FIRE ~RHuNDRES KRISTENDOM PA FILIPPINENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FIRE ~RHuNDRES KRISTENDOM PA FILIPPINENE"

Transkript

1 FIRE ~RHuNDRES KRISTENDOM PA FILIPPINENE a" GERALD H. ANDERSON og PETER G. GOWIiYG I det iret Martin Luther ble stilt for Riksdagen i Worms og Ignatius Loyola ble siret under beleiringen av Pamplona, kom Ferdinand Magellan, den store sjgfarer som seilte jorden rundt under det spanske flagg, fram ti1 Filippinene. Pater Pedro de Valderrama, en av prestene som fulgte Magellans ekspedisjon, feiret den f$rste messe p% Filippinene piskedag den 31, mars 1521, ved stranden pi den lille #ya Limasalva. Etter messen inviterte spanierne de innfgdte h#vdinger og deres krigere ti1 i delta i fest og munterhet, og ved solnedgang tok Magellan den uutforskede #ygruppe formelt i hesiddelse i Hans Kristne Majestet, Karl V, Kongen av Spanias navn. Et veldig trekors ble plantet pi pynten av det narmeste jell for % markere at kristendommen og Spania var kommet ti1 det nyoppdagede land. Men det skulle gi mer enn farti ir fgr den kristne tro fikk blivende fotfeste p% Filippinene. Magellan hadde oppnidd i vinne tnidlertidige tilhengere av troen p% Cebu-$ya, vesentlig fordi de innfgdte var skremt av hans kanoner og andre skytevipen. Men da han ble drept, og da hans menn ble slitt i en trefning med hgvdingen Lapu-lapu den 27. april 1521, kj$lnet de innfgdtes begeistring raskt, og de gjenvarende spaniere flyktet for livet. Det var ikke fgr i 1565 at spansk overh$yhet og kristen tro kom for 5 bli. I april det iret lyktes det Miguel Lopez de Legaspi med fire skip og 150 mann (hlant dem em augustinske misjonzrer) % gi ti1 angrep pi de fiendtligsinnede cebuanos og legge deres viktigste hy i aske. Legaspi gikk si i gang med 9 grunnlegge den fgrste spanske bosetting pi dette sted, og en 1) - Nvrrk Tidlsbrifr for Dli%ioo - IY

2 kirke for augustinerordenen sto snart reist. ubyen for det heyhellige Jesu navm (ni Cebu by) ble siledes den fgrste katolske by i det Fra Cebu utvidet Legaspi sitt herredgmme og seiret overalt hvor hans lille hzr rykket frem. I 1571 beseiret han den muhammedanske byen Manila pi gya Luzon og opprettet sin regjering og hovedstad der, fordi han var i villrede om hvorvidt hans overhode, Filip 11, gnsket at han uten opphold skulle fortsette ti1 China. I lgpet av 100 %r lyktes det de spanske misjonzr-ordener, hind i hind med conqz~istadorene i omvende det store flertall av filippinerne (som de kalte indios) ti1 den kristne tro. Drevet av en intens religigs lidenskap vant de fgrste misjonzrene trostilhengere i tusentall. De bygget praktfulle kirker og klostre og skaffet seg arbeidskraft ved et ofte brutalt tvangsarbeidssystem. De innfgrte det spanske sprik og det latinske alfabet. De grunnla hgyere skoler og universiteter (San JosC College i 1601; Santo Tomis Universitet i 1611; San Juan de Letran College i 1620). Og de gjennomfgrte hetydelige sosiale og gkonomiske reformer i det filippinske samfunn, som hgyning av kvinnens status, kontroll over de innfgdtes spise- og drikkeskikker, overvaking av vei- og brubygging, import av verdifulle kvegraser og planteslag fra Spania og Mexico, og innfgring av hedre metoder i landbruk og handelssamkvem. Under disse tidlige spanske misjonzrers ledelse og inspirasjon steg Filippinene fram som det fgrste og eneste kristne land Vanshelighete~ som mglte romersh hatolisisme Mange vanskeligheter utfordret romersk katolsk kristendom da den forsgkte i forlenge skyggen av korset over gygtuppen, og sporene etter disse vanskeligheter er synlige like ti1 vire dager. Blant de alvorligste var fglgende: For det fgrste var det problemet med den religigse lojalitet hos de innfgdte filippinere. Den religion mange av de hedenske filippinere hadde, var ganske hgytstaende, influert som den var av hinduistisk, kinesisk og arabisk religion. Det var en religion soln 194

3 erkjente Det hgyeste vesen og Skaperen av verden (med navnet Bathala pi talagog og Laon eller Abba pi visayisk), som tronet pi et panteon av guder og gudinner. Det var en religion som eide tro pi gode og onde inder (anitos og mungalos) samtidig som den omfattet tilbedelse av naturen. Den innebar en forestilling om og straff i og etter livet i himmel og helvete. Det var prester og prestinner i den flilippinske hedendom og ogsi utqelse av magi. Skjgnt det ikke fantes templer i snakke om, ble provisoriske oppbygninger av nipapalmer og bambus (kalt Simbahan), hellige lunder og huler brukt ti1 gudsdyrkelse. Ikke alle filippinere var hedninger. Et stort antall, konsentrert i det vesentlige i Mindanao og Sulu, var muslimer, og i virkeligheten hadde islam som var kommet sent i det 14. irhundre, hatt en rask utbredelse i gygruppen pi den tid spanierne kom og stanset dens fremmarsj. Skjgnt de spanske misjonaerer hadde stort hell med seg i i omvende majoriteten av de hedenske filippinere, led de nederlag, overfor de mer isolerte og ytterst fiendtligsinnede stammer i Luzon-fjellene og de mer sammensveisede og enda mer fiendtlige muslimer (cmorosn) i det sydlige Filippinene. I dag er det mer enn hedninger og muhammedanere i landet - de siste utgjgr den stgrste og mest selvbevisste ikke-kristne minoritet. Misjonrerene fortolket fritt den kristne tro i begreper fra de innfgdtes hedenske religigse begrepsverden (siledes ble Gud kalt Bathala og kirken ble kalt simbahan). Det var ikke ti1 i unngi at mye av det gamle hedenskap ble overfgrt ti1 de innfgdtes nye tro. Tilbedelse av helgener (begrepet xzrefrykt), ble ikke forstitt) erstattet den gamle hedenske avgudsdyrkelse. Romersk katolske seremonier og understrekningen av det mystiske egnet seg godt for en fortsatt tro p2 magi og overtro. Det utviklet seg en form for sfolke-katolisismes som har fortsatt & bekymre kirken frem ti1 i dag. For det andre var det problemet med personell-mangelen i misjonen. Majoriteten av filippinerne var spredt pi hundrevis av gyer i tusenvis av isolerte grender og landsbyer. Det var

4 ganske enkelt ikke nok spanske misjonzrer ti1 i betjene dem effektivt. Ved i ta i bruk en lnetode fra Latin-Amerika, misjonzrene med bare betinget hell 2 <<innskrenke~ den spredte befolkning ti1 byer, poblacions og Da~rios, og bygge soknekirker i de sterre kommuner og visitas-kapeller i bnwios. Fra tid ti1 annen oppfordret misjonzrene de sivile lnyndigheter ti1 3 tvinge filippinerne inn i disse areservatera, men majoriteten kunne ikke og ville ikke bli tvunget, og gang pi gang ble forsekene med voldsom niotstand. Med si mange tnsen sjeler under si dirlig hyrdeoppsyn var det lite 3 undres over at den kristne tro mange steder neppe ble mer enn en ferniss over det gamle hedenskap, og at snavnkristendoms karakteriserte majoritetens lojalitet overfor kirken. De spanske prester gjorde alt de kunne for i trekke filippinerne ti1 menighetskirkene i det minste for en tid. Skikken med.fiestas. ble og filippinerne prep den med begestring. De fargerike praktopptog og seremoniene ved disse anledninger bidro ogsi ti1 i lokke de inn fra deres spredte bosetninger ti1 simbahan i de sterre menigheter. Prestemangelen ville ha vzrt noe mindre dersom de spanske misjonzrer som for storparten ordener (og gelig ble kalt umunker,,), hadde vzrt mer villig ti1 i utdanne et innfedt presteskap. noen filippinere var utdannet ti1 prestetjeneste, var det den herskende oppfatning blant munkene at indios sosialt, for ikke i si av var uegnet ti1 en slik heder. De filippinere som var ordinert, nesten utelukkende sekulargeistligheten, hadde for det meste d3rlig utdannelse og fikk sjelden lov ti1 i bekle embeter enn hjelpepreststillinger. Disse forhold ble bedret i det 19. irhundre, men da bare under presset av den gryende filippinske nasjonalisme. I irene under amerikansk utviklet det seg et sterkt, velutrustet filippinsk presteskap, og filippinere ble satt inn i de geistlige embeter i landet. I 19GO ble erkebiskopen av Manila, Rufino J. Santos, tildelt kardinalverdigheten. Men dannelsen av et presteskap sammen med til-

5 skudd av flere utenlandske prester, har ikke elitninert den mangel sotn i virkeligheten bare i forhold ti1 den eksplosive befolkningsvekst i landet. Teoretisk er det i dag en prest for hver katolikker pi Filippinene (sammenlignet med om lag en for hver 700 i De forente stater). Imidlertid er 27 prosent av geistligheten samlet i Manilaomridet, slik at det virkelige forhold er meget lavere. I 1964 oppga Catholic Directory of the Philippines at f. eks. det kirkelige omride Cotabato bare hadde en prest for katolikker. Disse forhold har gitt protestantiske satnfunn en utrnerket anledning ti1 evangeliserende arbeid. For det t~edje var det problemet med munkenes kontroll over soknekirkene. De forskjellige ordener i den filippinske misjon ble anvist hver sine omrider hvor de skulle drive sitt arbeid uten konkurranse og overlapping av innsatsen. Fransiskanerne for eksempel tok ansvar for det bicol-talende omride; dominikanerne arbeidet i Pangasinan og Cagayan; jesuittene delte arbeidet i Visayas og Mindanao med augustinerne (som ogsi arbeidet i Pampanga og Ilocos). Hver av disse ordener bygget og underholdt soknekirker i de omrider som var anvist dem, og noen av disse sokn vokste ti1 betraktelig omfang og ga store inntekter. I tidens gikk det tilbake med kvaliteten av de spanske munker som kom ti1 Filippinene, og den makt og behagelighet de i sine prestekall, gjorde det lett for dem % glemme ~simannens~ oppgave i misjonsarbeidet. I mellomtiden vokste det frem en sekulargeistlighet organisert i underordnet erkebispesetet av Manila (opprettet som bisped9mme i 1578 og erkebispedgmme i 1595). Ordensbr9drene nektet imidlertid.3 underordne sine soknekall under sekulargeistligheten, ti1 tross for at kirkeloven dem i gj9re det. De nektet ogsi 2 underkaste seg de lovfestede visitaser av de biskoper i hvis deres sokn li, og godkjente bare sine klosteroverhoders autoritet. Mellom den sekulzre og den ordinzre geistligllet fulgte det s% en lang strid som rystet likevekten i det romersk katolske arbeid helt fram ti men den kunne ikke rokke ved det og politiske fotfeste som ordensbryidrene hadde bygget opp 197

6 gjennom irhundrer. Tvertimot ble munkene si rike pi sine landeiendommer og si mektige og undertrykkende politisk sett, szrlig Ute i distrilitene, at det ble et av milene for den mislykte filippinske revolusjon i kaste dem ut av landet og overta deres eiendommer ti1 fordeling blant Situasjonen var si alvorlig at De forente staters regjering i 1903, dels som et fors$k pi i gjenopprette red og orden, overtake paven ti1 i trekke tilbake stgjrstedelen av de spanske munkene og i selge hektar av deres land ti1 utdeling. I Arene under amerikansk herredpimme erstattet amerikanske biskoper gradvis de spanske biskoper, og fler og fler soknekirker ble overlatt ti1 sekulargeistligheten og plasert under bevisste koutroll. I 1964 oppgir den romersk katolske kirke pi Filippinene i ha 1680 sokn, og av dem blir betjent av filippinske prester under filippinske biskoper. Men kirken pi Filippinene er fortsatt under sterk innflytelse av reli. ordener for menn (30 ordener) og kvinner (49 ordener). Litt under 50 prosent av alle prester pi Filippinene er utenlandske medlemmer av disse ordener, avsatt i det vesentlige ti1 misjonsarbeid og undervisning. Nitten av de 49 biskoper og erkebiskoper i landet er utlendinger og medlemmer av ordener. Ordenene stammer bide fra De forente stater og Europa for stpirstedelen en konservativ innflytelse pi det romersk katolske liv. For det fjerde var det problemet med forholdet kirke-stat. De fpirste spanske misjonzrer og conquistadores samarbeidet om i omvende filippinerne ti1 troen. I virkeligheten var det den viktigste begrunnelse spanierne ga for at de fortsatt ble pi Filippinene. Szrlig i landdistriktene, hvor munkene ofte var de eneste spaniere i kommunen, ble de undertiden magistrater og dommere - og ettersom tiden gikk, kom de i stadig grad ti1 i bli identifisert med den spanske regjering. Bide i teori og praksis var kirken og staten ett. Men i gitte tilfeller var det npidvendig for misjonzrene i gripe inn for i beskytte de innf$dte mot utnytting og brutalitet av de spanske sivilmyndigheter, og etterhvert utviklet det seg en maktkamp mellom de religi$se og 198

7 de sivile einbetsinenn, en kamp som varte ti1 de siste irtier av det 19. irhiindre. Etterhvert som inunkenes rikdom og makt gket, kolonimyndighetene i holde dem stangen. Ofte protesterte de overfor den spanske kongen fordi munkene blandet seg opp i rent administrative og politiske saker. Ofte tok de ogsi parti for sekulargeistligheten inot munkene press for i gi den stgrre inakt over inenighetene. Men det var ogsi tider da staten tgrnet sammen med sekulargeistligheten; i det 17. og 18. irhundre oppsto en serie konflikter mellom guvernorene og biskopene, og de fra tid ti1 annen ti1 voldsomheter. I cle siste irtier av det spanske ble den filippinske nasjonalisme som gjenspeilet det 19. irhundres sosiale og politiske ieuropa og som fikk nzring i frimureri og andre hemmelige selskaper, en utfordring bide ti1 kolonimyndighetenes autoritet og munkenes inakt, med det resultat at disse to parter nzrmet seg hverandre for felles forsvar. Henrettelsen i 1872 av tre sekularprester - Burgos, Zamora og Gomez - soin med urette var anklaget, av munkene som medskyldige i Cavite-mytteriet, vakte alle filippineres forbitrelse og rystet dem ti1 nasjonal bevissthet. Deres hat samlet seg ni om Kongen, og munkene. Jose Rizal, en filippinsk lege og skribent, kritiserte munkene sterkt i sine publikasjoner og ble hyllet av sine landsinenn som deres nasjonalhelt. Kolonimyndighetene, av munkene, anklaget Rizal for forrzderi og henrettet ham i Det amerikanske styre fgrte med seg at kirken og staten pi Filippinene ble adskilt og religigs frihet ble innfgrt. Den filippinske republikk (proklamert i 1946) har klokelig denne politikk videre. Den romersk katolske kirke har ikke funnet det lett % tilpasse seg de nye forhold, og i bevisstheten om at den nyter troskap av omkring 84 prosent av de anslitte innbyggere i landet, har dens ledere i utnytte kirkens stemmegivende makt i politiske og lovgivende saker. Men det filippinske samfunn blir stadig mer sekularisert og majoritetsbevisst; og de filippinske politiske ledere er modige i sin kritikk 199

8 av kirken og av ethvert fra dens side p% % urettmessig innflytelse i politikk og styresett. Kort sagt blir den romersk katolske kirke pi Filippinene i dag fortsatt utfordret av de problemer som har oppstitt under dens Hrhundrelange historie Den har fortsatt vanskelig. heter med kristendom og massenes vulgrer-katolisisme. Dens arbeid er hemmet av en akutt prestemangel. Det finnes ogsi ni en latent anti-klerikalisme som har utspring i den tid kirken motsatte seg de nasjonale bestrebelser i det filippinske folk. Kirken er engstelig for sekularisme og pluralisme i det filippinske folk. Og den er blitt alvorlig utfordret av en livskraftig aktivitet i den Filippinske uavhengige kirke, de forskjellige protestantiske kirkesamfunn og den innflytelsesrike stedegne sekt Iglesia ni Cristo. Men den romersk katolske kirke tar opp alle disse problemer. Dens prester fir bedre utdannelse og dens medlemmer bedre opplzring. Det merkes en ny apostolisk nidkjzrhet i alle sider av dens liv. Kirken lzrer seg ti1 i akseptere det den ikke kan forandre; og samtidig oppdager den nye veier for vitnesbyrdet i et land og et samfunn som er svzrt forskjellig fra hva det var den 31. mars Den filippinske uavhengige kirke Kampen for filippinsk uavhengighet i %rene var ogsi, som vi har sett, en kamp for i bli fri fra de spanske munkenes politiske, sosiale og flkonomiske utnytting. Den romersk katolske kirke pi Filippinene trengte sirt ti1 reformer, ikke minst nir det gjaldt en sunn utvikling og utbygging av det flilippinske presteskap. I de kaotiske ir som fulgte etter den filippinske oppstand (fflrst mot Spania og siden mot De forente stater) tok Gregorio Aglipay, en filippinsk romersk katolsk prest fra provinsen Ilocos Norte, ledelsen over den filippinske geistlighet og fylte dermed det autoritzre tomrom som de flyktende eller fengslede spanske prester og biskoper hadde etterlatt seg. Aglipay bygget ut orga- 200

9 niseringen av det som i virkeligheten var en filippinsk nasjonal kirke og som hadde stpitte i president Aguinaldos revolusjonsregjering. Denne kirke utgvet myndighet over av det filippinske presteskap i omridene som var besatt av opprpirerne. Den hadde ikke ti1 hensikt i bryte med Rom, og dens representanter i Spania og Rom forspikte gang pi gang uten hell i legge frem om reformer for paven. Da den filippinske revolusjon skrulnpet inn, gikk det samme vei med den nasjonale kirke som aldri fikk fullfpirt sin organisasjon. I de fpirste mineder under a~nerikansk styre ble det mer og mer klart at den rolnersk katolske kirke ikke ville imetekomme behovet for og kravet om reformer, og i august 1902 sto den filippinske patriot og joiin~alist, Isabelo De 10s Reyes, frem for i ta seg av den dgende nasjonale kirke og erklrere den adskilt fra Ro111. Kirken ble styrket gjennom stpitte fra De 10s Reyes' Demokratiske fagarbeiderforbund; og med bifall av dette fagforbund ble Gregorio Aglipay valgt ti1 aobispo Maximos (hgyeste biskop) i kirken - et embete som han mottok etter endel betenkning, fordi han fortsatt hipet pi forstielse med paven. I januar 1903 ble han vigslet xby councils, en handling som tok kirken ut av rekken av det llistoriske episkopat. Filippinske prester i titall og legfolk i tusentall, om ikke i millioner, ti1 den nye kirken - som ni ble kalt Iglesia Filipina Independientc. Hele menigheter, tidligere romersk katolske, kom over og tok sin soknekirke med seg. En tid syntes utsiktene for den unge kirke i vzre gode, men den romersk katolske kirke anla sak og krevet i 2 tilbake bygninger og annen eiendom som de xfrafalnen menigheter hadde okkupert. I en skjebnesvanger i 1906 ble Indel~endientes pilagt i avsti de omstridte eiendommer ti1 den romersk katolske kirke; og da ordren sknlle fglges, var det mange av presteskapet og en stor prosent av legfolket som vendte tilbake ti1 Rom, fordi de ikke greide 2 oppgi for alltid de vakre soknekirker so~n deres forfedre hadde bygget med blod og svette og tirer under det spanske tvangsarbeidssystemet. lglesia Filipina Independiente sto ni tilbake i en desperat

10 situasjon. En kritisk mange1 pi prester tvang frem den altfor hurtige og overfladiske forberedelse av kandidater ti1 prestetjeneste. Kirkens finansielle ressurser ble uttyl~nt med reisingen av mange Eattigslig utstyrte bygninger. Den unge kirke mistet sin tidligere anseelse og led under alle virkninger av dypt siret stolthet. Da den vendte seg ti1 de nystiftede protestantiske samfunn for mulig hjelp og moralsk stette, mette Iglesia Filipina Independiente bare forakt - <den var kastet fullstendig ti1 jorden i sitt eget land, og det var ingen som kunne lefte den 0pp.r Den amerikanske generalguverner, William Howard Taft, viste seg imidlertid i vzre vennlig innstilt, og ved hans mellomkomst ble Aglipay og De 10s Reyes kjent med unitarierne. Begge ble omvendt ti1 den unitariske tro, og ettersom irene gikk, kom de ti1 i pleie et nzrt broderlig forhold ti1 den unitariske bevegelse i De forente stater. Til sin i 1940 var Aglipay kirkens leder, og det var han sotn ferte kirken gjennom den erkenvandring som fulgte etter i De 10s Reyes ble med sin dypere tenkning kirkens teolog. Det ble disse to menn betrodd i bevare mange trekk av den gamle katolske religion, spesielt den hierarkiske organisasjon (uten den historiske suksesjon) og liturgien. I 1906 utga De 10s Reyes en bennebok i stedet for den romersk katolske messebok. Oficio Diuino, som den ble kalt, skjulte sin unitarisme gjennom liturgiske former som tillot bide liberale og konservative i fele seg hjemme i det minste i kirkens gudstjenester. Majoriteten av kirkens medlemmer forble i navnet ortodokse og tilhengere av treenighetslzren, og interesserte seg lite for de ultra-liberale teologiske tendenser hos noen av dens ledere. Men opposisjonen fra visse konservative ledere truet med i splitte kirken i 1930-irene. Bare Aglipays sterke personlighet holdt kirken sammen. I 1940 dede ban, og iret etter var landet kastet ut i krig. Den annen verdenskrig brakte Iglesia Filipina Independiente enda engang pi randen av ulykken. Tusenvis av Independientes salnmen med mange av deres prester; eiendommer ble ede- 202

11 lagt; arkiver ble brent; og ved krigens slutt ble det ikke mobilisert noen for Iglesia Filipina Independiente slik det ble for den romersk katolske og de protestantiske kirkene. Pi toppen av det hele ble kirken splittet like etter at fiendlighetene Bruddet skyldtes delvis den liberale-konservative feide som startet krigen, og delvis visse klanderverdige renker av Obispo Maximo, Santiago Fonacier, som hadde etterfulgt Aglipay og som med tvilsomme midler i holde pi sin stilling. De rivaliserende parter ble innviklet i et langt og kostbart tvistemil som resulterte i en klar dom av hciyesterett i 1955 i av den gruppen, som ble ledet av Isabelo de 10s Reyes jr. som ~Obispo Maximou. Under den yngte De 10s Reyes' ledelse ble Iglesia Filipina Independiente - ni ti1 vanlig kalt Filippinenes uavhengige kirke - lost fra sin tidligere unitariske tilknytning og gjennomforte lzremessige og liturgiske reformer. I 1947 sendte kirken ti1 Den amerikanske episkopale (anglikanske) kirke om i det historiske episkopat. Beroliget av det faktum at den uavhengige kirke hadde uttrykt en klar treenighets-bekjennelse av troen og religionsartiklene, innvilget den episkopale kirke villig soknaden; og i 1948 ble biskopene De 10s Reyes, Aguilar og Bayaca vigslet av tre biskoper i den protestantiske episkopale kirke, og de videreforte i sin tur ordningen for de andre biskoper og prestene i deres kirke. Ouerenskomst Uauhengig kirke - Episkopal kirke Den protestantiske episkopale kirke i De forente stater tok opp misjonsvirksomhet pi Filippinene i 1902, med Charles Henry Brent som dens biskop. Brent forsokte.% unngi og vinne tilhengere fra et (den romersk katolske kirke) og begrenset derfor virkefeltet for sin misjon ti1 arbeid blant hedningene og de muhammedanske filippinere og blant det store antall ikke-kristne kinesere og amerikanske episkopale i Manila. I av sin mer enn 604rige historie har umisjonsfeltets, som i dag kalles Den filippinske episkopale kirke, holdt 203

12 fast pi disse retningslinjer. Ja, det forklarer delvis det faktum at biskop Brent selv avviste biskop Aglipays vennskapelige tilnzrmelser i begynnelsen av 1900-tallet. Siden 1947 har imidlertid den episkopale kirke og Filippinenes uavhengige kirke nxrmet seg hverandre i en atinosfzre av varm hjertelighet som har fgirt ti1 at teologiske studenter fra Den uavhengige kirke har fitt sin utdanilelse ved St. Andrew's Theological Seminary (anglikansk) i Quezon City, ti1 clelaktiggjgirelse i det historiske episkopat og overenskomst om fullt nattverdfellesskap (1961). I flyeblikket gransker begge kirkene den indelige og praktiske betydning av denne overenskomst, og fremticlen synes lys nir det gjelder i finne midler ti1 gjensidig i styrke samarbeid og understg~ttelse pi alle felter av kirkens liv. Filippinenes uavhengige kirke, som ni er medlem av Kirkenes Verdensrid, har ilzrmere en og en llalv millioner medlemmer og er det nest stflrste kristne samfunn i gjygruppen. Den har om lag 40 biskoper i 23 bispeclflmmer og omlag 435 prester, og er organisert i 459 sokn og misjonsomrider med omlag 850 barrios-kapeller. Den filippinske episkopale kirke oppgir i ha om lag dgjpte medlemmer og nattverdberettigede i 214 menigheter betjent av 3 biskoper og oin lag 80 prester. Euangelisk arbeid begynne~. Under sitt opprgjr mot Spania i 1898, da filippinerne erklzrte seg fri og uavhengig, utarbeidet de en forfatning som sikret adskillelse av kirken og staten og garanterte religionsfrihet for alle innbyggere. Da De forente stater besluttet i beholde gjyene som besidclelse etter den spansk-amerikanske krig, vedtok Kongressen i USA en afilippiner-lova (1902) som garanterte den religionsfrihet filippinerne strebet etter. Flere krefter, iloen er allerede nevnt ovenfor, styrket trangen ti1 religifls reformasjon og banet dermed veien for og bidro ti1 starten av den evangeliske bevegelse pi Filippinene. En av disse kraftfaktorer soin satte inn f#r den amerikailske periode, var I3ibelen. Tross ytterliggiende forholdsregler og restriksjoner fra

13 munkenes side for i hindre utbredelse og studium av Bibelen, hadde det lyktes British and Foreign Bible Society ved flere anledninger i 10pet av det 19. irhundre i utbre den spanske bibel p2 Filippinene, for det meste gjennom forretningsfolk fra Vesten. I tiden omkring den spansk-amerikanske krig hadde Bibelselskapet allerede deler av Det nye testamente oversatt ti1 tre av de filippinske hoved-dialektene. Det skrevne Ord som hadde funnet veien ti1 filippinerne, styrket den virksomme And og skapte et antall evangeliske enkeltkristne og noen smi aundergrunns>>-menigheter ogsi amerikanerne kom. Protestantismen kom ti1 Filippinene med De forente staters styre under den spansk-amerikanske krig i 1898, og den f0rste ordinerte protestant som forkynte pi Filippinene, var en feltprest. De fleste amerikanere at overtagelsen og innlemmelsen av Filippinene hadde noe av forsyn og forpliktelse over seg. <<Gilds hind var i det,~ sa admiral Dervey, og dessuten var det gunstig for Amerikas handel. Rudyard Kipling skrev ved denne anledning sitt dikt <Take up the rvhite man's burden,, og De forente staters president, William B. McKinley, en metodist, sa at som svar pi kom det ti1 ham <<i utdanne filippinerne, og i dem opp og sivilisere og kristne dem.. I juli 1898, mens krigen enni var i gang, mettes representanter for flere evangeliske misjonsselskapers hovedstyrer i New York for i diskutere mulighetene for et inisjonsarbeid pi Filippinene. De ble enig om i gi inn for tiltaket og ble i prinsippet forlikt om en territorial oppdeling av misjonsansvaret James M. Thoburn, amerikansk metodistbiskop for Manila i mars 1899 for 8 studere situasjonen etter oppdrag av Metodistenes misjonsselskap. Han holdt gudstjenester, organiserte en menighet og satte andre ti1 i fortsette arbeidet iniltil det kom regulzrt utsendte misjonzrer fra De forente stater. De faste misjonzrer som kom, var presbyterianere, i april og mai De ble snart fulgt av metodister, baptister, United Brethren, Disciples of Christ, kongregasjonalister, Christian and Missionary Alliance og Syvende-dags-adventist-misjo- 205

14 nzrer. KFUM og bibelselskapene (britisk og amerikansk) ga betydelig stette ti1 det evangeliske arbeid i starten, og Filipino Masons var blant de f$rste bidragsytere. Fra starten hersket det en av fellesskap i oppgaven og et sterkt enske om samarbeid mellom de forskjellige misjonsgrupper for i ekonomisere med deres begrensede ressurser og begrense de trosmessige ulikheter. I 1901 dannet misjonzrene, som representanter for sine respektive styrer og selskaper, Evangelisk Union for Filippinene, og satte opp en vennskapelig overenskomst som beste~nte en territorial oppdeling av misjonens ansvar og i unngi overlapping i innsatsen og rivalisering mellom misjonene. Dette var en negativ form for samarbeid - eller geografisk kirkepolitikk - men den var nhyre verdifull nbide for i holde misjonene fra hverandre og dra dem sammen.r Det ble oppnidd enighet om at alle kirkene i unionen skulle bruke det felles navn *Den evangeliske kirke pi Filip pinene,x med tilfeyelse av kirkesamfunnets navn i parentes. De evangeliske samfunns holdning i sin alminnelighet ti1 den romersk katolske kirke var at uprotestantismen var pi Filippinene.... fordi dens vitnesbyrd er nedvendig for i motvirke villfarelsene i den romersk katolske lzre som bringer frelsen for den enkelte synder i fare.. Det skyldtes uoverensstemmelse i oppfatningen pi dette punkt at den protestantiske episkopale kirke nektet i slutte seg ti1 Evangelisk Union og 5 bidra ti1 den vennskapelige overenskomst, selv om den opprettholdt vennskapsforbindelse med de evangeliske samfnnn. Evangelisk ekspansjon De evangeliske misjonzrer ble mottatt av filippinerne i sin alminnelighet tned heflighet og nysgjerrighet. De ble ensket velkommen soln forbundsfeller i kampen mot indelig imperialisme og som venner av religionsfrihet. Sympatiserende fra filippinske ledere, blant dem general Agninaldo, hjalp misjonens evangelister i vinne geher. Men en viss grad av fiendtlighet fra meget nidkjzre romersk katolske fikk de fele. Religies frihet 206

15 var enni et nytt hegrep pi fiyene, og rester av de gamle tradisjoner med inkvisisjon og forf#lgelse fantes fremdeles. Szrlig i mer avsides ble de evangeliske misjonzrer hindret i sin virksomhet av lokale embetsmenn, gudstjenester ble avbrutt av stenkasting, evangeliske forretningsmenn ble boikottet, og enkeltpersoner mitte finne seg i skammelig behandling, ofte anstiftet av presten pi stedet. Men i det store og hele viste rapporten fra en av de misjonzrer at opposisjonen ikke var alvorlig, selv om den var aktiv nok, og de amerikanske militzrsjefer overviket strengt at de nye lover for religionsfrihet ble overboldt. Filippinernes forakt for og motstand mot de spanske munkenes tyranni og urettferdighet hadde skapt et gunstig klima for en god mottagelse av det evangeliske budskap. Aglipays mot Rom i 1902 ga folket et eksempel og oppmuntret dem ti1 i vzre ipenhjertige og fryktlese. Bokstavelig talt i tusenvis kom de for i la seg d#pe (som regel og gi inn i den evangeliske kirke. for Evangelisk Union i 1914 meldte om 161 misjonrerer i arbeid, 96 ordinerte filippinere og kirkemedlemmer. Ved siden av forkynnelsen av Ordet opprettet misjonrerene meget tidlig skoler, klinikker, studenthjem og sosialsentra. Splittelse - sama7-beid - fo~ening Ti1 tross om et forenet misjonsarbeid, begynte uenigheten snart i plage de unge kirker. Den metodistiske episkopale kirke opplevet splittelse i 1905, 1909 og 1933; de to siste var av vidtrekkende betydning og resulterte i opprettelsen av Iglesia Euangelica Metodista en las Islas Filipiizas (IEMELIF) og Filippinenes Metodistkirke som uavhengige og nasjonale kirkesamfunn. I 1910 ble IEMELIF selv splittet. I 1913 ble den filip. pinske misjon i den presbyterianske kirke i USA delt ved dannelsen av Iglesia de 10s Christianos Filipinos. Bade Disciples og baptistene opplevde splittelser i 1920-irene. Andre oppdelinger av mindre betydning fant sted, og i 1921 var det nitten uavhengige evangeliske kirker registrert hos myndighetene, i tillegg ti1 de~n 207

16 soln var forbundet med og understattet av misjonsselskaper i Statene. Arsakene ti1 disse oppdelinger var med fi unntak ikke-teologiske. Splittelsen skyldtes som regel nasjonalistiske, administrative og personlige motiver og misforstielser. Pi den annen side av denne historie er den mer inspirerende sum av samarbeid og forening mellom kirkene. Fra omkring 1913 foregikk en bevisst bestrebelse ha Evangelisk Unions side for i skape en organisk forening av de samarbeidcnde kirker. Det f$rste forsak pi en slik forening i 1915 ble mislykket. Si ble United Church of Manila stiftet i 1924, ved filippinsk initiativ av Bradrene salnmen med noen baptister og kongregasjonalister. Dette vellykte pilotprosjekt i retning av kirkelig samling farte i 1929 ti1 dannelsen av United Evangelical Church pi Filippinene ved sammenslutning av Bradrene, presbyterianerne og kongregasjonalistene sammen med United Church of Manila. Dette fremskritt inspirerte parallelle enhetsbevegelser blant lederne av flere mindre uavhengige kirker gikk seks av disse mindre nasjonale kirkesamfunn (blant dem noen som hadde skilt seg ut fra den starre evangeliske kirke nevnt ovenfor) sammen ti1 Iglesia Euangelica Unida de Cristo, ti1 vanlig kalt Unida. I 1943 ble en ny og starre forenet kirke, kjent under navnet Evangelical Church in the Phillippines, dannet etter tilskyndelse av de japanske okkupasjonsstyrker. I 1948 ble denne forente kirke atter omdannet og utvidet og.den mest omfattende organiske kirkeunion som man hittil har opplevet pi Filippinener ble skapt ved dannelsen av United Church of Christ in the Philippines. Noen av de starre evangeliske kirker, som metodistkirken og baptistkirken (American Convention), valgte ikke i ta del i noen av disse organiske sammenslutninger. Men de samarbeidet fortsatt gjennom medlemsskap i Det nasjonale kristne rid (1929; etterfalger av Evangelisk Union av 1901), Den filippinske federasjon av evangeliske kirker (1938; ogsi slik denne ble re-organisert under japanerne i 1942), Den filippinske federasjon av kristne kirker (1949), og Det nasjonale kirkerid (1963). Andre 208

17 samarbeidende evangeliske tiltak omfatter Union Theological Seminary, Philippine Christian College in Manila, og det protestantiske kapell ved University of the Philippines. Euangelisk fremgang og resultater Vekst: Det er blitt sagt at de evangeliske kirkers raske vekst pi Filippinene Era ingen medlelnmer i 1898 ti1 et samfunn som omfatter 3 prosent av den samlede befolkning i 1964, er auten paralleller i noe annet asiatisk landn. Av en befolkning pi mer enn 33 millioner, er den totale evangeliske menighet (medregnet barna) anslitt ti1 nzrmere en million. Dette tallet er imidlertid bedragerisk, og det reelle medlemstall for evangeliske kirker (barna ikke medregnet) vil vzre nzrmere Det starste san~funn er United Church of Christ med personer med fullt medlemsskap (nattverdberettigede) og metodistkirken med i Teologisk utdannelse: En avgjarende styrke ved de evangeliske kirker er utdannelsen av deres prester. En undersekelse i 1952 viste at 38 prosent av det samlede ordinerte presteskap i United Church of Christ, baptistkirken og metodistkirken var utdannet ved presteskoler og 18 prosent var utdannet ved hibelskoler. De fem viktigste evangeliske presteskoler med tilsammen om lag 200 studenter er: College of Theology, Central Philippine University i Iloilo City (g~unnlagt 1922, amerikanske baptister) College of Theology, Silliman University i Dumaguete City (1921) Lutheran Theological Seminary i Baguio City (1955, Missourisynoden) Philippine Baptist Theological Seminary i Baguio City (1952, serstatsbaptister) Union Theological Seminary i Dasmarinas, Cavite (1907) Den eldste og sterste bibelskole pi Filippinene er Ebenezer Bible College i byen Zamboanga, grunnlagt i 1928 av Christian and Missionary Alliance. I4 - NQF.~ ~id..k~iir for isi ion - IY 209

18 Nmjonalisering: I meget stor utstrekning innehar filippinene ni de viktigste stillinger med ansvar og autoritet i de evangeliske kirker. Alle biskoper i metodistkirken og United Church of Christ er nasjonale, og med meget f i unntak er alle lokale prester i disse to store kirkesamfunn filippinere. Misjonzrene for tjeneste som rsdgivere og spesialist-kapasiteter, mens filippinerne er ledere for institusjonene og sitter i de stillinger som bestemmer fremtiden for den evangeliske kristenhet i republikken. Innflytelse og utstrekning: En kan trygt si at evangelisk kristendom pi Filippinene har st$rre innflytelse enn dens omfang sknlle tilsi. Evangeliske kristne finnes blant de fremstiende ledere i samfunnslivet, blant forretningsfolk og journalister, i fagorganisasjoner, i utdannelsessektoren og i kunsten. De har tjenestegjort pi alle trinn i det politiske liv, medregnet som medlemmer av presidentens kabinett og som i fremmede hovedsteder. det ikke kan miles har den omformende og frigjarende innflytelse av evangelisk kristendom hatt sin virkning pi Filippinene. Evangelisk breddevirkning i vitnesbyrd og tjeneste forekommer i mange former. Det mest bemerkelsesverdige er sykearbeid og skolestell. Det er 16 protestantiske sykehus (1700 senger) og 44 klinikker rundt om som samarbeider gjennom Den inter-kirkelige kommisjon for medisinsk hjelp. I utdannelsessektoren er det 45 medlemsskoler og 9 tilsluttede skoler i den sammenslutning av kristne skoler og colleger med et samlet tall pi mer enn elever og studenter. En annen side av innflytelsen er det fortsatte arbeid med bibeloversettelse og bibelspredning. Bibelen er ni oversatt og utgitt, deler av den ihvertfall, pi 34 av de 59 dialekter pi Filippinene. I 1963 sendte Det filippinske Bibelselskap ut bibler, testamenter og skriftdeler. Et oppmuntrende tegn pi ansvarsbevisst selvstendighet i de evangeliske kirker er den voksende av misjonsansvar som asendekirker, pi Filippinene. er det ni filippinske misjonzrer fra metodistkirken og atten fra United Church of 210

19 Christ i tjeneste i andre land, f$rst og fremst i andre asiatiske land. Ewangeliske problemer og utsikter Vekst, men ikke $lining: Mens den samlede vekst i den evangeliske kristendom i de siste 65 ir er bemerkelsesverdig, er den faktiske vekst i de siste irene i den evangeliske andel av den totale befolkning ganske liten. Veksten i det evangeliske arbeid i dag holder knapt tritt med befolkningsveksten (3,3 prosent pr. Sr - den h$yeste prosent i verden). De viktigste Srsaker ti1 veksten kommer fra den naturlige barnedkning og gjennom omvendelser fra navnkatolisme. Det er en meget beskjeden tilvekst av nye kristne fra hedenske stammer; og omtrent ingen fra den muslimske minoritet. Nesjonalisering, men ikke seluunderhold: Filippinerne er for starste delen i ledelsen av de evangeliske kirker, men disse kirker og deres tilsluttede institusjoner er fremdeles sterkt avhengig av tilskudd fra USA. En av grunnene ti1 dette er at man har arvet et tyngende amerikansk manster for organisasjon og administrasjon som de filippinske kirker slett ikke har rid til. L$nningene ti1 kirkens tjenestemenn pi det nasjonale nivi blir sterkt subsidiert av misjonsmidler fra utlandet, og dette forhold skaper stor bekymring, fordi det avslarer at de nasjonale kirker er Ute av stand ti1 i bzre det system av overorganisering som de ni har. Skjant det er sant at ti1 de lokale prester i metodistkirken og United Church of Christ ikke er subsidiert Era misjonen, er det ogsi sant at mange av prestene er si fattigslig underholdt av sine menigheter at de mi spe pi sine inntekter med annet deltidsarbeid. Mangelfnll forvaltning er et hovedproblem i alle kirker, og det er virkelig behov for S gjennomtenke systemet med prestenes tjeneste og underhold i de lokale menigheter. Teologi, liturgi og kirkeforfatning - alle er de kopier av de amerikanske typene, ikke alltid gode kopier og ikke alltid kopier av det beste i Amerika. Kirkeledere i andre land i Asia klager over at de evangeliske kirker pi Filippinene ikke er helt og fullt

20 en del av den asiatiske kirke, inen bare et vedheng eller en utvidelse av kirkene i Ainerika pi grunn av den dominerende innflytelse og avhengighet av USA (en anslitt 95 prosent av de protestantiske misjonzrer pi Filippinene koinmer fra USA). Mange filippinske evangeliske kristne ser en kjerne av sannhet i denne anklage, og noen foretrekker det slik. Det er liten interesse for og enda miuclre kunnskap om livet i Europas kirker, og det kan se ut som om denne mange1 i noen grad er likelig fordelt pi Europa nir det gjelder Filippinene. En svakhet ved filippinsk evangelisk innsats har vrert kirkenes opptatthet ined seg selv og sin egen organisasjon og en tilsvarende mange1 pi profetisk innsikt i evangeliets sosiale appell. Et karakteristisk trekk ved den filippinske kultus er at den verdsetter meget det behagelige samkvem mellom menneskeile (pakikisania), gnsket om i vzre godt likt og at inan avstir fra i kritisere nesten for enhver pris, noe som Frank Lynch, S. J. beskriver soln sden lovpriste skikk i seg for lederens eller inajoritetens vilje for derved i gruppens enstemmige., Dette hindrer konstruktiv og inter11 kritikk av status quo, og kan delvis forklare at det ikke finnes noe uavhengig tidsskrift med kristne synspunkter som kunile tale she1 ti1 kirken som ti1 samfunnet. Et oppmuntrende tegn er den voksende generasjon av unge prester som for en stor del er velutdannet og szrdeles dyktige. Til en viss grad er de imidlertid sett pi som a-filippinskex pi grunn av sitt kritiske syn, sin fritttalende pigienhet og sin utfordring ti1 eldre mennesker med posisjon og autoritet. Sama~beid, men ikhe sammenslutning: Etter den annen verdenskrig fulgte et tilbakeslag for overenskomsten lnellom de evangeliske samfunn pi Filippinene. Det skyldtes utflytting av kirkemedlemmer, dannelsen av nasjonale kirker av de tidligere ~misjonskirker~ og de tallrike ikke-samarbeidende misjonsgrupper son1 oppsto. En fersk publikasjon registrerer 113 kirkesamfunn og 65 protestantiske presteskoler og bibelskoler pi Filip pinene. Oppstykkingeil av Evangeliet fortsetter, og vervingen av tilhengere, ogsi protestantene innbyrdes, er et alvorlig pro-

21 blem. det er samarbeid ti1 en viss grad mellom de storste kirkesainfunn gjennom Det nasjonale kirkerid, si er det enni ikke noen xfelles innsats for 1nisjonen.a Og det er verd i merke seg at noe av det viktigste som skiller det nye nasjonale kirkerid (1963) 1-a dets federasjonen av kirker, er at den forstnevnte i sin konstitusjon har utelatt en organisk forening av ~nedleinskirkene som fastlagt mil. Evangelisk kristendom pi Filippinene stir dledes overfor problemet med et innadvendt og innbyrdes splittet kristent samfunn som fremdeles i stor iltstrekning er avhengig av USA og soln mangler den ekte nasjonale lydighet mot Evangeliet. Men inden fra den moderne ekumeniske bevegelse bl5ser sterkt over $yene, og enhver soin en vit finger i den kirkelige vind kan ole virkningene fra Kirkenes Verdensrid og East Asia Christian Conference. Evangeliske kirkeledere er i stigende grad opp inerksom pi sitt kall ti1 ekumenisk misjon og fellesskap, og det er en voksende besluttsomhet tilstede 110s kirkene for i overta en del av selvunderholdet. Samtidig skimter man i horisonten en lenge etterlengtet sky som lover en avlosning av den uttorring som har karakterisert forholdet mellom romersk katolske og protestanter pi Filippinene. Pave Johannes XXIII's embetstid, den ipenbare av Johannes' linje 110s hans etterfolger Pave Paul VI, og utviklingen i det annet Vatikankonsil - og den virkning som dette allerede har hatt bide pi katolsk og protestantisk geistlighet og legfolk - gir grunn ti1 i hipe at skyen som enni er fjern, vil bringe strommer av velsignelse over de noksi uttorrede ntsikter for kristendommens llistorie pi Filippinene. (Ouersatt au Ruth Erlandsen)

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE

STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN DEN KATOLSKE KIRKE UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig norsk katolsk menighet kan fort ha medlemmer fra 40 50

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

FAKTA OM ROMERBREVET

FAKTA OM ROMERBREVET ROMERBREVET FAKTA OM ROMERBREVET Har hatt en enorm innflytelse på kristen teologi - sannsynligvis det viktigste kristne skriftet noensinne. Lengste brevet vi har fra oldtiden. Mer enn 7000 ord. Kanskje

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes

Detaljer

DEN SDRINDISKE KIRKEN

DEN SDRINDISKE KIRKEN DEN SDRINDISKE KIRKEN AV INGEBRIGT DAHLE Det er fi ting av kirkelig art som har opptatt sinnene i de anglikanske og reformerte kirker slik i de senere ir som kirkeforeningen i Sar-India. Etter en tredve-hig

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8.

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. 1 DEN KATOLSKE KIRKE Hva vil det si at den katolske kirke er en minoritet i Norge i dag? Side 32, margen. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. Hvor mange katolikker er det

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR a" JON EGIL OFSTAD Afrika-konferansen er over, og en sitter igjen med et vell av inntrykk. Inntrykk fra motet med sorte, brune og hvite personligheter, inntrykk

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L I januar i ir holdt Centralkomitken i Kirkenes I'erdensrid (KVR) m@te i Enugu, Nigeria, under ledelse av formannen, dr. Franklin Clark Fly, president

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 2.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 2. Side 9. 4. Leserne av brevet er Paulus håp og glede og ære, v. 19-20. Dette er egentlig merkelige ord om ikke helt enestående, se Fil. 4, 1. De kristne hadde lidd mye ondt av motstanderne og kunne lett

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Bibelen en arena for strid DEL 1

Bibelen en arena for strid DEL 1 Bibelen en arena for strid DEL 1 Først ble vanlige folk hindret fra å lese Bibelen fordi den var skrevet på latin. Da oversettelser kom, ble de forbudt av Kirken. Fortsatt blir det kjempet en kamp mot

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD

MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD MISJONSTANICENS GJENNOMBRUDD 1 EN BSTLANDSBYGD a V H. CHR. MAhlEN Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk ekspansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie har vind i seilene, og Lokalhistorisk

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Prosjektkatalog for Bibelgaven!

Prosjektkatalog for Bibelgaven! Prosjektkatalog for Bibelgaven! «Mennesket lever ikke av brød alene» (Lukas 4, 4b) Foto: Dag Kjær Smemo Bibelgaven er Bibelselskapets misjonsarbeid. Til enhver tid støtter norske bibelvenner ca. 90 prosjekter

Detaljer

Å be for byen og landet

Å be for byen og landet Å be for byen og landet Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 13. mai 2007 Tekst: Apostlene Gj. 4, 24-30 Antall ord: 2019 Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Bakgrunnen for beslutningen om å forvalte sakramentene i egen forsamling.

Bakgrunnen for beslutningen om å forvalte sakramentene i egen forsamling. DEN OPPRINNELIGE APOSTOLISK LUTHERSKE FORSTEFØDTES FORSAMLING I NORGE Til kjære troes brødre og søstre i vårt land. Ofoten/Lofoten, 6. januar 2015. Bakgrunnen for beslutningen om å forvalte sakramentene

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428 Ghadir-troskapen Den store ID Utgitt av Dar al-bathra Første utgave 1428 En dag kom Fatima fra skolen, hilste på sin far, kysset hans hånd og hode, og sa: Min kjære far, jeg har et spørsmål. Faren: Spør,

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Årsplan Inn i Livet 6

Årsplan Inn i Livet 6 Årsplan Inn i Livet 6 Høst Uke Tema Inn i livet 6 Deler av kompetansemål Vurdering 34 35 Kapittel 1 Filosofi og etikk Rettferdighet (s. 6 13) 37 Fattig og rik (s. 14 17) 38 Krig og fred (s. 18 21) 39 40

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina

religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina religionsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina Koen Wellens Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet, navn og tittel) total mangel på religionsfrihet i Kina? 2006:

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Romerne #124. Uttrykker Faderen med ett sinn og en munn. 22. juni, 2003. Brian Kocourek.

Romerne #124. Uttrykker Faderen med ett sinn og en munn. 22. juni, 2003. Brian Kocourek. 1 Romerne #124. Uttrykker Faderen med ett sinn og en munn. 22. juni, 2003. Brian Kocourek. Jeg ønsker å fortsette med granskningen vår i Romerne, og dette blir no. 122 i vår serie. Jeg ønsker å sette Fars

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no MENNESKER UTEN SJEL Noen ganger sier vi at et hus har sjel, og forstår dermed at det har en stil og gjerne en alder, som gjør det spesielt i forhold til andre, mer alminnelige hus. Snakker vi derimot om

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer