Skolelederen. Nr. 7 august 2012 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Nr. 7 august 2012 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 7 august 2012 Fagblad for skoleledelse s. 8 s. 12 s. 16 s 8: Hvis rektor ønsker at skolen skal oppnå bedre resultater, hva er det da viktig å snakke om? s 12: Skoleeierpris til skoleeier med helhetlig strategi. s 16: Rollefordeling mellom politikk og forvaltning fortsatt flytende.

2

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-setifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011: 5995 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Forsidefoto: Maja Bruusgaard. Første skoledag, Vålerenga skole. Flere uker er gått siden barn og unge vendte tilbake til skoler og barnehager etter sommerferien. For mange innebar det starten på noe helt nytt, og spenningen er nok stor både hos barn og foreldre i forhold til hvordan dette vil bli. Spesielt gjelder dette alle som hadde sin aller første skoledag, men spente er helt sikkert også alle som møter ny barnehage, skole/lærested eller klasse. Forskning viser heldigvis at de aller fleste trives godt, men dessverre gjelder det ikke alle. Og så lenge det finnes barn og unge som utsettes for plaging, erting eller regelrett mobbing, kan vi som voksne ikke frasi oss ansvar for å ta grep for å stoppe dette. Partnerne i Manifest mot mobbing har fastsatt uke 36 som kampanjeuke i år. Temaet er Voksne skaper vennskap og peker direkte på det ansvar voksne har for å bidra til at barn og unge etablerer gode sosiale relasjoner. En kampanjeuke reduserer selvsagt ikke mobbing i nevneverdig grad. Men forhåpentligvis vil den bidra til at temaet kommer høyt på dagsorden og sikre at forebygging og oppfølging i konkrete situasjoner intensiveres, systematiseres og forbedres. Et særlig ansvar hviler på oss ledere, men vi klarer ikke jobben alene. Alle som arbeider med barn og unge, enten som ansatte eller i frivillige organisasjoner, mediene, foreldre og ikke minst politikere, har ansvar for å være gode rollemodeller og bidra til at barn og unge vokser opp i trygge og gode omgivelser. Overgang fra barnehage til skole og mellom ulike skoleslag er perioder der barn og unge er særlig sårbare. I de kommende ukene vil det avtegne seg hvorvidt barnehagen, grunnskolen og de videregående lærestedene har lyktes i å ruste barn og unge for utfordringer de vil møte slik at de får en god start og en vellykket gjennomføring av skoleløpet. Ny stortingsmelding om barnehagen er under arbeid. Både barnehagens viktige rolle som tidlig innsats-faktor, og behov for tydelig ledelse som sikrer tett oppfølging av det enkelte barn og god forberedelse for skolestart, bør ytterligere forsterkes. Jeg håper stortingsmeldingen vil gi klare anbefalinger, fulgt opp av tydelige forventninger og rammevilkår, som setter lederne på ulike nivå i stand til å iverksette anbefalte tiltak. Barneskolen er ikke mindre viktig bidragsyter til god faglig, personlig og sosial utvikling, men ikke alle barneskoleledere opplever at de rår over tilstrekkelige innsatsfaktorer til å iverksette og følge opp tiltak de vet det er behov for. Fremdeles erfarer jeg at barnetrinnets avgjørende betydning i et tidlig innsats-perspektiv ikke alltid anses viktig nok av dem som har nøkkelen til nødvendige satsinger. Det er bekymringsfullt og gir bud om at det blir behov for reparasjoner også i årene som kommer. Ungdomstrinnet er under rehabilitering, og forhåpentligvis vil ungdomstrinnsstrategiens tiltak innfri forventninger både fra elever, lærere, ledere, beslutningstakere og arbeids- og samfunnsliv for øvrig både på kort og lang sikt. Lykkes vi med strategien vil trolig behov for nye i siste litensatsinger som f. eks Ny GIV, bli langt mindre. Målsettingen må jo være at god og målrettet innsats i barnehage og grunnskole sikrer elevene nødvendig grunnlag for å mestre overgang til, og gjennomføring av, videregående opplæring. Dette stiller krav til god ledelse på alle nivå, og jeg ønsker dere alle lykke til med et nytt og godt arbeidsår! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Eierskap Under årets Skoleting, som arrangeres av KS, uttalte Venstrepolitikeren Trine Skei Grande at hun ikke likte begrepet skoleeier. Eierskap gav, etter hennes mening, gale assosiasjoner, mer i retning av forretningsverden. Begrepet er imidlertid godt innarbeidet og det er vel politikerne selv som har presisert kommunens- og fylkeskommunens rolle som ansvarlige eiere. Som eiere må de selvfølgelig vite noe om sine virksomheter. Ikke bare hvor mye det koster, men også noe om innhold og resultater. Det er av stor betydning for resultatene å ha en kompetent skolefaglig administrativ stab. Dialogen mellom politisk nivå og administrasjon kan forbedres. Det kan se ut som det er en positiv utvikling på dette området. KS har forøvrig initiert ei bok om skoleeierskapet, Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsarenaer. I en av evalueringene av Kunnskapsløftet, Kunnskapsløftet som styringsreform et løfte eller et løft (omtalt på side 16), sies det at det politiske skoleeiernivået synes i større grad å ha involvert seg i skolen, blant annet som følge av at de har fått verktøy som gir tilgang til informasjon og resultater. Det pekes også på at det er tydelige variasjoner mellom kommunene når det gjelder kapasitet og kompetanse. Reformen har vært krevende i små kommuner. Det er mange friske målsettinger blant skoleeiere om at deres skoler skal bli blant de beste i landet. Da gjelder det ikke å stirre seg blind på testresultater som eneste indikator på kvalitet. Kortsiktige gevinster på dette området gir ingen varige resultater når det gjelder kvalitetsutvikling. KS og Kunnskapsdepartementet har innstiftet Skoleeierprisen, første gang utdelt i Formålet med prisen er å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å drive et aktivt systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten i sitt skoletilbud. Kvalitet blir her definert bredt: pedagogisk utvikling, fysisk og psykososialt miljø, oppfølging og evaluering, rekruttering og utvikling av ansatte og ledere. Vi har besøkt Nord-Trøndelag fylkeskommune som fikk skoleeierprisen i år (side 12). Fylkesråd Mevassvik presiserer at de nettopp har et bredt syn på kvalitet i skolen. Hun trekker også fram at de har et parlamentarisk system som gir mulighet for kontinuitet på skoleeiersiden. En årlig kvalitetsmelding med resultater og mål for skolesektoren presenteres hvert år for politikerne og gir grunnlag for innsikt og gir bakgrunn for tiltak. Nord- Trøndelag fylkeskommune har også gått i allianse med alle kommunene i fylket om et eget Oppvekstprogram. Vi har tidligere omtalt Buskerud/ Telemark/Vestfold som har holdt kurs for skoleleiere. Initiativtaker Erling Barlindhaug fra KS uttalte den gangen: Skole må gjøres forståelig for politikerne, og vi må legge til rette for en kunnskaps- og forskningsbasert dialog. Det er rådmannen og hans stab som har ansvaret for kvalitet i dialogen. De rettet programmet mot (fylkes-) kommunens toppledelse som seinere skulle ha dialogmøter med politikerne. I høst setter de i gang med et kvalitetsprogram for skoleeiere i Porsgrunn og Skien, Kvalitet og godt skoleeierskap. Det er et ambisiøst program over 4 dager, og målet er å samle både administrativ og politisk ledelse til kompetanseutvikling. Et spennende prosjekt! Småbarn superbrukere av teknologi Småbarn i Norge beveger seg i et mangfoldig digitalt univers. - Noen barn starter så tidlig med å bruke et bredt spekter av ulike digitale enheter at de allerede i svært ung alder kan kalles superbrukere. Rapporten Småbarns digitale univers fra Senter for IKT i utdanningen kartlegger 0 til 6-åringers tilgang og bruk av ulike digitale enheter på fritiden. 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Hanne Iselin Terland stilling Personalleder/internasjonal koordinator skole Greveskogen videregående skole/ Vestfold fylkeskommune Det er nok overraskende for mange at foreldre er så positive til barnas bruk av ulike digitale enheter, og at de mener at bruken er stimulerende for barnas utvikling, sier prosjektleder Barbro Hardersen. Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i 0 til 6-åringers tilgang og mangfoldige bruk av digitale enheter. Dette viser at de ikke lenger eksisterer en digital barndom, - det finnes flere. Barnehagene bør derfor ha tilstrekkelig teknologi, men også digital kompetanse til å gi et hensiktmessig tilbud til alle barna, fra superbrukerne til de som ikke har fått utforsket lek og læring i det digitale universet ennå, legger hun til. Viktig å nå ut til barnehagene med nye funn I neste omgang vil vi undersøke dypere hva som gjør at foreldrene er så positive til barnas bruk vi vil vite hva det er de har erfart sammen med barna som gjør at de oppgir at bruken er stimulerende for barnas utvikling, sier forsker og medforfatter Greta B. Gudmunds dottir ved Senter for IKT i utdanningen. Dette er svært nyttig kunnskap for senteret, fordi vi skal rådgi barnehagene og vise hvordan IKT kan brukes for å styrke kvaliteten i hele utdanningsløpet, forteller hun. Hardersen supplerer: Med funnene fra rapporten kan vi nå komme med tiltak som sikrer at barn i barnehagen får utnyttet ulike digitale enheter som springbrett for utvikling og læring i sin lek. Nå vet vi at barna er allerede er digitale, og da er det en viktig oppgave for barnehagene å bruke erfaringene barna kommer med, ikke minst med tanke på at også de yngste får lært seg gode digitale vaner. (Kilde Senter for IKT i utdanningen.) Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? En ting er hva jeg selv tenker, en annen ting hva andre oppfatter så jeg spurte et par av mine gode kollegaer i ledergruppen: Ryddig og strukturert. Positiv. Holder i saker som ikke er avsluttet. Humoristisk. Dedikert til jobben. På den andre siden er det ikke alltid like lett å møte kritikk med et smil, og så kan jeg nok holde litt i bremsen hvis det legges opp til for mange endringer. Erfaringsmessig er det da alltid noe vi overser av konsekvenser i en stor organisasjon Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Sørg for at du får en god fadder som sitter i nærheten av deg. Vær aktiv og heng deg på. Be også om veiledning av din nærmeste leder, gjerne sammen med fadderen din. På den måten kan du se og bli sett, og du ansvarliggjør lederen din i forholdt til oppfølging og tilbakemelding. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer er en drivende god pedagog som alltid husker at relasjonsbygging med elevene er grunnstein nummer 1. Han/hun liker jobben sin godt og har humor. Den faglige ballasten tar jeg for gitt. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Da skulle jeg først hatt en økt med biologi. Genetikk og bananfluer. Så skulle jeg hatt en økt på kjemilabben (gjerne med litt smell og røyk og sånn). Lunsj skulle jeg spist ute på gresset sammen med gode venner. I 3. økt har jeg matte med yndlingslæreren min fra Nøtterøy videregående skole: Ellen Berit Strand (nå pensjonert, men trofast medlem av Skolelederforbundet). I siste økt har jeg valgfag breddeidrett med ballspill. Vi har selvfølgelig hallen for oss selv og god plass til utfoldelse. Alle lærerne er blide og glade. Og så er det fredag. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Østerrike, Porsanger i Finnmark eller båttur til Stauper i ytre Oslo-fjord med overnatting under åpen himmel. Jeg ville sett an hvem jeg skulle anbefalt hva. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg har 2 absolutt favoritter innen skjønnlitteratur: Egypteren Sinuhe av Mika Waltari og Kafka på stranden av Haruki Murakami. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Mika, Coldplay og 4 Non Blondes. Om jeg ikke er i godt humør, så blir jeg det og får lyst til å danse. Jeg oppfordrer i tillegg alle som leser dette, og som jobber i skolen og med barn og unge generelt, til å høre på Louis Jacobys Alle kommer hjemmefra. Om man ikke blir glad av å høre på den, så minner den oss på noe veldig viktig Skolelederen 5

6 En annerledes bakgrunn Hun har gått en liten annen vei enn de fleste skoleledere. Det startet med ett års husmorskole og diverse gründervirksomhet for 27 år siden. Nå er hun rektor i Voksenopplæringen og har påbegynt sin doktor grad. Tekst og foto/ Tormod Smedstad Hun vant midtnorsk mesterskap i presisjonskjøring for en del år siden. I oppkjørselen til huset står det en MGB GT 1967-modell. Et skikkelig klenodium av en sportsbil. Den tilhører Eva Løe. Jeg er veldig interessert i biler, sier hun. Ikke så veldig typisk for en rektor, kanskje, men så har hun da også en mer mangfoldig bakgrunn enn mange av sine skolelederkolleger. Gründeren Da jeg var 20 år hadde jeg ett års husmorskole, tok opp et større lån og startet egen virksomhet, Steinkjer sol og figursenter. Her var det tilbud om sol, helsestudio og kosthold. Nå er Eva Løe 46 år og har foreløpig bare vært ansatt 8 år i sitt liv. Løe har vært en skikkelig gründer. Hun har drevet med salg, framleie av lokaler, formidlet reiser, vært konsulent og drevet med motivasjonskurs for bedrifter. Underveis har hun tatt reklameskole og arbeidslederskole. Og ja, det kan virke som hun har stor arbeidskapasitet. Veldig stor. Dette er en veldig givende virksomhet. Vi skal kvalifisere mennesker til et meningsfylt liv i Norge, sier Eva Løe om arbeidet i Steinkjer voksenopplæring. Spansk En dag leste jeg om den norske skolen på Gran Canaria i avisa. Jeg tok et familieråd og spurte om mann og barn var villige til å ta ett år på Gran Canaria. Det var litt avhengig av jobb, sa mannen. Jeg skaffet jobb til oss begge. Jeg ble assistent på skolen og begynte å studere spansk ved siden av, forteller Løe. Hun tok studiekompetanse i norsk. Her fant hun ut at det var undervisning og skole hun ville drive med. Løe observerte og lærte og dannet seg meninger om hvordan undervisningen burde være. Det var ting hun ville gjøre på andre måter. Hun måtte sørge for en utdanning som passet! Mer utdanning Vel tilbake tok hun først studiekompetanse på kveldstid mens hun drev eget firma. En kunde lurte på om hun ville selge foretaket sitt. Hun tenkte seg om noen dager. Ja, det ville hun. Da satt hun plutselig med en god slump penger. Æ bestæmt mæ. Æ ska studder bort aill pængan! sier Løe med et smil på lur. Løe leste Stortingsmeldinger for å finne ut hva det var behov for av fag i skolen framover. Hun tok to universitetsfag og to høyskolefag samtidig og komprimerte sånn sett en 7-årig utdanning til 3 år. Grunnfag spansk, mellomfag nordisk, økonomisk historie, samfunnsøkonomi og praktisk pedagogisk utdanning. Det viste seg at hun hadde valgt rett; hun fikk mange jobbtilbud da hun var ferdig! Hun valgte jobb i grunnskolen. Hun hadde fått følgende råd: Du blir aldri noen god lærer eller leder uten å ha vært i grunnskolen. Det var deilig å være ansatt, sier Løe. Etter ett år her ble hun tilbudt inspektørstilling. Det var i en ungdomsskole med nesten 60 ansatte. Hun hadde riktignok vært leder i egne foretak siden hun var 20 år, men hun fant fort ut at i en slik stilling måtte hun sørge for å få mer utdanning. Som leder må du være både smart og ydmyk. Kunnskap kommer også godt med, sier Løe. Hun tok en mastergrad i kunnskapsledelse. Steinkjer voksenopplæring Vi sitter på hennes kontor i Steinkjer. Hun er nå rektor i Steinkjer voksenopplæring en stilling hun ble oppfordret til å søke av tidligere rektor. Det ser ut som hun trives. Jeg er heldig som jobber her. Dette er et givende og viktig arbeid dette! På voksenopplæringen er det 350 elever totalt i løpet av ett år. Noen flytter, nye kommer til. I øyeblikket er det 200 elever fra 35 ulike nasjoner. Noen er analfabeter, andre har universitetsbakgrunn fra sitt hjemland. Mange har rett og plikt til 600-timer i norsk og samfunnskunnskap. Omtrent 70 elever har flyktningstatus. Praktisk da at voksenopplæringen er samlokalisert med flyktningetjenesten. Steinkjer kommune har bestemt seg for å ta imot 35 flyktninger per år. Det er også 100 asylsøkere på mottaket i Steinkjer. Erfaringsmessig 6 Skolelederen

7 Rektor Eva Løe er opptatt av biler. Her står hun foran sin MGB 1967-modell. er det ca 70 % av disse som får avslag på søknadene sine, men de får opplæring mens søknadene behandles, opplyser Løe. Det finnes også en gruppe med innvandrere, au pair, studenter, personer som har giftet seg med norsk statsborger m.v. Voksenopplæringen har merket en tendens til at det nå kommer personer fra land de tidligere har hatt få elever fra, som f.eks.hellas og Spania. Her må de følge med på strømningene ellers i verden. På skolen må de finne ut hvilket spor elevene skal plasseres i etter kompetanse og utdanningsbakgrunn. Alle som er på samme spor går i samme klasse uavhengig av nasjonalitet, kjønn og status. Det har ikke vært noen uroligheter eller problemer ved skolen. Ledelse I en slik virksomhet som vår er det viktig å være tilpasningsdyktig. Her varierer elevtall og hvilke nasjoner elevene kommer fra etter hva som skjer ellers i verden. Løe ble tilsatt som rektor for fire år siden. Da var det 45 elever og fem ansatte. Nå er det 20 ansatte flere med flerkulturell bakgrunn. Så her er endringsledelse viktig. Vi er avhengige av en medarbeiderstab som fungerer godt sammen. Da vi utvidet virksomheten, var jeg heldig og fikk tak i medarbeidere med god kompetanse. Medarbeiderundersøkelsen viser høy trivsel! Dette er en veldig givende virksomhet. Vi skal kvalifisere mennesker til et meningsfylt liv i Norge. Vi har tett samarbeid med NAV, NHO og arbeidslivet. Ca 50 elever er utplassert i språkpraksis, sier Løe. Det er viktig å ta ledere og ledelse på alvor. Derfor er Skolelederforbundet rett plass for meg, føyer hun til uten at vi har oppfordret henne til å si noe om den saken. Hun berømmer kurstilbudene og tillitsvalgtopplæringen her. Selv tar hun absolutt ledelse på alvor. Hun samlet opp ferie og avspasering og søkte permisjon i fem måneder. Da gjennomførte hun teoridelen til et doktorgradsstudium i kunnskapsledelse. Da intervjuet er over får vi tilbud om skyss tilbake til togstasjonen i Steinkjer. I en MGB GT 1967-modell. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Smart - verktøy i personlig økonomi Gi dine elever kunnskap og reeeksjon rundt penger. Gi dem modning og en god start på voksenlivet. Kontakt oss uforbindtlig og hør hva vi kan gjøre for din skole. Smart - 20 år i det offentliges tjeneste. Kongslys AS, postboks 103, 3717 Skien, Tlf: Skolelederen 7

8 Hvordan kommuniserer skoleledere? Når noen sier at kommunikasjon er viktig, hvilke spesielle ting tenker de på da? Hvis en rektor ønsker at skolen skal oppnå bedre resultater, hva er det da viktig å snakke om? Tekst og foto/ Tormod Smedstad Helene Ärlestig er universitetslektor ved Umeå universitet. Hennes forskning fokuserer på rektors pedagogiske lederskap og kvaliteten på rektors kommunikasjon med lærerne i forhold til skoleutvikling. ILS, Universitetet i Oslo hadde invitert Helene Ärlestig fra Umeå universitet til å holde foredrag på sine Skolelederdager i slutten av juni. Hun har forsket på skolelederes kommunikasjon. Kommunikasjon er en kompleks prosess der formidling av informasjon, bekreftelse og feedback, samt tolkninger av ulike budskap samspiller med og påvirker våre oppfatninger og reaksjoner. Hva kreves av ledere som skal lede kommunikasjonen i en organisasjon? Og hva kjennetegner kommunikasjonen til ledere i framgangsrike skoler? Overgripende strategier Når noen sier at kommunikasjon er viktig, hvilke spesielle ting tenker de på da? Hvis en rektor ønsker at skolen skal oppnå bedre resultater, hva er det da viktig å snakke om? Kvalitet er også en sosial konstruksjon. Gjennom språk er en med på å skape det som er viktig og det som ikke er viktig. Spørsmålet må stilles: det vi prater om i dag, bidrar det til bedre resultater? Har du høyere forventninger, må du ha en strategi for å få det fram. Kommunikasjon brukes til informasjon, til beslutninger, for å bekrefte, for delaktighet og for utvikling, og en kommuniserer litt forskjellig ut i fra de ulike formål. Når for eksempel beslutninger skal kommuniseres, må det skje på en tydelig og trygg måte. Det er selvsagt ledelsen som må sørge for at lederskapet fungerer. Hvis ikke ledelsen utfører sitt oppdrag, fungerer ikke virksomheten. Lederen har ikke bare ansvaret for sin egen kommunikasjon, hun skal også bry seg om hvordan personalet kommuniserer. Når ledelsen sørger for at virksomheten og dens prosesser følges opp, granskes og vurderes, er det det sterkeste og beste styringsmiddel den har til sin disposisjon, innledet Ärlestig. Hun fortsatte: Kommunikasjon er en gjennomgripende prosess. Det er et verktøy og en ferdighet. Lederen må kjenne seg selv, være tydelig og lyttende. Hun må vite når personer får henne i forsvarsposisjon. Kommunikasjon er også et organisatorisk system: hvor ofte har vi møter og hvordan opptrer vi der, hvordan behandler vi følsomme saker osv? Kommunikasjon er språk. Hvordan konstruerer vi vårt yrkesspråk? Hva er viktig? Hvordan måler vi god kvalitet? Hvordan formidler vi dette til elever og foreldre? Et yrkesspråk definerte Ärlestig som et felles språk som forsterker en viss måte å snakke om virkeligheten på og dermed også en viss måte å se virkeligheten på. Troverdighet og makt Ledelse er også makt. Makt får en via språket. Lederen må sortere hvem som skal få hvilken informasjon. Hva skal stå på agendaen? En leder har også makt over personalets utvikling og framtid. Makt må koples med tillit og troverdighet. En kan snakke om institusjonell tillit noe som handler om tiltro til skolen som organisasjon og tiltro til rektor-rollen som sådan. Den individuelle tilliten handler om personen bak rollen. Om lederen har tillit til medarbeiderne, vil også prege det gjensidige forholdet. Lav tillit har en tendens til å smitte. Tillit betyr også at en 8 Skolelederen

9 Kommunikasjon = informasjon, bekreftelse, feedback og tolkning. kan overlate makt til andre. Alle må være trygge på at følsomme spørsmål havner på rett sted. Ärlestig minte også på retorikkens begreper om etos, logos og patos. Etos handler om hvem som sier noe, at personens formelle posisjon, erfaring og kunnskap påvirker troverdigheten i budskapet. Når skal jeg tenke på å styrke min argumentasjon? Logos handler om resonnement og logikk. Patos handler om følelser: når vi blir berørte, sinte eller glade, husker vi bedre det som blir sagt. En må forstå hvordan de forskjellige måtene å kommunisere på påvirker samtalen. Hva er framgang? Hvordan påvirker organisatoriske faktorer som struktur og kultur kommunikasjonen mellom rektor og lærere? Hvordan reflekterer og påvirker kommunikasjonen mellom rektorer og lærere deres arbeide med å nå de nasjonale målene? Er det forskjell i kommunikasjonen på skoler som er framgangsrike og skoler som er mindre framgangsrike? Framgang er selvfølgelig relativt, og den påvirkes av skolens struktur, kultur, elevenes sosio-økonomiske bakgrunn samt rektorenes, lærernes og elevenes vurderinger og erfaringer. Ärlestig mente at framgangsrike skoler er de som lykkes bedre i å gi elever en god kunnskapsutvikling i relasjon til skolens forventede resultat. Kommunikasjon=informasjon? Vet lærerne hva rektor synes er viktig? En samforstand om hva som er målet, og hvorfor, er viktig. Det slår også positivt ut om det er en sammenheng mellom sosiale mål og kunnskapsmål. Rektorer som kan gi profesjonell feedback, og der lærerne kan prate med rektor om det som skjer i klasserommet, har stor betydning. Mange lærere snakker ikke om sin rolle i forhold til læring og undervisning med rektor. Ärlestig fant i sin undersøkelse ut at kommunikasjon i mange skoler handler for en stor del om informasjon og kortsiktige spørsmål. Dette innebærer at kommunikasjonen ikke har en positiv innvirkning på skolens resultat på lengre sikt. Rektorer overvurderer sin egen evne til å snakke om de pedagogiske spørsmålene, og det er ofte liten bevissthet rundt hvordan kommunikasjon og organisasjon påvirker aktiviteter og resultat. I framgangsrike skoler blir det lagt vekt på at forskjellige synspunkter skal slippe til, og rektorene kommuniserer i større grad om det nasjonale oppdraget, resultater og skoleutvikling. Rektorene i disse skolene hadde flere klasseromsbesøk og gav mer tilbakemelding. Kommunikasjon bør anvendes som en multi-dimensjonell prosess som inneholder informasjon, bekreftelse, feedback og tolkning. Forskjeller mellom skoler går mer på hvordan rektor leder et kommunikativt system enn på personlige egenskaper, sa Ärlestig. Oppgrader ditt YS medlemskort Det koster deg ingen ting å opp gradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone. Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet. Ingen årsavgift. Oversiktlig nettbank. Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker. Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, ,- o/ 12 mnd. totalt ,- YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA Skolelederen 9

10 I en artikkelserie presenterer Skolelederen gode eksempel på skolelederes rolle i å bygge et godt psykososialt skolemiljø. Vi har spurt de tre siste skolene som har vunnet Dronning Sonjas Pris for inkludering og likeverd om å forklare hvorfor og hvordan de har lykkes. Her presenteres Kaupanger skole. Malakoff videregående skole er presentert på side 22. PRISVINNER 2010: Kaupanger skole REKTOR: Geir Navarsete MOTTO: Me gler oss kor dag Verdier og samhold avgjør Han har laget sin egen formel for å skape et godt skolemiljø, rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skole. Den lyder: Kultur + struktur = kvalitet. tekst og foto / Modolf Moen Før plukket jeg søppel etter elevene hvert friminutt. Nå er det hverken hærverk eller rot å se. En stolt rektor Geir Navarsete viser Skolelederen rundt på Kaupanger skole hvor originalkunst for en halv million pryder veggene og får henge i fred. Han har ledet den Sonja-prisvinnende skolen fra å være en typisk drabantbygdskole med en elevmasse preget av mye rotløshet og uro, til Sogn og Fjordanes utstillingsvindu for godt skolemiljø og gode resultater. På veien har den tidligere banksjefen stilt strenge krav til både foreldre, elever og ikke minst personale gjennom sin tydelige lederstil. Man kommer aldri noen vei med å bygge et godt læringsmiljø uten å se på de voksnes rolle. Vi har et postulat ved Kaupanger skole som sier at vi har nådd svært langt den dagen hver enkelt ansatt setter samme krav til seg selv som til sine kollegaer. Like viktig er det at hvert eneste møte mellom elev og voksenperson er et møte preget av respekt og likeverd. Årets slagord for Manifest mot mobbing-kampanjen har Navarsete sans for. Jeg er veldig grad for at debatten rundt mobbing nå utvides til å gjelde forebygging og vennskap. Forskningspåfyll Hver andre- til tredje måned samles personalet til en refleksjonsøkt og studier av ny skoleforskning. Navarsete og pedagogene har blant annet jobbet med Utdanningsdirektoratets veileder til helhetlig arbeid med læringsmiljø. For oss er det viktig at undervisningspersonalet reflekterer over egen praksis med jevne mellomrom. Alt jeg hører om mine ansatte formidler jeg dessuten direkte videre til dem for å skape inkludering og åpenhet. Rektor Navarsete gir både elever og personale stor grad av frihet og blir i de aller fleste tilfeller belønnet for det, forklarer han. Nitti prosent av både voksne og elever takler frihet under ansvar. Likevel er det avgjørende for meg at alle lærere bekjenner seg til skolens pedagogiske grunnsyn, og særlig våre tre E-er; Entusiasme, Empati og Evne til variasjon. Vi trenger lærere som kan faget sitt, men som også er glad i barna. Du blir raskt gjennomskuet av elevene hvis du ikke er ekte vare som lærer, sier Navarsete. Kulturopplevelser og mestring Hvordan går du og lærerne konkret frem for å skape et godt miljø blant elevene? Når det gjelder ro og respekt elevene i mellom, jobber vi konkret for å alliere oss med de gode kreftene i klassen, de elevene som kan sette en god adferdsstandard til inspirasjon for de andre. Elevdemokrati, og det å lytte til elevene, er også to avgjørende faktorer for å skape trivsel og samhold, slik Navarsete ser det. Det er ikke bare vakker originalkunst rektoren trekker frem som trivselskapende og miljøskapende tiltak overfor elevmas- 10 Skolelederen

11 Ved å lytte skal vi finne nye svar De kan stille seg bak skolemottoet Me gler oss kor dag, tiendeklassingene ved Kaupanger skole. Fra venstre: Natasha Tufte, Benedicte H. Flåten, rektor Geir Navarsete, Ørjan Hagen, Ingrid Lund og Anja Hatleberg. sen. Andre kulturopplevelser er vel så viktige, kanskje særlig for de elevene som behøver en alternativ arena for å oppleve mestring enn det teoretiske. Vi har ansatt en rekke lærere innen praktisk-estetiske fag den senere tiden. Dette er et ledd i vår tiltaksplan for bedre skolemiljø. Bygge selvfølelse Navarsete lister opp konkrete læringsmiljøtiltak, som for eksempel at elevene blir hørt gjennom å få liste opp pluss og minus-faktorer ved skolen og skolemiljøet som en slags form for veiledende tilbakemelding til ledelse og lærere. Blant videre tiltak tror rektoren på å bygge opp elever som sliter med selvfølelsen gjennom å bygge videre på de kvalitetene de har. Om en teorisvak elev blir skolens mester på et instrument, så opplever den eleven å både bli sett og å få tilbakemeldinger som gjør at eleven føler seg akseptert. Den prisvinnende rektoren mener antimobbeprogrammer er for de situasjonene hvor det står virkelig ille til. Langvarig kulturbygging er den eneste farbare vei mot et godt skolemiljø for Navarsete. Etter at en programperiode er over skal man uansett tilbake til hverdagen. Det er der problemene skal løses, sier rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skole. Vi tror på å LYTTE! Det å LYTTE er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Skolelederen 11 Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

12 Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tildelt Skoleeierprisen 2012 tekst og foto / Tormod Smedstad Vinneren har tatt bevisste grep innenfor en helhetlig strategi. De involverer gjennom drøftinger med alle involverte i og rundt skolen, fra lokalt og regionalt næringsliv, nasjonale myndigheter og til samhandling med elevene. Gjennom tett samarbeid om den politiske styringsdialogen drøftes utfordringer og ambisjoner som rettes inn mot den årlige kvalitetsmeldingen, sier juryen i sin begrunnelse for Skoleeierprisen. Skoleeierprisen er en kvalitetspris som tildeles en kommune eller fylkeskommune, og formålet er å anerkjenne og inspirere til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen gjennom et aktivt skoleeierskap. Prisen består av et bilde og en pengepremie med en samlet verdi på kr kr. Det er KS og Kunnskapsdepartementet som står bak prisen. Godt kvalitetssystem Kvalitetsmeldingen for utdanningssektoren, som er rapportering til politisk skoleeier om tilstanden i sektoren hvert år i juni, er det dokumentet som danner grunnlag for kvalitetsarbeidet i skolesektoren året gjennom. Her rapporteres på resultater siden sist, og mål settes for sektoren. Den er et viktig ledd i utøvelsen av skoleeierskapet, forklarer Anne Marit Mevassvik som er fylkesråd for utdanning og helse. Hun har vært med på å legge fram fem kvalitets meldinger i løpet av sin tid som fylkesråd. I Nord-Trøndelag har de et parlamentarisk system og noe av suksessen ligger kanskje i den kontinuiteten som dette representerer på skoleeiersiden. Det er også god sammenheng mellom det administrative og det politiske skoleeierskap, sier Mevassvik. Vi møter Mevassvik på fylkestinget som denne gangen arrangeres i Namsos. Hun legger til at skoleeier ønsker å ha et bredt fokus på hva som er kvalitet i skolen. Økt gjennomføring I perioden har vinneren hatt meget god fremgang på gjennomføringsområdet. Ser vi på resultater fra eksamen og gjennomføring samlet, har sektoren hatt et stort løft Vi ser på dette som et resultat av et betydelig og målrettet arbeid, er også en del av juryens begrunnelse. Vi må holde fokus på gjennomføring over lang tid, sier Mevassvik. Hun opplyser at de har overoppfylt mål når det gjelder redusert frafall, og at karaktersnittet er bedret. Det har vært en treårig satsing fram til 2010 på videregående skole hvor det ble avsatt ekstraordinære midler for å prøve ut ulike tiltak. Med basis i forskning har man valgt ut tiltak som man vet virker. Virksomhetsevaluering De videregående skolene blir målt på organisasjonsmessige kapasitet gjennom kvalitetsutviklingssystemet. Hvert år er det en virksomhetsevaluering i alle virksomheter, som danner bakgrunn for en del av den årlige tilstandsrapporten, eller kvalitetsmelding som det kalles i Nord-Trøndelag. I tillegg gjennomføres det årlig skolebesøk på alle skoler, der blant annet rektor skal redegjøre for tingenes tilstand overfor fylkesutdanningssjefen. Dette foregår over en dag, og det er samme regi på alle møtene på alle skolene. Fylkesutdanningssjefen har mål- og resultatgjennomgang, medarbeidersamtale med rektor, og møter ulike grupperinger og personer fra skolen. Slik gjør han seg kjent med skolene på en profesjonell måte, sier Mevassvik. Vi har stort fokus på ledelse og har kontinuerlig ledelsesprogram i samarbeid med blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det er krav om lederutdanning for alle som ansettes som ledere. Det er også årlige samlinger med lederne der ledelse og kvalitet er tema. Oppvekstprogrammet En annen satsing som fylkeskommunens administrasjon og politikere har initiert er oppvekstprogrammet. På nasjonale prøver i 5. og 8. klasse lå Nord-Trøndelag på bunnen i lesing, regning og engelsk. Slik kan det ikke være. Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunen og alle kommunene i fylket, og det ble etablert en oppvekstkommisjon. Den var satt sammen av 40 personer fra ulike arenaer. Det er ikke bare skoleresultatene som skal vurderes; en skal også se på oppvekstforholdene som sådan i Nord-Trøndelag. Kommisjonen skulle foreslå tiltak og skape debatt. Første året, i 2010, hadde den tre samlinger, og den hyret inn topp internasjonal ekspertise, som for eksempel professor Ben Levin fra Canada. Fylkestinget etablerte et oppvekstprogram som tilsvar på oppvekstkommisjonens sluttdokument. Programmet ledes av et styre hvor sentrale aktører er representert; fylkesmannen, kommunene (KS), NAV, NHO og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har avsatt omlag 74 mill kr til ulike tiltak i forhold til dette. Kommunene ble inviterte til å komme med tilbakemeldinger til oppvekstprogrammets styre, og det ble pekt ut noen hovedområder: Grunnleggende ferdigheter, helse (fysisk og psykisk) og samordning ved å koordinere ressursene. Det er blant annet satt et mål om at det skal være minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag i skolene. God utdanning gir bedre helse, slår Mevassvik fast. Ting henger sammen. Det er 23 kommuner, og alle har sluttet seg til programmet. 12 Skolelederen

13 Godt kvalitetssystem og bredt samarbeid, sier juryen. Nasjonalforeningen annonse Fylkesråd Mevassvik og assisterende fylkesutdanningssjef Even Fossum Svendsen var veldig fornøyd med Skoleeierprisen som i tillegg til anerkjennelsen inneholder et bilde og prispenger. Ett av tiltakene som er satt i gang er en utvidelse og oppskalering av Ny Givsatsingen. Flere lærere skal få en innføring i metodikken. Et veilederkorps på skoleeiersida er også ett av tiltakene. Oppvekstprogrammet har en tidshorisont på 10 år. Vi vet at endringsprosesser tar tid og at resultatene av det arbeidet vi nå har startet ikke vil komme med det første. Likevel vi skal være utålmodige. Programmet involverer mange parter. Skal vi lykkes, må vi i alle fall greie å bli enige om målet på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. I Nord-Trøndelag skal vi ikke være fornøyd med å være middelmådige. Vi skal sette oss mål om å bli blant de beste! forklarer Mevassvik Skolelederen 13

14 Medietrening er et must Skoleledere har endelig skjønt at de må svare godt for seg i kritiske saker, sier kommunikasjonsekspert. tekst / redaksjonen. Foto / Privat Norge er et u-land når det gjelder å bruke mennesker til å kommunisere, men de beste investerer i topplederkommunikasjon fordi de vet hvor dyrt det kan være å gjøre det dårlig i media, sier kommunikasjonsekspert Jon Sæverud Haddal ved medietreningsbyrået Talk. En revolusjon Over de siste årene har han like fullt bevitnet en kommunikasjonsfaglig revolusjon på skoleplan, med en stadig større pågang fra skoleledere som ønsker å bli dyktigere til å takle vanskelige saker som kan sette skolen i et dårlig lys. Skoleledere var nærmest fraværende på medietreningskurs tidligere, men bare de siste årene har vi medietrent cirka femti skoleledere. Den gjennomsnittlige skoleleder innser at han eller hun i løpet av karrieren må regne med å måtte svare for seg i store, kritiske saker der mye står på spill. Hvor dyktige er skoleledere på mediehåndtering i dag? Det er viktig å skille mellom gladsakene, som nesten alle håndterer bra, og de store, kritiske og ofte sterkt negative sakene der media med rette eller urette angriper skolen eller skolelederen personlig. Det er de siste sakene skolelederen ofte ikke er trent opp til å håndtere, sier Haddal. Jon Sæverud Haddal. Kommunikasjonseksperten synes dette er synd, og fremhever at det faktisk er håndteringen av en sak som ofte gjør at lederen må gå, mer enn selve saken. Variert erfaringsbakgrunn Når dette er sagt, er mitt inntrykk at skoleledere på medietreningskurs har en spesiell og variert erfaringsbakgrunn som gjør at de raskt tilegner de seg det trenger av teknikker metode og kunnskap om media. Skolelederforbundet er blant de aktørene som har tatt skolelederens ofte utfordrende mediehverdag på alvor. Forbundets kommunikasjonsrådgiver har kurset i mediehåndtering for over 100 medlemmer i løpet av halvannet år, siden kurstilbudets oppstart. Skolelederforbundet skaper trygghet Alt fra narkotikaproblematikk, sviktende fagresultater, mobbing og elevulykker kan være situasjoner en skoleleder plutselig befinner seg i, med journalistene pustende i nakken etter en kort stund. I slike situasjoner er det viktig å føle seg trygg på hvordan man best mulig uttaler seg på en skadebegrensende, ærlig og tillitsvekkende måte, mener kommunikasjonsrådgiver Modolf Moen i Skolelederforbundet. På våre kurs vekt legger vi å trene på vanskelige og ikke minst virkelighetsnære situasjoner for skoleledere, og øver oss på hverandre med gjennomgang av intervjuresultatene i plenum. Evaluering av ordvalg og de ulike målgruppenes etterlatte Jakob-Ø.Reinertsen HUMOR PÅ ALVOR inntrykk av deg som skoleleder er sentrale momenter i kurset, sier Moen. Hvordan opplever skoleledere å arbeide med medietrening? Så godt som alle deltakerne ser nytteverdien i medietrening og de potensielle gevinstene for deres skoles omdømme som ligger i å være en dyktig talsperson. De som melder seg på dette løpende kurset i Skolelederforbundet, gir gjennomgående god respons på at de får delta på et gratisopplegg som kan lette deres arbeidssituasjon. Denne boka er ment for deg som trives der munterheten og ettertanken møtes. Et hovedmål er å få fram de mulighetene som ligger i den vennlige humoren, den som bygger på - og bidrar til - den trygge relasjonen mellom avsender og mottaker. Bokas poenger illustreres med over 120 små, muntre historier. Pris kr. 230, pluss frakt. Kjøp boka: Skolelederen

15 Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? Bergenskonferansen 2012 Skolelederforbundet i Hordaland ønsker velkommen til Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? Hvordan bruke resultatene fra John Hatties metastudier i praksis? Årets konferanse henvender seg til skoleledere, lærere og skoleeiere, og har fokus på det som skjer i klasserommet. John Hatties forskning er omdiskutert, og engasjerer alle med interesse for skolefeltet. Gjennom denne konferansen ønsker Skolelederforbundet å gi innsikt i hvordan Hattie sin forskning kan bidra til kvalitetsutvikling i møtet mellom lærere og elever i klasserommet. Program onsdag Fra kl for medlemmer i Skolelederforbundet Kl : «Bergen som kulturby» v/professor i kunsthistorie UiB, Gunnar Danbolt Kl : «I Varg Veums fotspor», byvandring ved forfatter Gunnar Staalesen 17.30: Treffpunkt i «Femte i andre» (bar), Varg Veum sitt «kontor» i Strandkaien : Festmiddag på SAS hotellet, underholdning ved skuespiller og musiker Bjarte Hjelmeland Mer informasjon og påmelding på Program torsdag Åpent for alle Kl : Registering Kl : Læringsutbytte for elevene hva virker i klasserommet? v/ Debra Masters, direktør i Visible Learning Plus, New Zealand og James Nottingham, direktør i Challenging Learning, UK Tema: Hvordan etablere et læringsmiljø som utvikler elevenes evne til å vurdere måloppnåelse? Å forstå prinsippene for og relevansen av å bruke effektmålinger som grunnlag for beslutninger Å forstå de handlinger ledelsen (på skolen og i klasserommet) utøver, som har størst innflytelse på elevenes læringsutbytte Bjarte Hjelmeland Debra Masters har erfaring som lærer i barne- og ungdomsskoler. Hun har i flere år samarbeidet tett med professor John Hattie på Auckland University på New Zealand i hans forskning knyttet til Visible Learning; Hva er det som gir best læringsutbytte for elevene? James Nottingham vil vise hvordan Hatties forskningsresultater kan konkretiseres i læringssituasjonen. Han vil gi oss eksempler på hvordan vi kan nyttiggjøre oss av Hatties forskning - og han vil presentere verktøy som kan brukes i klasserommet. James Nottingham har undervisningserfaring fra alle skoleslag og aldersgrupper. For mer informasjon om konferansen og foredragsholderne, se Sted: Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen Påmeldingsfrist: 20. september 2012 Konferansepris: Medlemmer av Skolelederforbundet kr andre kr Påmelding: Skolelederen 15

16 Kunnskapsløftet som styringsreform tekst og foto / Tormod Smedstad Vår evaluering viser at myndighetene har skjerpet den statlige styringen og i økende grad gjennom reformperioden betrakter underliggende forvaltningsnivå som redskaper for å iverksette nasjonal politikk. Dette skjer uten at vi kan se at regjeringen har tatt et prinsipielt oppgjør med reformens ambisjon om systemskifte mot større kommunalt selvstyre og mer oppgavedelegering i norsk grunnopplæring, sier professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen fra ILS. De har sammen med andre forskere fra ILS og NIFU stått bak evalueringsrapporten Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? De redegjorde for sine funn på ILS sine Skolelederdager i slutten av juni. Implementeringsstrategi Det var ikke utarbeidet noen helhetlig implementeringsstrategi da reformen ble introdusert i Den nevnte rapporten peker på at reformen har ført til nye krav til lærerne, men at ulik kompetanse blant skoleeiere, skoleledere og lærere har vært en barriere for implementeringen av Kunnskapsløftet. NIFU og ILS konkluderer med at kompetanseutviklingen ikke har vært tilstrekkelig reformrelatert og rettet mot lærerne som faktisk skal bruke læreplanene. Et unntak er vurderingsområdet. Her har det gått fra frustrasjon til å bli et satsningsområde for de fleste skoler. Mange tiltak er satt i verk i reformperioden, og dette har ført til en positiv utvikling i skolen. Sammenlignet med skoleeiernes forventninger i 2008 sier færre skoleeiere i 2011 at reformen har ført til en bedre tilpasset opplæring for elevene. De mener likevel at reformen har bidratt til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, og at de nye læreplanene har styrket kvaliteten i opplæringen. Det er imidlertid store variasjoner i hvordan grunnleggende ferdigheter er forstått. Mottakelse Reformen ble godt mottatt på skoleeier- og skolenivå, og det var således et positivt implementeringsklima. Etter fem år er det fortsatt en positiv holdning til reformen. Rektorene opplever læreplanverket som et godt styringsverktøy. De har også større tillit til reformens virkemidler enn lærerne. Det har vært stor oppslutning om målsetningene, og reformen har forårsaket en større bevisstgjøring i forhold til mål og vurdering. Det er blant annet professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen som har vurdert Kunnskapsløftet som styringsreform. Roller og ansvar Når det gjelder rollefordelingen mellom politikk og forvaltning, peker Møller og Ottesen på at den fortsatt er flytende, men det har vært en bevegelse for i 2011 sier et stort flertall av skoleeierne at de oppfatter rolle- og ansvarsfordelingen som klar. Det politiske skoleeiernivået synes å involvere seg mer i skolens virksomhet, men det er store forskjeller mellom kommuner. De fleste rektorer opplever ansvarsfordelingen som klar; det er noe mer usikkerhet blant lærerne. Over halvparten av rektorene opplever delegering av beslutningsmyndighet og oppgaver, og de sier at de har fått andre oppgaver med Kunnskapsløftet. Det er stor variasjon i oppfatninger om skoleleders handlingsrom har økt, og det påpekes at det er vanskelig å finne tid til pedagogisk ledelse. Det oppgis at mange administrative oppgaver er flyttet fra skoleeier til skolenivå. Ledelse av reformarbeid Møller og Ottesen viser til kvalitative funn fra 2010 som tyder på stor variasjon med hensyn til hvordan og i hvilken grad 16 Skolelederen

17 Evaluering viser at reformen ble godt mottatt og at den etter fem år fortsatt har stor oppslutning. Ruth Jensen og Marit Aas Å UTFORSKE PRAKSIS videregående skole Kjøp bøkene på cda.no Formålet med boka er å inspirere til profesjonsog organisasjonslæring i videregående skole. Boka drøfter skolen i kunnskapssamfunnet og presenterer teorier og forskning om temaet. Konkrete praksisepisoder analyseres, og det gis eksempler på hvordan videregående skole kan utforske for å kvalitetsutvikle daglig praksis. May Britt Drugli RELASJONEN LÆRER OG ELEV avgjørende for læring og trivsel RELASJONEN LÆRER OG ELEV avgjørende for læring og trivsel May Britt Drugli rektorene tok tak i reformarbeidet. Kvantitative data fra 2011 viste at rektorene i ungdomsskolen i stor grad så på seg selv som reformaktører. Det er forskjell på hvordan rektorene oppfatter seg selv som aktører og hvordan lærerne ser dem. I mindre grad vurderer de skolelederne som viktige bidragsytere i reformarbeidet, og lærerne på ungdomstrinnet sier også at de i liten grad får konstruktiv tilbakemelding på sitt arbeid. Skolelederne har blitt prioritert når det gjelder kompetanseutvikling. Det kan ha bidratt til å styrke rektorrollen, men det har ikke nødvendigvis styrket lærernes autonomi som profesjonelle yrkesutøvere, sier Møller og Ottesen. Det er stor variasjon mellom skoler når det gjelder hvordan informasjon om resultater brukes i skoleutvikling eller på klassenivå. Forskjellene har sammenheng med kommunestørrelse, skoleeiers støtte og rektor som leder og pedagogisk drivkraft. Kollegial erfaringsdeling og systematisk vurdering synes å være selve grunnmuren når det gjelder utvikling av kunnskap. Denne boka handler om relasjonen mellom lærer og elev, hva den betyr for hvordan elever finner seg til rette på skolen, og ikke minst for deres læringsprosess. Boka gir en bred oversikt over forskning på området. I tillegg beskriver den konkrete forslag til hvordan man kan legge til rette for utvikling av positive relasjoner, og til hvordan negative relasjoner kan endres Skolelederen 17 Skolelederen_august2012.indd :05:03

18 Kjell Horn: Du er en drittsekk lærer! / Det er så jævlig kjedelig, rektor!. Kolofon forlag Bok: Dokumentarromaner om skole Kjell Horn, mangeårig medlem av Skolelederforbundet, har nå gitt ut to av sine tidligere bøker i ei bok. Del 1 er boka han vant Cappelens dokumentarroman-konkurranse med i 1985 Du er en drittsekk lærer. Del 2 er en skoleroman som handler om Tommy: Det er så jævlig kjedelig, rektor! Begge titlene er hentet fra autentiske utsagn som Horn har møtt i løpet av sin karriere i skolen blant annet som rektor. Nå er Horn pensjonist. Så hvorfor gi ut disse bøkene på nytt igjen? I bøkene tar jeg opp generelle pedagogiske problemstillinger i skjønnlitterær form, satt inn i konkrete situasjoner, som har like stor gyldighet i dag som da jeg skrev dem, svarer Horn. I den første boka dreier det seg for eksempel om temaer som lærere som mobber og elevvurdering i orden og oppførsel. Forfatteren har et langvarig og sterkt engasjement for aktiv elevmedvirkning. Horn er videre opptatt av at ungdomsårene skal være meningsfulle og mener at ungdomsskolen aldri ble noe alternativ for dem som trengte en praktisk tilnærming til fag og som hadde praktiske yrker som mål. I den andre boka problematiserer han at en stor del ungdommer er tvunget inn i en skoleform som ikke passer for dem. Han kommer også inn på skoleutviklingen og motstand mot forandring, rektorrollen, medbestemmelsesmøter og alternative skoler. Det er mitt håp at nyutgivelsen av disse to bøkene, skrevet med tjue års mellomrom og et spenn på førti år, vil kunne skape debatt i faglige og politiske skolemiljøer, både blant skoleinteresserte foreldre og elever. Det er min overbevisning at mange av de problemene som fortsatt diskuteres i norsk grunnskole, har sin rot i mange av de spørsmålene jeg i skjønnlitterær form tar opp i denne boka. Resound 18 Skolelederen

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?

Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Petter Aasen, Jorunn Møller, Ellen Rye, Eli Ottesen, Tine S. Prøitz

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN 2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer