m 46 5./6. april 2008 DN Magasinet [Energi] En plass i

Transkript

1 m 46 5./6. april 2008 DN Magasinet [Energi] En plass i

2 47 m DN Magasinet 5./6. april 2008 solen Med Spania i spissen er eldgammel energiteknikk kommet til sin rett igjen. Morten Møst oggunnar Bløndal (foto), Sevilla

3 m 48 5./6. april 2008 DN Magasinet [En plassi solen] The future s so bright I gotta wear shades Timbuk 3 FREMTIDEN ER SÅ LYS at Valerio Fernández alltid planter sine Ray- Bans på nesen før han går den i møte. Fremtiden slik han ser den akkurat nå er et elfenbenhvitt tårn som skyter opp fra en grønn slette fylt av mer enn 600 digre speil. Hver glassflate er på 120 kvadratmeter, større enn en spansk gjennomsnittsbolig. Hvert speil følger solens gang og fokuserer dens stråler på det samme punktet: Et blendende hvitt inferno øverst i det 115 meter høye tårnet, hvor vann varmes til flere hundre grader og den resulterende dampen brukes til å lage elektrisitet. Det er mye lys og varme på det Fernández og arbeidsgiveren hans, Abengoa Solar, kaller «solplattformen». Det reflekterte sollyset er så intenst at det fanger støv og luftfuktighet, og skaper en auraeffekt, som om tårnet er innhyllet i en lysende tåke. Det eneste sted man ser noe lignende, er i science fiction-filmer. Før ble det dyrket solsikker på dette jordet dypt inne i Andalucias frodige bondeland. Nå dyrker det spanske storkonsernet Abengoa frem ren energi. De 11 megawattene som produseres ved dette anlegget i Sanlucar La Mayor nær Sevilla, uten utslipp og med profitt, er noe av det heteste som skjer innenfor solenergi akkurat nå. Når hele anlegget står klart om fem år skal denne speilbaserte teknologien levere 300 megawatt, nok til å forsyne husstander med strøm. Dette vil dekke mye av kraftbehovet i Sevilla, og eliminere utslipp av et par hundre tusen tonn C02. Og det stanser ikke der: Nå blir denne teknologien eksportert fra Spania til andre land som er velsignet med fint vær og god plass. Dette vil snart være det største solkraftsenteret i Europa. Rett ved siden av bygges en ny og dobbelt så stor seksjon, speil for speil, og skal stå klar før nyttår. Soltårn nummer to, 165 meter høyt, er allerede reist. Lenger unna har bulldoserne begynt å rydde vei for en tredje og enda større speilpark. Mellom speil og speil. Det handler om CSP, en forkortelse for concentrating solar power konsentrert eller «konsentrerende» solkraft. Denne teknologien er grunnleggende forskjellig fra solcellene vi vanligvis forbinder med solenergi. Mens solceller omdanner solvarme direkte til elektrisk kraft, bruker CSP solens stråler til å koke opp vann og lage damp som så skytes inn i vanlige kraftturbiner. Det finnes flere ulike former for CSP, men alle har til felles at de benytter høyrefleksive solspeil til å varme opp væske til intense temperaturer og bruke den til elproduksjon. Solsenteret her inkluderer et felt med lange parabole speil eller «trau» som fanger sollys til varmeledende olje i stedet for vann. En del av solplattformen er viet solceller en teknologi som Abengoa Solar også kjenner, selv om CSP er selskapets viktigste nisje. Fernández kan ikke huske at han har hørt om noe norsk selskap som heter Rec. Stille som sol. Dette er det eneste stedet i verden der alle vesentlige solkraftteknologier RENVASKET ENERGI. De store speilene må holdes rene for å gi maksimal effekt. Det er jobben til Jesus Rosa Ramos, som bruker en rullende vaskemaskin ikke helt ulik en bilvaskautomat. Han har 624 speil å holde rede på, men senere i år åpner en ny seksjon med dobbelt så mange speil og større mottagertårn (over). Hvert speil har ulik projeksjon, avhengig av avstand til tårnet, posisjonen på feltet, tiden på dagen og tiden på året Valerio Fernández

4 49 m DN Magasinet 5./6. april 2008 Konsentrert solkraft Concentrating solar power (CSP) er basert på speil som fanger solens stråler. Varmen som oppstår brukes til å koke opp vanndamp eller varme opp varmeledende væsker. Det finnes ulike CSP-teknologier. Tårnbaserte anlegg består av store mengder bevegelige speil kalt heliostater. De kan dreies rundt to akser og programmeres til å følge solens bevegelse på himmelen. Speilene konsentrerer solstrålene mot en mottager i toppen av et tårn. Varmen treffer en vannstrøm og genererer damp, som driver turbiner og produserer elektrisitet. Parabole «trau» konsentrerer solstrålene i et langt mottagerrør som inneholder varmeledende olje eller annen væske. Væsken pumpes gjennom en serie varmeutvekslere for å produsere supervarm damp, som så produserer elektrisitet i en konvensjonell dampturbin. Den varme dampen kan til en viss grad lagres under trykk, men foreløpig ikke lenge nok til døgnkontinuerlig elproduksjon. Konsentrert solkraft Speilfelt Generator Solstrålemottaker Dampkjele Vann Solenergi Solenergi er en uuttømmelig energikilde. Effektiviteten avhenger av dagslysmengde og værforhold, men er forholdsvis lett å forutsi. Solenergi kan utnyttes direkte til for eksempel bygninger og installasjoner, eller knyttes til strømnettet via kraftverk. Solkraft koster mer enn elektrisitet fra konvensjonelle kilder, som kull og gass. Kostnaden ventes å falle i årene som kommer etterhvert som teknologien modnes. Fotoelektriske solceller, kalt photovoltaics eller PV, har hittil vært den vanligste solkraftteknologien. Sollyset omdannes direkte til elektrisitet ved hjelp av silisium eller andre materialer som reagerer på Damp Trykktank Turbin solstråling. Det er vanlig å koble flere celler sammen til et solcellepanel. Kondensator Kilder: Abengoa Solar, MIT Technology Review, Teknisk Ukeblad.

5 m 50 5./6. april 2008 DN Magasinet [En plass i solen] TATT MED SPEILREFLEKS. Valerio Fernández (under) leder det spanske energiselskapet Abengoa Solars «solplattform» utenfor Sevilla. Denne skogen av speil er det første stedet i Europa hvor er i bruk, enten kommersielt eller til demonstrasjonsformål, sier Fernández og viser vei gjennom skogen av speil montert på stålstenger. Han behøver ikke heve stemmen. Energiproduksjonen her er ikke bare ren, den er også stille. Iblant høres motorduren fra en av de store vaskebilene som kjører rundt på feltet og holder speilene rene. Ellers er svake metalliske knirk fra speil som justerer seg etter solen den eneste lyd som møter øret. Hvert av disse speilene er forhåndsprogrammert etter solkalenderen. Likevel er detaljjustering en viktig del av anleggets daglige drift, for å sikre at solstrålene treffer mottageren i tårnet med maksimal effekt. Tenk på det slik: Hvert speil har ulik projeksjon, avhengig av avstand til tårnet, posisjonen på feltet, tiden på dagen og tiden på året. Speilfeltet her er som et musikkinstrument; hver streng må stemmes for å få en god melodi. Enda mer kritisk er uavbrutt tilførsel av elektrisitet og vann, ifølge Fernández. Går strømmen, vil hele greia smelte på et øyeblikk. Ørkenvandring. Konsentrert solkraft er ennå på et tidlig stadium, men kommer med hvit-

6 51 m DN Magasinet 5./6. april 2008 Bilbao Gijón Vigo Vitoria Valladolid Portugal Zaragoza MADRID Lisboa Spania Sanlucar La Mayor Granada da Sevilla Valencia Alicante Málaga var spanske. Amerikanerne har en lang og god tradisjon for solenergi, men for tiden er det i Spania denne businessen foregår. Det er her de store spillerne finnes nå. Solkongene. Å kalle konsentrert solkraft en ny oppfinnelse ville være å overdrive. I antikken skal den greske marinen ha brukt reflektert sollys til å sette fyr på fiendens krigsskip. Leonardo da Vinci mente at konkave speil kunne brukes til å varme opp vann i store kvanta. I kjølvannet av oljeprissjokket på 1970-tallet ble det bygget en serie speilbaserte solkraftverk i California. Men i nyere tid har ingen gjort forsøk på å videreutvikle denne teknologien til kommersiell bruk før spanjolene tråkket til. Det var i Nå vekker speilbasert solkraft global interesse, etterhvert som klimakrisens alvor synker inn. Ikke minst fenger ideen i noen av verdens tørreste trakter. Det spanske Sener-konsernet har innledet samarbeid med Masdar, et energiselskap i Abu Dhabi, om å bygge soltårn og speilparker i begge land samt andre steder i Midtøsten og Middelhavsregionen. I Marokko og Algerie fører Abengoa opp hybridkraftverk basert på solenergi og naturgass. I Arizona skal Abengoa bygge verdens største solkraftverk, med åpning i Også Kina med sine bunnløse miljøproblemer og umettelige kraftbehov skal ha vist interesse for CSP-basert energi. Always the sun. Abengoa Solar holder seg med en stor utviklingsavdeling. Her forskes det blant annet på bedre lagringsmetoder for oppvarmet damp, slik at kraftproduksjon kan fortsette også på kveldstid. Foreløpig er dette mulig bare i en times tid etter solnedgang. Men en av de store fordelene med solenergi er at produksjonen er størst når den trengs mest: På solrike, varme sommerdager når airconditionsystemene går for fullt. En annen ikke ubetydelig fordel er at inngangsbilletten er billigere med CSP: Tidsskriftet Technology Review bruker som tommelfingerregel at et solkraftverk med speil koster omtrent halvparten av et solcellekraftverk med tilsvarende kapasitet. Til gjengjeld kan solceller enkelt brukes i små individuelle enheter, som boliger og bedrifter. CSP krever stor plass, stordrift, og store budsjetter med rom for dampturbiner og strømgenerator. denne teknologien brukes til kommersiell kraftproduksjon. glødende visjoner. To tyske forskere, Gerhard Knies og Franz Trieb, har påstått at hele verdens strømbehov kan dekkes ved å fylle en halv prosent av klodens ørkenområder med solspeil og soltårn som dette. I samme slengen kan man produsere en annen dyrebar vare: Avsaltet sjøvann. Andalucía-regionen er Spanias spiskammer, fylt av oliven, appelsiner og andre godsaker som maurerne førte med seg fra Nord-Afrika. I dag er dette fruktbar jord for de spanske gigantene innenfor ren energi Acciona, Abengoa, Sener og andre. Spania har som mål at 12 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder innen Skattefordeler og gunstige lån fra EU og spanske myndigheter gjør selskapenes utviklingskostnader lettere å bære. Solenergi er fortsatt dyrere enn konvensjonelle kraftkilder som kull og gass men subsidier og en garantert minstepris gjør det likevel mulig å selge den med overskudd. Det er bred interesse i mange land for teknologier som denne, men for øyeblikket er Spania det gunstigste landet å utvikle den i. Vi har de riktige økonomiske forutsetningene i tillegg til gode solressurser, sier Fernández. Her om dagen var jeg på en solkraftkonferanse i USA. Jeg tror halvparten av deltagerne På solen jeg ser. Men energianalytiker Eivind Bergkåsa i Arctic Securities advarer mot å se på slike kostnader isolert. Jeg tror vi i fremtiden vil ha flere levedyktige typer solenergi. Man bør ikke avskrive den ene typen fordi den andre er der. Det er ikke kostnadsbildet i dag som avgjør hvem som er best noen år frem, men hvem som kommer opp med konkurransedyktige løsninger, sier han. Speil er kanskje billigere enn silisiumbaserte solceller i dag. Men det viktigste er hvordan man klarer å få ned kostnadene på sikt og kan konkurrere når subsidiene en dag forsvinner. Hovedutfordringen for enhver energikilde, inkludert solbaserte teknologier, er å komme ned på kostnadsnivå som gjør at de kan konkurrere med konvensjonelle former for elektrisitet. most@dn.no m