tillet det. Dyrka mark og beite opparbeidast med minst det arealet som vert nytta til prosjektet. Tilrår at ein avventar vidare planarbeid til arealdelen av kommuneplanen er vedteken. Dersom tiltakshavar vel å gå vidare med planarbeidet no har HFKfølgjande innspel: 1. Fylkesvegen dannar i dette området ei lengre og tydeleg grense mot landbruksog naturområde. Etablering av eit stort teiknforklaringa. 7. Planforslaget er ein detaljplan. Statens vegvesen er høyringsinstans og kan uttale seg til planen ved offentleg ettersyn. 8. Reguleringsføresegnene er oppdatert i høve pbl. av 2008 og endring av planen. Planområdet er allereie innanfor reguleringsplan for Opsalmarka bustadområdedifor vert dette ei endring av eksisterande plan. Det vert vist til kap for arealrekneskap vedrørande omdisponering av landbruksareal. Det er stilt krav om at omdisponerte jordressursar skal sikrast vidare bruk, primært til jordbruksføremål. Sjølv om arealet vert omdisponert kan jordresursar nyttast til å betre, eller utvide andre areal. 1. Tas ikkje til følgje. Planforslaget medfører ei mindre omdisponering og utviding av regulert næringsareal. 2. Tomta kan ikkje flyttast lenger ned pga byggegrense mot Fylkesveg. 3. Det er lagt inn eit krav i føresegnene at ved rammeløyve/igangsettingsløyve skal det gjerast greie for handteringa av jordressursar. Oppstart av endring av reguleringsplan er godkjent i Utval for plan og miljø Størstedelen av arealet er regulert til industri/lager i vedteken plan. Det er

215 Landbruksa vdelinga v/ Johan Bergerud Datert bygg vil vere eit nytt og stort element i landskapet. Det må leggast vekt på volum, utforming og materialval. Plassering, utforming og innpassing i landskapet bør illustrerast i plandokumenta. 2. Trafikkforhold, tilkomst og aktivitet må utformast og sikrast slik at barn og unge ikkje vert utsett for fare. 3. Planen bør leggja til rette for miljøvenlege, herunder klimavenlege løysingar. Sjå Kllimaplan for Hordaland Næringsutvikling. Grunngjevinga for val av lokaliteten, og kva som er planlagt aktivitet for planområdet bør omtalast i planomtalen. 5. Samferdsel. Tilkomst til Fylkesvegnettet må vere i samsvar med krav frå Statens vegvesen. 6. Det må i føresegnene til planen vera tydeleg uttrykt at det ikkje er høve til å etablere detaljhandel i området. Arealet som det er søkt reguleringsendring på er 1,5 daa overflatedyrka mark og 1,5 daa innmarksbeite. Omreguleringa vil ta dyrka mark og søknaden må handsamast etter jordlovas 9 om omdisponering: Reguleringsendringa vil ikkje i stor grad påverka kulturlandskapet. Tiltaket kan føre til fleire arbeidsplassar for Fusa kommune. Søkjar er grunneigar, men driv med røyrleggarforretning. Han har trong for lager til denne næringsverksemda. Omdisponeringa kan godkjennast etter 9 i Jordlova på vilkår om at matjorda skal flyttast til arealet med innmarksbeite i nærleiken og opparbeidast til fulldyrka mark, slik at det kan haustas maskinelt. utarbeidd illustrasjonar av planlagt tiltak. 2. Tas til følgje. For nærare beskriving vert det vist til planomtalen. 3. Tatt til orientering. Planområdet er lokalisert i gangavstand frå andre funksjonar og bustadområde. 4. Planforsalaget er ei utviding av regulert areal for industri/lager. For nærare beskriving vert det vist til planomtalen. 5. Regulert avkjørsel vert lagt til grunn for planforslaget. 6. Arealet er regulert til industri, kontor og lager. Det vert ikkje laga ei uttømmande liste for kva som ikkje kan etablerast innanfor planområdet. Tas til orientering. Tas til orientering. Tas til følgje.

216 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - Offentlig ettersyn Side1 Plannamn Endring av reguleringsplan for Opsalmarka bustadområde Arealplan-ID Saksnummer Utarbeida av ABO Plan og Arkitektur AS Datert/Revidert Avsendar Hovudpunkt i merknad / uttale Forslagsstillars kommentar Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 Trondheim 1. Tiltaket rører ikkje viktige mineralressursar og Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader til reguleringsendringa. 1. Teken til orientering Statens vegvesen Askedalen Leikanger 1. Statens vegvesen gjer merksam på at det heiter «Statleg planretningsline for samordna areal- og transportplanlegging» 2. Det er i planen lagt opp til frisiktsoner på 4x84. Ber om at avkjørsla vert utforma som kryss med siktsoner på 6x84 meter og radius 12,5- dimensjonert for vogntog. 3. Kollektivplass skal i planen utformast med utbetringsstandard ihht. N Teken til orientering 2. Frisiktsoner er i plankart justert til 6 x 84 meter. Avkjøringa er utforma med radius 12,5 meter. 3. Kollektivhaldeplass er utforma ihht. N100 med utbedringsstandard.

217 Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Postboks Førde Fylkesmannen i Hordaland Postboks Bergen 1. NVE har motsegn til planen knytt til omsyn til fare for flaum mot planlagde utbyggingsareal. Dersom flaumutsett areal vert synt i plankart med omsynssone «Fareområde flaum» og det vert teke inn føresegner som sikrar flaumsikker utbygging jf. TEK fell grunnlaget for motsegna bort. 2. Steinbruelva renn gjennom planområdet. Ut frå ortofoto er bekken lagt i røyr, og at bekkedraget er fylt igjen. Slike vassdragsinngrep skal vurderast etter vassressurslova, anten i samband med reguleringsplan eller som melding til NVE. NVE kan ikkje sjå at det skal vere naudsynt å lukke bekken for å få til ei god arealarrondering for eit næringsområder. Syner til kommuneplanens arealdel som har lagt ut eit større næringsområde mot nord. Hyppige episodar med ekstremnedbør har ført, og vil ytterlegare føre til auka skader som følgje av overvassflaumar. Tilstopping av bruer og kulvertar kan føre til at flaumvatnet tek nye vegar på overflata langt unna naturlege bekkelaup, og gi store skadar på bygningar nedanfor. Ut frå dette, og at vassdrag som naturtype har eigenverdi er det god planpraksis etter NVE sitt syn å heller opne vassdrag enn å lukke dei. 3. Steinbruelva syner ikkje med eige føremål i plankartet. NVE rår til at arealbrukskategorien «Bruk og vern av sjø og vassdrag» vert nytta til å merke vasstreng og kantsoner. Bekk med kantsone kan regulerast til «Natur og friluftsliv» 4. Planområdet ligg under marin grense. Det bør gjennomførast ei konkret vurdering av grunntilhøva i planområdet. 1. Fylkesmannen orienterer om at det ligg føre statleg motsegn frå NVE til planframlegget. I samsvar med rutinane for forsøksordninga har Fylkesmannen vurdert motsegna. Fylkesmanen sin konklusjon er at motsegna er tilstrekkeleg grunngjeve og tydeleg forankra i lovverket og nasjonale føringar. 1. Det er gjennomført flaumsonekartlegging og flaumsoner er teke inn i plankart og føresegner. Reguleringsføresegnene stiller rekkefølgekrav til flaumsikring. 2. Delar av Steinbruelva er lagt i røyr gjennom planområdet. Dette er eit tiltak som ligg tilbake i tid. Ut frå ortofoto kan det sjå ut som om dette er gjennomført mellom Vedtatt reguleringsplan for området er vedtatt i 1999 og regulerer delar av Steinbruelva til Kontor/Industri. Seinare endring av Opsalmarka bustadfelt vedtatt i 2001 regulerer også del av Steinbruelva til Industri/Lager. Planforslaget tek utgangspunkt i å nytte steinfyllinga som er lagt ut i planområdet. Planforslaget medfører ikkje at ytterlegare del av Steinbruelva vert lukka. Planforslaget sikrar og ei buffersone langs Steinbruelva. 3. Plankartet er justert og elvestrengen er regulert til «Bruk og vern av sjø og vassdrag Naturområde». Det er langs Steinbrulelva regulert «Grøntstruktur naturområde». 4. Planområdet ligg under marin grense, men er beståande av grunnlend område med til dels fjell i dagen. 1. Teken til orientering. Motsegnspunktet til NVE er tatt til følgje og det er utarbeidd flaumsonekartlegging. Flaumsoner er teke inn i plankart og sikra gjennom rekkefølgjekrav i reguleringsføresegnene. Side2

218 Fylkesmannen i Hordaland Postboks Bergen 1. Fylkesmannen meiner det er positivt at kommunen ønskjer å sikre trygg kryssing av Venjanesvegen for mjuke trafikantar og vil anbefale kommunen å sette dette inn som ei føresegn under Fylkesmannen saknar rekkefølgjekrav til opparbeiding og ferdigstilling av fortau o_sf. Etablering av fortau er eit sikringstiltak og det er derfor viktig at utbygging vert fastsett i føresegnene. 1. I samband med Opsalmarka bustadfelt er det opparbeidd planskild kryssing av Fv 552 Venjanesvegen. Kryssingspunktet er ferdigstilt og det er ikkje vurdert som naudsynt å ta inn i reguleringsføreegnene. 2. Det er i reguleringsføresegnene teke inn rekkefølgjekrav om opparbeiding av fortau o_sf før det kan gjevast mellombels bruksløyve/ferdigattest til nye bygg innanfor planområdet. Side3

219 Sakshandsamar, innvalstelefon Egil Hauge, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Samordna uttale med motsegn i sak: Fusa - Gnr 36 bnr 4 og Gnr 34 bnr 3 - Opsalmarka - Reguleringsendring Vi viser til brev av , med uttalefrist den Saka gjeld offentleg ettersyn av reguleringsendring for Opsalmarka, gnr. 36, bnr. 4 mfl. i Fusa kommune. Vi viser òg til brev av , der det er orientert om rutinar med vidare i samband med Forsøk med samordning av statlege motsegner i arealplansaker. Fylkesmannen orienterer med dette Fusa kommune om at det ligg føre statleg motsegn frå Noregs vassdrags og energidirektorat (NVE) til planframlegget. Grunnlaget for motsegna er at det ikkje er teke tilstrekkeleg omsyn til fare for flaum mot planlagde utbyggingsareal. Direktoratet opplyser elles at dersom flaumutsett areal vert synt i plankartet med omsynssone Fareområde flaum og det vert teke inn føresegner som sikrar flaumsikker utbygging, jf. tryggleikskrava i Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-2, fell grunnlaget for motsegna bort. Nærare om motsegna Hovudpunkta i motsegna går fram ovanfor. Vi viser elles som til vedlagte brev av frå NVE når det gjeld forankringa i statlege føringar og den faglege grunngjevinga elles for motsegna. Samordningsprosessen I tråd med forsøksordninga med samordning av statlege motsegner skal alle motsegner frå statlege fagstyresmakter til kommunale arealplanar vurderast av Fylkesmannen. Fylkesmannen kan, som ein del av samordningsfunksjonen, avskjere motsegner. Vi viser elles til Rundskriv, Nr.: T-2/13, Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Av desse retningslinjene går det mellom anna fram at motsegner skal fremjast så tidlig som mogeleg i prosessen og vere tydeleg forankra i nasjonale føringar for kommunalt planarbeid. Fylkesmannen legg til grunn at den aktuelle motsegna er fremja rettidig og innan fastsatt høringsfrist, jamfør plan- og bygningslova (pbl.) 5-4. I samsvar med rutinane for forsøksordninga har Fylkesmannen vurdert motsegna. Konklusjonen vår er at dei aktuelle motsegnspunkta er tilstrekkeleg grunngjevne og tydelig Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

220 forankra i lovverk og nasjonale føringar. Fylkesmannen sin rett til å avskjere statlege motsegner vert ikkje nytta i denne saka. Det ligg ikkje føre motsegn frå andre statlege styresmakter til planen. Dialog med kommunen Fylkesmannen ser det slik at det i denne saka ikkje er naturleg å invitere Fusa kommune til eit eige dialogmøte, då den problemstillinga NVE har peika på i hovudsak er av planteknisk karakter. Men dersom kommunen og NVE ønskjer det, vil vi sjølvsagt vere opne for ein vidare dialog i etterkant av høyringa. Konklusjon Fylkesmannen sender over brevet med motsegn frå NVE og viser til det. Vi legg til grunn at Fusa kommune som planstyresmakt no vil arbeide vidare med planen i dialog med NVE, med sikte på å kome fram til eit revidert planforslag som partane kan einast om og som kan vedtakast av kommunen. Dersom det ikkje vert oppnådd semje, kan Fylkesmannen om ønskjeleg leggje til rette for eit dialogmøte i etterkant, eventuelt at kommunen ber Fylkesmannen om mekling, jamfør pbl. 5-6 samt Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygnings-loven, punkt 2.5 og 2.6. Vi ønskjer lukke til med det vidare arbeidet med planen! Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Egil Hauge prosjektleiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 2

221 Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Dykkar dato: Dykkar ref.: 13/ Sakshandsamar: Toralf Otnes 1 Motsegn til reguleringsplan for Opsalmarka - GBnr 36/4 mfl - Fusa kommune Vi syner til brev frå Fusa kommune datert Saka gjeld offentleg ettersyn av reguleringsplan (endring) for Opsalmarka. Føremålet med planframlegget er å legge til rette for etablering av næringsog lagerbygg med tilhøyrande infrastruktur. NVE har motsegn (jf. PBL 5-4) til planen. Grunnlaget for motsegna er at det ikkje er teke tilstrekkeleg omsyn til fare for flaum mot planlagde utbyggingsareal. Dersom flaumutsett areal vert synt i plankartet med omsynssone Fareområde flaum og det vert teke inn føresegner som sikrar flaumsikker utbygging, jf. tryggleikskrava i Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-2, fell grunnlaget for motsegna bort. Steinbruelva renn gjennom planområdet. Ut frå ortofoto ser vi at bekken er lagt i røyr, og at bekkedraget er fylt igjen. Slike vassdragsinngrep skal vurderast etter vassressurslova, anten i samband med reguleringsplanarbeid eller som melding til NVE. Vi kan ikkje sjå at vi har hatt reguleringsplan eller melding til handsaming tidlegare. ROS-analysen konstaterer at ved store nedbørsmengder eller tilstopping av inntaket oppstraums det planlagde industriområdet så vil dette kunne medføre opphoping av overvatn i planområdet. Vidare står det «Vatnet vil i avgrensa grad nå bygg før det renn vidare mot vest. Planlagt industriareal vil fungere som flaumveg. Det bør i samband med opparbeiding av området sikrast tilstrekkeleg dimensjon på inntaksrøyr og jamnleg reinsk av eventuelle inntaksrister. Tilstopping av inntaksrøyr vil kunne medføre risiko for skade på bygg og tilhøyrande utomhusanlegg, men er ikkje vurdert å få konsekvensar for liv og helse og ytre miljø». Hendinga er i ROS-analysen vurdert å kunne skje sjeldnare enn kvart 20. år, men oftare enn kvart 100 år. Skadane er vurdert avgrensa oppover til 5 millionar. Det er skildra fleire avbøtande tiltak, mellom anna at inntak sør for planlagt utbyggingsområde må dimensjonerast for tilstrekkeleg ekstremnedbør, og tilstrekkeleg elveforbygging for å hindre utgraving av elvekanalen. Stipulert gjentaksintervall for flaumhendinga tilfredsstiller ikkje tryggleikskravet i Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-2 for byggverk i tryggleiksklasse F2. Flaumutsett areal er ikkje synt i plankartet med omsynssone Fareområdet flaum. Vi kan ikkje sjå at nokon av dei nemnde avbøtande tiltaka er E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

222 Side 2 innarbeidd i føresegnene. Plankart og føresegner synleggjer difor ikkje i det heile at flaum er ei utfordring for den planlagde utbygginga. NVE har motsegn til planen inntil flaumutsett areal er synt i plankartet med omsynssone Fareområde flaum, og det vert knytt til føresegner som sikrar tilstrekkeleg tryggleik før utbygging kan finne stad. NVE kan ikkje sjå at det skal vere naudsynt å lukke bekken for å få til ei god arrondering for eit næringsområde. Vi syner her til kommuneplanens arealdel som har lagt ut eit større næringsområde mot nord. Hyppigare episodar med ekstremnedbør har ført, og vil ytterlegare føre til auka skadar som følgje av overvassflaumar. Tilstopping av bruer og kulvertar kan føre til at flaumvatnet tek nye vegar på overflata langt unna naturlege bekkelaup, og gi store skadar på bygningar nedanfor. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km² må ein rekne med minst 20 % auka flaumvassføring i løpet av dei neste år. Ut frå dette, og at vassdrag som naturtype har eigenverdi, er god planpraksis etter vårt syn no å heller opne bekker enn å lukke dei. Då ROS-analysen syner at røyr gjennom det oppfylte arealet har for liten kapasitet bør gjennomføringa av bekken gjennom planområdet i alle høve gjerast om. NVE meiner at ein då kan rekonstruere bekken, og planlegge arealbruken slik at bekken kan renne open. Steinbruelva syner ikkje med eige føremål i plankartet. NVE rår til at arealbrukskategorien Bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. PBL 12-5 nr 6, vert nytta til å merke vasstreng og kantsoner. Bekk med kantsone kan regulerast til Natur og friluftsliv. Vi syner til vassressurslova 11 om kantvegetasjon. Kommunen kan fastsette breidda på vegetasjonsbeltet i reguleringsplanen. Planområdet ligg under marin grense. Det bør gjerast ei konkret vurdering av grunntilhøva i planområdet. NVE retningsline 2/2011, Flaum- og skredfare i arealplanar seier korleis erosjons- flaum- og skredfare bør greiast ut, takast omsyn til, og innarbeidast i kommunale arealplanar etter PBL. Retningslina, samt anna rettleiingsmateriell, kan lastast ned frå Med helsing Brigt Samdal regionsjef Toralf Otnes senioringeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar.