Portrettet: Martin Markusson

Transkript

1 Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr Portrettet: Martin Markusson Populær LBO-stand på ONS Jobben min: Ann Eva Stakvik HAP på Njord A Nytt teknologisenter i LBO Realfagsinteresserte elever på besøk ISO Prefab AS

2 tema høyt & lavt Medarbeiderblad for LBO Nr. 3 oktober årgang Opplag: 1000 eks. Nyetablering i Polen... s 4 LBO i Stavanger... s 6 Nytt teknologisenter i LBO... s 8 Populær LBO-stand på ONS... s 10 Mod. & Decom... s 12 Ny SRU-fakkel på eksotiske Curacao... s 13 LBO Giants... s 18 Redaksjonen Portrettet: Martin Markusson... s 20 HMS et linjeansvar... s 24 Tove Hansen, tel: , tove.hansen@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: , bjorn.bergsvik@lbo.no Sommervikarene... s 26 Iso Prefab AS... s 29 Istad-lekene s 30 Jobben min: Ann Eva Stakvik... s 32 Høy-Aktivitets-Periode på Njord A... s 34 På egen kjøl... s 36 Realfagsinteresserte elever på besøk... s 38 Små grå... s 39 Janne Visnes, tel: , janne.visnes@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: , jam@lbo.no Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: Fax: firmapost@lbo.no web: Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS Forside: Martin Markusson. Foto: Anne Vik Pettersson. 2

3 Leder Internasjonalisering en status I LBO har vi et ønske om økt internasjonalisering av virksomheten vår. Vi tror dette er riktig på lang sikt fordi vi rett og slett arbeider i en internasjonal bransje. Trenden er økt internasjonal konkurranse også her hjemme. Og selv om det går så det griner i AS Norge akkurat nå, så det er framtidsrettet å legge noen av eggene i utlandet. For vårt selskap er hjemmemarkedet, først og fremst representert ved de store rammekontraktene på norsk sokkel, selve basisen for vår virksomhet. Uten dette ville vi vært en helt annen bedrift, med små muligheter for å utvikle oss slik vi har gjort. Derfor er første bud å ta vare på dette hjemmemarkedet, gjøre en god og sikker jobb, og sørge for fornøyde kunder hver dag. Samtidig gir spesialprosjektene, med et større innhold av teknologi og unik kompetanse, mulighet for å utvikle selskapet videre. Vi opererer her i mindre nisjer, og det norske markedet er for lite til å kunne forsvare de investeringer som gjøres. Derfor er det viktig for LBO å komme ut og levere disse produktene internasjonalt. Vi er slett ikke alene om å tenke slik. I dag omsetter norske leverandører innenfor olje og gass like mye til utlandet som til norsk sokkel. Vi har i flere år levert prosjekter til andre land rundt Nordsjøen, og vi opprettet for en tid tilbake et salgskontor i Aberdeen. Så gikk vi videre og etablerte oss i Houston. Her har vi arbeidet med flere mulige prosjekter for de store aktørene i Gulfen. Det er imidlertid meget krevende å komme inn i det amerikanske markedet, en erfaring vi deler med mange andre i Houston. Særlig gjelder det vår type aktivitet, fordi vi løser oppgavene på en annen måte enn den tradisjonelle. Ved begynnelsen av inneværende år etablerte vi oss i Eindhoven i Nederland. Her overtok vi en organisasjon med betydelig internasjonal erfaring innenfor arbeid med krevende tilkomst. Dette ble til LBO International BV, som i dag gjennomfører prosjekter i Europa, Amerika, Vest-Afrika og Asia. Dette har gitt vår internasjonalisering en skikkelig «boost». LBO International står for markedstilgang og gjennomføringskraft internasjonalt, mens «gamle» LBO tilfører fag-, engineering- og systemkompetanse. Det neste trinnet er etableringen av LBO Poland i Szczecin, Polen, sist sommer. Gjennom dette selskapet vil vi sikre tilgang på nok fagressurser til våre prosjekter, både i Norge og internasjonalt. Vår erfaring er at de store toppene i aktiviteten er vanskelig å dekke med nordmenn, vi er ikke mange nok i dette landet. Tidligere har vi leid inn slike ressurser fra andre. Med LBO Poland på plass har vi bedre mulighet for å styre dette på en god måte, og levere riktig fagkompetanse til riktig tid. Internasjonalisering er også en utfordring for vår hjemlige organisasjon. Der vi trodde andre land hadde spesielle regler, oppdager vi kanskje at det er vi som er spesielle. Men vi har ikke til hensikt å «internasjonalisere» hele LBOs organisasjon. Gode, innarbeidede rutiner som fungerer godt her hjemme skal vi bygge videre på. Det er heller ikke slik at «alle» nå må reise på jobb rundt om i verden. Fordi vi prioriterer hjemmemarkedet så høyt som vi gjør, er de som fortsatt ønsker å jobbe i Norge like høyt verdsatt som de som søker nye utfordringer ute. Verden blir stadig mindre, også for LBO. I skrivende stund har vi representanter ute i alle verdensdeler, i forbindelse med salg, presentasjoner, befaringer eller gjennomføring av oppdrag. Interessen for det LBO kan levere er stor, og det er aller mest opp til oss selv hva dette kan bli til. Vi arbeider etter hvert ut fra flere lokasjoner og juridiske enheter, men vi opptrer som ett LBO. Det spiller mindre rolle hvem av oss som har solgt eller gjennomført et oppdrag. Fotavtrykket skal være det samme, uansett hvem som var der. Jeg ønsker alle lesere av Høyt & Lavt en god og trygg høst. Kristoffer B. Jenssen 3

4 Erfaring og prognoser fra Nyhamna er hovedårsaken til LBOs etablering i Polen. Nyetablering i Polen LBO POLAND Sp.z o.o er LBOs nye datterselskap som ble stiftet i Szczecin i Polen tidligere i sommer. Av Knut Roger Sesseng Etter fem år på Ormen Lange på Nyhamna har LBO virkelig fått erfare hvor ressurskrevende det kan være å kjøre prosjekter på et så stort anlegg. Det er ofte lett å være etterpåklok, men hadde vi i 2007 visst at aktiviteten skulle bli så stor de første driftsårene, så hadde nok LBO Poland vært på plass mye tidligere. Polsk arbeidskraft Nyhamna skal nå bygges ut og modifiseres for å kunne prosessere gassen fra Linnorm og Luva feltene. Dette vil gi stor aktivitet for våre fag, og selv om vi først og fremst fokuserer på ressurser og samarbeidspartnere fra Midt-Norge, så vil vi i høyaktivitetsperiodene være avhengig av å fly inn arbeidskraft til Aukra. Mens vi tidligere har tatt bemanningstoppene med innleid arbeidskraft, skal vi nå selv rekruttere de beste polske ressursene som er å oppdrive innen ISO-fagene. Vi kommer til å fokusere på kvalitetssikring av fag- og språkkompetanse gjennom praktiske tester og intervjuer før vi mobiliserer. Erfaring og prognoser på Nyhamna er hovedårsaken til LBO etableringen i Polen, men vi ser også et større potensiale enn bare rekruttering av ISO-ressurser. LBO International har allerede gode erfaringer med polske ingeniører, og vi vil derfor benytte denne typen ressurser både til engineering mot spesialprosjekt og ISO-prosjekter i Norge. I tillegg så har flere av LBOs søsterselskap i Istadkonsernet signalisert at de sliter 4

5 LBO POLAND Sp.z o.o blir en viktig og spennende tilvekst for LBO. Terje Hellum og Ewa Jarvoll Nilsen foran kontoret i Szczecin. Knut Roger Sesseng er sentral hos LBOs nye datterselskap. LBO POLAND Sp.z o.o Nyetablert datterselskap av LBO Ligger i byen Szczecin i Polen Har som oppgave å rekruttere polsk arbeidskraft innen ISO-fagene Seniorrådgiver i LBO, Ewa Jarvoll Nilsen, selv født og oppvokst i Szczecin, er bindeleddet mellom LBO Polen og LBO Molde. med å skaffe nok personell, og er derfor interessert i å hente dette fra Polen. Godt kvalifiserte Kartleggingene vi har gjort det siste halvåret, viser at det er utrolig mange godt kvalifiserte polske fagarbeidere som er interessert i å jobbe for LBO. Av de 800 polske arbeiderne vi har i kartoteket vårt, så har de fleste erfaring fra Nyhamna eller tilsvarende landanlegg. I 2008 gjennomførte LBO et arbeidsinnvandringsprosjekt der sju personer tok med seg familiene sine og flyttet til Aukra og omegn. Dette var personer med lang erfaring innen sine respektive fag, og de har blitt viktige ressurser for LBO på Nyhamna. De har alle sammen bestått norsk eksamen, og de som ikke allerede har avlagt det norske fagbrevet i stillas, skal gjøre det i løpet av denne høsten. De polske fagarbeiderne har allerede hjulpet oss i forbindelse med LBOs etablering i Polen, og vi forventer at de også vil være viktige ressurser når vi skal rekruttere og kvalitetssikre personell til det polske selskapet vårt. Bindeleddet Ewa Jarvoll Nilsen er en viktig ressurs for etableringen vår i Polen. Ewa ble ansatt som Seniorrådgiver i LBO på nyåret, og er hovedarkitekten bak etableringen i Polen. Hun er født og oppvokst i Szczecin, men har bodd og arbeidet i Norge i 30 år. Ewa har jobbet i ulike roller på Nyhamna siden 2006, og har hele tiden vært et viktig bindeledd mellom prosjektorganisasjonen og de polske arbeiderne. Ewa har mye av æren for at etableringsprosessen har gått raskt og effektivt, at vi har styrt unna fallgruver og at vi har klart å holde kostnadene nede. LBO POLAND er lokalisert i nye og moderne lokaler i Mazowiecka gate 13, som ligger midt i byen Szczecin. Der disponerer vi cirka 90 kvadratmeter fordelt på to kontorer, et møterom, resepsjon, kjøkken og bad. Oppbemanning av kontoret vil starte umiddelbart, og vi kommer til å tilpasse den fortløpende etter hvert som aktiviteten øker. For kompetansetesting av personell har vi funnet gode alternativer i Szczecin, men det kan også bli aktuelt å gjøre dette andre steder i Polen. LBO vil sammen med lokale samarbeidspartnere kunne etablere en svært slagkraftig organisasjon på Nyhamna. Vi vil fokusere på erfarne arbeidsledere og en stor andel av norske fagarbeidere. Når vi i tillegg kan supplere med et nesten ubegrenset antall godt kvalifiserte polske kolleger, har vi god kapasitet til å gjennomføre selv de største byggeprosjektene på Nyhamna. 5

6 HMS-rådgiver Marit Øen Opsanger på tur til Prekestolen. Prosjektsekretær Tonje Stulen jobber på Forusbeen. Forusbeen, et maritimt bygg hvor LBO i Stavanger har møtelokale og kontorer. LBO i Stavanger Stavanger er oljehovedstaden i Norge. Alle de store, som Statoil, BP, ExxonMobil, Shell, ConocoPhillips og oljedirektoratet har kontorer her. Av Marit Øen Opsanger Den første oljen som ble funnet på norsk sokkel, var på oljeområde Ekofisk lille julaften i Ekofisk ligger på den sørligste delen av Nordsjøen, og er så vidt innenfor den norske grensen. Oljefunnet i Nordsjøen har hatt stor betydning for Stavanger. Her er bedriftene «krydret» med utallige nasjonaliteter og arbeidsledigheten er lav. De fleste har et arbeid innen offshore virksomheter eller i bedrifter som har vokst opp kun på grunn av «oljå». Levestandarden og bolig prisene i Stavanger er derfor høy. Det er vanskelig å skaffe nok arbeidskraft og turnover i flere bedrifter er utfordrende. Arbeidskraft fra hele verden er blitt en god løsning for flere bedrifter siden ingeniører er en mangelvare i Norge. LBO i Stavanger LBO Stavanger er så heldige å ha kommet inn i det «gode selskap» hos ConocoPhilips, som er en betydelig aktør i Nordsjøen. Eldfisk og Ekofisk er en hel liten by ute i havet, hvor vi har mange flinke medarbeidere fra LBO i aktivitet hver dag. For å styre dette har vi en liten gruppe som sitter på OPC i Aibel-bygget lokalisert til Forus Næringspark. OPC befinner seg «dypt inne» i Aibel-bygget. Volumet er 6

7 OPC. Torolf Eid (t.v.), Tormod Thorske, Frank Vik, Øystein Haugvaldstad og Bjørn Nordheim. relativt høyt og det er høy gjennomstrømning av informasjon. OPC er selve broen fra Stavanger og ut til Ekofiskfeltet. Det er en god gjeng som jobber på OPC. Her sitter Tormod Thorske som Operation Manager i spissen. Med seg har han Sigbjørn Kringhaug og Torolf Eid som deler stillingen som OPC Formann GEM. Annenhver søndagskveld har LBO HMS-møte med hele gjengen offshore, hvor Sigbjørn og Torolf deltar. I stilling som OPC Formann OS sitter Frank Vik som nå har fått med seg en ny kollega, Øystein Haugvaldstad, som blant annet utarbeider jobbpakker. Siste mann på OPC-laget er Prosjektkoordinator Bjørn Norheim. Til sammen utgjør dette en trivelig gjeng med godt humør og ufattelig mye kunnskap og erfaring. Tormod, Sigbjørn, Torolf og Frank har alle jobbet med TT i flere år på blant annet Ekofisk. To lokasjoner I OPC sitter de side om side med blant annet Aibel, Beerenberg, Molier og ConocoPhillips. Med daglige møter og oppfølging, samt utarbeidelser av nye jobbpakker. I samarbeid med de andre underleverandørene, er de tett på både kunden og andre aktører våre medarbeidere samarbeider med offshore. Vi som jobber i LBO Stavanger befinner oss på to lokasjoner som er svært forskjellige. OPC står i sterk kontrast til atmosfæren ved LBOs egne kontorlokaler i Forusbeen 78. Her råder en velsignet ro. Stemningen er mer intim og hjemmekoselig. Prosjektleder Stian Guttormsen uttalte da han var på sitt første besøk hos LBO-kontoret i Stavanger at han fikk en slags «om bord i en yacht»-opplevelse her, både på grunn av at hele bygget rører litt på seg når tungtransporten kjører forbi på utsiden, men ikke minst på grunn av innredningen. Det er spesielt det maritime temaet på Seabroker-bygget jeg ble litt betatt av. Det er som om det kommer fra en annen tid. De bygger ikke kontorbygg slik lengre, mener han. Hvis OPC er broen ut på Ekofisk-feltet, så vil Forusbeen etter hvert bli kontraktens administrative hovedkvarter. Her sitter Tonje Stulen som prosjektsekretær og Marit Opsanger er HMSrådgiver for Ekofisk-kontrakten. Ansvarlig for Ekofisk-kontrakten, Kjetil Nesje, er i Stavanger en gang i uka, og fra september vil Stian Guttormsen også holde til i disse lokalene. Det hender vi er heldige og får Geir Egil Budsberg og Hugo Hermansen innom. Geir Egil vil utover høsten og neste vår være her oftere, da han skal jobbe inn mot shutdown på Ekofisk neste sommer. Større mannskap Det er mange utfordrende og spennende jobber som venter på oss og våre flotte medarbeidere på Ekofisk. Derfor vil vi i Stavanger ha behov for et større «mannskap», vi ser etter både planleggere og ingeniører. Stavanger er en by hvor alt er innen rekkevidde! En herlig blanding av natur, kultur, urbanisme, en landsens følelse, nøkternhet men samtidig rikdom dette er nøkkelord som beskriver en region full av opplevelser og vennlighet. Stavangerregionen ligger i et landskap fylt av kontraster og byr på mange spennende aktiviteter. Her kan du tilbringe en aktiv fritid med vandring til Prekestolen og Kjerag, kajakk-padling på fjorden eller surfing på de lange sandstrendene på Jæren. Gode matopplevelser er heller aldri langt unna i en av landets fremste matregioner, med en rekke restauranter og spisesteder å velge mellom. Har du lyst på nye utfordringer, så er kanskje Stavanger kontoret noe å tenke på. 7

8 Thor Schjetne (t.v.), nyansatt leder for Engineering sammen med leder for Teknologisenteret, Bernt Schjetne. Nytt teknologisenter i LBO Av Bernt Schjetne Fra 1. juni ble flere avdelinger i LBO samlet i et nytt teknologisenter. Teknologisenteret omfatter engineering, prosjektledere, anskaffelser og logistikk, Dora testsenter og dokumentkontroll. Hensikten er å samle teknisk kompetanse under «ett tak», et kompetanse- og ressurssenter. Stor vekst over mange år medfører behov for organisasjonsutvikling. LBO har de senere år beveget seg inn på svært avanserte skvalpesone prosjekter. Alt dette stiller nye krav til utvikling og erfaringsutveksling. «Beste praksis» skal utvikles på mange felt i bedriften, og Teknologisenteret vil ta tak i mange emner til forbedring. Som leder for det nye senteret synes jeg det er viktig at vi får til god kommunikasjon og gode læreprosesser. Det er mange flinke medarbeidere i LBO, og til sammen har vi en unik kompetanse og erfaring. LBO er kjent for at land og hav har samarbeidet godt, og dette må fortsette. Samtidig må vi strukturere deler av bedriften slik at vi holder tritt med veksten. Ledelse er selvsagt et nøkkelord. I høst blir det gjennomført omfattende prosjektlederopplæring som en del av den totale lederopplæringen i LBO. Dette er bare ett av mange tiltak vi setter i gang. Det er viktig at Teknologisenteret har kompetanse og kapasitet, og at vi yter best mulig støtte til prosjektene. Engineering Engineeringsavdelingen teller 46 ingeniører pluss innleide. Dette er et stort fagmiljø, og innehar mye erfaring og kompetanse, spesielt innen struktur, mekanisk, piping og ISO-fag. Ingeniørene er spredd rundt på lokasjoner i Stavanger, Eindhoven og Houston i tillegg til Molde og Trondheim. Mange av dem er også offshore i høst og får nyttig erfar- 8

9 ing fra gjennomføringer der ute. Seniorandelen er oppe i 78 prosent i Trondheim, noe mindre i Molde. Dette er høyt, mange konkurrenter sliter med å skaffe erfarne folk. Hos oss har rekrutteringen gått etter planen. Avdelingen ledes nå av Thor Schjetne som har lang fartstid fra bransjen. En ser for seg en videre oppbygging av avdelingen også de neste årene. I tillegg til å håndtere egne prosjekter i Norge, så har det vært mange oppdrag for vår datterbedrift LBOI i Nederland. Anskaffelser og logistikk Denne avdelingen ledes av Wenche Sandnes og omfatter innkjøp, lager og logistikk. Her er det elleve faste ansatte pluss innleide. Store mengder varer går via lageret. Avdelingen skal håndtere mye sertifisert utstyr, noe som medfører mange viktige rutiner og nitidig oppfølging. De ansatte gjør en kjempejobb for å holde tritt med behovet til prosjektene. Alt utstyr som har vært i havet skal også rengjøres og kontrolleres før det er klart for ny jobb. Også på innkjøp, lager og logistikk økes bemanningen framover. Med nytt logistikksystem sier det seg selv at det er mange utfordringer og forbedringspunkter. Med stort arbeidspress er det viktig å optimalisere arbeidsprosessene; et satsningsområde framover. Dokumentkontroll Fra 1. juni har Janne Visnes gått inn i en nyopprettet rolle som dokumentkontroller. Hun har også et systemansvar innen dokumentkontroll. Med nye systemer som Microsoft Dynamics AX og ProArc, så har bedriften de tekniske ITsystemene på plass. Vi er i ferd med å øke kompetansen på systemene og her vil Janne få en viktig rolle framover. Det kjøres mye kurs på ProArc, hvor all prosjektdokumentasjon skal lagres. Fortsatt har vi en lang vei å gå for å kunne utnytte systemene best mulig. Mange nye rutiner må opprettes, men det er viktig for oss at vi finner riktig nivå i bruken av disse relativt store systemene. LBO må finne sin vei i denne jungelen. Prosjektlederavdelingen Åge Vassdal er leder for prosjektlederavdelingen. Han har ansvaret for alle prosjektlederne som ikke jobber fast i sine Buisness Uniter (BU). Åge er selv prosjektleder, samtidig som han har et overordnet systemansvar for planlegging av prosjektene inn i AX. I dag er det sju prosjektledere i avdelingen til Åge, men i tillegg er det cirka 20 personer som jobber som prosjektledere eller oppdragsledere. Dette er en stor pool med folk som skal koordineres og samkjøres med hensyn til rutiner og beste praksis. Derfor blir et omfattende prosjektlederkurs avholdt i høst. Totalt fire store opplæringsmoduler skal gjennomføres, og vi håper at vi får god erfaringsutveksling og en felles plattform for videre prosjektledelse i LBO. Dora Subsea Testsenter På havna i Trondheim ligger LBO sitt Subsea Testsenter som ledes av Martin Hasle, med Arne Lothe som driftsansvarlig på selve anlegget. Aktiviteten på anlegget øker jevnt, og i tillegg til våre egne interne prosjekter, ønsker flere eksterne aktører å få testet sitt utstyr på anlegget. For utviklingen av skvalpesonekonseptene, har testingen på Dora vært avgjørende for suksess. Her testes alt utstyr i full skala før det sendes offshore. Operatørene får også trene på de fjernstyrte operasjonene, og dette sikrer effektiv gjennomføring offshore. Generelt har det vært svært høy aktivitet i 2012, og mange har både utfordrende og hektiske dager. Vi må likevel sikre at utviklingsprosjekter blir gjennomført samtidig med at vi leverer prosjekter til avtalt tid. Riggerkurs for ingeniører Av Magne Beyer Ingeniørkorpset i LBO vokser jevnt og trutt og behovet for opplæring i offshorerelaterte fag er alltid til stede. Nylig ble det gjennomført et skreddersydd riggerkurs for seks ingeniører fra kontorene i Molde og Trondheim. Kurset tar for seg metoder fra det ordinære riggerkurset til LBOs egne komplekse metoder. Ingeniører på kurs, Hallvard M. Rangnes (t.v.), Bård Lund Johansen, Jens Kristian Hole, Ole-Martin Kirkeby, Ingrid Vilberg og Audun Moe Wang. Kursleder Hans Roar Gjerde til høyre. Foto: Bård Kringstad kurssenteret 9

10 Populær LBO-stand på ONS 2012 Storfint besøk på standen av olje- og energiminister Ola Borten Moe, som nok engang viste stor interesse for LBOs løsninger i skvalpesonen. Årets Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger satte ny rekord i antall besøkende. LBO-standen ble meget godt besøkt. Av Leif Erling Aasan ONS-funksjonærene registrerte nærmere besøkende fra 109 nasjoner i løpet av de fire dagene messa pågikk. ONS er en av verdens største energimesser. Den har blitt arrangert i oljebyen Stavanger annahvert år siden LBOs stand opplevde i år større interesse og besøk enn tidligere. Ny utstillingsmodell Den nye 3D-printmodellen, som vi fikk ferdig i tide til ONS, var en sterkt medvirkende faktor til økt besøk. Det ble en helt annen måte å vise verktøy og metoder på enn vi tidligere har hatt mulighet til. Modellen utløser mange spørsmål om hvordan vi får skvalpesone-verktøyene på plass på installasjonene offshore. På den måten fikk vi en unik anledning til å forklare 10

11 Ledelsen i LBO var godt representert på ONS-messa i Stavanger ved styreleder Ivar Kosberg (t.v.), daglig leder i LBO International BV Frank Wettland og daglig leder Kristoffer B. Jenssen. LBOs avanserte tilkomst- og riggemetoder, som resulterte i ytterligere interesse for vårt spesielle fortrinn ved arbeid på steder med vanskelig tilkomst. Modellen viser et utvalg verktøy, alle bevegelige, der en enkelt kan vise hovedprinsippene med kjettingsleden, tilkomstarmen Mk1, inspeksjonsverktøyet vi brukte på NAM og senere på Ekofisk, trådsagen og kofferdam for reparasjon av risere i skvalpesonen. «Topside» viste modellen vår godt innarbeidede og unike løsning for skifte av fakkel med spir. LBO nominert Dessuten var LBO i år nominert til ONS Innovation award 2012 for tankinspeksjonsprosjektet. Vi nådde ikke helt opp denne gangen, men det viser at utviklingsprosjektene våre blir lagt merke til og verdsatt i bransjen. Ingeniørstudent Olav Kristoffer Mork (t.v.) modellerte verktøyene til den nye 3D-printmodellen. Inventas AS avd. Molde, her representert ved Håkon Rånes, stod for design, 3D-printing og endelig ferdigstilling. 11

12 Mod. & Decom Det er tre måneder siden den nye organiseringen i LBO ble iverksatt. Alle funksjoner er ennå ikke på plass fordi ansatte må fullføre og frigjøres fra eksisterende oppgaver før de kan trå til for fullt i ny funksjon. Av Tore Larssæther LBO prosjektlederskole er også i gang. Dette er et krevende kurs som går over et halvt år, og det skal gjøres ved siden av ordinære arbeidsoppgaver. Deltagerne må derfor gjennomføre vesentlige deler av kurset på fritiden, men det vil gi en viktig kompetanseheving både for den enkelte kursdeltaker og for LBO. Vi har aldri vært så mange ansatte og aldri hatt en så stor og komplisert portefølje. Jeg er sikker på at både ny organisering og opplæring vil gi oss et løft fremover. Den nye modellen tydeliggjør ansvar, samtidig som den tilrettelegger for bedre kommunikasjon og mer effektiv drift. På tross av dette er vi fortsatt en stor familie, og må og skal anstrenge oss for å samarbeide godt på tvers av de forskjellige enhetene. Ekofisk, Njord og Foinaven Mod. & Decom har hatt stor aktivitet siden i vår. Vi har hatt vesentlig større leveranser til Ekofisk i forhold til fjoråret, og vi har hatt flere skvalpesone-prosjekter som har generert kontinuerlig drift på Dora. Det største og mest krevende skvalpesoneprosjektet er anodeinstallasjon på Njord, der vi også har levert en god del TT ressurser til andre oppgaver. Vi har nå et krevende prosjekt på Foinaven for Teekay, hvor vi skifter deler av svivelen med tilstøtende oppgaver. Framover er det høy aktivitet ut oktober, og vi tilrettelegger for oppgaver utover vinteren. Neste år har vi allerede en betydelig portefølje, dette ser også ut til å fortsette i årene etter. Ekofisk. 12

13 Ny SRU-fakkel på eksotiske Curacao I Curacao på de nederlandske Antillene er det nærmest evig solskinn. Kyrre Østbø var heldig og fikk være arbeidsleder på et prosjekt som LBOI var ansvarlige for på den vakre solskinnsøya i Karibia. Prosjektleder Eric van der Heijden og operatør Rob Smolenaers, begge fra Nederland. 13

14 14

15 \\ Curacao er noe for seg selv. Selv med de utfordringene vi hadde, er jeg glad for at jeg takket ja til prosjektet. \\ Av Kyrre Østbø Den første assosiasjonen jeg fikk da jeg hørte ordet «Curacao», var til en blå likør av samme navn. Jeg har til dags dato ikke smakt den, men den ser ganske kjip ut, selv til likør å være. Et fakkeltårn på drøyt 100 meter skulle byttes på «Refineria Isla Curacao». LBOI-oppdraget skulle gjøres i forbindelse med en lengre revisjonsstans, og var bare ett av flere prosjekter inne på området som skulle foregå samtidig. 30 år gammelt fakkeltårn I slutten av mars reiste jeg til Curacao på befaring og for å treffe to karer fra LBOI, prosjektleder Eric van der Heijden og Rob Smolenaers, en operatør med bred internasjonal erfaring. Reisen fra Houston er grei. Det tar to og en halv time fra Houston til Miami, og deretter nye to og en halv time videre til Curacao. Stemningen på Curacaoflyet er, som de fleste sikkert forstår, litt annerledes enn på morgenflyet mellom Molde og Stavanger. Eric og Rob møtte meg på Curacao flyplassen, og vi dro på en liten «bli kjent» runde på øya. Vi kjørte over en ganske så høy bro på vei mot hovedstaden Willemstad, en vakker by som står på Unescos verdensarvliste. Midt oppå broen er det god utsikt, og da ser du den flotte, pastellfargede byen på ene siden, og raffineriet på den andre. Noe til kontrast. Samme dag dro vi også til raffineriet for å se på fakkeltårnet som var bygd for temmelig nøyaktig 30 år siden. Galvanisert stål burde stå seg litt lengre enn det i et såpass tørt klima. Men det er det høye svovelinnholdet i lufta, som følge av dårlig råolje, som forårsaker problemene. De nederste meterne var slett ikke ille, og kunne stått i noen år til. Men mye av strukturen i øvre halvdel var enten borte, eller hang der oppe og ventet på å komme ned. Ingen tvil om at tårnet var modent for bytting, nei. Historie og geografi De første europeerne som kom til Curacao var spanjolene i De så ikke på øya som spesielt verdifull, i og med at det verken er gull eller særlig dyrkbar jord der. Curacao er dessuten på bare 444 kvadratkilometer. Imidlertid klarte de på kort tid å samle sammen alle indianerne og sende dem til fastlandet som slaver. Øya ble tatt over av Nederland i Etterkommerne deres danner nå majoriteten av befolkningen. En lang økonomisk nedgangsperiode tok endelig slutt da det for nesten hundre år siden ble oppdaget olje i Venezuela. Nederlenderne, denne gangen representert av Shell, bygde et raffineri akkurat på samme sted som det før var slavehandel. Shell solgte raffineriet på midten av åttitallet til et lokalt selskap for en symbolsk sum. Dette selskapet leier nå ut raffineriet til PDVSA, som er stats-oljeselskapet i Venezuela. Øya har i dag indre selvstyre, men utenrikspolitikken styres fra Nederland. Befolkningen på er en miks fra mange forskjellige steder. Mange har afrikansk avstamming, men det er også mange nederlendere, franskmenn, portugisere, jøder og kinesere. De snakker flytende nederlandsk, engelsk, spansk og papiamento. Sistnevnte språk er en blanding av alt, pluss litt til. Curacao må ha 15

16 noe av det mest stabile klimaet i verden. Det er relativt tørt og det blåser konstant østavind med temperaturer mellom 27 og 30 grader året rundt. Prosjektet Scope: Rive ned og bygge opp igjen den 105 meter høye SRU fakkelen. Fra 0 25 meter: All primær og sekundær struktur byttes, bortsett i fra beina (4 stk.) som skulle vannjettes og males. Fra meter: Alt stål byttes. Tillegg: Ta ned to ventilasjonsrør og tre fakkelrør fra bunn til topp. Tid til rådighet: Cirka fem uker. Bemanning: 6-7 mann på natt og 7-8 mann på dag. Alle operatører, bortsett fra Rob, var innleid til LBOI for anledningen. Nederlendere utgjorde over halvparten av gjengen, men det var også en skotte, en engelskmann, en slovak, en belgier, en portugiser, en spansk-italiener og en nordmann (meg) på laget. All arbeidsrelatert kommunikasjon skulle skje på engelsk. Utstyr: Kontainere med verktøy og utstyr, kontorkontainer, lunsj/pausekontainer, pre-fabrikkert stål, vinsjer og den største krana kom fra Nederland. Alt annet utstyr, som øvrige kraner, lifter, gaffeltrucker, generator til vinsjer, lyskastere på diesel og skjære/ brenne utstyr ble leid inn fra en lokal aktør. Del 1: Bytte ut stål fra 0-25m Som så ofte før er det om å gjøre for kunden at så mye jobb som mulig blir gjort før utstyret det jobbes på, i dette tilfellet faklene og ventilasjonslinjene, stenges ned. For oss betydde det at vi kunne jobbe fra bakken og opp til cirka 40 meter mens alt var i drift. På 40 meter var det et tak som skulle beskytte mot varme. Dette kunne vi ikke gå over før alt var stengt ned. Vi måtte med andre ord bytte ut alt stålet nederst i tårnet mens hele vekta av resten av tårnet hvilte på konstruksjonen. Alle horisontale bjelker og kryss er der fordi de har en funksjon, så for å unngå å ta noen sjanser måtte vi bytte ut en bjelke og ett kryss av gangen. I tillegg monterte vi midlertidige bjelker (skrapstål fra trappetårnet) og midlertidige kryss (3,2T wirejekker) før vi tok ut noe som helst. Dette for å være på den sikre siden. Del 2: Ta ned fakkelinjer og ventilasjonslinjer Da alt av nye deler under 25 meter var på plass, ble alle fem linjer til fakkelen blindet, og vi kunne begynne å ta dem ned. Linjene var litt høyere enn tårnet og hver kunne tas ned i fire deler ved å løsne flensene. Normalt sett ville riggerne på raffineriet gjort dette, men i og med at vi hadde fjernet alle trapper, leidere og plattformer i tårnet fra 0-25 meter, så kom ikke disse til. TT er ukjent og stillas var uaktuelt. Riggerne på raffineriet skulle derimot montere linjene igjen etter at tårnet var ferdig, og tilkomsten på plass. Linjene har påsveiste bein som går inn i guidebjelker festet til tårnet. Hver linje er boltet til en grov hengsel på bakkenivå. De ble tatt ned med to vinsjer på følgende måte: Nederste del (1 av 4) sikres vha. en «canting» vinsj som holder denne delen på plass. Nederste flens (cirka 25 meter over bakken) åpnes og de andre 3 delene av linja løftes opp cirka 50 centimeter med en «hoisting» vinsj. Nå kan del 1 tiltes ut i toppen. «Canting» vinsjen holder igjen i toppen mens linja sitter fast i hengselen nede. På den måten er det som å felle et tre i veldig sakte film. «Hoisting» vinsjen brukes så til å låre de resterende tre delene ned langs guidebjelkene til hengselen der flensen på del to festes. Vinsjwirene rigges om og prosessen gjentas. Den tyngste rør spoolen var på drøyt 10 tonn. Det vil si at vi løftet cirka 30 tonn på det meste med «hoisting» vinsjen. Med slike krefter i sving så ristet og skaket tårnet ganske godt, og smådeler og rustflak fra høyt oppe i tårnet kom dettende. Det var bra at vi fikk bygd tak som vinsjpersonellet kunne stå under når de kjørte. Del 3: Rive tårnet ned til 25 meter Mens linjene ble rigget ned, ble grunnen preparert for to kraner. En 900T kran skulle stå S/V for tårnet og 16

17 brukes til personellbasket, og en 1200T skulle stå nord for tårnet og gjøre løftene. 900T krana var en vanlig mobilkran med en lang jibb mens 1200T krana kom i deler og måtte bygges opp på stedet. Til dette ble det brukt en 80T og en 100T kran. Tårnet skulle rives ned og bygges opp igjen i fire deler, i alt åtte løft. Det tyngste løftet var litt i underkant av 50T. Da denne delen av jobben startet var det om å gjøre å få gjort løftene om morgenen. Dette er den delen av dagen med minst vind. I praksis betydde det at dagskiftet startet klokka for å være klar til å løfte ved soloppgang klokka Det var nattskiftets hovedoppgave å kutte opp seksjonene i biter og å få bitene unna til neste dag. Hivet ble stroppet til krana med kjettingslings fra løfteåk. Operatørene i personell-basketen kappet beina med skjærebrenner, og så til at det var klaring på alle fire bein før de ble låret ned til bakken igjen. Deretter ble løftene gjort. Alt skjedde i god ro og uten dramatikk av noe slag. Del 4: Bygge tårnet fra 25 meter og opp Etter hvert som jernskrapet var fjernet fra arbeidsstedet og det nye stålet ankom øya, var det bare å sette i gang og bygge. Omtrent halvparten av operatørene i denne delen av prosjektet kom fra den samme bedriften i Nederland som produserte stålet. De var godt kjent med fremgangsmåten, og dette sparte oss for mye tid. De fire seksjonene ble bygd mest mulig ferdig på bakken før de ble løftet opp en etter en. Til byggingen ble det brukt to kraner, to gaffeltrucker og tre personløftere det meste av tida. 1200T krana var bestilt for bare en periode og det var ikke ønskelig å utvide denne perioden. Det at mye av stålet var forsinka fra Nederland var en utfordring i så måte. Det førte til beslutningen om å løfte opp og installere seksjoner som ikke var ferdige. Det igjen førte til mye ekstraarbeid og unødig risiko på slutten. Vi hadde stort fokus på å bli ferdige til den datoen tårnet skulle overleveres kunden, slik at de kunne begynne å rigge opp fakkel og ventilasjonslinjene. Det klarte vi, gitt! Curacao er noe for seg selv. Selv med de utfordringene vi hadde, er jeg glad for at jeg takket ja til prosjektet. Det er ingen tvil om at jeg har lært et par ting der nede som en ikke lærer så mange andre steder. 17

18 Cageball: LBO Giants I Trondheim har de LBO ansatte «basse» på lunsjmenyen. Nå er de også representert i bedriftsserien. 18 Mads Simonsen og Ivar Åkermann i de flotte nye blå og hvite draktene.

19 Av Ole-Martin Kirkeby På parkeringsplassen samles LBO-gjengen i Trondheim for å få ut den opplagrede energien av å sitte ved kontorpulten hele dagen. Dette er blitt en arena der det sosiale står i fokus. Basseøktene har avslørt flere skjulte fotballtalenter, uten at noen navn skal nevnes. Cageballgruppe På bakgrunn av dette ble det våren 2011 opprettet en cageballgruppe. For de som ikke vet hva cageball er, så er det kort fortalt en liten fotballbane med to små mål og vandt rundt hele banen. I tillegg er det nett på alle sidene og i taket, slik at ballen aldri forlater banen. Vi er nå en gruppe som møtes til cageball hver mandag. Øktene er harde og intense, noe som fører til enkelte småskader. Cageøktene gir oss mye glede og masse god trening. Øktene viste seg å vekke liv i gamle konkurranseinstinkter, og det var en enstemmig gjeng som meldte LBO inn i bedriftsserien for fotball. En ting er å gå i dueller med kollegaene på trening, noe annet er å duellere sammen med kollegaer for å vinne fotballkamper. Det skal ikke skyves under en stol at det er gøy og duellere med kollegaene som tidligere på dagen har vært litt kranglete, og det er god stimuleringen for konkurranseinstinktet når man vinner cageøkten. På tross av denne gode følelsen og stimuleringen vil det å vinne fotballkamper alltid være noe for seg selv. Bedriftsserien 2012 Så i fjor vinter ble vi enige om å stille lag i bedriftsserien Vi hadde bare et lite problem, vi hadde ikke nok spillere til å stille lag. I bedriftsserien spilles det 7èr fotball, og for å kunne stille lag måtte vi ha en tropp på minst mann. Bakgrunnen for den store troppen er at man trenger sju spillere på banen, samtidig vil det være spillere i troppen som er skadet eller opptatt med andre ting på kampdagene. Etter en opptelling hadde vi kun sju spillere som var klare for sesongen Spillermangelen ble løst ved å hente inn spillere fra datterselskapet MainTech. MainTech stilte fire spillere til disposisjon, og dermed var problemet løst. Mads Simonsen fikk så det ærefulle oppdraget med å melde LBO inn i bedriftsserien under navnet LBO Giants. Hvite og blå drakter Som alle andre fotballag måtte vi ha drakter for å spille kamp, og i den sammenheng dukket det opp et lite spørsmål. Hvilken farge skal vi ha på drakten? Det mest naturlige ville selvfølgelig være å velge hvitt og blått, men det er vel ingen hemmelighet at Molde FK, som bærer de nevnte fargene, ikke står særlig høyt i kurs hos oss i Trondheim. Vi så på mange forskjellige fargekombinasjoner og ble til slutt enige om at det måtte bli, ikke overraskende, hvitt og blått. Viktig å nevne at dette kun var for å ivareta LBO sin originale logo. Spennende seriestart Etter mye venting var dagen endelig der, da vi skulle entre matta for vår første kamp i femte divisjon. Nervene var i helspenn og det var en tent gjeng som gikk ut på banen med ett mål for øye, nemlig seier. Kampen startet oppskriftsmessig med massivt LBO press, og det tok ikke lang tid før Simonsen førte ballen oppover høyrekanten og fyrte av et skudd som smøyg seg inn i det lengste hjørnet. Full jubel. Gledesrusen og stemningen i laget var mildt sagt høy. Første kamp endte med seier 3-2 over Møller bil. Et lite skår i gleden var to skader, der Ståle Karlsen bristet et ribbein og undertegnede tråkket over. Utover våren spilte vi fem kamper før sommerferien, noe som resulterte i tre seire og to tap. Målforskjellen forblir en godt bevart hemmelighet. Vi satser på flere gode opplevelser utover høstsesongen og oppfordrer de som vil være med på galskapen om å ta kontakt. For de som kun ønsker underholdning, anbefaler vi en tur innom kamparenaen. Ansatte har gratis inngang. Bak t.v. Ståle Karlsen, Ivar Åkermann, Mads Simonsen, Petter Eide, Anders Håland, Sigve Eikrem Finnøy, Audun Moe Wang. Foran f.v. Ole-Martin Kirkeby, Gøran Hagen, Arnstein Grønås og Ola Vegard Sæter. LBO Giants i aksjon. 19

20 portrettet Martin Markusson 20

21 A lonesome traveller Martin Markusson har alltid vært på vei et sted, aleine. Bare han har hatt et sted å sove om natten har det vært nok. Nå virker imidlertid tanken på et litt mer A4 liv forlokkende. Av Anne Vik Pettersson Jeg er nok en av dem som virkelig har gjort det jeg har lyst til i livet. Jeg elsker utfordringer og et liv på farten, og har grepet de mulighetene livet har bydd på. Det har ført meg på en reise som mange ser på som et eventyr. Men på den andre siden har jeg da også gått glipp av noe, som for eksempel et sted som jeg kan kalle et hjem, forteller Martin Markusson (38). Han sitter på et forblåst fjell i Molde og ser utover landskapet. Han er helt fortapt i fjell, de har gitt ham noen av de beste opplevelsene i livet. Fjellet minner han også om livet i Nordsjøen, der han jobber som sikringsleder for LBO. Fjellet og havet gir meg en uendelig frihetsfølelse. Havet er som en stor vidde der mennesket er lite og alt annet veldig stort. For meg er det midt i blinken at det tidligere er fjellet, og nå havet, som er arbeidsstedene mine, forteller den blide og pratsalige svensken. Nabo med Lill-Babs \\ Jeg er en veldig direkte person. Sier klart og tydelig i fra om det jeg mener... \\ Martin vokste opp i et av de mange små falurøde husene med hvitkarmede vinduer i den lille byen Järvsö, et lite stykke nord i Sverige. I ekte Carl Larsson-stil sprang barna inn og ut hos hverandre i det som Martin husker som en idyllisk barndom. Artisten Barbro Margareta Svensson, bedre kjent under artistnavnet Lill-Babs, var en av naboene. Hon var supersnell på riktigt og jätteduktig på att baka, skryter han uhemmet. Martin har aldri gått stille i dørene, verken som barn eller voksen. Familie, venner og arbeidskolleger vet når Martin er i nærheten, du hører ham, for å si det slik. Han har veldig bestemte meninger, og er ikke redd for å uttrykke dem. Ja, jeg er nok en veldig direkte person. Sier klart og tydelig i fra om det jeg mener, og noen ganger kan væremåten min støte noen. Jeg vet 21

22 ikke helt hvor denne egenskapen kommer fra, jeg ligner verken på foreldrene mine eller broren min i så henseende. Men, man må være som man er, og prøve å bruke egenskapene sine best mulig. Jeg liker selv at folk er direkte mot meg. Han stiller høye krav til seg selv. Er det noe han ikke finner ut av, grubler han på det både natt og dag til han finner en løsning. Det hender ofte at han våkner midt på natten med et forslag til hvordan arbeidslaget han leder kan håndtere en utfordring de har hatt dagen i forveien, og glad og fornøyd presenterer han dette ved frokosten neste morgen. Da er det ikke alle som er like begeistret for å høre om hva den godeste Martin har drømt om natta, noen vil faktisk bare ha en frokost i fred og ro før arbeidsdagen starter. Ja ja, jeg vet det, jeg kan være ganske så intens. Det er både en god og en dårlig egenskap at jeg tenker og grunder på alt mulig hele tiden. Men slik er jeg, og jeg må bruke det til noe godt. Og ofte er det kreative og gode løsninger som kommer opp, og det er da bra, sier han. Og han virker ikke det minste skrytete når han sier det, bare oppriktig velmenende og med god selvinnsikt. Litt herlig fri fra janteloven som mange nordmenn har en tendens til å ligge under. Handymann Videregående skole var ikke akkurat et vellykket prosjekt for Martin Markusson. Han begynte på økonomisk linje, men inngikk en avtale med kameraten om at de ikke skulle gjøre lekser det første året, men heller spille fotball og annet gøy. Det gikk som det måtte gå det. Etter ett år skjønte han nesten ingen ting av undervisningen, og den alltid selvanalyserende Martin innså at det akademiske løpet var kjørt. I stedet ble det elektriske og teletekniske fag som førte han gjennom videregående skole. Faren, og fedrene før der, har alle drevet som tømrere, og etter videregående skole brukte også Martin noen år på å tilegne seg dette faget. Han studerer inngående Vardestua, Molde bys panoramahytte på byfjellet Varden, og konkluderer kjapt med at torva på taket ikke er forskriftsmessig lagt, ut i fra det som han har lært. Bare et lag torv? I Sverige bruker vi tre lag, for å få det skikkelig tett, og to lag never underst. Akkurat, han har en løsning på dette problemet også. Eller i alle fall, hvis det skulle bli et problem med lekkasje på Vardestua, så må de kanskje vurdere tre lag torv? Insruktør og hobbypsykolog Men, tilbake til fjell og hav. Etter å ha drevet Järvsö Eventyrcamp sammen med en kompis noen år, en teambuilding camp for arbeidslivet med mange fysiske utfordringer og adrenalinkick, og der Martin både var instruktør og hobbypsykolog, pluss et år på Folkehøgskole der han av alle ting sov ute i telt en hel vinter for å spare penger, satte han kursen enda lengre nord i Sverige. Drømmejobben ventet på meg der nord. På Via Ferrata klatretur i Frankrike, her foran den idylliske byen Tende. Martin bruker friperiodene sine på gode naturopplevelser, her i Transilvania i Romania. Fri som fuglen. Zip-line, «Flight of the Angel», i Castelmezzano i Italia. 22

23 Skiparadiset Riksgränsan ligger bare tre kvarter fra Narvik. Riksgränsen er kjent for vakker natur, varierte skimuligheter og svært gode snøforhold, og kaller seg selv for verdens nordligste ski-resort. Dette er en turiststasjon med skianlegg, hotell og svenskehandel. Dessuten store områder der man kan dra på snøscooter-safari eller kjøre offpiste. Jeg jobbet som sportssjef med 15 ansatte. Det var ufattelig mye jobb døgnet rundt i sesongen fra februar til juni. Jeg hadde styring på alt, som den kontrollfreaken jeg er ordnet jeg opp i det meste. En super periode i livet på alle mulige måter. I en bisetning nevner han at han var skilærer for de svenske kongebarna. Igjen er det ikke skryt, bare en liten saksopplysning. For er det noe som kjennetegner Martin, så er det at han behandler alle mennesker han møter likt, han har samme profil og væremåte både overfor underordnede, sideordnede, overordnede og kongelige. Jag tror Victoria gillade det, sier han, og sikter til at han snakket til henne som hvem som helst andre. Livvaktene kunne fortelle at det var ikke vanlig i det svenske kongehuset. De seks årene på Riksgränsen raste fort av gårde. Utenom skisesongene reiste Martin fra strand til strand verden rundt, på stadig jakt etter den ultimate surfebølgen. En ny fase Men plutselig en dag så hadde Martin den store samtalen med en kompis. Og den dreide seg altså ikke om sex, kropp, følelser eller om Gud finnes eller ei. Nei, den store samtalen i Martins liv handlet om hvilken jobb man egentlig skal ha. Så der satt vi og listet opp en del kriterier om hvordan vi kunne tenke oss et framtidig yrkesliv. I bunn lå sjølsagt en innrømmelse av at det livet jeg til da hadde levd ikke kunne forsette til jeg ble pensjonist. Alt kommer til en ende, også det å stå på ski hele dagen eller å jakte på surfebølgene. Etter nøye overveielser konkluderte de to kompisene med at det er viktig å ha det gøy på jobb, en må ha mye fri og det er bra om en får godt betalt. Ikke alltid så enkelt å få oppfylt alle disse kriteriene, men ett av dem måtte i alle fall være tilstede. Men, Voilá! Jeg har faktisk fått alt. Via en bekjent fikk jeg ved en tilfeldighet høre om klatrejobbene på plattformene i Nordsjøen. Jeg dro sporenstreks til Bergen og tok sikkerhetskurset, og veien var da ikke lang til LBO. Jeg har vært her nå i fem år og kjenner at her kan jeg være til jeg blir pensjonist. Tiden da det var nok med bare å ha en seng om natten er definitivt over. Nå står leiligheten, basen i livet, og venter i skjærgården like utenfor Stockholm. I nærheten bor også «flickvennen» og hennes tre barn. En ny fase, men fremdeles er det drømmelivet. I seks år jobbet Martin Markusson som sportssjef ved alpindestinasjonen Riksgränsen nord i Sverige, bare tre kvarters reise fra Narvik. Bali og surfing hører sammen. Martin Markusson har vært på På jobb som sikringsleder for LBO på Ekofisk plattformen. Bali mange ganger, også da terrorbombene smalt i 2002 og 202 mennesker omkom. Martin var med i hjelpearbeidet etterpå, men tok ikke skrekken av å reise tilbake. 23

24 Helse, miljø og sikkerhet Technology Centre Bernt Schjetne HSE Manager Turid Myhre Finance & Business Control Torstein Tafjord Marketing & Innovation Leif Erling Aasan Special Lifting BU Frank Wettland Managing Director Kristoffer B. Jenssen ISS BU Manager Terje Hellum Quality Assurance Trond V. Stavik HR & Training Centre Johnny A. Monge International Business Dev. Frank Wettland Mod & Decom BU Tore Larssæther Inspection & RCM BU Stein Valen Project Manager Knut Roger Sesseng Quality Trond Stavik HSE Advisors Turid Myhre Rune Solemdal Other administrative contract resources Engineering lead Kjell S. Slemmen ISS Managers Ormen Lange ISS Managers Draugen Eng. Personnel Onshore Supervisors Foremen Operators Foremen Operators HMS et linjeansvar HMS er viktig i petroleumsindustrien, veldig viktig. Det handler om nullvisjon, risikostyring, kompetanse, lojalitet til prosedyreverk, fokus og mye mye mer. Hvem er det egentlig som er ansvarlig for denne HMS en? Er det du? Jeg? Sjefen? Av Turid Myhre LBO sin HMS politikk sier blant annet følgende: Helse miljø og sikkerhet er et lederansvar som utøves gjennom linjeorganisasjonen fra øverste leder til den enkelte ansatte, og er en del av resultatansvaret. Alle ansatte har ansvar for eget arbeid og skal gjøre det som er nødvendig for å hindre skader på seg selv, andre, eller på utstyr og materiell. Med andre ord: ALLE har ansvar for HMS, men linjeledelsen, fra daglig leder og ut til fagformann, har et særskilt ansvar. Hvordan ser så en slik linjeledelse ut og hvor befinner du deg i en slik linje? Figuren her viser en av flere linjer i LBO. Denne gjelder for kontrakten LBO har hatt for Nyhamna og Draugen. Tilsvarende linjer finnes også i de andre kontraktene og i prosjekter. Andre navn, andre titler, men det begynner hos daglig leder og går ut til den enkelte ansatte. Unngå hendelser Det er denne linja som er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre kontrakter og prosjekter. Rollene til de forskjellige posisjonene i linja er ulike, men målet i forhold til HMS skal alltid være det samme: å unngå hendelser. Det er ute på installasjonene og anleggene at ansatte føler utfordringene mest på kroppen. Det er i hovedsak der våre ansatte møter eksponeringer og utfordringer som støy, vibrasjoner, støv, nattarbeid, kjemikalier, overtid, tunge løft, oljedamp, varme omgivelser, forsinkelser som skal hentes inn, samtidige aktiviteter og mer. Det betyr ikke at det kun er her disse utfordringen skal løses. Det ligger et klart ansvar hos prosjektledere i forhold til å vurdere mulige eksponeringsforhold og HMS utfordringer når prosjekter skal planlegges og tilrettelegges. Kunnskap om høy områdestøy eller høy egenprodusert støy må tas med i planleggingen når forventet framdrift skal fastsettes. Tilsvarende gjelder for andre forhold. Prosjektleder har også et ansvar for å formidle spesielle utfordringer som krever ekstra tiltak til kunde slik at vi har en felles forståelse av utfordringene og i fellesskap kan finne de beste løsningene. Hensikten skal alltid være at arbeidet skal kunne utføres uten at ansatte kommer til skade, verken på kort eller lang sikt. Støttespillere Selv om ansvaret ligger i linja så er det mange fler som bidrar. HMS rådgiver, engineering, fagansvarlige, plan/ rotasjon, innkjøp er alle støttespillere som bidrar innen sitt felt og som gjennom sin medvirkning kan påvirke risikobildet for våre ansatte i positiv retning. Det handler om å skape et best mulig utgangspunkt for den jobben som skal gjøres. På installasjoner hvor vi allerede er til stede, eller har 24

25 Risere på Heidrun LBO skal være best på HMS. tidligere erfaringer, er det relativt enkelt å få innsikt i ulike eksponeringsforhold. God dialog mellom hav og land er avgjørende og det er nyttig å kjenne til hvem som sitter i «linja» slik at rett person blir informert. På nye installasjoner vil en feltstudie være spesielt nyttig for å danne seg et bilde av jobben, både i forhold til gjennomførbarhet rent teknisk og HMS utfordringer. LBO kan også forvente at kunden informerer om spesielle forhold, men med tanke på at våre jobber ofte foregår høyt og lavt hvor andre ikke vanligvis ferdes, er det ikke gitt at kunde selv er klar over alle utfordringene. Tydelig budskap Uavhengig av hvilke vurderinger som er gjort i forkant, hviler det alltid et endelig ansvar på vår stedlige ledelse på installasjonen i forhold til å hindre at ansatte blir utsatt for situasjoner som innebærer stor fare for egen helse, sikkerhet eller utslipp til ytre miljø. Jo tydeligere budskap ISO ledere, LBO ledere, koordinatorer og formenn gir i forhold til dette, jo enklere og tryggere blir det både for ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Spesielt gjelder dette når presset er stort på installasjonen i forhold til å oppnå fremdrift og kanskje hente inn igjen forsinkelser. Det kan koke der og da og det kan oppstå frustrasjon når våre ledere sier «stopp», men takknemligheten over det ansvaret som er blitt utøvd er alltid stor i etterkant. Dette er en gjentatt tilbakemelding fra kundene våre. At lederne våre evner å være en slik sikkerhetsventil er like viktig som faglig kompetanse og fokus på effektivitet, og er en meget viktig del av produktet vi selger. LBO blir uansett ikke bedre enn det den enkelte ansatte viser gjennom sitt arbeid. HMS kulturen i LBO er summen av HMS kulturen til alle ansatte. Dine valg i forhold til hvordan du utfører ditt arbeid og hvordan du beskytter deg mot helseskader og hendelser er viktige. Det er viktig for LBO, men aller viktigst er det for deg. Det er din helse og sikkerhet det gjelder! Arve Rømo metalliserer skadde risere på Heidrun. Flere risere skal tas senere, så det er bare å håpe på fint vær. Foto: Per Golmen 25