Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 26. januar 2004

2 Dette er siste utgave i 2003-årgangen. Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2003 Des. 19. Ikrafttr. av lov av 20. desember 2002 nr. 107 om endringer i politiloven og straffeloven (fiktiv identitet) (Nr. 1613) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 4. juli 2003 nr. 77 om endringer i vegtrafikkloven mv. (domstolsbehandling av tap av retten til å føre motorvogn mv.) (Nr. 1614) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 116 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ytelser under yrkesrettet attføring mv.) (Nr. 1622) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 117 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (Nr. 1623) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 26. september 2003 nr. 95 om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) (Nr. 1645) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 131 om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) (nr. 1647) Des. 22. Ikrafttr. og overgangsbestemmelser til lov av 13. desember 2002 nr. 77 om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet) (Nr. 1648) Des. 19. Delvis ikrafttr. av lov av 12. desember 2003 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Nr. 1760) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 118 om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS (Nr. 1761) Des. 19. Ikrafts. av lov av 19. desember 2003 nr. 119 om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapslova) m.m. (Nr. 1762) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 133 om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (førerkort og trafikkopplæring) (Nr. 1764) Des. 19. Delvis ikrafts. av lov av 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) (Nr. 1765) Des. 19. Delvis ikrafts. av lov av 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) (Nr. 1766) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 121 om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger mv.) (Nr. 1767) Des. 19. Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter lov av 19. desember 2003 nr. 121 om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger mv.) (Nr. 1768) Des. 19. Myndighetsfordeling etter lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) (Nr. Des. 1790) Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 123 om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter m.m.) (Nr. 1791) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 129 om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell og lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl (Nr. 1792) Des. 19. Ikrafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 126 om endring i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (ankesum) (Nr. 1793) Kunngjøring av stortingsvedtak 2003 Des. 15. Endr. i regler om administrasjon av Folketrygdfondet og om forvaltning av midlene, revisjon mv. (Nr. 1722) Forskrifter 2003 Des. 5. Forskrift om markedsregulators forsyningsplikt innenfor melkesektoren (Nr. 1602) Des. 9. Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell i 2004 (Nr. 1604) Des. 9. Forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for fartøy på eller over 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap i 2004 (Nr. 1605)

3 Des. 12. Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk (Nr. 1606) Des. 18. Forskrift om maksimalsatser for flyttegebyr mv. (Nr. 1610) Des. 19. Forskrift om unntak fra medlemskap i Statens Pensjonskasse for bestemte grupper av arbeidstakere (Nr. 1618) Des. 19. Forskrift om kontroll i den tilstøtende sone utenfor sjøterritoriet (Nr. 1621) Des. 9. Forskrift om adgang til å delta i fisket etter sei med not sør for 62 N for fartøy under 27,50 meter største lengde i 2004 (nr. 1626) Des. 17. Forskrift om renter ved forsinket betaling (Nr. 1632) Des. 17. Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 2004 etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister (Nr. 1637) Des. 18. Forskrift om forvalterregistrering i verdipapirfonds andelseierregister (Nr. 1638) Des. 18. Forskrift om eierkontroll i finansinstitusjoner (Nr. 1639) Des. 18. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog (Nr. 1640) Des. 19. Forskrift om regnskapsføring av finansielle instrumenter (Nr. 1642) Des. 15. Forskrift om avgifter vedrørende statens luftfartsanlegg og -tjenester (takstregulativet) (Nr. 1651) Des. 18. Forskrift om vilkår for godkjenning av fartøy i kystfartøygruppen som fisker norsk vårgytende sild i 2004 (Nr. 1654) Des. 18. Forskrift om takseringsregler til bruk ved beskatning ved trekk i lønn mv. (lønnstrekkordningen) av personer som skattlegges på Svalbard i inntektsåret 2004 etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (Nr. 1655) Des. 18. Forskrift om fosterhjem (Nr. 1659) Des. 19. Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. (Nr. 1660) Des. 19. Forskrift om oppgaveplikt for rente- og provisjonssatser (Nr. 1663) Des. 19. Forskrift om forsøksvirksomhet med innvilgelse av tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad lavere enn 50 prosent (Nr. 1667) Des. 19. Forskrift om tilretteleggingstilskudd (Nr. 1671) Des. 19. Forskrift om overgangsregler for mottakere av rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser (Nr. 1673) Des. 15. Forskrift til utfylling av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden 1 om arbeidsgiveravgift (Nr. 1723) Des. 17. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi (Nr. 1724) Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter reker i NAFO-området i 2004 (Nr. 1726) Des. 19. Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling (Nr. 1728) Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter hyse med konvensjonelle redskap nord for 62 N i 2004 (Nr. 1733) Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter sei nord for 62 N i 2004 (Nr. 1734) Des. 22. Forskrift om innbetaling av premier for kommunale pensjonsordninger (Nr. 1735) Des. 9. Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter nordsjøsild sør for 62 N i 2004 (Nr. 1744) Des. 10. Forskrift om kontrollantvirksomheten i norsk sivil luftfart (kontrollantforskriften) BSL C 1 5 (Nr. 1745) Des. 15. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom (Nr. 1746) Des. 19. Forskrift om melde- og rapporteringsplikt til Norges Bank om betalinger mellom innlendinger og utlendinger mv. (Nr. 1751) Des. 19. Forskrift om adgang til å permittere utover begrensningen i lønnspliktloven samt adgang til å utvide dagpengeperioden for samme tidsrom (Nr. 1753) Des. 19. Forskrift om overgangsregler i forbindelse med endringer i folketrygdlovens kapittel 4 og 11 og endringer i lov om lønnsplikt (Nr. 1754) Des. 19. Forskrift om dekning av reise- og oppholdsutgifter ved ambulant kjeveortopedtjeneste i Nord-Norge (Nr. 1755) Des. 19. Forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling (Nr. 1756) Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62 N i 2004 (Nr. 1757) Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2004 (Nr. 1771) Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2004 (Nr. 1772) Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2004 (Nr. 1773) Des. 22. Forskrift om regulering av trålfisket etter torsk og hyse nord for 62 N i 2004 (Nr. 1774)

4 Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2004 (Nr. 1775) Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Skagerrak i 2004 (Nr. 1776) Des. 22. Forskrift om aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers plikt til å levere oppgave over forhold som har betydning for skattlegging av aksjonærene mv. (Nr. 1778) Des. 22. Forskrift om levering av ligningsoppgaver fra forvaltningsselskaper og verdipapirregistre til ligningsmyndighetene (Nr. 1779) Des. 17. Forskrift om vartpenger (Nr. 1783) Des. 19. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 1785) Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2004 (Nr. 1794) Des. 22. Forskrift om regulering av fiske etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2004 (Nr. 1795) Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen, innenfor grunnlinjene på kyststrekningen Stad Lindesnes og i Skagerrak i 2004 (Nr. 1796) Des. 23. Forskrift om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet (Nr. 1797) Endringsforskrifter 2003 Nov. 28. Endr. i forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler (Nr. 1601) Des. 5. Endr. i forskrift om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren (Nr. 1603) Des. 17. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor (Nr. 1607) Des. 17. Endr. i forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (Nr. 1608) Des. 17. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språkog taledefekter hos logoped og audiopedagog (Nr. 1609) Des. 18. Endr. i forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger for frilansere (Nr. 1612) Des. 19. Endr. i forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m. (Nr. 1615) Des. 19. Endr. i forskrift om tilskudd av lengre varighet for personer med redusert arbeidsevne som følge av lidelser med variabelt forløp (Nr. 1616) Des. 19. Endr. i forskrift om lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister til ordinært arbeid (Nr. 1617) Des. 19. Endr. i forskrift til lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (Nr. 1619) Des. 4. Endr. i forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (Nr. 1624) Des. 4. Endr. i forskrift om formidling av innenlandsadopsjon der foreldre samtykker til adopsjon (Nr. 1625) Des. 9. Endr. i forskrift om regulering av trålfiske etter torsk og hyse nord for 62 N i 2003 (Nr. 1627) Des. 11. Endr. i forskrift om justergebyrer (Nr. 1628) Des. 11. Endr. i forskrift om gebyrer for Norsk Akkrediterings tjenester (Nr. 1629) Des. 16. Endr. i forskrift om Norsk Lysingsblad. Innrykking og betaling for proklamaer og ektepakter (Nr. 1630) Des. 17. Endr. i forskrift om arbeidstid for flygende personell (Nr. 1631) Des. 17. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 1633) Des. 17. Endr. i forskrift om egenandelstak 1 (Nr. 1634) Des. 17. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos ortoptist (Nr. 1635) Des. 17. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (Nr. 1636) Des. 18. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1641) Des. 19. Endr. i forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Nr. 1643) Des. 19. Endr. i forskrift om sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak (Nr. 1644) Des. 5. Endr. i forskrift om gjennomføring av skulemjølkordninga (Nr. 1649) Des. 5. Endr. i forskrift om prisnedskrivning ved salg av melkefett i form av smørolje til margarinindustrien (Nr. 1650) Des. 17. Endr. i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) (Nr. 1652) Des. 18. Endr. i forskrift om beskyttelse av korallrev (Nr. 1653) Des. 18. Endr. i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (Nr. 1656) Des. 18. Endr. i forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v. (Nr. 1657)

5 Des. 18. Endr. i forskrift om forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger for selvstendig næringsdrivende (Nr. 1658) Des. 19. Endr. i forskrifter om førerkort og førerprøve m.v. (Nr. 1661) Des. 19. Endr. i forskrifter på kjemikalieområdet som følge av deling av Oljedirektoratet og etablering av Petroleumstilsynet (Nr. 1662) Des. 19. Endr. i forskrift om forvaltningsselskapers periodiske rapportering og forskrift om endring i forskrift om prospekt for verdipapirfond (Nr. 1664) Des. 19. Endr. i forskrift til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Del. av myndighet. (Nr. 1665) Des. 19. Endr. i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 1666) Des. 19. Endr. i forskrift om fastsetting av pensjonsgivende inntekt for året før det året da et medlem får rett til en trygdeytelse (Nr. 1668) Des. 19. Endr. i forskrift om barnetillegg til mottakere av rehabiliteringspenger (Nr. 1669) Des. 19. Endr. i forskrift om adgang til å utbetale rehabiliteringspenger uten reduksjon for visse persongrupper i institusjon (Nr. 1670) Des. 19. Endr. i forskrift om rehabiliteringspenger (Nr. 1672) Des. 19. Endr. i forskrift om megling i konfliktråd (Nr. 1674) Des. 1. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 1719) Des. 5. Endr. i forskrift om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO 2 - avgift (Nr. 1720) Des. 17. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 1725) Des. 18. Endr. i forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond (Nr. 1727) Des. 19. Endr. i forskrift om frakttilskott på slakt (Nr. 1729) Des. 19. Endr. i forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring (Nr. 1730) Des. 19. Endr. i forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) (Nr. 1731) Des. 19. Endr. i forskrift om begrensning av lønnsoppgaveplikten (Nr. 1732) Des. 5. Endr. i forskrift om dekning av transportkostnader ved reguleringsproduksjon av meieriprodukter (Nr. 1736) Des. 8. Endr. i forskrift om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner mv. (Nr. 1737) Des. 8. Endr. i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) (Nr. 1738) Des. 8. Endr. i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (Nr. 1739) Des. 8. Endr. i forskrift om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk (vertsstatskontroll) (Nr. 1740) Des. 8. Endr. i forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger (Nr. 1741) Des. 8. Endr. i forskrift om radioanlegg og radiotjeneste på passasjer- og lasteskip som omfattes av den internasjonale sjøsikkerhetskonvensjonen, solas 1974 (nr. 1742) Des. 8. Endr. i forskrift om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. (Nr. 1743) Des. 16. Endr. i forskrift om justering (Nr. 1748) Des. 18. Endr. i forskrift om verdipapirfonds handel med derivater (Nr. 1749) Des. 18. Endr. i forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, forskrift om prospekt for verdipapirfond, forskrift om aktuar, forskrift om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond, forskrift om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring, forskrift om sikkerhetsstillelse for låneformidlere, forskrift om instruks for kontrollkomiteen i finansieringsforetak og forskrift om revisjon og revisorer (Nr. 1750) Des. 19. Endr. i forskrift om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot Irak (Nr. 1752) Des. 19. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 1758) Des. 19. Endr. i forskrift om vektårsavgift (Nr. 1759) Des. 22. Endr. i forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier og i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (kontrollgebyr og omsetningsrestriksjoner) (Nr. 1769) Des. 22. Endr. i forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, forskrift om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak, forskrift om tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer og forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning (Nr. 1770)

6 Des. 22. Endr. i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott (Nr. 1777) Des. 5. Endr. i forskrift om ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften) (Nr. 1780) Des. 8. Endr. i forskrift om fremskyndet innføring av krav om dobbeltskrogsdesign eller tilsvarende design for oljetankskip med enkeltskrog (Nr. 1781) Des. 17. Endr. i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften) (Nr. 1782) Des. 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2004 (Nr. 1784) Des. 19. Endr. i forskrift om gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy (kontrollveiledning) (Nr. 1786) Des. 19. Endr. i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (Nr. 1787) Des. 19. Endr. i forskrift om rentegodtgjørelse og rentetillegg av skatt m.v. (Nr. 1789) Des. 23. Endr. i forskrift til personopplysningsloven (personopplysningsforskriften) (Nr. 1798) Des. 29. Endr. i forskrift om alminnelig kystgebyr (Nr. 1799) Des. 29. Endr. i forskrift om losberedskapsgebyr og losingsgebyr (losgebyrer) (Nr. 1800) Des. 30. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter (Nr. 1801) Des. 30. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen, innenfor grunnlinjene på kyststrekningen Stad Lindesnes og i Skagerrak i 2004 (Nr. 1802) Diverse 2003 Des. Des. Des. 18. Opph. av forskrift om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring (Nr. 1611) Opph. av forskrift om arbeidstakere tilsatt i arbeidsmarkedsetaten med sikte på å leies ut (Nr. 1620) Ikrafttr. av forskrift av 20. desember 2002 nr om Norsk Pasientskadeserstatning og Pasientskadenemnda (Nr. 1646) Des. 5. Vedtak om endring i instruks om Etterretningstjenesten (Nr. 1721) Des. 16. Vedtak om opph. av faglig rammeinstruks for konfliktrådsleder (Nr. 1747) Des. 19. Opph. av forskrift om renter ved forsinket betaling (Nr. 1763) Des. 19. Midlertidig instruks for Sivilforsvarets krets- og distriktssjefer (Nr. 1788) Rettelser Nr. 4/2002 s. 471 (i forskrift av 7. mars 2002 nr. 374 om endring i forskrift av 15. desember 1997 nr om gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy (kontrollveiledning)) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

7 28. nov. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 26. januar 2004 Nr nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 28. november 2003 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 39 nr. 3. Kunngjort 22. desember I I forskrift av 14. desember 1999 nr om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer: 1 1 skal lyde: Forskriften gjelder for opptak av søkere til grunnutdanninger ved institusjoner under lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, jf. 1. Kun søkere som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene gitt i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, kan rangeres etter denne forskrift. Med grunnutdanning menes utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring, og som normalt ikke bygger på eller har annen høgre utdanning som del av opptakskrav. Forskriften gjelder ikke ved innpassing etter 1. studieår i flerårige profesjonsutdanninger, for rangering av søkere til studium som bygger på grunnstudium, «profesjonsdelen» av studium og videreutdanning. For slike studium har institusjonene fullmakt til selv å fastsette rangeringsregler. Departementet kan unnta enkeltstudier fra dette regelverket. 1 2 tredje strekpunkt skal lyde: 23/5-søker er en søker som har fylt 23 år i søknadsåret, som har 5 års samlet fulltids erfaring fra arbeid og utdanning og som fyller kravene til generell studiekompetanse, jf. 2 bokstav a og b i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar. 2 2 første og annet ledd skal lyde: Kvoten omfatter søkere som ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret og som har dokumentert primærvitnemål eller tilsvarende dokumentasjon fra videregående opplæring. For at dokumentasjon fra videregående opplæring skal telle i primærvitnemålskvoten, forutsettes det at den er gjennomført på normert tid. Unntak fra dette kan gjøres dersom det foreligger særskilte grunner til avbrudd i skolegangen. Som særskilt grunn regnes sykdom, militær eller sivil førstegangstjeneste, svangerskap, ett år på folkehøgskole eller ett år som utvekslingselev. 2 2 fjerde, femte, sjette og nytt sjuende ledd skal lyde: Søkere i primærvitnemålskvoten rangeres på grunnlag av bestemmelsene i 3 2, 3 5, 3 6, 3 11 til 3 15, eller etter 4 2 eller % av studieplassene, med unntak av profesjonsutdanningen i medisin, skal tilbys søkere i primærvitnemålskvoten. 50% av studieplassene ved profesjonsutdanningen i medisin skal tilbys søkere i primærvitnemålskvoten. Søkere som fyller kriteriene for opptak i primærvitnemålskvoten, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer videre i ordinær kvote. 2 2 nåværende sjuende ledd blir nytt åttende ledd. 2 3 nytt fjerde ledd skal lyde:

8 28. nov. Nr Søkere som fyller kriteriene for opptak i en spesiell kvote, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer videre i primær eller ordinær kvote. 3 6 fjerde ledd skal lyde: For søkere med økonomisk og administrativ retning som har avsluttet bedriftsøkonomi II våren 2002 eller tidligere gjelder følgende: bedriftsøkonomi I gir sammen med bedriftsøkonomi II fordypning. Bedriftsøkonomi I i økonomisk og administrativ retning kan ikke inngå i 15-timersrammen uten at det tas sammen med bedriftsøkonomi II. Til sammen dekker disse fagene kravet til obligatorisk fordypning skal lyde: Det gis poeng for hvert studieretningsfag fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag eller studieretning for allmenne fag, for fag fastsatt av departementet. Fagene skal ha et omfang på minst 8 uketimer. For omfang utover dette gjelder tilsvarende bestemmelser som gitt i nytt første ledd skal lyde: Det kan gis maksimalt 4 fordypningspoeng for søkere med IB-diplom, jf nåværende første ledd blir nytt annet ledd nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd og skal lyde: «Bonus points» konverteres til fordypningspoeng slik at 1 «bonus point» gir 1 fordypningspoeng. Det gis 2 fordypningspoeng til søkere med IB-diplom nåværende fjerde, femte og sjette ledd oppheves nytt femte ledd skal lyde: Det kan i tillegg gis 2 fordypningspoeng til søkere med IB-diplom som har fire fag på høgt nivå («Higher Level»). Ny 3 11a skal lyde: 3 11a. Fordypningspoeng for søkere med opptaksgrunnlag fra fransk baccalauréat Det kan gis maksimalt 4 fordypningspoeng for søkere med fransk baccalauréat, jf Det gis 2 fordypningspoeng til søkere med bestått vitnemål fra fransk baccalauréat. Det kan i tillegg gis fordypningspoeng til søkere med bestått vitnemål fra fransk baccalauréat som følger: Det kan gis 2 poeng for en av følgende kombinasjoner: Linje L Litteraire (t.o.m. 2002) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt ett nytt fremmedspråk (LV3) etter kunstfag (arts) eller matematikk Linje L Litteraire (f.o.m. 2003) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt ett nytt fremmedspråk (LV3) etter kunstfag (arts) Linje ES Economique (t.o.m. 2002) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt ett nytt fremmedspråk (LV3) etter kunstfag (arts) Linje ES Economique (f.o.m. 2003) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt ett nytt fremmedspråk (LV3) etter kunstfag (arts) Linje S Scientifique. Det kan gis 1 fordypningspoeng for en av følgende kombinasjoner: Linje L Litteraire (f.o.m. 2003) som i tillegg til obligatoriske fremmedspråk har tatt ytterligere fremmedspråk (LV1 eller LV2) Linje ES Economique (t.o.m. 2002) som i tillegg til obligatoriske fag har tatt matematikk eller økonomi femte ledd og nye sjette, sjuende, åttende og niende ledd skal lyde: Søkere med IB-diplom får 0,5 realfagspoeng for hvert av fagene matematikk, biologi, fysikk og kjemi tatt på lavere nivå («Standard Level»), eller 1 realfagspoeng for fagene tatt på høgt nivå («Higher Level»). Søkere med IB-diplom får 3 realfagspoeng for følgende kombinasjon av fagene matematikk, biologi, fysikk eller kjemi: Ett av fagene (ikke «Mathematical Studies») på lavere nivå («Standard Level») og to av fagene på høyere nivå («Higher Level»). Søkere med vitnemål fra fransk baccalauréat får 3 realfagspoeng for obligatoriske fag på Linje S Scientifique. I tillegg kan søkere fra Linje S Scientifique (t.o.m. 2002) få 1 realfagspoeng for valg av fysikk-kjemi («physiquechimi») eller naturfag («sciences de la vie et de la terre») i tillegg til obligatoriske fag. Søkere fra Linje S Scientifique (f.o.m. 2003) kan få 0,5 realfagspoeng for valg av fysikk-kjemi («physique-chimi») eller naturfag («sciences de la vie et de la terre») i tillegg til obligatoriske fag. Søkere med vitnemål fra fransk baccalauréat får 1 realfagspoeng for matematikk i tillegg til obligatoriske fag på Linje L Litteraire (t.o.m. 2002) eller obligatorisk matematikk på Linje ES Economique (t.o.m. 2002).

9 28. nov. Nr Søkere med vitnemål fra fransk baccalauréat får 0,5 realfagspoeng for matematikk i tillegg til obligatoriske fag på Linje L Litteraire (f.o.m. 2003) eller obligatorisk matematikk på Linje ES Economique (f.o.m. 2003). I tillegg kan søkere på Linje ES Economique (f.o.m. 2003) få 0,5 realfagspoeng for matematikk i tillegg til obligatoriske fag nåværende sjette ledd blir nytt tiende ledd og skal lyde: Poengberegnede søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet for øvrig, kan gis inntil 4 realfagspoeng når det i deres utdanning inngår fagkombinasjoner som må anses likeverdig med de realfag som gir rett til tilleggspoeng i norsk videregående skole underoverskrift A første, annet og tredje ledd skal lyde: A. For alle studier bortsett fra profesjonsutdanningen i medisin gjelder følgende regler: Det gis 3 tilleggspoeng for: enten et fullført årsstudium eller samlet 60 studiepoeng (20 vekttall) ved universitet eller høgskole, eller ett år på en folkehøgskole med godkjent skoledokumentasjon, eller fullført militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste. Et fullført halvårig studium eller 30 studiepoeng (10 vekttall) gir 1,5 poeng. Dette gjelder også for examen philosophicum med påbyggingsstudier, som samlet utgjør et førstesemesterstudium. Examen philosophicum sammen med examen fakultatum gir 1 poeng underoverskrift B og sjette ledd skal lyde: B. For opptak til profesjonsutdanningen i medisin gjelder følgende regler: For opptak til profesjonsutdanningen i medisin gis det tilleggspoeng for høgre utdanning, lønnet relevant arbeidspraksis, militær/sivil førstegangstjeneste eller folkehøgskole. Det kan maksimalt gis 12 tilleggspoeng underoverskrift 1 og åttende ledd skal lyde: 1. Høgre utdanning: Det gis inntil 12 tilleggspoeng for høgre utdanning etter følgende skala: studiepoeng (5 9 vekttall) gir 1 poeng studiepoeng (10 14 vekttall) gir 2 poeng studiepoeng (15 19 vekttall) gir 3 poeng studiepoeng (20 24 vekttall) gir 5 poeng studiepoeng (25 29 vekttall) gir 6 poeng studiepoeng (30 34 vekttall) gir 7 poeng studiepoeng (35 39 vekttall) gir 9 poeng 120 studiepoeng (40 vekttall) eller mer gir 12 poeng. 4 2 første ledd skal lyde: Søkere som ikke kan poengberegnes, kan være søkere med generell studiekompetanse på grunnlag av 2 bokstav c eller bokstav d eller 3 til 6 eller 11 bokstav d i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, eller søkere som kommer inn under 3 3 åttende ledd i denne forskrift. Kommentaren «Til 1 1, siste ledd:» oppheves. Ny kommentar til 1 1 fjerde ledd skal lyde: Til 1 1, fjerde ledd: Nytt 4. ledd innebærer at institusjonene selv får fullmakt til å fastsette rangeringsregler for blant annet studier som bygger på grunnstudium og for videreutdanninger, og at alle fullmakter gitt i brev datert 11. mars 1998 nå er forskriftsfestet. Vi minner om at følgende prinsipper fortsatt bør ligge til grunn for slike opptak: Det må sørges for å informere studentene om endringer i regelverket i god tid. Regelverket må sikre at også andre enn institusjonens egne studenter har reell mulighet til å bli tatt opp. Det bør ikke fastsettes kvoter som gir fortrinnsrett for egne studenter eller for studenter fra bestemte institusjoner dersom dette vil utelukke andre søkere med tilsvarende kvalifikasjoner. Departementet viser for øvrig til at det for opptak til grunnutdanninger er fastsatt bestemmelser som åpner for opptak etter spesiell vurdering og ber institusjonene vurdere om det også bør åpnes for slike vurderinger ved innpassing etter 1. studieår i flerårige profesjonsutdanninger, og ved rangering av søkere til videreutdanninger som bygger på grunnstudier. Kommentaren «Til 2 2, første ledd:» skal lyde: For videregående opplæring avsluttet våren 2000 eller senere er det i rundskriv fra departementet gitt kriterier for hva som kreves for at elever/privatister skal kunne vurderes i primærvitnemålskvoten. Heri ligger bestemmelser med hensyn til muligheten til karakterforbedringer eller ny eksamen i fag som er strøket. For videregående opplæring

10 28. nov. Nr avsluttet 1999 eller tidligere, legger departementet til grunn at det ikke vil være mulig for de høgre utdanningsinstitusjonene å vurdere kriterier utover de som er gitt i 2 2. Kommentaren «Til 2 2, siste ledd:» siste strekpunkt skal lyde: 2-årig trafikklærerutdanning ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Kommentaren «Til 2 3, første og annet ledd:» annet strekpunkt oppheves. Kommentaren «Til 2 3, første og annet ledd:» nittende og nytt tjuende strekpunkt skal lyde: Veterinærstudiet ved Norges Veterinærhøgskole 1 studieplass for samisk søker. Odontologistudiet ved Universitetet i Tromsø 60% kvote for søkere fra Nord-Norge Inntil 2 studieplasser for samiske søkere. Kommentaren «Til 3 2, siste ledd:» skal lyde: Departementet har fastsatt omregningstabell for søkere med International Baccalaureate og fransk baccalauréat. For omregning av vitnemål fra de nordiske land vises til veiledende tabeller publisert av arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd. Kommentaren «Til 3 5:» og «Til 3 6:» skal lyde: Til 3 5: Søkere som har fullført videregående opplæring i strukturer før Reform 94, kan gis tilleggspoeng for fordypning fra senere strukturer, og vice versa. Til 3 6: Det er gjort endring i reglene for fordypningspoeng for søkere med økonomisk og administrativ retning som tar bedriftsøkonomi I og bedriftsøkonomi II. Det er videre innført en overgangsordning for disse fagene, slik at endringen ikke vil få betydning for søkere som avsluttet bedriftsøkonomi våren 2002 eller tidligere. Kommentaren «Til 3 12 og 3 13, siste ledd:» skal lyde: Bestemmelsen gjelder i de tilfeller der lærestedet bruker omregningstabell for å fastsette en karakterpoengsum for søkere med utenlandsk utdanning. Kommentaren «Til 3 15:» skal nye femte, sjette og sjuende strekpunkt skal lyde: 2-årige ingeniørutdanninger Sivilingeniørstudiene ved NTNU med unntak for kjemi, teknisk design og sivilarkitekt 5-årig studium i informatikk ved Universitetet i Oslo. Kommentaren «Til 3 15:» nytt annet ledd skal lyde: Det gis 2 tilleggspoeng for mannlige søkere ved opptak til følgende studier: Veterinærutdanningen ved Norges veterinærhøgskole Dyrepleierutdanningen ved Norges veterinærhøgskole. Nye kommentarer til 3 16 og 3 17 skal lyde: Til 3 16: Med hjemmel i 9 om desentralisert og/eller deltids utdanning i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, har departementet gitt institusjonene fullmakt til å fastsette krav om inntil 5 års yrkeserfaring for desentralisert og/eller deltids organisert utdanning (jf. s. 6 i Rundskriv F-36-02). Ved utdanninger der det stilles krav om flere års yrkeserfaring, skal alle søkerne i tråd med tidligere bestemmelser, få tilleggspoeng for alder fra og med det året de fyller 24 år. For øvrig gjelder de øvrige rangeringsregler som er fastsatt for denne typen studier. Til 3 17: For opptak til medisin er det fastsatt avvikende regler for tilleggspoeng. Til punkt 1 Høgre utdanning, gjelder følgende: Det kan gis inntil 12 poeng for inntil 2 års annen høgre utdanning for opptak til medisin. Av forskriften går det fram at det ikke skal gis tilleggspoeng for avbrutt profesjons- og yrkesutdanning. Dette gjelder både helsefaglige og andre profesjons- og yrkesutdanninger og innebærer at søkere til medisin ikke kan tildeles poeng for deler av en profesjons- eller yrkesutdanning med mindre delene allerede er godkjent som del av grad. Utdanninger som er fullført og bestått vil gi poeng. Enkelte profesjons- og yrkesutdanninger er imidlertid bygget opp av enheter som allerede er godkjent som selvstendig del av grad. Dette gjelder for eksempel for 1/4 års-, 1/2 års- og årsenheter i lærerutdanning. Til punkt 2 Relevant arbeidspraksis, gjelder følgende:

11 5. des. Nr For at arbeidspraksis skal anses å være relevant for opptak til medisin skal det dokumenteres at søkeren har hatt lønnet arbeid innenfor helseinstitusjon, syke- og aldershjem med pleie- og omsorg av pasienter. Dette omfatter bl.a. disse arbeidskategorier: hjelpepleier, pleiemedhjelper, praktikant. For å få tilleggspoeng må personen være ansatt ved en institusjon i minst 1/2 år sammenhengende i full (100%) stilling. Arbeidet må gjelde omsorg/pleie av pasienter. For å få praksispoeng må søker framlegge følgende dokumentasjon: ansettelsesbrev, stillingsbeskrivelse, sluttattest og kopi av lønns- og trekkoppgave fra institusjonen. Arbeid innenfor helseinstitusjon, syke- og aldershjem som for eksempel portør, på kjøkken, som sekretær eller rengjøring oppfattes ikke som pasientrelatert i denne forbindelse. Eventuelle spørsmål om relevant arbeidspraksis kan rettes til de medisinske fakultetene eller Opptakssentralen Medisin. Kommentaren «Til 4 4:» skal lyde: Studier som har opptaksprøve og som ikke er listet under, bruker opptaksprøve kun som grunnlag for kvalifisering, ikke som grunnlag for rangering. Idrett grunnfag ved Norges Idrettshøgskole Rangering foretas på grunnlag av en kombinasjon av ordinær rangering etter forskriften og tilleggspoeng for bestått opptaksprøve på et visst nivå, etter regler fastsatt av høgskolen. Fotojournalistutdanning ved Høgskolen i Oslo Rangering foretas på grunnlag av en kombinasjon av ordinær rangering etter forskriften og tilleggspoeng for bestått opptaksprøve på et visst nivå, etter regler fastsatt av høgskolen. Faglærerutdanning i musikk, dans og drama Kombinasjon av ordinær rangering etter forskriften og tilleggspoeng for bestått opptaksprøve på et visst nivå, etter regler fastsatt av institusjonen. Musikkstudier ved Universitetet i Oslo Rangering foretas på grunnlag av en kombinasjon av ordinær rangering etter forskriften og tilleggspoeng for bestått opptaksprøve, etter regler fastsatt av institusjonen. For studiene nedenfor foretas rangering på grunnlag av opptaksprøver alene, etter regler fastsatt av institusjonen. Arkitektstudiet ved Norges Arkitekthøgskole Studier ved Kunsthøgskolen i Bergen Studier ved Kunsthøgskolen i Oslo Studier ved Norges Musikkhøgskole 2-årig medieteknikkutdanning ved Høgskolen i Lillehammer. II Endringene trer i kraft fra og med opptak til studieåret des. Nr Forskrift om markedsregulators forsyningsplikt innenfor melkesektoren. Fastsatt av Omsetningsrådet 5. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 28. november 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 18, jf. lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Kfr. forskrift av 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer. Kunngjort 22. desember Markedsregulators forsyningsplikt Markedsregulator har forsyningsplikt på melk til uavhengige meieriselskaper som deltar i prisutjevningsordningen i markedsordningen for melk jf. forskrift av 28. november 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert melk Kravspesifikasjon for rå melk Kravspesifikasjon for rå melk som omfattes av forsyningsplikten fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 3. Forsyningsplikten til produksjon av flytende melkeprodukter Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre alle meieriselskaper som deltar i prisutjevningsordningen for melk tilgang på råvarer til like vilkår. Forsyningsplikten gjelder for norskprodusert melk på det regulerte nivå i verdikjeden jf. jordbruksavtalen. Markedsregulator kan ikke pålegges forsyningsplikt til foretak som foredler melk med fritak fra overproduksjonsavgift etter forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Det kvantum melk som under prisutjevningsordningens prioriteringsregler er tilgjengelig for den aktuelle anvendelse, skal fordeles med utgangspunkt i meieriselskapenes bestillinger. Til produksjon av flytende melkeprodukter har markedsregulator forsyningsplikt til uavhengige meieriselskaper på en slik måte at disse stilles på lik linje med markedsregulators egne produksjonsmeierier, men årlig oppad begrenset til 15 mill. liter melk pr. anlegg. For forsyninger utover dette, stilles krav om leveranser fra egne leverandører. Forsyningsplikten for dette kvantum settes til enhver tid til det dobbelte av det kvantum melk som på månedsbasis veies inn fra egne leverandører.

12 5. des. Nr Til det meierianlegg som Tine BA er pålagt å selge på Østlandet (jf. Konkurransetilsynets vedtak av 17. oktober 2002), har markedsregulator forsyningsplikt på en slik måte at dette stilles på lik linje med markedsregulators egne produksjonsmeierier, men årlig oppad begrenset til 30 mill. liter melk pr. anlegg. For forsyninger utover dette, stilles det krav om leveranser fra egne leverandører. Forsyningsplikten for dette kvantum settes til enhver tid til det dobbelte av det kvantum melk som på månedsbasis veies inn fra egne leverandører. 4. Forsyningsplikten til produksjon av ikke flytende melkeprodukter Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre alle meieriselskaper som deltar i prisutjevningsordningen for melk tilgang på råvarer til like vilkår. Forsyningsplikten gjelder for norskprodusert melk på det regulerte nivå i verdikjeden jf. jordbruksavtalen. Markedsregulator kan ikke pålegges forsyningsplikt til foretak som foredler melk med fritak fra overproduksjonsavgift etter forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Det kvantum melk som under prisutjevningsordningens prioriteringsregler er tilgjengelig for den aktuelle anvendelse, skal fordeles med utgangspunkt i meieriselskapenes bestillinger. Til andre anvendelser enn flytende melkeprodukter har markedsregulator en forsyningsplikt til uavhengige meieriselskaper på en slik måte at disse stilles på lik linje med markedsregulators egne produksjonsmeierier. 5. Fordeling av melk til produksjon Grunnlaget for fordeling av melk er den samlede prognose for avtaleåret for prisutjevningsordningen for melk. Markedsregulator skal på grunnlag av prognosetall som er stadfestet fra Statens landbruksforvaltning, fordele melk ut fra meieriselskapenes prognostiserte behov og i henhold til bestemmelsene i Leveranseplan med stipulerte fraktkostnader På basis av den forholdsmessige fordeling etter 5, skal markedsregulator utarbeide månedlig leveranseplan til de enkelte meieriselskapene som ønsker tilført melk under forsyningsplikten. Planen skal omfatte det avtaleåret prognosen gjelder for. Det må når det gjelder overføringsopplegg, tas hensyn til hva som er mulig å gjennomføre innenfor de til enhver tid gjeldende forskrifter og tilgjengelige ressurser. I leveranseplanen forutsettes det at det leveres et volum tilpasset hele vogntog og/eller gårdstankbil, og på dette grunnlag angis en stipulert gjennomsnittlig fraktkostnad på de aktuelle månedlige kvanta. Leveranseplanen og beregningen av stipulert gjennomsnittlig fraktkostnad overvåkes av Statens landbruksforvaltning. Alle meieriselskaper som ønsker tilført melk under forsyningsplikten kan få innsyn i grunnlaget og de beregninger som er gjort, så langt forretningsmessige forhold tilknyttet de ulike meieriselskaper tillater dette. Månedlig leveranseplan skal aksepteres skriftlig av de aktuelle meieriselskaper innen 1 uke etter at de har mottatt den, og det planlagte volum er deretter bindende både for markedsregulator og for meieriselskapene. 7. Justering av leveranseplan ved endrede prognoser Ved endringer i leveransen av rå melk og/eller anvendt kvantum hos et meieriselskap av slikt omfang at ny prognose kreves under prisutjevningsordningen, skal meieriselskapet gi melding til Statens landbruksforvaltning og markedsregulator, og leveranseplanen om nødvendig justeres. Justeringen av leveranseplanen skal gjennomføres så snart de nye prognosene er stadfestet av Statens landbruksforvaltning. 8. Priser og vilkår Forsyningsprisen på melk fastsettes med utgangspunkt i markedsregulators noteringspris, tillagt de overføringskostnader mv. som markedsregulator i den forbindelse har adgang til å belaste mottaker. Transportopplegg for overføring/levering av melk planlegges og styres av markedsregulator. Ved leveranser av melk skal mottakende meieriselskap dekke transportkostnadene ut fra hvor melken er beregnet hentet (beregnet transportavstand ut fra prioritering mellom anvendelser). Transportkostnadene beregnes pr. måned ut fra leveringsplan. Dersom et meieriselskap bestiller volum som ikke er tilpasset hele lass, kan det gjøres mot dekning av de merkostnader dette medfører. 9. Leveringsforhold hos mottakende meieri Det er en forutsetning for leveranseopplegget at leveringsforholdene hos de enkelte meieriselskap er tilpasset de volumer som ønskes levert. Hos meieriselskapet må det være tankbilhall for tilfredsstillende utvendig vask og innvendig tankvask og desinfeksjon. Dersom det oppstår ekstra kostnader for avsender/transportør pga. leveranseforhold hos mottaker, skal mottaker dekke dette. 10. Anvendelse av levert melk hos mottakende meieri Det forutsettes at mottakende meieriselskap anvender mottatt melk i henhold til forskrift av 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og frambud av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter m.v. 11. Fakturering og oppgjør Fakturering med 10 dagers kredittid skjer fortløpende fra markedsregulator etter hver leveranse, og oppgjør skjer direkte mellom markedsregulator og det enkelte meieriselskap, ut fra levert volum. Fakturering for transport- og eventuelle spesielle kostnader gjøres opp mellom markedsregulator og det enkelte meieriselskap.

13 5. des. Nr Plikter hos mottakende meieriselskap Meieriselskapene skal utarbeide en årsplan som oversendes markedsregulator innen 1. november. Årsplanen skal være spesifisert pr. måned og vil danne utgangspunkt for bl.a. markedsregulators prognoser og budsjett for melkeanvendelsen. Meieriselskapene skal innen onsdag hver uke ha sendt markedsregulator sin bestilling av melk for kommende uke. Bestillingene skal være spesifisert pr. ukedag og skal på månedsbasis samsvare med den skriftlige aksepterte planen, jf. 6 siste ledd. Ved betydelige avvik mellom faktisk egenmelkgrunnlag etter 3 eller det prognosegrunnlaget som er som er lagt til grunn for praktisering av forsyningsplikten, jf. første ledd, kan Statens landbruksforvaltning frata aktuelle meieriselskap retten til suppleringsleveranse i en etterfølgende månedsperiode. Ved gjentagende slike avvik kan Omsetningsrådet frata meieriselskapet retten til å motta melk for en lengre periode. Mottakere av melk i henhold til 3, opp til henholdsvis 15 og 30 mill. liter melk, og i henhold til 4 plikter i alle uker å ta imot minimum 80 prosent av siste 3 måneders gjennomsnittlige ukentlige mottak av melk. Ved mottak av mindre melk enn hva disse beregningene tilsier kan Statens landbruksforvaltning begrense meieriselskapenes rett til leveranse i en etterfølgende månedsperiode. Ved gjentagende slike avvik kan Omsetningsrådet utelukke meieriselskapet retten til å motta melk for en lengre periode. Mottakere av melk plikter å ta imot den melk de har bestilt i henhold til andre ledd. Dersom et meieriselskap likevel må endre bestilt melkemengde etter gjeldende bestillingstidspunkt gis markedsregulator anledning til å fakturere meieriselskapet for de merkostnader som måtte oppstå. Mottakere av melk har anledning til full driftsstans for gjennomføring av nødvendig og planlagt teknisk vedlikehold eller ombygging. Lengden på en slik driftsstans skal korrespondere med det vedlikeholdet eller ombyggingen som skal gjennomføres. Slik begrunnet driftsstans skal være meldt markedsregulator senest 2 md. før driftsstansen finner sted, og være i samsvar med den skriftlige aksepterte månedlige leveranseplanen. Dersom det er betydelige avvik mellom faktisk og meldt driftsstans, kan Statens landbruksforvaltning begrense meieriselskapets rett til leveranse i en etterfølgende månedsperiode. Ved gjentagende slike avvik kan Omsetningsrådet utelukke meieriselskapet fra forsyningsplikten for en lengre periode. Bestemmelsen kan fravikes ved avtale. Eventuell avtale skal sendes Statens landbruksforvaltning til orientering. 13. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: 1. forskrift av 22. april 1997 nr om markedsregulators forsyningsplikt innenfor melkesektoren. 2. forskrift av 13. mai 1997 nr om markedsregulators forsyningsplikt på råmelk. 5. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren. Fastsatt av Omsetningsrådet 5. desember 2003 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Kunngjort 22. desember I I forskrift av 28. november 1996 nr om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor melkesektoren gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter I tillegg er det foretatt en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: 1. Formål Formålet med forskriften er gjennom et sett med virkemidler å bidra til at markedsreguleringen av melk og melkeprodukter gjennomføres på en mest mulig effektiv og konkurransenøytral måte. 2. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) markedsregulator: TINE BA. b) meieriselskap: andelslag, aksjeselskap, annet selskap eller annen juridisk enhet som kjøper eller på annen måte tar i mot melk, fløte eller myse til videre foredling eller produksjon av melkeprodukter. c) uavhengig meieriselskap: meieriselskap som ikke er en del av TINE BA. d) melk: flytende ku- og geitemelk, ubehandlet eller varmebehandlet (termisert eller pasteurisert). e) rå melk: ubehandlet melk. f) melkeprodukter: bearbeidede produkter av melk. g) målpris: pris på rå melk fastsatt i jordbruksoppgjøret.

14 5. des. Nr h) markedsbalanse: at innenlandsk forbruk av melk og melkeprodukter tilsvarer norsk produksjon og supplerende import av henholdsvis melk og melkeprodukter, og at omsetningen av de norskproduserte varene skjer med utgangspunkt i de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Markedsbalansen knytter seg til råvarenivå. i) noteringspris: den pris markedsregulator noterer på noteringspunktet på rå melk ut fra rådende markedsforhold for salg til videre foredling i TINE BA og uavhengige meieriselskap. j) tilvirkningskostnad: direkte og indirekte kostnader i foredlingen som er påløpt frem til det aktuelle reguleringstiltaket. k) tilvirkningsverdi: varens verdi ut fra påløpte tilvirkningskostnader frem til markedsregulators sentrallager. l) salgsverdi: den pris som er oppnådd på reguleringsproduktet ved omsetning i markedet. 3. Gjennomføring av markedsreguleringen Markedsregulator har ansvaret for å søke å ta ut avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse og gjennomføre markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter slik at kostnadene blir lavest mulige. Markedsregulator skal løpende vurdere avsetningsmulighetene, og eventuelt iverksette nødvendige avsetningstiltak i samsvar med foreliggende forskrift. Markedsregulator skal søke å gjennomføre markedsreguleringen slik at det oppnås mest mulig like konkurransevilkår innenfor omsetning av norskproduserte produkter av melk. 4. Reguleringstiltak som kan finansieres over omsetningsavgiften i melkesektoren Midler avsatt til markedsregulering innenfor melkesektoren kan nyttes til å finansiere følgende tiltak som markedsregulator setter i verk eller formidler: 1) Reguleringseksport ( 5) 2) Kompensasjon for reguleringskapasitet hos markedsregulator ( 6) 3) Reguleringslagring ( 7) 4) Transportkostnader ( 9) 5) Prisnedskrivning av melkeprodukter til fôr ( 10) 6) Prisnedskrivning av geitemelk til fôr ( 11) 7) Prisnedskrivning ved salg av melkefett til margarinindustrien ( 12) 8) Billigsalg ( 13) 9) Prisnedskrivning ved salg av kasein ( 14) 10) Salg av melkeprodukter til spesialmarkeder ( 15) 11) Skolemelk ( 16). Andre tiltak kan iverksettes etter forhåndsgodkjennelse av Omsetningsrådets arbeidsutvalg i hvert enkelt tilfelle. Tiltakene under 5, 7, 8, 9, 10, 12 og 14 gjelder de vareslag og kvaliteter som av Omsetningsrådets arbeidsutvalg til enhver tid er definert som reguleringsvare i henhold til egen liste. For tiltakene under 12 til 16 kan alle meieriselskaper delta. Midler avsatt til markedsregulering innenfor melkesektoren som kan nyttes til å finansiere inndragning av melkekvoter i tråd med vedtak fattet av avtalepartene. 5. Reguleringseksport Ved eksport av reguleringsprodukter beregnes godtgjørelse etter følgende regler: Eksporttapet som godtgjøres, er differansen mellom varens tilvirkningsverdi i industrimarkedet på avsendelsesdagen og den salgsverdi som oppnås overfor kjøper. Utenom eksporttapet godtgjøres etter regning ekstra kostnader til emballasje, merking, veiing, spedisjon, transport/transportforsikring fra lager til bestemmelsessted og andre særlige eksportkostnader. I tillegg godtgjøres beregnet rentetap på salgsverdi for 1 måned og pristap på måned. 6. Kompensasjon for reguleringskapasitet hos markedsregulator Markedsregulator kan ytes en godtgjørelse for kostnader ved å ha nødvendig kapasitet for å oppfylle reguleringsansvaret som følger av forsynings- og mottaksplikten. Godtgjørelsen knyttes til kostnader ved ubenyttet kapasitet som ikke er dekket på annen måte. Nærmere bestemmelser kan fastsettes. 7. Reguleringslagring Lagringsgodtgjørelse ytes for reguleringslagring som er nødvendig i henhold til markedsregulators ansvar for å oppfylle forsyningspliktens krav til stabile leveranser av melk og melkeprodukter gjennom året til dekning av det innenlandske markedet samt for eventuell lagring for senere reguleringseksport jf. 5. Reguleringslagringen kan foregå ved fryselager, kjølelager eller tørrlager, og gjelder produkter definert i henhold til forskrift av 13. mai 1997 nr liste for definisjon av reguleringsvare og forretningsmessig lagringsperiode. Reguleringskvantumet for en måned fremkommer ved å trekke forretningsmessig lager fra total lagerbeholdning ved månedens første dag. Ved beregningen forutsettes det at de mengder som er innsatt og uttatt av lageret i løpet av rapporteringsperioden skjer på månedens siste dag.

15 5. des. Nr Grunnlaget for å beregne godtgjørelsen er reguleringskvantumet multiplisert med en fastsatt sats. Omsetningsrådet fastsetter for hvert halvår satser i øre/kg/md. for hver enkelt produktgruppe. Ved overføring av reguleringsprodukter fra et lager til et annet for fortsatt reguleringslagring skal uttak og innlegg godtgjøres med en fast sats fastsatt av Omsetningsrådet pr. kg overført produkt. Transportkostnadene ved denne type overføring dekkes i henhold til 9. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 8. Pristap og prisgevinst under lagring av reguleringsprodukter Pristap og prisgevinst ved lagring av reguleringsprodukter skal tilordnes reguleringsregnskapet. For de produkter som befinner seg på reguleringslager, jf. 7, skal det ved hver endring av markedsregulators engrospris og ved endring av reguleringsproduktenes tilvirkningsverdi kalkuleres pristap/prisgevinst. Akkumulert pristap og/eller prisgevinst for samtlige reguleringsprodukter skal avregnes årlig. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 9. Transportkostnader Ved transport i bulk av melk, skummet melk eller fløte til produksjon av reguleringsprodukter dekkes markedsregulators overføringskostnader. Ved mellomtransport av reguleringsprodukter dekkes markedsregulators transportkostnader etter regning. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 10. Prisnedskrivning av melkeprodukter til fôr Ved anvendelse av overskudd av melkeråstoff i form av visse melkeprodukter til fôr beregnes godtgjørelse etter følgende regler: Prisreduksjonen som godtgjøres er differansen mellom tilvirkningsverdi i industrimarkedet på avsendelsesdagen og den salgsverdi til fôr som er oppnådd overfor kjøper. I tillegg dekkes ev. dokumenterte ekstrakostnader. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 11. Prisnedskrivning av geitemelk til fôr Ved anvendelse av pasteurisert geitemelk til fôr beregnes godtgjørelse etter følgende regler: Prisreduksjonen som godtgjøres er differansen mellom den til en hver tid gjeldende noteringspris og den salgsverdi til fôr som er oppnådd overfor kjøper, korrigert for relevante avgifter. I tillegg dekkes eventuelt andre relevante kostnader. 12. Prisnedskrivning ved salg av melkefett til margarinindustrien Ved salg av melkefett i form av smørolje til innenlands margarinindustri, kan selgende meieriselskap gis en godtgjørelse for prisnedskrivning i henhold til en sats fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 13. Billigsalg Ved billigsalg av reguleringsprodukter beregnes godtgjørelse etter følgende regler: Prisreduksjonen som godtgjøres er den prisnedskrivning (billigsalgsrabatt) som Omsetningsrådets arbeidsutvalg har godkjent. Det regnes med den varemengde som er utlevert. Utenom prisreduksjonen ytes godtgjørelse etter fast sats pr. kg for den utleverte varemengde, til dekning av renter, svinn, risiko og ekstrakostnader i forbindelse med billigsalget. 14. Prisnedskrivning ved salg av kasein Ved salg av kaseinprodukter innenlands kan det gis en godtgjørelse for prisnedskrivning i henhold til en sats på de ulike kaseinproduktene fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 15. Salg av melkeprodukter til spesialmarkeder Ved salg av visse norskproduserte melkeprodukter til spesialmarkeder som for eksempel skip og fly i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeboringsplattformer og til Svalbard, ytes prisnedskrivning etter følgende regler: Det gis prisnedskrivning ut fra egne satser på følgende varegrupper: yoghurt (sats pr. liter solgt) smør (sats pr. kg solgt) ost (sats pr. kg solgt) smelteost (sats pr. kg solgt). Prisnedskrivningssatsene fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg på grunnlag av differansen mellom markedsregulators listepriser for de aktuelle varene ved salg til dagligvaremarkedet innenlands, og de salgspriser markedsregulator holder i spesialmarkedene. Dekning gis på bakgrunn av revisorattesterte oppgaver over samlet solgt volum innenfor de ulike varegrupper fra den enkelte leverandør som leverer til disse markedene.

16 5. des. Nr Skolemelk Ved leveranser av konsummelk til skoler og barnehager godtgjøres leverende meieriselskap en prisnedskriving i henhold til satser fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 17. Informasjonsplikt 1 Markedsregulator skal gi alle meieriselskaper lik tilgang på relevant informasjon om aktiviteter markedsregulator utfører i kraft av reguleringsansvaret, herunder produksjons- og forbruksprognoser, noteringspriser og prisprognose et år frem i tid. Markedsregulator skal varsle alle meieriselskaper om endringer i noteringsprisen umiddelbart etter vedtak og senest to uker før de trer i kraft. Dersom slik varsling ikke foretas har meieriselskapene rett, men ikke plikt, til å kjøpe melk til gjeldende noteringspris inntil tilsvarende frist har løpt. Informasjon skal for øvrig gjøres tilgjengelig umiddelbart etter at det er fattet vedtak om endring/tiltak. Omsetningsrådets arbeidsutvalg kan fastsette retningslinjer vedrørende praktiseringen av informasjonsplikten. 1 Kfr. forskrift av 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer. 18. Forsyningsplikt 1 Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre alle meieriselskaper som deltar i prisutjevningsordningen for melk tilgang på råvarer til vilkår som fremgår av forskrift av 5. desember 2003 nr om markedsregulators forsyningsplikt innenfor melkesektoren. Forsyningsplikten gjelder for norskprodusert melk på det regulerte nivå i verdikjeden jf. jordbruksavtalen. Markedsregulator kan ikke pålegges forsyningsplikt til foretak som foredler melk med fritak fra overproduksjonsavgift etter forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Det kvantum melk som under prisutjevningsordningens prioritetsregler er tilgjengelige for den aktuelle anvendelse, skal fordeles med utgangspunkt i meieriselskapenes bestillinger. Nærmere bestemmelser kan fastsettes. 1 Kfr. forskrift av 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer. 19. Mottaksplikt på rå melk, gårds- og seterost, fjell- og gårdssmør samt fløte fra alle ku- og geitemelkprodusenter 1 Markedsregulator har mottaksplikt på all rå melk, gårds- og seterost, fjell- og gårdssmør samt fløte fra alle ku- og geitemelkprodusenter til samme priser og leveransevilkår som for egne leverandører. Mottaksplikten gjelder ikke melk som er fritatt fra overproduksjonsavgift etter forskrift av 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Dersom et uavhengig meieriselskap med egne leverandører har behov for at markedsregulator mottar rå melk fra vedkommendes leverandører, må innmelding skje senest 8 dager før oppsamling skal foretas, og oppsamling må skje i minimum en periode på 4 uker. Innmelding av volum og periode skal skje samlet fra det uavhengige meieriselskapet direkte til markedsregulator. Transport av rå melk skal skje mest mulig direkte til markedsregulator uten å være innom noen av anleggene til det uavhengige meieriselskapet. Oppsamling og inntransport skal skje etter minst samme standard som benyttes av markedsregulator. Markedsregulator overtar denne oppsamlingen dersom det uavhengige selskapet ikke er i stand til å gjennomføre dette i samsvar med disse forutsetningene. Oppgjør til leverandører hos uavhengige meieriselskap skal foretas av det meieriselskapet som forestår innsamlingen av melken. Leverandørene har krav på å få et oppgjør for denne melken til minst samme pris som det i den aktuelle tidsperioden blir betalt leverandører til det anlegg i TINE BA som mottar melken. Foretas oppsamlingen av et uavhengig meieriselskap har dette krav på å få et oppgjør for melken tilsvarende det som det mottakende anlegg i TINE BA betaler egne leverandører i den aktuelle tidsperioden, men med fratrekk av eventuelle ekstrakostnader. 1 Kfr. forskrift av 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer. 20. Mottaksplikt på smør fra uavhengige meieriselskaper 1 Markedsregulator skal, så lenge det brukes reguleringsmidler til eksport av smør, pålegges mottaksplikt (kjøpeplikt) på innenlands produsert smør fra meieriselskaper i prisutjevningsordningen under markedsordningen for melk, til en pris tilsvarende tilvirkningsverdien på smør. Alternativ levering av melkefett i form av fløte kan skje etter avtale med TINE BA. I slike tilfeller skal det benyttes en pris som tilsvarer verdien av produksjonsfløte fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Oppgjør for leveransen skjer direkte mellom markedsregulator og det enkelte meieriselskap. Ved avtale om levering av melkefett i form av fløte avgjør markedsregulator i hvilken form dette skal skje (fløte eller bearbeidede produkt) basert på månedlige prognoser fra det uavhengige meieriselskapet. Prognosen sendes med prognoseinnmelding til Statens landbruksforvaltning under ordningen med prisutjevning for melkeprodukter. Innmelding av aktuelt volum skal skje til markedsregulator senest en uke før leveranse. Nærmere bestemmelser vedrørende varespesifikasjon, kvalitetskrav og emballasje kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 1 Kfr. forskrift av 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer.

17 9. des. Nr Administrative oppgaver hos markedsregulator Markedsregulator skal, i forhold til fordeling av rå melk innlands, løpende vurdere markedsbalansen og fordele tilgjengelig melkemengde på de ulike melkeanvendelser ut fra prioritet i prisutjevningsordningen for melk og meieriselskapenes bestillinger. Alle oppgaver vedrørende reguleringsvirksomheten skal fremmes for Omsetningsrådet av eller gjennom markedsregulator med mindre annet er bestemt. Oppgaven med regnskap for administrasjonskostnader sendes inn en gang pr. år. Øvrige oppgaver sendes inn en gang pr. halvår. Med unntak av 12, 15 og 16, som skal spesifiseres pr. halvår, skal oppgavene spesifiseres pr. md. Alle bevilgningsoppgaver, med unntak av administrasjonsgodtgjørelsen, skal være attestert av statsautorisert revisor etter krav fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Markedsregulator skal foran hvert år foreslå omsetningsavgift for melk på grunnlag av prognoser over kostnader knyttet til behov for avsetningstiltak, til administrative oppgaver hos markedsregulator, Statens landbruksforvaltning og til prognosearbeid eller andre relevante oppgaver som utføres på oppdrag i regi av Norsk Landbrukssamvirke, samt andre tiltak godkjent av Omsetningsrådets arbeidsutvalg og under hensyntagen til størrelsen på eksisterende fond. Markedsregulator skal fremme forslag til budsjett for administrasjonskostnader jf. 22 og forslag til satser i henhold til 7, 12, 14, 15 og 16. Ved endringer av forskrifter under markedsreguleringen skal markedsregulator utarbeide begrunnede endringsforslag. Inn- og overføringstransport av melk i forbindelse med markedsreguleringen planlegges og styres av markedsregulator under hensyntagen til de øvrige forutsetninger for reguleringsvirksomheten. 22. Administrasjonskostnader Til dekning av kostnader som administrasjon av markedsreguleringen medfører, ytes godtgjørelse som årlig fastsettes av Omsetningsrådet. Godtgjørelsen skjer på basis av godkjent budsjett og fremlagt regnskap pr. kalenderår. 23. Oppgjørsrutiner og renter på mellomværende Oppgjør etter forskriftens 5 16 foretas på grunnlag av -årlige oppgaver. For 5 11, 13 og 14 skal oppgavene spesifiseres for hver måned. Markedsregulator kan renteberegne tilgodehavende oppgjør etter 5 16 og 22 etter en fast rentesats fra utløpet av den måned tiltaket er gjennomført (godtgjørelsen er påløpt) og inntil betaling skjer. Den faste rentesatsen fastsettes av Statens landbruksforvaltning pr. halvår på basis av en sammenveiing av NIBOR 3-md. og renter på andre finansieringskilder med et tillegg på 0,2 prosentpoeng. Så lenge fondet for markedsregulering av melk har disponible midler har markedsregulator tilgang til à-konto overføringer fra Omsetningsrådet, hvis siktemål skal være å minimere netto rentekostnader etter ovennevnte bestemmelser. Slike à-konto overføringer skal renteberegnes fra den dag de er foretatt jf. annet ledd. 24. Kontroll og dokumentasjon Omsetningsrådet eller den Omsetningsrådet gir fullmakt fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskrift blir overholdt. Omsetningsrådet eller den Omsetningsrådet gir fullmakt kan kreve fremlagt de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for å utøve slik kontroll og for å forvalte markedsreguleringstiltakene på en tilfredsstillende måte. 25. Godtgjørelse Godtgjørelser etter denne forskrift er betinget av at Omsetningsrådet disponerer det nødvendige beløp til formålet. II Endringene trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: forskrift av 13. mai 1997 nr om markedsregulators mottaksplikt innenfor melkesektoren forskrift av 13. mai 1997 nr om markedsregulators mottaksplikt for smør (ev. fløte etter avtale). 9. des. Nr Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell i Fastsatt av Fiskeridepartementet 9. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak av av 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 22. desember Kapittel 1. Fartøy i gruppe I 1. Vilkår for å delta For å kunne delta i gruppe I i kystfartøygruppens fiske etter makrell må følgende vilkår være oppfylt:

18 9. des. Nr a) fartøyet må være registrert i merkeregisteret, ha en største lengde på 21,35 meter og ha en lastekapasitet på hl, eller mindre, b) eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet, c) fartøy som skal fiske med not må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med not. Fartøy som skal fiske med garn/snøre må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med garn/snøre, d) fartøy som skal fiske med not må ha hatt adgang til å delta i fisket etter makrell med not i 2003 i gruppe I for fartøy under 13 meter største lengde eller i gruppen for fartøy mellom 13 og 21,35 meter største lengde. Fartøy som skal fiske med garn/snøre må tilsvarende ha hatt adgang til å delta i fisket etter makrell med not eller garn/snøre i 2003 i gruppe I for fartøy under 13 meter største lengde eller i gruppen for fartøy mellom 13 og 21,35 meter største lengde. Eier av fartøy mellom 13 og 21,35 meter største lengde som deltok i fisket med garn/snøre i 2003 uten å være ført på blad B i fiskermanntallet, kan etter søknad til Fiskeridirektoratet gis adgang til å delta uavhengig av vilkåret i første ledd bokstav b dersom eier og høvedsmann er ført i fiskermanntallet. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfelle gi eiere av eldre fartøy over 21,35 meter største lengde som tradisjonelt har drevet et kystnotfiske etter makrell adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell. Dersom ikke alle vilkårene er oppfylt til enhver tid, vil adgangen til å delta falle bort. Adgangen til å delta kan ikke overføres til annet fartøy m.m. slik tillatelse gis i medhold av denne forskrift. 2. Dispensasjon Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra vilkåret i 1 første ledd bokstav d og e dersom eier av fartøy har hatt tillitsverv i fiskeriorganisasjon eller offentlig verv, og vervet har medført at eier ikke har adgang til å delta. Slik tillatelse kan bare gis til eier av fartøy som kan vise til tidligere deltakelse med eget fartøy i fiske etter makrell. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 3. Godkjenning Eier og fartøy som skal nytte not må ha særskilt godkjenning for 2004 fra Fiskeridirektoratets regionkontor, som viser at vilkårene for å delta er oppfylt. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Fiskeridirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser vedrørende kravet til egnethet, bemanning, utstyr og om fremstilling for kontroll. 4. Utskifting av fartøy Ved utskifting av fartøy som har adgang til å delta i fisket, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi eier tillatelse til å delta i fisket med erstatningsfartøy. Adgang til å delta i fisket med utskiftningsfartøyet bortfaller når slik tillatelse gis for erstatningsfartøyet. Søknad sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 5. Salg av fartøy Ved salg av fartøy som har adgang til å delta, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi ny eier adgang til å delta i fisket dersom de øvrige vilkår for å delta er oppfylt. Adgang for ny eier til å delta i fisket medfører at selgers adgang til å delta med erstatningsfartøy bortfaller. Søknad sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 6. Dødsfall Dersom fartøyeier dør, bortfaller adgangen til å delta i fisket. Den som ved arv erverver fartøy som hadde adgang til å delta, kan gis adgang til å delta i fisket dersom de øvrige vilkår for å delta er oppfylt. Den som ved arv erverver fartøy som hadde adgang til å delta, kan også selge fartøyet med adgang for ny eier til å delta i fisket dersom vilkårene for å delta og salg for fortsatt drift er oppfylt. Søknad sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 7. Midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy (leiefartøy) Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, gi midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. For fartøy med hjemmelslengde under 13 meter største lengde kan det ikke gis tillatelse til å benytte leiefartøy som har en største lengde på 13 meter eller mer. For fartøy med hjemmelslengde fra 13 til og med 21,35 meter største lengde kan det ikke gis tillatelse til å benytte leiefartøy som har en største lengde over 21,35 meter. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

19 9. des. Nr Kapittel 2. Fartøy i gruppe II 8. Vilkår for å delta For å kunne delta i gruppe II i kystfartøygruppens fiske etter makrell må følgende vilkår være oppfylt: a) fartøyet må være registrert i merkeregisteret og ha en største lengde under 13 meter, b) eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet, c) fartøy som skal fiske med not må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med not. Fartøy som skal fiske med garn/snøre må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med garn/snøre. Eier av fartøy som deltar i andre fartøygrupper eller i gruppe I, har ikke adgang til å delta i gruppe II med annet fartøy. Eier av slikt fartøy har heller ikke adgang til å delta i gruppe II med andre høvedsmenn. Eier av fartøy som deltar i gruppe II, har ikke adgang til å delta i gruppe II med annet fartøy. Eier av slikt fartøy har heller ikke adgang til å delta i gruppe II med andre høvedsmenn. Med eier forstås den som direkte, eller indirekte gjennom foretak, innehar mer enn 50% av eierandelene i fartøyet. 9. Godkjenning Eier og fartøy som deltar i gruppe II må ha særskilt godkjenning for 2004 fra Fiskeridirektoratets regionkontor, som viser at vilkårene for å delta er oppfylt. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Fiskeridirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser vedrørende kravet til egnethet, bemanning, utstyr og om fremstilling for kontroll. Kapittel 3. Straff og ikrafttredelse 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskrift, straffes i henhold til lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst, 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2004 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for fartøy på eller over 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap i Fastsatt av Fiskeridepartementet 9. desember 2003 med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak av 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 22. desember Virkeområde Forskriften gjelder alt fiske etter torsk, hyse, sei, brosme, lange (hvitlange og blålange), blåkveite, uer og steinbit med norsk fartøy på eller over 28 meter største lengde som fisker med annet redskap enn trål og not. 2. Vilkår for å delta For å kunne delta i fisket må følgende vilkår være oppfylt: a) fartøyet må være registrert i merkeregisteret og være på eller over 28 meter største lengde, b) eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet, c) fartøyet må ha hatt adgang til å delta i fisket i For å kunne delta i fisket etter sei med garn, må eier ha hatt adgang til å delta i fisket i For å kunne delta i fisket etter torsk i området sør for 62 N, vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr, øst for 4 V og nord for 51 N, må fartøyet ha fisket og levert minst 100 tonn torsk med konvensjonelle redskap i minst ett av årene 2000, 2001 eller Dersom ikke alle vilkårene er oppfylt til enhver tid, vil adgangen til å delta falle bort. Adgangen til å delta kan ikke overføres til annet fartøy m.m. slik tillatelse gis i medhold av denne forskrift. 3. Utskifting av fartøy Ved utskifting av fartøy som har adgang til å delta, kan Fiskeridirektoratet gi eier tillatelse til å delta i fisket med erstatningsfartøy, dersom erstatningsfartøyet er under 40 meter. Tilsvarende gjelder ved ombygging og forlengelse av fartøy. Unntak fra denne grensen kan bare gjøres ved mindre overskridelse av grensen ved utskiftning til brukt fartøy. Denne bestemmelse er ikke til hinder for å gi tillatelse til å delta med et erstatningsfartøy med største lengde lik eller mindre enn utskiftningsfartøyets største lengde. Begrensningene på erstatningsfartøyets eller det ombygde/forlengede fartøyets største lengde, jf. første ledd, gjelder ikke dersom det tildeles enhetskvote for fiske med fartøyet etter reglene i forskrift av 28. juli 2000 nr. 795 om enhetskvoteordning for konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter.

20 12. des. Nr Det kan ikke gis tillatelse etter første ledd dersom søker er tildelt ringnottillatelse etter forskrift av 2. mars 1979 nr. 1 om adgang til å delta i fisket med ringnot eller tråltillatelse etter forskrift av 12. desember 1986 nr om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål 2 1, 4 1, 4 2, 5 1 eller 7 1, for erstatningsfartøyet. Adgang til å delta i fisket med utskiftningsfartøyet bortfaller når slik tillatelse gis for erstatningsfartøyet. Dette gjelder samtlige fiskerier nevnt i 1. Søknad sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet. 4. Salg av fartøy Ved salg av fartøy som har adgang til å delta, kan Fiskeridirektoratet gi ny eier adgang til å delta i fisket når følgende vilkår er oppfylt: a) kjøper må være ført på blad B i fiskermanntallet, b) både kjøper og selger må være ført i fiskermanntallet i samme fylke i minst 12 måneder før kjøpet finner sted, dersom ikke kjøpet skjer i forbindelse med at kjøper skal nytte enhetskvoteordningen etter reglene i forskrift av 28. juli 2000 nr. 795 om enhetskvoteordning for konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra bestemmelsen i første ledd bokstav b når det foreligger distriktsmessige hensyn. Dispensasjon kan gis i følgende tilfeller: a) når fartøy kjøpes fra annet fylke til Nord-Troms og Finnmark. b) ved salg mellom nabofylker når det er naturlig å se kjøper og selgers distrikt som ett område i kvotesammenheng. Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest- Agder anses som ett område i kvotesammenheng. Adgang for ny eier til å delta i fisket medfører at selgers adgang til å delta med et erstatningsfartøy bortfaller. Dette gjelder samtlige fiskerier nevnt i 1. Søknad sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet. 5. Dødsfall Dersom fartøyeier dør, bortfaller adgangen til å delta i fisket. Den som ved arv erverver fartøy som hadde adgang til å delta, kan gis adgang til å delta i fisket dersom de øvrige vilkår for å delta er oppfylt. Den som ved arv erverver fartøy som hadde adgang til å delta, kan også selge fartøyet med adgang for ny eier til å delta i fisket dersom vilkårene for å delta og vilkårene for salg for fortsatt drift av fartøyet er oppfylt. Søknad sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 6. Midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy (leiefartøy) Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, gi midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 7. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskrift, straffes i henhold til lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst, 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 8. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2004 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 12. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 4. desember 2003 nr om prisutjevningsordningen for melk 4, 5, 8, 9 og 14, jf. lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 6, 7, 8, 11 andre og tredje ledd, samt 13 og 17. Kunngjort 22. desember Satser for avgifter og tilskudd pr. pris- og biproduktgruppe Satser for avgifter og tilskudd pr. pris- og biproduktgruppe i prisutjevningsordningen for melk skal være som følger (positive tall innebærer avgift, negative tall innebærer tilskudd): Gruppe Prisgruppe 1A (sure smakstilsatte produkter dagligvaremarkedet) Prisgruppe 1B (sure smakstilsatte produkter industrimarkedet) Prisgruppe 2A (ikke smakstilsatte produkter dagligvaremarkedet) Prisgruppe 2B (ikke smakstilsatte produkter industrimarkedet) Prisgruppe 3A (søte smakstilsatte produkter dagligvaremarkedet) Prisgruppe 3B (søte smakstilsatte produkter industrimarkedet) Sats 2,015 kr/l melk 0,845 kr/l melk 1,791 kr/l melk 0,845 kr/l melk 0,025 kr/l melk 0,845 kr/l melk