Dataspill i økonomifaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dataspill i økonomifaget"

Transkript

1 Dataspill i økonomifaget - unyttig leketøy eller nyttig verktøy? Reidar Hæhre, Øystein Sørebø, Hans Richard Thjømøe og Arnt Farbu HØGSKOLEN I BUSKERUD Juni

2 FORORD INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING Forskningsspørsmål Oversikt over rapporten ZIMULUS ENTERPRISE GAME (ZEG) FORETAKSSPILL I UNDERVISNINGEN HVA SIER FORSKNINGEN? Tradisjonell spillforskning Læringsperspektiver Kognitivismen Sosiokulturelt perspektiv Hva er læring i vår tid? IKT og endrede betingelser for læring Hvem er den lærende? Er ZEG i samsvar med Gees læringsprisnipper (FS1)? METODISKE SPØRSMÅL Forskningsspørsmål og design Forskjeller i læringsmiljøet Minikurs i effektive læringsprosesser Refleksjonsnotat Dynamisk interaksjonsanalyse av videodataene Funksjonell analyse av den verbale interaksjonen Analyse av kognitive prosesser Analyse av sosiale prosesser

3 5 RESULTATER Bedriftsspillets relevans for utvikling av fagkunnskap (FS3) Selvbestemmelsesteori Interesseforskning Forskningsmodell og hypoteser Metoder Noen resultater Læringsmiljøer og interaksjonsmønstre (FS2) Beslutninger om produktvalg, kvalitet, pris, salgskanal og reklamekanal Overvåking av driften og lønnsomheten Refleksjon etter avsluttet drift DISKUSJON OG KONKLUSJONER Vedrørende FS1 ZEG og Gees læringsprinsipper Vedr. FS2 læringsmiljø og interaksjonsmønster Vedrørende FS3 motivasjon og opplevd fagrelevans PRAKTISKE KONSEKVENSER OG NYE PROBLEMSTILLINGER Undervisningserfaringer i videregående skole Før spillet Under spillet Etter spillet Erfaringer fra høgskoleundevsining Gjennomførte spill Foreløpige erfaringer Oppsummering Forskningens praktiske konsekvenser Praktiske konsekvenser av spørreskjemaundersøkelsen Praktiske konsekvenser av videoanalysene Nye problemstillinger

4 LITTERATUR VEDLEGG Vedlegg 1 Minikurs i effektive gruppeprosesser Vedlegg 2 Refleksjonsnotat for spillerne Vedlegg 3 Rapport om bruk av ZEG i vg. skole Vedlegg 4 Artikkel til Simulation & Gaming (utkast/ikke språvasket)

5 Forord Denne sluttrapporten er et forsøk på å etablere en slags ressursbok for videre arbeid med bedriftsspill i undervisningen i økonomifag. Det delvis ITU-finansierte prosjektet, Spillbasert læring i økonomifaget (som er en del av FLO-prosjektet), har gitt oss en startkapital blant annet i form av denne sluttrapporten og to artikler. Den ene artikkelen er publisert i tidsskriftet Digital Kompetanse (april 2009) under tittelen Det store spillet kan det læres ved å spille det lille spillet. Den andre artikkelen har tittelen: Investigating students perceived discipline relevance when using educational computer games: A personal interest and self-determination theory approach, og vil bli forsøkt publisert i tidsskriftet Simulation & Gaming. Et første utkast er gjengitt i sin helhet i vedlegg 4. Artikkelen i Digital Kompetanse er skrevet av Reidar Hæhre. Denne sluttrapporten er også i hovedsak skrevet av Reidar Hæhre, men med tunge bidrag fra Øystein Sørebø som har hatt hovedansvar for artikkelen i vedlegg 4 og de forskningsinstrumentene som den bygger på. Hans Richard Thjømøe og Arnt Farbu har i særlig grad bidratt til kapittel 7. Alle har gjort en betydelig innsats i det mer praktiske arbeidet med spillgjennomføring og datainnsamling. La oss også nevne Kari Evjen og Anne Britt Landsdalen som har bidratt med rapporten om bruk av bedriftsspillet Zimulus Enterprise Game i vg. skole. Rapporten er gjengitt i vedlegg 3. Takk til dere begge. Avslutningsvis takker vi for den økonomiske støtten fra ITU og fra vår egen høgskole Høgskolen i Buskerud. Hønefoss, 30. juni 2009 Forfatterne 5

6 1 Innledning og problemstilling Spillbransjen har på få år vokst til å bli en av de store bransjene innen underholdning og media. I følge St. meld. nr om dataspill ble det i 2006 omsatt spill for i underkant av 200 mrd. kroner i det globale spillmarkedet. Til sammenligning var omsetningen i det samme markedet for platesalg og lovlig nedlasting av musikk ca. 220 mrd. kroner, mens filmmarkedet hadde en omsetning på ca. 490 mrd. kroner. Det finnes ulike måter å kategorisere spill på. I St. meld. 14 bruker en denne kategoriseringen: Figur 1 Spillkategorier 6

7 I det formidable underholdningsmarkedet som har utviklet seg på kort tid, finnes det etter hvert også seriøse dataspill. Karakteristikken seriøs brukes gjerne om dataspill som ikke primært har et underholdningsformål. Som et såkalt seriøst spill er det naturlig å plassere foretaksspill som en kombinasjon av simulatorspill og lek og lær spill (jfr. figuren over). I tillegg til at slike spill brukes i business - utdanning, er de godt kjent fra eksempelvis medisinsk utdanning og fra forsvarsopplæring. Det finnes mange varianter av foretaksspill. En bred fremstilling av de forskjellige variantene ligger imidlertid utenfor rammene for dette prosjektet. Spillet vi konsentrerer oss om heter Zimulus Enterprise Game (ZEG) og er et nettbasert, entreprenørskapsorientert foretaksspill. Det er dette spillet som danner IKT-kjernen i det læringsmiljøet vi har designet og testet ut på en rekke elever og studenter med sikte på å finne ut om det er et nyttig verktøy i læringsarbeidet og under hvilke betingelser det er et nyttig verktøy. 1.1 Forskningsspørsmål Når vi skal forsøke å besvare spørsmålet som danner tittelen på denne rapporten, har vi valgt å støtte oss til disse forskningsspørsmålene 1 : FS1. FS2. FS3. Hvordan og i hvilken grad er relevante læringsprinsipper imøtekommet i Zimulus Enterprise Game? Hvilke forskjeller i interaksjonsmønstrene kan identifiseres i tilknytning til forskjeller i læringsmiljøet? Hvilken betydning har spillernes motivasjon/engasjement for deres læringsutbytte? For å belyse FS1 ble spillet først testet ut på 20 fagdidaktikkstudenter ved praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved HIBU høsten 2007 og I tillegg har vi prøvd det ut på 25 elever ved Roa vg. skole våren Det har også blitt testet ut på ca 100 ingeniørstudenter, fordelt med 50 studenter på HIBU Kongsberg og 50 studenter på Høgskolen i Vestfold. Planen var opprinnelig å gjennomføre studien med elever i vg. skole og PPU-studenter ved HIBU som deltakere. Av rent praktiske grunner lot dette seg ikke gjennomføre. 1 Disse forskningsspørsmålene avviker vesentlig fra de opprinnelige, slik de var formulert i prosjektbeskrivelsen. Dette har sammenheng med en rekke praktiske problemer som vi kommer tilbake til i kapittel 4. 7

8 Arbeidet med FS2-FS3 ble derfor i stedet gjennomført ved en spørreskjemaundersøkelse med ca. 100 førsteårsstudenter ved HIBU høsten 2008/våren 2009 som spilldeltakere. Vi gjorde også videoopptak av noen utvalgte studentgrupper. 1.2 Oversikt over rapporten Vi gir en kort beskrivelse av ZEG i kapittel 2, før vi i kapittel 3 forsøker å gi en oversikt over de viktigste trekkene ved forskningen på foretaksspill. Allerede her kan vi røpe at denne forskningen har støtt på betydelige problemer i arbeidet med å dokumentere læringsutbyttet som ligger i bruk av foretaksspill i undervisningen i økonomifaget. I kapittel 3 blir det derfor et hovedpoeng å etablere en velbegrunnet, alternativ vei til bedre forståelse for læringsmulighetene og læringsverdien som ligger i bruk av foretaksspill. Det skjer ved en sammenlignende drøfting av noen viktige læringsperspektiver sett i forhold til IKT-bruk. Vi introduserer et dynamisk læringssyn og stiller spørsmålet hva er læring i vår tid? Dessuten ser vi nærmere på hva forskning sier om hvem den lærende er? Kapittelet rundes av med å la svarene på disse spørsmålene gå inn i en diskusjon av hvorvidt ZEG er et (av flere) mulig svar på noen av vår tids læringsutfordringer i økonomifaget. I denne diskusjonen blir også ZEG vurdert i lys av noen av de resultatene den mer generelle dataspillforskningen har gitt oss og da spesielt Gees læringsprinsipper. I dette kapittelet blir med andre ord FS1 forsøkt besvart. Kapittel 4 omhandler metodiske spørsmål knyttet til vår egen undersøkelse. Her gjør vi nærmere rede for forskningsspørsmålene, datainnsamlingsmetoder, utvalgsproblematikk og ikke minst beskriver vi det læringsmiljøet som spillet inngikk i. I kapittel 5 presenterer vi resultater av undersøkelsen og dermed de svarene vi gir på FS2 og FS3. I kapittel 6 diskuterer vi resultatene og konkluderer. Avslutningsvis vil vi i kapittel 7 peke på noen mulige praktiske konsekvenser og nye problemstillinger som det vil være aktuelt å arbeide videre med. Men aller først gir vi en kort presentasjon av ZEG slik at leserne allerede fra starten er kjent med hovedtrekkene i det programmet som er utgangspunktet for dette prosjektet. 8

9 2 Zimulus Enterprise Game (ZEG) ZEG er utviklet av det svenske selskapet Zimulus i samarbeid med det engelske selskapet PIXELearning. Spillet foreligger på svensk og engelsk. Dette spillet gir spillerne anledning til å starte med produksjon av et produkt og drive et virtuelt produksjonsforetak (som en del av et større foretak) i inntil 36 måneder. Spilleren er aktiv fra første stund og tildeles rollen som leder og blir installert bak et skrivebord på et velutstyrt kontor der det dreier seg om å ta en rekke viktige og virkelighetsnære beslutninger knyttet til en bedriftsetablering. Figur 2 Hovedskjermbildet i Zimulus På dette kontoret kan spilleren kommunisere med en virtuell omverden via e- mail, videofon og et ledelsesinformasjonssystem som er installert i en laptop. De virtuelle medarbeiderne er en mentor, en selger, en økonomisjef, en IT-sjef og en utviklingssjef. Av disse får spilleren informasjon, råd og tips underveis. I en av mappene til høyre på skrivebordet gis det informasjon om de ansatte. En annen mappe inneholder resultater fra markedsundersøkelser, mens en tredje gir mer tekniske opplysninger om produktene. Dette er ressurser som stilles til rådighet for spilleren når det innledningsvis skal tas beslutninger om produktvalg, produktkvalitet, pris, distribusjonskanal og reklamekanal. I tillegg må det under spillets gang tas beslutninger om produksjonskapasitet og personalpolitikk. For øvrig gir spillet anledning til å regulere tempoet, og eventuelt stanse spillet helt dersom det er behov for en pause. Spillet kan også lagres i kortere eller lengre tid og tas frem igjen når det måtte passe. Det kan også spilles om igjen med nye produkter. Her er vi naturligvis ved et av hovedpoengene med virkelighetsnær simulering. Vi kan gjøre feil og lære av dem uten at det får økonomiske eller andre alvorlige konsekvenser. 9

10 Etter hver måned kan spilleren ta ut diverse rapporter og blant annet studere utviklingen i lønnsomhet og likviditet. Bedriftsmiljøet er dessuten realistisk i den forstand at konkurrenter og ansatte hele tiden reagerer på de beslutningene som blir tatt. Disse reaksjonene kan studeres i tabeller og diagrammer. Forutsetningen for å kunne dra nytte av denne informasjonen er naturligvis at en forstår innholdet og er i stand til å tolke slike økonomiske rapporter. 10

11 3 Foretaksspill i undervisningen hva sier forskningen? Det har vært knyttet store forventninger til bruk av foretaksspill eller bedriftssimulering i økonomi- og ledelsesutdanning. Etter hvert er det blitt lagt ned en betydelig forskningsinnsats for å dokumentere læringseffektene av bedriftssimulering i utdanningen. Det meste er gjort innenfor det businessfaglige miljøet. Vi ser nærmere på denne tradisjonelle forskningsretningen i kapittel 3.1. Når en forsker på seriøse spill dvs. spill som har læring som formål, er det avgjørende at de metodologiske overveielsene er forankret i et læringsperspektiv. I kapittel 3.2 diskuterer vi noen sentrale læringsperspektiv som grunnlag for å presentere et alternativ til den tradisjonelle spillforskningen. På bakgrunn av diskusjonen i kapittel 3.2 argumenterer vi i kap. 3.3 for et dynamisk læringssyn. Et hovedpoeng i dette kapittelet er at IKT endrer betingelsene for læring på en slik måte at tidligere undervisningsformer trolig ikke er like egnet når vi skal utdanne nettgenerasjonens elever og studenter. 3.1 Tradisjonell spillforskning De siste 40 åra har det kommet en betydelig mengde artikler, og på tallrike konferanser har det blitt fremført et anselig antall argumenter for hvorfor bedriftssimuleringer bør brukes i økonomiutdanningen. Svært ofte er argumentene basert på en oppfatning av at bedriftssimulering er andre undervisningsformer overlegne. I en grundig og omfattende artikkel i Simulation & Gaming (2009: ), med tittelen Business Simulations and Cognitive Learning: Developments, Desires, and Future Directions, oppsummerer spillforskerne Philip H. Anderson og Leigh Lawton de antatte fortrinnene i denne imponerende oppstillingen: H1: Learning a) Teach students the terminology, concepts, and principles of business in a general or specific discipline. b) Help students grasp the interrelationships among the various functions of business (marketing, finance, production, etc.). c) Demonstrate the difficulty of executing business concepts that appear relatively simple. (Requiring students to implement concepts often leads them to discover that activities such as developing a business plan and successfully implementing it are significantly more challenging than reading about them or hearing about them in a lecture might communicate.) 11

12 d) Enhance retention of knowledge. (It has been long accepted that participation in an activity yields greater retention of concepts and relationships than does a more passive educational pedagogy.) e) Enable students to transfer learning to the business world. (Because simulations require participants to act in the role of a manager, simulation users point to the face validity of simulations as evidence that students will have an easier time transferring what they learned in the classroom to the world of work.) H2: Attitudinal a) Improve student attitudes toward the discipline. b) Provide a common experience for class discussion. (This may be especially germane for undergraduate students with little business experience.) c) Engage students in the learning process. H3: Behavioral a) Teach students to apply the concepts and principles of business to make effective decisions. b) Enable students to implement course concepts. (The requirement to implement rather than merely discuss course concepts allows students to test ideas, experience the consequences of their actions, and respond to unanticipated outcomes.) c) Improve students ability to interact with their peers. (Because most instructors using simulations have their students work in groups, the belief exists that students will learn interpersonal skills during the course of play.) d) Give students practice at making business decisions. e) Improve students business decision skills. De to forskerne understreker imidlertid at momentene i listen over dreier seg mer om ønsker enn vitenskapelige, veldokumenterte fakta. Etter en grundig gjennomgang av litteraturen på feltet med særlig vekt på tidligere review-artikler uttrykker de to forskerne skepsis til mye av den forskningen som er gjennomført. Denne forskningen kom i gang tidlig på 70-tallet og omfattet fra starten av tre retninger. For det første ble det gjennomført en rekke korrelasjonsstudier der siktemålet var å avdekke hvordan oppnådd resultat i simuleringskonkurranser korrelerte med en rekke variabler. 2 For det andre ble det utført effektivitetsstudier dvs. studier som sammenlignet bedriftssimulering med et mer tradisjonelt forelesningsbasert undervisningstilbud. En tredje type studier tok sikte på å kartlegge læringsutbyttet ved bruk av bedriftssimulering som virkemiddel i undervisningen. Mens forskjellene som ble avdekket i korrelasjonsstudiene i første rekke ble knyttet til variasjoner i personlighets- og gruppekarakteristika, knyttes forskjellene ved effektivitetsstudiene til variasjoner i undervisningsmetode (bedriftssimulering versus 2 Som eksempler nevner Faria (2000:85) blant andre deltakernes personlighetskarakteristika, gjennomsnittskarakterer, kjønn, etnisk opprinnelse, gruppestørrelse, tidspress, graden av innføring i spillet på forhånd, metode for gruppesammensetning, praksiserfaring, tidligere utdanning, kontrollplassering, ledelsesformer, holdning til simuleringer, instruktørinnsats osv. 12

13 forelesninger/caseundervisning). I korrelasjonsforskningen blir spillprestasjon normalt benyttet som mål på læringsutbytte, mens resultatet på ordinær eksamen blir lagt til grunn i effektivitetsstudiene. Med henvisning til Gosen & Washbush (1999), oppsummerer Faria (2000) korrelasjonsforskningen slik: eight participant characteristics are most likely to be related to simulation game performance. These are academic ability, participant motivation, team cohesion, degree of team organization, team goal setting, degree of team competitiveness, perceptions toward the particular simulation, and perceptions about simulation games as learning tool. (s. 86) Når det gjelder effektivitetsstudiene, er resultatene motstridende. I en gjennomgang av 39 studier av denne typen fant Wolfe (1985) at 19 konkluderte med at bedriftssimulering var annen undervisning overlegen. 10 studier konkluderte med at tradisjonell undervisning var mest effektiv, mens 10 studier ikke fant noen effektivitetsforskjell. Etter en grundig gjennomgang av 30 års forskning, oppsummerte imidlertid Wolfe (1997) denne forskningen slik: Ample evidence has been presented authenticating the effectiveness of computer-based general management games as vehicles for teaching strategic management games. In every study cited, the particular business gaming application produced significant knowledge level increases. When the business game method was pitted against the case approach, the game approach was superior in producing knowledge gains. (s. 369) I den tredje typen studier, som gjaldt måling av læringsutbyttet, har man operert med et tredelt læringsbegrep: kognitiv læring, affektiv læring og atferdslæring. Kognitiv læring valgte man fra the perspective of business game users å forstå som developing and understanding of basic facts and concepts so that sound decisions can be made (Faria 2000:89). Affektiv læring might best be thought of as what the simulation game participants perceive that they learn (ibid). Atferdslæring kommer i følge Faria til syne når en simuleringsdeltaker bruker fakta og begreper han eller hun har tilegnet seg til å ta korrekte beslutninger og handle riktig, eller på annen måte demonstrerer atferdsendringer in light of the new information learned. (ibid). 13

14 Forskningsresultatene har gått i ulike retninger når en har forsøkt å måle atferdsendringer. En relativt ambisiøs studie (Wellington, Whiteley, Faria, og Nilsen) ble utført i 1995 med 68 studenter som spilldeltakere. I denne studien forsøkte forskerne, ved hjelp av et spørreskjema etter hver spillrunde, å kartlegge hva spilldeltakerne hadde lært (kognitiv læring). Basert på informasjon om den enkelte deltakers læring, gjennomførte forskerne en nøye overvåking av deltakernes beslutninger for å se om den kognitive læringen resulterte i korrekte beslutninger (atferdslæring). Faria formulerer det slik: While game participants were able, over time, to correctly understand the marketplace environment in which they were operating (evidence of cognitive learning), they did not always translate their knowledge into the right decisions for their markets (only partial evidence of behavioural learning). (2000:89). Det synes altså å være mulig å påvise en positiv effekt på begrepslæringen (cognitive learning), men denne læringen slår ikke alltid ut i riktige beslutninger. Farias konklusjon er derfor at bedriftssimuleringen bare i beskjeden grad kan betegnes som en suksess. Vi kan altså konkludere med at forskningen spriker i ulike retninger. Og selv om det trolig også er positive effekter av det mest interessante slaget nemlig evnen til å omsette læringen i gode beslutninger så er disse effektene ikke påvist i hvert fall ikke i studier som i følge Anderson og Lawton er av akseptabel kvalitet. De mener at vi fortsatt vet svært lite om læringseffektene og oppsummerer kritikken av spillforskningen slik: To summarize the current state of the research on efficacy of business simulation for achieving cognitive learning outcomes, it is safe to say that little has changed since Wolfe s admonition in 1985 that simulation games appear to be valid, but much work needs to be done to understand the causes and deterrents of effectiveness (p. 275). Twenty years later, Gosen and Washbush (2004) come to essentially the same conclusion, stating that there have not been enough high-quality studies to allow us to conclude players learn by participating in simulations (p.286) (s. 204) Om hva som mer presist mangler for at det skal være high-quality studies, sier de to forskerne: The principal reasons why we know so little are quite clear and have been for some time. First, the studies conducted to examine what students learn from simulations have been based largely on perceptions of learning rather than some more objective standard [ ] Second, where objective assessments have been 14

15 attempted, they almost invariably focus on the lower levels of Bloom s taxonomy of cognitive learning, and this shortcoming too has been noted repeatedly in the review articles cited above. (s. 204) Anderson og Lawton etterlyser mer omfattende bruk av objektive måter å måle læring på. Skillet mellom objektive og ikke-objektive målinger trekker de mellom hvorvidt det er den lærende selv eller lærer som vurderer læringsutbyttet. Det er også et problem at i den grad objektiv måling av læring forekommer, så er den begrenset til helt grunnleggende kunnskaper. Måling av evnen til analyse, syntetisering og vurdering foregår fortsatt ved selvrapportering. Som et tredje problem peker de på at mange studier bruker spillprestasjon som mål på suksess i spillernes læringsbestrebelser. Dette kriteriet anser de som lite egnet til å vurdere om kunnskapene spillerne tilegner seg gjennom spillet er overførbare (transferable) til arbeidslivet. Problemet er ikke at man ikke er i stand til å gjennomføre forskningen med et tilstrekkelig godt forskningsdesign, mener Anderson og Lawton, selv om Almost no experimental studies exist that compare learning outcomes under alternative pedagogies (s. 208). Det er imidlertid både en praktisk og en ressurskrevende utfordring å gjennomføre et randomisert eksperiment med kontrollgruppe i en utdanningsinstitusjon, kombinert med en longitudinell studie noe som er nødvendig dersom en både skal få grunnlag for sammenligning av bedriftsspill og alternative pedagogiske modeller (som eksempelvis forelesninger eller caseundervisning), og samtidig måle overføringsverdien. Måling av overføringsverdi forutsetter at det er mulig å finne ut hvordan spillere versus ikke-spillere utfører yrket sitt i arbeidslivet senere. Anderson og Lawton er derfor ikke overdrevent optimistiske med hensyn til den fremtidige spillforskningen innen økonomiutdanningen. En annen viktig grunn til fravær av optimisme er at the pressures on instructors to publish and to participate in service activities make rigorous research to measure upper level learning outcomes unattractive, sier de to og avslutter med dette lett resignerte (?) hjertesukket: It is inconceivable that any one study will provide the definitive answer to the efficacy and the place in the educational landscape for each pedagogy. So it is imperative that we continue to take baby steps toward increasing our understanding. (s. 213) 15

16 Anderson og Lawton ser imidlertid noen lyspunkter også, og fremhever blant annet Wideman et als (2007) forslag om å bruke ny nettbasert teknologi for å frembringe mer objektive data. VULab er et nettbasert verktøy som kan gjøre opptak av studenters skjerm og samtalene deres foran skjermen mens de spiller. Dette kan skje uten at det må legges programvare på studentenes PCer. Når studentene logger seg inn på OpenVULab 3 blir de presentert for forskernes spørsmål som skal besvares før de begynner å spille. Når de begynner å spille, starter opptakene. Når de er ferdig med å spille, stanser opptakene og studentene blir bedt om å fylle ut et nytt spørreskjema med spørsmål i tilknytning til de erfaringene de har gjort. Utfylte spørreskjemaer og videodata er lagret i en relasjonsdatabase på en server hvor de er tilgjengelig for forskeren. Vi tror det kan ligge gode muligheter for å bringe spillforskningen noen skritt videre dersom VuLab-teknologien fungerer. Å ta baby steps mot en bedre forståelse høres ut som en fornuftig strategi, forutsatt at skrittene tas i riktig retning. Men gjør de tradisjonelle, kognitivistisk orienterte bedriftsspillforskerne det? Etter vårt syn kan det synes som om disse spillforskerne (jfr. kap.3.1) er innestengt i et foreldet læringsparadigme når IKT og læring er tema. Rekken av kritikere av kognitivistisk basert IKT- og læring forskning er lang. Rekken av kritikere av kognitivistisk basert forskning på bedriftsspill er atskillig kortere, om den i det hele tatt eksisterer. Samtidig som vi i dette prosjektet forsøker å bidra med en undersøkelse innenfor en 40-årig forskningstradisjon, ønsker vi også å rette et kritisk søkelys på denne tradisjonen. I visshet om at ny teknologi skaper nye betingelser for vårt forhold til læring og måten vi lærer på (Säljø 2001), vil vi forslå at man i stedet for å stille spørsmålet om bruk av bedriftssimulering er mer læringseffektivt enn alternative pedagogiske modeller, stiller ganske andre spørsmål som for eksempel disse: 1. Hvilke endringer i betingelser for læring skaper den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien? 2. Hvem er den lærende og hvilke forhold har han/hun til teknologi og læring? 3. Er foretaksspill et mulig svar (av flere) på vår tids læringsutfordringer i økonomifaget? 3 For mer informasjon, se denne adressen: 16

17 Vi har ikke ambisjoner om å gi uttømmende svar på disse spørsmålene, men i kap. 3.3 vil vi knytte noen kommentarer til hvert av dem som bakgrunn for å forstå de metodiske løsningene vi presenterer i kapittel 4. Når vi skal diskutere alternative retninger for denne typen læringsforskning som forskning på seriøse spill nødvendigvis er, er det imidlertid vesentlig å ha et bevisst forhold til ulike aktuelle læringsperspektiver. 3.2 Læringsperspektiver La oss først starte med den tradisjonelle forskningstradisjonen som vi ga et kort glimt av i kapittel 3.1. Denne tradisjonen ligger helt klart innenfor det læringsperspektivet som vi gjerne betegner som kognitivismen, hvilket går tydelig frem av denne formuleringen: learning is an internal mental process, and what is learned and how it is learned is unique to each individual (Anderson og Lawton 2009:203) Kognitivismen Kognitivismen er en fellesbetegnelse på en rekke temmelig forskjellige retninger innenfor psykologien som det vil føre for langt å gjøre rede for her. Vi skal bare nevne et par viktige fellestrekk. I tillegg til at læring som nevnt blir betraktet som et fenomen som kan studeres som en individuell prosess, uavhengig av kulturelle artefakter og andre mennesker, har kognitivismen i særlig grad rettet oppmerksomheten mot mennesket som et informasjonsbehandlende vesen. Samlet sett har kognitivismen bidratt med omfattende forskning innenfor områder som problemløsning, beslutningstaking, risikovurdering, begrepsdanning og persepsjonspsykologi. Dette har resultert i en ikke ubetydelig status og prestisje innenfor akademisk forskning. En av de mest fremgangsrike kognitivistene professor Herbert Simon fikk eksempelvis nobelprisen 4 i økonomi i 1978 for sine teorier om lederes beslutningsprosesser. I følge Simon dreide næringslivslederes beslutninger seg oftere om tilfredsstillende lønnsomhet enn maksimal lønnsomhet, blant annet som følge av at forutsetningen om full oversikt og informasjon om alle beslutningsrelevante alternativer ikke var oppfylt. Til tross for en viss akademisk suksess, har kognitivismen aldri utviklet noen overbevisende forestillinger om læring og utvikling. Innflytelsen på pedagogikk og utdanning har da også 4 Det finnes egentlig ingen nobelpris i økonomi. Det dreier seg i stedet om den svenske riksbankens pris til minne om Alfred Nobel. 17

18 vært begrenset. Et av hovedproblemene har vært at en innenfor denne tradisjonen har vært tilbøyelig til å redusere spørsmålet om hvordan mennesker skaper og reproduserer mening, forståelse og betydning, til et spørsmål om hvordan de behandler informasjon (Säljö 2000 med henvisning til Bruner 1986, 1990, 1996). Sammenlikningen med datamaskinens algoritmestyrte og mekaniske informasjonsbehandlingsprosesser innebar sterke begrensninger i mulighetene til å forstå menneskelig tenkning og kognitive prosesser. I motsetning til den amerikanske retningen basert på datamaskinen som en metafor for den menneskelige hjernen har den sveitiske forskeren Jean Piaget hatt langt større innflytelse på våre forestillinger om læring og utvikling. Klasserommene i Norge, og i svært mange andre land i store deler av verden, har siden 60-tallet hatt læreplaner og offentlige dokumenter som har vært til dels sterkt påvirket av Piagets ideer om kognitiv utvikling. I disse dokumentene er idealet den den aktive eleven som oppdager ting på egen hånd eleven som ikke lærer utenat, men forstår. Lærere og andre voksne har blitt oppfordret til ikke å gripe inn på en måte som kan virke forstyrrende på elevenes spontane og selvstyrte utforsking av verden. Som grunnlag for disse pedagogiske retningslinjene ligger en oppfatning av mennesket som et vesen som ikke passivt registrerer sanseinntrykk fra omgivelsene, men som et vesen som aktivt skaper meningsfulle helheter av de fenomenene i vår omverden som vi vier oppmerksomhet. Når barnet spontant studerer og manipulerer omverden, fysisk og begrepsmessig, konstruerer og internaliserer det samtidig et personlig meningsfullt bilde av verden. Dette synet på læring og utvikling som for øvrig også deles av den amerikanske informasjonsbehandlingsretningen blir gjerne kalt konstruktivistisk. Gjennom blant annet samtaler med barn forsøkte Piaget å trenge inn i deres tanker og ideer om verden. Gjennom samtalene ønsket han å finne ut hvilke resonnementer og forestillinger som lå bak svarene deres. På denne måten ville han undersøke hvordan barns iboende intellektuelle kapasitet utviklet seg innenfra i et samspill med den fysiske omverden. Dette samspillet med omverden reguleres i følge biologen Piaget av to samtidige tilpasningsprosesser som han valgte å kalle assimilasjon og akkomodasjon. Som en parallell til vår biologiske tilpasning til våre omgivelser, slik oppfattet Piaget også vår intellektuelle tilpasning til omgivelsene som noe som gjorde oss rustet til å observere, forstå og handle på en formålstjenelig måte. 18

19 Ved assimilasjon tar vi inn og registrerer informasjon om våre omgivelser og deres funksjonsmåter. Assimilasjonsprosesser er kjennetegnet ved at det ikke oppstår noen overraskelser; verden er som forventet og vi får bekreftet våre antakelser. Ved akkomodasjon skjer det derimot en grunnleggende forandring som ryster vårt verdensbilde. Saljö (2001) bruker eksempelet med barnets første uforglemmelige møte med den gassfylte ballongen som ikke faller til jorden, men stiger til værs og forsvinner. Dette er en begivenhet som normalt vil skape en ubalanse et disekvilibrium mellom barnets tidligere forestillinger om verden og den for barnet ofte dramatiske erfaringen med virkeligheten. For at likevekt skal gjenopprettes, må de kognitive strukturene endres til også å omfatte en antakelse om at ikke alle gjenstander faller til jorden. Når hendelsen er akkomodert og barnet har forstått at det finnes gjenstander som er lettere enn luft, har barnet etablert kognitive skjemaer som gjør det beredt til å assimilere en ny klasse hendelser. Piaget antok at barnets psykologiske strukturer var organisert i mønstre som varierte med barnets erfaringer og dermed med dets alder. Denne antakelsen ga grunnlaget for Piagets velkjente stadieteori. Kort beskrevet dreier teorien seg om barnets modningsprosesser fra fødselen og frem til tenårene fra det Piaget kalte det sensomotoriske stadiet, via det preoperasjonelle og det konkret operasjonelle stadiet, til det formelt operasjonelle stadiet. Barnets tenkning gjennomgår i disse stadiene en aldersbestemt og gradvis utvikling fra en avhengighet av hva de ser og hører, til en evne til mer abstrakt tenkning i form av hypotetiske og alternative resonnementer. Stadieteorien er etter hvert blitt gjenstand for en forholdsvis omfattende kritikk og på en del vesentlige punkter er den tilbakevist. I følge Säljö (2001) var det i en periode nærmest en sport å skape eksperimentelle situasjoner som kunne motbevise tesen om stadienes homogenitet. Slike studier har blant annet vist at barns prestasjoner er svært avhengige av i hvilken sammenheng de løser oppgaven og hvilke forventninger de har til det de skal gjøre. Piagets ideer om tenkningens utvikling som preget av individuell fysiologisk modning, bærer tydelig preg av at hans utgangspunkt er biologens. Dette betyr imidlertid ikke at Piaget underkjente betydningen av samspillet mellom det individuelle og det sosiale. I en artikkel om likheter og forskjeller mellom Piagets biologisk orienterte utviklingsideer og Vygotskys kulturhistoriske psykologi, trekker de sosiokulturelle forskerne Cole og Wertsch (2002) eksempelvis fram disse to Piaget-sitatene for nettopp å understreke dette: 19

20 There are no more such things as societies qua beings than there are isolated individuals. There are only relations... and the combinations formed by them, always incomplete, cannot be taken as permanent substances (Piaget 1932:360 i Cole & Wertsch 2002:1).. there is no longer any need to choose between the primacy of the social or that of the intellect: collective intellect is the social equilibrium resulting from the interplay of the operations that enter into all cooperation (Piaget 1970:114 i Cole & Wertsch 2002:1) Med disse sitatene illustreres det at det ikke er i spørsmålet om hvorvidt læring og utvikling er en individuell eller sosial prosess, at vi finner hovedskillelinjen mellom Piaget og Vygotsky. Begge betrakter forholdet mellom det individuelle og det sosiale som vesentlig for menneskelig læring og utvikling Sosiokulturelt perspektiv Lev Vygotsky av mange kalt psykologiens Mozart er vanskelig å komme utenom når det sosiokulturelle perspektivet skal belyses. På tross av likhetene mellom Piagets konstruktivisme og Vygotskys kulturhistoriske psykologi, er det imidlertid fundamentale skiller i forståelsen av kulturens rolle. Mens Piaget og hans meningsfeller oppfattet kulturen som et sett av eksterne faktorer som influerte på det menneskelige intellektet, hevdet Vygotsky at kultur og samfunn var å betrakte som skapende krefter som var direkte involvert i framstillingen av intellektet i et dialektisk samspill. I følge kulturhistorisk psykologi foregår utviklingen av det menneskelige intellektet på to nivåer; et biologisk og et kulturelt. Tenkning, kommunikasjon og oppfatninger av omverden er ikke bare et spørsmål om naturgitte prosesser, men blir i stedet forstått som et resultat av sammenvevde prosesser mellom menneskers biologiske utvikling og appropriering av den kulturelle, ideelle og materielle arven som foregår når mennesker samhandler språklig og fysisk med hverandre og omverdenen. Sagt annerledes; hjernen, nervesystemet og kroppen som inngår i den biologiske basisen utgjør en allmenn forutsetning for våre mentale funksjoner, men denne biologiske basisen avgjør ikke i seg selv hvordan vi tenker og lærer. Om de to nevnte utviklingsnivåene sier Vygotsky (1986) at utviklingens natur (under barns oppvekst) forandrer seg fra biologisk til sosiohistorisk (sitert fra Säljö 2001:37). I følge den amerikanske utviklingspsykologen Katherine Nelson overstyrer den sosiale verden den biologiske fra 2-3 årsalderen eller som hun selv formulerer det; det er i løpet av disse årene at biology hands over the development to the social world (1996:35 i Säljö 2001). 20

21 Det er et særegent trekk ved menneskearten at den har behov for og evne til artefaktmedierte handlinger og til å legge til rette for at senere generasjoner kan gjenoppdage og appropriere disse medieringsformene. Slik sett skiller mennesket som art seg fra andre arter ved at det i stor utstrekning former sine egne livsbetingelser og i neste omgang blir formet av dem. I den nære tilknytningen til det miljøet som mennesket er en integrert del av, har mennesket utviklet psykologiske funksjoner som er særegne og kvalitativt annerledes for menneskearten, sammenlignet med andre arter. Forholdet mellom, og dynamikken i de individuelle og sosiale prosessene var, som vi forstår, nøkkeltema i kulturhistorisk psykologi. Vygotsky nærmet seg temaet ved hjelp av to nært beslektede idemessige konstruksjoner: The genetic law of psychological development og The zone of proximal development Generell lov for utvikling av psykologiske funksjoner I følge Vygotsky er tilegnelsen av psykologiske funksjoner underlagt en generell lov for psykologisk utvikling som lyder slik: Any function in the child s cultural development appears twice, or on to planes. First it appears on the social plane, and then on the psychological plane. First it appears between people as an interpsychological category, and then within the child as an intrapsychological category (1981:163). Nye psykologiske funksjoner oppstår ikke innenfra, som intrapsykologiske funksjoner. Funksjonene er først distribuert mellom individet og andre personer som interpsykologiske funksjoner. Selv om individet er i stand til å utføre noen av funksjonens komponenter, er individet i utgangspunktet ikke i stand til alene å utføre funksjonen fullt ut. Det dreier seg om en prosess med en gradvis økende mestring av funksjonen, inntil individet når fasen der funksjonen kan utføres uten assistanse fra andre personer. Profesjonell kjøreopplæring kan tjene som eksempel på disse prosessene. I utgangspunktet er det ofte slik at sjåføreleven ikke behersker andre komponenter enn det å trå på pedaler og vri på rattet. Sjåførlæreren har til å begynne med kontroll over de fleste av de øvrige komponentene som inngår i kjørefunksjonen. Det er læreren som bestemmer kjøreruta, overvåker det totale trafikkbildet og ellers tar de fleste beslutningene. Etter hvert overføres mer og mer av ansvaret for de ulike kjøreoppgavene, inntil eleven en dag har utviklet evnen til å mestre kjøringen på egen hånd. 21

22 De beskrevne prosessene i dette eksempelet kan også observeres ved for eksempel utvikling av lese- og skrivefunksjonen og ellers i de fleste tilfeller der et individ utvikler nye funksjoner. Selv om individet noen ganger tilsynelatende er alene i læringsprosessen, vil vi imidlertid ved nærmere ettersyn vanligvis observere andre personers deltakelse i prosessen. Det kan dreie seg om et mer indirekte nærvær ved at disse personenes erfaring og kompetanse er bakt inn i hjelpesystemer i for eksempel lærebøker, veiledninger, dataspill eller andre artefakter. Sett på denne bakgrunn, synes det ikke urimelig å hevde at loven om at intrapsykologiske funksjoner alltid opptrer på et interpsykologisk plan først, er en universell lov. Da Vygotsky og hans medarbeidere anvendte denne loven i praktisk arbeid med vurdering og støtte av barns lærings- og utviklingsprosesser, resulterte dette i formuleringen som trolig er den kulturhistoriske psykologiens mest velkjente begrep: The zone of proximal development Sonen for den nærmeste utvikling Vygotsky definerte sonen for den nærmeste utvikling som the distance between the actual developmental level as determined by independent problem solving and the level of potential development as determined through problem solving under adult guidance or in collaboration with more capable peers (1978:86). I stedet for bare å måle barnets nåværende prestasjonsnivå, ville Vygotsky måle differensen mellom hva barnet presterte på egen hånd og hva det var i stand til å prestere med støtte fra andre personer. Han introduserte begrepet for blant annet å etablere et alternativ til tradisjonelle intelligenstester for måling av barns intellektuelle kapasitet, som han ikke minst kritiserte for å være orientert mot fortiden. Det interessante måtte i stedet være å finne ut hvordan barnet ville utvikle seg videre framover. Den nærmeste utviklingssonen kunne fungere som et redskap for å studere de prosessene som kommer til uttrykk i the genetic law of cultural development. Som vi husker utvikler de psykologiske funksjonene seg i følge Vygotsky gjennom to faser: de forekommer først på et interpsykologisk plan og deretter på et intrapsykologisk plan. Når en funksjon kommer til syne på et interpsykologisk plan, bærer dette bud om en forestående utviklingsprosess, siden en funksjon som først forekommer på et interpsykologisk plan, sannsynligvis også vil forekomme på et intrapsykologisk plan. Selv om et individ, i følge tradisjonelle målinger av 22

23 aktuelt utviklingsnivå, ikke har nådd et visst funksjonsnivå når det gjelder selvstendig problemløsning, kan det faktum at evnen til problemløsning i det hele tatt eksisterer som et distribuert fenomen mellom individet og andre personer, være en sterk indikator på et neste steg i individets utvikling av denne funksjonen. I sonen for den nærmeste utviklingen kunne Vygotsky studere funksjoner som er under modning fra de er på fosterstadiet til de fremstår som modne funksjoner (1978). Det må understrekes at den forestillingen om sonen for den nærmeste utviklingen som kommer til uttykk her, ikke betyr at den generelle utviklingsloven må oppfattes i deterministisk forstand. Den interpsykologiske fasen for funksjonsutvikling skaper betingelser for en ny fase, men en intrapsykologisk fase følger ikke som en uunngåelig nødvendighet. 3.3 Hva er læring i vår tid? Med sin kulturhistoriske psykologi la Vygotsky og hans medarbeidere grunnlaget for utviklingen av det sosiokulturelle perspektivet som et supplement, og eventuelt et tidsaktuelt, alternativ til kognitivismen. På samme måte som kognitivismen er en fellesbetegnelse for flere uensartede retninger med noen viktige fellestrekk, er sosiokulturell en fellesbetegnelse for en rekke ulike, men beslektede teoretiske posisjoner som eksempelvis kulturpsykologi (Cole 1996), situert kognisjon (Greeno, Collins & Resnick 1996), distribuert kognisjon (Hutchins 1995; Salomon 1993) og aktivitetsteori (Engeström 1987, 1999). Til tross for forskjeller med hensyn til begreper, metodologi og forskningstradisjoner, har disse tilnærmingene noen felles kjennetegn når det gjelder synet på læring kjennetegn som ofte kan spores tilbake til den kulturhistoriske psykologien vi forbinder med Vygotsky. Læring blir i dette perspektivet forstått som handlinger og aktiviteter som er innvevd i en kompleks kulturell, sosial og materiell kontekst. Av dette følger det at læring også blir forstått som medierte aktiviteter som er situert i ulike typer praksisfellesskap. Oppmerksomheten rettes dermed mot aktørenes språklige og fysiske handlinger, hvordan samhandling mellom aktørene håndteres, hvilke regler og konvensjoner som gjelder og hvordan disse oppfattes og regulerer aktørenes samspill med omgivelsene. Når læring oppfattes som et samspill med omgivelsene i form av andre mennesker eller redskaper språklige eller fysiske blir individet ikke oppfattet som en tilstrekkelig enhet for analyse. 23

24 I tillegg til at vår oppfatning av læringsfenomenet har betydning for hvordan vi velger å forske på dette fenomenet, har den betydning for hvordan vi velger å undervise, og for hvordan vi forholder oss til elevers læringsproblemer. En komparativ studie fra tidlig på nittitallet, der lærings- og undervisningssyn i USA og Japan ble sammenlignet (Stevenson og Stigler 1992 i Säljö 2001), kan illustrere dette. I følge studien ble det i USA avdekket en oppfatning av barns evner som innebærer at deres studiefremgang i stor grad ble betraktet som bestemt av evnemessig forutsetninger, nærmest av biologisk natur. Litt spissformulert innebærer denne oppfatningen at enten så har barnet det nødvendige talentet, eller så har det ikke. Hvorvidt barnet lykkes eller ikke, oppfattes som langt på vei avhengig av den evnemessige utrustningen. Når dette blir en utbredt kulturell antakelse i samfunnet, vil det som skjer i skolen bekrefte denne antakelsen. I Japan dominerer, i følge den samme studien, forestillingen om at alle kan lære. Ideer om individuelle forskjeller i begavelse er ikke tillagt samme vekt. Det er ikke naturlig at noen ikke lykkes. Den grunnleggende kulturelle antakelsen er heller at alle kan nå målet med undervisningen. Dersom noen ikke når målet, rettes oppmerksomheten mot hva barnet selv, foreldrene, skolen og andre aktører kan gjøre for at barnet skal nå målet. Framgang i skolearbeidet ses som et resultat av hva barnet selv og andre aktører samlet sett bidrar med. Disse holdningene formidles naturligvis også til barna av deres foreldre hva enten de er amerikanske eller japanske. Resultatet er at i motsetning til japanske barn, blir amerikanske barn mer tilbøyelige til å se framgang i skolen utelukkende i sammenheng med egne evner. I innledningen til boka Læring i praksis, hevder Roger Säljö at gåtene om hvordan menneskene lærer, og hvordan de utvikler intellektuelle og manuelle ferdigheter, aldri kommer til å bli løst i den forstand at vi får et endelig svar (2001:12). Har han rett? Hvorfor er det i så fall slik at læringsgåten er uløselig? Som en oppsummering av den forutgående diskusjonen framgår det at ut fra et sosiokulturelt perspektiv oppfattes individuelle lærings- og utviklingsprosesser som innvevd i kulturelle, historiske og institusjonelle utviklingsprosesser, i et dialektisk samspill. Sagt litt annerledes; læring og utvikling oppfattes som medierte og distribuerte fenomener og dermed med nødvendighet også situerte fenomener. En logisk følge av et slikt dynamisk læringssyn er at det å forsøke å forstå læringsfenomenet i en viss forstand blir som å skyte på blink mot et 24

25 bevegelig mål. Dersom vi med utgangspunkt i dette læringssynet stiller spørsmålet: Hva er læring?, innebærer det derfor at vi har formulert et spørsmål som det ikke finnes kun et, bestemt og tidløst svar på eller med Säljös ord: en gåte det ikke finnes løsning på. Når læring forstås som det å tilegne seg og ta i bruk historisk utviklede, medierende redskaper herunder en stadig mer slagkraftig informasjons- og kommunikasjonsteknologi redskaper som hele tiden er i endring kvalitativt og kvantitativt må vi øke presisjonsnivået og formulere spørsmålet slik: Hva er læring i vår tid? IKT og endrede betingelser for læring Det er sagt mye om den menneskelige natur. Mye er man uenige om, men en ting kan de fleste slutte seg til: Mennesket er et grunnleggende kommunikativt vesen. Den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan i mange henseende dels ses som en logisk forlengelse av menneskelig streben etter å kommunisere med andre, og dels som en forlengelse av den kunnskapstradisjonen som har bakgrunn i grottemalerier, alfabetet og den trykte teksten (Säljö 2001). Eksempelvis er tekstbehandling, e-post og Internett måter å skape, bearbeide og distribuere tekst og bilder på. Gjennom denne teknologien blir våre muligheter til å holde kontakt med andre mennesker i stadig økende grad uavhengig av fysisk samvær. Og gjennom denne teknologien har utdanningsinstitusjonenes informasjonsfortrinn blitt utlignet. Den tradisjonelle, lærersentrerte og tekstbundne undervisningsformen er dermed i ferd med å miste sin stilling som modell for hvordan kunnskap best kan reproduseres. Å lytte til en monologiserende foreleser fungerte rimelig godt i en tid da bøker var mangelvare og informasjonstilgangen vanskelig. I en slik skole var læring i stor grad forbundet med repetisjon og memorering. Man burde ikke forundres over at en slik repeterende og reproduserende tilnærming til læring fascinerer mindre i vår tid. Den kan bare opprettholdes ved hjelp av særdeles sterke insitamenter, sier Säljö og fortsetter slik: Læring handler ikke mer om få del i informasjon, men om å gjøre erfaringer i miljøer der fysiske og intellektuelle redskaper er gjort tilgjengelige på en for individet hensiktsmessig måte, og der de brukes som en del av konkrete virksomheter. Og det er stor forskjell mellom på den ene siden å innhente informasjon og på den andre siden å gjøre erfaringer som tillater appropriering av begrepssystemer og ferdigheter (2001:246). 25

26 Teknologiske endringer skaper endrede betingelser for læring. Hva som rent faktisk blir virkningen, kan variere og er ikke minst bestemt av hvem den lærende er Hvem er den lærende? I boka med tittelen Educating the Net Generation (Oblinger & Oblinger 2005) åpner kapittel 2 slik: A junior at the university, Eric wakes up and peers at his PC to see how many instant messages (IMs) arrived while he slept. Several attempts to reach him are visible on the screen, along with various postings to the blog he s been following. After a quick trip to the shower, he pulls up an eclectic mix of news, weather, and sports on the home page he customized using Yahoo. He then logs on to his campus account. A reminder pops up indicating that there will be a quiz in sociology today; another reminder lets him know that a lab report needs to be ed to his chemistry professor by midnight. After a few quick IMs with friends he pulls up a wiki to review progress a teammate has made on a project they re doing for their computer science class. He downloads yesterday s chemistry lecture to his laptop; he ll review it while he sits with a group of students in the student union working on other projects. After classes are over he has to go to the library because he can t find an online resource he needs for a project. He rarely goes to the library to check out books; usually he uses Google or Wikipedia. Late that night as he s working on his term paper, he switches back and forth between the paper and the Internet-based multiplayer game he s trying to win.1 Informasjonsteknologien er vevd inn i livet til Eric, men han tenker trolig ikke på det som teknologi. En generasjons teknologi blir tatt for gitt av den neste. Eric er medlem av nettgenerasjonen. Han har vokst opp med PC, internett og mobilteknologi. Han kjenner ikke til et liv uten de digitale redskapene. Og blant de digitale redskapene de bruker, har spill av ulike slag en betydelig plass. Oblinger & Oblinger oppsummerer sin karakteristikk av nettgenerasjonen i disse stikkordene: Kommunikasjon og nettverk Førstepersonlæring Interaksjon Øyeblikkelighet Multimedia kompetanse I fortsettelsen knytter vi noen kommentarer til hvert av disse stikkordene. 26

IKT-simulering i undervisningen - unyttig leketøy eller nyttig læringsverktøy?

IKT-simulering i undervisningen - unyttig leketøy eller nyttig læringsverktøy? IKT-simulering i undervisningen - unyttig leketøy eller nyttig læringsverktøy? 1 1. IKT-simulering i undervisningen eksempler 2. Bedriftsspillet Zimulus Enterprise Game a. Glimt fra bedriftsspillforskningen?

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF

Konfirmanter og kristen læring. Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF Konfirmanter og kristen læring Morten Holmqvist Stipendiat religionspedagogikk LETRA-prosjektet MF Men vi har jo noe kristen kunnskap som vi skal lære bort! Sagt av en prest om konfirmasjon Konfirmanter

Detaljer

EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 DATO: 07.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 2 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate 5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er

Detaljer

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer høsten Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge for nettbasert

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv KONSTRUKTIVISME Hvordan lærer elever? Er noen arbeidsmåter mer effektive enn andre? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknikk Universitetet i Bergen 22. Februar 2007 Hvorfor skårer vi middelmådig

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere

Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere Håkon Tolsby 1 Hvorfor er brukerperspektivet viktig? Usability rules the Web. Simply stated, if the consumer can t find the product, then he or she will

Detaljer

CTL & LOS Norge Workshops

CTL & LOS Norge Workshops CTL & LOS Norge Workshops Trondheim & Webinars 21st of November 09.00-11.30 6th of December 09.00-11.30 12th of December 09.00-13.00 Location: Innherredsveien 7, 7014 Trondheim & www.losnorge.no Learning

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

IT som endringsdriver i høyere utdanning. Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML)

IT som endringsdriver i høyere utdanning. Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML) IT som endringsdriver i høyere utdanning Jesper Havrevold Seksjon for digitale medier i læring (DML) jesperha@usit.uio.no Dagens meny DML - identitet og tilstand Studentsentrert læring Digitale utfordringer

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no

Prototyper og anbudsdokumentasjon. Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Prototyper og anbudsdokumentasjon Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne Janhavard.skjetne@sintef.no Anbudsprosessen Løsningsuavhengig dokumentasjon Motivasjon Arbeidet gjennom prosjekter

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post: Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

SELVSKRYTT ER VELSKRYTT

SELVSKRYTT ER VELSKRYTT SELVSKRYTT ER VELSKRYTT Hva slags markedsføring må til for fagbibliotekene i en ny, digital hverdag? Tone Moseid, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Norsk fagbibliotekforening, Trondheims høstseminar 20.10.2016

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Assosiert med Undervisningsmetoder Læringsstrategier Teknikker Øvelser Mekanismer Hva er aktiv læring

Detaljer

Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009.

Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Vedlegg 4. Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Rapport fra studietur New Zealand. Rapport fra studietur New Zealand. Side 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Motivasjon Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) Oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget.. med ny kurs for ungdomstrinnet Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer