SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no."

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Innkalling Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid: 11:30 Ved forfall til kommunestyremøter, skal forfall meldes til gruppeleder, som er ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Innkallingen erstatter tidligere innkalling utsendt , og inneholder også tilleggssak 014/15, samt sak/spørsmål innkommet fra Ap vedr. bruk av midlertidige ansettelser. Kirkenes, Hansen, Cecilie Ordfører

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 010/2015 DETALJREGULERING FOR KORBINESET 10/1380 FISKECAMP Saksordfører: Kurt Wikan, tlf /2015 KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - Saksordfører: Helene Erlandsen, tlf /2015 EIENDOMSSKATT FRITAK ETTER ESKTL 7 Saksordfører: Aksel Emanuelsen, tlf /2015 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Saksordfører: Bror Sundstrøm, tlf /2015 ANMODNING OM Å SIGNERE TROMSØ- ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Saksordfører: Cecilie Hansen, tlf SØR-VARANGER KOMMUNE SIER NEI TIL ØKT BRUK AV MIDLERTIDIGE ANSETTELSER 14/ / / /10 15/10 2

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Trasti, Vegar Nilsen Enhetsleder: Trasti, Vegar Nilsen, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Wikan, Kurt Dato: Utvalg Saksnummer Dato Rådet for likestilling av funksjonshemmede 001/ Utvalg for plan og samferdsel 001/ Kommunestyret 002/ Kommunestyret 010/ Utvalg for plan og samferdsel 013/ DETALJREGULERING FOR KORBINESET FISKECAMP Vedlagte dokumenter: BESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR KORBINESET FISKECAMP REV KONSEKVENSUTREDNING TIL DETALJREGULERING FOR KORBINESET FISKECAMP PLANKART KORBINESET FISKECAMP RISSIKOVURDERING KORBINESET ILLUSTRASJON AV LANSKAPSTILPASNING BESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KORBINESET FISKECAMP REV Kort sammendrag: Neiden Fjellstue AS har utarbeidet detaljregulering for Korbineset fiskecamp, med konsekvensutredning. Detaljreguleringen legges her fram for behandling etter plan- og bygningslovens 12-12

4 vedtak av reguleringsplan, samt forskrift om konsekvensutredninger 12. Faktiske opplysninger: Neiden Fjellstue AS har utarbeidet detaljregulering for Korbineset fiskecamp, med konsekvensutredning. Neiden Fjellstue AS er forslagsstiller. Fiskebeck Prosjekt AS er planfaglig konsulent. Planområdet omfatter Korbineset i Neiden og berører følgende eiendommer: g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Planforslaget for Korbineset fiskecamp består av følgende plandokumenter: Planbeskrivelse, datert Konsekvensutredning, datert Bestemmelser, datert Plankart, datert Risiko og sårbarhetsanalyse, datert Fotomontasje/illustrasjon av landskapstilpasning Flomsonekart (ikke vedlagt) Rapport om Biologisk mangfold (ikke vedlagt) Formålet med planen er å tilrettelegge for en utvidelse av Neiden Fjellstue AS sin reiselivsbedrift og øke overnattings-/campingtilbudet i området, spesielt rettet mot laksefiske og evt. annen type turisme. I planforslaget reguleres det for følgende formål, ref. vedlagte plankart: Fire nye hyttetomter (FF2-FF5) To eksisterende hytter som reguleres til samme formål (FF) Område for seks campinghytter (Utleiehytter 1) Område for to time-share hytter (Utleiehytter 2) Område for campingplass Kombinert område for kontor/bolig

5 Landbruksområde Verneområde for strandsone Hensynssone for flom Sikringssone for flom Hensynsone for Slåttemark Planområdet grenser til Neidenelva som er vernet mot vasskraftutbygging i verneplan I etter stortingsvedtak i 1973, Neidenelva er også Nasjonal lakseelv som opphav for Nasjonal laksefjord etter stortingsvedtak Planområdet grenser til Skoltebyen Kulturmiljø, som er båndlagt etter lov om kulturminner, jf. forskrift av , detaljregulering vedtatt Kommunen mottok komplett forslag til detaljregulering den Dette planforslaget ble gjennomgått av administrasjonen og forelagt Jordbrukssjefen for uttalelse, som i notat har gjort en jordbruksfaglig vurdering av dette planforslaget. Med bakgrunn i de jordbruksfaglige vurderinger ble det avholdt et møte med forslagsstiller Planforslaget er etter dette endret, kommunen mottok reviderte dokumenter for planforslaget Planforslaget med konsekvensutredning ble behandlet i Utvalg for plan og samferdsel i møte , sak 035/14 og utlagt til høring/offentlig ettersyn i perioden til Det ble gjennomført grenseoppgang i juli 2014 og plankartet er revidert iht. fastsatte eiendomsgrenser. Planen er revidert etter offentlig ettersyn/høring, siste revisjon Rådmannen forventer at Kommunestyret setter seg inn i plandokumentene og vil derfor ikke gjengi disse i detalj, det vises til vedlagte plandokumenter. Medvirkning: Innkomne uttalelser til planforslaget ved høring/offentlig ettersyn er her oppsummert og behandlet med forslagsstillers kommentar og rådmannens tilrådning: 1. Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark,

6 Ensartet plannavn ønskes. PlanID. Korrigering div. planbestemmelser mhp. eiendomsgrense, grad av utnytting, campingformål, veiformål, bruk og vern av sjø og vassdrag. I beskrivelse endres det for naturmangfoldloven. Forslagsstiller har korrigert konsekvensutredning, planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart etter innspill fra Fylkesmannen i Finnmark på de punkter som vi har muligheter for å endre. Bortsett fra endring fra endring av formål bruk og vern av sjø og vassdrag. Denne beholdes siden intensjonen med dette formålet er det samme som for hensynsone. Endring av formålet her medfører så store endringer at vi ikke ønsker å gjøre dette denne gangen. PlanID tildeles og endres av kommunen. Rådmannen finner at innspillet fra Fylkesmannen er ivaretatt i de reviderte plandokumentene. 2. Statens Vegvesen, Det er ingen spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har. Rådmannen tar dette til orientering. 3. Sametinget, Det er ingen spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har. Rådmannen tar dette til orientering. 4. Finnmark Fylkeskommune, Planfaglig uttalelse: Prinsipper for universell utforming er ivaretatt i planen. Kulturminnefaglig uttalelse-arkeologi: Ingen automatiske freda kulturminner innenfor planområdet. Minner om aktsomhetsplikten. Planen er i henhold til de innspill som Fylket har kommet med og vi opprettholder planen for disse punktene. Rådmannen finner at innspillet fra Fylkeskommunen er ivaretatt i de reviderte plandokumentene. 5. Bjørn Erling Floer og Vanja Hågensen, Naboene har uttalelser som referer til LNF-områder, tiltak i 100-meters belte mot sjø og vassdrag, jordloven med uttalelse fra jordbrukssjefen og noen andre klagemål. Forslagstiller/tiltakshaver ønsker vil ikke rette seg etter klagemålet og har følgende kommentarer; - Det er ikke konsesjonsplikt for eiendommen. Dette er stadfestet av Sør-Varanger kommune i Tiltakshaver har hatt møte med kommunen i Mars 2014 angående jordbrukssjefens uttalelser, og planen er revidert etter jordbrukssjefens innspill. Rådmannens merknader: Rådmannen registrerer at naboene har innsigelse til planforslaget. Når det gjelder innsigelse

7 i plansaker er dette tillagt et eget myndighetsområde og kun de med innsigelsesmyndighet etter plan- og bygningslovens 5-4 har anledning til å avgi innsigelse til en plan. Rådmannen forstår derfor innspillet til planforslaget som en protest. Naboene viser til formålet med LNFR-områder i Kommuneplanen og plan- og bygningslovens 1-8 om byggeforbud i 100-metersbeltet, samt Jordloven og omtaler dispensasjoner. Rådmannen vil påpeke at det er gjennom en reguleringsplan (som i denne sak) at Kommunestyret kan ta stilling til endret arealformål i et område. I den sammenheng skal tiltaket vektes opp i mot områdets formål (i dag LNFR), 100-metersbeltets hensyn, jordloven og for øvrig annet lovverk og krav. Når det gjelder dispensasjon vil rådmannen opplyse om at en dispensasjon er et unntak fra gjeldende arealplan. Ettersom det i denne sak er utarbeidet en reguleringsplan er dette ikke aktuelt. Rådmannens tilrådning: Rådmannen finner at forslagsstiller, gjennom detaljreguleringen på en god måte har hensyntatt forholdet til jordvern og Neidenelva. Rådmannen har gjort en egen vurdering av dette i saksframstillingen ved 1.gangsbehandling ( ), samt i framstillingen nedenfor. 6. Inger og John Arne Wartiainen, Naboene har uttalelser som referer til det samme som Floer/Hågensen samt at dem kommenterer vårflom, geoteknikk og avrenning. Tiltakshaver ønsker vil ikke rette seg etter klagemålet og har følgende kommentarer; - Det er ikke konsesjonsplikt for eiendommen. Dette er stadfestet av Sør-Varanger kommune i Tiltakshaver har hatt møte med kommunen i Mars 2014 angående jordbrukssjefens uttalelser, og planen er revidert etter jordbrukssjefens innspill. - Grense mot nabotomter er fastsatt med grenseoppgang Juli Reguleringsplan er korrigert etter grensegangen er vedlagt denne merknadsbehandlingen. Rådmannens merknader: Rådmannen registrerer at naboene protesterer på tiltaket i sin helhet og vil vise til egne vurderinger til innspill nr. 5 over hva angår 100-metersbeltet og hensynet til jordvern. Forholdet til jord-/leirras er omhandlet i ROS-analysen og ivaretatt i plankart og bestemmelser. Rådmannen legger til at en ikke har indikasjoner på at det finnes kvikkleire i området som anført av naboen, i følge NGUs løsmassekart ligger tiltaksområdet oppå breelv- og elveavsetning. Forholdet til flom og avrenning er ivaretatt i plankart og planbestemmelser. Rådmannens tilrådning: Rådmannen finner at forslagsstiller, gjennom detaljreguleringen på en god måte har hensyntatt de punkter som naboen påpeker i sin uttalelse/protest. Øvrig behandling: Planforslaget ble lagt til behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemmede ved

8 1.gangsbehandling (i Utvalg for plan og samferdsel ), men planforslaget ble da ikke tatt opp til behandling i rådet og det foreligger derfor ikke uttalelse fra rådet i saken. Rådmannen er ikke kjent med hvorfor planen ikke ble tatt opp til behandling av rådet, men vil likevel påpeke at rådet gjennom det overnevnte er gitt anledning til å avgi uttalelse til planforslaget. Hva angår universell utforming vises til egen vurdering nedenfor. Rådmannens vurderinger: Rådmannen vil her kort kommentere enkelte forhold i planforslaget: Neidenelva: Neidenelva er tillagt særlige vern fra overordnet myndighet og må derfor ivaretas spesielt ved etablering av bebyggelse langs elvebredden. Rådmannen mener planen ivaretar dette vernet gjennom regulert verneområde for strandsonen. Videre er planlagt bebyggelse trukket litt bort fra elvebredden, og det er stilt krav om håndtering av utslipp. Det nevnes at nærheten til elva er bærende for etableringen av reiselivsbedriften. Flom: Flomsonekart er lagt til grunn for utarbeidelsen av planforslaget og det er satt en flomsone langs strandsonen, videre er det satt av en hensynssone i planområdet som kommer innenfor området i faresonen for en 200-års flom. Hensynet til flom synes med dette ivaretatt. Landskap: Det er til konsekvensutredningen redegjort for forholdet til landskapstilpasning og utarbeidet en enkel fotomontasje. Videre er det i planen satt en byggegrense mot elvebredden og satt bestemmelser for høyden på campinghyttene som synes å begrense omfanget av utbyggingen. Rådmannen legger til at området er eksponert fra E6 og Skoltebyen kulturmiljø og framtidig bebyggelse synes ikke å bli for framtredende. Campingområdet vil nok være mer framtredende men det er stilt krav om at skogbeltet langs elva skal opprettholdes, rådmannen synes ut i fra dette at forholdet er tilstrekkelig ivaretatt. Universell Utforming: Planforslaget legger ikke opp til universell utforming utover krav til tilgjengelighet i teknisk forskrift (TEK10) og vegvesenets håndbok N100. Det er i bestemmelsen stilt krav om at minst én av campinghyttene, med uteoppholdsareal skal være universelt utformet, dette er i tråd med TEK ledd. Rådmannen ser det slik at tilrettelegging i form av universell utforming vil medføre betydelige inngrep i terrenget langs elva og at det derfor ikke bør stilles ytterligere krav til dette. Rådmannen mener at hensynet til jordvern og vernehensynet til

9 Neidenelva må veie tungt i denne sammenheng, det er i bestemmelsen satt krav om at området skal kunne tas i bruk til landbruksformål ved (framtidig) behov og at tiltak i område campingplass må ha midlertidig karakter (bestemmelsens 2.5 c). Naturmangfoldloven 8 til 12: Det er til konsekvensutredningen gjennomført befaring av naturens mangfold i området og utarbeidet en egen rapport for dette. Forslagsstiller har i planbeskrivelsen gjennomgått en vurdering etter naturmangfoldloven 8-12, rådmannen støtter seg til disse vurderingene. Rådmannen anser at kunnskapsgrunnlaget således er tilstrekkelig jf. lovens 8 og at lovens 9 om føre-var-prinsippet derfor ikke kommer til anvendelse. Det er ikke påvist truede arter i området. Det er imidlertid registrert gammel slåttemark, som er en prioritert naturtype, i området. Slåttemarken er ivaretatt gjennom egen hensynssone, rådmannen anser med dette forholdet til lovens som ivaretatt i planforslaget. Tilgjengelighet til Neidenelva: Tilgjengeligheten til Neidenelva synes å bli redusert i planforslaget gjennom etablering av campinghytter langs elvekanten vest i området. Dette kan være med på å privatisere et område som bør være tilgjengelig for allmenheten. Campinghyttene vil inngå i reiselivsbedriften og rådmannen finner derfor ut i fra næringsmessige hensyn at dette likevel kan aksepteres. Det nevnes at det ikke tillates fysiske barrierer i området. Det nevnes også at det er en eksisterende hytte i dette området. Langs elva er det satt av en sone for vern av strandsonen, med forbud mot tiltak, denne vil ivareta mulighet for ferdsel langs strandsonen. Driftsform: Driftsform er ikke konkret utredet i konsekvensutredningen, men er omtalt i planbeskrivelsen. Rådmannen forstår det slik at forslagsstiller ikke finner det aktuelt med andre driftsformer for Korbineset fiskecamp. Jordvern: Det er av Jordbrukssjefen utarbeidet en jordbruksfaglig vurdering til planforslaget ( ), denne følger ikke vedlagt. Rådmannen støtter seg til Jordbrukssjefens vurdering som ble gjengitt i saksframstillingen til Utvalg for plan og samferdsels møte Punktene opplistet av jordbrukssjefen er fulgt opp i detaljreguleringen. Rådmannen mener forslagsstiller har strekt seg langt for å imøtekomme hensynet til jordvern, samtidig som planforslaget ivaretar reiselivsbedriftens interesser. Området for campingplass er lagt på dyrkbar mark, men det er her ikke tillatt å oppføre permanente byggverk. Slik rådmannen ser det kan dette området tilbakeføres til landbruksformål dersom det i framtiden vil bli et særlig behov. Rådmannen vurderer ut i fra dette at hensynet til jordvern er ivaretatt i planforslaget.

10 Oppsummering: Rådmannen støtter seg for øvrig til konklusjonene i konsekvensutredningen og anser disse som ivaretatt i planforslaget. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: De punktene nedenfor som er aktuell i saken er vurdert i overstående saksframstilling og gjentas ikke her. Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Kommunestyret finner seg ikke enig i planforslaget slik det foreligger og sender planen tilbake til ny behandling (jf. plan og bygningslovens 12-12), det gis følgende retningslinjer for det videre planarbeidet: Begrunnelse: Kommunestyret begrunner selv sitt vedtak. Forslag til innstilling: 1. Kommunestyret legger til grunn Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planid

11 , med plankart, datert , planbestemmelse og planbeskrivelse datert , konsekvensutredning, datert og ROS-analyse av I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, samt forskrift om konsekvensutredninger 12 vedtar Kommunestyret Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planid Begrunnelse: Kommunestyret finner at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene. Behandling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Saksordfører: Innstillingen enstemmig vedtatt. Rådet for likestilling av funksjonshemmede sitt vedtak i sak 001/2015: 1. Kommunestyret legger til grunn Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planid , med plankart, datert , planbestemmelse og planbeskrivelse datert , konsekvensutredning, datert og ROS-analyse av I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, samt forskrift om konsekvensutredninger 12 vedtar Kommunestyret Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planid Begrunnelse: Kommunestyret finner at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene. Behandling Utvalg for plan og samferdsel Saksordfører: Emanuelsen, Tarja Karine Innstillingen enstemmig vedtatt.

12 Utvalg for plan og samferdsel sitt vedtak i sak 001/2015: Utvalg for plan og samferdsel avgir følgende innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret legger til grunn Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planid , med plankart, datert , planbestemmelse og planbeskrivelse datert , konsekvensutredning, datert og ROS-analyse av I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, samt forskrift om konsekvensutredninger 12 vedtar kommunestyret Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planid Begrunnelse: Kommunestyret finner at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene. Behandling Kommunestyret Saksordfører: Emanuelsen, Tarja Karine Forslag fra uavhengig representant foreslått av Mortensen, Knut R.: Endringsforslag til pkt. 2.4 Utleiehytter: "Minst en campinghytte med uteoppholdsareal skal være tilrettelagt for universell utforming" endres til "Minst en campinghytte med uteoppholdsareal skal være universelt utformet". Det ble votert over forslaget til Knut Mortensen, som medfører at saken skal sendes tilbake til utvalg for plan og samferdsel. Forslaget ble vedtatt med 22 mot 1 stemme (Hans Hatle, H). Kommunestyret sitt vedtak i sak 002/2015: Endringsforslag til pkt. 2.4 Utleiehytter: "Minst en campinghytte med uteoppholdsareal skal være tilrettelagt for universell utforming" endres til "Minst en campinghytte med uteoppholdsareal skal være universelt utformet". Saken sendes tilbake til utvalg for plan og samferdsel for ny behandling. Behandling Utvalg for plan og samferdsel Saksordfører: Wikan, Kurt

13 Innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for plan og samferdsel sitt vedtak i sak 013/2015: Utvalg for plan og samferdsel avgir følgende innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret legger til grunn Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planid , med plankart, datert , planbestemmelse revidert og planbeskrivelse datert , konsekvensutredning, datert og ROS-analyse av I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, samt forskrift om konsekvensutredninger 12 vedtar Kommunestyret Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, planid Begrunnelse: Kommunestyret finner at detaljreguleringen ivaretar de merknader som er innkommet på en tilfredsstillende måte. Kommunestyret støtter seg til rådmannens vurderinger over og de utredninger og vurderinger som framkommer av plandokumentene. Nina Bordi Øvergaard kst. rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

14 Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Reguleringsbestemmelser Dato: Planens ID: ArkivsakID: 10/1380 Fastsatt Planprogram: gangs behandling: , UFPS sak 035/14 Utlagt til offentlig ettersyn: Dato for siste revisjon: gangs behandling: Dato for vedtak i kommunestyret: Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område i kommuneplan for Sør-Varanger kommune. I II I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området. I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-5 er området regulert til: III 1 Felles bestemmelser 2 Område for bebyggelse og anlegg, Nr Generelle bestemmelser 2.2 Fritidsbebyggelse eksisterende (FF) 2.3 Fritidsbebyggelse (FF2 FF5) 2.4 Utleiehytter (1 og 2) 2.5 Campingplass 2.6 Kombinert bebyggelse for kontor og bolig 3 Samferdsel og teknisk infrastruktur, Nr Kjøreveg 3.2 Parkering/snuplass 4 Landbruks, natur og friluftsområde, Nr Landbruk 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, Nr Verneområde for strandsone 6 Hensynssoner, Flomfare 6.2 Sikringssone

15 6.3 Særlig landskapshensyn, Slåttemark I henhold til Plan- og Bygningslovens 12-7 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: 1 Felles bestemmelser IV a) Det tillates innlagt vann og elektrisitet i området. b) Det tillates ikke utfylt eller lagret løsmasser, sprengstein, materialer og lignende innenfor byggeområde og klimasone, hverken midlertidig eller permanent. c) Det vil kun være tillatt med tynningshogst i byggeområde og LNF-område. Storvokst bjørkeskog langs elvebredden og på mælkanter skal beholdes så godt som det lar seg gjennomføre. d) Skulle det under arbeidet komme frem gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet umiddelbart stanses og kulturminnemyndighetene varsles, jfr. Lov om Kulturminner av 1978, 8. e) Etter at planen er vedtatt er det ikke tillatt med bygging, anleggsvirksomhet eller annen drift som er i strid med planen. 2 Område for bebyggelse og anlegg, Nr Generelle bestemmelser a) Med søknad om byggetillatelse skal det medfølge perspektivtegning som viser byggenes plassering i terrenget samt skjæring og fylling. I tillegg skal situasjonsplan vise plassering av adkomstvei og parkeringsplass. b) Adkomstvei og parkeringsplass skal være ferdigstilt før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for bebyggelse. Parkering til hver hytte vil være innenfor egen tomtegrense/formålsgrense. c) Det tillates ikke oppsatt gjerder rundt hyttene. d) Jordmasser som blir tatt opp ved tilrettelegging for bygging eller anlegg, skal i så stor grad som mulig gjenbrukes. e) Byggegrense mot kommunal veg er 15 meter. f) Det må søkes om og være utstedt utslippstillatelse før byggetillatelse gis. Det kan også gis tillatelse til felles avløpsløsninger for flere hytter.

16 2.2 Fritidsbebyggelse eksisterende (FF) a) Det er to eksisterende fritidsboliger på eiendom 7/35 og 7/41. Disse opprettholdes som samme formål som tidligere. b) Samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 180 m 2 for hver tomt. 2.3 Fritidsbebyggelse (FF2 FF5) a) Tomt FF 2-5 er hytter for salg. b) Hyttene på FF 2-5 skal ha 1 etasje og ev. en loftsetasje. Taket skal være saltak med vinkel mellom 18 og Mønehøyde skal ikke overstige 7 meter for disse. Møneretningen skal tilpasses slik at de ikke blir dominerende i terrenget og fortrinnsvis følge koteretning. Det skal brukes nøytrale farger med hovedvekt på toner av jordfarger. c) På hver nye tomt er det tillatt å bygge 1 stk. hytte med tilhørende badstu og uthus. Totalt 3 bygg. d) Samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 180 m 2 for hver tomt. e) Fradelingen skal skje som vist i plankartet. 2.4 Utleiehytter (1 og 2) a) Område Utleiehytter 1 er for campinghytter. Det kan bygges maksimalt 6 hytter innenfor området. Minst én campinghytte med uteoppholdsareal skal være universelt utformet. b) Område Utleiehytter 2 er for timeshare-hytter. Det kan bygges maksimalt 2 hytter. c) Det er ikke tillatt å bygge nærmere elvebredden enn byggegrensen. På disse områdene skal spesielt skog mot elvebredden beholdes slik som den er i dag. d) Det vil kun være tillatt med 1 etasjes bygg i disse områdene. e) Taket skal være saltak med vinkel mellom 18 og Mønehøyde skal ikke overstige 5,5 meter. Møneretningen skal tilpasses slik at de ikke blir dominerende i terrenget og fortrinnsvis følge koteretning. Det skal brukes nøytrale farger med hovedvekt på toner av jordfarger. f) Ved hver hytte er det tillatt å bygge badstu og uthus, totalt 3 bygg, samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 180m Campingplass a) Dette er et område som skal være en oppstillingsplass for caravan/campingbiler. Dette er et område med tidligere oppdyrket mark. Her vil det settes opp tilkoplingspunkt med elektrisitet. Området vil også avrettes noe.

17 b) Det er også et lagerbygg på området. Den opprettholdes til samme formål. c) Området skal kunne tas i bruk til landbruksformål ved behov. Dette medfører at installasjoner og bygg skal ha en midlertidig karakter og at det ikke foretas vesentlige terrenginngrep. Retningslinje: Med vesentlig inngrep menes påfylling med for eksempel grus, pukk og sand. Eksempel på midlertidig karakter er vogner, spikertelt, enkle levegger med videre. Eksempel på varige bygg er der hvor det støpes grunnmur, eller gjennomføres andre omfattende terrenginngrep. 2.6 Kombinert bebyggelse for kontor og bolig a) Dette er område som tilhører den opprinnelige hovedgården. I dette området er det et hovedhus, garasje og div. uthus. Dette området skal brukes videre til kombinert formål for kontor og bolig. b) Samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 280 m 2. 3 Samferdsel og teknisk infrastruktur, Nr Kjøreveg a) Dette er ny privat veg for 4 nye hytter nord på planområdet. b) Ved utforming av avkjøring til hovedveg må Vegvesenets håndbok N100, Veg- og gateutforming legges til grunn. c) Det må ryddes skog i frisiktområdene langs veien. d) Fra nord til sør går det en privat veg til eksisterende hytter, bla. eiendom 7/41, ytterst på Korbineset. Denne veien opprettholdes til samme formål (kjøreveg). Tillatt maksimal bredde er 4 meter. Veiens standard skal tilsvare enkel grusveg (toppdekke). Det tillates ikke større fundamenteringstiltak for vegen. 3.2 Parkering/snuplass a) Dette er eksisterende parkering og snuplass. Den skal opprettholdes til samme formål. 4 Landbruks, natur og friluftsområde, Nr Landbruk a) Dette er område som tilhørte den opprinnelige hovedgården. Dette området har stort sett alt som har vært oppdyrket tidligere samt en god del skog.

18 b) Det er også en bålplass mot elvekanten. Den opprettholdes til samme formål. c) Resten av dette området opprettholdes til samme formål som det er i dag. 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, Nr Verneområde for strandsone a) Dette er en vernesone langs Neidenelva som er avsatt til bruk for allmennheten. Dette er et viktig bruksområde for laksefiskere. Her skal det ikke foretas inngrep, verken på terreng eller med bygningstiltak. 6 Hensynssoner, Flomfare a) Dette er fareområde for flom i Neidenelva. Dette er et område som kan stå under vann ved en 100-års flom. b) Det er ikke lov å ha oppholdsplasser, som for eksempel lekeplass og bålplass i fareområdet. c) Det er ikke lov å plassere bygg eller anlegg i områdene, med unntak for el.kraftinstallasjoner. 6.2 Sikringssone a) Dette er et område hvor grunnvannsnivået vil være høyt under en 100-års flom. b) I dette området er det ikke tillat å bygge nybygg med kjeller. 6.3 Særlig landskapshensyn, Slåttemark a) Dette er et område hvor det er registrert gammel slåttemark. b) Det er ikke lov med bygge- eller anleggstiltak på området. Det kan gjennomføres enkel slått på dette området for å opprettholde slåttemarken. Det skal ikke brukes større redskaper enn små traktorer til dette. Helst med håndholdt redskap.

19 Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Planbeskrivelse Dato: Planens ID: ArkivsakID: 10/1380 Fastsatt Planprogram: gangs behandling: , UFPS sak 035/14 Utlagt til offentlig ettersyn: Dato for siste revisjon: gangs behandling: Dato for vedtak i kommunestyret: 1. Generelt. Planområdet er på ca 61 daa og ligger i et forholdsvis flatt terreng mellom en høyde i nord og Neidenelven mot sør og vest. Kommunal vei går inn i til Korbineset fra nord og stopper i en snuplass/parkering. 2. Bakgrunn og eierforhold. Planområdet er en blanding av private eiendommer og et område eid av Finnmarkseiendommen, gnr/bnr. 7/8. Tiltakshaver for denne planen er Neiden Fjellstue ved Jan-Kåre Sivertsen som også eier den største eiendommen, gnr/bnr. 7/2. Denne eiendommen har også et bolighus. Det er to mindre eksisterende fritidsboliger med i planen også, eiendommene 7/35 og 7/41, samt en ubebygd eiendom, 7/104. På Korbineset er det flere fritidsboliger som tidligere har vært boliger med store eiendommer og fritidsboliger på festetomter, og det er naturlig å legge inn nye hytter i eksisterende område. Neiden Fjellstue ønsker å utvikle hovedeiendommen og området i forbindelse med sin hovednæringsfelt som er turistvirksomhet. 3. Planprosessen. Det ble varslet om oppstart av planarbeidet den og forslag til planprogram ble sendt på høring Planprogram ble fastsatt i Kommunestyret , sak 039/12. Planforslaget med konsekvensutredning ble behandlet i Utvalg for plan og samferdsel i møte , sak 035/14 og utlagt til høring/offentlig ettersyn i perioden til Planen er revidert Planstatus og rammebetingelser. Området er definert som LNF-område i arealplan for Sør-Varanger kommune. Det er tillatt med spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Det er ikke driveplikt lenger for tidligere jorder på denne eiendommen. Neidenelven er definert som varig verna vassdrag i nasjonal verneplan. NVE har vurdert vannføring og laget flomkart for området langs elva. 5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold. 1

20 Planområdet omfatter et areal på ca 61 daa, et område bestående av stort sett blandingsskog på en morene-avsetning som Neidenelva har lagt fra seg. Området grenser mot stort sett FeFo i nord-vest og mot andre privat eiendommer i nord og øst, samt Neidenelva mot sør. Det står en hovedbygning som er bolig på hovedeiendommen 7/2. Det har vært drevet jordbruk her i tidligere tider. På de tidligere jordene har Neiden Fjellstue tillatelse til oppstilling av caravaner for turister. Dette er stort sett laksfiskere. Allmennheten bruker området langs elven forholdsvis mye på sommeren pga. av laksefisket. Det står to fritidsboliger på egne eiendommer mot elva. Det går en kommunal veg til området. Den stopper i en snuplass/parkering som er markert på planen. Veien har fartsgrense på 50 km/t. Det går også en privat veg fra kommunal veg og til sør-enden av området hvor det er 4 private fritidsboliger. 6. Beskrivelse av planforslaget. Eksisterende bolighus skal beholdes til samme formål og det knyttes et område på litt under 5 dekar til det. Det er planlangt å avsette ca. 4 nye tomter for fritidsboliger og maksimalt 8 stk. utleiehytter. Utleiehyttene skal være på den vestlige delen av området. Hytter til salg for private legges helt mot nord og lenger unna enn 100 meter fra elven. Planlagte hytter skal fortettes i forskjellige områder slik at dem får gunstig tilgang og mindre felles teknisk anlegg (el, vann, avløp). Nye tomter skal trekkes litt fra elvebredden og mot nord og anlegges til oversiden av privat veg. Disse områdene er skogbevokst og ikke i konflikt med stier eller ferdsel mot elva. Området avsatt til hytter skal ikke komme i konflikt med verneverdig dyreog planteliv, ikke forurense til jordbunn, vann eller luft. På de gamle jordene mot elven skal det opparbeides oppstillingsplass for caravaner (bobiler, campingvogner og telt). Planlagt oppstillingsplass for caravan legges rundt privat veg og mer mot elvebredden. Men disse skal ikke ligge for nært elvebredden, og det er viktig å vise aktsomhet i forhold til den frie ferdsel langs elvekanten og mulig påvirkninger som dette vil få for landskap, dyre- og planteliv, evt. kulturminner og estetikk. Det er ikke planer om å tilrettelegge for mer enn 10 vogner, og 5 teltplasser. Resten av planområdet skal være som i dag. Dvs. tidligere jordbruksområde med eksisterende bolig, tilhørende uthus, samt skogsområde. Planforslaget omfatter følgende hovedformål: - byggeområde for fritidsboliger - byggeområde for utleiehytter - campingplass - landbruksformål, eksisterende hovedeiendom - klimavernområde mot Neidenelva - felles adkomstveg for hytter og snuplass - hensynssoner for flom 7. Virkninger av planforslaget. Terrenginngrep, transportbehov og fortetning. Det vil ved oppsetting av hytter nødvendigvis gjøres noe terrenginngrep. Dette i forbindelse med selve bygningen, samt nødvendig parkering for brukere. Det samme gjelder for caravanoppstilling. På grunn av at man samler hyttene, så vil man kunne lage felles parkeringer, få samlet naturinngrep i skog og terreng, samt fortettet bygningsmassen. Dette i samråd med Miljøverndepartementets retningslinje T- 5/93. Offentlig infrastruktur. En økning i antall hytter vil nødvendigvis føre til noe økning av bruk av infrastruktur som vei og elektrisitet. Det er ikke offentlig vann- og avløpsnett i området. 2

21 Derfor må det tas spesielt hensyn til god kontroll med avfall og avløp fra både hytter og campingvogner. Spesielt avløpsanlegg vil uansett kreve utslippstillatelse fra kommunen. Det er i dag ganske stor ferdsel langs Neidenelva på sommeren av spesielt laksefiskere. Planlagt ny bruk av området vil ikke berøre denne ferdselen, siden den er trukket litt bort fra elva. Denne planen tar sikte på å legge til rette for bruken av elven og spesielt laksefiskerne. All ny bebyggelse er lagt utenom flomutsatte områder på NVE`s 200 års flomkart for Neidenelven. Det er også tatt hensyn til forhøyet grunnvannsnivå pga. flom. Dette er basert på 100 års flomkart som er det eneste som har dette med. Dette er også en fordel med tanke på en ev. havstigning. Prognosene for havstigningsnivå er lavere enn antatt flomnivå og er derfor ivaretatt. Naturens mangfold vil være bedre stilt ved gjennomføringen av denne planen. Spesielt opprettholdelse av gammel slåttemark og kulturlandskapet mot elvebredden. Landbruk. En del av de gamle jordene får oppstillingsplass for caravaner. Her er det lagt opp til å vise hensyn til ev. mulig jordbruksbehov i fremtiden. Hvis behovet oppstår så vil tidligere jorder bli tilbakeført, teknisk infrastruktur fjernet og jordene gjort klar for nypløying. 8. Konsekvensutredning. Forhold til konsekvensutredning. Sør-Varanger kommune har i sin overordnede arealplanavsatt området LNF-formål. Planarbeidet er vurdert som konsekvensutredningspliktig etter KU-forskriftens 4, jf. 3 bokstav b) vedlegg II, punkt 7. Planområdet grenser til et område med registrerte fredede skoltesamiske kulturminner og Neidenelva som er vernet i verneplan 1, i tillegg er store deler av planområdet preget av dyrket mark. Planarbeidet kommer inn under forskriftens 4 bokstav a, b, c og f og skal derfor behandles etter forskriften. Konsekvensutredning: Konsekvensutredningen følger som vedlegg til planbeskrivelsen og er datert Konklusjonene i utredningene er innarbeidet i detaljreguleringen. 9. Innkomne innspill. Følgende innspill kom inn i forbindelse med varsel om oppstart og høring av planprogram og er her kommentert av forslagsstiller: - Sametinget. Datert og Det ble gjennomført befaring i Juli 2010 uten at fredede kulturminner ble oppdaget. Sametinget ber tiltakshaver ta hensyn til området langs elven og ta vare på spesielt storvokst skog. Dette er hensyntatt området er langs elven skal bevares og forvaltes av Neidenelvens fiskefellesskap. - Finnmark Fylkeskommune, Areal- og kulturvernavdeling. Datert og Dem ber om at man tar spesielt hensyn til fareområder, samt bevarings- og hensynssoner. Dette særlig langs Neidenelven. - Varanger Kraft. Datert og Det er eksisterende lavspentlinjer i området. Disse må tas hensyn til og ved gjennomføring av planen må tiltakshavere ta direkte kontakt med Varanger Kraft. Dette er tatt hensyn til i planen. - Fylkesmannen i Finnmark. Datert og Fylkesmannen i Finnmark har generelle innspill for reguleringsplan. Herunder er det lagt vekk på estetikk, landskap, barn/unge og trafikk, universell utforming, grøntområder og folkehelse, landbruk, kantvegetasjon, friluftsliv, konsekvensutredning samt beredskapstroppens innspill. Dem legger også vekt på 100-3

22 meters belte langs sjø- og vassdrag, samt kravet om konsekvensutredning og ROSanalysen som skal utarbeides i forkant av reguleringen. I planarbeidet er det lagt inn føringer for estetikk, tilgang til friområder, vegetasjonsbevaring, trafikksikre arealer og lekeplass for barn/unge, universell utforming skal hensyntas, bevaring av grøntområder, flomsikring og krav om geologiske undersøkelser for nødvendig sikring av grunnen ved gjennomføring av planen. Det er utarbeidet en konsekvensutredning og ROS-analyse. Det er også tatt hensyn til mulig framtidig jordbruk for gamle jorder. - Reinbeitedistrikt 4 og 5b. Datert Beitedistriktet har ingen merknader til planen. - Norges vassdrags- og energidirektorat. Datert NVE gjør spesielt oppmerksom på flomfaren langs Neidenelven samt at dette er varig vernet vassdrag. Dette er tatt hensyn til ved hensynssoner og flomsoner i planen. - Vanja Hågensen og Bjørn E. Floer. Nabo. Datert Naboene gjør spesielt oppmerksom på at dem tidligere har fått avslått søknad om nybygg av hytte i området. Beskyttelsen av området. Det er i planlagt reguleringsplan tatt hensyn til verneområder langs elven og ev. framtidig landbruk. - Det gjøres generelt oppmerksom på aktsomhetsregelen i forbindelse med gjennomføring av planen og ev. oppdagelsen av nye kulturminner. Dette er tatt med i reguleringsbestemmelsene. Følgende innspill kom inn i forbindelse med høring av planforslag og er her kommentert av forslagsstiller: - Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark, Ensartet plannavn ønskes. PlanID. Korrigering div. planbestemmelser mhp. eiendomsgrense, grad av utnytting, campingformål, veiformål, bruk og vern av sjø og vassdrag. I beskrivelse endres det for naturmangfoldloven. Vi har korrigert konsekvensutredning, planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart etter innspill fra Fylkesmannen i Finnmark på de punkter som vi har muligheter for å endre. Bortsett fra endring fra endring av formål bruk og vern av sjø og vassdrag. Denne beholdes siden intensjonen med dette formålet er det samme som for hensynsone. Endring av formålet her medfører så store endringer at vi ikke ønsker å gjøre dette denne gangen. PlanID tildeles og endres av kommunen. - Statens Vegvesen, Det er ingen spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har. - Sametinget, Det er ingen spesielle merknader til det formålet som forslagsstiller har. - Finnmark Fylkeskommune, Planfaglig uttalelse: Prinsipper for universell utforming er ivaretatt i planen. Kulturminnefaglig uttallelse-arkeologi: Ingen automatiske freda kulturminner innenfor planområdet. Minner om aktsomhetsplikten. Planen er i henhold til de innspill som Fylket har kommet med og vi opprettholder planen for disse punktene. - Bjørn Erling Floer og Vanja Hågensen, Naboene har uttalelser som referer til LNF-områder, tiltak i 100-meters belte mot sjø og vassdrag, jordloven med uttalelse fra jordbrukssjefen og noen andre klagemål. Tiltakshaver ønsker vil ikke rette seg etter klagemålet og har følgende kommentarer; - Det er ikke konsesjonsplikt for eiendommen. Dette er stadfestet av Sør-Varanger kommune i Tiltakshaver har hatt møte med kommunen i Mars 2014 angående jordbrukssjefens uttalelser, og planen er revidert etter jordbrukssjefens innspill 4

23 - Inger og John Arne Wartiainen, Naboene har uttalelser som referer til det samme som Floer/Hågensen samt at dem kommentere vårflom, geoteknikk og avrenning. Tiltakshaver ønsker vil ikke rette seg etter klagemålet og har følgende kommentarer; - Det er ikke konsesjonsplikt for eiendommen. Dette er stadfestet av Sør-Varanger kommune i Tiltakshaver har hatt møte med kommunen i Mars 2014 angående jordbrukssjefens uttalelser, og planen er revidert etter jordbrukssjefens innspill. - Grense mot nabotomter er fastsatt med grenseoppgang Juli Reguleringsplan er korrigert etter grensegangen er vedlagt denne merknadsbehandlingen. 10. Forholdet til naturmangfoldloven. Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven og særlig etter 8 12, hvor forvaltningen i sine vedtak plikter å redegjøre for, og synliggjøre kunnskapen og virkningene tiltak kan få for naturmangfoldet. Gjennom søk i Artsdatabanken med tilliggende databaser og kommunens egen biologisk mangfold registrering fra 2005, er det ikke registrert forekomst av truede arter eller naturtyper, eller naturmangfold for øvrig som vurderes til å ta særlig skade av tiltaket, og i dette tilfellet vurderes kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet som tilstrekkelig til at tiltaket kan gjennomføres. Det er gjennomført en kartlegging/registrering av biologisk mangfold. Dette er gjort av Bioforsk Svanhovd, som har følgende konklusjoner i sin rapport: Det er ikke påvist truede arter i området. Korbineset har mye gammel kulturmark. De undersøkte områdene på Korbineset viser ulike påvirkningsgrader av menneskelig aktivitet. Et område skiller seg ut som viktig område er gammel slåttemark, som er en prioritert naturtype. Dette området er et tørrere parti av jordedelen i den sørøstre delen av de gamle jordene. Dette er tatt til etterretning og man har flyttet planlagte bygningstiltak vekk fra gammel slåttemark. Området er satt at til hensynsone med tilhørende bestemmelser. Samtidig er det gunstig for området at det ikke blir liggende urørt/brakk. Da vil en forsiktig bruksendring føre til at det biologiske mangfoldet forsterkes og kulturlandskapet styrkes. 11. Sammendrag. Neiden Fjellstue ser behovet for å kunne tilby turister mulighet til å overnatte og bo ved nedre delen av Neidenelven. Det er i dag kun overnattingsmuligheter i Øver-Neiden, ca. 8 km lengre opp etter elven. Denne delen av elva og Neiden er viktig for både laksefiskere, kulturturister og knutepunkt for samferdsel. Planlagte område for detaljregulering er eneste område som var tilgjengelig for Neiden Fjellstue. Denne reguleringsplanen er viktig for opprettholdelsen av arbeidsplasser og utvikling av både bedriften og bygda. Samtidig vil man med denne planen kunne opprettholde/forsterke en del av kulturlandskapet og samtidig det biologiske mangfoldet, spesielt med hensyn på gammel slåttemark. 5

24 Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, Neiden, Sør-Varanger kommune. Konsekvensutredning. For planområde som omfatter eiendommene, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Tiltakshaver: Neiden Fjellstue AS Planansvarlig: Fiskebeck Prosjekt AS Planid:

25 a) BESKRIVELSE. Begrunnelse. Neiden Fjellstue AS ble i 2008 tilbudt å kjøpe eiendommen med gnr.7, bnr.2, og gnr.7, bnr.16. Man ønsket økt næringsvirksomhet i Neiden. Dette var kort tid etter at Neiden Fjellstue AS avviklet og solgte Neiden camping som var en sommersesong drevet campingplass med 13 enkle hytter, lokalisert nesten rett over elva for Korbineset. Sametinget kjøpte eiendommen. Neiden Fjellstue as er en reiselivsbedrift med 4 fast ansatte, opp til 10 ansatte i sommersesongen juni- medio august og 8 i vintersesongen medio mars- beg.av mai. Bedriften driver med hytteutleie i Øvre Neiden og på fjellet, servering i kafe og storlavvo og tilbyr naturopplevelser. 80% av Neiden Fjellstue AS turister er sportsfiskere. Mange turister kom nesten årlig til tidligere Neiden camping, og disse etterspør et overnattingstilbud i hytte ved dette området. Man ser et behov for, og utviklings potensiale i på nytt å legge til rette for utleieenheter i denne delen av elva som Korbineset er lokalisert. O-alternativ. Hvis planlagt regulering ikke blir gjennomført vil det føre til følgende; - Neiden Fjellstue AS vil ikke få denne muligheten til å styrke sitt kundegrunnlag, økonomi og dermed også stabile arbeidsplasser ved å kunne tilby et overnattingstilbud til sportsfiskere i denne populære delen av elva igjen. Noe man hadde før salg/avståelse av Neiden Camping til Sametinget (Skoltesamisk kultur- og verneområde). Denne planen er en enestående mulighet til å opprettholde de gode relasjonene til de fiske-turistene som gjestet den gamle campingplassen gjennom mange år. - Økonomisk tap for Neiden Fjellstue AS pga. betydelige investeringer som allerede er gjort for eiendommen. - Bruken av strandsonen og området (med både tidligere jordbruk og biologisk mangfold) er litt ustrukturert, og fører til slitasje på området, spesielt nært elvebredden pga. uregulert camping, friluftsbruk og diverse. Området vil forbli forholdsvis urørt av byggetiltak. - Man vil ikke kunne samkjøre ressurser for vannforsyning og avløp for både eksisterende hytter og bolig samt nye planlagte tiltak. - Sentrum av Neiden vil ikke styrkes. Aktivitet avler aktivitet. Flere næringslivsaktører kunne fått felles nytte av mer samlokalisering. - Mulig framtid strid om uavklart eiendomsgrense. Tidsplan for gjennomføring. - Varsel om oppstart av planlagt regulering: Planprogram fastsatt i kommunestyret for Sør-Varanger: Innlevering av detaljplan med konsekvensutredning: Høsten Saksbehandling av detaljplan med konsekvensutredning: Vinteren For øvrig har Neiden Fjellstue AS planer om å ha en vedtatt reguleringsplan for området på plass til sommeren 2014.

26 Arkitektonisk og estetisk utforming. I overordnede planer gis føringer om at nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur. Dagens bebyggelse i området er preget av at man har brukt de materialer og byggemetoder som har vært i tiden når de er bygget. Fargebruken er forholdsvis nøytral med vektlegging på toner av jordfarger. Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom med for eksempel felling av skog og store terrenginngrep. Bygninger skal oppføres i 1 etasje, med evt. hems/loft for å forskåne terrenget og for å gjøre det best mulig visuelt. Parkering kan samles og legges slik at terrenget får små fyllinger. Utslipp. Nye og eksisterende bygninger skal forholde seg til gjeldende normer for utslipp etter lovverket. For nybygg vil dette ivaretas av plan og bygningsloven med søknad om utslippstillatelse for avløp før byggesøknad. Området hvor nye hytter skal plasseres vil kunne få forskjellige løsninger for avløp pga forskjellig masser i området, alt fra sand-grus til myr samt avstand til sluttresipient som er Neidenelva. Det vil sannsynligvis også anlegges felles avløpsanlegg for nye hytter siden bruken ikke vil generere de mengdene med avløpsvann som boliger. For utslipp til luft så styres det av valg av materialer i bygget og type vedovn. Herunder så må man rette seg etter krav i Plan- og bygningsloven. Arealbruk. Eksisterende bolighus skal beholdes til samme formål og det knyttes et område på ca. 5 dekar til det. Planlagte hytter skal fortettes noe slik at det blir praktisk tilgang til dem og enklere med felles anlegg (el, vann, avløp). Det er tre typer hytter som det skal reguleres for; camping-hytter, time-share -hytter og hytter som selges til private. Camping-hyttene skal være på den vestlige delen av området. 3 stk. timeshare hytter legges ved siden av eksisterende hytter på området. Hytter til salg for private legges helt mot nord og lenger unna enn 100 meter fra elven. Denne sammensetningen av hyttetyper er gunstig for gjennomføringen av dette prosjektet. Planlagt oppstillingsplass for caravan legges rundt privat veg og mer mot elvebredden. Men, disse skal ikke ligge for nært elvebredden, og det er viktig å vise aktsomhet i forhold til den frie ferdsel langs elvekanten og mulig påvirkninger som dette vil få for landskap, dyre- og planteliv, evt. kulturminner og estetikk. Resten av planområdet skal være som i dag. Dvs. tidligere jordbruksområde med eksisterende bolig, tilhørende uthus, samt skogsområde.

27 Arbeidskraft. I forbindelse med gjennomføringen av nye anleggs- og byggetiltak vil det kreves betydelig med arbeidskraft i en kort periode (2-5 år) med forskjellige fag for bygg og anlegg. I all hovedsak er dette innleid arbeidskraft som antakeligvis kommer utenbygds fra. I så tilfelle har Neiden Fjellstue AS bo-alternativer klart med eksisterende hytter og overnattingsmuligheter. Det kan også hende at de forskjellige områdene vil bygges i forskjellige etapper. Uansett så tilbyr Neiden Fjellstue AS både overnatting, transport og ev. mat hvis det blir nødvendig. Neiden Fjellstue AS ønsker å generere en % stilling som vaktmester og ansvarlig for dette området som skal huse både hytteutleie, time-share og ev. campingplasser. Dette gjelder vedlikehold og generell oppfølging av veier og bygg som snørydding, søppel, utvendig reparasjoner etc. b) TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR GJENNOMFØRING. Eier for eiendom 7/2 og tiltakshaver: Neiden Fjellstue AS. Eier eiendom 7/1 og 7/8: Finnmarkseiendommen. - Naboer: May Torild Karikoski. Grethe Marie Hågensen. Bjørn Floer og Vanja Hågensen. Lisbeth Sandtrøen. Inger Wartiainen. Torbjørn Sandnes.- Daniel Wartiainen. Kommunal myndighet: Sør-Varanger kommune. Vannstandsovervåkning og vern av vassdrag: Norges vassdrags- og energidirektorat. -Bruk og ferdsel langs elvekanten: Neidenelvens Fiskefellesskap. Elektrisitet: Varanger Kraft. Kartlegging av biologisk artsmangfold: Bioforsk Svanhovd. c) KOMMUNALE- OG FYLKESKOMMUNALE PLANER OG TILLATELSER FOR GJENNOMFØRING. Sør-Varanger kommune har i sin overordnede arealplan definert dette som et LNF-område. I møte med Plan- og byggesaksavdelingen er det fastslått at planarbeidet er i strid med overordnet plan og skal vurderes etter KUforskriftens 4, jf. 3 bokstav b) vedlegg II, punkt 7. Planområdet grenser til et område med registrerte fredede skoltesamiske kulturminner og Neidenelva som er vernet i verneplan 1, i tillegg er store deler av planområdet preget av dyrket mark. Kommunen vurderer derfor at planarbeidet kommer inn under forskriftens 4 bokstav a, b, c og f og at det derfor skal behandles etter forskriften. Følgende tillatelser må være gitt før man kan gjennomføre tiltaket: - Vedtatt detaljreguleringsplan med konsekvensutredning fra Sør-Varanger kommune. - Biologisk mangfold. Klarering av områder før bygge- og anleggstiltak skal igangsettes fra Bioforsk Svanhovd og ev. vernemyndighet for biologisk mangfold. - Godkjent utslippstillatelse fra Sør-Varanger kommune ved gjennomføring av bygge- og anleggstiltak. - Godkjent byggetillatelse fra Sør-Varanger kommune ved gjennomføring av byggetiltak. Herunder tiltak som hører under plan- og bygningsloven som f.eks universell utforming og energitiltak. - Godkjenning fra Arbeidstilsynet i tilfelle opprettelse av nye arbeidsplasser. Neiden Fjellstue AS har inngått følgende avtaler for bruk av område; - Med Finnmarkseiendommen om bruk av deler av 7/8 som ligger mot elven. Datert: Med både Finnmarkseiendommen og Roger Wartiainen om bruk av 7/104. Datert:

28 d) MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNDSFORHOLD. Området grenser til Neidenelva, som er varig vernet i verneplan. Neidenelva er en attraktiv elv for laksefiskere. Elva har mye å si for miljøet, som naturressurs og samfunnsforhold. Det er i dag ganske stor ferdsel langs Neidenelva på sommeren av spesielt laksefiskere. Den delen av elva som er langs planområdet har skog og kratt som kantvegetasjon i elvebredden. Planlagt ny bruk av området vil ikke berøre dette området, siden den er trukket litt bort fra elva. Området langs elvekanten er satt av til hensynssone; bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Det vil si at sonen skal opprettholdes med tanke på vegetasjon og bruk av elven. Neidenelvens fiskefellesskap forvalter Neidenelven som naturressurs spesielt med tanke på laksefiske. Dette skal de fortsette med innenfor planområdet også. Neiden Fjellstue vil samarbeide med Fiskefellesskapet om bruk av området. Fiskefellesskapet vil være ansvarlig for trafikk og ev. rydding av kratt og skog langs elvebredden. Dette til felles beste for alle parter som er tilknyttet elva og for Neidensamfunnet for øvrig. Resten av planområdet har også betydning for både miljø, naturressurser og samfunnsforhold. Neiden Fjellstue skal ved gjennomføring av planen ivareta miljøet, ved samarbeid med Bioforsk Svanhovd som rådgiver. Man vil også ta hensyn til mulighet for landbruk i framtiden som naturressurs, ved at man ikke binder opp eksisterende landbruksområder til varige bygge- og anleggsområder. Det å få gjennomført denne planen er viktig for samfunnsforholdene i dette området og i Neiden for øvrig. Neiden Fjellstue bidrar til flere stabile arbeidsplasser i Neiden. Dette vil føre til at man kan få ekstra fot å stå på for bedriften. Området rundt sentrum av Neiden styrkes med mer aktivitet. Dette er helt i henhold til retningslinjer fra samfunnsdelen av arealplan for Sør-Varanger som erklærer at; - distriktene skal styrkes, -legge til rette for infrastruktur som gjør det mulig, gjennom utvidelser, knoppskyting og nyetablering, bidra til å styrke eksisterende næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter etc. Faktorer som da blir bestemmende for hvordan kommunen skal tilrettelegge for ny virksomhet vil være: - Natur og beliggenhet som grunnlag for reiseliv Detaljreguleringsplanen er gunstig for både miljø, naturressurser og samfunnsforhold. Det er viktig for Neiden Fjellstue å opprettholde mangfoldet i naturen, Neidenelven og det spesielle kulturmiljøet i dette området siden dette er et viktig for brukere av området, turister og andre besøkende.

29 e) VIRKNINGENE AV PLANEN. I dette kapitelet gjennomgås virkningene av planen. I hht forskrift om konsekvensutredning skal problemstillingene være relevante i forholdt til de beslutninger som skal tas. I dette avsnittet foreslås hvilke tema som skal konsekvensutredes eller redegjøres for i forbindelse med planarbeidet. Det er også supplert med ytterligere aktuelle problemstillinger, men som det ikke er behov for å konsekvensutrede. Miljøtema: Antatt problemstillinger Forslag til vurdering Forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann) Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Kulturmiljø og kulturminner Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Landskap Sikring av jordressurser (jordvern), Samisk natur- og kulturgrunnlag Det forutsettes at virksomheten oppfyller gjeldende krav i forurensingsloven. E6 går ca. 300m fra planområdet og antas at de ikke fører til noen støyproblemer. Det vil være behov for etablering av privat avløp og vannforsyning. Nærhet til Neidenelva og avrenning. Etablering av flere hytter vil kunne gi en lett økning i transportbehovet på langs sikt, og stor økning i byggefasen. Høyspentlinjer som tidligere gikk gjennom området er nå fjernet. Tilkobling til kraftforsyning tas direkte opp med Varanger Kraft. Foreliggende registreringer gir indikasjoner om at det kan være automatiske freda kulturminner i planområdet. Det er registrert Skoltesamiske kulturminner på andre siden av elven. Neidenelven er et varig verna vassdrag. Elvebredden og tilstøtende naturområder er viktige for det biologiske mangfoldet. Store deler av planområdet er tidligere bearbeidet for jordbruk og bygg. Planområdet framstår som opparbeidet, men til dels ubebygd. De nye tiltakene vil ikke føre til store endringer. Byggeområder vil være synlig fra motsatt side av Neidenelven og E6. Foreliggende registreringer gir ingen indikasjoner om at planlagte utbygginger vil berøre geologiske eller naturverdier. Området har vært oppdyrket tidligere, men dette ble avsluttet for ca. 40 år siden. Driftsform for hytter og betydning for landbruksinteresser. Reindriftsutøverne har gitt tilbakemelding om at dette ikke Løsninger for avløp og utslipp vurderes i konsekvensutredningen. Avrenning fra landskap og ev. avbøtende tiltak vurderes. Dagens kommunale vegnett beskrives. Trafikk som skapes beregnes ut fra Statens vegvesens håndbok 146- trafikkberegninger. Framtidig trafikk beregnes. Det gis en enkel redegjørelse av utbyggingsplanenes betydning i forhold til infrastruktur, under beskrivelsen av tiltaket. Behov for tiltak vurderes. Kulturminnemyndighetene tilkjennegir om de vil foreta undersøkelser. Tiltak vurderes ut i fra deres anbefalinger/innspill. Forslag og vurdering av eventuelle avbøtende tiltak må beskrives. Forslag og vurdering av eventuelle avbøtende tiltak må beskrives for fjernvirkning (landskapsetikk). Forslag og vurderinger av eventuelle avbøtende tiltak må beskrives for landbruksdelen av planen ved bruk av veileder Jorda i Finnmark, verdt å ta vare på Driftsform vurderes i forhold til landbruksinteresser. Forslag og vurderinger av eventuelle avbøtende tiltak må beskrives for

30 Befolkningens helse og helsens fordeling Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett Kriminalitetsforebygging Beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. 4-3 Risiko ved havstigning Barn og unges oppvekstvilkår Beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene berører noe beiteområde. Det er et skoltesamisk kulturområde på andre siden av elven. Dette er områder som ikke blir utredet. Neidenelven grenser til planområdet. Dette medfører at fiskeinteresserte vil bruke området, spesielt langs elvebredden. Det er ikke gang- og sykkelvei i Neiden. Universell utforming. De nye tiltakene fører ikke til økt kriminalitet utover det som er normalt for hytter generelt. Foreliggende registreringer indikerer for risiko for flom fra Neidenelven. Dette vil påvirke utbygging og omgivelsene. Planområdet ligger langt fra havområder, men flo fører til stigning av vannet i Neidenelven. Barn og unges interesser vil være knyttet til bruken av hyttene og nærområdet. I overordnede planer gis føringer om at nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur. Byggeplanene medfører økt sysselsettingsøkning både i anleggs- og driftsfasen. Samiske kulturminner som er i planområdet samt Skoltebyen. Utredes ikke. Omfanget av bruken langs elven beskrives. Planutformingen tilpasses bruken av elven og universell utforming. Tiltak for dette beskrives. Tiltaket skal ikke utløse noe behov for ny gang- og sykkelveg. Utredes ikke. ROS-skjema fylles ut. Mulighetene for flom beskrives. Tiltak for å unngå skader pga. dette beskrives. Utredes ikke, kort redegjørelse i planbeskrivelse. Det redegjøres for tilrettelegging for barn i utredningen. Forholdet til tilliggende områder beskrives, både mht. utbyggingsprinsipper og utforming av framtidig bebyggelse. Forretningskonseptet beskrives. Arbeidsplasser i anleggs- og driftsfasen vurderes. I den grad det ansees nødvendig, vil tiltakshaver gjennomføre undersøkelse med tanke på informasjon om kjøpekraft, kjøpekriterier m.v. Følgende tema skal ivaretas etter vedtatt planprogram; Forurensing. Nye og eksisterende bygninger skal forholde seg til gjeldende normer for utslipp etter lovverket. For nybygg vil dette ivaretas av plan og bygningsloven med søknad om utslippstillatelse for avløp før byggesøknad. Området hvor nye hytter skal plasseres vil kunne få forskjellige løsninger for avløp pga forskjellig masser i området, alt fra sand-grus til myr samt avstand til sluttresipient som er Neidenelva. Dette vil føre til at man kan bruke både infiltrasjonsanlegg, tett tank eller renseanlegg. Valg at type anlegg er basert på prøvetaking i byggeområde og beregning av ev. filtrering. For hytteområde FF1-4 så vil det være mest aktuelt med et filtreringsanlegg siden massene er gunstige for det. I de andre områdene er det mer myr og andre løsninger vil bli valgt. Det kan f.eks være tett avløpstank eller minirenselanlegg. Det vil sannsynligvis også anlegges felles avløpsanlegg for nye hytter siden bruken ikke vil generere de mengdene med avløpsvann som boliger. Eksisterende hytter i planområdet har også signalisert at det er ønskelig å tilknytte seg ev. nye avløpsanlegg. Dette er en stor fordel for kontroll av utslipp i området. Området tiltenkt oppstilling for caravaner(campingvogner, bobiler) vil få et eget

31 oppsamlingsanlegg for avløpsvann. Det blir ikke tillatt å slippe ut avløpsvannet i naturen. Dermed blir området bedre strukturert enn det er i dag. Det er i dag ingen avrenning fra landskap som er av betydning. Det er ikke jordbruk innenfor planområdet som vil føre til økning av næringsforhold i elven og tilhørende myrområder. Ved ev. oppstart av ny jordbruk skal driftsplan utarbeides og vurderes. I planen skal man ivareta den naturlige vegetasjonen som hindrer avrenning. Transportbehov. Tilgang til planområdet er via kommunal veg. Denne veien har i dag forholdsvis liten trafikk, det er ca. 11 hytter og 4 boliger som er tilknyttet denne stikkveien nå. Trafikken vil være en del større i sommerhalvåret siden elven er åpen for fiske da(juni, juli, august). Dette fører til en del trafikk av turister og besøkende som fisker og camper ved elven(oppstilling caravan). Ved gjennomføring av planen vil økningen være innenfor eksisterende standard for veien. Totalt sett vil det da bli ca. 22 hytter og 4 boliger som bruker veien fast utenom ferietrafikk. Det er i dag ingen trafikkregistreringer for denne veien. Det fører til at vi har beregnet inngangsdata i henhold til tabell i Statens vegvesens håndbok 146- trafikkberegninger. Maksimalt framtidig årsdøgntrafikk (ÅDT) vil være mellom turer pr. dag. Vegen har en fartsgrense på 50 km/t. I følge håndbok 017 vegnormaler er det ingen spesifiserte krav for utbedring av veger med ÅDT under 4000 og fartsgrense opp til 50 km/t. I utbyggingsperioden vil trafikken øke, spesielt med tanke på tyngre kjøretøyer som ev. trailer, lastebiler og lignende. I denne perioden bør man vurdere å foreta trafikale sikkerhetstiltak spesielt i forbindelse med lange kjøretøyer som skal levere bygningselementer, materialer osv. Dette kan være f.eks å stenge veien i en kort periode (ca min.) når spesielt store kjøretøy skal passere til byggeplass. Ev. trafikale sikkerhetstiltak skal vurderes av utbygger i samråd med transportør og ev. kommunen for byggeperioden. Kulturmiljø og kulturminner. Ingen av kulturminnemyndighetene, Finnmark Fylke og Sametinget, har tilkjennegitt at de vil foreta nye undersøkelser. Innspill fra myndighetene for reguleringsplanen er ivaretatt i beskrivelse, bestemmelser og plankart. Det er i planbestemmelsene lagt inn egen bestemmelse for hensyn og bevaring av kulturminner og ev. oppdagelse av slike. Naturens mangfold (dyre- og planteliv). Neidenelven er et varig verna vassdrag. Elvebredden og tilstøtende naturområder er viktige for det biologiske mangfoldet. Dette ivaretas ved gjennomføring av kartlegging/registrering av biologisk mangfold. Før gjennomføring av plan må det foretas en kartlegging. Dette er gjort av Bioforsk Svanhovd som har følgende konklusjoner i sin rapport: Korbineset har mye gammel kulturmark. De undersøkte områdene på Korbineset viser ulike påvirkningsgrader av menneskelig aktivitet. Det meste av områdene er kulturmark med ulike påvirkninger av moderne driftsformer fra 1950 til 1990 tallet. Et område skiller seg ut som viktig område som gammel slåttemark, som er en prioritert naturtype. Dette området er et tørrere parti av jordedelen i den sørøstre delen av de gamle jordene. Det er ikke påvist truede arter i området. Man har derfor tatt dette til etterretning og

32 flyttet planlagte tiltak vekk fra gammel slåttemark. Området er satt at til hensynsone. Samtidig er det gunstig for området at det ikke blir liggende urørt/brakk. Da vil en forsiktig bruksendring føre til at det biologiske mangfoldet forsterkes og kulturlandskapet styrkes. Dette er det lagt opp til i bestemmelser og i beskrivelse av detaljplan. Landskap. Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom med for eksempel felling av skog og store terrenginngrep. Bygninger skal oppføres i 1 etasje, med evt. hems/loft for å forskåne terrenget og for å gjøre det best mulig visuelt. Alle nye byggeområder og parkeringsområder er trukket bort fra elvebredden. Parkering kan samles og legges slik at terrenget får små fyllinger. I og med at planområdet vil sees fra hovedveien (E6), så skal spesielt storskogen og skog mot elvebredden bevares. Det er også restriksjoner i byggeområdene for skogsrydding som skal være skånsomt. Tiltakshaver/eier er ansvarlig for å etterfølge dette. Det er foretatt en visuell befaring fra E6 som underlag for vurdering av planområdet. Det er også vedlagt en plan som viser bevaring av skog langs elvebredden med fotomontasjer. Dette er vedlegg K2, montasje for skogbevaring, datert Sikring av jordressurser (jordvern). Det foreligger ingen registreringer som gir indikasjoner om at planlagte utbygginger/planarbeid vil berøre geologiske- eller andre naturverdier. En del av planområdet (ca.26 dekar) er tidligere dyrket mark hvor det har vært drevet med landbruk. I følge opplysninger fra Sør-Varanger kommune er eiendommen 7/2 ikke konsesjonspliktig lenger. Med tanke på at det kan oppstå et behov for jordbruksjord i framtiden, til matproduksjon eller til beiteområde, så vil man legge nye bygninger slik at de i minst mulig grad forringer framtidig bruk av mulig gjenoppdyrket mark. Nye tiltak er lagt til områder hvor det anses uegnet for landbruksformål pga. både størrelsen på områdene, jordsmonn og terreng. Tiltakshaver vil opprettholde dagens kulturlandskap som er preget av det tidligere jordbruket. Disse tiltakene er i tråd med veileder Jorda i Finnmark, verdt å ta vare på fra Fylkesmannen i Finnmark som er brukt i planleggingen og konsekvensutredningen. Samisk natur- og kulturgrunnlag. Deler av planområdet grenser til det fredede kulturmiljøet Skoltebyen i Neiden som inkluderer elva og motstående elvebredd i hele fredningsområdets lengde. Utforming av reguleringsplanen og tiltak skal ta hensyn til dette. Dette gjelder spesielt den storvokste bjørkeskogen på forhøyet rygg langs elva. Denne skogen skal i størst mulig grad holdes intakt. I planen er området langs elvebredden satt som hensynssone samt at det også er begrensninger for rydding av skog i hele planområdet bortsett fra der hvor man skal ta vare på kulturlandskapet. Planområdet berører ikke noe beiteområde for reinsdyr og planen har dermed ingen virkninger for reindriften i området. Sametinget har gjort befaring på planområdet i feltsesongen 2010 uten å registrere automatisk fredete kulturminner. Befolkningens helse og helsens fordeling. Dette er et tiltak som i liten grad berører befolkningens helse og helsens fordeling og utredes derfor ikke. Det tas heller ikke med i planbeskrivelsen. Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, herunder friluftsliv. Neidenelva er en attraktiv elv for laksefiskere. Elva har mye å si for miljøet, som naturressurs og samfunnsforhold. Det er i dag ganske stor ferdsel langs Neidenelva på sommeren av spesielt laksefiskere. Den delen av elva som er langs planområdet har skog og kratt som kantvegetasjon i elvebredden. Planlagt ny bruk av området vil ikke berøre dette området, siden den er trukket litt bort fra elva. Området langs elvekanten er satt av til hensynssone;

33 bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Det vil si at sonen skal opprettholdes med tanke på vegetasjon og bruk av elven. Neidenelvens fiskefellesskap forvalter Neidenelven som naturressurs spesielt med tanke på laksefiske. Dette skal de fortsette med innenfor planområdet også. Neiden Fjellstue vil samarbeide med Fiskefellesskapet om bruk av området. Fiskefellesskapet vil være ansvarlig for trafikk og ev. rydding av kratt og skog langs elvebredden. Dette til felles beste for alle parter som er tilknyttet elva og for Neidensamfunnet for øvrig. Av byggetiltak som kan han en viss virkning på friluftsliv i området er nye hytter på planområdet. Nye hytter i nord er føyd pent inn i landskapet og det er ingen hindringer for å ferdes mellom hyttene f.eks opp fra elven og til kommunal veg. Eksisterende landskap skal beholdes i størst mulig grad fordi dette er et av hovedelementene for prosjektet med utleiehyttene, opplevelsen av natur rundt Neidenelven og kulturlandskapet. Universell utforming og uteområder. Fritidsboliger med kun 1 bruksenhet er unntatt krav om tilgjengelig boenhet. I denne planen er det planlagt hytter med 1 bruksenhet pr. bygg. Men det vil sannsynligvis planlegges universell utforming for 1-2 hytter i området for campinghytter. Da vil man tilpasse både parkering, tilgang utvendig og innvendig for dette. Dette vil følge plan- og bygningslovens krav til dette. Det er også et spørsmål om tilpasning av uteområder for universell utforming. Her er det svært vanskelig å gjøre dette uten å foreta inngrep i områder som allerede har store begrensninger mhp. jordbruksvern og vern av sjø og vassdrag mot Neidenelva. Bruken her styres av Neidenelvens Fiskefellesskap. Kriminalitetsforebygging. De nye tiltakene fører ikke til økt kriminalitet utover det som er normalt for utleiehytter generelt og utredes derfor ikke. Det tas heller ikke med i planbeskrivelse. Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Pbl Foreliggende registreringer indikerer risiko for flom på deler av planområdet, spesielt vårflom med isgang langs Neidenelven. Norges Vassdrags- og energidirektorat anbefaler at man vurderer flomfaren og at dette tas hensyn til i planarbeidet. Det er i planarbeidet tatt hensyn til følgene av 200 års flom som anbefalt. Følgende punkter er vektlagt av NVE; -bygninger og parkering legges utenom flomutsatt område og at bygninger ikke skal ha kjeller (jfr. NVEs flomkart), -unngå inngrep i kantsonen langs Neidenelven, -eksisterende kantsone langs elven skal ha arealbrukskategorien bruk og vern av sjø og vassdrag jfr. Plan- og bygningsloven 12-5 nr 6. Det er i planarbeidet tatt hensyn til disse punktene. Det er byggeforbud i bevaringssone og kritisk flomsone, samt at det er lagt inn en hensynssone for flom hvor det er begrensninger for nye bygninger. Her er det forbudt å bygge med kjeller pga risikoen for grunnvannsstigning og vanninntrengning i kjeller. Risiko ved havstigning. Planområdet ligger langs Neidenelven som munner ut i Neidenfjorden. Springflo kan føre til stigning av vannet i Neidenelven opp til planområdet. I et langsiktig perspektiv er det sannsynlig at det vil bli noe havstigning. Her er det i flere muligheter for nivå på havstigning. Varighet på bygninger og anlegg bør være 50 år. I et slikt perspektiv er det i FNs klimapanel satt en sannsynlig havstigning på mellom 0,3 0,8 meter. Virkninger av spesielt springflo vil være en potensiell trussel mot lavtliggende bygninger og anlegg. Siden planområdet er så langt oppe i elven (ca. 7 km fra munning) så er virkninger av flo og fjære kraftig dempet. I reguleringsplanen er det ingen eksisterende eller planlagte bygge- og anleggstiltak som ligger innenfor antatt kotehøyde for havstigning. Selv med havstigning på opp mot en meter vil planområdet være godt over havnivået. Det er ingen spesielt lavtliggende områder innenfor planområdet.

34 Barn og unges oppvekstvilkår. I rundskriv T-1/95 Barn og planlegging er lagt til grunn for vurderinger i denne konsekvensutredningen. I et slikt planarbeid er det naturlig å legge til grunn punkt 5. krav til fysisk utforming, som retningsgivende. Her står det blant annet følgende; arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Planområdet ligger flere hundre meter unna ev. kraftige støykilder som E6-hovedveg. Det er ingen gjennomgangstrafikk i planområdet og hastigheten på kommunal tilførselsveg er lav (50 km/t). Verken planområdet eller omkringliggende områder har registrerte kilder for utslipp eller lignende som skal føre til helsefare. Både i planområdet og omkringliggende områder er det store friområder som enger seg for lek, fritidsaktiviteter og opphold. Området er gunstig for mange typer aktiviteter både sommer som vinter. Vi nevner fiskemuligheter, lek samt aking og skigåing. Ved gjennomføring av planen vil det også bli naturlig å tilrettelegge friområder rundt for barn og ungdom i større grad enn det er nå. Områdene kan og vil brukes av ulike aldersgrupper, både barn og voksne. Området kan brukes aktivt av både fastboende, hyttebrukere og ev. turister. Området har fin beliggenhet med hensyn på sol, utsikt og skjermet for vær og vind. Alle disse vilkårene er gunstige i forhold barn og unges oppvekstvilkår. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. I overordnede planer gis føringer om at nybygg og tilbygg/påbygg skal underordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur. Dagens bebyggelse i området er preget av at man har brukt de materialer og byggemetoder som har vært i tiden når de er bygget. Noen bygg har laftet tømmer som hovedbæring, gjerne med påbygg av vanlige isolert reisverk. Enkelte bygg er i kun i laftet tømmer og enkelte bygg er kun med isolert reisverk og det brukes både stående og liggende panel. Stort sett alle bygg har saltak med varierende takvinkel. Fargebruken er forholdsvis nøytral med vektlegging på toner av jordfarger. Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom med for eksempel felling av skog og store terrenginngrep. Bygninger skal oppføres i 1 etasje, med evt. hems/loft for å forskåne terrenget og for å gjøre det best mulig visuelt. Man vil også etterfølge tradisjonen med saltak på nye bygg også. alle nye bygg vil bli bygd i treverk, enten med reisverk eller med tømmervegger. Dette er i tråd med bestemmelser i Arealplan for Sør-Varanger kommune som legger føringer for saltak, samt at man skal hensynta eksisterende bebyggelse i LNF-områder. De forskjellige byggeområdene vil sannsynligvis få forskjellig utbyggingstempo. Det er ikke lagt opp til at alle nye bygg blir like, verken fra leverandør eller i utforming. Men de forskjellige områdene vil nok få en felles standard for kvalitet og arkitektonisk uttrykk. Dette gjelder spesielt planlagt område for time share -hytter og campinghytter. Fargebruken skal være nøytral med hovedvekt på toner av jordfarger. Konkurranseforhold. Neiden Fjellstue as er en reiselivsbedrift. Bedriften driver med hytteutleie i Øvre Neiden og på fjellet, servering i kafe og storlavvo, og tilbyr naturopplevelser for besøkende og turister. Neiden Fjellstue har de siste 2 år etter dispensasjon fått tillatelse til å bruke en liten del av eiendommen til caravan- og telt oppstilling i bedriftens sommersesong. Dette for å gi lakseturistene med vogn eller telt overnattingsmuligheter i ordnede forhold ved denne delen av elva. Forretningskonseptet for planområdet er å videreutvikle utleiemulighetene med flere hytte alternativer som også skal føre til drift og aktiviteter hele året. F. eks vil Time-share -hyttene fungere som camping-hytter hvor Neiden Fjellstue har ansvar for vaktmestertjenester og utleie. Dette i tråd med bedriftens kjerneaktiviteter. I forbindelse med gjennomføringen av nye anleggs- og byggetiltak vil det kreves betydelig med arbeidskraft i en kort periode (1-3 år) med forskjellige fag for bygg og anlegg. Dette er i tilfelle Neiden Fjellstue AS bestemmer seg

35 for å utvikle hele planen med en gang. Dette er igjen avhengig av finansiering, kundefordeling, utsalg av konsept osv. Mange faktorer spiller inn for utviklingen av planen. Alternativt vil planen utvikle seg over et større tidsperspektiv (5-10 år). Da vil arbeidsplasser i forbindelse med utbygging være av langvarig og kan løses med ev. faste ansettelser innad eller langvarige kontrakter. Neiden Fjellstue AS vil at gjennomføringen av planen skal føre til flere arbeidsplasser i bygda, og utvikling av planområdet vil sees i den sammenheng. Dette er i tråd med Sør-Varanger kommunes plan, næringsutvikling. Dette er helt i henhold til retningslinjer fra samfunnsdelen av arealplan for Sør-Varanger kommune som erklærer at; -distriktene skal styrkes. -legge til rette for infrastruktur som gjør det mulig, gjennom utvidelser, knoppskyting og nyetablering, bidra til å styrke eksisterende næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter etc. f) VIRKNINGENE AV PLANEN FOR EN ANNEN STAT. Det er ingen relevante virkninger av planen for en annen stat. Neidenelven er en grenseelv som starter i Finland. Forvaltningen av elven ivaretas etter statlige og fylkeskommunale retningslinjer fra både Norge og Finland. Dette blir ivaretatt på norsk side av Neidenelvens fiskefelleskap i samarbeid med de statlige forvaltningsorgan. Denne planen følger alle disse retningslinjene. g) SAMMENSTILLING OG VURDERING AV ALTERNATIVER. I dette kapittelet foretas en sammenstilling av alternativer med virkningene med vurdering av alternativer i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. I og med at Neiden Fjellstue ikke har flere alternativer enn foreslåtte detaljreguleringsplan og 0-alternativ så vi dette sammenfattes i korthet. Planlagte detaljreguleringsplan benevnes som alternativ 1. Tema: Alternativ 1 0-Alternativ Forurensing. Større kontroll på både eksisterende og framtidig utslipp. Oppdaterte løsninger. Transportbehov. Kulturmiljø og kulturminner. Naturens mangfold. Landskap. Sikring av jordressurser. Økning av trafikk til området. Men økningen fører ikke til krav om utbedring av tilførselsvei. Bedre kontroll på trafikken. Behovet for ivaretakelse av kulturminner er god. Tatt med i bestemmelse for planarbeid. Det vil gjennomføres en kartlegging av biologisk mangfold før tiltak gjennomføres. Kulturlandskap og slåttemark kan opprettholdes med større biologisk mangfold. Landskapet vil påvirkes noe, men det er restriksjoner slik at disse ikke blir for markante. Området reguleres for å tilrettelegge framtidig jordbruk. Landskapet vil bli noe påvirket av tiltaket. Løsninger for utslipp fra eksisterende bygg og anlegg i området er usikkert. Uendret trafikkmengde. Usikkert om funn av nye kulturminner blir ivaretatt. Det vil ikke gjennomføres kartlegging. Kulturlandskap vil forringes. Fremdeles er det mulig å gjennomføre tiltak uten reguleringsplan. Landskapet vil beholdes slik som det er. Men ev. bruk vil ikke reguleres. Eksisterende jordressurser forblir slik det er nå. Kulturlandskap vil ikke opprettholdes. Skogen vil overta tidligere jorder.

36 Samisk kultur og naturgrunnlag. Beredskap og ulykkesrisiko. Barn og unges oppvekstvilkår. Arkitektonisk og estetisk utforming. Konkurranseforhold. Bruken av området tar hensyn til samisk kulturgrunnlag ved hjelp av hensynsområder og bestemmelser. Det er tatt hensyn til beregninger for 200 års flom i planen. Dette via soner i plankart, bestemmelser og beskrivelse. Dette etter innspill fra NVE. Rundskriv T-1/95 Barn og planlegging er lagt til grunn for vurderinger i denne konsekvensutredningen. I et slikt planarbeid er det naturlig å legge til grunn punkt 5. krav til fysisk utforming. Området vurderes gunstig for mange typer aktiviteter både sommer som vinter. Eksisterende utforming i området er tatt hensyn til. Det legges føringer for arkitektonisk og estetisk utforming i planbestemmelser og beskrivelse. Dette vil komme i tillegg til de nasjonale (plan- og bygningsloven) og kommunale regler. Gjennomføring av planen vil føre til en periode med større behov for innleid arbeidskraft (bygging og anleggsperioden). Denne perioden kan også forlenges og dermed føre til mer varige arbeidsplasser innenfor bygg/anlegg. Deretter skal varige arbeidsplasser bli opprettet i planområdet. Det vil sannsynligvis og også føre til positive ringvirkninger for andre bedrifter og innbyggere i Neiden. Bruken av området forblir tilfeldig uten noe hensyntagen til samisk kultur og naturgrunnlag. Det vil ikke bli tatt noen spesielle hensyn til flom og isgang. Bruken vil forbli som den er i dag. Området vurderes gunstig for mange typer aktiviteter både sommer som vinter. Dette er uavhengig av om planen gjennomføres eller ikke. Det vil ikke tilrettelegges bedre. Det vil være opp til tiltakshaver å ta hensyn til utforming av nye tiltak. Kun generelle nasjonale og kommunale byggeregler vil ligge til grunn for utformingen. Ingen endring av konkurranseforhold eller nye arbeidsplasser vil opprettes. Ingen ringvirkninger for Neiden. Stor sannsynlighet for negative virkninger for Neiden Fjellstue AS. Kapital bundet opp i eiendom som ikke kan brukes som forutsatt videre for bedriften. Ved gjennomføring av Alternativ 1 vil det blitt tatt hensyn til gjeldende planer, målsettinger og retningslinjer fra både offentlige og private. Vi nevner spesielt; Søknad om utslipp. Både eksisterende og nye tiltak vil bli oppgradert i henhold til forurensingsloven. Bedre kontroll på utslipp. Ev. trafikkøkningen er vurdert etter Statens vegvesens håndbok 146- trafikkberegninger og håndbok 017 vegnormaler. Ivaretakelse av kulturminner etter Kulturminneloven, jfr. Lov om Kulturminner av 1978, 8. Kartlegging av biologisk mangfold gjennomføres. Kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet vil opprettholdes bedre og gammel slåttemark kan bevares. Sikring av jordressurser og kulturlandskap. Tiltak for planen er i tråd med veileder Jorda i Finnmark, verdt å ta vare på fra Fylkesmannen i Finnmark. Samisk natur- og kulturgrunnlag ivaretatt. Reinbeitedistrikt har ingen innvendinger til planen. Beredskap og ulykkesrissiko. NVE s innspill med flomkart for 200 års flom er ivaretatt.

37 Rundskriv T-1/95 Barn og planlegging er lagt til grunn for vurderinger i denne konsekvensutredningen. Målsettinger i denne er vurdert og relevante tiltak er ivaretatt. Målsettinger i Arealplan for Sør-Varanger kommune ivaretatt med hensyn på arkitektonisk og estetisk utforming. Opprettelsen av nye arbeidsplasser og videreutvikling av eksisterende bedrifter i distriktene er helt i tråd med målsettinger i samfunnsdelen for arealplan Sør-Varanger kommune. Ved gjennomføring av Alternativ 0 vil man i mindre grad ta hensyn til gjeldende planer, målsettinger og retningslinjer fra offentlige og private; Utslipp forblir som de er i dag. Ingen vurdering av tiltak for trafikk og ev. økninger eller endringer. Mindre kontroll på ev. funn og ivaretakelse av kulturminner. Ingen kartlegging av biologisk mangfold. Kulturlandskap og biologisk mangfold vil forringes. Gammel slåttemark forsvinner. Ingen vurdering av sikring jordressurser og kulturlandskap. Ingen store betydninger for samisk kultur- og naturgrunnlag. Flom og isgang vurderes ikke. Ingen hensyn tas til risikovurdering. Ingen vurderinger og tiltak i forbindelse med miljø for barn og ungdom gjennomføres. Planområdet forblir uendret med hensyn på arkitektoniske og estetisk utforming. Det vil bli opp til ev. tiltakshavere å gjøre vurderinger og etterfølge kommunale og nasjonale regler og retningslinjer. h) VURDERING AV SKADER OG ULEMPER. Hva kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper? I forbindelse med gjennomføring av planlagt detaljplan og konsekvensutredning vil følgende tiltak for å avbøte ev. skader og ulemper gjennomføres for Alternativ 1; Forurensing: både eksisterende og nye utslippsanlegg vil bli vurdert etter beste alternativ i forbindelse med søknad om utslipp. Utslipp til luft fra vedovn i forbindelse med nybygg vil bli i henhold til de nyeste utslippskrav. Trafikkforhold: I utbyggingsperioden vil trafikken øke, spesielt med tanke på tyngre kjøretøyer som ev. trailer, lastebiler og lignende. I denne perioden bør man vurdere å foreta trafikale sikkerhetstiltak spesielt i forbindelse med lange kjøretøyer som skal levere bygningselementer, materialer osv. Dette kan være f.eks å stenge veien i en kort periode (ca min.) når spesielt store kjøretøy skal passere til byggeplass. Ev. trafikale sikkerhetstiltak skal vurderes av utbygger i samråd med transportør og ev. kommunen for byggeperioden. Kulturmiljø og kulturminner: Det er i planbestemmelsene lagt inn egen bestemmelse for hensyn og bevaring av kulturminner og ev. oppdagelse av slike. Naturens mangfold: Ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. Dette ivaretas ved gjennomføring av kartlegging/registrering av biologisk mangfold. Anbefalinger etterfølges, kulturlandskap styrkes og biologisk mangfold opprettholdes/forsterkes. Landskap: Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom med for eksempel felling av skog og terrenginngrep. Restriksjoner er lagt inn i bestemmelsestekst og områdeformål for planarbeidet.

38 Sikring av jordressurser (jordvern): for å sikre jordressurser som framtidig jordbruk og opprettholdelse av kulturlandskap er det lagt inn føringer og restriksjoner i i bestemmelsestekst og områdeformål for planarbeidet. Dette er f.eks bevaring av storskog, gamle jorder og byggeformål på områder uten forringelse av mulig framtidig jordbruk. Samisk natur- og kulturgrunnlag: Deler av planområdet grenser til det fredede kulturmiljøet Skoltebyen i Neiden som inkluderer elva og motstående elvebredd i hele fredningsområdets lengde. Restriksjoner er lagt inn i bestemmelsestekst og områdeformål for planarbeidet. I planen er området langs elvebredden avsatt til hensynssone samt at det også er begrensninger for rydding av skog i hele planområdet, bortsett fra der hvor man skal ta vare på kulturlandskapet. Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Pbl. 4-3: Foreliggende registreringer indikerer risiko for flom på deler av planområdet, spesielt vårflom med isgang langs Neidenelven. Det er i planarbeidet tatt hensyn til følgene av 200 års flom. Følgende punkter er vektlagt av NVE og tatt hensyn til i planen; -bygninger og parkering legges utenom flomutsatt område og at bygninger ikke skal ha kjeller (jfr. NVEs flomkart), -unngå inngrep i kantsonen langs Neidenelven, -eksisterende kantsone langs elven skal ha arealbrukskategorien bruk og vern av sjø og vassdrag jfr. Plan- og bygningsloven 12-5 nr 6. Det er byggeforbud i bevaringssone og kritisk flomsone, samt at det er lagt inn en hensynssone for flom hvor det er begrensninger for nye bygninger. Her er det forbudt å bygge med kjeller pga risikoen for grunnvannsstigning og vanninntrengning i kjeller. Barn og unges oppvekstvilkår: Ved gjennomføring av planen vil det bli naturlig å tilrettelegge planområdet og området rundt for barn og ungdom i større grad enn det er nå. Områdene kan og vil brukes av ulike aldersgrupper, både barn og voksne. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet: Ved gjennomføring av reguleringsplan med tilhørende byggeområder skal man være svært varsom med for eksempel felling av skog og store terrenginngrep. Bygninger skal oppføres i 1 etasje, med evt. hems/loft for å forskåne terrenget og for å gjøre det best mulig visuelt. Man vil også etterfølge tradisjonen med saltak på nye bygg også. Alle nye bygg vil bli bygd i treverk, enten med reisverk eller med tømmervegger. Fargebruken skal være nøytral med hovedvekt på toner av jordfarger. Konkurranseforhold: Neiden Fjellstue AS vil at gjennomføringen av planen skal føre til flere arbeidsplasser i bygda, og utvikling av planområdet vil sees i den sammenheng. Dette er i tråd med Sør-Varanger kommunes plan, næringsutvikling. Dette er helt i henhold til retningslinjer fra samfunnsdelen av arealplan for Sør-Varanger kommune. Gjennomføring av planen er et avbøtende tiltak i forhold til dagens tilstand hvor Neiden Fjellstue AS vil få problemer med å opprettholde dagens aktiviteter fordi investering i eiendom 7/2 var en forutsetning for å drive videre i Neiden innenfor reiselivsnæringen som er camping, hytteutleie og tilhørende virksomhet. I forbindelse med gjennomføring av planlagt detaljplan og konsekvensutredning vil følgende tiltak for å avbøte ev. skader og ulemper gjennomføres for 0-Alternativ; Forurensing: Eksisterende utslippsanlegg vil måtte fornyes etter hvert. Trafikkforhold: Ingen avbøtende tiltak. Ved økning av trafikkmengden må tiltak vurderes. Kulturmiljø og kulturminner: Det vil være vanskelig å kontrollere og pålegge nye eiere kontrolltiltak ved gjennomføring av tiltak. Avbøtende tiltak uavklart.

39 Naturens mangfold: Ivaretakelse av det biologiske mangfoldet vil nok forringes. Kulturlandskapet vil også forringes. Kan muligens løses ved krav fra kommunens side ved ev. søknad om tiltak. Hvis ikke så må kommunen gjennomføre dette selv. Landskap: Krav om avbøtende tiltak i forbindelse med ev. søknad om tiltak kan gjennomføres av kommunen. Men dette er uavklart. Sikring av jordressurser (jordvern): Det eksisterer føringer fra kommunen på gjennomføring av tiltak. Dette er f.eks søknad om bygging og anlegg på områder for mulig framtidig jordbruk. Samisk natur- og kulturgrunnlag: Deler av planområdet grenser til det fredede kulturmiljøet Skoltebyen i Neiden som inkluderer elva og motstående elvebredd i hele fredningsområdets lengde. Det eksisterer ingen avbøtende tiltak for 0-alternativ. Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Pbl. 4-3: Det foreligger ingen avbøtende tiltak for 0-alternativ med hensyn på flom og isgang selv om risikoen er forholdsvis stor. Barn og unges oppvekstvilkår: Ingen avbøtende tiltak for 0-alternativ eller større ulempe forventet. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet: Det vil bli opp til ev. tiltakshavere å gjøre vurderinger og etterfølge kommunale og nasjonale regler og retningslinjer. Konkurranseforhold: 0-alternativet er uten avbøtende tiltak for mulig negative konsekvenser hvis ikke planlagt reguleringsplan gjennomføres bortsett fra at Neiden Fjellstue AS bør prøve å få solgt eiendommen for å hindre tapte investeringer. i) FORSLAGSSTILLERS ANBEFALING AV ALTERNATIV. Forslagsstiller Neiden Fjellstue AS anbefaler beskrevne alternativ 1, som omfatter planlagte detaljreguleringsplan og tilhørende konsekvensutredning. Dette på grunnlag av følgende vurdering: Neiden Fjellstue AS ser et stort behov for, og utviklingspotensiale for å legge til rette for utleieenheter i denne delen av elva som Korbineset er lokalisert. Etter at Neiden Fjellstue AS kom til enighet med Sametinget, Sør- Varanger kommune og vernemyndigheter om å avvikle tidligere campingtilbud som lå i Skoltelandsbyen, var en av grunnforutsetningene at man skulle opprettholde et lignende tilbud i denne delen av elva som også har noen av de beste og mest besøkte fiskeplassene. Dette var sterke signaler om, fra bla. kommunen, andre offentlige organer og beslutningstakere. Neiden Fjellstue AS mener at fordelene med denne planen veier klart opp for ev. ulemper som planen utløser. De ulemper som planen utløser har man tatt hensyn til og foreslått avbøtende tiltak for. Planen fører til at tiltakshaver får en bedre struktur på bruk og utforming av området for innenfor de fleste punkter som er lagt til grunn i vurderingen. Det er i planen tatt hensyn til viktige innspill fra både offentlige og private aktører. Planen fører til at man kan opprettholde og styrke driften av Neiden Fjellstue AS. Dette er helt i henhold til Sør-Varanger kommunes samfunnsplan med sikte på styrking av næringsliv i distriktene, særlig små og mellomstore bedrifter.

40 j) UNDERSØKELSER FØR GJENNOMFØRING. Før gjennomføring av tiltaket detaljreguleringsplan må det foretas en kartlegging/registrering av biologisk mangfold. Omfanget av nødvendig kartlegging vurderes opp størrelsen på tiltakene. i) OVERVÅKING VIRKNINGER AV TILTAKET. Etter forslagstillers vurdering er det ikke behov for å overvåke faktiske virkninger av tiltaket, bortsett fra flomnivå i Neidenelva. Her må man ha avklart rutiner for innhenting av opplysninger om varslet flom fra NVE eller lignende. Dette ivaretas av tiltakshaver/eier Neiden Fjellstue AS. Dette bør være en del av HMS-tiltak internt i bedriften. Forslagsstiller Neiden Fjellstue AS ønsker at man gjennom planprosessen ivaretar nødvendig medvirkning og informasjon. For øvrig stiller forslagsstiller seg åpen for dialog med interessenter i samråd med Sør-Varanger kommune for å sikre en god behandling og en sikker framdrift for arbeidet med planen. Kirkenes Forslagsstiller Neiden Fjellstue AS Plankonsulent Fiskebeck Prosjekt AS

41

42 RISIKOVURDERINGSSKJEMA - Samfunnssikkerhet og beredskap Sjekkliste arealplanlegging. Prosjekt/plan/sak: Korbineset, Neiden, Sør-Varanger kommune. Naturbasert sårbarhet Kontroll Dato Sign. a) Er det i planområdet fare mht. snøskred? (www.skrednett.no) b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskredd? (www.skrednett.no) c) Er det i planområdet fare mht. jordskred? (www.skrednett.no) d) Er det i planområdet fare mht. flom? (http://www.nve.no/) e) Er det i planområdet fare mht. radon? (http://radon.nrpa.no/) f) Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold? (lokale fenomener) Ok Ok Ok SK UN OK J-ÅM J-ÅM J-ÅM J-ÅM J-ÅM J-ÅM Virksomhetsbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger? (http://www.stralevernet.no/) b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.) i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser? c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg - brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme, lagringsplasser (industrianlegg, havner, bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres? OK OK IA J-ÅM J-ÅM J-ÅM OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuell i denne saken SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista Det er gjort en enkel vurdering av risiko på grunnlag av Fylkesmannens skjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: Snøskred Spesielle værforhold

43 Elektromagnetiske felt fra kraftledninger Industrianlegg og fareforhold fra disse ROS-vurdering Det er foretatt en ROS-analyse i forbindelse med planleggingen. Analysen er foretatt etter skjema utarbeidet av Fylkesmannen og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet forskjellige problemstillinger som kan tenkes å være aktuelle i tilknytning til bygginga av fritidsboliger og interne veier i planområdet. I denne analysen er følgende vurdert; - hvilke uønskede hendelser som kan oppstå - hvor sannsynlige de er - konsekvensen av slike hendelser - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Mulige uønskede hendelser: Potensielle risikoområder Sannsynlighet Konsekvensvurdering a) Trafikkstøy Lite annsynlig Ufarlig b) Trafikkstøv Usannsynlig Ufarlig c) Trafikkulykker Lite sannsynlig Kritisk d) Snøras Lite sannsynlig Kritisk e) Jord-/leirras (geoteknikk) Lite sannsynlig Farlig f) Flom Sannsynlig Kritisk g) Nye høyspentlinjer Usannsynlig Ufarlig a) Trafikkstøy; Planområdet er forholdsvis langt unna ( m) hovedvei (E6). Og den ligger på andre siden av Neidenelven. Hovedveien har fartsgrense 60 km/t. b) Trafikkstøv; Planområdet er forholdsvis langt unna hovedvei. Ca m. c) Trafikkulykker; Planområdet får interne kjøreveger med fartsgrense 30 km/t. Fra planområdet kjører man ut på kommunal veg i et oversiktlig kryss. Krysset har god sikt i begge retninger. I og med at man fra planområdet må kjøre ut på vei med fartsgrense 50 km/t, så kan det oppstå ulykker. Men på grunn av den lave fartsgrensen og god oversikt, så er det

44 lite sannsynlig med dødsfall. Denne veien har kun trafikk til og fra hytter og bolig i dette området. d) Snøras; Det er ikke registrert snøras i dette området. e) Jord-/leirras (geoteknikk); Planområdet grenser i nord mot Neidenelven. I randsonen mot elven antas det å være sedimentert jordmasser. Disse massene kan være av slik art at det kan oppstå utglidninger av masse og sig i f.eks bygningsmasse. Dette hvis man påfører feil belastning av massene. Utsatte deler av elvebredden har også fått utgravningsforebygging med stor stein. f) Flom; Neidenelven som er grense mot sør vil i varierende grad få økning i vannstanden på våren. Det kan i enkelte år skape flom og muligheter for isgang. Flomkart fra NVE danner grunnlag for planleggingen av spesielt byggeområder. g) Høyspentlinjer. Det er ingen høyspentlinjer eller høyspent trafoer i nærheten av planområdet nå. Tidligere høyspentlinje er nå nedlagt og demontert. I selve analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. I tabellen nedenfor er disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvens, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Usannsynlig Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Forklaring Ikke aktuelt i denne sammenhengen Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år Én gang pr 10 år eller oftere Én gang pr 5 år eller oftere Én gang i året eller oftere Ti ganger i året eller oftere Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. I tabellen nedenfor er også disse begrepene forklart nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, Direktoratet for sivilt beredskap): Begrep Menneskelig liv og helse Miljø (jord, vann, luft mm) Ufarlig Ingen personskade. Ikke Ingen forurensing av omgivelsene sykefravær En viss fare Skade som fører til kortere sykefravær Mindre «uregelmessighet» som påviselig ikke forårsaker skader på dyreliv eller flora Farlig En alvorlig personskade eller fraværskade på flere Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake lokale uregelmessigheter Kritisk Kan resultere i død for én person Utslipp til vann luft eller jord som kan forårsake lokale skader Katastrofalt Kan resultere i mange døde Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake varige skader Kirkenes Fiskebeck Prosjekt AS Jens-Åge Mikkola

45

46 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Kurthi, Anita Enhetsleder: Kurthi, Anita, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Erlandsen, Helene Dato: Utvalg Saksnummer Dato Rådet for likestilling av funksjonshemmede 002/ Eldrerådet 001/ Utvalg for levekår 002/ Kommunestyret 004/ Kommunestyret 011/ Formannskapet 004/ KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - Vedlagte dokumenter: BESKRIVELSE AV SAKSGANGEN (L)(477918) KRITERIER FOR TILDELING AV PRAKTISKBISTAND (L)(477928) KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSLØNN (L)(477927) KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIG (L)(477926) KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIG I TILKNYTNING PERSONALBASE (L)(477925) KRITERIER FOR TILDELING AV LANGTIDSPLASS I SKJERMET ENHET I SYKEHJEM (L)(477924) KRITERIER FOR TILDELING AV KORTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM (L)(477923) KRITERIER FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE (L)(477921) KRITERIER FOR AVLASTNINGSTILTAK (L)(477919) KRITERIER FOR TILDELING AV REHABILITERINGSOPPHOLD I SYKEHJEM (L)(477929) MINSTE STANDARD FOR TJENESTEN PRAKTISK BISTAND (L)(477930) Forslag fra Knut Mortensen (partipolitisk uavhengig) Forslag fra Sissel Wollmann (H)

47 KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER ELDR FORSLAG FRA EVELYN OLSEN LID Kort sammendrag: På bakgrunn av gjennomført analyse av helse- og omsorgstjenesten ble det satt i gang arbeid med å utarbeide kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester, samt revurdering av intern saksgang og minstestandard for praktisk bistand. Arbeidet har vært organisert i tverrfaglige arbeidsgrupper bestående av tildelingskontoret, enhetsledere og aktuelle fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten. Det er utarbeidet kriterier for følgende områder: Kriterier for tildeling av langtidsopphold i somatisk enhet i sykehjem. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i skjermet enhet i sykehjem. Kriterier for tildeling av korttidsopphold i sykehjem. Kriterier for tildeling av avlastningsopphold. Kriterier for tildeling av rehabiliteringsopphold i sykehjem. Kriterier for tildeling av omsorgsbolig. Kriterier for tildeling av omsorgsbolig med tilknyttet personalbase. Kriterier for tildeling av praktiskbistand i hjemmet. Kriterier for tildeling av hjemmesykepleie. Kriterier for tildeling av omsorgslønn. Rutiner for internsaksgang. Revurdering av minstestandard for praktisk bistand. Alle de overnevnte tjenestene, foruten omsorgsbolig, er lovpålagte tjenester, som tildeles etter individuelle behov. Kriteriene skal sikre at likhetsprinsippet blir ivaretatt. Det vil si at innbyggerne i Sør-Varanger kommune får lik behandling ved søknad om tjenester. Det skal i løpet av våren utarbeides kriterier for TT- kort ordningen, ledsagerbevis, støttekontakt og vederlag for opphold i sykehjem. Kriteriene evalueres hvert andre år, eller ved vedtak som påvirker disse. I arbeidet er det lagt vekt på at kriteriene skal bygge på intensjonene og målene for helseog omsorgstjenestene samt gjeldende myndighetskrav herunder Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 1.1 lovens formål: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og

48 likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig Forsvarlighet : Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Faktiske opplysninger: Lederskap as fikk høsten 2013 i oppdrag å igangsette en analyse av helse- og omsorgstjenestene. Formålet med analysen var å vurdere ressursbruken innen helse- og omsorgstjenestene i forhold til de politiske målene for satsningen på henholdsvis hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. En av anbefalingene til Lederskap as ved gjennomført analyse var utarbeidelse av kriterier for helse- og omsorgstjenestene. Begrunnelsen for anbefalingen var at velfungerende kriterier for tildeling av disse tjenestene på en klarere måte vil angi nivået for innslag av tjenestene, og gi mulighet for mer effektiv ressursutnyttelse.

49 Analysen av Helse- og omsorgstjenestene er oppsummert i sluttrapport av Ett av målene til Sør-Varanger kommunes helse- og omsorgstjeneste er å yte tjenester etter BEON- prinsippet (Beste Effetive Omsorgs Nivå), også kalt omsorgstrapp. Dette innebærer økt satsning på forebyggende tiltak og sikre at ressursinnsatsen primært rettes mot omsorgstrengende med størst behov for tjenester. BEON- baserte omsorgstjenester betyr at brukerne gis tilbud på riktig nivå. Det forutsetter at tjenestespektret har ett innhold som er tilfredsstillende ved økt omsorgsbehov. BEON medfører også en vridning av ressurser fra langtidsplasser i sykehjem til korttidsplasser, heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Manglede trinn mellom sykehjem og hjemmebasert omsorg vil føre til økt behov for langtidsplasser i sykehjem og økte kostnader i omsorgstjenestene. De nederste trinne i omsorgstrappen som trygghetsalarm og dagsenter er lavterskeltilbud som gis for å opprettholde funksjoner og som forebyggende tiltak. Hjemmesykepleie er en rettighetstjeneste, som innebærer at alle som har behov skal innvilges dette. De øverste trinnene i omsorgstrappen er høyterskeltilbud. Det er mange søkere til disse tjenestene og det er derfor viktig å gi rett tilbud på rett nivå. Kriterier på tjenester øverst i omsorgstrappen vil dermed skille ut de som har behov på et lavere nivå. Fravær av kriterier kan bidra til å stenge ute mennesker med stort bistandsbehov, for eksempel hvis sykehjemsplassene er opptatt av mennesker med lite bistandsbehov. Det kan også føre til at det gis omsorgstjenester for grupper som strengt tatt ville hatt muligheten for å klare seg med tjenester på ett lavere nivå. Saksbehandling av alle søknader på omtalte tjenester utføres i tråd med Lov om Behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og IS saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester. Avgjørelsen om tildeling av helse- og omsorgstjenester regnes som enkeltvedtak, slik at forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse. Det er utarbeidet rutiner for saksbehandlingen og intern saksgang. I dette arbeidet er det tatt utgangspunkt i helsedirektoratets veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenester. Kommunestyret vedtok minstestandarder for tildeling av praktiskbistand i hjemmet. Det er foretatt en evaluering av disse, slik at de tilpasses dagens tjenester. Det er ikke forventet noen økonomisk innsparing på kortsikt ved etablering av kriterier, men på langsikt vil en kunne kanalisere de rette pasientene på rett nivå i omsorgstrappen. Dette

50 vil føre til en begrenset vekst i helse- og omsorgstjenesten på de høyeste nivåene i omsorgstrappen og som er de mest kostbare tjenestene. Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av , rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand Lederskap as fikk høsten 2013 i oppdrag å igangsette en analyse av helse- og omsorgstjenestene. Formålet med analysen var å vurdere ressursbruken innen helse- og omsorgstjenestene i forhold til de politiske målene for satsningen på henholdsvis hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. En av anbefalingene til Lederskap as ved gjennomført analyse var utarbeidelse av kriterier for helse- og omsorgstjenestene. Begrunnelsen for anbefalingen var at velfungerende kriterier for tildeling av disse tjenestene på en klarere måte vil angi nivået for innslag av tjenestene, og gi mulighet for mer effektiv ressursutnyttelse. Analysen av Helse- og omsorgstjenestene er oppsummert i sluttrapport av Ett av målene til Sør-Varanger kommunes helse- og omsorgstjeneste er å yte tjenester etter BEON- prinsippet (Beste Effetive Omsorgs Nivå), også kalt omsorgstrapp. Dette innebærer økt satsning på forebyggende tiltak og sikre at ressursinnsatsen primært rettes mot omsorgstrengende med størst behov for tjenester. BEON- baserte omsorgstjenester betyr at brukerne gis tilbud på riktig nivå. Det forutsetter at tjenestespektret har ett innhold som er tilfredsstillende ved økt omsorgsbehov. BEON medfører også en vridning av ressurser fra langtidsplasser i sykehjem til korttidsplasser, heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Manglede trinn mellom sykehjem og hjemmebasert omsorg vil føre til økt behov for langtidsplasser i sykehjem og økte kostnader i omsorgstjenestene. De nederste trinne i omsorgstrappen som trygghetsalarm og dagsenter er lavterskeltilbud som gis for å opprettholde funksjoner og som forebyggende tiltak. Hjemmesykepleie er en rettighetstjeneste, som innebærer at alle som har behov skal innvilges dette. De øverste trinnene i omsorgstrappen er høyterskeltilbud. Det er mange søkere til disse tjenestene og det er derfor viktig å gi rett tilbud på rett nivå. Kriterier på tjenester øverst i omsorgstrappen vil dermed skille ut de som har behov på et lavere nivå.

51 Omsorgstrappen. Fravær av kriterier kan bidra til å stenge ute mennesker med stort bistandsbehov, for eksempel hvis sykehjemsplassene er opptatt av mennesker med lite bistandsbehov. Det kan også føre til at det gis omsorgstjenester for grupper som strengt tatt ville hatt muligheten for å klare seg med tjenester på ett lavere nivå. Saksbehandling av alle søknader på omtalte tjenester utføres i tråd med Lov om Behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og IS saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester. Avgjørelsen om tildeling av helse- og omsorgstjenester regnes som enkeltvedtak, slik at forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse. Det er utarbeidet rutiner for saksbehandlingen og intern saksgang. I dette arbeidet er det tatt utgangspunkt i helsedirektoratets veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenester. Kommunestyret vedtok minstestandarder for tildeling av praktiskbistand i hjemmet. Det er foretatt en evaluering av disse, slik at de tilpasses dagens tjenester. Det er ikke forventet noen økonomisk innsparing på kortsikt ved etablering av kriterier, men på langsikt vil en kunne kanalisere de rette pasientene på rett nivå i omsorgstrappen. Dette vil føre til en begrenset vekst i helse- og omsorgstjenesten på de høyeste nivåene i omsorgstrappen og som er de mest kostbare tjenestene. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør

52 kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av , rutiner for intern saksgang, samt minstestandard for praktisk bistand. Forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av , rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand Behandling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Saksordfører: Tilleggsforslag fra Knut Mortensen (PL): Det må utarbeides kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse. Fra 1 januar 2015 gjelder ny 2-1-d i pasient- og brukerettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgtjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer

53 med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det må også utarbeides kriterier/standarder for tildeling av støttekontakt, dagstilbud (Kilden, Utsikten og Møteplassen) og trygghetsalarm. Tilleggsforslag fra Sisssel Wollmann (H): Rådet for likestilling av funksjonshemmede reagerer på at minstestandard for renhold er tenkt utført hver 4 uke. Minstestandard bør ikke overstige hver 3 uke, og bør kun tildeles brukere som vil klare enkelt renhold selv, som støvsuging og enkelt vask hver uke. Rådet for likestilling av funksjonshemmede sitt vedtak i sak 002/2015: Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av , rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand. Tilleggsforslag: Det må utarbeides kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse. Fra 1 januar 2015 gjelder ny 2-1-d i pasient- og brukerettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgtjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det må også utarbeides kriterier/standarder for tildeling av støttekontakt, dagstilbud (Kilden, Utsikten og Møteplassen) og trygghetsalarm. Rådet for likestilling av funksjonshemmede reagerer på at minstestandard for renhold er tenkt utført hver 4 uke. Minstestandard bør ikke overstige hver 3 uke, og bør kun tildeles brukere som vil klare enkelt renhold selv, som støvsuging og enkelt vask hver uke. Behandling Formannskapet Saksordfører: Bergeng, Lena Norum Innstillingen vedtatt med 7 mot 1 stemme (uavhengig representant Agnar Jensen). Formannskapet sitt vedtak i sak 004/2015: Formannskapet avgir følgende innstilling til kommunestyret: Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av , rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand.

54 Behandling Utvalg for levekår Saksordfører: Erlandsen, Helene Saksordfører: Helene Erlandsen var ikke tilstede på møte. Stine Ihler orienterte i saksordførers fravær. Tilleggsforslag fra Knut Mortensen (parti uavhengig): Det må utarbeides kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse. Fra 1 januar 2015 gjelder ny 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med forledreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det må også utarbeides kriterier/standarder for tildeling av dagtilbud f.eks Kilden, Utsikten og trygghetsalarm. Endringsforslag fra Knut Mortensen (parti uavhengig): Minstestandard for renhold skal være hver 3 uke, og minstestandard bør kun tildeles brukere som kan klare enkelt renhold sjøl som støvsuging og enkel vask hver uke. Innstillingen og forslagene ble enstemmig vedtatt. Utvalg for levekår sitt vedtak i sak 002/2015: Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av , rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand. Det må utarbeides kriterier for tildeling av brukerstyrt personlig assistanse. Fra 1 januar 2015 gjelder ny 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med forledreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det må også utarbeides kriterier/standarder for tildeling av dagtilbud f.eks Kilden, Utsikten og trygghetsalarm. Minstestandard for renhold skal være hver 3 uke, og minstestandard bør kun tildeles brukere som kan klare enkelt renhold sjøl som støvsuging og enkel vask hver uke.

55 Behandling Eldrerådet Saksordfører: Tilleggsforslag fra eldrerådet: Eldrerådet reagerer på at minstestandard for renhold er tenkt utført hver 4 uke. Minstestandard bør ikke overstige hver 3 uke, og bør kun tildeles brukere som vil klare enkelt renhold selv. Innstillingen og tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Eldrerådet sitt vedtak i sak 001/2015: Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester av , rutiner for internsaksgang, samt minstestandard for praktisk bistand Tilleggsforslag: Eldrerådet reagerer på at minstestandard for renhold er tenkt utført hver 4 uke. Minstestandard bør ikke overstige hver 3 uke, og bør kun tildeles brukere som vil klare enkelt renhold selv. Nina Bordi Øvergaard kst. rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

56 BESKRIVELSE AV SAKSGANGEN Søknad: Søknad fremmes skriftlig på fastsatt skjema søknadsskjema pleie- og omsorgstjenester som finnes på nettstedet til Sør-Varanger kommune (www.svk.no) eller fås ved henvendelse til omsorgstjenesten, institusjonene, hjemmebasert omsorg eller kommunens servicekontor. Kommunen mottar elektroniske meldinger fra Finnmarksykehuset, i hovedsak fra klinikk Kirkenes og regionale sykehus der det søkes om tjenester på vegne av utskrivningsklare pasienter. Et hjelpebehov kan også bli meldt som telefonhenvendelse eller bekymringsmelding. Telefonisk henvendelse skal nedtegnes skriftlig med informasjon til den som henvender seg at dette blir gjort. Søknaden/meldingen/henvendelsen mottas av omsorgstjenesten, journalføres og fordeles til saksbehandler. Det elektroniske fagsystemet Profil benyttes. Saksbehandling: Foreløpig svar. Dersom saksbehandler ser at en ikke vil få søknaden ferdigbehandlet innen en måned etter at den er mottatt jfr forvaltningsloven 11a første ledd, skal det sendes ut et forhåndsvarsel hvor en redegjør for hvorfor svar ikke kan gis og når tid søker kan forvente et svar, jfr forvaltningsloven 11a annet ledd. Taushetsplikt. Kommunens ansatte har taushetsplikt og opplysninger om søker må behandles i samsvar med bestemmelsene om taushetsplikt. Taushetsplikten er hjemlet i forvaltningsloven 13, helse- og omsorgstjenesteloven 12-1, helsepersonell lovens 21 og pasientrettighetsloven 3-6. Opplysnings- og veiledningsplikt. Enhver avdeling i kommunen har veiledningsplikt innenfor sitt saksområde, jfr forvaltningsloven 11, slik at part i saken skal kunne ivareta sine interesser i saken. Det skal gis veiledning om gjeldende lover, forskrifter og vanlig praksis i saksbehandlingen dersom det blir etterspurt, jfr forvaltningsloven 11 annet ledd. Informasjonen må tilpasses mottakeren ut fra de forutsetninger som vedkommende har. Brukermedvirkning. Den som er part i saken har krav på å få sine behov og meninger kjent ved behandling av søknader. Omsorgstjenesten skal rådføre seg med søker, og det skal legges stor vekt på hva søkeren mener. Dette framgår av pasient og brukerrettighetsloven. Det framkommer i forskrift om kvalitet i pleie- om omsorgstjenester at bruker og eventuelt pårørende/hjelpeverge skal medvirke ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelp er hjemlet i pasient og brukerrettinghesloven 3-1, der det også framkommer at nærmeste pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten dersom denne ikke har samtykkekompetanse. Dersom det er tvil om vedkommende har samtykkekompetanse kontaktes lege for å få en vurdering av pasienten. Legen henviser til fylkesmann i de tilfeller det er behov for å oppnevne hjelpeverge. Der hjelpeverge er oppnevnt, er det hjelpevergen kommunen forholder seg til.

57 Innhenting av opplysninger etter fullmakt fra søker. For å vite om søker har krav på de tjenester det søkes om, må det innhentes en del opplysninger for å belyse saken best mulig. Etter forvaltningsloven 17 skal saksbehandler påse at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak. I den forbindelse bruker saksbehandler et hjemmebesøk eller en annen form for møte mellom søker og behandler, for å kartlegge hjelpebehov og funksjonsevne søker innehar. Ofte er pårørende eller andre sammen med søker på disse møtene, for at mest mulig opplysninger skal komme fram. Ved behov innhentes ytterligere opplysninger etter fullmakt fra søkeren, dette kan f. eks være fra pårørende, hjelpeverge, lege, hjemmebasertomsorg eller spesialisthelsetjenesten. Opplysningene samles i saksbehandlingssystemet profil og i en standard som heter IPLOS (individuell pleie og omsorgsstatistikk). Saksframlegg/saksutredning. Alle saker om tildeling av helse eller omsorgstjenester behandles av saksbehandler med helsefaglig bakgrunn. Etter at saken er opplyst og all informasjon er innhentet, skrives et saksframlegg som inneholder sakens fakta og vurdering fra saksbehandler med lovhenvisning, regelanvendelse og begrunnelse, samt forslag til vedtak. Her kommer også skjønnsutøvelsen fram, og det er en helsefaglig vurdering som skal ligge til grunn for vurderingen og avgjørelse i den enkelte sak. Saksbehandler konkluderer med å veie de faktiske forhold opp mot om søker fyller vilkårene for å få tildelt de søkte tjenester. Den som fyller vilkårene har rettskrav på nødvendig hjelp. Saksbehandler skal så ta stilling til hvilket omsorgsnivå søkeren skal innplasseres på. Samarbeidsmøte. Hver uke har saksbehandlerne møte med hjemmebasert omsorg og kortidsavdelingene. Her gjennomgås søknader, innhentes opplysninger om søker og opphold planlegges. Vedtak. Det fattes skriftlige enkeltvedtak som sendes søkeren, og vedtaket skal inneholde: o unntatt offentlighet jfr offentlighetsloven 5a, første ledd, jfr forvaltningsloven 13. o adressat (søker eller dennes representant) o vise til søknad/elektronisk melding/henvendelse o lovhjemmel o vedtak o begrunnelse o opplysning om egenbetaling i samsvar med gjeldende regler, og at søker vil motta egen underretning om egenbetaling (enkeltvedtak) o opplysning om klageadgang og framgangsmåte ved klage o det gis opplysning om innsynsrett; iht forvaltningsloven 18 jfr 19 o underskrifter: person med vedtaksmyndighet jfr delegasjon, saksbehandler o vedlegg: praktiske opplysninger ang opphold i institusjon o kopi: det skal framgå hvem som mottar kopi av vedtaket Omgjøring av vedtak: Kommunen kan jfr forvaltningsloven 35 omgjøre eget vedtak uten at vedtaket er påklaget. Omgjøringsretten benyttes blant annet hvis en søker får avslag på korttidsopphold på grunn av at det ikke er ledig plasser, og det senere viser seg at det blir ledig plass f. eks. uka etter. Det kan fra tid til annen være hensiktsmessig å flytte bruker fra en institusjon til en annen, uten at vedkommende har søkt om opphold på annen institusjon. Ved en slik omgjøring av vedtak skal saksbehandlingsreglene følges, og det skal sendes forhåndsvarsel jfr

58 forvaltningsloven 16 med uttalelsesrett innen en gitt frist. Forhåndsvarselet gis skriftlig og skal redegjøre for hva saken gjelder. Når uttalelsesfristen er utløpt kan det fattes nytt vedtak i saken. Klage: Generelt om klage. Det framkommer tidligere i retningslinjene at vedtak om helse- og omsorgstjenester er enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Forvaltningsloven omhandler klage. Klageretten innebærer at søkeren har rett til å få prøvd saken på nytt av et overordnet forvaltningsorgan, som har myndighet til å avgjøre om vedtaket skal opprettholdes eller endres. Klageadgangen skal fremgå av vedtaket, og det skal gis opplysninger om klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det skal være mulighet for å få hjelp av omsorgstjenesten til å fremsette klage, og det skal være adgang til å se sakens dokumenter. Dersom parten ikke er fornøyd med hele eller deler av vedtaket som er fattet, kan det fremsettes klage. Klagen framsettes av part i saken, enten skriftlig eller muntlig. Dersom klage framsettes av person som ikke er part eller har rettslig klageinteresse avvises klagen. Klagen sendes omsorgstjenesten, som vurderer om det er grunnlag for å avvise klagen, anse klagen som ny søknad, oppheve eller endre vedtaket. Avvisning av klage og nytt vedtak på bakgrunn av klage er enkeltvedtak. I klagesaksbehandlingen utarbeides det saksframlegg som underskrives av den som er delegert vedtaksmyndighet og saksbehandler, og der det framkommer: o hvilket vedtak som er påklaget og hva klagen gjelder o sakens fakta o begrunnelse for klagen; det refereres til de punkt det klages over, og disse kommenteres o vurdering o om klagen tas til følge eller om vedtaket opprettholdes Dersom omsorgstjenestens vedtak opprettholdes sendes saksframlegget til klager for gjennomsyn og uttalelse innen gitt frist før saken oversendes klageinstans. Eventuell uttalelse vedlegges saken til klageinstansen. Dersom omsorgstjenesten opprettholder vedtaket oversendes klagen til Fylkesmannen i Finnmark for endelig avgjørelse.

59 KRITERIER FOR TILDELING AV PRAKTISKBISTAND. Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) 2-1 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf 3-2 nr. 6 bokstav b. Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven 2-1 fjerde ledd, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Formål: Yte hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen. Tjenesten gis til eldre, funksjonshemmede, barnefamilier og andre personer som trenger slik hjelp. Formålet med tjenesten er at brukeren skal greie mest mulig selv, og få hjelp på de områder som han/hun ikke mestrer. Målgruppe: Personer som har et særlig behov for praktisk hjelp i hjemmet og i tilknytning til husholdningen på grunn av sykdom, funksjonshemning, rusmiddelmisbruk eller funksjonsnedsettelse på grunn av alder kan søke om praktisk bistand. Kriterier: For å kunne få tildelt tjenesten må søker være helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp. Følgende kriterier vektlegges ved tildeling: Søker har behov for personlig eller praktisk hjelp til: personlig hygiene matlaging/ innkjøp av matvarer Stell og vask av klær rengjøring følge til lege/ tannlege følge av mindreårige barn til barnehage, skole, lege, helsestasjon og lignende. forebygge sosial isolasjon Når søker bor sammen med andre husstandsmedlemmer, gjøres en helhetsvurdering av husstandens situasjon. Tilrettelegging i eget hjem for å ivareta egenomsorg skal være prøvd. Opplæring i praktiske og personlige gjøremål (ADL) skal være vurdert Vilkår: Der det er mulig å benytte hjelpemidler som f.eks. forflytningshjelpemidler i personlig stell skal dette tas i bruk.

60 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSLØNN Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) 2-1 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf 3-6. Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven 2-1 fjerde ledd, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Formål: Bidra til best mulig omsorg til omsorgstrengende, å gjøre det mulig for privatpersoner å bidra i omsorgsarbeidet. Beskrivelse av tjenesten Omsorgslønn er økonomisk kompensasjon til den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgslønn kan erstatte nødvendige omsorgsoppgaver eller annen praktisk bistand i hjemmet som en ellers ville fått innvilget tjenester til. Det er kommunen som avgjør om det skal innvilges omsorgslønn og hvor høy lønna skal være, ordningen tar ikke sikte på å gi lønn for hver arbeidet time. Målgruppe Private omsorgspersoner som yter omsorg for eldre, funksjonshemmede eller andre omsorgstrengende Kriterier/vilkår Tildeling av omsorgslønn tar utgangspunkt i en kartlegging av pasient/brukers bistandsbehov og en vurdering av hvor omfattende omsorgsarbeidet er. Ved tildeling av omsorgslønn vektlegges særlig: Hvor omfattende omsorgsarbeidet er Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen At omsorgsarbeidet skjer i eget hjem At omsorg fra omsorgsgiver er til beste for brukeren sett opp imot andre tjenestetilbud Om omsorgsarbeidet har vart eller er forventet å vare over lengre tid. Innvilget beløp for hjelpestønad Sør-Varanger kommune krever at søkere til omsorgslønn fremmer søknad om hjelpestønad. Kommunen plikter å sørge for denne tjenesten. Det vil si at kommunen må bevilge midler til omsorgslønn. På den annen side vil den enkelte omsorgsyter ikke ha noen automatisk rett på å få omsorgslønn.

61 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIG Omsorgsbolig er ikke en lovpålagt tjeneste, men noe Sør Varanger kommune likevel kan tilby sine innbyggere. Tildeles etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Formålet: Tilrettelegge forholdene rundt bruker slik at han/ hun kan bo i eget hjem / egen bolig så lenge som mulig, og her motta tjenester bruker har behov for. Målgruppe: Personer med funksjonsnedsettelse på grunn av alder eller sykdom og/eller funksjonshemmede som ikke kan ivareta omsorg for seg selv, eller som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Eldre og funksjonshemmede med stort behov for hjemmebaserte tjenester prioriteres ved tildeling av bolig, noe som innebærer at et boligbehov alene ikke gir rett til omsorgsbolig. Kriterier for tildeling: Tjenesten tildeles ut fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i saksbehandlingsprosessen. Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av omsorgsbolig: Mulighet for å fortsatt bo i sitt opprinnelige hjem med bistand fra hjemmebasert tjeneste skal være vurdert At tjenester er utprøvd, som for eksempel hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagsentertilbud, matombringing mm, og disse ikke er tilstrekkelig i opprinnelige hjem At søker ikke er i stand til å ivareta seg selv i sitt eget hjem, selv med tjenester som supplement i hjemmet, og andre tilpassede tjenester Søker må ved søknadstidspunktet antas å kunne fungere i boligen over noe tid Hvis søker får/har behov for omfattende pleie og omsorg og som krever heldøgns tilgjengelighet fra personalet, skal annen type bolig vurderes. Tilbudet gis på følgende steder: Roald Amundsensgate, Kirkenes Storgata, Kirkenes Gartnerjordet, Bjørnevatn Bureiseren, Svanvik Mostadfeltet, Svanvik Kroafeltet, Neiden Sjøtun, Jakobsnes

62 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSBOLIG I TILKNYTNING PERSONALBASE Omsorgsbolig er ikke en lovpålagt tjeneste, men noe Sør- Varanger kommune likevel kan tilby sine innbyggere. Tildeles etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Formålet: Tilrettelegge forholdene rundt bruker slik at han/ hun kan bo i eget hjem / egen bolig så lenge som mulig, og her motta tjenester bruker har behov for. Personalet skal kunne yte tjenester i boligen hele døgnet om det er behov for det. Målgruppe: Personer med funksjonsnedsettelse på grunn av alder eller sykdom og/eller funksjonshemmede som ikke kan ivareta omsorg for seg selv, eller som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Personer med funksjonsnedsettelse og funksjonshemmede med stort behov for hjemmebaserte tjenester prioriteres ved tildeling av bolig, noe som innebærer at et boligbehov alene ikke gir rett til omsorgsbolig. Kriterier for tildeling: Tjenesten tildeles ut fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i saksbehandlingsprosessen. Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av omsorgsbolig tilknyttet personalbase: Mulighet for fortsatt å bo i sitt opprinnelige hjem med bistand fra hjemmebasert tjeneste skal være vurdert At tjenester er utprøvd, som for eksempel hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagsentertilbud, matombringing mm, og disse ikke er tilstrekkelig i opprinnelige hjem At søker ikke er i stand til å ivareta seg selv i sitt eget hjem, selv med tjenester som supplement i hjemmet, og andre tilpassede tjenester Innehar et hjelpebehov i de fleste av dagliglivets gjøremål Personer med behov for omfattende pleie og omsorg og som krever heldøgns tilgjengelighet fra personalet Tilbudet gis på følgende steder: Bugøynes pleie- og omsorgssenter Tangenlia bo- og omsorgssenter Kongensgate, Kirkenes Eldresenteret 2. etg Gartnerjordet 101

63 KRITERIER FOR TILDELING AV LANGTIDSPLASS I SKJERMET ENHET I SYKEHJEM Lovgrunnlag: Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) 2-1 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf 3-2 nr. 6 bokstav c. Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven 2-1 fjerde ledd, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. I sykehjemsforskriften 4-7 heter det at skjermede enheter for senil demente kan etableres for grupper fra 4-12 beboere. Før innflytting i enheten skal beboer være grundig undersøkt og diagnosen langt kommet senil demens må være fastslått. Formålet: Gi pasienter med en demensdiagnose, som har et omfattende behov for pleie og Omsorg, hjelp i avdeling som er spesielt tilrettelagt for mennesker med demenssykdom. En skjermet enhet er en avgrenset avdeling med litt høyere bemanning enn en vanlig sykehjemsavdeling. De ansatte har spesiell kunnskap om oppfølging av pasienter med demenssykdom. Målgruppe: Personer med demenssykdom som ikke kan ivaretas av det øvrige tjeneste tilbudet. Kriterier for tildeling: Tjenesten tildeles ut i fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i saksbehandlingsprosessen. Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av langtidsplass i skjermet enhet i sykehjem: Vedkommes atferd er av en slik art at opphold ved somatisk avdeling er utilrådelig på grunn av: Atferden er ukontrollerbar eller sterkt sjenerende for andre beboere I spesielle situasjoner kan det være behov for å iverksette beskyttelsestiltak Kan komme til å forlate boformen uten å være i stand til å ta vare på seg selv, eller finne veien tilbake. Alle andre aktuelle hjelpetiltak er vurdert, prøvd eller ikke funnet hensiktsmessig Tilbudet gis ved følgende institusjoner: Wesselborgen sykehjem avdeling C Prestøyhjemmet avdeling Bjørkelia

64 KRITERIER FOR TILDELING AV KORTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM Lovgrunnlag: Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) 2-1 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf 3-2 nr. 6 bokstav c. Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven 2-1 fjerde ledd, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Formålet: Sikre at personer med behov for pleie- og omsorgstjenester får veiledning i å ivareta sine grunnleggende behov, slik at de skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Målgruppe: Personer som med bakgrunn i funksjonsnedsettelse på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for, eller der kommunen vurderer det som mest hensiktsmessig å gi heldøgns pleie- og omsorgstjenester i institusjon i en tidsbegrenset periode. Kriterier for tildeling: Tjenesten tildeles ut fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i saksbehandlingsprosessen. Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av kortidsplass i sykehjem. Behov for: Behandling og pleie ved akutt eller forverring av sykdom/ tilstand som krever heldøgnsomsorg i sykehjem. Etterbehandling etter sykehusopphold. Kartlegging av funksjonsnivå og vurdering av omsorgsnivå. Pleie og omsorg ved livets slutt. Observasjon og vurdering av igangsatte behandlingstiltak. Vedlikeholdstrening for personer med komplekse og sammensatte behov. Oppholdet er frivillig, den som innvilges plass må ønske å motta tilbudet. Tilbudet gis i hovedsak på følgende steder: - Prestøyhjemmet - Wesselborgen sykehjem - Bugøynes omsorgssenter

65 KRITERIER FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) 2-1 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf 3-2 nr. 6 bokstav a. Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven 2-1 fjerde ledd, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Formål: Gi hjelp fra helsepersonell til mennesker som har behov for oppfølging og forebygging av sykdom, funksjonssvikt eller skade slik at de skal kunne bo hjemme lengst mulig. Målgruppe Tildeles til mennesker med funksjonssvikt, funksjonshemming, sykdom eller skade Følgende kriterier vil bli vektlagt ved tildeling: Kriterier for tildeling av tjenesten: Sykdom, skade eller funksjonshemming som gjør at en ikke kan klare seg uten hjelp fra helsepersonell hjemme. Andre hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig/ forsvarlig Viss behovet for hjelp er over 12 timer hjemmesykepleie per døgn skal innleggelse i institusjon vurderes Klarer ikke å komme seg til legesenter eller sykehus ved egen hjelp for å få hjelp til for eksempel blodprøvetaking, injeksjoner, sårstell ol.

66 KRITERIER FOR AVLASTNINGSTILTAK Lovgrunnlag: Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) 2-1 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf 3-2 nr. 6 bokstav d. Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven 2-1 fjerde ledd, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Formål: Avlastning er et tilbud til pårørende og andre som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Formålet med tjenesten er å gi pårørende nødvendig ferie og fritid fra omsorgsarbeidet, slik at den omsorgstrengende kan bo hjemme så lenge som mulig. Målgruppe: Omsorgsyter (foreldre eller pårørande) som til daglig har særlig tyngene omsorgsoppgaver for: Barn/unge med psykiske eller fysiske funksjonshemminger Kronisk syke Omsorgstrengende eldre Kriterier for tildeling: Tjenesten tildeles ut i fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i saksbehandlingsprosessen. Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av avlastningstiltaket: Det må foreligge et vedvarende særlig tyngende omsorgsarbeid i hjemmet daglig Vansker med å ivareta andre omsorgsoppgaver i familien. Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Den som yter omsorgen må bo i samme boenhet som den omsorgstrengende. Ved tildeling av avlastningsopphold i institusjon må den omsorgstrengende være helt avhengig av hjelp fra omsorgsyter for å kunne bo i eget hjem. Avlastning må vurderes opp mot andre tjenester og tiltak som kan avlaste omsorgsgiver i det tyngende omsorgsarbeidet. Hvis det er behov for avlastning mer enn 50 % av tiden skal andre tiltak som opphold i institusjon vurderes. Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende Frivillighet, den som innvilges avlastningstjenester må ønske å motta tilbudet. Avlastning innvilges ikke ved direkte utskriving fra sykehus. Avlastnings opphold gis ved: Prestøyhjemmet Tangenlia bokollektiv Wesselborgen sykehjem

67 Bugøynes omsorgssenter Villa aktiv Private hjem Grønn omsorgsgårder Kan tilbys avlastning i eget hjem Avlastningsopphold kan gis både som enkeltopphold¹ og rullerende opphold. ¹ Med enkeltopphold menes dag opphold, nattopphold og heldøgns opphold.

68 KRITERIER FOR TILDELING AV REHABILITERINGSOPPHOLD I SYKEHJEM Lovgrunnlag: Tildeles i henhold til Lov av 7. februar 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pbrl) 2-1 a, annet ledd (vilkår for å motta nødvendige tjenester), og Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (kohol), jf 3-2 nr. 6 bokstav c. Saksbehandlingsreglene i lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder jfr kommunehelsetjenesteloven 2-1 fjerde ledd, det fattes enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser i kap IV-VI kommer til anvendelse. Formålet: Rehabiliteringsopphold i sykehjem er en tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål og virkemidler. Flere yrkesgrupper samarbeider tverrfaglig om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. På rehabiliteringsavdelingen er det større grad av tverrfaglig innsats enn på andre korttidsavdelinger. Rehabiliteringsopphold er et korttidsopphold, og tildeles tidsavgrenset fra dato til dato, med mulighet for forlengelse dersom forholdene tilsier det. Det må foreligge ett rehabiliteringspotensiale, det vil si at pasienten er motivert og responderer positivt på den trening/ stimuli han / hun får ved institusjonen. Oppholdet kan bli forlenget til man mener potensialet er nådd og andre tiltak må iverksettes. Oppholdet baseres på frivillighet. Målgruppe: Personer med behov for rehabilitering i institusjon med mål om å øke eller opprettholde funksjonsnivå, eller hindre funksjonsnedsettelse. Kriterier for tildeling: Tjenesten tildeles ut i fra en samlet vurdering av søkerens situasjon, herunder faglige opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i saksbehandlingsprosessen. Rehabiliteringstiltak vurderes ut fra individuelle behov. Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av rehabiliteringsopphold: Søker må ha et aktivitetsproblem/ og eller en funksjonsnedsettelse som gjør hverdagen vanskelig å mestre. De som er for svake eller har for stort funksjonstap til å klare seg hjemme, og som har omfattende behov for pleie og tilsyn mens rehabiliteringen pågår Funksjonsnedsettelse som følge av akutt skade eller sykdom. Funksjonsnedsettelse som følge av kronisk progredierende sykdom Tilbudet gis ved: Prestøyhjemmet, Rehabiliterings- og korttidsavdelingen

69 MINSTE STANDARD FOR TJENESTEN PRAKTISK BISTAND Det ble vedtatt i kommunestyret minstestandard for praktiskbistand i hjemmet. Det foreslås at standarden evalueres og følgende ny standard foreslås: 1. Kommunestyret vedtar at følgende tilstander av funksjonssvikt gir rett til tjenester jf. Helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene som kommunen har plikt til å gi, skal utgjøre avstanden mellom det brukeren selv klarer å gjøre for å dekke minimum av egne grunnleggende behov og det Kommunestyret vedtar som standard for at et behov skal anses som dekket. a) Personer som er helt avhengige av hjelp og som er ute av stand til å klare dagliglivets gjøremål, har rett på nødvendig hjelp i henhold til vedtatte standarder. b) Personer som er helt avhengig av hjelp til deler av dagliglivets gjøremål, har rett til nødvendig hjelp i henhold til vedtatte standarder. c) Personer som er helt eller delvis avhengig av hjelp til ett eller flere av dagliglivets gjøremål, og som bor sammen med andre friske i husstanden, har rett til nødvendig hjelp i henhold til vedtatte standarder. Dette gjelder også for barn som krever betydelig mer bistand og omsorg enn det som er vanlig for barn i samme alder. 2. Kommunestyret vedtar at personer som har fått tildelt hjelp, gis anledning til å forvalte den tilmålte tiden til å inkludere ikke- kommunale oppgaver slik de er definert i saken. Det forutsetter at andre personer utfører de oppgavene som skulle løses i henhold til vedtaket. Det opprettes en egen samarbeidsavtale (omsorgsavtale) mellom kommunen og brukeren. 3. Kommunestyret vedtar følgende kvalitetsstandarder for tjenesten 3.1 Minstestandard for matlaging Alle skal få tilbud om 3 måltider per dag jevnt fordelt i løpet av dagen Det skal legges til rette for ett varmt måltid 3 ganger i uka fordelt på 3 ukedager Middagsmaten bestilles fra den kommunale matombringingen, eller brukeren gis anledning til å spise ved ett dagsenter dersom vedkommende har fått tildelt plass eller bor i nærheten av ett dagsenter eller omsorgssenter. Alternativ måte for middag til hjemmeboende vil være oppvarming av ferdigprodusert middag. Sør-Varanger kommune skal ikke benytte hjemmehjelpere til å lage middag hjemme hos brukere, med unntak av personer som er i en opplæringssituasjon, der målet er selvhjulpenhet. 3.2 Minstestandard for renhold Det skal utføres vindusvask 1 gang per år. Vindusvask avgrenses til vinduer i stue, kjøkken, bad, toalett, soverom og entre.

70 Det skal utføres hus rengjøring (vaske gulv, støvsuge, riste matte, støvtørke) hver 4. uke. Store matter ristes ikke, men støvsuges. Hus rengjøring utføres bare i rom som er i daglig bruk; stue, kjøkken, bad, toalett, soverom, og entre. Det avsettes 1 time i trygde-/omsorgsboliger og 1,5-2 timer i andre boliger hver 4. uke til dette. Det må gjøres vurdering av behov i enkelttilfeller for hyppigere renhold, spesielt på bad og kjøkken. I tillegg avsettes tid til følgende tilleggstjenester. Hjelp til å oppfylle lokale regler om trappevask i bofellesskap Hjelp til oppvask av kjøkkenutstyr 1 gang pr uke Hjelp til å vaske kjøleskap og/eller komfyr 2 ganger per år. Det forutsettes at bruker har nødvendig rengjøringsutstyr etter dagens standard. Ved over møblering som fører til at det er vanskelig å komme til der det skal rengjøres må møbler fjernes. 3.3 Minstestandard for ærender Bruker skal få hjelp til handling av matvarer 1 gang per uke. Brukeren skal få hjelp til å kunne hente medisiner fra apotek Brukeren skal få hjelp til å kunne bestille medisinsk forbruksmateriell Brukeren skal få hjelp til å kunne bestille nødvendig brensel til huset 3.4 Minstestandard for annet husarbeid / praktisk hjelp Brukeren skal få skiftet sengetøy hver 3. uke Brukeren skal få vasket klær en gang per uke Brukeren skal få hjelp til bestilling av snømåking for adgang til / fra bolig For vasking av klær, settes det krav til at brukeren har vaskemaskin. For snømåking er det brukeren selv som står som oppdragsgiver, ikke kommunen 3.5 Minstestandard for personlig stell Brukeren skal få hjelp til å stå opp og legge seg hver dag (dersom brukeren ønsker det, og dersom brukeren er i stand til å være oppe) Brukeren skal få hjelp til å kle av og på seg hver dag

71 Brukeren skal få tilbud om dusjing / bading 1 gang per uke Brukeren skal få hjelp til tannpuss to gang per dag Brukeren skal få vasket håret en gang per uke / med evt. hårrulling Brukeren skal få barbere seg 3 ganger per uke, fordelt på 3 ukedager. Brukeren skal få hjelp til å spise 4. Kommunestyret vedtar at følgende tjenester faller utenfor kommunens ansvar Stryking Hagearbeid (stell av blomsterbed, klippe gress og lignende) Baking Pusse sølvtøy og messing Storrengjøring av typen tak og vegger. Boning av gulv, dra ut store tunge tepper, innvendig vask av skap og lignende Flytting Tømming av sot fra piper Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne hjemmeboende barn Husdyrhold er brukers eget ansvar Utvendig og / eller innvendig vinduspuss gjøres ikke der dette innebærer en risiko for hjelperen 5. Praktisering av vedtak 1-4 evalueres etter 1 år Det foreslås at det tas inn nytt punkt om betaling som følger: 6. Betaling Betaling for tjenesten fastsettes av kommunestyret med de begrensinger som ligger i lov. Bruker betaler for innvilgede timer praktisk bistand, med en betalingsfri måned per år. Dette for å ta høyde for helligdager der vask ikke vil bli gjennomført. Hvis bruker ikke ønsker å motta tjenesten på den oppsatte tiden eller ikke er hjemme når tjenesteyter kommer må en fortsatt betale for tjenesten. Hvis bruker ikke ønsker å motta tjenesten over en lengre tidsperiode satt til minimum 14. dager, for eksempel på grunn av ferie, må bruker søke om fritak for betaling til tildelingskontoret.

72 SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG UTVIKLING Kommunestyret Vår ref.: Saksnr.: 14/1327/4 Saksbehandler: Bodil Celius Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER UTTALELSE FRA ELDRERÅDET På grunn av reisefravær blant eldrerådets ordinære medlemmer, har det ikke vært mulig å gjennomføre et ordinært møte i eldrerådet. Varamedlemmer har vært kontaktet på telefon. Rådet vil på generelt grunnlag understreke at tildelingskriteriene må tilfredsstille minimum dagens krav. Med vennlig hilsen Bodil Celius Sekretær i eldrerådet Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 406 Sentralbord KIRKENES

73 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ellen Mari Lindkvist Enhetsleder: Ellen Mari Lindkvist, tlf. Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Emanuelsen, Aksel Dato: Utvalg Saksnummer Dato Formannskapet 010/ Kommunestyret 012/ EIENDOMSSKATT FRITAK ETTER ESKTL 7 Vedlagte dokumenter: Fritaksliste 7 Dokumenter i saken: FORSLAG KONTORFAKTURERING, FAKTURA NR VEDRØRENDE FAKTURA NR VEDRØRENDE OPPMELDING AV SAK TIL MØTE EIENDOMSSKATTETAKSERING SAK TIL KOMMUNESTYREMØTE JANUAR MEDLEM EIENDOMSSKATTENEMNDA EIENDOMSSKATTETAKSERING AV TSCHUDI KIRKENES AS ANLEGG EIENDOMSSKATTETAKSERING AV SYDVARANGER GRUVE MELDING OM VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN : EIENDOMSSKATT 2015 Kort sammendrag: I forbindelse med vedtak om eiendomsskatt , gjorde kommunestyret vedtak om at «..eiendommer som fyller vilkårene i eskatl 7 bokstav a og b, kan fritas helt eller delvis for eiendomsskatt. Sakkyndig nemnd delegeres myndighet til å bestemme hvilke eiendommer dette er og i hvor stor grad de skal fritas.» I etterkant er

74 eiendomsskattekontoret blitt gjort oppmerksom på at myndigheten til å frita eiendommer etter 7, ikke kan delegeres. Saken sendes derfor på nytt til politisk behandling. Faktiske opplysninger: Eiendomsskattekontoret har i samarbeid med eiendomsskattenemnda utarbeidet en liste over de eiendommer som man anser fyller kriteriene etter esktl. 7 bokstav a og b. I henhold til Eskatl. 7 bokstav a kan eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten fritas for eiendomsskatt. Nemnda har i henhold til denne bestemmelsen, foreslått eiendommer som innehar ikke-kommunale skoler og barnehager. I tillegg har man foreslått eiendommer som eies av idrettslag eller andre organisasjoner med samfunnsnyttige formål, og hvor eiendommen blir brukt for å gagne kommunens befolkning. I henhold til Eskatl. 7 bokstav b kan Bygning som har historisk verde fritas for eiendomsskatt. Etter denne bestemmelsen har man valgt bygninger som er på områder som er spesielt vernet på grunn av sin historiske verdi, eks. Skoltebyen. Områdene eies av privatpersoner, men byggene bør fritas for sin historiske rolle i kommunen. Historiske bygg som kommunen eier, er automatisk fritatt etter esktl 5. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi:

75 Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar at eiendommer som følger av liste merket «Forslag til eiendommer med fritak etter Eskatl 7» datert , fritas for eiendomsskatt etter Eskatl 7 bokstav a og b. Behandling Formannskapet Saksordfører: Hansen, Cecilie Forslag fra uavhengig representant foreslått av Jensen, Agnar: Saken utsettes til et ekstraordinært formannskapsmøte. Forslag fra Arbeiderpartiet foreslått av Emanuelsen, Aksel: Lag og foreninger som eier bygninger som er et felleseie og til allmenn benyttelse fritas for eiendomsskatt. Tove Alstadsæter, H, ba om å få sin habilitet vurdert som følge av sin rolle som leder for Prestefjellet barnehage, og ble enstemmig erklært inhabil. Utsettelsesforslag fra uavhengig representant Agnar Jensen ble tatt opp, og falt med 6 mot 1 stemme (uavhengig representant Agnar Jensen). Innstillingen og tilleggsforslag fra Arbeiderpartiet ble enstemmig vedtatt. Tilstede under avstemningen: 7 representanter. Formannskapet sitt vedtak i sak 010/2015: Formannskapet avgir følgende innstilling til kommunestyret: Kommunestyret vedtar at eiendommer som følger av liste merket «Forslag til eiendommer med fritak etter Eskatl 7» datert , fritas for eiendomsskatt etter Eskatl 7 bokstav a og b. Lag og foreninger som eier bygninger som er et felleseie og til allmenn benyttelse fritas for eiendomsskatt.

76 Nina Bordi Øvergaard kst. rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

77 Vedlegg 1; Forslag til eiendommer med fritak etter Eskatl 7 I henhold til Eskatl 7 bokstav a og b fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt i 2015: Eskatl. 7 bokstav a a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Kirkenes videregående skole/finnmark Fylkeskommune - delvis 25/2/209 Anleggsmaskinskolen/Finnmark Fylkeskommune - delvis 23/278 (ikke tomt) Svanvik Folkehøgskole/Finnmark Fylkeskommune - 20/1/31, delvis 20/1/36, 20/1/44, 20/1/47 Villaveien Naturbarnehage - 23/109 Prestefjellet barnehage - 26/2/276/2 Kirkenes og Omegn Skiklubb - 26/199 Idrettslaget Nordlyset - 17/1/4, 17/1/54, 17/19 Idrettslaget Bølgen - 4/1/53, 4/1/90 Bjørnevatn Idrettslag - 23/2/916 Sandnes Idrettslag - 23/1/1, 23/15, 23/32 Jakobsnes Idrettslag - 29/1/3 Jarfjord Ungdomslag - 32/21/1 Langfjorddalens Skytterlag - 20/1/13 Kirkenes Skytterlag - 23/2/90 Kirkenes Pistolforening - 23/295 Kirkenes Motorklubb - 24/127, 24/128 Neiden og omegn Jff - 7/1/4, 7/1/29 Neiden Idrettslag - 7/1/3 Sør-Varanger Rideforening - 11/64 Sør-Varanger Travlag - 19/1/60 Kirkenes Ryttersportsklubb - 20/208 Finnmarkseiendommen - 22/50 (samfunnshus) Finnmarkseiendommen - 26/199 (skilekanlegg) Eskatl. 7 bokstav b b) Bygning som har historisk verde. Historiske bygg/museumsbygg på eiendommene: Stiftelsen Grenselandmuseet - 26/1/8, 26/2/356

78 Noatun - 15/2, 15/20 Skoltebyen - 8/20, 8/63, 8/21, 8/74, 8/54, 8/53, 8/22 og 8/24 (Sametinget), 8/13 (delvis), 8/59 (delvis), Kobbervika (kulturminner etc.) - 22/4/1, 22/4/3

79 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Midtgård, John Enhetsleder: Midtgård, John, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Sundstrøm, Bror Oskar Dato: Utvalg Saksnummer Dato Formannskapet 009/ Kommunestyret 013/ HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Vedlagte dokumenter: HØRINGSBREV Informasjon til alle kommuner Utredning rapport_skd Vedlegg_1-Forslag til endringer i skattebetalingsloven Vedlegg_2-Forslag til organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen Vedlegg_3-Årsverk til skatteoppkrever Høringsuttalelse - Overføring av skatteoppkreving til staten.docx Kort sammendrag: I henhold til Regjeringens tiltak om effektivisering av offentlig sektor har finansdepartementet bedt Skattedirektoratet lage en utredning om hvordan dagens skatteoppkreverfunksjon kan organiseres inn under skatteetaten for å oppnå en mer effektiv skatteoppkreving. Finansdepartementet sender med dette utredningen til høring til 44 høringsinstanser, inkludert alle kommuner. Oppdraget tildelt Skattedirektorat 23. juni 2014 var å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev.

80 endringer i IKT-systemer og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november Etter gjennomført høringsrunde vil Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen. I henhold til utredningen ligger det forslag om overføring av fastsatt skatteoppkrever ressurs til skattekontor i den enkelte region. Skattedirektoratets forslag følger føringene regjeringen har lagt til grunn for arbeidet, og rapporten danner et godt grunnlag for å arbeide videre med sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten for å få en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Faktiske opplysninger: Bakgrunnen for tiltaket er at regjeringen har iverksatt en rekke endringer i etatene som håndterer skatt, avgift, toll og innkreving, og i oppgavefordelingen mellom disse, jf. Prop. 1 S ( ). Målet for tiltakene er styrket innsats mot svart økonomi, bedre rettssikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og bedre grensekontroll. I henhold til utredningen vil en overføring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebærer at skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Samordning av skatteoppkreverne og Skatteetaten gir stordriftsfordeler både faglig, administrativt og for drift og utvikling av IKT-systemer. Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen er ikke hensiktsmessig, verken faglig-, styrings- eller ressursmessig. Kommunene har det administrative ansvaret for skatteoppkreverne, mens Skatteetaten har ansvar for faglig oppfølging og styring. Skatteetaten bruker 71 årsverk på å følge opp de kommunale skatteoppkreverkontorene. 288 kommunale skatteoppkreverkontor bruker om lag årsverk på skatteoppkrevingen. Flere kommuner har etablert interkommunalt samarbeid, men de fleste fagmiljøene er svært små. Over 60 pst.av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgaven. Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave, men en oppgave som kjennetegnes av stram regulering, liten grad av skjønn, og sterkt behov for rettsikkerhet og likhet på tvers av kommunene, uavhengig av hvor skattyter eller arbeidsgiver bor eller holder til. Den informasjon som er viktig i innfordringssammenheng, er nå i all hovedsak tilgjengelig i registre og databaser. Sammen med elektronisk rapportering og kommunikasjon reduserer dette behovet for lokalkunnskap og for at oppgaven utføres nær skyldneren. Resultatene for innbetalt skatt, folketrygdavgift er gode, men dette skyldes i liten grad dagens organisering med 288 kontor. Årsaken er kravenes karakter, velfungerende ITsystemer og en forskuddsordning hvor arbeidsgiver gjennom skattetrekket i praksis er den viktigste «skatteoppkreveren» overfor lønnstakere og pensjonister. For inntektsåret 2012 var totalt innbetalt forskuddstrekk 99,9 pst. Av dette ble hele 99,7 pst. frivillig innbetalt, dvs. til

81 forfall eller etter en maskinell purring. Spørsmålet om å flytte skatteoppkrevingen har vært utredet flere ganger uten at dette er blitt politisk vedtatt. I 2004 (NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving) og i 2007 (NOU 2007:12 Offentlig innkreving). I NOU 2004:12 konkluderte flertallet av utvalgsmedlemmene med at en statlig organisering av skatteoppkrevingen var mest naturlig, oppgavenes innhold og karakter tatt i betraktning. I NOU 2007:12 foreslo flertallet i utvalget at alle statlige innfordringsoppgaver og innfordringsoppgaver knyttet til skatte- og avgiftskrav som høres inn under fellesinnkrevingen, skulle samles i en statlig innfordringsetat. Forslag til organisering Skattedirektoratets forslag til organisering av oppgavene til Skatteetaten og skatteoppkreverne viser at oppgavene kan og bør løses på betydelig færre steder enn i dag: Skattedirektoratet foreslår at oppgavene skal utføres på til sammen 27 kontor. Forslaget innebærer at oppgavene kan utføres med 526 færre årsverk enn de kommunale skatteoppkreverne bruker i dag. Samtidig foreslår Skattedirektoratet å styrke arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, slike at netto innsparing blir 497 årsverk. Denne innsparingen, sammen med innsparing på kontorplass- og bl.a. kostnader til diverse ITsystemløsninger, gir totalt en innsparing på om lag 370 mill. kroner årlig. Direktoratet foreslår følgende organisering i Skatteetaten av de ulike oppgavene som ivaretas av skatteoppkreverne i dag: Føring av skatteregnskapet Skattedirektoratet foreslår 60 årsverk til føring av skatteregnskapet fordelt med 45 årsverk til Lillestrøm og 15 årsverk til Vadsø. Arbeidsgiverkontrollen Skattedirektoratet foreslår 400 årsverk til arbeidsgiverkontrollen som er en styrking med 29 årsverk. Fordelingene av stillingene foreslås ut fra kriterier hvor største del av arbeidsgiverne holder til og hvor skatteoppkrever og skatteetaten i dag har kontrollmiljøer. I Finnmark foreslås det fordelt 9 årsverk til Alta. Innkreving Skattedirektoratet forslår 453 årsverk til innkreving lokalisert på 19 steder. I Finnmark foreslår det fordelt 6 årsverk til Alta.

82 Fordeler med Skattedirektoratets forslag til organisering. Mer effektiv oppgaveløsning Oppgavene foreslås løst i færre og større enheter med bedre fagmiljøer. Antall kontorsteder reduseres fra 288 til 27 og oppgavene løses med 526 færre årsverk. Reduserte årsverk sammen med besparelse innen IKT tjenester og redusert kontorhold er beregnet å gi en årlig innsparing på 370 mill. kroner. Bedre bekjempelse av svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet I dag er det kommuner som knapt foretar arbeidsgiverkontroller. 16 kommuner gjennomfører ikke arbeidsgiverkontroll i det hele tatt. Mer enn 70 prosent av skatteoppkreverkontorene bruker mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll. Manglende eller dårlig arbeidsgiverkontroll øker risikoen for konkurransevridning, hvor det seriøse næringslivet taper for de som velger å drive uredelig virksomhet. Useriøse aktører kan i større grad velge å etablere virksomheten sin i kommuner der de vet kontrolldekningen er lav. Økt rettsikkerhet Lik behandling av like saker er et sentralt rettssikkerhetsprinsipp noe som lettere ivaretas ved færre og større enheter. Forenkling av skatt- og avgiftspliktige og arbeidsgivere Brukerne vil få ett kontaktpunkt for alle henvendelser om skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. God regional politikk Større fagmiljøer gir mulighet for spesialisering og skaper attraktive regionale kompetansearbeidsplasser. Konsekvenser for kommunene For enkelte kommunale krav er det etter dagens regelverk skatteoppkreveren som kan holde forretning for utleggspant, nedlegge utleggstrekk, foreta motregning i tilgodebeløp ved skatteoppgjøret og i til gode merverdiavgift. Direktoratet foreslår at kommunene fortsatt skal ha særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Forslag til ny lovtekst i de enkelte særlovene er tilpasset dette, ved at kravet om at skatteoppkreveren må forestå innkrevingen er tatt ut.

83 Arbeidsrettslig og personalmessig konsekvenser Skattedirektoratets rapport (kapittel 13) inneholder en vurdering av arbeidsrettslige og personalmessige forhold. Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten må det vurderes om virksomhetsoverdragelse har funnet sted. Skatteoppkrevingen er ulikt organisert fra kommune til kommune og det kan derfor ikke gis en helt generell beskrivelse av de personalmessige konsekvensene. Skattedirektoratet og Finansdepartementet vil legge vekt på gode personalprosesser, og der er en grunnleggende forutsetning at omstillingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Det skal utredes konsekvenser for ansatte og planlegges et omstillingsløp som ivaretar involvering fra tillitsvalgte for de ansatte som er berørt av overføringen. I prosessen vil informasjon til berørte ansatte bli vektlagt. Det vil bli etablert et samarbeidsorgan mellom partene tilsvarende det som ble etablert ved gjennomføringen av vergemålsreformen. Administrative og økonomiske konsekvenser Skattedirektoratets forslag til organisering av skatteoppkrevingen viser netto innsparing av 497 årsverk som utgjør årlig innsparing på omlag 370 mill. kroner inkludert innsparing på kontorplass- og systemkostnader. Det vil påløpe kostnader til omstilling i en overgangsperiode. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan gevinsten i kommunene av overføringen blir tatt ut. Avsluttende bemerkninger Høringsinstansene er gitt frist for å avgi høringsuttalelse satt til 2. mars Høringsuttalelsene sendes elektronisk til

84 Skatteoppkreverfunksjonen i Sør-Varanger Dagens organisering og drift av skatteoppkreverfunksjonen i Sør-Varanger kommune viser at skatteavdelingen er en veldrevet avdeling hvor kravene innenfor hovedområdene; føring av skatteregnskapet, innfordring av krav og kontroll av arbeidsgivere i all hovedsak innfris. Skatteregnskapet er ajour etter flere års arbeid med eldre restanser. Avdelingen har utviklet hensiktsmessige rutiner og en god arbeidsorganisering og arbeidsfordeling. Skattnord har ved flere anledninger forespurt avdelingen om å benytte rutiner og arbeidsorganiseringen som eksempel for andre skatteoppkrevere. Innenfor område innfordring hvor avdelingen ikke har oppnådd kravene fullt ut er disse begrunnet og redegjort for i innlevert Årsrapport for Hovedsakelig kan avviket mellom krav og resultater forklares med skattytere som er i en økonomisk vanskelig situasjon. Gjeldsordning kan være innvilget og/eller skattyter kan være personlig konkurs og skattekravene lar seg ikke innfordre med begrunnelse i nevnte forhold. Kravene innenfor kontroll av arbeidsgivere er innfridd. Kontrollkravet er 5 % av antall leverandører av LTO i kommunen som tilsvarer 20 arbeidsgiverkontroller. Det er gjennomført 23 kontroller som utgjør 6 %. I tillegg er det utenfor ordinær arbeidstid gjennomført 17 arbeidsgiverkontroller solgt til utenbygdskommuner. Dagens skatteavdeling innehar 4 kompetansearbeidsplasser. Skatteavdelingens bemanning er av relativt ny dato. Skatteoppkrever tiltrådte februar 2006 og sist ansatte februar Generelt ligger utdanningsnivået på skatteavdelingens tilsatte på høyskolenivå. Innenfor området kontroll av arbeidsgivere har avdelingen innfridd kontrollkravene. Som følge av kontrollene er det avdekket og innberettet endringsforslag for 2013 til skattnord på

85 på kr 2,46 mill. Like viktig som avdekket beløp er effekten av fastsatt korrekt skattegrunnlaget som gir rett skatt i årene framover. Kommunen har i tillegg solgt 17 arbeidsgiverkontroller til utenbygdskommuner. Innfordring av ubetalte skattekrav for 2013 har redusert skatterestansene med ca 5,3 mill kr. Skatteinntektene har økt med vel 40 mil kr fra 2012 og innfordringskravene er i all hovedsak innfridd. Nedgangen i restanser som følge av tyngre innfordring viser at innfordringen holder et høyt nivå, og økte skatteinntekter bekrefter at skatteinnkrevingen er god. Økte skatteinntekter skyldes også større aktivitet og endring i overføringsandel fra staten. Føring av skatteregnskapet gjennomføres etter instruks, og revisors pålegg om rutineendringer blir etterlevet. Rutiner avdelingen benytter i sin oppgaveløsing er blitt brukt som eksempel for skatteoppkrevere i andre kommuner. Disse forhold indikerer gode arbeidsrutiner og korrekt føring av skatteregnskapet. Ser en tilbake 7 8 år i tid var skatterestansene økende. Kontrollkravene og innfordringskravene ble ikke innfridd. I dag oppnås resultater som følge av riktig kompetanse og gode arbeidsrutiner. Dagens standardiserte skatteregnskap(sofie) og kontrollregnskap (KOSS) gir den enkelte ansatte tilgang og mulighet for å arbeide med skattytere fra hvilken som helst kommune. Når fullmakter og rettigheter er gitt den enkelte, kan arbeidsoppgaver overføres og fordeles på tvers av kommunegrenser. Dette åpner opp for en fleksibel og tilpasset organisering bestående av mindre og større arbeidsgrupper. Dagens skatteoppkreverorganisering med tilhørighet i den enkelte kommune har lang historisk forankring. Etter utredningens forslag til lokalisering er skatteoppkreverfunksjonen i Finnmark foreslått lokalisert med 15 stillinger i Vadsø og 15 stillinger i Alta. Begrunnelsen for overføring av 15 stillinger til Vadsø er hovedsakelig at skatteetaten allerede er representert på stedet med ca 40 årsverk. Begrunnelsen for overføring av kontrollstillinger til Alta er at kommunen har størst andel av arbeidsgivere og et kontrollmiljø. Vedlegg 2: Forslag til lokalisering av arbeidsgiverkontrollen, viser at Sør-Varanger har 431 arbeidsgivere og benyttet 1,7 årsverk til arbeidsgiverkontroll i Alta har 675 arbeidsgivere og benyttet 3,4 årsverk til arbeidsgiverkontroll i Konsekvenser for dagens skatteoppkrevere i basert på forslaget til sammenslåing i utredningen kan gjøre seg ulikt gjeldende avhengig av kommunens størrelse. For små kommuner med få ansatte på skatteoppkreversiden, det vil si fra halv

86 stilling til to stillinger, kan en tenke seg at kommunene vil trenge ressursen til annen kommunal tjenesteyting. For kommuner i tettbefolkede områder hvor kommuneantallet er stort innenfor en fem syv mils avstand, vil ansatte kunne bo på sitt hjemsted og arbeide på nytt arbeidssted. For mellomstore kommuner som Sør-Varanger kan kategoriseres som, er det lite sannsynlig med pendling til Vadsø eller Alta på grunn av store avstander fra Kirkenes. Det er heller ikke avklart at kommunen har behov for fire årsverk som blir frigjort etter utredningens lokaliseringsforslag. Disse tre eksempler er forskjellige utfordringer en ser for seg vil berøre kommuner utfra beliggenhet og kommunetetthet. Utredningen foreslår en lokalisering av skatteforvaltningen over hele landet og sier lite eller ingen ting om alternative løsninger som kan være formålstjenlig for en effektiv forvaltning. I forhold til personalløp framkommer det at skatteoppkrevingen er ulikt organisert og at det av den grunn ikke kan gis en helt generell beskrivelse av de personalmessige konsekvenser. Dagens godt utviklede fagsystemer bidrar til at oppgaver kan fordeles til ansatte på tvers av kommunegrensene uavhengig av den enkeltes kontorsted, noe som igjen tillater en fleksibel arbeidsorganisering. Dette fortrinnet tillater en organisering bestående av både større og mindre avdelinger. Skatteavdelingens høye kompetansenivå innenfor innfordring, skatteregnskap og kontroll, resultatene avdelingen leverer, mulighetene for fordelingen av arbeidsoppgaver til små enheter uavhengig av beliggenhet, og at det nærmest er uaktuelt å pendle til Vadsø eller Alta, er forhold som taler for at en ønsker å opprettholde skatteavdelingen i Sør-Varanger kommune. Positive element ved statliggjøring av skatteinnkrevingen Utredningens punkt om stordriftsfordeler som vil oppnås ved foreslåtte organisering er; sterkere kompetanse miljø, mer robust organisasjon, samt mer effektiv og billigere drift, er positive sider som kan oppnås ved omorganiseringen. Uavklarte forhold i forbindelse med reformen Store endringer vil alltid medføre en risiko. Beregninger foretatt av Oslo Economics som utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner

87 viser at en nedgang i innkrevingsprosent på 0,05 0,15 prosentpoeng medfører at reformen er ulønnsom for det offentlige, selv når det forutsettes betydelige stordriftsfordeler på bemanningssiden. Det er derfor en risiko for at statliggjøring av skatteoppkrevingen kan vise seg å bli en ulønnsom reform. Det kan heller ikke utelukkes at en statliggjøring vil gi økt skatteinnkreving, men betydelig usikkerhet i kombinasjon med en reform som i liten grad er reverserbar tilsier at man skal være varsom med å gjennomføre endringer. Skattedirektoratets utredning skulle i form av sitt mandat utrede personalmessige forhold. Utredningen belyser i liten grad følger for den enkelte ansatte. Om foreslåtte reform blir vedtatt, innebærer det en vurdering av om det er en virksomhetsoverdragelse eller ikke mellom kommunen og staten, som igjen vil være avgjørende for ansvaret for ansatte som blir igjen i kommunen. Om skatteavdelingens ansatte får tilbud om arbeide i Vadsø eller Alta hvor skatteetaten i Finnmark er foreslått styrket med % stillinger på hvert sted, vil dette kunne innebære ukependling eller utflytting fra Sør-Varanger kommune. Dette alternativ kan oppleves som dramatisk og i verste fall ikke være gjennomførbart for den enkelte. Det tenkes spesielt på den enkeltes alder og tilhørighet til Sør-Varanger, den enkeltes økonomiske situasjon, salg av bolig og leie/kjøp av bolig i Vadsø Alta, og ikke minst, ønsket om fortsatt og bo i Sør-Varanger. Uavklarte forhold om personalløp, ansvar og følger for den enkelte ansatte, sammen med mangel på alternative og eventuelt midlertidige organiseringsløsninger, gjør at en ser med bekymring på konsekvensene av en statliggjøring. Dette til tross for at en også ser «stordriftsfordeler» i utredningens forslag til organisering. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:

88 Alternative løsninger: Sør-Varanger kommunestyre følger utredningens forslag om sammenslåing av skatteoppkreverfunksjonen i alle landet kommuner. Forslag til innstilling: Skatteavdelingen i Sør-Varanger beholdes etter dagens ordning, eventuelt som en tilknyttet overgangsordning for å beholde og utnytte kompetanse og godt organisert ressursbruk. Behandling Formannskapet Saksordfører: Sundstrøm, Bror Oskar Forslag fra Høyre foreslått av Sundstrøm, Bror Oskar: Sør-Varanger kommune følger utredningsforslag om sammenslåing av skatteoppkreverfunksjonen i alle landets kommuner. Ved alternativ votering, ble rådmannens innstilling vedtatt med 6 mot 2 stemmer (H). Formannskapet sitt vedtak i sak 009/2015: Skatteavdelingen i Sør-Varanger beholdes etter dagens ordning, eventuelt som en tilknyttet overgangsordning for å beholde og utnytte kompetanse og godt organisert ressursbruk. Nina Bordi Øvergaard kst. rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115 Overføring av skatteoppkreverfunskjonen til Skatteetaten Side: 1 av 79 Utredning: Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Skattedirektoratet 24. november 2014

116 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 2 av 79 Sammendrag Ansvaret for kontroll og innkreving av skatt og avgift er i dag delt mellom skatteoppkreverne og Skatteetaten. Skatteetaten fastsetter skatter og avgifter, kontrollerer personer og virksomheter for å avgjøre om de betaler riktig skatt og avgift og krever inn merverdiavgift. Skatteetaten er statlig og organisert etter fagområde. Innkreving av merverdiavgift gjøres i fem regionale enheter, kontroll utføres av ulike spesialiserte grupper ca. 30 steder i landet. Regnskapsføring av merverdiavgift skjer ved en landsdekkende regnskapsenhet i Grimstad. Skatteoppkreverne krever inn skatt og arbeidsgiveravgift og kontrollerer om arbeidsgiverne rapporterer lønn riktig til Skatteetaten. Hvert skatteoppkreverkontor fører skatteregnskap for sin kommune. Skatteoppkreverne er kommunale, og løser i utgangspunktet oppgaven i hver kommune. Mange kommuner samarbeider om oppgavene, vi har derfor 288 kontor som krever inn skatt og ca. 200 kontor som kontrollerer arbeidsgiverne. Skattedirektoratet fikk den 23. juni 2014 i oppdrag fra Finansdepartementet å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen kan overføres fra kommunene til Skatteetaten. De enkelte oppgavene under skatteoppkreverfunksjonen skal vurderes hver for seg. Dette oppdraget er et ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Regjeringen tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Frist for utredningen var opprinnelig 15. november 2014, men ble senere utsatt til 24. november Skattedirektoratet legger med dette frem sitt forslag. Vurderingskriteriene for utredningen er føringene i oppdragsbrevet og Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tjenesteproduksjon (av ). Vi har spesielt lagt vekt på en helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning, redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning, videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer og god regional fordeling av arbeidsplasser. Vi har i utredningen vurdert ressursbehov, organisering og lokalisering for hver av oppgavene: skatteregnskap arbeidsgiverkontroll innkreving veiledning og informasjon Overordnede avveininger Det er ulike tilnærminger som kan gjøres når en skal velge fremtidig organisasjonsløsning. Vi har vurdert distriktsprofil opp mot mest mulig rasjonell drift. En samling av oppgavene vil gi stordriftsfordeler, men må balanseres med ønsket om en god regional fordeling av arbeidsplasser. Vi har erfaringer med at fagmiljøer bør ha et visst antall ansatte for å kunne arbeide effektivt med bedre kvalitet, utvikle kompetanse og redusere sårbarhet. Gode og robuste fagmiljø er også viktig for å kunne rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. Det er samtidig viktig at Skatteetaten også kan bygge videre på mye av den gode kompetanse som finnes ved dagens skatteoppkreverkontor. Vi har også lagt vekt på hvor flertallet av skattyterne og arbeidsgiverne er lokalisert. Vi mener det er viktig å være til stede der de største gruppene av skattytere og arbeidsgivere er. Det har også vært viktig å plassere oppgavene på en god måte i forhold til Skatteetatens eksisterende virksomhet.

117 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 3 av 79 Dette er utfordrende avveininger som det er vanskelig å gi en fasit for. Vi mener likevel at løsningen vi har skissert er en god løsning som står seg over tid. Tabellen gir en samlet oversikt over forslaget til bemanning og lokalisering av de enkelte oppgavene etter overføring til Skatteetaten: Region Fylke Lokasjon SKO-funksjon i Skatteetaten Årsverk til SKOfunksjonen Skatteregnskakontroll Arbeidsgiver- Innkreving Veiledning, i SKE* SOL og arkiv Østfold Sarpsborg Akershus Lillestrøm Ski Oslo Oslo Hedmark Hamar Oppland Lillehammer Gjøvik Skatt Øst Buskerud Drammen Vestfold Tønsberg Telemark Skien Aust-Agder Grimstad Vest-Agder Kristiansand Skatt Sør Rogaland Stavanger Haugesund Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Leikanger Førde 6 6 Skatt Vest Møre og Romsdal Ålesund Kristiansund Sør Trøndelag Trondheim Nord Trøndelag Steinkjer Skatt Midt Nordland Bodø Vestvågøy 7 7 Tromsø Tromsø Harstad 5 5 Finnmark Alta Vadsø Skatt Nord Landet * * I tallet for Oslo ligger også 16,5 nye årsverk til nødvendig styrking av administrative oppgaver i Skattedirektoratet. Som tabellen ovenfor viser foreslår Skattedirektoratet at oppgavene løses i Skatteetaten med 985 årsverk. Dette innebærer at bemanningen til skatteoppkreverfunksjonen reduseres med 498 årsverk på landsbasis. Tabellen nedenfor viser hvordan denne reduksjonen i ressurser til skatteoppkreverfunksjonen er fordelt mellom de ulike fylker og regioner. Den viser også hvor mye endringen utgjør i årsverk og prosent. Det er grunn til å legge merke til at den prosentvise endringen for hver av regionene er tilnærmet identisk med den prosentvise endringen landet totalt.

118 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 4 av 79 Fylker 2013 * 2016 ** Endring Endring i % Finnmark 33,8 30,0-3,8-11 % Troms 66,9 43,0-23,9-36 % Nordland 79,9 45,0-34,9-44 % Nord 180,6 118,0-62,6-35 % Nord-Trøndelag 24,3 23,0-1,3-5 % Sør-Trøndelag 98,6 63,0-35,6-36 % Møre- og Romsdal 62,3 38,0-24,3-39 % Midt 185,2 124,0-61,2-33 % Sogn og Fjordane 35,2 23,0-12,2-35 % Hordaland 143,2 95,0-48,2-34 % Rogaland 104,0 62,0-42,0-40 % Vest 282,4 180,0-102,4-36 % Vest-Agder 33,5 21,0-12,5-37 % Aust-Agder 23,1 21,0-2,1-9 % Telemark 64,4 53,0-11,4-18 % Vestfold 57,6 35,0-22,6-39 % Buskerud 70,6 38,0-32,6-46 % Sør 249,2 168,0-81,2-33 % Oppland 53,4 25,0-28,4-53 % Hedmark 50,3 25,0-25,3-50 % Oslo 278,7 181,5-97,2-35 % Akershus 129,4 121,0-8,4-6 % Østfold 73,5 42,0-31,5-43 % Øst 585,3 394,5-190,8-33 % Landet 1482,7 984,5-498,2-34 % *Inkl. Skatteetatens ressurser til SKO-styring/-kontroll 71,1 årsverk, fordelt på Troms, Sør-Trøndelag, Hordaland, Telemark og Oslo. ** Inkl. den reanvendte gevinsten på 29 årsverk til arbeidsgiverkontroll, og som dermed reduserer den opprinnelige gevinsten på 526 årsverk tilsvarende. Forslaget til ny organisering av skatteoppkreverfunksjonen har flere fordeler sammenlignet med dagens organisering: Regional fordeling av oppgavene grunnlag for å beholde kompetanse Vi har valgt en modell for regional fordeling av oppgavene som gir ansatte i mange kommuner mulighet til å følge oppgavene over til Skatteetaten. For å oppnå dette har det vært viktig å kunne bygge gode fagmiljø også utenfor de aller største byene. Gode fagmiljøer Dagens skatteoppkreverkontor har store variasjoner i størrelse og 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgavene totalt. I vårt forslag til organisering samler vi de ulike skatteoppkreveroppgavene i egne, større fagmiljøer. Større fagmiljøer tilrettelegger for redusert sårbarhet, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, økt likebehandling og mer attraktive arbeidsplasser, blant annet på grunn av muligheter for spesialisering og utvikling. Samlet sett mener vi dette vil innebære en økt rettssikkerhet for skattytere, næringsdrivende og arbeidsgivere. Felles fagsystemer Siden 2009 har samtlige skatteoppkreverkontor benyttet skatteregnskaps- og innkrevingssystemet Sofie. Skattedirektoratet har som systemeier hele tiden hatt hovedansvaret for drift, opplæring, forvaltning og videreutvikling av Sofie. Fordi mye av skatteregnskapsføringen er automatisert, og innbetalingen av skatte- og avgiftskravene under skatteoppkreverfunksjonen i stor grad betales frivillig, håndterer Skattedirektoratet allerede de store prosessene og pengestrømmene. Når det gjelder det nye

119 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 5 av 79 kontrollstøttesystem KOSS, som skal benyttes ved arbeidsgiverkontrollen, er Skattedirektoratet også systemeier med ansvar for drift, forvaltning og videreutvikling. Spesialkompetansen som finnes på disse systemene i dag ligger allerede i Skattedirektoratet. Innretningen av fagsystemene gir oss gode forutsetninger for å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Det er videre slik at for forvaltning, drift og videreutvikling av systemene er det en stor fordel at antallet lokasjoner med systemtilgang reduseres, at Skatteetaten håndterer hele infrastrukturen og at alle brukerne er underordnet Skatteetatens administrative og faglige styring. Det har fra flere holdt vært vist til de store utfordringene Danmark har hatt med overføring av skatteinnkrevingen fra kommunene til staten. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at disse utfordringene i stor grad skyldes manglende systemstøtte. Danmark har ennå ikke fått et landsdekkende skatteregnskaps- og innkrevingssystem. Effektivisering av skatteregnskapsføringen Vi foreslår å opprette en enhet med landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskap. Forslaget innebærer en betydelig effektivisering av skatteregnskapsføringen, med en reduksjon fra 251 til 60 årsverk. Samtidig får vi store kompetente fagmiljø, med mindre sårbarhet og bedre forutsetninger for å levere de samme tjenester til alle kommuner. Vi får en konto for innbetaling av skatt, noe som både er en forenkling for næringslivet og en effektivisering av regnskapsføringen. Kommunene får en spesialisert enhet med høy kompetanse som vil gi de samme rapporter og inntektsoversikter som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser til sin økonomiforvaltning. Samordnet og mer effektiv innkreving Skattedirektoratet foreslår at oppgaven med innkreving av skatt og avgift overfor næringsdrivende samles i regionale enheter. Det innebærer at næringsdrivende som skylder både skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift får én kreditor å forholde seg til. Innkrevingsarbeidet blir også samlet sett mer effektivt og enhetlig, ved at vi f. eks kan få utlegg eller begjære konkurs for flere krav samtidig. Videre foreslår vi at innkreving av personskatt organiseres i fylkesvise enheter. Med en slik organisering får vi gode fagmiljø, samtidig som vi i stor grad er lokalisert i reiseavstand til tingrettene, slik at vi kan bruke rettslige virkemidler i innkrevingen. De tre nordligste fylkene har fått et tillegg på 20 prosent i ressurser på grunn av særlig lange reiseavstander. Vi foreslår å redusere skatteoppkrevernes bemanning til oppgaven fra 639 til 453 årsverk, og mener at Skatteetaten vil kunne samordne innkrevingen av skatt og arbeidsgiveravgift med innkrevingen av merverdiavgift på en måte som samlet vil gi bedre resultater. Styrking av arbeidsgiverkontrollen Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrollen samles i egne større enheter og organiseres og lokaliseres sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer. Denne organiseringen gir gode fagmiljøer plassert i områder som har størst konsentrasjon av arbeidsgivere. En felles organisering av Skatteetatens kontroller og arbeidsgiverkontrollene vil styrke Skatteetatens kontrollinnsats, samtidig som næringslivet bare får en kontrollaktør å forholde seg til. Arbeidsgiverkontrollene er viktige for å sikre at arbeidsgiverne innrapporterer lønnsopplysninger til Skatteetaten er riktig. Disse opplysningene er grunnlaget for riktig ligning. Vi foreslår å styrke området ved å samle det i større kompetansemiljøer og øke bemanningen fra 371 til 400 årsverk. De tre nordligste fylkene har fått et tillegg på 25 prosent i ressurser på grunn av særlig lange reiseavstander.

120 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 6 av 79 Administrasjon, veiledning, arkiv, telefonmottak Skattedirektoratet foreslår at Skatteopplysningen (Skatteetatens telefontjeneste) og Skatteetatens publikumsmottak får ansvaret for veiledning om hele skatte- og avgiftsområdet. Brukerne får med det ett kontaktpunkt for alle spørsmål knyttet til skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, og det tilrettelegger i større grad enn tidligere for lik informasjon. Vi foreslår også at Skatteetatens dokumentsentre skal håndtere all post, noe som gir brukerne en adresse for henvendelser om skatt og avgift. For å ivareta oppgavene foreslår vi å bemanne dokumentsentrene med 15 årsverk og Skatteopplysningen og publikumsveiledning med 20 årsverk hver. Dette innebærer en redusert bemanning fra de 150 årsverkene kommunene har rapportert til administrative oppgaver til 55 årsverk. Samtidig får Skatteetaten et behov for 17 årsverk til drift og forvaltning av administrative system og infrastruktur. Skatteetatens styring og kontroll av skatteoppkreverne Skatteetaten har det faglige ansvaret for skatteoppkrevernes virksomhet og bruker 71 årsverk på styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Disse arbeidsoppgavene bortfaller når skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten. Samlet innsparing Skatteoppkreverne bruker i dag 1411 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen og Skatteetaten bruker 71. Vi har vurdert at Skatteetaten etter overføring av oppgaven skal bruke totalt 956 årsverk på oppgavene. Forslaget innebærer en samlet innsparing på 526 årsverk. Samtidig foreslås en styrkingen av arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, noe som reduserer ressursbesparelsen til netto 497 årsverk. Samlet resurssbehov til gjennomføring av skatteoppkreveroppgavene i Skatteetaten er 985 årsverk. Dette innebærer en årlig innsparing i lønnsutgifter på ca. 300 millioner. Forslaget innebærer også en årlig innsparing på ca. 70 millioner kroner i kontorplass- og systemkostnader. Samlet innsparing er dermed ca. 370 millioner kroner per år. Skattedirektoratet har vurdert risikoen på området og anser at Skatteetaten etter overføringen vil kunne ivareta oppgavene med samme kvalitet og resultat som skatteoppkreverne, selv om ny organisering krever betydelig færre årsverk til oppgaven. Tabellen viser samlet innsparing i årsverk per oppgave: Skatteregnskap Arbeidsgiverkontroll Innkreving Administrasjon, veiledning, arkiv og telefonmottak SKO-styring/ kontroll Årsverk til drift og forvaltning av administrasjon Årsverk Kommune-årsverk til SKO Skatteetats-årsverk til SKO Sum årsverk til SKOfunksjonene i Årsverk fra SKO Årsverk i Skatteetaten 17 Videreførte årsverk til SKOfunksjonene i Skatteetaten Reduksjon i årsverk SKO 472 Reduksjon i årsverk Skatteetaten 54 Reduksjon i årsverk totalt -526 Styrking av arbeidsgiverkontrollen Årsverk i Skatteetaten totalt

121 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 7 av 79 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Gjennomføring av utredningen Dagens skattebetalingsordning Organisering Resultater og statistikk Føring av skatteregnskapet Arbeidsgiverkontrollen Innkreving av krav under fellesinnkrevingen Veiledning og informasjonsvirksomhet Skatteetatens faglige styring og kontroll av skatteoppkreverne Forslag til organisering av skatteregnskapsfunksjonen i Skatteetaten Ressursvurdering av skatteregnskapsområdet Forslag til organisering og lokalisering Konsekvenser av ny organisering Gevinster på skatteregnskapsområdet Forslag til organisering av arbeidsgiverkontrollen i Skatteetaten Ressursvurdering av arbeidsgiverkontrollområdet Lokalisering og organisering av arbeidsgiverkontrollen Konsekvenser av ny organisering Gevinster på arbeidsgiverkontrollområdet Forslag til organisering av skatteinnkrevingen i Skatteetaten Ressursvurdering av innkrevingsområdet Forslag til organisering og lokalisering Konsekvenser av ny organisering Gevinster på innkrevingsområdet Forslag til organisering av veiledning Ressursvurdering på veiledningsområdet Forslag til organisering og lokalisering Konsekvenser av ny organisering Gevinster på veiledningsområdet Regelverksendringer Skattebetalingsloven Andre lover og forskrifter Avvikling av skatteutvalgsordningen Innfordring av kommunale krav Endringer i IT-systemer Endringer i Sofie - skatteregnskap Endring i Sofie - innkreving Endring i Partnerportal Endringer i KOSS Kostnadsbesparelser til utvikling og drift av fagsystemene Statens Innkrevingssentral (SI) Konsekvenser for kommunene Kostnadsreduksjon i kommunene Tilgang på kompetanse Kommunale arbeidsplasser Kommunale skatteinntekter... 56

122 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 8 av Kommunale krav Økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten Lønnskostnader for skatteoppkreverfunksjonen Kostnader ved etablering av arbeidsplasser Bortfall av oppgaver i Skatteetaten Samfunnsmessige konsekvenser Bedre skatte- og avgiftsforvaltning Arbeidsrettslige og personalmessige forhold Vurdering av virksomhetsoverdragelse Konsekvenser dersom det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse Mulig prosess for gjennomføring Konsekvenser for ansatte i Skatteetaten Synspunkter på skatteinnkreving fra eksterne miljøer SNF-rapporten: Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen OECD Forum on tax administration Vurdering av risiko og tiltak Risiko for nedgang i skatteprovenyet Risikovurdering for skatteregnskapet Risikovurdering for arbeidsgiverkontrollen Risikovurdering for skatteinnkrevingen Risikovurdering for veiledning Organisering av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen Organisering Utarbeidelse av gjennomføringsplan Oppstart av arbeidet... 79

123 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 9 av 79 1 Bakgrunn og gjennomføring 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning tar Regjeringen sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Skattedirektoratet mottok 23. juni 2014 et oppdrag fra Finansdepartement om å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres etter en eventuell overføring fra kommunene til Skatteetaten. Overføring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebærer at skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Formålet er en enhetlig samling av skatte- og avgiftsforvaltningen i Skatteetaten med mål om: redusert ressursbruk forenkling for innbyggere og næringsliv styrket bekjempelse av svart økonomi bedre grensekontroll I nærværende rapport følger Skattedirektoratets redegjørelse og anbefaling av en fremtidig organisering og ressursbruk på oppgaven etter en overføring. Rapporten redegjør også for gevinster ved samordningen med dagens Skatteetat og kostnadene for etaten ved å overta oppgaven med det antall årsverk som vi anbefaler å benytte på oppgavene. Om skatteoppkreverfunksjonen bør overføres fra kommune til stat har tidligere vært utredet, senest i 2004 og Begge utredningene konkluderte med at det vil være betydelige effektiviseringsgevinster ved en slik overføring. Det vises i denne sammenheng til NOU 2004:12 Bedre skatteinnkreving og NOU 2007:12 Offentlig innkreving. 1.2 Gjennomføring av utredningen Oppdraget er løst ved at det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Skattedirektoratet, Skatt vest, Skatt midt, Skatt øst og to representanter fra skatteoppkreverne (utpekt av Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund, NKK). Arbeidsgruppen har bestått av følgende deltakere: Odd Woxholt, Skatt øst Innkreving (leder) Steffen Waller, Skattedirektoratet Regionavdelingen Therese Liljegren, Skattedirektoratet Regionavdelingen Stein-Ove Hjortland, Skatt Midt Innkreving Eva Skutle, Skattedirektoratet Rettsavdelingen Anders Kløven, Skattedirektoratet Rettsavdelingen Eva Songe-Møller, Skattedirektoratet HR Inger Harstveit, Skattedirektoratet HR Arne Mellemstrand, Skatt vest HR Kate Høiback, Skattedirektoratet SITS Thor Herman Elseth, Skattedirektoratet SITS Linda Raudi, Skattedirektoratet Innovasjon og utvikling Mette Landgraff, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund Per Moe Arnesen, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

124 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 10 av 79 Rapporten er Skattedirektoratets svar på oppdragsbrevet fra Finansdepartementet. Skattedirektoratet ønsket å haskatteoppkrevere representert i arbeidsgruppen for å gi faglige innspill og avklaringer knyttet til kommunenes håndtering av skatteoppkreverfunksjonen. Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) foreslo to representanter til arbeidsgruppen. Det har hele tiden vært et klart premiss at rapporten skal være Skattedirektoratets forslag. Det var ikke ventet at NKKs representanter ville kunne stille seg bak forslaget med de interessemotsetningene som foreligger. Vi konstaterer at NKKs representanter i brev av 19. november 2014 valgte å trekke seg fra arbeidsgruppen. Omorganisering av den danske skatteinnkrevingen Det har fra kommunalt hold blitt henvist til den danske omorganiseringen av skatteinnkrevingen som et eksempel på at vi risikerer en dårligere skatteinnkreving dersom skatteoppkreverens oppgaver overføres til Skatteetaten. Gjennom deltagelse i Nordisk inndrivelsesforum har Skattedirektoratet regelmessig fått informasjon og innsikt i det danske omorganiseringarbeidet og hvordan dette har påvirket innkrevingsområdet. Vi mener at det ikke er grunnlag for å sammenlikne overføringen i Danmark med vårt forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen som en del av Skatteetaten. Her nevnes kort noen begrunnelser for det: Danmark gjennomførte i 2005 en større reform av hele den offentlig skatte- og avgiftsforvaltning, hvor blant annet oppgavene med skatteinnkreving ble overført til danske skattemyndigheter. Bakgrunnen for organisasjonsendringene var bl.a. at den danske riksrevisjon påpekte at det var for mange myndigheter involvert, regelverket var for komplisert, manglende IT-støtte og manglende likebehandling. Det forelå, i motsetning til i Norge, ikke noe felles IT- system for å håndtere regnskap og innkreving av skatt. Dette måtte derfor anskaffes/utvikles, og så sent som i september 2014 var de nye IT-systemene i Danmark fortsatt ikke helt på plass. I Danmark overtok staten også ansvaret for innkrevingen av de rene kommunale kravene. Det ble samtidig gjennomført en reform hvor 14 amt ble omgjort til fem regioner, og antallet kommuner ble redusert fra 276 til 98. En sterk nedbemmaning var en av målsettingene med omorganiseringen i Danmark. Dette er i kontrast til Skattedirektoratets utredning hvor målsettingen ikke har vært nedbemanning, men effektivisering, styrking av kompetansemiljø, økt rettssikerhet/likebehandling og en regional fordeling av arbeidsplasser. I 2008 ble det gjort en regelendring i Danmark hvor foreldelsestiden for skattekrav ble endret fra fem år til tre år. Dette innebærer at skatteetatens tid til innkreving ble betydelig redusert og dette har påvirket innkrevingsresultatene for disse kravene. Løsningen Danmark valgte i 2005 er fulgt opp med til dels store organisasjonsendringer, både i 2009 og 2013.

125 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 11 av 79 2 Dagens skattebetalingsordning Skatteoppkreverfunksjonen er en del av forvaltningsområdet for fastsetting og innkreving av skatter og avgifter i Norge. I dette kapittelet gis en kortfattet beskrivelse av dagens organisering og de oppgaver som omfattes av skatteoppkreverfunksjonen, dvs.: føring av skatteregnskapet arbeidsgiverkontrollen innkreving av inntektsskatt, formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (dvs. kravene under fellesinnkrevingen) 2.1 Organisering Skatteoppkreverfunksjonen står for fellesinnkreving av de fleste direkte skattene som fastsettes i Skatteetaten, men er ikke en del av Skatteetaten som sådan. Skatteoppkreveren krever inn inntektsskatt, formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift på vegne av staten, fylkeskommunene og kommunene, samt avgifter til Folketrygden. Skatteoppkreverens oppgaver og plikter følger av skattebetalingsloven av 17. juni 2005 med tilhørende forskrifter, samt Instruks for skatteoppkrevere fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i skattebetalingsloven 2-8 og 17-1, jf. Finansdepartementet sitt delegeringsvedtak i skattebetalingsforskrifta (forskrift 21. desember 2007 nr. 1766) 2-8 og Etter skattebetalingsloven 2-1 skal den myndighet og de plikter som er tillagt skatteoppkreveren i medhold av loven utøves av den kommunale skatteoppkreveren. Det er et krav til at det skal føres ett skatteregnskap for hver kommune. Utover det stilles det ingen krav til hvordan skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres internt i kommunen. Flere kommuner kan for eksempel ha et felles skatteoppkreverkontor, så lenge skatteregnskapet føres for hver kommune. Per 31. desember 2013 var det 288 skatteoppkreverkontor, fordi mange kommuner har inngått ulike former for interkommunale samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen. Den organisatoriske plassering av skatteoppkreverfunksjonen i kommunene varierer. Eksempelvis som en egen organisatorisk enhet, eller som en oppgave organisatorisk ivaretatt under kommunens økonomiavdeling. 2.2 Resultater og statistikk Innkreving For 2013 utgjorde provenyet for de krav som omfattes av ordningen ca. 625 mrd. kroner. (Jfr. Årsrapport for Skatteetatens virksomhet 2013) Av dette tilfaller ca. 151 mrd. kroner kommunene, dvs. ca. 24 prosent. (jfr. SSB Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2013). De øvrige 76 prosent tilfaller Staten. Fra Skatteetatens årsrapport for 2013 kan det nevnes at: Totalt antall selvangivelser for 2013 var , fordelt på: o lønnstakere og pensjonister med o personlig næringsdrivende med o selskaper med Antall forskuddspliktige skattytere med tilgodebeløp utgjorde o Andel skattytere med tilgodebeløp større enn kroner utgjorde 19,6 prosent. Antall forskuddspliktige skatteytere med restskatt utgjorde o Andel skattytere med restskatt større enn kroner utgjorde 3,0 prosent.

126 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 12 av 79 Når det gjelder resultatene i 2013 var andelen frivillige og totale innbetalinger slik: Kravtype Frivillig innbetalt Totalt innbetalt Forskuddstrekk (inntektsåret 2012) 99,7 % 99,9 % Arbeidsgiveravgift (avgiftsåret 2012) 99,2 % 99,8 % Forskuddsskatt person (inntektsåret 2012) 94,7 % 99,2 % Restskatt person (inntektsåret 2011) 83,8 % 94,0 % Forskuddsskatt (inntektsåret 2012) 99,4 % 99,9 % Restskatt (inntektsåret 2011) 96,0 % 97,2 % Når det gjelder resultatene i 2013 for innfordring av krav som ikke betales frivillig (dvs. til forfall eller etter en purring) var resultatene slik: Skatteetatens årsrapport Innfordringen skal være korrekt og effektiv Krav 2013 Resultat 2013 Resultat 2012 Resultat 2011 Andel totalt innfordret skatt og avgift av sum krav til innfordring (SKO og Skatteetaten) 73,5 % 74,40 % 77,90 % 76,00 % Andel innfordret mva. av sum krav til innfordring 70,0 % 74,20 % 73,20 % 61,20 % Andel innfordret restskatt for personlige skattytere av sum krav til innfordring (SKO) 67,0 % 63,00 % 68,50 % 56,80 % Arbeidsgiverkontroll For kontroll av arbeidsgivere har Skattedirektoratet satt et resultatkrav på 5 prosent kontrolldekning. For 188 kommuner (44 prosent) ble det i 2013 gjennomført arbeidsgiverkontroll, men i for lavt omfang sammenlignet med målkravet på 5 prosent. 16 kommuner hadde ikke gjennomført noen kontroll av arbeidsgivere. Oppnådd resultat for 2013 på landsbasis var 4,4 prosent. 2.3 Føring av skatteregnskapet Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet avlegges 31. desember, samt at det avgis periodisk oppgjør (månedlig) for fordelte innbetalinger til kommunen, fylkeskommunen, staten og folketrygden. Alle kommuner benytter det samme skatteregnskapssystemet Sofie. Skatteregnskapsystemet inneholder også registre som bl.a. danner grunnlag for utskriving av innbetalingskort, oppfølgning av oppgaveinnsending og betaling av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og utleggstrekk. Ajourholdet skjer delvis manuelt, mens registeret over skattytere i kommunen hentes automatisk fra skattemanntallene Oppgaver under skatteregnskapsfunksjonen Skatteoppkrevernes hovedoppgaver knyttet til skatteregnskapsføringen og skattefordelingen er: daglig oppfølging og avstemming av bankkonto for skatt registrering, identifisering og oppfølging av innbetalinger oppfølging av utbetalinger

127 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 13 av 79 registrering av bankkonto for skattytere attestasjon og anvisning registrering av manuelle bilag (krav), oppgjørsliste utleggstrekk korreksjoner, ajourhold reskontro, oppfølging arbeidsliste. gjennomføring av skatteoppgjør for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere manuelle avregninger, forhåndsavregninger utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør til kommunen og fylket regnskapsavstemming ved periodeavslutning periodisk oppgjør til skattekreditorene vurdering og registrering av oppgaver for forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift dialog med arbeidsgiverne vedrørende deres oppgave som avgivere av informasjon og data til skatteregnskapet behandling av spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere vedrørende inn- og utbetalinger rapportering til kommunene om: o forskuddsfordeling o periodisk (månedlig) oppgjør o årsrapportering o skatteinngang I forbindelse med den årlige ressursrapporteringen fra skatteoppkreverne, kan det være at enkelte andre oppgaver er vurdert å høre inn under skatteregnskapsfunksjonen Prosesser Med dagens innretning av skatteregnskapsfunksjonen er de viktigste hovedprosessene knyttet til at: Skatteregnskapssystemet Sofie inneholder felles landsdekkende reskontro og hovedbøker. Skatteinntektene fordeles maskinelt på skattekreditorene etter kommunevise fordelingstall. Skatteregnskapet føres og avlegges på kommunenivå. Dette gjelder også for kommuner som har samordnet skatteoppkreverfunksjonen med andre kommuner. Hver kommune har en egen bankkonto for skatt i skatteregnskapet. Det benyttes KID for innbetalinger, og at hovedtyngden av innbetalinger dermed blir identifisert og plassert maskinelt. Avregning og de store utbetalingsoppdragene i tilknytning til skatteoppgjør i hovedsak er automatiserte Service overfor egen kommune Skatteoppkreverne gir også service til egen kommune. Innholdet og omfanget varierer nok sterkt fra kommune til kommune, men slik service kan være: prognostisering av skatteinngang bidra til avklaring av svingning (avvik fra prognose) i skatteinntekter avklaringer rundt fastsettelse av skattemargin samarbeid om skjenkebevilgning Ressurser Ifølge rapporteringen per 31. desember 2013 ble det samlet for landet i 2013 benyttet 251 årsverk til føring av skatteregnskapet. Det skal nevnes at det i forbindelse med den årlige ressursrapporteringen fra skatteoppkreverne, kan være en noe avvikende vurdering av hvilke oppgaver som hører inn under skatteregnskapsfunksjonen, jfr. pkt

128 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 14 av 79 Regnskapsmiljøene hos skatteoppkreverne er små, noe som illustreres i tabellen nedenfor. Rapporteringen tar hensyn til samordning mellom kommuner på skatteregnskapsområdet. Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk < 0,25 0,26 < 0,49 o,50 < 0,74 0,75 < 0,99 1,0 < 1,99 2,0 < 4,99 5,0 < 35,4 % 24,2 % 16,8 % 4,0 % 13,4 % 5,3 % 0,9 % Årsverk ,00 < 0,49 59,6 % Årsverk 2013 o,00 < 0,74 76,4 % Årsverk ,00 < 0,99 80,4 % Årsverk ,00 < 1,99 93,8 % Årsverk ,00 < 4,99 99,1 % Som tabellen viser benytter ca. 60 prosent av kommunene under 0,5 årsverk på skatteregnskapsoppgaven og hele 80 prosent under 1,0 årsverk. Det er videre verdt å merke seg at de 0,9 prosent som benytter mer enn fem årsverk på føringen av skatteregnskapet per år, utgjør tre skatteoppkreverkontor. Skattedirektoratet benytter i dag tre årsverk til landsdekkende avstemmingsoppgaver knyttet til skatteregnskapet i Sofie. Den fylkesvise ressursfordelingen på skatteregnskapsfunksjonen per 31. desember 2013 vises i tabellen nedenfor. Fylke Skatteregnskap Østfold 11 Akershus 23 Oslo 39 Hedmark 10 Oppland 13 Buskerud 11 Vestfold 9 Telemark 12 Aust-Agder 5 Vest-Agder 8 Rogaland 25 Hordaland 13 Sogn og Fjordane 9 Møre og Romsdal 12 Sør Trøndelag 11 Nord Trøndelag 6 Nordland 17 Tromsø 11 Finnmark 8 LANDET 251

129 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 15 av Arbeidsgiverkontrollen Formålet med arbeidsgiverkontrollen, herunder de informasjonsaktiviteter som er knyttet til denne oppgaven, er å påse og sikre at skattetrekk (herunder utleggstrekk) og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser Oppgaver på kontrollområdet Arbeidsgiverkontrollen kan deles inn i tre hovedområder: Stedlig kontroll Den stedlige arbeidsgiverkontrollen utføres på arbeidsgivernes kontorsted, hos arbeidsgivers regnskapsfører og på skatteoppkrevers kontor. I tillegg gjennomføres det informasjonskontroller som omfatter både informasjonshandlinger og enkle kontrollhandlinger. Disse kontrollhandlingene har til hensikt å få arbeidsgiveren selv til å rette opp påviste feil. Denne form for kontroll rettes spesielt mot utsatte bransjer og nyetablerte arbeidsgivere. Videre gjennomføres det kontroller for å avdekke svart arbeid samtidig som det letes etter mulige utleggs-/arrestobjekter for både påviste og allerede etablerte krav. Ved vesentlige brudd på regelverket kan arbeidsgiveren bli anmeldt. Kontorkontroll Kontorkontrollen utføres med utgangspunkt i innrapporterte data, og dels som forespørsler/purringer til arbeidsgiverne. Videre er det en viktig oppgave å samarbeide med organisasjoner om utveksling og innhenting av informasjon. Forebyggende tiltak, herunder regelverksinformasjon og veiledning Skatteoppkrevere benytter også forebyggende tiltak i form av brev, informasjonsskriv og kampanjer i arbeidsgiverkontrollen. Eksempler på dette er kampanjer i forbindelse med den kontormessige kontrollen mot arbeidsgivere/regnskapsfører som fortsatt leverer oppgavene på papir, purring på oppgaver som ikke leveres/leveres for sent, eller kampanjer mot arbeidsgivere som leverer oppgaver med spesielle typer feil. Også i for- eller etterkant av stedlig kontroll kan det være aktuelt med informasjonsskriv/kampanjer overfor spesielle bransjer, arbeidsgivere som opererer på utenlandsområdet, arbeidsgivers representanter, eller arbeidsgivere som utbetaler særskilte ytelser Samhandling om gjennomføring av arbeidsgiverkontroll Med mange kontrollaktører er det vanskelig å få til en samlet kontrollinnsats mot utvalgte risikoområder. Det har i de senere år vært lagt vekt på etablering av regionale kontrollplaner. Formålet er å få til en økt samhandling mellom de forskjellige kontrollmiljøer, bedre utnyttelse av de samlede kontrollressursene og bedre koordinering av kontrolltiltakene. Kontrollplanen skal i utgangspunktet se på regionene som et felles kontrollområde, men det stilles ikke krav om at skatteoppkreverkontorenes kontrollressurser skal benyttes på tvers av kommunegrensene. Skatteoppkreverne har myndighet til å gjennomføre kontroll, men myndigheten til å fatte vedtak om bokføringspålegg eller endret arbeidsgiveravgift er det skattekontoret som har. Når skatteoppkreveren har gjennomført kontroll, må saken derfor oversendes til skattekontoret for behandling. Erfaringen i Skatteetaten tilsier at god dialog mellom kontrollør og saksbehandler under veis i kontrollen gir raskere og riktigere saksbehandling av kontrollen. Slik samhandling er i ulik grad etablert mellom skatteoppkreverne og skattekontoret. Skatteetaten har innført et felles saksbehandlingssystem for gjennomføring av kontroll: KOSS. Opplæring og utrulling av systemet gjennomføres i 2014, og vil sluttføres våren Systemet skal brukes av både skatteoppkreverne og skattekontorene, og forenkler informasjonsflyten fra skatteoppkreveren til skattekontoret.

130 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 16 av Ressurser på kontrollområdet Ifølge skatteoppkrevernes rapportering per 31. desember 2013 ble det i 2013 samlet for landet benyttet 371 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Den fylkesvise ressursfordelingen for arbeidsgiverkontrollen per 31. desember 2013 vises i tabellen nedenfor. Fylke Arbeidsgiverkontroll Østfold 21 Akershus 30 Oslo 80 Hedmark 11 Oppland 15 Buskerud 18 Vestfold 13 Telemark 15 Aust-Agder 5 Vest-Agder 7 Rogaland 22 Hordaland 34 Sogn og Fjordane 9 Møre og Romsdal 15 Sør Trøndelag 28 Nord Trøndelag 7 Nordland 21 Tromsø 14 Finnmark 7 LANDET Innkreving av krav under fellesinnkrevingen Skatteoppkrevernes innfordringsarbeid reguleres av Skattebetalingsloven av 17. juni 2005 nr. 67 og av de alminnelige regler om tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning og konkurs. Et særtrekk ved skattekravene er at de er direkte tvangsgrunnlag for utlegg og alle skatteoppkrevere har særnamsmyndighet i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav de har innkrevingsansvaret for. Ved valg av innfordringstiltak skal skatteoppkrever etter skatteoppkreverinstruksen legge avgjørende vekt på tiltak som enkeltvis eller samlet bidrar til at oppgjør kan skje hurtig og effektivt, samtidig som det overfor skyldner blir utvist den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater. Valget av innfordringstiltak kan derfor variere fra sak til sak. Samtidig er det viktig å prioritere likebehandling av skattytere og arbeidsgivere. Til oppgaver som hører under innfordringen av skatte- og avgiftskravene er eks.: Dialog med skyldnere som tar kontakt på bakgrunn av iverksatte innfordringstiltak eller aktiviteter, eller skatteoppkrever tar eget initiativ til kontakt. Vurdere og iverksette ulike innfordringstiltak som motregning, utlegg, tvangssalg, konkurs, arrest eller sende bistandsanmodninger til utlandet. Behandling av søknader om lemping, eks. betalingsordninger, endring av utleggstrekk, ettergivelse av krav. Herunder forberede saker for avgjørelse hos skatteutvalg eller skattekontor.

131 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 17 av 79 Alle skatteoppkrevere benytter nå et felles saksbehandlingssystem (Sofie) i innfordringsarbeidet, hvor det er lagt stor vekt på å implementere saksbehandlingsregler som styrer kravet mot de ulike aktiviteter eller tiltak som skal/bør iverksettes. Et eksempel på dette er bruken av debitortilpasset innkreving (DTI) ved innfordringen av personlige restskatter, hvor skattytere på bakgrunn av en gjennomført scoring (dvs. en prediktiv vurdering av betalingsevne/-vilje) blir gjenstand for ulike og tilpassede innfordringstiltak. Et felles innfordringssystem har også medført at skatteoppkreverne i dag har en langt mer ensartet behandling av skatteskyldnerne enn tidligere. Det er likevel fortsatt slik at skatteoppkreverne vurderer når de tyngre innfordringstiltakene skal tas i bruk. Dette gjør at det er ulikheter i innfordringsarbeidet ved de forskjellige skatteoppkreverkontorene, til tross for at regelverket i begrenset grad åpner for skjønnsutøvelse Prosesser for samordnet innkreving mellom Skatteetaten og skatteoppkrever For enkelte saker stilles det i dag krav til samordning hvor det er skyldig beløp til innkreving hos skattekontor og skatteoppkrever samtidig. Det er gjennom gjeldende retningslinjer stilt klare krav til slik samordning når det gjelder: søknader om lemping vurdering av søknad om gjeldsordning for privatpersoner konkursbegjæring Ressurser på innkrevingsområdet Ifølge rapporteringen per 31. desember 2013 ble det i 2013 benyttet for hele landet i alt 639 årsverk på innkreving. Den fylkesvise ressursfordelingen for innkrevingsfunksjonen vises i tabellen nedenfor. Fylke Innfordring Østfold 35 Akershus 67 Oslo 95 Hedmark 24 Oppland 21 Buskerud 35 Vestfold 31 Telemark 18 Aust-Agder 12 Vest-Agder 15 Rogaland 51 Hordaland 71 Sogn og Fjordane 14 Møre og Romsdal 29 Sør Trøndelag 37 Nord Trøndelag 9 Nordland 36 Tromsø 25 Finnmark 15 LANDET 639

132 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 18 av Veiledning og informasjonsvirksomhet I tillegg til kjerneoppgavene utøver skatteoppkreverne også en veilednings- og servicefunksjon. Hva som utføres og omfanget av arbeidet varierer fra skatteoppkrever til skatteoppkrever. Vi har lite data om skatteoppkrevernes ressursbruk og omfanget av veiledningsoppgaven. Under har vi skissert innhold, og forsøkt å si noe om omfang Veiledning Med veiledning mener vi besvarelse av innkommende henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere. Skatteoppkreverne har et publikumsmottak. Noen skatteoppkreverkontor bruker kommunens servicekontor. Antall henvendelser til skatteoppkreverkontoret varierer sterkt i løpet av året. Det er mange henvendelser i forbindelse med hovedpuljene for avregning juni til oktober. Det er også økt veiledning i forbindelse med innbetaling av tilleggsforskudd i mai. Ved forfall av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk er det en økning i henvendelser, og ved de store forfallene på restskatt. Oppmøte i publikumsmottak Det er vanskelig å gi noe entydig anslag om oppmøte sett i sammenheng med innbyggerantall. Vi har bedt skatteoppkreverne gi et anslag på hvor mange oppmøter de tror de har på kontoret årlig. Skatteoppkreverne rapporterer her om stor variasjon av andel av skattytermassen som møter opp på publikumsmottaket i forhold til skattytere i kommunen. Oslo har eksempelvis rapportert om ca besøkende i 2013, mens Bergen har rapportert ca Det er gjennomgående flere besøkende på skatteoppkreverkontor som er samlokalisert med skattekontoret. Inngående telefoner Skatteoppkreverkontorene får også en rekke telefonhenvendelser. Omfanget av telefonhenvendelser til det enkelte skatteoppkreverkontor har det ikke vært mulig å kartlegge på den tiden arbeidsgruppen har hatt til rådighet. Det er videre slik det for mange skatteoppkreverkontor rett og slett ikke finnes tilgjengelige data om dette. Mottak av inngående brev Kontorene mottar også en rekke brev. Dette er både besvarelser på henvendelser fra skatteoppkrever og spørsmål fra skattytere. Det er utfordrende å anslå hvor stor mengde av arkivverdige dokumenter som skatteoppkreverne har i dag. Vi har henvendt oss til enkelte kontor og mottatt tall for antall saker som de i dag arkiverer i elektroniske arkiv. Vi anslår at en her kan ha ca inngående brev og e-poster som skal arkiveres. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til dette tallet. Andre elektroniske henvendelser Det kan også finnes andre elektroniske kommunikasjonsformer. Vi har registrert følgende: Oslo Kemnerkontor har lagt til rette for elektronisk kontaktskjema etter tema. Trondheim Kemnerkontor har en chat-funksjon på sine hjemmesider Forebyggende veiledning Forebyggende veiledning er informasjonsaktiviteter skatteoppkreverne gjør for å sikre riktig oppgaveinnlevering og betaling til rett tid. Utsending av informasjonsmateriell De fleste skatteoppkrevere sender ut skriftlig informasjon til nye arbeidsgivere. Omfang og innhold varierer. Enkelte skatteoppkreverkontor utarbeider også informasjonsmateriell på andre områder. I Oslo er det for eksempel utarbeidet en egen brosjyre med informasjon til dagmammaer/foreldre. Skatteoppkrevere gjennomfører også andre tiltak i form av brev, informasjonsskriv og ringekampanjer. Eksempler på dette er kampanjer rettet mot arbeidsgivere/regnskapsfører som fortsatt leverer oppgavene

133 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 19 av 79 på papir, purring på oppgaver som ikke leveres/leveres for sent, manglende betaling av trekk- og avgift, oppfølging av oppgaveplikt/fritak eller kampanjer mot arbeidsgivere som leverer oppgaver med spesielle typer feil. Kurs Flere skatteoppkrevere arrangerer kurs for nyetablerte arbeidsgivere. Kursene er lagt opp med utgangspunkt i de forskjellige oppgavene som påligger en virksomhet som har ansatte. En del skatteoppkrevere deltar også i ulike samarbeid rundt forebyggende virksomhet som for eksempel "Samarbeid mot svart økonomi" Elektronisk informasjon Mange skatteoppkrevere har websider med informasjon og linker til annen offentlig informasjon. Det er imidlertid store variasjoner i tilbudet fra kommune til kommune Ressurser på veiledningsområdet Skatteoppkreverne har ved årsrapporteringen ikke rapportert særskilt på ressurser til veiledning. Vi legger til grunn at en del av ressursene som er brukt til veiledning er rapportert under skatteregnskap, arbeidgsiverkontroll og innkreving. Det er imidlertid angitt en ressursbruk til "administrative oppgaver" med totalt 150 årsverk på landsbasis. Vi har ikke klart å finne fram til noen klar definisjon på hva "administrative oppgaver inkluderer. Ut i fra de tilbakemeldinger vi har fått fra forespurte skatteoppkrevere, synes dette i stor grad å være knyttet til skatteoppkrevers bruk av kommunale funksjoner som servicetorg, arkiv, posthåndtering, sentralbord, administrative systemer og IT-drift mv. Den fylkesvise fordelingen av disse ressursene fremgår av tabellen nedenfor, og som man kan se er det svært store og uforståelige variasjoner. Fylke Administrative oppgaver Østfold 6 Akershus 10 Oslo 48 Hedmark 5 Oppland 5 Buskerud 6 Vestfold 5 Telemark 5 Aust-Agder 1 Vest-Agder 3 Rogaland 6 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 3 Møre og Romsdal 5 Sør Trøndelag 9 Nord Trøndelag 2 Nordland 6 Tromsø 5 Finnmark 4 LANDET 150 Med dette som utgangspunkt, har vi i vår vurdering lagt til grunn at hovedtyngden av de ressurser som skatteoppkreverne har rapportert inn under betegnelsen administrative ressurser, har referanse til arkiv,

134 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 20 av 79 sentralbord-/ telefontjeneste, veiledningsoppgaver og administrative systemer. Vi anser derfor at disse oppgavene langt på vei vil være hensyntatt under de tema som er beskrevet i dette kapittelet, samtidig som vi også har tatt høyde for at fagressursene på det enkelte funksjonsområde gjennom sin andrelinjetjeneste har en sentral rolle i veilednings- og informasjonsoppgaven. 2.7 Skatteetatens faglige styring og kontroll av skatteoppkreverne Skatteetaten har det faglige ansvaret for skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen, men det er kommunen som tildeler budsjettet, setter de økonomiske rammebetingelsene og bestemmer organiseringen av oppgavene. Skatteetaten har derfor begrensende muligheter til å styre skatteoppkrevernes virksomhet. Med mange kommunale enheter har det vært nødvendig å gjennomføre ettersyn/restansekontroll for å påse at den faglige utførelsen av oppgavene ved skatteoppkreverkontorene følger lover, forskrifter, instrukser og regelverk for øvrig. Dette er en kontrolloppgave Skatteetaten har hatt siden Skatteetaten brukte 71 årsverk på faglig styring og kontroll av skatteoppkreverne i Faglig styring av skatteoppkreverfunksjonen Finansdepartementet har delegert det overordnede ansvaret for faglig styring og oppfølgning av skatteoppkreverne til Skattedirektoratet. Den operative gjennomføringen og oppfølgingen er lagt til de regionale skattekontorene. Følgende arbeidsoppgaver er sentrale for regionenes styring av skatteoppkreverne: fastsettelse og oppfølging av resultatkrav faglig veiledning innkreving og kontroll informasjonsformidling kompetansehevende tiltak som kurs og konferanser koordinering av skatteoppkrevers arbeid mot skattekontorenes arbeid behandling av søknader om betalingsavtaler og lempning/ettergivelse av skatt Skattedirektoratet eller skattekontoret kan korrigere skatteoppkrevere som ikke når de fastsatte målene gjennom dialog, henstillinger og pålegg til skatteoppkreveren eller til administrativ overordnet i kommunen. Det foreligger ikke sanksjonsmuligheter overfor kommuner som ikke etterkommer pålegg. Dagens løsning der kommunen er administrativt ansvarlig for skatteoppkreverfunksjonen mens Skatteetaten fremmer de faglige kravene, skaper noen utfordringer når det gjelder å sikre en optimal samlet ressursinnsats på området. Skatteetaten har også gjennom sin kontrollvirksomhet erfaringer med at det mellom skatteoppkreverkontor, som i utgangspunktet burde være likt bemannet, er til dels store og ubegrunnede variasjoner Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Hensikten med ettersyn/restansekontroll er å påse at den faglige utførelsen av oppgavene ved skatteoppkreverkontorene følger lover, forskrifterog instrukser. Denne kontrollvirksomheten er nærmere beskrevet i Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverkontorene av 1. februar 2011.

135 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 21 av 79 Mange skatteoppkreverkontor betjener i dag små kommuner. Skatteetaten har gjennom sine kontroller av skatteoppkreverne sett uheldige tilfeller hvor nærheten skaper en utfordring for skatteoppkrever, f eks gjennomføring av tvangsinnfordring, og ved valg av hvem som skal kontrolleres. Slike utfordringer har det vært viktig for Skatteetaten å følge opp i sine kontroller. Avdekker Skatteetaten forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverk og retningslinjer, skal dette tas opp med skatteoppkrever eller de rette kommunale organer. Tilbakemelding og veiledning skal bidra til å sette skatteoppkreverkontoret i stand til å oppfylle kravene til oppgaveløsning. Ved årets slutt avlegger Skatteetaten en kontrollrapport til kommunestyret for hver av kommunene Riksrevisjonen har så langt funnet at Skatteetatens kontrollarbeid ved de regionale kontrollenhetene er tilfredsstillende nok til at de kan basere sin egen revisjon på dette kontrollarbeidet Ressurser til styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteregionene rapporterer følgende årsverk brukt til styring og tilsyn av skatteoppkreverne for 2013: Region Årsverk 2013 Skatt Øst 18 Skatt Sør 15 Skatt Vest 12 Skatt Midt* 14 Skatt Nord 12 Totalt 71 *Skatt Midt-Norge har inkludert ett årsverk som brukes på kontroll av skatteoppkrever utland. Regionene har betydelige reisekostnader i forbindelse med faglig oppfølging av skatteoppkreverne. Dette utgjør i hovedsak reisekostnader knyttet til besøk hos skatteoppkreverne i forbindelse med kontroll, men også kostnader i forbindelse med kompetansetiltak for skatteoppkreverne.

136 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 22 av 79 3 Forslag til organisering av skatteregnskapsfunksjonen i Skatteetaten Skatteregnskapsføringen er i utgangspunktet en stedsuavhengig funksjon og foreslås lokalisert i Skedsmo/Lillestrøm. Den foreslåtte enheten vil da få et landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskap. Skatteregnskapet skal fortsatt kunne brytes ned på kommunenivå, men det forenkles for brukerne med at det vil være en konto for skatt uavhengig av hvilken kommune skattyter er bosatt i eller skatter til. Et sentralt skatteregnskap gir muligheter for en betydelig effektivisering av regnskapsføringen, slik at det samlede behovet for ressurser til oppgaven blir langt mindre enn i dag. Regnskapsenheten skal også dekke kommunenes rapport- og analysebehov. Et stort regnskapsmiljø vil gi oss et tyngre fagmiljø, hvor man i større grad kan rekruttere og beholde god regnskapskompetanse. Dette vil kunne gi alle kommuner et godt tilbud, og for mange kommuner et bedre tilbud enn dagens løsning. Skatteregnskapsfunksjonen foreslås bemannet med 60 årsverk. Skatteetaten er opptatt av å sikre kontinuitet i arbeidet med de manuelle regnskapsoppgavene, og trenger derfor å beholde tilstrekkelig kompetanse fra kommunene. Avgjørende for valg av lokalisering er en vurdering av hvor det finnes tilstrekkelig skatteregnskapskompetanse til å bemanne funksjonen. Vi foreslår å lokalisere oppgaven til Lillestrøm fordi Oslo med omegn er det eneste området med kommuner i rimelig reiseavstand som har tilstrekkelig mange ansatte med skatteregnskapskompetanse. Av hensyn til en god regional fordeling av oppgavene foreslår vi å også legge en underavdeling i Vadsø. 3.1 Ressursvurdering av skatteregnskapsområdet Utfordringer ved dagens organisering Regnskapsoppgavene må i stor grad gjennomføres på daglig basis uavhengig av aktivitet. Det innebærer at en del oppgaver må utføres hver dag, f eks oppfølging og avstemming av bankkonto for skatt. Ved periodeavslutning skal avstemming av regnskapet gjøres for alle kommuner enkeltvis. Reskontro i skatteregnskapet er grunnlaget for innfordringsprosessene, og det er derfor av avgjørende betydning at reskontro i skatteregnskapet er oppdatert på daglig basis. Mange av skatteregnskapsmiljøene hos dagens skatteoppkrever er små og sårbare. Det innebærer en risiko for at oppgavene ikke blir utført daglig ved fravær, og en sårbarhet på kompetanse. Mange små enheter som utfører de samme arbeidsoppgavene daglig uten at det er særlig aktivitet i regnskapet innebærer unødig ressursbruk Muligheter ved overføring av oppgaven til Skatteetaten Skatteregnskapet i Sofie har en landsdekkende reskontro og landsdekkende hovedbøker. Dette gir gode muligheter for sentralisering av regnskapsføringen og dermed også muligheter for effektivisering av arbeidet. Samling av oppgavene knyttet til skatteregnskapet vil gi et større og mer robust miljø som sikrer: bedre kompetanse bedre kvalitet i arbeidet likebehandling av reskontro- og regnskapsoppgavene for hele landet mindre sårbarhet ved sykdom, ferier mv

137 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 23 av 79 Oppgaver knyttet til reskontro- og regnskapsføring i skatteregnskapet vurderes ikke å være stedsavhengige. Inn- og utbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift skjer i all hovedsak via bank, men også i enkelte tilfelle til lokal kassefunksjon. Spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere på regnskapsområdet gjelder i hovedsak inn- og utbetaling, og henvendelsene gjøres per telefon eller mail. Disse spørsmålene kan også besvares uavhengig av kontorets plassering. Det samme vil også gjelde henvendelser fra egen organisasjon. Ved en overføring av oppgaven til Skatteetaten er det mulig å gjøre mange grep for å effektivisere og forbedre arbeidet. Rendyrke regnskapsoppgaver Med en rendyrking av regnskapsoppgavene siktes det til at dette arbeidet i all hovedsak vil være knyttet til oppgaver som: løpende (daglig) bankavstemming registrering og oppfølging av innbetalinger oppfølging av utbetalinger attestasjon og anvisning registrering av manuelle bilag (krav) korreksjoner, ajourhold reskontro manuelle avregninger avstemming ved periodeavslutning forskudd og periodisk oppgjør til skattekreditorene rapportering til kommunene om: o forskuddsfordeling o periodisk (månedlig) oppgjør o årsrapportering o skatteinngang Oppgaver som ikke er rene regnskapsoppgaver tenker vi løst av innkrevings- og arbeidsgiverkontrollenhetene. Enkelte oppgaver vil også løses av Skatteopplysningen eller Veiledning, og som følge av innføringen av A-ordningen vil EFF (Etatenes Fellesforvaltning) gi veiledning til innrapportering. Felles landsdekkende bankkonto I dag er det en bankkonto for skatt i hver kommune. Det foretas daglig oppfølging og avstemming av bankkonto med tilhørende dokumentasjon for hver enkelt kommune. Ved innføring av en felles landsdekkende bankkonto kan arbeidet med oppfølging og avstemming av bankkonto foretas for en bankkonto istedenfor dagens 428 kontoer. Avstemming kan i utgangspunktet foretas på landsdekkende nivå, mens det er mulig å gå ned på den enkelte kommune dersom det forekommer feil eller avvik. Avstemmingsoppgaver periodisk oppgjør Ved periodeavslutning (månedlig) foretas avstemminger av reskontro og hovedbøker for hver enkelt kommune. Ved en sentralisert landsdekkende føring av skatteregnskapet kan avstemmingsoppgavene i utgangspunktet utføres for hele landet samlet istedenfor på kommunenivå. Ved eventuelle avvik kan man ta ut rapporter for avstemming og feilsøk på kommunenivå. Landsdekkende regnskapsavleggelse og periodisk oppgjør til skattekreditorene Skatteregnskapet avlegges i dag kommunevis og det foretas periodisk (månedlig) oppgjør til skattekreditorene. Ved en landsdekkende regnskapsføring kan regnskapsavleggelsen og periodisk oppgjør foretas samlet for hele landet istedenfor på kommunenivå. Kommunevise rapporter for periodisk oppgjør og betaling til skattekreditorene kan sendes skattekreditorene (kommune, fylke, stat og folketrygd) på tilnærmet samme måte som i dag. Det er en forutsetning at periodisk oppgjør skal foretas innenfor de

138 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 24 av 79 samme frister som gjelder i dag, og dette kravet vil kunne oppfylles i større grad enn i dag da man ved en større enhet blir mindre sårbar ved ferier o.a. Forskudd periodisk oppgjør til kommunen og fylkeskommunen Det er anledning til å ta ut forskudd på periodisk oppgjør. De fleste større kommuner får forskudd på periodisk oppgjør en eller flere ganger i løpet av perioden særlig i måneder med forfall på forskuddstrekk. Beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør må opprettholdes på samme nivå som i dag. For å effektivisere arbeidet med forskuddsfordelingen bør det etableres systemfunksjonalitet for (automatisk) maskinell beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør til kommune og fylke på fastsatte tidspunkt i perioden. Kommunevise fordelingstall Skatteregnskapet inneholder kommunevise fordelingstall som benyttes som grunnlag for fordeling av skatteinntektene mellom skattekreditorene. Ved en sentralisert regnskapsføring kan fordelingstall håndteres på samme måte som i dag. Marginavsetning Forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene inneholder regler om marginavsetning. Ved hvert periodiske oppgjør i inntektsåret og de seks første måneder etter inntektsåret holdes det tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Margin tilbakeholdes på bankkonto for skatt og skal benyttes ved tilbakebetaling av overskytende forskudd ved avregningen. Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Grunnlaget for forslaget skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående år. Dagens marginprosenter varierer mellom 8 og 20 prosent. For inntektsåret 2013 har 285 kommuner for lite avsatt margin mens 67 kommuner har et overskudd på margin. Det er 155 kommuner som har hatt for lite avsatt margin for alle de fire siste år. Regler for avsetning av margin bør endres slik at fastsetting av kommunenes marginprosenter foretas sentralt av Skattedirektoratet på grunnlag som forutsatt i forskriften. Dette vil medføre en endring i ovennevnte forskrift om fordeling. Rapporter og analyse av skatteinngang Kommunene etterspør rapporter og analyser om skatteinntekter til kommunen fra skatteoppkrever. Ved et sentralisert regnskapsmiljø for skatteregnskapet kan det være større muligheter for å opprette kompetanse (en gruppe) som kan tilrettelegge bistand og oppfølging av kommunenes behov for denne type rapporter mv. Kommunenes behov for rapporter og informasjon Kommunene vil ha behov for samme type rapporter og informasjon fra en sentral skatteregnskapsenhet som det de i dag får fra skatteoppkreverne, f.eks.: månedsrapporter over skatteinngang flere år oversikt over skatteinngang i inneværende periode summarisk oversikt over ligningen rapporter for ulike avregningsoppgjør status marginavsetning (kanskje ikke like nødvendig dersom Skattedirektoratet fasatsetter marginprosenten) fordelingstall oversikt over innbetalt tilleggsforskudd

139 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 25 av 79 oversikt over restansesituasjonen kontaktpersoner, bistand Det må legges til rette for at kommunene skal få like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag. Ved en sentral regnskapsenhet kan det være større muligheter til spesialisering, og det kan etableres dedikerte team som arbeider med rapporter, informasjon og bistand til kommunene. Kassefunksjon Det er i dag krav om at det skal være en kassefunksjon ved hvert skatteoppkreverkontor. Omfanget av kontante innbetalinger på skatteoppkreverkontorene er over tid betydelig redusert, slik at det i dag forekommer i liten grad. Oslo har med ca innbetalinger i 2013 det største antallet betalinger over kasse. Skedsmo har hatt tre innbetalinger og Asker og Bærum har hatt to i løpet av de ni første månedene i Det må etableres rutiner for mottak og behandling av kontante innbetalinger ved kontorene som har innkrevingsoppgaver. Spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere Ved en overføring av skatteoppkreverfunksjonen blir Skatteopplysningen første kontaktpunkt for skattytere og arbeidsgivere ved henvendelser til Skatteetaten. Når det gjelder regnskap vil de mest vanlige henvendelser dreie seg om spørsmål knyttet til inn- og utbetalinger, bankkontonummer, renteberegninger mv. I den grad Skatteopplysningen ikke kan besvare henvendelser vil det være en oppgave for regnskapsenheten å besvare regnskapsrelaterte spørsmål Dagens ressurser brukt på oppgaven Fra skatteoppkrevernes egen rapportering av ressursbruk for 2013, er det angitt at det på landsbasis benyttes 251 årsverk på regnskapsføringen av skatteregnskapet. I tillegg kommer ressurser til eventuelle administrative støtteoppgaver. Det viser seg at det er stor variasjon mellom kommunene i hva som defineres inn under oppgaver på skatteregnskapet. Enkelte skatteoppkreverkontor inkluderer oppgaver som hører mer naturlig inn under området for arbeidsgiverkontroll og innfordring. Skattedirektoratet bruker i dag 3 årsverk på landsdekkende avstemmingsoppgaver knyttet til skatteregnskapet Ressursbehov til oppgaven i Skatteetaten Fordi det gjøres en tydeligere presisering av hvilke regnskapsoppgaver som skal utføres, og det tas hensyn til forventet effektivisering i oppgaveløsningen ved omlegging til en landsdekkende bankkonto og landsdekkende regnskapsføring, foreslås at den nye enheten får en bemanning på 60 årsverk. Ressursbehovet er også vurdert på bakgrunn av at Skatteetaten i dag bruker ca. 15 årsverk til føring av merverdiavgiftsregnskapet. Ved vurderingen av ressurser til skatteregnskapet er det tatt hensyn til at dette har et stort antall personlige skattytere, betydelig større omfang av inn- og utbetalinger og ulike manuelle kravtyper. Ressursanslaget tar hensyn til at skatteregnskapsområdet er det området som ut fra en risikovurdering er mest sårbart og kritisk i når det gjelder opprettholdelse av drift og kvalitet i forbindelse med overføringen til Skatteetaten. 3.2 Forslag til organisering og lokalisering Det er av avgjørende viktighet at reskontro- og regnskapsføring i skatteregnskapet har høy kvalitet og at føringene er â-jour på daglig basis. Dette må også opprettholdes fra starten ved en overføring av oppgaven til Skatteetaten. Det er derfor viktig at den nye enheten kan bemannes med saksbehandlere som

140 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 26 av 79 har erfaring med utførelse av de samme oppgavene i dag. Det er vår vurdering at dette bare kan oppnås ved å få overført ressurser med kompetanse fra Oslo og omegn. Oppgaven må derfor lokaliseres i dette området. For merverdiavgift og arveavgift er det etablert en landsdekkende regnskapsenhet i Grimstad. Dette har vært vellykket, og det er høy kvalitet i oppgaveløsningen. Skattedirektoratet mener derfor at en landsdekkende funksjon for føring av skatteregnskapet vil gi den beste løsning både når det gjelder et robust kompetansemiljø, effektivitet og kvalitet i arbeidet. Ved en landsdekkende regnskapsenhetvil det bli et miljø som er stort nok til å dekke bred kompetanse på reskontro- og regnskapsområdet og som samtidig gir mulighet for spesialisering på særskilte oppgaver innenfor regnskapsområdet. På regnskapsområdet anses det ikke nødvendig for skattytere og arbeidsgivere å ha tilgang til et lokalt skatteoppkreverkontor. Spørsmål og svar knyttet til reskontro kan håndteres ved bruk av telefon, brev og e-post, noe som også i stor grad er det normale i dag. Det er også viktig at satsingen på digitalisering og samhandling/dialog på nye medier er i ferd med å overta mye av den nødvendige og ønskelig samhandling. I en sentral skatteregnskapsenhet kan arbeidsoppgavene deles på ulike grupper/team, enten ut fra spesialisert oppgavetype eller med ansvar for en spesiell gruppe skattytere, inndelt etter geografi, f.nr., org.nr. m.m. Mulig organisering av en sentral regnskapsenhet for skatteregnskapet: team for oppfølging av bank, (identifisering av innbetalinger, avstemming) avstemmingsteam (avstemminger ved periodeavslutning, oppfølging av enkeltkonti i regnskapet) analyseteam (rapporter og bistand ved analyse av skatteinntekter, regnskapsrapporter, periodisk oppgjør, årsoppgjør mv.) tre eller fire oppfølgingsteam (oppfølging av arbeidslister, henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere mv.) Vi foreslår å etablere en regnskapsenhet med ansvar for landsdekkende reskontro- og regnskapsføring av skatteregnskapet. For å sikre tilgang på tilstrekkelig antall erfarne saksbehandlere med kompetanse på oppgavene foreslås enheten lagt til Skatt øst og lokalisert i Lillestrøm. En landsdekkende regnskapsenhet på 60 personer vil være så stor at det kan etableres gode og tilstrekkelig store kompetansemiljø innenfor spesialiserte grupper/områder av enhetens totale oppgaveportefølje. For å oppnå en totalt sett best mulig regional fordeling av oppgavene foreslås det at to av regnskapsenhetens oppfølgingsteam (tilsammen 15 personer) lokaliseres i Vadsø. Teamene vil organisatorisk være underlagt regnskapsenheten på Lillestrøm. Det antas at det ikke vil være tilstrekkelig grunnlag for nødvendig kompetanse for full bemanning av en lokasjon i Vadsø fra 1. januar 2016, men at denne må bygges opp over noe tid. 3.3 Konsekvenser av ny organisering En spesialisering og en plassering av oppgavene i en enhet med et landsdekkende ansvar antas å gi den beste effekt både med tanke på effektivitet og kvalitet i oppgaveutførelsen også for skatteregnskapet. Gjennom Skatteetatens organisering og Sofie er det lagt godt til rette for en hensiktsmessig samling av den faglige styringen av regnskapsføringen for skatteregnskapet. En enhet gir større mulighet å opprettholde en ensartet kvalitet og praksis i arbeidet.

141 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 27 av 79 En overføring av oppgaven til Skatteetaten vil også medføre at området kommer helt inn under økonomiregelverket for staten, herunder også statens konsernkontoordning. Dette betyr at det blir unødvendig å ha særskilte anbudsprosesser for anskaffelse av betalingsformidler for skatteregnskapet og andre særskilte regler på punkter hvor økonomiregelverket for staten i dag ikke gjelder fullt ut. Overføring av oppgaven gjør det således mulig å ha større samordning og felles regelverk for alle skatteog avgiftsregnskapene Overføring av ressurser og kompetanse Til en sentral regnskapsenhet for skatteregnskapet vil det viktigste kompetansekravet ved oppstart være tidligere erfaring og kjennskap til fagområdet. Det er derfor helt nødvendig at mest mulig av kompetansebehovet ved etablering av en landsdekkende funksjon dekkes ved overføring av ressurser fra skatteoppkreverne. Den foreslåtte organisering og lokalisering, mener vi legger godt til rette for en overføring av ressurser fra skatteoppkreverkontorene. Dette er hovedbegrunnelsen for den foreslåtte løsning for skatteregnskapsfunksjonen. I den nye regnskapsenheten bør det også ligge godt til rette for videre kompetanseutvikling og opplæring av eventuelle nyansatte Internkontroll av skatteregnskapsføringen Skatteregnskapsområdet er særdeles viktig for finansieringen og likviditeten i offentlig sektor. Her håndteres den viktigste inntektskilden for stat og kommune med ca. 625 milliarder kroner per år. Føring og forvaltning av skatteregnskapet er derfor gjenstand for grundig kontroll. Skattekontorene har i dag oppgaven med kontroll av skatteoppkrevernes virksomhet, herunder skatteregnskapet. Ved en overføring av skatteregnskapsoppgavene til Skatteetaten faller kontrolloppgavene i sin nåværende form ved skattekontorene bort. Det vil imidlertid fortsatt være behov for en særskilt oppfølging og kontroll av skatteregnskapsføringen. Skattedirektoratet vil derfor vurdere hvordan internkontrollen av skatteregnskapsføringen best kan ivaretas ved ny organisering Rettssikkerhet Det er samme retningslinjer og rutiner for føring av skatteregnskapet for hele landet. Som følge av ulik størrelse på kontorene og omfang av sakstyper, blir det likevel ulik kompetanse på kontorene og det kan utvikle seg noe ulik praksis i saksbehandlingen. Ved etablering av en felles landsdekkende regnskapsenhet, etableres et regnskapsmiljø med god kompetanse på hele reskontro- og regnskapsområdet. Det tilrettelegges på den måten for en ensartet behandling av reskontro- og regnskapsspørsmål overfor alle skattytere, skattekreditorer og i rapportering til direktoratet. 3.4 Gevinster på skatteregnskapsområdet De viktigste gevinstene på skatteregnskapsområdet vil være knyttet til: spesialisering, stordriftsfordeler landsdekkende bankkonto (i dag en per kommune dvs. 428) daglig avstemming av 1 bankkonto (i dag en per kommune dvs. 428) landsdekkende regnskapsavleggelse (i dag per kommune dvs. 428) maskinell (automatisk) beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør (i dag manuelt) Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 251 årsverk på skatteregnskapsarbeidet. Selv om en rekke kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster (i form av reduserte årsverk) å hente ut på å samle skatteregnskapsføringen. Skattedirektoratet foreslår derfor en bemanning med 60 årsverk. Dette innebærer en redusert bemanning med 191 årsverk, som gir en årlig besparelse i årsverks- og kontorplasskostnader på ca. 140 millioner kroner.

142 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 28 av 79 4 Forslag til organisering av arbeidsgiverkontrollen i Skatteetaten Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll er i hovedsak en grunnlagsdatakontroll på lønnsområdet. Dette er en viktig oppgave fordi riktig lønnsrapportering er en avgjørende forutsetning for ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse. Arbeidsgiverkontrollen er også et viktig virkemiddel i satsingen mot arbeidsmarkedskriminalitet, og bør derfor styrkes. Skatteetatens samlede kontrollvirksomhet vil styrkes ved at arbeidsgiverkontrollen knyttes tettere opp mot etatens eksisterende kontrollmiljø gjennom samlokalisering. Vi mener at dette vil redusere sårbarheten og gi en effektiviseringsgevinst med sannsynlighet for en økt utnyttelse av kontrollressursene og bedre kontrolldekning. En samordning vil gjøre det langt lettere å foreta en mer helhetlig og risikobasert kontrollutvelgelse enn i dag. Vi har vurdert organisering av arbeidsgiverkontrollen fylkesvis av hensyn til en god regional fordeling av oppgaven. Organisering, lokalisering og bemanning av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt vurdert ut fra faktorer: hvor arbeidsgiverne er hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll hvor Skatteetaten har kompetansemiljøer på kontroll Vi har lagt vekt på en lokalisering hvor flest mulig kontrollressurser kan følge oppgaven over i Skatteetaten. Samtidig har vi ønsket å legge til rette for større fagmiljøer og spesialisering. Slik oppnår vi bedre samordning av kontrollvirksomheten, og bygger sterke kompetansemiljøer med attraktive arbeidsplasser. Vi foreslår at oppgaven bemannes med 400 årsverk, og lokaliseres til 22 ulike steder. 4.1 Ressursvurdering av arbeidsgiverkontrollområdet I ressursvurderingen på arbeidsgiverkontrollområdet har vi tatt utgangspunkt i at skatteoppkreverne rapporterte at de brukte 371 årsverk på oppgaven 31. desember Vi har så fordelt disse ressursene matematisk mellom fylkene ut fra hvor mange arbeidsgivere det er i hvert fylke. Vi mener at antall arbeidsgivere er den viktigste faktoren for å beregne ressursbehov på arbeidsgiverkontrollområdet. Vi foreslår å styrke arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk til totalt 400 årsverk. I dette ligger en økning med ett årsverk per fylke og en ytterligere styrking avde tre nordligste fylkene med et tillegg på 25 prosent i sine ressurser. Dette siste som kompensasjon for ekstra lange reiseavstander til gjennomføring av kontroll. Fordeling ut fra antall arbeidsgivere Tall for antall arbeidsgivere i dette kapittelet, og ellers hvor arbeidsgiverkontrollen omtales, defineres somantall arbeidsgivere med innberettede ytelser på over kroner. Tallgrunnlaget er innberetningen for Vi mener at det å samle ressursene i større miljøer gir en stordriftsfordel som tilsier at 400 årsverk til arbeidsgiverkontroll i Skatteetaten vil være en styrking av området. Med dette tillegget mener vi veiledningsoppgavene er godt ivaretatt, samtidig som det er minst like gode ressurser til arbeidsgiverkontroll som tidligere.

143 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 29 av 79 Nest siste kolonne i oversikten er en matematisk fordeling av 390 årsverk ut fra antall arbeidsgivere i fylket. Som tabellen viser, samsvarer allerede i dag antall arbeidsgivere i stor grad med ressursene brukt til arbeidsgiverkontroll. Ved fordelingen av ressursene har vi å benytte en matematisk fordelingsmodell. Det innebærer at de totale ressursene er fordelt i forhold til andelen arbeidsgivere. Et unntak fra den matematiske fordelingsmodellen er at vi i tillegg til å fordele 390 årsverk til arbeidsgiverkontrollen har gitt de tre nordligste fylkene et påslag på 25 prosent for å dekke den ekstra tiden som medgår til lange reiseavstander i regionen. Sum totalt for ressurser til arbeidsgiverkontroll blir derfor 400 årsverk. Det er disse tallene som er lagt til grunn i den videre fremstillingen. Region Fylke Antall arbeidsgivere med innberettet ytelse over kroner i 2012 Prosent av landet Ressurser matematisk fordelt SKØ Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , SKS Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder ,2 8 5 Vest-Agder , SKV Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane ,2 9 9 SKM Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , SKN Nordland ,5 23* 20 Troms ,0 15* 14 Finnmark ,7 9* 8 SUM , *Fylkene har fått et ressurspåslag med 25 prosent på grunn av reiseavstand Ressurser rapportert Lokalisering og organisering av arbeidsgiverkontrollen Organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt vurdert ut fra tre faktorer: hvor arbeidsgiverne er hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll hvor Skatteetaten har kompetansemiljøer på kontroll Arbeidsgiverne Arbeidsgiverkontroll er både kontroll av oppgaver (kontorkontroll) og stedlig kontroll. Den stedlige arbeidsgiverkontrollen utføres på arbeidsgivernes kontorsted, hos arbeidsgivers regnskapsfører og på skatteoppkrevers kontor. Vi har derfor ønsket å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i kommuner/områder

144 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 30 av 79 hvor konsentrasjonen av arbeidsgivere er størst. På denne måten når vi en stor andel av arbeidsgiverne, samtidig som vi får gevinsten ved å samle kontrollressursene i større kompetansemiljøer Skatteoppkrevernes kompetansemiljøer Dagens arbeidsgiverkontroll er ulikt organisert. Det har vært en markant økning i kommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll de senere årene. For noen fylker er arbeidsgiverkontrollen nærmest samlet ett sted, i andre fylker er det en blanding av mindre kommunale samarbeid og oppgaveløsning i enkeltkommuner. Samtidig ser vi at selv om flere kommuner går sammen, bruker de ofte ikke mer enn ett til to årsverk på oppgaven. Tabellen nedenfor viser hvor store stillingsprosenter skatteoppkreverne rapporterte at de brukte på arbeidsgiverkontroll i Oversikten er ikke helt korrekt, da noen kommuner rapporterer arbeidsgiverkontrollsamarbeid samlet på kommunen som er vert for ordningen, mens andre rapporterer sin andel av arbeidsgiverkontrollsamarbeid. Uansett tegner oversikten et bilde av hvor små miljøer vi har per i dag, bare elleve kommuner rapporterer om større miljø enn fem årsverk, og nesten 70 prosent bruker under ett årsverk på oppgaven. Kommune / fylke / region SKO < 0,25 åv AGK SKO 0,25-0,49 åv AGK SKO 0,50-0,99 åv AGK SKO 1,00-1,99 åv AGK SKO 2,00-4,99 åv AGK SKO > 5,00 åv AGK Skatt øst Skatt sør Skatt vest Skatt Midt-Norge Skatt nord SUM Andel i % 35,2 % 19,3 % 14,0 % 15,9 % 11,4 % 4,2 % Andel 0-0,99 åv i % 68,6 % Oversikten viser samtidig at vi har noen større fagmiljøer. Disse fagmiljøene finnes i de store kommunene, men også der hvor vi har arbeidsgiverkontrollsamarbeid mellom mange kommuner, som i Agderfylkene. Flere steder får vi også større fagmiljø ved at en stor kommune samarbeider med flere mindre, som i Trondheim. Vi har i forslaget til lokalisering ønsket å bygge videre på slike etablerte fagmiljøer. Hvor disse miljøene finnes i dag har derfor vært et viktig kriterium i vurderingen av lokalisering. Vi har også sett på hvor det er mulig å bygge opp kompetansemiljøer med ressurser fra flere kommuner som er i akseptabel reiseavstand Skattekontorenes kompetansemiljøer Vi har i hovedsak foreslått å lokalisere arbeidsgiverkontrollen sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer. Dette ønsker vi for å oppnå gode effekter gjennom samordning av kontrollvirksomheten og for å bygge kompetanse både hos kontrollørene fra Skatteetaten og skatteoppkreverne. Samlokalisering er en viktig faktor for å oppnå disse effektene Fylkesvis lokalisering og ressursfordeling I tabellen nedenfor tar vi utgangspunkt i de foreslåtte ressursene til oppgaven: 400 årsverk. Årsverkene er fordelt fylkesvis ut fra antall arbeidsgivere, slik vi viste i punkt 4.1.

145 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 31 av 79 Lokaliseringen er vurdert ut fra behovet for større kompetansemiljøer, hvor arbeidsgiverne er lokalisert, hvor Skatteetaten har kontrollmiljøer og hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll. Region Fylke Lokasjon Årsverk fra SKO Skatt øst Østfold Sarpsborg/Grålum 19 Akershus Ski 15 Lillestrøm 25 Oslo Oslo 66 Hedmark Hamar 13 Oppland Gjøvik 13 Skatt sør Buskerud Drammen 21 Vestfold Tønsberg 18 Telemark Skien 12 Aust- og Vest-Agder Grimstad 21 Skatt vest Rogaland Stavanger 24 Haugesund 10 Hordaland Bergen 36 Sogn og Fjordane Leikanger 9 Skatt midt Møre og Romsdal Ålesund 20 Sør-Trøndelag Trondheim 21 Nord-Trøndelag Steinkjer 10 Skatt nord Nordland Bodø 16 Vestvågøy/Leknes 7 Troms Tromsø 10 Harstad 5 Finnmark Alta 9 SUM 400 Vedlegg 2 gir en nærmere fylkesvis begrunnelse for lokalisering av oppgaven Organisering og oppgaveløsning Skattedirektoratet foreslår å organisere arbeidsgiverkontrollen som egne enheter (grupper) med egne underdirektører i Skatteetatens regionale avdelinger for Kontroll og rettsanvendelse. Det er ønskelig at saksbehandlerne i Skatteetaten som per i dag fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll integreres i gruppene. Målet er at arbeidsgiverkontrollgruppene, som Skatteetatens øvrige kontrollgrupper, får en så god balanse mellom saksbehandlere og kontrollører at samhandlingen fungerer godt og vedtak fattes i forlengelsen av at kontrollen avsluttes. En slik regional organisering legger godt til rette for en etablering av spesialiserte fagmiljø og muligheter for en tilrettelegging av faglige utviklingsmuligheter. Arbeidsgiverkontrollen blir samlokalisert og samorganisert med Skatteetatens kontrollmiljø. 4.3 Konsekvenser av ny organisering Fordeler for næringslivet Samorganiseringen av kontrollen vil også være en fordel for næringslivet, som vil møte én kontrollaktør, ikke to.

146 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 32 av 79 Skatteetaten og skatteoppkreverne bestreber seg allerede i dag på å samordne sine kontrollsatsinger, slik at det er enten skatteoppkreveren eller Skatteetaten som kontrollerer en virksomhet. Denne samordningen er ganske ressurskrevende. En samorganisering vil gjøre koordineringen lettere, blant annet ved at alle kan slå opp i samme kontrollregister. Samorganiseringen vil også inkludere arbeidsgiverkontrollen i Skatteetatens kontrollsatsing, hvor arbeidsgiverkontroll er et viktig virkemiddel. Kontrollørene på arbeidsgiverkontrollområdet og etatens øvrige kontrollører vil også ved en samorganisering enklerekunne dele kompetanse og erfaringer, slik at kvaliteten både på arbeidsgiverkontroll og øvrig kontroll økes Styring av kontrollinnsatsen En overføring av arbeidsgiverkontrollen til Skatteetaten innebærer at Skatteetaten får ansvaret både for den faglige styringen av kontrollområdet og ressursene som brukes til gjennomføring av kontroll. Det gir et sterkere grep om styring av innsatsen og prioriteringer på kontrollområdet. Området får også én styringslinje for faglige prioriteringer, ikke to som i dag: Skatteetaten og kommunen. En samling av arbeidsgiverkontrollen på færre enheter vil gjøre det enklere å styre både innsatsområder, ressursbruk og kvalitet/kompetansebygging. Etablering av faglige nettverk innen og mellom regionene vil også legge til rette for spesialisering, styrket likebehandling og kvalitet i oppgaveløsningen. Det brukes i dag mye ressurser administrativt i Skatteetaten og hos skatteoppkreverne på å lage gjensidige avtaler, gjensidig forpliktende samarbeid og følge opp gjennomføringen. Noe av dette arbeidet vil fortsatt måtte gjøres, men vil være vesentlig lettere ved at kontrollvirksomheten får samme ledelse. Det brukes også mye ressurser på at mange enheter gjør sine risikovurderinger og valg av innsatsområder og kontrollobjekter. En samling av kontrollmiljøene vil gi oss en samlet risikovurdering og dermed en bedre spissing mot risiko. Det vil gi oss muligheten til mer slagkraftig kontrollinnsats mot risikoområdene. For styring av selve kontrollgjennomføringen har vi allerede en felles kontrollrutine som gjelder både for skatteoppkrevernes og Skatteetatens kontroller. Vi er også i ferd med å innføre et felles saksbehandlingssystem for gjennomføring av kontroll (KOSS) Administrative forenklinger I dag må skatteoppkreverne sende anmodning om bistand ved kontroll av arbeidsgivere i annen kommune, eventuelt innhente fullmakt til å gjennomføre kontrollen selv. Dette er tidkrevende. Ved en overføring av oppgaven vil dette sjeldnere være aktuelt, bare hvis arbeidsgiver flytter til en annen region. Det er skattekontoret som fatter vedtak om endring av arbeidsgiveravgift hvor skatteoppkrever finner feil ved kontroll. Dette medfører omfattende informasjonsutveksling og dialog knyttet til kontroller, kontrollrapporter og vedtak. Noe som både forlenger saksbehandlingstiden og medfører større sårbarhet. Det brukes mye ressurser i dag på å purre på saker, vedtak og klagevedtak. Skattekontoret må purre skatteoppkrever på kontroller og skatteoppkreverne purrer på vedtak i saker de har sendt til behandling. Denne informasjonsflyten vil gå mye lettere ved en overføring av oppgaven til Skatteetaten Overføring av ressurser og kompetanse Det har vært viktig for Skattedirektoratet å velge en løsning for lokalisering som i størst mulig muliggjør overføring av ansatte med kompetanse på arbeidsgiverkontroll fra dagens skatteoppkreverkontor. Samtidig har behovet for store og robuste enheter og samarbeid med Skatteetatens kontrollmiljøer gitt en løsning som trolig gjør at vi vil miste noe kompetanse ved at personer ikke flytter med oppgaven.

147 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 33 av 79 I noen fylker vil det være mulig å bemanne oppgaven i Skatteetaten fullt ut med ansatte fra skatteoppkreverne, i andre fylker vil det bli nødvendig med supplerende rekruttering. Valget av lokasjoner mener vi understøtter mulighetene for god tilleggsrekruttering. De valgte lokasjonene er større byer over hele landet som har høyskoler og et befolkningsgrunnlag som gir mulighet for rekruttering av ansatte med god kompetanse. På grunn av nyrekruttering vil det være noe behov for kompetanseutvikling i forbindelse med overføringen. Dette ivaretar Skatteetaten på lik linje som ved øvrig nyrekruttering på kontrollområdet. 4.4 Gevinster på arbeidsgiverkontrollområdet Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 371 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Selv om en rekke kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster (i form av reduserte årsverk) å hente ut på å samle arbeidgiverkontrollen i større miljøer. Skattedirektoratet ønsker å styrke arbeidgiverkontrollen, og foreslår derfor en bemanning med 400 årsverk. Dette innebærer en økt bemanning med 29 årsverk, som gir en årlig økning i årsverks- og kontorplasskostnader på ca. 17,5 millioner kroner.

148 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 34 av 79 5 Forslag til organisering av skatteinnkrevingen i Skatteetaten Gjennom en samling av skatte- og avgiftsinnkrevingen i Skatteetaten, kan vi få en mer helhetlig organisering og spesialisering av innkrevingen. Vi foreslår derfor en organisering av innkrevingen hvor det skilles mellom næringsdrivende/arbeidsgivere og personlige skattytere (dvs. lønnsmottagere og pensjonister): innkreving mot næringsdrivende samles i fem regionale innkrevingsmiljøer innkreving mot personlige skattytere samles i 19 fylkesvise enheter En samlet innkreving av merverdiavgift, restskatt, forskuddsskatt, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift mot næringslivet vil gjøre Skatteetaten bedre i stand til å bruke innkreving som et enda mer effektivt og helhetlig virkemiddel for å øke etterlevelsen. Per oktober 2014 er ca næringsdrivende som har restanser til både Skatteetaten og skatteoppkreverne. I dag innfordres disse restansene parallelt av to ulike innkrevingsmiljø og i hovedsak med lite koordinering. Ved en organisering som foreslått vil innkrevingen av disse restansene skje fra samme miljø, med felles vurderinger og strategiske valg av virkemidler. Bla. vil det i disse sakene kunne avholdes en utleggsforretning der hvor det i dag avholdes to, med sparte utgifter til gebyr for debitor. En slik organisering og lokalisering av skatte-/avgiftsinnkrevingen ivaretar ønskene om: etablering av faglig sterke og robuste kompetansemiljø gode muligheter for overføring av kompetanse fra skatteoppkreverne samhandling med øvrige fagmiljø i Skatteetaten tilpassede brukerbehov, hvor næringsdrivende og arbeidsgivere anses som profesjonelle aktører med andre behov enn personlige skattytere ( lønnsmottagere og pensjonister) tydeligere organisatorisk ansvarsplassering og tilrettelegging for likebehandling Med denne organiseringen forventes synergieffekter gjennom en samlet næringsinnkreving og stordriftsfordeler ved at vi får færre, større enheter. Vi mener det vil være realistisk med en samlet reduksjon i dagens bemanningen på oppgaven med 30 prosent. Vi foreslår bemanning i Skatteetaten med 157 årsverk til næringsinnkreving for skatt og arbeidsgiveravgift og 296 årsverk til personinnkreving skatt, til sammen 453 årsverk. Nordland, Troms og Finnmark har spesielle utfordringer knyttet til reiseavstander, særlig ved rettslig behandling av f eks konkursbegjæringer. Skattedirektoratet mener derfor at disse fylkene bør gis et ressurstillegg på 20 prosent sammenlignet med øvrige fylker. 5.1 Ressursvurdering av innkrevingsområdet Finansdepartementet har i oppdragsbrevet lagt til grunn at det skal være en effektiviseringsgevinst ved å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Skatteinnkrevingen gjennomføres i dag av 288 enheter. Det er grunn til å tro at vi har behov for færre årsverksressurser når vi får færre og mer spesialiserte innkrevingsenheter, vi får en stordriftsfordel. Skatteetaten har f. eks redusert bemanningen til merverdiavgiftsinnkrevingen med 20 prosent etter at vi i 2008 gikk fra 18 til seks innkrevingsenheter. Vi har derfor gjort en vurdering av hvor mange årsverk Skatteetaten trenger for å overta skatteinnkrevingen. Utgangspunktet for ressursvurderingen er de 639 årsverk skatteoppkreverne har rapportert at de brukte på oppgaven per 31. desember 2013.

149 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 35 av 79 I ressursvurderingen har vi også tatt utgangspunkt i at vi ønsker å samle næringsinnkrevingen, slik at skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift innkreves koordinert Sammenhengen mellom bemanning og oppgaveportefølje For å vurdere ressursbehovet har vi sett på rapportert ressursbruk opp mot skatteoppkrevernes oppgaveportefølje. For merverdiavgiftsinnkrevingen ser vi at det er relativt stor sammenheng mellom antall årsverk og oppgaver (antall merverdiavgiftspliktige). Som det fremkommer nedenfor, er det for skatteinnkrevingen er det relativt store variasjoner. Dette skyldes antakelig både ulik rapportering og ulik ressursbruk. Variasjonene er så store at vi ikke kan legge dagens fylkesvise ressursfordeling til grunn. Vi har derfor også for innkreving valgt å bruke en matematisk modell for ressursfordelingen fylkene i mellom. I denne modellen fordeler vi ressursene ut fra: antall skattytere antall arbeidsgivere antall restskatteytere Selv om den fylkesvise fordelingen av rapporterte ressurser er usikker, mener vi at vi kan ta utgangspunkt i den totale ressursen på 639 årsverk når vi skal vurdere ressursbehovet Fordeling av ressursene mellom næringsinnkreving og personinnkreving Det er ikke skilt mellom nærings- og personinnkreving i ressursrapporteringen. Med unntak av de største skatteoppkreverkontorene ivaretar samme personer på skatteoppkreverkontoret innkrevingsoppgaver overfor både personlige skattytere og næringsdrivende. Vi har innhentet tall for fordelingen mellom nærings- og personinnkreving hos noen av de store skatteoppkreverne, og ressursene fordeler seg med 25 prosent til næring og 75 prosent til person. Dette forholdstallet kan ikke brukes direkte fordi personinnkrevingen også omfatter personlig næringsdrivende. Siden personlige næringsdrivende ofte er merverdiavgiftspliktige, mener vi at det er riktig å legge innkreving mot dem som en del av næringsinnkrevingen i Skatteetaten. Vi har gjort beregninger som tilsier at 15 prosent av innkrevingsressursene som er brukt til personinnfordring har vært rettet mot de personlig næringsdrivende. Ut fra dette legger vi til grunn at ressursene til skatteinnkreving kan fordeles med 40 prosent til næringsdrivende og arbeidsgivere 60 prosent til lønnstakere og pensjonister Ressursbehov til oppgaven i Skatteetaten For å kunne ta stilling til Skatteetatens ressursbehov på innkrevingsområdet har vi tatt utgangspunkt i: en vurdering av skatteoppkrevernes ressursbruk per i dag gjennom en sammenligning av et utvalg skatteoppkrevere vurdering av effekten av stordriftsfordelene ved betydelig færre enheter Ressurser brukt til innkreving I tilllegg til å vurdere fordelingen av ressurser til næringsinnkreving og personinnkreving, har vi også sett nærmere på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere. Disse ble valgt ut i fra størrelse på fagmiljø (omfatter landet 6 største innkrevingsmiljøer), geografisk spredning og skatteoppkreverkontor som dekker flere kommuner. Hensikten var å se på i hvilken grad det det var samsvar mellom

150 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 36 av 79 skatteoppkreverkontorenes ressurser til innkreving og antallet personlige/upersonlige skattytere, personlige restskatteytere og arbeidsgivere de hadde i sin "portefølje". Vi mener de funn som ble gjort er representative i og med at utvalget omfatter: 48 prosent av de totalt innrapporterte 639 årsverk til innkreving ca. 50 prosent av de ca. 3,8 millionerpersonlige skattytere som fikk skatteoppgjør for inntektsåret 2012 ca. 40 prosent av de ca personlige skattytere som fikk restskatt for inntektsåret 2012 rundt 30 prosent av det totale antall arbeidsgivere i 2012 som på landsbasis var ca Vi har funnet at det er store variasjoner mellom de ulike skatteoppkrevere når det gjelder bemanning både når det gjelder antall skattytere og arbeidsgivere og når det gjelder antall restskatter til innkreving. Eksempler på dette: For personlige skattytere varierte antallet skattytere per årsverk fra ca til ca For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra til For personlige restskattytere varierte antallet restskattytere per årsverk fra ca. 500 til ca For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 750 til ca For antallet arbeidgivere per årsverk varierte tallene fra ca. 100 til ca For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 150 til ca Ser vi på antallet personlige restskattytere og arbeidsgivere samlet varierte antallet per årsverk fra ca. 570 til ca For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 880 til ca Forannevnte viser at det i utgangspunktet er store variasjoner mellom de ulike innkrevingsmiljøne når det gjelder bemanning både i forhold til størrelsen på målgruppene og porteføljen som skal ivaretas. Tallene viser også at når vi slår sammen flere "målgrupper", øker forskjellene. Derfor har vi sett nærmere på i hvilken grad disse variasjonene på ressurssiden påvirker innkrevingsresultatene. Det vi ser er at det ikke er sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene til de kommunene som er vurdert. Tabellen nedenfor viser resultatene for de seks største innkrevingsmiljøene i utvalget. Disse har svært ulik ressursbruk (antall årsverk sett i forhold til skattytere, restskatteytere og arbeidgivere). Som tabellen viser er resultatene likevel tilnærmet like gode.

151 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 37 av 79 Med bakgrunn i de vurderinger som er gjort, mener vi å ha fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Effekten av stordriftsfordeler ved færre enheter Skattedirektoratet mener det er betydelige stordriftsfordeler å hente ut ved å redusere antall innkrevingsenheter fra dagens 288 til en enhet per fylke. Dette gjelder særlig ressurser knyttet til administrative oppgaver på innkrevingsområdet og ressurstap som følge av manglende mulighet for spesialisering og effektive arbeidsprosesser. Videre vil samordningen av næringsinnkrevingen gi en ytterligere effektiviseringsgevinst, ved at man unngår parallelle innkrevingsløp mot samme virksomhet. I vurderingen av størrelsen på stordriftsfordelen har vi også sett på omorganiseringen av Skatteetaten i Innkrevingen av merverdiavgift var før dette organisert i 18 fylkesvise enheter med tilsammen ca. 200 årsverk. Dette antallet ble redusert til dagens 165 årsverk på oppgaven, en reduksjon på ca. 20 prosent. Konklusjon Med den organiseringen vi foreslår på innkrevingsområdet, hvor det også må kunne forventes ikke ubetydelige synergieffekter gjennom en samlet næringsinnkreving, mener vi det vil være realistisk å se for seg en samlet reduksjon i bemanningen på ca. 30 prosent. Det betyr en nedgang i ressurser fra 659 til 453 årsverk. Våre tre nordligste fylker, Nordland, Troms og Finnmark, har helt særegne utfordringer knyttet til geografisk nedslagsfelt og aktuelle reiseavstander. Vi mener derfor at disse bør gis et ressurstillegg på 20 prosent på den matematiske fordelingen av ressursene. På bakgrunn av en samlet vurdering av det som er anført ovenfor, mener vi en forsvarlig bemanning av henholdsvis nærings- og personinnkrevingen i de ulike regionene og fylkene er som det fremkommer av tabellen nedenfor.

152 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 38 av 79 Region Næringsinnkreving Årsverk fra mva-innkr. Årsverk fra SKO-innkr. Personinnkreving Fylke - kontorkommune Som tabellen viser foreslår Skattedirektoratet til næringsinnkrevingen totalt 322 årsverk, hvorav 157 årsverk er til næringsinnkreving på skatteområdet. For personinnkreving foreslås en samlet ressurs med 296 årsverk. Samlet sett er det et bemanningsbehov til oppgavene fra skatteoppkreverne på innkrevingsområdet med 453 årsverk. Dette innebærer en innsparing på 186 årsverk. 5.2 Forslag til organisering og lokalisering Årsverk fra SKO-innkr. Østfold - Sarpsborg 16 Akershus - Ski 34 Skatt Øst - Oslo Oslo - Oslo 39 Hedmark - Hamar 11 Oppland - Lillehammer 11 Buskerud - Drammen 16 Vestfold - Tønsberg 13 Skatt Sør - Skien Telemark - Skien 9 Agder - Kristiansand 15 Rogaland - Stavanger 26 Skatt Vest -Bergen Hordaland - Bergen 28 Sogn og Fjordane - Førde 6 Møre og Romsdal - Ålesund 8 Møre og Romsdal - Kristiansund 6 Skatt Midt-Trondheim Sør-Trøndelag - Trondheim 17 Nord-Trøndelag - Steinkjer 8 Nordland - Bodø 16 Skatt Nord - Tromsø Troms - Tromsø 11 Finnmark - Alta 6 Sum Regional næringsinnkreving Basert på de ønskede kriteriene for innkrevingsområdet generelt, og styrken ved å samle skatteinnkrevingen med innkrevingen av merverdiavgift, foreslås det å etablere et spesialisert innkrevingsmiljø mot næringsdrivende, arbeidsgivere og personlige næringsdrivende i regionhovedstedene i hver region. Begrunnelsen for å lokalisere næringsinnkrevingen til regionhovedstedene er at Skatteetaten har lagt sin innkreving av merverdiavgift til disse fem stedene. En slik samordning av næringsinnkrevingen for skatt og avgift mener arbeidsgruppen er et av de viktige grepene for å oppnå gode effekter av overføringen. Innkrevingsmiljøene for merverdiavgift i Skatteetaten er Oslo, Skien, Bergen, Trondheim og Tromsø. Skatt sør har i tillegg et innkrevingsmiljø for merverdiavgift i Drammen. Skattedirektoratets forslag innebærer at innkrevingsmiljøet som Skatt sør har i Drammen overføres til Skien, slik at all næringsinnkreving i Skatt sør samles i Skien. Skattedirektoratet foreslår en organisering hvor innkrevingen av merverdiavgift og skatteinnkrevingen er samlokalisert og under felles ledelse, men med egne grupper for innkreving av merverdiavgift og skatt.

153 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 39 av 79 Skatteetatens merverdiavgiftsmiljø vil altså primært fortsette med innkreving av merverdiavgift, og det nye skattemiljøet vil ha skatteinnkreving som sin primæroppgave. Samhandlingsgevinsten får vi ved at alle ansatte har en totaloversikt over kravene, og at innkrevingstiltak mot en virksomhet alltid gjennomføres for alle krav samlet. På sikt ser vi for oss at næringsinnkrevingen vil samles i ett felles miljø med et felles fagsystem for innkreving Fylkesvis personinnkreving Ved vurdering av organiseringen og størrelsen på de regionale innkrevingsmiljø som etableres overfor de personlige skattyterne ( lønnstagere og pensjonister), har vi bl.a. vurdert: En geografisk plassering av skatteinnkrevingsfunksjonen mot personlige skattytere som vi mener vil gi en tilstedeværelse som for mange anses viktig for legitimiteten til skattesystemet. Hvor befinner de største konsentrasjonene av personlige restskattytere (lønnstagere og pensjonister) seg i fylkene. Mulighet for å etablere robuste kompetansemiljø, hvor størrelsen på saksporteføljen gjør det mulig å arbeide med innkrevingssaker og variert virkemiddelbruk på heltid. Basert på de ønskede kriteriene for innkreving foreslås det i utgangspunktet å etablere et innkrevingsmiljø mot de personlige skattyterne, dvs. lønnstagere og pensjonister, i hvert fylke og da nærmere bestemt i hver "fylkeshovedstad". Unntak fra en lokalisering i fylkeshovedstad gjøres imidlertid for: Akershus, hvor det er slik at ca. 1/3 av skatteytere ligger vest for Oslo (Asker/Bærum) og de øvrige 2/3 øst for Oslo. Fordi Akershus har det største antallet personlige skatteytere øst for Oslo, foreslår vi at det etableres ett innkrevingsmiljø i Ski. Det er da tatt hensyn til hvor Skatteetaten har kontor per i dag. Selv om Akershus har Oslo som fylkeshovedstad anser vi det som uaktuelt å legge personinnfordringen for Akershus i Oslo. Aust-Agder og Vest-Agder, hvor personinnkrevingen samles i Vest-Agder, dvs. Kristiansand, som har det største innkrevingsmiljøet. Det anses hensiktsmessig å samle innkrevingsmiljøet for disse to fylkene, slik at vi unngår å få to forholdsvis små innkrevingsmiljø innenfor et lite geografisk område. Ved plasseringen i Vest-Agder er det hensyntatt at det for arbeidsgiverkontroll etableres et miljø i Aust-Agder, dvs. Grimstad. Sogn og Fjordane, hvor vi foreslår lokalisering i Førde. Leikanger har en langt mindre andel av de personlige skattyterne i fylket, Førde har over 5 ganger så mange skattytere som Leikanger. Møre og Romsdal, hvor det foreslås to innkrevingsmiljøer, både Ålesund og Kristiansund. Vurdert ut fra geografi, antallet skattytere og arbeidsgivere, samt mulighetene for overføring av kompetanse fra skatteoppkreverne synes det klart at Ålesund bør velges. Av hensyn til en best mulig geografisk spredning av innkrevingsmiljøene og den totalt sett beste tilgjengeligheten for skattyterne foreslår vi at det også opprettes en innkrevingsenhet i Kristiansund. Finnmark, hvor det er lagt avgjørende vekt på den konsentrasjonen av personlige skattytere som finnes i Alta og omegn. Det er mer enn tre ganger så mange restskattytere der som i fylkeshovedstaden Vadsø. 5.3 Konsekvenser av ny organisering Organisering og oppgaveløsning Arbeidsgruppen foreslår å organisere innkrevingen regionalt, med regionale miljøer for næringsinnkreving og fylkesvise miljøer for personinnkrevingen. En slik organisering legger godt til rette for en etablering av spesialiserte fagmiljø og muligheter for en tilrettelegging av faglige utviklingsmuligheter. Næringsinnkrevingen vil bl.a. i større grad gjennom samlokalisering med de større

154 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 40 av 79 kontrollmiljøene kunne inkluderes og involveres i Skatteetatens aktuelle kontrollsatsinger. Dette innebærer at man i større grad vil legge til rette for et mer helhetlig fokus på verdikjeden Administrativ og faglig styring En overføring av skatteoppkreverfunksjonen innebærer at det faglige og administrative ansvaret samles. Dette gir mer enhetlig og koordinert styring og prioritering. Den faglige styringen på innkrevingsområdet styrkes også gjennom nye og tettere samhandlingsmønstre mellom fagmiljøene i regionene. Etablering av faglige nettverk innen regionene vil legge til rette for spesialisering, styrket likebehandling og kvalitet i oppgaveløsningen Lokal tilstedeværelse Den foreslåtte organisering vil innebære endringer når det gjelder til lokal tilstedeværelse. For skattytere og arbeidsgivere som mister sitt lokale skatteoppkreverkontor, vil reiseavstanden øke. Samtidig er en rekke lokale skatteoppkreverkontor allerede borte, som følge av de interkommunale ordningene på innkrevingsområdet. Den geografiske plasseringen av personinnkrevingskontorene i, eller i nærheten av befolkningstette områder i hvert fylke, gjør at mange skattytere vil være tilnærmet uberørt. For næringsdrivende vil dette ikke innebære noen endring på merverdiavgiftsområdet, men derimot være en forbedring, da de bare får ett kontor å forholde seg til. I økende grad har også selvbetjeningsløsninger og webbaserte tjenester redusere behovet for fysisk oppmøte Overføring av ressurser og kompetanse Det har vært viktig for arbeidsgruppen å velge en løsning for lokalisering som i størst mulig muliggjør overføring av ansatte med kompetanse på innkreving fra dagens skatteoppkrevermiljøer. Samtidig har behovet for større og mer robuste enheter gitt en løsning som trolig gjør at vi vil miste noe kompetanse ved at personer ikke flytter med oppgaven. I noen fylker vil det være mulig å bemanne oppgaven i Skatteetaten fullt ut med ansatte fra skatteoppkreverne, i andre fylker vil det sannsynligvis bli nødvendig med supplerende rekruttering. Valget av lokasjoner mener vi understøtter mulighetene for god tilleggsrekruttering. De valgte lokasjonene er større byer over hele landet som har høyskoler og et befolkningsgrunnlag som gir mulighet for rekruttering av ansatte med god kompetanse Gode fagmiljø og samordnet virkemiddelbruk Det vil bli en hensiktsmessig samling og koordinering av oppgavene knyttet til innkreving av skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Samtidig som innkrevingsmiljøet i langt større grad vil kunne utnytte fordelene ved at kontrollarbeidet mot arbeidsgivere og næringsliv er samlet i samme organisasjon. I dag vil organiseringen innebære at mange skattytere eller næringsvirksomheter må forholde seg til flere offentlige instanser og namsmenn. En samling av oppgaver innebærer ikke at kravene automatisk kan behandles i samme IT-system, men det er i dag allerede slik at Skatteetaten administrerer drift, vedlikehold og utvikling av de systemer som benyttes til skatteoppkreverfunksjonen. Det bør derfor som følge av en slik samordning av oppgaver også legges til rette for videre synergier mellom de ulike IT-system. Utvikling og innføringen av nye systemer, vil også i langt større grad legg til rette for en mer stedsuavhengig oppgaveløsning. På innkrevingsområdet vil en samling av innkrevingsoppgavene i Skatteetaten, og den foreslåtte organisering, legge godt til rette for en langt mer helhetlig tenking og utnyttelse av de ulike tiltak og strategiske valg som er en del av innkrevingsarbeidet. Det tenkes da på aktiviteter og tiltak som:

155 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 41 av 79 Debitortilpasset innfordring (DTI), jfr. eks. at det er ca. 90 kommuner som i 2014 ikke benytter telefoninnkasso. Utleggstrekk, med samordning av nedleggelse og korrigering av utleggstrekk. Gjennomføring av utleggsforretning. Tvangsrealisasjon, hvor det kan gjøres en mer helhetlig vurdering. Samordning og helhetlig vurdering på konkursområdet. Samordning på gjeldsordningsområdet når det gjelder saksbehandling og oppfølging. Søknadsbehandling knyttet til lemping vurderes helhetlig for skatteområdet, noe som vil gi en langt bedre håndtering av de "vanskeligstilte" skattyterne. Bruk av utlegg og arrest kan lettere vurderes i forbindelse med kontrolloppfølging. Avskriving og utgiftsføring vurderes opp mot skyldners samlede gjeldsforhold. Landsdekkende kampanjer kan enklere gjennomføres og administreres, og vi kan få økt bruk av tiltak som callsenter/sms og digitale utsendelser Konsekvenser av at skatteoppkrevers arbeid med innstillinger bortfaller I dag er skattekontoret gitt myndighet til å fatte beslutninger på flere områder etter innstilling fra skatteoppkrever. Skattedirektoratet kan ikke se at bortfall av ordningen med saksbehandling i to ledd, vil svekke kvaliteten eller utgjøre en risiko for rettssikkerheten. Sakene det gjelder har ikke en karakter som tilsier at de bør behandles i to omganger. Vi viser til at flere av sakstypene angår spørsmål som primært gjelder kreditors interesser. I de sakstypene der rettssikkerheten kan ha betydning, ivaretas denne ved at det er klageadgang (skbtl. 15-1) og/eller ved at endelig beslutningskompetanse er tillagt et organ utenfor Skatteetaten (tingretten ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven). Det presiseres her at vi har forskuttert en endring i dagens skatteutvalgsordning ved lempning etter skbtl Konsekvenser for klagebehandlingen Skatteoppkrever fatter mange avgjørelser innenfor sitt fagfelt. Utleggstrekk og avholdelse av forretning for utleggspant er avgjørelser er eksempler på avgjørelser som kan påklages til tingretten. For enkelte andre av skatteoppkreverens avgjørelser foreligger det en klageadgang til skattekontoret. Disse klagene blir behandlet etter forvaltningsloven, jf. skbtl Blir skatteoppkreverfunksjonen overført til skattekontoret, vil ett forvaltningsnivå bortfalle. Disse avgjørelsene må da fattes av skattekontoret i første instans, og Skattedirektoratet vil bli rett klageinstans. Skattedirektoratet er allerede i dag klageinstans for vedtak fattet av skattekontoret etter skbtl (rimelighet). Dersom skatteutvalget bortfaller, som foreslått, vil det oppstå klagesaker også på dette området. 5.4 Gevinster på innkrevingsområdet Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 639 årsverk på innkrevingsarbeidet. Selv om mange kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster i form av reduserte årsverk å hente ut på å samle skatteinnkrevingen i større enheter. Skattedirektoratet foreslår derfor en bemanning med 453 årsverk. Dette innebærer en redusert bemanning med 186 årsverk, som gir en årlig besparelse i årsverks- og kontorplasskostnader på ca. 136 millioner kroner.

156 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 42 av 79 6 Forslag til organisering av veiledning I forbindelse medomorganiseringen av Skatteetaten i 2008 ble Skatteopplysningen, en landsdekkende telefonopplysningstjeneste, etablert. Samtidig som det også ble opprettet egne avdelinger for veiledning. Disse bemanner blant annet Skatteetatens publikumsmottak, gir informasjon og tilbyr kurs. Skattedirektoratet foreslår at veiledningen knyttet til skatteoppkreverfunksjonene inkluderes i Skatteopplysningen og veiledningsmiljøene og at disse tilføres ressurser for å ivareta oppgaven i Skatteetaten. Ved mer kompliserte spørsmål har innkrevings- og arbeidsgiverkontrollmiljøene ansvaret (andre linje veiledning). Spørsmål knyttet til skatteregnskap vil bli besvart av skatteregnskapsenheten. Med ett kontaktpunkt for både likning og betaling, er dette en betydelig forenkling for de næringsdrivende og skattyterne. Denne organiseringen gir også større grad av lik informasjon fordi det er færre miljøer som gir veiledning enn i dag hvor oppgaven er delt mellom Skatteetaten og de 288 kommunale skatteoppkreverkontorene. Vi foreslår at postmottaket for brev knyttet til skatteoppkrevernes oppgaver organiseres inn i Skatteetatens regionale dokumentsentre. Skattedirektoratet foreslår å bruke til sammen 55 årsverk på oppgavene, fordelt på ulike lokasjoner. 6.1 Ressursvurdering på veiledningsområdet Vi har innhentet informasjon om publikumsbesøk og telefonhenvendelser til skatteoppkreverne, men har ikke funnet sikre nok grunnlagstall fordi de aller fleste skatteoppkreverne ikke registrerer dette i dag. Våre estimater over ressursbehov bygger derfor på ressursvurderinger gjort i Skatteopplysningen og Skatteetatens veiledningsmiljø. Vi har i ressursvurderingen tatt utgangspunkt i pågangen veiledning og Skatteopplysningen har på tilsvarende områder. Vi har også sett på endringer som gjør at ressursbehovet vil avta: Innføring av a-ordningen antas å medføre en betydelig nedgang i telefonhenvendelser. Disse besvares av Etatenes fellesforvaltning (EFF). Innføringen av selvbetjeningsløsning for skatteattest. Skatteoppkreverne og Skatteetaten har til nå besvart henvendelser hver om skatteattest hvert år. Ved at innkrevingen av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatt samordnes vil det bli færre henvendelser totalt fordi skattyter ikke må ringe både skattekontoret og skatteoppkreveren. Utvikling av flere digitale løsninger. Skatteopplysningen mottar årlig telefoner hvor de ruter innringer videre til skatteoppkreveren. Skatteoppkreverne anslår at de mottar like mange henvendelser som de ruter videre til Skatteetaten/Skatteopplysningen. Ett felles nettsted: Skatteetaten.no gjør det enklere for brukerne å finne informasjon. Skatteetatens og skatteoppkrevernes oppgaver henger sammen i en felles årssyklus. Første halvår har Skatteetaten størst pågang, med spørsmål om skattekort og ligning. Andre halvår har skatteoppkreverne størst pågang, med spørsmål om skatteoppgjør og betaling/innkreving. Med felles telefon- og publikumsmottak kan vi utnytte de samlede ressursene bedre fordi henvendelsene fordeler seg jevnere over året. Vi legger til grunn at spørsmål som vil komme på telefon enten er ganske enkle eller må besvares av fagområdene skatteregnskap, innkreving eller kontroll som andrelinje. Det vil også være noen topper

157 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 43 av 79 rundt utlegg av skatteoppgjør og forfallstidspunkt for betaling av skatt. Disse toppene foreslås løst ved at innkrevingsmiljøene stiller med ressurser til Skatteopplysningen på disse tidspunktene. Under veiledning har vi også vurdert mottak av inngående post. Vi har lagt til grunn at behovet for ressurser til postmottak har en nedadgående trend. Tendensen er færre brev og Skatteetaten har elektronisk arkiv. Det innebærer at det i hovedsak er inngående post som skal behandles av dokumentsentrene. Ut fra en vurdering av økt arbeidsmengde ved overføring av oppgavene, foreslår vi å bemanne Skatteopplysningen med 20 årsverk, publikumsmottakene med 20 årsverk og dokumentsentrene/postmottakene med 15 årsverk. 6.2 Forslag til organisering og lokalisering Vi foreslår å overføre skatteoppkrevernes veiledningsarbeid inn i Skatteetatens eksisterende organisering av veiledning Publikumsmottak Håndtering av oppmøte fra publikum foreslås utført av Skatteetatens eksisterende publikumsmottak. Skatteetaten har stort sett publikumsmottak alle 110 steder vi har kontor. Vi har tall for antall besøkende på Skatteetatens publikumsmottak, og ser at det er nedgang i besøk. Kapasitetsutnyttelsen på Skatteetatens publikumsmottak varierer. Noen mottak vil trolig ha kapasitet til å ta imot den økte tilstrømmingen som overtakelse av skatteoppkreverfunksjonen vil innebære. Andre, og da spesielt de største lokasjonene, vil ha behov for økt bemanning. Vi anslår at behovet samlet er 20 årsverk. Årsverkene er fordelt mellom regionene ut fra antall skattytere i regionen. I hver region er disse ressursene fordelt slik at de største kontorene, som har flest besøk, får ressurser. Det er få ressurser på hver lokasjon, men personene inngår i et større fagmiljø sammen med innkreving og/eller veiledning på alle lokasjonene. Dagens ansatte ved publikumsmottakene skal få opplæring, så de også kan gi veiledning på de nye områdene. Vi foreslår at Skatteetatens og skatteoppkrevernes publikumsbehandlere samarbeider om å lage en kompetansepakke Inngående telefoner Førstelinje for håndtering av telefoner foreslås lagt til Skatteetatens eksisterende løsning for telefonhenvendelser, Skatteopplysningen. Skatteopplysningen har hovedkontor i Leikanger og kontor i Bodø, Steinkjer, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Hamar og Oslo. Vi foreslår 20 årsverk til oppgaven, lokalisert til Leikanger, Kristiansand, Steinkjer og Bodø med fem årsverk hvert sted. Begrunnelsen for dette er at Skatteopplysningen er en stedsuavhengig tjeneste, og ikke trenger å lokaliseres til alle regioner. Samtidig er det ønskelig å spre ressursene slik at vi får en kompetansespredning mellom de ulike Skatteopplysningsmiljøene. Vi har heller ikke ønsket å spre ressursene mer enn at vi får en viss størrelse på fagmiljøet. Vi mener også at forslaget gir et bra grunnlag for overføring av ansatte med kompetanse til oppgaven, ved at den spres på flere lokasjoner. Ansatte ved skatteopplysningen må også få opplæring. Vi foreslår å løse dette som for publikumsmottaket. Skatteopplysningen har i dag en ordning der de knytter til seg fagpersoner for å besvare spørsmål og bistå med videre opplæring etter som nye behov oppstår. Denne løsningen anbefales også på de nye områdene.

158 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 44 av Mottak av inngående brev og e-post Eksisterende postmottak i Skatteetaten foreslås brukt til postmottak for henvendelsene som vil komme etter overtakelse av skatteoppkrevernes oppgaver. Posten skannes og fordeles gjennom Skatteetatens elektroniske arkiv. Skatteetatens postmottak er i Tromsø, Molde, Stavanger, Tønsberg, Sarpsborg og Oslo. Vi anslår at det trengs en bemanning på 15 personer, og foreslår at ressursene fordeles mellom regionene ut fra antall skattytere i regionen. Ressursene lokaliseres til hvert av Skatteetatens postmottak, med unntak av Oslo Forebyggende veiledning Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil det i regionen bli etablert store fagmiljøer på områdene regnskap, innfordring og arbeidsgiverkontroll. Vi anbefaler at disse miljøene har ansvaret for å vurdere behov for veiledning og utvikle hensiktsmessige forebyggende tiltak på sine områder. Ressursene som er gitt til oppgavene skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving skal dermed også dekke oppgavene knyttet til forebyggende veiledning. Skatteetatens miljøer for forebyggende veiledning kan bidra med pedagogisk og metodisk hjelp. Vi anbefaler også at noen miljøer får ansvar for å utvikle landsdekkende veiledningstiltak som f. eks: lønns-abc informasjonspakker til nye arbeidsgivere kurs for nye arbeidsgivere (kan delvis samkjøres med kurs for nye næringsdrivende) Vi foreslår ingen egne ressurser til oppgaven. Tabellen nedenfor viser forslaget til fordeling av årsverk til Skatteopplysningen, veiledning og postmottak, fordelt på de ulike lokasjonene.

159 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 45 av 79 Region Fylke Lokasjon Arkiv/dok. SOL Veiledning /Publikum Østfold Sarpsborg Akershus Lillestrøm 0 Ski 2 2 Oslo Oslo 2 2 Hedmark Hamar 1 1 Oppland Lillehammer 1 1 Gjøvik 0 Skatt Øst Buskerud Drammen 1 1 Vestfold Tønsberg Telemark Skien 1 1 Aust-Agder Grimstad 0 Vest-Agder Kristiansand Skatt Sør Rogaland Stavanger Haugesund 0 Hordaland Bergen 2 2 Sogn og Fjordane Leikanger 5 5 Førde 0 Skatt Vest Møre og Romsdal Ålesund 1 1 Kristiansund Sør Trøndelag Trondheim 1 1 Nord Trøndelag Steinkjer 5 5 Skatt Midt Nordland Bodø Vestvågøy 0 Tromsø Tromsø Harstad 0 Finnmark Alta 0 Vadsø 0 Skatt Nord Landet 55 Sum 6.3 Konsekvenser av ny organisering Dagens organisering innebærer at mange skattytere, næringsdrivende eller virksomheter må forholde seg til flere offentlige instanser. En overføring av oppgavene til Skatteetaten vil innebære en samling og koordinering av oppgavene knyttet til veiledning for innkreving av skatt og avgift, samtidig som kontrollene av arbeidsgivere og næringsliv samles i en organisasjon. En samling av disse oppgavene bør gi rom for en annen slagkraft i veiledningsarbeidet. I tillegg blir det lettere å koordinere aktiviteten mot den øvrige veiledningen i etaten. Det at en i større grad sentraliserer og samler både veiledning og utvikling av veiledningsmateriell gjør at en har større mulighet for å kvalitetssikre budskapet. En vil også i større grad kunne sikre likt tilbud over hele landet. En har derfor grunn til å tro at informasjonen skal bli mer koordinert og lik over hele landet. Større fagmiljø legger også til rette for i større grad å spesialisere utvikling av gode veiledningstiltak. De lokale virkningene for publikum er i første omgang at det blir færre publikumsmottak. Dette vil kunne få konsekvenser for de som trenger personlig veiledning der disse mulighetene faller bort. Når det er sagt blir publikumsmottaket for Skatteetaten samlet. Dagens løsning medfører utfordringer ved at det kan være

160 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 46 av 79 uklart for publikum om det er skatteoppkrever eller Skatteetaten som er rette adressat for et problem, og derfor har opplevd og blitt sendt frem og tilbake. Ny løsning vil innebære at publikum i større grad får en helhetlig oppfølging et sted. Vi ser at publikum i dag har vansker med å forstå hvilke oppgaver som ligger til Skatteetaten og hvilke som ligger til skatteoppkrever. For noen skattytere og arbeidsgivere som mister sitt lokale skatteoppkreverkontor, vil selvfølgelig reiseavstanden øke dersom en ønsker et personlig møte. Men gitt en geografisk plassering av skattekontorene i eller i nærheten av befolkningstette områder, så vil situasjonen for mange skattytere og arbeidsgivere fortsatt være tilnærmet uforandret. Vi ser også at telefontjenester, internett og selvbetjeningsløsninger er i ferd med å overta mye av den nødvendige og ønskelig samhandling. Større fagmiljø gir de samme lokale virkningene som de nasjonale, gjennom at en får større miljø med utvidede muligheter for spesialisering på veiledning. Gjennom dette kan vi forvente en bedre kvalitativ veiledningstjeneste. 6.4 Gevinster på veiledningsområdet De potensielle gevinstene på veiledningsområdet er primært at vi kan utvikle veiledningstiltak ett sted, og gjennomføre samme tiltak i hele landet. I dag utvikler mange skatteoppkreverkontor egne tiltak. Vi får dermed effekter både i form av redusert ressursbruk og lik informasjon til alle borgere. Kurstilbudet på skatteoppkrevers områder rundt om i landet er i dag variabelt fra kommune til kommune. Kostnadsmessig for Skatteetaten kan det derfor gi en økt kostnad dersom en skal gi alle det samme tilbudet. Samfunnsøkonomisk kan imidlertid dette gi en potensiell gevinst. Vi ser at et felles publikumsmottak for både skatteoppkrevervirksomheten og Skatteetatens virksomhet, slik det eksempelvis er i Bergen og Stavanger, gir både besparelser og et bedre tilbud til skattyterne. Vi har ikke gode estimat for skatteoppkrevers bruk av ressurser på dette området i dag, derfor er det vanskelig å beregne potensielle gevinster. Dette må ses i sammenheng med gevinstrealiseringen på fagområdene. Det antas videre å være noe ressursbruk i kommunene som ikke kommer med på årsverksrapporteringen som skatteoppkreverne har gjort. Dette gjelder eksempelvis posttjeneste, sentralbord og publikumsmottak der skatteoppkrever bruker kommunens publikumsmottak.

161 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 47 av 79 7 Regelverksendringer I forslaget til lovendringer har vi hovedsakelig begrenset oss til endringer som er nødvendige som følge av at oppgaver som i dag utføres av skatteoppkreveren, foreslås overført til Skatteetaten. Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som utreder overføring av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. I Skattedirektoratets mandat ligger det bl.a. å se på nødvendige lovendringer som følge av at oppgaver overføres. Vi har derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsene som kun regulerer toll- og avgiftsetatens oppgaver (med unntak av skattebetalingsloven 2-4, 2-5 som foreslås opphevet). Alle lovendringsforslag med kommentarer følger som vedlegg til rapporten. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste lovendringsforslagene. 7.1 Skattebetalingsloven Vi foreslår store endringer i kapittel 2 i skattebetalingsloven som følge av at skattekontoret overtar arbeidsoppgaver fra skatteoppkrever. Dette har ført til at mange bestemmelser foreslås opphevet. Vårt forslag til nytt kapittel 2 består derfor kun av to paragrafer mot dagens åtte paragrafer. Lovteknisk er det valgt en annen løsning enn i gjeldende lov. Skattekontorets kompetanse fremkommer i forslaget ved en henvisning til skattebetalingsloven 1-1 (skatte- og avgiftskravene), istedenfor dagens løsning hvor de enkelte krav listes opp i bestemmelsen. Hvem som i dag er rett innkrevingsmyndighet for de ulike kravene, er regulert i forskjellige bestemmelser i skattebetalingsloven og forskriften. Vi foreslår å samle alle disse bestemmelsene i skattebetalingslovens kapittel 2. Vi foreslår å avvikle skatteutvalgene ved å oppheve skattebetalingsloven 15-1 tredje ledd. Reglene om deponering mv i skattebetalingsloven 8-4 anses ikke lenger å være aktuelle, og foreslås opphevet. I dag er det forskjellige regler for oppgjør og forfall for utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren og skattekontoret. Skatteoppkreveren følger reglene for oppgjør av forskuddstrekk, se skattebetalingsloven Vi foreslår at denne regelen skal gjelde for alle kravene som skattekontoret innkrever. Vi foreslår også at de alminnelige vernetingsreglene i tvisteloven skal gjelde for rettslig prøving av alle saker som faller inn under skattebetalingsloven Ut over dette foreslår vi endringer i flere bestemmelser, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger i lovteksten som følge av at skattekontoret overtar skatteoppkreverens oppgaver (fra "skatteoppkrever" til "skattekontor"). 7.2 Andre lover og forskrifter Lovendringer Vi foreslår at kommunene skal beholde sin særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Fordi kommunenes tvangsinnfordring av kommunale krav i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten, må lovteksten endres i de aktuelle særlovene. Lovteksten er tilpasset dette ved at kommunen som sådan gis rett til å innkreve de aktuelle kommunale krav og avgifter etter reglene i skattebetalingsloven.

162 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 48 av 79 Utover dette foreslår vi endringer i en del andre lover, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger (fra "skatteoppkrever" til "skattekontor" eller "kommune"). Forskrifter Vi har tatt inn tre bestemmelser fra skattebetalingsforskriften til skattebetalingsloven. Dette gjelder innfordringskompetansen for tvangsmulkt, erstatningskrav, saksomkostninger mv., og ansvarskrav for private arbeidsgivere, se skattebetalingsforskriften 2-6-1, og Denne kompetansen fremkommer nå i skattebetalingsloven 2-1 og 2-2. Disse forskriftene må endres/oppheves ved en vedtakelse av loven. Utover dette har vi ikke foreslått forskriftsendringer. Det er nødvendig å gjøre endringer i skattebetalingsforskriften og enkelte andre forskrifter. Dette arbeidet må påbegynnes etter at de foreslåtte lovendringer eventuelt er vedtatt av Stortinget. 7.3 Avvikling av skatteutvalgsordningen Skatteutvalget er etter skattebetalingsloven 15-1 tredje ledd tillagt avgjørelsesmyndighet i enkelte skattesaker. Skatteutvalget kan av rimelighetshensyn ettergi skattekrav, innvilge betalingsavtaler eller midlertidig betalingsfritak for krav med hovedstol på inntil kroner med tilhørende renter og omkostninger. Det er ikke klageadgang over vedtak som treffes av skatteutvalget, jf. skattebetalingsloven 3-3 første ledd. Dersom hovedstolen som søkes ettergitt er høyere enn kroner, ligger avgjørelsesmyndigheten hos skattekontoret. Skattekontorets vedtak kan påklages av skattyter, jf. skattebetalingsloven 3-1, jf. forvaltningsloven 28. Skattedirektoratet er av den oppfatning at skatteutvalgets myndighet bør overføres til skattekontoret. Gitt at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten fra 1. januar 2016, vil dette være et egnet tidspunkt for avvikling av skatteutvalgene. Skattedirektoratet mener at skattekontorene har gode kompetanse- og erfaringsmessige forutsetninger for å ivareta likhets- og rettssikkerhetshensyn i lempningssaker. Ved å samle avgjørelseskompetansen hos skattekontoret tilrettelegges det for enhetlig behandling av sakene. Samling av avgjørelseskompetansen medfører videre at det kan innføres en generell adgang til å klage over vedtak om lempning etter skattebetalingsloven At det er ulik klageadgang avhengig av hovedstolens størrelse fremstår som tilfeldig. Skattyters behov for å kunne klage på vedtak som han eller hun er misfornøyd med, er til stede uavhengig av beløpsgrense og hvem som har avgjørelsesmyndigheten. Især når regelanvendelsen og vurderingstemaet som skal foretas av skatteutvalget og skattekontoret er det samme. På bakgrunn av overnevnte foreslår Skattedirektoratet at skattebetalingsloven 15-1 tredje ledd oppheves i sin helhet, og at skatteutvalgenes kompetanse overføres til skattekontoret. Skattedirektoratet foreslår også at alle vedtak om lempning etter skattebetalingsloven 15-1 skal kunne påklages av skattyter, uavhengig av hovedstolens størrelse. Dette vil gi økt rettssikkerhet for skattyter. Se vedlagte forslag til endring i skattebetalingsloven 15-1 tredje ledd og 3-3 første ledd. En opphevelse av 15-1 tredje ledd vil også medføre at skatteutvalgets innstillingskompetanse i skattesaker, vil bortfalle (hovedstol over kroner eller rentekrav over kroner). En konsekvens av lovforslaget er at det vil oppstå klagesaker på et område det i dag ikke eksisterer klagerett. 7.4 Innfordring av kommunale krav Kommunene krever inn kommunale krav som eiendomsskatt, gebyrer og avgifter (vann, kloakk, renovasjon o.l.). Hvordan innkrevingen er organisert, varierer fra kommune til kommune. I dag kan flere

163 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 49 av 79 kommunale krav innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Dette forutsetter at det i særloven for det aktuelle kravet foreligger en henvisning til skattebetalingsloven og at skatteoppkreveren rent faktisk forestår innkrevingen. Når skatteoppkreveren forestår innkrevingen av de kommunale kravene, kan han bruke sin særnamskompetanse. Skatteoppkreveren kan altså avholde forretning for utleggspant og nedlegge utleggstrekk. Velger kommunen å ikke bruke skatteoppkreveren, må de kommunale kravene tvangsinnfordres via den lokale namsmann. Skatteoppkreveren kan videre foreta motregning etter reglene i skbtl (1). Dette innebærer at de bl.a. kan motregne i tilgodebeløp ved skatteoppgjøret og i til gode moms. Utover dette får henvisningen fra den enkelte særlov betydning for hvordan arbeidsgiver behandler utleggstrekket, jf. skbtl. 14-5, og arbeidsgiver mulige ansvarskrav, jf. skbtl Opplistingen er ikke ment å være uttømmende. Vårt mandat er å se på nødvendige lovendringer som følge av at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skattekontoret. Vi vil derfor i minst mulig grad foreslå endringer som går ut over dette mandatet. En eventuell opphevelse av særnamsfunksjonen for de kommunale kravene vil kreve en grundigere utredning, som eventuelt må gjøres av andre på et senere tidspunkt. En lovteknisk tilpasning, hvor kommunene beholder sin særnamskompetanse, er løsningen som best besvarer mandatet. Overføres skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, vil ikke kommunene lenger ha noen skatteoppkrever å legge innkrevingen til. Vårt forslag til ny lovtekst i de enkelte særlovene er tilpasset dette ved at kravet om at skatteoppkreveren må forestå innkrevingen, er tatt ut. Kommunene kan nå selv bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamskompetansen, se vedlagte lovutkast.

164 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 50 av 79 8 Endringer i IT-systemer Skatteetaten administrerer drift, vedlikehold og utvikling av systemene som brukes til skatteoppkreverfunksjonen. Disse systemene er Sofie til skatteregnskap og innkreving og KOSS til arbeidgiverkontroll. En overføring av skatteinnkrevingen til Skatteetaten vil i utgangspunktet ikke utløse store behov for systemutvikling, fordi vi allerede har felles systemer til oppgavene. Det er likevel nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger i IT-systemene som følge av forslaget til ny organisering og innretning av arbeidsoppgavene. En overføring av skatteoppkreverfunksjonen gir også muligheter på sikt til å utvikle felles systemer for all reskontroføring og innkreving i Skatteetaten. Dette er en del av Skatteetatens langsikige ITutviklingsplan, og ikke en direkte følge av en overføring av oppgavene til Skatteetaten. Skattedirektoratet har hatt kort tid til å beregne kostnadene ved systemendringer, det hefter derfor noe usikkerhet ved disse. Vi har lagt til grunn en timepris på kroner fordi det antas at ca. halvparten av arbeidet må gjøres av innleide ressurser. Endringer på regnskapsområdet må gjennomføres ved et årsskifte. For å ha tilstrekkelig tid til planlegging, utvikling og testing av endringene anbefaler Skattedirektoratet sterkt at planleggingsarbeidet starter i begynnelsen av 2015, dvs før overføring av skatteoppkreverfunksjonen er vedtatt av Stortinget. Dersom vi venter til endelig beslutning, er det beheftet med betydelig risiko å overføre oppgavene allerede 1. januar Konsekvensene vil da bli at overføringen av skatteoppkreverfunksjonen ikke kan gjennomføres før 1. januar Endringer i Sofie - skatteregnskap For å oppnå stordriftsfordeler er det viktig at manuelle rutiner i størst mulig grad automatiseres. Skattedirektoratets forslag inkluderer at rutinen for forhåndsavregning og forskuddsfordeling automatiseres i tillegg til at det gjøres nødvendige regnskapsmessige endringer. Regnskapsmessige endringer Sofie skal inneholde fem separate regnskaper etter overføring av skatteoppkrevernes oppgaver til Skatteetaten. Dette er regnskap for Skatt Utland, Bistand Utland, Svalbard, Kildeskatt pensjon samt regnskap som inneholder inntektsfordeling per kommune. Dette innebærer at det må innføres et nytt begrep i konteringen i Sofie slik at disse regnskapene skilles fra hverandre. Denne endringen tilrettelegger også for at man i fremtiden kan innføre nye typer regnskap i Sofie, samtidig som den opprettholder muligheten for felles innkreving. Endring i forskuddsfordeling Skattedirektoratet foreslår å innføre automatisk forskuddsfordeling av skatt til kommunene. Bortsett fra håndtering av eventuell begrensning i prosentandel til fordeling er det forholdsvis enkel systemutvikling. I og med at alle inn- og utbetalinger skal gjøres fra samme konto synes det lite aktuelt at hver kommune skal bestemme andel som legges til forskuddsfordeling. Vi foreslår at andel til forskuddsfordeling bestemmes på landsbasis. Endring i forhåndsavregning For å redusere manuelle arbeidsoppgaver og forenkle prosessene foreslår Skattedirektoratet å utvikle systemløsning for automatisert forhåndsavregning.

165 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 51 av 79 Endring i rapporter Omorganiseringen vil både videreføre eksisterende rapportering til kommunen og medføre behov for noen nye rapporter, som må utvikles. Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer av Sofie regnskap på til sammen 18 millioner kroner. 8.2 Endring i Sofie - innkreving Innkreving foregår i dag per skatteoppkrever. En skatteoppkrever kan kreve inn skatter og avgifter for flere kommuner fordi det er inngått samarbeidsavtale om dette mellom kommunene. Per i dag har vi 288 skatteoppkrevere og 428 kommuner. Det må gjøres enkelte systemtilpasninger for at innkrevingsoppgaven skal kunne overføres til Skatteetaten. Organisatorisk tilpasning av Sofie Skatteoppkreverne bruker saksbehandlingssystemet Sofie til reskontroføring og innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Ved en overføring av oppgaven ønsker vi å gå fra kommunevis inndeling av regnskapet til ett felles regnskap for hele landet. Denne endringen muliggjør debitororientert innkreving. Det betyr at skatten ikke kreves inn kommunevis, men at all skatt en person skylder kreves inn samlet. I dagens bruk av systemet kan innkreving mot en skattyter gjøres av flere kommuner samtidig fordi skattyter har flyttet. Ny organisering av arbeidet krever at det opprettes nye saksbehandlere og saksbehandlergrupper i Sofie, men det er ikke behov for store systemendringer. Reskontrooversikt med både skatte- og avgiftskrav For å innrette innfordringsarbeidet på en hensiktsmessig måte og få samordnet innfordringen av skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift effektivt er det nødvendig med en samlet oversikt over alle krav. Kravene ligger i dag i to system: Sofie og Merverdiavgiftssystemet. Det må utvikles en løsning som viser krav og transaksjoner fra begge systemer i samme skjermbilde. Dette gjør det enklere å samordne tvangstiltak mot virksomhetene. Funksjonalitet for ringerobot Skatteetaten har utviklet strategier for differensiert innkreving, med ulike virkemidler. Et av virkemidlene er å ringe skyldner. Enkelte store kommuner bruker ringerobot i sitt innfordringsarbeid i dag. Den er et nødvendig verktøy når et stort antall skattytere skal purres per telefon. Med større innkrevingsenheter og ønske om mer lik virkemiddelbruk overfor like målgrupper, er det behov for en funksjonalitet for ringerobot i Sofie. Som følge av at skatteoppkreverne i Oslo og Bergen er i ferd med å anskaffe nye telefonløsninger for ringerobot, pågår det et allerede et arbeid med en slik funksjonalitet i Sofie. Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer av Sofie innkreving på til sammen 6 millioner kroner. 8.3 Endring i Partnerportal Partnerportalen, som er kommunikasjonskanalen mellom Skatteetaten og eksterne miljøer utenfor etatens sikkerhetssone, må endres. Her kan Sofie levere regnskaprapporter og informasjon til kommunene på en sikker måte. Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer i Partnerportalen på 4,5 millioner kroner.

166 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 52 av Endringer i KOSS Skatteetaten har de senere årene utviklet og innført KOSS, som er et saksbehandlingssystem for gjennomføring av kontroll. Systemet er utviklet for Skatteetatens kontrollører og skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontrollører. Det er også utarbeidet en egen kontrollrutine for gjennomføring av kontroll, som gjelder for Skatteetaten og skatteoppkreverne. Vi har derfor allerede i dag mye felles systemstøtte for kontrollgjennomføringen. Ved overføring av oppgaven fra skatteoppkreverne til Skatteetaten er det nødvendig å fjerne funksjonalitet i KOSS som er spesielt utviklet for skatteoppkreverne. Skattedirektoratet anslår en kostnad på 1,5 millioner kroner til denne utviklingen. 8.5 Kostnadsbesparelser til utvikling og drift av fagsystemene En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil gi reduserte merkostnader forbundet med drift og vedlikehold av nødvendige systemløsninger for skatteoppkreverne. Overføringen vil også spare Skatteetaten for utvikling av enkelte planlagte systemløsninger spesielt for skatteoppkreverne Forenklet systemforvaltning og drift Overføringen av oppgavene til Skatteetaten legger til rette for å etablere en enhetlig infrastruktur og enhetlige systemløsninger. Dagens IT-forvaltning og drift har erfaringsmessig vist seg å innebære mer arbeid mot skatteoppkreverne enn mot Skatteetatens egne brukere. Eksempler på dette er: ulik infrastruktur i kommunene vanskeliggjør feilsøking nå det er nødvendig ulik IT-kompetanse i kommunene gir utfordringer med drift og tekniske løsninger ulike versjoner av applikasjoner (eks. Explorer) kan gi uforutsette driftsproblemer ulik oppfatning av responstid og driftsstabilitet Tilrettelegging og gjennomføring av versjonsoppgraderinger av applikasjoner og programvare vil bli enklere når alle brukere har samme versjon av Java, nettleser og kontorstøtteprogram. Det er også ikke ubetydelige merkostnader som følge av at skatteoppkreverne er utenfor Skatteetatens sikkerhetssone. Vi vil få langt større kontroll på brukermiljøer og sikkerhet dersom oppgavene overføres til Skatteetaten. Vi har ikke gjort noen nærmere vurdering av hvilke konkrete merkostnader dette innebærer, men ønsker å synliggjøre at det klare kostnadsbesparelser og forbedringsmuligheter på området Systemløsninger Når det gjelder utvikling av nye systemløsninger, eller videreutvikling av eksisterende fagsystemer som Sofie og KOSS, er det flere eksempler på at dette som følge av dagens organisering har gitt utfordringer og merarbeid når det gjelder valg av løsninger. Som eksempler på dette kan vi nevne: Kommunenes krav til etablering av NOARK-grensesnitt for integrasjon med ulike kommunale arkivsystem. Løsningen ville ha kostet ca. 6 millioner kroner å utvikle. Arbeidet med "digitalt førstevalg" og selvbetjeningsløsninger, hvor kommunenes satsing på egne digitale løsninger og ulike selvbetjeningsløsninger ikke nødvendigvis samsvarer med føringene for digitalisering i staten.

167 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 53 av 79 Vi har i dag en egen Sofie-portal og en egen intranettløsning for skatteoppkreverne (SKO-nett) fordi de er kommunale og utenfor Skatteetaten. Disse særløsningene kan avvikles. Alternative løsninger for dokumentproduksjon som følge av krav til ulik kontaktinformasjon og kommuneinformasjon (eks. logo) som skal inn i dokumenter. Vi har ikke gjort noen nærmere vurdering av hvilke konkrete merkostnader dette innebærer, men ønsker å synliggjøre at det er kostnadsbesparelser også på dette området.

168 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 54 av 79 9 Statens Innkrevingssentral (SI) I oppdragsbrevet fra Finansdepartementet av 23. juni 2014 om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten står det følgende: "Organisering og lokalisering av oppgavene må sees i sammenheng med Skatteetatens arbeid med å utrede ny kontorstruktur og at Statens innkrevingssentral tas inn i etaten. Det skal i utredningen av skatteoppkreverfunksjonen vurderes å overføre nye oppgaver til Statens innkrevingssentral." Med tanke på alle de innkrevingsoppgaver som foreslås samlet i Skatteetaten, er det hensiktsmessig at det på sikt etableres et målbilde for hvordan disse best mulig kan ivaretas. Et slikt arbeid vil da omfatte innkrevingen av merverdiavgift, skatte-/avgiftskrav, særavgifter og de krav som SI innkrever. Skattedirektoratet mener et slikt arbeid bør avventes til en eventuell overføring av skatteoppkreverfunksjonen er avklart og alle innkrevingsoppgavene har en tilfredsstillende driftssituasjon i Skatteetaten. Dette vil bidra til at arbeidet med overføringen av nye oppgaver og implementering av disse i Skatteetaten kan prioriteres. Det må også påregnes at en realisering av de samordningseffekter som kan tenkes på innkrevingsområdet, vil kreve ikke ubetydelige systemendringer av regnskap, reskontro og innfordringsfunksjonalitet. I et fremtidig arbeid med nytt mål bilde for innkrevingen i Skatteetaten bør det bl.a. vurderes hvordan man kan behandle likeartede oppgaver og unngå flere parallelle innfordringsløp mot samme skyldner. Om dette vil innebære en inndeling av de ulike skyldnerne etter ansvarsform eller rolle, er bl.a. noe som bør vurderes. En alternativ tilnærming kan være å se på en oppgavefordeling basert på ulike stadier i innfordringsprosessen, eller temaer som konkurs, gjeldsordning eller lemping. Vi mener derfor at en nærmere vurdering av hvilke innfordringsoppgaver eller kravtyper som kan overføres til SI for innfordring, bør avventes til etter at det er klart hvilke innkrevingsoppgaver som skal ivaretas av Skatteetaten. På nåværende tidspunkt kan det eventuelt være nærliggende å se på innfordring av merverdiavgift-mot ikke aktive personlige næringsdrivende. Ubetalt merverdiavgift knyttet til tidligere personlig drevet næringsvirksomhet, er i dag gjenstand for maskinell dekningskontroll og oppfølging etter næringsvirksomheten er opphørt og slettet som aktiv i mva-manntallet. Disse kravene har i mva-systemet betegnelsen "RI-krav" (dvs. restkravsinnfordring). Utover at det i år ble innført en funksjonalitet i mvasystemet for utsendelse av et "års-brev", skal disse kravene også årlig være gjenstand for en viss manuell oppfølging. SI har både de systemmessige forutsetningene og kompetansen til å gi disse kravene en tettere oppfølging. SI har også forutsetninger for å se mva RI-kravene i sammenheng med øvrige statlige krav mot skyldneren på en bedre måte. Selv om arbeidet med disse mva RI-kravene ikke inngår i den porteføljen av oppgaver som overføres til Skatteetaten med skatteoppkreverfunksjonen, er det er viktig å se på forbedringsmuligheter for de innfordringsoppgaver som allerede ligger i Skatteetaten. Sett i sammenheng med Skatteetatens avgiftsmessige rolle og posisjon overfor de merverdiavgiftspliktige forøvrig, er det vår vurdering at kreditorrollen for disse kravene bør forbli uendret. Derfor vil det også være riktig at saksbehandling og ansvar knyttet til lemping, vurdering av konkurs og avskriving av merverdiavgiftskrav ivaretas og utføres av Skatteetaten.

169 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 55 av Konsekvenser for kommunene Her omtaler vi kort hvilke konsekvenser en overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil kunne få for kommunene. Konsekvenser og omfanget av dem vil variere fra kommune til kommune, og vi har derfor ikke har grunnlag for en nærmere beregning av konsekvensene for den enkelte kommune Kostnadsreduksjon i kommunene En overføring av oppgaver og overflytting av ressurser til Skatteetaten, vil i ulik grad medføre bortfall av lønns- og driftskostnader for kommunene. Typiske driftskostnader som bortfaller er husleie, IT utstyr- og lisenskostnader, portokostnader, telefon- og andre administrative kostnader. Skattedirektoratet har identifisert et gevinstpotensiale i kommunene ved overføring av oppgaver og ressurser til Skatteetaten. Skattedirektoratet har ikke tilstrekkelig gode beregningsgrunnlag for kostnadene og synergiene mellom de ulike kommunale oppgavene og skatteoppkreverfunksjonen i den enkelte kommune. Det har derfor ikke vært mulig å utarbeide tilfredsstillende estimater over de potensielle virkningene/effektene. Bortfall av kostnader i kommunene vil nødvendigvis ikke være den samme som etableringskostnadene for Skatteetaten. Dette er et arbeid som de berørte kommunene og Skatteetaten må arbeide videre med. I hvilken grad dette vil gi en gevinst for de ulike kommunene avhenger dessuten av hvordan en overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil berøre f eks. rammeoverføringene til kommunesektoren. Dette ligger det utenfor denne utredningen å vurdere Tilgang på kompetanse Dagens kommunale forankring av skatteoppkrevingen gir kommunene en mulighet til å bruke skatteoppkrevernes kompetanse også på andre områder, særlig til innkreving av kommunale krav. Det å kunne benytte skatteoppkreveransatte anses derfor også for å være et viktig bidrag til det kommunale fagmiljø. Ved en overføring til Skatteetaten vil kompetansen disse representerer i større eller mindre grad forsvinne fra kommunen. Dette kan gjøre det utfordrende for noen kommuner å ivareta innfordringen av egne krav i en overgangsperiode. Hvilken betydningen overføringen av ansatte fra kommunen til Skatteetaten får vil variere med kommunestørrelse, etablerte interkommunale ordninger og i hvilken grad innkrevingen av kommunale krav helt eller delvis er satt bort til andre aktører. Tall vi har mottatt fra 256 skatteoppkrevere viser at av 189 kommuner med eiendomsskatt er det bare 78 som benytter skatteoppkrever til regnskapsføring eller innkreving. Av de 256 kommunene er det bare 132 som benytter skatteoppkrever til regnskapsføring eller innkreving av andre kommunale krav Kommunale arbeidsplasser En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skattetaten vil i seg selv innebære et bortfall av kommunale arbeidsplasser tilsvarende det antall årsverk som i dag utfører skatteoppkrevingen. Samtidig vil forslaget til ny organisering av skatteoppkreverfunksjonen innebære en opprettholdelse av 985 årsverk fordelt på 27 kontorsteder. For kommuner som blir tillagt et kontorsted, eller som ligger så nære dette at tidligere skatteoppkreveransatte kan følge oppgaven uten å flytte, vil det i praksis ikke bli noen endring. Det er videre slik at for 25 av de kommunene som tillegges et kontorsted, vil antallet årsverk i kommunen øke.

170 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 56 av Kommunale skatteinntekter I de tilfeller der overføringen av en ansatt fra kommunen til Skatteetaten fører til en utflytting fra kommunen, taper kommunen skatteinntekter. Hvis overføringen av oppgaven til Skatteetaten fører til at en hel husstand flytter fra kommunen for at den ansatte skal følge oppgaven, vil det ha negativ betydning for kommunen på flere områder. Utflyttingen kan da også innebære et bortfall av andre skattegrunnlag, f eks. inntekter fra binæring eller husstanden for øvrig. Erfaring viser at omfanget av slike utflyttinger er begrenset, fordi få personer faktisk flytter som følge av slike omstillinger. Den foreslåtte løsning medfører at mange kommuner som ikke får et kontorsted for en skatteoppkreverfunksjon, eller ligger i rimelig nærhet til dette, vil kunne oppleve en slik utflytting. Men fordi dette trolig vil gjelde kommuner hvor ressursinnsatsen (lønnsinnsatsen) til skatteoppkreverfunksjonen har vært forholdsvis liten, vil disse effektene bli begrenset Kommunale krav Skattedirektoratet anbefaler at kommunene beholder særnamsmannskompetanse og motregningsadgang for kommunale krav, jf. pkt. 7.2 og 7.4 over. Den foreslåtte endringen vil derfor ha begrenset betydning for innkreving av de kommunale kravene.

171 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 57 av Økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten Ved overføring av skattteoppkreverfunksjonen får Skatteetaten økte kostnader til lønn og ulike administrative tjenester. Beregningene av økonomiske og adminstrative konsekvenser tar utgangspunkt i foreslått lokalisering og at Skatteetaten får 985 nye årsverk. Ved kostnadsberegningen skiller vi mellom etableringskostnader og varige kostnader. Etableringskostnadene er knyttet til opprettelsen av kontorplasser, eiendomstjenester, tilgang til administrative IKT-løsninger, endringer i IKT-løsninger, nyinvestering i inventar og utstyr og opplæring. De varige kostnadene omfatter eksempelvis husleie, lisenser, vedlikehold av IT-utstyr og økt bemanning til administrative tjenester og brukerstøtte Lønnskostnader for skatteoppkreverfunksjonen Beregningene tar utgangspunkt i en tilførsel av 985 årsverk, dvs 985 nye ansatte i Skatteetaten. Dette innebærer en betydelig økning i etatens lønnskostnader. Samtidig bortfaller tilsvarende lønnskostnader i kommunene. Med lønnskostnader menes kostnader knyttet til lønn og sosiale utgifter. Den årlige lønnskostnaden per årsverk vil variere med både geografiske ulikheter, bruk av stillingsbrøker og kostnadsforskjeller mellom kommune og stat mv. Det vil kreve uhensiktsmessig mye ressurser å beregne lønnskostnadene individuelt for hver kommune. Vi har derfor valgt å benytte samme lønnskostnad per årsverk for kommune og stat med kroner. Det er lagt til grunn at ressurser for det enkelte fagområde også omfatter faglig ledelse og en andrelinjetjeneste for veiledning og informasjon. Ressurser til administrative oppgaver omfatter administrativ støtte på lønns-/personalområdet, publikumsmottak, sentralbord, Skatteopplysningen, dokumentsenter, arkiv, brukerstøtte på IT mv. Basert på ressursrapporteringen fra skatteoppkreverne per 31. desember 2013 og våre forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten, legges følgende endringer i budsjettbehov til grunn. Skatteregnskap Arbeidsgiverkontroll Innfordring Administrative oppgaver Under administrative oppgaver ligger kostnadene knyttet til bemanningsøkning i Skatteetaten med 16,5 årsverk til administrative tjenester og brukerstøtte. I dette tallet ligger også kostnadene til 55 årsverk som er foreslått til veiledning, Skatteopplysningen og arkiv. En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebære en reduksjon i årsverkskostnadene med ca. 300 millioner kroner per år Kostnader ved etablering av arbeidsplasser Det vil påløpe en etableringskostnad per arbeidsplass i Skatteetaten, samt varige kostnader for disse per år. Følgende elementer vil ligge innenfor disse kostnadene: møbler/inventar, husleie, energi, renhold, kontorrekvisita etc. Til SKOfunksjonen SKO-styringog kontroll Lønnskostnader SKO-funksjonen Lønnskostnader til SKO-funksjonen i SKE Endring lønnskostnad per år (i mill. kr.) Totalt

172 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 58 av 79 arbeidsplassutstyr (PC), telefon, IT-utstyr fellesrom (kopimaskin, printere, prosjektorer, videokonferanseutstyr) lisenskostnader (brukerlisenser), lisensvedlikehold, telefon, felles IT utstyr Eiendom og utstyr For kontorplasskostnader har vi vurdert både etableringskostnader og varige kostnader. Når det gjelder husleie, inventar, energi, renhold, IT-utsyr, lisenskostnader og telefonbruk mv. har vi benyttet et estimat for etableringskostnader på kroner per årsverk. De varige årlige kostnadene er for dette området estimert til kroner per årsverk. Vi mener at samme estimat kan benyttes for kommunenes kostander til skatteoppkreverfunksjonen. Dette estimatet kan variere med både geografiske ulikheter, bruk av stillingsbrøker og kostnadsforskjeller mellom kommune og stat mv. Vår vurdering er imidlertid at det vil være vanskelig å beregne et mer presist estimat og at dette vil kreve uhensiktsmessig ressursbruk. Administrative IT-system Til kontorplasskostnadene kommer også kostnader knyttet til bruk av Skatteetatens administrative systemer som eks. TidBank, Elark og Agresso, samt opplæring og tilpasning av disse. I tillegg kommer etableringskostnader for tilpasning i basis infrastruktur. Etableringskostnadene er estimert til kroner per årsverk, mens de varige årlige driftskostnader er estimert til 818 kroner per årsverk. Det legges til grunn at dagens skatteoppkreverressurser har tilsvarende systembehov og -tilganger, slik at det benyttes samme estimat som for de varige kostnadene på dette område. Andre kostnader I tillegg til forannevnte kommer også etableringskostnader for tilgang til bruk SESAM (kontrollprogram) som er estimert til kroner og varige årlige kostnader for dette estimert til 256 kroner per årsverk. Når det gjelder kostnader knyttet til bruk av fagsystemene Sofie, KOSS og F:dok som per i dag blir viderefakturert skatteoppkreverne, vil dette være en løpende driftskostnad som ved ny organisering må dekkes av Skatteetaten med kroner per årsverk årlig. Endringene knyttet til kontorplasskostnader blir: Skatteregnskap Arbeidsgiverkontroll Innfordring Administrative Sum til SKO- SKO-styring- Totalt oppgaver funksjonen og kontroll Årsverk SKO ,41 371,16 639,49 149, , ,88 Årsverkk SKE ,1 71,1 Eiendom og brukersenter Administrative IT-system Andre kostnader Årlige kontorplasskostnader SKO og SKE Årsverk til SKE-funksjonen i SKE 60,00 400,00 453,00 71,50 984,50 Etablering Eiendom og brukersenter Etablering Administrative IT-system Tilpasning infrastruktur Etablering andre kostnader Etableringskostnader SKE Eiendom og brukersenter per år Administrative IT-system per år Andre kostnader per år Kostnader SKE i etableringsåret Årlige kostnader i SKE etter etableringsåret

173 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 59 av 79 Under administrative oppgaver ligger kostnadene knyttet til bemanningsøkning i Skatteetaten med 17 årsverk til administrative tjenester og brukerstøtte. I dette tallet ligger også kostnadene til 55 årsverk som er foreslått til veiledning, Skatteopplysningen og arkiv. I etableringsåret vil det være en økning i kontorplasskostnadene med ca. 34 millioner kroner. For de følgende årene med ordinær drift vil det være en årlig reduksjon i disse utgiftene med ca. 68 millioner kroner per år Bortfall av oppgaver i Skatteetaten En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten får også betydning for Skatteetatens oppgaver og ansatte. Nedenfor redegjøres kort for de ressursmessige konsekvensene av disse endringene Bortfall av ressurser til styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteetaten benytter i dag 71 årsverk til styring og oppfølging av de kommunale skatteoppkreverne. Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, vil disse oppgavene i utgangspunktet bortfalle fra 1. januar For både skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving, bør de ressurser som har vært knyttet til styring og kontroll benyttes i forberedelsene av overføringsarbeidet fram mot 1. januar 2016 og det etterfølgende arbeidet med å sikre en god driftssituasjon. Den enkelte region bør utarbeide en plan for slik ressursanvendelse og da i første omgang begrenset i tid til 1. april Det må derfor også tas høyde for at den potensielle gevinsten ved denne ressursbesparelsen tidligst vil inntre før dette tidspunktet. Når det gjelder skatteregnskapsområdet så er dette særdeles viktig for finansieringen og likviditeten i offentlig sektor. Skattedirektoratet vil derfor vurdere hvordan internkontrollen av skatteregnskapsføringen best kan ivaretas ved ny organisering Konsekvenser ved bortfall av skatteutvalgsordningen Som det fremkommer under kapittel 7 Regelverksendringer, foreslår vi at dagens skatteutvalgsordning bortfaller. I så fall vil det bli klagesaker på et område det i dag ikke eksisterer klagerett. Dette vil kreve noe behov for økte ressurser til klagebehandling, men samtidig vil Skatteetatens arbeid med innstilling til skatteutvalget falle bort. Det er derfor ikke behov for å tilføre Skatteetaten noen ressurser. Skatteutvalgsmedlemmene, som ikke er ansatt i Skatteetaten, får i dag en årlig godtgjørelse. Disse godtgjørelsene utgjør årlig tilsammen kroner. Forslaget om avvikling av utvalgsordningen vil innebære en økonomisk besparelse ved at godtgjørelsen borfaller.

174 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 60 av Samfunnsmessige konsekvenser I tillegg til de økonomiske og administrative konsekvensene av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil det også være samfunnsmessige konsekvenser. Disse er tidligere grundig utredet i NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving og NOU 2007:12 Offentlig innkreving. Skattedirektoratets mandat er å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen kan overføres fra kommunene til Skattetaten. Nedenfor peker vi derfor bare kort på enkelte samfunnsmessige konsekvenser som også har vært omtalt i tidligere utredninger Bedre skatte- og avgiftsforvaltning Ett kontaktpunkt for brukerne For alle brukere, enten det er næringsdrivende, arbeidsgivere eller personlige skattytere, vil det være fordelaktig å ha ett kontaktpunkt å forhold seg til, uavhengig av om kontakten gjelder eks. pågående kontroll, skattesak eller betaling. Det kan nevnes at Skatteopplysningen i 2013 hadde loggført ca telefonhenvendelser hvor innringer måtte henvises til skatteoppkrever. Vi antar at det er et tilsvarende antall henvendelser hos skatteoppkrever, tilsammen ca feilringinger hvert år, som kan unngås i fremtiden Helhetlig innkreving Ved å samle innkrevingen av skatte- og avgiftskravene, vil skattyter eller arbeidsgiver kunne få en mer helhetlig behandling av sin sak og bare ha en særnamsmann eller kreditor å forholde seg til. En helhetlig behandling vil også være kostnadsbesparende for skyldner, ved at det ved samordning av kravene kan avholdes færre utleggsforretninger med tilhørende kostnader Enhetlig behandling av like saker Med færre organisatoriske enheter og færre personer som skal behandle samme sakstyper, vil det i større grad være tilrettelagt for likebehandling av like saker. Gjennom en ivaretagelse av forvaltningsoppgaven med større kompetansemiljø og mindre sårbarhet ved bemanning, vil dette også innebære en styrking av rettssikkerhetsaspektet for disse sakene. Større avstand mellom bruker og forvaltningsmyndighet kan også legge til rette for en mer objektiv vurdering og behandling av både innkrevings- og kontrollsaker Tydelig ansvarsplassering Ved å samle den faglige og administrative styringen av skatteoppkreverfunksjonen, tydeliggjøres også ansvaret for forvaltningsoppgaven. Dette forventes å gjøre det lettere for skattytere og arbeidsgivere å stille krav til forvaltningsutøvelsen på skatte- og avgiftsområdet.

175 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 61 av Arbeidsrettslige og personalmessige forhold Skattedirektoratet redegjør her for de juridiske vurderingstemaene knyttet til en overføring av ansatte fra kommunene til Skatteetaten i forbindelse med flyttingen av skatteoppkreverfunksjonen Vurdering av virksomhetsoverdragelse Bakgrunn Overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil få konsekvenser for ansatte ved de 288 kommunale skatteoppkreverkontorene. Komunene har innrapportert 1411 årsverk til skatteoppkreverfunksjonen per 31. desember 2013, men det er antakelig flere ansatte fordi noen har delte stillinger mellom kommunale oppgaver og skatteoppkreveroppgaver. Skattedirektoratet har ikke kartlagt dette ennå, tatt i betraktning den korte tiden vi har hatt til rådighet for utredningen. Det er lagt til grunn for overføring av oppgavene til Skatteetaten at det i fremtiden skal brukes færre ressurser ved endret organisering og oppgaveløsning. Dette vil kunne føre til overtallighet av arbeidtakere i kommunene ved at Skatteetaten ikke vil ha behov for tilsvarende antall årsverk. Personalmessige konsekvenser ved overføring av oppgaver fra kommune til stat er omhandlet i hefte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet "Personalpolitikk ved omstillingsprosesser" pkt Dersom vilkårene for virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16 er tilstede, vil reglene i arbeidsmiljøloven komme til anvendelse og definere arbeidstakernes rettigheter. Det er ikke gjort unntak for kapittel 16 i offentlig sektor Virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven I forbindelse med overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten må det gjøres en vurdering av om det skjer en virksomhetsoverdragelse. For hver enkelt kommune med skatteoppkreverfunksjon må det foretas en vurdering av om kriterier og vilkår for virksomhetsoverdragelse er tilstede eller ikke. Rettslig sett vil dette kunne medføre at arbeidstakere i ulike kommuner får ulike rettigheter med hensyn til om de kommer inn under beskyttelsesreglene i arbeidsmiljøloven 16 eller ikke. For at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse er det tre vilkår som må være oppfylt. 1. Det må skje en overføring av en selvstendig økonomisk enhet. Begrepet selvstendig enhet forstås som en organisert helhet av personer og aktiviteter som gjør det mulig å utøve en økonomisk virksomhet med et selvstendig økonomisk formål. Det blir sentralt vurderingstema om den enkelte skatteoppkrever er selvstendig enhet i kommunens organisasjonskart, eller eget virksomhetsområde eller aktivitetsområde. Videre må det vurderes om arbeidstakerne hovedsakelig utfører skatteoppkreveroppgaver og om de har egen leder. Det antas at det vil foreligge slik identitet i alle kommuner og i kommuner som samarbeider om skatteoppkreverfunksjonene. 2. Overføringen må skje på grunnlag av avtale eller vedtak. Vilkåret vil være tilstede etter en politisk beslutning om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten. 3. Virksomheten må ha bevart sin identitet etter overføringen. Vilkåret er nærmere omtalt i kommentarutgaven til Arbeidsmiljøloven (2006) på side 885 (Jan Fougner og Lars Holo): Det bør som utgangspunkt kreves at det er en organisatorisk selvstendig enhet med den nødvendige bemanning, inkludert driftsmessig ledelse, samt utstyr, som til sammen gjør det mulig å fortsette virksomheten som selvstendig, enten alene eller som en del av en organisasjon. Det kan

176 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 62 av 79 imidlertid ikke oppstilles et ubetinget krav om at fusjonen skal utgjøre en fortsatt samlet enhet, f.eks. som en egen boks på organisasjonskartet. Videre skriver de: Det avgjørende er at de overførte arbeidstakerne utfører samme arbeid som før, og at de samlet bedømt opprettholder den identiteten som karakteriserte virksomheten hos overdrageren. De vurderingene som krever nærmere drøfting knytter seg til om skatteoppkreverfunksjonen er selvstendige enheter i alle kommunene og om skatteoppkreverne beholder sin identitet etter overføringen. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til alle omstendigheter rundt overføringen. I Spijkers dommen fra EF domstolen (C-24/85) er følgende momenter relevante for identitetsvurderingen: arten av virksomheten om det er videreføring av aktivitet, dvs om aktiviteten til skatteoppkreverfunksjonen er den samme i Skatteetaten om Skatteetaten overtar det som karakteriserer skatteoppkreverfunksjonen om det er overføring av fysiske aktiva, herunder lokaler og materiell o tillegges liten vekt ettersom skatteoppkreverfunksjonen i hovedsak består av arbeidstakernes jobbutførelse overføring av immaterielle aktiva overføring av en betydelig del av arbeidstakere som har kvalifikasjoner som trengs ved overføringen av oppgavene. Identitetskravet forutsetter at Skatteetaten i det vesentlige fortsetter driften av skatteoppkreverfunksjonen i samme form eller med tilsvarende aktivitet. Det forhold at Skatteetaten velger å organisere arbeidet på en annen måte enn kommunene, er en utfordring med hensyn til den helhetsvurdering som skal legges til grunn for om det er en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven. Et viktig moment i identitetsvurderingen er likevel at en betydelig del av arbeidstakerne med relevante og nødvendige kvalifikasjoner blir overført sammen med oppgavene Konsekvenser av virksomhetsoverdragelse for arbeidstakere i kommunene Arbeidsmiljøloven skal sikre at arbeidstakerne ikke får svekkede rettigheter som følge av at det skjer en virksomhetsoverdragelse. I de tilfellene der det foreligger en virksomhetsoverdragelse vil rettigheter og plikter tilknyttet den enkelte arbeidstakers ansettelsesforhold bli overført fra tidligere til ny arbeidsgiver jf. arbeidsmiljøloven Overdragelse av skatteoppkreverfunksjonen vil for de fleste kommunene innebære en overdragelse av del av kommunens virksomhet. Dette får betydning for hvilke arbeidstakere som omfattes av virksomhetsoverdragelsen, jf. neste punkt Hvilke arbeidsforhold skal overføres? Forutsatt at det foreligger en virksomhetsoverdragelse skal arbeidsforhold som foreligger på overdragelstidspunktet overføres, jf. arbeidsmiljøloven 16-2 (1). I dette ligger en automatisk overføring av alle arbeidsforhold som på overføringstidspunktet er tilknyttet den overførte virksomheten. Dette vil gjelde alle med arbeidskontrakt, herunder suspenderte, permitterte, streikende, permitterte og fast ansatte hos skatteoppkreverne som for tiden er midlertidig omplassert i kommunene. I forbindelse med vurderingen av hvilke arbeidstakere som omfattes av virksomhetsoverdragelse gir EU domstolen anvisning. I Botzen-dommen (sak C-186/83), la domstolen avgjørende vekt på arbeidstakerens organisatoriske tilknytting, og ikke på den faktiske tilknyttingen. Etter norsk rett synes utgangspunktet å være at arbeidstakernes faktiske tilknytting til virksomhetsdelen er det avgjørende. Det vises til Ot.prp nr 71 ( ) s 32: "Det bør videre understrekes at dersom en del av en virksomhet overdras, får de foreslåtte bestemmelser anvendelse for de arbeidstakere som er knyttet til den aktuelle delen. Det kan

177 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 63 av 79 være vanskelig å avgrense denne gruppen. Det avgjørende må være hvor arbeidstakerne primært har hatt sin tilknytning, og hvor det derfor er mest naturlig at vedkommende fortsetter". Som følge av at partene i forbindelse med virksomhetsoverdragelser er interessert i å finne gode løsninge blir disse spørsmålene ofte løst ved at det inngås avtale mellom partene. Få saker er derfor løst gjennom domstolsbehandling. Ved å velge en avtalebasert løsning vil kommunene og Skatteetaten kunne samarbeide med arbeidstakerne og deres organisasjoner om en praktisk fordeling av arbeidstakere basert på hensiktsmessige kriterier. En slik fordeling skal være forankret i prinsippet om faktisk hovedtilknytning til den overførte del, og hvor arbeidstakerne har sin mest naturlige tilhørighet, samt at totalfordelingen av arbeidstakerne mellom kommunene og Skatteetaten er balansert og fornuftig. Det vises i denne sammenheng til 2. utgave av kommentarutgaven Omstilling og nedbemanning fra 2011 av Jan Fougner m.fl side 183." En slik avtalebasert løsning vil i større grad kunne ivareta de overtallige på en bedre måte, enn en ren juridisk løsning etter arbeidsmiljøloven." Legges primærtilknytningskravet i forarbeidene til arbeidsmiljøloven til grunn vil kommunale arbeidstakere som utfører oppgaver knyttet til skatteoppkreverfunksjonen i hele sin stilling være omfattet av reglene om virksomhetsoverdragelse. For arbeidstakere som delvis utfører oppgaver knyttet til skatteoppkreverfunksjonen, må det gjøres individuelle vurderinger sett hen til deres tilknytning. Hva som er primærtilknytning kan vurderes ut fra hvor mye arbeidstid som anvendes på oppgavene som skal overføres til Skatteetaten. Ansatte som bruker det vesentligste av sin arbeidstid på oppgaver som skal overføres, vil som utgangspunkt omfattes av virksomhetsoverdragelsen. Det foreligger per i dag ikke noen oversikt som viser hvor mange arbeidstakere i kommunene som i hovedsak utfører skatteoppkreveroppgaver og om dette antallet vil være tilstrekkelig til å dekke Skatteetatens behov for ressurser og kompetanse Lederstillinger For å vurdere om arbeidstakere som innehar lederstillinger knyttet til den kommunale skatteoppkreverfunksjonen har krav på en ny lederstilling i Skatteetaten, må det først gjøres en nærmere vurdering av tidligere stilling og stillingsstrukturen i Skatteetaten. Deretter må Skatteetaten ta standpunkt til om lederen har krav på en bestemt stilling eller om lederstillingen skal konkurreres om blant de overførte eller om den eventuelt skal lyses ut. Organisering og stillingsstrukturen, samt de oppgaver som legges til lederstillingene, vil ha betydning for lederens rettskrav på lederstilling i Skatteetaten. Stillingene som leder i Skatteetaten kan dermed ikke lyses ut før den konkrete vurderingen er foretatt. En leder som ikke får medhold i at han/hun har krav på lederstillingen må eventuelt bestride dette ved å gå til søksmål Reservasjonsrett, valgrett og fortrinnsrett til ny stilling i kommunen Skatteetaten som ny arbeidsgiver står fritt med hensyn til å organisere virksomheten. Dette følger av arbeidsgivers styringsrett, jf Nøkk-dommen, jf Rt Reservasjonsrett etter arbeidsmiljøloven 16-3 er den rett arbeidstakere, både medarbeidere og ledere, har til å motsette seg å få sitt arbeidsforhold overført til Skatteetaten. Kommunene som arbeidsgiver har ansvar for å avklare dette med sine arbeidstakere. Arbeidstakere som ønsker å benytte reservasjonsretten skal gi beskjed om dette innen en frist på minst 14 dager etter at informasjon er gitt. Etter rettspraksis er det en ulovfestet valgrett som innebærer at en kommunal arbeidstaker kan velge å opprettholde sin arbeidsavtale med kommunen. Vilkåret for at valgretten kan gjøres gjeldende er at overføringen til ny arbeidsgiver fører til ikke uvesentlige negative endringer for arbeidstakeren. Det vil særlig være relevant å vurdere sannsynligheten for at arbeidstakerne vil miste sine arbeidsplasser ved en

178 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 64 av 79 snarlig nedbemanning hos ny arbeidsgiver (jf blant annet Rt ). Et annet relevant moment er de pensjonsrettigheter arbeidstakerne får i staten. Ingen av arbeidstakerne i virksomheten som overdras vil som hovedregel ha rett til å fastholde arbeidsforholdet i kommunen. Konsekvensen av å benytte seg av reservasjonsretten, er at arbeidstakeren ikke lengre har noen stilling i kommunene. Arbeidstakeren vil ha fortrinnsrett til annen passende stilling i kommunen, jf. aml. 16-3, 3.ledd Den kommunale tariffavtalenes stilling Den kommunale tariffavtalen forhandles av Kommunenes sentralforbund på vegne av alle kommuner, med unntak av Oslo kommune som har egen tariffavtale. Ved virksomhetsoverdragelse vil arbeidstakerne har rettigheter knyttet til den kommunale tariffavtalen. Hovedregelen er at ny arbeidsgiver blir bundet av tidligere arbeidsgivers tariffavtale, med mindre den nye arbeidsgiveren innen en bestemt frist meddeler tillitsvalgte at den nye arbeidsgiveren ikke ønsker å bli bundet av tariffavtalen (3-ukersfrist etter overdragelse). Bestemmelsen er ikke ment å gjøre endringer i retten arbeidstakerne har til å beholde individuelle lønns- og arbeidsvilkår som følger av den kommunale tariffavtalen. Staten og hovedsammenslutningene er enige om at det ved virksomhetsoverdragelser fra annet tariffområde, skal de nye arbeidstakerne omfattes av statens avtaler fra dag én jf. særavtale i HTA pkt 5.8 nr. 4. Arbeidstakerne som overføres har også rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkårene som følger av tariffavtalen den tidligere arbeidsgiver var bundet av. Dette gjelder inntil denne tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakerne Rettigheter etter arbeidsavtalen Den nye arbeidsgiveren trer inn i tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter i henhold til arbeidstakerens arbeidsavtale. Det er de individuelle lønns- og arbeidsvilkårene som overføres, det vil si det som fremgår av den enkeltes arbeidsavtale og rettigheter tilknyttet dette. Det er overføringstidspunktet som er avgjørende for hvilke rettigheter og plikter som overføres til ny arbeidsgiver. Individuelle arbeidsvilkår i henhold til tariffavtalen som tidligere arbeidsgiver var bundet av, vil ny arbeidsgiver være forpliktet til å videreføre, enten ut inneværende tariffperiode, eller til de avløses av annen tariffavtale, jf. aml Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale, jf. aml og 14-6 ved overdragelsen. Den enkelte arbeidstaker mottar ingen oppsigelse fra overdrager, selv om arbeidsforholdet i kommunen rent faktisk blir avsluttet Informasjon og drøfting Etter aml og 16-6 skal tidligere og ny arbeidsgiver så tidlig som mulig gi informasjon til arbeidstakerne og deres tillitsvalgte om virksomhetsoverdragelsen. Planlagte tiltak overfor arbeidstakerne skal drøftes med de tillitsvalgte Vern mot oppsigelse Ved virksomhetsoverdragelse er arbeidstakerne beskyttet mot oppsigelse som følge av overdragelsen. Virksomhetsoverdragelsen vil likevel ikke være til hinder for at det skjer oppsigelse, dersom det av andre grunner foreligger saklig grunn for oppsigelse. De arbeidstakerne som blir overført, blir etter overføringen til staten omfattet av tjenestemannsloven. Eventuell oppsigelse vil måtte hjemles i tjml 9 og 10. Tjenestemannsloven 9 gjelder fast tilsatte tjenestemenn med mindre enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tilsatte tjenestemenn med mindre enn fire års sammenhengende tjeneste. Tjenestemannsloven 10 omfatter tjenestemenn som har mer enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tjenestemenn med mer enn fire års sammenhengende tjeneste. Vernet gjelder også vesentlige

179 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 65 av 79 endringer av arbeidsvilkårene til skade for arbeidstaker. Jf. heftet Personalpolitikk ved omstillingsprosesser kap om Opparbeidede rettigheter før statlig overtagelse Innplassering av arbeidstakere som omfattes av virksomhetsoverdragelsen Alle arbeidstakere, både ledere og arbeidstakere, hos de kommunale skatteoppkreverne som omfattes av virksomhetsoverdragelsen vil ha krav på å følge sine oppgaver over til Skatteetaten. For de tilfeller der flere kjenne igjen sine oppgaver i Skatteetaten, må utvelgelsen skje ved at den best kvalifiserte tilbys stillingen. Ledere og arbeidstakere som får nye oppgaver beholder sin lønn. Ledere som går over til saksbehandlerstillinger vil få ny stillingskode Kollektive pensjonsordninger Etter aml har ny arbeidsgiver plikt til enten å videreføre arbeidstakernes kollektive pensjonsordning, eller tilby dem en annen pensjonsordning. Pensjonsordningene for arbeidstakere i kommunal sektor gir rett til offentlig tjenestepensjon. For alderspensjoner betyr dette at arbeidstakerne er garantert et bestemt pensjonsbeløp samlet fra tjenestepensjonsordning og folketrygd etter samordning basert på den enkelte arbeidstakers lønn og opptjeningstid. Statens pensjonskasse har i medhold av lov om Statens pensjonskasse inngått avtaler med kommunale tjenestepensjonsordninger om overføring av rettigheter. Regelverket i pensjonsordningene er i stor grad likt. Overføringsavtalen" innebærer at arbeidstakere i offentlig sektor kan skifte stilling, og beholde fulle rettigheter som om de har vært ansatt i samme virksomhet hele tiden. Dette betyr at arbeidstakeren får utbetalt pensjon fra den siste pensjonsleverandøren som om vedkommende hadde vært medlem der hele tiden. Overføringsavtalen gjelder for AFP år, men ikke for AFP år. Arbeidstakere som overføres til staten vil ha rett og plikt til medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. lov av 28. juli 1949 nr De vil også være omfattet av HTA regler om AFP Beregning av tjenestetid Beregning av tjenestetid har betydning for stillingsvernet i staten. De som overføres ved virksomhetsoverdragelse fra kommunene vil har krav på stillingsvern regulert i tjenestemannsloven 9 og 10. Beregning av tjenestetid i staten kan også ha betydning for "krav til passende stilling" fortrinnsrett og ventelønn ved oppsigelse, jf. tjml. 13. Dette er særordninger for statstjenestemenn som ikke kan overføres, det vil si at arbeidstakere overført fra kommunen ikke vil få overført sin tjenestetid til staten i disse henseende Lønnsansiennitet Staten er forpliktet til å sikre de overførte arbeidstakerne samme lønn, uavhengig av ansiennitet, på samme nivå som de hadde hos tidligere arbeidsgiver. Arbeidstakerne vil bli overført til Statens hovedtariffavtale i stillingskoder som samsvarer med lønnsnivå, arbeidsoppgave og kompetanse Boliglånsavtaler Den statlige boliglånsordningen er en tariffestet ordning som gjelder for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse i henhold til lov om Statens pensjonskasse med tilleggslover. Ordningen administreres av Statens pensjonskasse. Etter denne ordningen kan man låne til kjøp av bolig, forskudd til ny bolig, refinansiering, oppussing og skifteoppgjør (arv og skilsmisse). Den nominelle renten er pt. 2,716 prosent. Som statsansatt kan man søke om inntil 1,7 millioner kroner eller 3,4 millioner dersom det er to medlemmer i husstanden som er statsansatte. Nedbetalingstid på opptil 30 år. Avdragsfrihet inntil fem år. Som statsansatt kan man låne med sikkerhet innenfor 80 prosent av markedsverdi.

180 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 66 av Konsekvenser dersom det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse Dersom kommunene konkluderer med at det ikkeforeligger virksomhetsoverdragelse vil arbeidstakerne som i dag jobber med skatteoppkreveroppgaver fortsatt være ansatt i kommunen etter overføring av oppgavene til Skatteetaten. Arbeidstakerne vil ikke ha rettigheter som følge av at oppgavene flyttes over til Skatteetaten. Konsekvensen av en slik løsning er at Skatteetaten må løse oppgavene ved bruk av egne arbeidstakere og rekruttering av et stort antall personer om innehar nødvendig kompetanse. En slik situasjon vil innebære en risiko for at Skatteetaten innen 1. januar 2016 ikke har nødvendige ressurser og kompetanse til å løse skatteoppkreveroppgavene. Ved en situasjon der noen kommuner konkluderer med at det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse mens andre konkluderer med at det foreligger virksomhetsoverdragelse vil arbeidstakerne få ulike rettigheter. Noen vil få beskyttelse i arbeidsmiljølovens regler, mens andre ikke vil ha rettigheter knyttet til overdragelsen. Arbeidsgiverne og tillitsvalgte kan imidlertid avtale at alle berørte arbeidstakere gis rettigheter som ved virksomhetsoverdragelse. En slik avtale innebærer at Skatteetaten, kommunene og tillitsvalgte innenfor rammene av arbeidsmiljøloven avtaler en fordeling av arbeidstakere ut fra hensiktsmessige kriterier der det legges vekt på hovedtilknytning til oppgavene som skal overføres, behov for ressurser og kompetanse. Skatteetaten er avhengig av å få tilstrekkelig ressurser og kompetanse fra skatteoppkreverne for å kunne løse oppgavene som blir overført. Samtidig skal kommunens behov for ressurser og kompetanse sikres med hensyn til de oppgavene som blir liggende igjen i kommunene. Dersom Skatteetaten ikke får tilstrekkelig antall arbeidstakere som følger med en virksomhetsoverdragelse, må det igangsettes et rekrutteringsløp for å sikre nødvendig ressurser og kompetanse Mulig prosess for gjennomføring Overføring av skatteoppkreveroppgavene fra kommunene til staten er en omfattende omstilling med mange involverte parter både på arbeidsgiversiden og tillitsvalgtsiden. For å sikre en god prosess som gir forutsigbarhet for berørte arbeidstakere anbefales det at det etableres et samarbeid mellom arbeidsgiversiden og tillitsvalgtsiden. Dette kan gjøres ved at det nedsettes et samarbeidsutvalg med representanter fra Finansdepartementet, Skatteetaten, Kommunes sentralforbund, Oslo kommune og berørte hovedorganisasjoner. Et slikt samarbeidsutvalg bør definere rammene for overføringen. Det vil si at utvalget tar stilling til spørsmål om virksomhetsoverdragelse, hvilke prinsipper som skal være førende for omstillingen, blant annet hvordan en praktisk fordeling av arbeidstakerne mellom Skatteetaten og kommunene skal løses. Det vil videre være naturlig at samarbeidsutvalget tar stilling til utfordringene knyttet til arbeidstakere som blir overtallige som følge av prosessen. Samarbeidsutvalget vil ha en rolle i å følge overføringsprosessen på et overordnet nivå. Utvalget vil også kunne avklare problemstillinger som oppstår underveis. På bakgrunn av de føringer fra samarbeidsutvalget vil det være Skatteetaten og kommunene som gjennomfører selve overføringen av arbeidstakere. Det vil være naturlig at Kommunes sentralforbund tar rollen med å koordinere kommunene som har skatteoppkreverfunksjon, med unntak av Oslo som er eget tariffområde. Tentativ oppstart vil være ønskelig i januar 2015.

181 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 67 av Konsekvenser for ansatte i Skatteetaten Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten vil medføre at oppgaverknyttet til styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen bortfaller. Det er i dag 71 arbeidstakere som arbeider med disse oppgavene. Det er tjenestemannsloven som definerer hvilke rettigheter og plikter disse vil få. I den grad man i forbindelse med overføring av arbeidstakere fra kommunene ikke får overført tilstrekkelig antall årsverk, vil etaten kunne tilby disse tjenestemennene oppgaver som blir overført. Skatteetaten må i tråd med regelverket forøvrig undersøke mulighetene for å tilby en likeverdig stilling eller annen passende stilling i etaten, eventuelt i staten etter tjml. 10 og 13.

182 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 68 av Synspunkter på skatteinnkreving fra eksterne miljøer Skattedirektoratet mener det er relevant å se hvordan Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) tidligere har vurdert konsekvenser knyttet til en flytting av skatteoppkreverfunksjonen. Det er også relevant å fremheve OECDs vurdering av hvordan medlemslandenes innkreving av skatte- og avgiftskrav kan forbedres og effektiviseres for fremtiden SNF-rapporten: Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen I 2005 gjennomførte Samfunns- og Næringslivsforskning AS et arbeid med fokus på de samfunnsmessige konsekvensene ved en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Dette resulterte i SNF-rapporten Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Vi mener at flere av samfunnsmessige forhold som omtales i denne rapporten fortsatt har gyldighet, selv om det organisatoriske utgangspunkt og løsning er noe annerledes i dag. I fht. enkelte områder vil vurderingene være styrket som følge av disse endringene, mens det for andre vil være tilnærmet uforandret. De viktigste endringer i forhold til rapportens organisatoriske utgangspunkt og forslag til løsning er at: På statlig side ble det i 2008 gjennomført gjennomgående omorganisering i Skatteetaten, hvor merverdiavgiftsinnkrevingen ble regionalisert. For merverdiavgift er regnskapsfunksjonen lagt til en landsdekkende enhet i Grimstad. Siden 2009 har samtlige skatteregnskap og innkrevingsfunksjonalitet benyttet samme IT-system (Sofie). Antallet skatteoppkreverkontor er redusert til 288, samtidig som det er etablert flere interkommunale ordninger for arbeidsgiverkontroll. Vi ser en nedgang i antall skatteoppkrevere som også håndterer kommunale avgifter og sivilrettslige krav. Den foreslåtte organisering og lokalisering innebærer langt færre lokasjoner enn det som lå til grunn for det forslaget SNF vurderte, samtidig som det foreslås en spesialisering av nærings- og personinnkrevingen Kommunale synergieffekter Det vises til SNF-rapportens kapittel 4 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at: "Samlet kan disse tallene tyde på at små kommuner er mer sårbare ved å fjerne fellesinnkrevingen fra det kommunale ansvarsområdet enn store kommuner. Også store kommuner må vi regne med vil tape noe av synergieffekten mellom oppgaver, men siden oppgavene i større grad er spredt på personer og mellom avdelinger, kan det være rimelig å gå ut fra at synergieffektene er noe svakere enn i små kommuner. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen er virkningene enda svakere, og som vi så har små kommuner i stor grad løst utfordringene på dette området gjennom kjøp av tjenester eller interkommunalt samarbeid. (...) De kommunefordelte svarene etterlater det inntrykk at små og mellomstore kommuner vil bli rammet i større grad enn store kommuner. Til en viss grad vil også slike effekter bli motvirket av at kommunen legger innkreving av kommunale krav i et interkommunalt selskap, kjøper tjenesten av privat inkassovirksomhet, eller erstatter tapt kompetanse. Kjøpe tjenester på dette området er det allerede noen kommuner som gjør, og da i størst grad mellomstore kommuner.".

183 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 69 av Tap av lokalkunnskap Det vises til SNF-rapportens kapittel 6 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at: "Lokalkunnskap er altså viktig, men vi kan på bakgrunn av det foregående ikke konkludere med at statliggjøring vil innebære at man taper lokalkunnskap av betydning for effektiviteten i skatteoppkrevingen. Dette synspunktet kan utdypes ytterligere. For det første vil det være slik at til en viss grad, og i de første årene etter at tiltaket gjennomføres, vil lokalkunnskap bevares ved at det er personell som har arbeidet med disse saksområdene i kommune, som vil fortsette å arbeide med dette med statlig arbeidsgiver. En statliggjøring vil også innebære at man bringer med seg personell med lokalkunnskap. En kommune er inne på dette momentet: i og med at vi kommer fra de forskjellige kommunene så beholder vi jo foreløpig den lokalkunnskapen Vi har i alle fall en god del lokalkunnskap selv til nabokommunene. På lengre sikt vil imidlertid denne effekten svekkes. Hvor mye effekten svekkes over tid avhenger videre av organisatorisk tilnærming. For eksempel vil en organisering der enkeltmedarbeidere har ansvar for en enkelt kommune, innebære at tapt lokalkunnskap ikke er et argument som kan tillegges vekt mot statliggjøring. Omfanget av tapt lokalkunnskap kan altså motvirkes ved god organisering av fellesinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen på statlig hånd. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen er det for eksempel slik at Bergen kommune ivaretar denne oppgaven på vegne av et stort flertall av kommunene i fylket. I den grad manglende nærhet skulle være et potensielt problem er dette motvirket ved at det er den enkelte kommune som peker på hvilke bedrifter som bør kontrolleres. Det er også noen motstykker til nærhet som må vektlegges i en samlet vurdering. I et teoretisk perspektiv kan det blant annet pekes på at ved større grad av nærhet med debitormassen, kan man risikere det som i litteraturen benevnes som capture, dvs. at man i større grad assosierer seg med debitor enn med egen arbeidsgiver og de oppgavene man er satt til å utføre. Dette vil kunne påvirke innkrevingsresultatet negativt. Satt litt på spissen, kan man si at det er en fare for at en saksbehandler i kommunen ikke behandler naboen likt med en som vedkommende ikke har et personlig forhold til. En annen kommune, som nå ivaretar oppgaver gjennom interkommunalt samarbeid, pekte for eksempel på at i en liten kommune kan manglende likebehandling være et problem, og at Skatteutvalget nå var mer bekvemt med å behandle saker der en ikke kjenner skattyter. Et annet motstykke er at større fagmiljøer, som en statliggjøring vil innebære sett i forhold til små og de fleste mellomstore kommuner, vil kunne lette overføring av personell med relevant kompetanse, noe som igjen vil kunne påvirke innkrevingsresultat i positiv retning. Betydningen av større og mer robuste fagmiljøer vil vi se på i neste kapittel." Overføring av ressurser og kompetanse Det vises til SNF-rapportens kapittel 7 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at: "Tabellen er ganske interessant, selv om den for så vidt ikke er overraskende. Små kommuner opplever det som vanskeligere enn store kommuner å rekruttere personell med relevant kompetanse, og faktisk er det de mellomstore kommunene som opplever størst problemer. Dette gjelder alle arbeidsområdene. Det virker heller ikke som det oppfattes som vesentlig vanskeligere å rekruttere personell til arbeidsgiverkontroll enn til innkreving av statlige eller kommunale krav. Det er også slik at store kommuner i større grad enn små kommuner føler at de har personell med tilstrekkelig og relevant kompetanse til å forfølge mer kompliserte innkrevingssaker, selv om det ikke virker slik at dette oppfattes å være et utpreget problem i verken små eller store kommuner. I spørsmålet om i hvilken grad kommunens personell som jobber med innkreving av statlige krav har tilstrekkelig og relevant kompetanse til å forfølge mer kompliserte innkrevingssaker er

184 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 70 av 79 gjennomsnittsverdien 3,75, og hele 4,38 for store kommuner. Det er likevel rundt 4 prosent av de små og mellomstore kommunene som gir en poengverdi på én på dette spørsmålet, dvs. at de i liten grad oppfatter det slik at personellet har tilstrekkelig kompetanse til å forfølge kompliserte innkrevingssaker. Tabellen bør likevel suppleres med mer kvalitative vurderinger basert på spørreundersøkelsen til skatteoppkreveren i kommuner som ivaretar oppgaver på dette området for andre kommuner. For det første er det viktig å merke seg at bakgrunnen for at det ble etablert et samarbeid eller kjøp av tjenester i svært mange av tilfellene nettopp var sårbarhet ved avslutning av arbeidsforhold. En sier: han som var skatteoppkrever i XX sluttet og de hadde ikke folk. En annen sier: Bakgrunnen var jo at han som hadde den skatteoppkreverfunksjonen XX sa opp, og da i stedet for å ansette en ny person da som drev bare med skatt, så ble det sendt forespørsel til YY om vi kunne tenke oss å overta en sånn funksjon for dem.. Skatteoppkreveren i en annen kommune uttrykker: Vi var jo effektive nok, men kompetansen. Så snart en sluttet, så var det jo å begynne på null igjen med opplæring av en ny en, og så gikk det kanskje flere år før man klarte å sette seg inn i sakene, og så ble det veldig sårbart ved ferier og sykdom og alt mulig sånt. Dette er altså ganske typisk. Videre pekes det på fra flere at rekruttering til et større fagmiljø går lettere: En kommune sier rekruttering: har vært problem tidligere, og det er lettere nå. En annen peker på: de to stillingene som vi utlyste da, der var det veldig gode søkere på, så der ble vi faktisk positivt overrasket. Både jurister og siviløkonomer; så ut i fra det så ser det ut som at når det er større kontor så er det mer interessant for søkere med god kompetanse.og i de små kommunene så var det som sagt ikke hele stillinger, men delstillinger, så ut i fra det og når en utlyser en delstilling, så er det verre å få godt kvalifiserte folk. Så det vil jeg si, at ved et større kontor så er det bedre mulighet til å få kvalifisert personell som søkere på ledige stillinger, for i hvert fall fikk vi veldig gode søkere Kommunikasjon, informasjonsteknologi og samordning Det vises til SNF-rapportens kapittel 9 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at: "Skatteoppkreving kjennetegnes ved mange og små enheter. Sett fra Skattedirektoratets perspektiv er det klart at det er betydelige styrings- og samordningsutfordringer så vel som kommunikasjonskostnader knyttet til å forholde seg til over 400 skatteoppkrevere av ulik størrelse rundt om i landet. Det er positivt at skatteoppkreverne ikke ser de store kostnadene eller problemer med dialog sett fra sitt perspektiv, men det må likevel tillegges betydelig vekt at Skatteetaten ikke ser det på samme måte, jf. Skattedirektoratets høringsuttalelse til NOU 2004:12. Vi ser det derfor som ukontroversielt å legge reduserte dialogkostnader inn som en tilleggsgevinst ved statliggjøring. Generelt er bruk av ulike informasjonsteknologiske redskaper viktig i en skatteoppkrevingssammenheng, både i forhold til effektivitet i skatteoppkrevingen så vel som likebehandling mellom skattytere. I OECD Economic Outlook 69 (2001) pekes det på ulike reformstrategier blant OECD land som kan gi gevinster i så henseende, herunder: Improving cost-effectiveness of tax collection by reduction of overlap between various tax (and social security) administrations with regard to collection and processing and the introduction or extension of modern information technology (side 181). I Skattedirektoratets høringsuttalelse til NOU 2004:12 er det er påpekt at dagens fragmenterte organisering, basert på semi-autonome organisasjoner (styringsdialog) med den administrative forankringen av skatteoppkrevingen i kommunene, byr på store utfordringer i forhold til hensynet til effektiv utvikling, drift og vedlikehold av ny teknologi: Det pågående arbeidet med utvikling av nytt skatteregnskap er et eksempel på en prosess som har blitt mer ressurskrevende på grunn av dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen og det store antallet enheter. Kommunenes ønske om flere driftsleverandører, ulike krav til systemfunksjonalitet, alternative

185 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 71 av 79 systemleverandører, tilpasning til kommunale IT-systemer og fremtidige utgifter for egen kommune er eksempler på fordyrende hensyn som følge av dagens organisering. Generelt skulle det være grunn til å gå ut fra det er lettere å introdusere en gitt ny teknologi innenfor én organisatorisk struktur enn å introdusere den samme nye teknologien innenfor to autonome organisasjoner. Selv om begge organisasjonene ser de samme fordelene ved den nye teknologien, vil de to organisasjonene gjerne ha ulik teknologisk plattform i utgangspunktet, noe som gir forskjellige kostnader ved å implementere den nye teknologien. Videre kan det være alternative teknologiske løsninger og ulikt syn på hensiktsmessigheten av disse, som bidrar til å komplisere implementeringen. Utfordringene øker ytterligere nå vå øker antall organisasjoner som den nye teknologien vil berøre. Selv om arbeidet med nytt skatteregnskap (Sofie - Skatt, Oppfølging, Forvaltning, Innfordring og Ettersyn) nærmer seg sluttfasen, og statliggjøring som sådan ikke er et argument i denne sammenheng, vil teknologisk endring være en kontinuerlig prosess, på skatteområdet generelt, og innenfor skatteoppkreving og arbeidsgiverkontroll spesielt. Det er således grunn til å tillegge Skattedirektoratets perspektiv på at slik endring vil bli lettere å gjennomføre innenfor en helhetlig organisatorisk struktur betydelig vekt, selv om kommunene ikke ser de samme problemene sett fra sitt ståsted." OECD Forum on tax administration SNF viser ovenfor til en OECD-rapport fra Vi synes derfor det er interessant å se at OECD, ved Forum on tax administration i 2014 også har utgitt rapporten Working smarter in tax debt managment. I sammendraget til denne rapporten står det bl.a.: "The report provides a comprehensive overview of the modern tax debt collection function, describing the following essential features: Advanced Analytics. In the past revenue bodies may have focused on managing debts, rather than debtors. Debts would all be treated the same, which meant, for example, that reminders were sent to every late payer, even when experience shows that many debtors just ignore these letters. The application of advanced analytics makes it possible to use all the information revenue bodies have about taxpayers to accurately target debtors with the right intervention at the right time. This eliminates the cost of ineffective interventions and improves revenue flow. Advanced analytic techniques also make it possible to experiment with different interventions and rapidly assess their effectiveness. As a result some countries have been able to achieve dramatic positive results at very low cost. Treatment Strategies. The tax debt collection function needs to be able to choose from a rich suite of interventions, ranging from soft measures, designed to prevent people from falling into debt in the first place, through to tough enforcement measures. The report describes a large number of different collection and recovery techniques currently being employed by FTA member countries. Call Centres. Outbound call centres are commonly used in private sector debt collection operations because they make it possible to pursue a large number of debts very efficiently. Revenue bodies are making increasing use of outbound call centres too. The report describes the way in which a debt collection call centre is commonly structured and how to manage the workflow. It discusses the capabilities outbound call centres need to have in terms of technology and in terms of the staff who work there. The report also outlines common approaches to the measurement and management of performance within the call centre.

186 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 72 av 79 Organisation. Debt collection is a specialist function and is usually organised as such. It makes sense to group some specific types of taxpayer together, for example large businesses. For the very large number of debtors in the small and mid-sized business segment, it is more important to use analytics to choose the correct intervention. The debt collection function can then be organised around key disciplines, such as call centre management, liquidation, and face-to-face interventions. Choosing the correct key performance indicators is essential if the day to day operations of the collection function are to remain correctly aligned with the desired outcomes. Debtor behaviour is dynamic and so a commitment to continuous improvement will ensure that the organisation is responsive to those changes. Debtors Who Have Gone Abroad. As people and businesses move around the world more frequently the number of tax debtors who have left the country in which the debt was incurred is growing. One of the keys to addressing these challenges is international assistance and cooperation, particularly in the form of Assistance in Collection Articles in agreements between countries. The report describes the challenges facing revenue bodies and the tools and techniques that are available to tackle these challenges. Revenue bodies are encouraged to compare the capabilities of their collection functions with the practices described in this report and in the accompanying app in order to identify possible areas for improvement. The FTA has not carried out a full review of tax debt collection practices for ten years. The shift in tax compliance strategy towards prevention, for example through the sorts of approaches described in the FTA report Tax Compliance by Design, which is published alongside this one, should reduce the total amount of tax debt owed to revenue bodies. But some debts will continue to arise and efficient collection remains essential to good tax administration. This report shows that a great deal has happened since 2004 and that the pace of change is increasing. Insights obtained from advanced analytics are changing the ways in which revenue bodies tackle outstanding tax debts and there is an emerging trend towards centralising the management of debt across government. For these reasons this is an aspect of tax administration that the FTA should subject to more regular review.". Oppsummering Alle de tema som rapporten har satt fokus på, mener vi er interessante i forbindelse med en fremtidig organisering og innretning av skatteinnkrevingsområdet. Selv om man for Norges del kan vise til gode resultater, så er det også hos helt klart et behov for å videreutvikle og forbedre dette forvaltningsområdet i tråd med trender og utviklingstrekk for framtiden. I dette perspektivet mener vi den foreslåtte organisering av skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen vil legge godt til rette for å håndtere de forhold og muligheter som OECD-rapporten peker på når det gjelder: Avanserte analyser, som kan støttes av større og mer kompetente fagmiljø. Betjeningsstrategier, som legger til rette for individuell og målrettede aktiviteter. Organisatoriske endringer, som lettere kan gjennomføres innenfor samme organisatoriske enhet. Økt globalisering, som stiller større krav enhetlig behandling og internasjonal samhandling. Med dagens organisering er det bl.a. også slik at det tilligger skatteoppkreveren å iverksette alle aktiviteter og tiltak på innfordringsområdet. Noe som krever økte ressurser og gir unødvendige merkostnader, jfr. eks. IT-løsninger som skal gi riktig logo på alle utgående brev og diskusjoner om valg av digitale løsninger for hva som er kommunale preferanser og statlige løsninger. Punktene i OECDrapporten peker etter vår oppfatning på viktige og nødvendige elementer for å få til en langt mer samordnet, enhetlig, effektiv og målrettet virkemiddelbruk når det gjelder innkreving av skatte- og avgiftskrav. Færre organisatoriske enheter og tydelige styrings-/ansvarsforhold når det gjelder både administrativ og faglig styring, er etter vår oppfatning en klar forutsetning for å kunne innrette innkrevingen på en best mulig måte.

187 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 73 av Vurdering av risiko og tiltak De ulike funksjonsområdene er vurdert separat og foreslått ulikt organisert. Dette reiser ulike faglige problemstillinger og vi vurderer derforrisiko og tiltak for hvert enkelt område. Innledningsvis gir vi en generell vurdering av risikoen for nedgang i skatteprovenyet som følge av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Risiko for nedgang i skatteprovenyet Sannsynligheten for en nedgang i skatteprovenyet mener vi er lav. Det skyldes hovedsaklig to forhold som vi mener vil være upåvirket av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten. Det første er forskuddsordningen, som innebærer at arbeidsgiverne innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift ved forfall og uten noen form for innkreving. Det andre er fagsystemet Sofie, som gjennom Skattedirektoratets drift automatisk håndterer de store kontantstrømmene, regnskapføringen og fordelingsoppgjørene mot de ulike skattekreditorene. Sofie sender også automatisk ut purring til de som ikke har betalt ved forfall. Det vises i denne forbindelse til årsresultatene for 2013 som viser at: av et samlet skattetrekk for 2012 på 382,7 milliarder kroner ble hele 94,9 prosent betalt ved forfall og totalt 99,7 prosent etter utsendelse av en automatisk purring for arbeidsgiveravgift 2012 på 140,4 milliarder kroner ble hele 93,1 prosent betalt ved forfall og totalt 99,2 prosent etter utsendelse av en purring for restskatt person 2011, som utgjør en langt mer beskjeden andel av skatteprovenyet med 16,7 milliarder kroner, var tilsvarende tall henholdsvis 62,6 prosent og 83,8 prosent Tiltak Det viktigste tiltaket for å opprettholde skatteprovenyet i overgangsperioden vil derfor være å sikre stabil drift av Sofie. Skattedirektoratet må prioritere den løpende driften i tillegg til implementeringen av ny funksjonalitet som følge av overføring av skatteoppkreverfunksjonen. Dette fordrer både høy beredskap og sikkerhet for at nødvendige ressurser er tilgjengelig Risikovurdering for skatteregnskapet Ressurser med skatteregnskapskompetanse Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for skatteregnskap med den nødvendige skatteregnskapskompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å opprettholde de løpende oppgavene. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har det derfor vært lagt stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne skatteregnskapet med ressurser fra dagens skatteoppkreverkontor. Innrapporterte skatteregnskapsressurser for 2013 i Skedsmo og Vadsø utgjør bare 5,9 årsverk. Dersom vi ser på bemanningsmulighetene for kontoret på Lillestrøm fra omkringliggende kommuner i Oslo, Akershus og Østfold, utgjør de innrapporterte ressursene på skatteregnskapsområdet til ca. 70 årsverk. Det er også grunn til å tro at en del personer arbeider deler av sin stilling med skattregnskap, og at det reelle antallet personer som har regnskapskompetanse er noe høyere enn antallet årsverk. Samlet sett mener vi at bemanningsmulighetene for skatteregnskapsområdet skal være tilfredsstillende. Tiltak Når det er tatt stilling til spørsmålet om overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Fordi

188 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 74 av 79 oppgaven også skal lokaliseres med en underavdeling i Vadsø, blir det avgjørende å starte dette arbeidet tidlig. Det må derfor tidligst mulig avklares hvor mange ansatte som har denne kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de to nye lokasjonene. For det tilfellet at det ikke er nok ansatte fra kommunene med skatteregnskapskompetanse, må det igangsettes rekruttering og opplæring. Det bør lages en beredskapsplan med tanke på å kunne benytte flere ulike miljøer i Skatteetaten med kompetanse på regnskapsområdet. Her nevnes Skatteetatens regnskapsenhet, Skatteoppkrever utland (SU), de regionale styrings- og kontrollressursene, innkrevingsseksjonen i Skattedirektoratet, og driftsmiljøet for Sofie. Dette er kompetanse og ressurser som kan benyttes i en periode før og etter overføringen Opprettholdelse av løpende drift under overføringen I den foreslåtte organiseringen av skatteregnskapsfunksjonen endres skatteregnskapet fra en konto for hver kommune, til en konto for hele landet som kan brytes ned på kommunenivå. Vi må sørge for at det for skatteregnskapet 2015 leveres: periodisk oppgjør i "gammelt skatteregnskap" 2. januar 2016 årsavslutning i "gammelt skatteoppgjør" 2. februar 2016 Tiltak Arbeidet med nødvendige systemendringer i Sofie må påbegynnes så tidlig som mulig i 2015, slik at disse kan testes og kvalitetssikres i god tid før 31. desember Det vil være viktig å tydeliggjøre at skatteoppkreverfunksjonen er et kommunalt ansvar helt fram til et eventuelt overføringstidspunkt til Skatteetaten. De regionale styrings- og kontrollenhetene i Skatteetaten må følge opp kommuner som eventuelt ikke evner å betjene skatteregnskapsfunksjonen fullt ut i Regionene og skattedirektoratet må sammen ha en løpende vurdering av behovet for å gjøre tilpasninger av regionenes kontroller av skatteoppkreverne for Skatteetaten må påse at skatteoppkreverne leverer årsrapport med årsregnskap i januar 2015 og at Skatteetatens kontrollmiljøer leverer sine kontrollrapporter til kommunestyrene i februar Service overfor skattytere, arbeidsgivere og kommuner Med service mener vi skatteregnskapsmiljøets evne til å: besvare henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere vedrørende innbetalinger, påløpte renter, omdisponeringer mv. på reskontroområdet gi kommunene ønskelig og nødvendig informasjon knyttet til skatteinngang, forskuddsfordeling, månedsoppgjør mm Tiltak I den grad det må gjøres en prioritering i servicenivået overfor de ulike typene brukere og henvendelser, bør informasjon til kommunene prioriteres. Det bør lages en bemanningsplan for bruk av andre skatteregnskapsmiljø/-ressurser som kan håndtere henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere i en overgangsperiode hvis det blir behov Risikovurdering for arbeidsgiverkontrollen Ressurser med kontrollkompetanse Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for arbeidsgiverkontroll med personer som har nødvendig kompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å opprettholde dagens kontrollnivå. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har det

189 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 75 av 79 derfor vært lagt stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne kontrollområdet med ressurser fra dagens skatteoppkreverkontor. Dagens skatteoppkreverkontor som ligger i akseptabel reiseavstand til de foreslåtte kontrollokasjonene tilsier et bemanningspotensiale på ca. 320 årsverk med kompetanse på arbeidsgiverkontroll. Det er også grunn til å tro at en del personer i dag har deltidsstillinger og at det reelle antallet personer som har kontrollkompetanse er noe høyere enn antallet årsverk. Som følge av at ressursbehovet for de øvrige skatteoppkreverfunksjonene er redusert, kan det også være mulig å bemanne arbeidgiverkontrollen med ansatte med annen skatteoppkreverkompetanse. Her må det tas høyde for nødvendig kompetanseutvikling og at disse ressursene ikke vil være fullt operative fra overføringstidspunktet. Selv om vi samlet sett mener at bemanningsmulighetene for arbeidsgiverkontrollområdet er tilfredsstillende, er det grunn til å planlegge for tiltak som kan bidra til å sikre tilgangen på nødvendig arbeidsgiverkontrollressurser hvis overføring av ressurser fra skatteoppkreverne ikke skulle gå som ønsket. Tiltak Når det er vedtatt åoverføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Det bør tidligst mulig avklares hvor mange som har denne kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de nye lokasjonene Opprettholdelse av løpende drift under overføringen Når det er vedtatt å overføreskatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må kontrollplanene for2015 justeres og 2016 må planlegges med tanke på oveføringen til Skatteetaten. Tiltak På kontrollområdet vil det være viktig å planlegge kontrollaktivitetene slik at de kan avsluttes innen utløpet av Det må etableres tydelige kontaktpunkt mellom de nye miljøene for arbeidsgiverkontroll og EFF, slik at samhandlingen i minst mulig grad blir påvirket av endringen. Planleggingen av 2016 må ta høyde for at oppgavene overføres, og skje i tett samarbeid med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer Service overfor skattytere og arbeidsgivere De langt fleste henvendelser til kontrollområdet oppstår som følge av at kontroll er iverksatt overfor arbeidsgiver. Samtidig vil det være en del mer generelle henvendelser som gjelder forespørsler om regelforståelse knyttet til lønnsområdet. Tiltak Det må tilrettelegges for god informasjon på Skatteetaten.no og andre aktuelle informasjonskanaler. Det er viktig at brukerne enkelt kan gjøre seg kjent med hvor de skal rette sine henvendelser Risikovurdering for skatteinnkrevingen Ressurser med innkrevingskompetanse Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for innkreving med personer som har nødvendig kompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å opprettholde dagens

190 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 76 av 79 innkrevingsaktiviteter i en overgangsperiode. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har det derfor vært lagt stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne innkrevingsområdet med ressurser fra dagens skatteoppkreverkontor. I de kommuner hvor det er foreslått et innkrevingsmiljø, er det for 2013 innrapportert at det benyttes ca. 300 årsverk til denne oppgaven. Dersom vi i tillegg ser på bemanningsmulighetene fra både disse kommunene og de skatteoppkreverkontor som ligger i akseptabel reiseavstand, øker bemanningsmulighetene på innkrevingsområdet til ca. 527 årsverk. Det er også grunn til å tro at en del personer i dag har deltidsstillinger og at det reelle antallet personer som har innkrevingskompetanse er noe høyere enn antallet årsverk. For en del av disse bør det være mulig å øke stillingsandelen til 100 prosent. Som følge av at ressursbehovet for de øvrige skatteoppkreverfunksjonene er redusert, kan det også være mulig å bemanne innkrevingsområdet med ansatte med annen skatteoppkreverkompetanse. Her må det i så fall tas høyde for nødvendig kompetanseutvikling og at disse ressursene ikke vil være operative fra overføringstidspunktet. Samlet sett mener vi at bemanningsmulighetene for innkrevingsområdet er tilfredsstillende. Tiltak Når det er vedtatt å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Det bør tidligst mulig avklares hvor mange som har denne kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de nye lokasjonene. For det tilfellet at det ikke er nok ansatte fra kommunene med kompetanse innen innkreving som ønsker å bli med, må det igangsettes rekruttering og opplæring. Det må tas høyde for at innkrevingsmiljøet for merverdiavgift kan bistå ved behov Opprettholdelse av løpende drift under overføringen Når det er tatt stilling til spørsmålet om overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. På innkrevingsområdet vil det være viktig å kunne styre innfordringsaktiviteten på en slik måte at det ikke oppstår store mengder med saker hvor igangsatte innfordringsaktiviteter ikke kan følges opp som ønsket, eller vil gi stor pågang fra skattytere eller arbeidsgivere som ikke kan ivaretas på en god måte. Tiltak Arbeidet med nødvendige systemendringer i Sofie må påbegynnes så tidlig som mulig i 2015, slik at disse kan testes og kvalitetssikres i god tid før 31. desember Det må under styring og koordinering fra Skattedirektoratet etablere regionale gjennomføringsprosjekter, som tar ansvar for etablering av de nye innkrevingsmiljøene. Skattedirektoratet må sørge for at det i en overgangsperiode blir etablert rutiner for driften av Sofie som gjør det mulig å styre innfordringsaktiviteter og saksframlegg på arbeidslister på en måte som er tilpasset bemanningssituasjonen ved de ulike innfordringsmiljøene. Her må det kunne tilrettelegges for regionale/fylkesvise variasjoner. Skattedirektoratet foreslår en organisering hvor det legges til rette for en utnyttelse av synergiene ved å samle næringsinnkrevingen, samtidig som vi reduserer risiko for arbeidet med mvainnkrevingen og i overføringsfasen får et spisset fokus på de skattekrav som hører under næringsinnkrevingen Service overfor skattytere og arbeidsgivere De langt fleste henvendelser til innkrevingsområdet er initiert av et innfordringstiltak eller annen aktivitet som er iverksatt overfor skattyter eller arbeidsgiver. Samtidig vil det være en del henvendelser som

191 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 77 av 79 gjelder forespørsler om eks. utsettelse med betaling eller er initiert av saksbehandlingen knyttet til fastsetting av krav, ligning eller kontroll. Tiltak Innkrevingsaktivitetene må i en overgangsperiode vurderes i forhold til bemanningssituasjonen. Det må tilrettelegges for god informasjon på Skatteetaten.no og andre aktuelle informasjonskanaler. Det er viktig at brukerne enkelt kan gjøre seg kjent med hvor de skal rette sine henvendelser Risikovurdering for veiledning Ressurser på veiledningsområdet Den foreslåtte organisasjonsmodellen legger mange av veiledningsoppgavene til henholdsvis miljøene for skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving, ved at de skal gi andre linje veiledning på sine områder. I tillegg øker vi bemanningen ved Skatteopplysningen og noen av publikumsmottakene. Dersom Skatteetaten ikke klarer å håndtere økningen i antallet nye henvendelser som følge av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen, vil dette få konsekvenser for Skatteetatens samlede servicenivå. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har vi derfor lagt vekt på muligheten til å bemanne oppgavene med ansatte fra dagens skatteoppkreverkontor. Tiltak Det er foreslått en økning av dagens ressurser i Skatteetaten til publikumsmottak med 20 årsverk. Disse resursene er fordelt på de lokasjoner som også er tildelt innkrevingsfunksjon. Det er erfaringsmessig aktiviteter og tiltak på dette funksjonsområdet som genererer de langt fleste publikumshenvendelser. Med noen unntak er disse også sammenfallende med lokasjonene for arbeidsgiverkontroll. Det er foreslått en økning av dagens resurser til Skatteopplysningen med 20 årsverk. Fordi dette er en stedsuavhengig oppgave, er disse ressursene ut i fra hensynet til en regional fordeling av arbeidsplasser fordelt med fem årsverk til hvert av de eksisterende Skatteopplysningsmiljø i regionene, med unntak av Skatt øst. Det må gjennomføres opplæring av ansatte ved publikumsmottak og Skatteopplysningen på områdene for skatteoppkreverfunksjonen, slik at de får et tilfredsstillende kompetansenivå Service overfor skattytere og arbeidsgivere Vi viser i hovedsak til det som er sagt ovenfor om service overfor skattytere og arbeidsgivere under risiko for skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving. Tiltak Skatteetaten.no må dekke behovet for informasjon og selvbetjeningsløsninger som skattytere, næringsdrivende og arbeidsgivere har fått dekket gjennom skatteoppkrevernes internettløsninger. Kommunene må gi informasjon om at skatteoppkreverfunksjonen er overført til Skatteetaten på sine hjemmesider, gjerne med kontaktinformasjon og linker til Skatteetaten.no. Videre må de informere om dette i sine publikumsmottak etc.

192 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 78 av Organisering av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen Nedenfor beskrives på et høyst overordnet nivå hvilke hovedelementer og tema som bør hensyntas ved utarbeidelsen av en fremdrifts- og gjennomføringsplan for en overføring av skatteoppkreverfunksjonen. Det å etablere et slikt planverk vil i seg selv være et omfattende, tidkrevende og utfordrende arbeid, som må gis en prioritet og forankring på forvaltningsmessig høyt nivå. Det vil også være avgjørende i en sak som denne at det er tydelig og omforent hva som skal være innholdet i de ulike roller som besettes og hvilket mandat/ansvar som følger av dette Organisering Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten må være en prioritert oppgave, som bør gjennomføres som et eget prosjekt. Av hensyn til en forsvarlig og god gjennomføringsprosess anbefaler vi at dette prosjektet starter tidlig i 2015, selv om det ennå ikke foreligger et vedtak om overføring av oppgaven. Det er også viktig å tidlig få på plass en god rolle- og ansvarsfordeling mellom: Finansdepartementet Skatteetaten arbeidsgiverrepresentantene tjenestemannsorganisasjonene Overføring av ansatte Prosessen med å overføre ansatte fra kommunene til Skattetatens bør håndteres av Skattedirektoratet i tett dialog med Finansdepartementet. Arbeidet med tilrettelegging for en god prosess bør påbegynnes allerede i januar Regionale gjennomføringsprosjekt Under ledelse av Skattedirektoratet bør det praktiske arbeidet med gjennomføringen utføres av regionale gjennomføringsprosjekt. Regionene har ulike miljøer som kjenner skatteoppkreverkontorene og kan sørge for en god prosess. De regionale innføringsprosjektene kan bidra til: praktisk tilrettelegging for informasjonsaktiviteter, kulturutvikling mv kartlegging av kompetansebehov og bestilling av ulike tiltak god involvering og medvirkning fra ansatte, ledere og tillitsvalgte i de berørte enhetene bistå Skattedirektoratet i planleggingsarbeidet at omstillingsprosessen kombineres med produksjonsoppgavene på en tilfredsstillende måte slik at skatte- og avgiftsprovenyet sikres 16.2 Utarbeidelse av gjennomføringsplan En gjennomføringsplan bør omfatte følgende elementer: oppgavefordelingen mellom berørte enheter mandat for de regionale gjennomføringsprosjektene tidsangivelse og rekkefølge for gjennomføring av endret oppgavefordeling og -plassering tiltak for utvikling av ny organisasjon, ledelsesutvikling, kulturutvikling etc kriterier for overføring av ressurser fra kommunene til Skatteetaten policy for tilleggsrekruttering

193 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 79 av 79 vurdering av bruk av personalpolitiske virkemidler i omstillingen og eventuelle kriterier for dette bestilling, planlegging og gjennomføring av nødvendig systemutvikling etablering av arbeidsplasser opplæring i administrative systemer, fagsystemer mm 16.3 Oppstart av arbeidet Skattedirektoratet anbefaler at deler av arbeidet påbegynnes allerede i januar Dette gjelder særlig planlegging av systemuvikling og forberedelser til overføring av ansatte.

194 VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I SKATTEBETALINGSLOVEN I forslaget til lovendringer har vi hovedsakelig begrenset oss til endringer som er nødvendige som følge av at oppgaver som i dag utføres av skatteoppkreveren, foreslås overført til skatteetaten. Ved kartlegging av behovet for endringer i skattebetalingsloven har vi tatt utgangspunkt i loven slik den vil se ut etter ikrafttredelse av Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven). A-opplysningsloven trer i kraft 1. januar 2015, og det vil samtidig gjøres endringer i enkelte bestemmelser i skattebetalingsloven. Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som utreder overføring av oppgaver fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten. I arbeidsgruppens mandat ligger det bl.a. å se på nødvendige lovendringer som følge av at oppgaver overføres. Vi har derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsene som kun regulerer toll- og avgiftsetatens oppgaver (med unntak av 2-4 og 2-5 som foreslås opphevet). Den endelige utformingen av enkelte fellesbestemmelser må avventes til grensesnittet mellom toll- og avgiftsetaten og skatteetaten er fastsatt. Det kan også tenkes at det under utredningsarbeidet knyttet til oppgaveoverføringen dukker opp problemstillinger som medfører at de endringer som er foreslått her, må gjennomgås på nytt. Se for øvrig kommentarer til de enkelte paragrafer nedenfor. Noen paragrafer i skattebetalingsloven bruker begrepet "innkrevingsmyndigheten(e)". Blir alle innkrevingsoppgavene til toll- og avgiftsetaten overført til skatteetaten, kan det være grunnlag for å erstatte "innkrevingsmyndigheten(e)" med "skattekontoret". Det er ikke avklart om alle innkrevingsoppgaver blir overført til skatteetaten. Vi har derfor ikke foreslått endringer av terminologien i de aktuelle bestemmelsene. Skattebetalingsloven bruker entallsformen "skattekontoret" eller flertallsformen "skattekontorene" litt om hverandre. Dette fremstår som uryddig. Vi har derfor i forslaget til ny lovtekst konsekvent brukt "skattekontoret" i bestemt form entall lyder: 2-1. Skatteoppkreverne for kommunene - formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. (2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete. (3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for. (4) Første til tredje ledd gjelder ikke krav som omhandlet i 2-3. (5) Departementet kan i forskrift gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper, og om hvem slike krav skal betales til. 1

195 Forslag til ny 2-1: 2-1. Innkreving av skatte- og avgiftskrav m.v. (1) Skatte- og avgiftskrav som nevnt i 1-1 (2), samt krav som nevnt i 1-1 (3), betales til og innkreves av skattekontoret. (2) Skattekontoret skal kreve inn ansvarskrav etter kapittel 16 i loven her. (3) Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke blir tilbakeholdt av tingretten, betales til og innkreves av skattekontoret. Forslag til ny 2-2: 2-2 Innkreving av andre krav (1) Skattekontoret skal kreve inn sakskostnader, erstatnings- og regresskrav ved inntreden, tilkjent staten på skatte- og avgiftsområdet og tollområdet ved dom eller i avtale. (2) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av dette kapitlet. Kommentar: Forslaget til nytt kapittel 2 består av to paragrafer. Dagens 2-2 til 2-8 foreslås opphevet, og 2-1 foreslås endret. I dag er hvem som er rett innkrevingsmyndighet for de ulike krav, regulert i forskjellige bestemmelser i skattebetalingsloven og forskriften. Vi foreslår å samle alle disse bestemmelsene på samme sted fordi dette gjør loven mer oversiktlig, og enklere å anvende. Vi mener likevel det er fornuftig å skille innkrevingskompetansen i to bestemmelser fordi kravene har ulik karakter. Staten innkrevingssentral vil fra 1. januar 2015 bli en del av skatteetaten, og blir samtidig et eget regionskontor underlagt Skattedirektoratet. SI vil da være omfattet av "skattekontoret" i bestemmelsene. Skatte- og avgiftskrav bør innfordres etter det samme regelverk uavhengig av hvilket skattekontor som forestår innkrevingen. Innkrever SI skatte- og avgiftskrav, skal dette derfor skje etter reglene i skattebetalingsloven. Innkrever SI andre krav, vil de følge SI-loven som i dag. Dette vil føre til enkelte forskjeller. For eksempel kan ikke SI gjennomføre tvangsdekning av enkle krav ved innfordring av skatte- og avgiftskrav, se tvangsloven 2-14 annet ledd. Reglene for hvordan arbeidsgiver behandler trukket utleggstrekk, vil i del tilfeller også være forskjellige. Ideelt sett burde innkrevingen skje etter samme regelverk. Det ligger utenfor mandatet å foreslå endringer i SI-loven, men en harmonisering av regelverket bør vurderes når SI-loven skal revideres. Overskriftene er endret fordi behovet for å skille mellom kompetansen til skatteoppkrever og skattekontoret, forsvinner. Vårt forslag til ny 2-1 og 2-2 tar utgangspunkt i at krav som i dag innkreves av toll- og avgiftsetaten, blir overført til skattekontoret ( 2-4 og 2-5 foreslås opphevet). Dette er ikke avgjort ennå. Blir det bestemt at toll- og avgiftsetaten fremdeles skal være innfordringsmyndighet for enkelte typer krav, kan disse kravene lett tas inn som et unntak fra hovedregelen i 2-1 (eventuelt 2-2). Dersom toll- og avgiftsetaten skal utføre bestemte innkrevingsoppgaver på vegne av skattekontoret, kan det være behov for en egen delegasjonsbestemmelse i kapittel 2. Dette er ikke avgjort ennå, og må vurderes på et senere tidspunkt. Særlig om 2-1: Vi bruker m.v. i overskriften fordi de egentlige skatte- og avgiftskravene fremgår av 1-1 (2), og at vi i også opplister krav etter 1-1 (3) og ansvarskrav under bestemmelsen. De to 2

196 sistnevnte kravene er så nært knyttet til skatte- og avgiftskrav at det er naturlig å plassere dem i samme paragraf. Skattebetalingsforskriften regulerer i dag innkrevingskompetansen for de krav som fremgår av skattebetalingsloven 1-1 tredje ledd bokstav c og d (med unntak av tvangsmulkt etter særavgiftsloven 5a, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven 5a og tolloven 16-16). Skattebetalingsforskriften foreslås opphevet fordi myndigheten nå vil fremgå direkte av 2-1 i skattebetalingsloven. Henvisningen til 1-1 (3) vil også gi skatteetaten kompetanse til å innkreve tvangsmulkt etter særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven og tolloven. Kompetansen til å innkreve krav som nevnt i skattebetalingsloven 1-1 (3) bokstav a og b, er flyttet fra 2-6 (1) og fremgår nå av forslaget til ny 2-1. Vi har foreslått å ta inn hvem som er rett innkrevingsmyndighet for ansvarskravene i 2-1 (2). Det fremgår i dag ikke eksplisitt av loven/forskriften hvilket organ som har kompetanse til å innkreve de forskjellige ansvarskravene etter kapittel 16 (med unntak av skattebetalingsforskriften ). Dette fremkommer ved en tolkning av den enkelte ansvarsbestemmelse. Det har likevel aldri vært tvilsomt i praksis hvilket organ som har denne kompetansen. Selv om dette ikke har skapt tvil i praksis, kan det være ryddig at dette kommer klart fram i loven. Skattebetalingsforskriften (2) og (3) foreslås opphevet som følge av endringsforslaget. Forslag til 2-1 (3) er flyttet fra dagens 2-2 (2) siste punktum. Paragrafens annet til femte ledd foreslås opphevet. Fjerde ledd er tatt ut som følge av at 2-3 foreslås opphevet. Særlig om 2-2: Innkrevingsmyndighetens kompetanse til å innfordre sakskostnader, erstatningskrav m.v., jf. forskriftens 2-6-2, foreslås tatt inn i lovbestemmelsen. Myndigheten til skatteoppkrever og toll- og avgiftsetaten overføres samtidig til skattekontoret. Skattebetalingsforskriften må samtidig oppheves. Departementets adgang til å gi forskrifter, flyttes fra skattebetalingsloven 2-6 (3) til 2-2 (2). Skattebetalingsloven kapittel 13 og 14 gjelder også for innkreving av kravene som nevnt i forslag til ny 2-2 (1). Hjemmelen fremgår av skattebetalingsforskriften Vi har vurdert om denne bestemmelsen burde vært innarbeidet i loven, men har ikke funnet noe egnet sted å plassere den lyder: 2-2. Skattekontorene merverdiavgift og arveavgift (1) Merverdiavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Se likevel 2-4 første ledd om merverdiavgift som oppstår ved innførsel. (2) Arveavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke blir tilbakeholdt av tingretten, innkreves av og betales til skattekontoret. 2-2 foreslås opphevet. 3

197 Kommentar: Dekkes av forslag til ny 2-1. Innkreving av merverdiavgift som oppstår ved innførsel antas å bli overført til skatteetaten. Paragrafens annet ledd siste punktum er tatt inn i forslag til ny 2-1 (3) lyder: 2-3. Skattekontorene formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt (1) Formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses for ikke å ha varig tilknytning til riket. (2) Artistskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. (3) Petroleumsskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. (4) Formues- og inntektsskatt til Svalbard og lønnstrekk av inntekt på Svalbard skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. 2-3 foreslås opphevet. Kommentar: Det følger av forslag til ny 2-1 at disse kravene skal betales til og innkreves av skattekontoret. Det antas at departementet gjennom alminnelig instruksjonsmyndighet vil ha tilstrekkelig mulighet til å bestemme hvor bestemte oppgaver skal løses lyder: 2-4. Tollregionene - toll og særavgifter samt merverdiavgift som oppstår ved innførsel (1) Toll samt særavgifter og merverdiavgift som oppstår ved innførsel, innkreves av tollregionene. Betaling skal skje til tollstedet i tollregionen hvor fortolling etter tolloven skal foretas. Krav som er belastet tollkreditten, skal likevel betales til den tollregionen som har innvilget tollkreditten. (2) Innenlands særavgifter skal betales til og innkreves av tollregionen hvor den avgiftspliktige skal registreres som særavgiftspliktig virksomhet. Dette gjelder likevel ikke krav som omfattes av 2-5. (3) Engangsavgift fra avgiftspliktige som ikke er registrert skal betales til og innkreves av tollregionene. 2-4 foreslås opphevet. Kommentar: Det følger av forslag til ny 2-1 at disse kravene skal betales og innkreves av skattekontoret. Se kommentar til

198 2-5 lyder: 2-5. Tollregion Oslo og Akershus og tollregion Midt-Norge - årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift (1) Årsavgiften og omregistreringsavgiften skal betales til og innkreves av tollregion Oslo og Akershus. (2) Vektårsavgiften skal betales til og innkreves av tollregion Midt-Norge. 2-5 foreslås opphevet. Kommentar: Se kommentarer ovenfor under 2-4 og lyder: 2-6. Andre skatte- og avgiftskrav (1) Krav som nevnt i 1-1 tredje ledd bokstav a og b skal, med mindre annet er bestemt, betales til og innkreves av den innkrevingsmyndighet som innkrever de skatte- eller avgiftskrav slike krav er knyttet til. (2) Når skyldneren har fått melding om at kravet er overført Statens innkrevingssentral til innkreving etter 2-7, skal betaling skje til Statens innkrevingssentral. (3) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av dette kapitlet, og gi regler om hvilket organ som innkrever krav som nevnt i 1-1 tredje ledd bokstav c og d. 2-6 foreslås opphevet. Kommentar: Det følger av forslag til ny 2-1 at kravene som er nevnt i første ledd skal betales og innkreves av skattekontoret. Se kommentar til 2-1. Bestemmelsen som det henvises til i annet ledd foreslås opphevet. Se kommentar til 2-7. Første del av tredje ledd foreslås tatt inn som ny 2-2 (2). Siste del av tredje ledd er omfattet av forslag til ny 2-1 første ledd lyder: 2-7. Overføring av myndighet til Statens innkrevingssentral Departementet kan i forskrift bestemme at Statens innkrevingssentral skal innkreve nærmere bestemte skatte- og avgiftskrav og andre krav som tilkommer staten etter bestemmelse i SI-loven, med unntak for krav som innkreves av skatteoppkreverne for kommunene. 2-7 foreslås opphevet. Kommentar: Det antas at departementet gjennom alminnelig instruksjonsmyndighet vil ha tilstrekkelig mulighet til å bestemme hvor bestemte oppgaver skal løses. Vi kan derfor ikke se at det er behov for bestemmelsen etter at Statens Innkrevingssentral blir en del av skatteetaten fra 1. januar Henvisningen til "andre krav som tilkommer staten etter bestemmelse i SI-loven" synes ikke å ha selvstendig betydning ved siden av departementets hjemmel til å bestemme hvilke krav som Statens Innkrevingssentral skal innkreve, jf. SI-loven 1. Bestemmelsen gir også SI myndighet til å innkreve skatte- og avgiftskrav etter reglene i SI-loven. En konsekvens av at bestemmelsen oppheves, vil være at spørsmålet om hvilke regelsett som kommer til 5

199 anvendelse når SI innkrever skatte- og avgiftskrav, ikke lenger er regulert i skattebetalingsloven. Skattedirektoratet er av den oppfatning at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav må skje etter det samme regelverk, uavhengig av hvilket skattekontor som forestår innkrevingen. Se kommentarer til lyder: 2-8. Departementets instruksjonsmyndighet over skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til skatteoppkreverne (1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes utøving av den myndighet de har etter loven. Departementet kan også gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet innenfor skatteoppkreverens virksomhetsområde som i loven er lagt til departementet eller Skattedirektoratet, kan delegeres til skatteoppkreverne. (2) Departementet kan gi kommunene instruks om nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet kan også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes og skattekontorenes oppgaver. 2-8 foreslås opphevet. Kommentar: Bestemmelsen foreslås opphevet. Den er primært begrunnet i at skatteoppkrever administrativt er underlagt kommunen. Departementets instruksjonsmyndighet overfor skattedirektoratet og skattekontorene følger av at disse er statlige organer underlagt departementet (2) lyder: 4-1. Definisjoner.. 2) Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter denne lov oppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven 23 tredje ledd og 24 annet ledd. De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne loven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren. Forslag til ny 4-1 (2) 4-1. Definisjoner.. 2) Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter denne lov oppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven 23 tredje ledd og 24 annet ledd. De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne loven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skattekontoret. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret"

200 5-5 (7) og (8) lyder: 5-5. Forskuddstrekkets størrelse (7) Når det for en skattyter er utstedt skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter skattekortet fra kommunen skattyteren mener han skal svare skatt til. (8) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk etter bestemmelsene i dette kapitlet, men som godtgjør at det betales forskuddstrekk eller tilsvarende i utlandet av den enkelte skattyters inntekt, kan av skatteoppkreveren bli fritatt for trekkplikten etter dette kapitlet dersom det stilles betryggende sikkerhet for trekkbeløpet. Forslag til ny 5-5 (7) og (8): (7) Når det for en skattyter er skrevet ut skattekort til flere kommuner, skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk etter skattekortet for den kommunen som skattyteren mener han skal svare skatt til. (8) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk etter bestemmelsene i dette kapitlet, men som godtgjør at det betales forskuddstrekk eller tilsvarende i utlandet av den enkelte skattyters inntekt, kan av skattekontoret bli fritatt for trekkplikten etter dette kapitlet dersom det stilles betryggende sikkerhet for trekkbeløpet. Kommentar: I syvende ledd er det foretatt noen mindre språklige endringer som følge av at skattekort ikke lenger skrives ut i kommunen, men skrives ut sentralt for de ulike kommuner. "Skatteoppkreveren" erstattes med "skattekontoret" i åttende ledd (3) lyder: Skattetrekkskonto (3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens samtykke, kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkskonto på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik konto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver). Forslag til ny 5-12 (3): (3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skattekontorets samtykke, kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkskonto på annen måte enn ved overføring til skattekontoret eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik konto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver). Kommentar: "skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret"

201 5-13 lyder: Kontroll av arbeidsgivere (1) Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, leverer opplysninger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. (2) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser til utfylling og gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen, herunder begrensninger for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte. (3) Departementet kan gi forskrift om bokettersyn og gjennomsyn av virksomhetens arkiver (gjennomføringen av kontroll av arbeidsgivere). Forslag til ny 5-13: Kontroll av arbeidsgivere (1) Skattekontoret skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, leverer opplysninger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skattekontoret eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skattekontoret, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. (2) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser til utfylling og gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen, herunder begrensninger for hvilke metoder for kopiering skattekontoret kan benytte. (3) Departementet kan gi forskrift om bokettersyn og gjennomsyn av virksomhetens arkiver (gjennomføringen av kontroll av arbeidsgivere). Kommentar: Første ledd i bestemmelsen er gjengitt slik den vil lyde etter at a-opplysningsloven trer i kraft "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret". I tillegg er "skattekontoret" fjernet i første ledd siste pkt. (overflødig)

202 5-14 lyder: Kontrollopplysninger fra tredjemann (1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter 5-13, plikter banker etter krav fra skatteoppkreveren, å gi opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell bankgaranti etter På samme vilkår har a) finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, b) verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel 1-3) og andre som har penger til forvaltning, og c) pensjonskasser plikt til å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene. (2) Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven 4-1 syvende ledd, kan skatteoppkreverne og skattekontorene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet. (3) Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge parters virksomhet. Det kan kreves opplysning om og spesifisert oppgave over varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Dette gjelder også omsetning som er skjedd gjennom mellommann. (4) Også skattekontoret og den som har fått fullmakt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter 5-13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd. Forslag til ny 5-14: Kontrollopplysninger fra tredjemann (1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter 5-13, plikter banker etter krav fra skattekontoret, å gi opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell bankgaranti etter På samme vilkår har a) finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, b) verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel 1-3) og andre som har penger til forvaltning, og c) pensjonskasser plikt til å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene. (2) Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven 4-1 syvende ledd, kan skattekontoret kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet. (3) Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge parters virksomhet. Det kan kreves opplysning om og spesifisert oppgave over varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Dette gjelder også omsetning som er skjedd gjennom mellommann. (4) Også den som har fått fullmakt fra skattekontoret til å foreta bokettersyn etter 5-13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret" (i tillegg til språklig tilpasning i teksten som følge av endringen i annet ledd siste pkt). 9

203 (1) lyder: 7-1. Gjennomføring av avregningen (1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristen i 4-7 gå til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor skattyter er skattepliktig etter skatteloven 3-1 og 3-4. For upersonlige skattytere som nevnt i skatteloven 3-2 skal avregningen foretas av skatteoppkreveren for kontorkommunen. Har slike skattytere flere eller ingen kontorer foretas avregningen av den skatteoppkrever som departementet bestemmer. Forslag til ny 7-1 (1): 7-1. Gjennomføring av avregningen (1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristen i 4-7 gå til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skattekontoret. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret". Det er ikke lenger nødvendig å ha bestemmeler i loven om hvor avregningen skal foretas etter at oppgavene overføres til skattekontoret (3) lyder: 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere (3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter 7-3 annet ledd, og forskuddstrekk for lønnstakere som er ukjent i kommunen, skal overføres til staten. Slik overføring skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt. Forslag til ny 8-2 (3): 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere (3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter 7-3 annet ledd, og forskuddstrekk for ukjente lønnstakere, skal fordeles til staten. Slik fordeling skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt. Kommentar: Vilkåret for fordeling av forskuddstrekk til Staten må etter annet alternativ være at lønnstakeren er ukjent for skatteetaten. Passusen "ukjent i kommunen" er derfor tatt ut. Begrepet "overføres" er erstattet med "fordeles", og "overføring" er erstattet med "fordeling". Dette som en konsekvens av at staten vil innkreve forskuddstrekket lyder: 8-4. Deponering av skatt og trygdeavgift (1) Beløp som er trukket eller innbetalt i tilfeller som nevnt i 5-5 sjette ledd og 14-6 første ledd, skal anses som deponert inntil spørsmålet om skatteplikten er avgjort. Den skatteoppkrever som mottar slik betaling, skal straks melde fra om det til skatteoppkreverne for de berørte kommuner. (2) Søksmål fra en kommune om slike beløp eller deler av beløp som nevnt i første ledd, må reises innen 6 måneder fra kommunens skatteoppkrever fikk underretting om at det er foretatt innbetaling eller pålagt trekk for beløpet. Fristen utløper likevel tidligst 6 måneder etter at utlegging av skattelistene for vedkommende år er kunngjort. 10

204 8-4 foreslås opphevet. Kommentar: Begrunnelsen for denne bestemmelsen har over lengre tid blitt klart svekket som følge av at forskuddsutskrivningen forlengst er sentralisert. Utskrivning i (eller for) to eller flere kommuner for samme formue eller inntekt skal således forekomme i veldig liten utstrekning. Ved en overføring av skatteoppkreverfunksjonen må det uansett kunne legges til grunn at den situasjon bestemmelsen forutsetter, ikke vil kunne oppstå overfor en og samme oppkrever med det innhold og den virkning for skattyter som bestemmelsen regulerer med henvisning til lovens 5-5 sjette ledd (henvisning til sjette ledd beror på en inkurie, det skal være sjuende ledd) og 14-6 første ledd. Søksmål som nevnt i 8-4 annet ledd vil ved en overføring av skatteoppkreverfunksjonen da heller ikke kunne oppstå med hensyn til betalingssituasjonen, da det ikke lenger vil kunne være to eller flere innkrevingsinstanser. Vi ser på denne bakgrunn ikke lenger behov for å regulere deponering av pengebeløp, og foreslår opphevelse av 8-4. Det bemerkes at 8-4 som nevnt kun har regulert en gitt betalingssituasjon, og ikke det forhold at det kan og fortsatt vil kunne oppstå tvist mellom kommuner om hvem som tilkommer beskatningsretten av en skattyters formue eller inntekt etter skattelovens kapitler 2 og 3. For disse tilfeller vises imidlertid da til reguleringen av slik fordelingstvist i ligningsloven 11-3, jf nr. 3. Skattebetalingsforskriften (2), (2) og henviser til skattebetalingsloven 8-4. Disse bestemmelsen må endres ved revisjon av skattebetalingsforskriften (1) lyder: 9-3. Betaling av petroleumsskatt (1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring av beløpet til konto for petroleumsskatt hos det skattekontor departementet bestemmer. Bestemmelsene i 9-1 gjelder ikke. Forslag til ny 9-3 (1): 9-3. Betaling av petroleumsskatt (1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring av beløpet til konto for petroleumsskatt. Bestemmelsene i 9-1 gjelder ikke. Kommentar: Det følger av forslag til ny 2-1 at petroleumsskatt skal betales til og innkreves av skattekontoret. Ved en ny organisering er det foreslått at alle innbetalinger gjøres sentralt til skatteetaten. Det er først ved mislighold av betalingsplikten at saker vil bli fordelt ut til den enkelte innfordringsenhet. Det vil av denne grunn ikke være nødvendig å regulere hvilket skattekontor som skal være mottaker av innbetalinger

205 10-20 (2) lyder: Forskuddsskatt.. (2) Skatteoppkreverne kan fastsette forfallsterminene når inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte. Det samme gjelder når skattyter i henhold til skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjenstand for forskuddstrekk etter interne regler. Forslag til ny (2): Forskuddsskatt.. (2) Skattekontoret kan fastsette forfallsterminene når inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte. Det samme gjelder når skattyter i henhold til skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjenstand for forskuddstrekk etter interne regler. Kommentar: "Skatteoppkrever" er byttet ut med "skattekontoret" lyder: Forretning for utleggspant (1) Skattekontorene kan holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Skatteoppkreverne kan holde forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. (2) En skatteoppkrever kan på anmodning holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som en annen skatteoppkrever eller et skattekontor har innkrevingsansvaret for. På tilsvarende måte kan et skattekontor holde utleggsforretninger for skatteoppkrevere. Forslag til ny 14-3: Forretning for utleggspant (1) Skattekontoret kan holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som det har innkrevingsansvaret for. Kommentar: Kompetansen til skattekontoret er ikke knyttet til et bestemt distrikt. Første ledd annet punktum og annet ledd har ikke betydning etter at myndigheten overføres til skattekontoret, og foreslås derfor opphevet

206 14-4. (1) lyder: Utleggstrekk (1) Skatteoppkreverne og skattekontorene kan nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Forslag til ny (1): (1) Skattekontoret kan nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og avgiftskrav som det har innkrevingsansvaret for. Kommentar: "Skatteoppkrever" er byttet ut med "skattekontoret" (1) og (2) lyder: Gjennomføring av utleggstrekk (1) Utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne og skattekontorene gjelder også for det organet som utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven 3 kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven kapittel annet ledd gjelder tilsvarende for utleggstrekk. (2) Ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10. Beløpene skal betales til den skatteoppkreveren som har nedlagt trekket... Forslag til ny (1) og (2): Gjennomføring av utleggstrekk (1) Utleggstrekk nedlagt av skattekontoret gjelder også for det organet som utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven kapittel annet ledd gjelder tilsvarende for utleggstrekk. (2) Ved utleggstrekk nedlagt av skattekontoret skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10. Kommentar: Forslaget er formulert med utgangspunkt i bestemmelsen slik den vil lyde etter ikrafttredelsen av a- opplysningsloven (endringen gjelder kun annet ledd). "Skatteoppkreveren" er byttet ut med "skattekontoret". Siste punktum i annet ledd er fjernet (antas å være overflødig etter omorganiseringen). I dag er det forskjellige regler for oppgjør og forfall for utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren og skattekontoret. Skattekontoret følger reglene i skattebetalingsloven 10-50, jf. tvangsloven 7-22 første ledd. Skatteoppkreveren følger reglene for oppgjør av forskuddstrekk. Ifølge forarbeidene til bestemmelsen var det upraktisk å ha samme regel for skattekontorene fordi midlene på skattetrekkskontoen kun kan disponeres med samtykke av den lokale skatteoppkrever, jf. skbtl (3). Etter omorganiseringen vil ikke dette lenger være problematisk. 13

207 Det bør velges en felles løsning for håndtering av utleggtrekk fordi man nå får en og samme innkrevingsinstans å forholde seg til. Det vil ellers virke svært forvirrende for en arbeidsgiver dersom han skal skille mht. oppgjørsregime avhengig av hvilket krav som skal tvangsfullbyrdes gjennom trekkpålegget. Reglene for skatteoppkreverne antas i større grad å sikre det beløp som er trukket av arbeidsgiver, jf. særlig at midlene må settes inn på en skattetrekkskonto. Vi foreslår derfor at denne regelen som utgangspunkt skal gjelde for alt utleggstrekk nedlagt av skattekontoret dersom trekkpliktige skal ha skattetrekkskonto for forskuddstrekk. Der den trekkpliktige ikke har plikt til å ha skattetrekkskonto, vil oppgjøret fremdeles skje etter skattebetalingsloven (1) og (4). lyder: Begrensninger i utleggsadgangen for skatt og trygdeavgift (1) Skattyter som har fått utskrevet eller utlignet skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt i flere kommuner, kan unngå tvangsinnfordring ved å innbetale den høyeste utskrevne skatt og trygdeavgift etter hvert som den forfaller, til skatteoppkreveren for den kommunen han mener kravene skal utskrives i, jf. ligningsloven 8-6. Er deler av kravet betalt, kommer det betalte beløpet til fradrag... (4) Har en av skatteoppkreverne satt i verk utleggstrekk etter 14-4, kan en annen skatteoppkrever ikke iverksette tvangsinnfordring til dekning av skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt. Forslag til ny 14-6 (1), samt opphevelse av (4): Begrensninger i utleggsadgangen for skatt og trygdeavgift (1) Skattyter som har fått utskrevet eller utlignet skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt for flere kommuner, kan unngå tvangsinnfordring ved å innbetale den høyeste utskrevne skatt og trygdeavgift etter hvert som den forfaller. Er deler av kravet betalt, kommer det betalte beløpet til fradrag... Kommentar: I første ledd første pkt. er "i flere kommuner" endret til "for flere kommuner". Skattekort skrives ikke lenger ut i kommunen, men skrives ut sentralt for de ulike kommuner. Siste del av første ledd, første punktum er tatt ut som følge av at skattekontoret er eneste innkrever (4) foreslås opphevet. Bestemmelsen regulerer tilfeller som i dag sjelden oppstår. Etter omorganiseringen vil det kun være skatteetaten som er innkrever. Det antas derfor at bestemmelsen beskriver situasjoner som i prasis ikke vil forekomme (3) lyder: Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til skyldneren (3) I skattesaker treffes avgjørelser etter første ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren. I saker som gjelder ettergivelse av skatt for mer enn kr , blir likevel avgjørelsen å treffe av departementet etter forslag fra skatteutvalget. Det skal være ett skatteutvalg for hvert skattekontor. Departementet kan gi forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene. For skattytere som utelukkende skal betale statsskatt, kan departementet bestemme at avgjørelse som nevnt i dette ledd kan legges til andre organer (3) foreslås opphevet 14

208 Kommentarer: Skattedirektoratet har foreslått at skatteutvalgene avvikles, se rapportens punkt 7.3 for nærmere begrunnelse (3) foreslås derfor opphevet. Departementet må eventuelt se på behovet for overgangsregler (2) og (3) lyder: Ansvar for forskuddstrekk og utleggstrekk (2) Arbeidsgiver som unnlater å sende pliktig melding om ansettelse, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger i melding eller på annen måte, er ansvarlig for de beløp som kunne være trukket etter 14-4 dersom melding eller opplysning var gitt på riktig måte. Bestemmelsen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Ved fastsetting av ansvaret skal det legges til grunn at trekk ville blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begynnelse, med 10 prosent av trekkgrunnlaget. (3) Felles ansvarskrav fra flere kommuner kan ved motregning, jf annet ledd, motregnes i krav som arbeidsgiveren har på hver enkelt av skattekreditorene (3) foreslås opphevet. Kommentar: Bestemmelsen i (3) anses ikke lenger nødvendig etter at Staten v/skatteetaten vil være eneste kreditor ved innkreving av forskuddstrekk og utleggstrekk. Bestemmelsen i (2) foreslås ikke endret, men det er grunn til å bemerke at det nå bør fremstå utvilsomt at annet ledd også vil omfatte utleggstrekk som kunne vært nedlagt til dekning av misligholdt merverdiavgift. Det har vært lagt til grunn at bestemmelsen kun kan påberopes av skatteoppkrever for så vidt gjelder trekk som kunne vært nedlagt til dekning av skatter og avgifter som innkreves av den kommunale skatteoppkrever. Denne forståelsen er knyttet til at det av forarbeidene til klart fremgår at bestemmelsen videreførte de tidligere ansvarsbestemmelsene i skattebetalingsloven av 1952, se gammel lovs 49, jf. 33. Til tross for at ordlyden i med henvisning til 14-4 ikke i seg selv skulle tilsi begrensning som nevnt, har det vært lagt til grunn at ikke åpnet for et bredere anvendelsesområde enn det som gjaldt for de bestemmelser de erstattet i tidligere skattebetalingslov. Ved lovbehandling nå bør det klart fremgå at (2) generelt skal komme til anvendelse ved skattekontorets innfordring i de tilfeller arbeidsgiver har unnlatt å sende inn pliktig melding om ansettelse, slik at ansvarsbestemmelsen også kan benyttes der trekk kunne vært nedlagt til dekning av f. eks. misligholdt merverdiavgiftskrav

209 17-2. lyder: Prosessordningen i andre saker (1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for retten i det distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans når skatteoppkrever eller tollregion er innkrevingsmyndighet. Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i 17-1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende. (2) Første ledd gjelder ikke avgjørelser om rente ved endring, jf I slike saker gjelder de alminnelige regler i ligningsloven 11-1 og prosesslovgivningen. Forslag til ny 17-2: Prosessordningen i andre saker (1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål skal anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i 17-1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende. (2) Første ledd gjelder ikke avgjørelser om rente ved endring, jf I slike saker gjelder de alminnelige regler i ligningsloven 11-1 og prosesslovgivningen. Kommentar: I dag er det forskjellige regler for skatteoppkreveren/toll- og avgiftsetaten og skattekontoret på hvor et søksmål mot Staten etter denne bestemmelsen skal rettes. Søksmål mot skatteoppkrever/toll- og avgiftsetaten skal anlegges i det distrikt hvor det angrepne vedtak er truffet, mens søksmål mot skattekontoret følger de alminnelige reglene i tvisteloven. Den fremtidige organiseringen av skattoppkreverens oppgaver vil avvike fra dagens ordning. Blant annet er skatteregnskapsfunksjonen foreslått sentralisert. Dette taler for å velge en løsning hvor skattyter ikke må ha kunnskap om den interne organiseringen i skatteetaten for å vite hvor søksmålet skal anlegges. Dagens ordning for skatteoppkreverne/toll- og avgiftsetaten bør ikke videreføres etter omorganiseringen. Vi foreslår derfor at de alminnelige vernetingsreglene gjelder hvor Staten er saksøkt. 16

210 FORSLAG TIL ENDRINGER I ANDRE LOVER Vi foreslår at kommunene skal beholde sin særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Fordi kommunenes tvangsinnfordring av kommunale krav i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten, må lovteksten endres i de aktuelle særlovene. Lovteksten er tilpasset dette ved at kommunen som sådan gis rett til å innkreve de aktuelle kommunale krav og avgifter etter reglene i skattebetalingsloven. Utover dette foreslår vi endringer i en del andre lover, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger (fra "skatteoppkrever" til "skattekontor" eller "kommune") Lov 17. juli 1925 nr 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler på Svalbard 6 (1) lyder: 6.Avgiften innbetales til skatteoppkreveren for Svalbard innen 6 uker fra den dag, da beregningen blev sendt den avgiftspliktige eller hans fullmektig eller utlagt på skattekontoret. Forslag til ny 6 (1): 6.Avgiften innbetales til skattekontoret innen 6 uker fra den dag, da beregningen blev sendt den avgiftspliktige eller hans fullmektig eller utlagt på skattekontoret. Kommentar: "Skatteoppkreveren for Svalbard" er byttet ut med "skattekontoret". Passusen "for Svalbard" anses som unødvendig etter omorganiseringen, og er fjernet Lov 18. juni 1965 nr 4 om veitrafikk 38 lyder: 38. Panterett og inndriving m.m. Forfalt tilleggsavgift og gebyrer etter 31, jfr. 31 a, og 36 a er sikret ved panterett i vedkommende kjøretøy. Det samme gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. Denne panteretten går foran alle andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom kjøretøyet overdras til ny eier og denne ikke kjente eller burde kjent panteretten. Panteretten står likevel tilbake for krav på skatter og avgifter til stat og kommune som er sikret ved pant i kjøretøyet, når utleggsforretningen er tinglyst før tilleggsavgift, gebyr eller bøter påløp. Tilleggsavgift og gebyrer etter 31 er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved en forbrytelse. Gebyr etter 36 a er tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet. Ved kommunal håndheving etter 8 første ledd og 31 a annet ledd kan skatteoppkreveren for kommunen kreve inn tilleggsavgift og gebyrer etter de regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven kapittel 13 og 14-2 til Krav som nevnt i paragrafen her innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet. Forslag til ny 38: 38. Panterett og inndriving m.m. Forfalt tilleggsavgift og gebyrer etter 31, jfr. 31 a, og 36 a er sikret ved panterett i vedkommende kjøretøy. Det samme gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. Denne panteretten går foran alle andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom kjøretøyet overdras til ny eier og denne ikke kjente eller burde kjent panteretten. Panteretten står likevel tilbake for krav på skatter og avgifter til stat og kommune som er sikret ved pant i kjøretøyet, når utleggsforretningen er tinglyst før tilleggsavgift, gebyr eller bøter påløp. Tilleggsavgift og gebyrer etter 31 er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved en forbrytelse. Gebyr etter 36 a er tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet. Ved kommunal håndheving etter 8 første ledd og 31 a annet ledd kan kommunen kreve inn tilleggsavgift og gebyrer etter de regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven kapittel 13 og 14-2 til Krav som nevnt i paragrafen her innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet. 17

211 Kommentar: I dag kan tilleggsavgift og gebyrer innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av tilleggsavgift og gebyrer i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres. Lovteksten er tilpasset dette vet at "..skatteoppkreveren for.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som sådan gis rett til å innkreve tilleggsavgift og gebyrer etter regelene i skattebetalingsloven. Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v. Etter at SI er blitt en del av skatteetaten, kunne vi ha erstattet "Statens innkrevingssentral" i siste punktum med "skattekontoret". Det er likevel mer naturlig at dette ses på når SI-loven skal revideres. Vi foreslår derfor ingen endring nå Lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane 24 lyder: 24. Eigedomsskatten skal svarast til skatteinnkrevjaren i den kommunen der skatten er utskriven. Forslag til ny 24: 24. Eigedomsskatten skal svarast til den kommunen der skatten er utskriven. Kommentar: "Skatteinnkrevjaren" er fjernet fra bestemmelsen. Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige organisasjonsmyndighet/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ eiendomsskatten skal betales til. 25 lyder: 25. Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset. Skatteinnkrevjaren kan i særlege høve gjeva utsetjing. Eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane. Forslag til ny 25: 25. Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset. Kommunen kan i særlege høve gjeva utsetjing. Eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane. Kommentar: "Skatteinnkrevjaren" er byttet ut med kommunen. Kommunen kan via sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven delegere denne myndigheten videre til et annet organ. 18

212 27 lyder: 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for utlegg. Eigedomsskatten kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt. Forslag til ny 27: 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for utlegg. Eigedomsskatten kan krevjast inn av kommunen etter reglane for innkrevjing av skatt. Kommentar: I dag kan eiendomsskatt innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av eiendomsskatt i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres. Lovteksten er tilpasset dette vet at "..kommunekasseraren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som sådan gis rett til å innkreve eiendomsskatt etter regelene i skattebetalingsloven. Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v Lov 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning 2-5 lyder: 2-5. Utelukkingsgrunner. Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i 2-2 til 2-4 er a) riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger, b) skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontorer, jf. skattebetalingsloven 2-1, c) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skattekontorene, d) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, e) enhver som i løpet av de siste ti år er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven, straffeloven 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer m.v. og f) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter

213 Forslag til ny 2-5: 2-5. Utelukkingsgrunner. Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i 2-2 til 2-4 er a) riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger, b) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skattekontorene, c) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, d) enhver som i løpet av de siste ti år er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven, straffeloven 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer m.v. og e) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter Kommentar: Bokstav b vil ikke ha betydning etter omorganiseringen, og er derfor fjernet. Vi har endret bokstavrekkefølgen som følge av dette lyder: Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver. 1. Den som ikke gir opplysninger etter kapittel 5 eller 6-3 nr. 3 eller 4 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For opplysninger etter 5-6 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr. 2. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom anvendelse av tvangsmulkt etter 10-6 og gebyr. 3. Gebyret ilegges av kommunekasserer, ligningsmyndighet eller annet offentlig organ som skal motta oppgaven. 4. Hvis oppgavegiver godtgjør at feilen skyldes årsaker som han ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles. 5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Den skatteklagenemnd som departementet bestemmer, er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Vedtak om gebyr truffet av skatteoppkreveren, kan påklages til skattekontoret. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker. 6. Gebyret tilfaller skattekreditorene og inndrives og fordeles etter reglene for skatt. 20

214 Forslag til ny 10-8: Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver. 1. Den som ikke gir opplysninger etter kapittel 5 eller 6-3 nr. 3 eller 4 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For opplysninger etter 5-6 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr. 2. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom anvendelse av tvangsmulkt etter 10-6 og gebyr. 3. Gebyret ilegges av ligningsmyndighet eller annet offentlig organ som skal motta oppgaven. 4. Hvis oppgavegiver godtgjør at feilen skyldes årsaker som han ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles. 5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Den skatteklagenemnd som departementet bestemmer, er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker. 6. Gebyret tilfaller skattekreditorene og inndrives og fordeles etter reglene for skatt. Kommentar: Etter at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skattekontoret, vil det ikke lenger være behov for å ha egne regler for skatteoppkreveren. "Kommunekassereren" er fjernet i 10-8 nr 3 og hele 10-8 nr 5 tredje punktum er fjernet Lov 17. desember 1982 om rettsgebyr 14 siste ledd lyder: For utleggstrekk besluttet av kommunekasserer, bidragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt namsmann betales ikke gebyr. Det samme gjelder når Statens innkrevingssentral gjennomfører tvangsdekning i enkle pengekrav etter tvangsfullbyrdelsesloven 2-14 annet ledd. For gebyr som påløper ved kommunekassererens forretning for utleggspant kan departementet bestemme at betalingen skal tilfalle kommunen. Forslag til nytt 14 siste ledd: For utleggstrekk besluttet av skattekontor, bidragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt namsmann betales ikke gebyr. Det samme gjelder når Statens innkrevingssentral gjennomfører tvangsdekning i enkle pengekrav etter tvangsfullbyrdelsesloven 2-14 annet ledd. Kommentar:" Kommunekasserer" er byttet ut med "skattekontor" (selv om "skattekontor" vil falle inn under "annen særskilt namsmann", kan det av hensyn til skyldner være greit at dette kommer eksplisitt fram av lovteksten). Skatteoppkreveren vil bortfalle som følge av overføring av oppgavene til skatteetaten. Siste punktum er derfor fjernet

215 Lov 29. november 1996 nr. 6 om skatt til Svalbard 5-2 femte ledd lyder: 5-2. Skatt fastsatt ved lønnstrekk.. Arbeidsgiveren skal levere terminvis oppgave over foretatt lønnstrekk til skatteoppkreveren for Svalbard senest en måned etter utløpet av terminen. Hver termin omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Oppgave over foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen måte opphører. Oppgave etter denne bestemmelsen som er forhåndsutfylt med opplysninger om arbeidsgiveren, kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon... Forslag til ny 5-2 femte ledd: 5-2. Skatt fastsatt ved lønnstrekk.. Arbeidsgiveren skal levere terminvis oppgave over foretatt lønnstrekk til skattekontoret senest en måned etter utløpet av terminen. Hver termin omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Oppgave over foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen måte opphører. Oppgave etter denne bestemmelsen som er forhåndsutfylt med opplysninger om arbeidsgiveren, kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon... Kommentar: "Skatteoppkreveren for Svalbard" er byttet ut med "skattekontoret" Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 24-3 lyder (fra , erstatter dagens 24-2): Arbeidsgiverens plikter Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i a- opplysningsloven. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som har plikt til å foreta forkottstrekk. Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skatteoppkreveren oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og skattekontoret om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder arbeidsgiveravgift. Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon. 22

216 Forslag til ny 24-3: Arbeidsgiverens plikter Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i a- opplysningsloven. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som har plikt til å foreta forkottstrekk. Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skattekontoret oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og skattekontoret om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder arbeidsgiveravgift. Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret" lyder (vi antar at dette må være 24-5 fra ): Kontroll av arbeidsgivere mv. Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter 24-3 annet og tredje ledd i denne loven. Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos dem som plikter å beregne og betale arbeidsgiveravgift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag, kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte. Forslag til ny 24-5: Kontroll av arbeidsgivere mv. Skattekontoret skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter 24-3 annet og tredje ledd i denne loven. Skattekontoret eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skattekontoret, kan foreta bokettersyn hos dem som plikter å beregne og betale arbeidsgiveravgift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag, kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skattekontoret kan benytte. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret" i alle ledd. I tillegg er "skattekontoret" fjernet i andre ledd siste pkt. (overflødig). 23

217 25-1 (3) lyder: Arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret.. Trygdens organer, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå, kommunekasserere og kemnerkontorer har adgang til opplysninger fra registrene... Forslag til ny 25-1 (3) Arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret.. Trygdens organer, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og skattekontoret har adgang til opplysninger fra registrene... Kommentar: "Kommunekasserere og kemnerkontorer" er erstattet med "skattekontoret" Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann mv 28 lyder: 28. Gebyr m.m. Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Om renteplikt ved for sen betaling av avgift eller gebyr ilagt i medhold av forskrift etter første og annet ledd gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende. Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av skatteoppkreveren etter reglene for innkreving av skatt. Forslag til ny 28: 28. Gebyr m.m. Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Om renteplikt ved for sen betaling av avgift eller gebyr ilagt i medhold av forskrift etter første og annet ledd gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende. Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av kommunen etter reglene for innkreving av skatt. Kommentar: I dag kan krav på avgift eller gebyr innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av avgift og gebyr i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres. 24

218 Lovteksten er tilpasset dette vet at "..skatteoppkreveren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som sådan gis rett til å innkreve avgift eller gebyr etter regelene i skattebetalingsloven. Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v Lov 6. juni 1976 nr 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane 7 lyder: 7. Fjellstyremedlemene skal ha ei rimeleg godtgjersle for arbeidet. Godtgjersla vert fastsett av kommunestyret etter framlegg frå fjellstyret, og vert utgreia av fjellkassa, jfr. 11. Er det ikkje tilstrekkelege midlar i fjellkassa, vert godtgjersla utgreia av kommunekassa. Forslag til ny 7: 7. Fjellstyremedlemene skal ha ei rimeleg godtgjersle for arbeidet. Godtgjersla vert fastsett av kommunestyret etter framlegg frå fjellstyret, og vert utgreia av fjellkassa, jfr. 11. Er det ikkje tilstrekkelege midlar i fjellkassa, vert godtgjersla utgreia av kommunen. Kommentar: Det går ikke frem av forarbeidene hva som menes med "kommunekassa". Vi antar at det siktes til kommunekassereren, og har derfor foreslått en endring av lovteksten. Vi har endret "kommunekassa" til "kommunen" Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 6. Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg Forfalt krav på årsgebyr etter denne lova er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova 6-1. Både årsgebyr og eingongsgebyr for tilknyting er elles tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyra kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt. Forslag til ny 6: 6. Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg Forfalt krav på årsgebyr etter denne lova er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova 6-1. Både årsgebyr og eingongsgebyr for tilknyting er elles tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglane for innkrevjing av skatt.. Kommentar: I dag kan årsgebyr og engangsgebyr innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av årsgebyr og engangsgebyr i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres. Lovteksten er tilpasset dette vet at "..kommunekasseraren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som sådan gis rett til å innkreve årsgebyr og engangsgebyr etter regelene i skattebetalingsloven. 25

219 Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v Lov av 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8. Tilgang til opplysningene Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av, og beregning av ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter folketrygdlovgivningen. Skattedirektoratet, skattekontorene og skatteoppkreverne skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter skattebetalingsloven og folketrygdloven. Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter statistikklovgivningen. Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente. Forslag til ny 8: 8. Tilgang til opplysningene Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av, og beregning av ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter folketrygdlovgivningen. Skattedirektoratet og skattekontorene skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter skattebetalingsloven og folketrygdloven. Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter statistikklovgivningen. Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente. Kommentar: "Skatteoppkreveren er fjernet i annet ledd første punktum. 26

220 VEDLEGG 2 1 Forslag til organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen Organisering, lokalisering og bemanning av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt vurdert ut fra fire faktorer: hvor er arbeidsgiverne bvor har skatteoppkreverne kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll bvor har skatteetaten kompetansemiljøer på kontroll Skatteetaten oversendte 22. september 2014 et forslag til Finansdepartementet om nye styringsparametre for arbeidsgiverkontrollen. Målsetting med arbeidet var å gi et bedre styringsverktøy og gi et mer dekkende bilde av arbeidsgiverkontrollens samlede omfang. I forslaget går etaten inn for å ikke lenger beregne kontrollnivået ut i fra brutto antall arbeidsgivere i hver kommune, men basert på arbeidsgivere med innberettede ytelser på over kr Skatteetaten mener at dette vil bidra til at kontrollfokuset i større grad blir basert på risiko og vesentlighet. Arbeidsgruppen har i forslaget til lokalisering av arbeidsgiverkontrollen lagt til grunn denne beregningsmåten. Det er derfor viktig å presisere at alle tall i dette kapittelet, og ellers hvor arbeidsgiverkontrollen omtales, så er det antallet arbeidsgivere med innberettede ytelser på over kr som angis. Tallgrunnlaget er innberetningen for Vi har også innhentet tallene for 2013, men det er så små avvik at vi har valgt å benytte det samme tallgrunnlaget som er brukt i arbeidet med forslag til nytt styringsparameter for arbeidsgiverkontrollen For å gjøre fremstillingen av fylkene mer oversiktlig har vi valgt å bare vise kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer. Det betyr på ingen måte at det ikke skal være arbeidsgiverkontroll i kommuner som har en lavere konsentrasjon av arbeidsgivere. Skattekontorenes kompetansemiljøer omtales nedenfor som grupper. En gruppe i skatteetaten er en organisatorisk enhet med egen leder, og består som regel av mellom 10 og 20 personer. Siden vi i mener det er mest riktig å lokalisere arbeidsgiverkontrollen sammen med skatteetatens øvrige kontrollvirksomhet, har vi hovedsaklig omtalt skatteetatens kontrollmiljøer i fremstillingen nedenfor. Der andre faktorer veier tyngre enn samlokalisering med kontrollmiljøet, omtales øvrige kompetansemiljøer i skatteetaten. Nedenfor gir vi en vurdering av lokalisering for hvert fylke. Samlet viser dette forholdene som vært av betydning for den foreslåtte organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen i Skatteetaten.

221 1.1 Østfold Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4 711, noe som utgjør 4,8 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Halden 478 Moss 542 Sarpsborg 852 Fredrikstad Askim 238 Eidsberg 225 Rygge 293 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Østfold at de tilsammen brukte 21 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Mange av skatteoppkreverne har gått sammen i mindre arbeidsgiverkontrollsamarbeid, mens fem av kommunene kontrollerer selv i egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte og hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Halden 2,8 Moss 3,7 Rygge, Råde og Våler Sarpsborg 4,0 Fredrikstad 6,2 Hvaler Askim 1,8 Skiptvedt Eidsberg 1,6 Trøgstad Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag en kontrollgruppe i Fredrikstad som skal flyttes til Grålum ved Sarpsborg når kontorene i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden slår seg sammen og flytter inn Dette kontoret skal ha en tydelig kontrollprofil og ha et stort utenlandssenter, herunder ID-kontrollen i fylket. Skatteetaten har også to kontrollgrupper og en skattekrimgruppe i Moss. Kontoret i Moss skal spesialisere seg ytterligere på merverdiavgift i tiden fremover. I tillegg har Sentralskattekontoret for storbedrifter kontor i Moss. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen i Østfold legges til det nyopprettede Skattekontoret ved Sarpsborg og bemannes med 19 kontrollører fra skatteoppkreverne. Begrunnelsen for forslaget til lokalisering er muligheten for å rekruttere kompetanse fra skatteoppkreverkontorene i store deler av fylket, at hovedtyngden av arbeidsgiverne er lokalisert i området Sarpsborg/Fredrikstad/Halden/Moss. Samlet vil dette gi et stort kompetansemiljø for arbeidsgiverkontrollen i Østfold.

222 1.2 Akershus Antall arbeidsgivere totalt i fylket er , noe som utgjør 10,3 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Vestby 287 Ski 514 Ås 284 Frogn 289 Nesodden 207 Oppegård 477 Bærum Asker Aurskog-Høland 233 Sørum 205 Lørenskog 542 Skedsmo Nittedal 303 Ullensaker 613 Nes 239 Eidsvoll 265 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Akershus at de tilsammen brukte 30 årsverk på arbeidsgiverkontroll. I Akershus er det bare tre kommuner som ikke inngår i noe kontrollsamarbeid: Nesodden, Aurskog-Høland og Lørenskog. Aurskog-Høland kjøper arbeidsgiverkontroller av Skedsmo, de to andre gjennomfører kontroller selv. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Nesodden 0,7 Oppegård 7,0 Vestby, Ski, Ås, Frogn, Enebakk Bærum 8,8 Asker Aurskog-Høland 0,7 Lørenskog 2,0 Skedsmo 4,4 Sørum, Fet, Rælingen, Nittedal Eidsvoll 6,0 Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Nannestad, Hurdal Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag en kontrollgruppe i Ski, tre kontrollgrupper i Sandvika, tre på Lillestrøm og en på Jessheim. Kontoret i Sandvika innretter seg mot en tydelig internasjonal profil, i tillegg til fokus på kontroller av store virksomheter og konserner. De øvrige kontorene jobber i stor grad med kontrollområder med bransjefokus. Skatteetaten har ID-kontor på Lillestrøm og i Sandvika. Skatteoppkreveren i Asker og Bærum er per i dag samlokalisert med skatteetaten. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollene til Lillestrøm og Ski og bemanne oppgaven med 15 personer på Ski og 25 personer på Lillestrøm. Begrunnelsen for forslaget er tilknytningen til eksisterende kontrollmiljøer i skatteetaten og nærheten til næringslivet i fylket. Vi ser det som en god modell for å beholde opparbeidet kompetanse i eksisterende miljøer.

223 1.3 Oslo Antall arbeidsgivere totalt i fylket er , noe som utgjør 16,9 prosent av landets arbeidsgivere. Kemnerkontorets arbeidsgiverkontroll i fylket Oslo kemnerkontor har seks kontrollgrupper, og rapporterte for 2013 at kontoret til sammen brukte 80 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Skatteetaten i fylket Det er tolv kontrollgrupper i Oslo, hvorav halvparten i internasjonal seksjon. To av gruppene er typiske bransjegrupper, og to av gruppene består av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region Øst. Det er også en skattekrimgruppe i Oslo. Skatteetaten har ID-kontor i Oslo. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å fortsatt lokalisere et arbeidsgiverkontrollmiljø til Oslo og bemanne det med 66 personer. Begrunnelsen er at Oslo har et betydelig antall av landets arbeidsgivere og at skatteetaten har kontrollmiljøer her, blant annet gruppene som fatter vedtak om arbeidgiverkontroll. Det videre behov for å beholde kontorets kompetanse på gjennomføring av arbeidsgiverkontroll, som til dels er spesialisert på næringslivet i Oslo, f eks utelivsbransjen. 1.4 Hedmark Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.249, noe som utgjør 3,3 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Kongsvinger 313 Hamar 626 Ringsaker 545 Stange 245 Elverum 339 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Hedmark at de tilsammen brukte 11 årsverk på arbeidsgiverkontroll. I Hedmark er det to større kontrollordninger, en for Sør-Østerdalen lokalisert i Stor-Elvdal og en i Fjellregionen, lokalisert til Røros. Hamar og Stange samarbeider om kontroller, det samme gjør Nord- og Sør-Odal. Øvrige fem kommuner kontrollerer selv i egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kongsvinger 0,1 Hamar 3,0 Stange Ringsaker 2,0 Kontrollsamarbeid med kommunene Elverum 2,5 Trysil, Åmot, Stor-Elvdal (vertskommune), Engerdal Arbeidsgiverkontrollen i Fjellregionen (kommunene Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os, samt Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag) brukte 1,3 årsverk. Nord- og Sør Odal brukte 0,3 årsverk.

224 Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag to kontrollgrupper på Hamar, i tillegg til en skattekrimgruppe. Hamar er IDkontoret i Hedmark, i tillegg til Tynset. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Hedmark til Hamar, og bemanne oppgaven med 13 personer. Begrunnelse er at hoveddelen av arbeidsgiverne er i Hamar og kommunene rundt, at skatteetaten har et kontrollmiljø på Hamar og at det kan bygges opp et arbeidsgiverkontrollmiljø med ressurser fra Hamar og omkringliggende kommuner. 1.5 Oppland Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.369, noe som utgjør 3,4 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Lillehammer 488 Gjøvik 556 Østre Toten 221 Gran 274 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Oppland at de tilsammen brukte 15 årsverk på arbeidsgiverkontroll. I Oppland er det flere kontrollordninger med mange kommuner. Nord- Gudbrandsdalen er samlet i Vågå, Sør-Gudbrandsdalen i Øyer, Valdres i Nord-Aurdal og Hadeland på Lunner. Øvrige fem kommuner kontrollerer selv i egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Lillehammer 3,3 Øyer (Vertskommune), Gausdal, Nord-Fron Gjøvik 2,9 Østre Toten 0,7 Gran 1,9 Lunner (Vertskommune), Jevnaker Arbeidsgiverkontrollen i Valdres (kommunene Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang) brukte 1 årsverk på oppgaven. Arbeidsgiverkontrollen i Valdres er per i dag samlokalisert med Skatteetaten på Leira. Arbeidsgiverkontrollen i Nord-Gudbrandsdalen (kommunene Vågå, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom og Sel) brukte 3,1 årsverk. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper på Lillehammer og en på Gjøvik, begge steder bransjegrupper. ID-kontoret i fylket er på Gjøvik. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Oppland til Gjøvik, og bemanne oppgaven med 13 personer. Begrunnelsen er at hovedtyngden av arbeidsgiverne i fylket er i området Gjøvik/Toten/Hadeland. Det er en kontrollgruppe i Skatteetaten på Gjøvik, og det vil være mulig å bygge opp et arbeidsgiverkontrollmiljø med ressurser fra kommunene på Gjøvik/Toten/Land/Hadeland.

225 1.6 Buskerud Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.358, noe som utgjør 5,4 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Drammen Kongsberg 493 Ringerike 544 Modum 211 Øvre Eiker 313 Nedre Eiker 353 Lier 612 Røyken 287 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Buskerud at de tilsammen brukte 18 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er flere grupper av kommuner som samarbeider om arbeidsgiverkontroll i Buskerud: Hallingdal er samlet på Gol, i tillegg samarbeider kommunene rundt Drammen, kommunene rundt Kongsberg og kommunen rundt Eiker. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Drammen 6,6 Røyken, Hurum, Svelvik, Sande Kongsberg 2,5 Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal, Notodden Ringerike 2,1 Hole Nedre Eiker 4,0 Øvre Eiker, Krødsherad, Modum Lier 1 Arbeidsgiverkontrollen i Hallingdal (kommunene Gol, Ål, Nes, Flå, Hol og Hemsedal) brukte 1,5 årsverk på oppgaven. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper i Drammen og en i Kongsberg. Skatteetaten har ID-kontor på Gol og i Drammen. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Buskerud til Drammen, og bemanne oppgaven med 21 personer. Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø her, at arbeidsgiverne i stor grad finnes i Drammen og omkringliggende kommuner, og at det vil være mulig å rekruttere et kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll med ressurser fra Drammen/Eiker/Lier/Kongsberg.

226 1.7 Vestfold Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4.656, noe som utgjør 4,7 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Horten 398 Tønsberg Sandefjord 938 Larvik 852 Stokke 242 Nøtterøy 317 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Vestfold at de tilsammen brukte 18 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Vestfold gjennomfører stort sett arbeidsgiverkontroll for egen kommune, det er liten grad av kommunale samarbeidsordninger. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Horten 1,6 Tønsberg 2,0 Sandefjord 3,5 Larvik 2,6 Andebu, Lardal Stokke 2,0 Re (Vertskommune), Hof, Holmestrand Nøtterøy 1,0 Tjøme Skatteetaten i fylket Skatteetaten har tre kontrollgrupper i Tønsberg i tillegg til en skattekrimgruppe. En av kontrollgruppene består delvis av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region sør. Det er Tønsberg som er ID-kontor i fylket. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen til Tønsberg, og bemanne den med 18 personer. Begrunnelsen er at skatteetaten har sitt kontrollmiljø i Tønsberg, og at det vil være mulig å rekruttere et solid kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll fra Tønsberg og omkringliggende kommuner. 1.8 Telemark Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.983, noe som utgjør 3,0 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Porsgrunn 601 Skien 930 Notodden 208 Bamble 208 Kragerø 228

227 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Telemark at de tilsammen brukte 15 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er to store arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Telemark: Arbeidsgiverkontrollen i Grenland med fem kommuner, lokalisert i Porsgrunn og Midt-Telemark arbeidsgiverkontroll, lokalisert i Bø. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Porsgrunn 7,4 Skien, Siljan, Bamble, Kragerø Notodden 0,7 Kongsberg (vertskommune), Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal (i Buskerud) Midt-Telemark arbeidsgiverkontroll brukte 1,8 årsverk på oppgaven. Her inngår kommunene Bø, Nome, Sauherad, Seljord, Tinn, Vinje og Hjartdal. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har en kontrollgruppe i Skien. Der ligger også fylkets ID-kontor. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen i Telemark lokaliseres i Skien og bemannes med 12 personer. Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø i Skien, at halvparten av fylkets arbeidsgivere er i Skien og Porsgrunn, og at det kan bygges opp et kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll der basert på allerede etablert arbeidsgiverkontrollmiljø i Grenland. 1.9 Aust-Agder Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.158, noe som utgjør 2,2 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Grimstad 413 Arendal 793 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Aust-Agder at de tilsammen brukte 5 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er ett stort arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Aust-Agder, dette omfatter alle 15 kommuner i Aust-Agder, seks kommuner i Vest-Agder og to kommuner i Telemark. Enheten er lokalisert til Grimstad. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Grimstad 10 Kviteseid, Nissedal, Arendal, Risør, Gjerstad, Vegårdshei, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnadal og Audnedal Arbeidsgiverkontrollenheten i Grimstad er samlokalisert med skatteetaten.

228 Skatteetaten i fylket Skatteetaten har en kontrollgruppe i Grimstad. ID-kontoret i fylket ligger i Arendal. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen samles i Grimstad, og bemannes med 21 personer, slik at den også omfatter arbeidsgiverkontrollen i Vest-Agder, se nedenfor. Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Agderfylkene i stor grad allerede er samlet i Grimstad, ved at alle kommuner i Aust-Agder er med på eksisterende arbeidsgiverkontrollsamarbeid i tillegg til Kristiansand og fem andre kommuner i Vest-Agder Vest-Agder Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.476, noe som utgjør 3,5 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Kristiansand Mandal 309 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Vest-Agder at de tilsammen brukte 7 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er et arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Vest-Agder: Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Lister, lokalisert i Kvinesdal. I tillegg er 6 kommuner i fylket med på arbeidsgiverkontrollen i Agder, lokalisert til Grimstad. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Kristiansand 4 Kviteseid, Nissedal, Arendal, Risør, Gjerstad, Vegårdshei, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnadal og Audnedal Mandal 0,95 Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Lister brukte 1,2 årsverk på oppgaven. I dette samarbeidet inngår kommunene Kvinesdal, Flekkefjord, Åseral, Farsund, Hægebostad, Lindesnes, Lyngdal og Sirdal. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag to kontrollgrupper i Kristiansand. Det er ID-kontor i Kristiansand og Lyngdal. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å samle arbeidsgiverkontrollen i Aust- og Vest-Agder til Grimstad, og bemanne kontoret med 21 personer. Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Agderfylkene i stor grad allerede er samlet i Grimstad, ved at alle kommuner i Aust-Agder er med på eksisterende arbeidsgiverkontrollsamarbeid i tillegg til Kristiansand og fem andre kommuner i Vest-Agder.

229 1.11 Rogaland Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 8.608, noe som utgjør 8,7 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Eigersund 294 Sandnes Stavanger Haugesund 760 Hå 274 Klepp 310 Time 325 Sola 526 Karmøy 748 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Rogaland at de tilsammen brukte 22 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Rogaland har hovedsakelig samlet seg i tre kontrollsamarbeid. Arbeidsgiverkontrollen i Haugaland er lokalisert i Haugesund, i tillegg er arbeidsgiverkontrollen i flere kommuner samlet i henholdsvis Stavanger og Bryne (Time kommune). Øvrige tre kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll for egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Sandnes 2,9 Kontrollsamarbeid med kommunene Stavanger 9,0 Eigersund, Sokndal, Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland Haugesund 5,1 Randaberg, Suldal, Sauda,Bokn, Tysvær, Karmøy, Sveio, Utsira, Vindafjord Time 3,0 Hå, Klepp, Gjesdal Sola 1,0 Skatteoppkreverkontorene i Stavanger og Haugesund er samlokalisert med skatteetaten. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag fire kontrollgrupper i Stavanger og en i Haugesund. I tillegg er det en skattekrimgruppe i Stavanger. Sentralskattekontoret for utenlandssaker ligger i Stavanger. Vi har IDkontor i Egersund, Stavanger og Haugesund. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Rogaland til Stavanger og Haugesund, med 24 personer i Stavanger og 10 personer i Haugesund. Begrunnelsen er at både Stavanger med omkringliggende kommuner og Haugesund med omkringliggende kommuner har et betydelig antall arbeidsgivere.. Skatteetaten har kontrollmiljø i begge kommuner, og for å sikre tilstrekkelig kompetanse til arbeidsgiverkontrollen ønsker vi å kunne rekruttere både fra Stavanger med omegn og Haugesund med omegn.

230 1.12 Hordaland Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 9.036, noe som utgjør 9,2 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Bergen Stord 311 Kvinnherad 227 Voss 341 Os 312 Fjell 447 Askøy 333 Lindås 253 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Hordaland at de tilsammen brukte 34 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Hordaland har hovedsakelig samlet seg i ett stort kontrollsamarbeid i Bergen. Tre kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll i egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Bergen 24 Etne, Bømlo, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Fusa, Os, Austevoll, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Vaksdal, Lindås, Radøy, Meland, Osterøy, Modalen, Austrheim, Fedje, Masfjorden Noen av kommunene som inngår i kontrollsamarbeidet med Bergen gjennomfører i tillegg egne arbeidgiverkontroller. Kommunene Fjell, Sund og Øygarden samarbeider og brukte 1 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Kemneren i Nordhordland med kommunene Modalen, Osterøy, Meland, Randøy og Lindås brukte 2,2 årsverk. Skatteoppkreverkontoret i Bergen er samlokalisert med skatteetaten. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har seks kontrollgrupper i Bergen, i tillegg til en skattekrimgruppe. ID-kontoret i fylket er Bergen. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Hordaland til Bergen, og bemanne oppgaven med 36 personer. Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Hordaland i stor grad allerede er samlet i Bergen, og at skatteetaten har et stort kontrollmiljø der. Bergen har også over halvparten av fylkets arbeidsgivere.

231 1.13 Sogn og Fjordane Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.173, noe som utgjør 2,2 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Flora 240 Førde 343 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Sogn og Fjordane at de tilsammen brukte 9 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er to arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Sogn og Fjordane med flere kommuner: HAFS lokalisert i Solund med 5 kommuner, og Indre Sogn arbeidsgiverkontroll lokalisert i Årdal med 10 kommuner. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Flora 1,4 Førde 1,1 Gaular, Naustdal Kontrollsamarbeid med kommunene HAFS (kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Askvoll og Fjaler) brukte 1,2 årsverk på oppgaven. Indre Sogn arbeidsgiverkontroll (kommunene Årdal, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster) brukte 2,8 årsverk. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har per i dag en kontrollgruppe i Florø og to i Leikanger. Etatens ID-kontor er plassert i Førde. Forslag til organisering og bemanning Arbeidsgruppen foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Sogn og Fjordane til Leikanger og bemanne oppgaven med 9 personer. Begrunnelsen for forslaget er at skatteetaten har sitt kontrollmiljø i Leikanger. Leikanger inngår også i det største arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Sogn og Fjordane: Indre Sogn arbeidsgiverkontroll, men samarbeidet er i dag lokalisert til Årdal Møre og Romsdal Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.127, noe som utgjør 5,2 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Molde 565 Ålesund Kristiansund 465 Herøy 204 Ørsta 209 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Møre og Romsdal at de tilsammen brukte 15 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Møre og Romsdal, disse er lokalisert i Molde, Ålesund og Kristiansund. Sju kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll egen kommune.

232 Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Molde 2,1 Vestnes, Aukra, Fræna Ålesund 7,4 Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Skodje, Sula, Giske, Haram, Midsund, Sandøy Kristiansund 3,1 Rauma, Eide, Tingvoll, Sunndal, Rindal, Smøla, Aure Averøy, Gjemnes og Halsa Ørsta 0,1 Skatteoppkreverne i Molde og Kristiansund er samlokalisert med skattekontoret. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper i Molde og to i Ålesund. Det er ID-kontor i Ålesund, Molde og Kristiansund. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollmiljøet i fylket til Ålesund, og bemanne det med 20 personer. Begrunnelsen er at Ålesund allerede har fylkets største kompetansemiljø for arbeidsgiverkontroll, at Ålesund har en stor andel av fylkets arbeidsgivere og at skattekontoret har to kontrollgrupper der i dag Sør-Trøndelag Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.307, noe som utgjør 5,4 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Trondheim Melhus 215 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Sør-Trøndelag at de tilsammen brukte 28 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Sør-Trøndelag: Trondheim, Fjellregionen lokalisert på Røros (sammen med 6 kommuner i Hedmark) og Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, lokalisert i Malvik. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Trondheim 19,0 Klæbu, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Leksvik i Nord-Trøndelag Melhus 6,9 Malvik (vertskommune), Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes, Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal, Midtre Gauldal, Skaun, Selbu, Tydal og Stjørdal, Meråker og Frosta i Nord-Trøndelag

233 Arbeidsgiverkontrollen i Fjellregionen (kommunene Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os, samt Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag) brukte 1,3 årsverk. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag fire kontrollgrupper i Trondheim i tillegg til en skattekrimgruppe. En av kontrollgruppene består delvis av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region midt. Det er ID-kontor i Trondheim og på Hitra. Forslag til organisering og bemanning Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et arbeidsgiverkontrollmiljø i Trondheim med 21 personer. Begrunnelsen er at hovedtyngden av fylkets arbeidsgivere er i Trondheim, at kommunen allerede har et stort arbeidsgiverkontrollmiljø, og at der er mulig å rekruttere også arbeidsgiverkontrollmiljøet i Malvik. Slik er allerede store deler av kommunene i fylket dekket. Skatteetaten har også et stort kontrollmiljø i Trondheim Nord-Trøndelag Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.421, noe som utgjør 2,5 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Steinkjer 404 Namsos 305 Stjørdal 375 Levanger 306 Verdal 249 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Nord-Trøndelag at de tilsammen brukte 7 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Nord-Trøndelag: Midtre Namdal i Namsos, Innherred i Levanger og Inn-Trøndelag, lokalisert i Verran. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Steinkjer 1,7 Verran (vertskommune), Snåsa, Inderøy, Grong, Namsskogan Namsos 2,7 Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka Stjørdal Inngår i Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag (i Sør- Trøndelag) Levanger 2,6 Verdal Skatteetaten i fylket Skatteetaten har en kontrollgruppe på Steinkjer. ID-kontorene i fylket er lokalisert til Steinkjer og Namsos. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i fylket til Steinkjer og bemanne oppgaven med 10 personer.

234 Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø i Steinkjer. Ved å lokalisere miljøet i Steinkjer er det mulig å rekruttere kompetanse på arbeidsgiverkontroll fra miljøene i Steinkjer/Verran, Levanger og Namsos, og bygge et samlet kompetansemiljø på Steinkjer Nordland Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4.462, noe som utgjør 4,5 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Bodø 891 Narvik 389 Vefsn 274 Rana 453 Vestvågøy 219 Vågan 243 Sortland 273 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Nordland at de tilsammen brukte 20 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Noen av de 44 kommunene i fylket har organisert interkommunal arbeidsgiverkontroll, f eks Salten Interkommunale regnskapskontroll (SIRK) lokalisert i Fauske og HALD, lokalisert i Alstahaug/Sandnessjøen. Flere kommuner kjøper helt eller delvis arbeidsgiverkontroll av andre, blant annet av Sør-Varanger. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Bodø 4,8 Bø Kontrollsamarbeid med kommunene Narvik 2,0 Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Steigen, Øksnes Vefsn 1,9 Vega, Grane, Hattfjelldal, Nesna, Rødøy Rana 1,0 Vestvågøy 1,2 Vågan 1,0 Sortland 1,2 Salten Interkommunale regnskapskontroll brukte 1,9 årsverk. Dette er et samarbeid mellom kommunene Fauske, Sørfold, Breiarn, Saltdal, Gildeskål og Røst. HALD brukte 1 årsverk. Dette er et samarbeid mellom kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Skatteoppkreverkontoret i Bodø er samlokalisert med skattekontoret. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har to kontrollgrupper i Bodø, i tillegg til en skattekrimgruppe. Det er også en kontrollgruppe i Leknes (Vestvågøy). Deler av kontrollgruppen på Leknes består av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region nord. Som et

235 forsøksprosjekt gjennomfører også dette kontoret arbeidsgiverkontroll for skatteoppkreveren i Vestvågøy fra 2014, da skatteoppkreveren ikke har noen kontrollør for tiden. Skatteetaten har ID-kontor i Brønnøysund, Mo i Rana (Rana), Bodø, Narvik, Svolvær (Vågan) og Sortland. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å samle fylkets arbeidsgiverkontrollmiljøer i Bodø og Leknes, og bemanne oppgaven med henholdsvis 16 og 7 personer. Begrunnelsen er at skatteetaten har kontrollmiljøer i kommunene, at Bodø har fylkets største kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll og at vi med en slik modell kan rekruttere kompetanse på arbeidsgiverkontroll både fra Bodø og Vestvågøy med omegn Troms Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.939, noe som utgjør 3,0 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Tromsø Harstad 507 Lenvik 267 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Troms at de tilsammen brukte 14 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er to arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Troms: Tromsø som selger tjenester til flere kommuner, og arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Midt-Troms, lokalisert i Sørreisa. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Tromsø 6,2 Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen Harstad 3,0 Lenvik 1,0 Arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Midt-Troms brukte 1,2 årsverk. Skatteoppkreverkontoret i Tromsø er samlokalisert med skatteetaten. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har to kontrollgrupper i Tromsø, en av kontrollgruppene har fire ansatte ved kontoret i Harstad. Skatteetaten har ID-kontor i Tromsø og Harstad. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Troms til Tromsø og Harstad og bemanne med henholdsvis 10 og 5 personer. Begrunnelsen er at vi med en slik modell kan rekruttere kompetanse på arbeidsgiverkontroll både fra Tromsø og Harstad, og at det er i disse kommunene hovedtyngden av fylkets arbeidsgivere befinner seg. Skatteetaten har også kontrollmiljø i Tromsø, med noen ansatte i Harstad.

236 1.19 Finnmark Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 1.691, noe som utgjør 1,7 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Hammerfest 220 Alta 475 Sør-Varanger 231 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Finnmark at de tilsammen brukte 8 årsverk på arbeidsgiverkontroll. I Finnmark er det to kommuner som inngår i arbeidsgiverkontrollsamarbeid med andre kommuner: Alta og Sør-Varanger. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Hammerfest 1,3 Kvalsund Kontrollsamarbeid med kommunene Alta 3,4 Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Karasjok, Lebesby, Berlevåg Sør-Varanger 1,7 Flakstad, Moskenes, Andøy og Værøy (i Nordland) Skatteetaten i fylket Skatteetaten har per i dag en kontrollgruppe i Vadsø. Vi har ID-kontor i Alta, Hammerfest, Vadsø og Kirkenes (Sør-Varanger). Forslag til organisering og bemanning Skatteetaten har sitt kontrollmiljø i Vadsø. Vadsø er en kommune med få arbeidsgivere, og det er ikke noe arbeidsgiverkontrollmiljø der. I Sør-Varanger har skatteetaten ikke noe kontrollmiljø, og skattekontoret er lite. Det er et lite miljø for arbeidsgiverkontroll der og litt over 200 arbeidsgivere. I Hammerfest er det ikke noe kontrollmiljø men skattekontoret der består av 39 personer. Arbeidsgiverkontrollmiljøet er lite og det er litt over 200 arbeidsgivere i kommunen. I Alta har skatteetaten heller ikke kontrollmiljø, men har 13 personer ansatte på fastsetting. Alta kommune har klart flest arbeidsgivere i fylket, og det største arbeidsgiverkontrollmiljøet. Vi foreslår derfor å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Finnmark til Alta, og bemanne oppgaven med 9 personer.

237 VEDLEGG 3 Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR) har på oppdrag Kommunal og regionaldepartementet utarbeidet en inndeling av norske kommuner i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette er funksjonelle regioner for hushold og arbeidsliv, og som representerer viktig geografiske enheter for samfunn og analyse. Med utgangspunktet i norske tettsteder utarbeides det et hierarki og rangering av landets kommuner med hensyn til sentralitet. Kommuner med bosetning i et felles tettsted hører til samme senter. Det kan være flere tettsteder i én kommune. Da er kommunen knyttet til det største tettstedet som kommunen har innbyggere i, selv om dette er et felles tettsted med annen kommune og selv om det skulle finnes et tettsted internt i kommunen med en større andel av kommunens innbyggere. Tettstedets funksjon som arbeidsmarked og senter for ulike tjenester vil bare delvis bli ivaretatt hvis befolkningsstørrelsen i tettstedet var eneste kriterium for senterhierarkiet. Vi benytter derfor også data om andre funksjoner i kommunen som er relevant i forhold til kommunens funksjonalitet i et hierarki. Følgende variable er benyttet: antall personer bosatt i hele tettstedet, antall personer som bor i tettstedet i den enkelte kommune, antall arbeidsplasser, antall som pendler inn til kommunen, hvilke tjenester som er tilgjengelig i kommunen, hvilke offentlige institusjoner finnes i kommunen og sentralitet/reiseavstand til senterfunksjoner (SSBs sentralitetsindeks). Til sammen gir disse indikatorene en beskrivelse av kommunen langs en sentrum periferidimensjon en senterstruktur. Variablene er standardiserte, slik at det kan regnes et gjennomsnitt av dem for hvert tettsted og hver kommune. Hver variabel teller like mye, bortsett fra SSBs sentralitetsindeks som teller en del mindre. Etter at alle kommunene har fått tilordnet en sentralitetsverdi er kommunene inndelt i en grovinndeling langs sentrum periferiaksen i fem kategorier: Storbyer, Mellomstore byer, Småbyer, Bygdesentra og Kommuner med lite eller ingen senter. Hver kategori i denne grovinndelingen er så delt inn i to deler slik at vi også får en fininndeling av kommunene i 10 kategorier. I tabellen nedenfor har vi med utgangspunkt i regioninndelingen fra NIBR lagt inn hvor mange årsverk som ble benyttet til skatteoppkreverfunksjonen i 2013 (dvs. både fra kommunene og Skatteetaten), hvor mange årsverk Skatteetaten foreslår å benytte på skatteoppkreverfunksjonen og hvilken endring dette innebærer per region.

238 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Halden Halden, Aremark Mellomstore 6,7-6,7 Moss Moss, Rygge, Våler, Råde Mellomstore 13,6-13,6 Fredrikstad/ Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Storby 2 39,0 42,0 3,0 Sarpsborg Rakkestad Askim/Eidsberg Askim, Eidsberg, Skiptvet, Småby 10,7-10,7 Trøgstad, Marker Oslo Oslo, Spydeberg, Hobøl, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Nes, Nannestad, Lunner, Gran, Røyken, Hurum, Ullensaker, Eidsvoll, Hurdal, Aurskog- Høland, Rømskog Hovedstad 400,0 302,5-97,5 Kongsvinger Kongsvinger, Sør-Odal, Nord- Småby 14,4-14,4 Odal, Eidskog, Grue, Åsnes Hamar Hamar, Stange, Løten, Mellomstore 19,0 25,0 6,0 Ringsaker Elverum Elverum, Våler, Åmot Småby 7,9-7,9 Trysil/Engerdal Trysil, Engerdal Tettsted 3,5-3,5 Stor-Elvdal/ Tettsted 1,7-1,7 Rendalen Stor-Elvdal, Rendalen Tynset Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal Tettsted 3,2-3,2 Lillehammer Lillehammer, Øyer, Gausdal Mellomstore 9,7 12,0 2,3 Gjøvik Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land Mellomstore 18,4 13,0-5,4 Dovre Dovre, Lesja Tettsted 3,4-3,4 Skjåk/Lom Skjåk, Lom Spredtbygd 0,0 0,0 Fron Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Tettsted 2,7-2,7 Sel Sel, Vågå Tettsted 6,8-6,8 Fagernes Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Tettsted 6,0-6,0 Vestre Slidre, Øystre Slidre, Etnedal, Vang Drammen Drammen, Nedre Eiker, Øvre Storby 2 47,0 38,0-9,0 Eiker, Lier, Modum, Sigdal, Sande, Svelvik Kongsberg Kongsberg, Flesberg, Rollag Mellomstore 8,8-8,8 Ringerike Ringerike, Hole, Jevnaker, Småby 9,1-9,1 Krødsherad Hallingdal Gol, Nes, Flå, Ål, Hemsedal, Tettsted 5,8-5,8 Hol Nore og Uvdal Nore og Uvdal Spredtbygd 0,0 0,0

239 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Holmestrand Holmestrand, Hof Tønsberg Tønsberg, Nøtterøy, Stokke, Ramnes, Tjøme, Andebu, Horten Larvik/ Sandefjord Larvik, Sandefjord, Lardal Grenland Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Småby 0,0 0,0 Mellomstore 36,5 35,0-1,5 Mellomstore 21,1-21,1 Storby 2 38,0 53,0 15,1 Porsgrunn, Skien, Bamble, Siljan, Nome, Drangedal, Kragerø Notodden Notodden, Hjartdal, Sauherad, Småby 4,7-4,7 Bø Tinn Tinn Tettsted 1,9-1,9 Seljord/ Tettsted 2,0-2,0 Kviteseid Seljord, Kviteseid Nissedal/ Spredtbygd 1,3-1,3 Fyresdal Nissedal, Fyresdal Vinje/Tokke Vinje, Tokke Spredtbygd 2,3-2,3 Risør Risør, Gjerstad Tettsted 2,6-2,6 Arendal Arendal, Grimstad, Froland, Mellomstore 14,8 21,0 6,2 Tvedestrand, Vegårshei, Åmli Evje/Bygland Evje og Hornnes, Bygland Tettsted 1,5-1,5 Valle/Bykle Valle, Bykle Spredtbygd 0,9-0,9 Kristiansand Kristiansand, Songdalen, Storby 2 25,3 21,0-4,3 Søgne, Vennesla, Lillesand, Iveland, Birkenes, Marnardal Mandal Mandal, Lindesnes Småby 4,1-4,1 Farsund Farsund, Lyngdal Tettsted 3,6-3,6 Flekkefjord Flekkefjord, Kvinesdal, Lund Småby 3,3-3,3 Indre Spredtbygd 0,9-0,9 Vest-Agder Audnedal, Hægebostad, Åseral Sirdal Sirdal Spredtbygd 0,6-0,6 Eigersund Eigersund, Sokndal, Bjerkreim Småby 3,6-3,6 Stavanger/ Sandnes Haugesund Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp, Rennesøy, Time, Strand, Kvitsøy, Hå, Finnøy, Forsand Haugesund, Sveio, Tysvær, Karmøy, Bokn, Etne, Storby 1 72,6 55,0-17,6 Mellomstore 26,2 10,0-16,2 Vindafjord Hjelmeland Hjelmeland Spredtbygd 0,9-0,9 Suldal Suldal Tettsted 1,0-1,0 Sauda Sauda Tettsted 1,1-1,1 Utsira Utsira Spredtbygd 0,0 0,0

240 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Bergen Bergen, Askøy, Fjell, Os, Samnanger, Osterøy, Sund, Meland, Øygarden, Lindås, Vaksdal, Radøy, Fusa, Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Storby 1 110,9 95,0-15,9 Austrheim Stord Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes Småby 4,7-4,7 Jondal/Kvam Jondal, Kvam Tettsted 1,7-1,7 Kvinnherad Kvinnherad Tettsted 3,0-3,0 Odda Odda, Ullensvang, Eidfjord Småby 4,2-4,2 Voss Voss, Granvin, Ulvik Småby 3,8-3,8 Austevoll Austevoll Spredtbygd 0,0 0,0 Modalen Modalen Spredtbygd 0,0 0,0 Fedje Fedje Spredtbygd 0,0 0,0 Masfjorden/ Spredtbygd 1,4-1,4 Gulen Masfjorden, Gulen Flora Flora, Bremanger Småby 4,3-4,3 Solund Solund Spredtbygd 2,0-2,0 Høyanger Høyanger, Balestrand Tettsted 1,4-1,4 Vik Vik Tettsted 0,0 0,0 Sogndal Sogndal, Luster, Leikanger Tettsted 2,7 14,0 11,4 Aurland Aurland Spredtbygd 0,0 0,0 Lærdal/Årdal Lærdal, Årdal Tettsted 6,3-6,3 Fjaler Fjaler, Askvoll, Hyllestad Spredtbygd 2,2-2,2 Førde Førde, Naustdal, Jølster, Gaular Småby 6,2 6,0-0,2 Vågsøy Vågsøy, Selje Tettsted 2,8-2,8 Eid/Gloppen Eid, Gloppen Tettsted 3,8-3,8 Stryn Stryn, Hornindal Tettsted 2,9-2,9 Molde Molde, Fræna, Aukra, Mellomstore 12,9-12,9 Gjemnes, Eide, Nesset, Midsund, Vestnes Kristiansund Kristiansund, Frei, Averøy Mellomstore 6,3 9,0 2,7 Ålesund Ålesund, Sula, Skodje, Giske, Mellomstore 22,9 29,0 6,1 Ørskog, Haram, Sykkylven, Stordal Vanylven Vanylven Spredtbygd 1,3-1,3 Ulstein Ulstein, Hareid, Herøy, Sande Småby 5,1-5,1 Ørsta/Volda Ørsta, Volda Småby 2,7-2,7 Norddal/ Tettsted 1,4-1,4 Stranda Norddal, Stranda Rauma Rauma Tettsted 2,4-2,4 Sandøy Sandøy Spredtbygd 0,0 0,0 Sunndal Sunndal, Tingvoll Tettsted 2,5-2,5 Surnadal Surnadal, Rindal, Halsa Tettsted 2,5-2,5 Smøla Smøla Spredtbygd 1,0-1,0

241 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Trondheim Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Selbu, Leksvik, Stjørdal, Rissa Hemne/ Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Storby 1 66,7 63,0-3,7 Tettsted 1,9-1,9 Snillfjord Hemne, Snillfjord Hitra Hitra Spredtbygd 1,4-1,4 Frøya Frøya Spredtbygd 1,4-1,4 Ørland Ørland, Bjugn Tettsted 2,9-2,9 Åfjord/Roan Åfjord, Roan Tettsted 1,5-1,5 Osen Osen Spredtbygd 0,6-0,6 Oppdal/ Tettsted 2,8-2,8 Rennebu Oppdal, Rennebu Orkdal Orkdal, Agdenes, Meldal Småby 4,3-4,3 Røros Røros, Holtålen, Os Tettsted 2,7-2,7 Tydal Tydal Spredtbygd 0,0 0,0 Steinkjer Steinkjer, Inderøy, Verran, Småby 5,0 23,0 18,0 Namdalseid, Snåsa Namsos Namsos, Overhalla, Fosnes Småby 5,5-5,5 Meråker Meråker Spredtbygd 0,8-0,8 Levanger/ Levanger, Verdal, Frosta, Småby 7,6-7,6 Verdal Mosvik Lierne Lierne Spredtbygd 0,0 0,0 Røyrvik Røyrvik Spredtbygd 0,0 0,0 Namsskogan Namsskogan Spredtbygd 0,4-0,4 Grong/ Tettsted 0,7-0,7 Høylandet Grong, Høylandet Flatanger Flatanger Spredtbygd 0,0 0,0 Vikna/ Tettsted 2,8-2,8 Nærøy Vikna, Nærøy Leka Leka Spredtbygd 0,5-0,5 Bodø Bodø, Skjerstad, Gildeskål Mellomstore 16,5 38,0 21,6 Narvik Narvik, Ballangen, Evenes, Småby 10,5-10,5 Gratangen Bindal Bindal Spredtbygd 0,5-0,5 Brønnøy Brønnøy, Sømna, Vevelstad, Tettsted 4,1-4,1 Vega Alstahaug Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Småby 4,4-4,4 Herøy Vefsn Vefsn, Grane Småby 4,5-4,5 Hattfjelldal Hattfjelldal Spredtbygd 0,5-0,5 Nesna Nesna Tettsted 0,7-0,7 Rana Rana, Hemnes Mellomstore 6,1-6,1 Lurøy Lurøy Spredtbygd 0,5-0,5 Træna Træna Spredtbygd 0,5-0,5 Rødøy Rødøy Spredtbygd 0,7-0,7

242 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Meløy Meløy Tettsted 1,8-1,8 Beiarn Beiarn Spredtbygd 0,3-0,3 Fauske Fauske, Sørfold, Saltdal Småby 6,0-6,0 Steigen Steigen Spredtbygd 1,0-1,0 Hamarøy Hamarøy Spredtbygd 1,0-1,0 Tysfjord Tysfjord Spredtbygd 1,0-1,0 Lødingen Lødingen Tettsted 1,0-1,0 Røst Røst Spredtbygd 0,4-0,4 Værøy Værøy Spredtbygd 0,5-0,5 Flakstad/ Tettsted 4,7 7,0 2,3 Vestvågøy Flakstad, Vestvågøy Vågan Vågan Tettsted 3,8-3,8 Sortland Sortland, Hadsel, Øksnes, Bø Tettsted 9,5-9,5 Andøy Andøy Tettsted 1,8-1,8 Moskenes Moskenes Spredtbygd 0,8-0,8 Harstad Harstad, Kvæfjord, Skånland, Mellomstore 10,2 5,0-5,2 Tjeldsund Tromsø Tromsø, Karlsøy Storby 2 20,4 38,0 17,6 Bjarkøy Bjarkøy (inngår i Tromsø) Spredtbygd 0,0 Ibestad Ibestad Spredtbygd 0,5-0,5 Salangen Salangen, Lavangen Spredtbygd 0,0 0,0 Målselv Målselv, Bardu Tettsted 3,4-3,4 Torsken/ Spredtbygd 0,9-0,9 Berg Torsken, Berg Lenvik Lenvik, Tranøy, Sørreisa, Tettsted 6,8-6,8 Dyrøy Balsfjord/ Spredtbygd 2,3-2,3 Storfjord Balsfjord, Storfjord Lyngen Lyngen Spredtbygd 1,5-1,5 Gáivuotna Spredtbygd 1,2-1,2 Kåfjord Gáivuotna - Kåfjord Skjervøy/ Tettsted 4,1-4,1 Nordreisa Skjervøy, Nordreisa Kvænangen Kvænangen Spredtbygd 0,6-0,6 Vardø Vardø Tettsted 1,0-1,0 Vadsø Vadsø, Unjárga Nesseby Småby 2,5 15,0 12,5 Hammerfest Hammerfest, Kvalsund Småby 4,8-4,8 Guovdageaidnu Tettsted 2,0-2,0 Kautokeino Guovdageaidnu Kautokeino Alta Alta Småby 8,3 15,0 6,7 Loppa Loppa Spredtbygd 0,5-0,5 Hasvik Hasvik Spredtbygd 0,8-0,8 Måsøy Måsøy Tettsted 0,6-0,6 Nordkapp Nordkapp Tettsted 1,0-1,0

243 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Porsanger Porsanger Tettsted 1,2-1,2 Kárášjohka - Tettsted 1,4-1,4 Karasjok Kárášjohka Karasjok Lebesby Lebesby Tettsted 0,8-0,8 Gamvik Gamvik Spredtbygd 1,0-1,0 Berlevåg Berlevåg Tettsted 1,0-1,0 Deatnu Tana Deatnu Tana Spredtbygd 1,5-1,5 Båtsfjord Båtsfjord Tettsted 1,5-1,5 Sør-Varanger Sør-Varanger Tettsted 4,0-4,0 Aure Aure Tettsted 1,3-1,3 Totalt 1 411,9 984,5-427,4

244 Høringsuttalelse Overføring av skatteoppkrevingen til staten. Det vises til høringsbrev av til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Landsstyret i KS vedtok i mai 2014 en enstemmig uttalelse om kommunereformen hvor KS mener det er galt å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. KS kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter KS s mening uheldig og i strid med reformen. KS er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet. KS kan ikke se at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region- /fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikke vært mulig å vurdere disse for KS. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. KS mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. KS vil spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. 1

245 KS mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på kr. vil øke til kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og KS vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. 2

246 Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at riskoanalysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i kommunestruktur. KS mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. KS har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings- og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter KS s vurdering bør det gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i analysene, før en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil ha konsekvenser for innfordringsresultatene. Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen har KS følgende kommentarer og merknader: KS vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. KS mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. KS forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. KS forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. KS vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser. 3

247 KS viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. KS mener at det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter KS at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. KS vil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet. Oslo, 15. januar

248 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Hansen, Cecilie Dato: Utvalg Saksnummer Dato Kommunestyret 014/ ANMODNING OM Å SIGNERE TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Vedlagte dokumenter: Bli med å signere TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! KYSTPLATTFORMEN.png Tromso-Erklaringa-PDFsign.pdf Dokumenter i saken: NAUTISK MIL KAMPANJEN BLI MED Å SIGNERE TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! INFORMASJON TIL BACHELOROPPGAVE OM SAMARBEIDET MED RUSSLAND KLIMAVALG KLIMAVETTREGLENE ÅPNING AV LASSIGÅRDEN TIL KULTURINFORMASJON MÅNEDENS FREDSPROFIL: ORDFØRER CECILIE HANSEN TILBUD OM BØKER, 70 ÅR I FRED MULTIVISUM INNSPILL TIL PARTIPROGRAMMENE TAKK FOR GJESTFRIHETEN NORSKOPPLÆRING FOR VÅRE NYE LANDSMENN PÅ BUGØYNES SAMARBEID MOT MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE VELKOMMEN TIL FINNMARK TAKK FOR BILDE KOMMUNEBILDER TIL TV TIL ORDFØRER: SPØRSMÅL FRA KOMMUNAL RAPPORT OM ORDFØRERROLLEN OG EGEN HELSE

249 LEVENDE FJORD - LEVENDE KYST KOMMUNEBILDER TIL TV LEVENDE FJORD - LEVENDE KYST KRIGENS KULTURMINNER GRUNNLOVSJUBILEET - BILDER OG DOKUMENTASJON INVITASJON TIL RUSSLAND TILBUD OM BØKER, 70 ÅR I FRED "LEVENDE FJORD - LEVENDE KYST" BODØ 29. OG 30 JANUAR Kort sammendrag: Sør-Varanger kommune er oppfordra til å gi sin støtte ved å signere «Tromsø-Erklæringa Stopp ranet av kysten vår». Kampanjen «Tromsø-Erklæringa» ble startet etter initiativ fra Aina Nilsen (Fiskeridattera fra Finnmark) med mål om å samle bred tverrpolitisk plattform av organisasjoner, politiske parti og befolkning til å stille seg bak kampanjen. I anmodningsbrevet defineres dette som den viktigste saken noen sinne for kystbefolkningen, og sier at dette er et være eller ikke være for kystsamfunnene. Rådmannen anser dette for å være en ren politisk sak og fremmes på vegne av Ordfører. Derfor gis det ikke en inngående saksbehandling og det forutsettes at politikerne setter seg inn i vedlagte saksdokumenter. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:

250 Alternative løsninger: Kommunestyret vedtar at Sør-Varanger kommune skal signere «Tromsø- Erklæringa Stopp ranet av kysten vår.» Kommunestyret vedtar at Sør-Varanger kommune ikke skal signere «Tromsø- Erklæringa Stopp ranet av kysten vår.» Forslag til innstilling: Forslag til innstilling: Fremmes uten forslag til innstilling. Nina Bordi Øvergaard kst. rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

251 Fra: Aina Nilsen Sendt: 13. februar :38 Til: Cecilie Hansen; Postmottak Emne: Bli med å signere TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Vedlegg: Tromso-Erklaringa-PDFsign.pdf Hei! Takk for praten til damen i resepsjonen - det er flott om du videresender denne eposten, med vedlagte PDF-fil (Tromsø-erklæringa), til medlemmene og varamedlemmene i kommunestyret i Sør-Varanger kommune. Vi oppfordrer ordfører i Sør-Varanger kommune til å bli med å signere TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Vi oppfordrer kommunestyret i Sør-Varanger kommune til å behandle TROMSØ-ERKLÆRINGA og støtte denne. Vi utfordrer de politiske partiene til å ta saken inn i sine valgprogram, og vi utfordrer lokalpolitikerne til å jobbe for at partiene sentralt utarbeider en fiskeri- og distriktspolitikk som danner grunnlag for en levende kyst. Med kysthilsen fra Aina Nilsen Fiskardattera fra Finnmark for oss som står bak TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Bli med å signere TROMSØ-ERKLÆRINGA

252 STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Vi ber om tilslutning til underskriftskampanjen "TROMSØ-ERKLÆRINGA: STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!". De underskrifter som samles inn skal overbringes til Regjeringen og Stortinget - som en samlet stemme fra folk flest. Vi oppfordrer organisasjoner, politikere, politiske partier, kommunestyrer og fylkeskommuner om å slutte seg til TROMSØ-ERKLÆRINGA - og sende en kort uttalelse til oss om dette. Uttalelsen vil publiseres på kampanjens nettside (www.stoppranet.no <http://www.stoppranet.no/>). Der vil vi også publisere hvilke organisasjoner og politiske partier som sammen utgjør KYSTPLATTFORMEN. I tillegg ber vi om at folk flest signerer <http://www.stoppranet.no/opprop> erklæringa som privatpersoner (www.stoppranet.no/opprop <http://www.stoppranet.no/opprop>). Vi utfordrer de politiske partiene til å ta saken inn i sine valgprogram, og vi utfordrer lokalpolitikerne til å jobbe for at partiene sentralt utarbeider en fiskeri- og distriktspolitikk som danner grunnlag for en levende kyst. Del TROMSØ-ERKLÆRINGA i egne nettverk - og oppfordre alle til å signere kampanjen på nett. Del denne eposten med deres epost-kontakter. Det er flott om dere også deler kampanjen i de sosiale media -

253 men vi vil få større gjennomslagskraft ved også å kontakte folk på epost. Erklæringa er vedlagt som PDF-fil i denne eposten. OM KAMPANJEN TROMSØ-ERKLÆRINGA Kampanjen Tromsø-erklæringa: Stopp ranet av kysten vår! startet etter initiativ fra Aina Nilsen (Fiskardattera fra Finnmark) - med mål å samle en bred tverrpolitisk plattform - KYSTPLATTFORMEN - av organisasjoner, politiske partier og folk flest - som stiller seg bak kampanjen. Vi som på fredag 6. februar 2015 signerte oppropet, var de samme som var med å arrangere folkemøtet Stopp ranet av kysten vår! på Stortorget i Tromsø 17. januar 2015: Aina Nilsen (Fiskardattera fra Finnmark), Norges Kystfiskarlag (Paul Jensen), Kystopprøret Gjenreis Kystnorge (Hermann Hansen), LO Tromsø (Ronny Johansen), Naturvernforbundet Troms (Ragnhild Sandøy), Fagforbundet Tromsø (Bjørn Willumsen og Ingrid Lettrem Olsen), Tromsø Nei til EU (Anna Margrethe Flåm og Iris Hemmingsen) og Troms Natur og Ungdom (Bendik Hugstmyr Woie). Denne saken ser ut til å bli den viktigste noensinne for kystbefolkninga. Saken dreier seg om rettighetene til de viltlevende fiskeressursene i havet - og i ytterste konsekvens handler det om et leve eller dø for kystsamfunnene. Nederst i eposten finnes noen viktige linker som er verdt å ta en titt på. Vi ber om tilbakemelding så snart som mulig. Aina Nilsen Fiskardattera fra Finnmark Kontaktperson for KYSTPLATTFORMEN som signerte TROMSØ-ERKLÆRINGA 6. februar Mobil: (+47) <tel:%28%2b47%29%20451%2078%20336> Epost: Kampanjen "TROMSØ-ERKLÆRINGA: Stopp ranet av kysten vår!" Internett: <http://www.stoppranet.no/> Facebook: <http://www.facebook.com/stoppranet> Twitter: <http://www.twitter.com/stoppranet> Kystplattformen (de som er merket med * var med på signeringa i Tromsø 6. februar 2015) *Aina Nilsen - Fiskardattera fra Finnmark

254 *Norges Kystfiskarlag *Kystopprøret Gjenreis Kystnorge *LO Tromsø *Naturvernforbundet Troms *Fagforbundet Tromsø *Tromsø Nei til EU *Troms Natur og Ungdom Ja til Nord-Norge Finnmark SV SFF - Samenes Folkeforbund * * * * * NOEN VIKTIGE LINKER * Sjømatindustriutvalgets innstilling "Sjømatindustrien - Utredningav sjømatindustriens rammevilkår" (NOU 2014:16) <https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou /id /> * Les sosialøkonom Axel Dammanns private høringssvar på NOU 2014:16 "Handlingsrom for kapitalen - eller for fiskerne?" <http://dammann.com/publikasjoner_files/hoeringsnotat-12-januar.pdf> * Les "Høring av forslag til endringer i Deltakerloven mv." <https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing-av-forslag-til-endringer-i-deltakerloven-mv/id />* * Les høringssvar fra Gjenreis Kystnorge på "Høring av forslag til endringer i Deltakerloven mv." <https://www.regjeringen.no/contentassets/14c6529e440f41818e54d3142f9d630f/gjenreis-kystnorge. pdf>

255 TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Fisken i havet, det er våres brød - og mister vi den, da lider vi nød! (Fra Nordlands Trompet, Petter Dass) MYNDIGHETENES LOVBRUDD GJENNOM 20 ÅR SKAL NÅ LEGALISERES Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven skal sikre bosettinga og næringsgrunnlaget langs kysten. Havressursloven slår fast at det norske folket i fellesskap eier fiskeressursene. Norske myndigheter, med fiskeridepartementet i spissen, har brutt dette sentrale lovverket gjennom de siste 20 årene med alvorlige konsekvenser for vår landsdel. Departementet har hatt ute på høring et forslag til endringer i Deltakerloven, som blant annet regulerer eierskap til og sammensetningen av fiskeflåten. Lovutkastet som ble lagt fram, vil dersom det vedtas, bety en legalisering av en ulovlig praksis som departementet har utviklet i strid med Deltakerloven. En lovendring vil i praksis bety at kvoter for første gang blir direkte omsettelige i Norge og med dette fullføres fiskeriadelen sitt ran av allmenningen/folket. Det regjeringsoppnevnte Tveterås-utvalget (Sjømatindustriutvalget) foreslår ytterligere svært radikale endringer i Deltakerloven, med blant annet minst mulige restriksjoner på kjøp og salg av fiskekvoter, valg av fangstteknologi og krav til leveranser til norsk fiskeindustri. DET NORSKE FOLK EIER FISKERESSURSENE Redere som har fått fiskerettigheter/kvoter gratis av staten, får lov til å selge disse og stikke fortjenesten i lomma. Den sittende regjering har nå foreslått at fiskeressursene skal kunne kjøpes og selges enda enklere. Staten er ikke eier av fiskeressursene, men forvalter disse på fellesskapets vegne. Fiskerettighetene er derfor ikke en salgsvare som myndighetene kan overlate til private å selge til høystbydende. Myndighetenes oppdrag er derimot blant annet å fordele fiskerettigheter slik at fisket kan komme kystsamfunnene til gode.

256 INGEN LIKER Å BLI RANET Et ran er når noen med makt tar noe som tilhører andre dette er ulovlig. Regjeringen vil frata kystsamfunnene retten til fisken, som vi har levd av i tusener av år. Gjennom 20 år har myndighetene tillatt at redere har kjøpt opp og konsentrert rettighetene til å fiske og en stor del av inntektene fra fisket har blitt ført ut. Dette har bidratt til utarming av kystsamfunnene. Leveringspliktige trålkvoter er ført ut av landsdelen noe som har ført til at kystsamfunn som er avhengige av fisk, har mistet sitt næringsgrunnlag og avfolkes. VI FRYKTER Vi som har undertegnet dette oppropet reagerer på at myndighetene tar seg til rette på denne måten. Vi frykter en irreversibel privatisering av fiskerettigheter. Vi frykter at fiskeressursene med de foreslåtte endringene kan havne på utenlandske hender. Vi frykter en fiskeripolitikk som er basert på den sterkestes rett blottet for samfunnsansvar. FÅ STOPPET OG OMGJORT RANET * Deltakerloven, Havressursloven og Fiskesalgslagsloven er med på å sikre bosettingen og næringsgrunnlaget langs kysten og sikrer fellesskapets eierskap til fiskeressursene. Dette lovverket skal respekteres og etterleves. * Dersom lovverket endres, åpner EØS-avtalen for utenlandsk eierskap til fiskeressursene. * Vi krever at trålkvotene blir tilbakeført til sine lokalsamfunn. * Man må i større grad sette fokus på kvalitet, kortreist mat og fangstmetoder med lavt energiforbruk. * Tveterås-utvalgets innstilling truer kystbefolkningens livsgrunnlag, og må således avvises. Vi krever at prinsippene for fordeling av fiskekvoter og fiskerettigheter må gjennomgås på nytt, slik at en større andel av verdiskapningen kommer de fiskeriog sjømatavhengige lokalsamfunnene langs hele kysten til gode. Det handler om forvaltningen av de verdiene som sikrer bosetting og livsgrunnlag langs kysten. * Vi krever at Regjeringen og Departementet følger lovverket og respekterer folkets vilje i forvaltningen av vår viktigste, evig fornybare ressurs.

257 Vi ber organisasjoner, politiske partier, kommuner og fylkeskommuner om å behandle denne erklæringa og å slutte seg til den. Vi ber lokalpolitikerne langs hele kysten om å uttale seg mot Tveterås-utvalgets innstilling (NOU 2014:16) innen 30. april VI SIER NEI TIL MARKEDSKREFTENES FRIE SPILL PÅ KYSTEN! Tromsø, 6. februar 2015 Aina Nilsen Fiskardattera fra Finnmark Paul Jensen Norges Kystfiskarlag Hermann K. Hansen Kystopprøret Gjenreis Kystnorge Ronny Johansen LO Tromsø Ragnhild Sandøy Naturvernforbundet, Troms Bjørn Willumsen Fagforbundet, Tromsø Anna Margrethe Flåm Tromsø Nei til EU Bendik Hugstmyr Woie Troms Natur og Ungdom

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104.

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Reguleringsbestemmelser Dato: 04.03.14 Planens ID: 20302010004 ArkivsakID: 10/1380 Fastsatt

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato:

Detaljer

DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3 I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE.

DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3 I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE. DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3 I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser PlanID: 2011010 Saksnummer: 10/1246 Dato: 23.08.11 Revidert: 24.05.12 Varsel om oppstart: 16.01.09

Detaljer

Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen.

Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen. Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen. Dato: 22.01.2013 Revidert: Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Vegar Nilsen

Detaljer

REGULERING AV HYTTETOMTER VAGGE - GBN 5/35 BUGØYFJORD

REGULERING AV HYTTETOMTER VAGGE - GBN 5/35 BUGØYFJORD SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Kvamme, Bernt

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan på Korbineset i Neiden, Sør-Varanger kommune.

Planbeskrivelse for Reguleringsplan på Korbineset i Neiden, Sør-Varanger kommune. Planbeskrivelse for Reguleringsplan på Korbineset i Neiden, Sør-Varanger kommune. Planbeskrivelse Dato; 31.01.2012 1. Generelt. Planområdet er på ca 39daa og ligger i et delvis skrånende terreng mellom

Detaljer

Detaljreguleringsplan med Konsekvensutredning for Korbineset fiskecamp. Planprogram.

Detaljreguleringsplan med Konsekvensutredning for Korbineset fiskecamp. Planprogram. Detaljreguleringsplan med Konsekvensutredning for Korbineset fiskecamp. Planprogram. For område med eiendommene gnr.7, bnr.2 og deler av gnr.7, bnr.8, samt FeFo eiendom gnr 7 bnr. 1 som tiltakshaver har

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Bernt Kvamme

Detaljer

DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3, I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE.

DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3, I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE. DETALJREGULERING AV EIENDOM GNR. 14, BNR. 3, I MUNKEFJORD, SØR- VARANGER KOMMUNE. Planbeskrivelse PlanID: 2011010 Saksnummer: 10/1246 Dato: 23.08.11 Revidert: 24.05.12 Varsel om oppstart: 16.01.09 Førstegangsbehandling:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan, tlf. 78 97 74 95 Enhetsleder: tlf. Arkivsak: 12/2677 Dato: 12.02.2015 Kode Utvalg Saksnummer Møtedato RFFH

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Dato: 14.10.2013 Saksnr/løpenr: 2010/48-33817/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Forslagsstiller:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Konsekvensutredning.

Konsekvensutredning. Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp, Neiden, Sør-Varanger kommune. Konsekvensutredning. For planområde som omfatter eiendommene, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Tiltakshaver: Neiden Fjellstue

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FØLLINGSTUA CAMPING OG KOLONIHAGE

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FØLLINGSTUA CAMPING OG KOLONIHAGE Dato: 7.10.2015 Saksnr/løpenr: 2014/7706-32194/2015 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FØLLINGSTUA CAMPING OG KOLONIHAGE REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 23.9.2015 Forslagsstiller: Føllingstua

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 30.01.2013 Møtested:

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 15.12.2015

Detaljer

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Bernt Kvamme

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014 Dato: 23.05.2014 Saksnr/løpenr: 2012/6826-40908/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014 Forslagsstiller:

Detaljer

Norprosjekt a/s REGULERINGSPLAN. for BOLIGFELT I STAKKVIK. på del av eiendommen GNR. 38 / BNR. 7 REINØY KARLSØY KOMMUNE. Tromsø 24.01.

Norprosjekt a/s REGULERINGSPLAN. for BOLIGFELT I STAKKVIK. på del av eiendommen GNR. 38 / BNR. 7 REINØY KARLSØY KOMMUNE. Tromsø 24.01. REGULERINGSPLAN for BOLIGFELT I STAKKVIK på del av eiendommen GNR. 38 / BNR. 7 REINØY i KARLSØY KOMMUNE Tromsø 24.01.2011 Sak 962.2 Rådgivende Ingeniører Norprosjekt a/s Tromsø 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Planbeskrivelse

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/66 21.08.2013 Kommunestyret 2013/102 29.08.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/66 21.08.2013 Kommunestyret 2013/102 29.08.2013 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2012/1679-27 03.07.2013 Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og

Detaljer

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Steinkjer 16.04.2013 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon / bakgrunn... 3 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 24.09.2015

Detaljer

SAKEN GJELDER: 2. GANGS BEHANDLING - DETALJREGULERING BOLIGPROSJEKT PÅ BUVIKA BRYGGE GNR/BNR. 2/86 M.FL.

SAKEN GJELDER: 2. GANGS BEHANDLING - DETALJREGULERING BOLIGPROSJEKT PÅ BUVIKA BRYGGE GNR/BNR. 2/86 M.FL. Side 1 Skaun kommune Arkivkode: L13 Arkivsaksnr.: 13/505 Saksbehandler: Ingebjørg Stavheim Saksnummer Utvalg Møtedato 4/15 Plan og miljøutvalget 13.01.2015 2/15 Kommunestyret 29.01.2015 SAKEN GJELDER:

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

Innkalling for Planutvalget. Informasjon fra teknisk om administrativ og politisk behandling av plan- og byggesaker. Saksliste

Innkalling for Planutvalget. Informasjon fra teknisk om administrativ og politisk behandling av plan- og byggesaker. Saksliste Birkenes kommune Innkalling for Planutvalget Møtedato: Onsdag 28.10.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 15:00-16:00 Informasjon fra teknisk om administrativ og politisk behandling

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Reidun Solli Skjørestad PLANID - 201208, GBNR - 70/1 12/1727 Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS 23.04.2015 030/15 Kommunestyret PS 04.05.2015

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01. Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen

Detaljer

Behandling: Til møtet ble det framlagt nytt saksframlegg med endret innstilling:

Behandling: Til møtet ble det framlagt nytt saksframlegg med endret innstilling: Behandling i Formannskap den 09.06.2015 Behandling: Til møtet ble det framlagt nytt saksframlegg med endret innstilling: Rådmannens endrede innstilling: Innsigelse, datert 13.07.12, fra Nordland Fylkeskommune,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Hanne Kildemo

Detaljer

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 OMRÅDEREGULERING GRØNLIA HYTTEFELT Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 Plannavn: Grønlia hyttefelt Nasjonal PlanID: 1636 20130003 Meldal kommune

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT 1 FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT Planen er datert 17.12.2013 Bestemmelsene er datert 17.12.2013 Plan med bestemmelser er vedtatt av kommunestyret:

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR. 30/5 FOR ÄMMENNIEMMI HYTTEFELT I SAPPE I NORDREISA KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR. 30/5 FOR ÄMMENNIEMMI HYTTEFELT I SAPPE I NORDREISA KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GBNR. 30/5 FOR ÄMMENNIEMMI HYTTEFELT I SAPPE I NORDREISA KOMMUNE PLAN ID: 19422015-XXX Dato: 20.05.2015 Saksbehandling: Dato 1.gangs behandling i formannskapet

Detaljer

DETALJREGULERING FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET

DETALJREGULERING FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET 1 DETALJREGULERING FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET STOR-ELVDAL KOMMUNE Reguleringsbestemmelser Plan ID: 0430 20150200 Saksnr: 14/1214 Planområdet omfatter totalt ca. 125 daa Dato: 31.03.2016 Disse

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Plan og næring Vår dato Vår referanse 20.02.2014 2012/439-2027/2014 Arkivkode: L12 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Toril Ingvaldsen, tlf 77722121/46637740 Enhetsleder

Detaljer

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune PLANBESKRIVELSE Kommunens Saksnummer: Planens navn er: REGULERINGSPLAN FOR RØDBERGSVEGEN 39, Gnr/Bnr 64/14, SELBU KOMMUNE Plan-

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 2 1.1. Oppdragsgiver... 2 1.2. Fagkyndige... 2 1.3. Planforslagets bakgrunn... 2 1.4. Planområdets beliggenhet, omfang og planstatus... 2 2. INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSER... 3 2.1.

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune Beskrivelse m/bestemmelser hålogaland plankontor a/s Nessevegen 6, 9411 HARSTAD Tlf. 77 07 30 40 Fax. 77 07 35 58 haalogaland.plankontor@c2i.net

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Vegar Nilsen

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste 2 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 28.01.2015 Møtested:

Detaljer

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen Planbestemmelser Reguleringsplan for Myllakollen Referanse: 07/1229-29 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0002 Sakstittel: Reguleringsplan for Myllakollen Vedtatt av kommunestyret K-sak 17/10, 29.04.2010 BESTEMMELSER

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Aksla Hyttefelt

Detaljreguleringsplan for Aksla Hyttefelt Planbestemmelser Utarbeidet av: Arkitekt: Sara Ezeta Vedtatt av Steigen kommunestyre: 11.12.2012 29.10.2012 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING AV AKSLA HYTTEFELT Plan id: 18482010003 Forslagstiller:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 2. GANGSBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BINHOLMEN/NÅLEPUTA, PLANID

Detaljer

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planbestemmelser Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planens ID: 20302015001 ArkivsakID: 14/2770 Websaknr: 14/2770 Varsel om oppstart: 27.11.2014 1.gangs behandling: 05.06.15 saknr. 036/15

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1.

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. 1 Detaljreguleringsplan for BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr/bnr. 250/1 Oppdal kommune 26.oktober 2010 1. INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2

Detaljer

FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE

FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE FRITIDSBEBYGGELSE OG OPPSTILLINGSPLASS FOR CAMPINGVOGNER PÅ UTMARKSTEIGEN RØRNES, GNR/BNR 112/13 I LYNGEN KOMMUNE Dato.20.08.07 Dato for siste revisjon.29.09.08 I medhold av plan- og bygningslovens 26

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Side 1 av 5 Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Skarvannet Øst, del av gnr. 23/2 og 24 bnr. 1 og 5. Vedtatt i Risør Bystyre 18.06.2009 5.1 Generelt Bestemmelsene er gitt i medhold av 26 i Plan- og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg Arkiv Saksmappe Avd. Saksbehandler 08.09.2014 L12 2013/813 Næring, miljø og kommunalteknikk Grete Blørstad SÆRUTSKRWT Sluttbehandling. Endring av reguleringsplan ID 1999820

Detaljer

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner: 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser på plankartet, datert 10.08.2011 og sist revidert

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER 1 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FELT II HYTTEPLAN RØYKENES LARSBERGNES PÅ DEL AV EIENDOMMENE GBNR. 41/3 OG 41/7 I STORFJORD KOMMUNE PLAN-ID 1939-2013001

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619 Trøgstad kommune Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619 Høring - forslag til endringer av kommuneplanens arealdel (hyttevedtekter) Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Guri Conradi Referanse GUCO/2011/325-10/119/3 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 Forslag til detaljeguleringsplan for Gravåbakken

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Ark.: L12 213 Lnr.: 369/11 Arkivsaksnr.: 10/1033-12 Saksbehandler: Linn Haugseth Kind/Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram revidert

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSBESTEMMELSER NAUST PÅ DEL AV EIENDOMMEN GNR. 59 / BNR. 2 SANDNESET. med. for. på Søndre Reinøy.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSBESTEMMELSER NAUST PÅ DEL AV EIENDOMMEN GNR. 59 / BNR. 2 SANDNESET. med. for. på Søndre Reinøy. PLANBESKRIVELSE med REGULERINGSBESTEMMELSER for NAUST PÅ DEL AV EIENDOMMEN GNR. 59 / BNR. 2 SANDNESET på Søndre Reinøy i Karlsøy kommune Tromsø, 09.12.2010 Sak 1058 Rådgivende Ingeniør Norprosjekt a/s

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN HARSTAD KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED Beskrivelse, innkomne merknader og reguleringsbestemmelser 08.05.2014 hålogaland plankontor as Side 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1. Oppdragsgiver...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Referanse: 07/426-48 Arkivkode: PLAN 0533-2009-0004 Sakstittel: Reguleringsplan for Solheimstorget Vedtatt av kommunestyret K-sak 60/09,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/916 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR RAVEIEN 439 - GBNR 34/11 M FL - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Dag Yttri Arkiv: L13 611 Saksnr.:

Detaljer

Reguleringsbestemmelser og plankart vedtatt av Engerdal kommunestyre: Saknr. 14/?? den??.??.2014

Reguleringsbestemmelser og plankart vedtatt av Engerdal kommunestyre: Saknr. 14/?? den??.??.2014 ENGERDAL KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage (detaljregulering, jfr. pbl 12-3) PlanID: 2014 0200 Reguleringsbestemmelser og plankart vedtatt av Engerdal kommunestyre:

Detaljer

Saksframlegg. Mindre endring av reguleringsplanen for Kiltangen hyttetun, plan ID 19940616.

Saksframlegg. Mindre endring av reguleringsplanen for Kiltangen hyttetun, plan ID 19940616. Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2263-4414/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 05.02.2015 Saksframlegg Mindre endring av reguleringsplanen for Kiltangen hyttetun, plan ID 19940616. Utv.saksnr

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. 1 Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å

Detaljer