ERASMUSAVISEN STUDENTUT VEKSLING I EUROPA P1/2005

Transkript

1 ERASMUSAVISEN STUDENTUT VEKSLING I EUROPA P1/2005 Forgapt i Paris Alle studenter bør reise ut, og så fordi det er spennende hvor dan faget forandrer seg etter hvor man studerer, sier Ingrid Kvam. SE SIDE 6 Fantastiske Europa Jeg tror ikke folk er klar over mangfoldet av kulturer, språk og mennesker som Europa kan by på, sier Wolfgang Laschet ved NTNU. SE SIDE 3 OPPLEV EUROPA MED ERASMUS! Med studentutvekslingsprogrammet Erasmus kan du som studerer i Norge ta et semester eller to av studiet ditt i et annet europeisk land. Bla om! Slik finner du VEIEN TIL UTLANDET MIDTSIDENE

2 Verdas største utvekslingsprogram: Dette er Erasmus Oppdag Europa! Utsagnet «Verden blir stadig mindre» er blitt en klisjé, selv om den utvilsomt er sann i den forstand at stadig flere mennesker beveger seg oftere og hurtigere over store avstander og dermed også over lande- og kulturgrenser. Norske studenters utferdstrang viser hvilke muligheter som finnes til å oppdage nye steder, steder som før var fjerne områder man bare leste om i bøker. Antallet norske studenter som reiser ut for å studere har økt kraftig, men det er påtakelig at europeiske land ser ut til å ha mistet mye av tiltrekningskraften de hadde tidligere. Det kan virke som om Europa rett og slett ikke er spennende nok. Med avisen du nå leser ønsker vi på SIU å bidra til at Europa blir gjenoppdaget. Europeiske land er våre viktigste handelspartnere og har alltid gitt oss viktige kulturelle impulser. Det utvikler seg også et stadig tettere samarbeid mellom disse landene på utdanningsområdet. Utvekslingsprogrammet Erasmus er en del av dette samarbeidet. Gjennom Erasmus får årlig rundt europeiske studenter støtte til å ta en del av studiet sitt i et annet europeisk land, og over 2000 universiteter og høgskoler deltar i programmet. Alt dette kan du lese mer om i Erasmusavisen, og vi tror du vil oppdage at Europa har både spennende utdanningsinstitusjoner og et geografisk og kulturelt mangfold å by på. Det er gjerne på tide å gjenoppdage vårt eget kontinent? God lesning, og god tur etterpå! VIDAR PEDERSEN PROGRAMANSVARLIG FOR ERASMUS I NORGE Erasmus er ein del av EUs utdanningsprogram Sokrates. Erasmus-programmet vart starta i 1987 og har sidan vakse til å omfatte 31 europeiske land. Meir enn 1,3 millionar europearar har vore Erasmus-student, og kvart år blir det over fleire. I fjor fann kring 1500 av dei vegen til Noreg, medan over 1100 norske studentar drog utanlands med Erasmus-stipend i lomma. Erasmus er basert på samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar i dei ulike landa, slik at studentane ikkje reiser ut på eiga hand, men er del av ein utvekslingsavtale. Slik får dei eit utanlandsopphald samstundes som dei følgjer eit studieprogram i heimlandet. Lærarar kan nytte Erasmus til gjesteopphald ved partnerinstitusjonar i utlandet europeiske utdanningsinstitusjonar er med i Erasmus-samarbeidet. For komande studieår har EU løyvd 150 millionar euro (1,2 milliardar kroner) til studentmobilitet i Erasmus. Av dette får Noreg 1,7 millionar euro (13,6 millionar kroner) til fordeling til dei norske Erasmus-studentane. Erasmus i Noreg Det er Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) som er nasjonalkontor for Sokrates-programmet og forvaltar Erasmus i Noreg, på vegner av Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD). Norske utdanningsinstitusjonar søkjer SIU om Erasmus-pengar og fordeler desse vidare til studentar og lærarar. SIU held til i Bergen og vart Gjennom Erasmus tilbyr norske høgskoler og universiteter sine studenter studieplasser ved utdanningsinstitusjoner i EU-land. Studieoppholdet i utlandet kan vare fra tre til tolv måneder. Studieopplegget er tilpasset graden du er i gang med i Norge og blir godkjent som en del av denne. Erasmus gir ikke anledning til å ta hele organisert som eit forvaltningsorgan under UFD i SIU er Noreg sitt kontor for internasjonale program og tiltak innanfor høgare utdanning. Senteret forvaltar program for fleire offentlege oppdragsgjevarar, samt program mot andre utdanningsnivå enn universitet og høgskule. SIU er eit kompetansesenter og eit sørvis- og samarbeidsorgan som skal fremje Hvordan bli Erasmus-student grader eller studier i utlandet. Hvilke land du kan dra til, avhenger av hvilke avtaler lærestedet ditt har. For å bli Erasmus-student, må du være student ved en norsk høgskole eller universitet. Du må ha tatt eksamen tilsvarende minst ett års studier (60 studiepoeng) før du drar. Som Erasmus-student får du et internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innan utdanning. SIU har også ansvar for å profilere Noreg som utdanningsnasjon og arbeidsland for forskarar, samt drive informasjonsarbeid, rådgjeving og utgreiing. stipend på ca 1500 kroner i måneden. Du får ikke fratrekk i eventuell støtte du får fra Lånekassen. Erasmus-studenter betaler ikke studieavgifter i vertslandet. For mer informasjon, henvend deg til internasjonalt ansvarlig ved ditt norske lærested. Utgiver: SIU Senter for internasjonalisering av høyere utdanning Ansvarlig redaktør: Vidar Pedersen Redaktør: Ingrid Dreyer/ Øystein Vidnes Redaksjonen avsluttet 1. juli 2005 Produksjon: trude.tenold@ufjelg.org Trykk: Mediatrykk AS Opplag: ISSN Utgitt med støtte fra Utdanningsog forskningsdepartementet og Europakommisjonen, som ikke er ansvarlige for innholdet.

3 Hvorfor reise til den andre siden av jordkloden når europeiske naboland kan by på vel så eksotiske opplevelser? Rådgiver Wolfgang Laschet ved NTNUs internasjonale kontor har all grunn til å ivre for studentutveksling det var slik han møtte kona si. Europeiske fristelser SÆBA BAJOGHLI FOTO/CHRISTIAN NØRSTEBØ Hun var fra Belgia og han fra Tyskland. De unge studentene ville utforske verden og møttes på en folkehøgskole i Sverige. Deretter giftet de seg og flyttet sammen til Norge. Jeg skulle gjerne sett statistikk over hvor mange studenter som finner hverandre når de er ute på utveksling, ler rådgiver Wolfgang Laschet ved Internasjonal seksjon, NTNU. Siste stopp før rutinelivet Fra sitt kontor i andre etasje råder Laschet hundrevis av reisehungrige NTNU-studenter til å komme seg ut av Trondheim og Norge. Og aller helst vil han at de skal reise til Europa. Jeg tror ikke folk er klar over det mangfoldet av kulturer, språk og mennesker som europeiske land kan by på, sier han. Ikke minst ivrer Laschet for at studentene skal se verdien av å kjenne til samfunnet og kulturen i europeiske land, ettersom mange av disse er noen av Norges viktigste handelspartnere. Rådgiverens viktigste tips er at studentene må gripe sjansen før forpliktelser i form av jobb og familie tar overhånd. Selv var han på utveksling i både Belgia og Sverige før rutinelivet tok ham. Studietiden er siste stopp før man får seg jobb og kommer inn i et fast mønster. Og når man har mulighet til å bruke et helt år på å fordype seg i en annen kultur, er det et tilbud som ikke bør stå ubrukt. Selv om innbyggerne i området bor tett sammen, merker du at både husstilene og atmosfæren endres så snart du beveger deg inn i nederlandsk eller belgisk område, sier Laschet før han fortsetter: Og dette er et godt bilde på Europa: Hvis du reiser til ett land, er det lett å komme seg videre til nabolandene på grunn av kort avstand. Mange studenter bruker det ene studiestedet som et utgangspunkt for å reise videre til andre europeiske land. Aachen er et godt bilde på hvordan man kan oppleve Europa i miniatyr, ivrer rådgiveren. Språkkunnskap stadig viktigere Wolfgang Laschet ser med bekymring på den store studentmassen som valfarter til Australias storbyer for å surfe og sole seg innimellom studiene. Jeg reagerer på totalsummen av alle som reiser til Australia. Det er en lettvint løsning å reise til et engelsktalende land der man henger med andre norske studenter. Australia er sikkert flott i tre måneder, men engelsk er ikke lenger et fremmedspråk det er et basisspråk som de fleste kan og som arbeidsgivere tar for gitt at man har, sier han. «Jeg skulle gjerne sett statistikk over hvor mange studenter som finner hverandre når de er ute på utveksling.» Rådgiveren anbefaler studentene å lære seg ett av de store germanske og romanske språkene. Det bør være et mål å kunne to fremmedspråk ved siden av engelsk, mener han. Reis uansett! Så viktig synes Laschet det er å sende folk ut, at han mener alt er bedre enn å være på samme universitet gjennom hele studieperioden. Om du ikke tør reise utenfor Norges grenser, så reis i det minste til en annen by. Miljøskifte er sunt uansett. Det handler om å bli student på ny, der man igjen får muligheten til å utforske et nytt universitetssystem og studentmiljø, avslutter en engasjert Wolfgang Laschet. «Om du ikke tør reise utenfor Norges grenser, så reis i det minste til en annen by. Miljøskifte er sunt uansett.» Europa i miniatyr Er det ikke mer eksotisk for norske studenter å oppsøke land i Afrika eller Latin-Amerika? Laschet smiler og rister litt forsiktig på hodet, så trekker han pusten og forteller i det vide og brede om hvor fantastisk Europa er og hvor mye det gjenstår for norske studenter å oppdage. Hvis du for eksempel reiser til Aachen i Tyskland, befinner du deg i gangavstand fra både Belgia og Nederland. Europeere kan virke like på overflaten, men dykker man dypere ned i nederlandsk eller tysk kultur ser vi at mentaliteten er helt annerledes, sier Wolfgang Laschet. Fra studentenes egne rapporter: «Belag dere på å oppholde dere masse i sauna!!! Og hoppe rett i kald sjø etterpå!!» (ARKITEKTSTUDENT I HELSINKI) ERASMUSAVISEN/3

4 Klar, ferdig, Erasmus INGRID DREYER FOTO/ELISABETH TØNNESSEN/ UNIVERSITETET I STAVANGER «Tre måneder er lenge nok til at du må omstille deg.» Hva sier du til å få et Erasmus-opphold ferdig innbakt i studieprogrammet ditt? Mange læresteder tilbyr studentene en slik pakkeløsning, og dette blir mer og mer vanlig. Vi ønsket en utvekslingsordning som var fleksibel og systematisk på samme tid, sier Monika Røthle ved Universitetet i Stavanger, som nå tilbyr lærerstudentene et fiks ferdig opplegg for Erasmus-opphold i utlandet. Vi fant ut at det ble for tidkrevende å skreddersy en utvekslingsavtale i hvert enkelt tilfelle, sier internasjonal koordinator Monika Røthle ved Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger. «Vi legger ingen føringer på hvilke fag studentene velger når de er ute.» Kan velge mellom åtte land Derfor får lærerstudentene i Stavanger nå tilbud om å dra på Erasmus-utveksling i ett bestemt semester av studiet. For allmennlærerstudentene er det 6. eller 8. semester, for førskolelærerstudentene er det 6. semester. Studentene kan velge mellom 15 partnerinstitusjoner i Nord- Irland, Belgia, Nederland, Østerrike, Portugal, Spania, Danmark og Sverige. Et standardopphold er på tre måneder. Studentene kan velge emner helt fritt ved vertsinstitusjonen, men det skal tilsvare 20 studiepoeng. Fritt valg av fag Vi legger ingen føringer på hvilke fag de velger når de er ute. Poenget er at de skal få en ny vinkling på faget og at de kan fordype seg i et tema i den perioden de er vekke. Vi mener at det å komme inn i en ny kontekst er en verdi i seg selv, og derfor detaljstyrer vi ikke fagvalget, sier Røthle. De hjemvendte studentene presenterer sine erfaringer fra utlandet og skriver semesteroppgave som bygger på utenlandsoppholdet, som gir ytterligere 10 studiepoeng. Mulighet for lengre opphold Røthle synes ikke tre måneder er for kort tid. Tre måneder er lenge nok til at du må omstille deg. Du blir mer enn en turist, sier hun og legger til at med spesiell tilrettelegging kan studentene reise ut et helt semester. Allmennlærerstudenter kan også ta et årsstudium ute, dersom de velger fag som kan innpasses i graden deres. Lærerstudentene får vite om ordningen allerede når de begynner på studiet i Stavanger. Dermed har de god tid til å tenke over om de vil reise ut eller ikke. De første studentene som er med i ordningen skal reise ut våren studenter av i alt 190 har meldt seg. Sommerfugler i magen Jeg både gruer meg og gleder meg, sier lærerstudent Lena Bøgwald, som har søkt om å få reise til Madrid våren Vi ble informert om ordningen i fjor. Jeg tenkte straks at det hørtes spennende ut, men det var jo fortsatt lenge til, sier Bøgwald, som er ferdig med de to første årene av allmennlærerutdanningen. Nå har hun bestemt seg for å sette kursen sørover neste vår. Bitt av utenlands-basillen Lena Bøgwald har tidligere vært au-pair i Genève og vet litt om hvordan det er å bo i utlandet. Jeg storkoste meg der, så det er fristende å reise utenlands igjen. Hvis jeg likevel skulle reise fra venner og familie, er det mye bedre å reise til utlandet enn å flytte for eksempel til Trondheim, mener hun. Spania står øverst på listen, for hun vil gjerne lære spansk og bli spansklærer, men om det ikke går, er hun forberedt på å dra til et av de andre stedene som UiS tilbyr. Hun synes tre måneder er litt «Jeg har verken type eller unger, så det er nå jeg må dra.» for kort og har bestemt seg for å være utenlands et helt semester. Skummelt å være på bar bakke Selv om jeg har bodd i utlandet før, kribler det når jeg tenker på at jeg skal ut igjen. Det er mange praktiske ting å ordne, og det er litt skummelt å komme et nytt sted og være helt alene og på bar bakke, sier Lena Bøgwald. Men hun er ikke i tvil om at dette er tingen: Jeg har verken type eller unger, så det er nå jeg må dra. Noen fordeler må man jo ha når man er singel! Det kribler i magen allerede, sier Lena Bøgwald. Hun er en av lærerstudentene som har takket ja til tilbudet om en ferdigsydd Erasmus-utveksling. Rettane dine som Erasmus-student Ingen andre utvekslingsordningar gir automatisk dei same rettane som Erasmus. Alle studentar som reiser ut under Erasmus-programmet har eit sett med rettar, mellom anna når det gjeld fagleg godkjenning av utanlandsstudiet. Desse er formulerte i eit offisielt charter frå Europakommisjonen. I charteret vert det mellom anna stadfesta at du har rett på ein skriftleg studieavtale med heimeinstitusjonen din med detaljar om det planlagde utanlandsstudiet. Du skal få utskrift av oppnådde studieresultat og studiepoeng etter utanlandsopphaldet, og heimeinstitusjonen din skal godkjenne og passe inn dei poenga du har med deg heim att. Du skal ikkje betale studieavgifter til vertsinstitusjonen, samstundes som du skal få behalde eventuelle stipend og lån frå heimlandet. Fra studentenes egne rapporter: «Det er mange løshunder på skolen fordi kantinepersonalet mater dem, men de er greie så lenge ingen blir redd og løper. (Da vil de leke.)» (KJEMISTUDENT I ATHEN) Du kan få tilsendt charteret ved å vende deg til Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU): siu@siu.no. 4/ERASMUSAVISEN

5 Oppsøk det ukjende JOHANNE LANDSVERK TEKST OG FOTO Eg vil oppmode studentar til å reise ut og oppsøkje dei miljøa dei kjenner seg aller fjernast ifrå. Det viktigaste med å bu i utlandet er at ein får kjennskap til andre måtar å tenkje på, seier Gro Holm, nyhendedirektør i NRK. Gro Holm (47) har lang erfaring som utanrikskorrespondent, ikkje minst frå Moskva. I fekk ho stipend frå Norsk Utanrikspolitisk Institutt (NUPI) og var stipendiat ved det sovjetiske vitskapsakademiet. «KGB åtvara meg og la ikkje skjul på at dei følgde med på det eg gjorde.» Eg skulle skrive hovudfagsoppgåve om nasjonalismen som låg latent i dei baltiske sovjetrepublikkane, og om korleis dei sovjetiske styresmaktene prøvde å demme opp for det ein visste eksisterte. For å kunne skrive om dette, måtte eg vere der det skjedde og snakke med folk i området. Eg måtte oppsøkje sovjetiske kjelder. Holm meiner det er viktig å kome nær det samfunnet ein skriv om, særleg om det er snakk om eit utanrikspolitisk tema. Det er grenser for kor mykje ein kan lese seg til, ikkje minst når det gjeld tema som nasjonalisme og etniske konfliktar. Det du ser og høyrer av nyansar rundt deg er like viktig. Du vart aldri ferdig med hovudfagsoppgåva? Nei. Men det har samanheng med revolusjonen i Baltikum. I oppgåva prøvde eg å finne indirekte mål på styrken i nasjonalismen. Men så begynte folk å gå ut i gatene. Ein kan seie at oppgåva vart overkøyrd av utviklinga. Vart forfølgd på feltarbeid Gro Holm har fire fag frå universitetet, både sosiologi, historie, statsvitskap og sosialøkonomi. Ho snakkar flytande engelsk og tysk, men for å kunne reise til Russland og dei baltiske republikkane måtte ho òg lære seg russisk. Eg lærte meg russisk i Forsvaret. Etter eit halvt år der kunne eg framleis ikkje lese aviser, noko eg var heilt avhengig av. Men eg lærte meg språket fort då eg kom ned dit. Kvifor reiste du akkurat til Baltikum? Eg var primært i Moskva. Det var med naud og neppe eg fekk lov å reise frå Moskva til dei baltiske statane, fortel ho. For då Holm skulle dra til Baltikum for å gjere feltarbeid, fekk ho KGB i hælane. Ho vart forfølgd og avlytta. Dei åtvara meg og la ikkje skjul på at dei følgde med på det eg gjorde. Men det gav eg litt «f» i, for eg gjorde ikkje noko gale. Det einaste eg gjorde, var å treffe kjende nasjonalistar. Var politisk aktivist Det er ikkje tilfeldig at Gro Holm dei tre siste åra har vore utanriksredaktør i NRK. Ho har alltid vore interessert i politikk. Eg har vore oppteken av utanrikspolitikk heilt sidan den første EUavstemminga i Då var eg fjorten år gammal. Har du alltid vore oppteken av internasjonale spørsmål? Ja, eg var politisk aktivist og var ein periode leiar for Fellesrådet for Afrika. Det første eg gjorde på sosiologistudiet var å skrive om forholdet mellom stat og jordbruk i Mosambik, seier Holm. Særleg om ein skal jobbe med internasjonale spørsmål, er det viktig å bu i utlandet, meiner Gro Holm, nyhendedirektør i NRK. Bør oppsøkje nye miljø Holm vil råde utanlandsstudentar til å kome seg litt ut av studentmiljøet og bli kjent med andre delar av samfunnet. Det er lurt å ta kontakt med dei miljøa som står deg fjernast. Det viktigaste med å reise ut, er at du lærer å forstå ein annan mentalitet. Då ser du lettare mytane i ditt eige samfunn og lærer å forstå alternative verdiar. Vil du oppmode studentar til eit utanlandsopphald? Ja, det vil eg, for det er gjevande. Men når eg vurderer folk til stillingar her i NRK, betyr det lite om dei har studert i utlandet. Folk kan ha ei vid orientering om dei aldri har vore utanlands. Eg har vakse opp i ulike bygdesamfunn, og difor veit eg at du møter sneversynte folk som har budd mykje i utlandet og vidsynte folk som har aldri har vore utanfor bygda, seier ho. Holm meiner det er viktig å ha røter i sin i eigen kultur. «Det er ikkje eit pluss å reise rundt heile tida frå land til land.» Eg trur ikkje på den totalt mobile personen. Det er ikkje eit pluss å reise rundt heile tida frå land til land. Eg er oppteken av røter og nasjonal identitet, avsluttar Gro Holm. «Benytt deg av gallerier, teater, konserter og andre kunstprosjekter. Ikke vær redd for å snakke med folk du ikke aner hvem er, irer gjør det hele tiden, legg fra deg den norske sjenansen hjemme. Hvis du (som jeg) er glad i skitne rockeklubber og alternativ musikk, vær innstilt på å lete lenge etter det.» «(STATSVITENSKAPSTUDENT I DUBLIN) «September studenter i Bolognas gater på utkikk etter leilighet, vanligvis den sammme som du vil ha, 40 varmegrader, ingen prater engelsk, Erasmuskontoret har matpause i tre timer, kø, velkommen til Italia.» (TEATERVITENSKAPSTUDENT I BOLOGNA, ITALIA) Fra studentenes egne rapporter: ERASMUSAVISEN/5

6 ØYSTEIN VIDNES FOTO/PRIVAT Jeg har en stund gått rundt med en mistanke om at Norge ikke er det eneste landet det går an å leve i, sier Ingrid Kvam. Mistanken har hun fått bekreftet. Etter to semestre i Paris, ser hun bare en utfordring: Hvordan skal hun komme seg tilbake dit? Og det fort! Å dra på weekendtur til Paris for å shoppe holder ikke om man vil vite hvordan det er å være fransk. Alle studenter bør reise ut, både for å se hjemlandet utenfra, men også fordi det er spennende hvordan faget forandrer seg etter hvor man studerer, mener Ingrid Kvam, som er masterstudent i litteraturvitenskap. Det siste året har hun studert ved Sorbonne-universitetet i Paris. Å komme til Frankrike gav både oppturer og nedturer, forteller hun: «Det er ikke noe problem å være litt smårar i byen, Paris er tross alt ett av de stedene der galskapen er mest oppfinnsom.» Man blir kjent med mange rare, flotte, spennende og ubehagelige folk. Noen holder man kontakt med, noen fører til at man lærer seg nye avvisningsteknikker. Jenter fra Skandinavia vil for eksempel i begynnelsen oppleve en økt selvtillit som resultat av at franskmenn sjekker opp hvem det skal være, når det skal være og hvor de enn er. Men man oppdager raskt at dette ikke nødvendigvis skyldes vår utstrålende intelligens og skjønnhet. Dermed kan man more seg med å avvise på nye og spennende måter. Hva er det beste med å studere i Paris? Å kunne skryte av å ha studert ved selveste Sorbonne er jo en fordel. Ellers er det bra å oppleve en annen måte å se faget på, samt tvinges til å innrette seg etter et annet og hardere system enn det vi har i Norge. Kravene til studentene virker høyere her, noe man kan se som positivt eller negativt, avhengig av dagens motivasjon, smiler hun. Fransk arroganse Man tvinges til å lære seg fransk. Det er ingen myte at franskmenn ikke kan eller vil snakke engelsk, det er sikkert! Jeg må innrømme at jeg har litt sansen for denne stoltheten. Og jeg er blitt såpass preget av det franske at en genuin morsom ting her i landet er å le av amerikanere som blir møtt med uforstående, arrogante blikk når de ikke klarer eller prøver å si den enkleste ting på fransk. 6/ERASMUSAVISEN «Alt! Alt i det emnet, mademoiselle» Og hva er det verste? Det verste er muligens den samme arrogansen når den rammer en selv. For eksempel når man i begynnelsen skal gjennom alle de byråkratiske labyrintene for å komme i gang med studier, bosted og slikt. Resepsjonsansatte svarer kun på ett spørsmål før utålmodigheten angriper dem som lopper, så det er viktig å vite hva man vil vite og hvordan man skal formulere seg på en mest mulig høflig og korrekt måte. Men dette er kanskje karakterbyggende? Kvam forteller ivrig om de spennende, for ikke å si rare turistattraksjonene som står i kø for en litteraturstudent i Paris: I det makabre humør kan en lese Kvalmen høyt ved Jean Paul Sartres grav, eller på søndager sykle rundt i gater skildret i franske noveller, bøker og dikt. Det er ikke noe problem å være litt smårar i byen, Paris er tross alt ett av de stedene der galskapen er mest oppfinnsom. Ikke rart forfatterne liker seg her, mener hun. «Jenter fra Skandinavia vil i begynnelsen oppleve en økt selvtillit som resultat av at franskmenn sjekker opp hvem det skal være, når det skal være og hvor de enn er.» Pensum et ukjent begrep Det ganske stor forskjell mellom det franske og det norske universitetssystemet, og alle som skal hit bør sette seg inn i dette før de velger det faglige innholdet for utvekslingsperioden. For eksempel er nivåene bygd opp litt annerledes, selv Paris har mye å by på for en norsk litteraturstudent på utveksling. Alle klisjeene om Paris er sanne, sier Ingrid Kvam. om mastergraden er på vei inn. Pensum er et ukjent begrep, noe som kan gjøre en pensumfiksert, norsk student ganske forvirret. Hvis man ber en foreleser om forslag til litteratur i et emne, risikerer man å å få svaret: «alt! alt i det emnet, mademoiselle». Dette fører naturligvis til en del frustrasjon, men ens evne til bibliografiske søk og oversikt over franske bibliotek øker kraftig, forteller Kvam. Likevel, frustrasjonene er ikke nok til å skremme henne hjem: Man forstår raskt at man må bo her mye lenger for å bli godt nok kjent med by og folk, og for å snakke som en franskmann trengs en del år. Dessuten er alle klisjeene sanne: Det er en flott, internasjonal, kulturrik, mangfoldig og vakker by. Så den siste utfordringen som dukker ved slutten av oppholdet må bli: Hvordan skal jeg komme meg tilbake hit? Hvordan skal jeg komme meg tilbake snart?

7 «Byen er helt på topp når det gjelder shopping og uteliv! Ta med miniskjørt og du vil gli rett inn!» (BYGGINGENIØRSTUDENT I NEWCASTLE, ENGLAND) «Målene nådd for mitt opphold. Ingen spesielle problemer, men bodde dyrere enn forventa. Fornøyd med å ha gått mye på rulleski(!)» (MEDISINSTUDENT I PRAHA, TSJEKKIA) «Belgia ligger midt i Europa, og det er kort avstand til mange interessante land og opplevelser. Jeg har fått nye venner fra hele Europa, jeg har sett det meste i nærheten av Belgia uten å bli ruinert.» (TELETEKNIKKSTUDENT I GENT, BELGIA) «På migrasjonskontoret i Tartu snakkes det veldig lite og veldig dårlig engelsk. Selv ble jeg nødt til å søke ved hjelp av gebrokken estisk, gebrokken tysk, tegning og talende kroppsspråk.» (INFORMATIKKSTUDENT I TARTU, ESTLAND) «Den største ulempen med ditt studieopphold i utlandet: At jeg ikke har truffet prinsesse Madeleine.» (ØKONOMISTUDENT I STOCKHOLM) Erasmus-oppholdet åpnet øynene mine for mulighetene til å jobbe internasjonalt, sier Hans Olav Raen, som har bodd utenlands siden et Erasmus-opphold i Fra studentenes egne rapporter: Fikk smaken på den store verden INGRID DREYER FOTO/SCANPIX/YNGVE HELLESTØL Livet mitt ville nok vært helt annerledes uten Erasmus, sier Hans Olav Raen, som var Erasmus-student for tolv år siden. Oppholdet i Frankrike ga ham lyst på en internasjonal karriere. Det var i 1993 at ferden gikk fra Kristiansand til Aix-en-Provence i Frankrike, der Raen studerte statsvitenskap i ett år. Å komme utenlands gjør deg åpen for andre impulser. Verdien av et slikt opphold er vanskelig å måle. For meg var de kulturelle og sosiale opplevelsene viktigere enn det faglige, sier Raen, som var norsk representant da EU-kommisjonen i 2002 feiret Erasmus-student nummer én million. Havnet i Afrika Raen hadde ikke vært lenge i Aix før han traff henne som senere skulle bli hans frue. Hun var nemlig fadder for de utenlandske Erasmus-studentene. Etter året i Aix tok Hans Olav Raen sin kjære med hjem til Kristiansand for å gjøre ferdig studiet. Etterpå tok han mastergrad i Belgia, før han fikk jobb i Hydro Agri i Frankrike og ble sendt til Afrika i fem år. Han er fortsatt i samme firma, som har skiftet navn til Yara, og i dag bor han i de franske Pyreneene og selger ammoniakk til det franske markedet. Borte bra, men..? Hvis jeg ikke hadde reist ut, ville jeg nok ha jobbet i Norge i dag. Erasmusoppholdet åpnet øynene mine for mulighetene til å jobbe internasjonalt, sier Raen, som etter mange år i utlandet likevel ikke er fremmed for tanken om å flytte hjem igjen til Norge. Vi snakker om det av og til, men foreløpig er jeg fornøyd med livet her jeg er, sier Hans Olav Raen. «For meg var de kulturelle og sosiale opplevelsene viktigere enn det faglige.» Det er ikke så verst å kunne skryte av at man har studert ved selveste Sorbonne, sier Ingrid Kvam, som tilbrakte to semestre i Paris. «Paris er en kjempefin by, det er morsomt å bli bedre i språk (og muligens også i faget). Det aller beste var å bli kastet ut i en tilværelse som jeg hadde dårlig oversikt over. Det er en fin erfaring.» (FILOSOFISTUDENT I PARIS) Fra studentenes egne rapporter: ERASMUSAVISEN/7

8 «Små klasser og god oppfølging fra professorer med jevnlige samtaler er stor forandring fra NTNU. Dessuten er undervisninga i større grad basert på studentenes bidrag enn det er hjemme. Har fått mange nye ideer både til fag og studiemåter.» (STUDENT I LJUBLJANA, SLOVENIA) «Ble ranet. Ellers alt fint.» (FISKERISTUDENT I ALGARVE, PORTUGAL) «På universitetet gjelder ikke røykeloven, så alle røykere har noe å glede seg til.» (KULTURSTUDENT I KØBENHAVN) Fra studentenes egne rapporter: HEIDELBERG: En vakker, liten by i Syd-Tyskland, med studenter, i «hjertet av Europa». I hjertet av Europa ØYSTEIN VIDNES FOTO/ THOMAS MATTSSON Et semester med tysk og teoretisk fysikk i Sør-Tyskland. Lyder det fristende? Ingjald Pilskog anbefaler det på det varmeste. Heidelberg, der Ingjald Pilskog har studert det siste halvåret, er en tradisjonsrik og vakker by nord i Baden-Würtenberg, Sørvest-Tyskland. Her er det mer enn studenter, noe som er mye i en by med innbyggere. Dette setter sitt preg på byen, som på grunn av sin beliggenhet ofte blir omtalt som «Europas hjerte»: Byen er helt fantastisk. Det rike studentmiljøet resulterer i mange gode kneiper, rikt kulturliv og virkelig gode treningsmuligheter innenfor nær sagt alle sportsgrener. Den sentrale plasseringen gir nærhet til mange severdigheter, for eksempel Worms og Speyers, Swetzingen og ikke minst slottet i Heidelberg, som et billig semesterkort for all kollektivtransport kan ta deg til, forteller Pilskog ivrig. Mindre syting Et semester i utlandet er en av de mest verdifulle erfaringene man kan ta med seg fra studietiden. Om en hadde gjort det obligatorisk for alle, ville Norge i hvert fall blitt et bedre land med mindre syting, mener Pilskog, som også kan fortelle at en av grunnene til at han reiste var at han Fra studentenes egne rapporter: måtte rømme landet for å ikke drukne i verv i studentpolitikken. Her i Tyskland har de et eget ord for personer som meg: Vereinsmeier, som betyr en som driver på med for mye politikk og organisasjonsarbeid. Oppholdet her har hjulpet meg ut av mye, ler han. «Om en hadde gjort et semester i utlandet obligatorisk for alle, ville Norge blitt et bedre land med mindre syting.» Jeg valgte Tyskland fordi jeg ville lære meg tysk godt nok til å bruke tyske lærebøker, men også fordi jeg synes tysk kultur er spennende. Det at Heidelberg har et godt rykte innen fysikkutdanning hjalp selvfølgelig også på. Det gode samarbeidet mellom universitetet i Heidelberg og Universitetet i Bergen gjorde det hele litt enklere. Faktisk så enkelt at alt var i orden før jeg var helt sikker på at jeg hadde lyst. Åpner opp muligheter Oppholdet har så langt overgått forventningene. Det eneste er at jeg må jobbe mer med fagene enn jeg liker, siden det alltid skjer et eller annet utenfor studiene som jeg har lyst å delta på. Det at det er gratis å trene alt som ikke krever instuktør og at det er veldig billig å trene de idrettene som gjør det, er et stort pluss. For 320 kroner ror jeg hver uke hele semesteret, sier Pilskog. Det tyske språket er ikke noe problem, mener han: De fleste er vennlige og veldig forståelsesfulle når man forsøker å snakke tysk slik man har lært det på skolen i Norge. Og når man etter hvert har lært det bedre, oppdager man at de tyske lærebøkene i fysikk ofte er bedre enn de engelske vi normalt bruker i Norge, fordi de er mer matematisk oppbygget. Faglig har oppholdet her dermed åpnet opp en rekke muligheter for meg. «Klassen min er relativt liten og meget internasjonal, så nå kan jeg vel bo på sofaer i hele verden dersom jeg skulle ønske det.» (INGENIØRSTUDENT I DELFT, NEDERLAND) Ingjald Pilskog har også fått utbytte av å møte et fagmiljø som er annerledes: Det at de satser tyngre på fellesseminarer mellom de vitenskapelige ansatte, studentene og de ansatte på forskningsinstituttene tilknyttet universitetet er veldig flott. En annen god ting er alle fagene man kan følge som ikke nødvendigvis leder til en eksamen og en karakter, men som gir deg et større tilbud enn ellers. Personlig har jeg fått svært mye ut av oppholdet. Her må man lære seg å omgås mennesker fra hele verden, og man får dermed venner fra hele verden. Det å møte byråkratiet her for eksempel man må ofte smøre seg med tålmodighet har gitt meg en god personlig utvikling som jeg ikke kunne fått hjemme. Jeg tror jeg er blitt et enda mer åpent menneske av å være her, sier Ingjald Pilskog. «De tyske lærebøkene i fysikk er ofte bedre enn de engelske vi normalt bruker i Norge, fordi de er mer matematisk oppbygget.» 8/ERASMUSAVISEN

9 Internasjonalt rulleblad gir jobb TEKST: INGRID DREYER FOTO: MARTE ROGNERUD Når du skal ut og jakte på jobb, er det slett ingen ulempe å ha et utenlandsopphold å skilte med. Hodejegere og arbeidsgivere ser ofte etter folk med kulturell forståelse, språkferdigheter og tæl. Vi merker at kundene i økende grad etterspør internasjonal erfaring, sier Ørjan Hummelsund, leder i rekrutteringsselskapet Human. Hummelsund tror på økende globalisering i arbeidsmarkedet, der studenter med studiepoeng fra utlandet blir vinnerne. Språkkunnskaper blir mer og mer etterspurt. Mangfoldet i etterspørselen gjenspeiler at norske bedrifter handler med flere nasjoner og kulturer, sier han. Selv om mange utenlandsstudenter velger engelskspråklige land, mener Hummelsund at et tredje språk er svært verdifullt. De som velger utradisjonelt, kan få et ekstra utbytte av utenlandsoppholdet, påpeker han. Må forstå ulike kulturer Kulturforståelse er en annen egenskap Human jakter på. Våre kunder etterspør medarbeidere som raskt kan forstå og agere overfor endringer i markedet, oppfatte ikkespråklige signaler og tilpasse virksomheten til nye kulturer. Fiskeeksporten er en industri der internasjonaliseringen av arbeidstokken gjør at man vil hungre etter arbeidskraft med høy interkulturell forståelse, sier Hummelsund, som tror Våre kunder etterspør kandidater med utenlandserfaring og kulturforståelse, sier hodejeger Ørjan Hummelsund. utenlandsstudentene vil ha en sentral rolle i utviklingen av norske eksportbedrifter. Tenk kvalitet Hummelsund understreker at det ikke er likegyldig hvilket utenlandsk lærested du velger. Husk at den som ansetter, ofte måler utdanning etter norske normer og derfor vil velge trygge og kjente titler og institusjoner. Spesielt gjelder dette for profesjoner der det kreves godkjenning etter norske standarder, påpeker han. Utvekslingsstudenter har en fordel fordi deres norske lærested godkjenner utenlandsstudiet. Oppfordringen fra Ørjan Hummelsund er klar: Velg utlandet, velg tredjespråk og velg godkjent! Språklig springbrett til diplomatiet Vi legger svært stor vekt på språkkunnskaper når vi rekrutterer til Utenriksdepartementets aspirantprogram. Og naturligvis behersker man språk bedre når man har studert eller jobbet utenlands, sier fungerende rektor Terje Barstad ved Utenrikstjenestens kompetansesenter. UDs aspirantprogram er svært populært. Om lag en tredjedel av utenrikstjenestens medarbeidere blir rekruttert gjennom aspirantopptaket. Det er mellom 600 og 800 søkere årlig, og av dem kommer gjennom nåløyet. Barstad forteller at søkerne må ha fullført universitets- eller høyskoleeksamen fortrinnsvis av høyere grad, fra norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole. De må ha meget gode engelskkunnskaper ved opptaket, og kunnskap i andre språk blir også tillagt vekt, sier han. Jeg vil anslå at mer enn halvparten av aspirantene i dagens kull har hatt utenlandsopphold i løpet av studietiden. Det er helt klart en fordel å ha studert i utlandet, men jeg vil understreke at det ikke er et «must», sier Terje Barstad. Det lille ekstra I dag er det helst unntakene blant søkerne som ikke har ett eller flere semestre av utdanningen sin fra utlandet, sier Kjetil Erikstad, personal- og organisasjonssjef i Orkla. Han er blant annet ansvarlig for Orklas «Young Professional»-program. Har godt av å reise ut De som tar utdanning i utlandet, stiller høyere krav til seg selv og har ofte bedre resultater å vise til, mener Anne Stavnes, personalansvarlig i Opera Software. Jeg har ikke noe grunnlag for å si at en økonomiutdanning i Skottland er bedre enn for eksempel på NHH, men de med studieerfaring utenfor Norge har med seg noen ekstra dimensjoner hjem, sier Erikstad. Lærer skikk og bruk Orkla har de senere årene utviklet seg sterkt i internasjonal retning, og søkere med språkferdigheter og gode relasjonsevner står høyt på ønskelisten. De som har studert i utlandet har opplevd en annen kultur og tilpasset seg en annen virkelighet enn de er vant til. De har lært å opptre i miljøer med folk fra ulike kulturer, eller internasjonal skikk og bruk, om du vil, sier han. Ved tilsetting vektlegger Orkla gjennomslagskraft og analytiske evner. Studenter med bakgrunn fra for eksempel USA eller Storbritannia har ofte fått god trening i å presentere for forsamlinger, sier Kjetil Erikstad. Opera Software er blitt kjent som en bedrift med en høy andel utenlandske tilsatte. Men utenlandsk bakgrunn eller utdanning i seg selv er ikke avgjørende, i følge Stavnes, som selv er fra USA. Vi tilsetter like gjerne en nordmann som en utlending. For oss er det vesentlige at vi får en topp kvalifisert person, sier Stavnes, som ikke er redd for å si sin mening om norske studenter. «I forbindelse med å søke etter bolig har jeg kommet over skrekken det tidligere var å snakke tysk i telefonen.» (HISTORIESTUDENT I MÜNCHEN, TYSKLAND) Jobber for lite Jeg pleier å si at nordmenn ikke tar utdanningen sin så alvorlig som folk fra andre kulturer. Ofte legger de mer vekt på det sosiale livet utenom studiene. I andre land er folk ofte mer bekymret for framtiden og jobber hardt med studier for å sikre framtiden sin. Det kan være sunt for nordmenn å komme utenlands og bli kjent med en annen studiekultur enn de er vant til, sier Anne Stavnes. Fra studentenes egne rapporter: ERASMUSAVISEN/9

10 Slik finner du VEIEN TIL UT LANDET Du må selv gjøre en innsats for å oppfylle Erasmus-drømmen. Vær forberedt på å gå litt fra kontor til kontor, men ikke mist motet. Husk at gevinsten er verd arbeidet! Utstyr: Pågangsmot, eventyrlyst og tålmodighet TEGNINGER: PETER KLASSON 8 Søk Lånekassen om stipend og lån til utenlandsoppholdet. Du får ikke fratrekk for Erasmusstipendet. Legg ved forhåndsgodkjenningen. Du er ikke automatisk forsikret. Skaff deg nød vendige forsik ringer og husk trygde bevis fra Trygdekontoret. 9 Oppsøk ditt eget hode. Hva vil du? Hva er viktigst for deg når du skal velge fag og stu diested? Les gjerne andres er faringer på el ler. Jo mer du har tenkt på forhånd, desto be dre hjelp vil du få av fagveiledere og internasjonalt kontor. start 2 Sjekk studieprogrammet ditt. De fleste studieprogram har en inn bakt mulighet til et ut veks lings opphold ved et knip pe studie steder i ut landet. Velger du ett av dem, er fagtilbudet ofte al le rede godkjent som en del av ut danningen din. Rykk fram til post 5. 3 Hvis studieprogrammet ikke inneholder eller du vil dra et annet sted, må du selv som passer. Du må bli enig med studie eller internasjonalt kontor hjemme om det te skal ordnes. Hvis lærestedet tilbyr til andre steder enn du har valgt, kan d vanskeligere å få hjelp i denne fasen.

11 Ta med deg «nødnummer» til en kontaktperson ved hjemmeinstitusjonen. Ha det på en lapp i tilfelle noe skjærer seg når du kommer fram. 10 Finn et sted å bo. Mange lære steder tilbyr Erasmusstu dentene bolig. Få en skrift lig be kreftelse på at bo lig er ordnet før du drar. Hvis du må finne bolig selv, fin nes det en boligsøk-tjeneste for utvekslingsstudenter: 7 Kontakt studieadministrasjonen hvis du ikke får den hjelpen du har krav på fra de internasjonalt ansvarlige. Det er viktig at systemet får tilbakemelding når noe ikke fungerer. Lykke til og god tur! 6 Planlegg språkkurs. Du kan ta kurs før du drar eller i utlandet før studieoppholdet. Vertsinstitusjonene arrangerer ofte språkkurs for utvekslingsstudenter. I kan du finne an befalte kurs, eller spør på internasjonalt kontor. Lånekassen gir kroner i stipend til språkkurs. ut veksl ing fin ne kurs leder og/ hvor dan ut veksl ing et være litt 4 De utenlandske kursene skal inngå i ditt norske studieprogram, så du må få dem godkjent før du drar. Prosedyrene for dette kan variere. Hvis kursoversikten på vertsinstitusjonen ikke er klar, kan hjemmeinstitusjonen gi deg en generell forhåndsgodkjenning og godkjenne kursene etterpå. Du må da holde kontakt med dem underveis for å sikre deg at kursene kan godkjennes. 5 Ta med deg en skriftlig bekreftelse på at du er opptatt ved lærestedet du skal til. Det er ofte ikke nok med en muntlig forsikring, men det kan være nok med utskrift av en e-post.

12 Silje Stavrum skulle egentlig til Frankrike, men havnet i Glasgow. Alf Helge Greaker valgte Sør-Spania og religionsstudier på vanskelig Sevilla-dialekt uten å kunne spansk. Likevel: Hvis du lurer på å ta et studieår i utlandet: Gjør det, sier de. En opplevelse for livet SINDRE HOLME TEKST OG FOTO Jeg hadde lyst å lære spansk og komme til et litt varmere land, sier Alf Helge Greaker, som overvintret i Sør-Spania. «Struktur er et fremmedord i Sevilla. Norge har mye å lære.» De to studentene hadde studert noen år før de bestemte seg for å reise ut. Alf Helge Greaker ønsket påbygning til religionsstudiene, mens Silje Stavrum valgte fordypning i sosiologi. Jeg ønsket et avbrekk og har alltid hatt lyst til å studere i Storbritannia, så selv om jeg i utgangspunktet var innstilt på Frankrike, passet Skottland og Glasgow veldig bra. Jeg anbefaler folk å være ute i minst to semestre. Det tar tid å få seg et nettverk og bli kjent med stedet og folkene. Jeg tror jeg ville hatt mye mindre utbytte av et opphold på ett semester, så to må det være, sier Silje. I starten hadde hun et klart mål om å kun være med skotter. Men jeg oppdaget at det var mye lettere å få venner blant internasjonale studenter fordi de var i samme situasjon som meg. Når jeg ser tilbake på oppholdet, ser jeg at de beste venninnene mine var andre utvekslingsstudenter, sier Silje, som kom hjem til mastergrad i litteraturvitenskap for to år siden. «Det blir som om en utlending skulle reist til indre Trøndelag for å lære seg norsk.» Alf Helge hadde en litt annen vei til utenlandsoppholdet sitt. Jeg hadde lyst til å komme meg vekk. I Bergen hadde jeg studert grunnfag i religion med vekt på islam og arabisk kultur, og det var noe jeg ønsket å bygge videre på. Sånn sett ville det blitt naturlig å tenke på Midtøsten, men jeg ante at det kanskje var best å holde seg innenfor EU i forhold til søknadsdokumenter og andre studierelaterte prosesser. I tillegg hadde jeg lyst å lære spansk og komme til et litt varmere land. Da var Spania et naturlig valg. Forskning, ikke skole Alf Helge ønsket å styre unna de største byene der det er mange skandinaviske studenter. Valget falt på Sevilla. Jeg higet etter noe eksotisk, både kulturelt og akademisk. Jeg søkte tidlig i februar selv om søknadsfristen var i april, fordi jeg skulle ut på en lang reise. Så ringte jeg studiekoordinator for å finne ut hva sjansen kunne være for at jeg kom inn, og fikk til svar at de kun hadde to studieplasser som var forbeholdt mat. nat.-studenter, men heldigvis fikk jeg plass likevel. Hvordan er det så å studere i et annet land? Hvordan var overgangen fra norske standarder? Det er mange kulturforskjeller mellom Norge og Spania når det gjelder studieopplegg. Struktur er et fremmedord i Sevilla, sier Alf Helge, som likevel ikke legger noe negativt i det. Norge har mye å lære. I Sevilla var studiene fundert på en forskningsbasert filosofi. Det var lagt mer vekt på at studentene måtte delta og bidra på forelesningene. Pensum var i bunn og grunn: Følg forelesningene og kom med innspill. Det var veldig fleksibelt. Det ble lagt vekt på at man måtte finne ut av ting selv. Universitetet var en forskningsinstitusjon mer enn en skole. Det var som musikk i mine ører helt fantastisk. Silje er også positiv til det faglige opplegget ved Universitetet i Glasgow. Jeg synes det var bra, og mye bedre enn det jeg hadde opplevd fra sosiologi grunnfag hjemme. Det var høyere nivå, mer spesialiserte kurs og mer gruppearbeid. Professorene hadde mer tid avsatt til studentene, og alle kollokvier hadde professorer som undervisere. Det var mer utfordrende faglig og ga mer spennende studiemuligheter. Vrien dialekt Så var det språket da. For Silje gikk det knirkefritt, men hva med Alf Helge? Jeg hadde kanskje valgt det verste stedet når det gjaldt språk, sier Alf Helge. Han var relativt blank på spansk før han styrte mot Sør-Spania, Sevilla og religionsstudier på nettopp spansk. Det ble noen tøffe uker. Det sa de jeg studerte med også, at hvis du ikke kan spansk ikke reis til Sør-Spania. Det blir som om en utlending skulle reist til indre Trøndelag for å lære seg norsk. De hadde en masse vanskelige, lokale uttrykk. I starten var det frust- Fra studentenes egne rapporter: «Fiks deg en sykkel så fort som mulig, landet er bygd for sykkel og man kan ikke leve her uten. Kjøp et skrap for 30-50, da gode sykler blir stjålet øyeblikkelig. Sykkelstandarden er et kapittel for seg, Nederlands beste sykkel er verre enn Norges dårligste. Men landet er flatt, så man trenger ingen mountain bike.» (INGENIØRSTUDENT I DELFT, NEDERLAND) 12/ERASMUSAVISEN

13 Min venn Erasmus Erasmus er kanskje den tryggeste og mest omsorgsfulle vennen jeg noen gang har hatt. Dessverre trives han best i sitt eget selskap, skriver Pål Hauff Hvattum, som er på Erasmusopphold i Bordeaux og studerer sammenlignende politikk. Dette kunne handlet om den franske folkesjela eller om den klassiske franske kutymen. Dette kunne kanskje også handlet om alle mine nye venner fra Bordeaux og alle spørsmålene de har vekket rundt mine norske verdier og horisonter. Hadde det ikke vært for Erasmus. Jeg ønsket et avbrekk og har alltid hatt lyst til å studere i Storbritannia, sier Silje Stavrum, som tilbrakte to semestre i Glasgow. rerende og kaotisk. De første tre og en halv ukene var forbeholdt forberedende spanskkurs, som begynte med en skriftlig test der man skulle skrive inn rette form av verb og sånt. Jeg hadde ikke peiling og leverte inn et blankt ark. Alf Helge var på nippet til å reise hjem, men valgte til slutt å fortsette. «Det tar tid å få seg et nettverk og bli kjent med stedet og folkene.» Jeg måtte bruke tid og finne ut ting på egenhånd. Jeg oppsøkte bibiliotek og bokhandlere og fant bøker som kunne hjelpe meg. Alt gikk på spansk, alle forklaringer og forelesninger var på spansk. Det har også med språkkunnskapene til professorene å gjøre. Det var veldig få av de vitenskapelig ansatte som kunne annet enn spansk, fransk og latin. Det var en kultur som var innarbeidet. Det store fremmedspråket var fransk, ikke engelsk. Det sosiale er viktig Det sosiale er vel så viktig som det faglige ved et Erasmus-opphold. Som Erasmus-student ble du trukket godt inn i den sosiale settingen som var der, så sånn sett var Skottland-oppholdet også et friår, sier Silje. Det sosiale aspektet var veldig sentralt. Det var egne Erasmus-fester, mottakelser og arrangementer, men faren med å bare være med på disse er at du ikke blir kjent med innfødte. Nå var det ingen fare for det, fordi jeg bodde på det private markedet og flere av romkameratene mine var spanjoler, så det ble aldri sånn at jeg kun holdt meg med andre utvekslingsstudenter, sier Alf Helge. Silje valgte også å bo i kollektiv. Jeg bodde med skotter i et kollektiv, nettopp fordi jeg hadde en klar politikk i begynnelsen på at jeg ikke skulle blande meg så mye med internasjonale studenter. Jeg endte allikevel opp med å omgås flest internasjonale studenter, sier Silje. «Erasmus banker på døren din på campus når du skal på forelesning om morgenen og følger deg i seng når det er natt.» For Erasmus sto på trikkestoppet da jeg ankom campus. Siden den gang har Erasmus vært en altoppslukende venn som går og tramper meg på hælen med kontinuerlige forslag til fritidsaktiviteter og sosialiseringsprosjekter. Erasmus banker på døren din på campus når du skal på forelesning om morgenen og følger deg i seng når det er natt. Erasmus står klar med en kaffekopp når du er ferdig på skolebenken og spør om du vil følge med og ta et godt glass når det drar seg mot kveld. Erasmus inviterer deg på fest i helgen, men står også tidlig opp søndag morgen for å guide deg rundt i din nye by. Erasmus kommer med estisk te til deg på sengen fordi han hører du hoster og tilbyr deg et ekstra ullpledd fordi han tror du er kald. Erasmus snakker tysk, russisk, engelsk eller spansk, men liker godt å hevde seg med sine mest sofistikerte franske gloser. Faktisk er Erasmus kanskje den tryggeste og mest omsorgsfulle vennen jeg noen gang har hatt. Dessverre trives han best i sitt eget selskap. For da jeg en gang i forrige uke i grålysningen gikk over slettene på mitt enorme campusområde og skottet ut over et titalls enorme kommunistblokker som lå og duvet i tåkehavet, slo det meg at jeg like gjerne kunne vært i Øst-Tyskland eller i Twin Peaks. I en måned har jeg hatt noen av mine beste dager i en av disse identitetsløse betongklossene med venner fra alle de landene i Europa som dessverre ikke snakker fransk. Jeg har spist identitetsløs mat servert fra et sterilt sykehuskjøkken og drukket billigste vin med strekkode på etiketten. Jeg har vært på tur til Atlanterhavet sammen med en tredveårig brasiliansk barnebokforfatter med skinnjakke og regulering, og jeg lært meg hvordan salvadorianske kvinner synger når de lager mat. Men franskmenn kjenner jeg omtrent like godt som da jeg dro. Det endte med at jeg tok saken i egne hender. Jeg har flyttet til byen med noen franske samboere og kjøpt fotballsko for å svette bort pilsetassene på et fransk lag. Men i kveld kan jeg dessverre ikke være hjemme. Erasmus ringte meg nettopp og fortalte at han fikk noen svenske studenter fra Toulouse på besøk. PÅL HAUFF HVATTUM «Men franskmenn kjenner jeg omtrent like godt som da jeg dro.» Fra studentenes egne rapporter: «Det sosiale livet i Louvain-la-Neuve dreier seg mye om festing. For en nordmann kan det ofte vekke minner om russetiden. Studentene er jevnt over ganske unge, og det merkes.» (INGENIØRSTUDENT I LOUVAIN-LA-NEUVE, BELGIA) «Fantastisk å bo i hjertet av Europa, med lett tilgang til mange land. Men jeg var 29 år da jeg dro ut, fylte 30 underveis. Det blir et litt for stort sprik til de belgiske studentene, som begynner når de er 18 år og er ferdig før de 24. Anbefaler å være ung!» (STATSVITENSKAPSTUDENT I LOUVAIN-LA-NEUVE, BELGIA) ERASMUSAVISEN/13

14 Dei ærverdige, gamle universitetsbygga i Kraków dukkar uventa opp rundt kva for gatehjørne som helst, frå den eine enden av gamlebyen til den andre. Kultursjokk i Kraków ØYSTEIN VIDNES TEKST OG FOTO Om mat, hat, fagleg begeistring og kyssing av hender i gamlebyen i Kraków. Utanfor domkyrkja i sentrum av byen spurde Margareta Tumidajewicz om eg var svolten. Det var desember, kaldt, og sola heldt på å gå ned. Eg svarte ja. Etter å ha runda to gatehjørne, gjekk vi inn ei anonym dør med stive hengsler. Vidare bar det ned ei trapp, gjennom ein gang og inn ei dør eg aldri ville ha klart å finne på eiga hand, før vi var inne i ei verd av rødbetsuppe, rettar med vanskelege namn laga av steikte poteter, benkar i grovt treverk og tømmerveggar med halm stukke mellom stokkane for å halde kulden ute. Eg kommenterte at dette måtte vere ein stad for turistar. Nei, dei polske studentane kjem hit heile tida. Det er billeg og godt, dersom du likar polsk mat, sa Margareta, som trass i sitt polsk-klingande namn var ein norsk student på Erasmus-opphald i Kraków. Prøvekaniner Ein kan ikkje seie at universitetet i Kraków ligg midt i byen: Universitetet i Kraków er byen. I alle fall ein stor del av den. Dei ærverdige, gamle universitetsbygga dukkar uventa opp rundt kva for gatehjørne som helst, frå den eine enden av gamlebyen til den andre. Hausten 2004 var Margareta og venninna Iga Adamska dei første Erasmus-studentane Universitetet i Oslo har sendt til byen. Frå før husar byen fleire norske medisinstudentar, men no når Polen har kome med som fullverdig medlem i Erasmus-programmet, ligg alt til rette for at det kan bli fleire norske studentar som tek eit semester eller to her. «Å kome hit var eit kultursjokk, mykje meir enn eg hadde trudd.» Sidan vi er blant dei første Erasmusstudentane, føler vi oss litt som prøvekaninar, og det kan sjølvsagt vere litt skummelt. Men fagleg sett har eg ikkje anna enn gode ting å seie. Nivået her er rett og slett glimrande! Vi har veldig gode, kompetente forelesarar, og interessante kurs, sa Margareta begeistra. Ho var også imponert over dei andre studentane: Dei er veldig seriøse, disiplinerte og kunnskapsrike. Folk tek studia sine alvorleg her. Margareta gjekk på bachelor i europeiske studium ved Universitetet i Oslo, med fordjuping i Sentral-Europa. Polen var såleis ein del av fagområdet og var ein naturleg stad å reise til. Det hjelpte også på at begge foreldra hennar er polske, sjølv om dei flytta til Noreg før ho var gammal nok til å hugse noko særleg frå tida der. Livet på studentheim Brusteinane i dei smale gatene i gamlebyen laga ein tørr lyd når ein gjekk på dei, mot ein av dei stilfulle kafeane byen, med stor variasjon, god mat og behagelege prisar. Eller då ein stoppa midt på torget midt i sentrum, den månaden då folk stod stimla rundt store tønner og drakk varm, krydra vin. Ein drikk som var perfekt for denne tida, for den kolsvarte himmelen utanfor og den kvite røyken som kjem ut av munnen din når du har pusta inn kulde. Eller når du går heim: På eit tremannsrom i ein av dei store studentheimane like utanfor gamlebyen, budde Margareta 14/ERASMUSAVISEN

15 saman med Iga og ei polsk studine. Nokon luksus var det slett ikkje, med tre «Dei polske studentane er veldig seriøse, disiplinerte og kunnskapsrike.» personar på eit middels stort rom, utan kjøken og med bad på gangen. Universitet i Kraków har studentar, og av dei bur i slike studentheimar, berre nokre av dei på einmannsrom. Forholda er altså litt annleis enn heime i Noreg. For ein nordmann i Kraków er det fullt mogleg å finne seg ein sentral plass å bu på eiga hand, men då Margareta og Iga kom for å studere var det eit poeng for dei å bli kjende med studentmiljøet og leve slik dei andre studentane gjer: Det var litt kummerleg, særleg når det var varmt og vi ikkje hadde kjøleskap. Og det er litt rart å bu så oppå kvarandre, men vi klarer oss fint! Å kome over hat-fasen Sjølv om begge på grunn av bakgrunnen sin hadde ein rimeleg kjennskap til språket, var det å kome til Polen ikkje som å kome heim, fortalde Margareta: Å kome hit var eit kultursjokk, mykje meir enn eg hadde trudd. Viss ein set det på spissen kan ein seie at det er fire fasar å gå gjennom når ein kjem til eit framandt land. Den første er euforien. Gleda ved alt det nye. I den neste fasen byrjar ein å sjå forskjellane, kva som skil denne kulturen frå sin eigen. Fase nummer tre er hat. Hat? Kanskje ikkje hat, men i alle fall ein tendens til å overdrive dei skilnadene ein oppdagar, og som ein etterkvart lærer seg å akseptere i den fjerde fasen. Det er ein prosess ein lærer mykje av og som det kan vere svært nyttig å ha gått gjennom, trur eg. Margareta kunne ein del om dette, fordi ho var midt i skrivinga av ei oppgåve om nettopp dette, studentar sitt møte med andre land og kulturar. Kyssar hender Det er fleire ting ved kulturen her som eg finn positivt. Mellom anna dette: Dei kysser kvinner på hendene her i landet! Som student i Kraków går det elles nesten ikkje an å kjede seg. Det er alltid noko som hender, fortalde Margareta. Det var bra, meinte ho, at det fanst ein gjeng av lokale studentar som engasjerte seg og laga opplegg for dei utanlandske studentane: Erasmus-nettverket. Dei er så flotte. Dei har hjelpt oss med alt mogleg, som hjelp til lån av pc-ar, turar, orienteringar, foredrag, utstillingar. Då vi kom, visste vi ikkje kvar nokon ting var, kvar vi skulle ete og alt slikt, og i den fasen er det bra det finst nokon som kan hjelpe ein, skrytte ho. Å byrje på universitetet i Kraków, var òg eit kultursjokk i seg sjølv: «Dei kysser kvinner på hendene her i landet!» På immatrikuleringa var det ein høgtideleg prosesjon, og vi møtte ein rektor med septer og statsministeren i ein høgtideleg seremoni. Det er eg ikkje vand med! Og for oss var det litt kaotisk. Å skaffe seg ein stad å bu, få ei oversikt over dei kursa ein skal ta og få meldt seg på alt var vanskeleg. Det ordna seg til slutt, men eg veit ikkje kor bra det hadde gått om eg ikkje kunne noko av språket. Det kjem mykje studentar hit utan å kunne språket, frå Tyskland, Frankrike, Finland, Canada, Kina. Dei må jo klare seg, dei òg, men det beste er nok å ha ein viss kjennskap til språket før ein kjem. Som student i Kraków går det nesten ikkje an å kjede seg. Det er alltid noko som hender, seier Margareta Fra studentenes Tumidajewicz, egne rapporter: norsk Erasmus-student i Polen. Drømmen om Italia Klisjeen om Italia er sann, og jeg har levd den hver dag. I Italia er man levende. Man våkner hver dag av solen, lukten av espresso kaller fra kjøkkenet, deretter hopper man på sykkelen og sykler til universitetet forbi Piazza Maggiore og gamle bestefedre som diskuterer politikk. Kl. 13 er det lunsjtid, alt stenger, man skynder seg til marcato for å kjøpe fersk frukt og grønnsaker og rusler hjem for å koke pasta. Om kvelden er det teaterforestillinger, gatemusikere, gratis opera i gamle kirker og Dr. Dixie-jazz i kjelleren. Ja, min drøm ble oppfylt, og jeg kommer alltid til å ha disse minnene. Når det gjelder studier derimot, forvent frustrasjoner i høy grad. Ting ordner seg som regel, men det tar uendelig lang tid. For hvert kurs man tar, må man ha en underskrift hvis man vil ha faget godkjent. For hver underskrift må du finne professoren, som er umulig fordi han som regel er på kafé og drikker sin fjerde espresso. Kontoret som alltid er stengt, muntlig eksamen på italiensk, osv. Likevel, man ler til slutt av disse italienerne, puster ut og tenker at alt ordner seg når man kommer hjem til universitetet i Norge, der ting vanligvis fungerer ved å bare trykke en tast. TEATERVITENSKAPSTUDENT I BOLOGNA, ITALIA. Fra studentenes egne rapporter: ERASMUSAVISEN/15

16 «Om man ble hjemme og pugget på lesesalen ti timer hver eneste dag, ville ikke det kunne måle seg med gevinsten av å forlate den.» «Alle regninger, ikke minst restaurantregningene, framstår som komiske.» Studier uten jernteppe Hva ser norske studenter for seg når de hører ordet «Øst-Europa»? Hvis den mentale filmen kunne blitt vist på et lerret, ville den vært i svart-hvitt og handlingen ville neppe vært særlig oppmuntrende. Bildene ville kretset rundt tema som fattigdom, korrupsjon, prostitusjon, mafia, drukkenskap, arbeidsledighet, billige håndverkere, nedsotede fabrikkanlegg fra kommunisttiden. Jo da, det er sikkert blitt bedre etter at mange østeuropeiske land ble med i EU. Men Øst-Europa har fremdeles et gedigent imageproblem. Da jeg begynte å reise i Øst-Europa for ti år siden, som journalist og forfatter, så jeg også for meg et grått landskap under en hard himmel. Sakte gikk det opp for meg at jeg var blitt ført på et mentalt villspor. «Øst-Europa» eksisterte ikke. Begrepet er en politisk og ideologisk konstruksjon fra den kalde krigen som dekker til mer enn det forklarer. Samtidig med at Muren falt, burde begrepet «Øst- Europa» blitt kassert. Siden det fortsatt er i bruk, reproduseres stereotype forestillinger vi ikke lenger trenger. Vurderer du å studere et sted som ligger til høyre for Vest-Europa på kartet, kan du like gjerne begynne her: Glem alt du forbinder med «Øst-Europa». «Kultur- og utelivet overgår ofte de vesteuropeiske metropolenes.» De som ikke vurderer å studere i Øst-Europa, bør tenke seg om en gang til. For det er vanskelig å se hvorfor ikke det skulle være en veldig god idé. La oss først ta de mest aktverdige og seriøse grunnene. Det foregår en ekstrem politisk, økonomisk og kulturell dynamikk i alle disse landene. Etter den kommunistiske mørketiden leter de etter sin identitet, etter at den gamle ble avslørt som falsk. I motsetning til i vest, kan man i øst høre historien galoppere av gårde. Overgangsfasen er ikke utelukkende interessant å observere med et kjølig intellekt. Det er noe mer, man blir nemlig uvilkårlig sugd inn i og smittet av den sterke energien som omgir en. Ikke minst hvis man er norsk og er vant til at politikk er et ritual som kan sammenlignes med å velge ny formann til borettslaget. 16/ERASMUSAVISEN De som ikke vurderer å studere i Øst-Europa, bør tenke seg om en gang til. For det er vanskelig å se hvorfor ikke det skulle være en veldig god idé, skriver Morten Andreas Strøksnes. Øst-Europa, her representert ved Slovenia, er ikke slik du tror. I seg selv er de historisk-politiske vibrasjonene neppe nok til å lokke så veldig mange. Heldigvis trenger vi ikke stanse her. Kanskje enkelte vil legge større vekt på at mange universiteter i øst holder et høyt nivå. Flere universitet i det som før ble kalt Sentral- eller Mittel-Europa, var blant verdensdelens ypperste for mange hundre år siden. Tradisjonene ble delvis ødelagt av kommunistene. Samtidig la kommunistene enormt stor vekt på utdanning. Mange av de østeuropeerne som ikke sympatiserte med kommunistene, er med god grunn stolte over akkurat dette. De fleste har en solid utdanning ingen kan ta fra dem, uansett hvor mange ydmykelser de ellers måtte oppleve. Det finnes mange gode, og selvfølgelig mange dårlige universiteter i Øst-Europa. Men la oss ikke henge oss opp i dette, la oss like gjerne innrømme det først som sist: Poenget med å være utvekslingsstudent er ikke å studere. Ikke misforstå. For et studiemotivert utenlandsopphold vil som regel være langt mer lærerikt og nyttig enn alt annet man kan foreta seg i studietiden. Om man ble hjemme og pugget på lesesalen ti timer hver eneste dag, ville ikke det kunne måle seg med gevinsten av å forlate den. Poenget med å reise bort er at man lærer masse som ikke står i bøkene. Man skjønner ting på en annen og bedre måte, man får en fornemmelse av luft under vingene som kan bære en litt lenger. Kontakter knyttes som man kan ha glede av resten av livet. Man blir bitte litt mindre norsk, noe som er helt nødvendig for å klare seg i verden. Og bøkene kan man jo dessuten lese uansett hvor man er hvis man absolutt må. For at et slikt opphold virkelig skal kunne bli en suksess, står og faller alt med det sosiale livet. Her har det gamle Øst-Europa sitt sterkeste fortrinn. De østeuropeiske universitetsbyene er for det første blant de fineste i Europa. Kultur- og utelivet overgår ofte de vesteuropeiske metropolenes. Unge østeuropeere er ofte mer kontaktsøkende overfor fremmede enn studenter i Vest-Europa, der man er mer blaserte på dette området. I det østlige Europa opplever man ofte, etter at isen er brutt, en entusiasme og gjestfrihet som det kan ta tid å venne seg til. De arrangerer dessuten noen helvetes fester. Apropos: Øst-Europa har rykte for å være kriminelt belastet og kanskje litt skummelt. Det er bare én ting å si om akkurat det, dette tilhører mytologien om «Øst-Europa». Med mindre man selv oppsøker kriminaliteten aktivt, er faren for å komme i kontakt med den minimal. Så til spar ess blant det som teller i det forhenværende Øst-Europas favør. Om du hittil ikke er overbevist, her er alle argumenters mor: Du kan leve som en greve på et norsk studielån. Alle regninger, ikke minst restaurantregningene, framstår som komiske. Fra å være en fattig student, er du blitt et menneske med økonomisk frihet og handlekraft. Hvor rik du blir avhenger naturligvis av hvor i Øst-Europa du skal studere. Mine egne favorittland i Øst-Europa er uten tvil Romania og Bulgaria, og det har ikke bare med lommeboka å gjøre. «I motsetning til i vest, kan man i øst høre historien galoppere av gårde.» Noen få vil finne alt dette utilstrekkelig til å tenke at Øst-Europa kan være stedet for dem. De vil kanskje heller dra til et sted der de mer eller mindre behersker språket, kodene og kulturen allerede, og der alt fungerer nesten som hjemme. En slik tankegang har jeg aldri skjønt. For hvor ligger utfordringen og moroa i det? MORTEN ANDREAS STRØKSNES FOTO/SAMFOTO/OVE BERGERSEN «Jeg har fått et skikkelig innblikk i kulturforskjeller, som er mye større enn man skulle tro. Særlig klasseforskjellene sjokkerte meg.» (STATSVITENSKAPSTUDENT I YORK, ENGLAND) Fra studentenes egne rapporter:

17 Med ope sinn til gammal kulturby Praha. Ikkje lenger den gløymde perla, best kjent av backpackarar med dårleg ande og ringar under auga etter netter i tronge togsete. Praha er etterkvart blitt ein populær stad å reise, for alle slags folk. Men å studere der, korleis er det? ØYSTEIN VIDNES TEKST OG FOTO Det har vore like bra som vi håpa og meir enn det. Men vi visste ikkje kva vi drog til, seier Carola Cresz, som studerer på bachelorprogram for sentraleuropastudier med spesialisering innan tsjekkisk område, kultur og språk. «Det er ikkje lurt å la seg stresse sjølv om tidsfristane blir brotne og timeplanen forandrar seg heile tida.» Venninna Marte Nubdal er einig. Ho studerer på bachelorprogram for tsjekkisk litteratur: Fagleg sett er eg veldig nøgd. Det er fantastiske lærarar, med eit godt opplegg. Og det er sjølvsagt ein stor fordel å leve midt i det du studerer. Tsjekkia og Praha er veldig til stades i litteraturen, og det er flott å kunne gå ut og sjå på det du nettopp har lest om. Det einaste eg har å innvende er at mykje er lagt opp etter dei amerikanske studentane som betalar veldig mykje pengar for å studere her, seier Marte. Vil de anbefale andre å vere studentar i Praha? Ja! Men kom hit med ope sinn og godt humør. Det er ikkje lurt å la seg stresse sjølv om tidsfristane blir brotne og timeplanen forandrar seg heile tida. Ting ordnar seg alltid. Det er berre snakk om å bruke litt tid på å finne ut kven ein ikkje skal prøve å få hjelp av. Alt fungerer litt annleis her, men det finn du ut av etter kvart, meiner Marte. «Tsjekkisk kulturstudium» Studentfinansieringa rekk langt, sidan landet er så billeg. Samtidig er det ein by rik på kultur og tradisjon, og det er heile tida ting å vere med på, fortel Carola: Det er mange bra aktivitetar for studentar, det blir organisert turar og temakveldar om ein er interessert i det. Kulturlivet her er flott! Det er veldig billeg å gjere ting ein elles ikkje kunne ha gjort i Noreg, som til dømes opera og teater. Her kan ein få billege studentbillettar. Det er også mykje vanlegare å engasjere seg på desse områda, som heime ofte verkar reservert dei litt eldre og etablerte, om ikkje anna så på grunn av billettprisen, seier Marte engasjert. Elles er det mykje godt øl og god mat vi kallar det «tsjekkisk kulturstudium», og eit variert og bra uteliv. Vanskeleg å få kontakt Kva er det beste med å reise til eit anna land for å studere? Fagleg har eg fått mykje betre kunnskap om det eg skal studere enn eg kunne ha fått heime, noko som ikkje er så rart, sidan eg studerer tsjekkisk språk og litteratur. Men personleg er det så klart veldig godt å ha greidd å overleve i den store verda på eiga hand, særleg med det språket som er her. Det er artig føle at ein kan delta i ein kultur som er veldig lik, men samtidig veldig forskjellig frå det ein er vand med, fortel Marte. Likevel, som mange andre utanlandsstudentar synest dei ei av dei store utfordringane er å bli kjend med dei lokale studentane: «Det er veldig billeg å gjere ting ein elles ikkje kunne ha gjort i Noreg, som til dømes opera og teater.» Eit stort problem her er eigentleg å treffe «ein ordentleg tsjekkar», ettersom alle faga blir undervist på engelsk og tsjekkarar berre bur på nokre av studentheimane. Om du reiser hit åleine og ikkje snakkar språket, kan det vere lurt å bu på studentheim. Standarden er litt varierande, og du må dele rom med ein annan, men om du har tolmod til det, er det berre å hoppe i det, seier Carola. Marte Nubdal og Carola Cresz angrar ikkje på at dei reiste til Praha for å studere. Europeisk samarbeid: Gjenoppliving av gammal tradisjon Europeisk utdanningssamarbeid er ikkje noko nytt, slik ein kan bli freista til å tru, fortel Jaroslav Vacek, dekanus ved Filosofisk fakultet ved Karlsuniversitetet i Praha. Kva kan eit tsjekkisk dokument om eit tysk rektorval frå 1380 fortelje om framtida til europeisk utdanningssamarbeid? ØYSTEIN VIDNES TEKST OG FOTO Etter mange år med mindre fridom er vi no sakte på veg tilbake til middelalderen. Og det meiner eg positivt! smiler Jaroslav Vacek, dekanus ved Filosofisk fakultet ved Karlsuniversitetet i Praha. Europeisk utdanningssamarbeid er ikkje noko nytt, slik ein kan bli freista til å tru. Når vi no går mot eit meir internasjonalisert universitet, er det gjenopplivinga av ein gammal tradisjon for utveksling og nært samarbeid, meiner han. Nære band Han fortel om funnet av eit gammalt dokument i arkiva til Karlsuniversitetet. Dokumentet fortel at to professorar frå universitetet i 1380 reiste til Heidelberg. Der skulle dei reise hendene sine i deltaking i rektorvalet. At dei reiste dit, og at dei som tilsette ved Karlsuniversitetet hadde stemmerett ved Universitetet i Heidelberg, fortel noko om kor nære banda var i akademia på denne tida. Det er ei glede å sjå at Sokrates og Erasmus er bidrag til å gjenopprette slike samband, meiner Vacek. Karlsuniversitetet, oppretta same året som svartedauden kom til Noreg, 1348, er Europas eldste universitet nord for Alpane. Dei har studentar, og filosofisk fakultet er det største fakultetet, med studentar. Det førre hundreåret gjorde lite for kontakten mellom Karlsuniversitetet og akademia i andre land, men dei siste åra har internasjonaliseringa gjort store framsteg, meiner Vacek. Det er fleire utanlandske studentar som studerer her, og dei sender fleire studentar ut. Mellom anna har universitetet eit populært norskstudium som kvart år sender fleire studentar til Noreg. ERASMUSAVISEN/17

18 Bologna for grønskollingar INGRID DREYER FOTO/SCANPIX/OWEN EDELSTEN Bologna er ikkje lenger berre ein by i Italia. Maastricht, Schengen, Kyoto og Camp David har ein ting til felles: Staden har kome heilt i skuggen av avtalen han gav namn til. No er den italienske byen Bologna i ferd med å lide same skjebne. Dei som følgjer med i tida, har fått med seg at Bologna er namnet på ein politisk prosess som tek sikte på å gjere dei europeiske utdanningssystema så like som mogleg. Bolognaerklæringa vart underteikna, sjølvsagt i Bologna, av 29 europeiske utdanningsministrar i juni Sidan har fleire kome til, og då ministrane møttest i Bergen i mai 2005, var talet på medlemsland kome opp i 45. Men kva er Bologna for noko, og kva tyder det for studentane? Vi har spurt internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU), Aslak Solumsmoen. Kan reise på kryss og tvers Målet med Bolognaprosessen er å utvikle eit felles utdanningsområde i Europa. Utdanningssystema blir harmoniserte slik at det vert lettare å reise på kryss og tvers av landegrensene. Andre element er kvalitetssikring, gjensidig aksept av gradar og karakterar, og sikring av det ein kallar den sosiale dimensjonen, det vil seie lik tilgang på utdanning, betre studentboligar og så bortetter, seier Solumsmoen og poengterer at det siste punktet er svært viktig for studentar i ein del andre europeiske land, særleg i aust. I Noreg har studentane først og fremst merka Bologna på kroppen gjennom omlegginga av gradssystemet. Karaktersystemet vart endra samstundes, men Bologna stiller faktisk ikkje krav til felles karaktersystem. I staden har ein har innført det såkalla «Diploma Supplement», som skal vere eit vedlegg til vitnemålet som enkelt forklarar det nasjonale utdannings- og karaktersystemet på eit «utbreidd europeisk språk». Når gradar og karakterar vert godkjende på tvers av landegrensene, blir det lettare å studere og få jobb i andre land, seier Solumsmoen. NSU stør prosessen Det var demonstrasjonar i gata då Bologna-ministrane møttest i Bergen. Men Solumsmoen meiner at i det store og det heile er Bologna eit gode for studentane. Bologna er ikkje noko ein er for eller imot. Det er vanskeleg å vere usamd i sentrale deler av prosessen, som auka mobilitet, at ulike interessegrupper blir inkluderte eller den sosiale dimensjonen. Ein kan sjølvsagt vere imot einskilde element i den eller ønskje at fokus blir noko endra, som til dømes at den sosiale dimensjonen blir sterkare vektlagt. Dette er NSU sitt syn, som blir støtta av Noreg i forhandlingane, seier Solumsmoen. Han understrekar at studentane sine meiningar vert tekne på alvor i Bologna. Det blir hevda at prosessen er fjern og går over hovudet på studentane. Dette er dessverre ofte sant, men samstundes har Bologna ei demokratisk forankring. NSU har god dialog med Utdannings- og forskingsdepartementet, og den europeiske studentorganisasjonen ESIB er med i styringsgruppa i Bologna, seier han. På vakt mot liberalisering Det er ikkje lett å halde orden på ulike internasjonale prosessar. «Bologna er ikkje noko ein er for eller imot.» Det er vanleg å blande saman Bologna og Lisboa. Men Lisboa er ein rein EUprosess, der målet er å gjere EU til verdas mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomi innan Det er ingen tvil om at EU-kommisjonen har Lisboa i bakhovudet og prøver å påverke Bolognaprosessen i retning av liberalisering, men eg tviler på at Bologna vil bli ein arena for dette. Til det er det for mange store land som ikkje ønskjer ei slik utvikling, meiner Solumsmoen. Det stemmer at Bologna gjer det enklare for private tilbydarar å etablere seg, men vi i NSU meiner at ulempene ved dette vert oppvegne av at harmoniseringa gir studentane høve til å ferdast fritt over landegrenser, seier han. NSU meinar at utdanning skal vere eit offentleg ansvar, og private tilbod må ikkje gå ut over offentlege. Vi er positive til Bologna-prosessen dersom han blir implementert riktig. Vi følgjer med og åtvarar dersom prosessen går i gal retning. Bologna er basert på «vennskapeleg tvang». Alle landa vil vere med, men det varierer kor mykje det einskilde land følgjer opp. Nokre land implementerer ikkje, medan andre land faktisk feilimplementerer og feilaktig nyttar Bologna som brekkstang for å innføre eigne kjepphestar, som til dømes skulepengar. Dei nasjonale studentorganisasjonane og andre pressgrupper må difor vere vakne, understrekar Aslak Solumsmoen. Fra studentenes egne rapporter: 18/ERASMUSAVISEN «De spanske studentene kopierer ordrett hva foreleseren sier, hvilket er gull etterpå når man skal lese til eksamen!! Pass på å ha endel spanske venner i hvert fag, så går eksamen greit.» (STATSVITENSKAPSTUDENT I SALAMANCA, SPANIA) Vi er positive til Bologna-prosessen dersom han blir implementert riktig. Vi følgjer med og åtvarar dersom prosessen går i gal retning, seier Aslak Solumsmoen, internasjonalt ansvarleg i Norsk Studentunion (NSU). (FOTO: INGRID DREYER)

19 Språklig mester på ett semester INGRID DREYER TEKST OG FOTO Å snakke italiensk ga meg en følelse av mestring som jeg ikke hadde kjent siden jeg lærte å sykle, sier Astrid Foldal. «Etter fem uker hadde jeg hatt min første samtale.» ITALIENSK I ESPRESSOFART: Det er krevende, men ikke umulig å lære seg et annet språk i løpet av et utvekslingsopphold, sier Astrid Foldal, som lærte seg italiensk på ett semester i Bologna. Det er fullt mulig å lære seg et helt nytt språk i løpet av en utveksling, men det er viktig å være motivert og vite hva du går til, i følge Astrid Foldal. Hun gir råd til studenter ved Universitetet i Bergen som vil på utveksling til utlandet. Og hun vet hva hun snakker om. I 2001 tilbrakte hun selv et semester i Bologna i Italia. Kunne ikke et ord Jeg kunne knapt et ord italiensk før jeg dro, men jeg har alltid vært veldig fascinert av Italia og drømte om å komme dit og lære språket. Jeg fikk advarsler og ble rådet til å lære meg språket på forhånd, men jeg syntes det virket bakvendt å sitte i Norge og lære seg italiensk. Jeg ville jo til Italia og lære det der, sier Foldal. I Italia er det ingen universiteter som tilbyr kurs på engelsk. Foldal kom til Bologna i januar og visste at når semesteret startet i begynnelsen av mars, ville alle forelesninger være på italiensk. Hun fikk språkstipend av Lånekassen og meldte seg på et fem ukers intensivt språkkurs i regi av universitetet. Første samtale etter fem uker Jeg var så blank at jeg droppet nivåtesten, for jeg visste at jeg uansett ville havne på nybegynnernivå. Jeg bestemte meg for å gi alt. Jeg var med i alle timene, jobbet hardt med oppgavene, brukte språklab og var der gjerne til langt ut på ettermiddagene. Jeg var utrolig motivert, forteller Foldal. Og hun ble selv forbauset over hvor mye hun lærte på kort tid. Etter fem uker hadde jeg hatt min første samtale. Jeg ble i stand til å få litt utbytte av forelesningene, selv om det selvfølgelig var mye som gikk meg hus forbi, sier hun. Ble tvunget til å snakke En nøkkel til å lære språk, er å praktisere mest mulig. Hele byen var et klasserom. I Bologna er det omtrent ingen som snakker engelsk, så jeg fikk praktisert overalt og hele tiden, sier Foldal, som også var nøye med valg av omgangskrets. Det er mange utvekslingsstudenter som faller for fristelsen til å omgås andre internasjonale studenter. Det er enkelt og behagelig, og det er fantastisk å få venner fra hele verden. Men å henge rundt med andre Erasmus-studenter er som gift «I Bologna snakket ingen engelsk, så jeg fikk praktisert overalt og hele tiden.» hvis du vil lære deg vertslandets språk. Selv var jeg heldig og ble kjent med mange italienere i begynnelsen, forteller hun. Diskuterte politikk på italiensk Da hun reiste hjem til Norge i juli, følte hun at hun mestret språket godt. På slutten kunne jeg diskutere politikk og religion med italienere. Det er sjelden at en i voksen alder opplever en så sterk følelse av mestring, smiler hun. Foldal understreker at språkkunnskaper ikke kommer rekende på en fjøl. Du må være målrettet og gjøre en innsats. Du må også være klar over at det kan bli tøft å både lære et nytt språk og samtidig ha et maksimalt akademisk utbytte av den øvrige undervisningen. For meg var det å lære et nytt språk det viktigste, men med litt innsats greide jeg å hale i land 30 studiepoeng også, så det er jo ikke umulig. Fortrinn på arbeidsmarkedet Året etter tok Foldal grunnfag i italiensk og oppdaget at italienskferdighetene kanskje ikke var helt blankpusset. Jeg hadde stort sett bare snakket og hadde skrevet lite annet enn tekstmeldinger, så det var litt av en overgang å lese romaner fra 1800-tallet og skrive litterær analyse. Det er en grense for hvor mye man kan lære på ett semester, men selv om en ikke får kompetanse på høyt akademisk nivå, oppnår en praktiske ferdigheter som kan være matnyttige, for eksempel når en skal søke jobb etter studiene, sier Astrid Foldal, som er godt fornøyd med sin stilling som rådgiver for eventyrlystne studenter i Bergen. «Politiet stopper deg for alt mulig her nede. Jeg har blitt stoppet sikkert 10 ganger, bl.a. for å sykle med noen på bagasjebrettet eller uten lykt, eller for å gå omkring uten legitimasjonspapirer. Bare lat som om du ikke skjønner tysk, så går det bra.» (ARKITEKTSTUDENT I GRAZ, ØSTERRIKE) Lær deg nye kunster Som Erasmus-student har du en gyllen anledning til å lære deg et helt nytt språk. Velger du et annet språk enn engelsk, kan du få et eget språkstipend fra Lånekassen. «Ta det med ro. Det går sakte, men sikkert. Vær forberedt på alt, og le.» (JUSSTUDENT I ATHEN) : Fra studentenes egne rapporter: Mange studenter velger å reise på utveksling til engelskspråklige land eller til land som tilbyr undervisning på engelsk. Men ikke rent få bruker Erasmus-oppholdet til å vekke til live fransk- eller tyskkunnskapene fra videregående skole. Også Spania og Italia er populære blant norske Erasmus-studenter. Å bo i utlandet er den aller beste måten å lære språk på, og velger du et smalere språk kan du skaffe deg en spisskompetanse som ikke alle andre har kroner til språkkurs Hvis du tar et språkkurs før studieoppholdet begynner, kan du få stipend på kroner fra Lånekassen. Kriteriet er at du er tatt opp ved et godkjent delstudium i utlandet utenfor Norden og at undervisningsspråket i delstudiet ikke er engelsk. Språkkurset må vare i minst fire uker og ha minst 15 undervisningstimer per uke. Det må tas i studielandet. Du kan ta kurset hvor du vil, både ved private språkskoler og på universitetene. Selve studiet må vare i minst et halvt år og være forhåndsgodkjent. Du får ikke språkstipend hvis utdanningen du har begynt på i Norge er en språkutdanning. ERASMUSAVISEN/19

20 Fridom, likskap og galskap ØYSTEIN VIDNES TEKST OG FOTO I studietida reiste Ragnar Hovland to gongar utanlands for å studere. Kom han klokare heim? Kulturopplevingar blei det i alle fall. Og bøker. Når ein reiser til eit anna land for å studere, går det neppe heilt slik ein trur. I alle fall gjorde det ikkje det for meg, fortel Hovland tenksamt. I 1978 pakka han sekken for å reise til Paris. Han var i gong med fransk hovudfag. I lomma hadde han eit positivt svar på søknad om eit fransk statsstipend. Eg var glad for at eg fekk høve til å reise. Sant å seie var eg litt skuletrøtt og trengde å kome meg vekk. Akademisk detektivarbeid Eg drog opp på Montmartre og klatra heilt opp til Sacré-Coeur. Det bles godt der oppe, og det var nett slik vind eg trong. Eg bretta ut hjernen og let vårvinden blåse han heilt rein. No kjende eg meg luftig og god over alt, og eg sprang alle trappetrinna ned att. Ei kvinne i lilla kåpe stod ved enden av trappa og såg på meg, og eg sleika henne på øyreflippen i det eg gjekk forbi. «Det er mykje ved den franske kulturen eg synest er kjedeleg og gravalvorleg, men til gjengjeld er det der eg har funne forfattarar som har skreve ting eg ikkje har funne maken til nokon annan stad.» Hovudpersonen i Hovland sin roman Sveve over vatna frå 1982, dreg òg til Paris. Ikkje for å studere fransk litteratur, men han har i det minste med seg ein bunke filosofibøker. Sjølvsagt veit eg at Hovland og forteljaren i boka ikkje er same personen, ja, eg har vanskeleg for å sjå for meg Ragnar Hovland i det han sleikar ein tilfeldig forbipasserande på øyreflippen. Men dei har det til felles at det går så som så med studia i Paris. Hovland smiler litt skeivt av opninga på opphaldet: Eg var utan skikkeleg bustad dei første par vekene, og rettleiaren eg hadde fått tildelt måtte eg drive detektivarbeid for å finne. Då eg endeleg klarte å spore han opp, hadde han ikkje høyrt om meg. Han spurte kva eg skulle studere, og då eg sa det, meinte han kort og godt at han ikkje kunne vere til hjelp. Men eg fekk ein signatur, som måtte til for å få stipendet godkjent, og eit bibliotekskort. Det var alt eg hadde med Sorbonne å gjere. Ause til meg av kultur Eg kunne forresten ha tilgitt meg sjølv alt saman, om eg berre ikkje hadde hatt med meg tre tjukke lærebøker i filosofi då eg kom. Det var for grovt. I Herrens, lovens og all anstendighets namn. Forteljaren i Sveve over vatna endar med å kaste bøkene i Seinen og meiner dei passar langt betre der. Tida brukar han mellom anna på å takle samveret med den vesle terrororganisasjonen han bur i hus med. Slagordet deira er «Fridom, likskap og galskap». I sitt Paris-opphald budde Ragnar Hovland på Det norske huset: Alt låg til rette for at eg der berre skulle bli kjend med andre nordmenn, så eg prøvde å ha minst mogleg kontakt med dei. Til gjengjeld hadde eg desto meir kontakt med ein gjeng nordafrikanarar som budde der. Det gav meg mykje inspirasjon. Opphaldet gav meg nok mykje meir personleg enn fagleg. I staden for studium vart det mest til at eg ausa til meg av kultur. Stipendet var ikkje feitt, så kaféliv vart det ikkje mykje av. Derimot vart det ein del film, konsertar, bøker. Eg las mykje og skreiv ein del, fortel Hovland over sin store, varme kopp norsk kantinekaffi. På sida av kulturen Verten skjenkte oppi ein kopp av den typen som er så liten at når du har drukke han så hugsar du det ikkje, og når dei krev betaling av deg tar du det for ein spøk, og når du ser at det er alvorleg meint begynner du å reflektere over kor absurd verda er og kva er meininga med alt saman. Ragnar Hovland måtte ta skippertak for å gjere ferdig studia då han kom heim frå Frankrike. Men opphaldet ville han ikkje vore forutan. Paris-opphaldet var ikkje første gongen han var i Frankrike. Tre år tidlegare, medan han heldt på med mellomfaget, var han tre månader i Lyon. Der byrja han å skrive på den første boka si. I det heile tatt har Frankrike vore viktig i forfattarskapen hans. Kvifor akkurat Frankrike? Interessa for Frankrike vart vekt då eg gjekk på vidaregåande, og det var med filmen det byrja. Den franske nybølgja, Truffaut, Godard, Chabrol. Etter kvart var det litteraturen, framfor alt med Boris Vian, som eg skreiv hovudfag om. «Rettleiaren eg hadde fått tildelt måtte eg drive detektivarbeid for å finne.» I løpet av forfattarkarrieren sin har han drive ei utrøytteleg misjonsverksemd for visse delar av fransk litteratur, mellom anna ved å omsetje fleire bøker til norsk enn han sjølv klarar å hugse ein gjennomsnittleg ettermiddag i mai. Nokon frankofili er det likevel ikkje snakk om: Interessene mine ligg heilt på sida. Det er mykje ved den franske kulturen eg synest er kjedeleg og gravalvorleg, men til gjengjeld er det der eg har funne forfattarar som har skreve ting eg ikkje har funne maken til nokon annan stad. «Stipendet var ikkje feitt, så kaféliv vart det ikkje mykje av.» Tilbake i Noreg måtte det eit semester med skippertak til for å gjere ferdig studia. Men han fekk dei ferdige til slutt. Og opphaldet angrar han ikkje på: Det er ein flott ting å få høve til å reise vekk og vere der ei stund. Det er ikkje sikkert eg hadde gjort det om eg ikkje hadde studert. Og eg gjekk vidare langsetter det breie fortauet, mellom alle dei ukjende ansikta. Eg gjekk på. Eg skulle jo heilt ned til Concordeplassen og oppleve ville ting. (Sitata i kursiv er henta frå Sveve over vatna, Det Norske Samlaget, 1982) S E NT E R F O R I NT E R N ASJONAL I S E R I N G AV H ØYERE U T D A N N I N G TLF: FAKS: E-POST: siu@siu.no VEV: ADRESSE: Postboks 7800, 5020 Bergen BESØKSADRESSE: Vaskerelven 39, 5014 Bergen FOR MER INFO, KONTAKT INTERNASJONALT ANSVARLIG VED LÆRESTEDET DITT.