Skolelederen. Nr. 7 august 2012 Fagblad for skoleledelse

Transkript

1 Skolelederen Nr. 7 august 2012 Fagblad for skoleledelse s. 8 s. 12 s. 16 s 8: Hvis rektor ønsker at skolen skal oppnå bedre resultater, hva er det da viktig å snakke om? s 12: Skoleeierpris til skoleeier med helhetlig strategi. s 16: Rollefordeling mellom politikk og forvaltning fortsatt flytende.

2

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-setifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011: 5995 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Forsidefoto: Maja Bruusgaard. Første skoledag, Vålerenga skole. Flere uker er gått siden barn og unge vendte tilbake til skoler og barnehager etter sommerferien. For mange innebar det starten på noe helt nytt, og spenningen er nok stor både hos barn og foreldre i forhold til hvordan dette vil bli. Spesielt gjelder dette alle som hadde sin aller første skoledag, men spente er helt sikkert også alle som møter ny barnehage, skole/lærested eller klasse. Forskning viser heldigvis at de aller fleste trives godt, men dessverre gjelder det ikke alle. Og så lenge det finnes barn og unge som utsettes for plaging, erting eller regelrett mobbing, kan vi som voksne ikke frasi oss ansvar for å ta grep for å stoppe dette. Partnerne i Manifest mot mobbing har fastsatt uke 36 som kampanjeuke i år. Temaet er Voksne skaper vennskap og peker direkte på det ansvar voksne har for å bidra til at barn og unge etablerer gode sosiale relasjoner. En kampanjeuke reduserer selvsagt ikke mobbing i nevneverdig grad. Men forhåpentligvis vil den bidra til at temaet kommer høyt på dagsorden og sikre at forebygging og oppfølging i konkrete situasjoner intensiveres, systematiseres og forbedres. Et særlig ansvar hviler på oss ledere, men vi klarer ikke jobben alene. Alle som arbeider med barn og unge, enten som ansatte eller i frivillige organisasjoner, mediene, foreldre og ikke minst politikere, har ansvar for å være gode rollemodeller og bidra til at barn og unge vokser opp i trygge og gode omgivelser. Overgang fra barnehage til skole og mellom ulike skoleslag er perioder der barn og unge er særlig sårbare. I de kommende ukene vil det avtegne seg hvorvidt barnehagen, grunnskolen og de videregående lærestedene har lyktes i å ruste barn og unge for utfordringer de vil møte slik at de får en god start og en vellykket gjennomføring av skoleløpet. Ny stortingsmelding om barnehagen er under arbeid. Både barnehagens viktige rolle som tidlig innsats-faktor, og behov for tydelig ledelse som sikrer tett oppfølging av det enkelte barn og god forberedelse for skolestart, bør ytterligere forsterkes. Jeg håper stortingsmeldingen vil gi klare anbefalinger, fulgt opp av tydelige forventninger og rammevilkår, som setter lederne på ulike nivå i stand til å iverksette anbefalte tiltak. Barneskolen er ikke mindre viktig bidragsyter til god faglig, personlig og sosial utvikling, men ikke alle barneskoleledere opplever at de rår over tilstrekkelige innsatsfaktorer til å iverksette og følge opp tiltak de vet det er behov for. Fremdeles erfarer jeg at barnetrinnets avgjørende betydning i et tidlig innsats-perspektiv ikke alltid anses viktig nok av dem som har nøkkelen til nødvendige satsinger. Det er bekymringsfullt og gir bud om at det blir behov for reparasjoner også i årene som kommer. Ungdomstrinnet er under rehabilitering, og forhåpentligvis vil ungdomstrinnsstrategiens tiltak innfri forventninger både fra elever, lærere, ledere, beslutningstakere og arbeids- og samfunnsliv for øvrig både på kort og lang sikt. Lykkes vi med strategien vil trolig behov for nye i siste litensatsinger som f. eks Ny GIV, bli langt mindre. Målsettingen må jo være at god og målrettet innsats i barnehage og grunnskole sikrer elevene nødvendig grunnlag for å mestre overgang til, og gjennomføring av, videregående opplæring. Dette stiller krav til god ledelse på alle nivå, og jeg ønsker dere alle lykke til med et nytt og godt arbeidsår! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Eierskap Under årets Skoleting, som arrangeres av KS, uttalte Venstrepolitikeren Trine Skei Grande at hun ikke likte begrepet skoleeier. Eierskap gav, etter hennes mening, gale assosiasjoner, mer i retning av forretningsverden. Begrepet er imidlertid godt innarbeidet og det er vel politikerne selv som har presisert kommunens- og fylkeskommunens rolle som ansvarlige eiere. Som eiere må de selvfølgelig vite noe om sine virksomheter. Ikke bare hvor mye det koster, men også noe om innhold og resultater. Det er av stor betydning for resultatene å ha en kompetent skolefaglig administrativ stab. Dialogen mellom politisk nivå og administrasjon kan forbedres. Det kan se ut som det er en positiv utvikling på dette området. KS har forøvrig initiert ei bok om skoleeierskapet, Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsarenaer. I en av evalueringene av Kunnskapsløftet, Kunnskapsløftet som styringsreform et løfte eller et løft (omtalt på side 16), sies det at det politiske skoleeiernivået synes i større grad å ha involvert seg i skolen, blant annet som følge av at de har fått verktøy som gir tilgang til informasjon og resultater. Det pekes også på at det er tydelige variasjoner mellom kommunene når det gjelder kapasitet og kompetanse. Reformen har vært krevende i små kommuner. Det er mange friske målsettinger blant skoleeiere om at deres skoler skal bli blant de beste i landet. Da gjelder det ikke å stirre seg blind på testresultater som eneste indikator på kvalitet. Kortsiktige gevinster på dette området gir ingen varige resultater når det gjelder kvalitetsutvikling. KS og Kunnskapsdepartementet har innstiftet Skoleeierprisen, første gang utdelt i Formålet med prisen er å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å drive et aktivt systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten i sitt skoletilbud. Kvalitet blir her definert bredt: pedagogisk utvikling, fysisk og psykososialt miljø, oppfølging og evaluering, rekruttering og utvikling av ansatte og ledere. Vi har besøkt Nord-Trøndelag fylkeskommune som fikk skoleeierprisen i år (side 12). Fylkesråd Mevassvik presiserer at de nettopp har et bredt syn på kvalitet i skolen. Hun trekker også fram at de har et parlamentarisk system som gir mulighet for kontinuitet på skoleeiersiden. En årlig kvalitetsmelding med resultater og mål for skolesektoren presenteres hvert år for politikerne og gir grunnlag for innsikt og gir bakgrunn for tiltak. Nord- Trøndelag fylkeskommune har også gått i allianse med alle kommunene i fylket om et eget Oppvekstprogram. Vi har tidligere omtalt Buskerud/ Telemark/Vestfold som har holdt kurs for skoleleiere. Initiativtaker Erling Barlindhaug fra KS uttalte den gangen: Skole må gjøres forståelig for politikerne, og vi må legge til rette for en kunnskaps- og forskningsbasert dialog. Det er rådmannen og hans stab som har ansvaret for kvalitet i dialogen. De rettet programmet mot (fylkes-) kommunens toppledelse som seinere skulle ha dialogmøter med politikerne. I høst setter de i gang med et kvalitetsprogram for skoleeiere i Porsgrunn og Skien, Kvalitet og godt skoleeierskap. Det er et ambisiøst program over 4 dager, og målet er å samle både administrativ og politisk ledelse til kompetanseutvikling. Et spennende prosjekt! Småbarn superbrukere av teknologi Småbarn i Norge beveger seg i et mangfoldig digitalt univers. - Noen barn starter så tidlig med å bruke et bredt spekter av ulike digitale enheter at de allerede i svært ung alder kan kalles superbrukere. Rapporten Småbarns digitale univers fra Senter for IKT i utdanningen kartlegger 0 til 6-åringers tilgang og bruk av ulike digitale enheter på fritiden. 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Hanne Iselin Terland stilling Personalleder/internasjonal koordinator skole Greveskogen videregående skole/ Vestfold fylkeskommune Det er nok overraskende for mange at foreldre er så positive til barnas bruk av ulike digitale enheter, og at de mener at bruken er stimulerende for barnas utvikling, sier prosjektleder Barbro Hardersen. Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i 0 til 6-åringers tilgang og mangfoldige bruk av digitale enheter. Dette viser at de ikke lenger eksisterer en digital barndom, - det finnes flere. Barnehagene bør derfor ha tilstrekkelig teknologi, men også digital kompetanse til å gi et hensiktmessig tilbud til alle barna, fra superbrukerne til de som ikke har fått utforsket lek og læring i det digitale universet ennå, legger hun til. Viktig å nå ut til barnehagene med nye funn I neste omgang vil vi undersøke dypere hva som gjør at foreldrene er så positive til barnas bruk vi vil vite hva det er de har erfart sammen med barna som gjør at de oppgir at bruken er stimulerende for barnas utvikling, sier forsker og medforfatter Greta B. Gudmunds dottir ved Senter for IKT i utdanningen. Dette er svært nyttig kunnskap for senteret, fordi vi skal rådgi barnehagene og vise hvordan IKT kan brukes for å styrke kvaliteten i hele utdanningsløpet, forteller hun. Hardersen supplerer: Med funnene fra rapporten kan vi nå komme med tiltak som sikrer at barn i barnehagen får utnyttet ulike digitale enheter som springbrett for utvikling og læring i sin lek. Nå vet vi at barna er allerede er digitale, og da er det en viktig oppgave for barnehagene å bruke erfaringene barna kommer med, ikke minst med tanke på at også de yngste får lært seg gode digitale vaner. (Kilde Senter for IKT i utdanningen.) Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? En ting er hva jeg selv tenker, en annen ting hva andre oppfatter så jeg spurte et par av mine gode kollegaer i ledergruppen: Ryddig og strukturert. Positiv. Holder i saker som ikke er avsluttet. Humoristisk. Dedikert til jobben. På den andre siden er det ikke alltid like lett å møte kritikk med et smil, og så kan jeg nok holde litt i bremsen hvis det legges opp til for mange endringer. Erfaringsmessig er det da alltid noe vi overser av konsekvenser i en stor organisasjon Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Sørg for at du får en god fadder som sitter i nærheten av deg. Vær aktiv og heng deg på. Be også om veiledning av din nærmeste leder, gjerne sammen med fadderen din. På den måten kan du se og bli sett, og du ansvarliggjør lederen din i forholdt til oppfølging og tilbakemelding. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer er en drivende god pedagog som alltid husker at relasjonsbygging med elevene er grunnstein nummer 1. Han/hun liker jobben sin godt og har humor. Den faglige ballasten tar jeg for gitt. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Da skulle jeg først hatt en økt med biologi. Genetikk og bananfluer. Så skulle jeg hatt en økt på kjemilabben (gjerne med litt smell og røyk og sånn). Lunsj skulle jeg spist ute på gresset sammen med gode venner. I 3. økt har jeg matte med yndlingslæreren min fra Nøtterøy videregående skole: Ellen Berit Strand (nå pensjonert, men trofast medlem av Skolelederforbundet). I siste økt har jeg valgfag breddeidrett med ballspill. Vi har selvfølgelig hallen for oss selv og god plass til utfoldelse. Alle lærerne er blide og glade. Og så er det fredag. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Østerrike, Porsanger i Finnmark eller båttur til Stauper i ytre Oslo-fjord med overnatting under åpen himmel. Jeg ville sett an hvem jeg skulle anbefalt hva. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg har 2 absolutt favoritter innen skjønnlitteratur: Egypteren Sinuhe av Mika Waltari og Kafka på stranden av Haruki Murakami. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Mika, Coldplay og 4 Non Blondes. Om jeg ikke er i godt humør, så blir jeg det og får lyst til å danse. Jeg oppfordrer i tillegg alle som leser dette, og som jobber i skolen og med barn og unge generelt, til å høre på Louis Jacobys Alle kommer hjemmefra. Om man ikke blir glad av å høre på den, så minner den oss på noe veldig viktig Skolelederen 5

6 En annerledes bakgrunn Hun har gått en liten annen vei enn de fleste skoleledere. Det startet med ett års husmorskole og diverse gründervirksomhet for 27 år siden. Nå er hun rektor i Voksenopplæringen og har påbegynt sin doktor grad. Tekst og foto/ Tormod Smedstad Hun vant midtnorsk mesterskap i presisjonskjøring for en del år siden. I oppkjørselen til huset står det en MGB GT 1967-modell. Et skikkelig klenodium av en sportsbil. Den tilhører Eva Løe. Jeg er veldig interessert i biler, sier hun. Ikke så veldig typisk for en rektor, kanskje, men så har hun da også en mer mangfoldig bakgrunn enn mange av sine skolelederkolleger. Gründeren Da jeg var 20 år hadde jeg ett års husmorskole, tok opp et større lån og startet egen virksomhet, Steinkjer sol og figursenter. Her var det tilbud om sol, helsestudio og kosthold. Nå er Eva Løe 46 år og har foreløpig bare vært ansatt 8 år i sitt liv. Løe har vært en skikkelig gründer. Hun har drevet med salg, framleie av lokaler, formidlet reiser, vært konsulent og drevet med motivasjonskurs for bedrifter. Underveis har hun tatt reklameskole og arbeidslederskole. Og ja, det kan virke som hun har stor arbeidskapasitet. Veldig stor. Dette er en veldig givende virksomhet. Vi skal kvalifisere mennesker til et meningsfylt liv i Norge, sier Eva Løe om arbeidet i Steinkjer voksenopplæring. Spansk En dag leste jeg om den norske skolen på Gran Canaria i avisa. Jeg tok et familieråd og spurte om mann og barn var villige til å ta ett år på Gran Canaria. Det var litt avhengig av jobb, sa mannen. Jeg skaffet jobb til oss begge. Jeg ble assistent på skolen og begynte å studere spansk ved siden av, forteller Løe. Hun tok studiekompetanse i norsk. Her fant hun ut at det var undervisning og skole hun ville drive med. Løe observerte og lærte og dannet seg meninger om hvordan undervisningen burde være. Det var ting hun ville gjøre på andre måter. Hun måtte sørge for en utdanning som passet! Mer utdanning Vel tilbake tok hun først studiekompetanse på kveldstid mens hun drev eget firma. En kunde lurte på om hun ville selge foretaket sitt. Hun tenkte seg om noen dager. Ja, det ville hun. Da satt hun plutselig med en god slump penger. Æ bestæmt mæ. Æ ska studder bort aill pængan! sier Løe med et smil på lur. Løe leste Stortingsmeldinger for å finne ut hva det var behov for av fag i skolen framover. Hun tok to universitetsfag og to høyskolefag samtidig og komprimerte sånn sett en 7-årig utdanning til 3 år. Grunnfag spansk, mellomfag nordisk, økonomisk historie, samfunnsøkonomi og praktisk pedagogisk utdanning. Det viste seg at hun hadde valgt rett; hun fikk mange jobbtilbud da hun var ferdig! Hun valgte jobb i grunnskolen. Hun hadde fått følgende råd: Du blir aldri noen god lærer eller leder uten å ha vært i grunnskolen. Det var deilig å være ansatt, sier Løe. Etter ett år her ble hun tilbudt inspektørstilling. Det var i en ungdomsskole med nesten 60 ansatte. Hun hadde riktignok vært leder i egne foretak siden hun var 20 år, men hun fant fort ut at i en slik stilling måtte hun sørge for å få mer utdanning. Som leder må du være både smart og ydmyk. Kunnskap kommer også godt med, sier Løe. Hun tok en mastergrad i kunnskapsledelse. Steinkjer voksenopplæring Vi sitter på hennes kontor i Steinkjer. Hun er nå rektor i Steinkjer voksenopplæring en stilling hun ble oppfordret til å søke av tidligere rektor. Det ser ut som hun trives. Jeg er heldig som jobber her. Dette er et givende og viktig arbeid dette! På voksenopplæringen er det 350 elever totalt i løpet av ett år. Noen flytter, nye kommer til. I øyeblikket er det 200 elever fra 35 ulike nasjoner. Noen er analfabeter, andre har universitetsbakgrunn fra sitt hjemland. Mange har rett og plikt til 600-timer i norsk og samfunnskunnskap. Omtrent 70 elever har flyktningstatus. Praktisk da at voksenopplæringen er samlokalisert med flyktningetjenesten. Steinkjer kommune har bestemt seg for å ta imot 35 flyktninger per år. Det er også 100 asylsøkere på mottaket i Steinkjer. Erfaringsmessig 6 Skolelederen

7 Rektor Eva Løe er opptatt av biler. Her står hun foran sin MGB 1967-modell. er det ca 70 % av disse som får avslag på søknadene sine, men de får opplæring mens søknadene behandles, opplyser Løe. Det finnes også en gruppe med innvandrere, au pair, studenter, personer som har giftet seg med norsk statsborger m.v. Voksenopplæringen har merket en tendens til at det nå kommer personer fra land de tidligere har hatt få elever fra, som f.eks.hellas og Spania. Her må de følge med på strømningene ellers i verden. På skolen må de finne ut hvilket spor elevene skal plasseres i etter kompetanse og utdanningsbakgrunn. Alle som er på samme spor går i samme klasse uavhengig av nasjonalitet, kjønn og status. Det har ikke vært noen uroligheter eller problemer ved skolen. Ledelse I en slik virksomhet som vår er det viktig å være tilpasningsdyktig. Her varierer elevtall og hvilke nasjoner elevene kommer fra etter hva som skjer ellers i verden. Løe ble tilsatt som rektor for fire år siden. Da var det 45 elever og fem ansatte. Nå er det 20 ansatte flere med flerkulturell bakgrunn. Så her er endringsledelse viktig. Vi er avhengige av en medarbeiderstab som fungerer godt sammen. Da vi utvidet virksomheten, var jeg heldig og fikk tak i medarbeidere med god kompetanse. Medarbeiderundersøkelsen viser høy trivsel! Dette er en veldig givende virksomhet. Vi skal kvalifisere mennesker til et meningsfylt liv i Norge. Vi har tett samarbeid med NAV, NHO og arbeidslivet. Ca 50 elever er utplassert i språkpraksis, sier Løe. Det er viktig å ta ledere og ledelse på alvor. Derfor er Skolelederforbundet rett plass for meg, føyer hun til uten at vi har oppfordret henne til å si noe om den saken. Hun berømmer kurstilbudene og tillitsvalgtopplæringen her. Selv tar hun absolutt ledelse på alvor. Hun samlet opp ferie og avspasering og søkte permisjon i fem måneder. Da gjennomførte hun teoridelen til et doktorgradsstudium i kunnskapsledelse. Da intervjuet er over får vi tilbud om skyss tilbake til togstasjonen i Steinkjer. I en MGB GT 1967-modell. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Smart - verktøy i personlig økonomi Gi dine elever kunnskap og reeeksjon rundt penger. Gi dem modning og en god start på voksenlivet. Kontakt oss uforbindtlig og hør hva vi kan gjøre for din skole. Smart - 20 år i det offentliges tjeneste. Kongslys AS, postboks 103, 3717 Skien, info@kongslys.no, Tlf: Skolelederen 7

8 Hvordan kommuniserer skoleledere? Når noen sier at kommunikasjon er viktig, hvilke spesielle ting tenker de på da? Hvis en rektor ønsker at skolen skal oppnå bedre resultater, hva er det da viktig å snakke om? Tekst og foto/ Tormod Smedstad Helene Ärlestig er universitetslektor ved Umeå universitet. Hennes forskning fokuserer på rektors pedagogiske lederskap og kvaliteten på rektors kommunikasjon med lærerne i forhold til skoleutvikling. ILS, Universitetet i Oslo hadde invitert Helene Ärlestig fra Umeå universitet til å holde foredrag på sine Skolelederdager i slutten av juni. Hun har forsket på skolelederes kommunikasjon. Kommunikasjon er en kompleks prosess der formidling av informasjon, bekreftelse og feedback, samt tolkninger av ulike budskap samspiller med og påvirker våre oppfatninger og reaksjoner. Hva kreves av ledere som skal lede kommunikasjonen i en organisasjon? Og hva kjennetegner kommunikasjonen til ledere i framgangsrike skoler? Overgripende strategier Når noen sier at kommunikasjon er viktig, hvilke spesielle ting tenker de på da? Hvis en rektor ønsker at skolen skal oppnå bedre resultater, hva er det da viktig å snakke om? Kvalitet er også en sosial konstruksjon. Gjennom språk er en med på å skape det som er viktig og det som ikke er viktig. Spørsmålet må stilles: det vi prater om i dag, bidrar det til bedre resultater? Har du høyere forventninger, må du ha en strategi for å få det fram. Kommunikasjon brukes til informasjon, til beslutninger, for å bekrefte, for delaktighet og for utvikling, og en kommuniserer litt forskjellig ut i fra de ulike formål. Når for eksempel beslutninger skal kommuniseres, må det skje på en tydelig og trygg måte. Det er selvsagt ledelsen som må sørge for at lederskapet fungerer. Hvis ikke ledelsen utfører sitt oppdrag, fungerer ikke virksomheten. Lederen har ikke bare ansvaret for sin egen kommunikasjon, hun skal også bry seg om hvordan personalet kommuniserer. Når ledelsen sørger for at virksomheten og dens prosesser følges opp, granskes og vurderes, er det det sterkeste og beste styringsmiddel den har til sin disposisjon, innledet Ärlestig. Hun fortsatte: Kommunikasjon er en gjennomgripende prosess. Det er et verktøy og en ferdighet. Lederen må kjenne seg selv, være tydelig og lyttende. Hun må vite når personer får henne i forsvarsposisjon. Kommunikasjon er også et organisatorisk system: hvor ofte har vi møter og hvordan opptrer vi der, hvordan behandler vi følsomme saker osv? Kommunikasjon er språk. Hvordan konstruerer vi vårt yrkesspråk? Hva er viktig? Hvordan måler vi god kvalitet? Hvordan formidler vi dette til elever og foreldre? Et yrkesspråk definerte Ärlestig som et felles språk som forsterker en viss måte å snakke om virkeligheten på og dermed også en viss måte å se virkeligheten på. Troverdighet og makt Ledelse er også makt. Makt får en via språket. Lederen må sortere hvem som skal få hvilken informasjon. Hva skal stå på agendaen? En leder har også makt over personalets utvikling og framtid. Makt må koples med tillit og troverdighet. En kan snakke om institusjonell tillit noe som handler om tiltro til skolen som organisasjon og tiltro til rektor-rollen som sådan. Den individuelle tilliten handler om personen bak rollen. Om lederen har tillit til medarbeiderne, vil også prege det gjensidige forholdet. Lav tillit har en tendens til å smitte. Tillit betyr også at en 8 Skolelederen

9 Kommunikasjon = informasjon, bekreftelse, feedback og tolkning. kan overlate makt til andre. Alle må være trygge på at følsomme spørsmål havner på rett sted. Ärlestig minte også på retorikkens begreper om etos, logos og patos. Etos handler om hvem som sier noe, at personens formelle posisjon, erfaring og kunnskap påvirker troverdigheten i budskapet. Når skal jeg tenke på å styrke min argumentasjon? Logos handler om resonnement og logikk. Patos handler om følelser: når vi blir berørte, sinte eller glade, husker vi bedre det som blir sagt. En må forstå hvordan de forskjellige måtene å kommunisere på påvirker samtalen. Hva er framgang? Hvordan påvirker organisatoriske faktorer som struktur og kultur kommunikasjonen mellom rektor og lærere? Hvordan reflekterer og påvirker kommunikasjonen mellom rektorer og lærere deres arbeide med å nå de nasjonale målene? Er det forskjell i kommunikasjonen på skoler som er framgangsrike og skoler som er mindre framgangsrike? Framgang er selvfølgelig relativt, og den påvirkes av skolens struktur, kultur, elevenes sosio-økonomiske bakgrunn samt rektorenes, lærernes og elevenes vurderinger og erfaringer. Ärlestig mente at framgangsrike skoler er de som lykkes bedre i å gi elever en god kunnskapsutvikling i relasjon til skolens forventede resultat. Kommunikasjon=informasjon? Vet lærerne hva rektor synes er viktig? En samforstand om hva som er målet, og hvorfor, er viktig. Det slår også positivt ut om det er en sammenheng mellom sosiale mål og kunnskapsmål. Rektorer som kan gi profesjonell feedback, og der lærerne kan prate med rektor om det som skjer i klasserommet, har stor betydning. Mange lærere snakker ikke om sin rolle i forhold til læring og undervisning med rektor. Ärlestig fant i sin undersøkelse ut at kommunikasjon i mange skoler handler for en stor del om informasjon og kortsiktige spørsmål. Dette innebærer at kommunikasjonen ikke har en positiv innvirkning på skolens resultat på lengre sikt. Rektorer overvurderer sin egen evne til å snakke om de pedagogiske spørsmålene, og det er ofte liten bevissthet rundt hvordan kommunikasjon og organisasjon påvirker aktiviteter og resultat. I framgangsrike skoler blir det lagt vekt på at forskjellige synspunkter skal slippe til, og rektorene kommuniserer i større grad om det nasjonale oppdraget, resultater og skoleutvikling. Rektorene i disse skolene hadde flere klasseromsbesøk og gav mer tilbakemelding. Kommunikasjon bør anvendes som en multi-dimensjonell prosess som inneholder informasjon, bekreftelse, feedback og tolkning. Forskjeller mellom skoler går mer på hvordan rektor leder et kommunikativt system enn på personlige egenskaper, sa Ärlestig. Oppgrader ditt YS medlemskort Det koster deg ingen ting å opp gradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone. Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet. Ingen årsavgift. Oversiktlig nettbank. Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker. Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, ,- o/ 12 mnd. totalt ,- YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA Skolelederen 9

10 I en artikkelserie presenterer Skolelederen gode eksempel på skolelederes rolle i å bygge et godt psykososialt skolemiljø. Vi har spurt de tre siste skolene som har vunnet Dronning Sonjas Pris for inkludering og likeverd om å forklare hvorfor og hvordan de har lykkes. Her presenteres Kaupanger skole. Malakoff videregående skole er presentert på side 22. PRISVINNER 2010: Kaupanger skole REKTOR: Geir Navarsete MOTTO: Me gler oss kor dag Verdier og samhold avgjør Han har laget sin egen formel for å skape et godt skolemiljø, rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skole. Den lyder: Kultur + struktur = kvalitet. tekst og foto / Modolf Moen Før plukket jeg søppel etter elevene hvert friminutt. Nå er det hverken hærverk eller rot å se. En stolt rektor Geir Navarsete viser Skolelederen rundt på Kaupanger skole hvor originalkunst for en halv million pryder veggene og får henge i fred. Han har ledet den Sonja-prisvinnende skolen fra å være en typisk drabantbygdskole med en elevmasse preget av mye rotløshet og uro, til Sogn og Fjordanes utstillingsvindu for godt skolemiljø og gode resultater. På veien har den tidligere banksjefen stilt strenge krav til både foreldre, elever og ikke minst personale gjennom sin tydelige lederstil. Man kommer aldri noen vei med å bygge et godt læringsmiljø uten å se på de voksnes rolle. Vi har et postulat ved Kaupanger skole som sier at vi har nådd svært langt den dagen hver enkelt ansatt setter samme krav til seg selv som til sine kollegaer. Like viktig er det at hvert eneste møte mellom elev og voksenperson er et møte preget av respekt og likeverd. Årets slagord for Manifest mot mobbing-kampanjen har Navarsete sans for. Jeg er veldig grad for at debatten rundt mobbing nå utvides til å gjelde forebygging og vennskap. Forskningspåfyll Hver andre- til tredje måned samles personalet til en refleksjonsøkt og studier av ny skoleforskning. Navarsete og pedagogene har blant annet jobbet med Utdanningsdirektoratets veileder til helhetlig arbeid med læringsmiljø. For oss er det viktig at undervisningspersonalet reflekterer over egen praksis med jevne mellomrom. Alt jeg hører om mine ansatte formidler jeg dessuten direkte videre til dem for å skape inkludering og åpenhet. Rektor Navarsete gir både elever og personale stor grad av frihet og blir i de aller fleste tilfeller belønnet for det, forklarer han. Nitti prosent av både voksne og elever takler frihet under ansvar. Likevel er det avgjørende for meg at alle lærere bekjenner seg til skolens pedagogiske grunnsyn, og særlig våre tre E-er; Entusiasme, Empati og Evne til variasjon. Vi trenger lærere som kan faget sitt, men som også er glad i barna. Du blir raskt gjennomskuet av elevene hvis du ikke er ekte vare som lærer, sier Navarsete. Kulturopplevelser og mestring Hvordan går du og lærerne konkret frem for å skape et godt miljø blant elevene? Når det gjelder ro og respekt elevene i mellom, jobber vi konkret for å alliere oss med de gode kreftene i klassen, de elevene som kan sette en god adferdsstandard til inspirasjon for de andre. Elevdemokrati, og det å lytte til elevene, er også to avgjørende faktorer for å skape trivsel og samhold, slik Navarsete ser det. Det er ikke bare vakker originalkunst rektoren trekker frem som trivselskapende og miljøskapende tiltak overfor elevmas- 10 Skolelederen

11 Ved å lytte skal vi finne nye svar De kan stille seg bak skolemottoet Me gler oss kor dag, tiendeklassingene ved Kaupanger skole. Fra venstre: Natasha Tufte, Benedicte H. Flåten, rektor Geir Navarsete, Ørjan Hagen, Ingrid Lund og Anja Hatleberg. sen. Andre kulturopplevelser er vel så viktige, kanskje særlig for de elevene som behøver en alternativ arena for å oppleve mestring enn det teoretiske. Vi har ansatt en rekke lærere innen praktisk-estetiske fag den senere tiden. Dette er et ledd i vår tiltaksplan for bedre skolemiljø. Bygge selvfølelse Navarsete lister opp konkrete læringsmiljøtiltak, som for eksempel at elevene blir hørt gjennom å få liste opp pluss og minus-faktorer ved skolen og skolemiljøet som en slags form for veiledende tilbakemelding til ledelse og lærere. Blant videre tiltak tror rektoren på å bygge opp elever som sliter med selvfølelsen gjennom å bygge videre på de kvalitetene de har. Om en teorisvak elev blir skolens mester på et instrument, så opplever den eleven å både bli sett og å få tilbakemeldinger som gjør at eleven føler seg akseptert. Den prisvinnende rektoren mener antimobbeprogrammer er for de situasjonene hvor det står virkelig ille til. Langvarig kulturbygging er den eneste farbare vei mot et godt skolemiljø for Navarsete. Etter at en programperiode er over skal man uansett tilbake til hverdagen. Det er der problemene skal løses, sier rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skole. Vi tror på å LYTTE! Det å LYTTE er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Skolelederen 11 Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

12 Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tildelt Skoleeierprisen 2012 tekst og foto / Tormod Smedstad Vinneren har tatt bevisste grep innenfor en helhetlig strategi. De involverer gjennom drøftinger med alle involverte i og rundt skolen, fra lokalt og regionalt næringsliv, nasjonale myndigheter og til samhandling med elevene. Gjennom tett samarbeid om den politiske styringsdialogen drøftes utfordringer og ambisjoner som rettes inn mot den årlige kvalitetsmeldingen, sier juryen i sin begrunnelse for Skoleeierprisen. Skoleeierprisen er en kvalitetspris som tildeles en kommune eller fylkeskommune, og formålet er å anerkjenne og inspirere til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen gjennom et aktivt skoleeierskap. Prisen består av et bilde og en pengepremie med en samlet verdi på kr kr. Det er KS og Kunnskapsdepartementet som står bak prisen. Godt kvalitetssystem Kvalitetsmeldingen for utdanningssektoren, som er rapportering til politisk skoleeier om tilstanden i sektoren hvert år i juni, er det dokumentet som danner grunnlag for kvalitetsarbeidet i skolesektoren året gjennom. Her rapporteres på resultater siden sist, og mål settes for sektoren. Den er et viktig ledd i utøvelsen av skoleeierskapet, forklarer Anne Marit Mevassvik som er fylkesråd for utdanning og helse. Hun har vært med på å legge fram fem kvalitets meldinger i løpet av sin tid som fylkesråd. I Nord-Trøndelag har de et parlamentarisk system og noe av suksessen ligger kanskje i den kontinuiteten som dette representerer på skoleeiersiden. Det er også god sammenheng mellom det administrative og det politiske skoleeierskap, sier Mevassvik. Vi møter Mevassvik på fylkestinget som denne gangen arrangeres i Namsos. Hun legger til at skoleeier ønsker å ha et bredt fokus på hva som er kvalitet i skolen. Økt gjennomføring I perioden har vinneren hatt meget god fremgang på gjennomføringsområdet. Ser vi på resultater fra eksamen og gjennomføring samlet, har sektoren hatt et stort løft Vi ser på dette som et resultat av et betydelig og målrettet arbeid, er også en del av juryens begrunnelse. Vi må holde fokus på gjennomføring over lang tid, sier Mevassvik. Hun opplyser at de har overoppfylt mål når det gjelder redusert frafall, og at karaktersnittet er bedret. Det har vært en treårig satsing fram til 2010 på videregående skole hvor det ble avsatt ekstraordinære midler for å prøve ut ulike tiltak. Med basis i forskning har man valgt ut tiltak som man vet virker. Virksomhetsevaluering De videregående skolene blir målt på organisasjonsmessige kapasitet gjennom kvalitetsutviklingssystemet. Hvert år er det en virksomhetsevaluering i alle virksomheter, som danner bakgrunn for en del av den årlige tilstandsrapporten, eller kvalitetsmelding som det kalles i Nord-Trøndelag. I tillegg gjennomføres det årlig skolebesøk på alle skoler, der blant annet rektor skal redegjøre for tingenes tilstand overfor fylkesutdanningssjefen. Dette foregår over en dag, og det er samme regi på alle møtene på alle skolene. Fylkesutdanningssjefen har mål- og resultatgjennomgang, medarbeidersamtale med rektor, og møter ulike grupperinger og personer fra skolen. Slik gjør han seg kjent med skolene på en profesjonell måte, sier Mevassvik. Vi har stort fokus på ledelse og har kontinuerlig ledelsesprogram i samarbeid med blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det er krav om lederutdanning for alle som ansettes som ledere. Det er også årlige samlinger med lederne der ledelse og kvalitet er tema. Oppvekstprogrammet En annen satsing som fylkeskommunens administrasjon og politikere har initiert er oppvekstprogrammet. På nasjonale prøver i 5. og 8. klasse lå Nord-Trøndelag på bunnen i lesing, regning og engelsk. Slik kan det ikke være. Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunen og alle kommunene i fylket, og det ble etablert en oppvekstkommisjon. Den var satt sammen av 40 personer fra ulike arenaer. Det er ikke bare skoleresultatene som skal vurderes; en skal også se på oppvekstforholdene som sådan i Nord-Trøndelag. Kommisjonen skulle foreslå tiltak og skape debatt. Første året, i 2010, hadde den tre samlinger, og den hyret inn topp internasjonal ekspertise, som for eksempel professor Ben Levin fra Canada. Fylkestinget etablerte et oppvekstprogram som tilsvar på oppvekstkommisjonens sluttdokument. Programmet ledes av et styre hvor sentrale aktører er representert; fylkesmannen, kommunene (KS), NAV, NHO og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har avsatt omlag 74 mill kr til ulike tiltak i forhold til dette. Kommunene ble inviterte til å komme med tilbakemeldinger til oppvekstprogrammets styre, og det ble pekt ut noen hovedområder: Grunnleggende ferdigheter, helse (fysisk og psykisk) og samordning ved å koordinere ressursene. Det er blant annet satt et mål om at det skal være minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag i skolene. God utdanning gir bedre helse, slår Mevassvik fast. Ting henger sammen. Det er 23 kommuner, og alle har sluttet seg til programmet. 12 Skolelederen

13 Godt kvalitetssystem og bredt samarbeid, sier juryen. Nasjonalforeningen annonse Fylkesråd Mevassvik og assisterende fylkesutdanningssjef Even Fossum Svendsen var veldig fornøyd med Skoleeierprisen som i tillegg til anerkjennelsen inneholder et bilde og prispenger. Ett av tiltakene som er satt i gang er en utvidelse og oppskalering av Ny Givsatsingen. Flere lærere skal få en innføring i metodikken. Et veilederkorps på skoleeiersida er også ett av tiltakene. Oppvekstprogrammet har en tidshorisont på 10 år. Vi vet at endringsprosesser tar tid og at resultatene av det arbeidet vi nå har startet ikke vil komme med det første. Likevel vi skal være utålmodige. Programmet involverer mange parter. Skal vi lykkes, må vi i alle fall greie å bli enige om målet på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. I Nord-Trøndelag skal vi ikke være fornøyd med å være middelmådige. Vi skal sette oss mål om å bli blant de beste! forklarer Mevassvik Skolelederen 13

14 Medietrening er et must Skoleledere har endelig skjønt at de må svare godt for seg i kritiske saker, sier kommunikasjonsekspert. tekst / redaksjonen. Foto / Privat Norge er et u-land når det gjelder å bruke mennesker til å kommunisere, men de beste investerer i topplederkommunikasjon fordi de vet hvor dyrt det kan være å gjøre det dårlig i media, sier kommunikasjonsekspert Jon Sæverud Haddal ved medietreningsbyrået Talk. En revolusjon Over de siste årene har han like fullt bevitnet en kommunikasjonsfaglig revolusjon på skoleplan, med en stadig større pågang fra skoleledere som ønsker å bli dyktigere til å takle vanskelige saker som kan sette skolen i et dårlig lys. Skoleledere var nærmest fraværende på medietreningskurs tidligere, men bare de siste årene har vi medietrent cirka femti skoleledere. Den gjennomsnittlige skoleleder innser at han eller hun i løpet av karrieren må regne med å måtte svare for seg i store, kritiske saker der mye står på spill. Hvor dyktige er skoleledere på mediehåndtering i dag? Det er viktig å skille mellom gladsakene, som nesten alle håndterer bra, og de store, kritiske og ofte sterkt negative sakene der media med rette eller urette angriper skolen eller skolelederen personlig. Det er de siste sakene skolelederen ofte ikke er trent opp til å håndtere, sier Haddal. Jon Sæverud Haddal. Kommunikasjonseksperten synes dette er synd, og fremhever at det faktisk er håndteringen av en sak som ofte gjør at lederen må gå, mer enn selve saken. Variert erfaringsbakgrunn Når dette er sagt, er mitt inntrykk at skoleledere på medietreningskurs har en spesiell og variert erfaringsbakgrunn som gjør at de raskt tilegner de seg det trenger av teknikker metode og kunnskap om media. Skolelederforbundet er blant de aktørene som har tatt skolelederens ofte utfordrende mediehverdag på alvor. Forbundets kommunikasjonsrådgiver har kurset i mediehåndtering for over 100 medlemmer i løpet av halvannet år, siden kurstilbudets oppstart. Skolelederforbundet skaper trygghet Alt fra narkotikaproblematikk, sviktende fagresultater, mobbing og elevulykker kan være situasjoner en skoleleder plutselig befinner seg i, med journalistene pustende i nakken etter en kort stund. I slike situasjoner er det viktig å føle seg trygg på hvordan man best mulig uttaler seg på en skadebegrensende, ærlig og tillitsvekkende måte, mener kommunikasjonsrådgiver Modolf Moen i Skolelederforbundet. På våre kurs vekt legger vi å trene på vanskelige og ikke minst virkelighetsnære situasjoner for skoleledere, og øver oss på hverandre med gjennomgang av intervjuresultatene i plenum. Evaluering av ordvalg og de ulike målgruppenes etterlatte Jakob-Ø.Reinertsen HUMOR PÅ ALVOR inntrykk av deg som skoleleder er sentrale momenter i kurset, sier Moen. Hvordan opplever skoleledere å arbeide med medietrening? Så godt som alle deltakerne ser nytteverdien i medietrening og de potensielle gevinstene for deres skoles omdømme som ligger i å være en dyktig talsperson. De som melder seg på dette løpende kurset i Skolelederforbundet, gir gjennomgående god respons på at de får delta på et gratisopplegg som kan lette deres arbeidssituasjon. Denne boka er ment for deg som trives der munterheten og ettertanken møtes. Et hovedmål er å få fram de mulighetene som ligger i den vennlige humoren, den som bygger på - og bidrar til - den trygge relasjonen mellom avsender og mottaker. Bokas poenger illustreres med over 120 små, muntre historier. Pris kr. 230, pluss frakt. Kjøp boka: jaoreine@online.no Skolelederen

15 Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? Bergenskonferansen 2012 Skolelederforbundet i Hordaland ønsker velkommen til Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? Hvordan bruke resultatene fra John Hatties metastudier i praksis? Årets konferanse henvender seg til skoleledere, lærere og skoleeiere, og har fokus på det som skjer i klasserommet. John Hatties forskning er omdiskutert, og engasjerer alle med interesse for skolefeltet. Gjennom denne konferansen ønsker Skolelederforbundet å gi innsikt i hvordan Hattie sin forskning kan bidra til kvalitetsutvikling i møtet mellom lærere og elever i klasserommet. Program onsdag Fra kl for medlemmer i Skolelederforbundet Kl : «Bergen som kulturby» v/professor i kunsthistorie UiB, Gunnar Danbolt Kl : «I Varg Veums fotspor», byvandring ved forfatter Gunnar Staalesen 17.30: Treffpunkt i «Femte i andre» (bar), Varg Veum sitt «kontor» i Strandkaien : Festmiddag på SAS hotellet, underholdning ved skuespiller og musiker Bjarte Hjelmeland Mer informasjon og påmelding på Program torsdag Åpent for alle Kl : Registering Kl : Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? v/ Debra Masters, direktør i Visible Learning Plus, New Zealand og James Nottingham, direktør i Challenging Learning, UK Tema: Hvordan etablere et læringsmiljø som utvikler elevenes evne til å vurdere måloppnåelse? Å forstå prinsippene for og relevansen av å bruke effektmålinger som grunnlag for beslutninger Å forstå de handlinger ledelsen (på skolen og i klasserommet) utøver, som har størst innflytelse på elevenes læringsutbytte Bjarte Hjelmeland Debra Masters har erfaring som lærer i barne- og ungdomsskoler. Hun har i flere år samarbeidet tett med professor John Hattie på Auckland University på New Zealand i hans forskning knyttet til Visible Learning; Hva er det som gir best læringsutbytte for elevene? James Nottingham vil vise hvordan Hatties forskningsresultater kan konkretiseres i læringssituasjonen. Han vil gi oss eksempler på hvordan vi kan nyttiggjøre oss av Hatties forskning - og han vil presentere verktøy som kan brukes i klasserommet. James Nottingham har undervisningserfaring fra alle skoleslag og aldersgrupper. For mer informasjon om konferansen og foredragsholderne, se Sted: Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen Påmeldingsfrist: 20. september 2012 Konferansepris: Medlemmer av Skolelederforbundet kr andre kr Påmelding: Skolelederen 15

16 Kunnskapsløftet som styringsreform tekst og foto / Tormod Smedstad Vår evaluering viser at myndighetene har skjerpet den statlige styringen og i økende grad gjennom reformperioden betrakter underliggende forvaltningsnivå som redskaper for å iverksette nasjonal politikk. Dette skjer uten at vi kan se at regjeringen har tatt et prinsipielt oppgjør med reformens ambisjon om systemskifte mot større kommunalt selvstyre og mer oppgavedelegering i norsk grunnopplæring, sier professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen fra ILS. De har sammen med andre forskere fra ILS og NIFU stått bak evalueringsrapporten Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? De redegjorde for sine funn på ILS sine Skolelederdager i slutten av juni. Implementeringsstrategi Det var ikke utarbeidet noen helhetlig implementeringsstrategi da reformen ble introdusert i Den nevnte rapporten peker på at reformen har ført til nye krav til lærerne, men at ulik kompetanse blant skoleeiere, skoleledere og lærere har vært en barriere for implementeringen av Kunnskapsløftet. NIFU og ILS konkluderer med at kompetanseutviklingen ikke har vært tilstrekkelig reformrelatert og rettet mot lærerne som faktisk skal bruke læreplanene. Et unntak er vurderingsområdet. Her har det gått fra frustrasjon til å bli et satsningsområde for de fleste skoler. Mange tiltak er satt i verk i reformperioden, og dette har ført til en positiv utvikling i skolen. Sammenlignet med skoleeiernes forventninger i 2008 sier færre skoleeiere i 2011 at reformen har ført til en bedre tilpasset opplæring for elevene. De mener likevel at reformen har bidratt til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, og at de nye læreplanene har styrket kvaliteten i opplæringen. Det er imidlertid store variasjoner i hvordan grunnleggende ferdigheter er forstått. Mottakelse Reformen ble godt mottatt på skoleeier- og skolenivå, og det var således et positivt implementeringsklima. Etter fem år er det fortsatt en positiv holdning til reformen. Rektorene opplever læreplanverket som et godt styringsverktøy. De har også større tillit til reformens virkemidler enn lærerne. Det har vært stor oppslutning om målsetningene, og reformen har forårsaket en større bevisstgjøring i forhold til mål og vurdering. Det er blant annet professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen som har vurdert Kunnskapsløftet som styringsreform. Roller og ansvar Når det gjelder rollefordelingen mellom politikk og forvaltning, peker Møller og Ottesen på at den fortsatt er flytende, men det har vært en bevegelse for i 2011 sier et stort flertall av skoleeierne at de oppfatter rolle- og ansvarsfordelingen som klar. Det politiske skoleeiernivået synes å involvere seg mer i skolens virksomhet, men det er store forskjeller mellom kommuner. De fleste rektorer opplever ansvarsfordelingen som klar; det er noe mer usikkerhet blant lærerne. Over halvparten av rektorene opplever delegering av beslutningsmyndighet og oppgaver, og de sier at de har fått andre oppgaver med Kunnskapsløftet. Det er stor variasjon i oppfatninger om skoleleders handlingsrom har økt, og det påpekes at det er vanskelig å finne tid til pedagogisk ledelse. Det oppgis at mange administrative oppgaver er flyttet fra skoleeier til skolenivå. Ledelse av reformarbeid Møller og Ottesen viser til kvalitative funn fra 2010 som tyder på stor variasjon med hensyn til hvordan og i hvilken grad 16 Skolelederen

17 Evaluering viser at reformen ble godt mottatt og at den etter fem år fortsatt har stor oppslutning. Ruth Jensen og Marit Aas Å UTFORSKE PRAKSIS videregående skole Kjøp bøkene på cda.no Formålet med boka er å inspirere til profesjonsog organisasjonslæring i videregående skole. Boka drøfter skolen i kunnskapssamfunnet og presenterer teorier og forskning om temaet. Konkrete praksisepisoder analyseres, og det gis eksempler på hvordan videregående skole kan utforske for å kvalitetsutvikle daglig praksis. May Britt Drugli RELASJONEN LÆRER OG ELEV avgjørende for læring og trivsel RELASJONEN LÆRER OG ELEV avgjørende for læring og trivsel May Britt Drugli rektorene tok tak i reformarbeidet. Kvantitative data fra 2011 viste at rektorene i ungdomsskolen i stor grad så på seg selv som reformaktører. Det er forskjell på hvordan rektorene oppfatter seg selv som aktører og hvordan lærerne ser dem. I mindre grad vurderer de skolelederne som viktige bidragsytere i reformarbeidet, og lærerne på ungdomstrinnet sier også at de i liten grad får konstruktiv tilbakemelding på sitt arbeid. Skolelederne har blitt prioritert når det gjelder kompetanseutvikling. Det kan ha bidratt til å styrke rektorrollen, men det har ikke nødvendigvis styrket lærernes autonomi som profesjonelle yrkesutøvere, sier Møller og Ottesen. Det er stor variasjon mellom skoler når det gjelder hvordan informasjon om resultater brukes i skoleutvikling eller på klassenivå. Forskjellene har sammenheng med kommunestørrelse, skoleeiers støtte og rektor som leder og pedagogisk drivkraft. Kollegial erfaringsdeling og systematisk vurdering synes å være selve grunnmuren når det gjelder utvikling av kunnskap. Denne boka handler om relasjonen mellom lærer og elev, hva den betyr for hvordan elever finner seg til rette på skolen, og ikke minst for deres læringsprosess. Boka gir en bred oversikt over forskning på området. I tillegg beskriver den konkrete forslag til hvordan man kan legge til rette for utvikling av positive relasjoner, og til hvordan negative relasjoner kan endres. akademisk@cappelendamm.no Skolelederen 17 Skolelederen_august2012.indd :05:03

18 Kjell Horn: Du er en drittsekk lærer! / Det er så jævlig kjedelig, rektor!. Kolofon forlag Bok: Dokumentarromaner om skole Kjell Horn, mangeårig medlem av Skolelederforbundet, har nå gitt ut to av sine tidligere bøker i ei bok. Del 1 er boka han vant Cappelens dokumentarroman-konkurranse med i 1985 Du er en drittsekk lærer. Del 2 er en skoleroman som handler om Tommy: Det er så jævlig kjedelig, rektor! Begge titlene er hentet fra autentiske utsagn som Horn har møtt i løpet av sin karriere i skolen blant annet som rektor. Nå er Horn pensjonist. Så hvorfor gi ut disse bøkene på nytt igjen? I bøkene tar jeg opp generelle pedagogiske problemstillinger i skjønnlitterær form, satt inn i konkrete situasjoner, som har like stor gyldighet i dag som da jeg skrev dem, svarer Horn. I den første boka dreier det seg for eksempel om temaer som lærere som mobber og elevvurdering i orden og oppførsel. Forfatteren har et langvarig og sterkt engasjement for aktiv elevmedvirkning. Horn er videre opptatt av at ungdomsårene skal være meningsfulle og mener at ungdomsskolen aldri ble noe alternativ for dem som trengte en praktisk tilnærming til fag og som hadde praktiske yrker som mål. I den andre boka problematiserer han at en stor del ungdommer er tvunget inn i en skoleform som ikke passer for dem. Han kommer også inn på skoleutviklingen og motstand mot forandring, rektorrollen, medbestemmelsesmøter og alternative skoler. Det er mitt håp at nyutgivelsen av disse to bøkene, skrevet med tjue års mellomrom og et spenn på førti år, vil kunne skape debatt i faglige og politiske skolemiljøer, både blant skoleinteresserte foreldre og elever. Det er min overbevisning at mange av de problemene som fortsatt diskuteres i norsk grunnskole, har sin rot i mange av de spørsmålene jeg i skjønnlitterær form tar opp i denne boka. Resound 18 Skolelederen