ERASMUSAVISEN STUDENTUT VEKSLING I EUROPA P1/2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ERASMUSAVISEN STUDENTUT VEKSLING I EUROPA P1/2005"

Transkript

1 ERASMUSAVISEN STUDENTUT VEKSLING I EUROPA P1/2005 Forgapt i Paris Alle studenter bør reise ut, og så fordi det er spennende hvor dan faget forandrer seg etter hvor man studerer, sier Ingrid Kvam. SE SIDE 6 Fantastiske Europa Jeg tror ikke folk er klar over mangfoldet av kulturer, språk og mennesker som Europa kan by på, sier Wolfgang Laschet ved NTNU. SE SIDE 3 OPPLEV EUROPA MED ERASMUS! Med studentutvekslingsprogrammet Erasmus kan du som studerer i Norge ta et semester eller to av studiet ditt i et annet europeisk land. Bla om! Slik finner du VEIEN TIL UTLANDET MIDTSIDENE

2 Verdas største utvekslingsprogram: Dette er Erasmus Oppdag Europa! Utsagnet «Verden blir stadig mindre» er blitt en klisjé, selv om den utvilsomt er sann i den forstand at stadig flere mennesker beveger seg oftere og hurtigere over store avstander og dermed også over lande- og kulturgrenser. Norske studenters utferdstrang viser hvilke muligheter som finnes til å oppdage nye steder, steder som før var fjerne områder man bare leste om i bøker. Antallet norske studenter som reiser ut for å studere har økt kraftig, men det er påtakelig at europeiske land ser ut til å ha mistet mye av tiltrekningskraften de hadde tidligere. Det kan virke som om Europa rett og slett ikke er spennende nok. Med avisen du nå leser ønsker vi på SIU å bidra til at Europa blir gjenoppdaget. Europeiske land er våre viktigste handelspartnere og har alltid gitt oss viktige kulturelle impulser. Det utvikler seg også et stadig tettere samarbeid mellom disse landene på utdanningsområdet. Utvekslingsprogrammet Erasmus er en del av dette samarbeidet. Gjennom Erasmus får årlig rundt europeiske studenter støtte til å ta en del av studiet sitt i et annet europeisk land, og over 2000 universiteter og høgskoler deltar i programmet. Alt dette kan du lese mer om i Erasmusavisen, og vi tror du vil oppdage at Europa har både spennende utdanningsinstitusjoner og et geografisk og kulturelt mangfold å by på. Det er gjerne på tide å gjenoppdage vårt eget kontinent? God lesning, og god tur etterpå! VIDAR PEDERSEN PROGRAMANSVARLIG FOR ERASMUS I NORGE Erasmus er ein del av EUs utdanningsprogram Sokrates. Erasmus-programmet vart starta i 1987 og har sidan vakse til å omfatte 31 europeiske land. Meir enn 1,3 millionar europearar har vore Erasmus-student, og kvart år blir det over fleire. I fjor fann kring 1500 av dei vegen til Noreg, medan over 1100 norske studentar drog utanlands med Erasmus-stipend i lomma. Erasmus er basert på samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar i dei ulike landa, slik at studentane ikkje reiser ut på eiga hand, men er del av ein utvekslingsavtale. Slik får dei eit utanlandsopphald samstundes som dei følgjer eit studieprogram i heimlandet. Lærarar kan nytte Erasmus til gjesteopphald ved partnerinstitusjonar i utlandet europeiske utdanningsinstitusjonar er med i Erasmus-samarbeidet. For komande studieår har EU løyvd 150 millionar euro (1,2 milliardar kroner) til studentmobilitet i Erasmus. Av dette får Noreg 1,7 millionar euro (13,6 millionar kroner) til fordeling til dei norske Erasmus-studentane. Erasmus i Noreg Det er Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) som er nasjonalkontor for Sokrates-programmet og forvaltar Erasmus i Noreg, på vegner av Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD). Norske utdanningsinstitusjonar søkjer SIU om Erasmus-pengar og fordeler desse vidare til studentar og lærarar. SIU held til i Bergen og vart Gjennom Erasmus tilbyr norske høgskoler og universiteter sine studenter studieplasser ved utdanningsinstitusjoner i EU-land. Studieoppholdet i utlandet kan vare fra tre til tolv måneder. Studieopplegget er tilpasset graden du er i gang med i Norge og blir godkjent som en del av denne. Erasmus gir ikke anledning til å ta hele organisert som eit forvaltningsorgan under UFD i SIU er Noreg sitt kontor for internasjonale program og tiltak innanfor høgare utdanning. Senteret forvaltar program for fleire offentlege oppdragsgjevarar, samt program mot andre utdanningsnivå enn universitet og høgskule. SIU er eit kompetansesenter og eit sørvis- og samarbeidsorgan som skal fremje Hvordan bli Erasmus-student grader eller studier i utlandet. Hvilke land du kan dra til, avhenger av hvilke avtaler lærestedet ditt har. For å bli Erasmus-student, må du være student ved en norsk høgskole eller universitet. Du må ha tatt eksamen tilsvarende minst ett års studier (60 studiepoeng) før du drar. Som Erasmus-student får du et internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innan utdanning. SIU har også ansvar for å profilere Noreg som utdanningsnasjon og arbeidsland for forskarar, samt drive informasjonsarbeid, rådgjeving og utgreiing. stipend på ca 1500 kroner i måneden. Du får ikke fratrekk i eventuell støtte du får fra Lånekassen. Erasmus-studenter betaler ikke studieavgifter i vertslandet. For mer informasjon, henvend deg til internasjonalt ansvarlig ved ditt norske lærested. Utgiver: SIU Senter for internasjonalisering av høyere utdanning Ansvarlig redaktør: Vidar Pedersen Redaktør: Ingrid Dreyer/ Øystein Vidnes Redaksjonen avsluttet 1. juli 2005 Produksjon: Trykk: Mediatrykk AS Opplag: ISSN Utgitt med støtte fra Utdanningsog forskningsdepartementet og Europakommisjonen, som ikke er ansvarlige for innholdet.

3 Hvorfor reise til den andre siden av jordkloden når europeiske naboland kan by på vel så eksotiske opplevelser? Rådgiver Wolfgang Laschet ved NTNUs internasjonale kontor har all grunn til å ivre for studentutveksling det var slik han møtte kona si. Europeiske fristelser SÆBA BAJOGHLI FOTO/CHRISTIAN NØRSTEBØ Hun var fra Belgia og han fra Tyskland. De unge studentene ville utforske verden og møttes på en folkehøgskole i Sverige. Deretter giftet de seg og flyttet sammen til Norge. Jeg skulle gjerne sett statistikk over hvor mange studenter som finner hverandre når de er ute på utveksling, ler rådgiver Wolfgang Laschet ved Internasjonal seksjon, NTNU. Siste stopp før rutinelivet Fra sitt kontor i andre etasje råder Laschet hundrevis av reisehungrige NTNU-studenter til å komme seg ut av Trondheim og Norge. Og aller helst vil han at de skal reise til Europa. Jeg tror ikke folk er klar over det mangfoldet av kulturer, språk og mennesker som europeiske land kan by på, sier han. Ikke minst ivrer Laschet for at studentene skal se verdien av å kjenne til samfunnet og kulturen i europeiske land, ettersom mange av disse er noen av Norges viktigste handelspartnere. Rådgiverens viktigste tips er at studentene må gripe sjansen før forpliktelser i form av jobb og familie tar overhånd. Selv var han på utveksling i både Belgia og Sverige før rutinelivet tok ham. Studietiden er siste stopp før man får seg jobb og kommer inn i et fast mønster. Og når man har mulighet til å bruke et helt år på å fordype seg i en annen kultur, er det et tilbud som ikke bør stå ubrukt. Selv om innbyggerne i området bor tett sammen, merker du at både husstilene og atmosfæren endres så snart du beveger deg inn i nederlandsk eller belgisk område, sier Laschet før han fortsetter: Og dette er et godt bilde på Europa: Hvis du reiser til ett land, er det lett å komme seg videre til nabolandene på grunn av kort avstand. Mange studenter bruker det ene studiestedet som et utgangspunkt for å reise videre til andre europeiske land. Aachen er et godt bilde på hvordan man kan oppleve Europa i miniatyr, ivrer rådgiveren. Språkkunnskap stadig viktigere Wolfgang Laschet ser med bekymring på den store studentmassen som valfarter til Australias storbyer for å surfe og sole seg innimellom studiene. Jeg reagerer på totalsummen av alle som reiser til Australia. Det er en lettvint løsning å reise til et engelsktalende land der man henger med andre norske studenter. Australia er sikkert flott i tre måneder, men engelsk er ikke lenger et fremmedspråk det er et basisspråk som de fleste kan og som arbeidsgivere tar for gitt at man har, sier han. «Jeg skulle gjerne sett statistikk over hvor mange studenter som finner hverandre når de er ute på utveksling.» Rådgiveren anbefaler studentene å lære seg ett av de store germanske og romanske språkene. Det bør være et mål å kunne to fremmedspråk ved siden av engelsk, mener han. Reis uansett! Så viktig synes Laschet det er å sende folk ut, at han mener alt er bedre enn å være på samme universitet gjennom hele studieperioden. Om du ikke tør reise utenfor Norges grenser, så reis i det minste til en annen by. Miljøskifte er sunt uansett. Det handler om å bli student på ny, der man igjen får muligheten til å utforske et nytt universitetssystem og studentmiljø, avslutter en engasjert Wolfgang Laschet. «Om du ikke tør reise utenfor Norges grenser, så reis i det minste til en annen by. Miljøskifte er sunt uansett.» Europa i miniatyr Er det ikke mer eksotisk for norske studenter å oppsøke land i Afrika eller Latin-Amerika? Laschet smiler og rister litt forsiktig på hodet, så trekker han pusten og forteller i det vide og brede om hvor fantastisk Europa er og hvor mye det gjenstår for norske studenter å oppdage. Hvis du for eksempel reiser til Aachen i Tyskland, befinner du deg i gangavstand fra både Belgia og Nederland. Europeere kan virke like på overflaten, men dykker man dypere ned i nederlandsk eller tysk kultur ser vi at mentaliteten er helt annerledes, sier Wolfgang Laschet. Fra studentenes egne rapporter: «Belag dere på å oppholde dere masse i sauna!!! Og hoppe rett i kald sjø etterpå!!» (ARKITEKTSTUDENT I HELSINKI) ERASMUSAVISEN/3

4 Klar, ferdig, Erasmus INGRID DREYER FOTO/ELISABETH TØNNESSEN/ UNIVERSITETET I STAVANGER «Tre måneder er lenge nok til at du må omstille deg.» Hva sier du til å få et Erasmus-opphold ferdig innbakt i studieprogrammet ditt? Mange læresteder tilbyr studentene en slik pakkeløsning, og dette blir mer og mer vanlig. Vi ønsket en utvekslingsordning som var fleksibel og systematisk på samme tid, sier Monika Røthle ved Universitetet i Stavanger, som nå tilbyr lærerstudentene et fiks ferdig opplegg for Erasmus-opphold i utlandet. Vi fant ut at det ble for tidkrevende å skreddersy en utvekslingsavtale i hvert enkelt tilfelle, sier internasjonal koordinator Monika Røthle ved Institutt for førskolelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger. «Vi legger ingen føringer på hvilke fag studentene velger når de er ute.» Kan velge mellom åtte land Derfor får lærerstudentene i Stavanger nå tilbud om å dra på Erasmus-utveksling i ett bestemt semester av studiet. For allmennlærerstudentene er det 6. eller 8. semester, for førskolelærerstudentene er det 6. semester. Studentene kan velge mellom 15 partnerinstitusjoner i Nord- Irland, Belgia, Nederland, Østerrike, Portugal, Spania, Danmark og Sverige. Et standardopphold er på tre måneder. Studentene kan velge emner helt fritt ved vertsinstitusjonen, men det skal tilsvare 20 studiepoeng. Fritt valg av fag Vi legger ingen føringer på hvilke fag de velger når de er ute. Poenget er at de skal få en ny vinkling på faget og at de kan fordype seg i et tema i den perioden de er vekke. Vi mener at det å komme inn i en ny kontekst er en verdi i seg selv, og derfor detaljstyrer vi ikke fagvalget, sier Røthle. De hjemvendte studentene presenterer sine erfaringer fra utlandet og skriver semesteroppgave som bygger på utenlandsoppholdet, som gir ytterligere 10 studiepoeng. Mulighet for lengre opphold Røthle synes ikke tre måneder er for kort tid. Tre måneder er lenge nok til at du må omstille deg. Du blir mer enn en turist, sier hun og legger til at med spesiell tilrettelegging kan studentene reise ut et helt semester. Allmennlærerstudenter kan også ta et årsstudium ute, dersom de velger fag som kan innpasses i graden deres. Lærerstudentene får vite om ordningen allerede når de begynner på studiet i Stavanger. Dermed har de god tid til å tenke over om de vil reise ut eller ikke. De første studentene som er med i ordningen skal reise ut våren studenter av i alt 190 har meldt seg. Sommerfugler i magen Jeg både gruer meg og gleder meg, sier lærerstudent Lena Bøgwald, som har søkt om å få reise til Madrid våren Vi ble informert om ordningen i fjor. Jeg tenkte straks at det hørtes spennende ut, men det var jo fortsatt lenge til, sier Bøgwald, som er ferdig med de to første årene av allmennlærerutdanningen. Nå har hun bestemt seg for å sette kursen sørover neste vår. Bitt av utenlands-basillen Lena Bøgwald har tidligere vært au-pair i Genève og vet litt om hvordan det er å bo i utlandet. Jeg storkoste meg der, så det er fristende å reise utenlands igjen. Hvis jeg likevel skulle reise fra venner og familie, er det mye bedre å reise til utlandet enn å flytte for eksempel til Trondheim, mener hun. Spania står øverst på listen, for hun vil gjerne lære spansk og bli spansklærer, men om det ikke går, er hun forberedt på å dra til et av de andre stedene som UiS tilbyr. Hun synes tre måneder er litt «Jeg har verken type eller unger, så det er nå jeg må dra.» for kort og har bestemt seg for å være utenlands et helt semester. Skummelt å være på bar bakke Selv om jeg har bodd i utlandet før, kribler det når jeg tenker på at jeg skal ut igjen. Det er mange praktiske ting å ordne, og det er litt skummelt å komme et nytt sted og være helt alene og på bar bakke, sier Lena Bøgwald. Men hun er ikke i tvil om at dette er tingen: Jeg har verken type eller unger, så det er nå jeg må dra. Noen fordeler må man jo ha når man er singel! Det kribler i magen allerede, sier Lena Bøgwald. Hun er en av lærerstudentene som har takket ja til tilbudet om en ferdigsydd Erasmus-utveksling. Rettane dine som Erasmus-student Ingen andre utvekslingsordningar gir automatisk dei same rettane som Erasmus. Alle studentar som reiser ut under Erasmus-programmet har eit sett med rettar, mellom anna når det gjeld fagleg godkjenning av utanlandsstudiet. Desse er formulerte i eit offisielt charter frå Europakommisjonen. I charteret vert det mellom anna stadfesta at du har rett på ein skriftleg studieavtale med heimeinstitusjonen din med detaljar om det planlagde utanlandsstudiet. Du skal få utskrift av oppnådde studieresultat og studiepoeng etter utanlandsopphaldet, og heimeinstitusjonen din skal godkjenne og passe inn dei poenga du har med deg heim att. Du skal ikkje betale studieavgifter til vertsinstitusjonen, samstundes som du skal få behalde eventuelle stipend og lån frå heimlandet. Fra studentenes egne rapporter: «Det er mange løshunder på skolen fordi kantinepersonalet mater dem, men de er greie så lenge ingen blir redd og løper. (Da vil de leke.)» (KJEMISTUDENT I ATHEN) Du kan få tilsendt charteret ved å vende deg til Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU): 4/ERASMUSAVISEN

5 Oppsøk det ukjende JOHANNE LANDSVERK TEKST OG FOTO Eg vil oppmode studentar til å reise ut og oppsøkje dei miljøa dei kjenner seg aller fjernast ifrå. Det viktigaste med å bu i utlandet er at ein får kjennskap til andre måtar å tenkje på, seier Gro Holm, nyhendedirektør i NRK. Gro Holm (47) har lang erfaring som utanrikskorrespondent, ikkje minst frå Moskva. I fekk ho stipend frå Norsk Utanrikspolitisk Institutt (NUPI) og var stipendiat ved det sovjetiske vitskapsakademiet. «KGB åtvara meg og la ikkje skjul på at dei følgde med på det eg gjorde.» Eg skulle skrive hovudfagsoppgåve om nasjonalismen som låg latent i dei baltiske sovjetrepublikkane, og om korleis dei sovjetiske styresmaktene prøvde å demme opp for det ein visste eksisterte. For å kunne skrive om dette, måtte eg vere der det skjedde og snakke med folk i området. Eg måtte oppsøkje sovjetiske kjelder. Holm meiner det er viktig å kome nær det samfunnet ein skriv om, særleg om det er snakk om eit utanrikspolitisk tema. Det er grenser for kor mykje ein kan lese seg til, ikkje minst når det gjeld tema som nasjonalisme og etniske konfliktar. Det du ser og høyrer av nyansar rundt deg er like viktig. Du vart aldri ferdig med hovudfagsoppgåva? Nei. Men det har samanheng med revolusjonen i Baltikum. I oppgåva prøvde eg å finne indirekte mål på styrken i nasjonalismen. Men så begynte folk å gå ut i gatene. Ein kan seie at oppgåva vart overkøyrd av utviklinga. Vart forfølgd på feltarbeid Gro Holm har fire fag frå universitetet, både sosiologi, historie, statsvitskap og sosialøkonomi. Ho snakkar flytande engelsk og tysk, men for å kunne reise til Russland og dei baltiske republikkane måtte ho òg lære seg russisk. Eg lærte meg russisk i Forsvaret. Etter eit halvt år der kunne eg framleis ikkje lese aviser, noko eg var heilt avhengig av. Men eg lærte meg språket fort då eg kom ned dit. Kvifor reiste du akkurat til Baltikum? Eg var primært i Moskva. Det var med naud og neppe eg fekk lov å reise frå Moskva til dei baltiske statane, fortel ho. For då Holm skulle dra til Baltikum for å gjere feltarbeid, fekk ho KGB i hælane. Ho vart forfølgd og avlytta. Dei åtvara meg og la ikkje skjul på at dei følgde med på det eg gjorde. Men det gav eg litt «f» i, for eg gjorde ikkje noko gale. Det einaste eg gjorde, var å treffe kjende nasjonalistar. Var politisk aktivist Det er ikkje tilfeldig at Gro Holm dei tre siste åra har vore utanriksredaktør i NRK. Ho har alltid vore interessert i politikk. Eg har vore oppteken av utanrikspolitikk heilt sidan den første EUavstemminga i Då var eg fjorten år gammal. Har du alltid vore oppteken av internasjonale spørsmål? Ja, eg var politisk aktivist og var ein periode leiar for Fellesrådet for Afrika. Det første eg gjorde på sosiologistudiet var å skrive om forholdet mellom stat og jordbruk i Mosambik, seier Holm. Særleg om ein skal jobbe med internasjonale spørsmål, er det viktig å bu i utlandet, meiner Gro Holm, nyhendedirektør i NRK. Bør oppsøkje nye miljø Holm vil råde utanlandsstudentar til å kome seg litt ut av studentmiljøet og bli kjent med andre delar av samfunnet. Det er lurt å ta kontakt med dei miljøa som står deg fjernast. Det viktigaste med å reise ut, er at du lærer å forstå ein annan mentalitet. Då ser du lettare mytane i ditt eige samfunn og lærer å forstå alternative verdiar. Vil du oppmode studentar til eit utanlandsopphald? Ja, det vil eg, for det er gjevande. Men når eg vurderer folk til stillingar her i NRK, betyr det lite om dei har studert i utlandet. Folk kan ha ei vid orientering om dei aldri har vore utanlands. Eg har vakse opp i ulike bygdesamfunn, og difor veit eg at du møter sneversynte folk som har budd mykje i utlandet og vidsynte folk som har aldri har vore utanfor bygda, seier ho. Holm meiner det er viktig å ha røter i sin i eigen kultur. «Det er ikkje eit pluss å reise rundt heile tida frå land til land.» Eg trur ikkje på den totalt mobile personen. Det er ikkje eit pluss å reise rundt heile tida frå land til land. Eg er oppteken av røter og nasjonal identitet, avsluttar Gro Holm. «Benytt deg av gallerier, teater, konserter og andre kunstprosjekter. Ikke vær redd for å snakke med folk du ikke aner hvem er, irer gjør det hele tiden, legg fra deg den norske sjenansen hjemme. Hvis du (som jeg) er glad i skitne rockeklubber og alternativ musikk, vær innstilt på å lete lenge etter det.» «(STATSVITENSKAPSTUDENT I DUBLIN) «September studenter i Bolognas gater på utkikk etter leilighet, vanligvis den sammme som du vil ha, 40 varmegrader, ingen prater engelsk, Erasmuskontoret har matpause i tre timer, kø, velkommen til Italia.» (TEATERVITENSKAPSTUDENT I BOLOGNA, ITALIA) Fra studentenes egne rapporter: ERASMUSAVISEN/5

6 ØYSTEIN VIDNES FOTO/PRIVAT Jeg har en stund gått rundt med en mistanke om at Norge ikke er det eneste landet det går an å leve i, sier Ingrid Kvam. Mistanken har hun fått bekreftet. Etter to semestre i Paris, ser hun bare en utfordring: Hvordan skal hun komme seg tilbake dit? Og det fort! Å dra på weekendtur til Paris for å shoppe holder ikke om man vil vite hvordan det er å være fransk. Alle studenter bør reise ut, både for å se hjemlandet utenfra, men også fordi det er spennende hvordan faget forandrer seg etter hvor man studerer, mener Ingrid Kvam, som er masterstudent i litteraturvitenskap. Det siste året har hun studert ved Sorbonne-universitetet i Paris. Å komme til Frankrike gav både oppturer og nedturer, forteller hun: «Det er ikke noe problem å være litt smårar i byen, Paris er tross alt ett av de stedene der galskapen er mest oppfinnsom.» Man blir kjent med mange rare, flotte, spennende og ubehagelige folk. Noen holder man kontakt med, noen fører til at man lærer seg nye avvisningsteknikker. Jenter fra Skandinavia vil for eksempel i begynnelsen oppleve en økt selvtillit som resultat av at franskmenn sjekker opp hvem det skal være, når det skal være og hvor de enn er. Men man oppdager raskt at dette ikke nødvendigvis skyldes vår utstrålende intelligens og skjønnhet. Dermed kan man more seg med å avvise på nye og spennende måter. Hva er det beste med å studere i Paris? Å kunne skryte av å ha studert ved selveste Sorbonne er jo en fordel. Ellers er det bra å oppleve en annen måte å se faget på, samt tvinges til å innrette seg etter et annet og hardere system enn det vi har i Norge. Kravene til studentene virker høyere her, noe man kan se som positivt eller negativt, avhengig av dagens motivasjon, smiler hun. Fransk arroganse Man tvinges til å lære seg fransk. Det er ingen myte at franskmenn ikke kan eller vil snakke engelsk, det er sikkert! Jeg må innrømme at jeg har litt sansen for denne stoltheten. Og jeg er blitt såpass preget av det franske at en genuin morsom ting her i landet er å le av amerikanere som blir møtt med uforstående, arrogante blikk når de ikke klarer eller prøver å si den enkleste ting på fransk. 6/ERASMUSAVISEN «Alt! Alt i det emnet, mademoiselle» Og hva er det verste? Det verste er muligens den samme arrogansen når den rammer en selv. For eksempel når man i begynnelsen skal gjennom alle de byråkratiske labyrintene for å komme i gang med studier, bosted og slikt. Resepsjonsansatte svarer kun på ett spørsmål før utålmodigheten angriper dem som lopper, så det er viktig å vite hva man vil vite og hvordan man skal formulere seg på en mest mulig høflig og korrekt måte. Men dette er kanskje karakterbyggende? Kvam forteller ivrig om de spennende, for ikke å si rare turistattraksjonene som står i kø for en litteraturstudent i Paris: I det makabre humør kan en lese Kvalmen høyt ved Jean Paul Sartres grav, eller på søndager sykle rundt i gater skildret i franske noveller, bøker og dikt. Det er ikke noe problem å være litt smårar i byen, Paris er tross alt ett av de stedene der galskapen er mest oppfinnsom. Ikke rart forfatterne liker seg her, mener hun. «Jenter fra Skandinavia vil i begynnelsen oppleve en økt selvtillit som resultat av at franskmenn sjekker opp hvem det skal være, når det skal være og hvor de enn er.» Pensum et ukjent begrep Det ganske stor forskjell mellom det franske og det norske universitetssystemet, og alle som skal hit bør sette seg inn i dette før de velger det faglige innholdet for utvekslingsperioden. For eksempel er nivåene bygd opp litt annerledes, selv Paris har mye å by på for en norsk litteraturstudent på utveksling. Alle klisjeene om Paris er sanne, sier Ingrid Kvam. om mastergraden er på vei inn. Pensum er et ukjent begrep, noe som kan gjøre en pensumfiksert, norsk student ganske forvirret. Hvis man ber en foreleser om forslag til litteratur i et emne, risikerer man å å få svaret: «alt! alt i det emnet, mademoiselle». Dette fører naturligvis til en del frustrasjon, men ens evne til bibliografiske søk og oversikt over franske bibliotek øker kraftig, forteller Kvam. Likevel, frustrasjonene er ikke nok til å skremme henne hjem: Man forstår raskt at man må bo her mye lenger for å bli godt nok kjent med by og folk, og for å snakke som en franskmann trengs en del år. Dessuten er alle klisjeene sanne: Det er en flott, internasjonal, kulturrik, mangfoldig og vakker by. Så den siste utfordringen som dukker ved slutten av oppholdet må bli: Hvordan skal jeg komme meg tilbake hit? Hvordan skal jeg komme meg tilbake snart?

7 «Byen er helt på topp når det gjelder shopping og uteliv! Ta med miniskjørt og du vil gli rett inn!» (BYGGINGENIØRSTUDENT I NEWCASTLE, ENGLAND) «Målene nådd for mitt opphold. Ingen spesielle problemer, men bodde dyrere enn forventa. Fornøyd med å ha gått mye på rulleski(!)» (MEDISINSTUDENT I PRAHA, TSJEKKIA) «Belgia ligger midt i Europa, og det er kort avstand til mange interessante land og opplevelser. Jeg har fått nye venner fra hele Europa, jeg har sett det meste i nærheten av Belgia uten å bli ruinert.» (TELETEKNIKKSTUDENT I GENT, BELGIA) «På migrasjonskontoret i Tartu snakkes det veldig lite og veldig dårlig engelsk. Selv ble jeg nødt til å søke ved hjelp av gebrokken estisk, gebrokken tysk, tegning og talende kroppsspråk.» (INFORMATIKKSTUDENT I TARTU, ESTLAND) «Den største ulempen med ditt studieopphold i utlandet: At jeg ikke har truffet prinsesse Madeleine.» (ØKONOMISTUDENT I STOCKHOLM) Erasmus-oppholdet åpnet øynene mine for mulighetene til å jobbe internasjonalt, sier Hans Olav Raen, som har bodd utenlands siden et Erasmus-opphold i Fra studentenes egne rapporter: Fikk smaken på den store verden INGRID DREYER FOTO/SCANPIX/YNGVE HELLESTØL Livet mitt ville nok vært helt annerledes uten Erasmus, sier Hans Olav Raen, som var Erasmus-student for tolv år siden. Oppholdet i Frankrike ga ham lyst på en internasjonal karriere. Det var i 1993 at ferden gikk fra Kristiansand til Aix-en-Provence i Frankrike, der Raen studerte statsvitenskap i ett år. Å komme utenlands gjør deg åpen for andre impulser. Verdien av et slikt opphold er vanskelig å måle. For meg var de kulturelle og sosiale opplevelsene viktigere enn det faglige, sier Raen, som var norsk representant da EU-kommisjonen i 2002 feiret Erasmus-student nummer én million. Havnet i Afrika Raen hadde ikke vært lenge i Aix før han traff henne som senere skulle bli hans frue. Hun var nemlig fadder for de utenlandske Erasmus-studentene. Etter året i Aix tok Hans Olav Raen sin kjære med hjem til Kristiansand for å gjøre ferdig studiet. Etterpå tok han mastergrad i Belgia, før han fikk jobb i Hydro Agri i Frankrike og ble sendt til Afrika i fem år. Han er fortsatt i samme firma, som har skiftet navn til Yara, og i dag bor han i de franske Pyreneene og selger ammoniakk til det franske markedet. Borte bra, men..? Hvis jeg ikke hadde reist ut, ville jeg nok ha jobbet i Norge i dag. Erasmusoppholdet åpnet øynene mine for mulighetene til å jobbe internasjonalt, sier Raen, som etter mange år i utlandet likevel ikke er fremmed for tanken om å flytte hjem igjen til Norge. Vi snakker om det av og til, men foreløpig er jeg fornøyd med livet her jeg er, sier Hans Olav Raen. «For meg var de kulturelle og sosiale opplevelsene viktigere enn det faglige.» Det er ikke så verst å kunne skryte av at man har studert ved selveste Sorbonne, sier Ingrid Kvam, som tilbrakte to semestre i Paris. «Paris er en kjempefin by, det er morsomt å bli bedre i språk (og muligens også i faget). Det aller beste var å bli kastet ut i en tilværelse som jeg hadde dårlig oversikt over. Det er en fin erfaring.» (FILOSOFISTUDENT I PARIS) Fra studentenes egne rapporter: ERASMUSAVISEN/7

8 «Små klasser og god oppfølging fra professorer med jevnlige samtaler er stor forandring fra NTNU. Dessuten er undervisninga i større grad basert på studentenes bidrag enn det er hjemme. Har fått mange nye ideer både til fag og studiemåter.» (STUDENT I LJUBLJANA, SLOVENIA) «Ble ranet. Ellers alt fint.» (FISKERISTUDENT I ALGARVE, PORTUGAL) «På universitetet gjelder ikke røykeloven, så alle røykere har noe å glede seg til.» (KULTURSTUDENT I KØBENHAVN) Fra studentenes egne rapporter: HEIDELBERG: En vakker, liten by i Syd-Tyskland, med studenter, i «hjertet av Europa». I hjertet av Europa ØYSTEIN VIDNES FOTO/ THOMAS MATTSSON Et semester med tysk og teoretisk fysikk i Sør-Tyskland. Lyder det fristende? Ingjald Pilskog anbefaler det på det varmeste. Heidelberg, der Ingjald Pilskog har studert det siste halvåret, er en tradisjonsrik og vakker by nord i Baden-Würtenberg, Sørvest-Tyskland. Her er det mer enn studenter, noe som er mye i en by med innbyggere. Dette setter sitt preg på byen, som på grunn av sin beliggenhet ofte blir omtalt som «Europas hjerte»: Byen er helt fantastisk. Det rike studentmiljøet resulterer i mange gode kneiper, rikt kulturliv og virkelig gode treningsmuligheter innenfor nær sagt alle sportsgrener. Den sentrale plasseringen gir nærhet til mange severdigheter, for eksempel Worms og Speyers, Swetzingen og ikke minst slottet i Heidelberg, som et billig semesterkort for all kollektivtransport kan ta deg til, forteller Pilskog ivrig. Mindre syting Et semester i utlandet er en av de mest verdifulle erfaringene man kan ta med seg fra studietiden. Om en hadde gjort det obligatorisk for alle, ville Norge i hvert fall blitt et bedre land med mindre syting, mener Pilskog, som også kan fortelle at en av grunnene til at han reiste var at han Fra studentenes egne rapporter: måtte rømme landet for å ikke drukne i verv i studentpolitikken. Her i Tyskland har de et eget ord for personer som meg: Vereinsmeier, som betyr en som driver på med for mye politikk og organisasjonsarbeid. Oppholdet her har hjulpet meg ut av mye, ler han. «Om en hadde gjort et semester i utlandet obligatorisk for alle, ville Norge blitt et bedre land med mindre syting.» Jeg valgte Tyskland fordi jeg ville lære meg tysk godt nok til å bruke tyske lærebøker, men også fordi jeg synes tysk kultur er spennende. Det at Heidelberg har et godt rykte innen fysikkutdanning hjalp selvfølgelig også på. Det gode samarbeidet mellom universitetet i Heidelberg og Universitetet i Bergen gjorde det hele litt enklere. Faktisk så enkelt at alt var i orden før jeg var helt sikker på at jeg hadde lyst. Åpner opp muligheter Oppholdet har så langt overgått forventningene. Det eneste er at jeg må jobbe mer med fagene enn jeg liker, siden det alltid skjer et eller annet utenfor studiene som jeg har lyst å delta på. Det at det er gratis å trene alt som ikke krever instuktør og at det er veldig billig å trene de idrettene som gjør det, er et stort pluss. For 320 kroner ror jeg hver uke hele semesteret, sier Pilskog. Det tyske språket er ikke noe problem, mener han: De fleste er vennlige og veldig forståelsesfulle når man forsøker å snakke tysk slik man har lært det på skolen i Norge. Og når man etter hvert har lært det bedre, oppdager man at de tyske lærebøkene i fysikk ofte er bedre enn de engelske vi normalt bruker i Norge, fordi de er mer matematisk oppbygget. Faglig har oppholdet her dermed åpnet opp en rekke muligheter for meg. «Klassen min er relativt liten og meget internasjonal, så nå kan jeg vel bo på sofaer i hele verden dersom jeg skulle ønske det.» (INGENIØRSTUDENT I DELFT, NEDERLAND) Ingjald Pilskog har også fått utbytte av å møte et fagmiljø som er annerledes: Det at de satser tyngre på fellesseminarer mellom de vitenskapelige ansatte, studentene og de ansatte på forskningsinstituttene tilknyttet universitetet er veldig flott. En annen god ting er alle fagene man kan følge som ikke nødvendigvis leder til en eksamen og en karakter, men som gir deg et større tilbud enn ellers. Personlig har jeg fått svært mye ut av oppholdet. Her må man lære seg å omgås mennesker fra hele verden, og man får dermed venner fra hele verden. Det å møte byråkratiet her for eksempel man må ofte smøre seg med tålmodighet har gitt meg en god personlig utvikling som jeg ikke kunne fått hjemme. Jeg tror jeg er blitt et enda mer åpent menneske av å være her, sier Ingjald Pilskog. «De tyske lærebøkene i fysikk er ofte bedre enn de engelske vi normalt bruker i Norge, fordi de er mer matematisk oppbygget.» 8/ERASMUSAVISEN

9 Internasjonalt rulleblad gir jobb TEKST: INGRID DREYER FOTO: MARTE ROGNERUD Når du skal ut og jakte på jobb, er det slett ingen ulempe å ha et utenlandsopphold å skilte med. Hodejegere og arbeidsgivere ser ofte etter folk med kulturell forståelse, språkferdigheter og tæl. Vi merker at kundene i økende grad etterspør internasjonal erfaring, sier Ørjan Hummelsund, leder i rekrutteringsselskapet Human. Hummelsund tror på økende globalisering i arbeidsmarkedet, der studenter med studiepoeng fra utlandet blir vinnerne. Språkkunnskaper blir mer og mer etterspurt. Mangfoldet i etterspørselen gjenspeiler at norske bedrifter handler med flere nasjoner og kulturer, sier han. Selv om mange utenlandsstudenter velger engelskspråklige land, mener Hummelsund at et tredje språk er svært verdifullt. De som velger utradisjonelt, kan få et ekstra utbytte av utenlandsoppholdet, påpeker han. Må forstå ulike kulturer Kulturforståelse er en annen egenskap Human jakter på. Våre kunder etterspør medarbeidere som raskt kan forstå og agere overfor endringer i markedet, oppfatte ikkespråklige signaler og tilpasse virksomheten til nye kulturer. Fiskeeksporten er en industri der internasjonaliseringen av arbeidstokken gjør at man vil hungre etter arbeidskraft med høy interkulturell forståelse, sier Hummelsund, som tror Våre kunder etterspør kandidater med utenlandserfaring og kulturforståelse, sier hodejeger Ørjan Hummelsund. utenlandsstudentene vil ha en sentral rolle i utviklingen av norske eksportbedrifter. Tenk kvalitet Hummelsund understreker at det ikke er likegyldig hvilket utenlandsk lærested du velger. Husk at den som ansetter, ofte måler utdanning etter norske normer og derfor vil velge trygge og kjente titler og institusjoner. Spesielt gjelder dette for profesjoner der det kreves godkjenning etter norske standarder, påpeker han. Utvekslingsstudenter har en fordel fordi deres norske lærested godkjenner utenlandsstudiet. Oppfordringen fra Ørjan Hummelsund er klar: Velg utlandet, velg tredjespråk og velg godkjent! Språklig springbrett til diplomatiet Vi legger svært stor vekt på språkkunnskaper når vi rekrutterer til Utenriksdepartementets aspirantprogram. Og naturligvis behersker man språk bedre når man har studert eller jobbet utenlands, sier fungerende rektor Terje Barstad ved Utenrikstjenestens kompetansesenter. UDs aspirantprogram er svært populært. Om lag en tredjedel av utenrikstjenestens medarbeidere blir rekruttert gjennom aspirantopptaket. Det er mellom 600 og 800 søkere årlig, og av dem kommer gjennom nåløyet. Barstad forteller at søkerne må ha fullført universitets- eller høyskoleeksamen fortrinnsvis av høyere grad, fra norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole. De må ha meget gode engelskkunnskaper ved opptaket, og kunnskap i andre språk blir også tillagt vekt, sier han. Jeg vil anslå at mer enn halvparten av aspirantene i dagens kull har hatt utenlandsopphold i løpet av studietiden. Det er helt klart en fordel å ha studert i utlandet, men jeg vil understreke at det ikke er et «must», sier Terje Barstad. Det lille ekstra I dag er det helst unntakene blant søkerne som ikke har ett eller flere semestre av utdanningen sin fra utlandet, sier Kjetil Erikstad, personal- og organisasjonssjef i Orkla. Han er blant annet ansvarlig for Orklas «Young Professional»-program. Har godt av å reise ut De som tar utdanning i utlandet, stiller høyere krav til seg selv og har ofte bedre resultater å vise til, mener Anne Stavnes, personalansvarlig i Opera Software. Jeg har ikke noe grunnlag for å si at en økonomiutdanning i Skottland er bedre enn for eksempel på NHH, men de med studieerfaring utenfor Norge har med seg noen ekstra dimensjoner hjem, sier Erikstad. Lærer skikk og bruk Orkla har de senere årene utviklet seg sterkt i internasjonal retning, og søkere med språkferdigheter og gode relasjonsevner står høyt på ønskelisten. De som har studert i utlandet har opplevd en annen kultur og tilpasset seg en annen virkelighet enn de er vant til. De har lært å opptre i miljøer med folk fra ulike kulturer, eller internasjonal skikk og bruk, om du vil, sier han. Ved tilsetting vektlegger Orkla gjennomslagskraft og analytiske evner. Studenter med bakgrunn fra for eksempel USA eller Storbritannia har ofte fått god trening i å presentere for forsamlinger, sier Kjetil Erikstad. Opera Software er blitt kjent som en bedrift med en høy andel utenlandske tilsatte. Men utenlandsk bakgrunn eller utdanning i seg selv er ikke avgjørende, i følge Stavnes, som selv er fra USA. Vi tilsetter like gjerne en nordmann som en utlending. For oss er det vesentlige at vi får en topp kvalifisert person, sier Stavnes, som ikke er redd for å si sin mening om norske studenter. «I forbindelse med å søke etter bolig har jeg kommet over skrekken det tidligere var å snakke tysk i telefonen.» (HISTORIESTUDENT I MÜNCHEN, TYSKLAND) Jobber for lite Jeg pleier å si at nordmenn ikke tar utdanningen sin så alvorlig som folk fra andre kulturer. Ofte legger de mer vekt på det sosiale livet utenom studiene. I andre land er folk ofte mer bekymret for framtiden og jobber hardt med studier for å sikre framtiden sin. Det kan være sunt for nordmenn å komme utenlands og bli kjent med en annen studiekultur enn de er vant til, sier Anne Stavnes. Fra studentenes egne rapporter: ERASMUSAVISEN/9

10 Slik finner du VEIEN TIL UT LANDET Du må selv gjøre en innsats for å oppfylle Erasmus-drømmen. Vær forberedt på å gå litt fra kontor til kontor, men ikke mist motet. Husk at gevinsten er verd arbeidet! Utstyr: Pågangsmot, eventyrlyst og tålmodighet TEGNINGER: PETER KLASSON 8 Søk Lånekassen om stipend og lån til utenlandsoppholdet. Du får ikke fratrekk for Erasmusstipendet. Legg ved forhåndsgodkjenningen. Du er ikke automatisk forsikret. Skaff deg nød vendige forsik ringer og husk trygde bevis fra Trygdekontoret. 9 Oppsøk ditt eget hode. Hva vil du? Hva er viktigst for deg når du skal velge fag og stu diested? Les gjerne andres er faringer på el ler. Jo mer du har tenkt på forhånd, desto be dre hjelp vil du få av fagveiledere og internasjonalt kontor. start 2 Sjekk studieprogrammet ditt. De fleste studieprogram har en inn bakt mulighet til et ut veks lings opphold ved et knip pe studie steder i ut landet. Velger du ett av dem, er fagtilbudet ofte al le rede godkjent som en del av ut danningen din. Rykk fram til post 5. 3 Hvis studieprogrammet ikke inneholder eller du vil dra et annet sted, må du selv som passer. Du må bli enig med studie eller internasjonalt kontor hjemme om det te skal ordnes. Hvis lærestedet tilbyr til andre steder enn du har valgt, kan d vanskeligere å få hjelp i denne fasen.

11 Ta med deg «nødnummer» til en kontaktperson ved hjemmeinstitusjonen. Ha det på en lapp i tilfelle noe skjærer seg når du kommer fram. 10 Finn et sted å bo. Mange lære steder tilbyr Erasmusstu dentene bolig. Få en skrift lig be kreftelse på at bo lig er ordnet før du drar. Hvis du må finne bolig selv, fin nes det en boligsøk-tjeneste for utvekslingsstudenter: 7 Kontakt studieadministrasjonen hvis du ikke får den hjelpen du har krav på fra de internasjonalt ansvarlige. Det er viktig at systemet får tilbakemelding når noe ikke fungerer. Lykke til og god tur! 6 Planlegg språkkurs. Du kan ta kurs før du drar eller i utlandet før studieoppholdet. Vertsinstitusjonene arrangerer ofte språkkurs for utvekslingsstudenter. I kan du finne an befalte kurs, eller spør på internasjonalt kontor. Lånekassen gir kroner i stipend til språkkurs. ut veksl ing fin ne kurs leder og/ hvor dan ut veksl ing et være litt 4 De utenlandske kursene skal inngå i ditt norske studieprogram, så du må få dem godkjent før du drar. Prosedyrene for dette kan variere. Hvis kursoversikten på vertsinstitusjonen ikke er klar, kan hjemmeinstitusjonen gi deg en generell forhåndsgodkjenning og godkjenne kursene etterpå. Du må da holde kontakt med dem underveis for å sikre deg at kursene kan godkjennes. 5 Ta med deg en skriftlig bekreftelse på at du er opptatt ved lærestedet du skal til. Det er ofte ikke nok med en muntlig forsikring, men det kan være nok med utskrift av en e-post.

12 Silje Stavrum skulle egentlig til Frankrike, men havnet i Glasgow. Alf Helge Greaker valgte Sør-Spania og religionsstudier på vanskelig Sevilla-dialekt uten å kunne spansk. Likevel: Hvis du lurer på å ta et studieår i utlandet: Gjør det, sier de. En opplevelse for livet SINDRE HOLME TEKST OG FOTO Jeg hadde lyst å lære spansk og komme til et litt varmere land, sier Alf Helge Greaker, som overvintret i Sør-Spania. «Struktur er et fremmedord i Sevilla. Norge har mye å lære.» De to studentene hadde studert noen år før de bestemte seg for å reise ut. Alf Helge Greaker ønsket påbygning til religionsstudiene, mens Silje Stavrum valgte fordypning i sosiologi. Jeg ønsket et avbrekk og har alltid hatt lyst til å studere i Storbritannia, så selv om jeg i utgangspunktet var innstilt på Frankrike, passet Skottland og Glasgow veldig bra. Jeg anbefaler folk å være ute i minst to semestre. Det tar tid å få seg et nettverk og bli kjent med stedet og folkene. Jeg tror jeg ville hatt mye mindre utbytte av et opphold på ett semester, så to må det være, sier Silje. I starten hadde hun et klart mål om å kun være med skotter. Men jeg oppdaget at det var mye lettere å få venner blant internasjonale studenter fordi de var i samme situasjon som meg. Når jeg ser tilbake på oppholdet, ser jeg at de beste venninnene mine var andre utvekslingsstudenter, sier Silje, som kom hjem til mastergrad i litteraturvitenskap for to år siden. «Det blir som om en utlending skulle reist til indre Trøndelag for å lære seg norsk.» Alf Helge hadde en litt annen vei til utenlandsoppholdet sitt. Jeg hadde lyst til å komme meg vekk. I Bergen hadde jeg studert grunnfag i religion med vekt på islam og arabisk kultur, og det var noe jeg ønsket å bygge videre på. Sånn sett ville det blitt naturlig å tenke på Midtøsten, men jeg ante at det kanskje var best å holde seg innenfor EU i forhold til søknadsdokumenter og andre studierelaterte prosesser. I tillegg hadde jeg lyst å lære spansk og komme til et litt varmere land. Da var Spania et naturlig valg. Forskning, ikke skole Alf Helge ønsket å styre unna de største byene der det er mange skandinaviske studenter. Valget falt på Sevilla. Jeg higet etter noe eksotisk, både kulturelt og akademisk. Jeg søkte tidlig i februar selv om søknadsfristen var i april, fordi jeg skulle ut på en lang reise. Så ringte jeg studiekoordinator for å finne ut hva sjansen kunne være for at jeg kom inn, og fikk til svar at de kun hadde to studieplasser som var forbeholdt mat. nat.-studenter, men heldigvis fikk jeg plass likevel. Hvordan er det så å studere i et annet land? Hvordan var overgangen fra norske standarder? Det er mange kulturforskjeller mellom Norge og Spania når det gjelder studieopplegg. Struktur er et fremmedord i Sevilla, sier Alf Helge, som likevel ikke legger noe negativt i det. Norge har mye å lære. I Sevilla var studiene fundert på en forskningsbasert filosofi. Det var lagt mer vekt på at studentene måtte delta og bidra på forelesningene. Pensum var i bunn og grunn: Følg forelesningene og kom med innspill. Det var veldig fleksibelt. Det ble lagt vekt på at man måtte finne ut av ting selv. Universitetet var en forskningsinstitusjon mer enn en skole. Det var som musikk i mine ører helt fantastisk. Silje er også positiv til det faglige opplegget ved Universitetet i Glasgow. Jeg synes det var bra, og mye bedre enn det jeg hadde opplevd fra sosiologi grunnfag hjemme. Det var høyere nivå, mer spesialiserte kurs og mer gruppearbeid. Professorene hadde mer tid avsatt til studentene, og alle kollokvier hadde professorer som undervisere. Det var mer utfordrende faglig og ga mer spennende studiemuligheter. Vrien dialekt Så var det språket da. For Silje gikk det knirkefritt, men hva med Alf Helge? Jeg hadde kanskje valgt det verste stedet når det gjaldt språk, sier Alf Helge. Han var relativt blank på spansk før han styrte mot Sør-Spania, Sevilla og religionsstudier på nettopp spansk. Det ble noen tøffe uker. Det sa de jeg studerte med også, at hvis du ikke kan spansk ikke reis til Sør-Spania. Det blir som om en utlending skulle reist til indre Trøndelag for å lære seg norsk. De hadde en masse vanskelige, lokale uttrykk. I starten var det frust- Fra studentenes egne rapporter: «Fiks deg en sykkel så fort som mulig, landet er bygd for sykkel og man kan ikke leve her uten. Kjøp et skrap for 30-50, da gode sykler blir stjålet øyeblikkelig. Sykkelstandarden er et kapittel for seg, Nederlands beste sykkel er verre enn Norges dårligste. Men landet er flatt, så man trenger ingen mountain bike.» (INGENIØRSTUDENT I DELFT, NEDERLAND) 12/ERASMUSAVISEN

13 Min venn Erasmus Erasmus er kanskje den tryggeste og mest omsorgsfulle vennen jeg noen gang har hatt. Dessverre trives han best i sitt eget selskap, skriver Pål Hauff Hvattum, som er på Erasmusopphold i Bordeaux og studerer sammenlignende politikk. Dette kunne handlet om den franske folkesjela eller om den klassiske franske kutymen. Dette kunne kanskje også handlet om alle mine nye venner fra Bordeaux og alle spørsmålene de har vekket rundt mine norske verdier og horisonter. Hadde det ikke vært for Erasmus. Jeg ønsket et avbrekk og har alltid hatt lyst til å studere i Storbritannia, sier Silje Stavrum, som tilbrakte to semestre i Glasgow. rerende og kaotisk. De første tre og en halv ukene var forbeholdt forberedende spanskkurs, som begynte med en skriftlig test der man skulle skrive inn rette form av verb og sånt. Jeg hadde ikke peiling og leverte inn et blankt ark. Alf Helge var på nippet til å reise hjem, men valgte til slutt å fortsette. «Det tar tid å få seg et nettverk og bli kjent med stedet og folkene.» Jeg måtte bruke tid og finne ut ting på egenhånd. Jeg oppsøkte bibiliotek og bokhandlere og fant bøker som kunne hjelpe meg. Alt gikk på spansk, alle forklaringer og forelesninger var på spansk. Det har også med språkkunnskapene til professorene å gjøre. Det var veldig få av de vitenskapelig ansatte som kunne annet enn spansk, fransk og latin. Det var en kultur som var innarbeidet. Det store fremmedspråket var fransk, ikke engelsk. Det sosiale er viktig Det sosiale er vel så viktig som det faglige ved et Erasmus-opphold. Som Erasmus-student ble du trukket godt inn i den sosiale settingen som var der, så sånn sett var Skottland-oppholdet også et friår, sier Silje. Det sosiale aspektet var veldig sentralt. Det var egne Erasmus-fester, mottakelser og arrangementer, men faren med å bare være med på disse er at du ikke blir kjent med innfødte. Nå var det ingen fare for det, fordi jeg bodde på det private markedet og flere av romkameratene mine var spanjoler, så det ble aldri sånn at jeg kun holdt meg med andre utvekslingsstudenter, sier Alf Helge. Silje valgte også å bo i kollektiv. Jeg bodde med skotter i et kollektiv, nettopp fordi jeg hadde en klar politikk i begynnelsen på at jeg ikke skulle blande meg så mye med internasjonale studenter. Jeg endte allikevel opp med å omgås flest internasjonale studenter, sier Silje. «Erasmus banker på døren din på campus når du skal på forelesning om morgenen og følger deg i seng når det er natt.» For Erasmus sto på trikkestoppet da jeg ankom campus. Siden den gang har Erasmus vært en altoppslukende venn som går og tramper meg på hælen med kontinuerlige forslag til fritidsaktiviteter og sosialiseringsprosjekter. Erasmus banker på døren din på campus når du skal på forelesning om morgenen og følger deg i seng når det er natt. Erasmus står klar med en kaffekopp når du er ferdig på skolebenken og spør om du vil følge med og ta et godt glass når det drar seg mot kveld. Erasmus inviterer deg på fest i helgen, men står også tidlig opp søndag morgen for å guide deg rundt i din nye by. Erasmus kommer med estisk te til deg på sengen fordi han hører du hoster og tilbyr deg et ekstra ullpledd fordi han tror du er kald. Erasmus snakker tysk, russisk, engelsk eller spansk, men liker godt å hevde seg med sine mest sofistikerte franske gloser. Faktisk er Erasmus kanskje den tryggeste og mest omsorgsfulle vennen jeg noen gang har hatt. Dessverre trives han best i sitt eget selskap. For da jeg en gang i forrige uke i grålysningen gikk over slettene på mitt enorme campusområde og skottet ut over et titalls enorme kommunistblokker som lå og duvet i tåkehavet, slo det meg at jeg like gjerne kunne vært i Øst-Tyskland eller i Twin Peaks. I en måned har jeg hatt noen av mine beste dager i en av disse identitetsløse betongklossene med venner fra alle de landene i Europa som dessverre ikke snakker fransk. Jeg har spist identitetsløs mat servert fra et sterilt sykehuskjøkken og drukket billigste vin med strekkode på etiketten. Jeg har vært på tur til Atlanterhavet sammen med en tredveårig brasiliansk barnebokforfatter med skinnjakke og regulering, og jeg lært meg hvordan salvadorianske kvinner synger når de lager mat. Men franskmenn kjenner jeg omtrent like godt som da jeg dro. Det endte med at jeg tok saken i egne hender. Jeg har flyttet til byen med noen franske samboere og kjøpt fotballsko for å svette bort pilsetassene på et fransk lag. Men i kveld kan jeg dessverre ikke være hjemme. Erasmus ringte meg nettopp og fortalte at han fikk noen svenske studenter fra Toulouse på besøk. PÅL HAUFF HVATTUM «Men franskmenn kjenner jeg omtrent like godt som da jeg dro.» Fra studentenes egne rapporter: «Det sosiale livet i Louvain-la-Neuve dreier seg mye om festing. For en nordmann kan det ofte vekke minner om russetiden. Studentene er jevnt over ganske unge, og det merkes.» (INGENIØRSTUDENT I LOUVAIN-LA-NEUVE, BELGIA) «Fantastisk å bo i hjertet av Europa, med lett tilgang til mange land. Men jeg var 29 år da jeg dro ut, fylte 30 underveis. Det blir et litt for stort sprik til de belgiske studentene, som begynner når de er 18 år og er ferdig før de 24. Anbefaler å være ung!» (STATSVITENSKAPSTUDENT I LOUVAIN-LA-NEUVE, BELGIA) ERASMUSAVISEN/13

14 Dei ærverdige, gamle universitetsbygga i Kraków dukkar uventa opp rundt kva for gatehjørne som helst, frå den eine enden av gamlebyen til den andre. Kultursjokk i Kraków ØYSTEIN VIDNES TEKST OG FOTO Om mat, hat, fagleg begeistring og kyssing av hender i gamlebyen i Kraków. Utanfor domkyrkja i sentrum av byen spurde Margareta Tumidajewicz om eg var svolten. Det var desember, kaldt, og sola heldt på å gå ned. Eg svarte ja. Etter å ha runda to gatehjørne, gjekk vi inn ei anonym dør med stive hengsler. Vidare bar det ned ei trapp, gjennom ein gang og inn ei dør eg aldri ville ha klart å finne på eiga hand, før vi var inne i ei verd av rødbetsuppe, rettar med vanskelege namn laga av steikte poteter, benkar i grovt treverk og tømmerveggar med halm stukke mellom stokkane for å halde kulden ute. Eg kommenterte at dette måtte vere ein stad for turistar. Nei, dei polske studentane kjem hit heile tida. Det er billeg og godt, dersom du likar polsk mat, sa Margareta, som trass i sitt polsk-klingande namn var ein norsk student på Erasmus-opphald i Kraków. Prøvekaniner Ein kan ikkje seie at universitetet i Kraków ligg midt i byen: Universitetet i Kraków er byen. I alle fall ein stor del av den. Dei ærverdige, gamle universitetsbygga dukkar uventa opp rundt kva for gatehjørne som helst, frå den eine enden av gamlebyen til den andre. Hausten 2004 var Margareta og venninna Iga Adamska dei første Erasmus-studentane Universitetet i Oslo har sendt til byen. Frå før husar byen fleire norske medisinstudentar, men no når Polen har kome med som fullverdig medlem i Erasmus-programmet, ligg alt til rette for at det kan bli fleire norske studentar som tek eit semester eller to her. «Å kome hit var eit kultursjokk, mykje meir enn eg hadde trudd.» Sidan vi er blant dei første Erasmusstudentane, føler vi oss litt som prøvekaninar, og det kan sjølvsagt vere litt skummelt. Men fagleg sett har eg ikkje anna enn gode ting å seie. Nivået her er rett og slett glimrande! Vi har veldig gode, kompetente forelesarar, og interessante kurs, sa Margareta begeistra. Ho var også imponert over dei andre studentane: Dei er veldig seriøse, disiplinerte og kunnskapsrike. Folk tek studia sine alvorleg her. Margareta gjekk på bachelor i europeiske studium ved Universitetet i Oslo, med fordjuping i Sentral-Europa. Polen var såleis ein del av fagområdet og var ein naturleg stad å reise til. Det hjelpte også på at begge foreldra hennar er polske, sjølv om dei flytta til Noreg før ho var gammal nok til å hugse noko særleg frå tida der. Livet på studentheim Brusteinane i dei smale gatene i gamlebyen laga ein tørr lyd når ein gjekk på dei, mot ein av dei stilfulle kafeane byen, med stor variasjon, god mat og behagelege prisar. Eller då ein stoppa midt på torget midt i sentrum, den månaden då folk stod stimla rundt store tønner og drakk varm, krydra vin. Ein drikk som var perfekt for denne tida, for den kolsvarte himmelen utanfor og den kvite røyken som kjem ut av munnen din når du har pusta inn kulde. Eller når du går heim: På eit tremannsrom i ein av dei store studentheimane like utanfor gamlebyen, budde Margareta 14/ERASMUSAVISEN

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende? Gjennom våre utvekslingsprogram med institusjoner

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Høgskolen i Molde kan hjelpe deg å nå dine mål Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende?

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor i læringspsykologi

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor i læringspsykologi STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Bachelor i læringspsykologi Her får du vite litt om: 1. Generell informasjon Hvorfor utveksling? Hva kan jeg gjøre i utlandet? Ulike typer utenlandsopphold

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

C. Bolig Hvordan fikk du bolig? Hvordan var bostedet? Hva måtte du betale i måneden? Erfaringer fra din og andre studenters boligsituasjon.

C. Bolig Hvordan fikk du bolig? Hvordan var bostedet? Hva måtte du betale i måneden? Erfaringer fra din og andre studenters boligsituasjon. 1. Type avtale du reiser ut på : bilateral avtale 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: biologisk kjemi, bachelor 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4 og 5 4. Land du reiser til : Australia

Detaljer

Utveksling ved Universitetet i København

Utveksling ved Universitetet i København Utveksling ved Universitetet i København Av Kristian Fredheim København, også kjent som Kongens by, er hovedstaden i Danmark og er den nest største byen i Norden med sine 1,2 millioner innbyggere. Jeg

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Agenda Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra PuP (Bjørn Andersen) Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra instituttene

Agenda Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra PuP (Bjørn Andersen) Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra instituttene Agenda Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra PuP (Bjørn Andersen) Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra instituttene Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra studenter som har vært

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Aalborg Universitet BY: Aalborg LAND: Danmark UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014 (august-januar) EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Juleferie DITT STUDIEPROGRAM

Detaljer

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 KA: Hva har du gjort etter studiene i Roma? Etter studiene i Roma tok jeg først en årsenhet i statsvitenskap på Universitetet

Detaljer

Utveksling til Granada. (Master)

Utveksling til Granada. (Master) Utveksling til Granada (Master) VÅR 2011 Jeg vil på det varmeste anbefale å dra på utveksling til Granada. Jeg hadde bestemt meg for å dra på utveksling til Spania og etter å ha vurdert nøye de ulike stedene

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Internasjonalisering ved sykepleierutdanningen Praktisk informasjon Internasjonal koordinator/faglig ansvarlig: Camilla Hansen Internasjonal

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl 1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

1. Type avtale du reiser ut på : Sammarbeid mellom QUT og UiS, 10 % reduksjon av studieavgift. Hvordan er forholdene ved universitetet du reiste til?

1. Type avtale du reiser ut på : Sammarbeid mellom QUT og UiS, 10 % reduksjon av studieavgift. Hvordan er forholdene ved universitetet du reiste til? Brisbane, Austalia Erfaringsrapport fra utenlandsopphold 1. Type avtale du reiser ut på : Sammarbeid mellom QUT og UiS, 10 % reduksjon av studieavgift 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: 5 årig Byutvikling

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Hvordan har vi gjort det?

Hvordan har vi gjort det? 15. DESEMBER 2014 Hvordan har vi gjort det? Praktiske eksempler Erasmus-seminaret 2014 Lise Bakke Brøndbo Spørsmål fra SiU Hvordan har HiOA fått til praksismobilitet? Hvorfor er det vanskelig å få til

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Reisebrev fra Manchester 2010

Reisebrev fra Manchester 2010 Reisebrev fra Manchester 2010 Vi er tre jenter fra 3. året på bachelor utdanningen i Produktdesign, ved Høgskolen i Akershus. Som bestemte oss for å ta utveksling ved Manchester Metropolitan University

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD. Navn: Eirik Kvalheim. Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn

Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD. Navn: Eirik Kvalheim. Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn Avd. for informatikk og e-læring 7004 Trondheim Tlf. 73 55 95 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Eirik Kvalheim Adresse: Seljeveien 4, Porgrunn Postnummer: 3940 Epost: eirikkva@stud.hist.no Utdanning

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer