MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 1900 Orientering om næringsorganisering i Folldal og Rendalen kommuner./v rep fra kommunene. Orientering - Status- Forprosjekt skole / flerbrukshall v / rådmannen Orientering Omstilling /v rådmann SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/601 SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/635 2/15 12/842 REGULERINGSPLAN GANG- SYKKELVEI, STEIMOKRYSSET - GJELTEN BRU FV. 29 3/15 13/778 FORVALTNINGSREVISJON - POLITISK STYRING OG GENERELL SAKSBEHANDLING 4/15 15/48 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG SYKHUSET INNLANDET Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP onsdag 28.januar kl Avkroken V tirsdag 27. januar kl Kammerset AP onsdag 28. januar kl Kommunestyresalen Krf onsdag 28. januar kl Kammerset Frp onsdag 28. januar kl Kammerset

3 Sak 1/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 1/15 SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/635 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Bård Kjønsberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 62/14 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kart over tomteinndeling 3. Særutskrift fra sak 08/ Kart som viser omrisset av dagens reguleringsplan Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM KJØP AV TOMT SALG AV TOMT SOM TILLEGGSAREAL ØVRE BRENNA - GNR/BNR 7/635 Melding om vedtak sendes til Anders Gjermundshaug Saksopplysninger: Tidligere behandling i saken: Saksopplysninger: Alvdal kommune har som grunneier fått henvendelse fra Anders Gjermundshaug om å kjøpe deler eller hele nabotomta på sørsiden av sin boligtomt i dag. Intensjonen med å kjøpe tomta er for å få mere plass til å kunne etablere en garasje. Anders Gjermundshaug (heretter kalt kjøper) har i dag ei boligtomt på 1865 m2 med gnr/bnr 7/723. Eiendommen er bebygd med enebolig og sokkelleilighet. Eiendommen og omsøkte areal omfattes av reguleringsplan R4 Alvdal Øst Øvre Brenna. Reguleringsplanen har regulert inn tomter for boligformål. Dersom kommunen velger å selge deler av sørlig nabotomt, må en derfor behandle saken som en dispensasjon fra plan i forhold til regulerte tomtegrenser. Men velger en å selge hele tomta så er det ingen dispensasjon fra plan. Denne saken omhandler kommunen som grunneier og ikke planmyndighet. Og spørsmålet er om kommunen som grunneier ønsker å selge deler eller ei hel boligtomt som tilleggsareal til ei eksisterende tomt. Om en selger deler eller hele tomta så vil det da bli ei boligtomt mindre Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 22

4 Sak 1/15 innenfor planområdet. Saken anses som en prinsippsak og vil kunne skape presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Saksvurdering: Reguleringsplan R4 har i dag igjen 27 regulerte boligtomter for salg. Størrelsen varierer fra 1170m 2 til 2250m 2, mens gjennomsnittet ligger på ca. 1650m 2. Nabotomta som kjøper ønsker, er på ca. 1660m 2. Sammenlignet med størrelsen på tomter med nærhet til sentrum, så er tomtene i reguleringsplan R4 generelt litt større. Det finnes unntak, men bakgrunnen for dette er ikke sjekket opp i denne saken. Generelt mener saksbehandler at boligtomt på 1600m 2 er ei romslig tomt hvor en skal kunne få plass til både bolig og garasje uten å måtte være knipen på gulvarealet. Hellende terreng gjør selvsagt at ikke alt areal på ei tomt vil være like utnyttbart. Selv om det i dag er mange ledige tomter igjen, så vil ei tomt som er solgt som tilleggsareal føre til at den på sikt må erstattes et annet sted. Noe som også fører til nye planer, veier, infrastruktur osv. Dersom en tenker på veier og infrastruktur så vil det være mest økonomisk å ha høy tetthet av boliger/bebyggelse per meter vei/infrastruktur, jo høyere jo mere økonomisk. Men en ønsker også å kunne tilby attraktive tomter til de som vil bygge og bo. Per i dag så har kommunen bygget ut noe av veinettet i området og gjort noen forberedelser for infrastrukturen, men mye står igjen. Dette medfører også at en må vurdere tomteprisene i området for å ha havne ut med selvkost til slutt. I dag er tomteprisen på 45 kr/m2, denne lave prisen viser at kommunen subsidierer tomtene forholdsvis mye. Regulering av tomtepris vil bli lagt fram som egen sak til politisk behandling. Oppsummert så vil en kunne få inndekning for kostandene ved å bygge ut vei/infrastruktur med å øke tomteprisen. Det en vil miste ved å selge ei tomt som tilleggsareal er tilknytningsavgift for offentlig vann og avløp, og i tillegg så vil en måtte erstatte tomta et annet sted med tilhørende kostnader. Denne saken omhandler ikke spesielt om Anders Gjermundshaug skal få kjøpe tilleggsareal, men mere på prinsipielt grunnlag om hvor store tomtene skal være og om en skal selge nabotomter som tilleggsareal generelt. En vil også se for seg tilsvarende henvendelser i fremtiden vedrørende tilleggsareal og da er det viktig å kunne behandle slike saker likt. Saken anses som en prinsippsak og vil kunne skape presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Når en må erstatte boligtomter andre steder pga at en har solgt etablerte boligtomter som tilleggsareal, kan dette medfører følgende: - Det blir færre boligtomter per meter infrastruktur og vei - Det må bygges mere vei per boligtomt - Bygging av vei krever transport av masser, økt transport har igjen negativ påvirkning på miljø i form av utslipp. - Lav tetthet av boliger nær sentrumsområde med de fleste servicefunksjoner som skole, barnehage, butikker osv. Fører til økt transport for innbyggerne. - Mere veier og infrastruktur som må driftes fører også med seg økt transport. Generelt vil saken kunne påvirke klima og miljø dersom en må erstatte boligtomter andre steder. Men dersom tomtene erstattes av fortetting i sentrumsnære områder, vil påvirkningen kunne bli mindre. Side 4 av 22

5 Sak 1/15 Innstilling: Formannskapet avslår søknad fra Anders Gjermundshaug om kjøp av tomt/deler av tomt som tilleggsareal. Vedtaket begrunnes med at størrelsen på tomtene i dagens plan er å betrakte som romslige, samt at konsekvensen med å måtte erstatte arealet annet sted anses å være lite samfunnsøkonomisk. Formannskapet vil at denne saken skal gjelde på prinsipielt grunnlag. Og at boligtomter som kommunen selger ikke bør være over 2000m2, dersom ikke annet er bestemt i reguleringsplan. Formannskapet behandlet saken i møte : Forslag fra Svein Borkhus Ap Saken utsettes. Formannskapet ber om at det i forbindelse med varslet sak om tomtepris, også på prinsipielt grunnlag behandles spørsmål om kjøp av deler eller hele nabotomt, antall tomter som kan kjøpes, krav om bebyggelse, dekning av anleggskostnader og andre relevante problemstillinger som aktualiseres. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt Vedtak Saken utsettes. Formannskapet ber om at det i forbindelse med varslet sak om tomtepris, også på prinsipielt grunnlag behandles spørsmål om kjøp av deler eller hele nabotomt, antall tomter som kan kjøpes, krav om bebyggelse, dekning av anleggskostnader og andre relevante problemstillinger som aktualiseres. Saksvurdering: Kommunen har i tidligere sak av 2008 prøvd å selge hele området som omfattes av reguleringsplan til utbygger/eiendomsutvikler. Det var da lagt ut for salg med krav om at eiendommen ble prosjektert, planlagt og tilbydd som selveiertomter og solgt videre innenfor markedspris i Alvdal. Det lyktes ikke å få noen kjøper i denne sammenhengen, selv om det ble lempet på kravene og lagt ut for salg igjen. I samme periode meldte «finskrisa» seg for fult, med det resultat at området ikke ble utlyst for salg noe mere etter høsten I 2011 ble det på nytt fattet vedtak i saken. Rådmannen fikk fullmakt til å forhandle med utbyggere og tomtekjøpere med det formål å få omsatt boligområdet som en helhet, alternativt mindre deler og enkelt tomter. Arbeidet skulle innrettes slik at kommunen når hele området ble solgt, skulle ha dekket inn sine kostnader som var påløpt i saken. (Særutskriften følger vedlagt) I forbindelse med ovenfor nevnte sak så ble det i 2008 satt opp et regnestykke på hva kommunen hadde hatt som utlegg i saken. Nødvendig infrastruktur nettoutgift ,- i tillegg ble det kjøp til noe areal for at området skulle bli mere helhetlig nettoutgift ,-. Totalt ,- som er kostnaden kommunen har hatt med området frem til sommeren Saksbehandler har forhørt seg med tidligere saksbehandlere i kommunen vedr. innholdet i disse summene, men noe mere detaljert enn dette har ikke fremkommet. Rådmannens forslag er da å indeksregulere denne summen fra 2008 til i dags dato. Det som Side 5 av 22

6 Sak 1/15 antagelig ikke er med i denne summen er verdien av egen grunn før det ble kjøpt til mere areal. Derfor velger en og ikke å ta med dem allerede solgte tomtene/arealer i regnestykket. Sagt på en annen måte, kostnadene som er påløpt fordeles bare på de tomtene som ikke er solgt. De kostnadene som kommer i tillegg vil være veibygging som ble utført høsten 2014 samt følgende: Resterende veibygging, infrastruktur som vann- avløp- og overvannsnett, anleggsbidrag EL/Tele, grunnerverv ifbm. avkjøring i sørlig ende, flytting/senkning av ledningsnett og gatelys. Se tabell. Type kostnad Kostnad per lengde/areal Antall Total kostnad Vegoppbygging uten asfalt Toppdekke vei, asfalt Vann, avløp og overvannsnett Flytting/ senkning av offentlige ledninger Anleggsbidrag El og Tele Gatelys Grunnerverv i sørlig ende Tidligere kostnader indeksregulert 1,5 mill Reguleringsendring Opparbeiding av lekeplass (RS.) Administrasjonskostnader Sum eks mva Pris per m2 omsettelig tomt 159,6 Det vil i tillegg til dette komme på en kostnad i forbindelse med fradeling av tomt, denne kostnaden har hittil blitt belastet tomtekjøper i det eiendommen skjøtes over på ny eier. I tabellen er det lagt inn gatelys på alle veier innenfor planområdet for at det skal blir helhetlig. Toppdekke vei i form av asfalt er lagt inn som eget punkt i tabellen, men lar seg ikke realisere før storparten av området er utbygd. Dette på grunn av at asfalten mest sannsynlig vil ta skade av all tungtransport som blir i en utbyggingsfase. Det har vært gjort vurderinger om hvorvidt vann og avløpskostnader skal belastes tomtepris, eller dekkes inn i kommunens totale VA regnskap. Det er ingen fasit, og det kan for så vidt argumenteres for begge løsninger. Rådmannen mener et tungtveiende prinsipp vil være at kommunen som tilbyder av tomter, skal gjøre dette på samme bakgrunn som private tomteutviklere, dvs at vann og avløpskostnader dekkes inn i tomteprosjektet. Dette vil på sin side medføre at kjøpere vil kunne benytte en lavere påkoblingsavgift, i tråd med gjeldende regulativ, og således få kompensert noe av de totale byggekostnadene. Per i dag er det 27 tomter ledig innenfor planen, dette utgjør i alt 44447m2 omsettelig areal. Dagens reguleringsplan er delt inn i tomter, og de allerede tomtene som er solgt er fradelt etter de avsatte tomtegrensene i planen. Planen har noen små mangler som bla. manglende adkomst til de enkelte tomter, og en ønsker derfor å gjøre en liten reguleringsendring for å rydde opp i dette. Det er derfor tatt inn en kostnad i tabellen vedr. reguleringsendring. Ellers er planen fulgt og rådmannen ser derfor ingen grunn til ikke å følge planen videre med den tomteinndelingen som allerede er etablert. Side 6 av 22

7 Sak 1/15 Kommunen ønsker utbyggingsaktivitet i området og håper med den allerede bygde veien at tomtesalget muligens skal løsne litt. Men rådmannen ønsker og kunne bestemme hvilke rekkefølge tomtene skal kunne selges i. I denne forbindelse ønsker en ikke at tomtene skal bli investeringsobjekter. Ut fra dette foreslår rådmannen at det tomtene skal bebygges innen 2 år etter tinglysning av skjøte på ny eier. Og dersom byggearbeid ikke er igangsatt innen denne fristen skal tomten tilbakeføres til kommunen mot tilbakebetaling av tomtepris uten tillegg. Dagens markedspris på tomter i Alvdal ligger på ca. 200 kr/m2, prisen vil avhenge av beliggenhet samt kostnader som vil komme i tillegg som vann, avløp, vei osv. Kommunen har hittil hat som intensjon om å få dekt sine kostnader med etablering av området, med andre ord selvkost. Det er et mål for kommunen å tilrettelegge for et bredt og attraktivt botilbud for de som ønsker å bosette seg i kommunen. Rådmannen mener det vil være feil av kommunen som samfunnsaktør og prise sine tomter høyere enn selvkost. Denne saken omhandler også om tomter skal kunne deles opp og selges som tilleggsareal eller ikke, samt føringer for om tomter skal kunne selges i sin helhet som tilleggsareal. Dette er i hovedsak vurdert i tidligere behandling som det vises til i saksopplysninger. Rådmannens vurdering er at reguleringsplanen følges med de tomteinndelingene som allerede er vedtatt. Og at de enkelte tomtene bebygges med boliger og ikke selges som tilleggsarealer. Likevel bør det kunne selges flere tomter til en for eksempel utbygger, men med krav om at tomtene skal bebygges innen 2 år etter at eiendommen er tinglyst på ny eier. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Viser til vurdering under saksopplysninger. Innstilling: Formannskapet avslår søknad fra Anders Gjermundshaug om kjøp av tomt/deler av tomt som tilleggsareal. Vedtaket begrunnes med at størrelsen på tomtene i dagens plan er å betrakte som romslige, samt at konsekvensen med å måtte erstatte arealet annet sted anses å være lite samfunnsøkonomisk. Formannskapet vil at denne saken skal gjelde på prinsipielt grunnlag. Og at boligtomter som kommunen selger ikke bør være over 2000m2, dersom ikke annet er bestemt i reguleringsplan. Formannskapet vedtar følgende for boligområdet Øvre Brenna som omfattes av reguleringsplan R4: - Tomteprisen skal være selvkost og settes til 160 kr per m2 for 2015, rådmannen gis myndighet til å indeksregulere prisen årlig og skal se til at selvkost oppnås. - Tomteinndeling vedtatt i reguleringsplan følges - Rådmannen gis myndighet til å bestemme hvilke tomter som skal selges først og sist, dette med bakgrunn i tilgjengeligheten til tomtene i forhold til infrastruktur. - Tomtene skal bebygges innen 2 år etter tinglysning av skjøte på ny eier. Og dersom byggearbeid ikke er igangsatt innen denne fristen skal tomten tilbakeføres til kommunen mot tilbakebetaling av tomtepris uten tillegg. Side 7 av 22

8 Sak 1/15 Behandling i Formannskapet : Innstillingen vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet avslår søknad fra Anders Gjermundshaug om kjøp av tomt/deler av tomt som tilleggsareal. Vedtaket begrunnes med at størrelsen på tomtene i dagens plan er å betrakte som romslige, samt at konsekvensen med å måtte erstatte arealet annet sted anses å være lite samfunnsøkonomisk. Formannskapet vil at denne saken skal gjelde på prinsipielt grunnlag. Og at boligtomter som kommunen selger ikke bør være over 2000m2, dersom ikke annet er bestemt i reguleringsplan. Formannskapet vedtar følgende for boligområdet Øvre Brenna som omfattes av reguleringsplan R4: - Tomteprisen skal være selvkost og settes til 160 kr per m2 for 2015, rådmannen gis myndighet til å indeksregulere prisen årlig og skal se til at selvkost oppnås. - Tomteinndeling vedtatt i reguleringsplan følges - Rådmannen gis myndighet til å bestemme hvilke tomter som skal selges først og sist, dette med bakgrunn i tilgjengeligheten til tomtene i forhold til infrastruktur. - Tomtene skal bebygges innen 2 år etter tinglysning av skjøte på ny eier. Og dersom byggearbeid ikke er igangsatt innen denne fristen skal tomten tilbakeføres til kommunen mot tilbakebetaling av tomtepris uten tillegg. Side 8 av 22

9 Sak 2/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 2/15 REGULERINGSPLAN GANG- SYKKELVEI, STEIMOKRYSSET - GJELTEN BRU FV. 29 Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/15 Formannskapet /15 Kommunestyret / Fast utvalg for plansaker / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til reguleringsplan for Gang- sykkelvei, Steimokrysset - Gjelten bru Fv. 29, planid med 1. Planbeskrivelse med ROS-analyse datert august 14, originalstemplet 2. Reguleringsbestemmelser Ingen dato, originalstemplet 3. Tekniske data datert september 14 originalstemplet 4. Plankart, 3 deler datert Merknader fra: 5. Hedmark Fylkeskommune datert Fylkesmannen i Hedmark datert NVE datert NØK datert Jan Sagplass, for Karen Sagplass datert Foreldreutvalget (FAU) Plassen skole datert Melding om vedtak sendes til Statens vegvesen, region øst; firmapost-ost@vegvesen.no Saksopplysninger: Statens vegvesen varslet i henhold til plan- og bygningsloven 3-7 oppstart av planarbeidet den Planområdet ble varslet utvidet både og Hensikten med reguleringen er å etablere en gang- og sykkelveg langs Fv. 29 for å bedre trafikksikkerheten for syklende og gående. Samtidig er det viktig å legge om og forbedre kryssløsningen mellom Fv. 29 og adkomstveg til Steimoegga idrettspark og Måna boligområde, langs Nedre Månaveg. Dette reduserer sannsynligheten for ulykker langs denne vegstrekningen. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 22

10 Sak 2/15 Prosjektet ligger i handlings-programmet for fylkesveger , med målsetting om byggestart i Fig 1: Planområdekart i varsel om oppstart Planområdet har et samlet areal på ca 84 dekar, og består av dyrket mark, skog og spredt boligbebyggelse. Det ble avholdt informasjonsmøter med grunneiere, Alvdal kommune og Statens vegvesen på Taverna og Reguleringsplanforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden til , og sendt til høring hos regionale myndigheter med innsigelsesadgang. Det kom inn seks høringsuttalelser: Fylkesmannen i Hedmark ved brev datert Fylkesmannen påpeker at på deler av strekningen får tiltaket konsekvenser for dyrket mark og driften av denne. Arealregnskapet viser et varig beslag av dyrka mark på ca 11 dekar. Det legges opp til et samarbeid med kommunen og grunneier for å finne gode løsninger som minimerer ulempene for landbruket. Fylkesmannen har positivt merket seg at dette skal konkretiseres nærmere i Ytre-miljø-plan Det samme gjelder for spesielle naturtyper. Sør for Gjelten gård er den truede arten Smalfrøstjerne observert, og Fylkesmannen forutsetter at konsekvensene for artenbeskrives nærmere i byggeplanfasen. Det forutsettes også at plankartet er utformet i samsvar med kart- og planforskriften 9. Hedmark fylkeskommune ved brev datert Fylkeskommunen bemerker at gang- og sykkelveiforbindelsen er i tråd med KDP Alvdal tettsted Nyere tids kulturminner: Det er SEFRAK-registrert bygningsmasse på Gjelten gård hvor det er flere bygninger med verneverdi. Bygningene kommer ikke i direkte konflikt med tiltaket, og fylkesdirektøren har ingen særskilte merknader til planarbeidet med henblikk på nyere tids kulturminner. Automatisk fredede kulturminner: Fylkeskommunen har ingen merknader, men anbefaler at bestemmelsene suppleres med vedlagt tekst jf kulturminnelovens 8, andre ledd. NVE ved brev datert NVE minner om at alle tiltak i vassdrag (også mindre vassdrag) skal beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold, erosjon m.v.) og ev. avbøtende tiltak. Nye kulverter og stikkretter Side 10 av 22

11 Sak 2/15 må dimensjoneres tilstrekkelig, dvs de må kunne ta unna en 200 års flom + sikkerhetsmargin, samt ha en vassdragsteknisk utforming slik at man unngår erosjon og evt masselagring. Eventuelle underestimerte kulverter / stikkrenner under Fv. 29 bør skiftes ut. NØK ved brev datert NØK ber om å bli involvert i prosjekteringsfasen i forbindelse med ønske om å få legge varerør i deler av traseen, både som kryssing og parallelt med ny gang- og sykkelvei. Strømledninger og stolper som kommer i konflikt med tiltaket og som evt må flyttes, avtales etter nærmere avtale med NØK. Karen Sagplass, gnr/bnr 7/342, ved e-post fra Jan Sagplass datert Grunneier frykter at vanntilførselen vil berøres av arbeidene som skal utføres i området mellom Fv. 29 og Nedre Månavei, og lurer på hva som eventuelt kan gjøres dersom dette skulle vise seg og bli tilfelle. Foreldreutvalget (FAU) Plassen skole ved brev datert FAU ønsker at trafikksikkerheten rundt krysset mellom Fv. 29 og Fv. 686 over Gjelten bru fram til Plassen skole, blir tatt inn i reguleringsplanen, samt at gang- og sykkelbru over Folla skal vurderes sammen med gang- og sykkelveg langs Fv. 29 Planforslaget er oversendt for endelig politisk behandling. Saksvurdering: Planforslaget er i tråd med nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging hvor miljøet i større grad skal legge premissene for utvikling. Planen følger også overordnet mål i kommunedelplan for Alvdal tettsted med hensyn til klima og energi, folkehelse og barn og unge. Planområdet er avsatt til LNF-område i Kommunedelplan for Alvdal tettsted , med framtidig gang- og sykkelvei nord for Fv. 29. Planforslaget er dermed i tråd med overordnede planer for området, og utløser ikke behov for konsekvensutredning. Forslag til alternativ trase til Steimoegga (rød linje i kartutsnittet nedenfor) ble endret underveis i prosessen med detaljplanleggingen. Eksisterende avkjørsel fra Fv. 29 til Steimoegga stenges, mot at det etableres ny adkomst oppå bakken noen hundre meter lenger øst. Dette gir en sikrere adkomst hit, og eksisterende vei kan benyttes som «snarvei» for gående og syklende. Adkomst til og fra boligområdet i Måna forbedres, og det vil være mulig og gå og sykle trygt fra Gjelten bru til Alvdal sentrum. Side 11 av 22

12 Sak 2/15 Fig: 2 Utsnitt fra Kommunedelplankartet Alvdal tettsted (20). Fig 3: Forslag til ny adkomstveg til Steimoegga idrettspark G/s-vegen er planlagt med bredde 3 m + 0,25 m skulder på hver side, totalt 3,5 m som skilles fra Fv. 29 med 3 m grøft. I begge 60- sonene etableres 1,5 m grøntrabatt med avvisende kantstein. Veien vil ha en lengde på ca 2,3 km. Toppdekket skal ha topplag med asfalt. Ny adkomst til Steimoegga er på 640 m. 250 m av dette (fra Fv 29 til Nedre Månaveg) skal bygges og bekostes av Statens vegvesen (SVV) som en erstatning for stengning av eksisterende kryss mot Steimoegga. Det resterende vil gjennomføres i samarbeid med Alvdal kommune. Denne kjøreveien er offentlig, og vil få asfaltdekke. Veibredde vil være 5,5 meter (2.750 m pr felt) m skulder på hver side. Totalt 6 meter. I tillegg er det lagt inn breddeutvidelse i svingene for vogntog. Kommentarer til merknader i høringsperioden: Fylkesmannen i Hedmark: Forholdene som nevnes i merknaden vil bli ivaretatt i Ytre Miljøplan i byggeplanfasen. Side 12 av 22

13 Sak 2/15 Hedmark Fylkeskommune: Kommentarer om kulturminner inngår som tekst i bestemmelsene. NØK: Dette er forhold som vil inngå i forbindelse med byggeplan. NVE: Stikkrenner skal dimensjoneres for å takle store vannmengder ved styrtregn. Stikkrenner skal legges slik at de blir et minst mulig hinder for vannlevende organismer. FAU Plassen skole: Denne reguleringsplanen omhandler ikke tiltak på den strekningen FAU etterlyser. Handlingsprogrammet ligger inne med bygging av gang- og sykkelveistrekning fra Steimokrysset Gjelten bru. Planområdet er utvidet to ganger i løpet av planprosessen, men det nevnte området ble ikke med i denne planen. Karen Sagplass ved e-post fra Jan Sagplass : Hvis gjennomføring av gang- og sykkelveien kommer i berøring med privat vanntilførsel vil dette bli ivaretatt i byggeplanfasen. Trafikksikkerhet: Området ved Gjelten bru er uoversiktlig, med veikryss og butikk midt i en sving, og det påpekes fra Statens vegvesen (SV) at det er viktig at det iverksettes fartsreduserende tiltak her. SVV foreslår nedsatt hastighet fra 60 til 50 km/t, samt fartsdumper på begge sider av fotgjengerfelt over fra g/s-vei til brua, med godkjent belysning. Flere fotgjengere langs gangog sykkelveien vil medføre flere myke trafikanter langs den delen av strekningen som ikke har g-/s- vei, over brua på smal kjørebane. SVV forutsetter at lokale myndigheter har oversikt over denne situasjonen og iverksetter nødvendige tiltak om nødvendig. Landbrukshensyn: Hensynet til dyrket mark er avklart i overordnet plan. Detaljprosjekteringen viser et permanent beslag av 11 dekar dyrket mark, og 19 dekar skogsmark. Dette er ikke ønskelig, men hensynet til sikkerheten for de som ferdes langs med vegen vektes tyngre i dette tilfellet. Utbedring av stikkrenner og adkomst vil til en viss grad kompensere for tapet av dyrket mark, uten at det er gjort beregninger på dette. Ved Gjelten gård er det gjort tilpasninger slik at ikke ulempene for landbruksdriften skal være for urimelig. Lokalmiljø og folkehelse: Det er veldig positivt at det tilrettelegges 2,3 km gang-/ sykkelvei fra Steimokrysset til Gjelten bru. Det blir mulig å ferdes trygt til fots eller på sykkel helt fram til Alvdal sentrum, eller til butikken ved Gjelten bru uten å måtte ferdes langs Fv. 29. Dette gir økte kvaliteter til boligområdene på Plassen og i Måna, da både skole, barnehage, butikk og idrettsanlegg ligger innenfor gå- og sykkelavstand. G/S-veien vil redusere behovet for bruk av bil i hverdagen, og bidra til et bedre lokalmiljø og bedret folkehelse dersom folk benytter seg av muligheten til å gå og sykle. For å sykle trygt helt opp til Plassen skole mangler det 100 m som FAU påpeker. Dette er uheldig, men må tas opp ved en senere anledning da området ikke lå inne i planen etter at Side 13 av 22

14 Sak 2/15 planleggingen kom i gang etter varsel om oppstart/mottatte merknader/utvidelse av plangrensa for 2. gang. Naturmangfoldloven Detaljreguleringsplanen er vurdert i henhold til naturmangfoldloven, og det er foretatt konsekvensvurdering av planforslaget. ROS-analysen konkluderer med at det mest kritiske er lokaliseringen av riggområde på nordsiden nede ved Rv. 3 som kan medføre problemer for myke trafikanter i anleggsperioden. Andre sårbare tema skal tas høyde for i plan for Ytre Miljø, som må være på plass før byggeplanen kan iverksettes. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Tap av dyrket mark og skogsmark er negativt. Det gir positive konsekvenser for klima og miljø med tilrettelegging av gang-/ sykkelvei fra Steimokrysset til Gjelten bru. Det blir mulig å ferdes trygt til fots eller på sykkel helt fram til Alvdal sentrum, og til butikken ved Gjelten bru uten å måtte ferdes langs Fv. 29. Tilretteleggingen vil redusere behovet for bruk av bil i hverdagen, og bidra til et bedre lokalmiljø og bedret folkehelse dersom folk benytter seg av muligheten til å gå og sykle. Rådmannens konkluderer med at den foreslåtte reguleringsplanen følger opp de føringer som kommunestyret har vedtatt gjennom bestemmelser og retningslinjer i gjeldende Kommunedelplan for Alvdal tettsted (20), og anbefaler at planen blir vedtatt. Innstilling: Formannskapet anbefaler at kommunestyret gjør følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i henhold til plan- og bygningslovens Detaljregulering for Fv. 29 Steimokrysset til Gjelten bru, Planid med 1. Planbeskrivelse med ROS-analyse datert august 14, originalstemplet 2. Reguleringsbestemmelse, ingen dato, originalstemplet 3. Plankart, 3 deler, datert Behandling i Formannskapet : Forslag fra Ola Eggset V A) Under forutsetning av at følgende endringer, som gjelder; a. Sikker kryssing av fylkesvei 681ved Gjelten bru må innarbeides, jfr blant annet høringsuttalelse fra FAU ved Plassen skole b. Sammenkopling av gang- og sykkelvei langs Fv 681 med mulig framtidig gang- og sykkelvei langs Sølndalsveien utredes og synliggjøres i planen. c. Plandokumentenes/kartgrunnlagets kvalitet: Dokumentene må på en bedre måte synliggjøre de trafikale løsningene med særlig vekt sikringstiltakene ved Steimokrysset hvor gang- og sykkelveiene langs henholdsvis RV 3/Fv 681 koples sammen samt at avkjøringene til parkering og gardsveier til oppsittere Side 14 av 22

15 Sak 2/15 nord for fv 681 er hensyntatt. Tilsvarende tydeliggjøring i dokumentene gjøres for sikringstiltakene ved Gjelten bru. innarbeides i planen, vil Alvdal formannskap anbefale kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i henhold til plan- og bygningslovens Detaljregulering for Fv. 29 Steimokrysset til Gjelten bru, Planid med 1. Planbeskrivelse med ROS-analyse datert august 14, originalstemplet 2. Reguleringsbestemmelse, ingen dato, originalstemplet 3. Plankart, 3 deler, datert B) Planutkastet sendes tilbake til tiltakshaver for omarbeidelse før endelig behandling. C) Alvdal kommune har et sterkt ønske om at tiltaket gjennomføres snarest mulig og legger til grunn anleggsstart i Kommunen vil bidra til endelig behandling av planen så snart som mulig. Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslag fra Eggset, ble innstillingen vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet anbefaler at kommunestyret gjør følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i henhold til plan- og bygningslovens Detaljregulering for Fv. 29 Steimokrysset til Gjelten bru, Planid med 1. Planbeskrivelse med ROS-analyse datert august 14, originalstemplet 2. Reguleringsbestemmelse, ingen dato, originalstemplet 3. Plankart, 3 deler, datert Side 15 av 22

16 Sak 3/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 3/15 FORVALTNINGSREVISJON - POLITISK STYRING OG GENERELL SAKSBEHANDLING Arkiv: 217 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Rapport Politisk styring og generell saksbehandling (journalnr 13/778-4 Møtebok kontrollutvalget sak 26/14 ( ) Andre dokumenter i saken: VARSEL OM FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNINGSREVISJON OM POLITISK STYRING OG GENERELL SAKSBEHANDLING I ALVDAL KOMMUNE - RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON OM POLITISK STYRING OG GENERELL SAKSBEHANDLING I ALVDAL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNINGSREVISJON OM POLITISK STYRING OG OG GENERELL SAKSBEHANDLING - KONTROLLUTVALGETS BEHANDLING SVAR - FORVALTNINGSREVISJON OM POLITISK STYRING OG GENERELL SAKSBEHANDLING I ALVDAL KOMMUNE Melding om vedtak sendes til Revisjon Fjell IKS Kontrollutvalget v / leder. Saksopplysninger: Revisjon Fjell IKS har gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjektet Politisk styring og generell saksbehandling i Alvdal kommune. Dette er gjort i henhold til vedtatt plan for forvaltningsrevisjon i Alvdal kommune. Prosjektbeskrivelsen ble vedtatt i kontrollutvalget i sak 05/13, den Selve prosjektet ble satt på vent pga annet forvaltningsrevisjonsprosjekt som ble gjennomført i Formålet med prosjektet er å undersøke om saksfremstillinger til formannskapet og kommunestyret og fast utvalg for plansaker er av en slik kvalitet at de legger grunnlag for at gode vedtak fattes. Hvis mangler/svakheter avdekkes, å bidra til at saksbehandlingen forbedres. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 22

17 Sak 3/15 Undersøkelsen er nærmere konkretisert i følgende problemstillinger: Er faktabeskrivelse og saksvurdering relevant og tilstrekkelig til å belyse vesentlige sider av saken? o Er saksfremstillingene åpne i den forstand at de redegjør for alternative løsninger? o Settes sakene inn i en større sammenheng med de strategidokumenter som kommunen tidligere har utarbeidet? o Hvilken betydning har detaljrikdommen i enkelte saker (for eksempel budsjett 2013) for å fatte overordnete politiske vedtak? o Hvordan er saksbehandlerkompetansen i Alvdal kommune? Er det en logisk sammenheng mellom saksfremstillingen og innstillingen? Er det i saksfremstillingen vurdert forslag til finansiering, og er dette tatt med i innstillingen? Er innstillingen formulert så fullstendig at den gir all nødvendig informasjon som trengs for iverksetting av vedtaket og tidspunkt for når vedtaket skal være gjennomført? Er forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid overholdt? Revisor har ved enkelte av sakene flg merknader: Forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid er ikke fulgt helt. At forhold som hører hjemme i saksvurderingen kun er tatt med i innstillingen Ikke helt logisk sammenheng mellom saksutredning og innstilling, samt manglende henvisning til nummerert brev fra revisor (sak 8) I en sak bemerker revisor at saken ikke er vurdert opp mot kriteriene i vedtektene for næringsfondet (sak 11) Det er ved behandlingen av regnskapet for 2012 (sak 18) ikke omtalt det forhold at revisor har avgitt revisjonsberetningen med to forbehold. I kap 3.3 gjennomgås fakta og revisjonens vurderinger i forhold til om de omtalte sakene inneholder vurderinger av miljøkonsekvenser, og alternative løsninger for sakene. Revisor mener at i 3 av sakene burde miljøkonsekvenser vært vurdert, og at i 10 av sakene burde alternative løsninger vært vurdert. Saksvurdering: Den gjennomførte forvaltningsrevisjonen omhandler et svært viktig element innen kommunens generelle myndighetsutøvelse. Rådmannens opplysningsplikt i forhold til de folkevalgte organ er regulert gjennom kommunelovens 23, pkt 2: «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt». Den gjennomførte forvaltningsrevisjonen omhandler følgelig den grunnleggende forutsetning om hvorvidt kommunestyret/ formannskapet i Alvdal blir forelagt tilstrekkelig og riktig informasjon for å kunne fatte vedtak på et riktig grunnlag. Side 17 av 22

18 Sak 3/15 Rådmannen er i utgangspunktet tilfreds med revisjonens konklusjon om at saksbehandlingen i kommunen generelt oppfattes som god. Imidlertid er det verdt å merke seg de påpekninger som gjøres av revisjonen og kontrollutvalget. Vedr revisors bemerkning på sak 18, kan det bemerkes at administrasjonen i sin tid så behandlingen av denne saken i sammenheng med behandling av årsmeldingen, der de etterspurte forhold ble påpekt. Rådmannen merker seg videre revisors påpekning om at alternative løsninger burde vært vurdert i 10 av sakene. Dette utsagnet tolkes dit hen å gjelde i saker der det innenfor gjeldende lovgrunnlag, og i noenlunde samsvar med saksvurderingen, kan være flere mulige forslag til vedtak. Dette for å tilrettelegge for en bredere politisk skjønnsutøvelse. Rådmannens oppfatning er at dette i hovedsak gjelder saker der vedtak må lovhjemles. Dette krever ofte saksbehandlers fagkunnskap, og hvis ikke saksbehandler er tilstede, vil saken kunne føles «låst» av lovverket. Ofte gjelder dette politiske saker innenfor jord, konsesjon og plan og bygningslov. Til kontrollutvalgets forslag til innstilling, som fremmes uendret, bes det vurdert om hvorvidt det skal lages en rutinehåndbok for saksbehandlingen. Rådmannen ønsker i den sammenheng og påpeke at en kortfattet mal / veileder, vil kunne være et alternativt tiltak, og at det i denne malen /veilederen påpekes at det i saker der vedtak skal hjemles i lov, utarbeides alternative forslag til vedtak i de tilfeller det vil være naturlig. Kontrollutvalgets innstilling fremmes uendret til kommunestyrets behandling av saken. Innstilling: Forvaltningsrevisjonsrapporten Politisk styring og generell saksbehandling tas til etterretning. Rådmannen bes om å følge revisjonens anbefalinger og: Foreta en vurdering om det er behov for å oppdatere/utarbeide rutinehåndbok for saksbehandling. Foreta en vurdering om det er behov for å legge inn et punkt i saksbehandlingsmalen om utarbeidelse av alternative løsninger Rådmann bes om å rapportere iverksettelse av tiltak til kontrollutvalget innen 15. mai Side 18 av 22

19 Sak 4/15 Møtebok for Kommunestyret Sak 4/15 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG SYKHUSET INNLANDET Arkiv: G01 &01 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Samarbeidsavtale mellom kommunen og sykehuset innlandet Andre dokumenter i saken: SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG SYKHUSET INNLANDET Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent. I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 22

20 Sak 4/15 pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er ukjent. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis. Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer: rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder), avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune Roy Heine Olsen, Elverum kommune Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune. Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/ rådet for likestilling av funksjonshemmede. Saksvurdering: I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende måte: 1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni Questback ble sendt ut i slutten av august 3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble arrangert 22. oktober. 4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark og i KS-styret Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet. Side 20 av 22

21 Sak 4/15 Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg. De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter. Om Samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter: Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale. Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser. Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver. Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før rådmann/ administrerende direktør godkjenner. Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF», er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI». Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: «Koordinerte tjenester». Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles tjenesteavtale: «Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet. Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler. Tjenesteavtale nr. 4 «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen skal ha inngått skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er Tilbudet er lovpålagt fra Side 21 av 22

22 Sak 4/15 Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt. Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur: Innstilling: 1. Alvdal kommune, kommunestyret, vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse, og OSU kommer med en anbefaling. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet : 1. Alvdal kommune, kommunestyret, vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse, og OSU kommer med en anbefaling. Side 22 av 22