Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Glomma

Transkript

1 Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma (sendes kun elektronisk) Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Glomma Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til høring på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Glomma» ( I det følgende er NJFFs høringssvar. T.o.: NJFF har kun mottatt områdespesifikke innspill fra ett av de fylker/vannområder som er inkludert i regionen (Østfold). NJFF-Oppland, er med på fellesinnspill fra FNF-Oppland. Momenter fra FNF-Opplands høringssvar er derfor også tatt inn i vårt innspill. Generelt NJFF mener det er bra og viktig at organisasjoner og aktører som er interessert i vann får mulighet til å medvirke i prosessen med å utarbeide nye forvaltningsplaner for alle våre vannforekomster. NJFF har fortsatt tro på at vannforskriften og oppfølgingen av denne vil kunne gi norsk vannforvaltning et godt løft, selv om det fortsatt mangler økonomiske ressurser og personressurser for å gjennomføre prosessene og det planlagte arbeidet slik det var tenkt. Mangelen på økonomiske ressurser må komme tydelig fram i dokumentet. Arbeidet etter vannforskriften er omfattende og dersom en skal ha mulighet til å lykkes er en avhengig av tilstrekkelig finansiering. Rammevilkårene må økes i hele tiltakskjeden, både gjennom Statsbudsjettet, på vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene. En er avhengig av et spleiselag mellom staten og fylkeskommunen for å oppnå miljømålene. NJFF håper at dette er noe fylkeskommunen er villig til å satse på og at de fra sin side vil bidra med tilstrekkelige midler. Mangelfull finansiering går også ut over to svært vesentlige utfordringer - medvirkning og innhenting av ny (og eksisterende) kunnskap.

2 Medvirkning Friluftsliv er landets største enkeltkilde til fysisk aktivitet og 90 % av Norges befolkning deltar i løpet av året. Det er førstevalget for de som ønsker å komme i form, de inaktives foretrukne aktivitet, har lave investeringskostnader, er lavterskel og sosialt utjevnende. Friluftslivet favner bredt og fanger ofte opp de som detter utenfor konkurransebasert aktivitet, samt er en aktivitet hvor nettverk dannes og styrkes. Friluftsliv har dokumentert positiv effekt på fysisk og psykisk helse, og flere forskningsrapporter viser at naturopplevelser kombinert med fysisk aktivitet er blant de viktigste faktorene for vår totale helsetilstand. Vann er en av de viktigste forutsetningene og motivasjonsfaktorene for friluftsliv, både direkte i form av for eksempel bading og fiske, men også i form av opplevelse, lyd, intakte landskap m.m. For å få til en vellykket og helhetlig vannforvaltning er det svært viktig å få til en reell og bred medvirkning. NJFF mener derfor at innholdet i det som står i 27 i vannforskriften må gis et betydelig løft dersom en skal lykkes videre: 27 Vannforskriften sier (offentlig deltakelse og informasjon) Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Miljø- og friluftslivsinteresserte er opptatt av reine friske vann med velfungerende økosystemer. Disse interessentene kan bidra med unik lokalkunnskap og engasjement. De frivillig har en egeninteresse i å bidra med sin kunnskap, spesielt fordi arbeidet med vann har stor betydning for jakt, fiske, miljø, opplevelser og naturens egenverdi. Vi ønsker derfor å medvirke videre i prosessene i vannforvaltningen, både lokalt og regionalt. Ikke minst er det er viktig at vannregionmyndighetene og de ansvarlige for vannområdene sikrer at ulike interessegrupper får bedre muligheter til medvirkning i det videre arbeidet. NJFF tror det må gjøres langt mer for å få miljø- og friluftsinteressene bedre inkludert i de prosessene som går. Ordet «å tilrettelegge» i 27 forplikter til mer enn å bare sende dokumenter på ordinær høring. På side 19 i dokumentet, under Medvirkning gjennom hele prosessen, står det nettopp at medvirkning skal ikke bare skje gjennom høringer. Dette er opplagt, men støttes helhjertet. Prioriteringer Det varierer om vannregionmyndigheten har gjort en prioritering av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for hele regionen, noe som burde være et av hovedpoengene med høringsdokumentet. NJFF vil som andre påpeke at dette ikke er blitt gjort overalt, men også at vi er usikre på konsekvensene av dette. De vesentlige vannforvaltningsspørsmålene er gjerne kun listet opp i uprioritert rekkefølge, noe som kan gjøre det vanskeligere å gripe tak i de viktigste utfordringene i rett tid. NJFF forutsetter at denne tilnærmingen ikke medfører at viktige tiltak skyves unødig ut i tid. Det er dessverre gjennomgående mangler i kunnskapsgrunnlaget mht å gi relevant kategorisering av vannforekomstene. Dette vil igjen skape utfordringer når tiltaksplanene skal utformes, samt mht å gi rett prioritering i de ulike vannområdene. Bedring i kunnskapsgrunnlaget parallelt med å sette tiltaksplaner effektivt ut i live må være en prioritet i årene fremover.

3 Hovedutfordringer i vannområdene - Vannkraft Vi anbefaler å ta med utfordringene rundt framtidige vannkraftutbygginger. Dette burde nevnes da det utgjør en stor utfordring for vannmiljøet i tiden framover, selv om vi enda ikke vet hvor mange som vil bli realisert. Denne tematikken, framtidige vann- og vindkraftutbygginger, er også noe vi anbefaler å inkludere under uavklarte problemstillinger. NJFF mener en må kunne ha en revurdering av kvalitetskrav og tiltak ved eksisterende kraftverk hvert 6. år i tråd med vannrammedirektivets intervaller. Det bør kunne gis nye krav til blant annet minstevannføring og grenser for raske variasjoner i vannføringen, trygge system for sikring mot tørrlegging av elv ved feil, magasinnivå som oppfyller sesongmessige nivåkrav for å sikre gyting og uhindret vandring for fisk. Dette er viktig for å sikre godt økologisk potensial og for at økosystemene skal kunne fungere godt. Landssamansluttninga for Norske vasskraftkommunar, SRN og FRIFO. har klaget Norge inn for ESA med krav om blant annet at dagens miljøkrav i Vannforskriften skal gjelde fullt ut ved revisjon av gamle vannkraftkonsesjoner og at konsesjonsvilkår som påvirker vannforekomstens tilstand må kunne bli justert hvert 6. år i tråd med direktivets krav. NJFF vil påpeke at det er viktig å avvente svar fra ESA før revisjoner blir gjennomført. Generell oppsummering Gjennomgående synes de viktigste vesentligste vannforvaltningsspørsmål i regionen og i de innbefattede vannområdene å være tatt inn i dokumentet/dokumentene. Det er imidlertid dessverre gjennomgående en svært høy andel vannforekomster som har «uavklart tilstand». Dette gjør at problembeskrivelsen mht nåtidige og fremtidige utfordringer også blir usikre. Særlig er dette synlig i de vannområdene som omfatter lokaliteter med kystvann. Her er beskrivelsen både av tilstand og utfordringer etter NJFFs mening mangelfullt beskrevet, og på en måte som i stor grad bærer preg av «synsing». Fremmede arter er nevnt en rekke ganger i flere av vannområderapportene. Dette er et viktig tema, men NJFF mener temaet er mangelfullt beskrevet og vanskelig å vurdere slik det er beskrevet. Ørekyte og gjedde er f.eks. nærmest pr definisjon omtalt som fremmed art i vannområder der artene også finnes naturlig utbredt. NJFF vil anta at det siktes til lokaliteter der den beviselig er satt ut i nyere tid, men dette kommer dårlig frem. Generelt synes NJFF at høringsnotatene gir en rimelig god innsikt i de utfordringer som finnes i de ulike delene av vannregionen, men mener at rapportene i litt for stor grad bærer preg av å være noe generelle i beskrivelsene av utfordringene. Å spå i fremtiden er vanskelig! Kapittelet i regionrapporten om effekter av klimaendringer kunne av den grunn vært gjort langt kortere. Det er et viktig kapittel, men bærer særdeles sterkt preg av å være en kontorlek med å beskrive mulige utfall og effekter av noe en pt har særdeles lite grunnlag for mene stort om i denne regionen. At for eksempel havabbor og stillehavsøsters nevnes i samme setning som «klimainnvandrere» styrker ikke kapittelet. NJFF ser frem til det videre arbeidet, og ønsker å bidra til en bedring i forvaltningen av vann i vannregionen gjennom et sentralt, regionalt og lokalt engasjement.

4 Spesifikke kommentarer: Innspill fra NJFF Østfold Høringsdokumentene som er gjennomgått er: Relaterte dokumenter Del 1: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Glomma 12.01_Vannområde_Enningdalsvassdraget_ _Vannområde_Haldenvassdraget_ _Vannområde_Morsa_ _Vannområde_Glomma_Sør_ _Vannområde_Øyeren_ _Prosjektområdet_Ytre_Oslofjord_ Relaterte dokumenter Del 1: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Glomma Fra kapittel Miljøgifter Det er foreløpig ikke avklart hvordan miljøgifter skal integreres i arbeidet med forvaltningsplanene EU har utarbeidet en liste over 33 prioriterte stoffer (miljøgifter) som skal vurderes i forhold til behovene for utfasing og tiltak. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)har igangsatt arbeid med miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer i tillegg til egne nasjonale prioriteringer. Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av Det er behov for retningslinjer for hvordan miljøgiftene skal følges opp. Fra NJFF-faktaark: Det er imidlertid i den sammenheng verdt å merke seg at vannforskriften ikke bare setter krav til undersøkelser av vann og sedimenter, men også til undersøkelser av innholdet av miljøgifter i vannlevende organismer. Selv om vi lokalt ikke har stor påvirkning på størrelsen på nasjonale og internasjonale utslipp, kan vi sikre at effektene av disse kildene dokumenteres lokalt. Dermed er vi med og setter press på reduksjon av utslippene. Konklusjon - miljøgifter: Det er viktig at ikke miljøgiftene tas ut av arbeidet med helhetlig vannforvaltning. De 33 prioriterte stoffene inngår i vedlegg 8 til forskriften. Det er dog ikke gjort i en håndvending å lese seg til hvordan vannområdene skal forholde seg til overvåking av disse stoffene (ergo teksten fra høringsdokumentet over). Allikevel, som et eksempel relevant for sportsfiskere, synes det vanskelig å tolke forskriften med vedlegg på annen måte enn at Hg-innholdet i fiskekjøtt maksimalt skal være på 0,2 mg Hg/kg våt vekt (vedlegg 8b, miljøkvalitetsstandarden). Av dette følger dermed et rimelig krav om at vannområdet minimum må undersøke innholdet av Hg i fisk i utvalg av vannforekomster. I så måte gjelder dette innspillet alle vannområdene under. Det er selvfølgelig en utfordring at kostnadene forbundet med slik overvåking/undersøkelse av et spekter av miljøgifter raskt vil kunne bli meget dyrt. I dette ligger kanskje svaret på den litt uklare utformingen av vannforskriften på dette punktet?

5 12.01_Vannområde_Enningdalsvassdraget_ Kurant dokument, men samarbeidet og interessemotsetninger mellom Norge og Sverige er noe underkommunisert. I tillegg er det interessekonflikter mellom garnfiskere og elvefiskere, både i Norge og mellom Norge og Sverige _Vannområde_Haldenvassdraget_ Dokumentet er bra, men ufordringene knyttet til Tista som lakseelv er ikke med. Det burde de være! I tillegg er problemene knyttet til krepsepesten underkommunisert _Vannområde_Morsa_ Det er pussig at miljøgifter i Mossesundet er trukket frem, men ikke miljøgifter i fisk i Vansjø. Større gjedde, abbor og gjørs fra Vansjø anbefales ikke som mat pga. høyt innhold av kvikksølv. Derimot har Mattilsynet gjort undersøkelser av innholdet av flere miljøgifter i saltvannsfisk i Mossesundet, og her er det ikke behov for kostholdsrestriksjoner. NJFF mener ikke at alt er avklart i Mossesundet, det er definitivt behov for mer undersøkelser, men at foreløpige resultater tilsier at miljøgifter i fisk i Vansjø er et større problem enn i Mossesundet. Dette burde komme klarere frem i det endelige dokumentet Videre under brukerinteresser Fiske; står følgende I flere av innsjøene og elvene drives det fritidsfiske. Det er viktige sjøørretbekker langs hele kysten og Hølenelva er laksførende. I Vansjø drives det yrkefiske. Dette er en svært mangelfull beskrivelse. Vi foreslår: I nesten alle elver, tjern og vann drives det sportsfiske etter en rekke arter. Vansjø er en av fylkets mest brukte ferskvannslokaliteter der det foregår både sports-, garn- og yrkesfiske. Det er en rekke sjøørretbekker langs kysten. Hølenvassdraget er lakseførende. Sjøfisket er også meget populært, både fra land, båt og is etter en rekke arter. Videre, under andre interesser av særlig viktighet: Flere av elvene har forekomst av ferskvannskreps og ørret. Langs kysten er det sjøørretbekker. Vi er med på å fremheve kreps og sjøørretbekker, men hvordan forekomst av ørret (Norges mest utbredte art) kan være av særlig viktighet er mer uforståelig. Bytt heller ut ørret med fisk. Da inkluderer man gjørsen i Vansjø som vandrer opp i Hobølelva for å gyte, de separate lakepopulasjonene nedover i Hobølelva, de isolerte brasmebestandene i Flesjøelva, og ørekyte (som ikke er noen innført art her i Østfold, men naturlig forekommende og dermed økologisk like viktig som ørret) og ørret i de minste bekkene _Vannområde_Glomma_Sør_ NJFFs fylkessekretæren i Østfold var innleid for å lage dokumentet for vannområdet. NJFF er noe inhabile mht å mene noe spesifikt her, men støtter dokumentet som det foreligger _Vannområde_Øyeren_ Generelt er dokumentet ryddig satt opp, med godt innhold og gode tabeller. Vi har allikevel noen kommentarer. Under påvirkninger er det angitt at ørekyte finnes i flere vannforekomster. Det står oppført 10 vannforekomster under årsaksforhold, og den er nevnt som en hovedutfordring. Ørekyte er naturlig forekommende på store deler av Østlandet. I hvilken grad er det påvist at ørekyte er en innført art i de aktuelle vannforekomstene? Vi mener fiskearten asp må fremheves spesielt i vannområde Øyeren, da dette er en art med meget begrenset utbredelse i Norge som har en god bestand i Øyeren. Det er derfor viktig at det tas spesielle hensyn til denne i forvaltningen av Øyeren, inkludert at man fremskaffer mer

6 kunnskap om aspens gyte- og oppvekstområder, og identifiserer i hvilken grad den er påvirket av eksisterende tiltak i vassdraget. I Sverige jobber man målrettet i en rekke vassdrag for å bedre oppvandringsmuligheter for gytende asp. Under vannkraftreguleringer under brukerinteresser er ikke kraftverkene i Bingsfoss, Rånåsfoss eller Funnefoss nevnt, selv om Øyeren er nevnt (Solbergfoss?). I fht. interessemotsetninger er det også utfordringer knyttet til fredede områder for ferdsel i deler av året og muligheter for jakt og sportsfiske _Prosjektområdet_Ytre_Oslofjord_ Dokumentet er stort sett meget godt. På side 7 er reduserte bestander av hvitting satt opp som hovedutfordring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Langs kysten av østsiden av ytre Oslofjord og ved Holmestrand/Sandebukta finnes enorme mengder småhvitting (for det meste opptil 200 gram). Større eksemplarer (over 500 gram) finnes det dog overraskende lite av. Dette er en problemstilling det bør ses nærmere på. Under brukerinteresser: utbygging av småbåthavner med brygger og flytebrygger har to sider det er viktig å ha med, og det avgjørende er om de stenges for allmennheten eller ei. For sportsfiskere gir forskjellige typer brygger bedre muligheter for fiske, og da spesielt for fiske for barn og unge som kan slippe agnsnøret rett ned fra brygga fremfor å kaste ut. Stenges bryggene for allmennheten forsvinner imidlertid tilgangen til strandsonen i området, og mulighetene for sportfiskerne reduseres på det viset. Det burde være et krav ved tillatelse til bygging av brygger at disse skal være åpne for allmennheten. Er det et problem med uvedkommende som stjeler og ødelegger får heller båtforeningen lage vaktbu el.l. og sette opp vaktlister for sommersesongen. Vi stiller også spørsmål ved hvor negative effekter tråling har for faunaen i Ytre Oslofjord. Dette er også en problemstilling det bør ses nærmere på i alle regionens kystlokaliteter. NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Øyvind Fjeldseth Fiskekonsulent