FIRE ~RHuNDRES KRISTENDOM PA FILIPPINENE

Transkript

1 FIRE ~RHuNDRES KRISTENDOM PA FILIPPINENE a" GERALD H. ANDERSON og PETER G. GOWIiYG I det iret Martin Luther ble stilt for Riksdagen i Worms og Ignatius Loyola ble siret under beleiringen av Pamplona, kom Ferdinand Magellan, den store sjgfarer som seilte jorden rundt under det spanske flagg, fram ti1 Filippinene. Pater Pedro de Valderrama, en av prestene som fulgte Magellans ekspedisjon, feiret den f$rste messe p% Filippinene piskedag den 31, mars 1521, ved stranden pi den lille #ya Limasalva. Etter messen inviterte spanierne de innfgdte h#vdinger og deres krigere ti1 i delta i fest og munterhet, og ved solnedgang tok Magellan den uutforskede #ygruppe formelt i hesiddelse i Hans Kristne Majestet, Karl V, Kongen av Spanias navn. Et veldig trekors ble plantet pi pynten av det narmeste jell for % markere at kristendommen og Spania var kommet ti1 det nyoppdagede land. Men det skulle gi mer enn farti ir fgr den kristne tro fikk blivende fotfeste p% Filippinene. Magellan hadde oppnidd i vinne tnidlertidige tilhengere av troen p% Cebu-$ya, vesentlig fordi de innfgdte var skremt av hans kanoner og andre skytevipen. Men da han ble drept, og da hans menn ble slitt i en trefning med hgvdingen Lapu-lapu den 27. april 1521, kj$lnet de innfgdtes begeistring raskt, og de gjenvarende spaniere flyktet for livet. Det var ikke fgr i 1565 at spansk overh$yhet og kristen tro kom for 5 bli. I april det iret lyktes det Miguel Lopez de Legaspi med fire skip og 150 mann (hlant dem em augustinske misjonzrer) % gi ti1 angrep pi de fiendtligsinnede cebuanos og legge deres viktigste hy i aske. Legaspi gikk si i gang med 9 grunnlegge den fgrste spanske bosetting pi dette sted, og en 1) - Nvrrk Tidlsbrifr for Dli%ioo - IY

2 kirke for augustinerordenen sto snart reist. ubyen for det heyhellige Jesu navm (ni Cebu by) ble siledes den fgrste katolske by i det Fra Cebu utvidet Legaspi sitt herredgmme og seiret overalt hvor hans lille hzr rykket frem. I 1571 beseiret han den muhammedanske byen Manila pi gya Luzon og opprettet sin regjering og hovedstad der, fordi han var i villrede om hvorvidt hans overhode, Filip 11, gnsket at han uten opphold skulle fortsette ti1 China. I lgpet av 100 %r lyktes det de spanske misjonzr-ordener, hind i hind med conqz~istadorene i omvende det store flertall av filippinerne (som de kalte indios) ti1 den kristne tro. Drevet av en intens religigs lidenskap vant de fgrste misjonzrene trostilhengere i tusentall. De bygget praktfulle kirker og klostre og skaffet seg arbeidskraft ved et ofte brutalt tvangsarbeidssystem. De innfgrte det spanske sprik og det latinske alfabet. De grunnla hgyere skoler og universiteter (San JosC College i 1601; Santo Tomis Universitet i 1611; San Juan de Letran College i 1620). Og de gjennomfgrte hetydelige sosiale og gkonomiske reformer i det filippinske samfunn, som hgyning av kvinnens status, kontroll over de innfgdtes t@ylesl@se spise- og drikkeskikker, overvaking av vei- og brubygging, import av verdifulle kvegraser og planteslag fra Spania og Mexico, og innfgring av hedre metoder i landbruk og handelssamkvem. Under disse tidlige spanske misjonzrers ledelse og inspirasjon steg Filippinene fram som det fgrste og eneste kristne land Vanshelighete~ som mglte romersh hatolisisme Mange vanskeligheter utfordret romersk katolsk kristendom da den forsgkte i forlenge skyggen av korset over gygtuppen, og sporene etter disse vanskeligheter er synlige like ti1 vire dager. Blant de alvorligste var fglgende: For det fgrste var det problemet med den religigse lojalitet hos de innfgdte filippinere. Den religion mange av de hedenske filippinere hadde, var ganske hgytstaende, influert som den var av hinduistisk, kinesisk og arabisk religion. Det var en religion soln 194

3 erkjente Det hgyeste vesen og Skaperen av verden (med navnet Bathala pi talagog og Laon eller Abba pi visayisk), som tronet pi et panteon av guder og gudinner. Det var en religion som eide tro pi gode og onde inder (anitos og mungalos) samtidig som den omfattet tilbedelse av naturen. Den innebar en forestilling om og straff i og etter livet i himmel og helvete. Det var prester og prestinner i den flilippinske hedendom og ogsi utqelse av magi. Skjgnt det ikke fantes templer i snakke om, ble provisoriske oppbygninger av nipapalmer og bambus (kalt Simbahan), hellige lunder og huler brukt ti1 gudsdyrkelse. Ikke alle filippinere var hedninger. Et stort antall, konsentrert i det vesentlige i Mindanao og Sulu, var muslimer, og i virkeligheten hadde islam som var kommet sent i det 14. irhundre, hatt en rask utbredelse i gygruppen pi den tid spanierne kom og stanset dens fremmarsj. Skjgnt de spanske misjonaerer hadde stort hell med seg i i omvende majoriteten av de hedenske filippinere, led de nederlag, overfor de mer isolerte og ytterst fiendtligsinnede stammer i Luzon-fjellene og de mer sammensveisede og enda mer fiendtlige muslimer (cmorosn) i det sydlige Filippinene. I dag er det mer enn hedninger og muhammedanere i landet - de siste utgjgr den stgrste og mest selvbevisste ikke-kristne minoritet. Misjonrerene fortolket fritt den kristne tro i begreper fra de innfgdtes hedenske religigse begrepsverden (siledes ble Gud kalt Bathala og kirken ble kalt simbahan). Det var ikke ti1 i unngi at mye av det gamle hedenskap ble overfgrt ti1 de innfgdtes nye tro. Tilbedelse av helgener (begrepet xzrefrykt), ble ikke forstitt) erstattet den gamle hedenske avgudsdyrkelse. Romersk katolske seremonier og understrekningen av det mystiske egnet seg godt for en fortsatt tro p2 magi og overtro. Det utviklet seg en form for sfolke-katolisismes som har fortsatt & bekymre kirken frem ti1 i dag. For det andre var det problemet med personell-mangelen i misjonen. Majoriteten av filippinerne var spredt pi hundrevis av gyer i tusenvis av isolerte grender og landsbyer. Det var

4 ganske enkelt ikke nok spanske misjonzrer ti1 i betjene dem effektivt. Ved i ta i bruk en lnetode fra Latin-Amerika, fors@kte misjonzrene med bare betinget hell 2 <<innskrenke~ den spredte befolkning ti1 st@re byer, poblacions og Da~rios, og bygge soknekirker i de sterre kommuner og visitas-kapeller i bnwios. Fra tid ti1 annen oppfordret misjonzrene de sivile lnyndigheter ti1 3 tvinge filippinerne inn i disse areservatera, men majoriteten kunne ikke og ville ikke bli tvunget, og gang pi gang ble forsekene m@tt med voldsom niotstand. Med si mange tnsen sjeler under si dirlig hyrdeoppsyn var det lite 3 undres over at den kristne tro mange steder neppe ble mer enn en ferniss over det gamle hedenskap, og at snavnkristendoms karakteriserte majoritetens lojalitet overfor kirken. De spanske prester gjorde alt de kunne for i trekke filippinerne ti1 menighetskirkene i det minste for en tid. Skikken med.fiestas. ble innf@rt, og filippinerne prep den med begestring. De fargerike religi@se praktopptog og seremoniene ved disse anledninger bidro ogsi ti1 i lokke de innf@dte inn fra deres spredte bosetninger ti1 simbahan i de sterre menigheter. Prestemangelen ville ha vzrt noe mindre dersom de spanske misjonzrer som for storparten tilh@rte religi@se ordener (og f@1- gelig ble kalt umunker,,), hadde vzrt mer villig ti1 i utdanne et innfedt presteskap. Skj@nt noen filippinere var utdannet ti1 prestetjeneste, var det den herskende oppfatning blant munkene at indios sosialt, for ikke i si av f@dsel, var uegnet ti1 en slik heder. De filippinere som var ordinert, tilh@rte nesten utelukkende sekulargeistligheten, hadde for det meste d3rlig utdannelse og fikk sjelden lov ti1 i bekle h@yere embeter enn hjelpepreststillinger. Disse forhold ble bedret i det 19. irhundre, men da bare under presset av den gryende filippinske nasjonalisme. I irene under amerikansk herred@mme utviklet det seg et sterkt, velutrustet filippinsk presteskap, og filippinere ble satt inn i de h@yeste geistlige embeter i landet. I 19GO ble erkebiskopen av Manila, Rufino J. Santos, tildelt kardinalverdigheten. Men dannelsen av et innf@dt presteskap sammen med til-

5 skudd av flere utenlandske prester, har ikke elitninert den mangel sotn i virkeligheten bare i forhold ti1 den eksplosive befolkningsvekst i landet. Teoretisk er det i dag en prest for hver katolikker pi Filippinene (sammenlignet med om lag en for hver 700 i De forente stater). Imidlertid er 27 prosent av geistligheten samlet i Manilaomridet, slik at det virkelige forhold er meget lavere. I 1964 oppga Catholic Directory of the Philippines at f. eks. det kirkelige omride Cotabato bare hadde en prest for katolikker. Disse forhold har gitt protestantiske satnfunn en utrnerket anledning ti1 evangeliserende arbeid. For det t~edje var det problemet med munkenes kontroll over soknekirkene. De forskjellige ordener i den filippinske misjon ble anvist hver sine omrider hvor de skulle drive sitt arbeid uten konkurranse og overlapping av innsatsen. Fransiskanerne for eksempel tok ansvar for det bicol-talende omride; dominikanerne arbeidet i Pangasinan og Cagayan; jesuittene delte arbeidet i Visayas og Mindanao med augustinerne (som ogsi arbeidet i Pampanga og Ilocos). Hver av disse ordener bygget og underholdt soknekirker i de omrider som var anvist dem, og noen av disse sokn vokste ti1 betraktelig omfang og ga store inntekter. I tidens 1@p gikk det tilbake med kvaliteten av de spanske munker som kom ti1 Filippinene, og den makt og behagelighet de n@t i sine prestekall, gjorde det lett for dem % glemme ~simannens~ oppgave i misjonsarbeidet. I mellomtiden vokste det frem en sekulargeistlighet organisert i bisped@mmer underordnet erkebispesetet av Manila (opprettet som bisped9mme i 1578 og erkebispedgmme i 1595). Ordensbr9drene nektet imidlertid.3 underordne sine soknekall under sekulargeistligheten, ti1 tross for at kirkeloven pib@d dem i gj9re det. De nektet ogsi 2 underkaste seg de lovfestede visitaser av de biskoper i hvis bisped@mme deres sokn li, og godkjente bare sine klosteroverhoders autoritet. Mellom den sekulzre og den ordinzre geistligllet fulgte det s% en lang strid som rystet likevekten i det romersk katolske arbeid helt fram ti men den kunne ikke rokke ved det og politiske fotfeste som ordensbryidrene hadde bygget opp 197

6 gjennom irhundrer. Tvertimot ble munkene si rike pi sine landeiendommer og si mektige og undertrykkende politisk sett, szrlig Ute i distrilitene, at det ble et av milene for den mislykte filippinske revolusjon i kaste dem ut av landet og overta deres eiendommer ti1 fordeling blant b@ndene. Situasjonen var si alvorlig at De forente staters regjering i 1903, dels som et fors$k pi i gjenopprette red og orden, overtake paven ti1 i trekke tilbake stgjrstedelen av de spanske munkene og i selge hektar av deres land ti1 utdeling. I Arene under amerikansk herredpimme erstattet amerikanske biskoper gradvis de spanske biskoper, og fler og fler soknekirker ble overlatt ti1 sekulargeistligheten og plasert under bisped@mmets bevisste koutroll. I 1964 oppgir den romersk katolske kirke pi Filippinene i ha 1680 sokn, og st@rstedelen av dem blir betjent av filippinske prester under filippinske biskoper. Men kirken pi Filippinene er fortsatt under sterk innflytelse av reli. gi@se ordener for menn (30 ordener) og kvinner (49 ordener). Litt under 50 prosent av alle prester pi Filippinene er utenlandske medlemmer av disse ordener, avsatt i det vesentlige ti1 misjonsarbeid og undervisning. Nitten av de 49 biskoper og erkebiskoper i landet er utlendinger og medlemmer av religi@se ordener. Ordenene stammer bide fra De forente stater og Europa for stpirstedelen en konservativ innflytelse pi det romersk katolske liv. For det fjerde var det problemet med forholdet kirke-stat. De fpirste spanske misjonzrer og conquistadores samarbeidet om i omvende filippinerne ti1 troen. I virkeligheten var det den viktigste begrunnelse spanierne ga for at de fortsatt ble pi Filippinene. Szrlig i landdistriktene, hvor munkene ofte var de eneste spaniere i kommunen, ble de undertiden magistrater og dommere - og ettersom tiden gikk, kom de i stadig h@yere grad ti1 i bli identifisert med den spanske regjering. Bide i teori og praksis var kirken og staten ett. Men i gitte tilfeller var det npidvendig for misjonzrene i gripe inn for i beskytte de innf$dte mot utnytting og brutalitet av de spanske sivilmyndigheter, og etterhvert utviklet det seg en maktkamp mellom de religi$se og 198

7 de sivile einbetsinenn, en kamp som varte ti1 de siste irtier av det 19. irhiindre. Etterhvert som inunkenes rikdom og makt gket, kolonimyndighetene i holde dem stangen. Ofte protesterte de overfor den spanske kongen fordi munkene blandet seg opp i rent administrative og politiske saker. Ofte tok de ogsi parti for sekulargeistligheten inot munkene press for i gi den stgrre inakt over inenighetene. Men det var ogsi tider da staten tgrnet sammen med sekulargeistligheten; i det 17. og 18. irhundre oppsto en serie konflikter mellom guvernorene og biskopene, og de f@rte fra tid ti1 annen ti1 voldsomheter. I cle siste irtier av det spanske herred@mme ble den filippinske nasjonalisme som gjenspeilet det 19. irhundres sosiale og politiske frigj@ring ieuropa og som fikk nzring i frimureri og andre hemmelige selskaper, en utfordring bide ti1 kolonimyndighetenes autoritet og munkenes inakt, med det resultat at disse to parter nzrmet seg hverandre for felles forsvar. Henrettelsen i 1872 av tre sekularprester - Burgos, Zamora og Gomez - soin med urette var anklaget, av munkene som medskyldige i Cavite-mytteriet, vakte alle filippineres forbitrelse og rystet dem ti1 nasjonal bevissthet. Deres hat samlet seg ni om Kongen, guvern@ren og munkene. Jose Rizal, en filippinsk lege og skribent, kritiserte munkene sterkt i sine publikasjoner og ble hyllet av sine landsinenn som deres nasjonalhelt. Kolonimyndighetene, st@ttet av munkene, anklaget Rizal for forrzderi og henrettet ham i Det amerikanske styre fgrte med seg at kirken og staten pi Filippinene ble adskilt og religigs frihet ble innfgrt. Den filippinske republikk (proklamert i 1946) har klokelig f@rt denne politikk videre. Den romersk katolske kirke har ikke funnet det lett % tilpasse seg de nye forhold, og i bevisstheten om at den nyter troskap av omkring 84 prosent av de anslitte innbyggere i landet, har dens ledere fors@kt i utnytte kirkens stemmegivende makt i politiske og lovgivende saker. Men det filippinske samfunn blir stadig mer sekularisert og majoritetsbevisst; og de filippinske politiske ledere er modige i sin kritikk 199

8 av kirken og av ethvert fra dens side p% % ut@ve urettmessig innflytelse i politikk og styresett. Kort sagt blir den romersk katolske kirke pi Filippinene i dag fortsatt utfordret av de problemer som har oppstitt under dens Hrhundrelange historie Den har fortsatt vanskelig. heter med kristendom og massenes vulgrer-katolisisme. Dens arbeid er hemmet av en akutt prestemangel. Det finnes ogsi ni en latent anti-klerikalisme som har utspring i den tid kirken motsatte seg de nasjonale bestrebelser i det filippinske folk. Kirken er engstelig for sekularisme og pluralisme i det filippinske folk. Og den er blitt alvorlig utfordret av en livskraftig aktivitet i den Filippinske uavhengige kirke, de forskjellige protestantiske kirkesamfunn og den innflytelsesrike stedegne sekt Iglesia ni Cristo. Men den romersk katolske kirke tar opp alle disse problemer. Dens prester fir bedre utdannelse og dens medlemmer bedre opplzring. Det merkes en ny apostolisk nidkjzrhet i alle sider av dens liv. Kirken lzrer seg ti1 i akseptere det den ikke kan forandre; og samtidig oppdager den nye veier for vitnesbyrdet i et land og et samfunn som er svzrt forskjellig fra hva det var den 31. mars Den filippinske uavhengige kirke Kampen for filippinsk uavhengighet i %rene var ogsi, som vi har sett, en kamp for i bli fri fra de spanske munkenes politiske, sosiale og flkonomiske utnytting. Den romersk katolske kirke pi Filippinene trengte sirt ti1 reformer, ikke minst nir det gjaldt en sunn utvikling og utbygging av det flilippinske presteskap. I de kaotiske ir som fulgte etter den filippinske oppstand (fflrst mot Spania og siden mot De forente stater) tok Gregorio Aglipay, en filippinsk romersk katolsk prest fra provinsen Ilocos Norte, ledelsen over den filippinske geistlighet og fylte dermed det autoritzre tomrom som de flyktende eller fengslede spanske prester og biskoper hadde etterlatt seg. Aglipay bygget ut orga- 200

9 niseringen av det som i virkeligheten var en filippinsk nasjonal kirke og som hadde stpitte i president Aguinaldos revolusjonsregjering. Denne kirke utgvet myndighet over st@rstedelen av det filippinske presteskap i omridene som var besatt av opprpirerne. Den hadde ikke ti1 hensikt i bryte med Rom, og dens representanter i Spania og Rom forspikte gang pi gang uten hell i legge frem sp@rsmilet om reformer for paven. Da den filippinske revolusjon skrulnpet inn, gikk det samme vei med den nasjonale kirke som aldri fikk fullfpirt sin organisasjon. I de fpirste mineder under a~nerikansk styre ble det mer og mer klart at den rolnersk katolske kirke ikke ville imetekomme behovet for og kravet om reformer, og i august 1902 sto den ber@mte filippinske patriot og joiin~alist, Isabelo De 10s Reyes, frem for i ta seg av den dgende nasjonale kirke og erklrere den adskilt fra Ro111. Kirken ble styrket gjennom stpitte fra De 10s Reyes' Demokratiske fagarbeiderforbund; og med bifall av dette fagforbund ble Gregorio Aglipay valgt ti1 aobispo Maximos (hgyeste biskop) i kirken - et embete som han mottok etter endel betenkning, fordi han fortsatt hipet pi forstielse med paven. I januar 1903 ble han vigslet xby councils, en handling som tok kirken ut av rekken av det llistoriske episkopat. Filippinske prester i titall og legfolk i tusentall, om ikke i millioner, str@mmet ti1 den nye kirken - som ni ble kalt Iglesia Filipina Independientc. Hele menigheter, tidligere romersk katolske, kom over og tok sin soknekirke med seg. En tid syntes utsiktene for den unge kirke i vzre gode, men den romersk katolske kirke anla sak og krevet i 2 tilbake bygninger og annen eiendom som de xfrafalnen menigheter hadde okkupert. I en skjebnesvanger h@yesterettsavgj@relse i 1906 ble Indel~endientes pilagt i avsti de omstridte eiendommer ti1 den romersk katolske kirke; og da ordren sknlle fglges, var det mange av presteskapet og en stor prosent av legfolket som vendte tilbake ti1 Rom, fordi de ikke greide 2 oppgi for alltid de vakre soknekirker so~n deres forfedre hadde bygget med blod og svette og tirer under det spanske tvangsarbeidssystemet. lglesia Filipina Independiente sto ni tilbake i en desperat

10 situasjon. En kritisk mange1 pi prester tvang frem den altfor hurtige og overfladiske forberedelse av kandidater ti1 prestetjeneste. Kirkens finansielle ressurser ble uttyl~nt med reisingen av mange Eattigslig utstyrte bygninger. Den unge kirke mistet sin tidligere anseelse og led under alle virkninger av dypt siret stolthet. Da den vendte seg ti1 de nystiftede protestantiske samfunn for mulig hjelp og moralsk stette, mette Iglesia Filipina Independiente bare forakt - <den var kastet fullstendig ti1 jorden i sitt eget land, og det var ingen som kunne lefte den 0pp.r Den amerikanske generalguverner, William Howard Taft, viste seg imidlertid i vzre vennlig innstilt, og ved hans mellomkomst ble Aglipay og De 10s Reyes kjent med unitarierne. Begge ble omvendt ti1 den unitariske tro, og ettersom irene gikk, kom de ti1 i pleie et nzrt broderlig forhold ti1 den unitariske bevegelse i De forente stater. Til sin d@d i 1940 var Aglipay kirkens leder, og det var han sotn ferte kirken gjennom den erkenvandring som fulgte etter h@yesterettsdommen i De 10s Reyes ble med sin dypere tenkning kirkens teolog. Det ble disse to menn betrodd i bevare mange trekk av den gamle katolske religion, spesielt den hierarkiske organisasjon (uten den historiske suksesjon) og liturgien. I 1906 utga De 10s Reyes en bennebok i stedet for den romersk katolske messebok. Oficio Diuino, som den ble kalt, skjulte sin unitarisme gjennom liturgiske former som tillot bide liberale og konservative i fele seg hjemme i det minste i kirkens gudstjenester. Majoriteten av kirkens medlemmer forble i navnet ortodokse og tilhengere av treenighetslzren, og interesserte seg lite for de ultra-liberale teologiske tendenser hos noen av dens ledere. Men opposisjonen fra visse konservative ledere truet med i splitte kirken i 1930-irene. Bare Aglipays sterke personlighet holdt kirken sammen. I 1940 dede ban, og iret etter var landet kastet ut i krig. Den annen verdenskrig brakte Iglesia Filipina Independiente enda engang pi randen av ulykken. Tusenvis av Independientes d@de salnmen med mange av deres prester; eiendommer ble ede- 202

11 lagt; arkiver ble brent; og ved krigens slutt ble det ikke mobilisert noen for Iglesia Filipina Independiente slik det ble for den romersk katolske og de protestantiske kirkene. Pi toppen av det hele ble kirken splittet like etter at fiendlighetene Bruddet skyldtes delvis den liberale-konservative feide som startet krigen, og delvis visse klanderverdige renker av Obispo Maximo, Santiago Fonacier, som hadde etterfulgt Aglipay og som med tvilsomme midler i holde pi sin stilling. De rivaliserende parter ble innviklet i et langt og kostbart tvistemil som resulterte i en klar dom av hciyesterett i 1955 i fav@r av den st@rste gruppen, som ble ledet av Isabelo de 10s Reyes jr. som ~Obispo Maximou. Under den yngte De 10s Reyes' ledelse ble Iglesia Filipina Independiente - ni ti1 vanlig kalt Filippinenes uavhengige kirke - lost fra sin tidligere unitariske tilknytning og gjennomforte n@dvendige lzremessige og liturgiske reformer. I 1947 sendte kirken s@knad ti1 Den amerikanske episkopale (anglikanske) kirke om delaktiggj@relse i det historiske episkopat. Beroliget av det faktum at den uavhengige kirke hadde uttrykt en klar treenighets-bekjennelse av troen og religionsartiklene, innvilget den episkopale kirke villig soknaden; og i 1948 ble biskopene De 10s Reyes, Aguilar og Bayaca vigslet av tre biskoper i den protestantiske episkopale kirke, og de videreforte i sin tur ordningen for de andre biskoper og prestene i deres kirke. Ouerenskomst Uauhengig kirke - Episkopal kirke Den protestantiske episkopale kirke i De forente stater tok opp misjonsvirksomhet pi Filippinene i 1902, med Charles Henry Brent som dens f@rste biskop. Brent forsokte.% unngi og vinne tilhengere fra et as@stersamfunn~ (den romersk katolske kirke) og begrenset derfor virkefeltet for sin misjon ti1 arbeid blant hedningene og de muhammedanske filippinere og blant det store antall ikke-kristne kinesere og amerikanske episkopale i Manila. I l@pet av sin mer enn 604rige historie har umisjonsfeltets, som i dag kalles Den filippinske episkopale kirke, holdt 203

12 fast pi disse retningslinjer. Ja, det forklarer delvis det faktum at biskop Brent selv avviste biskop Aglipays vennskapelige tilnzrmelser i begynnelsen av 1900-tallet. Siden 1947 har imidlertid den episkopale kirke og Filippinenes uavhengige kirke nxrmet seg hverandre i en atinosfzre av varm hjertelighet som har fgirt ti1 at teologiske studenter fra Den uavhengige kirke har fitt sin utdanilelse ved St. Andrew's Theological Seminary (anglikansk) i Quezon City, ti1 clelaktiggjgirelse i det historiske episkopat og overenskomst om fullt nattverdfellesskap (1961). I flyeblikket gransker begge kirkene den indelige og praktiske betydning av denne overenskomst, og fremticlen synes lys nir det gjelder i finne midler ti1 gjensidig i styrke samarbeid og understg~ttelse pi alle felter av kirkens liv. Filippinenes uavhengige kirke, som ni er medlem av Kirkenes Verdensrid, har ilzrmere en og en llalv millioner medlemmer og er det nest stflrste kristne samfunn i gjygruppen. Den har om lag 40 biskoper i 23 bispeclflmmer og omlag 435 prester, og er organisert i 459 sokn og misjonsomrider med omlag 850 barrios-kapeller. Den filippinske episkopale kirke oppgir i ha om lag dgjpte medlemmer og nattverdberettigede i 214 menigheter betjent av 3 biskoper og oin lag 80 prester. Euangelisk arbeid begynne~. Under sitt opprgjr mot Spania i 1898, da filippinerne erklzrte seg fri og uavhengig, utarbeidet de en forfatning som sikret adskillelse av kirken og staten og garanterte religionsfrihet for alle innbyggere. Da De forente stater besluttet i beholde gjyene som besidclelse etter den spansk-amerikanske krig, vedtok Kongressen i USA en afilippiner-lova (1902) som garanterte den religionsfrihet filippinerne strebet etter. Flere krefter, iloen er allerede nevnt ovenfor, styrket trangen ti1 religifls reformasjon og banet dermed veien for og bidro ti1 starten av den evangeliske bevegelse pi Filippinene. En av disse kraftfaktorer soin satte inn f#r den amerikailske periode, var I3ibelen. Tross ytterliggiende forholdsregler og restriksjoner fra

13 munkenes side for i hindre utbredelse og studium av Bibelen, hadde det lyktes British and Foreign Bible Society ved flere anledninger i 10pet av det 19. irhundre i utbre den spanske bibel p2 Filippinene, for det meste gjennom forretningsfolk fra Vesten. I tiden omkring den spansk-amerikanske krig hadde Bibelselskapet allerede deler av Det nye testamente oversatt ti1 tre av de filippinske hoved-dialektene. Det skrevne Ord som hadde funnet veien ti1 filippinerne, styrket den virksomme religi@se And og skapte et antall evangeliske enkeltkristne og noen smi aundergrunns>>-menigheter ogsi f@r amerikanerne kom. Protestantismen kom ti1 Filippinene med De forente staters styre under den spansk-amerikanske krig i 1898, og den f0rste ordinerte protestant som forkynte pi Filippinene, var en feltprest. De fleste amerikanere f@lte at overtagelsen og innlemmelsen av Filippinene hadde noe av forsyn og forpliktelse over seg. <<Gilds hind var i det,~ sa admiral Dervey, og dessuten var det gunstig for Amerikas handel. Rudyard Kipling skrev ved denne anledning sitt ud@delige dikt <Take up the rvhite man's burden,, og De forente staters president, William B. McKinley, en metodist, sa at som svar pi b@nn kom det ti1 ham <<i utdanne filippinerne, og i l@fte dem opp og sivilisere og kristne dem.. I juli 1898, mens krigen enni var i gang, mettes representanter for flere evangeliske misjonsselskapers hovedstyrer i New York for i diskutere mulighetene for et inisjonsarbeid pi Filippinene. De ble enig om i gi inn for tiltaket og ble i prinsippet forlikt om en territorial oppdeling av misjonsansvaret James M. Thoburn, amerikansk metodistbiskop for S@r-Asia, bes@kte Manila i mars 1899 for 8 studere situasjonen etter oppdrag av Metodistenes misjonsselskap. Han holdt gudstjenester, organiserte en menighet og satte andre ti1 i fortsette arbeidet iniltil det kom regulzrt utsendte misjonzrer fra De forente stater. De f@rste faste misjonzrer som kom, var presbyterianere, i april og mai De ble snart fulgt av metodister, baptister, United Brethren, Disciples of Christ, kongregasjonalister, Christian and Missionary Alliance og Syvende-dags-adventist-misjo- 205

14 nzrer. KFUM og bibelselskapene (britisk og amerikansk) ga betydelig stette ti1 det evangeliske arbeid i starten, og Filipino Masons var blant de f$rste bidragsytere. Fra starten hersket det en f@lelse av fellesskap i oppgaven og et sterkt enske om samarbeid mellom de forskjellige misjonsgrupper for i ekonomisere med deres begrensede ressurser og begrense de trosmessige ulikheter. I 1901 dannet misjonzrene, som representanter for sine respektive styrer og selskaper, Evangelisk Union for Filippinene, og satte opp en vennskapelig overenskomst som beste~nte en territorial oppdeling av misjonens ansvar og s@kte i unngi overlapping i innsatsen og rivalisering mellom misjonene. Dette var en negativ form for samarbeid - eller geografisk kirkepolitikk - men den var nhyre verdifull nbide for i holde misjonene fra hverandre og dra dem sammen.r Det ble oppnidd enighet om at alle kirkene i unionen skulle bruke det felles navn *Den evangeliske kirke pi Filip pinene,x med tilfeyelse av kirkesamfunnets navn i parentes. De evangeliske samfunns holdning i sin alminnelighet ti1 den romersk katolske kirke var at uprotestantismen var pi Filippinene.... fordi dens vitnesbyrd er nedvendig for i motvirke villfarelsene i den romersk katolske lzre som bringer frelsen for den enkelte synder i fare.. Det skyldtes uoverensstemmelse i oppfatningen pi dette punkt at den protestantiske episkopale kirke nektet i slutte seg ti1 Evangelisk Union og 5 bidra ti1 den vennskapelige overenskomst, selv om den opprettholdt vennskapsforbindelse med de evangeliske samfnnn. Evangelisk ekspansjon De f@rste evangeliske misjonzrer ble mottatt av filippinerne i sin alminnelighet tned heflighet og nysgjerrighet. De ble ensket velkommen soln forbundsfeller i kampen mot indelig imperialisme og som venner av religionsfrihet. Sympatiserende st@tte fra filippinske ledere, blant dem general Agninaldo, hjalp misjonens evangelister i vinne geher. Men en viss grad av fiendtlighet fra meget nidkjzre romersk katolske fikk de fele. Religies frihet 206

15 var enni et nytt hegrep pi fiyene, og rester av de gamle tradisjoner med inkvisisjon og forf#lgelse fantes fremdeles. Szrlig i mer avsides str@k ble de evangeliske misjonzrer hindret i sin virksomhet av lokale embetsmenn, gudstjenester ble avbrutt av stenkasting, evangeliske forretningsmenn ble boikottet, og enkeltpersoner mitte finne seg i skammelig behandling, ofte anstiftet av presten pi stedet. Men i det store og hele viste rapporten fra en av de f@rste misjonzrer at opposisjonen ikke var alvorlig, selv om den var aktiv nok, og de amerikanske militzrsjefer overviket strengt at de nye lover for religionsfrihet ble overboldt. Filippinernes forakt for og motstand mot de spanske munkenes tyranni og urettferdighet hadde skapt et gunstig klima for en god mottagelse av det evangeliske budskap. Aglipays oppr@r mot Rom i 1902 ga folket et eksempel og oppmuntret dem ti1 i vzre ipenhjertige og fryktlese. Bokstavelig talt i tusenvis kom de for i la seg d#pe (som regel glen-d@pe) og gi inn i den evangeliske kirke. Arsrn@tet for Evangelisk Union i 1914 meldte om 161 misjonrerer i arbeid, 96 ordinerte filippinere og kirkemedlemmer. Ved siden av forkynnelsen av Ordet opprettet misjonrerene meget tidlig skoler, klinikker, studenthjem og sosialsentra. Splittelse - sama7-beid - fo~ening Ti1 tross om et forenet misjonsarbeid, begynte uenigheten snart i plage de unge kirker. Den metodistiske episkopale kirke opplevet splittelse i 1905, 1909 og 1933; de to siste var av vidtrekkende betydning og resulterte i opprettelsen av Iglesia Euangelica Metodista en las Islas Filipiizas (IEMELIF) og Filippinenes Metodistkirke som uavhengige og nasjonale kirkesamfunn. I 1910 ble IEMELIF selv splittet. I 1913 ble den filip. pinske misjon i den presbyterianske kirke i USA delt ved dannelsen av Iglesia de 10s Christianos Filipinos. Bade Disciples og baptistene opplevde splittelser i 1920-irene. Andre oppdelinger av mindre betydning fant sted, og i 1921 var det nitten uavhengige evangeliske kirker registrert hos myndighetene, i tillegg ti1 de~n 207

16 soln var forbundet med og understattet av misjonsselskaper i Statene. Arsakene ti1 disse oppdelinger var med fi unntak ikke-teologiske. Splittelsen skyldtes som regel nasjonalistiske, administrative og personlige motiver og misforstielser. Pi den annen side av denne historie er den mer inspirerende sum av samarbeid og forening mellom kirkene. Fra omkring 1913 foregikk en bevisst bestrebelse ha Evangelisk Unions side for i skape en organisk forening av de samarbeidcnde kirker. Det f$rste forsak pi en slik forening i 1915 ble mislykket. Si ble United Church of Manila stiftet i 1924, ved filippinsk initiativ av Bradrene salnmen med noen baptister og kongregasjonalister. Dette vellykte pilotprosjekt i retning av kirkelig samling farte i 1929 ti1 dannelsen av United Evangelical Church pi Filippinene ved sammenslutning av Bradrene, presbyterianerne og kongregasjonalistene sammen med United Church of Manila. Dette fremskritt inspirerte parallelle enhetsbevegelser blant lederne av flere mindre uavhengige kirker gikk seks av disse mindre nasjonale kirkesamfunn (blant dem noen som hadde skilt seg ut fra den starre evangeliske kirke nevnt ovenfor) sammen ti1 Iglesia Euangelica Unida de Cristo, ti1 vanlig kalt Unida. I 1943 ble en ny og starre forenet kirke, kjent under navnet Evangelical Church in the Phillippines, dannet etter tilskyndelse av de japanske okkupasjonsstyrker. I 1948 ble denne forente kirke atter omdannet og utvidet og.den mest omfattende organiske kirkeunion som man hittil har opplevet pi Filippinener ble skapt ved dannelsen av United Church of Christ in the Philippines. Noen av de starre evangeliske kirker, som metodistkirken og baptistkirken (American Convention), valgte ikke i ta del i noen av disse organiske sammenslutninger. Men de samarbeidet fortsatt gjennom medlemsskap i Det nasjonale kristne rid (1929; etterfalger av Evangelisk Union av 1901), Den filippinske federasjon av evangeliske kirker (1938; ogsi slik denne ble re-organisert under japanerne i 1942), Den filippinske federasjon av kristne kirker (1949), og Det nasjonale kirkerid (1963). Andre 208

17 samarbeidende evangeliske tiltak omfatter Union Theological Seminary, Philippine Christian College in Manila, og det protestantiske kapell ved University of the Philippines. Euangelisk fremgang og resultater Vekst: Det er blitt sagt at de evangeliske kirkers raske vekst pi Filippinene Era ingen medlelnmer i 1898 ti1 et samfunn som omfatter 3 prosent av den samlede befolkning i 1964, er auten paralleller i noe annet asiatisk landn. Av en befolkning pi mer enn 33 millioner, er den totale evangeliske menighet (medregnet barna) anslitt ti1 nzrmere en million. Dette tallet er imidlertid bedragerisk, og det reelle medlemstall for evangeliske kirker (barna ikke medregnet) vil vzre nzrmere Det starste san~funn er United Church of Christ med personer med fullt medlemsskap (nattverdberettigede) og metodistkirken med i Teologisk utdannelse: En avgjarende styrke ved de evangeliske kirker er utdannelsen av deres prester. En undersekelse i 1952 viste at 38 prosent av det samlede ordinerte presteskap i United Church of Christ, baptistkirken og metodistkirken var utdannet ved presteskoler og 18 prosent var utdannet ved hibelskoler. De fem viktigste evangeliske presteskoler med tilsammen om lag 200 studenter er: College of Theology, Central Philippine University i Iloilo City (g~unnlagt 1922, amerikanske baptister) College of Theology, Silliman University i Dumaguete City (1921) Lutheran Theological Seminary i Baguio City (1955, Missourisynoden) Philippine Baptist Theological Seminary i Baguio City (1952, serstatsbaptister) Union Theological Seminary i Dasmarinas, Cavite (1907) Den eldste og sterste bibelskole pi Filippinene er Ebenezer Bible College i byen Zamboanga, grunnlagt i 1928 av Christian and Missionary Alliance. I4 - NQF.~ ~id..k~iir for isi ion - IY 209

18 Nmjonalisering: I meget stor utstrekning innehar filippinene ni de viktigste stillinger med ansvar og autoritet i de evangeliske kirker. Alle biskoper i metodistkirken og United Church of Christ er nasjonale, og med meget f i unntak er alle lokale prester i disse to store kirkesamfunn filippinere. Misjonzrene gj@r for st@rstedelen tjeneste som rsdgivere og spesialist-kapasiteter, mens filippinerne er ledere for institusjonene og sitter i de avgj@rende stillinger som bestemmer fremtiden for den evangeliske kristenhet i republikken. Innflytelse og utstrekning: En kan trygt si at evangelisk kristendom pi Filippinene har st$rre innflytelse enn dens omfang sknlle tilsi. Evangeliske kristne finnes blant de fremstiende ledere i samfunnslivet, blant forretningsfolk og journalister, i fagorganisasjoner, i utdannelsessektoren og i kunsten. De har tjenestegjort pi alle trinn i det politiske liv, medregnet som medlemmer av presidentens kabinett og som ambassad@rer i fremmede hovedsteder. Skj@nt det ikke kan miles n@yaktig, har den omformende og frigjarende innflytelse av evangelisk kristendom hatt sin virkning pi Filippinene. Evangelisk breddevirkning i vitnesbyrd og tjeneste forekommer i mange former. Det mest bemerkelsesverdige er sykearbeid og skolestell. Det er 16 protestantiske sykehus (1700 senger) og 44 klinikker rundt om som samarbeider gjennom Den inter-kirkelige kommisjon for medisinsk hjelp. I utdannelsessektoren er det 45 medlemsskoler og 9 tilsluttede skoler i den protestantisk-st@ttede sammenslutning av kristne skoler og colleger med et samlet tall pi mer enn elever og studenter. En annen side av innflytelsen er det fortsatte arbeid med bibeloversettelse og bibelspredning. Bibelen er ni oversatt og utgitt, deler av den ihvertfall, pi 34 av de 59 dialekter pi Filippinene. I 1963 sendte Det filippinske Bibelselskap ut bibler, testamenter og skriftdeler. Et oppmuntrende tegn pi ansvarsbevisst selvstendighet i de evangeliske kirker er den voksende f@lelse av misjonsansvar som asendekirker, pi Filippinene. er det ni filippinske misjonzrer fra metodistkirken og atten fra United Church of 210

19 Christ i tjeneste i andre land, f$rst og fremst i andre asiatiske land. Ewangeliske problemer og utsikter Vekst, men ikke $lining: Mens den samlede vekst i den evangeliske kristendom i de siste 65 ir er bemerkelsesverdig, er den faktiske vekst i de siste irene i den evangeliske andel av den totale befolkning ganske liten. Veksten i det evangeliske arbeid i dag holder knapt tritt med befolkningsveksten (3,3 prosent pr. Sr - den h$yeste prosent i verden). De viktigste Srsaker ti1 veksten kommer fra den naturlige barnedkning og gjennom omvendelser fra navnkatolisme. Det er en meget beskjeden tilvekst av nye kristne fra hedenske stammer; og omtrent ingen fra den muslimske minoritet. Nesjonalisering, men ikke seluunderhold: Filippinerne er for starste delen i ledelsen av de evangeliske kirker, men disse kirker og deres tilsluttede institusjoner er fremdeles sterkt avhengig av tilskudd fra USA. En av grunnene ti1 dette er at man har arvet et tyngende amerikansk manster for organisasjon og administrasjon som de filippinske kirker slett ikke har rid til. L$nningene ti1 kirkens tjenestemenn pi det nasjonale nivi blir sterkt subsidiert av misjonsmidler fra utlandet, og dette forhold skaper stor bekymring, fordi det avslarer at de nasjonale kirker er Ute av stand ti1 i bzre det system av overorganisering som de ni har. Skjant det er sant at l@nningene ti1 de lokale prester i metodistkirken og United Church of Christ ikke er subsidiert Era misjonen, er det ogsi sant at mange av prestene er si fattigslig underholdt av sine menigheter at de mi spe pi sine inntekter med annet deltidsarbeid. Mangelfnll forvaltning er et hovedproblem i alle kirker, og det er virkelig behov for S gjennomtenke systemet med prestenes tjeneste og underhold i de lokale menigheter. Teologi, liturgi og kirkeforfatning - alle er de kopier av de amerikanske typene, ikke alltid gode kopier og ikke alltid kopier av det beste i Amerika. Kirkeledere i andre land i Asia klager over at de evangeliske kirker pi Filippinene ikke er helt og fullt

20 en del av den asiatiske kirke, inen bare et vedheng eller en utvidelse av kirkene i Ainerika pi grunn av den dominerende innflytelse og avhengighet av USA (en anslitt 95 prosent av de protestantiske misjonzrer pi Filippinene koinmer fra USA). Mange filippinske evangeliske kristne ser en kjerne av sannhet i denne anklage, og noen foretrekker det slik. Det er liten interesse for og enda miuclre kunnskap om livet i Europas kirker, og det kan se ut som om denne mange1 i noen grad er likelig fordelt pi Europa nir det gjelder Filippinene. En svakhet ved filippinsk evangelisk innsats har vrert kirkenes opptatthet ined seg selv og sin egen organisasjon og en tilsvarende mange1 pi profetisk innsikt i evangeliets sosiale appell. Et karakteristisk trekk ved den filippinske kultus er at den verdsetter meget h@yt det behagelige samkvem mellom menneskeile (pakikisania), gnsket om i vzre godt likt og at inan avstir fra i kritisere nesten for enhver pris, noe som Frank Lynch, S. J. beskriver soln sden lovpriste skikk i b@ye seg for lederens eller inajoritetens vilje for derved i gj@re gruppens avgj@relser enstemmige., Dette kultusil~@nster hindrer konstruktiv og inter11 kritikk av status quo, og kan delvis forklare at det ikke finnes noe uavhengig tidsskrift med kristne synspunkter som kunile tale she1 ti1 kirken som ti1 samfunnet. Et oppmuntrende tegn er den voksende generasjon av unge prester som for en stor del er velutdannet og szrdeles dyktige. Til en viss grad er de imidlertid sett pi som a-filippinskex pi grunn av sitt kritiske syn, sin fritttalende pigienhet og sin utfordring ti1 eldre mennesker med posisjon og autoritet. Sama~beid, men ikhe sammenslutning: Etter den annen verdenskrig fulgte et tilbakeslag for overenskomsten lnellom de evangeliske samfunn pi Filippinene. Det skyldtes utflytting av kirkemedlemmer, dannelsen av nasjonale kirker av de tidligere ~misjonskirker~ og de tallrike ikke-samarbeidende misjonsgrupper son1 oppsto. En fersk publikasjon registrerer 113 kirkesamfunn og 65 protestantiske presteskoler og bibelskoler pi Filip pinene. Oppstykkingeil av Evangeliet fortsetter, og vervingen av tilhengere, ogsi protestantene innbyrdes, er et alvorlig pro-

21 blem. det er samarbeid ti1 en viss grad mellom de storste kirkesainfunn gjennom Det nasjonale kirkerid, si er det enni ikke noen xfelles innsats for 1nisjonen.a Og det er verd i merke seg at noe av det viktigste som skiller det nye nasjonale kirkerid (1963) 1-a dets forl@per, federasjonen av kirker, er at den forstnevnte i sin konstitusjon har utelatt en organisk forening av ~nedleinskirkene som fastlagt mil. Evangelisk kristendom pi Filippinene stir dledes overfor problemet med et innadvendt og innbyrdes splittet kristent samfunn som fremdeles i stor iltstrekning er avhengig av USA og soln mangler den ekte nasjonale lydighet mot Evangeliet. Men inden fra den moderne ekumeniske bevegelse bl5ser sterkt over $yene, og enhver soin l@fter en vit finger i den kirkelige vind kan ole virkningene fra Kirkenes Verdensrid og East Asia Christian Conference. Evangeliske kirkeledere er i stigende grad opp inerksom pi sitt kall ti1 ekumenisk misjon og fellesskap, og det er en voksende besluttsomhet tilstede 110s kirkene for i overta en st@rre del av selvunderholdet. Samtidig skimter man i horisonten en lenge etterlengtet sky som lover en avlosning av den uttorring som har karakterisert forholdet mellom romersk katolske og protestanter pi Filippinene. Pave Johannes XXIII's embetstid, den ipenbare av Johannes' linje 110s hans etterfolger Pave Paul VI, og utviklingen i det annet Vatikankonsil - og den virkning som dette allerede har hatt bide pi katolsk og protestantisk geistlighet og legfolk - gir grunn ti1 i hipe at skyen som enni er fjern, vil bringe strommer av velsignelse over de noksi uttorrede ntsikter for kristendommens llistorie pi Filippinene. (Ouersatt au Ruth Erlandsen)