flaskehalsen Manglende budsjett-penger til HiST stanser byggeplaner 9: HISSI VENTER PÅ IDRETTSBYGG 42: VARIERENDE SØKERVILJE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "flaskehalsen Manglende budsjett-penger til HiST stanser byggeplaner 9: HISSI VENTER PÅ IDRETTSBYGG 42: VARIERENDE SØKERVILJE"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 6 NR ÅRGANG 19. OKTOBER NOVEMBER 2010 flaskehalsen Manglende budsjett-penger til HiST stanser byggeplaner 9: HISSI VENTER PÅ IDRETTSBYGG 42: VARIERENDE SØKERVILJE

2 33 innhold 24 NYHE T Kultur 10 Statsbudsjettet for deg Reportasje 20 La snøballen rulle Meninger Måneden som ikke finnes Leder 05 Siden sist Statskalkulatoren har satt sluttstrek 13 Papirkvoteforslag i søppeldunken Foto: eivind sponga Sidespor: Helt søkt eller hjemsøkt? E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Silje Løvstad Thjømøe, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Kristin Nymo Malvik, tlf: ØKONOMIsjef Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: NYHETSREDAKTØR Thomas Solberg, tlf: MASKINIST Magnus Kirø, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Karoline Marie Aursland, tlf: JOURNALISTER Atli Bjarnason, Eline Eidvin, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, Line Hammeren, Markus Tobiassen, Marthe Rosenvinge Ervik, Silje Løvstad Thjømøe, Eirin Stensønes, Erik Meling Sele, Hanne Grydeland, Lars Vingelsgård, Anders Havdal Tangenes, Borghild Bråtveit, Eline Berg, Hans Magnus Ellingsen, Helene Melseth Flaaen, Ida Aasgaard, Ingrid Anna Teigen, Karianne Ommundsen, Lars Fredrik Lund Godbolt, Martin T. Johannessen, Monica Michelsen, KULTURREDAKTØR Sveinung Wålengen, tlf: NETTREDAKTØR John Thomas Silseth Aarø, tlf: Hovedreportasje: Å leve med troa DAGLIG LEDER Bendik Laukeland Knapstad, tlf: Meninger Reportasje: Sømmelege studenter 47 Fax: Dagsorden: Taliban må med Tlf: Transit: Den tapte generasjonen Portrettet: Knut Lystad 41 MARKEDSANSVARLIG Hanne Næss, tlf: Studenter sletter flest på Facebook ANSVARLIG REDAKTØR Anne Skalleberg Gjerde, tlf: Stunter for studentidretten Kronikk 36 Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Dyrere og dårligere idrettstilbud for HiST FOTOREDAKTØR Eivind Sponga, tlf: Ingen midler til HiST-nybygg Mindre kyss, klapp og klem 12 REDAKSJON Nyhetskommentaren Vil du ha ein vaffel frå Gud? Varierende søkervilje Reportasje: NTNUI-jubileum Kulturkommentar: Forfatter-fighten Kulturpuls - lest og hørt Varierende søkervilje Få en festivalvenn eller fem Bredt teaterslipp Kulturprofilen: Lars Vilks Kulturtegn: Ny teknobølge Anmeldelser Kulturkalenderen Oda Opdal Zachrisen, Siri Mette Fridén, Stine Rimmereid Rørvik, Thomas Lien, Tommy Lian Taraldsen og Trygve Norum Lunås. FOTOGRAFER Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum Andersen, Eirik Indergaard, Lars Erlend Leganger, Torje Næss, Jens Westbye, Johannes Selvaag, Therese Andreassen, Tormod Haugene og Wanda Nathalie Nordstrøm. ILLUSTRATØRER Jesper Kjerland Grieg, Kristine Hovemoen Solli, Anastasia Bakhilkina, Håvard Karlsen, Nina Eide Martinsen og Åshild Mikalsen Egelid. GRAFISKE MEDARBEIDERE Lisa Landvik (kultur), Bård Hugo Rynning (reportasje), Fredrik Dolve (nyhet) Henning Smistad, Hilde Aasbø Tharaldsen, og Line Skjærvik ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anders Ballari, Sigurd Buskov, Ida Flaathe og Katrine Baastad Karlsen DATA Håvar Aambø Fosstveit, Jan-Preben Mossin, Benjamin Bjørnseth, Marvin Bredal Lillehaug, Jørgen Bøe Svendsen og Magnus Westergaard KORREKTUR David Bach, Bjørn Grimsmo, Joakim Ziegler Gusland, Amanda Larimore, Inger Sodeland, Ann-Helen Kjøde, Krista Indrehus, Hanne Brønmo, Asbjørn Hammervik Flø og Jonathan Økland Torstensen. DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Trykkpartner Grytting & Sprengt skudd kapasitet for baugen Tirsdag 5. oktober ble regjeringens forslag til statsbudsjett lagt fram. Heller ikke i år fikk Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) bevilget midler til sitt Teknologibygg, til stor skuffelse hos høgskolens ledelse. Det er svært forståelig. Teknologibygget på Kalvskinnet var ment å være det utløsende prosjektet som skulle få snøballen til å rulle, slik at man endelig kunne få realisert resten av campusplanene. Prosjektdirektør Christian Brødreskift ved HiST forteller at prosjektet allerede i 2003 ble meldt inn til Kunnskapsdepartementet. Men fortsatt er HiST den eneste av høgskolene i Norge som ikke har mottatt penger til nye bygg. Samlokaliseringsplanene er klare. Ingeniørmatteknologi og IKT-studentene skal holde til på Teknologibygget på Kalvskinnet, sammen med administrasjonen. Også virksomheten på Rotvoll skal flyttes til Kalvskinnet. I tillegg kommer «helseklyngen» på Øya, med planer om et nasjonalt forskningssenter for samhandling og innovasjon innenfor helse, og Innovasjonssenter Hesthagen. En realisering av disse planene vil ikke bare bety et enormt løft for HiST som utdanningsinstitusjon og dens ansatte og studenter, men også for Trondheim som studieby generelt. Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) skal bli en del av et samlet økonomimiljø i Trondheim på Innovasjonssenteret på Hesthagen. Senteret er også ment å omfatte innovasjonsfagmiljøer fra NTNU, offentlig og privat sektor. I tillegg er det et ønske fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) å realisere et lenge etterlengtet tredje idrettsbygg i tilknytning til HiSTs byggeprosjekter. I sterk kontrast til situasjonen HiST er i, er finansieringen allerede på plass for SiT. En stor del av rekordoverskuddet fra 2009 på 52 millioner er øremerket nettopp et tredje idrettsbygg. Men Samskipnaden mangler tomt. Med et ønske om en sentrumsnær plassering, samt en bedre rekruttering av HiST-studenter, synes det fornuftig av SiT å vente til HiST får midler til å realisere campusplanene sine. Behovet for å avlaste de to idrettssentrene på Gløshaugen og Dragvoll er imidlertid akutt, og det er heller ikke vanskelig å forstå NTNUI-leder Sjur Øyens frustrasjon og utålmodighet. Dersom de manglende statsbudsjett-bevilgningene til HiST hindrer SiT i å legge idrettsbygget i tilknytning til en ny HiST-campus, vil det være et stort tap for høgskolen. Per i dag har kun 20 prosent av HiSTstudentene betalt treningsavgift hos SiT. Det er vanskelig å tro at det er annet enn dagens lokalisering av både idrettsbygg og høgskoleavdelinger som er årsaken til det. Et idrettsbygg er derfor nødvendig, og vil sørge for en mer attraktiv høgskole. Det viktigste og mest påtrengende er imidlertid behovet for sårt tiltrengte nybygg og ikke minst en svært viktig samlokalisering av avdelingene. At det vil ha en positiv effekt på både fagmiljøet og studentenes tilhørighetsfølelse bør være unødvendig å påpeke. Nok en gang må imidlertid må HiST gå vinteren i møte uten at snøballen har begynt å rulle. leder 2 Vissvass, Universitas (Illustrasjon: Håvard Karlsen) Så kom den dagen da Oslos studentavis bestemte seg for ikke lenger å være en studentavis. John Thomas Silseth Aarø Nettredaktør kommentar Redaktør Anders Mathias Johansen i Universitas uttrykte nylig sterk frustrasjon over å miste kroner i støtte i 2011 fra Velferdstinget. Studentavisen, som lønner mange av sine ansatte, får dermed bare kroner neste år. Ut over et søkt argument om at dette truer avisens redaksjonelle frihet, går store deler av argumentasjonen hans ut på å kritisere studentavisen Studvests redaksjonelle innhold: Avisens kvalitet, rett og slett: «Vi setter høyere krav og har tyngre saker (...) Når man jobber frivillig skriver man i stor grad for seg selv, mens de som får betalt skriver for de andre studentene», uttalte Johansen til fagbladet Journalisten. Studentavisens dogme Det er vanskelig å forstå hva Johansen egentlig mener med dette, og hva han vil oppnå ved å ytre seg på en slik måte. Det første viktige aberet: Hva definerer egentlig en studentavis? Er det en avis laget av studenter, eller er det en avis som lager et «studentvennlig» produkt? En studentavis er i første rekke en avis som er drevet av studenter, med det formål å opplyse andre studenter. En avis av og for studenter, altså. Man må spørre seg om journalister i en studentavis skal få betalt i form av penger eller i form av oppfølging, læring, erfaring og ikke minst det sosiale miljøet en studentorganisasjon tilrettelegger for. Det å kombinere en betalt «jobb» med en sosial plattform er, om ikke uforenlig, svært vanskelig; den ødelegger grunnideen, selve verdisettet, studentorganisasjoner er tuftet på. En studentorganisasjon skal basere seg på engasjement, en indre flamme til å lære. Og samhold. Så hvorfor skal da studentjournalister få betalt? Mener han oppriktig talt at betalte medarbeidere betyr bedre kvalitet på produktet? «Lønn er lik kvalitet» Det er helt greit å ønske seg mer penger, og fullt lovlig å være kritisk til budsjettprioriteringer. Men å slakte kvaliteten på andre studentaviser, og påstå at lønnen er årsaken til den redaksjonelle kvaliteten, er feil og uheldig. Det er ingen direkte korrelasjon mellom lønn og produkt i hvertfall ikke for en studentdrevet avis. Selv om mange har journalistisk erfaring fra tidligere, og man får en grundig innføring i yrket, er man ikke profesjonell av den grunn. Dette gjelder også for Universitas, som går under kategorien amatører. Det å lønne «amatører» for å gjøre en jobb mer profesjonell, blir dermed et forundringsverdig paradoks. Å angripe frivilligheten, og videre fastslå at dette gir et for stort redaksjonelt slingringsmonn, er provoserende, og vitner om en innsikt langt under akseptabelt nivå. Dette er ikke faktoren som bestemmer kvaliteten. Der er nok få som hadde fryktet for Universitas` framtid om den hadde blitt hundre prosent frivillighetsbasert, ei heller fryktet for rekrutteringen. Om de hadde fått «lettere» saker og journalister som «skriver for seg selv», kan vi bare spekulere i, for dette bestemmes ikke av antall lapper man får. Den redaksjonelle kvaliteten ligger ikke i betalingsform, mest ligger den hos redaktøren(e) s kompetanse, prioriteringer og evne til å formidle erfaringer, kunnskap og rutiner. I bunn og grunn minner ikke Oslos studentavis om en studentorganisasjon. Johansen tegner et bilde av en semi-profesjonell nisjeavis, og forherliger avisens egen redaksjonelle prioritering på bekostning av frivillige studentaviser. Johansens ytringer forteller det meste om hva Universitas per dags dato ikke er: En studentavis. 3

3 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER NYHET u d fo r hendt: 75 år siden Bør psykoteknikken slippe inn på N.T.H. Det er ikke alltid lett for en ung mann å bestemme sig til hvad han skal bli. Og selv om han har bestemt sig for et yrke, er det ikke sikkert at han har valgt riktig. Han kan, uten å vite det selv, ha bedre annlegg i en annen retning. Men det er kun en mager trøst å vite at vi kanskje kunde ha drevet det meget lenger, om vi bare hadde visst... Psykoteknikken vil forsøke å råde bot på denne mangel ved å fortelle enhver hvilke anlegg han (hun) har, og således si dem: Det bør du bli. Selv om en slik yrkesveiledning i stor skala hører fremtiden til, viser resultatene allerede nu at man er på riktig vei. Starter Ingeniører uten grenser Trondheimsstudenter ved NTNU tar nå initiativ til å starte opp Ingeniører Uten Grenser (IUG) i Norge. Organisasjonen finnes allerede i mange land, men foreløpig ikke her til lands, melder Student-TV Vi har det ganske bra, og det er det mange som ikke har. Vi tenkte: hvor er de på NTNU som jobber for dem, sier leder Gjermund Kambestad i IUG til STV. IUG jobber i likhet med Leger Uten Grenser (LUG) i land i den tredje verden for å bedre livene til vanskeligstilte. Der LUG vaksinerer, bygger ingeniørene broer og utvikler vannrensepumper og kokeapparat med soldreven energi. Vi ser for oss at vi skal drive med infrastrukturoppbygging, bygging av barnehjem, bygging av hus, men også utvikling av produkter som kan hjelpe personer i utviklingsland, sier styremedlem Arve Torgauten i IUG til STV. «De velger å overreagere nå for å vise muskler og få budskapet sitt hjem (...) Fisk er viktig for Norge, men det er ikke storpolitikk» Koordinator Harald Bøckman for Asia-studier ved Universitetet i Oslo tror ikke kineserne er langsinte. Vil løsrive medisinsk fakultet Avventer kinesisk reaksjon Vitenskapelig ansatte i Legeforeningen ønsker å løsrive de medisinske fakultetene fra universitetene, for å få den medisinske kompetansen til helseforetakenes sykehus, skriver Universitetsavisa. Professorer Anna Midelfart ved NTNU og Amund Gulsvik ved UiB mener dette vil forbedre integrering av forskning og helsetjenester. Man bør starte med å debattere dette blant forskningspersonale på universitetene og blant helsepersonellet på sykehusene. Det er disse gruppene det først og fremst gjelder, sier Gulsvik til Universitetsavisa. Den vitenskapelige delen av Legeforeningen har diskutert sammenslåing i et par år. Dette diskuteres også på medisinfakultetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, ifølge Midelfart. Vi arbeider videre sammen med våre partnere i Kina etter de planene vi har lagt inntil vi eventuelt hører at det kommer andre signaler, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU til Universitetsavisa. Det er enda usikkert hvilken effekt fredspristildelingen til kinesiske Liu Xiabo vil ha på NTNUs kinesiske forbindelser. Universitetet har per i dag 33 avtaler med ulike kinesiske universitet. I år er det rundt 200 kinesiske studenter ved NTNU. I skoleåret er sju av NTNUs studenter spredd på ulike kinesiske universitet. Digernes reiste i mai til Kina med en delegasjon på nærmere 60 personer. I løpet av en uke var delegasjonen innom Chongqing, Chengdu, Beijing og Shanghai. Et titalls nye avtaler ble underskrevet med kinesiske universitet. Senest for en måned siden var visepresidenten for Det kinesiske vitenskapsakademi på besøk ved NTNU. NTNU fjerde best i verden NTNU er verdens fjerde beste på næringslivssamarbeid, ifølge en rangering gjort ved Leiden-Universitetet. Det er universiteters vitenskapelige sampublisering med næringsliv og industri som er målt, og NTNUs nære samarbeid med Sintef og næringslivet generelt som sender universitetet opp i toppsjiktet. Listen toppes av Massachusetts Institute of Technology. Undersøkelsen er gjennomført av professor Robert Tijssen i vitenskaps- og innovasjonsstudier. Den ble nylig lagt frem under en konferanse i Berlin der verdens eksperter på universitetsrankinger var samlet til konferansen International Ranking Experts Group kinesiske tegn får plass i det kinesiske svaret på twitter, som har blitt populært i senere tid. Med kinesisk bildeskrift kan en slik melding inneholde langt mer informasjon enn engelsk eller norsk. 25 år siden Antiapartheid- aksjonen en suksess Antiapartheid-aksjonen har i høst slått til i flere butikker i Trondheim som selger sør-afrikanske varer. Aksjonsformen er ulovlig i følge norsk lov, og de fleste aksjonene er anmeldt til politiet. Likevel kan Dag Strømsnes, aktiv i Antiapartheid-aksjonen, fortelle at alle aksjonenen har vært vellykka hittil. Vi har aksjonert mot EPA, Blitz, Ila Mat, og to ganger mot Skotten og Lagerpris i Fjordgata. Dag bøyer seg engasjert fremover. Og alle disse forretningene er fri for sør-afrikanske varer i dag! 10 år siden Ber om bønnerom Etter flere avslag prøver Muslim Student Association in Trondheim (MSAT) igjen å få et bønnerom på Gløshaugen. For to uker siden sendte den ferske lederen av organisasjonen, Mohammed Azhar, inn en ny søknad til driftssentralen ved NTNU. Vi trenger et samlingssted til sosiale og religiøse arrangementer. Det å be er en av de fem søylene i Islam, og står sentralt i religionen vår. Siden jeg går på skolen kan jeg ikke be fem ganger om dagen, og må be ekstra lenge om kvelden når jeg kommer hjem. Det blir slitsomt og tidkrevende å be en halv time i strekk hver kveld, og med et eget rom på skolen slipper vi det, sier Azhar. 5

4 66 NY ET KuH ltur Ingen bevilgning til HiST-nybygg Det er vanskelig for oss å få noe som helst perspektiv på framtiden når situasjonen er så uoversiktlig, sier prosjektdirektør ved HiST. STATSB UDSJETTET Tekst: FOTO: Ida Aasgaard Christina Undrum Andersen Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har mange og store utbyggings- og samlokaliseringsplaner. Høyest på prioriteringslisten står realiseringen av det såkalte Teknologibygget. Skuffelsen var stor da HiST heller ikke over dette statsbudsjettet ble bevilget penger til det ønskede bygget. Allerede i 2003 meldte vi inn dette forprosjektet til Kunnskapsdepartementet. Siden dette har vi ikke endret en eneste strek på planene våre for dette bygget, sier prosjektdirektør Christian Brødreskift ved HiST. Teknologibygget skal bygges på Kalvskinnet, der ingeniør-, matteknologi- og IKT- studentene skal holde til, samt administrasjonen. Også lærer- og tolkstudentene, som i dag holder til på Rotvoll, ønsker man å flytte til Kalvskinnet, men til andre bygg. Siden Høgskolereformen i 1994 er vi den eneste av de store høyskolene som ikke har mottatt penger til nye bygg, sier Brødreskift. Stor kabal Teknologibygget er en del av en stor kabal for at vi skal kunne få realisert campusplanene våre på Kalvskinnet. Vi spør oss hva som skal til for at vi skal motta de nødvendige midlene, når planene har vært klare så lenge, sier Brødreskift. Han forteller at prosjektet er omtalt i statsbudsjettet i teksten over påtenkte nybygg, hvilket innebærer at prosjektet vil komme opp til vurdering igjen i neste Statsbudsjett. Men dette innebærer ingen forpliktelser om at vi vil motta penger neste år. Blir utfallet negativt må prosjektet utsettes ytterligere, sier Brødreskift. HiSTs planer er omfattende, og Brødreskift presiserer at alt ikke kan falle på plass over natten. Men hadde vi bare mottatt et snev av midler ville det utløst masse positiv energi til både studenter og ansatte, tror han. På kvaliteten løs Etter Høgskolereformen i 1994 ble åtte små høyskoler i Trondheim slått sammen til HiST - som per i dag er landets nest største høyskole. Utdanningsinstitusjonen er fortsatt spredt utover hele byen på seks ulike campuser. kommentar Karoline Aursland Reportasjeredaktør HiST er i en situasjon med mye gammel bygningsmasse som er dårlig tilrettelagt for undervisning, sier leder Rolf Erling Tverelv Angelsen ved Studentparlamentet. Han mener HiST har et ansvar for å møte den kommende studentveksten. Slik situasjonen er nå er det så trangt at hvis vi tar inn flere studenter vil det gå kraftig utover studiekvaliteten. Det er ikke ønskelig, sier han. Over statsbudsjettet for 2011 fikk HiST 180 nye studieplasser, men altså ingen midler til nye bygg. På grunn av plassmangel har HiST måttet ta i bruk alternative forelesningssaler. Blant annet har det vært nødvendig å ha forelesninger i kinosaler. Flere av byggene HiST disponerer i dag er ikke beregnet til å brukes i undervisningsøyemed, sier Angelsen. Grip muligheten! Samlet høyskole Det at campusene ligger så spredt gir nok ikke studentene følelsen av å tilhøre én og samme høyskole, sier studentrepresentant Pia Helen Bjørsvik i Høyskolestyret. Hun trekker fram studentene på matteknologi, en liten og isolert gruppe som i dag holder til på Tunga. Etter planene skal disse studentene flyttes til Teknologibygget når det omsider står klart. Jeg tror HiSTs studenter ville trives bedre når de nye byggene er klare, Både fordi byggene er nye og oppdaterte, og fordi studentene da blir mer samlet. Teknologibygget er det prosjektet til HiST som vi er mest klare til å starte byggingen av, så jeg er skuffet over at vi ikke fikk bevilget midler over Statsbudsjettet til dette, sier hun. Flaskehals for kjempeprosjekt Rektor Trond Michael Andersen ved HiST har store visjoner for høyskolen sin. Høyskolestyret har vedtatt at HiST skal ha tre campuser sentralt i Trondheim. Disse skal ligge på Kalvskinnet, Øya og Hesthagen, og fungere som henholdsvis et robust kunnskapssenter, en unik helseklynge og en ny og innovativ handelshøyskole. Det byr på mange utfordringer når campusene per i dag ligger så spredt. Det gjør det tungt for oss å gi studentene gode tilbud som bibliotek, kulturopplevelser, kantiner og idrettstilbud, sier Andersen. Han sier at byggingen av Teknologibygget vil være utløsende for hele prosjektet på Kalvøya. De manglende bevilgningene til bygget beskrives som en flaskehals for HiSTs prosjekter, men Andersen understreker også viktigheten av utbyggingen av de to andre HiST-områdene. Vi konkurrerer mot andre gode prosjekter over hele landet, og det er tydelig at ting tar tid. Vi har ventet lenge, det er snart 17 år siden Høyskolereformen UTLØSENDE FAKTOR: Rektor Trond Michael Andersen beskriver de manglende bevilgnin gene til Teknologibygget som en flaskehals for HiSTs store byggeprosjekter. Lover ikke midler til neste år Utdannings-Norge rammes av fjorårets høye statlige forbruk. Kunnskapsdepartementet kan ikke love at HiST vil motta de ønskede midlene til Teknologibygget neste år heller. Teknologisk høyborg: Planene for Teknologibygget har vært klare siden Heller ikke denne gangen ble det innvilget penger til det ønskede bygget. i 1994, sier han. Han forteller også at HiSTs situasjon er lite hensiktsmessig med sine kortsiktige leieavtaler. Jo mer kortsikige leieavtaler, desto dyrere blir det for oss. Samtidig må vi stadig forholde oss til mange ulike utleiere, sier han. UD Jeg kan ikke si annet enn at vi må se hva vi får til i neste runde, sier statssekretær for forskning og utdanning Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet (KD). Han forteller at KD fikk god uttelling på Statsbudsjettet gjennom krisepakken i forbindelse med finanskrisen i fjor, og at det for dem innebærer kraftige innstramminger i denne omgang. I dette Statsbudsjettet har vi hatt svært få midler til nye bygg. Vi er godt kjent med HiSTs ønske om dette bygget, og det er et bra prosjekt, sier statssekretæren. Lekve understreker at innstrammingene gjelder Utdannings-Norge generelt, og ikke HiST spesielt. Vi har ikke bevilget penger til noen nye utdanningsbygg i Norge i denne omgang, bortsett fra til fase to av oppussingen av Universitet i Oslos nye bygg. Resten av bevilgningene våre har vært til oppfølging av alledere påbegynte bygg, sier han. Oppfølgingen av de igangsatte byggeprosjektene har en kostnad på 1,2 milliarder kroner. I tillegg blir det satt av 470 millioner i utstyrstilskudd til byggeprosjektene i Heller ikke NTNU mottar bevilgninger til nybygg over dette statsbudsjettet, til tross for at en utbyggelse av campus Dragvoll er svært etterlengtet. Vi kommer til å ta kontakt med departementet snarlig for å en tydeligere fremdriftsplan angående Dragvoll. Vi har lenge blitt forespeilet at planleggingen skulle iverksettes, noe som ikke har skjedd, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. Han forteller at Dragvoll nå står på venteliste, og at man håper på å få i gang planleggingen så raskt som mulig. UD Teknologibygget er blitt en flaskehals for HiSTs drøm om samlokalisering. Høyskolen ser på prosjektet som en utløsende faktor for at resten av campusprosjektet skal kunne realiseres. Prosjektet går ut på å bygge opp et kunnskapssenter på Kalvskinnet, en helseklynge på Øya og en ny innovativ handelshøyskole på Hesthagen. Sett i forhold til dagens situasjon der Høgskolens institusjoner er spredt over hele byen, er prosjektet positivt. Et teknologibygg vil bevise at Høgskolens arbeid er viktig, og at den blir sett. Dette øker igjen de ansattes motivasjon, som får lyst til å yte sitt beste på jobben. I forlengelsen av dette vil Teknologibygget mest sannsynlig sikre at dyktige forelesere ønsker å fortsette ved institusjonen. Dette er viktig for at institusjonen kan utvikle seg i samme tempo som resten av landets høyskoler. Lite oppmuntrende er det derfor at HiST sliter med rekruttering av fagpersonell. Hvis og jeg håper vi snart kan si når prosjektet realiseres vil prestisjen ved å jobbe på HiST øke, og dermed også arbeidssøknadene. Matteundervisning på Prinsen kino, som Under Dusken skrev om i mars, vil da forhåpentligvis høre historien til. Som prosjektdirektør Christian Brødreskift påpeker er HiST den eneste av de store høyskolene som ikke har mottatt penger til nye bygg etter Høgskolereformen i HiST tar sitt samfunnsansvar på alvor og oppretter 180 nye studieplasser, men trenger også et kvalitetssystem som kan ta i mot dem. Norge trenger ikke sånn passe godt utdannet fagpersonell. Å sikre framtiden handler ikke om kvantitet, men om kvalitet. Ved at HiST i dag mangler en fast fysisk forankring slik den ville fått ved opprettelsen av en campus samlet i midtbyen er det naturlig å tenke seg at samfølelsen blant studentene svekkes. Sikkert er det i hvert fall at fagmiljøene dermed mister en viktig mulighet til å utveksle erfaringer og fremme tverrfaglig kompetanseutvikling. Det er svært beklagelig når ønsket om nettopp dette er så stort. For HiST sin del er det et snakk om enorme muligheter. Det er på høy tide at politikerne innser hvilken flaskehals de må utvide. La det skje ved neste års statsbudsjett. 7

5 88 NY ET KuH ltur Venter på midler SiT venter på statlige midler til HiSTs campusplaner før byggingen av et nytt idrettssenter kan starte. I mellomtiden er det ikke plass til alle studentene som vil trene. VELFERD Tekst: FOTO: Det er viktig at vi tydeliggjør studentenes utbytte av studiene, mener Fagerlid. Det er et veldig stort behov for flere idrettslokaler med alle studentene vi har i Trondheim, men heller ikke denne gangen fikk vi midler over statsbudsjettet, sier Studentparlamentleder Rolf Erling T. Angelsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Studentene ved HiST har per i dag ikke noe eget idrettsbygg, og SiT sitter på gjerdet mens de venter på at samlokalisering for en eventuell byggeprosess kan starte. Et tredje idrettsbygg i nærheten av Kalvskinnet er i planleggingsfasen nå. HiST ønsker også et lite bygg på Øya, som kan brukes som brukes som undervisningslokale for studentene på dagtid. Men HiST har ikke fått de midlene fra statsbudsjettet som trengs for å bygge campus. Situasjonen er ikke hensiktsmessig i det hele tatt, sier Angelsen. Studentenes stemme hørt Dyrere og dårligere Lytter til studentene: Nye studenter forventer å møte det faget de har valgt med en gang, sier prodekan Olav Fagerlid ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Samfunnsvitere blir fagspesialister Dagens bachelorgrad i samfunnsvitenskap skal deles opp i ni fagspesifikke studieprogrammer. NTNU Tekst: FOTO: Linn Blumenthal linnblum@underdusken.no Tormod Haugene Da Kvalitetsreformen for høyere utdanning ble lansert i 2003, valgte de fleste fagmiljøene på NTNU å dele opp «paraplystudiene» i flere mindre studieprogram. Sju år senere følger Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) etter. Ønsker du å studere geografi ved NTNU, må du i dag søke deg inn til det tverrfaglige studiet Bachelorprogram i Samfunnsvitenskapelige fag (BSV). Studentene ved BSV søker seg deretter inn på fagfordypninger etter eget ønske. Nå skal bachelorprogrammet omstruktureres, og fagfordypningene er fra neste høst delt opp i ni selvstendige studieprogram. Få tar dobbel fordypning Dagens ordning har to sterke sider. Den er billig å administrere, og studentene har to muligheter for fordypning, forteller prodekan Olav Fagerlid ved SVT. Den gamle ordningen var ment å sikre større bredde og valgfrihet i bachelorgraden. En intern undersøkelse viser likevel at kun 17 prosent av studentene benyttet seg av denne muligheten. På samme tid som vi ser at få studenter benytter seg av muligheten til to fordypningsfag, etterlyses faglig kvalitet og dybde i de valgte fagområdene, sier Fagerlid. I de nye studieprogrammene vil studentene starte sine studier med en årsenhet som kun dreier seg om det fagfeltet de har valgt. På denne måten håper Fagerlid at studiet skal møte studentenes forventninger. Nye studenter forventer å møte det faget de har valgt med en gang, og mange opplever å bli skuffet over mangelen på det de kaller «yrkesrelevante emner», forklarer han. Usikre på egen kompetanse Det er ikke bare den faglige fordypningen det skal gjøres noe med når fagfeltene nå blir egne studieprogram. Det er fire gode grunner som taler for omstruktureringen; vi vil styrke den faglige profilen, gi rom for mer dybde i fagfeltene, disiplinkulturenes metode skal være mer sentral, og det åpner for en tydeligere struktur, sier prodekanen. Den faglige fordypningen skal blant annet bestå av et obligatorisk større fordypningsprosjekt, hvor målet er at studenten skal få erfaring med å mestre fagfeltet sitt. Thomas Lien tlien@underdusken.no Severin Sadjina Fagerlid forteller at fakultetsledelsen ikke har opplevd skepsis fra dagens BSV-studenter, med tanke på den nye ordningen. Det virker som om studentene har positive forventninger, og har tro på forandringene, forteller han. Fakultetstillitsvalgt Tor Ellefsen er enig i nødvendigheten av en tydeligere fagprofil. Han forteller at studentene har vært med på prosessen og diskusjonen om omstruktureringen. Studentenes syn har blitt vektlagt, og vi føler at vi har blitt hørt, sier han. Ledelsen endret mening NTNU-ledelsen var skeptisk da forslaget om å opprette så mange nye studieprogram ble lagt frem, ettersom det generelt har vært en kraftig økning i antall studieprogram de siste årene. Etterhvert har de derimot sett verdien i en tydeligere fagprofil og de øvrige endringene som vil bli gjort. Ledelsen anser omleggingen som veldig fornuftig, understreker prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU. Hun tror omleggingen vil være positiv for både universitetet og studentene. Studiene skal drives med samme økonomi som BSV drives med i dag. UD Kun 20 prosent av HiST-studentene trener, ifølge en rapport utarbeidet for Studentsamskipnaden og Høgskolestyret ved HiST. NTNUI er begrenset til NTNUstudenter, men HiST-studenter kan kjøpe adgangskort til idrettsbyggene og benytte tilbudene som er tilgjengelige der. Prisene er imidlertid stivere enn for NTNUstudentene: 800 kroner for HiST-studenter mot 600 kroner for NTNU-studenter for et årskort. I rapporten kommer det også fram at tilbudet er dårligere for studenter ved HiST og DMMH enn for NTNU-studenter. Idrettslaget for HiST-studentene (HiSSI) og andre idrettsgrupper for studentene ved HiST får ikke disponere tid for egne aktiviteter i de store idrettshallene i SiTs idrettsbygg, slik som NTNUI gjør. Minst tre år ventetid Velferdsdirektør i SiT, Anders Stenvig forteller at de nå har fire mulige alternativer til vurdering: E C Dahls sykehjem på Kalvskinnet, «Sirkustomten» ved Trondheim Kino, «Fengselstomta», og en Statsbygg-eid bygning i Elgeseter gate 10. Dette er ikke umiddelbare løsninger. Den nærmeste av dem, alternativet i Elgeseter gate, vil ta tre år å realisere. Vi håpet på at HiST og Statsbygg ville få midler over Statsbudsjettet, så vi kunne begynne oppstartfasen nå, men det skjedde jo ikke, sier Stenvig. UD Holder ikke mål: Idrettstilbudet til HiST-studenter er ikke i nærheten av det NTNUI kan tilby. Den nye styrelederen i HiSSI, Hanna Nisja, er likevel optimistisk med tanke på framtiden. HiSSi har gjenoppstått NTNUI-leder ønsker ikke utvannede NTNUIlag, og mener HiST og HiSSi selv må ta ansvar for egen identitet. Under Dusken skrev tidligere i år om Idrettslaget ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiSSI), som ikke hadde nok personer til å fylle styrevervene og en styreleder som måtte sitte et ekstra halvår på grunn av liten rekruttering. Nå er et nytt styre på plass, men fremdeles står idrettslaget uten et idrettsbygg og dyre fasiliteter. NTNUI-leder Sjur Øyen reagerer på at mange HiST-studenter melder seg inn i NTNUI-lag hvor det er dårlig med plass. Det er klart at vi ser at de studentene som har noe å komme med idrettsmessig er en ressurs for oss, men de som kun er der for å være med på aktivitene er jo ikke det. Vi vil heller ha sterke idrettslag med NTNU studenter enn «utvannede» lag. Disse HiST-studentene trenger jo sitt eget tilbud, sier Øyen. I en rapport som Studentsamskipnaden (SiT) utarbeidet i 2008 er NTNUs bidrag til leie av treningslokaler og personalkostnader rundt 15,5 millioner, mens HiST ikke bidrar økonomisk til driften. Øyen mener at HiST og HiSSI selv må ta ansvar for å skape en identitet som trekker HiST-studentene til seg. Den nye styrelederen i HiSSI, Hanna Nisja er likevel optimistisk for framtiden. Det nye styret satser på å komme raskt i gang og løse de utfordringene som er der. Vi har nå endelig opprettet et innebandy lag for jenter som allerede er igang med den nye sesongen. Det er også et fotballag for jenter, og et lag for gutter er planlagt, men der er sesongen nettopp ferdig. Hvordan skal dere få råd til å holde HiSSI-lagene gående? Nå i begynnelsen skal vi prøve med tre idrettslag for å se hvordan det vil fungere. Vi har ikke for øyeblikket så mye penger på konto, så en av utfordringene blir å få tak i midler, sier Nisja. Hun synes det er trist at Øyen vil ha HiST-studentene ut av NTNUI-lagene. De er jo interessert i sport og flere medlemmer bør vel sees på som en bonus for NTNUI, sier hun. UD 9

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Introduksjon. Mai 2013

Introduksjon. Mai 2013 1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

4. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? 1001HSL, 2213HSL, 3201HSL, 3224HSL.

4. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? 1001HSL, 2213HSL, 3201HSL, 3224HSL. NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith university gold coast BY: gold coast LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: juli-desember 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: bachelor i reiselivsledelse HVILKET SEMESTER I

Detaljer

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Familiespeilet Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572 Bakgrunn for søknaden Svært mange av de som ringer til Norsk Epilepsiforbund for å få rådgivning er foreldre til førskolebarn. Spørsmålene deres er

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014

AU-03/15 Regnskap Studentparlamentet 2014 Referat fra Arbeidsutvalgsmøte 02/15 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Fag- og forskningspolitisk Marte Øien Internasjonalt Ingrid Søfteland Læringsmiljø

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc!

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc! STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Hawaii Pacific University BY: Honolulu LAND: USA UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Master økonomi og administrasjon, Anvendt Finans HVILKET

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

KANDIATER TIL VEDTEKTSKOMITEEN 2018

KANDIATER TIL VEDTEKTSKOMITEEN 2018 KANDIATER TIL VEDTEKTSKOMITEEN 2018 1 ANJA LANDSVERK Vedtektskomiteen Studiested: VID - VID vitenskapelige høgskole Interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid E-post: Landsverka@gmail.com Telefon:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Her kommer en liten oppsummering på hva vi lokallaget ved NTNU har drevet med etter landsmøte 2016.

Her kommer en liten oppsummering på hva vi lokallaget ved NTNU har drevet med etter landsmøte 2016. Årsrapport fra NTNU Her kommer en liten oppsummering på hva vi lokallaget ved NTNU har drevet med etter landsmøte 2016. PS-HiST + PS-NTNU Vi har måttet ta adjø med HiST, og vi har vært med på en stor omstilling,

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Referat HOVEDSTYREMØTE NR 8, 2015 Idrettsbygget Gløshaugen, , kl. 16:15 18:15

Referat HOVEDSTYREMØTE NR 8, 2015 Idrettsbygget Gløshaugen, , kl. 16:15 18:15 Referat HOVEDSTYREMØTE NR 8, 2015 Idrettsbygget Gløshaugen, 11.03.2015, kl. 16:15 18:15 Møtedeltakere Hovedstyret Fredrik Lundquist Leder Tilstede Adrian Sjøholt Nestleder Tilstede Eirik Rivedal Økonomiansvarlig

Detaljer

NTNUs campusutvikling

NTNUs campusutvikling NTNUs campusutvikling Hvorfor og hva. Overordna lokalisering. Veien videre. Åpent informasjonsmøte 9. september 2016 Kunnskap for en bedre verden Program 12.00: Campusutvikling på NTNU hvorfor og hva Hva

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer