NOVEMBER 2012 STUDENTAVISA I VOLDA HEKTISK DOBBELTLIV FRYKTER FRAMTIDEN I SPANIA

Transkript

1 STUDENTAVISA I VOLDA 1 HEKTISK DOBBELTLIV FRYKTER FRAMTIDEN I SPANIA DEN MAGISKE GJENGEN FROM NOVEMBER CUBA TO 2012 VOLDA

2 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT 2 LEDER I EIT STØRRE PERSPEKTIV Volda har fått sin eigen «Gangnam style»-musikkvideo. Men det er ikkje berre her studentar dansar til hiten frå Sør-Korea. I «Studentnytt frå verden» kan du lese om om «Gangnam»-feber i Sør-Afrika, og om korleis kvardagen til våre medstudentar i verda skil seg frå vår. I Chile opplev studentar valdelege samanstøt når dei kjempar for betre rettar. I Sri Lanka stenger regjeringa universiteta, og studentar må gjennom eit militært treningsprogram. I Spania demonstrerer studentar mot kutt i midlane til høgare utdanning. Å gå med korte skjørt eller «too baggy jeans», som studentar på Barbados blir nekta, har vi vår fulle rett til. Som norske studentar har vi det så bra at vi kan klage på at vi ikkje har det betre. Når vi kjenner oss oversett eller urettferdig behandla, så har vi med rette lov til å seie ifrå. Og det gjer vi både når det kjem til bustadprisar og studielån, medan andre studentar i verda møter problem av ein annan type karakter. I denne utgåva gjev vi spanske utvekslingsstudentar ei stemme til å seie frå om sine utfordringar. Dei kan få oss norske studentar til å forstå kor godt vi har det. I Spania ventar det 50 prosent arbeidsløyse blant studentar. Det er rystande tal. Likevel ser dei verdien av høgare utdanning, og dei skaffar seg den her med oss. Les om framtida spanjolane fryktar. Samanlikn den med di eiga. For vi reflekterer kanskje betre over vår eigen kvardag ved å setje oss inn i andre sin. Derfor har Peikestokken denne gongen satsa på fire sider med utanriks. Wibeke Nord Haugland Ansvarleg redaktør red@peikestokken.no R E D A K S J O N Ansvarleg redaktør Wibeke Nord Haugland red@peikestokken.no Nettredaktør Kjetil Høiby nett@peikestokken.no Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Oda Marie Midbøe nyhet@peikestokken.no Petter Winther, Eirik Tufteland Kroken, Synnøve Nyheim, Hege Bjørkedal, Anita Grønningsæter Digernes, Linn Enger Leigland Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Aina Fladset kultur@peikestokken.no 8 26 Isabelle Sjøgren, Amalie Nygård Jakobsen, Ingeløw Elise Kopperud, Marianne Fegth, Gina Elisabeth Rudsrud, Heather Eliassen, Silje Patricia Stevens, Anna Kvarberg Ekre, Petter Fløttum, Markus Odland, Kine Steensohn Risvold, Solveig Frøysa, Mone Celin K. Skrede, Hilde Aalvik, Helga Woll Lunder Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Hans Ola Hevrøy sport@peikestokken.no Eirik Løkkemoen Bjerklund, Christine Skarstein, Sigrid Skjerdal, Even Emberland International Editor: Kryståf Diatka Katja Akulenko, Mia Niederwesterg, Mariya Khanamiryan, Zane Logina, Helena Hrstková, Renata Hladná, Yana Schevchenko Foto Fotoredaktør: Marius Dalseg Sætre foto@peikestokken.no Stian Raa, Caroline Dokken Wendelborg, Gina Næss Korslund, Silje Slålien Thoen, Ole Andreas Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Jessi Heppni Illustratørar Josefine Svenkerud, Karoline Buer, Malin Heltne Loe Tord Rydning Layoutavdelinga Layoutansvarlege: Alice Søvik Røskar og Line Rosvoll Holmen layout@peikestokken.no Ingrid Emilie Holmquist Aamodt, Andrea Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim, Karoline Backe, Aurora Bratli Brunvoll, Silje Ljødal, Anne Grethe Olavsdatter Vold, Fredrik M. Arnesen Ser ingen fremtid i Spania Magi på liten scene From Cuba to Volda Stedet for bølgjejunkies Korrekturavdelinga Korrekturansvarleg: Solveig Frøysa Økonomi Økonomiansvarleg: Torgeir Strandberg okonomi@peikestokken.no Dagleg leiar Petter Winther Forsidefoto Gina Næss Korslund Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT SKRIKENDE På 400 sider har Bjarne Riiser Gundersen forsøkt å finne svaret på hvorfor «Skrik» er verdens mest kjente maleri. Petter Fløttum Foto: Gina Næss Korslund Boken med arbeidstittelen «Skrik historien om et mesterverk» kommer i februar ut på Press Forlag. Lærer ved Høgskulen i Volda og Morgenbladet-journalist, Bjarne Riiser Gundersen (38), ser ikke bort ifra at boken kan gjøre som Munchs mesterverk og spres verden rundt. Det er ikke urimelig å si nå at det er verdens mest kjente bilde, så da vil det være veldig rart om boken ikke også vil være interessant utenfor Norge, sier han. For han er klar på dette punktet: Skrik er verdens mest kjente maleri. Flere ser Mona Lisa live, men mediekarusellen rundt Skrik er langt mer intens og langt større. Hvorfor det har blitt slik er derimot ikke lett å si, i alle fall ikke kortfattet. Men han forsøker. Det er et utrolig enkelt bilde. Det er rett i fjeset. Tabloid. Alle skjønner umiddelbart hva det handler om. Det er rå følelser og nesten så enkelt at det er banalt. Samtidig er det også gåtefullt. Hvem er figuren? Hvem er det som skriker? Er det omgivelsene rundt eller figuren selv? Det er både enkelt og gåtefullt, forteller Riiser Gundersen. SVAR Norges største kjendis Han er ikke i tvil om at menn med store drømmer og skumle hensikter har i stor grad bidratt til å forsterke myten og interessen rundt maleriet. Pål Enger (som stjal bildet i 1994 journ. anm.) sier at «det bildet har meg alt å takke», og det er ikke helt usant. Både tyveriet i 1994 og i 2004 som David Toska regisserte, har åpenbart hjulpet hele hypen rundt bildet, forteller han. Bildet var allerede godt kjent fra femtitallet og utover, men nådde ikke sin topp før det ble stjålet hele to ganger. Skrik-figuren er Norges største kjendis, konkluderer Riiser Gundersen. Med Skrik på divanen Boken er en sjangerblanding som består av alt fra intervjuer, essays, gamle og nye anmeldelser til en fortellende ramme som binder boken sammen. Jeg tok med «Skrik» til en psykolog. Vi la det på divanen og han fikk lov til å snakke om hva han så, forteller forfatteren eksempelvis. Med på laget har han fått Poul Erik Tøjner, direktør ved Loisiana-museet for moderne kunst i Danmark, som skriver små essays og anmeldelser av bildene. Han holder seg til kunstfaget, mens Bjarne ønsker å favne om alt. Og det er det som er virkelig nytt med denne boken og dette arbeidet det favner alt. Ingen som har kjennskap til kunsthistorien vet noe særlig om krimbiten og omvendt, sier Riiser Gundersen. Begge hjernehalvdeler Det at boken skal «få med alt» er også noe av det som gjør den spennende å jobbe med for forfatteren. Jeg sa ja ganske fort fordi det er ikke så ofte jeg får lov til å bruke begge hjernehalvdeler. Både idéhistorie og filosofi, men også journalistbiten fordi det har vært stjålet to ganger. Hele den norske krimhistorien er puttet inn i det, forteller Riiser Gundersen. Journalistlæreren, som er utdannet idéhistoriker, synes også at han passer til boken, i tillegg til at den passer ham. Jeg har et akademisk hode som kan skjønne den biten av historien, men også et journalistisk hode som synes det er gøy med krim og penger og den morobiten, sier han. Bjarne Riiser Gundersen har samlet alle Skrik-trådene i én enkel knute. Han sier selv at ingen andre kan så mye om så mange sider av Skrik-maleriet. Så hvorfor i alle dager er bildet så kjent? Hvorfor er det til nå verdens dyreste maleri. Hvorfor har alle et forhold til det, enten de vet det eller ikke? Hvorfor akkurat Skrik? Boka er jo et 400 sider langt svar på det spørsmålet, svarer forfatteren, journalisten, lektoren og akademikeren. 3

3 STUDENT NYHETER MED BARN Først når ungene er kjørt i barnehagen, har Hege Helland (26) tid til å være student. 5 Synnøve Nyheim Foto: Marius Dalseg Foto: Gina Næss Korslund Jeg vil lage mat! roper Emil (3), og ser forventningsfullt på mamma Hege. Klokken er åtte på morgenen, Emil og Leon (1,5 år) gjør seg klare til å spise frokost før de skal dra. Mens de er i barnehagen, er Hege på skolen. Hun er en av mange studenter i Volda som har barn. Må ofre «studentlivet» Jeg har heldigvis bare undervisning onsdag til fredag, sier Hege. Likevel går mye av tiden andre studenter gjerne bruker på fest og pensumlesning med til barna. Helgene forsvinner fort. En vanlig fredagskveld tilbringes som oftest i sofaen med film og popcorn. Eldstemann får være litt lenger oppe da. Åtte-halv ni, kanskje. Det hender jeg også legger meg da, sier hun og ler. Samboeren til Hege jobber i Nordsjøen, og hun er derfor alene med barna i lengre perioder av gangen. Det går stort sett fint. Men det sier seg jo selv at det er mye i studentlivet jeg går glipp av, som skoleturer og sosiale aktiviteter for eksempel. Man må ofre en del. Likevel synes ikke Hege at det er vanskelig å bli kjent med de andre studentene. Det er flere andre som har barn, og selv om de har litt mer til felles, er det ikke slik at de tilbringer mer tid sammen. Jeg snakker med alle jeg. Bruker studielånet på barnehage Av de studentene ved norske høyskoler og universiteter, har rundt av disse barn. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det betyr at én av fem studenter i Norge er foreldre. Lånekassen og NAV tilbyr støtte basert på den situasjonen foreldrene befinner seg i. Er begge fulltidsstudenter, vil den av de som er hjemme med barnet motta opp til i måneden. Foreldrene får støtte fra Lånekassen i ti måneder i året, slik som andre studenter, men Norsk Studentorganisasjon jobber for å utvide denne støtten for småbarnsforeldre til 12 måneder. Arbeidssituasjonen til Heges samboer betyr derimot at Hege ikke mottar ekstra støtte. Nesten hele studielånet mitt går med til å betale for barnehagen, men vi er nok bedre økonomisk stilt enn mange andre studenter som også har barn, forklarer hun. «Som regel stress» Hege har ikke mange sekunders pause denne tirsdagsmorgenen. Frokosten utvikler seg fort til en lek for Emil, som begynner å putte blåbær i nesen. Det var saltstenger forrige gang, sier Hege litt oppgitt og legger til:» Støtteordninger Foreldrestipend: 9080 kr/mnd Forsørgerstipend: 1460 kr/mnd Engangsstønad: kr Barnetrygd: 970 kr/mnd (Kilde: Lånekassen og NAV)

4 NYHEITER 6 Det er som regel ganske mye stress om morgenen. Om ettermiddagen også egentlig. Barna mine har mye energi. Tobarnsmoren er rutinert, og sier bestemt ifra når Emil hiver sin hjemmelagde blanding av melk, brødskive og blåbær på gulvet. Minstemann roper på mamma hver gang hun går ut av rommet. Men når det er tid for å dra i barnehagen, er de raskt klare. Røysmarka barnehage er et alternativ «Det er som regel ganske mye stress om morgenen. Om ettermiddagen også egentlig.» for studenter med barn i Volda. Barnehagen har til sammen 45 plasser, og månedsprisen ligger på ca 2500 kr. Emil og Leon går ikke i studentbarnehagen, men i en av de andre barnehagene i bygda. Hege mener de er heldige med tanke på at både hun og samboeren er fra Volda. Her har vi jo familie som kan passe guttene innimellom også. Men jeg sparer helst de tjenestene til jeg trenger ekstra tid med skolearbeidet. Hårfin balansegang På høgskulen studerer Hege engelsk årsstudium. På sikt vil hun bli lærer. Men jeg har hørt at de er litt firkantet med fraværet på lærerutdannelsen. Det kan jo bli en utfordring. Hun presiserer at det så langt har gått fint å balansere studiene med det å være forelder, men at det av og til kan bli litt mye på en gang. Mandag eller tirsdag går vanligvis med til husarbeid. Så pleier jeg å gå på skolen når jeg skal lese, sier hun, men legger til: Det er typisk at vi får oppgaver på torsdager som skal inn mandagen etterpå. Jeg har jo ikke helgen til rådighet på samme måte som mange andre studenter. Men barna har også gjort Hege til en bedre student, mener hun selv. Jeg har definitivt blitt mer disiplinert, sier hun og smiler. 7

5 NYHEITER 8 Linn Leigland Foto: Marius Dalseg Jeg skal tilbake og fullføre studiene i Spania, men hva skjer etter det? Mange får ikke jobb, og flytter hvis de har muligheten. Hvis ikke forsøker de bare å overleve, sier Raúl Grau Ruiz. Han kommer fra Malaga, og er en av 17 spanske Erasmus-studenter i Volda i år. Han tror finanskrisen kan gjøre det vanskelig å få jobb i hjemlandet etter studiene. - Ser ingen fremtid Siden Spanias økonomiske problemer startet i 2008, har arbeidsledigheten økt kraftig og ført til at mange flytter utenlands. Mens hver fjerde spanjol nå er arbeidsledig, står over halvparten av spanske ungdommer mellom 15 og 24 år uten jobb. For øyeblikket ser jeg ingen fremtid i Spania. Jeg vil ikke flytte tilbake før jeg kan få en jobb, sier Dúnia Soriano Celma fra Barcelona. Celma kom til Volda som utvekslingsstudent. Etter studietiden fikk hun jobb på Pangaia, det internasjonale kontoret ved høgskulen. Jobben bare dukket opp. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre etter studiene og søkte på stillingen. Nå har jeg jobbet her i snart ett og et halvt år, sier hun. Flytter utenlands Celma forteller om venner i Spania som er nødt til å ta dårlig betalte strøjobber. Flere har også reist utenlands for å studere. Selv ønsker Celma å jobbe og studere i utlandet inntil situasjonen bedrer seg hjemme. Jeg flytter nok tilbake til Spania på sikt, men ikke før jeg kan finne en jobb, sier hun. - Én million nye fattige i Spania Jusprofessor og samfunnsforsker ved ARENA, senter for Europaforskning, Augustín José Menéndez, bekrefter at det kan få alvorlige konsekvenser for Spania at mange høyt utdannende og arbeidsføre flytter utenlands på grunn av finanskrisen. På kortere sikt vil det opprettholde Spania som et land med svak økonomi og billig arbeidskraft. På lengre sikt kan det undergrave pensjonssystemet ettersom det blir færre til å ta seg av de eldre, forklarer han. «Mens hver fjerde spanjol nå er arbeidsledig, står over halvparten av spanske ungdommer mellom 15 og 24 år uten jobb.» I den sørlige delen av Spania og Andalucia er de økonomiske forholdene vanskeligst. Erasmus-studenten Raúl Grau Ruiz forteller at både søsteren og kameraten har flyttet til Tyskland for å finne jobb. Selv vil han forsøke å bli i Spania så langt det går. Å studere i Norge gjør meg bedre i engelsk og tryggere på å bo i utlandet, men det er et problem at de med utdanning og mulighet til å hjelpe, flytter utenlands. Det vil bidra til å forverre situasjonen i Spania, sier Ruiz. Professor Menéndez understreker allikevel at å reise utenlands for mange er eneste realistiske mulighet for å klare seg. Derimot mener han at det er nødvendig å diskutere årsakene til hvorfor det gikk galt. Hvor var de som nå protesterer da økonomien ble styrt mot avgrunnen? Var de for opptatt med sine nye iphoner til å være kritiske? spør Menéndez. Til tross for at flere medlemsland i eurosonen er rammet av finanskrisen, har landene ulike økonomiske problemer. Menéndez mener det er nødvendig at Spania reflekterer over hvorfor det hele startet. Dessuten er det viktig at spanjolene engasjerer seg politisk. Den store forskjellen mellom Nord- og Sør-Europa handler ikke bare om tilgang til jobb, men òg om tilgang til et sosialt sikkerhetsnett. Siden 2008 har det årlig blitt én million nye fattige i Spania, og uten et sosialt sikkerhetsnett får det også større konsekvenser for barna, sier han. Katastrofale kutt Professoren mener løsningen på Spanias problemer ikke ligger i å kutte i helse- og utdanningsbudsjettet. At Spania reduserer støtten til offentlig utdanning betegner han som katastrofalt. På grunnskolenivå får ikke barn med spesielle behov den hjelpen de trenger og mange blir tvunget til å avslutte skolegangen tidlig. Med strammere budsjetter vil foreldres økonomi bli avgjørende, noe som også har politiske konsekvenser. Samfunnsborgere trenger evne til kritisk tenking, men hvordan skal det fungere i praksis om de blir nødt til å begynne i jobb som 16-åringer etter en utilstrekkelig grunnskoleutdanning? spør han. Menéndez mener at økonomiske innstrammingstiltak heller bør rettes mot de rikere lagene av samfunnet, enn kutt i helse og utdanning som rammer samfunnet som helhet. I Volda tror journaliststudent Ruth Casteys at hun vil møte en dyster fremtid i hjemlandet. Jeg tviler på at jeg kan finne jobb som journalist i Spania, og jeg har ikke råd til å ta enda en universitetsgrad. Jeg vet ikke hva som skjer etter Volda, sier hun. 9 Finanskrisen Utvekslingstudent Raúl Grau Ruiz ser pessimistisk på jobbmulighetene i hjemlandet Spania. Der står halvparten av unge uten arbeid. Ser ingen fremtid i Spania Den globale finanskrisen ble utløst i USA 2008 og er et resultat av at bankene ga mange lån etter flere år med lave renter. Det internasjonale finansmarkede brøt sammen ved at store banker og låneinstitusjoner gikk konkurs eller hadde store problemer. I Europa førte tapte skatteinntekter, redningsaksjoner for bankene og offentlige sysselsettingstiltak til at gjeld og budsjettunderskudd økte kraftig på kort tid. Portugal, Hellas, Spania og Island er spesielt hardt rammet. FRYKTER FREMTIDEN: Utvekslingstudenter fra Spania tror det blir tøft å komme seg inn på arbeidsmarkedet når de kommer tilbake til hjemlandet. FOTO: Jessica Pipping

6 NYHEITER NYHEITER Studentnytt fra verden ITALIA: Åpner for privatisering av offentlig skole I 90 byer demonstrerte både studenter og lærere mot et lovforslag som gir private selskaper mulighet til å innta de offentlige skolene i Italia. «Dette vil bety at det blir dyrere å gå på skole, og vil ekskludere mange fra å kunne ta høyere utdannelse», uttalte lederen for demonstrasjonene til Europe-Eevolting. De siste tre årene har det blitt kuttet flerfoldige milliarder i utdanningsbudsjettene i Italia, som en konsekvens av euro-krisen. OHIO: Muslimer studerer ved katolske universiteter Muslimske Mai Alhamad fra Kuwait var nysgjerrig på hvordan det ville vært å studere ved et amerikansk universitet og attpåtil ved en katolsk skole. I høst startet hun på ingeniørstudier i USA. Stadig flere muslimer som Alhamad velger å studere ved kristne eller katolske skoler i Nord-Amerika, både de som er oppvokst i USA og studenter fra arabiske land. I løpet av de siste ti årene har antall muslimske studenter doblet seg ved amerikanske universiteter. 10 SPANIA: Raser mot utdanningskutt Studenter i over tolv byer demonstrerte mot regjeringens store kutt i midler til høyere utdanning. Bare i Barcelona hadde 3000 studenter samlet seg for vise sin misnøye. Studentene raser fordi flere lærere har mistet jobben og fordi skoleavgiften har blitt dyrere. «I fjor betalte jeg 700 euro. Dette semesteret måtte jeg betale det dobbelte, sier en student til Daily News.» SØR-KOREA: Bygger kafeer i skolebibliotekene I Seoul, Sør-Korea, forlater studentene biblioteket til fordel for å studere på kaféer. Flere «studiekaféer» har dukket opp rundt de største universitetene og er tilpasset studenter. Studentene mener på sin side at det er mer komfortabelt og mindre stressende å studere på kafé. Nå har flere av universitetene begynt å bygge inn kaféseksjoner på bibliotekene for å vinne tilbake elevenes lesegunst. AUSTRALIA: Hver trettende student er kinesisk Tusenvis av kinesiske studenter invaderer Australia, melder avisen The Australian. Avisen skriver at hver 11 trettende student er kinesisk. Tilsammen utgjør utvekslingsstudenter og innvandrerstudenter fra Afrika, Asia og Europa en tredjedel av alle studenter i Australia, viser nye tall lagt frem av det statistiske byrået for utdanning i landet «down under». BARBADOS: Suspendert på grunn av «too baggy jeans» På Greydon Sealy Secondary School på Barbados ble 265 elever suspendert for å bryte skolens uniformregler. Rektor Matthew Farely satt ned foten på grunn av for korte skjørt og «too baggy jeans». Skolens uniformregler pålegger de rundt 1000 studentene å gå med hvit overdel og røde bukser eller skjørt, skriver Fox News. CHILE: Studenter kjemper for bedre rettigheter Studentprotestene som begynte i 2011, fortsetter. Det er ofte voldelige sammenstøt mellom uniformert politi (carabineros) og demonstranter iført hettegensere (encapuchados). Studentene krever et nytt rammeverk for utdanning i landet som kan inkludere absolutt alle, og ikke bare de med nok penger i lomma. BRASIL: Selger jomfrudommen for veldedighet Den 20 år gamle brasilianske studenten Catarina Miglorini aksjonerer vekk jomfrudommen sin for å samle inn penger til en organisasjon som bygger hjem for fattige familier. Høyeste bud steg raskt til dollar. Et australsk filmcrew følger henne mot «målet», og skal lage dokumentaren «Virgins Wanted». Miglorini sier at hun ser på det som ren business: «Jeg får mulighet til å reise, bli med i en film og får en bonus til slutt». SRI LANKA: Stengte universiteter og militært treningsprogram Regjeringen i Sri Lanka stengte mange universitetener i august på ubestemt tid. Akademikere i Sri Lanka har siden juli vært i streik på grunn av regjeringens planer om å privatisere utdannelse som tidligere har vært offentlig. Talsmann for akademikernes hovedorganisasjon i landet, sier til BBC at ministrene ansetter sine egne lojalister på universitetene. Alle studentene må gjennomgå et to-ukers militært treningsprogram. SUDAN: Studenter i flyktningleir får studiestipend Den tyske organisasjonen Duffy gir stipend til tolv sudanske studenter som oppholder seg i flyktningleirene i østlige Chad, skriver nettavisen Radio Dabanga. Skolesjefen for flyktningleiren er godt fornøyd med initiativet som gir muligheten for de sudanske flyktningene til å fortsette med høyere utdanning. Kravene for å motta stipendet er vitnemål fra videregående skole og registrert flykningstatus fra FN. AUSTRALIA: Indisk student satt feilaktig i fengsel Indiske Prashant Cherkupalli flyttet til Australia i 2004 for å studere til å bli ingeniør, men ble arrestert da myndighetene i landet mente han jobbet uten gyldig arbeidstillatelse på en kafé i hovedstaden Sidney. I 18 måneder satt han i fengsel, før han ble løslatt i Nå kan australienske myndigheter bli nødt til å betale den indiske studenten dollar i kompensasjon for at han satt feilaktig i fengsel, melder abcnews. SØR-AFRIKA: Gangnam-feber Den koreanske sangen «Gangnam style» med den karakteristiske dansen har på kort tid blitt en hit verden Innsamling: Synnøve Nyheim, Anita G. Digernes, Linn Leigland, Eirik Kroken Tufteland og Oda Marie Midbøe over, og Sør-Afrikanske studenter har blitt hekta. «Jeg spiller Illustrasjon: Tord Rydning den høyt. Når jeg er alene, danser jeg hestedansen», sier økonomistudenten Salila Zulu til studentavisa Perdeby. Låten er den mest spilte på Zulus ipod om dagen. Avisen melder at studenter ved flere universiteter i Sør-Afrika er bitt av basillen, og filmer sine egne versjoner av den populære musikkvideoen.

7 MÅNADENS SPØRSMÅL HEIME HOS KVA er ditt sjukaste fylleminne? Hege L. Sørbråten Tryna tre gongar då jeg møtte kjærasten for første gong. Var fullstendig drita. Stephanie Garriodo Var på Rudskogen (gatebil). Vakna opp naken i ein rånebil. Ingebrigt Ørstad Bæsja på meg på Tiëstokonsert. Thomas Olsen Har ein vane med å ta av meg kleda og vaknar ofte utan sko. Pinlig. Ragnhild Åmelfot Stjal ei campingvogn på veg heim frå byen. Bytter klesskap 12 Alexander Slotten Skar av meg tuppen av tommelen då eg skulle lage nattmat i fadderveka. Var blod overalt. Lasse Bryggman Tok salto utanfor trappa med ei jente og fekk hovudskade. Ein av oss fekk hjerneblødning. Daniel Domino Andersen Enda opp med å feire nyttårsafta på homseklubb i London. Joakim Teveldal Kasta opp ut av ein køyrande limo. Ane Huse Heggdal Doen på nachet blei knust etter at det var ein som sette seg litt hardt ned på. etter årstid En oransje shorts ble starten på et fargerikt liv for Cecilie Wilhelmsen. 13 Marita Helen Voll Rød Dansa på eit piknikbord, falt og ramla inn i eit partytelt. Torgeir Brun Blanda whisky med yoghurt, fekk blackout og vennene mine trudde eg var død. Karoline Strand Nakenbada. Deretter sprang eg naken over E39-brua for så å heise russebuksa opp i flaggstanga på skulen Einar Ulvund Svelga ein sigarettsneip. Fant det ikkje ut før dagen etter då eg kasta den opp. Fredrik Arnesen Venninna min steikte ein gong hamsteren til lillesøstera si då ho skulle lage mat. Matias Lie-Nielsen Enda opp på scena på ein strippeklubb og fekk ein dildo på hovudet. Då var det berre å køyre på for å seie det sånn. Jahn Christer Nerbøvik Gjekk over fjellet frå Volda til Ørsta etter nachspiel i dress. Det var midtvinters og kaldt. Simon Johansen Enda opp i nabokommunen etter fest. I håp om å kome meg heim braut eg meg inn i ein bil. Fredrik Raknes Tømte ei spritflaske alt for fort og vakna med tre bukser på og var fullt sminka. Kine Risvold Etter eit nachspiel skulle nokre kompisar køyre meg heim i ein båt, men eg var enda full og falt overbord. Petter Winther Foto: Simen Øwre Krubbfelt Cecilie Wilhelmsen slår klesskapet opp på vidt gap og trer til side. Hva synes dere? Til vanlig er hun leder for internasjonalt kontor ved Høgskulen i Volda. For studenter er hun vel så kjent for sine fargerike klær. Det er jo mye lilla og limegrønt her. Og dette er heller ikke alt, nå ser vi bare på det jeg bruker til daglig. Dette er høstklærne mine, sier hun og legger til: Jeg bytter ut hele klesskapet etter årstidene. Farger over hele linja Når klesskapet står åpent, oser alle regnbuens farger ut i rommet. Bukser, bluser, skjerf, og strømper alt finnes i oransje, gult, blått og grønt. Og selvfølgelig lilla, som er Cecilies yndlingsfarge. Har du alltid likt fargerike klær? Jeg tror nesten det, men jeg fikk ikke lov av mamma å kle meg slik da jeg var yngre. Hun kledde meg pent, men alltid i nøytrale farger. Jeg husker da jeg fikk min første oransje shorts. Det var på en Europa-ferie med familien. Siden det har hun ikke vært redd for å skille seg ut. Dagens antrekk består av en lilla overdel og oransje bukser. At hun har på seg én oransje og én lilla sokk, er ikke merkelig, ifølge henne selv. Det er jo ingen ting som tilsier at man ikke kan ha sokker i to forskjellige farger. Var det et bevisst valg, et slags opprør å ta på sokker i to ulike farger? Nei. Det var hull i den ene lilla, og så var det hull i den andre oransje. Da ble det en av hver, sier hun og ler. Klær med historie Tilbake i klesskapet drar Cecilie fram det ene plagget etter det andre. Hver t-skjorte, kjole og bukse har hver sin lille historie. Hun kjøper sjeldent klær når hun er i Norge, men hvis hun handler her til lands, blir pengene brukt på Designforum. Cecilie har over 100 reisedøgn i året. Derfor er det på utenlandsreiser at eksotiske og fargerike skatter blir med i kofferten tilbake til Volda. Se på denne, sier hun og tar ut en kjole fra skapet. Dette er yndlingskjolen min. Den er kjøpt i en indianerlandsby i Saugatuck i Michigan. Den har litt av alle fargene i seg. Grønt, gult, lilla, oransje og rødt. For det blir noe nytt nesten hver gang hun er ute og reiser, noe som har resultert i en innholdsrik kleskolleksjon. Men jeg har jo levd i noen år, sier hun småblygt, før hun legger til: Og så er jeg glad i å kjøpe klær da. Til slutt viser hun frem Krakow-sjalet sitt. Den polske storbyen er Cecilies yndlingsdestinasjon, og sjalet er fast inventar i kofferten og brukes for å spre glede i Krakows gater. Det lyser sånn opp. Og da vet alle at «Cecilie is back in town». Navn: Cecilie Wilhelmsen Stilling: Leder for internasjonalt kontor ved Høgskulen i Volda Favorittreisemål: Krakow Yndlingsfarge: Lilla

8 NYHETER KULTUR INTERNATIONAL SPORT LIVET PÅ UTVEKSLING PÅ FRAMAND JORD Journaliststudent Vegard Anders Skorpen bor i Tyrkia og beskriver livet i et land hvor bønnerop fem ganger daglig er hverdagskost. Hvis noen forteller deg at det finnes mer gjestfrie folk enn tyrkere, har de lurt deg. Etter to måneder som student ved Anadolu University i Eskişehir, er det ikke måte på hvor godt jeg har blitt tatt imot. Det tyrkiske skolesystemet prioriterer ikke opplæring i andre språk, og tyrkere er derfor generelt dårlige i engelsk. Manglende språkkunnskap kompenserer de derimot for med entusiasme og iver. De fleste av medstudentene mine snakker bare tyrkisk, men de prøver likevel å inkludere meg. Det ender oftest i uforståelige samtaler ingen av oss blir klokere av. Stor skala Universitetet er blant de fem-seks største i verden, målt i antall studenter. Hvert fakultet har flere studenter enn totalt i Volda. Jeg holder hus på sportsfakultetet, som ettersigende er Tyrkias største, og de fleste fagene mine er heldigvis praktiske. Kroppsspråk er universelt og med mitt sakte, men stadig økende ordforråd, blir kommunikasjon mulig. Islamsk vekkerklokke Neste gang du tenker at kirkeklokkene er irriterende, forestill deg dem fem ganger om dagen. Hver dag. Selv om Tyrkia er et sekulært land, er det Islam som er den dominerende religionen. Det innebærer at moskeene kaller til bønn fem ganger om dagen. Kalleropet, «aller azan», er for meg det vanskeligste å venne seg til. Hver morgen ved soloppgang runger den første hyllesten til Allah ut fra høyttalere spredt utover byen. Likevel ser jeg daglig lårkorte skjørt og de fleste av mine tyrkiske venner kan ta seg en øl uten problemer. På grensa til problemer Situasjonen øst i Tyrkia er spent for tiden, uten at det synlig påvirker hverdagen her i Eskişehir, drøye 70 mil fra den syriske grensa. Avisforsidene er preget av ansiktene til statsminister Erdoğan, Syrias president Bashar Al-Assad og øde grenseområder, men det er lite frykt å spore. De jeg har snakket med skjønner ikke hvordan «to land som for fire-fem år siden var som brødre» nå kan være på randen av krig. Folk er bekymret for situasjonen i øst, men sier samtidig at vår del av landet er blant de tryggeste. Det er betryggende. Kanskje spesielt for bekymrede foreldre og kjente hjemme i Norge. 14 VOLDASYNDROMET EN HELT VANLIG LØRDAG Det er hardt å være singel jente i Volda når kjønnsforedlingen er 70/30-jente/gutt. You do the math. Illustrasjon: Karoline Buer : Du våkner brått og brutalt av en slående tørst. Strekker deg etter glasset på nattbordet og banner høyt når du finner ut at det er lunken øl. Angsten sprer seg, ser deg forfjamset rundt. Ber en stille bønn om at du er alene. Dagen før: 13.00: Du går på polet. Sminkeløs, iført joggebukse og med hetten godt dratt over hodet. Møter definitivt noen du ikke vil møte. Kleine samtaler som: «Åja du og er på polet», blir utvekslet, og dere avtaler halvveis å møtes i kveld uten at noen av dere egentlig vil det : Ankommer vors med sprudlevann i polposen, snus xtra sterk i veska og en litt kortere kjole enn nødvendig. I dag skal du finne deg en mann : Latteren når nye høyder når drikkeleken «Jeg har aldri» blir snurret i gang. Gjerne i regi av en som har gjort masse crazy og vil dele det : Et skrikekor av stemmer blir enige om at vorset skal shotte innpå resten av drikken. Du reiser deg og merker fort at det var en jævlig dårlig idé : På vei til Rokken tryner du. Er for full til å merke at det er vondt. Køen er lang, og du prøver alt for å snike. «Jeg jobber her som frivillig altså! JEG LOVER!», skriker du til dørvakten. Du blir geleidet bakerst i køen 00.30: Endelig får du komme inn og sjangler mot dansegulvet. Ler først av de lokale 18-åringene, men etter din første øl blir du fort en av gjengen : KUN EN HALVTIME TIL BETEL STENGER. Gutten som ville kline på dansegulvet får heller vente : Med ketchup på kjolen og pølse nummer fire i hånden, løper du tilbake til Rokken og snubler inn i kafeen. Siste sjanse til å få med han kjekke på nach : Allsang til Backstreet Boys og dansing på bordet. Chips og baileys flyr gjennom luften. Du sitter på fanget til han «kjekke» og dere deler et brent pizzastykke : Det går opp for seg at han kjekke gutten du flørter med egentlig ikke er så kjekk. På femi sunnmørsk hvisker han deg i øret. Du river deg løs og sier du skal på do. Kan ikke få på deg skoene raskt nok : Du går og banner over livet som singel og hater alt og alle. Kjefter på deg selv og lover at du aldri mer skal drikke. I ren frustrasjon sender du melding til en gammel flamme og sier at du vil spoone. Du angrer med det samme. XOXO Magda og Kjerringa DEN MAGISKE GJENGEN Det er på de små scenene at John Olav Nilsen & Gjengen mener de skaper magi. Små scener - akkurat som Rokken.»

9 KULTUR KULTUR KULTUR Det er typisk media å skulle sette en merkelapp på noen. John Olav Nilsen Heather Eliassen Gina E. Rudsrud Foto: Marius Dalseg Vi kommer mye nærmere publikum. Det er gjerne de mindre scenene som skaper den beste energien mellom oss og dem. Da kan det oppstå magiske øyeblikk, forteller John Olav Nilsen. I forbindelse med utgivelsen av sitt tredje album, «Den eneste veien ut», har John Olav Nilsen og Gjengen lagt ut på en syv uker lang turné. Andre stopp på veien er Volda. Jeg gleder meg veldig å spille låter fra det nye albumet vårt, forteller John Olav. Hverdagsinspirasjon Platen har fått strålende kritikker, noe Nilsen setter pris på. Han forteller at det blir vanskeligere og vanskeligere for hver gang å lykkes med et nytt album. Når det er nummer tre i rekken, kjennes det ekstra godt å lykkes med et album, sier bergenseren. Han er fornøyd med den nye platen, og legger til at han synes det er mer stas nå enn da de ga ut de tidligere albumene. Musikken betyr mye for han og er noe han alltid har vært opptatt av. Men det var ikke før han var 23 år at Nilsen begynte å skrive egne låter. John Olav forteller at han henter inspirasjon fra alt og ingenting, men mest fra små ting han opplever i hverdagen. Låtskrivingen er en konstant, nesten evigvarende prosess. Jeg skriver overalt. Musikken er blitt en stor del av livet mitt. Det tar mye av tiden min. Jeg hører på mye forskjellig musikk. Forbildene mine varierer egentlig fra dag til dag. Bandet har aldri spilt i Volda før. Likevel gleder de seg til å spille for studentene, spesielt siden de har hørt rykter om det gode studentmiljøet. Vi håper det blir en bra kveld, sier han med et lurt smil. Poesi fra rennesteinen Gjengen har spilt på flere festivaler i sommer, men det er en god stund siden sist turné. Nilsen liker at han nå kan tilbringe mye tid med resten av bandet. Vi bruker mye tid sammen. Vi oppfører oss som en familie når vi er på turné, smiler han. Bergenseren har i flere medier blitt omtalt som en «rennesteinspoet», på grunn av sine dystre tekster. Selv har han ingen formening om dette. Det er typisk media å skulle sette en merkelapp på noen. Med musikken har John Olav Nilsen og Gjengen nådd ut til et bredt publikum over hele landet. For oss er det viktigst å skape noe vakkert for publikum. Han innrømmer at han er selv glad i sine egne låter, men har ingen favoritter. Å velge en favorittlåt blir som å favorisere barna sine, forklarer han. Ærlig og fengende Rokken er full av John Olav Nilsen og Gjengen-fans i det bandet går på scenen. John Olavs sarte stemme høres i hele rommet. Det jeg liker så godt med John Olav Nilsen og Gjengen er at de har så ærlige tekster og dansbar musikk, forteller Isabel Araya. Araya forteller at hun har vært fan av bergensbandet siden hun hørte deres første album, og hun håper det blir en fantastisk kveld. Publikum trekker nærmere scenen. Det starter rolig. Tempoet øker. Lysene danser i rommet. Publikum responderer. De beveger seg i takt med bandet og musikken. Jeg er stor fan. Dette har jeg gledet meg lenge til, forteller Malin Sundby Revaa med et stort smil. Hun står helt fremme ved scenen og synger med på tekstene av full hals. Etter over en time på scenen går bandet av. Men på oppfordring fra publikum kommer de tilbake, og slår til med to av deres største slagere «Ti ganger tusen» og «Hull i himmelen». I det Johan Olav Nilsen & Gjengen spiler sin siste tone denne kvelden er publikum i ekstase. Dette var helt fantastisk. Jeg har storkost meg, sier Hege Lende Sørbråten med et smil.

10 KULTUR EIT DØGN I VOLDA 18 Illustrasjon av Josefine Svenkerud ANMELDELSER FILM The Vow - Elsk meg igjen Av: Kine Steensohn Risvold The Vow er basert på en sann historie. Den handler om det unge, forelskede ekteparet Paige (Rachel McAdams) og Leo (Channing Tatum). Etter en fatal bilulykke våkner Paige opp på sykehuset med hukommelsestap, ute av stand til å huske de fem siste årene av sitt liv. Leo er nå en fremmed for henne, og filmen handler om hans kamp for å få kona forelsket i ham igjen. The Vow er nokså klisjéfylt og faller dessverre inn i rekka av uoriginale romantiske komedier. Den klarer likevel redde seg litt, takket være McAdams sjarmerende tolkning av forvirrede Paige. Selv om Tatum s prestasjon derimot er lite troverdig, klarer de allikevel å skape en stemning mellom hverandre som bærer, og vi sitter igjen med en enkel og passe søt kjærlighetsfilm. UNDER DODØRA BOK Flink Pike av Ingrid Marie Treborg Av: Marianne Fegth Ingrid Marie Treborg vakte stor oppsikt da hun stod fram som kvinnen bak den populære sexbloggen «Flinke Piker». At det ikke var tre frigjorte studiner i 20-årene fra Oslo vest som delte sine seksuelle opplevelser, men en journalist på 30 år var for mange et sjokk. Som svar på alt medieoppstyret i etterkant av avsløringen, gav hun ut den «virkelige» historien i bokform. Her forteller hun om sin oppvekst fra en liten bygd på Vestlandet, forholdet til familien og venninner, og ikke minst sin seksuelle oppvåkning. Boken er privat uten at det føles beklemt å lese. Den er skrevet med en stor dose humor, og gjennkjennelsesfaktoren kan for mange være høy. Boken er lettlest og underholdende og man sitter igjen med et smil om munnen, om enn kanskje ikke så mye mer. MUSIKK Mumford & Sons - Babel Av: Silje Patricia Stevens De som hørte Mumford & Sons sitt første album «Sigh no more», vil definitivt ikke ha noe problem med å gjenkjenne gruppens stil som «Babel» bærer et tydelig preg av. Helt ærlig synes jeg egentlig det høres tilnærmet likt ut som det forrige albumet. Er du blodfan, vil du mest sannsynlig elske det nye albumet. Dersom du gledet deg til en utvikling, eller «Mumford-&-Sonsto-the-next-level»-greie må du forberede deg på skuffelse. De bruker fremdeles de samme instrumentene (banjoer, rytmeegg, ukuleler o. l) i like harmonier og rytmer som på det første albumet. Den kirkelignende koringen er der fremdeles, de synger fremdeles om Jesus, og høres fremdeles ut som et pop-folk band. Personlig synes jeg albumet er flott, og opplever en slags løftende eller «forhøyende» følelse idet Marcus Mumford åpner munnen. Majestetisk er gjerne det riktige begrepet. Dersom man ikke har et forhold til Mumford & Sons i utgangspunktet, anbefaler jeg snarere det første albumet «Sigh no more». Det er Rokktoberfest på Rokken. På dansegulvet tømmes ølmugger med brusende glede. Andre typer mugger svinger seg i tyske kostymer. Lykke, frustrasjon og angst, alt får utløp på jentetoalettet rundt båsen jeg befinner meg i. Jente 1: Hva skjer med de stemplene vi får egentlig? Jente 2: Jeg har en R?! Jente 1: En fyr spurte meg om det var fordi vi hadde parkert rullatorene våre ved siden av hverandre utenfor. Jente 2: Hææ? Jente 1: Ånei, si fra hvis det blir for mye pupp da! Er ikke vant med så dyp utringning!! På guttetoalettet måles det som vanlig størrelse og trykk. Det diskuteres også om man har sett verdens største flodhest på Youtube. Lite aner de om hva som foregår i rommet ved siden av. Jente 1: Oh my god, møtte på one-night-standen min nå. Skal jeg sende han melding? Jeg vil snakke med han. Det er så kleint fordi han sitter med kompisene sine. Vil ikke ha dårlig stemning i Volda, liksom. APP Fronter Av: Ingeløw Elise Kopperud Med Fronter-appen har du alltid alle innleveringsfristene lett tilgjengelig i din egen lomme noe som kan være nyttig for en distré student. Den viser deg nøyaktig hvor mange timer og minutter det er igjen til de forskjellige innleveringsmappene stenger. Man har også god oversikt over nyheter og eventuelle andre nye meldinger. Appen har også en egen fane med en kalender, der man kan se møter og fravær. Sett bort i fra dette finnes det et stort forbedringspotensial. Det er ikke mulig å lese e-post, og på kjent ulogisk Fronter-vis må man trykke på «Arkiv» for å få tilgang til de forskjellige rommene. Når man endelig har klart å finne ut hvor man må trykke for å gå inn på rommene, hjelper det lite når telefonen ikke klarer å åpne mange av dokumentene som ligger der. Eksempelvis får man ikke åpnet PowerPoint-presentasjoner. Derimot går det bra med Word-dokumenter og PDF-er. Applikasjonen fungerer derfor absolutt ikke optimalt, men man kan bruke den til å raskt skaffe seg en oversikt over viktige frister og beskjeder. Jente 2: Han er jo kjekkere enn gjennomsnittet, kjør på! Jente 1: Gi meg ølen din, jeg trenger drikke. Jente 1: Han fyren som satt oppe med hettejakke var sykt digg. Jente 2: Ja! Seriøst. Jente 1: Men han tok av seg til baris foran kompisene sine, hvor stor selvtillit har han? Jentetoalettet er også stedet for å spy ut komplimenter til andre man nettopp har møtt, og som man later som man ikke kjenner dagen etter. Jente 1: Så fin kjole du hadde! Den glitrer så fint! Jente 2: Ååååh, syns du? Tuuuusen takk. Klokka nærmer seg to og Rokkens frustrerte frøkner får ha hemmelighetene sine i fred, og svinge seg videre ut i natten med i tyrolerkjolene og strømpene på snei. 2 1 KNIPSEMANI. Dette er det aller første av over 3000 bilder som er tagga med #volda på Instagram. Bildet har fått 21 «likes» og blei lagt ut for 13 månadar sidan av «tonytterland». 2 KVARDAGSMAGI. Rotevatnet, Rotsethornet, Folkestad-ferga og konsertbilder frå Rokken dominerer bildene med #volda-tag. 1 3 NATURSKRYT. Av dei nesten 3000 bildene med #volda-tag, har 900 av dei fokus på vakker sunnmørsnatur, med eller utan personar på bildet 4 LÅG TERSKEL. Instagram er blitt Facebook og Twitter sin hovudutfordrar, med få normer for kva ein legg ut av «tilfeldige» bilder tatt i «augeblikket» Tekst av Ingeløw Elise Kopperud

11 KULTUR «Det er det denne filmen handlar om kva som skjer når ein tek frå unge menneske håp.» Margreth Olin om sin nye film 20 VOLDA VAR VIKTIG: Eg synest det var ei utruleg fin tid. Vi fekk tett oppfølging og blei utfordra, noko eg trur er avgjerande for å finne si eiga forteljarstemme. Då eg var ferdig i Volda følte eg verkeleg at eg hadde fått med meg ei gåve i forhold til det å forstå kva dokumentarfilm er, og kva slags moglegheiter som ligg i sjangeren, seier Margreth Olin. Eg kjenner eit stort ansvar for å formidle den kunnskapen som har blitt delt med meg, og då blir ein uredd. Eg har eigentleg ikkje noko val, seier Margreth Olin. Ho snakkar om «De andre». Hennar nyaste film. I 2001 besøkte ho for fyrste gong eit asylmottak for einslege mindreårige. Fleire sterke inntrykk seinare bestemte ho seg for å EIN UREDD KUNSTNAR Ho får telefon frå asylsøkjaren Goli kvar dag. No ønskjer dokumentarfilmskapar Margreth Olin å gje ei stemme til «de andre» i samfunnet. Anita Grønningsæter Digernes fortelje deira historie. Historia om dei andre. FN sin Barnekonvensjon tillet ikkje systematisk diskriminering av born, men det er det vi gjer. Med fullt overlegg. Kvifor skal ein behandle desse ungdomane på ein annan måte enn ein ville ha behandla norske ungdomar i tilsvarande situasjon? spør ho. Stemma hennar er engasjert. Liv på vent Heilt sidan ho var lita jente har Margreth visst at ho ville fortelje historier. Fyrst då ho blei student fann Margreth ut at ho ville formidle gjennom film. Og det var ikkje tvil om FOTO: Pressefoto kvar ho skulle lære det. Volda var jo den staden der dei som blei filmregissørar gjekk, seier ho og ler. Sidan ho slo igjennom for alvor i 2002 med dokumentaren «Kroppen min», har ho vunne fleire prisar, både for filmane og hennar breie samfunnsengasjement. Hennar nyaste prosjekt har Margreth jobba intensivt med i tre år. I hovudrollene er fire «veldig modige og fantastiske ungdomar», ifølgje regissøren sjølv. Men liva deira er på vent. Mange norske politikarar er uvitande om kor vanskeleg situasjonen er, forklarer ho. Einslege mindreårige asylsøkjarar mellom 15 og 18 år er dei einaste borna i Noreg som barnevernet ikkje har omsorgsansvar for. FN har kritisert Noreg opptil fleire gongar for nettopp dét. I tillegg innførte regjeringa innstrammingstiltak i 2009, noko som gjer at ungdommane kan bli kasta ut av landet når dei fyller 18 år. Ringer kvar dag Ein av ungdomane i «De andre», er Goli Mohammad Ali frå Kurdistan. Margreth Olin følgjer Goli når han blir sendt tilbake til heimlandet, få dagar etter 18-års dagen. På grunn av drapstruslar frå sin eigen familie måtte han flykte. Igjen. Han kom seg til Europa. No sit han fengsla i Aten på grunn av manglande identitetspapir. Han ringer meg kvar dag. Han har eit telefonkort. Vi snakkar om laust og fast. Eg prøver å oppmuntre han, få han til å tenke på gode ting, men det er ikkje lett. Mangel på framtidshåp er felles for ungdomane som Margreth har blitt kjend med. Goli har ingen stadar i verda der han føler seg ønska, der han kan vere trygg. Det er det denne filmen handlar om kva som skjer når ein tek frå unge menneske håp, fortel ho med eit sukk. Kva om det var oss? Men Margreth har eit håp. Eit håp om at vi i Noreg skal kunne tenkje: Kva om dette var oss? Kva om dette var våre born? Eg trur grunnen til at vi aksepterer denne politikken, er at det er nokon andre sine born, ikkje våre. Sidan dei ikkje rører ved våre liv direkte, så tek vi heller ikkje stilling til dei. Korleis kan ein få nordmenn til å forhalde seg til krig og forfølging, som desse ungdomane ofte har oppleve? Margreth innrømmer at ho undra seg over korleis ho skulle få det til. Så kom 22. juli. I dei skremde augene til ungdomar frå Utøya såg Margreth dei ho hadde filma dei siste to åra. Då var der plutseleg ein forbindelse. Forskjellen er at ungdomane i min film ikkje har ei stemme. Det er ingen som høyrer på dei. Margreth håpar at filmen vil skape debatt. Ho er iallfall klar. Og uredd. 21

12 KULTUR EIT VOLDAAUGEBLIKK SKJEGGESPALTEN Filip André Den mest logiske grunnen til at rånere får jenter i bilen, er fordi de trenger skyss. #makesense Lisa Marie Er spent på om jeg noen gang blir rammet av volda-syndromet. 22 DET NAKNE SKJEGG Liv Signe Navarsete sitter med skjegget i postkassa. Ola Borten Moe også, for den saks skyld. Og Senterpartiet som helhet. Og Sp-velgeren. Men mest Liv Signe. Og hun har ikke engang skjegg å sitte med postkassa i. Det er ubekvemt å sitte med skjegget i postkassa, har jeg hørt. Jeg har hatt skjegget i glidelåsen. Det lugger. Man blir sint av slikt. Man føler for å rope og skrike mot Gud og hvermansen. Jeg forstår Liv Signe. Det gjør vondt i fantasien å sitte med imaginære skjegg i klem. Da Bondepartiet var på sitt største, satt Per Borten med makten. Han hadde heller ikke skjegg. Han bar staur. Det får man flerfoldige centimeter imaginært skjegg av. Det er uomtvistelig. Per Borten hadde imaginært skjegg ned til anklene, og han verken imaginært snublet i det eller satte det i noen imaginær postkasse. Han var muligens vel lettsindig i sin hjemmebekledning, men med imaginært skjegg ned til anklene behøver man knapt underbukse engang. Imaginære skjegg dekker godt. De glatter over. Liv Signe forsøker å glatte over. Hun innrømmer feil. Hun forstår nå at man ikke skal skrike til ungdommen. Men det hjelper lite. Hun har oversett elefanten i rommet: kjernevelgeren er på vei bort. Bondepartiet var for bonden. Bonden bar staur, ergo hadde bonden imaginært skjegg. Bondepartiets leder bar staur, ergo hadde han imaginært skjegg. Liv Signe har aldri båret staur. Hun har riktignok stått på barrikadene, som hun selv så ettertrykkelig har poengtert, men det er få staur på barrikadene. Den idémessig skjeggete bonden kjenner seg ikke igjen i den imaginært og virkelig skjeggløse lederen. Sp har sviktet sin velger. Skjegget er ideen om det sikre og vise. Ideen er som ideer flest: ukjønnet, kompromissløs. Den er viktig og vesentlig i den grad noen gir den sin tilslutning. Ideen om partiet er som ideen om skjegg: viktig og vesentlig kun i den grad noen gir det sin tilslutning. Liv Signe står skamklippet og hårløs igjen. Av Petter Fløttum - skjeggete og stolt Greia med bibliotek er at det e så stille at man ikke merker det når alle andre har gått #hivolda #afterdark Marthe Knivsflå Kor kleint det må vere for han stakkars kvisete guten i kassa på Kiwi å spørje meg om eg vil ha avtalekort på tampongane mine. Matias Og DER meldte bachelorangsten seg. #hivolda Margit Når du er nynorskstudent i nynorsk skriftkultur ved Aasen-instituttet og får brev og skjema frå Høgskulen i Volda på bokmål. #denkjensla Keth Lane Fyy så kaldt det e i Volda!! -200, minst Arne Chr. Hvorfor har hoteller såpedispensere? Jeg er tom for såpe og sov på hotell i natt i håp om at det var noe take-away på badet der #studentliv Kjeme tilbake til Volda: Minus ti tusen grade på hybelen og alle lampane i huset blinka crazy. Strobelight, yes, yes.. Let's rock this week! 23 Vil du vere med i Noregs mest fremadstormande studentavis? Vi treng deg. Om du har lyst til å skrive tekstar, ta bilder, lage illustrasjonar, lese korrektur, jobbe med layout eller økonomi er det Peikestokken du skal engasjere deg i. Send ein mail til red@peikestokken.no om du vil bli ein del av redaksjonen. Foto Ole Andreas Vekve

13 KULTUR KULTUR «Kle deg så sexy at du får sitte på med nokon som har bil.» - Atle Sandhals Syversen sitt beste regntips SEXY I REGNET Studentane i Volda veit å kle seg i vått vêr. Anna Kvarberg Ekre Foto: Gina Næss Korslund Nok ein måndags morgon. Du sleper deg ut av senga og ser ut vindauget. Det er grått. Det regnar sidelengs. Igjen. Som student i Volda må ein fort venne seg til det ein på godt norsk kallar: dritvêr. Mote og trendredaktør i Cosmopolitan Elisa Røtterud har berre eit råd å kome med: Kjøp nøytralt farga Gore-tex og Vikingstøvlar. Viser kløft Volda-student Atle Sandhals Syversen sitt beste råd er derimot å kle seg så sexy at ein får sitte på med nokon som har bil. Eg elskar å vise kløft, men det kan bli både kaldt og vått. Derfor er det smart med brysthår. Det varmar, forklarar Atle Sandhals Syversen engasjert. Han går for militærstøvlar i staden for gummistøvlar. REGNTIPS Dei går til alt og ein kjenner seg som den kulaste guten i gata. UGGs derimot, det må ein styre vekk frå. Det blir fort vått og ein kan bli mobba av lærarstudentane, påpeiker journalistikkstudent Syversen og ler. Eg har ikkje så mykje brysthår, så eg går for hals seier media, IKT og design-student Silje Ljødal, som er ikledd knallgul regnfrakk. Eg har alltid hatt lyst på ei slik regnjakke og har berre fått positive tilbakemeldingar sidan eg kjøpte den. Mange synest jakka er kul, fortel Silje Ljødal. Ho har valt svarte Dr. Martins-sko til å traske gjennom Volda sine sølepyttar. Det er vått her, men det er veldig fint i Volda når ein blir vand til regnet. Støvlar eit must Hunter har blitt journalistikkstudent Paola Katrine Pedersen si redning. Ho er ikkje den einaste som sver til støvlar. Hunter-, Ilse Jacobsen- og Viking-fottøy florerer på campus. Støvlar er nøkkelordet, meiner Pedersen som likar å pynte seg sjølv om det er fuktig vér. Stylist og bloggar på elle.no, Caroline Skjelbred, meiner det er lett å halde på stilen til tross for regn. Gummistøvlar er i motebildet, og ein kan bruke dei med blyantskjørt og allvêrsjakke med belte i midja. Voilà, så er ein «vêrchic»,understrekar Caroline Skjelbred. Allvêrsjakka er redninga Sjølv om desse studentane ikkje føretrekkjer tipset om å «style» allvêrsjakka, så innrømmer dei at ein somme gongar ikkje kjem utanom den. Paraply fungerer dårleg. Det bles jo i alle moglege leier her, så du blir våt uansett, om du ikkje går med allvêrsjakke, då. Derfor må eg finne den fram somme gonger, innrømmer Paola Katrine Pedersen. Ho meiner derimot regnjakka ikkje passar så godt til skjørt, men er positiv til kle som lyser opp. Det er fint med folk som tør å bruke fargar, seier Pedersen med eit smil. Det ser ut som om mange Voldastudentar er einige med henne. Heile fargeskalaen er å sjå i Vold på ein grå dag. Dermed er uvêr ikkje ei god nok unnskyldning for å ha manglande stil. Skaff deg gummistøvlar. Gore-tex er aldri dumt, men no er det også lov med tekstiler à la gummijakkene du hadde i barnehagen. Fargar friskar opp eit elles grått tilvere, også om det berre er eit skjerf. Flaskegrøn, burgunder og gul er fargar som går att i haust.

14 NYHETER KULTUR INTERNATIONAL SPORT INTERNATIONAL JOURNEY OF A LIFETIME THE JOURNEY FROM CUBA HAS BEEN COMPLICATED FOR EDUARDO GARCIA - THE OLDEST INTERNATIONAL STUDENT IN VOLDA 26 Text: Zane Logina When we discussed the time and place for the interview, Eduardo suggested: You have to come to my place. I will make you dinner. Cuban hospitality hits you immediately. Guests have every reason to feel welcome. Eduardo comes from a family of accountants. He studied to be a car mechanic, worked as a physics teacher and ended up as an animator. He enjoys animating everything - it makes him feel like an actor. Eduardo is also very good at drawing, and likes drawing funny caricatures that go very well with his cheerful nature. A long way Eduardo Garcia s journey to Volda started some years ago. A representative from Volda University College visited the animation studio ICAIC in Cuba, where Eduardo worked at the time. The representative suggested he should come to Volda and Eduardo saw it as a great opportunity. But it wasn t easy to prepare for the trip. It took me two years to get all the documents from the Cuban government, says Eduardo. With the Norwegian and Cuban governments permission, he came to Volda to study animation for one academic year. However, Eduardo Garcia is not an exchange student in the common meaning, since he already finished his studies back home. He came here to gain experience outside of his country, as well as to pass on his experience after ten years in the animation field. It is an unique example of the Norwegian attempt to help Cuba become open to the world. Eduardo sees himself as a teacher of animation in Cuba one day. Experiencing Norwegian pedagogic system might give him an advantage in this career move to become a teacher. Time to party Eduardo lives in a collective with younger students in Volda. It took him some time to get used to it. Back in Cuba he spent most of his free time in his house. In Volda, it is a lot more about partying. As a young student I did not have time to party, because I had to work all the time. So now I am enjoying partying with others, says Eduardo. Getting used to traveling outside of his country was a hard task for him. Eduardo remembers when he got out of the plane in Amsterdam. He felt very alienated. I stood in that huge airport hall with my friend, Josè. We felt overwhelmed and lost. But then suddenly we found a Cuban store with cigars. Even though I have never smoked, we stormed in and it felt like being back home for a while. Life in Cuba Cuba is mostly known for its famous Cuban cigars, rum and salsa. However, more than 50 years as a communistic republic created by Fidel Castro, has deprived its citizens of any political freedom. The slogan «Socialism or death» was audible in almost every one of his speeches. If this interview were to happen in Cuba, I would rather not say anything negative, because that could have caused trouble, admits Eduardo with his typical Cuban caution. Cuban censorship is strong. Cuban TV news only show how life is great in Cuba, but foreign news are always horrible: war, poverty and crisis. Internet is not available for most people. In schools, teachers talk about revolution and communism all the time. Eduardo has been a high school teacher in Cuba for five years. If they reached a number in a math lesson that had significance in Cuban communistic history, teachers were obligated to mention it. Like a prison It is not easy to trust people in Cuba. You never know who is just a common citizen and who might be sent from the government. You always have to be careful and only trust your family, informs Eduardo. He explains that the Cuban mentality suggest that people treat each other with more love so they are not as emotionally affected by the governments oppression. Eduardo claims that if Cubans have a higher education in a specific field and wants to travel outside the country, they have to get permission from a minister. For example doctors have to stop working in their profession for six years before they are allowed to leave Cuba. Former American president George W. Bush claimed in one of his speeches, that this beautiful island has become a prison. Do you agree with that? Maybe. If the government intervened directly with my life, I would feel that way. Over all I am living a happy life with my family in Cuba. Eduardo Garcia is not sure about his future. He and his Cuban coworker José Eduardo Garcia are trying to get a chance to work on an animation project for the Geiranger fjord organization. If they get the job, Eduardo is definitely going to stay here for one more year. Then he would try to learn more about Norway and the language. If he has to go back to Cuba, he wants to be an animation teacher. Whatever is going to happen, Eduardo is sure that Volda is a place he will never forget. 27 PHOTO: KATJA AKULENKO

15 INTERNATIONAL THE GOOD DEAL MEAL When you want to eat something good, but cheap give vegetables a try. Even if you are a meat lover, this recipe could be for you. 28 Text & Photo: Maria Sophie Nederwestberg in total. Cut every potato into eight pieces. Preheat the oven to 200 C. bag, put it on the baking tray together with the potato wedges. As an international student you are probably not used to pay a huge amount of money for a rather small piece of meat. Vegetables are therefore a great alternative, even if some of them are very expensive as well. To make everything as cheap as possible, you should use the cheapest ingredients available at the grocery store. What you need 3-4 potatoes (approximately equal size) 1 paprika 1 onion 1 cucumber 2 tomatoes 1 broccoli Aluminum foil Baking paper What to do First of all, wash and chop all of the vegetables into small pieces. Make sure only to chop the amount of vegetables you want to eat Take the potato pieces and put them in a bowl. Add some olive oil (no more than three teaspoons) and spices like oregano or preferabl rosemary. Mix it well until all of the potatoes are covered with oil and spices, and «Voila!»: homemade potato wedges! To make sure that every piece is baked well, try to cut them in equally sized pieces. Then put the potato pieces on a baking tray so that every piece has enough room. The vegetables Move on to the vegetables, which need to be treated just like the potatoes. Put all of them into the bowl you used before, and add some oil and spices if necessary. Mix everything well again. Tear off a piece of the aluminum foil and put all of the oiled and spiced vegetables in the middle of the foil. Add a small amount of oil into it, before you close it like a little bag,. If you want to, you can add some cheese. I would suggest mozzarella. After you have closed the little aluminum In the oven Put the tray in the preheated oven. Wait until the wedges get a golden brown color. This may take approximately 25 minutes, depending on how thick the wedges are. If your potato wedges are thick, you may take the vegetables out a little earlier than the potatoes. If you like the vegetables a little crunchy in the middle, take them out earlier than if you prefer them well done. After maximum 45 minutes you have a healthy, and affordable dish. You can, as always, share it with your friends. Just multiply the amount of the ingredients depending on how many people you are. Number of servings: 2 Approximate price: 50 NOK Enjoy! Dette er to timer unna Volda»

16 NYHETER KULTUR INTERNATIONAL SPORT SPORT ADRENALINKICK OG SJELERO: Vestlandsnaturen i Hoddevika byr på rolege stunder og eksotisk leik i vatn. FOTO: Charlotte Iversen Vestlandsk surfeparadis «Bølgjejunkies» frå heile verda reiser til havgapet på Stad for å oppleve dei beste bølgjene i vill natur. Du kan ikkje seie du har studert i Volda utan å ha vore i Hoddevika, meiner surfemamma Ann-Kari Lefald. Sigrid Skjerdal Foto: Silje Thoen Det er ikkje kvite strender, paraplydrinkar og turkist hav som på Hawaii. Ingen sandkorn som brenn under føtene og lite solsteik som kan gje deg fin brunfarge. Likevel trekkjer «surfespoten» Hoddevika folk frå høgskulen og resten av verda til Stadlandet. Eg har surfa ei veke før i Australia, så opplevinga her var sjølvsagt annleis, seier Madeleine Stubbene Skaje (20). Ho studerer barnevern ved Høgskulen i Volda og hadde sitt fyrste møte med norsk surfing då Natura arrangerte surfetur tidlegare i haust. Det var kaldare i vatnet, og det vart ganske utfordrande i bølgjene sidan eg valde eit litt lite brett, utdjupar Madeleine, som er over seg av begeistring. Vi var heldige med forholda. Folk hadde reist heilt frå Oslo for å få med seg dette, og stranda er jo kjempefin. Eg vart heilt satt ut over kor vakkert det er her. Hoddevika er ei lita bygd i Selje kommune ytst i Sogn og Fjordane. Der blæs det nordavind frå alle kantar, og bølgjene kjem både frå nord, sør og vest. Mange sjømenn har måtte bøte med livet i desse farvatna. Dei harde vêrforholda er også årsaka til at dei første surfarane klarte å rote seg ut til den avsidesliggjande bygda for mange år sidan. I dag er Stad eit møtepunkt for nye og gamle surfarar. Både norske og utanlandske «bølgjejunkies» pakkar ullundertøyet, vindjakka og finn vegen over fjord og fjell til den vesle bukta på kanten av Noreg. Å surfe i Hoddevika er noko alle burde prøve. Surfing er moro uansett om ein ikkje klarar det med ein gong, og når ein faktisk får det til er det ei heilt vanvittig meistringskjensle, seier Madeleine Stubbene Skaje. Surfemamma Det var moglegheita til å vere med å byggje surfe-noreg som gjorde at eg aldri reiste herifrå, seier Anne-Kari Lerfald, eller «surfemamma» som er namnet ho går under i Hoddevika. Ho oppdaga plassen då ho skulle besøke systera som hadde funne sitt livs «surfespot». Dessutan trong Torkil, som styrer surfehuset Strandro, hjelp til å lage ein hage. Hagen vart ferdig, men Anne-Kari vart verande. Naturen her bergtek jo alle. Det er ein av dei vesentlege grunnane til at eg aldri kom meg herifrå. Ein annan grunn til at folk kjem tilbake til Hoddevika, er at det er så lite og kompakt. Det er ikkje som Jæren, der ein må køyre milevis langs strendene for å finne «spoten». Er det ikkje surf i Hoddevika, så finn du det garantert i Ervika på andre sida av fjellet. I surfehuset til Anne-Kari, Akka, er latteren godt innarbeidd i dei grafittidekka veggane. På bordet ligg Fri Flyt-magasin og gamle Donaldblad om einannan, og nokre slitne jenter har lagt seg godt til rette blant putene i senge-sofaen langs veggen. Frå det vesle kjøkenet siv det ut ei herleg lukt av kveldens middag. På veggen heng ein plakat med teksten «make yourself at home, do my dishes». For nokre dagar kan surfehuset og Hoddevika vere din heim. Studentar i Volda, studentar over heile landet: Eigentleg burde heile Noreg oppleve Hoddevika! Ein gammal surfar fortalde meg at han hadde reist rundt i alle tenkjelege land, men no hadde det gått opp for han at Noreg er det største leikelandet i verda, seier Anne-Kari engasjert. Backpacking på fleire nivå I den vesle bygda finst det tre ulike hus som tilbyr rimeleg overnatting og utstyrsleige, og ein kan også melde seg på ulike kurs både for nybyrjarar og vidarekomne. Her har ein moglegheita til å bu med akkurat den komforten ein sjølv ønskjer. Lapoint, Strandro og Akkasurf har veldig ulike tilbod innanfor komfort og gruppestorleik, og utanom dei tre overnattingsstadene leiger også bonden Halvdan Hoddevik ut ein bit av jordet sitt der du kan setje opp telt eller parkere bil. Her finn du alle fasilitetar du kan tenkje deg; utedo, vasskran, eksklusiv utsikt mot solnedgangen og gangavstand til utstyrsleige. Tar du turen til Hoddevika, må du nok rekne med fleire turar i «vaskemaskina» og eit surfebrett i fri flyt. Samstundes kan naturen by på opplevingar også utanfor dei våte omgjevnadane. Stupbratte fjellsider omkransar den vesle bygda. Grøne jorde blir delt av ein smal vestlandsveg som slyngjer seg ned mot ei kritkvit strand. Her lever lokale bønder og surfehippiar om einannan, og dalen utan telefondekning kan by på både det ultimate adrenalinkicket og den herlige sjeleroa for deg som er på besøk. Med ein to timar lang køyretur frå Volda har studentane ved høgskulen gode moglegheiter for å oppleve surfing i eit blågrønt hav med lovnader om heftig leik med naturkreftene. Oppfordringa er i alle fall klar frå surfemamma Anne-Kari: Du kan ikkje seie du har studert i Volda utan å ha vore i Hoddevika! HER KAN DU BU Lapoint: På surfecampen til Lapoint har dei rom i ulike storleikar med om lag 20 soveplassar til saman. I tillegg har dei 14 sengeplassar på «utsikten», eit hus lengre oppe i dalen. Det er også tilgang på opphaldsrom, internett, kjøkken, bad, garderobar, hage med trampoline og skaterampe. Lapoint er eit fint alternativ om ein reiser med større grupper. Strandro: Strandro er surfehuset som ligg nærmast stranda. Her er det ca 20 soveplassar, og tilgang på felleskjøken, stove og bad. Strandro har også ein liten surfebutikk der ein kan bruke stipendet på å bygge sitt nye image som «surferdude/babe». Akkasurf: «Full ro i sterk storm». Akkasurf tilbyr overnatting for dei som likar litt ekstra luksus. Der er det fire rom og eitt loft, og ein deler stove og kjøken. I hagen finn ein slakk line, longboard og skateboard ein kan leike seg med.

17 FANGSTEN: Lars Jørgen fikk en småsei på flua, som han slapp ut igjen i Voldsfjorden 32 DRØMMEN OM FLUEFISKE Voldsfjorden er blikkstille. Ferja bader i gjenskinnet av fjell, snø og natur. Voldastudenten Lars Jørgen Hagen står på en stein i fjordkanten. Fire bakoverføringer før snøret og flua slipper løs. Fluefiskeren jakter havfisk. 33 Even Emberland Foto: Marius Dalseg Drømmen er å leve av fluefiske, forteller Lars Jørgen Hagen. Sosionomstudenten har fluefisket siden han var åtte år, og han har tatt med seg utstyret til Volda. Lars Jørgen Hagen vil utforske Sunnmøres elver, fjorder og vann. Det var bestefar som dro meg med på fluefiske. Hele familien vår var aktiv, og jeg har vært med på fisketurer så lenge jeg kan huske, men det var da jeg var åtte år jeg forsøkte fluefiske for første gang, forteller han. Penger på fluefiske Lars Jørgen Hagen ønsker å leve av fluefiske. Det er guttedrømmen han vil oppfylle. Det gjorde at han i fjor gikk et årsstudium i jakt, fiske og guiding, som resulterte i at han nå er sertifisert fiskeguide. Men markedet er ikke stort, og 21-åringen har slått seg til ro med sosionomstudiene i høst. Kjæresten min flyttet til Volda for å studere journalistikk, og da passet det bra for meg også å flytte. Jeg har egentlig ikke fått brukt guidesertifikatet mitt noe særlig, men det er fint å ha som en unnskyldning til kjæresten for at jeg er ute og fisker i mange timer, fleiper Hagen. Jakten på ørreten Det har blitt kastet åtte-ti ganger, men fisken virker ikke å bite i dag. Det overrasker ikke den erfarne fluefiskeren. Vannet har blitt så kaldt at fisken har blitt treig, og den har trukket ned på dypere farvann. Det er en ulempe med å bruke flue som agn, flua er så lett og har vanskelig for å gå dypt, forklarer Hagen. Elvefiske etter ørret er Lars Jørgen Hagens favoritt, fordi han liker utfordringen med å fange fisken. Den er vanskelig å få tak på, og du må ha tålmodighet til å finne ørreten. Det er det beste. Det tar ofte timer å finne steder med ørret, men fisken er statisk og holder seg på samme plass, så når jeg først finner den er det bare til å håve inn. Det er en fantastisk følelse. Stillheten og tålmodigheten Det å være fluefisker er en tålmodighetsprøve. Lars Jørgen Hagen kan fiske i mange timer uten å få napp, men selv om det går timer og dager uten fisk er det ingen hindring for neste fisketur. I fjor sommer var jeg på mitt første laksefiske. Vi var i Stjørdal og fisket timer daglig. Jeg fikk en fisk på sju dager, men den sosiale biten av turen var strålende. Det er et lite, men eget miljø for fluefiskere, og samholdet og turen i seg selv var et høydepunkt, forteller han. Folkestadferja nærmer seg Hagen. Fortsatt ingen napp, men den elegante kastbevegelsen sitter som støpt, og han kaster flua ut enda en gang. Jeg vet ikke helt hva som gjør at jeg kan fiske uten å få fisk i timevis. Det er vanskelig å forklare, men jeg liker det. Fisken biter Der satt den, utbryter Hagen. En liten sei har funnet veien til flua ytterst på fiskesnøret, og fiskeren visper inn snøret så kjapt som han våger. Dette motbeviser hvert fall de gamle gubbene fra 1814 som mener fluefiske er ineffektivt og bare handler om estetikk, gliser Lars Jørgen Hagen. Han sier det er mange eldre som mener at det kun er sluk som gjelder, og at fluefiske kun er for dem som ikke er gode nok til å få fisk, og derfor heller må fokusere på å se bra ut. Men det er helt feil. Jeg mener det er bedre å fiske med flue, hvert fall om du finner den riktige plassen å fiske. Da er du garantert fisk. Fisken som bet på flua er en småsei, og Lars Jørgen Hagen slipper famgsten ut igjen i Voldsfjorden.

18 SMÅGODT VOLDA ALUMNI DEN SERIØSE SEXSPALTEN PIKANTE PATRICIA hører dine seksuelle bønner Send inn spørsmål på peikestokken.no Hva er hot og hva er not når det gjelder hårmoten «der nede»? - Undrende «Punkelooken» er tilbake, og det er de såkalte «fun colours» som gjelder. Min personlige favoritt er grønn. Ikke bare kan man ha skog, men man kan ha regnskog! Sjekk ut Fun Betty Dye: Colour The Hair Down There for mer inspirasjon. Husk at din kreative «hårstil» reflekterer hvor kreativ du er i senga. Jeg fyller snart tjue, og er fremdeles jomfru. Er dette en «turn-off» for gutter, eller eksisterer fremdeles tanken om at «hvit brudekjole er best»? - Blomsterpiken Dersom dette bekymrer deg, kan du jo alltids ta din egen jomfrudom. På den måten kan du være skitten når det skulle passe seg, samtidig som du fremdeles er uskyldig ettersom du faktisk aldri har latt deg kløyve av kjærleikspinnen. For å ta din egen jomfrudom kan du ri på hest eller «leke hardhendt» med deg selv. Er det egentlig vanlig at jenter onanerer, eller er det en guttegreie? - Albus Humlesnurr Det er en myte at jenter onanerer. På verdensbasis er det en antagelse på at rundt 5-8 jenter faktisk har forsøkt seg på onani. Du forstår sikkert også at det er vanskelig for meg å vite hvordan disse jentene har «gjort det», men jeg regner med det involverer diverse massasjeapparater, stemningsmusikk og avlange grønnsaker. Siden jeg kom hit i vår har jentene kastet seg over meg, men de vil aldri ha noe mer enn et par netter. Nå føler jeg meg som en skitten tøs. Hvordan kan jeg finne noen som vil ha meg for personligheta, og ikke kroppen min? - Misfornøyd mannetøs Det er tydelig at det er du som er problemet, og ikke jentene. Når du tøser deg til slik du beskriver, er det slett ikke rart det blir misforståelser. Livsstilsendring er stikkordet. Jeg anbefaler deg å gå konservativt kledd, slik at man ser du mener alvor (gjerne en sint dress). Minn deg selv på hvem du vil være, og sleng også med en fadervår på sengekanten før leggetid. QUIZ 1. Kva er den gjennomsnittlege BHstørrelsen? A) 70B B) 75C C) 80D Kor mange av kasinoa i Las Vegas har klokke på veggen? A) Alle B) Ingen C) Halvparten 3. Kor mykje urin har du fått i deg etter ein time i eit basseng? A) 1 l B) 0,5 l C) 0,2 l 4. Kor mange menneske som blir angrepne av hai overlever? A) 9 av 10 B) 8 av 10 C) 7 av Kor mange par giftar seg i Las Vegas kvar dag? A) 230 B) 250 C) Kor mange amerikanarar har pass? A) 2 av5 B) 1 av 5 C) 3 av 5 7. Kva farge ville Coca Cola hatt om det ikkje hadde blitt tilsatt kunstige fargestoffer? A) Gul B) Gjennomsiktig C) Grønn 8. Kvar ligg verdas største parkeringshus? A) Chicago B) Mumbai C) Moskva 9. Kor lenge lever ei marihøne? A) 5 dager B) 20 dager C) 1 år 10. Kor lang er ei gjennomsnittleg tunge? A) 10 cm B) 9 cm C) 8 cm NYHETSANKER: 30 år gamle Mah-Rukh Ali er anker for 21-nyhetene på TV 2. Foruten journalistikkutdannelse i Volda, har hun jobbet som vikar i Dagbladet, Aftenposten og NRK Nyheter. Volda Alumni #2 Navn: Mah-Rukh Ali Alder: 30 Studerte i Volda: Jobber som: Nyhetsanker i TV 2 Nyhetene NYHETENES ANSIKT I beste sendetid på TV 2 formidler hun dagens viktigste hendelser. I Volda lærte nyhetsanker Mah-Rukh Ali at det skal være hektisk. FOTO: Pressefoto SVAR: 1.C 2.B 3.B 4.A 5.A 6.B 6.C 7.C 8.A 9.B 10.A INSTAVOLDA TAG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA! Eirik Løkkemoen Bjerklund Hvorfor journalistikk i Volda? Å bli journalist var min store drøm. Jeg hadde hatt flere vikariater ulike steder, men jeg ønsket den faglige kvalifikasjonen også. Det finnes ikke noe bedre sted å studere journalistikk enn nettopp i Volda. Det er et unikt studiested med flinke forelesere. I tillegg innebærer studiene en god kombinasjon av teori og praksis. Hvordan var studietiden din? Volda er i en egen klasse fordi man knytter så sterke bånd til de man studerer med. Det var helt spesielt, og jeg tror neppe det hadde vært det samme i Oslo. Dessverre var jeg mye borte fra skolen. Jeg hadde et tilkallingsvikariat i NRK Nyheter, og pleide å dra til Oslo så snart jeg fikk et par vakter. Men jeg er glad for at jeg gjorde det på den måten. Det skal jo være hektisk. Hvordan er det å formidle nyheter til hele landet i beste sendetid? Som nyhetsanker kommer du på en måte hjem til folk for å fortelle det viktigste som har skjedd den dagen. Jeg forsøker å se for meg en TV-seer, og tenker over hvordan jeg kan formidle nyheten på en best mulig og mest mulig forståelig måte. I tillegg synes jeg det er viktig å være bevisst på hvordan jeg går fra en veldig tung og vanskelig sak, til en lettere sak. Det viktigste er uansett å være oppdatert i nyhetsbildet. Man vet aldri hva som kan skje under en sak når TVkameraene ruller, og hvordan saken utvikler seg. Men jeg må alltid holde roen og ikke la meg stresse. Hvordan føles det å være en av få i medie-norge med utenlandsk bakgrunn? Da jeg startet med journalistikk for over ti år siden, var det nesten ingen med minoritetsbakgrunn i mediene. Det er fortsatt få, men jeg ser en stadig økende interesse for yrket, noe som er positivt. Norske journalister må i større grad gjenspeile befolkningen. Likevel er det ikke slik at minoritetsjournalister bare skal dekke det flerkulturelle Norge. Et vidt spenn i pressen fører til en bedre dekning. Dessverre tror jeg at pressen selv har mye av skylden for den trege utviklingen. Det er de beste som skal få journalistjobbene, men de beste behøver ikke å ha hvit hudfarge. Hvordan var det å rapportere fra jordskjelvkatastrofen i Pakistan i så ung alder (23 år)? Fremdeles husker jeg det som et av mine største oppdrag, fordi jeg så mennesker i ekstrem nød og sorg. Det gjorde et sterkt inntrykk. Jeg hadde en fordel ved at jeg kjente landet godt, og at jeg kunne språket. Menneskelig lidelse gjør inntrykk uansett hvor det er. Sorg har ikke eget språk. Hva husker du best fra studietiden i Volda? Det er vanskelig å trekke frem et enkeltminne, men svelene i kantina har jeg ikke smakt maken til siden.

19 KVA SKJER I VOLDA* NOVEMBER/DESEMBER *og andre stadar KARRIERE Utdanningsdagane, Høgskulen i Volda 7. KARRIERE Utdanningsdagane, Høgskulen I Volda KVISS/KONSERT med Sigurd Julius, Rokken KONSERT med Hilde Louise Asbjørnsen, Ørsta kulturhus KLUBB Mittwoch m/gjeste-dj, Det Grøne Treet 8. KARRIERE Utdanningsdagane, Høgskulen I Volda RADIOBINGO på Det Grøne Treet 9. TEATER Pippi feirar jul, Ørsta kulturhus KINO Premiere på «Reisen til julestjernen», Volda Filmteater KONSERT med Donkeyboy, Rokken 10. NATURA Båltur KONSERT Bokkereidars Bluesband med Vidar Busk og Side Brok, Ørsta kulturhus MUSIKK Une brunette, Une brunette, Det Grøne Treet 11. NATURA Båltur TEATER Pippi feirar jul, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik 14. KVISS/KONSERT med Highasakite, Rokken KLUBB Mittwoch m/gjeste-dj, Det Grøne Treet 15. LITTERATUR Boknatt med forfattarane Kaisa Aglen, Kjartan Fløgstad, Marit Kaldhol og Rønnaug Kleiva, Ivar Aasen-tunet MUSIKK «Funk you», Det Grøne Treet 16. JAZZKLUBB «Hot Club de Norvege», Rokken KINO Premiere på «The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2», Ørsta kulturhus og Volda Filmteater KONSERT med Marit Larsen, Stryn kulturhus KONSERT med Kåre Nymark jr band, Ørsta kulturhus 17. MUSIKK DJ Jess Niels, Det Grøne Treet 18. BASKET Ulstein-NTNUI Shakers 1. div kvinner, Ulsteinvik 20. TEATER Fruen fra havet, Ørsta kulturhus 21. FILOSOFI Samtale med filosofen Gunnar Skirbekk, Ivar Aasen-tunet KLUBB Mittwoch m/gjeste-dj, Det Grøne Treet 22. KONSERT med Kråkesølv, Rokken MUSIKK Top of the rocks, Det Grøne Treet 23. KONSERT med The Siverts, Rokken NATURA Julebord 24. KONSERT med Eggum & Sivertsen, Operahuset Nordfjord NATURA Julebord MUSIKK Casiokids DJ-set, Det Grøne Treet 25. HANDBALL 2. div damer: Volda-Strindheim, Voldahallen 28. KONSERT med VAMP m/elvor Palsdottir, Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik KLUBB Mittwoch m/gjeste-dj, Det Grøne Treet 29. TEATER Pippi feirar jul, Operahuset Nordfjord MUSIKK DJ Akai og Beekay, Det Grøne Treet 1. MUSIKK Volda Obscura, Det Grøne Treet 2. FORESTILLING Juleforestillingen «Den fjerde vismann», Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik 5. STANDUP med Dag Sørås, «D-Dag Live», Rokken KLUBB Mittwoch m/gjeste-dj, Det Grøne Treet 6. HANDBALL 2. div damer: Volda Ålesund Håndballklubb, Voldahallen RADIOBINGO på Det Grøne Treet Illustrasjon Malin Heltne Loe